1. Don t Be Mean With Your Green (Carl Petter Opsahl) (3:11) 2. L Ongle (Thibaud Defever/Marie-Hélène Picard) (4:15) 3. Hommage A Sidney B (Carl

Transkript

1

2 1. Don t Be Mean With Your Green (Carl Petter Opsahl) (3:11) 2. L Ongle (Thibaud Defever/Marie-Hélène Picard) (4:15) 3. Hommage A Sidney B (Carl Petter Opsahl) (3:34) 4. Palestina (Carl Petter Opsahl) (4:20) 5. Le Pas (Thibaud Defever) (3:35) 6. Honey Walk (Carl Petter Opsahl) (4:32) 7. Nardus (Carl Petter Opsahl) (6:49) 8. Maman Rosin Boudreaux (traditional) (3:56) 9. Creole Blues (traditional) (4:40) 10. Waiting For Something Good To Happen (Carl Petter Opsahl) (2:30) 11. Les Pages (Myrtille) (3:02) 12. Street People (Carl Petter Opsahl) (5:19) 13. You (Carl Petter Opsahl) (4:25)

3 Broouuummmm! Sånn starter plata vår, med et skikkelig sousaphone-støt og en funky brass band låt som bringer deg rett til gatene i New Orleans. De rike musikktradisjonene i denne byen har alltid vært vår viktigste inspirasjonskilde. Brassbandmusikken, med sousaphonen drivende i bånn, er en rød tråd gjennom hele plata, som vi har kalt Street People. Dels er det ment som en feiring av våre musikalske røtter med marching bands, gateparader, second line og gater fulle av dansende mennesker. Dels er det en solidaritetserklæring med alle mennesker som av en eller annen grunn må leve sine liv på gata: hjemløse, rusavhengige, flyktninger, fattige, enten de lever på gatene i New Orleans, Oslo eller andre av verdens storbyer. En annen rød tråd på plata er fransk. Fransk er en viktig del av kulturhistorien i New Orleans, og vi har med et par låter fra den kreolske tradisjonen. Eyvind, gitaristen vår, er mye i Frankrike. Derfra har han tatt med seg noen nye franske poplåter, musikk som ikke er så kjent i vår anglo-amerikansk dominerte populærkultur. Tolv år har gått siden forrige gang vi ga ut plate. Det er lang tid i livet til et band. Mange band blir ikke engang så gamle. I denne tiden har vi spilt, på klubber, i kirker og på festivaler, til dans og konsert. Sakte men sikkert har vi også utviklet oss, selv om vi kanskje ikke har lagt merke til det fra den ene spillejobben til den andre. De musikalske røttene våre er tydeligere enn noen gang. Samtidig har platen blitt ganske forskjellig fra de andre platene våre, og veldig ulikt det meste som gis ut i vår genre. Hovedvekten av låtene er originalkomposisjoner, alle sanglåtene er på fransk og flere av låtene har politiske undertoner. Vi spiller New Orleans musikk, vi spiller Caledonia musikk vi håper du liker det.

4 Låtene Åpningslåta er inspirert av den tiden jeg bodde i New Orleans og livnærte meg som gatemusiker med blant andre All Star Brass Band. Når vi spilte på Jackson Square i French Quarter, sendte vi en kasse rundt og ropte Don t be mean with your green i håp om at den skulle fylles med grønne dollarsedler. L Ongle ( neglen ) har vi etter duoen Presque Oui ( nesten ja ) med Thibaud Defever og Marie-Hélène Picard. Typisk for deres tekster er poetiske betraktninger rundt enkle hverdagslige ting. Som for eksempel en avbitt negl fra kjæresten som du en dag finner i lomma: Ingenting er som en liten krøllete neglebit som ligger mellom nøklene i et hjørne i lomma. Den som du bet på da jeg kritiserte deg. Dersom jeg tar den forsiktig ut, gnager og lukter på den, setter nåler i den og forbanner den, vil du gi meg resten av kroppen din da? Ingenting er som en liten bit av deg Mer fransk blir det i Hommage a Sidney B, en hyllest til klarinettisten og sopransaxofonisten Sidney Bechet ( ) som levde sine siste år på den franske riviera. To av melodiene på plata er med på tidligere utgivelser. Vi har valgt å spille dem inn på nytt fordi de er blant de mest etterspurte på vårt repertoar. Den ene av dem er Palestina, som ble til etter en studietur til Palestina for over 20 år siden. Låta har blitt litt røffere i kantene med årene. Den har desverre ikke blitt mindre aktuell. Fortsatt spiller vi den i solidaritet med sivilbefolkningen i Palestina, med håp om fred i denne konfliktherjede del av verden. Le Pas ( skrittet ) har vi også etter Presque Oui, fra en utgivelse etter at Marie- Hélène Picard gikk bort. Det er en sterk sang om alltid å ta det første, forsonende skritt. Det er alltid jeg som tar det første skrittet når vi ikke snakker sammen lenger, et lite skritt for deg er å innrømme et nederlag, synger Thibaud Defever. Mange sterke pianopersonligheter kommer fra New Orleans, som for eksempel Fats Domino, James Booker, Dr John, Allen Toussaint og Professor Longhair. Denne pianotradisjonen preger Honey Walk. Låta er også inspirert av kjæresten min.

5 Vi skifter stemningsleie med Nardus, som har fått et cubanskinfluert preg. Melodien er inspirert av fortellingen i Johannesevangeliet om Maria Magdalena som salver føttene til Jesus med kostbar nardus-salve. Hele huset ble fylt av duften, står det. Låta tilegner jeg alle kvinner i verden som lever som såkalte papirløse immigranter, gjerne under uverdige bo- og arbeidsforhold, mange blir utsatt for seksuelle overgrep og annen vold. Vi har med et par tradisjonelle viser på plata, begge sunget på fransk. Maman Rosin Boudreaux har vi etter en innspilling med den populære cajun-gruppa Beausoleil, som ofte høres under Mardi Gras-feiringen i New Orleans. Creole Blues har vi etter en nydelig innspilling fra 1947 med Albert Nicholas, Danny Barker, Pops Foster og James P. Johnson. Vi har spilt inn flere låter herfra tidligere, så det er musikk som har betydd mye for oss. Mange mennesker venter på at et eller annet godt skal skje i livene deres, noe som kan forandre en vanskelig livssituasjon eller et dytt i riktig retning når man ikke kommer videre. Det kan være en jobb, en kjæreste, en behandlingsplass, en venn, et sted å bo. Det er bakgrunnen for Waiting For Something Good To Happen, opprinnelig en musikalsk meditasjon over adventstida. Den franske popartisten Myrtille har skrevet Les Pages ( sidene ). Sangen er om sider i en dagbok der hun skriver ned biter av sine dagdrømmer. Mot slutten kommer tittellåta, Street People som altså både er tilegnet musikken som har oppstått og spilles på gata, og mennesker som lever på gata. Helt til slutt, en melodi som snart har sitt 25 årsjubileum, som jeg skrev en gang jeg var forelsket og som har blitt en av våre mest etterspurte låter. Vi spiller den i brylluper og begravelser, på konserter og til dans. Her er den igjen, You. Carl Petter Opsahl

6

7 Broouuummmm! This is how we start this record, with a fat shout on the sousaphone, followed by a funky brass band tune bringing you to the streets of New Orleans. The rich musical heritage of this city has always been our main source of inspiration. Brass band music with the pumping bass lines of the sousaphone, is one thread through this album, which we have called Street People. The title is partly meant as a celebration of our musical roots, the marching bands, parades and second lines of New Orleans. It is also a declaration of solidarity with all the people who for one reason or another has to live their lives on the streets: the homeless, the poor, drug addicts, refugees whether they live on the streets of our hometown Oslo, New Orleans or in any other city of the world. Another thread is French. Historically, French culture and language has played an important role in New Orleans and Louisiana. A couple of numbers are from the Creole French tradition. In addition, we have included three songs by contemporary French singer/songwriters. This music is seldom heard in a popular culture dominated by Anglo-American influences. Twelve years have passed since our last recording. Twelve years is a long time in the life of a band. A lot of bands don t even exist that long. In these years we have played as usual, at clubs, in churches, at festivals, we have played for concerts and for dancing. Slowly, our music has evolved, changed, even though we haven t noticed from gig to gig. We haven t even planned it. On the one hand, our musical roots are stronger and more present than ever in our music. But the music on this CD is also very different from our other recordings, and quite different from most of what is released in our genre of music. This time, most of the tunes are originals. The rest is all sung in French. Several of the tunes also relate to political and social issues, which is rare in a traditional jazz context.

8 What more can I say? We play New Orleans music we play Caledonia music. We hope you will enjoy it. The tunes The opening tune reminisces over the time I lived in New Orleans and earned my living playing on the streets with James Andrews and the All Star Brass Band. Most every day, we played on Jackson Square in front of the cathedral. When passing the bucket, we shouted Don t Be Mean With Your Green, urging the bystanders to be generous with their dollars. Following is L Ongle ( the Fingernail ) by the French singer/songwriter duo Presque Oui ( almost yes ) with Thibaud Defever and Marie-Hélène Picard. In poetic ways, their lyrics circle around everyday life, like the fingernail of a lover: Just a little piece of fingernail hidden in my pocket. One of those that you used to bite when I was being critical. What if I gently pull it out and bite and smell it, put needles in it, put a curse on it will you give the rest of your body back to me? Also with French connotations is Hommage a Sidney B, dedicated to Sidney Bechet ( ). He was one of the best improvisers in jazz and lived his last years on the French Riviera. We have re-recorded a couple of the most popular songs on our repertoire, one of them is Palestina. I composed the tune some twenty years ago after a trip to Palestine, visiting refugee camps. We play it in solidarity with the Palestinian people, hoping for peace in this conflict-ridden part of the world. Also from the repertoire of Presque Oui is Le Pas ( the Step ) made after Marie- Hélène Picard passed away. For those experienced in love, it should not be difficult to recognize the situation Thibaud Defever sings about: It is always I who take the first step when we are not talking to each other. A small step is for you to admit that you have lost. New Orleans is a city of piano legends, among them Fats Domino, James Booker,

9 Dr John, Allen Toussaint and Professor Longhair. This piano runs through Honey Walk. It is also inspired by the woman in my life. We change the mood dramatically in the Cuban flavored Nardus. The title refers to the story in the gospel of John where Mary Magdalene anoints Jesus with a pound of costly perfume, pure oil of nard, and wiped his feet with her hair, till the house was filled with the fragrance. I dedicate this song to all women around the world living as so-called undocumented immigrants, often under harsh living conditions, many experience sexual abuse and other kinds of violence. Then follows a couple of songs from the traditional Creole repertoire. Maman Rosin Boudreaux was recorded by the immensely popular Cajun group Beausoleil, and became an instant hit, much played during Mardi Gras season. Creole Blues was recorded in 1947 on a beautiful session with Albert Nicholas, Danny Barker, Pops Foster and James P. Johnson. You ll find more tunes from that session on our previous CD s. Many people are Waiting for Something Good to Happen in their lives: a job, a lover, a place to live, a friend, treatment for substance abuse. The tune was originally written as a musical meditation for Advent. French singer/songwriter Myrtille wrote Les Pages, ( The Pages ). A short quote indicates the theme of the song: I have written heaps of pages on different types of paper, pieces of daydreams, pieces of travels, and often words for you. We close with two originals. First, the title tune, a brass band theme I wrote in celebration of both music played on the streets, and people living in the streets. Finally, a new rendition of maybe the most requested tune in our repertoire, at least among our originals. I wrote You almost 25 years ago. Oh, I was deeply in love. Now, we play the song in weddings, funerals, at concerts and dances. Here is You again, to lovers everywhere. Carl Petter Opsahl

10

11 All arrangements by Caledonia Jazzband Recorded, mixed and mastered at Musikkloftet AS Sound engineer: Vidar Lunden Cover Design: Cecilie Wold/Helli Grafisk Liner photos: Carl Petter Opsahl and Magnhild Landrø Produced by Carl Petter Opsahl Bjørn Olufsen, drums, percussion Christian Frank, string bass, sousaphone Håkon Gjesvik, grand piano, accordeon Eyvind Ellingsen, guitar, mandolin, vocals Eystein C. Husebye, trombone, percussion Carl Petter Opsahl, Bb- and bass clarinet Thanks to the extended Caledonia community, our families, friends and fans, New Orleans Workshop in Oslo, Merci à Damien Ventura pour son aide avec les paroles, and all the great musicians of New Orleans, past and present

12 HCRCD223