MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: 46/10 10/765 REFERATER 2 47/10 10/625 SØKNAD OM TILBYGG OG PÅBYGG PRINSIPP 3 AVGJØRELSE

Transkript

1 SKIPTVET KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR NÆRING OG TEKNIKK Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaknr.: Side: 46/10 10/765 REFERATER 2 47/10 10/625 SØKNAD OM TILBYGG OG PÅBYGG PRINSIPP 3 AVGJØRELSE 48/10 10/670 LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPS 4 ANLEGG 49/10 10/769 KLIMAPLAN - HØRING 6 50/10 10/745 BUDSJETT /10 10/765 SKJEDD SIDEN SIST 16 52/10 10/765 ÅPEN POST 17 Skiptvet, den Kurt Arne Jankila /s/ Leder Knut Bjørnstad /s/ Virksomhetsleder

2 SKIPTVET KOMMUNE Sak 46/10 SAKSFRAMLEGG REFERATER Saksbehandler: Elin Fossen Arkivsaksnr.: 10/765 Arkiv: perm Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/10 Hovedutvalg for næring og teknikk Referater: - Referat fra virksomhetsledermøte Approbasjoner: - NT 42/ Gnr. 56, bnr. 443 Finlandsveien 24 - Søknad om oppføring av 4 tomannsboliger med carporter(boder. Tiltakshaver: Byggtek ØST AS. - NT 43/ Gnr. 57, bnr. 115 Holstadåsen 16 - Søknad om rehabilitering av bad. Tiltakshaver Karin Holm Johansen - NT 44/2010 Gnr. 15, bnr. 3, fnr. 26 Glennetoppen 37 Utslippstillatelse fra fritidsbolig. Tiltakshaver: Gorm Eriksen - NT 45/2010 Gnr. 79, bnr. 5 Riukveien 81 - Søknad om arealoverføring/grensejustering. Rekvirent: Ann-Kristin Grønmyr og Tom E. Hetland - NT 46/2010 Gnr. 82, bnr. 8 Sundåsveien Søknad om reseksjonering. Søker: Morten Andreassen på vegne av sameiet. - NT 47/2010 Gnr. 86, bnr. 12, 13 Engsveien Søknad om gjenoppføring av fritidsbolig etter brann. Tiltakshaver: Terje Kvam - NT48/2010 Gnr. 14, bnr. 62 Glennetangen Terrasse - Søknad om opprettelse av 28 hyttetomter. Kjøper KC Invest Godkjente byggemeldinger: - Melding 32/2010 gnr. 14, bnr. 10, fnr. 12 Glennetoppen 19 Tilbygg til fritidsbolig. Tiltakshaver: Ola Tuven - Melding 33/2010 Gnr. 14, bnr. 54 Glennetangen 34 - Søknad om tilbygg til fritidsbolig. Tiltakshaver: Roger S. Jensen - Melding 34/2010 gnr. 57, bnr. 147 Idrettsåsen 25 søknad om oppføring av garasje som tilbygg til bolig. Tiltakshaver: Heidi Irene Hansen - Melding 35/2010 gnr. 56, bnr. 359 Eikveien 38 Søknad om oppføring av bod. Tiltakshaver: Rune Holm - Melding 36/2010 Gnr. 55, bnr. 13 Storveien 17 Søknad om oppføring av garasje. Tiltakshaver: Dagfinn Skipperud - Melding 37/2010 Gnr. 67, bnr. 20 Stokkebekkveien 10 Søknad om oppføring av garasje. Tiltakshaver: Morten Dahl Side 2 av 17

3 SKIPTVET KOMMUNE Sak 47/10 SAKSFRAMLEGG SØKNAD OM TILBYGG OG PÅBYGG - PRINSIPPAVGJØRELSE Saksbehandler: Elin Fossen Arkiv: GNR 56/273 Arkivsaksnr.: 10/625 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/10 Hovedutvalg for næring og teknikk Vedlegg: - Tegningsgrunnlag, mottatt Bakgrunn: Eierne av gnr. 56, bnr. 273 Vollveien 39 B, har vært i kontakt med saksbehandler med forespørsel om tilbygg og påbygg til eksisterende bolig. Siden det er bygget flere like boliger på Vollfeltet av typen Eivind Nordmann Nilsen, vil søknaden kunne danne presidens for senere byggesøknader på disse boligene i fremtiden. Saksutredning: Firma Eivind Normann Nilsen bygget i , 5 tomannsboliger i Vollveien, og 6 tomannsboliger i Rådyrveien. Flere av boligene har de senere årene løftet taket i 2. etasje for å få bedre utnyttelse. Kravet var at alle fremtidige utbygginger skulle utføres på samme måte. Omsøkte tiltak er søknad om tilbygg i 1. etasje ved å bygge ut garasjen med ca. 1,5 meter i bredden og utvide stuen i forlengelse av garasjen. I 2. etasje skal det bygges på i hele husets bredde med 4 meter, slik at det blir 2 nye soverom i 2. etasje. Det ene soverommet får vindu i gavlveggen, og eksiterende soverom/kontor får nytt takvindu. På motsatt side av huset, forlenges eksisterende oppløft som ble utført i Vurdering: Saksbehandler har ingen merknader til omsøkte tiltak, og foreslår at forslag til tilbygg og påbygg på denne typen bolig godkjennes. Omsøkte tiltak må søkes på vanlig måte, da dette kun er en prinsippavgjørelse. Et aktuelt spørsmål er om kommunen, ved eventuelle fremtidige tilsvarende søknader, skal kunne akseptere ulike løsninger, eller om alle fremtidige tilbygg og påbygg skal ha samme utseende som omsøkte tiltak. Administrasjonen mener at fremtidige tilbygg i hovedsak skal ha samme utseende, men at eventuelt andre løsninger også bør unne aksepteres etter en nærmere vurdering i hver sak. INNSTILLING: Fremlagt forslag til tilbygg og påbygg på typen Eivind Normann Nilsen-boliger i Vollveien og Rådyrveien, godkjennes som en prinsippavgjørelse. Fremtidige tilbygg og påbygg skal i hovedsak ha samme utseende som omsøkte tiltak, dersom eierne ønsker å søke om tilbygg/påbygg. Side 3 av 17

4 SKIPTVET KOMMUNE Sak 48/10 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkivsaksnr.: 10/670 Arkiv: M41 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/10 Hovedutvalg for næring og teknikk Vedlegg: Beskrivelse og kostnadsberegninger for ulike typer anlegg, kilde Bioforsk Bakgrunn: Forurensingsloven kapittel 12 omhandler mindre avløpsanlegg, definert som utslipp fra mindre enn 50 person ekvivalenter (pe). Dette er avløpsanlegg fra hus, hytter og liknende. Kommunen forvalter denne delen av forurensingsloven, og er dermed forurensingsmyndighet. Formålet med dette saksframlegget er å få politisk vedtak om oppstart av arbeidet med lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. En del av de løsninger som var akseptert tidligere, har vist seg å ha utilfredstillende rensegrad. Målet med å innføre en lokalforskrift for mindre avløpsanlegg, er å sanere de anlegg som ikke fungerer, og på den måten forbedre vannkvaliteten i bekker og elver, til det beste for alle som bor i Skiptvet kommune. Saksutredning: Lokalt kan det være stor forurensing som følge av for dårlig rensegrad av kloakken fra hus og hytter. I verste fall kan dette føre til infeksjoner og alvorlig sykdom for mennesker. I forhold til trivsel og livskvalitet i de ulike bygder, er det selvfølgelig viktig at avløp blir renset godt nok. Innføring av ny forskrift vil ha følgende arbeidsplan: 1. Formannskapet gir administrasjonen oppdrag med å utarbeide forslag til lokal forskrift 2. Administrasjonen utarbeider forslag til lokal forskrift. 3. Forslag til lokal forskrift blir behandlet av formannskapet. Forslaget blir lagt ut på høring, eventuelt med endringer som formannskapet ber om. 4. Høring gjennomføres. 5. Høringsuttalelsene blir behandlet. Enten blir endringsforslag tatt med inn i forskriften, eller forkastet. Kommunestyret vedtar ny forskrift. 6. Informasjonsmøte med innbyggerne i Skiptvet. Ulike leverandører av anlegg holder stands og presenterer sine løsninger. På arbeidsmøte i administrasjonen, har det vært diskutert at lokal forskrift kan vedtas i februar/mars I forhold til hvor lang tid det skal gå for utilfredsstillende rensing av avløp skal være sanert, vil dette bli vurdert i arbeidet med ny lokal forskrift. Det vil være naturlig å koordinere dette med arbeidet med vannområde Glomma Sør, slik at tidsperpektivet før alle utilfredstillende anlegg skal være sanert, vil være noen år. Side 4 av 17

5 Sak 48/10 Juridiske forhold: Lokal forskrift om mindre avløpsanlegg er hjemlet i Forurensingsloven Kommunen forvalter kapittel 12 i Forskrift om begrensing av forurensing, som er det aktuelle kapittelet for denne saken. Økonomiske forhold: Det er lagt ved en oversikt fra Bioforsk over investeringskostnadene og vedlikeholdskostnadene for de ulike typer anlegg. I gjennomsnitt vil et minirenseanlegg for en enkelt husstand være omtrent kr. Kan flere husstander gå sammen, vil det bli noe mindre kostnad for hver enkelt. Vurdering: I forhold til omfanget av sanering av anlegg med utilfredstillende anlegg, gir Kostra tallene for 2009 den beste oversikten. Av totalt 3460 innbyggere, var 1993 stykker tilknyttet kommunal avløpsledning innbyggere var tiknyttet mindre private anlegg. Totalt var det 607 private avløpsanlegg for fast bosetting: Type anlegg Antall Minirenseanlegg 127 Infiltrasjonsanlegg 85 Septiktank, sandfilter, urenset, tett tank 392 Ny lokal forskrift vil føre til at gruppen med septiktank, sandfilter, urenset og tett tank blir sanert, 392 anlegg. I tillegg er det registrert 15 slamavskillere fra frititdsboliger som vil bli sanert. Det er knyttet noe usikkerhet til Kostra-tallene, slik at det kan være avvik i forhold til tabellen om hvor mange anlegg det finnes av de ulike typene. INNSTILLING: Administrasjonen får i oppdrag å utarbeide forslag til lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for Skiptvet kommune, og starte prosessen med å innføre denne i henhold til arbeidsplan i saksframlegget. Side 5 av 17

6 SKIPTVET KOMMUNE Sak 49/10 SAKSFRAMLEGG KLIMAPLAN - HØRING Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkivsaksnr.: 10/769 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/10 Hovedutvalg for landbruk og miljø /10 Hovedutvalg for næring og teknikk / Formannskapet Vedlegg: Høringsforslag Energi- og klimaplan for I.Ø kommuner Saksopplysninger: Regionrådet i Indre Østfold tok i 2009 initiativ til å gjennomføre en felles planprosess med tanke på å utforme en klima- og energiplan for Indre Østfold. (Jmf Regionrådssak nr 20/2009 og 3/2010) Planen som er utarbeidet, har status som kommunedelplan og skal legges ut til offentlig ettersyn i hht plan- og bygningsloven. Det skal imidlertid gjennomføres en felles annonsering som grunnlag for ettersynet og gjennomgang av høringsuttalelser. Planen skal til endelig behandling i kommunene februar Eventuelle lokale variasjoner i utleggelsesvedtakene oppsummeres i et notat som vedlegges høringsforslaget. Bakgrunn og organisering Indre Østfold Regionråd vedtok i 2009 å gjennomføre en felles planprosess for de 10 Indre Østfoldkommunene med tanke på å utarbeide en felles klima- og energiplan, jmf sak i regionrådet nr 20/2009. Det ble anbefalt at planen gis status som kommunedelplan, et krav som Enova også la til grunn for tilsagnet om økonomisk støtte til arbeidet. En felles plan er også i tråd med Regjeringens tilrådning. Planarbeidet ble opprinnelig berammet til 1 år, fra mai 2009 til mai Underveis har det imidlertid vært endringer som har ført til at planutkastet ble ferdigstilt i september 2010, og det er forutsatt at planen skal til endelig behandling i kommunene i februar 2011 etter den har vært lagt ut til høring. Planen er utformet som et planutkast med en tilhørende statusdel som består av statistikkgrunnlaget. Planens virkningstid er fra 2011 til 2020 og handlingsperioden er tilsvarende kommunedelplanperioden på 4 år, første periode fra Innen rullering etter første 4- års handlingsplanperiode, skal planen gjennomgås med tanke på implementering av tiltak og effektvurderinger. Når planen er vedtatt i alle kommunene, vil dette løse ut et plantilskudd fra Enova. Det er vel verdt å merke seg at kommunenes egne prioriteringer av tiltak vil kunne danne grunnlag for nye tilskuddssøknader i tiden fremover. Planarbeidet har vært organisert gjennom etableringen av et eget klimanettverk i regionen med sterk bistand fra KS. Parallelt har prosjektet holdt tett faglig kontakt med KS klimanettverket for Østfold. Side 6 av 17

7 Sak 49/10 Regionrådet er prosjekteier og Rådmannsutvalget er styringsgruppe. Askim kommunene har hatt prosjektledelsen. Hver kommune har deltatt i en prosjektgruppe. I tillegg har 3 temaarbeidsgrupper gitt sentrale innspill. Styringsgruppen har hatt til sammen 7 møter hvor status og økonomi har blitt presentert og diskutert. Hensikten med regionalt klimaplan prosjekt og regionalt klimanettverk Arbeidet med en felles plan har bidratt til å sikre felles utvikling av mål og tiltak som har et bredt faglig og politisk fundament. Faglig utveksling på tvers av kommunegrenser og fagmiljøer gir bedre treffsikkerhet og sikrer effektiv ressursbruk. Planen innebærer også at det i planens virketid fra samarbeides på tvers av grensene. Klimaplanarbeidet er tversektorielt og har en karakter som gjør det godt egnet som et regionalt arbeid. KS klimanettverksprogram har tilrettelagt for at Indre Østfold som et eget klimanettverk ble gitt støtte, kompetansepåfyll og veiledning i tråd med fremdriftplanene. I kraft av størrelse har regionen mottatt støtte som kommunene enkeltvis ikke ville fått. Dette gjelder spesielt arbeidet med å konkretisere temaene i planen gjennom best practice, deltakelse på studietur med Ideebanken og i deltakelse med Grønne energikommuner om erfaringsutveksling. Vurdering: Planprosess I rute med planprosjekt, god kommunal deltakelse og økonomien er holdt i prosjektet Gjennomføringen av planprosessen fra mai 2009 til mai 2010 har i grove trekk fulgt prosjektplanens fremdrift. Det har imidlertid vært noen forsinkelser knyttet til statistikkgrunnlaget. Dette førte til at målsettingen om å legge frem planutkastet til høring før sommeren 2010 ble utsatt til høsten. Enovas forutsetning om å ha en plan vedtatt i løpet av oktober 2010 er blitt forlenget til mars Kommunene ved klimakontaktene har hatt hyppige møter. Kommunekontaktene har også deltatt på 6-7 klimanettverkssamlinger i Østfold og en nasjonale klimakonferanse. I utarbeidingen av planutkastet har det vært god tid til å diskutere egne utfordringer og muligheter kommunevis og felles for regionen. Det har og vært kontaktmøter med andre fagmiljøer, bl.a fra avfallsselskap, næring og organisasjoner. Prosjektgruppas møter og fremdrift er rapportert underveis i dialog med styringsgruppen og dennes representant Alf Johansen. Klimanettverkssamlingene har først og fremst vært kilde til kompetanseutveksling og diskutert problemstillinger og løsninger relevant for planen. I regi av klimanettverket og vårt Side 7 av 17

8 Sak 49/10 planprosjekt hadde Indre Østfold også en studietur til Lidkjøping og Grestorp i november 2009 der Ideebanken laget programmet og det er planlagt en avsluttende studietur om energisparing med Fremtidens byer nå i høst. Studieturene har resulterte i flere tiltaksforslag på bakgrunn av ny kunnskap. Prosjektet har holdt budsjettrammen på kr. 1,1 million for utarbeiding av planutkastet og arbeidet med planprosessen organisert som prosjektarbeid. Planens utforming og de viktigste mål og strategier. Styringsgruppen som satt forutsetninger om et håndterbart praktisk dokument er fulgt opp ved at det er laget et håndterlig ca 50 siders plandokument med strategier og tiltaksliste i tabell bakerst. Defelles mål, strategi og tiltaksdel er mest vesentlig og er konsentrert på de siste 20 sidene. De som skal bruke planen få en god oversikt over det kommunale ambisjonsnivået på dette politikkområdet og gjennomføringen av de aktuelle tiltak. Alle aktuelle strategier og tiltaksforslag er satt opp i en oversiktlig matrise på de 8 siste sidene. Målsettingsdelen speiler internasjonale og fylkeskommunale overenskomster i stor grad (Kyotoprotokollens mål) om vesentlige reduksjoner av CO2-ekvialenter i Norge på vei mot klimanøytrale kommuner innen Hovedmål 1: Klimagassutslippene skal i løpet av 2020 reduseres med 20 % i forhold til nivå Kommunene i Indre Østfold setter som mål å redusere klimagassutslippene fra 2007-nivå med 10 % i 2012 og 20 % i Det er forventet at klimagassutslippet i regionen i 2012 og 2020 vil være på henholdsvis og tonn CO2-ekvivalenter hvis ingen tiltak iverksettes. For å nå målsettingen i 2020 skal det forventede klimagassutslippet i regionen reduseres med totalt tonn CO2-ekvivalenter til et nivå på totalt tonn CO2 ekv. Hovedmål 2: Det totale energiforbruket skal i løpet av 2020 reduseres med 20 % i forhold til 2007-nivået Hovedmål 2 for kommunene i Indre Østfold er å forplikte seg til en 20 % reduksjon av totale energiforbruket i forhold til 2007-nivået. Det er forventet at det totale energiforbruket vil øke fra GWh i 2007 til GWh i 2012 og GWh i Det vil si at regionen Indre Østfold må redusere det totale energiforbruket med 228 GWh til 2012 og totalt 610 GWh til KOMMUNALE STRATEGIER Side 8 av 17

9 Sak 49/10 Det er utformet 5 strategier som kommunene forplikter seg til å arbeide ut i fra for å nå de overordnede målene. Strategiene danner igjen bakgrunn for iverksettelsen av en rekke tiltak som beskrives i kapittelet. 1. Kommunen skal i samarbeid med de øvrige kommunene i regionen sørge for en hensiktsmessig organisering av klima- og energiarbeidet i egen organisasjon, mot innbyggerne og næringslivet. 2. Energiforbruket skal reduseres ved å øke andelen gjenvinnbare ressurser i regionen, øke andelen alternativ energi og endre forbruksmønster. 3. Kommunen skal stille tydelige energi- og miljøkrav i kommuneplanens arealdel og ved endring i kommunens servicestruktur. 4. Kommunen skal sikre rammebetingelser for en bærekraftig forvaltning av landbruksnæringen. 5. Kommunen skal forebygge ulykker ved ras, skred og flom gjennom et føre-var prinsipp i planleggingen og ved utbygging. Kommunal finansiering og statlige tilskudd til klimatiltak i kommunene Kommunene er i planutkastet bedt om å sette av midler i de kommunale budsjettene til Enøk og klimatiltak, f.eks i forbindelse med bygningsforvaltningen og miljøfyrtårnordningen. Det er foreslått å faktisk vise i budsjettet økonomipost til Enøk og klimatiltak og at det avsettes fra 2012 fortrinnsvis minimum kr pr. innbygger i den enkelte kommune. KS på vegne av kommunene har og bedt regjeringen og staten om å vurdere finansieringsmodell der staten kjøper klimakutt fra kommunene. Regjeringen eller staten har foreløpig ikke svart til dette, men satt i gang utredningsarbeid relatert til oppfølging av klimaplanene. Enkeltprosjekter på Enøk siden kan gis støtte gjennom Enova og elektrifiseringsprosjekter tilknyttet veisektoren støttes av Transnova. Uansett uavklarte endringer og nye statlige føringer, vil kommunenes reduksjonsplaner/klimaplaner ligge til grunn for først og fremst de mest effektive og aktuelle tiltakene på kort sikt, dvs. handlingsplanperioden fra år 2011 til Dokumentet kan brukes som et arbeidsdokument og underlag for politiske prioriteringer. Ferdig plan vil og bli bearbeidet til et PDF-format egnet for hjemmesidene på internett. Planutkastets forslag til fellestiltak Side 9 av 17

10 Sak 49/10 Prioriteringene i handlingsplanen er gjort med det for øyet at det er visse tiltak som er naturlig å starte med og som er lettere å komme i gang med. Det er de organisatoriske tiltakene og de såkalte lavthengende frukter som ikke koster mye eller er tilskudds finansierte. For å komme godt i gang med klimaarbeidet er det prioritert tiltak etter prinsippet om å feie for egen dør og valgt de tiltak som prioriterte som er effektive ut fra CO2 virkning. I tillegg må det skues til samordningen av tiltak og at ting må gjøres i en viss rekkefølge. Totalt sett er det kommunale handlingsrom definert via planens 5 strategier og de 50 foreslåtte tiltak. Dokumentet skal brukes som et arbeidsdokument og underlag for politiske prioriteringer i handlingsplanperioden. Ferdig plan vil legges ut på hjemmesidene på internett. Enøk arbeid i kommunene krav til å ha Enøk-ansvarlig i kommunene I og med at kommunesektorens klimakutt først og fremst oppnås gjennom bl.a områdene energisparing i bygg og ny areal- og transportløsninger, er det viktig som et organisatorisk tiltak at kommunene allerede nå velger en enenergiansvarlig person i kommunene. Dette er også et krav som Enova har stilt i forbindelse med prosjektet og tilsagnet til kommunene. Bakgrunnen for å løfte frem dette tiltaket før realitetsbehandling av planen er at det forutsettes at kommunene velger ansvarlig person og innehar denne kompetansen og det er aktuelt allerede nå å følge opp energispareprosjektet. I tillegg haster det å vurdere satt i gang Enøk i bygg for å kunne nå 10% målsettingen om klimagassreduksjon og energisparing i løpet av år 2012 Nasjonalt, regionalt og kommunalt mål. Planbehandling høring etter Pbl Planutkast Energi og klimaplan skal behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser om planbehandling og høring av planutkast i minst 6 uker. Utover lovens minimumskrav til annonsering og utlegging av plan til offentlig høring, har det vært gjennomført åpne møter i kommunene. Det er og satt i gang arbeid med direkte engasjement om klimaarbeidet gjennom en videokonkurranse for barn og unge ved ungdommens bystyre og elevråd på skolene. Video er tenkt brukt for en bedring av interessen for hjemmesider ut fra at video som medium er en snarvei til ungdom via populære nettsteder som Youtube etc. Etter høring og alle innspill er kommet inn med frist til den 15. januar 2011 har styringsgruppen Rådmannsutvalget besluttet at det koordineres en gjennomgang av høringsuttalelsene og at kommunene sluttbehandler planforslaget seinest innen februar Enova-tilskuddet på kr til planarbeidet forutsetter vedtatte planer i kommunene og tilsagnet er gitt ut mars Side 10 av 17

11 Sak 49/10 INNSTILLING/VEDTAK: 1. Planutkastet slik det foreligger som vedlegg i saken legges ut til høring i flg. Plan og bygningslovens bestemmelser fra mandag den 22.november til 15. januar Planutkastet tas sikte på å sluttbehandles og vedtas i kommunene innen februar Det gis styringsgruppen i oppgave å foreslå energiansvarlig i fra kommunene for videre oppfølging av Enøk-tiltak i virksomhetene og i byggforvaltningen. Side 11 av 17

12 SKIPTVET KOMMUNE Sak 50/10 SAKSFRAMLEGG BUDSJETT 2011 Saksbehandler: Kjell Liborg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 10/745 Saksnr.: Utvalg Møtedato 75/10 Formannskapet /10 Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg /10 Hovedutvalg for landbruk og miljø /10 Hovedutvalg for næring og teknikk / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Budsjettdokument 2011 Bakgrunn: Budsjettet utarbeides på bakgrunn av økonomiplanen og de rammer som Regjeringen har lagt fram i sitt forslag til statsbudsjett for Budsjettforslaget er i all hovedsak en videreføring av dagens drift med de justeringer som er lagt inn i økonomiplanen. Saksutredning: Innledningen i budsjettet viser i hovedtrekk nye tiltak og endringer som er tatt inn i budsjettet. Det er funnet plass til 4,9 nye årsverk i budsjettet samt helårsvirkning av stillinger som er opprettet i løpet av I tillegg økes overføringene til kirken for å øke stillingen som kirkeverge med 0,1 årsverk. Skolene får 1 nytt årsverk hver og pleie- og omsorg får 1,5 nye årsverk til Kroken. For å få plass til nye stillinger er eksisterende drift vurdert nøye med tanke på besparelser og det er foretatt noen reduksjoner som ikke vesentlig påvirker driften eller tilbudet til brukerne. Det vises for øvrig til budsjettets innledning og kommentarer. På investeringssiden er det nytt ventilasjonsanlegg i A-fløya på Kirkelund som er det største prosjektet. Totale investeringer beløper seg til 4 mill kr. I tillegg kommer finansutgiftene (egnekapitalinnskudd KLP og avdrag startlån). Selvkostbergningene. Kommunen har investert store beløp i nytt boligfelt på Finland. Disse investeringene påvirker selvkostberegningene da investeringer medfører økte avskrivninger og renteutgifter. Dette gjelder for vann og avløp. Vannavgiften foreslås allikevel ikke økt da det fortsatt er penger igjen på selvkostfondet, men denne avgiften må økes fra neste år. Kloakkavgiften foreslås økt med 5% for Selvkostfondet er da så godt som brukt opp og avgiften må økes ytterligere utover prisstigningen fra Side 12 av 17

13 Sak 50/10 Renovasjonsavgiften foreslås økt med 2% selv om IØR holder samme avgift som i Dette skyldes at det var et lite underskudd i beregningen for Feieravgiften foreslås økt med 10%. Det er opparbeidet et underskudd fra tidligere år, men som ifølge selvkostberegningen blir mindre neste år. Det foreslås at det kan tas opp inntil 3 mill kr i Startlån om det blir behov for det i løpet av året. I 2010 har det vært flere søknader enn tidligere år. Juridiske forhold: Budsjettet vedtas på netto utgiftsramme per virksomhet. Selve detaljbudsjettet følger som vedlegg i budsjettdokumentet. INNSTILLING: 1 Netto utgiftsrammer fordeles på virksomhetene som følger: Budsjett 2011 SA Kirkelund Vestgård Barnehage Kultur PLO NAV NT Inntekter Balanse 0 2 Investeringsbudsjettet vedtas med en utgiftsramme på kr. 3 Delegering av myndighet vedtas som budsjettet viser. 4 Betaling for varer og tjenester vedtas som budsjettet viser 5 Eiendomsskatten fastsettes til 7 promille av takstverdien. 6 Det gjennomføres kontortaksering av eiendomsskattetakstene utenom Vamma Kraftstasjon. Takstene økes med 3%. 7 Selvkostprinsippet legges til grunn for: Vannavgiftene Kloakkavgiftene Slamtømming Renovasjon Feiing 8 Det kan opptas inntil 3 mill kr i Startlån for videreutlån 9 Endring av stillinger i budsjettet: Sentraladministrasjonen 0,5 årsverk regnskapsmedarbeider Side 13 av 17

14 Sak 50/10 Kirkelund skole 1 årsverk lærer Vestgård skole 1 årsverk lærer SFO 0,2 årsverk sfo-leder (økning) Barnehage 0,5 årsverk spesialpedagogisk ressurs Pleie- og omsorg 1,5 årsverk Kroken Pleie- og omsorg reduksjon 0,17 årsverk dagsenter Pleie- og omsorg reduksjon 0,15 årsverk sykehjem 4 Næring og teknikk 0,2 årsverk vaktmester Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 75/10 Behandling: Harald Aase foreslo at hovedutvalgene bes om å finne inndekning innen eget budsjett om de foreslår endringer/tillegg i budsjettet. Forslaget fra Harald Aase fikk 1 stemme og falt. Formannskapet tok budsjettet til foreløpig orientering. INNSTILLING: 1 Netto utgiftsrammer fordeles på virksomhetene som følger: Budsjett 2011 SA Kirkelund Vestgård Barnehage Kultur PLO NAV NT Inntekter Balanse 0 2 Investeringsbudsjettet vedtas med en utgiftsramme på kr. 3 Delegering av myndighet vedtas som budsjettet viser. 4 Betaling for varer og tjenester vedtas som budsjettet viser 5 Eiendomsskatten fastsettes til 7 promille av takstverdien. 6 Det gjennomføres kontortaksering av eiendomsskattetakstene utenom Vamma Kraftstasjon. Takstene økes med 3%. 7 Selvkostprinsippet legges til grunn for: Vannavgiftene Side 14 av 17

15 Sak 50/10 Kloakkavgiftene Slamtømming Renovasjon Feiing 8 Det kan opptas inntil 3 mill kr i Startlån for videreutlån 9 Endring av stillinger i budsjettet: Sentraladministrasjonen 0,5 årsverk regnskapsmedarbeider Kirkelund skole 1 årsverk lærer Vestgård skole 1 årsverk lærer SFO 0,2 årsverk sfo-leder (økning) Barnehage 0,5 årsverk spesialpedagogisk ressurs Pleie- og omsorg 1,5 årsverk Kroken Pleie- og omsorg reduksjon 0,17 årsverk dagsenter Pleie- og omsorg reduksjon 0,15 årsverk sykehjem 4 Næring og teknikk 0,2 årsverk vaktmester Side 15 av 17

16 SKIPTVET KOMMUNE Sak 51/10 SAKSFRAMLEGG SKJEDD SIDEN SIST Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 10/765 Arkiv: perm Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/10 Hovedutvalg for næring og teknikk Skjedd siden sist: - Spylt vannledningsnett og vanntårn. - Fått sjekket vanntårnets tilstand. - Utbedret det 5. badet i trygdebolig (gjenstår 3 bad). - Fått utført omgjøring/oppussing på Kroken, Sollia - Hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet vedr. bl.a inneklima på Kirkelund skole og Vestgård skole - Har blitt anlagt fartshindrende oppbygginger i Meieribyen - Foretatt ekstra vegvedlikehold på Kjosveien og på Grønsundveien - Årets julegran er utpekt. Kommer i år fra Eva og Arne Ødegaard i Grevlingveien 6. Side 16 av 17

17 SKIPTVET KOMMUNE Sak 52/10 SAKSFRAMLEGG ÅPEN POST Saksbehandler: Knut Bjørnstad Arkivsaksnr.: 10/765 Arkiv: perm Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/10 Hovedutvalg for næring og teknikk Side 17 av 17