EIGERSUND KOMMUNE Kommuneplanutvalg

Transkript

1 EIGERSUND KOMMUNE Kommuneplanutvalg INNKALLING Utvalg: Kommuneplanutvalg Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Kl. Etter formannskapsmøte Saksliste: Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket 003/15 Spørsmål og orienteringer i møte Åpen 004/15 Godkjenning av møteprotokoll fra Åpen 005/15 Kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel , 1. gangsbehandling Åpen 006/15 Revidering av kommuneplan for Eigersund kommune næringsareal Åpen Eigersund, 2. juni 2015 Egaas, Leif Erik Utvalgsleder Broch, Leif E. Utvalgsekretær Administrative meldinger Innkalling av varamedlemmer: Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på eventuell inhabilitetsproblematikk i den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til møtesekretæren. Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken(e). Eventuelle forfall meldes til tlf / til Målfrid Espeland Følgende vararepresentant kalles inn for fast medlem med forfall: Forfall Parti Følgende vara innkalles Parti Lingeswaran, Thusanee AP Moen, Frank Emil AP Side 1 av 264

2 Møtet er åpent for publikum og holdes i formannskapssalen der det er installert teleslynge. Enkelte saker kan imidlertid, helt eller delvis, være unntatt offentlighet på grunn av lovbestemt taushetsplikt. Dette vil i så fall fremgå av sakslisten. Publikum som ønsker å følge en sak må beregne å være tilstede fra møtets start, da saksrekkefølgen kan bli endret uten varsel. Komplette saksdokumentene er utlagt i ekspedisjonen i Rådhusets 4 etasje, biblioteket og på kommunens internettsider Kopi av saksdokumentene kan fås ved henvendelse til Politisk sekretariat i rådhusets 4.etasje. Side 2 av 264

3 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 033 Arkivsaksnr.: 15/1164 Journalpostløpenr.: 15/16773 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat Espeland, Målfrid Politisk sekretær maalfrid.espeland@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 003/15 Kommuneplanutvalg Spørsmål og orienteringer i møte Spørsmål og orienteringer: Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Side 3 av 264

4 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 033 Arkivsaksnr.: 15/1164 Journalpostløpenr.: 15/16774 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat Espeland, Målfrid Politisk sekretær maalfrid.espeland@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 004/15 Kommuneplanutvalg Godkjenning av møteprotokoll fra Protokoll fra forrige møte legges frem for endelig godkjenning. Protokoll fra forrige møte godkjennes. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Side 4 av 264

5 EIGERSUND KOMMUNE Kommuneplanutvalg Utvalg: Kommuneplanutvalg Møtedato: Møtested: Formannskapssalen Tidspunkt fra: 14:05 Tidspunkt til: 15:20 Sak fra / til: 001/15 002/15 Følgende medlemmer møtte: Unn Therese Omdal (AP) Odd Stangeland (AP) Tommy Bjellås (Krf) Leif Erik Egaas (H) Arne Stapnes (H) Svanhild Wetteland Skåra (H) Solveig Ege Tengesdal (KrF) Morten Haug (KrF) Ruth Evy Berglyd (SP) Følgende medlemmer hadde forfall: Thuasanee Lingeswaran (AP) Tor Inge Rake (V) Følgende varamedlemmer møtte: Frank Emil Moen (AP) Brit Kvassheim (V) Følgende varamedlemmer møtte i enkeltsak(er): Følgende fra administrasjonen/andre møtte: Rådmann Ketil Helgevold, plansjef Dag Kjetil Tonheim Merknader til møtet: Møtet startet etter at formannskapsmøtet var avsluttet. Orientering om opplegg knyttet til revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Det ble satt nytt møte i kommuneplanutvalget mandag 26. januar 2015 kl Halvor Ø. Thengs (SV) forlot møtet kl. 15:10, Odd Stangeland (AP) forlot møtet kl. 15:15. Begge etter behandling av saken, men under orienteringen. Leif Erik Egaas Ordfører Leif Broch Utvalgssekretær Side 5 av 264

6 2 Utvalgets faste medlemmer/varamedlemmer (14): Arbeiderpartiet (3): Unn Therese Omdal, Odd Stangeland, Thusanee Lingeswaran Vara i rekkefølge: Frank Emil Moen, Tor Dahle, Renate Tråsavik, Bjørn Reidar Berentsen, Roger Sæstad Fremskrittspartiet (1): Tommy Bjellås Vara i rekkefølge: Roald Eie, May Helen Hetland Ervik, Cecilie Bruvik Kristensen Høyre (3): Ordfører Leif Erik Egaas, Arne Stapnes, Svanhild F. Wetteland Skåra Vara i rekkefølge: Bjørn Carlsen, Kjell Vidar Nygård, Astrid Hetland Robertson, Terje Jørgensen jr. Kristelig Folkeparti (2): Solveig Ege Tengesdal, Morten Haug Vara i rekkefølge Bente Skåra Gunvaldsen, Alf Tore Sæstad, Bjørn Arild Omdal Edmund Iversen Senterparti (1): Ruth Evy Berglyd Vara i rekkefølge: Tor Olaf Gya, Halvor Thengs (SV) Venstre (1): Tor Inge Rake Vara i rekkefølge: Brit L. Kvassheim. Sosialistisk Venstreparti (1): Halvor Ø. Thengs. Saksliste: Sak nr. Sakstittel L 001/15 Spørsmål/orienteringer i kommuneplanutvalgets møte /15 Fastsetting av planprogram tematisk revidering av næringsareal i arealdelen for kommuneplan for Eigersund kommune Side 6 av 264

7 001/15: Spørsmål/orienteringer i kommuneplanutvalgets møte Spørsmål/orienteringer i møtet : Kommuneplanutvalg Møtebehandling: Votering: KPU 001/15 Vedtak: Det ble ikke fattet vedtak i saken. 002/15: Fastsetting av planprogram tematisk revidering av næringsareal i arealdelen for kommuneplan for Eigersund kommune Rådmannens forslag til vedtak : Forslag til planprogram for tematisk revidering av næringsareal i kommuneplanens arealdel blir vedtatt som fremlagt. Vedtaket er fattet med hjemmel i PBL Kommuneplanutvalg Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstiling enstemmig vedtatt. KPU 002/15 Vedtak: Forslag til planprogram for tematisk revidering av næringsareal i kommuneplanens arealdel blir vedtatt som fremlagt. Vedtaket er fattet med hjemmel i PBL 4 1. Vedtaket er enstemmig. Side 7 av 264

8 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 143 Arkivsaksnr.: 14/650 Journalpostløpenr.: 15/15969 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Plankontoret Tonheim, Dag Kjetil Plansjef dag.kjetil.tonheim@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 005/15 Kommuneplanutvalg Kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel , 1. gangsbehandling Sammendrag: Eigersund kommune er i ferd med å revidere kommuneplanens samfunnsdel for perioden og den fremmes nå for politisk behandling før den legges ut til offentlig ettersyn. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument og skal vise hvilken veg Eigersund bør gå frem mot år I den tas det stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen bør således hovedsakelig gjenspeile Eigersund kommunes rolle som samfunnsutvikler og tjenesteleverandør, men også i noen grad hva kommunesamfunnet med næringsliv, foreninger og kulturliv kan bidra med. Når det gjelder planprosess og medvirkning, er det ivaretatt i tråd med bestemmelsene i plan og bygningsloven. Rådmannen anbefaler at utkast til revidering av kommuneplanens samfunnsdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, i henhold til plan og bygningsloven Det tas sikte på sluttbehandling i kommunestyret i september. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til revidering av kommuneplanens samfunnsdel med tilhørende dokumenter legges ut til offentlig ettersyn som fremlagt. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens 11 4 Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: KPU vedtar å legge planen ut til offentlig ettersyn. Side 8 av 264

9 Eventuell tidligere politisk behandling: Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 005/14 Kommuneplanutvalg Forslag til kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel Innledning og bakgrunn Ved denne revideringen er det samfunnsdelen som skal revideres jfr. vedtatt planstrategi. Vedtatte planstrategi for Eigersund og planprogram for kommuneplanen samfunnsdel gir føringer og forutsetninger for dette planarbeid. Dette bakgrunnsstoffet sammen med andre analyser og pågående planer bør trekkes inn i planarbeidet. Samfunnsdelen skal omhandle langsiktige utfordringer når det gjelder mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Strategi er framgangsmåte for å nå mål. Samfunnsdelen bør beskrive mål for sektorene og satsingsområder, og vurdere alternative strategier for å nå disse målene. Samfunnsdelen bør ta stilling til hvilken strategi kommunen vil legge til grunn i det videre arbeidet. Samfunnsdelen skal også gi grunnlaget for overordnede prioriteringer i arealdelen. Det skal utarbeides en handlingsdel som sier hvordan planen skal følges opp de påfølgende fire år eller mer. Prosess og medvirkning Når det gjelder planprosess og medvirkning, er det ivaretatt i tråd med bestemmelsene i plan og bygningsloven. Side 9 av 264

10 Det er gjennomført en planprosess stort sett i tråd med vedtatt planprogram, noe justert utifra knappe tidsfrister. Det er gjennomført temamøter, møter med enkeltaktører, alle kommunale ledere er involvert gjennom temasamlinger samt Kommune planutvalget har hatt samlinger der en har arbeidet med planens innhold. Følgende har fått varsel om oppstart av revidering av samfunnsdelen og planprogrammet: 45 statlige, regionale og lokale myndigheter 152 lokale lag og organisasjoner Alle kommunale enhetsledere (50 stk.) Alle ansatte har fått epost Kommunale og private barnehager Skolene ved rektor ( FAU, SAU, SU, Elevråd) Næringsforening, Barnas representant i plansaker, Felles brukerutvalg, Idrettsråd mfl. Annonsert i Dalane Tidende Lagt ut på kommunens hjemmeside med mulighet for å komme med innspill elektronisk Utlagt på plankontoret samt på biblioteket Asplan Viak har vært engasjert for å bistå i prosess og utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel Innspill Innspillene ble behandlet i forbindelse med fastsetting av Planprogram vedtatt av KPU i sak 005/14 den og legges derfor ikke ved denne behandlingen. Innbyggerundersøkelsen Som et ledd i medvirkningen til kommuneplanen, ble det gjennomført en åpen spørreundersøklse som kommunens innbyggere kunne delta i. I alt kom det inn ca 420 svar, fra 230 kvinner og 190 menn. I hovedsak var dem som svarte fra 20 år til 70 år, flest var mellom 30 og 60 år gamle. En overvekt av svar kom fra dem med høy utdanning (i forhold til gjennomsnitt i befolkningen). Det var god spredning fra alle deler av kommunen. Eksempel på spørsmål og oppsummering: Side 10 av 264

11 Rådmannen vurderer at denne måten å få tilbakemelding på er nyttig og gir en annen vinkel på og mulighet for tilbakemeldinger fra kommunens innbyggere. En legger til grunn at en vil gjennomføre en slik innbyggerundersøkelse flere ganger særlig i forbindelse med overordnet planlegging. Kort om noen hovedtrekk i demografi m.m. Våren 2014 har Eigersund fått utarbeidet en befolkningsprognose basert på et forventet boligbyggeprogram. Befolkningsprognosen er derfor grunnet på lokale forhold i større grad enn SSBs befolkningsprognoser. Det er særlig eldrebølgen som vil representere en særlig utfordring mot slutten av planperioden og det må allerede nå planlegges for å kunne møte denne på en slik måte at en ivaretar det samlede tjenestetilbudet for kommunens innbyggere. Dette innebærer bl.a. å fokusere på kjernetjenester i vesentlig større grad. Prioritere er å velge vekk, selv om det isolert er «kjekt å ha»! Figur 2 Utvikling i folketall for de eldste innbyggerne de over 70 år. Fra år 2000 og framover til 2012 har det vært beskjeden vekst i antall eldre. Fra 2013 har veksten i befolkningen over 70 år begynt å øke merkbart. Først vil antall innbyggere i 70 årene øke. Fra 2025 vil veksten særlig skje i gruppen over 80 år og mot 2035 også i gruppen over 90 år. Dette skyldes de Side 11 av 264

12 store fødselskullene en hadde fra 1945 og i noen år. Visjon, verdigrunnlag og fokusområder I innbyggerundersøkelsen kommer det frem at Eigersund oppleves som en meget bra kommune å bo og vokse opp i uansett aldersgruppe! Mellom 80 90% oppgir at de mener Eigersund er et godt sted å bo for barn, familier, eldre, ungdom og unge voksne. I dette ligger at en har et relativt godt barnehagetilbud, skoletilbud, aktive lag og organisasjoner og det er gode bomiljø. Attraktive boligområder er et viktig lokaliseringsfortrinn ved valg av bosted. Visjon Visjonen for Eigersund kommune er: «Sammen for alle» For samfunnet peker visjonen mot forhold som vekst i folketall, økt utviklingskraft, innovasjon og verdiskaping. Dette krever satsing på og samarbeid om forhold som fremmer attraktivitet, for eksempel gjennom infrastruktur, boligområder, næringsutvikling og utvikling av arbeidsplasser som svarer til og fremmer befolkningsvekst. For å sikre gode lokalsamfunn i en robust og bærekraftig kommune kreves deltakelse fra og en felles dugnad mellom alle aktører i samfunnet. Dette er ikke noe kommunen kan gjøre alene, men er et samarbeid som må gjøres med innbyggerne, næringsliv, lag og foreninger m.m. I dette ligger også fokus på Dalane regionen og samarbeid med nabokommunene. Kommuneplanen skal styrke vår kommunes evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg den løpende samfunnsutviklingen. Skal en få til dette, krever det målrettet innsats og stadig utvikling innen de fire hovedområdene en kommune arbeider: Som lokalpolitisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteprodusent og myndighet. Verdigrunnlag Kommunenes utøvelse av roller skal være forutsigbar og bygge opp tillitsforhold med aktører vi samhandler med. Vår virksomhet og samhandling med andre skal være gjenkjennbar ut fra våre verdier. Verdier definerer en grunnleggende plattform for oss, og i prosesser i organisasjonene er tre verdibegrep fokusert: Vennlige Kompetente Løsningsorienterte Med vennlig mener vi at vi er imøtekommende og blide. Vi har et gjennomgående godt humør og behandler folk med respekt. Vi møter verden med et positivt blikk og har glimt i øyet. Med kompetent mener vi dyktig og i stand til å utføre oppgaver på en kvalifisert måte. Vår kompetansemessige styrke gir innbyggerne kvalitativt gode tjenester og vi kan styre samfunnsutviklingen i en positiv retning. Med løsningsorientert mener vi å få ting til å skje på en måte som er i tråd med lover og regler og samtidig oppfattes som imøtekommende, effektive og smidige. Vi setter innbyggeren i sentrum for alt vi gjør. Vi ser på muligheter heller enn begrensninger. Vi, og vår adferd, skal gjenkjennes og være forutsigbare ut fra vårt verdigrunnlag i samhandling både eksternt og internt. Fokusområder Det ble tidlig pekt ut en del fokusområder og gjennom planprosessen har disse blitt bearbeidet og en står nå igjen med følgende fokusområder som det er utarbeidet mål, strategier og tiltak for: Side 12 av 264

13 1. Bolig bolyst 2. By og sentrumsutvikling 3. Næring 4. Klima og miljø utfordringer 5. Samferdsel 6. Kommunale tjenester Disse er nærmere gjennomgått i tekstdelen til kommuneplanens samfunnsdel og er valgt ut av Kommuneplanutvalget. Risiko og sårbarhet Beredskapsmessige hensyn i planleggingen er et tema som skal legges til grunn ved revideringen av kommuneplanen for Eigersund kommune. Dette vil i nødvendig grad bli hensyntatt. Utredninger og revisjoner av andre planer I forbindelse med utarbeiding av ulike utredninger som bør gjøres i forbindelse med planprosessen og en arbeider med følgende utredninger parallelt med revideringen: Revidert boligbyggeprogrammet status: ferdig Utarbeide befolkningsprognose på skolekretsnivå status: ferdig Utarbeide oversikt over folkehelsen i Eigersund kommune status: under arbeid og vil bli ferdig i løpet av året. Universell utforming: Ivaretatt. Videre prosess og behandling Etter Kommuneplanutvalgets behandling skal planen sendes ut på offentlig høring med minimum seks ukers høringsfrist. I perioder der det er vanlig å avvikle ferie, bør fristen forlenges. Rådmannen foreslår at høringsfristen settes til 14. august Det legges opp til at kommunestyret behandler innspillene fra høringa og vedtar planen endelig i møtet den 28 september Økonomiske konsekvenser: Kostnader ved selve revideringen er innarbeidet i budsjett for 2014/2015. Kostnader utover dette må sees i sammenheng med ordinære budsjettarbeid. Driftsmessige forhold Sum Inneværende år Neste år År 3 Investeringsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser. Side 13 av 264

14 Alternative løsninger: Forslag til revidering av kommuneplanens samfunnsdel med tilhørende dokumenter legges ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens 11 4 Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel Forslag til kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Oppsummering innbyggerundersøkelse vår 2015 Side 14 av 264

15 Eigersund kommune Kommuneplan Samfunnsdel Utgave: 1 Dato: fotografenas.no / Fotografen AS Eigersund kommune Side 15 av 264

16 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Kommunen som samfunn utfordringer og veivalg Medvirkningsopplegg Innbyggerundersøkelsen Visjon og verdigrunnlag Visjonen for Eigersund kommune er: «Sammen for alle» Verdigrunnlag Utvklingen i Eigersund Utvikling i folketall og prognoser Bosetting og sysselsetting pendling Arbeidsplasser Alternativ med høy befolkningsvekst (ca.1,5 %) Kommuneplanens fokusområder Bolig bolyst By- og sentrumsutvikling Næring Klima og miljø utfordringer Samferdsel Kommunale tjenester og kommunen som arbeidsgiver INnspill til Handlingsdelen Oppsummering av fokusområde, hovedmål og innspill til handlingsdel Indikatorer og resultatvurdering...34 Eigersund Kommune Side 16 av 264

17 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 2 1 INNLEDNING Ved denne revideringen er det samfunnsdelen som skal revideres jfr. vedtatt planstrategi. Som egen sak fremmes forslag til planprogram for revidering av arealdelen-næringsareal. Vedtatte planstrategi for Eigersund og planprogram for kommuneplanen samfunnsdel gir føringer og forutsetninger for dette planarbeid. Dette bakgrunnsstoffet sammen med andre analyser og pågående planer bør trekkes inn i planarbeidet. Kommunen ønsket å gå bredt ut i starten, og bruke planprosessen til å fokusere på noen få utvalgte områder. Det ble i planprogrammet pekt på en del områder som en vurderte var sentrale i fremtiden for Eigersund kommune er fokusområdene: Kommunen som samfunn: Befolkningsutvikling Næringsutvikling/arbeidsplasser By- og sentrumsutvikling Bolig, bolyst og oppvekstmiljø Samferdsel og infrastruktur Miljø- og klimautfordringer Kommunen som organisasjon: Administrasjon og styring Kommunen som arbeidsgiver Oppvekst, barnehage og grunnskole Helse, omsorg og folkehelse Areal for offentlige og allmennyttig virksomhet Kommunens økonomiske situasjon Omdømme og markedsføring Fokusområder for planarbeidet utfordringer og veivalg Temaene som er valgt er forslag til noen hovedtema for kommuneplanarbeidet som en vurderer å være viktige. Tre temaer er særlig sentrale ved denne revideringen befolkningsutvikling, næringsutvikling og kommunens økonomiske situasjon. Sammen danner disse rammer for håndtering av andre tema og vil gi rammer for de valgene som en vil kunne gjøre. Omdømme og omdømmebygging vurderte kommunen også som mulig fokusområde. Et godt samspill og god dialog mellom kommune, lokalsamfunn, skoler, organisasjoner, næringsliv m.v. er en forutsetning for å kunne utvikle dette. Et bærende prinsipp vil fremdeles være at nødvendig detaljering må skje i forbindelse med egne sektor- og temaplaner. Kommuneplanprosessen skal bidra til å avdekke hvilke sektorer som det bør utarbeides sektor- og temaplaner for. 1.1 Opplegg for revisjon av samfunnsdelen Samfunnsdelen skal omhandle langsiktige utfordringer når det gjelder mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Strategi er framgangsmåte for å nå mål. Samfunnsdelen bør beskrive mål for sektorene og satsingsområder, og vurdere alternative strategier Eigersund Kommune Side 17 av 264

18 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 3 for å nå disse målene. Samfunnsdelen bør ta stilling til hvilken strategi kommunen vil legge til grunn i det videre arbeidet. Samfunnsdelen skal også gi grunnlaget for overordnede prioriteringer i arealdelen. Det skal utarbeides en handlingsdel som sier hvordan planen skal følges opp de påfølgende fire år eller mer. Figur 1-1: Kommuneplanens samfunnsdel hovedmodell 1.2 Kommunen som samfunn utfordringer og veivalg Eigersund blir, i tillegg til å være regionsenter i Dalane regionen, mer og mer en del av en større region Stavangerregionen. I arbeidet med kommuneplanen vil det derfor kunne settes fokus både på felles utviklingstrekk innen Stavangerregionen og det særegne for Eigersund. Eksempelvis vil arbeidsplasser, arbeidsledighet m.m. måtte belyses både fra et regionalt og lokalt perspektiv. Det kan tenkes ulike temaer eller temaområder som kommuneplanarbeidet skal ha størst konsentrasjon om. Temaene valgt under, er et forsøk på å angi noen få hovedtema for kommuneplanarbeidet. Andre tema, eller andre tema i ulike kombinasjoner med temaene under, er selvsagt mulig. Endelig valg av hovedfokus i arbeidet med ny samfunnsdel vil bli gjort som en del av den videre planprosessen. I forbindelse med dette arbeidet vil det være en utfordring å få frem en samfunnsdel som angir den retningen en ønsker at kommunen skal utvikle seg i. Utgangspunktet for revideringen er en erkjennelse av at Eigersund kommune i all hovedsak er en meget god kommune å arbeide i, bo i og vokse opp i! Det er selvsagt områder som kan forbedres, gjøre annerledes, men det endrer uansett ikke hovedinntrykket. Eigersund Kommune Side 18 av 264

19 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 4 2 MEDVIRKNINGSOPPLEGG I henhold til plan- og bygningslov skal det legges vekt på åpne planprosesser og medvirkning når offentlige planer som kommuneplan og reguleringsplan utarbeides. I denne forbindelse med utarbeiding av samfunnsdelen i Eigersunds kommuneplan la kommunen opp til medvirkning med tre hoveddeler: Innbyggerundersøkelsen Aktiv deltakende planprosess kommuneplanutvalget og kommunale tjenesteleder der prioriterte fokusområder og hovedmål ble valgt og utformet. Høringsperiode av forslag til samfunnsdel i tråd med kravene i plan- og bygningslov Figur 2-1: Hovedopplegg for deltakende planprosess med kommuneplanutvalget og kommunale tjenesteleder samfunnsdelen. RLG= Rådmannens ledergruppe, KPU= Kommuneplanutvalg, KST= Kommunestyret, Kursiv= Utarbeides av Asplan viak 2.1 Innbyggerundersøkelsen Som et ledd i medvirkningen til kommuneplanen, ble det gjennomført en åpen spørreundersøkelse som kommunens innbyggere kunne delta i. I alt kom det inn ca. 420 svar, fra 230 kvinner og 190 menn. I hovedsak var dem som svarte fra 20 år til 70 år, flest var mellom 30 og 60 år gamle. Det var god spredning fra alle deler av kommunen: Figur 3 2: Deltakere i innbyggerundersøkelsen etter bosted: Eigersund Kommune Side 19 av 264

20 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 5 3 VISJON OG VERDIGRUNNLAG 3.1 Visjonen for Eigersund kommune er: «Sammen for alle» For samfunnet peker visjonen mot forhold som vekst i folketall, økt utviklingskraft, innovasjon og verdiskaping. Dette krever satsing på og samarbeid om forhold som fremmer attraktivitet, for eksempel gjennom infrastruktur, boligområder, næringsutvikling og utvikling av arbeidsplasser som svarer til og fremmer befolkningsvekst. For å sikre gode lokalsamfunn i en robust og bærekraftig kommune kreves deltakelse fra og en felles dugnad mellom alle aktører i samfunnet. Dette er ikke noe kommunen kan gjøre alene, men er et samarbeid som må gjøres med innbyggerne, næringsliv, lag og foreninger m.m. I dette ligger også fokus på Dalane regionen og samarbeid med nabokommunene. Kommuneplanen skal styrke vår kommunes evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg samfunnsutviklingens uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav. Dette skal vi oppnå gjennom målrettet innsats og stadig utvikling innen de fire hovedområdene en kommune arbeider: Som lokalpolitisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteprodusent og myndighet. 3.2 Verdigrunnlag Kommunenes utøvelse av roller skal være forutsigbar og bygge opp tillitsforhold med aktører vi samhandler med. Vår virksomhet og samhandling med andre skal være gjenkjennbar ut fra våre verdier. Verdier definerer en grunnleggende plattform for oss, og i prosesser i organisasjonene er tre verdibegrep fokusert: VENNLIGE KOMPETENTE - LØSNINGSORIENTERTE Vennlige Kompetente - Løsningsorienterte Med vennlig mener vi at vi er imøtekommende og blide. Vi har et gjennomgående godt humør og behandler folk med respekt. Vi møter verden med et positivt blikk og har glimt i øyet. Med kompetent mener vi dyktig og i stand til å utføre oppgaver på en kvalifisert måte. Vår kompetansemessige styrke gir innbyggerne kvalitativt gode tjenester og vi kan styre samfunnsutviklingen i en positiv retning. Med løsningsorientert mener vi å få ting til å skje på en måte som er i tråd med lover og regler og samtidig oppfattes som imøtekommende, effektive og smidige. Vi setter innbyggeren i sentrum for alt vi gjør. Vi ser på muligheter heller enn begrensninger. Vi, og vår adferd, skal gjenkjennes og være forutsigbare ut fra vårt verdigrunnlag i samhandling både eksternt og internt. Eigersund Kommune Side 20 av 264

21 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 6 fotografenas.no / Fotografen AS Eigersund Kommune Side 21 av 264 fotografenas.no / Fotografen AS

22 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 7 4 UTVKLINGEN I EIGERSUND 4.1 Utvikling i folketall og prognoser Våren 2014 har Eigersund fått utarbeidet en befolkningsprognose basert på et forventet boligbyggeprogram. Befolkningsprognosen er derfor grunnet på lokale forhold i større grad enn SSBs befolkningsprognoser. Tabell 4-1: Utviklingen i folketall basert på forventet boligbygging År Folketall Eldrebølgen vil representere en særlig utfordring også for Eigersund kommune: Figur 4-1: Utvikling i folketall for de eldste innbyggerne de over 70 år. Fra år 2000 og framover til 2012 har det vært beskjeden vekst i antall eldre. Fra 2013 har veksten i befolkningen over 70 år begynt å øke merkbart. Først vil antall innbyggere i 70 årene øke. Fra 2025 vil veksten særlig skje i gruppen over 80 år og mot 2035 også i gruppen over 90 år. Dette skyldes de store fødselskullene en hadde fra 1945 og i noen år. På kort sikt vil eldrebølgen ikke være stor utfordring for kommunen siden det er antall 70 åringer som vokser sterkest de nærmeste årene. Disse aldersgruppene trenger i liten grad kommunale tjenester. Men når antall eldre over 80 år etter hvert blir høyere, vil etterspørsel etter kommunale tjenester gradvis øke og mot vil etterspørselen etter de mer ressurskrevende og arbeidsintensive tjenestene øke i omfang. Eigersund Kommune Side 22 av 264

23 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Bosetting og sysselsetting pendling Befolkningsveksten i Eigersund avhenger av flere faktorer; arbeidsplasser, muligheter for pendling og ikke minst om kommunen oppfattes som en god kommune å bo i for de fleste. Innbyggerundersøkelsen viser at eigersunderen særlig finner at kommunen er god å bo i for barn og familier med barn, mens unge voksne i minst grad finner alle sider ved kommunen attraktiv. Med gode kommunikasjoner nordover er det mulig å bo i Eigersund og å ha sitt arbeidssted mot Sandnes og Stavanger: Figur 4-2: Inn- og utpendling Eigersund Grovt sagt er det om lag dobbelt så mange som pendler ut av kommunen som pendler inn til kommunen. Med gode kommunikasjoner bør ikke utpendling innebære store ulemper. Pendling vil bety muligheter for mer varierte arbeidstilbud for den enkelte. Om dobbeltspor blir realisert, vil reisetida mot Sandnes og Stavanger bli merkbart forkortet. 4.3 Arbeidsplasser Balansert vekst Det er nå registrert om lag 6600 arbeidsplasser i Eigersund. Av disse dekkes nær 1100 ved innpendling, resten ved at eigersunderen arbeider i egen kommune. Om vi tenker oss at en på sikt skal ha samme dekningsgrad av egne arbeidsplasser i framtida som i dag, bør veksten i antall arbeidsplasser tilsvare forventet vekst i antall innbyggere i de aldersgrupper som normalt ønsker å vær i arbeid. Eigersund Kommune Side 23 av 264

24 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 9 Prognosen som er vist ovenfor, innebærer en vekst i antall innbyggere i de yrkesaktive aldersgruppene på i alt 14% fram til 2030 og ca. 22% fram til Det tilsvarer at en bør ha en tilsvarende prosentvekst i antall arbeidsplasser noe som gir et behov på 7500 arbeidsplasser i 2030 og nær 8000 i Det må altså skapes ca nye arbeidsplasser innen 2030 og ytterligere 500 innen Erfaringsmessig vil en del av arbeidsplassene komme i offentlig sektor som følge av befolkningsveksten og innen bedrifter som betjener det lokale markedet, f.eks. handel og personlig tjenesteyting. Eksporterende næringer som har sitt kundegrunnlag utenfor egen kommune, vil være mer avhengig av marked 4.4 Alternativ med høy befolkningsvekst (ca.1,5 %) Det kan være interessant å se nærmere på hva en høyere befolkningsprognose kan innebære. En høyere befolkningsprognose vil i liten grad slå ut for den eldste delen av befolkningen, alle fall ikke på kort sikt. Om vi forutsetter at den årlig prosentvise veksttakten er et halvt prosentpoeng høyere enn grunnprognosen, vil få følgen utvikling i folketallet: Tabell 4-2 Forventet befolkningsutvikling med forhøyet prognosealternativ. År Folketall Denne prognosen gir ca flere innbyggere i 2030 enn den første prognosen og ca flere i I 2032 vil Eigersund passere innbyggere etter denne prognosen. På samme måte som foran, har vi beregnet veksten i antall innbyggere i de vanligvis yrkesaktive aldersgruppene. Den høyere prognosen gir en prosentvis vekst på 25 prosent sammenlignet med 2015 og 40 prosent flere sammenlignet med Det gir et behov, med de samme forutsetningene som foran, på 8250 arbeidsplasser i 2030 og 9250 i Om en slik prognose legges til grunn, må det skapes 1600 nye arbeidsplasser før 2030 og 2600 før Med vekst i folketallet vil erfaringsmessig en del arbeidsplasser skapes i offentlig sektor og lokalt for å betjenes kommunens egne innbyggere særlig gjelder dette dagligvarehandel. For Eigersund vil om lag en tredel av behovet for nye arbeidsplasser bli dekket ved vekst i offentlig sektor og virksomheter rettet mot lokale markedet. For å få til vekst i arbeidsplasser, bør det fortsatt være et mangfold av arbeidsplasser, for de med høyere utdanning og for dem med fagutdanning. For at familier skal trives, er det videre viktig å fortsatt sørge for jobb til begge i parforhold. Eigersund Kommune Side 24 av 264

25 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 10 Eigersund Kommune Side 25 av 264 fotografenas.no / Fotografen AS

26 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 11 5 KOMMUNEPLANENS FOKUSOMRÅDER I denne delen blir resultatene fra gruppearbeidene presentert. Det er gjort en prioritering av fokusområder så det er seks stykker som gjenstår: - Bolig bolyst - By- og sentrumsutvikling - Næring - Klima og miljø utfordringer - Samferdsel - Kommunale tjenester og kommunen som arbeidsgiver For disse seks fokusområdene er det utarbeidet hovedmål, strategi og tiltak som blir presentert. Det er i tillegg tatt med resultater fra innbyggerundersøkelsen der det er relevant. Innledningsvis er det vist et par tema fra denne undersøkelsen som er mer overgripende: - Mellommenneskelige forhold - Kultur og fritidstilbud Mellommenneskelige forhold Figur 5-1: Hva innbyggerne mener om de mellommenneskelige forhold i Eigersund. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. Undersøkelsen viser at: - En stor andel av innbyggerne gir uttrykk for at Eigersunderne er mindre tilfreds med naboskap, gjestfrihet, alle har det godt, åpenhet og inkluderende og imøtekommende overfor naboer. Det synes noe utfordrende at tilsynelatende så mange oppfatter de mellommenneskelig forhold er mindre gode i kommunen. Det kan kanskje være formålstjenlig å gå nærmere inn i denne Eigersund Kommune Side 26 av 264

27 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 12 problemstillingen. Spørsmålet er om dette tema bør settes på dagsorden i Eigersund kommune for å få nærmere forståelse for problematikken og få overveid om man bør gjøre noe med det. Kanskje et punkt for handlingsdelen? Kultur- og fritidstilbud Figur 5-2: Hva innbyggerne mener om kultur og fritidstilbud i Eigersund. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. Undersøkelsene viser at innbyggerne er fornøyd med kultur- og fritidstilbud. Det synes som det arbeides bra med dette i kommunen. - Innbyggerne er stort sett meget fornøyd med kultur- og fritidstilbud spesielt friluftsliv og tilfanget av lag og foreninger % mener Eigersund kunne hatt et noe bedre kulturtilbud. 5.1 Bolig bolyst Attraktive boligområder er et viktig lokaliseringsfortrinn ved valg av bosted. Samtidig som den enkelte har helt klare preferanser for sine valg, må kommunen holde disse ønskene opp mot andre viktige element for samfunnet som arealøkonomisering, friområder, transport m.m. Etablering av boligområder har også direkte og indirekte konsekvenser for kommunens økonomi i form av investeringer i infrastruktur, skoler, barnehage m.m. Det er i planprosessen gjennomført en grundig kartlegging av fremtidig utbyggingsmønster og barnetall for å få et så godt grunnlag som mulig for å kunne styre utbyggingen i tråd med kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet. Dette skjer i form av befolkningsprognose og fastsetting av boligbyggeprogrammet. Kapasiteten innen skole og barnehage vil her være viktige faktorer for å kunne få en riktig utbyggingstakt. Følgende forhold vil være viktige i forhold til vurdering av fremtidig boligbebyggelse: Eigersund Kommune Side 27 av 264

28 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 13 - Det vil med utbyggingstallet som har vært de siste årene, være behov for omlag 1100 nye boliger i planperioden. - Det er i gjeldende kommuneplan vist i overkant av 1400 daa med nytt boligareal og det er derfor tilstrekkelig med boligområder i kommunen. - Det er en klar dreining mot tomannsboliger/tett småhusbebyggelse/leiligheter. - Utbygging av boliger i og nær sentrum kan innebære konflikt i forhold til ulike interesser; landbruk, handel, grønnstruktur/rekreasjon og bevaring av særegne bygningsmiljøer. Samfunnsdelen bør gi signal om hvordan dette skal håndteres, angi retning. - Boligområder skal støtte opp om Jærbanen. I perioden ble det en gjennomsnittlig boligbygging på om lag 90 boliger per år. Det ble bygd om lag 70% som kan defineres som småhusbebyggelse (enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus). I samme periode ble det bygd 30% leiligheter. Kriterier for boligbyggingen: 1. Hovedtyngden av boligbygging skal skje i regulerte strøk i tilknytning til Egersund, bydelen av Eigerøy, Hellvik og Helleland. 2. En må sikre tilstrekkelig kapasitet i skole og annen offentlig infrastruktur. 3. Boligområder som ligger til skoler med kapasitet skal prioriteres før boligområder som ligger til skoler som vil få kapasitetsproblemer ved ytterligere utbygging. 4. Det skal om nødvendig legges rekkefølgekrav på byggefelt i henhold til vurdering er som blir gjort i forhold til kapasitet ved skolene i reguleringsplanene for boligområder. Johann Aakre Eigersund Kommune Side 28 av 264

29 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Hva mener innbyggerne Eigersund som bosted Figur 5-3: Hva innbyggerne mener om Eigersund som bosted. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. I innbyggerundersøkelsen kommer det frem: - Eigersund er et bra sted å bo - Familier og barn er fornøyd - Eldre, ungdom og unge voksne er noe mindre fornøyd Kommunen gjennomfører en boligutbygging som de fleste oppfatter gir gode bosteder. Fra gruppearbeidene kommer hovedmål, strategi og tiltak Hovedmål: Befolkningsvekst som gir positiv samfunnsutvikling både sosialt, utbyggingsmessig og økonomisk vi skal være innbyggere i 2030! Strategi Bruke overordnet planverk for tilrettelegging for en positiv utvikling i hele kommunen. Nærhet ift. sentrale serviceinstitusjoner som barnehage og gang-/sykkelveg. Vedlikehold og opparbeiding av nærmiljø naturområder er viktig og det bør legges opp til flere bofellesskap for ulike grupper. Tiltak Boligbygging med sosial profil God kvalitet i alle barnehager og skolen Harmoni mellom boligbygging og barnehage - skoletilbud Tilby nok boligtomter i alle deler av kommunen Utnytte og verdsette ressurser i nærmiljø Variert boligtilbud med universell utforming (UU) Eigersund Kommune Side 29 av 264

30 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 15 Vurderinger - KPLs arealdel har avsatt nok areal til boligbygging fram til Boligbyggeprogram viser at det er tilstrekkelig med areal i henhold til kommuneplan for boligområder i hele kommunen. Det forventes av utbyggerne at det vil bli bygd gjennomsnittlig 110 boliger per år. - Retningslinjer og veileder sikrer kvaliteten i regulerte bområder - Lokaliseringen av barnehager og skoler ses i sammenheng med planleggingen av boligområder - Boligområde ses i sammenheng med nærmiljø og friområder Til handlingsdelen hva bør forsterkes og legge vekt på - Muligens bør boligbygging med sosial profil og universell utforming styrkes og vektlegges Hovedmål: Gode og attraktive boligområder Strategi Forståelse av hva som gjør boligområder attraktive bør prege planene, må se spesifikt på hvert område, ikke generelt. Bruke overordna planer (områderegulering) som ser på helheten ift. bomiljø. Tiltak Separering / bilfritt i størst mulig grad Byggeklare tomter - både kommunale og private om lag Krav til god arkitektur, estetikk, for bygninger og ute- og oppholdsareal Nærhet til skole, idrettsanlegg og friluftsområde (fritidstilbud) + nærbutikk Tilrettelegge for førstegangsetablerere Variert boligstørrelse (differensiert) Vurdering - Områderegulering og kommuneplan brukes aktivt for å sikre gode boligområder med nærhet til felles funksjoner. - Retningslinjer og bestemmelser i kommunens planer stiller krav til arkitektur og god utforming. Disse krever også variert boligstørrelse og boligtyper. - Kommunen har tilgang på nok byggeklare tomter. Til handlingsdelen hva bør forsterkes og legge vekt på - Det bør utvikles områder som med størst mulig grad av god separering mellom biler og myke trafikanter - Det bør legges til rette for boligbygging førstegangsetablerere - Variert boligstørrelse og boligtyper bør tilstrebes i alle områder - Oppretteholder bokvaliteter ved fortetting i eksisterende boligområder mhp. sol, utsikt, fellesområder, trafikksikkerhet, strøkets karakter Eigersund Kommune Side 30 av 264

31 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Hovedmål: Boligutvikling som tilrettelegger for alle Strategi Tilrettelegge boliger for alle grupper ved å sikre variasjon i boligtyper, boliger i forskjellig prisklasser. Unngå ensartet sosialt miljø i områder gjennom aktiv boligplanlegging og politikk. Tiltak Boligbygging med sosial profil (Husbanken velferdsprogram). Boliger som gjør at eldre kan bo lengst mulig hjemme. Sørge for at det fins et marked for leie av boliger. Alle skal rett til eget hjem, «fra leie til eie.» Vurderinger Det legges i dag opp til å bygge boliger som tilfredsstiller ulike gruppers behov når det gjelder boligtyper og størrelse. Til handlingsdelen hva bør forsterkes og legge vekt på Det utarbeides tiltaksplan for boligsosialt velferdsprogram (Husbanken) Det bør tilrettelegges for boligbygging som gjør det mulig å eie sin egen bolig for flest mulig grupper. 5.2 By- og sentrumsutvikling I sentrumsplan for Egersund kommune var det et sentralt tema å sette fokus på Egersunds funksjon som regionsenter og videreutvikling av dette. Sentrumsplanen legger premisser for utviklingen av bysentrumet. Denne planen tok en del viktige strategiske og tunge grep for utvikling av bykjernen som det er viktig å ivareta i samfunnsdelen. En legger til grunn at samfunnsdelen skal bidra til at: 1. Nye tiltak skal bidra til å styrke og utvikle Egersund som motor i regionen. 2. Kommuneplanen skal søke å peke på fremtidige utbyggingsakser og utvidelsesretninger ev. som temakart. Planleggingen tar utgangspunkt i byens egenart og estetiske verdier, for bare da kan en få til en helhetlig utforming av bykjernen med god tilgjengelighet, økt handel og et levende bymiljø. En vil fremdeles arbeide for å åpne byen mot sjøen og gjøre havneområdet i Vågen til en levende og tilgjengelig del av byens sentrum. Dette er også i tråd med vedtatt sentrumsplan. Følgende fokus og holdninger er sentrale når det gjelder dette: «Hovedprinsippet vil derfor fortsatt være vern gjennom bruk.» I satsingen på Egersund sentrum, ligger og at eventuelle nye kjøpesentre ikke skal legges utenfor byens sentrum. I dette ligger det at en ønsker mest mulig sammenhengende næringsarealer i sentrum for å forhindre fragmentering. Er det mulig for relokalisering av eksisterende industrivirksomhet for å skape nytt sentrumsareal? Kulturlivet og handelen danner den viktigste rammen for å utvikle et sterkt og livskraftig sentrumsområde som trekker folk fra hele regionen. Eigersund Kommune Side 31 av 264

32 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 17 Et levende sentrum er viktig både for utviklingen av Eigersund samfunnet, men også for regionen. En levende by med handel, kultur og aktivitet hele året må være målet. Hvordan et sted oppleves og oppfattes er blitt stadig viktigere for valg av bosted. Omdømmearbeid, stedsutvikling, inkludering av innflyttere, variert boligtilbud samt næringsutvikling blir alle sentrale tema når en snakker om bolyst. Tettstedsutvikling i Eigersund kommune Gjennom kommuneplanen skal en søke å få fastlagt et utbyggingsmønster med en tettstedsstruktur som kan opprettholde bosettingen og tjenestetilbudet på lavest mulig funksjonsnivå. I Eigersund kommune gjelder dette Helleland og Hellvik. Det må være tilstrekkelig areal for eventuell utviding og nyetablering Hva mener innbyggerne Egersund sentrum Figur 5-4: Hva innbyggerne mener om Egersund sentrum. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. - Innbyggerne mener at sentrum har sjarm og en koselig gågate. - At sentrum er vakkert og har gode estetiske kvaliteter, får også høy score. - Omtrent to tredel mener sentrum er trivelig og sosialt samt har et bredt utvalg av butikker. - Halvparten sier at sentrum har et mindre godt tilbud av kafeer og restauranter. - Kun 40% mener at sentrum er livlig og trivelig. Det er variasjon i hvorledes sentrum oppfattes i forhold til ulike faktorer. Det oppfattes som meget positivt når det gjelder sjarm, gågate og vakkert. Det som får mindre god score er kafeer, restauranter, livlig og folkerikt. Disse faktorene kan oppfattes som drivkrefter i det som gjør et sentrum levende om ettermiddag og kveldstid. For en by av Egersunds størrelse er det vanskelige å opprettholde slik aktiviteter som baserer seg på et økonomisk grunnlag. Eigersund Kommune Side 32 av 264

33 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 18 Egersund kjent som Figur 5-5: Hva innbyggerne forbinder særlig med Egersund. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. - Julebyen er Egersund. - Byen er kjent for sin kystkultur og som «Fiskeribyen». - Mellom 20 og 30 % er mindre tilfreds med Egersund som regionsenter og handelssenter i Dalane. - Omtrent halvparten forbinder Egersund som industriby og «Trehusbyen». Det synes helt tydelig at Egersund er kjent for en del aktiviteter og egenskaper. Rammen rundt Egersund med trehusbebyggelse kommer mindre frem. Her vil det jo kanskje være rett å la byen eksponere seg i forhold til et begrenset antall «merkevarer» og ikke spre seg på mange? Fra gruppearbeidene kommer hovedmål, strategi og tiltak Hovedmål: Et levende sentrum med bredt og varierte tilbud Strategi Gjennomføre tiltakene i sentrumsplan for best mulig legge til rette for en positiv utvikling. La handelsstand og næringsliv få gode muligheter innenfor de gjeldende verneregler for sentrum. Sentrumsforeningen er en viktig samarbeidspartner i utviklingen. Skape møteplasser. Tiltak Styre detaljhandel til sentrum Aktiviteter - søylearrangementer i sentrum, kulturtilbud Boliger i sentrum Urbanisering kafeer, serveringssteder Kvartalsutvikling i henhold til sentrumsplan. Se flere bygg i sammenheng Nisjebutikker Eigersund Kommune Side 33 av 264

34 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 19 Boliger i sentrum er påvist, men må ivareta krav til uteområde og parkering. En fortsatt utvikling i tråd med sentrumsplan vil være med å styrke Egersund som en levende by. Noen utviklingstiltak er vanskelig å gjennomføre fordi det er restriksjoner i store deler av sentrum pga. vernehensyn. En videreutvikling med «søylearrangementer», møteplasser, samarbeid med sentrumsforening synes å kunne styrke bylivet Hovedmål: Attraktivt, bærekraftig og levedyktig sentrum Strategi I samarbeid med sentrumsforeningen og gårdeiere bidra til vedlikehold og tilrettelegging. Få folk til å samles i sentrum ved å stelle i stand Møteplasser? Fortetting med kvalitet og med hensyn til de som bor der samt økt boligbygging i gangavstand til sentrum. Bynær lekeplass. Utrede strategi for større nærmiljøtiltak i bydelene fremfor små Tiltak Utbygge møteplasser, attraktive uteområder God kollektivdekning med gode overgangsmuligheter Fortsatt gratis parkering ift. handel (kort tidsparkering) Bynære lekeplasser Havnepromenaden videreutvikles aktivsering av bebyggelse Aktivitet i byrommet Liv i butikkene samt utvidede åpningstider lekeplasser. Invitere kreative krefter - idedugnad Dette hovedmålet har stor sammenheng med forrige. Det fremkommer flere tiltak som inngår i sentrumsplan og bør vektlegges i dette arbeid Hovedmål: Utvikling av byen og spesielt mot Eie Strategi Gjennom planer styre en byutviklingsretning fra sentrum mot Eie som skal tilrettelegges som kollektivknutepunkt med bolig, service og annet. Tiltak Gjennomfart - tungtrafikk Bygge omkjøringsvegen for Egersund sentrum. Bygge konsentrert boligbygging, service, lettere næringsbygg som kontorer, grøntområde ved Eieelven, på Eie og ved stasjonen. Sikre tilstrekkelig parkering Samlokalisere kommunale tjenester i et nytt kombinert rådhus/ev. kulturhus. Vurderinger Byutvikling aksen Eie sentrum og knutepunktutvikling av Egersund stasjon er et strategisk svært viktig grep på by- og sentrumsutviklingen. Til handlingsdelen hva bør forsterkes og legge vekt på Plan for utvikling av Eie område som knutepunkt for kollektiv og utbyggingsområde for boliger service og lettere næring (kontorbygg mm) er under forberedelse. En av flere utfordringer vil også være sammenhengen med selv sentrum og utvikle et område Eie - sentrum blir godt integrert Eigersund Kommune Side 34 av 264

35 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 20 fotografenas.no / Fotografen AS Eigersund Kommune Side 35 av 264 fotografenas.no / Fotografen AS

36 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Næring I Eigersund kommune er det særlig næringsmiddel og fiskerinæringen og aktivitet i og rundt hjørnesteinsbedriften Aker Solution som utgjør de sentrale delene av næringslivet. Det er Egersunds sentrale plassering i Nordsjø-bassenget, med Norges beste naturlige havn, som gjør stedet så attraktivt. Havnen er hovedsakelig isfri og uten tidevannsforskjeller og er godt beskyttet mot vær og vind. I Eigersund er det en nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og næringsutvikling. Når det gjelder arbeidsledighet var den ved utgangen av 2013 en del høyere enn i Men fremdeles er ledigheten lav i Eigersund. Arbeidsledigheten blant kvinner og blant menn er svært ulike. Det forteller bl.a. at kvinner jobber i mer skjermede bransjer (offentlig) og i mindre grad melder seg ledig når de er arbeidsløse. Industri og tilhørende sektorer Eigersund kommune har en stor og livskraftig industrisektor. Dette gjelder både mekanisk industri og næringsmiddelindustri. Både målt i antall ansatte og omsetning er dette en svært viktig og sentral del av del lokale næringslivet. Den mekaniske industrien spenner ifra AKER Solution som er hjørnesteinsbedrift i kommunen til mindre mekaniske verksteder. Samlet utgjør dette en stor og viktig del av næringslivet i Eigersund kommune. Næringsmiddelindustrien spenner fra mindre gardsproduksjon til Gilde Vest som er Norges største storfeslakteri. Anlegget på Tengs produserer bl.a. 4 millioner kilo kjøttdeig hvert år. Det er viktig å sikre at denne type videreforedling får gode arealmessige rammevilkår, samt at en må oppmuntre til knoppskytning. Videre har Eigersund en ikke ubetydelig maritim hight tech cluster som er av stor betydning og er i verdensklasse. I forbindelse med revidering vil det kunne være aktuelt å se på hvordan samfunnsdelen kan støtte opp om følgende forhold: Legge til rette for videreutvikling av eksisterende industri og servicebedrifter Hvordan kan samfunnsdelen bidra til å legge forholdene til rette for knoppskyting? Arbeide for å styrke Egersund som regionsenter for handel, service og kultur. Trygge rammevilkår for havnen Arbeide for å få tilrettelagt bedre kommunikasjonsløsninger herunder dobbeltspor til/fra Egersund. Næringsvennlig og profesjonell offentlig sektor Samarbeid med andre kommuner/kommunereform Fokus på foredlingsindustrien og tiltak i tilknytning til denne for eksempel utdanningstilbud, forskning, videreforedling m.m. Støtte opp under næringsklynger, særlig i tilknytning til nisjenæringer. Fornybar energi herunder vannkraft, vindkraft og lokal produksjon/videreforedling av biomasse. Kombinert med videre satsing på aktiviteter knyttet til havna, vil ny næringsvirksomhet i tilknytning til E39 traseen og langs Rv måtte vurderes. Eigersund Kommune Side 36 av 264

37 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 22 Arbeidsmarkedet i Eigersund Figur 5-6: Hva innbyggerne mener om Eigersunds arbeidsmarked. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. Gjennomgående er mer enn en tredel mindre tilfreds med Eigersund i forhold som har med arbeidsmarked å gjøre: - Jobb for begge i et parforhold - Mangfoldig arbeidsmarked - Jobbmuligheter for folk med høyere utdanning og ufaglærte - Nok arbeidsplasser for ulike yrker Det kan synes som at for et slik viktig tema, burde tilfredsheten vært høyere. Dette vil fortsatt være en av hovedutfordringene for Eigersund. Fra gruppearbeidene kommer hovedmål, strategi og tiltak Hovedmål: Skape og opprettholde varierte arbeidsplasser Strategi Jobbe aktivt både politisk, administrativt og næringsliv for å beholde statelige arbeidsplasser. ENH må ha tett samarbeid med næringslivet. Utarbeide strategi for å ha opparbeidede næringsareal på lager til enhver tid. Tiltak Nok og velegnede næringsareal i kommuneplanen Byggeklare næringsareal på «lager» Etablere/legge til rette for næringsklynger Markedsføring av gode næringstomter og kommunen som bosted Beholde statlige og regionale arbeidsplasser Påvirke og bidra til å legge forholdende til rette for jordbruket Påvirke og bidra til å legge forholdende til Eigersund Kommune Side 37 av 264

38 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 23 rette for samferdsel (se eget fokusområde) Bygge ut næringsbygg for kontorfellesskap (overkommelig pris + sentralt) Eigersund kommune har startet opp arbeidet med tematisk revidering av næringsareal i kommuneplanens arealdel jfr. vedtatt planstrategi. I henhold til plan og bygningsloven (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som skal klargjøre formålet og avklare premisser for planarbeidet. Forslag til planprogram har vært ute til offentlig ettersyn og ble vedtatt av Kommuneplanutvalget den i sak 002/15. Ved denne revideringen, vil hovedfokuset være å sikre at en har tilstrekkelig og varierte næringsareal i planperioden. Målet er ikke mest mulig areal i seg selv, men å få et best mulig veldifferensiert og godt tilbud av næringsareal som bidrar til at det er attraktivt å etablere seg i kommunen og regionen. Tilgang til næringsareal er et konkurransefortrinn. En må ivareta hensynet både til eksisterende bedrifter og for nyetableringer. En må sikre at det er tilgjengelige næringsareal i alle deler av kommunen for bl.a. å bidra til å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen. Gjennomføringen av reguleringsplan for Kaupanes og ikke minst utbygging av området er strategisk meget viktig Hovedmål: Legge forhold til rette for nyetablerer og nye arbeidstakere Strategi Tiltak Næringsutvikling på dagsorden = Kommunen vil sammen med andre aktører løsningsorientert samarbeid med næringsliv fra næringslivet (bedrifter, ENH og Hjelpe - støtte gründere, nyetablerere interessenter) stimulere til positiv utvikling Integrere nye landsmenn, særlig med tanke på for nye etablerere og nye arbeidstakere. å komme ut i fast jobb Kommunen bør aktivt benytte/skape Arbeide for at Dalane vgs. Skal bli regionalt samarbeid mellom private tjenesteytere og kompetansesenter - styrke og utv. Dalana vgs, kommunal aktivitet spesielt sett opp mot Dalane studiesenter Utøve en mer aktiv rolle i selskaper vi har Serve og støtte kommunalforvaltning - hvor eierinteresser i. kan en søke for å hente ut midler (statlige/fylkeskommunale) Kommunen bør fortsatt være og utvikle seg som tilrettelegger for næringsliv ved God service, veiledning og samarbeid Tilrettelegge areal for næring og tilby opparbeidede tomter Styrke det organiserte næringsarbeid (bedrifter, ENH og interessenter) 5.4 Klima og miljø utfordringer Utslipp av klimagasser kan føre til at gjennomsnittstemperaturen ved jord-overflaten øker. Slike endringer kan få store konsekvenser både for naturlige økosystemer og for samfunnet. Utfordringen er å stabilisere klimagassene på et nivå som forhindrer farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Klimaforliket har som mål at Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990-nivå. Kommunen bør derfor se på muligheten til at samfunnsdelen må vurdere hvordan denne kan: Eigersund Kommune Side 38 av 264

39 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 24 Bidra til å utvikle lokale utbyggingsmønster som reduserer bilbruk og behovet for arealer Sikre en ressursforvaltning som både bevarer det biologiske mangfoldet og gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn. I Eigersund kommune skjer det mye positivt innen fornybar energiproduksjon. I Dalane regionen er det 6 vannkraftverk. Disse er eid av Dalane energi som Eigersund kommunen eier 61,15% av. Videre utbygging av Hellelandsvassdraget vurderes som svært positivt og nødvendig. Utbygging av vannkraft er lønnsomt, miljøvennlig og kostnadseffektivt. Vindkraft utgjør en svært liten del av den samlede kraftforsyningen pr. i dag. Det er i Eigersund prosjekt for om lag 2 TWh. I dag er det ikke energiproduksjon fra vindmøller i kommunen, men det er gitt konsesjon til to områder. Det er etablert varmesentral på Lagård som forsyner flere sentrale offentlige institusjoner. Det er videre ønskelig å knytte flest mulig offentlige bygg til denne type anlegg Hovedmål: Bedre miljø og klima Strategi Tiltak Utvikle vannkraft ved å utbedre eksisterende Følge opp tiltak i og eventuelt rullere vannkraftverk og stimulere til renovering av Energi- og klimaplan. små kraftverk Legge til rette for vindkraftutbygging da særlig til områder der det ikke krever for store naturinngrep og der en kan få knytte seg til eksisterende elnett. Energiøkonomiske kontor bygg renovere eldre bygg. Redusere utslipp fra kommunale kjøretøy Strengere krav til rensing - begrensning av utslipp i havnen Arbeide for bedre kollektivtilbudet. Etablere sammenhengende gang og sykkelvegnett jfr. kommuneplanens arealdel. Tilrettelegge for sykkel. Utbedring + nye sykkelstier Stimulere til bruk av El-sykler og El-buss Turstier, rekreasjonsområder, press sjøretta områder Hovedstrategien må være å aktivisere og følge opp tiltakene i gjeldende Energi- og klimaplan. Eigersund Kommune Side 39 av 264

40 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 25 Eigersund Kommune Side 40 av 264 fotografenas.no / Fotografen AS

41 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Samferdsel Godstransport Ved lokalisering av transportkrevende næringsliv bør kommunen ta hensyn til vegstandarden ved vurdering av egnede områder. Gjennom kommuneplanen vil en legge vekt på å belaste kommune- og deler av de eldre fylkesveger minst mulig med store mengder tungtransport. Det er under arbeid «Tematisk revidering av arealdelen næringsarealer ». Kollektivtransport Eigersund omfatter relativt store geografiske områder, men likevel en relativt konsentrert befolkning. Samfunnsdelen bør gi føringer for hvordan en skal arbeid for å bedre kollektivtransporten og angi strategier for dette. Det generelle bildet er at kollektivtilbudet bør forbedres for å kunne redusere bilbruken. En bevisst lokaliseringspolitikk kombinert med kollektivtrafikk kan gi et godt kollektivtilbud både for skoler og for byggefelt som grenser opp til gjennomfartsveiene. Kommunen må regne med at folk i fremtiden vil reagere negativt på økt gjennomgangstrafikk. Dobbeltspor for tog fra Egersund til Stavanger er et prioritert samband som det arbeides med for å bli en del av NTP (Norsk transportplan) Sykkel- og gangveier Det er lagt opp til eget stamvegnett for sykkel mellom tettstedene, sentrale boligområder og store arbeidsplasskonsentrasjoner. Personbiltransport I Norge og resten av Vest-Europa blir omlag 80% av persontransporten utført med personbil. Eigersund har like mange biler per innbygger som resten av fylket og hver personbil blir kjørt like mye og stort sett brukt til samme transportformål. Generelt har folk lang reisevei til arbeid, barnehage og butikker for å nevne mål for mye av den daglige personbil-transporten. Kommunen har bevist lagt barnehager på aksen hjem-arbeid. Samfunnsdelen bør gi føringer for fremtidig utvikling av vegsystemet og hva en skal arbeide videre med. Det er veitransport og sjøtransport som er de viktigste måtene å transportere personer og gods på i Eigersund Gjennom Eigersund kommune går flere av de større kommunikasjonslinjene som er en del av viktige nasjonale kommunikasjonslinjer, slik som E39 (Kystamveien) og hovedleden for skip langs kysten. Det er gunstig for kommunen at deler av vegnettet i Eigersund samtidig er del av det nasjonale stamveisystemet, fordi dette vil sikre en relativt høy framtidig standard på den delen av vegnettet. Det er viktig at en gjennom kommuneplanen har en bevisst holdning til fremtidige trasévalg, for å minske konflikter i tilknytning til gjennomgangstrafikk. Kommunen vil arbeide for at en får lagt høyt trafikkerte veistrekninger utenfor bysentrumet. Ikke legge inn tiltak som kan redusere muligheten til utvikling av de internasjonale transportkorridorene. Eigersund Kommune Side 41 av 264

42 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Hovedmål: Opparbeide et attraktivt og effektivt sykkel- og gangveinett i kommunen mellom sentrale tettsteder, boligområder og lokale arbeidsplasser. Strategi Planlegge for et gjennomgående G/S vegnett, sammenhengende planer med prioriterte tiltak. Sammenhengende planer med prioriterte tiltak Sykkelbane må tas med som en del av veiinvesteringene ved gjennomføringen av område- og detaljplaner. Arbeide for lokale, regionale og statlige tildeling av midler til planlegging/utredning og bygging. Tiltak Bygge ut gang- og sykkelstier for spesielt for skole-, arbeids- og fritidsreiser Etablere sammenhengende gang og sykkelvegnett jfr. kommuneplanens arealdel. Ved nybygging av veier bygge sykkelfelt Trafikksikkerhetstiltak - rundt skoler/skolevei Styrke veinett og ta hensyn til myke trafikanter Sykkelutleie på jernbanen Tilrettelagt på arbeidsplasser for syklister Holdningskampanje Vurderinger Det er utarbeidet lokale planer for et stam sykkel- og gangveinett mellom Egersund, Hellvik og Helland samt de store arbeidsplassene (spesielt på Eigerøy) og boligområder. Dette vil kunne dekke de største deler av befolkningen. Til handlingsdelen hva bør forsterkes og legge vekt på Arbeide systematisk for utviklingen av stamveinett for sykkel og gående, og for finansieringen av dette Hovedmål: Opparbeide et attraktivt og effektivt kollektivtilbud mellom sentrale tettsteder, boligområder og arbeidsplasser innenfor ABS-regionen (arbeid, bolig og service) Strategi Det bør lages planer for et samordnet lokalt og regionalt kollektivopplegg som kan gi tilfredsstillende frekvens mellom sentrale målpunkter og dekke de fleste boligområder. Det må i den forbindelse samarbeide med fylkeskommunen som er bevilgende myndighet. Samarbeid med næringsliv om jobbreiser kan være en mulighet. Dobbeltspor er viktig for å få en høyverdig kollektivforbindelse til Jæren og Stavangerområdet. For å få til det må vi alle jobbe opp mot sentrale politikere for å Tiltak Bedre busstilbud (timetilbud) mellom Dalane kommunene og internt i Egersund. Mindre elbusser - hyppigere avganger Bygge ut busstilbudet til jernbanen fra regionens boligområder Generelt arbeide for at det skal bli lett å velge kollektivtilbudet fremfor buss. Utvide busstilbud til og fra sentrum til boligområder i utkantene. Hyppigere avganger morgen/ettermiddag. Konkurransedyktige priser på kollektivreiser Holdningskampanje bruke sykkel Dobbeltspor tog vil væresvært viktig for å bedre tilbudet mellom Egersund og Hellvik samt tettstedene nordover på Jæren. Eigersund Kommune Side 42 av 264

43 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 28 oppnå status i NTP. Bedre komfort + service for pendlerne Dobbeltspor + tilstrekkelig med parkering i begge ender. Raskere + hyppigere avganger Samkjøring mellom transporttype Kommunen bør ha en samlet og oppdatert plan for kollektivtrafikken lokalt og regionalt, og arbeide med finansiering av mulige tiltak Hovedmål: Redusere bilbruk og gjennomgangstrafikk og rush i Egersund Strategi Arbeide for å gjennomføre planlagte omkjøringsvei for Egersund med spesiell vekt på finansieringsmodeller. Tiltak Få bort tungtrafikk fra sentrum Tunneler/broer til Eigerøy, bompenger Bedre parkeringstilbudet spesielt ift kortlangtidsparkering Bedre veier lokalt/sentralt, 4 felt (E39), Det bør vektlegges å gjennomføre omkjøringsveien for Egersund og der finansieringen helt klart er den store utfordringen. En må arbeide for statlig bidrag da dette omfatter både riks og fylkesveger og også er et miljøtiltak. 5.6 Kommunale tjenester og kommunen som arbeidsgiver Tjenesteleverandør Eigersund kommune skal levere gode tjenester til sine innbyggere. Kommunene spiller en nøkkelrolle for utviklingen av gode lokalsamfunn, ved at de kommunale tjenestene betyr mye for innbyggernes velferd og kommunens utvikling. Eigersund kommune skal være en effektiv tjenesteleverandør. Tjenesteyting har med mennesker å gjøre. Fokuset mot brukeren og herunder fokuset på kvalitet i tjenestene har endret seg radikalt innen offentlig sektor og særlig kommunal sektor de senere årene. Sett i et medarbeiderperspektiv handler effektivitet om motivasjon. Motivasjon til å tenke nytt, være kreativ og gjøre ting på andre måter. Ting henger sammen. En motivert organisasjon er en effektiv organisasjon. En motivert organisasjon leverer gode tjenester og vil således utgjøre en viktig bidragsyter til samfunnsutviklingen Arbeidsgiver Eigersund kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Kommunene står foran en betydelig arbeidskraftutfordring som må løses for å yte gode tjenester. Kommunene må kunne tilby attraktive arbeidsplasser og lykkes med å rekruttere og beholde fagfolk med relevant kompetanse. Kravene til en attraktiv arbeidsgiverpolitikk endres og standardløsningenes tid er forbi. For å lykkes i kampen om arbeidskraften trengs det nytenkning og kreativitet. Det er alltid viktig å være en attraktiv arbeidsgiver. På den måten beholdes de som er dyktige, og det er enklere å rekruttere nye og riktige medarbeidere. Hva som gjør en arbeidsgiver attraktiv vil selvfølgelig variere, avhengig av målgruppe. Å ha et omdømme som attraktiv arbeidsgiver Eigersund Kommune Side 43 av 264

44 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 29 vil være en absolutt forutsetning for å kunne trekke til seg riktig og kvalifisert arbeidskraft. Kommunene har i manges øyne, ikke minst blant yngre mennesker i jobbsituasjon et noe grått og kjedelig omdømme. Om dette i alle henseender stemmer med virkeligheten er en annen sak, men uansett må dette tas alvorlig. En kommunal arbeidsplass skal være like spennende som en hvilken som helst arbeidsplass. Det viktige er at dette blir markedsført. Hva som kjennetegner en attraktiv arbeidsgiver er relativt komplekst. Å kunne tilby konkurransedyktig lønn og interessante arbeidsoppgaver er en viktig forutsetning. Ut over dette viser erfaring at hvor attraktiv en arbeidsgiver er, ofte er tett knyttet opp mot klassiske personalpolitiske forhold som ledelse og organisasjonskultur, aktiv personalpolitikk, store fagmiljø og muligheter for faglig og personlig utvikling og forståelse for den enkeltes behov og ønsker Økonomi og administrasjon Eigersund kommune skal ha økonomisk handlefrihet. Eigersund kommune skal ha en effektiv og veldrevet organisasjon. Eigersund kommune opplever som mange andre kommuner stram kommuneøkonomi og det må antas at de økonomiske rammebetingelsene vil stille strenge krav til effektiv ressursbruk og god økonomistyring i kommunene. Kommunene gjør stadig vurderinger av interne muligheter for innsparing og effektivisering. I økonomiutfordringen ligger også en utfordring knyttet til utvikling av gode kontrollrutiner og systemer for internkontroll i kommunene. Ansvaret for en omfattende tjenesteproduksjon stiller store krav til systemer for å måle kvalitet, følge med på ressursbruk, rapportere til politikerne og eksterne myndigheter etc. Behovet for kontroll og oppfølgingssystemer må antas å være særlig viktig for å sikre en god langsiktig økonomistyring i kommunene. Samfunnet er i stadig endring med nye utfordringer. Også en tjenesteytende organisasjon kan og bør tilpasse seg disse endringene. I hvilken grad dette vil være tjenlig for brukere og samfunnet vil være en avveining mellom de regler og forskrifter en tjenesteytende organisasjon er underlagt og hvilken fleksibilitet en ønsker eller har evne å legge til grunn. Økende krav fra ressurssterke brukere sett i forhold til relativt knappe ressurser vil ha betydning for hvilken kvalitet som vil kunne gis på tjenestene. Å yte god kvalitet på tjenestene vil uansett være av det mest sentrale i all tjenesteyting. Å ha fokus på å utvikle Eigersund kommune som en stadig mer dynamisk organisasjon vil ha betydning for å takle utfordringsområder, eksempelvis knyttet til: Samarbeid med andre kommuner Tilpasning til Samhandlingsreformen Sterkere fokus på kvalitet på tjenestene Kommunereformen Generelt fange opp behov for endringer og gjøre tilpasninger Ut fra gruppearbeidet kommuneplanutvalget og tjenesteledere er en kommet fram til følgende hovedmål, strategi og tiltak. Eigersund Kommune Side 44 av 264

45 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Hovedmål: Tilby gode kommunale tjenester overfor kommunens innbyggere Strategi Kommunen må definere hva som er gode nok tjenester, slik at ressurser kan brukes på de rette tjenester. Dette er forutsetning for å oppretthold en bærekraftig økonomi. Invester i de ansatte, sørge for god trivsel, arbeidsforhold og motivasjon. Fokusere på kjernetjenester. Tiltak Fokus på lovpålagte oppgaver/kjerneområder Informere publikum om hva de kommunale tjenestene omfatter God informasjonsflyt fra adm. til politikere og kommunens innbyggere God på kompetansebygging Konkurransedyktig lønn- og arbeidsbetingelser Snakke positivt om kommune Tydelighet fra kommunens ledelses. «Dette vil og kan vi!» Hovedmål: Skape og opprettholde varierte arbeidsplasser gjennom eksisterende og nytt arbeidsliv Strategi Kommunen må være profesjonell og imøtekommende, sånn at folk/ bedrifter føler seg ivaretatt på en god måte. Det danner grunnlaget for god omdømme bygging, og dermed knoppskyting og gründervirksomhet. Kommunen som åpen og tilgjengelig, lyttende men tydelig på hva kommunen kan bidra med. Bidra til effektiv saksbehandling og bidra til at det er tilgjengelig næringsareal / infrastruktur. Satse på kompetanse Tiltak Effektiv saksbehandling, god veiledning, informasjon Profesjonell og imøtekommende kommuneorg. (kompetent, vennlig, løsningsorientert) En vennlig og imøtekommende kommune/kultur Arbeide for å utvikle Dalane vgs og Utd. Senter til regionalt kompetansesenter herunder høyskoletilbud. Omdømmebygging og fronte positivt Eigersund kommune Hovedmål: Tilpasse tjenester i forhold til vi ressurser vi har Strategi Må definere hva som er gode nok tjenester, slik at ressurser kan brukes på de rette tjenester. Dette er forutsetning for å oppretthold en bærekraftigøkonomi. Invester i de ansatte, sørge for god trivsel, arbeidsforhold og motivasjon. Tiltak "Åpen dør" - øke tilgjengelighet Arbeide for god kommunikasjon og tillit mellom administrasjon og politikere Informasjon til befolkningen/innbyggerne Prioritering av kjerneområder Omdømmebygging. Synliggjøre hva som er lovpålagte tjenester Disse hovedmålene er spesielt avhengig av: Kommunens økonomiske styring Vedlikeholde og forsterke et godt arbeidsmiljø for kommunale tjenesteansatte Ha en god serviceinnstilling, veiledning og informasjon i forhold til kommunens innbyggere. Eigersund Kommune Side 45 av 264

46 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 31 Eigersund Kommune Side 46 av 264 fotografenas.no / Fotografen AS

47 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 32 6 INNSPILL TIL HANDLINGSDELEN 6.1 Oppsummering av fokusområde, hovedmål og innspill til handlingsdel. Med utgangspunkt i forrige kapittel er det summert opp hvilke innspill en har til handlingsdelen i kommunens samfunnsdel. For mer detaljer, se foran. Fokusområde Hovedmål Handlingsdel Bolig bolyst Befolkningsvekst som gir positiv samfunnsutvikling både sosialt, utbyggingsmessig og økonomisk By- og sentrumsutvikling Næring Gode og attraktive boligområder Boligutvikling som tilrettelegger for alle Et levende sentrum med bredt og varierte tilbud Attraktivt, bærekraftig og levedyktig sentrum Utvikling av byen og spesielt mot Eie Skape og opprettholde varierte arbeidsplasser Det arbeides bra ift. boligforsyningen, muligens bør boligbygging med sosial profil og universell utforming styrkes og vektlegges - Det bør utvikles områder som med størst mulig grad av god separering mellom biler og myke trafikanter - Det bør legges til rette for boligbygging førstegangsetablerere - Variert boligstørrelse og boligtyper bør tilstrebes i alle områder - Oppretteholder bokvaliteter ved fortetting i eksisterende boligområder mhp. sol, utsikt, fellesområder, trafikksikkerhet, strøkets karakter Det utarbeides tiltaksplan for boligsosialt velferdsprogram (Husbanken) Det bør tilrettelegges for boligbygging som gjør det mulig å eie sin egen bolig for flest mulig grupper En fortsatt utvikling i tråd med sentrumsplan vil være med å styrke Egersund som en levende by. En videreutvikling med «søylearrangementer», møteplasser, samarbeid med sentrumsforening synes å kunne styrke bylivet. Dette hovedmålet har stor sammenheng med forrige. Det fremkommer flere tiltak som inngår i sentrumsplan og bør vektlegges i dette arbeid. Plan for utvikling av Eie område som knutepunkt for kollektiv og utbyggingsområde for boliger service og lettere næring (kontorbygg mm) er under forberedelse. En av flere utfordringer vil også være sammenhengen med selv sentrum og utvikle et område Eie - sentrum blir godt integrert Eigersund kommune har startet opp arbeidet med tematisk revidering av næringsareal i Eigersund Kommune Side 47 av 264

48 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 33 Klima og miljø utfordringer Samferdsel Kommunale tjenester og kommunen som arbeidsgiver Legge forhold til rette for nyetablerer og nye arbeidstakere Bedre miljø og klima Opparbeide et attraktivt og effektivt sykkel- og gangveinett i kommunen mellom sentrale tettsteder, boligområder og lokale arbeidsplasser Opparbeide et attraktivt og effektivt kollektivtilbud mellom sentrale tettsteder, boligområder og arbeidsplasser innenfor ABSregionen (arbeid, bolig og service) Redusere bilbruk og gjennomgangstrafikk og rush i Egersund Tilby gode kommunale tjenester overfor kommunens innbyggere Skape og opprettholde varierte arbeidsplasser gjennom eksisterende og nytt arbeidsliv Tilpasse tjenester i forhold til vi ressurser vi har kommuneplanens arealdel jfr. vedtatt planstrategi. I henhold til plan og bygningsloven (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som skal klargjøre formålet og avklare premisser for planarbeidet. Gjennomføringen av reguleringsplan for Kaupanes og utbygging av området er strategisk meget viktig Kommunen bør fortsatt være og utvikle seg som tilrettelegger for næringsliv ved - God service, veiledning og samarbeid - Tilrettelegge areal for næring og tilby opparbeidede tomter Styrke det organiserte næringsarbeid (bedrifter, ENH og interessenter) Hovedstrategien må være å aktivisere og følge opp Energi- og klimaplan Arbeide systematisk for utviklingen av stamveinett for sykkel og gående, og for finansieringen av dette Kommunen bør ha en samlet og oppdatert plan for kollektivtrafikken lokalt og regionalt, og arbeide med finansiering av mulige tiltak. Det bør vektlegges å gjennomføre omkjøringsveien for Egersund og finansieringen er den store utfordringen - Kommunens økonomiske styring - Vedlikeholde og forsterke et godt arbeidsmiljø for kommunale tjenesteansatte - Ha en god serviceinnstilling, veiledning og informasjon i forhold til kommunens innbyggere. I tillegg er det en utfordring i forhold til oppfatningen av de mellommenneskelige forhold i Eigersund som man bør se nærmere på. Hvilken forklaring er det på lav score på dette tema er noe en kanbør vurdere eventuelt om det er noe man bør følge opp. Et annet punkt er å vurdere om det kan være fruktbart å drive en mer aktiv omdømmebygging både i forhold til innbyggere, utenbygds beboere og kommunen. Eigersund Kommune Side 48 av 264

49 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Indikatorer og resultatvurdering Målindikatorene som er vist under, legges til grunn for resultatvurderingen i årsrapporten. Resultatvurderingen skjer i lys av samfunnsmålene og skal gi pekepinn på om utviklingen går i retning av disse. Der det er mulig skal resultatvurderingen skje ut fra en fordeling på geografi, alder, kjønn og sosial status. Det legges til grunn en ambisjon om at situasjonen skal forbedres for alle og at ulikhet skal reduseres. Levealder (Folkehelseinstituttet) Selvrapportert helse og livskvalitet (UngData) Andel med fortrolig venn/nettverk som kan hjelpe ved problemer (UngData) Gjennomføring videregående skole (Fylkesdata) Langtids arbeidsledighet (Nav) Uførhet (Nav) Husholdninger med vedvarende fattigdom/langtids sosialhjelpsmottakere (SSB/Nav) Kulturdeltakelse/deltakelse frivillighet (UngData) Fysisk aktivitet (SSB/UngData) Infrastruktur til gående og syklende (Antall nye meter) Trafikk (Passasjertall kollektivtrafikk, biltrafikkmåling) Innbyggerindeks (Innbyggerundersøkelsen) Demokratiindeks (Innbyggerundersøkelsen) Kommunebarometeret (Kommunal rapport) Kildesortering (DIM) Næringsindeks (Næringslivets Hovedorganisasjon) Bedriftsetableringer (Innovasjon Norge) fotografenas.no / Fotografen AS Netto og brutto driftsresultat i % av driftsinntekter (Kommuneregnskapet) Disposisjonsfond i % av driftsinntekter (Kommuneregnskapet) Eigersund Kommune Side 49 av 264

50 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 35 Eigersund Kommune Side 50 av 264 fotografenas.no / Fotografen AS

51 Eigersund kommuneplan Innbyggerundersøkelsen Våren 2015 Side 51 av 264

52 Hvem har svart? Ca 420 «gyldige» svar 230 kvinner og 190 menn I hovedsak fra 20 til 70 år, flest mellom 30 og 60 år gamle En betydelig overvekt av svar fra dem med høy utdanning (i forh til gjennomsnitt i befolkningen) Overvekt av dem som bor og jobber i Eigersund Side 52 av 264

53 Svar fra hele kommunen 5. Hvor bor du: Eigerøy 57 Hellvik 21 Grøne Bråden, Lagård, Slettebø, Tengs, Mjølhus 62 Husabø, Sentrum 101 Rundevold, Hestnes Helleland, Sleveland, Gya, Møgedal, Skailand, Grøsfjell m.m Havsø, Eie, Åsane Søre del, Skåra, Åse, Veshovda, Kydland, Nodland, Svånes, Lædre, Mong m.m Utenfor Eigersund, oppgi kommune De som ikke bor i kommunen bor i stor grad i Sokndal eller i Stavanger Side 53 av 264

54 Tilknytningen til Eigersund 7. Tilknytning til Eigersund Bor i Eigersund og har bodd her (nesten) alltid 249 Bor i Eigersund, men er ikke oppvokst her 138 Er oppvokst i Eigersund, men har flyttet ut 11 Jobber i Eigersund, men bor ikke her 23 Side 54 av 264

55 Eigersund som bosted Side 55 av 264

56 Hvor er det god å bo for hvem? Bosted Barn Ungdom Unge voksne Familier Eldre Samlet Eigerøy 5,0 4,6 4,6 5,0 4,4 4,7 Grøne Bråden, Lagård, Slettebø, Tengs, Mjølhus 5,4 4,5 4,6 5,2 5,0 4,9 Havsø, Eie, Åsane 5,0 4,4 4,4 4,9 4,7 4,7 Helleland, Sleveland, Gya, Møgedal, Skailand, Grøsfjell m.m 4,4 4,2 4,1 4,3 3,5 4,1 Hellvik 4,8 4,4 4,5 4,9 4,1 4,5 Husabø, Sentrum 5,1 4,5 4,4 5,1 4,5 4,7 Rundevold, Hestnes 5,0 4,4 4,3 5,0 4,6 4,7 Søre del, Skåra, Åse, Veshovda, Kydland, Nodland, Svånes, Lædre, Mong m.m 5,1 4,8 4,3 5,4 4,3 4,8 Utenfor Eigersund, oppgi kommune 4,7 4,2 4,3 4,6 4,2 4,4 Gjennomsnitt kommunen 5,0 4,5 4,4 5,0 4,5 4,7 Side 56 av 264

57 Kultur- og fritidstilbudet Side 57 av 264

58 Egersund sentrum Side 58 av 264

59 Hvordan er egentlig eigersunderen? Side 59 av 264

60 Har Egersund noen kjennetegn? Side 60 av 264

61 Arbeidsmarkedet Side 61 av 264

62 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 141, FE 611, FA U00 Arkivsaksnr.: 13/1218 Journalpostløpenr.: 15/6943 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Plankontoret Tonheim, Dag Kjetil Plansjef dag.kjetil.tonheim@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 006/15 Kommuneplanutvalg Revidering av kommuneplan for Eigersund kommune næringsareal Sammendrag: Forslag til tematisk revidering av kommuneplanens arealdel næringsareal fremmes for politisk behandling i KPU. Denne revideringen er en tematisk revidering av kommuneplanens arealdel skal kun vurdere nye næringsarealer samt utvidelse av eksisterende næringsarealer. Dette er således en ren kartvurdering i forhold til næringsareal og en går ikke inn på andre forhold. Hensikten med planarbeidet er å sikre tilstrekkelige og varierte næringsareal i alle deler av kommunen primært i tilknytning til by og tettstedene og/eller langs hoved kommunikasjonsårer i planperioden. Framtidig behov for næringsareal er avhengig av mange faktorer. Mye av behovet bestemmes av den generelle veksttakten i økonomien og befolkningsutviklingen, men også strukturendringer i næringslivet, teknologisk utvikling og endringer i virksomhetenes lokalisering og arealdisponering har betydelig innvirkning på arealbehovet. Samlet er det i kommuneplanen lagt inn tilsammen 1517 daa. med ubebygd næringsareal for ulike typer næringsareal. Dette er en kombinasjon av nye areal, utvidelse av eksisterende og videreføring av ikke ferdig utbygde areal. Til sammenligning kan nevnes at Trondheim kommune i 2015 har om lag 1339 daa. med ubebygd næringsareal noe som gir uttrykk for en offensiv holdning fra kommunen i forhold til næringsareal. Dette er areal både i kommunal og privat regi. Det er til sammen lagt ut 964 daa. næringsareal i Egersund og Eigerøy, om lag 99 daa. på Hellvik og til sammen 454 daa. på Helleland. Hovedsatsningsområdet for kommunen, vil være Kaupanes i årene som kommer. Med et forbruk på 31 dekar per år vil 1517 dekar være tilstrekkelig for i overkant av 40 år gitt utnyttelsesgrad som er lagt til grunn. I tillegg kommer fortetting. Det er derfor teoretisk tilstrekkelig med areal i kommuneplanen, selv om en har tatt ut areal som ikke forventes å bli bygd ut.. Den kanskje største utfordringen til kommunen, er ikke å legge inn nye areal i kommuneplanen eller å få vedtatt reguleringsplaner, men å få disse arealene byggeklare slik at ny aktivitet kan etableres. Dette gjelder både for private og kommunale områder. Det er tid og kostnadskrevende å bygge ut næringsområder. Rådmannen foreslår at utkast til tematisk revidering av kommuneplanens arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, i henhold til plan og bygningsloven Det tas sikte Side 62 av 264

63 på sluttbehandling i kommunestyret i september. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til tematisk revidering av kommuneplanens arealdel næringsareal med tilhørende dokumenter legges ut til offentlig ettersyn som fremlagt. Vedtatte bestemmelser for kommuneplanens arealdel gjøres gjeldende for disse områdene. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens 11 4 Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: KPU avgjør om planen skal legges ut til offentlig ettersyn eller ei. Eventuell tidligere politisk behandling: Revidering av kommuneplan for Eigersund kommune næringsareal Innledning og bakgrunn I vedtatt planstrategi for perioden er det lagt til grunn av kommunestyret at en skulle revidere kommuneplanens arealdel i forhold til næringsareal. Planen fremmes nå til 1. gangsbehandling. Prosess og fremdrift Fremdriftsplan er i hovedtrekk gjennomført i samasvar med vedtatt planprogram og en vurderer at dette er gjort i samsvar med kravene i plan og bygningsloven: Side 63 av 264

64 Planforslaget slik det foreligger, er et resultat av planstrategi, planprogram, temadiskusjon er og drøftinger i kommuneplanutvalget, samt andre innspill og vurderinger i prosessen. Utarbeidelse og struktur i planprogram Plandokumentet er delt i fire deler og der: Del 1 er en generell del som omhandler bakgrunn, lovgrunnlag, avgrensning, og planprosess herunder medvirkning. Videre vil en i del 2 gå gjennom tema og peke på noen utfordringer som omfatter demografi og næringsareal. Del 3 er en kortfattet vurdering av de samlede virkningene av foreslåtte utbyggingsstrategier for næringsareal på et overordnet og grovt nivå. Del 4 er en presentasjon av foreslåtte næringsareal i form av plankart med tilhørende oversiktstabell etter hvor i kommunen de ligger i. Det er ikke laget egne bestemmelser jfr. at dette er ivaretatt i gjeldende kommuneplan som blir gjort gjeldende for de nye områdene. En vil ev. kunne komme tilbake til dette etter høringen dersom det fremkommer moment som tilsier at dette vil være fornuftig.. Vedlegg: Side 64 av 264

65 1. Nasjonale mål og retningslinjer for planarbeidet 2. Overordnet risiko og sårbarhet og konsekvensutredning Gjennomgang av næringsareal med konsekvensvurdering 4. Utfordringsnotat demografiske sammenhenger og næringsutvikling i Eigersund kommune 5. Rapport utviklingsretning Egersund Kort om rapporter som er brukt som grunnlag for eller er utarbeidet som del av planprosessen Utfordringsnotat demografiske sammenhenger og næringsutvikling i Eigersund kommune Befolkningsprognose Rapport utviklingsretning Egersund Vurdering av innspill og areal Alle innspill samt vurdering av eksisterende ikke utbygde areal er gjennomgått i eget skjema med tilhørende konsekvensvurdering og ligger ved i eget dokument. Gjennomgang av innspill uten direkte arealmessig konsekvens Innspill knyttet til konkrete areal vil blir kommentert nedenfor, areal som gjelder konkrete areal er gjennomgått i eget dokument med tilhørende sjekkliste. V.nr Fra Innhold/tema J/N/O/D Rogaland Fylkeskommune, regionaplan Innspill D Statens Vegvesen Innspill E Rogaland Fylkeskommune, kultur Innspill E Felles brukerutvalg Ingen merknad. E NVE Innspill E Kystverket Innspill E Lyse Innspill E Norkring Ingen merknad. O Jernbaneverket Innspill E Fiskerlaget Vest Innspill E Landbrukskontoret Eigersund bonde og småbrukerlag O O Merknadene er merket med J=ja, N=nei, D=delvis, O=tas til orientering og E=tas til etterretning. Side 65 av 264

66 INNSENDTE MERKNADER Fra Innhold/tema Saksbehandlers vurdering Rogaland Fylkeskommune, regionaplan Utredningskapitlet er svært kortfattet og det anbefales at kommunen gjør en gjennomgang av andre arealforhold og samfunnsmessige hensyn som grunnlag for å fastsette nye næringsområder. Dette gjelder: Oversikt over ledig næringsareal i eksisterende områder Vektlegging av areal og transporthensynet Landbruk som næring Konflikt med andre arealverdier Handel i næringsområdene Det er i alle sammenhenger viktig å styrke eksisterende sentra ved ikke å legge til rette for tjenester og virksomheter i næringsområdene som medvirker til utarming av sentrumstilbudene herunder handel. Revisjonsarbeidet må unngå konflikter med jordverninteresser. Et arealregnskap for omdisponering av LNF områder til utbyggingsformål må følge planen og tilsvarende konsekvensutredninger må gjøres der det kan påvises kryssende konflikter med andre arealverdier som friluftsliv, kulturlandskap, kulturminner og naturverdier. Framheving av en regional tilnærming til nye næringsareal er svært interessant og viktigdel av revisjonsarbeidet. Dette må lede til avklaringer om bestemte typer næringsarealsom dekker behovet til flere kommuner i E J O O Rådmannen tar dette til orientering og viser til at de enkelte innspill vil bli vurdert i henhold til kommunens ROSskjema der en vil gå gjennom tover 40 vurderingspunkt. I nødvendig grad vil disse bli utdypet. De teamene som er nevnt i punktene vil i nødvendig grad bli gjennomgått herunder oversikt over næringsareal m.m. Det er ikke lagt opp til å endre struktur på sentrumsområdene som ligger i gjelende kommuneplan disse vil ligg fast og omfattes ikke av denne revideringen. Det legges ikke opp til å etablere handel i konflikt med dagens sentrumsområder. I den grad det er mulig, vil en søke å unngå konflikt med jordverninteressene. Dette vil måtte avklares i det videre arbeidet med kommuneplanen og vil fremgå i gjennomgang av det enkelte område. Rådmannen tar dette til orientering og viser til at alle innspill skal vurderes i henhold til kommunens ROS skjema for kommuneplanen. Dette vil ivareta disse forholdene. Side 66 av 264

67 regionen. E Rådmannen tar dette til etteretning og viser til at særlig Egersund havn er sentral som stamvegnettshavn og har stor betydning for regionen. Det vil bli satt søkelys på hvordan denne kan styrkes. Statens Vegvesen Rogaland Fylkeskommune, kultur Ber om at det utredes hvilke konsekvenser økt trafikk har for vegnett og miljø. Forholdet til myke trafikanter må omtales. Trafikksikkerhet, både generelt og i anleggsfasen, må være et eget tema. En må søke å unngå å legge næringsareal i konflikt med automatisk fredede kulturminner. E E Rådmannen legger dette til grunn og viser til at i forbindelse med ROS vurdering av de eneklte område vil trafikksikkerhet og myke trafikanter være et sjekkpunkt. Mye av dette vil også måtte arbeides videre med i form av reguleringsplaner og ev. forankres i kommunedelpanen i form av rekkefølgetiltak (gangog sykkelveg m.m.) Rådmannen legger dette til grunn. Fiskeridirektoratet En forutsetter at fiskeriinteressene, både på sjø og land, blir godt ivaretatt i prosessen, dvs. både sjøarealet, fiskeindustri/ mottak og servicebedrifter til disse. NVE Viser til at dflom og lignende må vurderes herunder ROSvurdering for å kunne identifisere fare. Slike områder må vises med hensynssone. E E Rådmannen tar dette til etterretning og viser til at i arbeidet med tilrettelegging av sjønære næringsareal er det viktig å legge til rette for også fiskerirettet virksomhet og sikre gode rammevilkår for denne næringen. Rådmannen viser til at for alle innspill skal det utarbeides eget ROS skjema for å vurdere ulike forhold herunder flom, ras m.m. Dette vurdertes således å bli ivaretatt på en tilfredsstillende Side 67 av 264

68 Kystverket Viktig med et særlig fokus på stamvegnettshavnen og å sikre god fremkommelighet mellom sjøferdsel og landtransport. Lyse Vil minne om at hensynssoner/sikkerhetssoner for det eksisterende høyspentanlegg innen planen. E O måte. Rådmannen tar dette til etterretning og viser til at dette er viktige tema å ta med videre i forbindelse i vurdering av areal og fremtidige transportløsninger (vegtraseer m.m.) Rådmannen tar dette til orientering og viser til at dette er et av vurderingstemaene i ROS vurderingen for det enkelte innspill. Norkring Ingen merknad. O Rådmannen tar dette til orientering. Jernbaneverket Er positiv til utvikling nær jernbanestasjoner der det ligger til rette for dette og det ikke hindrer jernbanens drift og utviklingsmuligheter. Det bør legges opp til arealeffektive arbeidsplasser og høy utnyttelse rundt og på stasjonsområdet. Egersund stasjon er en typisk stasjon hvor det er viktig med utvikling rundt og på stasjonsområdet. Men for at dette kan gjennomføres på best mulig måte, er det behov for at Jernbaneverket får avklart behovet på og rundt stasjonen med tanke på fremtidig utvikling. Dette regner med å ha klart i forbindelse med dobbeltsporprosjektet. Fiskarlaget Vest Landbrukskontoret Forutsetter at en fortsatt vil holde et høyt fokus i forhold til fiskerinæringen, slik at det blir tilrettelagt for den, og tilhørende virksomhet. Gode offentlige veier er viktige for effektiv transportflyt for E E O E O Dette er i tråd med gjelende kommuneplan for eigersund kommune og en viser til at det er planlagt startet opp områderegulering som også omfatter stasjonen på Eie. Rådmannen tar dette til orientering. Rådmannen viser til at kommuneplanen ikke legger opp til endringer i arealbruken i og rundt Egersund stasjon. Dette området skal omfattes av en områderegulering og en legger opp til at dette arbeidet starter opp i løpet av Dette arbeidet vil skje i nært samarbeid med bl.a. Jernbaneverket. Hensyn til dobbeltspor må innarbeides og ivaretas i områdereguleringen. Rådmannen tar dette til etterretning og viser til at i arbeidet med tilrettelegging av sjønære næringsareal er det viktig å legge til rette for også fiskerirettet virksomhet og sikre gode rammevilkår for denne næringen. Rådmannen sier seg enig i dette og viser til at dette er noe som Side 68 av 264

69 landbrukets produkter. Det er viktig å sikre alle bebodde gårdsbruk gode og trygge veier. Standarden på det offentlige veinettet må oppgraderes slik at det tilfredsstiller behovet for transport med tømmerbil og andre større biler i i landbruket. Det er spesielt fokusert på behovet for å øke akseltrykkbestemmelsene på fylkes og kommunale veger i Eigersund. Det veganlegget som volder størst problem i dag er fylkesvegen Skolpura Drange og videre den kommunale vegen Drange Egeland. Det er ønskelig at kjerneområder for jordbruk og skogbruk fortsatt vises på kommuneplanens arealdel som viktige landbruksområder Det kan være en god ide å opprette en jordbank, der matjorda, som er en stor ressurs, kan deponeres og brukes andre steder. Det er viktig at jordbanker skal være et tiltak for å ta vare på den matjorden vi har. Det kan være viktig å sette av områder til næring / videreforedling av landbruksvarer langs hovedvei E39 på Helleland på områder som ikke kommer i stor konflikt med viktige landbruksområder. J O J en følger opp i forhold til Statens Vegvesen, En viser til at akseltrykk er hevet på noen veier. Rådmannen vil ta dette opp på kontakt møte med SVV i juni. Rådmannen viser til at disse vil fremdeles vises i kommuneplanen. Rådmannen mener at det bør utredes om dette lar seg gjøre og dette utredningsarbeidet legges til landbrukskontoret som må samarbeide med nødvendige andre kommunale kontor. O Bonde og småbrukerlaget Vårt forslag er at det må utredes om det kan etableres en moldbank som administreres av J Rådmannen tar dette til orientering. Rådmannen mener at det bør utredes om dette lar seg gjøre Side 69 av 264

70 landbrukskontoret. Når det gis tillatelse til nedbygging av jordbruksarealer, skal det settes som betingelse at molda skal fraktes til et kommunalt deponi for videre bruk. Tanken bak er at ett mål ut erstattes med ett mål inn. Forslag om å benytte kommunens areal på Fotland for oppstart av en sånn bank. og dette utredningsarbeidet legges til landbrukskontoret som må samarbeide med nødvendige andre kommunale kontor. Oppsummering av forslag til areal i kommuneplanen Nedenfor har en satt opp en oversikt over hvilke områder som blir videreført og hvilke nye areal som blir lagt inn i forslag til næringsarealer i kommuneplanen i perioden Dette er areal som i hovedsak ikke er utbygd. Benevnelse: IH = industri/havn IKL=industri, kontor og lager IL=industri og lager KL=kontor og lager IKLF=industri, kontor, forretning og lager FKL=forretning, kontor og lager Gjeldende plan Tas ut Nytt areal Sum i ny plan IH Kaupanes Kommunen/private IH Langholmen Private IKL 18 og Kommunen/private Hovland FKL Årstadalen 4 4 Privat IKL Tengs Privat IL Privat Tengsbakkane IL 14 Slettebø Privat IKL 6 Åsane 6 6 Privat IKLF Tengs Privat IKL 1.2 Aker I Privat IKL 1.3 Aker II Privat LH1 Færevik Privat KL Fiskarvik Privat FKL Sentrumsområde Privat IKL Sannarnes Kommunalt KL Stasjonen Privat IL Lunholen Foreslås tatt ut. IH Hellvik havn Privat/kommunalt IKL 12 Eigestad Privat Eier Side 70 av 264

71 I IKL 12.1 Eigestad II Foreslås tatt ut. KL 13 Berge 2 2 Kommunalt IKL Ramsland 5 5 Privat Sum areal Oppsummering og konklusjon Rådmannen vurderer at en i forslag til tematisk revidering av kommuneplanens arealdel har vist et samlet næringsareal som i sum vil dekke behovet i planperioden. En viser til at det er en overdekning knyttet til antall dekar, men dette er gjort både av hensyn til å få store nok areal og bidra til å gjøre disse robuste. Det er krav om detaljregulering eller områderegulering i tilknytning til de avsatte byggeområdene i kommuneplanen. Det er ikke utarbeidet egne bestemmelser for arealene jfr. at det er egne bestemmelser i gjeldende kommuneplan som vil omfatte disse jfr, fremlegg til vedtak. Eventuelle fagkyndige utredninger knyttet til flom, ras, støy, trafikksikkerhet m.m. må gjøres i forbindelse med den enkelte planområde herunder vurdering og avklaring om krav om KU etter forskriften. Samlet er det i ny kommuneplan foreslått til sammen 1517 daa. med ledig næringsareal for ulike typer næringsareal. Dette er en kombinasjon av nye areal, utvidelse av eksisterende og videreføring av ikke ferdig utbygde areal. Til sammenligning kan nevnes at Trondheim kommune har om lag 1339 daa. med ubebygd næringsareal. Rådmannen vurderer at dette i sum gir uttrykk for en offensiv holdning fra kommune i forhold til å legge ut næringsareal. Dette er areal både i kommunal og privat regi. Det er dermed lagt ut til sammen 964 daa. næringsareal i Egersund og Eigerøy, om lag 99 daa. på Hellvik og til sammen 454 daa. på Helleland. Det er viktig å ha rikelig med ledig næringsareal, men det viktigste er å få disse byggeklare og markedsført overfor potensielle etablerere etter at de er ferdig planlagt. Universell utforming: Ivaretas i forbindelse med detaljregulering. Økonomiske konsekvenser: Ingen kjente direkte. Må innarbeides i nødvendig grad i budsjett og økonomiplan på vanlig måte og prioriteres av kommunestyret. Driftsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Investeringsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser. Alternative løsninger: Side 71 av 264

72 Forslag til tematisk revidering av kommuneplanens arealdel næringsareal med tilhørende dokumenter legges ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens 11 4 Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel Planbeskrivelse tematisk revidering av næringsareal i kommuneplanens areadel Egersund, Eigerøy og Hellvik Næringsområde indre del med Hellelland Gjennomgang av næringsareal med konsekvensvurdering Utfordringsnotat rapport Nasjonale mål og retningslinjer for planarbeidet Overordnet risiko og sårbarhet og konsekvensutredning Utviklingsretninger_Eigersund Innspill til nytt næringsområde i kommuneplanen Innspill til kommuneplanen1 (1).docx Innspill til kommuneplanens arealdel fra landbrukskontoret Egersund Aqua AS søknad om omregulering.pdf Innspill til nye næringsarealer Slettebø Kartvedlegg næringsområde Kattaviken Kart næringsområde Kattaviken.PNG Innspill til kommuneplanen revidering av næringsareal Utvidelse av industriområde.pdf Tematisk revidering av næringsareal i arealdelen Forslag til planprogram uttalelse fra seksjon for kulturarv Innspill offentlig ettersyn forslag til planprogram tematisk revidering av næringsareal i arealdelen for kommuneplan for Eigersund kommune Uttalelse til kommuneplan for Eigersund kommune forslag til planprogram tematisk revidering av næringsarealdelen Høringsuttalelse fra Felles brukerutvalgs arbeidsutvalg vedr. revidering av kommuneplan for Eigersund kommune næringsareal Forslag til planprogram tematisk revidering av næringsareal i areadelen for kommuneplan for Eigersund kommune Forslag til planprogram tematisk revidering av næringsareal i arealdelen for kommuneplan Eigersund kommune Rogaland fylke _Svarbrev fra Lyse.pdf Forslag til kommuneplan for Eigersund komune, næringsareal kommentar fra Norkring AS (INTERNAL) Svar til forslag til planprogram tematisk revidering av næringsareal i arealdelen for kommuneplan Forslag til planprogram tematisk revidering av næringsareal i areadelen for kommuneplan for Eigersund kommune Kart Side 72 av 264

73 Forslag til kommuneplan - Tematisk revidering av arealdelen næringsareal med konsekvensvurdering Eigersund kommune Side 73 av 264

74 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1. Tematisk revidering av næringsareal i kommuneplanen for Eigersund kommune...3 Kort om eksisterende kommuneplan... 3 Oppbygging og avgrensning av planarbeidet... 3 Planprosess, medvirkning og fremdriftsplan... 3 Organisering av planarbeidet... 4 Utarbeidelse og struktur i planprogram... 4 Utredninger... 5 Del 2. Næringsareal og demografi Befolkningsutvikling og næringsliv behov for næringsareal i perioden Forventet befolkningsutvikling frem til 2039 noen hovedtrekk Arbeidsmarked, sysselsetting Hovednæring, antall sysselsatte og pendling (SSB) Næringsutvikling, bruk av næringsareal Sammenstilling og vurdering av behov for næringsareal frem til Oppsummering og anbefaling eksisterende og nye næringsareal Virkning av planen Samlet virkning av planen Befolkningsvekst, kapasitet og behov for omdisponering av areal Arealbehov Virkninger av planen som helhet Forhold til rammer og retningslinjer Forslag til næringsareal med kart Kart Egersund og Eigerøy Kart - Hellvik Kart Helleland Side 74 av 264

75 Del 1. Tematisk revidering av næringsareal i kommuneplanen for Eigersund kommune Kort om eksisterende kommuneplan Gjeldende arealdel ble sist revidert 2011 og kommunestyret vedtok i den kommunale planstrategien at en skulle foreta en tematisk revidering av næringsarealene i arealdelen. Gjeldende kommuneplan har et tidsperspektiv på 12 år og er en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Oppbygging og avgrensning av planarbeidet Grunnlaget for revideringen ligger i vedtatt planstrategi vedtatt av kommunestyret i KS089/12. Framtidig behov for næringsareal er avhengig av mange faktorer. Mye av behovet bestemmes av den generelle veksttakten i økonomien og befolkningsutviklingen, men også strukturendringer i næringslivet, teknologisk utvikling og endringer i virksomhetenes lokalisering og arealdisponering har betydelig innvirkning på arealbehovet. Denne revideringen er en tematisk revidering av kommuneplanens arealdel skal kun vurdere nye næringsarealer samt utvidelse av eksisterende næringsarealer. Dette er således en ren kartvurdering i forhold til næringsareal og en går ikke inn på andre forhold. Hensikten med planarbeidet er å sikre tilstrekkelige og varierte næringsareal i alle deler av kommunen primært i tilknytning til by- og tettstedene og/eller langs hovedkommunikasjonsårene i planperioden. Planarbeidet omfatter ikke allerede eksisterende sentrumsområder i kommuneplanen, da disse allerede er klare for områderegulering jfr. eksisterende kommuneplan og er således avklart. Planprosess, medvirkning og fremdriftsplan En har lagt opp til en planprosess der en legger vekt på medvirkning og samråd jfr. fremdriftsplan. En vil bl.a. bruke kommunens hjemmeside aktivt i hele planprosessen bl.a. at en kan levere innspill elektronisk, høringer m.m. En vil følge bestemmelsene i PBL som gjelder varsling av oppstart, høring m.m. herunder: - annonsere varsel om oppstart på kommunens nettside og i Dalane Tidende - annonsere høring og lignende på kommunens nettside og i Dalane Tidende - sende ut varsel om oppstart til bedrifter, organisasjoner, statlige og regionale myndigheter m.m.. Siden dette er en tematisk revidering knyttet til næringsareal, vurderer en det som hensiktsmessig å innrette prosessen slik at en får spisset problemstillingene. Eigersund kommune har opprettet et kommunalt næringsforetak som er en sentral samarbeidspartner i dette planarbeidet. Ved en slik revidering, vil hovedfokuset være å sikre at en har tilstrekkelig og varierte næringsareal for planperioden. Dette gjør at en både må ivareta hensynet til eksisterende bedrifter, men også for nyetableringer. Det vil være viktig å komme i kontakt med eksisterende bedrifter i forhold til å få frem behov for mere areal. Det er lagt opp til en prosess der en vil søke å komme i kontakt med så mange aktører som mulig: - møter knyttet til enkeltnæringer - møter med enkeltbedrifter - møter med statlige og regionale myndigheter - befaringer m.m. Side 75 av 264

76 Fremdriftsplan er i hovedtrekk tenkt som skissert nedenfor: Steg og milepæler Fase 1: Oppstart Mai- Juni Juli Aug. Sept.- Okt. Nov.- Des. Jan.- Feb. Mars- April Mai- Juni Juli- Aug. Sept. 1. Forslag til planprogram 2. Politisk behandling i kommuneplanutvalget/høring av planprogram samt varsle oppstart. 3. Varsle berørte statlige og regionale myndigheter samt nabokommuner, bedrifter, organisajoner m.m. 4. Varsle i media samt på kommunes hjemmeside- mulighet for innspill via nettsidene. 5. Fastsetting av planprogram i Kommuneplanutvalget Fase 2: Medvirkning 6. Temamøter/møter enkeltnæringer, spesielle utfordringer/områder av kommunen sammen med KF 7. Befaringer og ekskursjoner sammen med KF 8. Møter med bedrifter, enkeltaktører sammen med KF Fase 3: Utredninger fastsettes i planprogrammet Fase 4: Ferdigstille næringsareal 9. Utarbeide forslag til arealdel - næringsareal 10. Samrådsmøte med berørte regionale myndigheter 11. Førstegangs behandling I KPU. Kommuneplanens samfunnsdel legges ut til offentlig ettersyn 12. Høringsfrist kommuneplanen næringsareal 13. Justering av kommuneplanens næringsareal 14. Sluttbehandling og vedtak av tematisk revidering av næringsareal i kommuneplanens arealdel. Organisering av planarbeidet Organiseringen av kommuneplanarbeidet baseres på de erfaringer som er gjort i tidligere rulleringer av planen. Kommuneplanutvalget har det overordnede ansvar for utarbeiding på vegne av kommunestyret. På administrativt nivå fungerer rådmannens ledergruppe som en styringsgruppe. En administrativ gruppe ledet av plankontoret har ansvar for den løpende fremdriften i planarbeidet. Dette arbeidet har foregått i samarbeid med kommunens næringsforetak og andre aktører. Utarbeidelse og struktur i planprogram Plandokumentet er delt i fire deler og der: Del 1 er en generell del som omhandler bakgrunn, lovgrunnlag, avgrensning, og planprosess herunder medvirkning. Videre vil en i del 2 gå gjennom tema og peke på noen utfordringer som omfatter demografi og næringsareal. Del 3 er en kortfattet vurdering av de samlede virkningene av foreslåtte utbyggingsstrategier for næringsareal på et overordnet og grovt nivå. Side 76 av 264

77 Del 4 er en presentasjon av foreslåtte næringsareal i form av plankart med tilhørende oversiktstabell etter hvor i kommunen de ligger i. Utredninger - Utarbeide rapport knyttet til demografiske sammenhenger og næringsutvikling i Eigersund kommune - Befolkningsprognose - Rapport utviklingsretning Egersund Disse dokumentene er utarbeidet og er lagt ved som vedlegg. Side 77 av 264

78 Del 2. Næringsareal og demografi I dette kapittel vil en peke på noen sentrale trekk og utfordringer knyttet til næringsareal og demografi. Eigersund blir, i tillegg til å være regionsenter i Dalane regionen, mer og mer en del av en større region Stavangerregionen. 2.1 Befolkningsutvikling og næringsliv behov for næringsareal i perioden Eigersund kommune hadde pr et samlet innbyggertall på og vil kunne passere innbyggere i løpet av 2015 eller tidlig i Eigersund har de senere år hatt en jevn og stabil vekst i folketallet og en legger til grunn at denne veksten vil fortsette i planperioden. Veksten har de siste 14 årene ligget på mellom 0,5-1,4% pr. år. Basert på gjennomsnittet de siste 6 årene legger en til grunn en fremtidig vekst i befolkningen på om lag 1,5% i planperioden som er over det som tidligere er lagt til grunn. Dette medfører at en har lagt seg på en offensiv linje i forhold til å sikre fremtidige næringsarealer og vil samlet ha vesentlig mere areal enn det en statistisk vil ha behov for. En vurderer at det er viktig å vise en offensiv holdning og at det er viktig å veldifferensierte næringsareal som samtidig er av en viss størrelse. Det store flertall av befolkningen bor i tettbebygde strøk, hovedsakelig i Egersund by, noe som gjør dette til en bykommune. En kan forvente at mesteparten av veksten vil komme i tilknytning til Egersund by. Eigersund kommune er en kommune med vekst i befolkningstallet og dette gir kommunen nye utfordringer knyttet til kapasitet og dimensjonering av tjenestetilbudet. Dersom befolkningen skal øke i Eigersund, ble det i forrige befolkningsprognose anslått at en må bygge over 55 boliger pr. år i kommunen. Naturlig tilvekst har i enkelte perioder vært på opp mot 80 til 90 personer pr år, men har mot slutten av 90-tallet vært nede på 50 til 60 personer. Dette skyldes at befolkningen blir eldre. Dette viser seg også igjen i befolkningspyramiden for 2030 der tyngdepunktet er i ferd med å forflytte seg ved at en får en kraftig økning i alderen 67+, en nedgang i alderen 6-15 år og stabilt i aldersgruppen 0-5 år. 2.2 Forventet befolkningsutvikling frem til 2039 noen hovedtrekk Befolkningsutviklingen i Eigersund vil først være ganske kraftig, forutsatt at boligbyggingen slår til, for så å avta. Side 78 av 264

79 I en periode etter årtusenskiftet var det lave fødselskull, men det har vært noe mere "gunstige" årskull i de siste årene. Stabilt og vekst frem mot Antall døde svinger, men vil gradvis øke betydelig når de store eldrekullene kommer. Det betyr at naturlig tilvekst eller fødselsoverskudd faller sterkt etter Befolkningsvekst må derfor komme fra avtakende utflytting kombinert med tiltakende tilflytting. Det blir svært viktig for kommunen å bidra til : - næringsutvikling og nye arbeidsplasser, - etablere attraktive boligområder - bidra til å skape gode oppvekstmiljø En slik sammenhengende tiltakskjede vil være avgjørende for å trekke folk til kommunen! I dette ligger også å ha et kommunalt tjenestetilbud som er dimensjonert for å bidra til dette. Årlig prosentvis befolkningsvekst Ut ifra prognosen, kan befolkningsveksten bli høyere enn i landet som helhet. Ette noen år med netto tilflytting rundt null (1980 til 2005), endret tendensen til pluss 100 personer årlig med en forventet topp fra Så flatter det ut. Befolkningens bevegelse - netto innflytting og nasjonale oljeinvesteringer 7 Side 79 av 264

80 Netto innflytting følger langt på veg nasjonale petroleumsrelaterte investeringer. (Oljeinv. er deflatert = faste kroner.) For Eigersund betyr dette at det er en stor avhengighet til Aker, som er hjørnesteinsbedrift. Netto innflytting fordelt på aldersgrupper og kjønn Generelt har det vært en tendens til at unge mellom år flytter ut. Det er flere kvinner enn menn som melder flytting i gruppen år. Ut i fra prognosen kan en forvente en avtakende utflytting (netto) blant kvinner i 20-årene på kort sikt. Ut ifra prognosen kan en forvente innflytting av familier med barn (30-39 og år). Det er i hele perioden større netto innflytting (=mindre utflytting) blant menn. For å få til den forventede innflyttingen av barnefamilier, må det bygges flere boliger samt etableres nye arbeidsplasser. I dette ligger også at kommunen må bygge ut tjenestetilbudet i form av skoler, barnehager, turområder m.m. Eigersund kommune vil få en befolkningsstørrelse som vil kreve kapasitetsutvidelse av tjenestetilbudet for å kunne møte befolkningsveksten og endringene i alderssammensettingen. Sammenheng mellom innflytting og boligbygging 8 Side 80 av 264

81 Diagrammet viser at det er en sammenheng mellom flytting og boligbygging. De senere års befolkningsvekst er muliggjort ved stor boligbygging i årene fra 2005 til Denne sammenhengen er brukt i prognoseutarbeidelsen der en antar at netto flytting til Eigersund er en konsekvens av boligbyggingen. Årsaken til at det blir befolkningsvekst finner en som oftest i hvordan konjunkturene slår ut lokalt eller regionalt. Etter 2005 har det vært en periode med høykonjunktur i landet samtidig som Aker har hatt godt med ordretilgang. Det ser også ut til at i oppgangsperioder øker utpendlingen fra Eigersund. Utvikling i de yrkesaktive grupper, Panda 2012 På 80-tallet var antallet innbyggere i minst en halv gang flere enn antallet 45 til 65 år. Nå er de to gruppene om lag like store - etter hvert vokser antallet eldre arbeidstaker, mens de yngste forblir like mange. Dette er ikke en heldig utvikling i alderstruktur. Innvandrerbefolknings sammensetning ut fra opprinnelse 9 Side 81 av 264

82 Det sterke innvandrerveksten kommer fra Europa - altså arbeidsinnvandring og i mindre grad asylsøkere og flyktninger. Det gjelder særlig fra 2006 og fremover. Barne og ungdomskullene Årskullenes kjønnssammensetning varierer, men fra 16 år er gutter dominerende. Denne dominansen fortsetter fram til 26 år. Det er ikke tilfeldig. Mange menn i 30-årene skyldes nok at mesteparten av arbeidsinnvandringen er menn. Det kan virke som at jenter i større grad tar utdanning og i mindre flytter tilbake etter fullført høyere utdanning. Næringslivet i Eigersund består for en stor del av bransjer som er mannsdominerte. Det vil være viktig å få etablert kompetansearbeidsplasser for kvinner som ikke er innen omsorg og utdanning. I tråd med en økende befolkning, vil også de yngste aldersgruppene 0-18 år) øke. En hadde i perioden 1984 og frem til rundt 2001 en nedgang i antall barn og unge. Fra 2001 har en hatt en økning og denne økningen i antall barn og unge vil fortsette fremover forutsatt av boligbyggingen slår til. Dette vil kunne gi utfordringer i forhold til kapasitet på barnehager og skoler. Styring av boligbyggingen kan bli nødvendig for å klare å få best mulig utnyttelse av eksisterende kapasitet ved skolene. 10 Side 82 av 264

83 Antall menn og kvinner i alderen 20 til 39 år og indeks for kvinner pr 100 menn totalt I aldersgruppene fra 20 til 39 år var det nær ballanse i Nå vil summen av menn være 15 til 20 % flere enn antall kvinner. Denne trenden vil forsterke seg ut ifra prognosen. Uviklingen i de eldste grupper, Panda 2012 I Eigersund er en nå i en periode nærmest uten vekst i antallet over 80, og dette vil vare frem til ca 2025 (Brun kurve). Fra ca 2020 vil antall eldre over 80 øke svært kraftig. Denne aldersgruppen vil dobbles i løpet av år. 2.3 Arbeidsmarked, sysselsetting Arbeidsmarkedsindeks, forholdet mellom antall som går inn i yrkesaktive aldersklasser og de som går ut av yrkesaktive aldersklasser 11 Side 83 av 264

84 Forholdet mellom antall "inn i yrkeslivet" og "ut av yrkeslivet" målt som antall innbyggere - ikke faktisk i arbeid. Eigersund var bedre stilt enn landet fremt il om lag Eigersund vil ligge på landsgjennomsnittet frem til rundt 2025 for deretter å tape i forhold til landet. Omsorgsindeks, yrkesaktive år i forhold til før- og etter yrkesaktiv alder Eigersund har en dårligere balanse enn landet som helhet mellom de som jobber og de som er yngre eller eldre enn de yrkesaktive aldersklassene. Men prognosen viser seg at dette vil bedre seg og Eigersund vil gradvis vil nærme seg tallene for landet som helhet. Yrkesfrekvens etter kjønn og alder Yrkesaktivitet fordelt på kjønn og alder viser at generelt vil alle aldersgrupper under 60 år får høyere yrkesfrekvens. Menn i 60 årene har hatt svingende tendenser. kvinner i 60 årene har hatt økende tendens - en liten nedgang i Arbeidsledige kvinner og menn etter aldrer 12 Side 84 av 264

85 Arbeidsledigheten blant kvinner og blant menn er svært ulike. Det forteller bl.a. at kvinner jobber i mer skjermede bransjer (offentlig) og i mindre grad melder seg ledig når de er arbeidsløse. De er i mindre grad arbeidssøkende. Generelt har arbeidsledigheten i Eigersund vært lav de senere år. 2.4 Hovednæring, antall sysselsatte og pendling (SSB) Det var i 2012 til sammen 7779 sysselsatte med bosted i Eigersund inkludert de som pendler. Av disse arbeidet 1256 (16%) i industri, 1490 (19%) i helse og sosialtjenester og 986 (13%) innen varehandel, 667 (9%) innen bygg og anlegg og 587 (8%) innen undervisning. I perioden 2008 til 2012 har sysselsettingen innen landbruk, fiske, industri, informasjon, bank og forsikring og teknisk tjenesteyting gått tilbake. Samtidig er det positivt at den samlede sysselsettingen har økt med 2,9 % i samme perioden. Det er særlig innen bergverk, bygg- og anlegg, serveringsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting, undervisning samt helse og sosial som har økt. Pendling - Innpendling I 2012 var det 1048 som pendlet inn til Eigersund kommune. 115 av disse pendlet fra sør- og Østlandet, mens 905 fra andre kommuner i Rogaland og 27 fra resten av vestlandet og nordover. Av de som pendlet fra Rogaland kom 58% fra de andre Dalane kommunene, 21% fra Jæren og 20% fra kommunen på Nord Jæren/Stavanger området. Innpendling - Nord Jæren, Jæren og Dalane: Totalt har innpendlingen blitt redusert med i underkant av 2% ifra 2008 til Dersom en derimot ser på perioden har innpendlingen økt med over 30%. - Utpendling Totalt 2178 personer pendlet ut av kommunen for å arbeide i Samlet er det dermed om lag 28% av de sysselsatte med bosted i Eigersund som pendler ut av kommunen hver dag. Dette viser at Eigersund er en del av en større bo- og arbeidsregion som kan gi store muligheter for vår kommune. Av de som pendler ut av kommunen arbeidet 242 på sokkelen, 907 i på Nord Jæren, 294 på Jæren og 277 i de andre Dalane kommunene. Totalt har utpendlingen økt med 12% ifra 2008 til Dersom en ser på perioden har utpendlingen økt med hele 57 %. 13 Side 85 av 264

86 Av de som pendler inn til kommunen kommer de fleste fra de andre Dalane kommunene (58%). Dersom en ser på de som pendler ut av kommunen, skjer dette i hovedsak til Jæren/Stavanger området (54%). Om lag 12% til de andre Dalane kommunene. En kan nevne at 11% pendlet til sokkelen, mens om lag 9% pendlet til Oslo/Bergen. 2.5 Næringsutvikling, bruk av næringsareal Med utgangspunkt i vedtatte og påbegynt reguleringsarbeid, arealreserver i kommuneplan m.m. har en satt opp en oversikt over tomereserver og tilgjengelig areal: Det er i utgangspunktet relativt store samlede arealreserver, men der mye av disse arealene ikke er fritt tilgjengelige av flere årsaker bl.a. det er reserveareal for eksisterende virksomhet, de er under omregulering, eller bør omreguleres, ikke rett geografisk differensiert. Oversikt over eksisterende næringsarealer i kommuneplanen arealdel Helleland 14 Side 86 av 264

87 Egersund, Eigerøy og Hellvik Side 87 av 264

88 Forbruk av næringsareal (GAB-registeret) Det er for perioden tatt utgangspunkt i Årstall Grunnflate (m²) Totalt bruksareal (m²) GAB-rapport for Eigersund kommune, og sortert ut næringsbygg. GAB-rapporten er hentet fra GABregisteret som er en oversikt over alle grunneiendommer, adresser og bygninger i kommunen. Det varierer hvor mye data som registreres på bygget, men en har tatt utgangspunkt i dato for igangsatt bygging, bygningstype, totalt bruksareal og antall etasjer. Årstall Snitt Grunnflate (m²) Totalt bruksareal (m²) Bruksareal over 1. etg. (m²) % andel over 1. etg Snitt Tabellen viser arealforbruk grunnflate, totalt og andel som ligger over grunnplan. En har tatt utgangspunkt i en periode på 13 år for å få frem noen gjennomsnittstall. Ved å ta utgangspunkt i det året bygget ble tatt i bruk, finner vi hvor mange m² bruksareal som ferdigstilles pr. år. Det kan være variasjoner i kvaliteten på grunnlagsdata fra område til område. Av erfaring fra andre kommuner anslås denne underrapporteringen til å utgjøre 10% av byggene. Tabellen viser totalt bruksareal og grunnflate på bygg for perioden fra 1987 til og med I GAB-registeret er både totalt bruksareal og antall etasjer oppgitt. Ut fra dette kan en beregne grunnflate bygg. Det er store variasjoner i forbruk av grunnflate pr. bygg pr. år. Det er særlig fabrikkbygninger og produksjonshaller som slår ut med store grunnflater. Gjennomsnittlig ferdigstilt bruksareal pr. år for perioden er 6115 m². For grunnflate blir gjennom-snittet 4487 m² pr. år i samme periode. Ut fra tabellen kan det se ut som det hovedsakelig ikke er bygd over to etasjer, dersom en kun ser på forholdet mellom grunnflate og totalt bruksareal. Gjennomsnittlig ligger om lag 30% av samlet bruksareal fra 2. etasje og oppover. Det er særlig industri og lager, men også mange produksjonsbedrifter som kun benytter en etasje. Det er store variasjoner fra år til år. Når en går gjennom datagrunnlaget fra GAB viser det seg at det hovedsakelig er kontorbygg og noe foretningsbygg som er bygd i 2-4 etasjer. Noen større verkstedsbygninger er over 1 etasje, samt noen få lager og silobygninger på 4 etasjer. 16 Side 88 av 264

89 Bruksareal totalt tatt i bruk , fordelt på type næring. Dersom en ser på samlet bruksareal som er tatt i bruk korrigert for ev. boligdel i perioden får en følgende tabell. Det er et stort avvik i 2007 og dette antas å kunne knyttet til eiendomsskattetakseringen i 2007 å gjøre. Det ble da avdekket mange bygninger, tilbygg og påbygg som var ferdigstilt uten at det var meldt fra om eller søkt om ferdigattest. Det interessante er i første rekke hvor mye som gjennomsnittlig blir tatt i bruk pr. år, og ikke enkeltår Industri Kontor Lager Forretning Gjennomsnittlig bruksareal pr. år ( ) blir da: Industri: 7393 m² Kontor: 3131 m² Lager 2904 m² Forretning: 6722 m² Industri og lager Vi vet at denne typen arealer er krevende å lokalisere fordi aktiviteten ofte stiller krav til avstand til naboer og krever omfattende arbeid i forhold til grunn, infrastruktur, adkomst m.m.. Produksjonsbedrifter vil i mindre grad enn tidligere ha problemer med lukt og røyk fra produksjonen bl.a. fordi det stilles strengere miljøkrav. Støy vil fortsatt være en utfordring og det er forurenser som i så fall må løse det. En har derfor i eksisterende kommuneplan prioritert å lokalisere et større næringsareal for støyende virksomhet i nærheten av Egersund og som ligger sentralt til i forhold til riksvei på toppen av Tengsbakkane. Når det gjelder produksjonsbedrifter og behovet for areal er dette stadig i endring. Det vil være fornuftig å sikre tilstrekkelig buffersoner samt mere areal/regulere på nytt i tilknytning Egersund/Eigerøy samt aksen Egersund-Krossmoen. En vurderer i utgangspunktet, at arealreservene i tilknytning til Hellvik og Helleland er tilfredsstillende for perioden. Utfordringen er å få bygd ut de områdene som allerede er regulert. Det bør vurderes om kommunen skal ta initiativ til å regulere stasjons- og næringsområdet ved Hellvik for å få en helhetlig løsning. For denne typen næringsarealer er kriterier som er avgjørende for lokaliseringen for eksempel kai, dokk, nærhet til transportnett (jernbane, havn, hovedveinett), naboskap og samlokalisering. For kommunen er det viktig å sikre at det er tilstrekkelige arealer for produksjonsbedrifter også i fremtiden. Hvordan kan det gjøres? Slik en ser det kan følgende vurderes: 1. Øke %-andel bebygd areal på tomtene (% BYA). 2. Utøve forsiktighet i forhold til transformasjon av næringsområder og tillatelse til fremmedbygging samt etablering av boliger etc. inntil industriområder. 17 Side 89 av 264

90 m2 m2 3. Sikre nye områder for fremtidig utvikling så tidlig som mulig. Det å øke utnyttelsesgraden på tomtene kan medføre at reserven holder lenger. Mest effektivt i forhold til utnyttelse er å legge parkering i hus eller i kjeller. God kollektivdekning kan gi mindre behov for parkering. Generelt er det slik at antall m² gulvareal pr. ansatt for produksjonsbedrifter øker. Mer effektiv logistikk kan gi mulighet for å øke BYA (med unntak av transportbedrifter). Flere lagerbedrifter bygger i dag høyere bygg, med mindre grunnflate, og stabler varene i høyden. Dette påvirker tomteforbruk i riktig retning. Det viktigste er nok likevel å utøve forsiktighet i forhold til transformasjon av områder. Industri er den vanskeligste kategorien å lokalisere på nytt. Samlet bruksareal for industri pr. år Industri Industri Snitt pr. år År Kontor Samlet bruksareal for kontor pr. år Kontor Kontor År Generelt er det enklere å skaffe kontorlokaler fordi kontor ikke er avhengig av å ligge i første etasje. Kontor er enkelt i forhold til naboskap. Sett i forhold til samordnet areal- og transportplanlegging bør 18 Side 90 av 264

91 m2 kontorlokaler ligge inntil buss-strengen og i/nær sentrum eller bydel-tettstedsentra. Dette er lagt til grunn i kommuneplanen. Erfaringer tilsier at kontorbedrifter legger vel så stor vekt på plassering. Hvis kommunen skal trekke til seg statlige institusjoner og bedrifter, hvor kan de lokaliseres? Skal det holdes av tomter for attraktive virksomheter som måtte komme i fremtiden? En vurderer at det er tilstrekkelig arealreserver i kommuneplanen dersom en ser dette sammen med potensialet som ligger i fremtidige sentrumsområdene. Utfordringen blir å få disse regulert og klargjort for utbygging. Samlet bruksareal for forretning pr. år Forretning Forretning År Det er særlig viktig å ha levende bysentrum med godt omfang av handel, og ny forretningsvirksomhet prioriteres til eksisterende og ny sentrumsområde På samme måte som for kontor er det enklere å etablere nye forretningsarealer. Nye forretningsarealer kan bl.a. skapes ved bruksendringer og ved å øke utnyttelse av tomta. Det kan synes som det er en utvikling at forretninger for store varegrupper trenger mindre bygningsmasse i framtiden fordi de ikke har lager på samme tomt. Lager kan plasseres uavhengig av forretning. Dette påvirker igjen reservebeholdning for lagertomter. Vi har vurdert det slik at det i sentrum og sentrumsnære områder vil være like viktig å reservere arealer for attraktive virksomheter innen forretning på samme måte som det er det for kontor. En tenker da kanskje særlig på tomter for store enheter som omsetter kapitalvarer. Handelsanalyser fra andre kommuner kan antyde at den største veksten forventes å skje innen dette segmentet. I den forbindelse peker Eie- området seg særlig ut. For forretning er lokalisering svært viktig. Det må derfor opprettholdes gode rammevilkår for allerede etablerte forretningsområder. Service og handel er viktige element for å ha et levende sentrum. Egersund har et flott sentrum med et stort utvalg av butikker og en sentrumsforening som satser aktivt. På grunn av nye krav til effektivitet er det en generell tendens i Norge at antallet butikker blir mindre samtidig som arealet pr. butikk blir større. Dette fører i mange tilfeller til mer effektiv drift, men også til endringer for større og mindre tettstedsentra og byer, siden handelen ofte flyttes fra sentrale områder til steder hvor tilgjengeligheten med bil er god. Dette er en stor utfordring for mange historiske bysentrum, også Egersund, hvor handelsarealene ikke er tilrettelagt for de nye handelskonseptene. 19 Side 91 av 264

92 Det er viktig å se på muligheter for å gjøre tilpasninger i det historiske bygningsmiljøet for å gjøre det mulig for nye handelskonsepter å kunne etablere seg i sentrum. Sentrumsplanen har gjennom muligheten for kvartalsutvikling med fokus på bevaring av gateløp og fasader åpnet opp for dette. Særlig om stasjonsområdene Det vurderes som svært viktig å sikre næringsareal i og ved stasjonene i Egersund og Hellvik. Det vil kunne være et konkurransefortrinn å kunne etablere arbeidsplasser med gangavstand til tog og vil kunne bidra til å øke innpendling. 2.6 Sammenstilling og vurdering av behov for næringsareal frem til 2030 Med hensyn til sysselsetting vurderes særlig aldersgruppen mellom 20 og 70 år å ha betydning. Befolkningstallet pr var personer og av disse var om lag personer mellom år. Disse utgjør da 64 % av befolkningen. Befolkningsprognosen for 2030 viser at 61 % av befolkningen er mellom år. Tilveksten i antall personer mellom år i perioden utgjør ca personer eller om lag 15 til 16 %. Behovet for antall arbeidsplasser, eller målsettingen om tilrettelegging for nye arbeidsplasser, antas å kunne settes lik veksten i antall personer mellom år. En økning i antall arbeidsplasser på % frem til 2030 vil slik kunne være en målsetting for nytt næringsareal. Behovet for eller målsetting om tilrettelegging for arbeidsplasser forutsettes i denne planen å være 90 % av personer i aldersgruppen år. Tilveksten i perioden i aldersgruppen år er 1400, og dersom antall arbeidsplasser skal være 90 % av denne tilveksten, innebærer det en vekst med 1260 arbeidsplasser. Dette antallet er lagt til grunn i den videre analysen. Behovet for eller målsetting om tilrettelegging for arbeidsplasser vil måtte sees i sammenheng med inn og utpendling. I dag er det en netto utpendling på mellom I denne studien er det ikke tatt stilling til om andel pendling bør endres. Dette vurderes ikke å endre behovet for næringsareal lokalt i den store sammenheng. For å kunne ta stilling til hvor mye areal til næring som er nødvendig eller ønskelig er arbeidsplasstetthet en avgjørende parameter. Arbeidsplasstetthet er avhengig av type næring. Diagrammet nedenfor viser fordeling av arbeidsplasser etter bransje: 20 Side 92 av 264

93 Videre må en vurdere arbeidsplasstettheten for å få frem arealbehovet, samt vurdere behov for areal for ulike næringer. Samtidig er det slik at en ofte må legge inn større areal en strengt tatt har behov for da en areal må ha en størrelse i seg selv som forsvarer grunnlagsinvesteringer «kritisk masse». Primærnæring forutsettes utenfor næringsområder slik de defineres i kommuneplan. I Egersund utgjør denne næringen om lag 3 %. Det er heftet usikkerhet til klassifisering av næringsvirksomheter innenfor bransje og næringstype og videre fordelingen mellom lav og høy arbeidsplasstetthet. I analysen er fordelingen mellom lav - og høyarbeidsplassintensitet satt lik 50 % for begge. Tabellen nedenfor viser beregning av areal til næring (daa) på grunnlag av nevnte forutsetninger: Behovet for areal vil avhenge av type etablering og ikke minst hvilken utnyttelsesgrad en legger opp til. Dette vil si at en har et teoretisk arealbehov for næringsareal på minst 420 daa. i perioden frem til 2030 eller om lag 30 daa. pr år. I tillegg har en lagt inn 30% reserveareal, noe som gir et samlet behov for næringsareal i planperioden frem til 2027 på 437 daa. I denne studien er det forutsatt at nye arbeidsplasser skjer som nyetablering. Nye arbeidsplasser vil kunne skapes innenfor eksisterende bebyggelse for eksempel innenfor offentlig sektor, men det er det ikke tatt høyde for. 2.7 Oppsummering og anbefaling eksisterende og nye næringsareal Side 93 av 264

94 Nedenfor har en satt opp en oversikt over hvilke områder som blir videreført og hvilke nye areal som blir lagt inn i forslag til næringsarealer i kommuneplanen i perioden Dette er areal som ikke er utbygd. IH = industir/havn IKL=industri, kontor og lager IL=industri og lager KL=kontor og lager IKLF=industri, kontor, forretning og lager FKL=forretning, kontor og lager Gjeldende plan Tas ut Nytt areal Sum Eier IH Kaupanes Kommunen/private IH Langholmen Private IKL 18 og Kommunen/private Hovland FKL Årstadalen 4 4 Privat IKL Tengs Privat IL Tengsbakkane Privat IL 14 Slettebø Privat IKL 6 Åsane 6 6 Privat IKLF Tengs Privat IKL 1.2 Aker I Privat IKL 1.3 Aker II Privat LH1 Færevik Privat KL Fiskarvik Privat FKL Sentrumsområde Privat IKL Sannarnes Kommunalt KL Stasjonen Privat IL Lunholen Foreslås tatt ut. IH Hellvik havn Privat/kommunalt IKL 12 Eigestad I Privat IKL 12.1 Eigestad II Foreslås tatt ut. KL 6 Berge 2 2 Kommunalt IKL Ramsland 5 5 Privat Sum areal I tillegg kommer areal som er satt av til fremtidig sentrumsformål som også omfatter kontor og forretning på: Eie 53 daa Sentrumsområde i kommunedelplanen Lygre 45 daa Bydelsenter Lygre Hellvik 17 daa. Lokalsenter Marbotn Samlet har en i ny kommuneplan foreslått til sammen 1537 daa. med ulike typer næringsareal. Til sammenligning kan nevnes at Trondheim kommune har om lag 1339 daa. med ubebygd næringsarea noe som git klart uttrykk for en offensiv holdning fra kommune i forhold til næringsareal. Det er tilgjengelig til sammen 964 daa. næringsareal i Egersund og Eigerøy, om lag 99 daa. på Hellvik og til sammen 454 daa. På Helleland. 22 Side 94 av 264

95 3 Virkning av planen 3.1 Samlet virkning av planen Vurdering av samlet virkning av planen er overordnet, og er en helhetlig vurdering, basert på konsekvensutredning av hvert enkelt innspill. 3.2 Befolkningsvekst, kapasitet og behov for omdisponering av areal Befolkningsprognosen som er beregnet med programmet Kompas viser at befolkningsvekst i planperioden der en forventer at en skal være innbyggere i For å få en slik vekst eller høyere, krever at kommunen er aktiv med å tilrettelegge for å gjøre både byggeområder for bolig og for næring byggeklare. Den fremlagte kommuneplanen viser mere næringsareal i planperioden enn det som en statistisk har behov for, samtidig gir dette en mulighet for ytterligere vekst. Det er avsatt 1537 daa. med næringsareal i kommuneplanen, dvs. over tre ganger så mye som en vil ha behov for i forhold til befolkningsutviklingen. Samtidig vurderer en det som nødvendig å ha en kraftig overdekning av hensyn til å gi mulighet for næringsarealer som er: robuste, gir grunnlag for god utbyggingsøkonomi, ivaretar arealøkonomiske hensyn, skape fagmiljø, grunnlag for å benytte kollektivtilbud, hensyn til at det tar tid å få de byggeklare m.m Samtidig er de ulike arealene lokalisert slik at en skal tilrettelegge for mulighet for vekst i alle deler av kommunen fortrinnsvis langs hoved kommunikasjonsårene og i tilknytning til Egersund/Eigerøy samt Helleland og Hellvik. 3.3 Arealbehov Ulike type næringer, gir ulike behov for omdisponering av arealer til denne type virksomhet. Hovedfokuset har vært å sette av areal som gir mulighet for veldifferensierte etablering og som kan tilpasses den enkelte bedrifts behov. Samtidig er arealene så store at det gir rom for utvikling over tid samt at det kan bygge ut etappevis. I tillegg til selve bedriten, må det også avsettes areal til tilhørende funksjoner som grøntanlegg, adkomst- og samleveier m.m. Det er satt av areal i tilknytning til de tre hovedsentraene i kommunen, Egersund, Hellvik og Helleland. I planforslaget vil det være avsatt tilstrekkelig næringsarealer til å takle en større befolkningsvekst enn det prognosen tilsier, med mulighet til å bygge i samsvar med føringer fra kommuneplanens arealdel. Hvilke typer bedrifter som etablerer seg vil kunne påvirke demografien i noen grad, noe som kan få betydning for sosial infrastruktur, og kapasitet og behov for arealer til barnehager og skoler. Dette har med bla.a hvor arbeidsplassintensive de er m.m. 3.4 Virkninger av planen som helhet Planforslaget kan få virkninger for sosial infrastruktur, slik at planer for fremtidig utvikling av skolebygg må følges opp i forhold til kapasiteten ved den enkelte skole. Eigersund kommune har imidlertid kapasitet og alternative løsninger i de fleste skolekretsene. En viser her til at det er startet opp et arbeid med å se på kapasiteten på bl.a. ungdomsskolene i kommunen. 23 Side 95 av 264

96 Planforslaget innebærer først og fremst utvidelse av arealer til ulike typer næring, begrunnet ut fra arealstrategien, men det omdisponeres også arealer til næringsbebyggelse. Planforslaget vil få virkninger for teknisk infrastruktur (va) og vei, både i form av økt belastning og behov for å utvide kapasitet, og muligheter for tiltak og prosjekter som kan finansiere og utvikle dagens infrastruktur. Til flere av områdene vil det måtte anlegges vann og avløp til, da dette ikke ligger i nærheten og dette vil medføre vesentlige kostnader. Planforslaget kan få virkninger for det samlede kollektivtilbudet, ved at utvikling av boligområder og fremtidig befolkningsvekst legger grunnlag for å videreføre etablerte kollektivtilbud, eller etablering av nye. Ikke minst reise hjem-arbeid vil kunne bidra til dette. Kollektivtilbudet i Eigersund er mangelfult og privatbilisme er den foretrukne reisemåten. Dette vil nok fortsette. Planforslaget vil få virkninger for landbruk og landbruksinteresser, ved at LNF-arealer omdisponeres til næringsareal. Nye næringsareal vil kunne ha stor virkning for landskapet i området de blir etablert i og det er viktig at en har fokus på estetikk og landskapstilpasning i forbindelse med videre detaljplanlegging. Planen vil gi tilgang til varierte næringsarealer i tilknytning til de tre sentraene i kommunen. Den sikrer næringsareal for sjøbasert og havnerelaterte næringer. Videre har en lagt vekt på å etablere næringsarealer i tilknytning til hovedkommunikasjonsårer enten det er båt, jernbane eller veg. Det er satt av til sammen 1517 daa. med næringsareal i forslag til ny kommuneplan dette omfatter både private og offentlig areal. 3.5 Forhold til rammer og retningslinjer Hensynet til nasjonale og regionale interesser, og kommunale rammer og føringer, er ivaretatt ved at hvert enkelt arealinnspill er konsekvensutredet med utgangspunkt i en fastsatt liste med samfunnstema. Samfunnssikkerhet og beredskap, vern, vekst og samfunnsutvikling er lagt til grunn i vurderingen av arealinnspillene, og i planen som helhet. For enkelte av arealinnspillene har administrasjonen foreslått en fysisk avgrensning, for å redusere risiko og sårbarhet for skred og flom. Avgrensninger er også foretatt for å bevare fulldyrka mark og jord av svært god eller god kvalitet, samt skogsområder med høy bonitet. Hensyn til vern av naturkvaliteter og kulturminner er ivaretatt i tilknytning til hvert enkelt planområde. Hensyn til sosial og teknisk infrastruktur, vei og samordnet kollektiv- og transport, er ivaretatt i gjeldende kommuneplan. Barn og unges interesser, kriminalitetsforebygging og folkehelse er ivaretatt i eksisterende bestemmelser, retningslinjer og veiledning, og for noen av planområdene er det foretatt avgrensninger, spesifikt for å ivareta friområder, og områder som brukes til fri-lek. Det er også lagt vekt på nærhet og tilgjengelighet til natur, turtraseer, kystområder, idrettsanlegg og gang- og sykkelveier. 24 Side 96 av 264

97 4. Forslag til næringsareal med kart 4.1 Kart Egersund og Eigerøy Gjeldende plan Nytt areal Sum Eier IH Kaupanes Kommunen/private IH Langholmen Private IKL18 og Kommunen/private Hovland FKL Årstadalen 4 4 Privat IKL Tengs Privat IL Tengsbakkane Privat IL 14 Slettebø Privat IKL 6 Åsane 6 6 Privat IKLF Tengs Privat IKL 1.2 Aker I Privat IKL 1.3 Aker II Privat LH1 Færevik Privat KL Fiskarvik Privat FKL Sentrumsområde Privat Sum areal i ny plan 964 daa 25 Side 97 av 264

98 Kart: 26 Side 98 av 264

99 4.2 Kart - Hellvik Gjeldende plan Tas ut Sum Eier IKL Sannarnes Kommunalt KL Stasjonen Privat IL Lunholen Foreslås tatt ut. IH Hellvik havn Privat/kommunalt Sum areal 99 daa Kart: 27 Side 99 av 264

100 4.3 Kart Helleland Gjeldende plan Tas ut Nytt areal Sum Eier IKL 12 Eigestad I Privat IKL 12.1 Eigestad II Foreslås tatt ut. KL 13 Berge 2 2 Kommunen IKL Ramsland 5 5 Privat Sum areal 454 daa. Kart: 28 Side 100 av 264

101 Oversiktskart Egersund, Hellvik og Eigerøy 29 Side 101 av 264

102 Side 102 av 264

103 Side 103 av 264

104 Forslag til tematisk revidering av næringsareal i kommuneplanens arealdel Gjennomgang av areal med konsekvensvurdering Eigersund kommune Side 104 av 264

105 3.0 Vurdering av næringsareal med konsekvensutredning 3.1 Gjennomgang av eksisterende næringsarealer som ikke er regulert eller som vurderes omgjort til andre næringsformål Nr. 1 Hovland - utvidelse Eier Gnr./Bnr. Hvor Fakta Eigersund kommune 8/22 mfl. Eigerøy-Hovland 1. Eierforhold Hovedsakelig Eigersund kommune, noe privat 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager ikke støyende 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager 4. Reguleringsplan for området: Ikke ferdigstilt 5. Arealkategori i reguleringsplan: Industri, kontor og lager 6. Krav om reguleringsplan?: Ja 7. Samlet størrelse på arealet: 57 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark/skog, sjø m.m 9. Helningsgrad/solforhold Deler er flatt, deler er kupert flere nivå 10. Vegetasjon Skog, åpen fastmark, næringsarealer 11. Topografi Varierende 12. Adkomst Via kommunal veg nye avkjørsler/sanering må vurderes i forbindelse med områderegulering 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Ja ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Ja Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred X 1 1 Side 105 av 264

106 15. Snø-/isras X 1 1 Ikke kjent 16. Flomras X Elveflom x 2 3 Utredes og ivaretas som en del av regpl i egen fagrapport 18. Tidevannsflom X Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 2 3 Utredes som en del av regpl Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag x 2 3 Må utredes i egen fagrapport. Er ikke kjent med noe. 24. Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk X 1 1 X 1 1 Ikke registrert. 27. Vassdragsområder x 2 2 Må gjennomføres fagkyndig vurdering. 28. Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X 1 1 Ikke støyende industri 43. Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X 1 1 Ikke relevant. 47. Avfallsbehandling X 1 1 Ikke relevant. 48. Ulykke med farlig gods X 1 1 Ikke relevant. Side 106 av 264

107 49. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området X 1 1 Ikke relevant. Trafikksikkerhet 50. Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende x 2 2 Det er ikke fortau/gs langs kommunal veg frem til området 52. Andre ulykkes punkter X 1 1 Ikke registrert. Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 Ikke aktuelt x 1 1 Konklusjon: Arealet anbefales å bli liggende i kommuneplanen slik som i gjeldende kommuneplan. IKL Det er et omfattende arbeid å få dette byggeklart medfører omfattende terrengbearbeiding og utfylling. Må sees i sammenheng med foreslått utvidelse. Side 107 av 264

108 Nr. 2 Kaupanes Eier Gnr./Bnr. Hvor Fakta Eigersund kommune 8/22 mfl. Eigerøy-Kaupanes 1. Eierforhold Hovedsakelig Eigersund kommune, noe privat 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Industri/havn/kontor/lager 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: Industri/havn/kontor/lager 4. Reguleringsplan for området: Startet opp 5. Arealkategori i reguleringsplan: Industri, havn 6. Krav om reguleringsplan?: Ja 7. Samlet størrelse på arealet: Ca. 600 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark/sjø 9. Helningsgrad/solforhold Hovedsakelig flatt 10. Vegetasjon Åpen fastmark 11. Topografi Flatt 12. Adkomst Via kommunal veg ikke ny avkjørsel til hovedveg 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Ja ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Ja Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred X Snø-/isras X 1 1 Ikke kjent 16. Flomras X Elveflom x 1 1 Ikke kjent med nioe. 18. Tidevannsflom x 2 3 Utredes som Side 108 av 264

109 en del av regpl 19. Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 2 3 Utredes som en del av regpl Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag X Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk X Vassdragsområder X 1 1 X 1 1 Ikke registrert. 28. Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x 3 3 To områder langs fylkesvegen., samt 4 enkeltpunkt. En antar at noen av disse er forsvunnet. Må søke om frigjøring av et område samt to punkt 29. Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; x 2 3 Må utredes av fagkyndig i forbindelse med videre detaljplanleggi ng. 43. Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling x 2 3 Må utredes av fagkyndig i forbindelse med videre detaljplanleggi ng. Andre farlige/spesielle områder/forhold 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, X 1 1 Ikke relevant. Side 109 av 264

110 Transport radioaktiv) 47. Avfallsbehandling x 3 3 Det er etablert fragmenterings anlegg i området med egen konsesjon som må hensyntas. 48. Ulykke med farlig gods X 1 1 Ikke relevant. 49. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 50. Ulykke i av-/påkjørsler X 1 1 X 1 1 Ikke relevant. 51. Ulykke med gående/syklende x 2 2 Det er ikke fortau/gs langs kommunal veg frem til området 52. Andre ulykkes punkter X 1 1 Ikke registrert. Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Arealet anbefales å bli liggende i kommuneplanen slik som i gjeldende kommuneplan. IKL med tilhørende bestemmelse; «Side 110 av 264

111 Nr. 3 Tengs Eier Gnr./Bnr. Hvor Fakta Privat 48/10 Tengs 1. Eierforhold Privat 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Lett industri, arealkrevende forretning (bil m.m.) 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: Fremtidig industri/kontor/forretning og lager 4. Reguleringsplan for området: 20 daa er regulert, 50 daa. Er ikke regulert 5. Arealkategori i reguleringsplan: Industri, kontor og lager 6. Krav om reguleringsplan?: Ja 7. Samlet størrelse på arealet: Ca. 60 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark/skog, fjell m.m 9. Helningsgrad/solforhold Deler er flatt, deler er kupert 10. Vegetasjon Skog, åpen fastmark 11. Topografi Varierende 12. Adkomst Via eksisterende kommunal veg som må forlenges. 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Ja ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred X Snø-/isras X 1 1 Side 111 av 264 Ikke kjent

112 16. Flomras X Elveflom Tidevannsflom X Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 1 1 Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag X Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart X 1 1 Ingen kjente 26. Landskapsvern/estetikk x 2 3 Særlige hensyn må tas til Tengselva/Bjer kreimsvassdrag et ved vurdering av høyder m.m Vassdragsområder x 2 3 Nærhet til Tengselven må utredes i forbindelse med reg.pl. 28. Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X Avfallsbehandling X Ulykke med farlig gods X Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet X 1 1 Side 112 av 264

113 50. Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende x Andre ulykkes punkter X 1 1 Ikke registrert. Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Arealet anbefales å bli liggende i kommuneplanen slik som i gjeldende kommuneplan. IKL. Det er et fremtidig utvidelsesområde av eksisterende næringsområde på Tengs på om lag 60 daa. Side 113 av 264

114 Nr. 4 Tengsbakkane Eier Privat Gnr./Bnr. 49/1 Hvor Fakta Egersund-.Tengsbakkane 1. Eierforhold Privat 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager støyende virksomhet 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager støyende virksomhet 4. Reguleringsplan for området: Nei 5. Arealkategori i reguleringsplan: 6. Krav om reguleringsplan?: Ja med KU 7. Samlet størrelse på arealet: Ca. 70 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark 9. Helningsgrad/solforhold Hovedsakelig flatt, noe kupert 10. Vegetasjon Åpen fastmark 11. Topografi Flatt, noe kupert 12. Adkomst Ny avkjørsel -avkjørselskrav fra Statens Vegvesen innarbeidet som bestemmelse i kommuneplanen. 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Nei, må føres opp fra Tengs ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Ja Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred X Snø-/isras X 1 1 Ikke kjent 16. Flomras X Elveflom Tidevannsflom X Radongass x 1 1 Ikke registrert. Side 114 av 264

115 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 1 1 Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag X Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk x Vassdragsområder x Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X 1 1 Ingen kjente X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X Avfallsbehandling X Ulykke med farlig gods X Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet X Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende x 2 3 Det er ikke fortau/gs langs fylkesveg frem til området 52. Andre ulykkes punkter X 1 1 Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Blir liggende i planen frem til neste hovedrevidering, tas da ut dersom det ikke er startet opp regulering. Side 115 av 264

116 Nr. 5 Eigestad IKL12.1 Eier Gnr./Bnr. Hvor Fakta Privat 109/4 mfl Helleland-Eigestad 55. Eierforhold Privat 56. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: LNF 57. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager IKL Reguleringsplan for området: Nei 59. Arealkategori i reguleringsplan: 60. Krav om reguleringsplan?: Ja med KU 61. Samlet størrelse på arealet: Ca. 200 daa. Beskrivelse av området 62. Grunnforhold Åpen fastmark, berggrunn m.m 63. Helningsgrad/solforhold Varierende 64. Vegetasjon Varierende 65. Topografi Varierende 66. Adkomst Er avhengig av etablering av planfritt kryss fra E Er offentlig vann og avløp etablert til området? Nei ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Ja Nei Natur- og miljøforhold 68. Masseras/-skred X Snø-/isras X 1 1 Ikke kjent 70. Flomras X Elveflom Tidevannsflom X 1 1 Side 116 av 264

117 73. Radongass x 1 1 Ikke registrert. 74. Vær, vind m.m. 75. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 1 1 Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag X Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 80. Landskapsvern/estetikk x Vassdragsområder x Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X 1 1 Ingen kjente X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 87. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 92. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 100. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X Avfallsbehandling X Ulykke med farlig gods X Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet X Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende x 2 3 Det er ikke fortau/gs langs fylkesveg frem til området 106. Andre ulykkes punkter X 1 1 Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 107. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 108. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Anbefales tatt ut av planen da det ikke kan realiseres før Eigestad IKL12 er ferdig utbygd. Kan vurderes lagt inn igjen på et senere tidspunkt. Side 117 av 264

118 Nr. 6 Hellvik stasjon Eier Gnr./Bnr. Hvor Fakta Privat 59/35 mfl. Hellvik-Område ved jernbanestasjonen 1. Eierforhold Privat/offentlig 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Fremtidig /kontor og lager/offentlig trafikkområde-jernbane 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: Eksisterende /kontor og lager/jernbane 4. Reguleringsplan for området: Nei 5. Arealkategori i reguleringsplan: 6. Krav om reguleringsplan?: Ja 7. Samlet størrelse på arealet: Ca daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark m.m. 9. Helningsgrad/solforhold Forholdsvis flatt, skrånende mot sjøen 10. Vegetasjon Åpen fastmark, noe skog 11. Topografi Flatt, men skrånende mot vassdraget 12. Adkomst Via kommunal veg ikke ny avkjørsel 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Ja ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Ja Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred X Snø-/isras X 1 1 Ikke kjent 16. Flomras X Elveflom 1 1 Side 118 av 264

119 18. Tidevannsflom X Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 1 1 Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag X Sårbar flora/inngrepsfrie områder 25. Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk x Vassdragsområder x Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X 2 3 Artstype Må uttredes i forbindelse med detaljregulerin g. X 1 1 Ingen kjente X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X Avfallsbehandling X Ulykke med farlig gods X Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet X Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende x 2 3 Det er ikke fortau/gs langs veg frem til området Side 119 av 264

120 52. Andre ulykkes punkter X 1 1 Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Arealet anbefales å bli liggende i kommuneplanen slik som i gjeldende kommuneplan. Det er en strategisk viktig lokalisering for fremtidig kontorlokaler på Hellvik, med svært god lokalisering i forhold til jernbanen og fremtidig dobbeltspor. Side 120 av 264

121 Nr. 7 Mjåsund Eier Gnr./Bnr. Hvor Fakta Privat, Eigersund kommune 60/358 mfl Hellvik - Lunhuplen 1. Eierforhold Privat, Eigersund kommune 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: LNF 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: Fremtidig industri og lager IL 4. Reguleringsplan for området: Nei 5. Arealkategori i reguleringsplan: 6. Krav om reguleringsplan?: Ja med KU 7. Samlet størrelse på arealet: Ca. 124 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark, myr, berggrunn m.m 9. Helningsgrad/solforhold Varierende 10. Vegetasjon Varierende 11. Topografi Varierende 12. Adkomst Adkomst og veg må utbedres i dårlig forfatning. 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Nei ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Ja Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred X Snø-/isras X 1 1 Ikke kjent 16. Flomras X Elveflom Tidevannsflom X 1 1 Side 121 av 264

122 19. Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 1 1 Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag X Sårbar flora/inngrepsfrie områder x 2 3 Stor myr blir berørt. 25. Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart X Landskapsvern/estetikk x Vassdragsområder x Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X Avfallsbehandling X Ulykke med farlig gods X Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet X Ulykke i av-/påkjørsler x 2 3 Krysset mot fylkesvegen må utbedres, er dårlig. 51. Ulykke med gående/syklende x 2 3 Det er ikke fortau/gs langs fylkesveg frem til området 52. Andre ulykkes punkter x 2 3 Mjåsuindveien er generelt smal og i dårlig forfatning, Den Side 122 av 264

123 Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 må oppgraderes i tråd med vegnormalen med fortau frem til Fv. Konklusjon: Anbefales tatt ut av planen da det kreves mye ny infrastruktur for å få bygd ut arealet herunder ny veg m/ fortau samt offentlig vann og avløp. Kan vurderes lagt inn igjen ved en senere revidering dersom det blir aktuelt. Side 123 av 264

124 Nr. 8 Færevik endring fra havbruk til reiseliv Eier Gnr./Bnr. Hvor Fakta Privat 60/358 mfl Eigerøy - Færevik 1. Eierforhold Privat, Eigersund kommune 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Reiseliv 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: LNF 4. Reguleringsplan for området: Ja 5. Arealkategori i reguleringsplan: Landbasert havbruk 6. Krav om reguleringsplan?: Ja 7. Samlet størrelse på arealet: Ca. 11 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark, berggrunn m.m 9. Helningsgrad/solforhold Varierende 10. Vegetasjon Varierende 11. Topografi Varierende 12. Adkomst Regulert adkomst, men er ikke fult ut opparbeidet 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Ja ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Ja Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred X Snø-/isras X 1 1 Ikke kjent 16. Flomras X Elveflom Tidevannsflom x 3 3 Egen rapport Side 124 av 264

125 er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan for havbruk. 19. Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 1 1 Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag x 2 3 Hele området ligger i 100-m beltet. Er godkjent og regulert til landbasert havbruk. Det er foretatt inngrep. 24. Sårbar flora/inngrepsfrie områder x Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk x Vassdragsområder x Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x 1 1 x 2 3 Truet art i nærområdet jfr. temakart Rogaland. 29. Vakre landskap x 2 3 Vakre landskap - fylkesinteresse 30. Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk/havbruk x 3 3 Vil umuliggjøre etablering av havbruk på land og i tilhørendeomr åder i sjø. 41. Akutt forurensning X Støv og støy; X Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X 1 1 Side 125 av 264

126 47. Avfallsbehandling X 1 1 Transport 48. Ulykke med farlig gods X Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet X Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende X Andre ulykkes punkter x 1 1 Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Arealet anbefales ikke å bli endret rådmannen viser til at dette er det eneste arealet er i kommuneplanen som er sikret for landbasert havbruk med tilhørende areal satt av i sjøen. En viser til at kommunen brukte om lag 6 millioner på å flytte renseanlegget for denne delen av Eigerøy til Ystebrød etter protester fra selskapet som stod bak renseanlegget. En vurderer at det er viktig å holde på denne lokaliteten, da det er den eneste lokaliteten som er sikret i kommuneplanen. Arealet blir anbefalt vist som i eksisterende område for landbasert havbruk LH1 Side 126 av 264

127 3.2 Vurdering av utvidelse av eksisterende næringsarealer Nr. 8 Tengs Eier Gnr./Bnr. Privat 48/2 mfl. Hvor Fakta Egersund-Tengs 1. Eierforhold Privat 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Industri, kontor og lager 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: LNF-L. kulturminne. Fareområde-sprenging 4. Reguleringsplan for området: Nei 5. Arealkategori i reguleringsplan: - 6. Krav om reguleringsplan?: Ja med KU 7. Samlet størrelse på arealet: Ca daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark, berggrunn 9. Helningsgrad/solforhold Hovedsakelig flatt, mne noe kupert 10. Vegetasjon Åpen fastmark, noe trær 11. Topografi Forholdsvis flatt, men med litt kupert terreng 12. Adkomst Via kommunal veg rundkjøring må etableres 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Ja, til industriområdet på Tengs. ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred 15. Snø-/isras 16. Flomras X X X Side 127 av Ikke kjent

128 17. Elveflom Tidevannsflom X Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 1 1 Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag x 3 3 Deler ligger til verna vassdrag- Bjerkreimsvass draget 24. Sårbar flora/inngrepsfrie områder x Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart x 3 3 Lakseførende vassdrag 26. Landskapsvern/estetikk x 3 3 Omfattes av område med høy landskapsverdi av nasjonal interesse 27. Vassdragsområder x Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk 31. Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X Forurensning i sjø X Forurenset grunn X 1 1 X 1 1 Kjerneområde for landbruk 45. Høyspentlinje/EMS/Stråling x 2 3 Høyspent går gjennom området. Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) 47. Avfallsbehandling X Ulykke med farlig gods X Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området x 3 3 Deler ligger innforbi hensynssone fareområde - dynamittlager X 1 1 Side 128 av 264

129 Trafikksikkerhet 50. Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende X Andre ulykkes punkter x 1 1 Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Dette er et område som vurdert utifra arrondering og lokalisering hadde egnet seg svært godt som utvidelse av næringsområdet på Tengs. Samtidig er dette et aktivt jordbruksområde og er vist som kjerneområde for landbruk. Det er knyttet en rekke arealkonflikter til området som ev. må finne sin løsning i en reguleringsplan. Rådmannen vurderer at konflikten blir svært stor og fraråder at det vises som fremtidig næringsareal. Side 129 av 264

130 Nr. 9 Aker - utvidelse I Eier Privat Gnr./Bnr. 8/36 Hvor Fakta Eigerøy- 1. Eierforhold Privat - Aker 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: Eksisterende industri/båndlegging etter andre lover 4. Reguleringsplan for området: Ja 5. Arealkategori i reguleringsplan: Frilufstområde/bevaringsområde kulturminner 6. Krav om reguleringsplan?: Ja 7. Samlet størrelse på arealet: 29 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark/skog, sjø m.m 9. Helningsgrad/solforhold Deler er flatt, deler er kupert flere nivå 10. Vegetasjon Skog, åpen fastmark, næringsarealer 11. Topografi Varierende 12. Adkomst Via kommunal veg nye avkjørsler/sanering må vurderes i forbindelse med områderegulering 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Ja ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Ja Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred X Snø-/isras X 1 1 Ikke kjent 16. Flomras X Elveflom x Tidevannsflom X 1 1 Side 130 av 264

131 19. Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 1 1 Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag X Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk X 1 1 X 1 1 Ikke registrert. 27. Vassdragsområder x 1 1 Må gjennomføres fagkyndig vurdering. 28. Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x 3 3 Det er registrert kulturminner i området og er i gjelende reg.pl regulert til bevaringsområ de. Må søkes frigjort. 29. Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X 1 1 Ikke støyende industri 43. Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling x 2 2 Må utredes i reg.pl. Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X 1 1 Ikke relevant. 47. Avfallsbehandling X 1 1 Ikke relevant. 48. Ulykke med farlig gods X 1 1 Ikke relevant. 49. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet X 1 1 Ikke relevant. Side 131 av 264

132 50. Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende x Andre ulykkes punkter X 1 1 Ikke registrert. Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Det anbefales at det blir foreslått å legge området inn i kommuneplanen, men der det må søkes om frigivelse av kulturminner. Rådmannen vurderer at det er viktig å sikre bedriften mulighet for utvidelse. Side 132 av 264

133 Nr. 10 Aker - utvidelse II Eier Gnr./Bnr. Hvor Fakta Privat 8/36 mfl. Eigerøy- Hovland 1. Eierforhold Privat - Aker 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: Ferdselsområde i sjø, friluftsområde på land. 4. Reguleringsplan for området: Ja 5. Arealkategori i reguleringsplan: Friluftsområde i sjø og vassdrag, grøntstruktur i industriområde 6. Krav om reguleringsplan?: Ja 7. Samlet størrelse på arealet: 21 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Hovedsakelig sjø, en liten kant står igjen på land som vil bli inkludert 9. Helningsgrad/solforhold Sjø 10. Vegetasjon Sjø 11. Topografi Adkomst Ligger innforbi ISPS området 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Ja ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Ja Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred X Snø-/isras X 1 1 Ikke kjent 16. Flomras x 2 3 Utredes som en del av regpl 17. Elveflom x Tidevannsflom X 1 1 Side 133 av 264

134 19. Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x 2 3 Utredes som en del av regpl 22. Nedbørutsatte områder x 1 1 Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag x 3 3 Tiltaket omfatter utfylling i sjø 24. Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk X Vassdragsområder x 1 1 x 2 2 Vade-, måkeog alkefugler 28. Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x 3 3 Kulturminneo mråde i området. Potensiale for funn i sjøbunn. Påvirkning av nær-liggende kulturminner. Må ev. søkes om frigivelse. 29. Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser x 2 3 Viberodden Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X 1 1 Ikke støyende industri 43. Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X 1 1 Ikke relevant. 47. Avfallsbehandling X 1 1 Ikke relevant. 48. Ulykke med farlig gods X 1 1 Ikke relevant. 49. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet X 1 1 Ikke relevant. Side 134 av 264

135 50. Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende x 2 2 Det er ikke fortau/gs langs kommunal veg frem til området 52. Andre ulykkes punkter X 1 1 Ikke registrert. Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Arealet anbefales lagt inn i kommuneplanen. Hensynet til landskap og kulturminner må ivaretas i forbindelse med videre detaljplanlegging og endelig avklaring av formålsgrense vil bli satt etter at planen har vært til offentlig ettersyn. Aker har posisjonert seg innen subsea markedet og har behov for mere areal mot sjø. Side 135 av 264

136 Nr. 11 Åsane Egersund Eier Gnr./Bnr. Hvor Fakta Privat 47/14 Åsane 1. Eierforhold Privat 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: LNF 4. Reguleringsplan for området: Ja 5. Arealkategori i reguleringsplan: Friluftsområde på land 6. Krav om reguleringsplan?: Ja Samlet størrelse på arealet: Ca 6 daa. 7. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark/skog/fjell/ur 9. Helningsgrad/solforhold Deler er flatt, og stiger mot en fjellskråning 10. Vegetasjon Skog, åpen fastmark, næringsarealer 11. Topografi Varierende 12. Adkomst Via kommunal veg Må løses i regpl. 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Ja ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred 15. Snø-/isras x X Side 136 av 264 Må utredes av fagkyndig fjellskråning i bakkant. Ikke kjent

137 16. Flomras X Elveflom x Tidevannsflom X Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 1 1 Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag X Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk X Vassdragsområder x Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X 1 1 Leveopmråde for rådyr X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X 1 1 Ikke støyende industri 43. Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X 1 1 Ligger i nærheten av boligområde og det vil ikke åpnes opp for denne type virksomhet Avfallsbehandling X 1 1 Ikke relevant. 48. Ulykke med farlig gods X Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet X Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende x 2 3 Det er ikke fortau/gs langs kommunal veg Side 137 av 264

138 frem til området må etableres. 52. Andre ulykkes punkter X 1 1 Ikke registrert. Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Arealet anbefales lagt inn som en justering av eksisterende næringsareal. Infrastruktur er tilrettelagt og konfliktnivået vurderes å være lavt. Side 138 av 264

139 Nr. 12 Hovland industriområde - utvidelse Eier Gnr./Bnr. Hvor Fakta Privat 9/5 mfl. Eigerøy- Hovland 1. Eierforhold Privat, Eigersund kommune 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager ikke støyende 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager 4. Reguleringsplan for området: Ikke ferdigstilt 5. Arealkategori i reguleringsplan: Industri, kontor og lager 6. Krav om reguleringsplan?: Ja 7. Samlet størrelse på arealet: 38 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark/skog, sjø m.m 9. Helningsgrad/solforhold Deler er flatt, deler er kupert flere nivå 10. Vegetasjon Skog, åpen fastmark, næringsarealer 11. Topografi Varierende 12. Adkomst Via kommunal veg ikke ny avkjørsel 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Ja ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred x 15. Snø-/isras 16. Flomras 17. Elveflom x X x Side 139 av 264 Må utredes i reg.pl Må utredes Utredes som en del av regpl

140 18. Tidevannsflom X Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 2 3 Utredes som en del av regpl Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag x 2 2 Ikke mere enn allerede godkjent i eksisterende kommuneplan. 24. Sårbar flora/inngrepsfrie områder x 3 3 Kystlynghei/næ rhet til INON område 25. Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk X 1 1 x 3 3 Hestadvatnet har småsalamande r. Trekke areal i god avstand fra dette. 27. Vassdragsområder x 2 2 Må gjennomføres fagkyndig vurdering. 28. Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x 1 1 Ikke kjent. 29. Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk X Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt X Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X 1 1 Ikke støyende industri 43. Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X 1 1 Ikke relevant. 47. Avfallsbehandling X 1 1 Ikke relevant. 48. Ulykke med farlig gods X 1 1 Ikke relevant. 49. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til X 1 1 Ikke relevant. Side 140 av 264

141 området Trafikksikkerhet 50. Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende x 2 2 Det er ikke fortau/gs langs kommunal veg frem til området 52. Andre ulykkes punkter X 1 1 Ikke registrert. Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 Ikke aktuelt x 1 1 Konklusjon: Arealet anbefales delvis lagt inn med om lag 40 daa. Deler av området er privat og deler er kommunalt. En viser til at dette vil bli et tiltak som vil medføre omfattende terrenginngrep ogd et må i forbindelse med detaljprosjektering legges stor vekt på hvordan dette skal skje på en måte som ivaretar estetikk på en best mulig måte. De bratteste områdene er ikke tatt med, eller de som ligger i område i influensområdet tilrødlistart. En viser til at det i gjeldende kommuneplan er vist et fremtidig industriområde på om lag 57 daa. og denne utvidelsen vil da føre til at området øker til 97 daa. og vil ligge i forlengelsen av et allerede utbygd industriområde på Hovland. En kan dermed benytte eksisterende infrastruktur. Side 141 av 264

142 3.3 Vurdering av nye næringsarealer Nr. 13 Helleland - Krossmoen Eier Privat Gnr./Bnr. Hvor Fakta 111/13 Helleland - Krossmoen 1. Eierforhold Privat 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager ikke støyende 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: LNF, LNF-L, hensynssone flom 4. Reguleringsplan for området: Nei 5. Arealkategori i reguleringsplan: - 6. Krav om reguleringsplan?: Ja 7. Samlet størrelse på arealet: 50 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark/skog/dyrka mark m.m 9. Helningsgrad/solforhold Forholdsvis flatt 10. Vegetasjon Skog, åpen fastmark, næringsarealer 11. Topografi Forholdsvis flatt 12. Adkomst Utvide eller etablere ny avkjørsel fra Rv Er offentlig vann og avløp etablert til området? Nei, hverken offentlig vann eller avløp ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred 15. Snø-/isras 16. Flomras 17. Elveflom X X X x Ikke kjent 3 3 Utredes som Side 142 av 264

143 18. Tidevannsflom X 1 1 en del av regpl. Sikker høyde må settes. 19. Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 2 3 Utredes som en del av regpl Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag x 2 2 Hellelandsvass draget ligger på andre siden av Rv. 24. Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk X 1 1 X 1 1 Ikke registrert. 27. Vassdragsområder x 2 2 Må gjennomføres fagkyndig vurdering. 28. Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk x Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder 33. Vei, bru, knutepunkt x 1 1 Byggelinje Rv må hensyntas vil ta en god del areal jfr. 50 m byggelinje. 34. Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X Avfallsbehandling X Ulykke med farlig gods X Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området X 1 1 Side 143 av 264

144 Trafikksikkerhet 50. Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende x 2 2 Det er ikke fortau/gs langs Rv. frem til området 52. Andre ulykkes punkter X 1 1 Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Området ligger strategisk til, men det knytter seg en rekke konflikter til det. Arealet er i dag i bruk som landburksområde og er i kommuneplanen vist delvis som kjerneområde for landbruk. Hele området omfattes av flomsone for 200-års flom, men dette kan løses gjennom bl.a. å heve området slik at sikkerheten ivaretas. Det er ikke etablert vann og avløp til området og dette vil vanskeliggjøre realiseringen. Rådmannen vurderer at arealet ikke blir lagt inn ved denne revideringen. Side 144 av 264

145 Nr. 14 Hellleland - Berge Eier Eigersund kommune Gnr./Bnr. Hvor Fakta 92/24 Helleland- Berge 1. Eierforhold Eigersund kommune 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Eksisterende kontor og lager 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: LNF-L 4. Reguleringsplan for området: Nei 5. Arealkategori i reguleringsplan: 6. Krav om reguleringsplan?: Ja 7. Samlet størrelse på arealet: 2-3 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Åpen fastmark/skog, fjell 9. Helningsgrad/solforhold Relativt flatt der bygningen i dag står. 10. Vegetasjon Lite er allerede utbygd fra gammelt av med lager 11. Topografi Varierende 12. Adkomst Har allerede adkosmt via kommunal veg. 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Ja ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred 15. Snø-/isras X X Flomras 17. Elveflom X x Tidevannsflom 19. Radongass X x Side 145 av 264 Ikke kjent Ikke registrert.

146 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 1 1 Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag X Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk X Vassdragsområder x Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk 31. Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder X 1 1 Ikke registrert. x 2 2 Ligger i kjerneområde, men er allerede bebygd. 33. Vei, bru, knutepunkt x 3 3 Eksisterende bygg ligger i konflikt med byggelinje Rv. 34. Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling X 1 1 Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X Avfallsbehandling X Ulykke med farlig gods X Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet X Ulykke i av-/påkjørsler X Ulykke med gående/syklende x 2 2 Det er ikke fortau/gs langs kommunal veg frem til området 52. Andre ulykkes punkter X 1 1 Ikke registrert. Side 146 av 264

147 Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: Arealet anbefales å bli lagt inn i kommuneplanen som et lager og kontor område. Det er en eksisterende base for kommunen som har ligget der i mange år og som betjener Helleland. Side 147 av 264

148 Nr.15 Egersund - Slettebø Eier Gnr./Bnr. Hvor Fakta Privat 45/15 Egersund - Slettebø 1. Eierforhold Privat 2. Vurdert arealkategori i ny kommuneplan: Fremtidig industri/kontor og lager 3. Arealkategori i gjeldende kommuneplan: LNF-L, flom, hensynssone ras, høyspent 4. Reguleringsplan for området: Nei 5. Arealkategori i reguleringsplan: - 6. Krav om reguleringsplan?: Ja 7. Samlet størrelse på arealet: 60 daa. Beskrivelse av området 8. Grunnforhold Fyllingsområde, fastmark 9. Helningsgrad/solforhold Deler er flatt, deler er kupert flere nivå 10. Vegetasjon Fastmark, utfylt område 11. Topografi Varierende 12. Adkomst Må etableres ny adkomst fra RV42 i tråd med krav fra SVV. 13. Er offentlig vann og avløp etablert til området? Nei, må etableres offentlig vann og avløp til området. ROS - Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/Situasjon Fare tilstede? Ja Sannsynlighet? Konsekvens Risiko/alvorlighet Kommentar/Til tak Nei Natur- og miljøforhold 14. Masseras/-skred x Snø-/isras x 2 3 Side 148 av 264 Er vist i skrednett, utløpsområde må utredes av fagkyndig. Vist i skredkartog

149 16. Flomras X 1 1 kommuneplan en må utredes av fagkyndig i forbindelse med regulering Elveflom x 2 3 Utredes som en del av regpl kan sikres ved å bl.a. heve området. 18. Tidevannsflom X Radongass x 1 1 Ikke registrert. 20. Vær, vind m.m. 21. Vindutsatte områder x Nedbørutsatte områder x 2 3 Utredes som en del av regpl Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø og vassdrag x 2 3 Lakseførende vassdrag går inntil sidelev til helleandselven. 24. Sårbar flora/inngrepsfrie områder X Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart 26. Landskapsvern/estetikk X 1 1 x 2 3 Slevelandsåna er en viktig naturtype. 27. Vassdragsområder x 2 2 Må gjennomføres fagkyndig vurdering. 28. Kulturminne/-miljø/ SEFRAK x Vakre landskap X Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk 31. Område for idrett/lek X Friluftsinteresser X 1 1 Menneskeskapte forhold Strategiske områder x 3 3 Del av område som skal benyttes til dyrka mark når det er utfylt. 33. Vei, bru, knutepunkt x m byggelinje fra Rv. Må hensyntas. 34. Havn, kaianlegg X Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF X Forsyning kraft, vann X Forsvarsområde/ Tilfluktsrom X 1 1 Forurensningskilder 38. Industri X Bolig X Landbruk x Akutt forurensning X Støv og støy; X 1 1 Side 149 av 264

150 43. Forurensning i sjø X Forurenset grunn X Høyspentlinje/EMS/Stråling x 3 3 Høyspent går gjennom området om må hensyntas i forbindelse med detaljplanleggi ng byggelinje og EMS må vurderees av fagkyndig. Andre farlige/spesielle områder/forhold Transport 46. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) X 1 1 Ikke relevant. 47. Avfallsbehandling X 1 1 Ikke relevant. 48. Ulykke med farlig gods X 1 1 Ikke relevant. 49. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 50. Ulykke i av-/påkjørsler X 1 1 X 1 1 Ikke relevant. 51. Ulykke med gående/syklende x 2 2 Det er ikke fortau/gs langs veg frem til området må etableres. 52. Andre ulykkes punkter X 1 1 Ikke registrert. Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 53. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m 54. Kan hensyn til tilgjengelig/universell utforming ivaretas x 1 1 x 1 1 Konklusjon: En viser til at arealet også tidligere er foreslått lagt inn i kommuneplanen, men det ble da fremmet innsigelse fra Fylkesmannen og det ble derfor tatt ut. En viser til at dette er et område som ligger nært Egersund sentrum og vil kunne bidra med bynært næringsareal. Arealet ligger langs Slevelandsåna og det er flere utfordringer som må løses i forbindelse med ev. detaljregulering av området. Dette gjelder avkjørsel fra riksveg, det må etableres vann og avløp frem til området, gang og sykkelveg må reguleres og forlenges fra eksisterende samt forholdet til Slevelandsåna og høyspent. Det er således et svært krevende område, men rådmannen har valgt å legge det inn, da en vurderer beliggenheten som veldig god både i forhold til overordnet vegnett og nærhet til byen. En viser her til at dette området ligger langs den vedtatte utviklingsaksen for Eigersund kommune jfr. kommunestyrets vedtak i forbindelse med tidligere revidering av kommuneplanen. Side 150 av 264

151 Eigersund Kommune Utfordringsnotat Utgave: 1 Dato: Side 151 av 264

152 Utfordringsnotat 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Eigersund Kommune Rapporttittel: Utfordringsnotat Utgave/dato: 1 / 7. okt Arkivreferanse: Oppdrag: Eigersund kommune - befolkningsprognose Oppdragsleder: Sven Haugberg Fag: Analyse og utredning Tema Befolkningsprognose Skrevet av: Sven Haugberg Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Eigersund Kommune Side 152 av 264 Asplan Viak AS

153 Utfordringsnotat 2 FORORD Asplan Viak har utarbeidet befolkningsprognoser for Eigersund kommune. Som en del av grunnlagsarbeidet er det framskaffet statistikk og prognoser på mange tema knyttet til demografi og arbeidsliv. Underveis i prognosearbeidet er viktige utviklingstrekk presentert i møte med administrasjonen. Som en oppfølgning til dette grunnlagsarbeidet har kommunen bedt om et utfordringsnotat der viktige utviklingstrekk blir vist og kommentert kort. Siktemålet har vært å framskaffe grunnlagsinformasjon til bruk i kommuneplanarbeidet som er i oppstartfasen. Rapporten bygger på en PowerPoint-presentasjon. Plansjef Dag Kjetil Tonheim vært kontaktperson. I Asplan Viak har Sven Haugberg utført beregningene. Stavanger, 07/10/2014 Sven Haugberg Oppdragsansvarlig Ingvild Nordtveit Kvalitetssikrer Eigersund Kommune Side 153 av 264 Asplan Viak AS

154 Utfordringsnotat 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bestillingen Utvikling i samlet befolkningstall Utvikling i ulike aldersgrupper Kjønnsbalanse Naturlig tilvekst Flytting Innvandring Næringsstruktur Pendling Arbeidsledighet Utdanningsnivå Inntektsnivå Oppsummering Eigersund Kommune Side 154 av 264 Asplan Viak AS

155 Utfordringsnotat 4 Eigersund kommune Viktige trekk ved utvikling i folketall og arbeidsliv Utarbeidet av Sven Haugberg, Asplan Viak AS på bestilling fra kommunens planavdeling Eigersund Kommune Side 155 av 264 Asplan Viak AS

156 Utfordringsnotat 5 1 BESTILLINGEN Sammen med kommunen er følgende tema valgt som de mest aktuelle å beskrive nærmere og å drøfte. Viktige trekk ved befolkningsutviklingen antall fødte, døde, flyttinger på alder, kjønn og fra/til? Viktige trekk ved sysselsettingsutviklingen i Eigersund siste 15 år. Sammensetning og vekst. Utdanningsnivå i Eigersund Svingninger i arbeidsledighet over tid fordelt på kjønn Pendlingsmønster og omfang så langt som mulig brutt ned på til/fra kommuner Boligbygging i de enkelte år. Kommentere mulige sammenhenger og årsaker hva kan historien hjelpe oss med slik at vi planlegger for en god framtid? Eigersund Kommune Side 156 av 264 Asplan Viak AS

157 Utfordringsnotat 6 2 UTVIKLING I SAMLET BEFOLKNINGSTALL Befolkningens bevegelse Befolkningsutvikling fram til 2040, egen prognose Eigersund , ,0 Befolkningstall i året ,5 1,0 0,5 Årlig prosentvis vekst , ,5 Eigersund kommune - utfordringer Her er utviklingen i befolkningsstørrelse og årlig befolkningsvekst fra 1980 presentert. Befolkningsprognose for perioden 2014 til 2030 bygger på kommunens boligbyggeprogram og den befolkningsveksten som kan forventes som følge av boligbyggingen. Fra 2030 til 2040 er lagt inn samme årlige vekst som 2025 til 2030 i snitt. Dette for å vise hva som kan være noen viktige trekk ved befolkningsutviklingen på lang sikt. Årlig befolkningsvekst har variert fra 1980, men har stort sett vært positiv. Fremover forventes en årlig vekst i befolkningen på litt under 1 %. Et sentralt spørsmål er hva som kan forklare ulike nivå på befolkningsveksten. Dersom vi ser utviklingen i sammenheng med indikatorer for arbeidsliv, pendling, boligbygging, flyttemønster, fødsler osv., kan vi da også si noe om hva som kan skje med befolkningsveksten fremover under ulike betingelser? Eigersund Kommune Side 157 av 264 Asplan Viak AS

158 Utfordringsnotat 7 3 UTVIKLING I ULIKE ALDERSGRUPPER Befolkningens bevegelse 6000 Utvikling i de yrkesaktive aldersgrupper Eigersund Grupper år år Eigersund kommune - utfordringer På 80-tallet var det rundt 40 % flere innbyggere i den yngste halvdelen av de yrkesaktive aldersgruppene. Nå er de omtrent like store, og fra rundt 2020 vil den eldste halvdelen være i flertall. Forgubbing eller kompetanseheving? Eigersund Kommune Side 158 av 264 Asplan Viak AS

159 Utfordringsnotat 8 Eldrebølgen i Eigersund Utvikling i de eldste aldersgrupper Eigersund Grupper Antall år år år 90 + år 80 + år Eigersund kommune - utfordringer Ser vi på forventet utvikling i antall innbyggere i aldersgrupper fra 45 år og oppover frem mot 2040, ser vi igjen en utvikling der antall innbyggere over pensjonsalderen øker mer enn antall innbyggere mellom 45 og 66 år. 80+generasjonen har hatt en relativt moderat vekst fra 2005, som forventes å holde seg stabil frem mot Deretter tar den av, etter hvert som etterkrigskullene gradvis passerer 80 år. Fra 2020 til 2040 vil antall innbyggere over 80 år fordobles. Mot slutten av denne perioden er det også stor relativ vekst i gruppen innbyggere som er 90 år og eldre. Eigersund Kommune Side 159 av 264 Asplan Viak AS

160 Utfordringsnotat 9 4 KJØNNSBALANSE Er det like mange unge menn som unge kvinner i Eigersund? Antall menn og kvinner i alderen 20 til 39 år og indeks for kvinner pr 100 menn totalt 2500 Eigersund Kvinner 20 til 39 år Menn 20 til 39 år 95 Kvinner pr 100 menn totalt Eigersund kommune - utfordringer Rundt 2005 var det om lag like mange unge kvinner (i alderen 20 til 39 år) som unge menn i Eigersund. Fra 2005 har antall unge menn hatt en sterkere vekst enn antall unge kvinner. Det er forventet at denne differansen, med rundt unge kvinner per 100 unge menn vil holde seg stabil frem mot Det har også tidligere, rundt 1980 og , vært en situasjon med flere unge menn enn unge kvinner i Eigersund, men differansen var da ikke fullt så stor. Eigersund Kommune Side 160 av 264 Asplan Viak AS

161 Utfordringsnotat 10 5 NATURLIG TILVEKST Befolkningens bevegelse 250 Befolkningens bevegelse - naturlig tilvekst Eigersund 200 Befolkningstall Fødte Døde Naturlig tilvekst Eigersund kommune - utfordringer Både antall fødsler og antall døde per år varierer fra år til år, men fra 1980 har det i alle år vært flere fødsler enn dødsfall, som bidrar til en positiv utvikling i befolkningstallet. Differansen mellom de to (naturlig tilvekst) er vist med den gule kurven. Prognoser for antall fødsler, antall dødsfall og naturlig tilvekst frem mot 2040 viser en forventet nedgang i naturlig tilvekst. I den nære framtida kan en forvente at fødselstallet kan holde seg på et litt høyt nivå om de seinere årenes fødselstall legges til grunn. Som følge av at antallet innbyggere i de øverste aldersklasser øker, vil antall dødsfall per år gradvis øke. Veksten i antall dødsfall er større enn veksten i antall fødsler, noe som fører til fall i naturlig tilvekst. For å holde befolkningsveksten oppe er en da avhengig av en vekst i netto innflytting til kommunen. Eigersund Kommune Side 161 av 264 Asplan Viak AS

162 Utfordringsnotat 11 6 FLYTTING Befolkningens bevegelse 800 Befolkningens bevegelse - flytting Eigersund Befolkningstall Innflytting Utflytting Netto flytting Eigersund kommune - utfordringer I de nærmeste årene er det forutsatt betydelig boligbygging i Eigersund. Det vil føre til en vekst i antall innflyttere. Vi har antatt at netto innflytting særlig skyldes økning i innflytting og i mindre grad skyldes nedgang i utflytting. Vi legger til grunn at innflyttingen i stor grad henger sammen med arbeidsmarkedet som kan svinge mye, mens utflyttingen har mer varierte årsaker og ikke er fullt så konjunkturavhengig. Dette forholdet kan være en utfordring. Eigersund Kommune Side 162 av 264 Asplan Viak AS

163 Utfordringsnotat 12 Netto flytting etter alder Netto innflytting fordelt på aldersgrupper - årlig gjennomsnitt for 7 perioder 80 Eigersund Gjennomsnitt 1980 til 1984 Gjennomsnitt 1985 til 1989 Gjennomsnitt 1990 til 1994 Gjennomsnitt 1995 til 1999 Gjennomsnitt 2000 til 2004 Gjennomsnitt 2006 til Gjennomsnitt 2012 til år år år år år år år år år 90+ år Eigersund kommune - utfordringer Figuren over er en sammenstilling av 7 diagrammer ett for hver 5-årsperiode fra 1980 til For hver periode vises gjennomsnittlig netto flytting for 10-års aldersgrupper. For 2012 til 2017 vises forventning som følge av kommunens egen prognose som følger av boligbyggeprogrammet. De blå søylene under streken viser at det for aldersgruppen 20 til 29 år (nesten) alltid er flere som flytter ut enn det er innflyttere. Spesielt var det sterk negativ netto flytting i perioden 2000 til 2004, men i de senere årene har differansen mellom innflytting og utflytting for denne aldergruppen avtatt. Samtidig har nettoflyttingen for de øvrige aldersgrupper også økt, og har siden 1990 stort sett hatt en netto innflytting til Eigersund. Eigersund Kommune Side 163 av 264 Asplan Viak AS

164 Utfordringsnotat 13 Netto flytting etter alder og kjønn Netto innflytting fordelt på aldersgrupper - årlig gjennomsnitt for 6 perioder Eigersund Kvinner Netto innflytting fordelt på aldersgrupper - årlig gjennomsnitt for 6 perioder Eigersund Menn Gjennomsnitt 1980 til Gjennomsnitt 1985 til Gjennomsnitt 1990 til Gjennomsnitt 1995 til Gjennomsnitt 2000 til Gjennomsnitt 2006 til Gjennomsnitt 2012 til Gjennomsnitt 1980 til Gjennomsnitt 1985 til Gjennomsnitt 1990 til Gjennomsnitt 1995 til Gjennomsnitt 2000 til Gjennomsnitt 2006 til Gjennomsnitt 2012 til år år år år år år år år år 90+ år 0-9 år år år år år år år år år 90+ år Eigersund kommune - utfordringer Er utviklingen i netto flytting etter aldersgrupper uavhengig av kjønn? Dersom vi ser bort fra aldersgruppen 20 til 29 år, der det har vært en negativ netto flytting siden 1985, har det vært en større netto flytting til Eigersund for kvinner enn for menn frem til Etter 2000 har dette bildet endret seg, og netto flytting er større for menn enn for kvinner. En mulig forklaring på ulik utvikling i netto flytting for menn og kvinner kan være forskjeller i arbeidsmarkedet, der kvinner i større grad er ansatt i offentlig tjenesteyting mens menn i større grad jobber i konjunkturutsatt industri. Eigersund Kommune Side 164 av 264 Asplan Viak AS

165 Utfordringsnotat 14 Oljesmurt arbeidsliv får følger Befolkningens bevegelse - netto innflytting og nasjonale oljeinvesteringer Eigersund Befolkningstall Oljeinvesteringer - fast priser Netto flytting Oljeinvesteringer Eigersund kommune - utfordringer Den brune kurven viser utviklingen i nasjonale investeringer i petroleumsnæringen på norsk sokkel (i faste kroner). Netto innflytting har en viss samvariasjon med investeringsnivået på sokkelen, der en økning i investeringer henger sammen med en økning i netto innflytting til Eigersund. Eigersund Kommune Side 165 av 264 Asplan Viak AS

166 Utfordringsnotat 15 Boligbygging fra 2000 til 2013 og planer fram til 2030 Boligbygging fordelt på boligtype - hele kommunen Hus i kjede, rekke-/terassehus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 60 Frittliggende enebolig eller våningshus 40 Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. 20 Blokk, leiegård e.l. 0 Eigersund kommune - utfordringer Fra 2014 til 2017 er det planer om betydelig boligbygging i Eigersund. Deretter faller omfanget merkbart. Det er mulig at den faktiske utviklingen blir jevnere, men at den totale boligbyggingen fram til 2025 likevel er den samme. Det vil si, at boligbyggingen blir forskjøvet noe til etter Ifølge planene er det i hovedsak eneboliger og rekkehus som skal bygges. Stavanger og Sandnes har mindre andeler av eneboliger i byggeprogrammet. Må man pendle fra Eigersund om man vil bo i enebolig, men jobber på Forus? Eigersund Kommune Side 166 av 264 Asplan Viak AS

167 Utfordringsnotat 16 Boligbygging og netto innflytting Boligbygging fordelt på boligtyper 140 Eigersund Boliger pr år Netto innflytting Sum blokk Sum rekkehus Sum enebolig Netto flytting År Eigersund kommune - utfordringer Det er god sammenheng mellom omfanget av boligbygging og netto innflytting særlig når vi ser på tendenser over flere år. Det innebærer at vi legger til grunn i prognosene at den betydelige veksten i boligbyggingen de nærmeste årene vil føre til økt innflytting som ikke bare består av økt innvandring av arbeidere som kun blir boende i landet i en begrenset tidsperiode. Eigersund Kommune Side 167 av 264 Asplan Viak AS

168 Utfordringsnotat 17 Hvor flytter de og hvor kommer de fra? Flytter særlig til: Stavanger og Sandnes Hå, Klepp og Sokndal og det er like mange som flytter til Rogalandskommunene som til resten av landet Flytter til Eigersund særlig fra: Stavanger og Sandnes, men større spredning fra Rogalandskommunene enn utflyttingen Større andel flytter fra utenfor Rogaland enn innflyttingen (herunder også innvandring) Eigersund kommune - utfordringer Eigersund Kommune Side 168 av 264 Asplan Viak AS

169 Utfordringsnotat 18 7 INNVANDRING Innvandringens virkning Inn- og utvandring Eigersund Innvandrerbefolkningens sammensetning ut fra opprinnelse Eigersund Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Oseania Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Europa unntatt Tyrkia Eigersund kommune - utfordringer Innflytting fra utlandet (innvandring) har økt mye etter 2005, men både inn- og utvandring svinger. Vi ser av figuren til høyre at det særlig er innvandrere fra Europa som kommer til Eigersund. Det er arbeidsinnvandring. Betyr det at store deler av den økte folkemengden i Eigersund den seinere tid er yngre menn fra (Øst-)Europa som kommer for å jobbe i industrien og i bygge- og anleggsnæringen og som reiser hjem når arbeidet avtar? Eigersund Kommune Side 169 av 264 Asplan Viak AS

170 Utfordringsnotat 19 8 NÆRINGSSTRUKTUR Hva lever de av? Sysselsetting fordelt på næringer i Eigersund Hovednæringer prosentfordeling 2011/2012 Eigersund Kommunal tjenesteyting 22% Statlig tjenesteyting 4% Diverse næringer 7% Primærnæringer 4% Fiskeforedling og næringsmiddelindustri 4% Annen industri 4% Verkstedproduksjon 10% Bygge- og anleggsvirksomhet 10% Privat undervisning, helse-, pleieog omsorgstjenester 8% Forskning, utvikling og rådgivende tjenesteyting 3% Transport, lagring og distribusjon Finansiell og forretningsmessig 3% tjenesteyting 6% Totalt sysselsatte 2011/2012: 6633 Hotell-, restaurantog reiselivsvirksomhet 3% Detaljhandel (utenom motorkjøretøy) 10% Handel med motorkjøretøy 3% Eigersund kommune - utfordringer Ser vi på sysselsettingen i Eigersund fordelt på ulike næringer (gjennomsnitt for årene 2011 og 2012), er det tydelig at industrien står sterkt i Eigersund. Vi vet også at i forbindelse med store ordre på Aker er det mange innpendlere som ikke registreres slik at det faktiske antallet kan tidvis være større. De største næringsgruppene målt i antall sysselsatte er kommunal tjenesteyting (22 %), bygge- og anleggsvirksomhet (10 %), verkstedproduksjon (10 %), detaljhandel utenom motorkjøretøy (10 %), og private undervisnings-, helse-, pleie-, og omsorgstjenester (8 %). Eigersund Kommune Side 170 av 264 Asplan Viak AS

171 Utfordringsnotat 20 Endringer i næringsstruktur på 2000-tallet Hovednæringer 2002/2003 og 2006/2007 Eigersund Hovednæringer 2008/2009 og 2011/2012 Eigersund Statlig tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Privat tjenesteyting Forskning og utvikling Finansiell og forretningsmessig Post og telekommunikasjon Transport Hotell- og restaurantvirksomhet Totalt sysselsatte 2002/2003: 5974 Totalt sysselsatte 2006/2007: 6282 Statlig tjenesteyting Kommunal tjenesteyting Privat undervisning, helse-, pleie- og omsorgstjenester Forskning, utvikling og rådgivende tjenesteyting Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting Telekommunikasjon og informasjonsteknologi Transport, lagring og distribusjon Kulturvirksomheter Hotell-, restaurant- og reiselivsvirksomhet Totalt sysselsatte 2008/2009: 6633 Totalt sysselsatte 2011/2012: 6633 Varehandel Varehandel Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Verkstedproduksjon Annen industri Næringsfordeling 02/03 Detaljhandel (utenom motorkjøretøy) Engros- og agenturhandel (utenom motorkjøretøy) Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Verkstedproduksjon Næringsfordeling 08/09 Råolje og naturgass, utvinning og Fiskeforedling og Bergverk Næringsfordeling 06/07 Annen industri Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Fiskeforedling og næringsmiddelindustri Næringsfordeling 11/12 Primærnæringer Bergverk Primærnæringer Arbeidsplasser Arbeidsplasser Eigersund kommune - utfordringer Omlegging av statistikken fra 2007 til 2008 gjør at det ikke er mulig å dra direkte sammenligninger over hele perioden. De største endringene fra 2008/2009 til 2011/2012 er en økning i kommunal tjenesteyting og private undervisnings-, pleie-, omsorgs- og helsetjenester, og en nedgang i sysselsettingen i primærnæringene og detaljhandel (utenom motorkjøretøy). Eigersund Kommune Side 171 av 264 Asplan Viak AS

172 Utfordringsnotat 21 9 PENDLING Pendling til og fra Eigersund Pendling 2500 Eigersund Innpendling Utpendling Eigersund kommune - utfordringer Det er betydelig netto utpendling fra Eigersund, men i årene 2006 til 2010 holdt utpendlingen seg stabil mens innpendlingen avtok litt. Fra 2009 har igjen utpendlingen økt. Eigersund Kommune Side 172 av 264 Asplan Viak AS

173 Utfordringsnotat 22 Pendling sammenholdt med arbeidsplasser i Eigersund Pendling 8000 Eigersund Innpendling 3000 Utpendling Sum sysselsetting ("Arbeidsplasser") Eigersund kommune - utfordringer Det er relativt liten innpendling i Eigersund sammenlignet med antall arbeidsplasser i Eigersund. De seinere årene har utpendlingen økt mens antall arbeidsplasser i kommunen har vært mer stabil eller har gått litt ned. Eigersund Kommune Side 173 av 264 Asplan Viak AS

174 Utfordringsnotat 23 Pendling hvor pendles det til og hvor fra? Innpendlingskommuner Utpendlingskommuner Sandnes 1103 Stavanger 1111 Sokndal 1112 Lund 1114 Bjerkreim 1119 Hå 1120 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola Resten av landet 1102 Sandnes 1103 Stavanger 1111 Sokndal 1112 Lund 1114 Bjerkreim 1119 Hå 1120 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola Resten av landet Det er ulike skalaer! Eigersund kommune - utfordringer Det er flest pendlere til Eigersund fra kommunene Sokndal, Bjerkreim, Hå og Stavanger til Eigersund (i absolutte tall), og flest pendlere fra Eigersund til Stavanger, Sandnes, Bjerkreim, Hå og Sola (i absolutte tall). Det er lite pendling mellom Eigersund og Vest-Agder-kommunene, og betydelig mer utpendling til resten av landet enn innpendling fra resten av landet. Eigersund Kommune Side 174 av 264 Asplan Viak AS

175 Utfordringsnotat ARBEIDSLEDIGHET Arbeidsledigheten for menn og for kvinner Arbeidsledige menn etter alder Arbeidsledige kvinner etter alder 120 Eigersund 120 Eigersund år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år år Eigersund kommune - utfordringer Større utslag og svingninger for menn enn for kvinner tyder på at menn i større grad jobber i konjunkturutsatte næringer som industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Kvinner er oftere i offentlig sektor som er mindre påvirket av svingninger i økonomien. Eigersund Kommune Side 175 av 264 Asplan Viak AS

176 Utfordringsnotat UTDANNINGSNIVÅ Andelen innbyggere i Eigersund med høyskole- og universitetsutdanning 25,0 % Andelen innbyggere over 16 år med universitetsutdanning Eigersund 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Eigersund Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Hele landet Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Eigersund Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Hele landet Eigersund kommune - utfordringer Når det gjelder andelen lang høyere utdanning (høyskole- eller universitetsutdanning på mer enn fire år) har Eigersund noe under halvparten av landsgjennomsnitt. Dette er vanlig for kommuner som ikke regnes som en del av en storbyregion. Når det gjelder andelen kort høyere utdanning (høyskole- eller universitetsutdanning til og med fire år) har Eigersund 16 % mens for landet som helhet er andelen 21 %. Dette er «normalt» for en middels stor by. Eigersund Kommune Side 176 av 264 Asplan Viak AS

177 Utfordringsnotat INNTEKTSNIVÅ Inntektsnivået for eigersunderne Andel innbyggere over 17 år med årsinntekt over kr % 30% Rogaland 25% Eigersund 20% Landet 15% 10% 5% 0% Eigersund kommune - utfordringer Figuren vises uten at det er korrigert for inflasjon. Det er derfor viktig kun å holde seg til andeler sammenlignet med andre regioner eller gjennomsnitt. Inntektsnivået i Eigersund er noe under gjennomsnitt for Rogaland, men Eigersund har minsket gapet noe. Andelen innbyggere med en årsinntekt over kr i Eigersund er nokså lik landsgjennomsnittet. Eigersund Kommune Side 177 av 264 Asplan Viak AS

178 Utfordringsnotat OPPSUMMERING Viktige utviklingstrekk Sammenheng demografi og arbeidsliv Konjunkturutsatt Innflytting (innvandring) av unge menn som følge av gode konjunkturer Integrasjon mot Nord-Jæren ikke symmetrisk Innpendling fra nære kommuner utpendling til fjernere kommuner Mindre avhengighet av investeringsnivå på norsks sokkel? Kjønnsbalansen blant de unge voksne overskudd av menn Eigersund kommune - utfordringer Eigersund Kommune Side 178 av 264 Asplan Viak AS

179 Nasjonale mål og retningslinjer for planarbeidet Noen lover og forskrifter - Lov om planlegging og byggesaks-behandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) ( ) - Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) ( ) - Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (i kraft ) - Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) ( ) - Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (27. juni 2008). - Naturmanfoldsloven Stortingsmeldinger m.m Stortingsmelding nr 29 ( ) om regional planlegging og arealpolitikk Stortingsmelding nr 23 ( ) om bedre miljø i byer og tettsteder Stortingsmelding nr 31 ( ) om distrikts- og regionalpolitikken Stortingsmelding nr 58 ( ) om miljøvernpolitikk for ei bærekraftig utvikling Stortingsmelding nr 28 ( ) Oppfølging HABITAT II Stortingsmelding nr 29 ( ) Om energipolitikken Stortingsmelding nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Stortingsmelding nr 48 ( ) Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring Stortingsmelding nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge Stortingsmelding nr 19 ( ) Om norsk landbruk og St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen St.meld. nr 16 ( ) Leve med kulturminner St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring St.meld. nr. 16 ( ) Tidlig innsats for livslang læring St.meld. nr 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening St.meld. nr. 25 ( ) Omsorgsplan 2015 St.meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder St.meld. nr 39 ( ) Friluftsliv NOU Når sikkerheten er viktigst Nasjonal helseplan ( ) Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne ( ). Rundskriv T-5/99 B om Tilgjengelighet for alle ( ) Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene ( ) Oversikt over NOUer: Rikspolitiske retningsliner (RPR) - RPR for å ivareta barn og unge sine interesser i planleggingen T-2/08 - RPR for samordna areal- og transportplanlegging T-5/93 Side 179 av 264

180 - RPR for verna vassdrag T Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Regionale planer Rogaland Fylkeskommune har flere planer som er retningsgivende for kommunens planlegging, noen av de mest sentrale er - Fylkedelplan for Friluftsliv, Idrett, Natur og Kultur - Fylkesdelplan for areal og transport i Dalane. - Regionalplan for næringsutvikling - Reg.pl for energi og klima i Rogaland - Fylkesdelplan for universell utforming - Regionalplan for landbruk Oversikt over regionale planer: Side 180 av 264

181 Forslag til tematisk revidering av næringsareal i kommuneplanens arealdel Forhold knyttet til risiko og sårbarhet og konsekvensvurderinger i planen Eigersund kommune Side 181 av 264

182 3.1 Risiko og sårbarhet og konsekvensvurderinger Eigersund Kommune som samfunn er daglig utsatt for små og store farer som i gitte situasjoner kan resulterer i uønskede hendelser. Dette kan være naturrelaterte hendelser som følge av ras, flom, vind eller nedbør. Det kan også oppstå som følge av innbyggeres egne handlinger som kriminalitet, forurensning og brann m.m. For å holde lavest mulig risiko for at en uønsket hendelse skjer, kan det settes inn tiltak på to fronter: 1. Hindre at en uønsket hendelse i det hele tatt inntreffer. Ved å la være å legge inn tiltak ev. sette inn forebyggende tiltak, kan farefulle hendelser avverges, og samlet sett reduserer man sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. 2. Redusere konsekvensene dersom en uønsket hendelse likevel inntreffer. Når en uønsket hendelse likevel inntreffer selv om forebygging er forsøkt, kan en ved hjelp av målrettede tiltak forsøke å minimalisere konsekvensene. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven skal hensynet til samfunnssikkerhet gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, viktig infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner under ulike former for påkjenning. Å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, kritisk infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner er av vesentlig betydning for samfunnssikkerheten. Fare for miljø og vesentlige materielle verdier kan også vurderes som grunnlag for innsigelse. I forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel har en valgt å tilnærme seg spørsmålet om ROS og konsekvensvurdering av tiltakene på en todelt måte. 1. En har gjennomført en overordnet tematisk vurdering knyttet til henholdsvis naturfare og menneske- og virksomhetsbaserte farer og sårbarheter. 2. Videre har en som en gjennomgang av hvert innspill utarbeidet eget tematisk ROS/KU skjema med en skriftlig vurdering og konklusjon. Dette er samlet lagt til grunn for vurdering av om tiltaket kan legges inn i kommuneplanen eller ei eventuelt med vilkår. Utgangspunktet er at de tiltakene og endringene som er foreslått i fremlegg til ny arealdel i kommuneplanen ikke skal bidra til økt risiko, men heller i den grad det er mulig, bidra til å redusere fare og risiko for hendelser samt forebygge fremtidige hendelser der dette er mulig. Ev, vil det i forbindelse med detaljplanlegging måtte utføres fagkyndig utredning med ev. avbøtende tiltak jfr 1.7 i bestemmelsene i form av ROS på vanlig måte jfr Risikobildet generelt i Eigersund kommune Generelt sett anses risikobildet i Eigersund kommune som akseptabelt og utgjør i liten grad problem i hverdagen. En har utfordringer knyttet til flom og dette er ivaretatt i kommuneplanen gjennom hensynssoner, tiltak og bestemmelser. En har skilt mellom grønn, gul og rød farge når det gjelder vurdering av sannsynlighet og konsekvens. En har benyttet den samme fargekodene når det gjelder vurderinger knyttet til både ROS og KU. dvs. at innspill som kommer i konflikt med rødlistarter, friluftsområder, 100-m beltet m.m. få fargekoder. For eksempel vil nye tiltak i 100-m beltet i hovedsak få rødt da det strir imot plan og bygningsloven, dersom det ikke allerede er godkjent som byggeområde i gjeldende kommuneplan. Omdisponering av friluftsområder, nærhet til truede arter, kulturminner m.m vil også få rødt eller gult etter en konkret vurdering. En har i tilknytning til det enkelte innspill foretatt en oppsummering og konklusjon i forhold til det samlede konfliktnivået. Side 182 av 264

183 Det er også en rekke innspill hvor risikoen er vurdert som akseptabel, men hvor en i forbindelse med videre detaljplanlegging bør utrede nærmere og ev. komme med avbøtende tiltak. Dette er i tråd med vanlig praksis. Spesielt gjelder dette der hvor det finnes enkle og lite ressurskrevende tiltak. Planprogrammet Eget kapittel om arbeidet med samfunnssikkerhet og konsekvensvurdering i planprogrammet. Utkast til tematisk revidering av kommuneplanens arealdel næringsareal I forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel har en hatt fokus på ROS og KU av innspillene som er kommet inn. Farevurdering av alle innspill og forslag til utbyggingsområder samt konsekvensvurdering er gjennomført utifra foreliggende kunnskap. ROS/KU-analysen er basert på et skjema som også er lagt frem for Fylkesmannen i Rogalands beredskapsavdeling. De momentene som er påpekt i gjennomgang av det enkelte innspill vil bli fulgt opp i videre detaljplanlegging jfr. kravet i 1.8 i bestemmelser som ivaretar dette. Gjennomgang og vurdering av enkelt innspill til planen samt overordnet vurdering Analysen er gjennomført med egen sjekkliste og der analysen er basert på foreliggende foreløpig materiale til kommuneplanen samt bruk av temakart herunder temakart Rogaland, Skredkart, NGU m.m. Det er gjennomført befaring av alle områdene, om ikke nødvendigvis i forbindelse med denne revideringen. Det er ikke gjennomført feltundersøkelser. I tilknytning til innspillene har en foretatt en vurdering basert på en sammenstilling og vurdering av grad av sannsynlighet og mulige konsekvenser. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdet og omgivelsene, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (år) Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig; ca. hvert tiende år) Lite sannsynlig (1) det er en teoretisk sjanse for hendelsen; skjer sjeldnere enn hvert 100. år Verdisetting av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell nedenfor. Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig eller gjør konfliktnivået for høyt til at det kan legges inn i kommuneplanen. Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte ev. ytterligere utredninger er påkrevd pga. konfliktnivå. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres ev. konfliktnivået vurderes som akseptabelt eller det ikke er konflikt i særlig grad. Side 183 av 264

184 En har foretatt vurdering i tilknytning til det enkelte innspill om det skal legges inn rekkefølgekrav eller at arealet justeres slik at risikoen fjernes, ev. vurderer en at det er for konfliktfylt og det blir ikke lagt inn i kommuneplanen. Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene ev. at det ikke legges inn. De momentene som er påpekt i gjennomgang av det enkelte innspill vil bli fulgt opp i videre detaljplanlegging jfr. kravet i 1.7 i bestemmelser som ivaretar dette. En har i tilknytning til hvert innspill en skriftlig sammenstilling og vurdering av resultatet av ROS/KU der en anbefaler om tiltaket blir lagt inn eller ei, samt ev. avbøtende tiltak/justeringer som legges til grunn. Overordnet tematisk vurdering i forhold til ROS og KU i forbindelse med tematisk revidering I den overordnede grove analysen er den vurderte risikoen delt inn i farger ut fra konsekvens og sannsynlighet. Denne vurderingen er ikke knyttet direkte til enkeltinnspill, men er en overordnet vurdering av ROS-situasjonen i kommunen relatert til de vurderingene og valgene en gjør i forbindelse med revideringen av kommuneplanens arealdel. Utgangspunktet er at en gjennom arealdisposisjoner i kommuneplanen ikke skal bidra til økt risiko og en har i tilknytning til hvert punkt under gjort en verbal vurdering knyttet til de samlede virkningene av de foreslåtte tiltakene. Fargekoden er i forhold til dagens situasjon jfr. en overordnet grov vurdering. Vurderinger av grad av sannsynlighet og mulige konsekvenser er angitt i tallverdier: Grønn: Risiko og konflikt er lav og akseptabel uten ytterligere tiltak utifra kjente kilder (åpenbare tiltak bør vurderes) Gul: Risiko og konflikt er moderat og akseptabel, men det bør vurderes nye risikoreduserende tiltak i forbindelse med detaljplanlegging Rød: Risiko og konflikt er høy, det må iverksettes risikoreduserende tiltak ev. konflikten/risiko er så høy at det ikke kan legges inn. Videre har en vurdert sannsynlighet dvs. hvor ofte en hendelse trolig inntreffer: Lite sannsynlig Svært sannsynlig Samt en har sett på konsekvensene dvs. mulige følger av uønsket hendelse: Ufarlig Svært alvorlig Under følger et sammendrag av de vurderinger som er gjort i forbindelse med overordnede og grove tematiske ROS-vurderingen i forhold til hvordan innspillene påvirker den samlede risikoen i Eigersund kommune. Først har en en generell beskrivelse av situasjonen og vurdert risiko i dag. Beskrivelsene for de ulike hendelser er forenklet, da en har gått grundigere gjennom dette i tilknytning til det enkelte innspill/arealendring som er vurdert. Naturfarer Skadeflom, erosjon og isgang Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Side 184 av 264

185 5-10 års flom: års flom, 200 års flom Oversvømmelser fra hav, vassdrag eller nedbør inntreffer relativt ofte, og kan føre til større materielle skader på eiendom og verdier og kan ødelegge infrastruktur. Flom av kort varighet i et mindre område, gir andre konsekvenser enn flom i et vassdrag. Når det gjelder flom, erosjon og isgang har en særlig to store vassdrag som det knyttes særlige vurderinger til. Det ene er Bjerkreimsvassdraget og det andre er Hellelandsvassdraget. Det er uarbeidet flomsonekart i tilknytning til Hellelandsvassdraget og dette er lagt til grunn for kommuneplanarbeidet. Denne er lagt ved som egen delrapport i kommuneplanen og det er lagt inn hensynssone, bestemmelser samt fysiske tiltak jfr. flomkulvert og tiltak knyttet til flomvollen på Mjølhus.. Det er i tilknytning til det enkelte innspill vurdert dette utifra kjent kunnskap/erfaring. Overvannssystemer og beredskapstiltak hindrer vanligvis at hendelsen gir store konsekvenser. Grundig planlegging av vann- og avløpssystemer og god arealforvaltningen reduserer risikoen. Utifra en samlet vurdering og gjennomgang kan en ikke se at det er tiltak som vil være negative i forhold til dette temaet, snarere tvert imot vil flere av de skisserte temaene virke positivt i forhold til å forebygge skader og dermed redusere risiko. Ekstrem nedbør herunder håndtering av overvann Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Overvann m.m. Dette temaet må sees i sammenheng med punktet ovenfor da det i stor grad berører de samme vassdragene. Dette skal være ivaretatt i plan og bestemmelser, herunder byggeforbudssoner langs vassderag i bestemmelsene kombinert med hensynssoner. Det er i tilknytning til det enkelte innspill vurdert dette utifra kjent kunnskap/erfaring. Overvannssystemer og beredskapstiltak inkl. rutiner for å sjekke rister og lignende hindrer vanligvis at hendelsen gir store konsekvenser. Grundig planlegging av vann- og avløpssystemer og god arealforvaltningen reduserer også risikoen. Utifra en samlet vurdering og gjennomgang kan en ikke se at det er tiltak som vil være negative i forhold til dette temaet i forslag til ny kommuneplan. Havnivåstigning herunder vanninntregning, stormflo, herunder sterk vind m.m Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Stormflo og orkan Det oppstår ekstremvind relativt jevnlig i Norge og dette har rammet deler av Eigersund kommune flere ganger de siste år. Samfunnet har flere beredskapsressurser å sette inn. Hendelsen kan ikke forebygges direkte, men kan ofte forutses flere dager i forveien gjennom værvarsel. Dette gjør muligheten for å sette inn skadebegrensende tiltak gode. Klimaendringer vil kunne føre til at ekstremvind vil øke både i frekvens og omfang i framtida. Klimaendringer med havnivåstigning og mer ekstremvær, kan gi rekordhøye nivåer av stormflo de neste 50 til 100 år. Tall fra juni 2009 fra DSBs havnivåstigningsrapport, viser at 100 års stormflo i 2100 kan stige betydelig. Bølger og lokale variasjoner (f. eks i grunne farvann og i elveoser) kommer i tillegg. Det er primært bygg og infrastruktur i strandlinja som rammes. Det er i tilknytning til det enkelte innspill vurdert dette utifra kjent kunnskap/erfaring. Tiltak som kommunen kan gjør er for eksempel informasjon til publikum, økte krav til infrastruktur og bygg pga klimaendringer. Krav om at fagkyndig utredning i forhold til dette i forbindelse med utarbeidelse av detaljplan samt at en med begrunnelse i fare ikke har lagt inn Side 185 av 264

186 innspill i områder hvor en er kjent med at det er fare for bølgeslag for eksempel på deler av Eigerøy. Dette gjelder deler av kyststrekningen. Når det gjelder stormflo har en bl.a innarbeidet egen bestemmelse for minimum byggehøyde over havet i kommunen. En vurderer at en i forbindelse med revidering av kommuneplanen har tatt hensyn til dette i forhold til plassering av nye tiltak samt lagt inn egen bestemmelse for dette temaet. Det vil i forbindelse med oppfølging i videre reguleringsplanarbeid måtte avklares jfr i PBL som fanger dette opp. Ras herunder kvikkleireskred, jord- og flomskred, fjellskred, steinskred/sprang og snø- og sørpeskred Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Fjellskred Snøskred Kvikkleireskred Skred kan utløses i både fjell, løsmasser og snø og kan være svært farlig. Både rassikring og areal- og byggforvaltning kan bidra til å forebygge ras. Sannsynligheten for skred i Eigersund kommune vurderes generelt for å være relativt lav, men konsekvensene kan være store. Det er i tilknytning til det enkelte innspill vurdert dette utifra kjent kunnskap/erfaring. En har bl.a. lagt til grunn NVE sine skredkart i forbindelse med vurdering av innspill samt inntrykk fra befaring/erfaring fra området tidligere m.m. Det er i utgangspunktet ikke lagt inn nye byggeområder i områder som er utsatt for skredfare ev. er det stilt krav om at det skal det utføres ytterligere utredninger av fagkyndige for eksempel i forbindelse med detaljplanlegging/konsekvensutredning og konsesjonsvurdering når det gjelder kraftutbygging i Hellelandsvassdraget. Sekundærvirkninger av skred herunder flodbølge, oppdemning Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Flodbølge, dambrudd m.m Dette vurderes ikke som en stor utfordring i Eigersund kommune, da en i liten grad har demninger av stor størrelse i kommunen. Det er samtidig svært strenge sikkerhetskrav til disse og løpende tilsyn og vedlikehold. Det er i skredkart registrert områder i Gyadalen som i visse tilfeller vurderes å kunne nå vann, men en er ikke kjent med at dette vil kunne forårsake flodbølger. Det er heller ikke lagt inn nye tiltak i dette området som en vurderer vil være særlig utsatt. Det bør utredes nærmere dersom det skal etableres tiltak i området. Større branner Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Skogbrann Storbrann med mange skadde og evakuerte: En har hatt flere eksempler på større lyngbranner i Eigersund kommune de siste 10 årene og det vurderes som sannsynlig at dette vil skje på nytt. Konsekvensene er i første rekke materielle, men enkelthus og hytteområder vil i gitte tilfeller kunne være utsatte. Dette er noe brannvesenet har fokus på i forbindelse med slukkearbeid og følger vanlig praksis. Side 186 av 264

187 Stor brann i større bygg eller område med mange boliger, inntreffer svært sjelden i Eigersund kommune. Store menneskelige og økonomiske tap kan bli konsekvensen. Strenge brannkrav og god brann beredskap reduserer risikoen. En legger ikke opp til at kommuneplanen gjør endringer som skal vanskeliggjøre dette. Brannvesenets ROS-analyse bidrar til å tilpasse brannberedskapen til et hensiktsmessig nivå. Tiltak vil kunne være informasjon til publikum, oppdaterte kommuneplankart som viser hvor hytter, hus er lokalisert, beredskapsplaner m.m. Risikoen vurderes som akseptabel. Utifra en samlet vurdering og gjennomgang kan en ikke se at det er tiltak som vil være negative i forhold til dette temaet i forslag til ny kommuneplan. Radon Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Radon (222Rn) er en radioaktiv edelgass som dannes når radium desintegrerer (nedbrytes). Både radium og radon er datterelementer av uran, som finnes i varierende mengder i berggrunn og løsmasser. Når radon desintegrerer (nedbrytes) dannes det nye kortlivede radioaktive isotoper av polonium, vismut og bly, og disse kalles ofte radondøtre. Når radon er til stede i luften dannes det kontinuerlig radondøtre, og det er de som gir stråledoser til lungene ved innånding. Opphold i luftmiljø med høye radonkonsentrasjoner over mange år gir økt risiko for utvikling av lungekreft og risikoen er høyest for røykere. Bergartane kan rangerast etter kor sannsynlig det er med for høge konsentrasjoner av radon. Alunskifer har høyest radonfare, fulgt av granitt/ryolitt og monzonitt/latitt. En har hatt kontakt med Miljørettet helsevern og de opplyser at de målingene som er foretatt i Eigersund generelt er lave og radon således ikke vurderes å være et stort problem. Dette må ev. vurderes nærmere i forbindelse med reguleringsarbeid og blir ev. lagt inn som rekkefølgetiltak. Utifra en samlet vurdering og gjennomgang kan en ikke se at det er tiltak som vil være negative i forhold til dette temaet i forslag til ny kommuneplan utifra den kunnskap en har p.t.. Menneske- og virksomhetsbaserte farer og sårbarheter Farlige stoffer: Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Storulykke i virksomhet Ulykke med farlig gods Dette gjelder alt ifra håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff til oppbevaring og bruk av eksplosiv vare samt transport av farlig gods. Ulykke med brannfarlige, etsende eller giftige stoffer og gjenstander under transport eller lagring, inntreffer sjelden. Personskade, dødsfall og mindre miljøutlipp kan bli konsekvensene. Det er noen få bedrifter som omfattes av storulykkeforskirften i Egersund.. Det er god brann- og forurensingsberedskap for dette. En legger ikke opp til at kommuneplanen gjør endringer som skal vanskeliggjøre dette og viser til at en ikke har lagt inn innspill bl.a. med begrunnelse i nærhet til bedrifter som omfattes av storulykkeforskriften. Stor samferdselsulykke Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Fly- tog- eller skipsulykke: Biltrafikkulykke-mange skadde Store ulykker med fly, båt, skip eller bil, inntreffer sjelden, men konsekvenser kan bli svært store Side 187 av 264

188 med mange skadde eller døde. Ulykke med brannfarlige, etsende eller giftige stoffer og gjenstander under transport eller lagring, inntreffer sjelden. Personskade, dødsfall og miljøutlipp kan bli konsekvensene. Det er god brann- og forurensingsberedskap for dette. Hendelsen kan aldri utelukkes fullstendig, siden samferdselsårer går gjennom/over kommunen for alle disse transportveiene. Det er i tilknytning til det enkelte innspill vurdert dette ut ifra kjent kunnskap/erfaring. Utifra en samlet vurdering og gjennomgang kan en ikke se at det er tiltak som vil være negative i forhold til dette temaet i forslag til ny kommuneplan. Sårbare objekter herunder trafo, telesentraler m.m. Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Sårbare objekter Generelt er en av den oppfatning at for de fleste sentrale sårbare obejekt er disse i all hovedsak lokalisert trygt. En har hatt en utfordring knyttet til en sentral trafo på Slettebø, og i forbindelse med kommuneplanen har en foreslått å relokalisere trafoen til et område som er trygg i forhold til 200-års flom. På denne måten vil en bl.a redusere sårbarhet. En kjenner til at det er annen infrastruktur f.eks tele som kan ligge utsatt til ved 200-år s flom i Egersund sentrum. Dette vil det eier dvs. Telenor bli gjort oppmerksom på i brev form. Forslag til ny kommuneplan vurderes ikke å ha negativ betydning for dette temaet jfr. at det er foreslått tiltak som bidrar til å redusere risiko og sårbarhet. Terror og sabotasje Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Terror og sabotasje Trusselnivået i Norge er nå iht politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin trusselvurdering lavt. Konsekvensene ved en terrorhandling kan bli mange døde og skadde. Dette er vanskelig å forebygge lokalt. Risikoen anses akseptabel. Det er likevel viktig å presisere at dette risikobildet kan endres raskt. Forslag til ny kommuneplan vurderes ikke å ha negativ betydning for dette temaet. Elektromagnetiske felt Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Elektromagnetiske felt Kraftkilde med høyspenning kan i nærheten til kilden gi stråling over anbefalt grenseverdi på 0,4 μt. Sannsynlighet for skade er veldig lav, men det kan være en sammenheng mellom visse former for leukemi og denne type felt. Generelt har en lagt seg på en føre var holdning. Dette gjelder så få på landsbasis, at risikoen anses akseptabel. Dette er vurdert i forbindelse med det enkelte innspill og i den grad det er nødvendig er områdene justert ev. at det må utredes i forbindelse med detaljplanlegging. Kraftlinjer over en viss størrelse. Dette skulle således være fanget opp i forhold til nye områder. Forslag til ny kommuneplan vurderes ikke å ha negativ betydning for dette temaet. Tilgjengelighet for nødetatene Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Nødetatene Denne vurderes på generelt basis å være tilfredsstillende og en har ikke gjort disponeringer i forbindelse med denne revideringen som vil endre dette. Forslag til ny kommuneplan vurderes ikke å ha negativ betydning for dette temaet. Side 188 av 264

189 Klimatilpasning Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Arealplanleggingen må generelt ta hensyn til økte nedbørsmengder, havnivåstigning, vind, flom og skred. Kommunen er ansvarlig for at risiko og sårbarhet blir vurdert og skal bidra til at det kun bygges i områder som er tilstrekkelig sikre mot naturfarer. Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at tomter og områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet i plan- og bygningsloven. Risiko- og sårbarhetsanalyser er en viktig del av dette arbeidet. Forslag til ny kommuneplan vurderes ikke å ha negativ betydning for dette temaet og en viser til at hensyn til klimatilpassning i form av at ny bebyggelse er vindutsatt har vært vurdert i ROS/KU skjema. Forurensing Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Forurensning i grunn Akutt forurensning: Det er god oversikt over helse og miljøfarlige stoffer i grunnen i store deler av kommunen, og der er enkelt å sette inn adekvate tiltak. Hendelsen gir vanligvis mindre konsekvenser. Ytterligere kartlegging i områder en ikke har oversikt over kan bidra til å redusere risiko ytterligere. Plutselig og ikke tillatt forurensing i grunn, vann eller luft, kan gi store miljøkonsekvenser. Bestemmelser om dette forvaltes strengt, og beredskapen er organisert både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det vurderes som lite sannsynlig, men konsekvensen vil kunne være alvorlig. Forslag til ny kommuneplan vurderes ikke å ha negativ betydning for dette temaet ev. det må ivaretas i videre detaljplanlegging på vanlig måte. Støy Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Støy Situasjoner med støy som reduserer menneskers helse, velferd og trivsel inntreffer jevnlig og det fremkommer også historier gjennom media der dette blir fokusert både lokalt og nasjonalt. I et samfunnsperspektiv anses konsekvensene som små til moderate. Tiltak i kommunen: Støy må tas hensyn til i arealplanlegging, og støybegrensende tiltak må iverksettes når situasjonen krever det. Aktuelle støysoner er tegnet inn på kartet, dette gjelder angivelse av støysone for motorcrossbanen på Gjermestad. Det er ikke utarbeidet støysone for skytebanene og dette bør på plass til neste revidering. Svikt i vann- og avløpssytemet Sannsynlighet Konsekvensene Vurdert risiko Vannforsyning Avløpsystemet Kun mindre og lokale utslipp er vanligvis konsekvensen ved svikt. Det er mindre sannsynlig at hendelsen inntreffer. Hovedproblemet med en slik hendelse er at drikkevannssystemer ofte ligger i tilknytning til avløpssystemer, med potensiale for forurensning. Aktsomhet er derfor påkrevd. Forurensning av drikkevann i et større område, eller teknisk svikt, inntreffer sjelden, men kan gi store konsekvenser for liv og helse om det skjer. Kvalitetssystemer for drikkevann i kommunen holder et Side 189 av 264

190 høyt beredskapsnivå i forhold til dette. Erfaringer fra hendelser både lokalt og i deler av landet, tilsier at risikoen ikke er ubetydelig, men den anses som likevel som akseptabel. Tiltak i kommunen vil for eksempel være beredskapsplaner og informasjonsrutiner må gjennomgås og samordnes jevnlig, samt gode rutiner for tidlig varsling dersom noe skjer. Forslag til ny kommuneplan vurderes ikke å ha negativ betydning for dette temaet, og en viser til at en ved forrige revidering la inn ny drikkevannskilde og der hensynssonene er vist med egen bestemmelse for å ivareta drikkevannskravene. Kilder brukt i forbindelse med gjennomgang av innspill m.m har bla. vært Temakart-Rogaland, NASJONAL SKREDDATABASE PÅ INTERNETT, FINK, Fylkedelplaner, NGU, m.m. I forbindelse med gjennomgang og utfylling av skjema for ROS og KU har en lagt følgende til grunn: Natur- og miljøforhold 1. Masseras/-skred En har vurdert kjente kilder i forhold til skred/steinsprang. I den grad det er kjente forhold er 2. Snø-/isras området enten ikke lagt inn eller arealet er justert slik at det ikke kommer i konflikt med det kjente området. Omfattes av ROS krav jfr. bestemmelsene. Er det konflikt er det automatisk rødt 3. Flomras og der dette er kommentert. 4. Elveflom En har vurdert kjente kilder i forhold til vassdrag og kartlagte flomsoner. Er det i strid er det rødt. 5. Flom/høy vannstand/bølgeslag En har vurdert kjente kilder i forhold til vannstand og bølgeslag i forhold til kysten. Det er tatt hensyn ved at det ikke er lagt inn nye områder som kommer i konflikt med dette. En er kjent med at deler av kysten bl.a. Lunnarvika kan ha oppstuing/bølgeslag opp til cote 5 jfr. SINTEF rapport. Generelt utredningskrav for alle tiltak under cote 3, men opp til cote 5 på utsatte strekninger. Er det i strid er det rødt. 6. Radongass En har vurdert kjente kilder i forhold til radon. Ikke gjort kjent med spesielle forhold jfr. kartlegginger gjort rundt om i kommunen. Vær, vindeksponering 7. Vindutsatte områder En har vurdert utifra erfaring fra andre saker, lokalkunnskap, befaring m.m. 8. Nedbørutsatte områder En har vurdert kjente kilder i forhold til nedbørutsatte områder. Natur- og kulturområder meters beltet fra sjø/50-m beltet fra sjø og vassdrag En har målt i horisontalbeltet fra vannkant på kart. Er det i strid er det rødt. 10. Sårbar flora/inngrepsfrie områder En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder temakart og lokale fagfolk. Mangelfull kartlegging i kommunen/fylket. Hensyn tatt til rødlistarter i forhold til innlegging av tiltak. 11. Sårbar fauna/fisk/leveområde for rødlistart En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder temakart og lokale fagfolk. Mangelfull kartlegging i kommunen/fylket. En har tatt hensyn til rødlistarter i forhold til bl.a. avstandskrav m.m. Gjennomført møte og gjennomgang med miljøvernavdelingen hos fylkesmannen for å få frem mest mulig informasjon. 12. Landskapsvern/estetikk En har vurdert kjente kilder i forhold til kjente kilder herunder temakart, regionale planer, utredninger og lokale fagfolk m.m. 13. Vassdragsområder inkl. drikkevannskilder/restriksjonsomr åder En har vurdert kjente kilder i forhold til kjente restriksjonsområder, avstandskrav m.m. 14. Kulturminne/-miljø/ SEFRAK En har vurdert kjente kilder i forhold til kjente kilder herunder kommunens kartverk, temakart m.m. 15. Vakre landskap En har vurdert kjente kilder i forhold til rapporten Vakre landskap. 16. Landbruk/kjerneområde for jordbruk/skogbruk En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder revidert kart over kjerneområder for landbruk og skogbruk. Er det i strid med kjerneområde er det rødt. 17. Område for idrett/lek En har vurdert kjente kilder i forhold til regionale planer, lokale fagfolk m.m. Side 190 av 264

191 18. Friluftsområde, grøntområder, rekreasjonsområder m.m En har vurdert kjente kilder i forhold til temakart, regionale og lokale planer samt lokale fagfolk og eksisterende kommunale planer og utredninger. Er det i strid med friluftsområder er det rødt. Menneskeskapte forhold Strategiske områder 19. Vei, bru, knutepunkt En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder regionale og kommunale planer samt fagfolk. Er det i strid med byggelinje mot veg er det rødt. 20. Havn, kaianlegg En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder regionale og kommunale planer samt fagfolk. Er det i strid med havn er det rødt. 21. Sykehus/-hjem, kirke /Brann/politi/SF En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder regionale og kommunale planer samt fagfolk. 22. Forsyning kraft, vann En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder regionale og kommunale planer samt fagfolk i nettselskapene. 23. Forsvarsområde/ Tilfluktsrom En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder regionale og kommunale planer. Forurensningskilder 24. Industri En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder kart og kommunale planer. 25. Bolig En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder kart. 26. Landbruk En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder landbruksplan og kart over kjerneområder. 27. Akutt forurensning En har vurdert kjente kilder i forhold til dette. 28. Støv og støy; En har vurdert kjente kilder i forhold til gjeldende regionale og kommunale planer samt befaring m.m. 29. Støv og støy; En har vurdert kjente kilder i forhold til gjeldende regionale og kommunale planer samt befaring m.m. 30. Forurensning i sjø En har vurdert kjente kilder i forhold til arealbruk fra tidligere i området. 31. Forurenset grunn En har vurdert kjente kilder i forhold til arealbruk fra tidligere i området. 32. Høyspentlinje/EMS/Stråling En har vurdert kjente kilder i forhold til arealbruk fra tidligere i området. Er det i strid med avstandskrav er det rødt. Andre farlige/spesielle områder/forhold 33. Risikofylt industri mm (kjemikalie/eksplosiv, olje/gass, radioaktiv) En har vurdert kjente kilder i forhold til dette herunder storulykkebedrifter m.m. Er det i strid med avstandskrav er det rødt. 34. Avfallsbehandling En har vurdert kjente kilder i forhold til avstand til kjente avfallsbehandlingsaktører. 35. Ulykke med farlig gods En har vurdert kjente kilder i forhold til nærhet til om det ligger til transportårer går til bl.a. bedrifter som for eksempel bruker gass m.m 36. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området En har vurdert kjente kilder samt gjort en skjønnsmessig vurdering. Lite kilder. Trafikksikkerhet 37. Ulykke i av-/påkjørsler En har vurdert kjente kilder i forhold til trafikksikkerhet. 38. Ulykke med gående/syklende 39. Andre ulykkespunkter Barn og unge/universell utforming/tilgjengelighet 40. Tilfredsstiller det krav til barn og unge lek m.m En har her på et overordnet nivå vurdert om krav til lek, nærhet til friluftsområder, uteområder, nærhet til skole m.m. kan tilfredsstilles herunder vurdering knyttet til egnethet, forhold til annen arealbruk i nærheten m.m. Der det ikke er fremkommet konflikrer eller dette kan la seg løse i forbindelse med detaljplannleggingen er faren vist som grønn. Der deler av det vurderte området er tilfredsstillende og lignende er det gult, mens der det ikke egner seg for barn jfr. Side 191 av 264

192 ovenstående er det vist som rødt. Det er ikke gjort endringer/lagt inn nye byggeområder hvor dette er rødt- dette gjelder hovedsakelig bygninger for varig opphold (bolig, fritidsbolig m.m.). 41. Kan hensyn til tilgjengelig/ universell utforming ivaretas En har foretatt en grov vurdering i forhold til dagens situasjon, samt om det innen rimelighetens grenser er mulig å tilrettelegge arealet. Resterende må ivaretas gjennom videre planlegging. Dersom det ikke kan ivaretas er det rødt. Side 192 av 264

193 Eigersund Kommune Utviklingsretninger i Egersund Utgave: 1 Dato: Side 193 av 264

194 Utviklingsretninger i Egersund 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Eigersund Kommune Rapportnavn: Utviklingsretninger i Egersund Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Utviklingsretninger i Egersund Utrede mulige retninger for byutvikling for Egersund by Fett Ivar Utredning By- og tettstedsutvikling Overordna plan Margrete U. Stople Helene Lustrup Ole Martin Lund Eigersund Kommune Side 194 av 264 Asplan Viak AS

195 Utviklingsretninger i Egersund 3 INNHOLD 1 Utviklingsretninger i Egersund Hensikten med oppdraget Estimert arealbehov Bolig Næring Oppsummering av arealbehov Premisser for byutvikling I sentrum Utenfor sentrum Attraktivitet med hensyn til teknisk infrastruktur analyse innhold og metode Innledning Vurderingskriterier Analyse av nye utbyggingsmuligheter Område A Stasjonsbyen Område B Lauvåsen og Eigerøy nord Område C - Eigerøy Område D Hestnes Område E - Skåra og Puntervoll Område F Tengsareid Område G Rodåsen Oppsummering av analyse av nye utbyggingsmuligheter Overordnet konsekvensvurdering Anbefaling Videre planlegging Bolig Næring Eigersund Kommune Side 195 av 264 Asplan Viak AS

196 Utviklingsretninger i Egersund 4 1 UTVIKLINGSRETNINGER I EGERSUND Figur 1-1Egersund, sett østfra 1.1 Hensikten med oppdraget Hensikten med studien er å gi en anbefaling om valg av fremtidig hovedakse for byutvikling. Studien presenterer samtidig en metode for hvordan man kan ta stilling til dette, og det er gjennomgående i studien at vurderinger er transparente. Ved videre bruk av innholdet skal det fremgå hva som ligger til grunn for de vurderinger og anbefalinger som er gjort. Studien belyser muligheter og begrensninger i fremtidig og langsiktig byutvikling og med hensikt å styrke og bygge opp under eksisterende bystruktur. Denne målsettingen er definert i forbindelse med dette arbeidet. Anbefalinger for videre byutvikling i Egersund er gjort på bakgrunn av denne definerte målsettingen; MÅLSETTING Styrke og bygge opp under eksisterende bystruktur 2 ESTIMERT AREALBEHOV Bolig Folketall i 2040 Folketallet i Eigersund kommune var En viktig faktor i denne analysen er fremskrevet folkemengde i Asplan Viak har utarbeidet en befolkningsprognose for Eigersund kommune i perioden (Kompas). Forventet folketall i 2030 er ca Årlig tilvekst i perioden er 0,5 %. Dersom denne tilveksten legges til grunn videre frem til 2040 vil folketallet i 2040 være Befolkningsveksten frem til 2040 utgjør ca I Rogaland i dag er det gjennomsnittlig 2,4 personer pr privathusholdning, og forutsatt dette vil det være behov for en vekst i antall boliger tilsvarende i perioden eller tilvekst hvert år lik 42 boliger. Eigersund Kommune Side 196 av 264 Asplan Viak AS

197 Utviklingsretninger i Egersund Arealbehov til bolig frem til 2040 Veksten i antall boliger kan skje innenfor nye områder eller som fortetting innenfor eksisterende boligområder. Målsetting om grad av fortetting er ikke definert i denne studien. Dersom det ikke skjer fortetting vil arealbehovet avhengig av tetthet være som følger: 1 bolig pr daa medfører arealbehov på om lag daa. 3 boliger pr daa medfører arealbehov på om lag 410 daa. I vedtatt planprogram for kommuneplanen er det vurdert at det er tilstrekkelig areal til boligbygging i perioden i gjeldende kommuneplan. Avsatt areal til fremtidige boligområder er daa, og med en lav tetthet lik 1 bolig pr daa vil dette arealet være tilstrekkelig for å dekke arealbehovet frem til Denne studien avgrenses derfor til å ikke foreslå ytterligere nye areal til boligformål. For å styrke og bygge opp under eksisterende bystruktur har nye boligområder stor betydning med hensyn til utforming, tetthet, rekkefølge i utbygging osv. Fortetting i eksisterende i boligområder nær sentrum er også et virkemiddel som bør drøftes nærmere. Denne studien gir noen generelle anbefalinger om boligutviklingen i Egersund. Eigersund Kommune Side 197 av 264 Asplan Viak AS

198 Utviklingsretninger i Egersund 6 Figur 2-1Eksisterende og nye boligområder. Kilde: Eigersund kommuneplan Næring Antall arbeidsplasser i 2040 Med hensyn til sysselsetting vurderes særlig aldersgruppen mellom 20 og 69 år å ha betydning. Befolkningsprognosen (Kompas) viser at ved utgangen av 2010 vil det være ca personer i Eigersund og personer mellom år. Disse utgjør da 62 % av befolkningen. Befolkningsprognosen for 2025 viser at 60 % av befolkningen er mellom år. Dersom antall personer mellom utgjør en tilsvarende andel i personer være mellom år. Tilveksten i antall personer mellom år i perioden utgjør ca personer eller 16 %. Eigersund Kommune Side 198 av 264 Asplan Viak AS

199 Utviklingsretninger i Egersund 7 Behovet for antall arbeidsplasser, eller målsettingen om tilrettelegging for nye arbeidsplasser, antas å kunne settes lik veksten i antall personer mellom år. En økning i antall arbeidsplasser lik 16 % frem til 2040 vil slik kunne være en målsetting. Antall arbeidsplasser er vanskelig å definere og oppgis ikke i offentlig statistikk. I følge SSB utgjør sysselsatte mellom 15 og 74 år i dag 73 % av befolkningen. Andelen yrkesaktive i aldersgruppen år er på landsbasis høyere og ligger mellom % Behovet for eller målsetting om tilrettelegging for arbeidsplasser forutsettes i denne studien å være 90 % av personer i aldersgruppen år. Tilveksten i perioden i aldersgruppen år er 1400, og dersom antall arbeidsplasser skal være 90 % av denne tilveksten, innebærer det en vekst med 1260 arbeidsplasser. Dette antallet er lagt til grunn i den videre analysen. Behovet for eller målsetting om tilrettelegging for arbeidsplasser vil måtte sees i sammenheng med inn og utpendling. I dag er det en netto utpendling lik ca 900. I denne studien er det ikke tatt stilling til om andel pendling bør endres. Figur 2-2 Menn og kvinner i arbeidsstyrken, etter alder i prosent i alt i hver gruppe. Kilde: Arealbehov til næring frem til 2040 For å kunne ta stilling til hvor mye areal til næring som er nødvendig eller ønskelig er arbeidsplasstetthet en avgjørende parameter. Arbeidsplasstetthet er avhengig av type næring. Diagrammet nedenfor viser fordeling av arbeidsplasser etter bransje i dag: Eigersund Kommune Side 199 av 264 Asplan Viak AS

200 Utviklingsretninger i Egersund 8 Figur 2-3 Hovednæringer prosentfordeling 2008/2009 Kilde: Asplan Viak 2010 Arbeidsplasstetthet Lav Bransje Hovedsakelig sekundærnæringer, men også transport / lager og forretning. Fordeling 2008/ % Høy Hovedsakelig tertiærnæringer. Tabell 2-1 Arbeidsplasstetthet fordeling i 2008/ % Primærnæring forutsettes utenfor næringsområder slik de defineres i kommuneplan. I Egersund utgjør denne næringen 4 %. Det er heftet usikkerhet til klassifisering av næringsvirksomheter innenfor bransje og næringstype og videre fordelingen mellom lav og høy arbeidsplasstetthet. I analysen er fordelingen mellom lav - og høyarbeidsplassintensitet satt lik 50 % for begge. Eigersund Kommune Side 200 av 264 Asplan Viak AS

201 Utviklingsretninger i Egersund 9 Tabellen nedenfor viser beregning av areal til næring (daa) på grunnlag av nevnte forutsetninger: Tabell 2-2 Beregning av areal til næring - daa Beregning av areal (daa) Høyt arealbehov Lavt arealbehov Høy arbeidsplassintensitet Lav arbeidsplassintensitet Høy arbeidsplassintensitet Lav arbeidsplassintensitet Fordeling 50 % 50 % 50 % 50 % Antall arbeidsplasser Tetthet - ansatte / 100 BRA 2 0,5 4 2 Utnyttelsesgrad - % BRA Areal (hele 10 daa) SUM (daa) I denne studien er det forutsatt at nye arbeidsplasser skjer som nyetablering. Nye arbeidsplasser vil kunne skapes innenfor eksisterende bebyggelse for eksempel innenfor offentlig sektor, men det er det ikke tatt høyde for. Eigersund Kommune Side 201 av 264 Asplan Viak AS

202 Utviklingsretninger i Egersund 10 Figur 2-4 Eksisterende og nye byggeområder til industri, næring, senter og tjenesteyting. Kilde: Eigersund kommuneplan Tilgjengelig areal til næringsformål og til hvilken pris? I gjeldende kommuneplan er det disponert 493 daa til næringsformål og 421 daa til sentrumsformål og tjenesteyting. Figur 2-4 Eksisterende og nye byggeområder til industri, næring, senter og tjenesteyting. viser dette som en kartpresentasjon. Ytterligere behov for næringsareal er blant annet avhengig av status for disse. Er arealene disponible eller er de allerede i bruk? En overordnet vurdering kan gjøres ut fra om arealene er bebygde eller ikke, og grunnkart over Egersund viser at store deler av fremtidige næringsarealer er ubebygde. Overordnet Eigersund Kommune Side 202 av 264 Asplan Viak AS

203 Utviklingsretninger i Egersund 11 sett fremstår altså utbyggingsområdene som disponible. Nærmere lokalkunnskap avdekker for eksempel hjemmelsforhold og økonomiske disposisjoner som gjør at det vil medføre en kostnad å kunne utnytte arealene til utbyggingsforhold. Spørsmålet om et areal er ledig eller ikke, kan på denne måten bli et spørsmål om betalingsvillighet og prisfastsettelse. For å legge til rette for næringsetablering kan Eigersund kommune velge å øke tilgjengeligheten av næringsareal og indirekte påvirke prisen for grunnerverv. Omfanget av behov for nye næringsarealer og spørsmål om et arealbehov bør aktivt imøtekommes, vil kunne være et politisk spørsmål. Videre i denne studien blir det gjort en analyse for å se hvor nye utbyggingsområder kan plasseres, og det gis forslag til betingelser som kan settes for de ulike næringsområdene. Areal til arbeidsplassintensive virksomheter anbefales å gjøres disponibelt innenfor sentrumsområdet. 2.3 Oppsummering av arealbehov Det er stor usikkerhet knyttet til estimert arealbehov til utbyggingsformål frem til Metoden og premissene som ligger til grunn, fremgår ovenfor, og den kan gi grunnlag for en drøfting om hvor attraktiv kommunen ønsker å være med hensyn til videre vekst. Denne studien avgrenses derfor til å ikke foreslå ytterligere nye areal til boligformål, men det gis noen generelle anbefalinger om boligutviklingen i Egersund. For å styrke og bygge opp under eksisterende bystruktur har nye boligområder stor betydning med hensyn til utforming, tetthet, rekkefølge i utbygging osv. Fortetting i eksisterende i boligområder nær sentrum er også et virkemiddel som bør drøftes nærmere. Planlegging av nye arealer til næringsformål i perioden er nært knyttet til hvilken tetthet som legges til grunn. Forutsetningene ovenfor viser at behovet for areal er svært usikkert og varierer fra 60 daa til 360 daa. Å stille krav til tetthet er et planmessig virkemiddel, og effekten av å sette krav til tetthet blir drøftet nærmere. Selv om det totalt er tilstrekkelig nye ledige areal til næringsformål, er et viktig spørsmål om områdene er egnet til de virksomhetene som ønsker og har behov for areal. I den videre analysen blir egnethet vurdert nærmere innenfor de aktuelle utviklingsaksene. For å styrke og bygge opp under eksisterende bystruktur bør arbeidsplassintensive virksomheter etableres i sentrum, og i denne studien legges det til grunn at nødvendig areal gjøres disponibelt innenfor sentrumsområdet. Eigersund Kommune Side 203 av 264 Asplan Viak AS

204 Utviklingsretninger i Egersund 12 3 PREMISSER FOR BYUTVIKLING Figur 3-1 Bygate kilde: Egersund trål - Kilde: Egersund stasjon: Kilde: I sentrum Innbyggertallet i Eigersund kommune forventes å kunne øke til frem til 2040, og det legges til grunn av Egersund by skal kunne betjene disse innbyggerne med sentrumsfunksjoner. For fremtidige boligområder vil nærhet til sentrum og forbindelser til sentrum være viktig. Dette gjelder gang og sykkelforbindelser, kollektivtilbud og veinett generelt. Sosial infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet og høy kvalitet har stor betydning. All publikumsrettet næring som forretning, offentlig eller privat tjenesteyting osv, bør være lokalisert i sentrum. Store arbeidsplassintensive virksomheter som kontor, bør også være lokalisert i sentrum. 3.2 Utenfor sentrum Utbyggingsområder utenfor sentrum bør utvikle seg slik at de bygger opp under ønsket utvikling i sentrum. Det innebærer at arealbruk som bør ligge i sentrum, ikke kan plasseres utenfor sentrum. Eigersund Kommune Side 204 av 264 Asplan Viak AS

205 Utviklingsretninger i Egersund 13 4 ATTRAKTIVITET MED HENSYN TIL TEKNISK INFRASTRUKTUR Kostnader og tidspunkt for etablering Teknisk infrastruktur legger premisser for etablering av nye byggeområder både til bolig og næringsformål. Mulighet for fremføring av teknisk infrastruktur vil kunne være avgjørende for om et område kan bygges ut eller ikke. Videre vil attraktivitet med hensyn til teknisk infrastruktur variere som følge av ulike etableringskostnader. Tidspunkt for mulig utbygging er en sentral faktor når det gjelder attraktivitet. Fremføring av ny infrastruktur vil ofte måtte bæres av de som skal benytte anlegget etter etablering. Finansieringskilder og tidspunkt for når midlene vil kunne være tilgjengelige, legger føringer for mulig gjennomføringsplan og således tidspunkt for mulig utbygging. Omfanget av investeringer til teknisk infrastruktur som er påkrevd for en ny utbygging, har stor betydning for om planen er gjennomførbar. Forholdet mellom investeringskostnader og utbyggingsvolum er sentralt for om det er realistisk at utbyggingen kommer til å skje. Størrelsen på et nytt utbyggingsområde vil for eksempel måtte stå i forhold til hvor lang eller kostbar adkomstveien er. Tilsvarende vil utnyttelsesgraden for et utfylt område måtte stå i forhold til kostnadene ved utfyllingen. Utfordringer med hensyn til gjennomføring er særlig stor dersom det er mange aktører som i fellesskap skal bære investeringskostnadene. Ofte vil tidspunkt for ønsket etablering og finansielle muligheter variere for de ulike aktørene. Planmessige virkemidler for å legge til rette for gjennomføring kan for eksempel være rekkefølgekrav i utbyggingen som sier at et område skal være utbygd før neste kan påbegynnes. Videre kan finansielle virkemidler benyttes Veinett Nærhet til veinett har stor innvirkning på attraktiviteten for et utbyggingsområde. Det har innvirkning på etableringskostnad, og etter etablering er tilgjengelighet for ansatte og kunder av stor betydning. Eksponering fra veinett kan også ha en avgjørende betydning for noen virksomheter. Nærhet til eksisterende veinett vil som hovedregel medføre en lavere etableringskostnad dersom man forutsetter at de som skal benytte veien må bære kostnadene ved etableringen. Ny utbygging kan også medføre behov for økt kapasitet eller krav om trafikksikkerhetstiltak på eksisterende veinett. Asplan Viaks studie av lokalisering og tilgjengelighet i Eigersund kommune fra 2009 beskrivelser følgende kjente begrensninger i veinettet i Egersund: Begrenset fremkommelighet i sentrum Begrenset fremkommelighet i Eidekrysset Begrenset fremkommelighet på bro over til Eigerøy Eigersund Kommune Side 205 av 264 Asplan Viak AS

206 Utviklingsretninger i Egersund 14 Hvordan disse begrensningene påvirker attraktiviteten ved valg av lokalisering vil variere ut fra type virksomhet. Dersom veikapasiteten vurderes å ikke kunne håndtere den trafikkmengden som en ny utbygging medfører, kan følgende virkemidler være mulige: Aktiv lokaliseringsstyring Økt veikapasitet og bedre fremkommelighet for bil Økt veikapasitet og bedre fremkommelighet for sykkel og kollektiv Eigersund Kommune Side 206 av 264 Asplan Viak AS

207 Utviklingsretninger i Egersund 15 Figur 4-1 Arbeidsreiser i Eigersund. Kilde: Asplan Viak, 2009 Eigersund Kommune Side 207 av 264 Asplan Viak AS

208 Utviklingsretninger i Egersund Vann og avløp For å unngå høye investeringskostnader til ledningsanlegg er det gunstig å plassere nye utbygginger nær eksisterende ledningsnett med god kapasitet. Generelt er det krav til forsyning av brannvann som er dimensjonerende for fremføring av vann til nye utbyggingsområder. Tilgjengelige vannkilder og kapasitet for fremføring er relevante faktorer. Dersom det er begrenset kapasitet for fremføring kan egne alternative slukkekilder være en løsning. Eksisterende infrastruktur har også begrensninger med hensyn til avløp og rensekapasitet. Følgende avklaringer vil være aktuelle ved planlegging av utbygging: Kartlegging av behov sett i forhold til type utbygging. o krav til vannkapasitet i forhold til aktuell virksomhet o disponible drikkevannskilder eller alternativ kilde til brannvann o kapasitet for fremføring av vann o særskilte krav til rensing, felles eller eget renseanleg o kapasitet for avløp og rensing Beskrivelse av aktuelle tiltak for å imøtekomme kartlagte behov. Hvilke alternativer er mulige? Kostnadsberegning av tiltak o Oppgradering av infrastruktur o Fremføring av nye infrastruktur På grunn av variasjon i kapasitet i ledningsnettet vil vurdering av alternative lokaliseringer for en konkret virksomhet være aktuelt. Ved planlegging av utbyggingsområder skal det gjennomføres ROS analyse. Denne skal sikre at det blant annet er tilstrekkelig brannvannskapasitet til planlagt utbygging, og negative konsekvenser ved eventuelt uttak av brannvann skal kartlegges. Oppdatert informasjon om vannforsyning er svært viktig under planlegging av nye utbyggingsområder, og det forventes at informasjonen skal kunne utveksles til de som planlegger og prosjekterer. Eigersund Kommune Side 208 av 264 Asplan Viak AS

209 Utviklingsretninger i Egersund 17 5 ANALYSE INNHOLD OG METODE 5.1 Innledning Estimert arealbehov for næring under de premissene som er mest arealkrevende, er ca 360 daa. I kapittel 5 og 6 er det gjort en analyse for å kartlegge nye utbyggingsmuligheter til næringsformål. Analysen er overordnet, og vurderingskriteringene er gjort ut fra kjent informasjon. Det er ikke gjennomført befaringer av områdene, og analysen er gjort ut fra en teoretisk metode. Utvalget av aktuelle utviklingsretninger er gjort med hensikt å finne tilstrekkelig areal så nær eksisterende bystruktur og eksisterende infrastruktur som mulig. Analyseområde A inkluderer stasjonen og eksisterende bystruktur. Dette området skiller seg vesentlig ut fra de andre, og betingelsene for næringsetablering innenfor her vil være svært forskjellige fra de øvrige. Analyseområdene B G vurderes ut fra å skulle bygge opp under ønsket utvikling innenfor eksisterende bystruktur. Følgende områder inngår i analysen: A. Stasjonsbyen B. Lauvåsen og Eigerøy nord C. Eigerøy D. Hestnes E. Skåra og Puntervoll F. Tengsareid G. Rodåsen Figur 5-1 Analyseområder A G Kilde: Asplan Viak 2010 Eigersund Kommune Side 209 av 264 Asplan Viak AS

210 Utviklingsretninger i Egersund Vurderingskriterier Egnethet Restriksjonsområder (flomfare). Hensikt å belyse hvilke områder som kan utbygges; flomsonekart. Eigersund Kommune Side 210 av 264 Asplan Viak AS

211 Utviklingsretninger i Egersund 19 Arealbruk / bebyggelse. Hensikten er å beskrive hvor er det mulig å plassere ny bebyggelse; jf gjeldende kommuneplan og bebyggelse i digitalt kart. Eigersund Kommune Side 211 av 264 Asplan Viak AS

212 Utviklingsretninger i Egersund 20 Stigningsforhold. Hensikten er å beskrive hvor er det mulig å plassere ny bebyggelse; basert på digital 3D- modell Eigersund Kommune Side 212 av 264 Asplan Viak AS

213 Utviklingsretninger i Egersund Konfliktgrad Landbruk. Hensikt å belyse i hvilken grad landbruket blir berørt eller utsettes for press; jf digitalt markslagskart. Eigersund Kommune Side 213 av 264 Asplan Viak AS

214 Utviklingsretninger i Egersund 22 Restriksjonsområder (natur og kultur). Hensikt å belyse hvilke verdier som kan gå tapt; gjeldende kommuneplan. Eigersund Kommune Side 214 av 264 Asplan Viak AS

215 Utviklingsretninger i Egersund 23 6 ANALYSE AV NYE UTBYGGINGSMULIGHETER 6.1 Område A Stasjonsbyen Figur 6-1 Kartutsnitt område A - stigningsforhold, kommuneplan og markslag. Kilde: Asplan Viak, Eigersund kommuneplan og TEMA Restriksjonsområder (fare) Arealbruk / bebyggelse Stigningsforhold Tilkomst EGNETHET Areal langs vassdraget er flomutsatt. Krevet tilpasninger for å være egnet. Bebyggelsen i sentrum og på Havsøy har den høyeste tettheten og utnyttelsesgrad i Egersund. Utbyggings og fortettingspotensialet er størst ved stasjonen og mellom stasjonen og bykjernen. Det er ubebygde areal innenfor fremtidig senterområde. Stort utbyggingspotensial. Arealer med best egnethet er langs sjøen. Fremtidig senterområde har også gode stigningsforhold. Svært godt egnet Viktig knutepunkt med nærhet til overordnet veinett og jernbane. Svært godt egnet TEMA Landbruk Restriksjonsområder (natur og kultur) KONFLIKTGRAD Fremtidig senterområde, sørvest for Eiekrysset, består av fulldyrket mark og innmarksbeite. Ubebygd boligområde ved Torkjellsbukt er fulldyrka mark. Høy konfliktgrad Deler av bykjernen er båndlagt etter loven om kulturminner. Vannbassengan er båndlagt etter friluftsloven og fungerer som byens bypark. Det er også registrert flere kulturminner innenfor området. Noen grad av konflikt. SAMLET VURDERING Området A er sentrum i Egersund og inkluderer bykjernen og stasjonsområdet. Området har stor verdi som utbyggingsformål, og er godt egnet på grunn av tilkomst og sentralitet. Deler av områdene er flomutsatt og vil sette premisser for utbyggingen. Eigersund Kommune Side 215 av 264 Asplan Viak AS

216 Utviklingsretninger i Egersund Område B Lauvåsen og Eigerøy nord Figur 6-2 Kartutsnitt område B - stigningsforhold, kommuneplan og markslag. Kilde: Asplan Viak, Eigersund kommuneplan og TEMA Restriksjonsområder (fare) Arealbruk / bebyggelse Stigningsforhold EGNETHET Ingen registrerte fareområder. Godt egnet Området vest for stasjonen: Preget av eksisterende boligområder mot sørvest, og det er næring - og industrivirksomheter langs kysten. Området oppå og ved tunnelen er ubebygd og er LNF. Eigerøy: Hovedsakelig LNF, men dominerende landbruk eller naturvern. Like ved brua er det LNF med dominerende friluftsliv. Området har eksisterende og fremtidige areal for bolig og fritidsbebyggelse. Bebyggelsen er spredt og ligger i klynger langs stikkveier fra Ytstebøveien. Nordvest for Eigerøybrua er et større boligfelt. Store deler av området er ubebygd. Stort utbyggingspotensial. Området vest for stasjonen: Flate partier sørover langs Åsaneveien. Fremtidig næringsområde i nordvest har gunstige stigningsforhold. Eigerøy: Gunstige stigningsforhold langs Ytstebøveien. Tilkomst Godt egnet. Området vest for stasjonen: Nærhet til overordnet veinett, men begrensninger knyttet til adkomst på grunn av tunnel og terrengforskjeller. Uheldig med næringstrafikk i eksisterende boligområde. Eigerøy: Nærhet til overordnet veinett. Nokså godt egnet, TEMA Landbruk KONFLIKTGRAD Lauvåsen: Områder med gunstige stigningsforhold er i stor grad fulldyrka mark. Eigerøy: De mest tilgjengelige flatene er fulldyrka mark. De mer kuperte områdene består av skog med høy bonitet. Eigersund Kommune Side 216 av 264 Asplan Viak AS

217 Utviklingsretninger i Egersund 25 Restriksjonsområder (natur og kultur) Høy konfliktgrad Området vest for stasjonen: Registrert kulturminne på toppen over tunnelen og noen i eksisterende boligområde den mot sjøen i sørvest. Eigerøy: Det er registrert flere kulturminner i området men har ingen båndlagte områder etter kulturminneloven. Høydedraget vest for Eigerøy bro er båndlagt etter friluftsloven. Nokså høy konfliktgrad SAMLET VURDERING Området vest for stasjonen: Området har gunstig beliggenhet, men utfordringer på grunn av stigningsforhold. Konflikt med landbruk vurderes som middels, siden områdene med dyrka mark ikke er sammenhengende. God egnethet på grunn av tilkost til vegnett, og mulighet for adgang til sjø. Eigerøy: Få områder som ikke er i konflikt med landbruk, naturvern eller friluftsliv. De arealene som er aktuelle er angitt som fremtidige boligområder i kommuneplanen. Eigersund Kommune Side 217 av 264 Asplan Viak AS

218 Utviklingsretninger i Egersund Område C - Eigerøy Figur 6-3 Kartutsnitt område C - stigningsforhold, kommuneplan og markslag. Kilde: Asplan Viak, Eigersund kommuneplan og TEMA Restriksjonsområder (fare) Arealbruk / bebyggelse EGNETHET Ingen registrerte fareområder. Godt egnet Bebyggelsen ved Eigerøy sør er orientert langs Hovlandsveien og ligger stort sett samlet i utbyggingsfelt. Mot fjorden ligger Egersunds største industriområder med sammensatte industri- og verkstedslokaler hvor utnyttelse og høyder varierer. Vestover fra Hovlandsveien er det hovedsakelig LNF områder der naturvern er dominerende. Stigningsforhold Tilkomst Store deler av området er ubebygd. Middels utbyggingspotensial. Området er kupert og variert med bratte partier. Stigningsforholdene er gunstige nær sjøen eller på utfylte områder. Langs Ytre torvhusveien og langs Løyningsveien er det noen egnede områder. Noen områder er godt egnet. Hovlandsveien vurderes å inngå i overordnet veinett, og hele området kan betjenes via denne. Nokså godt egnet, TEMA Landbruk Restriksjonsområder (natur og kultur) KONFLIKTGRAD Landbruksområder ligger stort sett langs Løyningsveien hvor dyrka mark og innmarksbeite er dominerende. Høy konfliktgrad langs Løyningsveien. Områdene har flere registrerte kulturminner og områder båndlagt etter kulturminneloven, friluftsloven og lov om naturvern. Høy konfliktgrad langs Løyningsveien og langs Hovlandsveien. Eigersund Kommune Side 218 av 264 Asplan Viak AS

219 Utviklingsretninger i Egersund 27 SAMLET VURDERING Områdene nær Hovlandsveien har best tilgjengelighet, og det er lavest konfliktgrad i forhold til landbruk. Egnetheter er god på grunn av god tilkomst til vegnett, og er særlig attraktivt for virksomheter som trenger adgang til sjøen. Adkomst kan være utfordrende pågrunn av bratte partier. Stort utbyggingspotensialet innenfor områder avsatt til fremtidig næringsutvikling. Eigersund Kommune Side 219 av 264 Asplan Viak AS

220 Utviklingsretninger i Egersund Område D Hestnes Figur 6-4 Kartutsnitt område D - stigningsforhold, kommuneplan og markslag. Kilde: Asplan Viak, Eigersund kommuneplan og TEMA Restriksjonsområder (fare) Arealbruk / bebyggelse Stigningsforhold Tilkomst EGNETHET Ingen registrerte fareområder. Godt egnet Eksisterende bebyggelse i nord består i hovedsak av eneboligfelt og noe næringsbygg hovedsaklig på 2-3 etasjer. Sørlig del av Hestnes er i dag ubebygd. Østre del av Hestnes er avsatt til fremtidig boligformål, og det er avsatt senterområde ved Gauleiksbukta. Ubebygde områder mot vest er avsatt som LNF- områder. Noe begrenset utbyggingspotensial. Hestnes er kupert, og det er svært bratt både på vest- og østsiden. Deler av fremtidig senterområde er foreslått som utfylling i sjø. Deler av LNF- området som ligger på toppen av neset og har akseptable stigningsforhold. Nokså godt egnet. Tilkomst til området fra overordnet veinett er via eksiterende i boligområdene. Mindre godt egnet. TEMA Landbruk Restriksjonsområder (natur og kultur) KONFLIKTGRAD Sørlige Hestnes har enkelte mindre områder med innmarksbeite. Lav konfliktgrad. Hestnes har flere registrerte kulturminner og krigsminner samt et båndlagt område ved Gauleiksbukta. Nokså lav konfliktgrad. SAMLET VURDERING Området er egnet for utbygging, og konfliktgraden vurderes som lav. Næringsetablering på vestre halvdel vurderes som lite aktuelt på grunn av ugunstig tilkomst. Næringsetablering innenfor fremtidig senterområde må tilpasses tilgrensende boligområde. Handelsformål bør unngås. Eigersund Kommune Side 220 av 264 Asplan Viak AS

221 Utviklingsretninger i Egersund Område E - Skåra og Puntervoll Figur 6-5 Kartutsnitt område E - stigningsforhold, kommuneplan og markslag. Kilde: Asplan Viak, Eigersund kommuneplan og TEMA Restriksjonsområder (fare) Arealbruk / bebyggelse Stigningsforhold Tilkomst EGNETHET Ingen registrerte fareområder. Godt egnet Berglandskapet mot Puntervoll og Bloksberg har spredt bebyggelse i hovedsak av gårdsbruk. Utbyggingsmønsteret ligger stort sett orientert langs Heggedalsveien.I krysset mellom Sokndalsveien og Hestnesveien er det avsatt område til næringsformål, og dette er delvis utbygd. Begrenset utbyggingspotensial. Stigningsforholdene i området varierer med tildels bratte partier. Området blir ikke umiddelbart tilgjengelig da det ligger en del høyere enn de sentrale områder i Egersund. Nær Sokndalsveien er det et smalt område med gunstige stigningsforhold. Mindre godt egnet. Foruten arealer langs Sokndalsveien, har området tilkomst via Heggedalsveien. Mindre godt egnet. TEMA Landbruk Restriksjonsområder (natur og kultur) KONFLIKTGRAD Områdene består i stor grad av innmarksbeite og i noen grad fulldyrka jord på de flateste partiene. Høy konfliktgrad. Det er foretatt arkeologiske undersøkelser i området og gjort flere funn av fornminner. Enkelte båndlagte områder etter loven om kulturminner. Nokså høy konfliktgrad. SAMLET VURDERING Det er teknisk mulig å etablere bebyggelse innenfor området, men konfliktgraden vurderes fra middels til høy. Det er et visst fortettingspotensial langs Sokndalsveien. God egenthet på grunn av nærhet til boligomrdådene. Eigersund Kommune Side 221 av 264 Asplan Viak AS

222 Utviklingsretninger i Egersund Område F Tengsareid Figur 6-6 Kartutsnitt område F - stigningsforhold, kommuneplan og markslag. Kilde: Asplan Viak, Eigersund kommuneplan og TEMA Restriksjonsområder (fare) Arealbruk / bebyggelse Stigningsforhold Tilkomst EGNETHET Ingen registrerte fareområder. Godt egnet Områdene nordover fra stasjonen er preget av eksisterende boliger og det er avsatt områder for fremtidig boligbebyggelse videre vestover. Ved Tengs er det også eksisterende boligområder, særlig i tilknytning til sjø. Her er også et stort eksisterende næringsområde. Middels utbyggingspotensial. Det er særlig gunstige stigningsforhold i forlengelsen av eksisterende bebyggelse ved Tengs. Godt egnet. Tengsareid næringsområde får tilkomst fra RV44 Jærveien som krysser jernbanesporet og fører til Eiekrysset. De sørlige boligområdene får tilkomst fra Kvidafjellveien som også krysser togsporet. Godt egnet. TEMA Landbruk Restriksjonsområder (natur og kultur) KONFLIKTGRAD Tengsareid har et sammenhengende område med dyrka mark og innmarksbeite. Nokså høy konfliktgrad. Tengsareidneset ligger ned Fotlandsvannet som er særskilt område for bruk/vern av vassdrag (naturvernområde). Et lite område nordvest for industrifeltet er båndlagt etter friluftsloven. Det er også registrert enkelte kulturminner og krigsminner her. Nokså høy konfliktgrad. SAMLET VURDERING Det er potensial for utbygging innenfor avsatte områder for næring. Næringsområde kan utvides i flere retninger. Samlokalisering av flere næringsaktører kan være gunstig. Eigersund Kommune Side 222 av 264 Asplan Viak AS

223 Utviklingsretninger i Egersund Område G Rodåsen Figur 6-7 Kartutsnitt område G - stigningsforhold, kommuneplan og markslag. Kilde: Asplan Viak, Eigersund kommuneplan og TEMA Restriksjonsområder (fare) Arealbruk / bebyggelse Stigningsforhold Tilkomst EGNETHET Hele området ved Slettebø er flomutsatt. Store deler er dårlig egnet. Området er svært lite utbygd. Lengst I nord ligger en fordelingsstasjon for høyspent. Området er hovedsakelig avsatt til LNF det naturvern er dominerende. Stort utbyggingspotensial. Området er kupert med et dalsøkk mellom Rodåsen og Tollaksfjellet som utmerker seg som et potensielt utbyggingsområde pga stigningsforholdene og nærhet til RV 42. Godt egnet. Området har god tilkomst via Krossmoveien. Svært godt egnet. TEMA Landbruk Restriksjonsområder (natur og kultur) KONFLIKTGRAD Dalsøkket mellom Rodåsen og Tollaksfjellet benyttes som innmarksbeite. Enkelte områder med myr. Middels konfliktgrad. Det er få/ingen kjente kulturminner i området og ingen båndlagte områder. Rodåsen grenser imidlertid til Fotlandsvatnet som er særskilt område for bruk/vern av vassdrag. Lav konfliktgrad. SAMLET VURDERING Området har en svært attraktiv beliggenhet for næringsutvikling på grunn av nærhet til vegnett. De områdene som er best egnet, har også høyest konflikt med andre hensyn. Eigersund Kommune Side 223 av 264 Asplan Viak AS

224 Utviklingsretninger i Egersund Oppsummering av analyse av nye utbyggingsmuligheter Basert på utarbeidet befolkningsprognose (Kompas) for Eigersund kommune vil befolkningen i 2040 kunne være ca , og gitt en slik befolkningsvekst i perioden vil det kunne innebære behov for ca nye arbeidsplasser. Dersom arbeidsplassbehovet skal imøtekommes, trengs det nye utbyggingsområder, men det er stor usikkerhet knyttet til hvor stort arealbehovet er. Analyse av de mest aktuelle utviklingsaksene viser følgende resultat: Tabell 6-1Oppsummering - vurdering OPPSUMMERING - VURDERING A B C D E F G Godt egnet, men utfordringer pga flomfare og tilpassing til eksisterende bebyggelse. Godt egnet, og har noe potensial ved Lauvåsen. Høy konfliktgrad på Eigerøy. Godt egnet, og har noe potensial langs sjøen og i nær eksisterende veistruktur. Middels godt egnet, men begrenset potensial. Lite egnet, men et begrenset potensial langs Sokndalsveien. Godt egnet, og har potensial for utvidelse av eksisterende næringsområde. Svært godt egnet, og har potensial ny etablering. Nedenfor følger en grafisk presentasjon av nye utbyggings- og fortettingsmuligheter i Egersund. Presentasjonen skiller næringsområdene i to farger avhengig av grad av intensitet av arbeidsplasser. Eigersund Kommune Side 224 av 264 Asplan Viak AS

225 Utviklingsretninger i Egersund 33 G F B A C E D Lav arbeidsplansstetthet - nye utbyggingsmuligheter Lav arbeidsplansstetthet - fortettingsmuligheter Høy arbeidsplansstetthet - fortettingsmuligheter Figur 6-8 Nye utbyggings- og fortettingsmuligheter Eigersund Kommune Side 225 av 264 Asplan Viak AS

226 Utviklingsretninger i Egersund 34 7 OVERORDNET KONSEKVENSVURDERING Nye utbyggings og fortettingsmuligheter er i større eller mindre grad i konflikt med overordnede målsetting og andre arealformål. Nedenfor er det gjort en overordnet konsekvensvurdering av de ulike utbyggingsområdene til næringsformål. Vurderingen er avgrenset til å gjelde mulige næringsområder med lav arbeidsplasstetthet som er presentert i Figur 6-8 Nye utbyggings- og fortettings. Konsekvensanalyse gjennomføres i henhold til metode som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140, revidert utgave juni 2006, for ikke prissatte konsekvenser. Metodikken består av en samfunnsøkonomisk analyse og eventuelt en utredning av lokale og regionale virkninger. Den samfunnsøkonomiske analysen består av både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Utredningen av de ikke-prissatte konsekvenser skal følge metodikken som er beskrevet i håndbok 140. Der temaene ikke kan prissettes eller på annen måte beskrives kvantitativt har man benyttet egen metode for beregning av ikkeprissatte konsekvenser. (Referanse til Statens vegvesen. Håndbok 140). Det foreligger ikke direkte alternativer som skal sammenlignes og skalaen er derfor noe forenklet. Hvert tema vurderes i henhold til et kriterioppsett til å ha Figur 7-1 Skjema for konsekvensvurdering stor, middels eller liten verdi (SV, MV, LV). Videre beregnes tiltakets omfang, som deles inn i positivt, intet og negativt omfang. Disse gir sammen et uttrykk for betydningen av konsekvensene i en skala fra meget stor negativ konsekvens (----) til meget stor positiv konsekvens (++++). 1. Temaets verdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende og interesse/tema i det området tiltaket planlegges. 2. Tiltakets omfang, dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/fag. 3. Konsekvensens betydning, som fastsettes ved å sammenholde opplysningene om berørte områders verdi med opplysninger om konsekvensens omfang. Prinsippet for å fastsette konsekvensenes betydning er illustrert i Figur 7-1 Skjema for konsekvensvurdering. Verdi og omfang gjenfinnes langs hver sin akse, der øvre og nedre trinn på skalaene representerer ytterpunkter på kontinuerlige (glidende) skalaer. Verdi og omfang vurderes ut fra den dokumentasjon som foreligger. Eigersund Kommune Side 226 av 264 Asplan Viak AS

227 Utviklingsretninger i Egersund 35 Tabell 7-1 Overordnet konsekvensvurdering TEMA Landbruk BESKRIV- ELSE Unngå tap av landbruksressurser. VERDI B C F G Stor verdi Lite omfang Middels omfang OMFANG Middels omfang KONSEKVENS Naturverdier Unngå tap av ressurser. Ingen registreringer. Verdi avhengig av ressurse r. Medfører press på båndlagte områder. Grenser til Fotlandsvatn et som er et vernet område. Nødvendig avstand må ivaretas. KONSEKVENS Stigning Bevare eksisterende landskapsform Middels verdi Adkomst til områdene vil kunne medføre inngrep. Bebyggelse på høydepunkt bryter med eksisterende landskapsfor m. Utfylling i sjø vil bryte med eksisterende landskapsfor m. Adkomst til områdene vil kunne medføre inngrep. KONSEKVENS Eksisterende arealbruk Stor verdi Unngå konflikt med boligbebyggelse og rekreasjonsomr åder Nærhet til eksisterende og fremtidige boligområder. Kan medføre forringelse av områder som benyttes til friluftformål. Avgrensing mellom næring og bolig og friluftsliv oppfattes som tydelig og forutsigbar. Nærhet til eksisterende og fremtidige boligområder. Kan medføre forringelse av områder som benyttes til friluftformål. KONSEKVENS Kulturminner Unngå tap av ressurser. Verdi avhengig av funn. Flere registreringer, og potensiell konfliktgrad. Flere registreringer, og potensiell konfliktgrad. Flere registreringer, og potensiell konfliktgrad. KONSEKVENS Lav til middels omfang Grenser til Fotlandsvatn et som er et vernet område. Nødvendig avstand må ivaretas. Adkomst til områdene vil kunne medføre inngrep. Kan medføre forringelse av områder som benyttes til friluftformål Ingen registreringer. Eigersund Kommune Side 227 av 264 Asplan Viak AS

228 Utviklingsretninger i Egersund 36 Figur 7-2 Fotlandsvatnet, sett sørfra.kilde: Figur 7-3 Egersund, sett sørfra. Kilde: Fotohuset, 1997 Eigersund Kommune Side 228 av 264 Asplan Viak AS

229 Utviklingsretninger i Egersund 37 8 ANBEFALING 8.1 Videre planlegging Den metoden som er presentert i denne studien, er et verktøy for å kunne ta stilling til hvor fremtidig utvikling kan skje. Anbefalingene her er gjort på grunnlag av overordnede vurderinger, og videre arbeid vil være avgjørende for å konkret angi geografisk plassering og avgrensing av nye utbyggingsområder. Denne studien oppfattes også å kunne gi grunnlag for en drøfting av hvilken vekst Eigersund kommune skal legge til rette for frem mot Bolig For å nå målsettingen om å styrke og bygge opp under eksisterende sentrumsstruktur er nærhet til sentrum avgjørende. Ved planlegging og utbygging av nye boligområder er vår anbefaling at dette hensynet må gis høy prioritet. Nærhet til sentrum er ikke bare fysiske parametre, men også en opplevelse. Det er mange virkemidler som kan benyttes for å legge til rette for nærhet og relasjon til sentrum, for eksempel fysiske, sosiale, planmessige og finansielle. Boligtypologi og forventninger til lav tetthet er slik vi ser det de forhold som i størst grad utfordrer en slik målsetting. Figur 8-1Sykkelavstand til sentrum viser sammenhengen mellom eksisterende og nye boligområder og reisetid på sykkel til sentrum. For fremtidig byutvikling oppfattes disse områdene som svært verdifulle. Krav til utforming og utnyttelse bør her vies ekstra stor oppmerksomhet, og har stor betydning for å styrke sentrumsstrukturen. Eigersund Kommune Side 229 av 264 Asplan Viak AS

230 Utviklingsretninger i Egersund 38 Figur 8-1Sykkelavstand til sentrum Eigersund Kommune Side 230 av 264 Asplan Viak AS

231 Utviklingsretninger i Egersund Næring Målsettingen om å styrke og bygge opp under eksisterende bystruktur, gir grunnlag for følgende anbefaling: 1. Skille mellom næringer som bør ligge i sentrum, og de som ikke bør ligge i sentrum. Handelsetablering er viktigst å styre. 2. Legge til rette for næringsetablering med ulike behov; nærhet til vegnett, nærhet til sjø, nærhet til boligbebyggelse B C F G Lauvåsen Eigerøy Tengsareid Rodåsen Eigersund Kommune Side 231 av 264 Asplan Viak AS

232 Utviklingsretninger i Egersund 40 Eigersund legger i gjeldende kommuneplan godt til rette for næringsetablering. Asplan Viak vil anbefale at det viktigste for å styrke og bygge opp under eksisterende bystruktur, er å styre hvor det skjer etablering av handel. Bruk av både restriktive og positive virkemidler vil være nødvendig. Som en følge av en slik strategi, bør også eksisterende næringsvirksomheter i sentrum som er arealkrevende og har lav arbeidsplasstetthet, bli tilbudt andre tomter utenfor sentrum. For å legge til rette for et variert tilbud av næringsarealer, kan man benytte positive virkemidler. Det kan for eksempel innebære planmessige avklaringer, etablering av infrastruktur eller formidle kontakt mellom ulike aktører som har felles interesser. Anbefalinger innenfor hver av aksene: B C F G Forbeholdes mindre etableringer og som ikke er til sjenanse for boligformål. Nærhet til sjø betraktes som en knapphet. Krav effektiv arealutnyttelse. Forbeholdes etableringer som er avhengig av adgang til sjø. Forbeholdes etableringer som krever større sammenhengende areal. Forbeholdes virksomheter som medfører lite veitrafikk. Forbeholdes etableringer som krever større sammenhengende areal. Forbeholdes virksomheter som er avhengig av nærhet til hovedveinett. Eigersund Kommune Side 232 av 264 Asplan Viak AS

233 Fra: Espen Hyggen Sendt: 12. januar :26 Til: Dag Kjetil Tonheim Emne: Innspill til nytt næringsområde i kommuneplanen Seksjon vei og utemiljø har et innspill til nytt næringsareal i kommuneplanen. Eigersund kommune eier i dag en eiendom på Berge på Helleland. Eiendommen har en nær tilknytning mot E39. Den nyttes i dag delvis til landbruksformål og delvis til lager/mellomlager for vei og utemiljø. Det står en eldre lagerbygning på eiendommen, samt det er et overbygget lager for strøsand. Ellers er det opparbeidet en stor grusplass som benyttes som lager for masser. Eiendommen ligger svært strategisk med tanke på drift av vei på Helleland. Det er mye grusveier i området og vi benytter da eiendommen som et mellomlager for å få enklere transport av masser. Med tanke på eventuell sammenslåing av kommuner ligger eiendommen strategisk til som et møtepunkt for driftsutstyr. Vi bruker også eiendommen som p-plass for maskiner dersom de skal benyttes flere dager i tjeneste på Helleland. Lagerbygg er også benyttet av vann og avløp. De har hatt ulike rør deler og materiell til vannbehandlingsanlegg stående her. Ønsker at eiendommen legges inn i kommuneplanen som næringsareal. Dette vil passe bedre inn for dagens bruk av eiendommen. Det vil også være enklere å tilpasse eiendommen for fremtidig bruk som lager/møtebase. Trafikkmessig er det etablert «to-plans kryss», med undergang under E39. (Det er midtskiller på E39 forbi eiendommen). Eiendommen har derfor en sikker adkomst. Eiendommen har Gnr: 92 Bnr: 24, lagerbygg har adresse Bergeveien 2. Totalt er eiendommen på ca 13,5 dekar. Kart over eiendommen: Side 233 av 264

234 Med vennlig hilsen Espen Hyggen, rådgiver vei og trafikksikkerhet Seksjon vei og utemiljø, teknisk avdeling Direkte telefon: mobiltelefon: sentralbord: < - Facebook.no/eigersund Det er ikke tillatt å bruke e-post til taushetsbelagt informasjon jf. forvaltningslovens 13 og/eller sensitive personopplysninger jf. personopplysningsloven. All e-post til og fra Eigersund kommune er i utgangspunktet journalpliktig etter arkivloven og vil også kunne være et offentlig saksdokument som andre vil kunne få innsyn i etter offentleglovas regler. Side 234 av 264

235 Side 235 av 264

236 Innspill til kommuneplanen Eigersund Bonde og Småbrukarlag er bekymret for nedbygging av dyrka jord og kulturbeite. Det er så lite dyrka mark i kommunen at det som tas foreslår vi må erstattes. Som det er i dag blir mold som graves opp kjørt til tipper for dumping i tykke lag sammen med stein, røtter og annen masse. Dermed forsvinner denne verdifulle ressursen for alltid. Jorda/molda er en ressurs som samfunnet må forvalte og ta ansvaret for. Landbrukstipper må tidsbegrenses slik at arealet blir tildekket og dyrket opp etter hvert som arealet fylles opp. Ikke som i dag der arealet blir omgjort til knuseverk og deponi og som kan strekke seg over mange år. Vårt forslag er at det må utredes om det kan etableres en moldbank som administreres av landbrukskontoret. Når det gis tillatelse til nedbygging av jordbruksarealer, skal det settes som betingelse at molda skal fraktes til et kommunalt deponi for videre bruk. Tanken bak er at ett mål ut erstattes med ett mål inn. Forslag om å benytte kommunens areal på Fotland for oppstart av en sånn bank. En forutsetning er at kommunen ikke belastes økonomisk, men at utbygger dekker utgifter til transport inn til tipp og at molda forvaltes av landbrukskontoret. Husk at jord er framtidas viktigste ressurs. Mvh Svein Narve Veshovda Leder Eigersund Bonde og Småbrukarlag Side 236 av 264

237 Fra: Steinar Nordvoll Sendt: 6. februar :34 Til: Dag Kjetil Tonheim Emne: Innspill til kommuneplanens arealdel fra landbrukskontoret Innspill fra landbrukskontoret vedr. rullering av kommuneplanens arealdel En viser til et greit møte på Helleland sammen med Dag Kjetil Tonheim og landbruksorganisasjonene Gode offentlige veier er viktige for effektiv transportflyt for landbrukets produkter. Det er viktig å sikre alle bebodde gårdsbruk gode og trygge veier. Standarden på det offentlige veinettet må oppgraderes slik at det tilfredsstiller behovet for transport med tømmerbil og andre større biler i landbruket. Det er spesielt fokusert på behovet for å øke akseltrykkbestemmelsene på fylkes og kommunale veger i Eigersund. For skogbruket som transporterer delbare laster er det ikke mulig å søke dispensasjoner ved utkjøring av tømmer på veger med redusert akseltrykk. Dette fører igjen til at en kan lesse ca. 25 % av normale laster, og må altså kjøre 4 turer istedenfor 1 for å få samme kvantumet transportert. Det veganlegget som volder størst problem i dag er fylkesvegen Skolpura-Drange og videre den kommunale vegen Drange - Egeland. Her er det i dag stormfellinger som skulle vært hogd så snart som mulig. Næringen har forsøkt å få opp akseltrykket på denne vegen uten resultat. En håper nå vi kan klare dette ved å gå via et politisk virkemiddel som kommuneplanen. Det er ønskelig at kjerneområder for jordbruk og skogbruk fortsatt vises på kommuneplanens arealdel som viktige landbruksområder (H510). Det kunne også vært ønskelig at det vises hva som er jordbruk og hva som skogbruk. Jorden er generelt best vernet når den får ligge der den er, men noe landbruksjord går innimellom tapt til veier, boliger og andre Side 237 av 264

238 utbyggingsformål. Mye av det er god matjord som kunne vært brukt andre steder. Det kan være en god ide å opprette en jordbank, der matjorda, som er en stor ressurs, kan deponeres og brukes andre steder. Det er viktig at jordbanker skal være et tiltak for å ta vare på den matjorden vi har. Det må ikke bli en fribillett for å bygge den ned. Det kan være viktig å sette av områder til næring / videreforedling av landbruksvarer langs hovedvei E39 på Helleland på områder som ikke kommer i stor konflikt med viktige landbruksområder. Med vennlig hilsen Steinar Nordvoll, jordbrukssjef Landbrukskontoret i Eigersund og Sokndal, Teknisk avdeling Direkte telefon: mobiltelefon: sentralbord: < - Facebook.no/eigersund Side 238 av 264

239 Side 239 av 264

240 Side 240 av 264

241 Fra: Sendt: 5. januar :14 Til: Dag Kjetil Tonheim Emne: [ Innspill til nye næringsarealer HEADLINE: Innspill til nye næringsarealer i kommuneplanen < UNIQUE ID: Tema: Innspill til nye næringsarealer Fra: Anonym E-post: 1. Navn: Sigmund Slettebø 2. Adresse: Krossmoveien 264, 4373 EGERSUND 3. Telefon: Innspillet gjelder (Kort forklaring): Nytt næringsareal på Slettebø. Området er på østsiden av Rv.42 fra Øgreyfoss Kraftstasjon og nordover langs Litlåne (Slevelandsåne), til eiendomsgrensen mellom g.nr.45 b.nr.15 og g.nr.45 b.nr.13 Mot øst vil det bratte fjellet være en naturlig avgrensning.mot vest Litlåne.En del av området er i dag massedeponi. 5. Legg ved bilde Side 241 av 264

242 Fra: Eie, Roald Sendt: 5. januar :32 Til: Dag Kjetil Tonheim Emne: Næringsområde kattaviken Vedlegg: kart næringsområde kattaviken.png Har merket med blå penn, området som ønskes lagt til næringsformål. Nysundfjellet er en naturlig avgrensing, og vil gi arealet en mulig utnyttelse pga. byggelinje fra veien. MVH Roald Eie. Side 242 av 264

243 Side 243 av 264

244 Fra: Sendt: 5. januar :39 Til: Dag Kjetil Tonheim Kopi: Emne: Innspill til Kommuneplanen Vedlegg: Utvidelse av industriområde.pdf Godt nyttår Dag Kjetil Vi viser til kunngjøring på kommunens hjemmeside angående tematisk revidering av næringsarealer i kommuneplanen. Aker Solutions i Egersund er en bedrift som i all hovedsak leverer varer og tjenester til oljerelatert industri. Hovedmarkedet dreier seg nå mer og mer mot produkter og tjenester til såkalte subsea-installasjoner. Sentralt i konsernet er det også vedtatt at Aker Solutions i Egersund skal ha en sentral rolle i dette satsingsområdet, og være den enheten som skal være hovedansvarlig for bygging og spesielt testing av produkter relatert til subsea-markedet. Aker Solutions i Egersund er en såkalt «hjørnestensbedrift» i denne regionen. Gode vilkår for sammenstilling og testing av subsea-utstyr vil gjøre bedriften mer konkurransedyktig i en svært konkurranseutsatt bransje. En ny subseahall ble bygget for ca. tre år siden ved Krabbevika, og denne hallen er knutepunkt og basis for testing av alle subseaprodukter. Den forventede veksten i dette markedet vil kreve mer plass til sammenstilling og testing av slike produkter. Derfor ønsker vi at en større del av Regevik skal defineres som næringsvirksomhet i kommuneplanen. Videre ønsker vi også at arealet vest for Hovlandsveien omgjøres til næringsvirksomhet. Dette benyttes i dag hovedsakelig til brakkeboliger for innleid personell. Men, bedriften ønsker her en større fleksibilitet med henblikk fremtidig planlegging. For å legge forholdene til rette for fortsatt vekst og sikre økt konkurransekraft i ett konkurranseutsatt marked, så er det svært viktig for oss å få oversikt over hvilke områder som kan tas i bruk til denne type prosjekter. Vedlagte tegning viser våre forslag til denne utvidelsen, utvidede områder markert med blått. Vi håper derfor at våre innspill blir tatt inn i oppdateringen av kommuneplanen slik at en del av Regevik og arealet vest for Hovlandsveien blir vist som næringsvirksomhet. Med vennlig hilsen / Best regards, Svein Oskar Nuland Senior Vice President, MMO Fabrication Aker Solutions Tel: Mob: svein-oskar.nuland@akersolutions.com <mailto:svein-oskar.nuland@akersolutions.com> < Aker Egersund AS Visiting address: Hovlandsveien Egersund, Norway Registered in Norway, registration no VAT Side 244 av 264

245 This and any attachment are confidential and may be privileged or otherwise protected from disclosure. It is solely intended for the person(s) named above. If you are not the intended recipient, any reading, use, disclosure, copying or distribution of all or parts of this or associated attachments is strictly prohibited. If you are not an intended recipient, please notify the sender immediately by replying to this message or by telephone and delete this and any attachments permanently from your system. Side 245 av 264

246 Rigg 15 Rigg 7 Rigg 19 Rigg 17 RETTEN TIL UTNYTTELSE AV DENNE TEGNING/ X X X X X X X X X X X X BESKRIVELSE TILHØRER OSS. TEGNINGEN MÅ IKKE KOPIERES, UTLEVERES ELLER FORELEGGES UVEDKOMMENDE. THIS DRAWING AND THE DESIGN IS OUR PROPERTY AND MUST NOT BE DISCLOSED FOR ANY THIRD PERSON WITHOUT PERMISSION. KODE CODE L Y 4400 C Grenseforklaring : Y 4300 CF B A N Ref. Kværner Brug A/S tegn. nr (Situasjonskart )) Ref. Eigersund Kommune (Elektronisk kart ) Y 4200 E D DF AF Industriområder (med spesielle bestemmelser) Y 4100 Rigg 4 Rigg3 Rigg 9 Sykkelskur Rigg 16 STILLASHALL TESTLAGER HOVEDLAGER L1 F Bokstaven F etter områdenr. står for Frigjort P3-HALL LAGER L8 KUTTEHALL K3 Stillas Rigg 22 Næringsvirksomhet/Industri R13R11 R14R10 LAGER L9 L7 L7 ING.BYGG Rigg6 LAGER L5 Y 4000 R29 R28 R27 Rigg 25 MAGASIN/ADM.BYGG M-HALL K2 Y 3900 H LAGER SERVICEBYGG P2-HALL P1-HALL J-HALL RØRHALL R1 RØRHALL R2 KUTTEHALL OLAVSHALL Y 3800 J IF M3 GT-Vest LAGER L4 M2 RØRHALL R3 LAGER GT-Øst P4-HALL L2 ANLEGG FOR Y 3700 OVERFLATEBEHANDLING M1 M4 Y 3600 A Issued for Information. E.V REV. REASON FOR ISSUE DRAWN BY CHK`D BY DISC. APPR. AEG DATE APPR. COMP. APPR. KLIENT CLIENT Y 3500 Norway TITTEL TITLE AEG ORDER NO. INDEX NO. Side 246 av 264 Aker Solutions Egersund Utvidelse industriområde. SYST.CODE DATE MÅLESTOKK :2000 AREA CODE SHORT NO. DOC. CAT. PROJ. TEGNING NR. DRAWING NO SCALE FORMAT A1 REV. A

247 FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Eigersund kommune Postboks EGERSUND Deres ref.: 14/18582 / 13/1218 Saksbehandler: Krister Scheie Eilertsen Saksnr. 14/ Direkte innvalg: Løpenr /14 Arkivnr. 140 &37 EIGERSUND KOMMUNE - KOMMUNEPLAN - TEMATISK REVIDERING AV NÆRINGSAREAL I AREALDELEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM - UTTALELSE SEKSJON FOR KULTURARV Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, har behandlet saken som sektormyndighet innenfor kulturminnevern. I forbindelse med vurderingen av fremtidig næringsareal er det viktig at man søker å unngå legge ut områder til næringsareal hvor det er registrert automatisk freda kulturminner innenfor eller i umiddelbar nærhet. Med hilsen Seksjon for kulturarv Jan G. Auestad Fylkeskonservator Krister Scheie Eilertsen rådgiver Kopi: Fylkesmannen i Rogaland Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum 4010 STAVANGER Arkitekt Eckhoffsgt. 1 STAVANGER E-POST: firmapost@rogfk.no Side 247 av 264 INTERNETT:

248 Fra: Kråkenes Anne Johanne Sendt: Til: Dag Kjetil Tonheim Kopi: Anne Cathrine Emne: Innspill - Offentlig ettersyn - Forslag til planprogram - Tematisk revidering av næringsareal i arealdelen for kommuneplan for Eigersund kommune Til: Eigersund kommune Kopi: Fylkesmannen i Rogaland Vår ref.: Deres ref.: 14/18582 / 13/1218 / FE-141, FE-611, FA-U00 Innspill - Offentlig ettersyn - Forslag til planprogram - Tematisk revidering av næringsareal i arealdelen for kommuneplan for Eigersund kommune Viser til deres oversendelse av planprogram for kommuneplanen for Eigersund - Tematisk revidering av arealdelen - næringsarealer Samt til vedtatt Planprogram for revidering av samfunnsdel i kommuneplan for Eigersund kommune oversendt 24. juni NVE er forvaltningsmyndighet for forebygging av skredulykker, tiltak som berører vassdrag og vassdragsrelatert fare og elektriske anlegg. Direktoratet er derfor høringspart i plansaker hvor energianlegg, vassdrag og skredutsatte områder berøres. Generelt Formålet med revideringen er ifølge høringsutkastet å sikre tilstrekkelige og varierte næringsarealer i alle deler av Eigersund kommune, primært i og rundt tettstedene og/eller langs hovedkommuniksasjonsårer. Det fremgår ikke av planprogrammet om det skal gjennomføres ROS-analyse og konsekvensutredning for nye byggeområder. Men ifølge det fastsatte planprogrammet for revideringen av samfunnsdelen vil beredskapsmessige hensyn bli lagt til grunn. NVE legger til grunn at naturfarer som flom og skred skal vurderes og begrunnes for alle nye byggeområder der dette er aktuelt. Vi viser til våre retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.). Retningslinjene viser hvordan kommunene kan oppfylle utrednings- og sikkerhetskravene som følger av plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK10) for flom- og skredfare. To veiledere er vedlagt retningslinjene: Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng og Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Retningslinjene med veiledere kan være til hjelp i planarbeidet, og finnes på NVEs nettsider: <outbind://538/ I kommuneplanarbeidet skal potensiell fare være identifisert. Informasjonen knyttes til kartgrunnlaget som hensynssoner med tilhørende bestemmelser, jfr. Pbl Flom For alle nye byggeområder i nærheten av vassdrag må det gjøres en vurdering av om området kan være utsatt for flom. NVE har utarbeidet flomsonekart for Hellelandsvassdraget, fra Helleland til utløpet i sjøen. Dette gir godt grunnlag for ivaretakelse av sikkerhet mot flom på den aktuelle strekningen. For andre byggeomåder kan vurderingen være basert på lokalkunnskap og eventuelle observasjoner og målinger fra tidligere flomhendelser. Side 248 av 264

249 Ny bebyggelse skal som hovedregel plasseres sikkert mot en 200-årsflom. Dersom kommunen kommer til at nye byggeområder kan være flomutsatt, må dette avmerkes på kartet som hensynssone jf. 11-8, og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Små vassdrag kan bli flomstore og medføre skade ved stor og intensiv nedbør, for eksempel ved at vann tar nytt løp ved skred eller på grunn av endrede avrenningsforhold. Det er derfor viktig å ha fokus på betydningen av kantvegetasjon, myrområder, og åpne vassdrag i håndtering av overflatevann/ regnflom. En viktig forutsetning for å ivareta sikkerhet mot flom er at bekker identifiseres og avmerkes i plankartet. Dette gjelder ikke minst bekker som er lukket. Skredfare NGUs løsmassekart og Skrednett gir en oversikt over grunnforhold og registrert skredhendelser. Kjente fareområder må innarbeides i planen som hensynssone - skredfare, og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Nye byggeområder skal som hovedregel plasseres slik at sannsynligheten for skred er mindre enn 1/1000. Skredfaren må vurderes for alle nye byggeområder, selv om de ligger utenfor kjente faresoner. Dersom byggeområdet ligger på marine avsetninger og terrenghelningen er større en 10o er det særskilt grunn til å vurdere faren for kvikkleireskred nærmere. Vedlagt følger en sjekkliste for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder: Hilsen Anne Johanne Kråkenes Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat - Region Sør Postboks 2124, 3103 Tønsberg Tlf: (+47) Dir. tlf: (+47) Mobil: (+47) E-post: ajk@nve.no Side 249 av 264

250 Side 250 av 264

251 Internt notat Mottakere: Dag Kjetil Tonheim Plansjef Høringsuttalelse fra Felles brukerutvalgs arbeidsutvalg vedr. revidering av kommuneplan for Eigersund kommune næringsareal Vår ref.: 14/22642 / 13/1218 / FE-141, FE-611, FA-U00 Dato: Saksbehandler: Randi Haugstad Telefon: Mobiltelefon: E-post: randi.haugstad@eigersund.kommune.no Felles brukerutvalgs arbeidsutvalg behandlet (tilbakemelding pr. epost) sak vedr. varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel tematisk revidering av næringsareal , datert Leder Edmund Iversen foreslo følgende: Arbeidsutvalgets vedtak den : Felles brukerutvalg har ingen merknader til varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram ang. kommuneplanens arealdel tematisk revidering av næringsareal , men vil gjerne delta i det videre arbeidet Med hilsen Edmund Iversen Leder felles brukerutvalg Randi S. Haugstad Politisk sekretær Besøksadresse: Bøckmans gate 2, 4370 Egersund / Rådhuset, 4. Eta Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 Egersund, 4370 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.: Side 251 av 264

252 Side 252 av 264

253 Side 253 av 264