EIGERSUND KOMMUNE Kommuneplanutvalg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EIGERSUND KOMMUNE Kommuneplanutvalg"

Transkript

1 EIGERSUND KOMMUNE Kommuneplanutvalg INNKALLING Utvalg: Kommuneplanutvalg Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Kl. 10:00 Før formannskapets møte Saksliste: Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket 012/15 Spørsmål og orienteringer i møte Åpen 013/15 Kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel gangsbehandling Åpen 014/15 Godkjenning av møteprotokoll Åpen Eigersund, 2. september 2015 Egaas, Leif Erik Utvalgsleder Broch, Leif E. Utvalgsekretær Administrative meldinger Innkalling av varamedlemmer: Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på eventuell inhabilitetsproblematikk i den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til møtesekretæren. Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken(e). Eventuelle forfall meldes til tlf til Målfrid Espeland Side 1 av 81

2 Følgende vararepresentant kalles inn for fast medlem med forfall: Forfall Parti Følgende vara innkalles Parti Lingeswaran, Thusanee AP Moen, Frank Emil AP Wetteland Skåra, Svanhild H Carlsen, Bjørn H Kommunestyremøte 28.september Frist for endring: Fredag 4.september Partienes gruppemøter Parti Sted Dag Dato Tid kl. AP Arbeidernes Hus Torsdag 17.september 19:30 FRP Formannskapssalen, rådhuset * Mandag 7. september NB! 18:00 H Formannskapssalen, rådhuset * Tirsdag 8. september NB! 18:00 KRF Formannskapssalen, rådhuset Mandag 21. september 19:00 SP Kantinen, rådhuset * Onsdag 9. september 19:30 SV Kantinen, rådhuset * Torsdag 17. september 18:30 V Kantinen, rådhuset Onsdag NB! 16. september 20:00 * Grunnet kommunestyrevalg i uke 38 er Formannskapssalen opptatt. Møtet er åpent for publikum og holdes i formannskapssalen der det er installert teleslynge. Enkelte saker kan imidlertid, helt eller delvis, være unntatt offentlighet på grunn av lovbestemt taushetsplikt. Dette vil i så fall fremgå av sakslisten. Publikum som ønsker å følge en sak må beregne å være tilstede fra møtets start, da saksrekkefølgen kan bli endret uten varsel. Komplette saksdokumentene er utlagt i ekspedisjonen i Rådhusets 4 etasje, biblioteket og på kommunens internettsider Kopi av saksdokumentene kan fås ved henvendelse til Politisk sekretariat i rådhusets 4.etasje. Side 2 av 81

3 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 033 Arkivsaksnr.: 15/1915 Journalpostløpenr.: 15/24338 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat Espeland, Målfrid Politisk sekretær Saksnummer Utvalg Møtedato 012/15 Kommuneplanutvalg Spørsmål og orienteringer i møte Spørsmål og orienteringer: Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Side 3 av 81

4 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 143 Arkivsaksnr.: 14/650 Journalpostløpenr.: 15/23905 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Plankontoret Tonheim, Dag Kjetil Plansjef Saksnummer Utvalg Møtedato 013/15 Kommuneplanutvalg /15 Kommunestyret Kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel gangsbehandling Sammendrag: Forslag til kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel for perioden har vært til offentlig ettersyn. Det er kommet inn uttaler som delvis er innarbeidet i det endelige planforslaget. Rådmannen anbefaler at planen blir vedtatt som fremlagt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forslag til revidering av kommuneplanens samfunnsdel for perioden blir vedtatt som fremlagt. 2. Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens virksomhet og for utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og sektorplaner. 3. Prioritering av mål og satsinger i kommuneplanens samfunnsdel, skjer gjennom kommunens økonomiplan som utgjør kommuneplanens handlingsdel. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens 11 2 og Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: Eventuell tidligere politisk behandling: Side 4 av 81

5 Saksnummer Utvalg Møtedato Kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel , 2. gangsbehandling Ved denne revideringen er det samfunnsdelen som skal revideres jfr. vedtatt planstrategi. Vedtatte planstrategi for Eigersund og planprogram for kommuneplanen samfunnsdel gir føringer og forutsetninger for dette planarbeid. Dette bakgrunnsstoffet sammen med andre analyser og pågående planer bør trekkes inn i planarbeidet. Samfunnsdelen skal omhandle langsiktige utfordringer når det gjelder mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Strategi er framgangsmåte for å nå mål. Samfunnsdelen bør beskrive mål for sektorene og satsingsområder, og vurdere alternative strategier for å nå disse målene. Samfunnsdelen bør ta stilling til hvilken strategi kommunen vil legge til grunn i det videre arbeidet. Samfunnsdelen skal også gi grunnlaget for overordnede prioriteringer i arealdelen. Det skal utarbeides en handlingsdel som sier hvordan planen skal følges opp de påfølgende fire år eller mer. Prosess og medvirkning Når det gjelder planprosess og medvirkning, er det ivaretatt i tråd med bestemmelsene i plan og bygningsloven. Det er gjennomført en planprosess stort sett i tråd med vedtatt planprogram, noe justert utifra knappe tidsfrister. Det er gjennomført temamøter, møter med enkeltaktører, alle kommunale ledere er involvert gjennom temasamlinger samt Kommune planutvalget har hatt samlinger der en har arbeidet med planens innhold. Side 5 av 81

6 Følgende har fått varsel om oppstart av revidering av samfunnsdelen og planprogrammet: 45 statlige, regionale og lokale myndigheter 152 lokale lag og organisasjoner Alle kommunale enhetsledere (50 stk.) Alle ansatte har fått epost Kommunale og private barnehager Skolene ved rektor ( FAU, SAU, SU, Elevråd) Næringsforening, Barnas representant i plansaker, Felles brukerutvalg, Idrettsråd mfl. Annonsert i Dalane Tidende Lagt ut på kommunens hjemmeside med mulighet for å komme med innspill elektronisk Utlagt på plankontoret samt på biblioteket Asplan Viak har vært engasjert for å bistå i prosess og utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel Innspill Innspillene ble behandlet i forbindelse med fastsetting av Planprogram vedtatt av KPU i sak 005/14 den og legges derfor ikke ved denne behandlingen. Innbyggerundersøkelsen Som et ledd i medvirkningen til kommuneplanen, ble det gjennomført en åpen spørreundersøklse som kommunens innbyggere kunne delta i. I alt kom det inn ca 420 svar, fra 230 kvinner og 190 menn. I hovedsak var dem som svarte fra 20 år til 70 år, flest var mellom 30 og 60 år gamle. En overvekt av svar kom fra dem med høy utdanning (i forhold til gjennomsnitt i befolkningen). Det var god spredning fra alle deler av kommunen. Eksempel på spørsmål og oppsummering: Rådmannen vurderer at denne måten å få tilbakemelding på er nyttig og gir en annen vinkel på og mulighet for tilbakemeldinger fra kommunens innbyggere. En legger til grunn at en vil gjennomføre en slik innbyggerundersøkelse flere ganger særlig i forbindelse med overordnet planlegging. Kort om noen hovedtrekk i demografi m.m. Våren 2014 har Eigersund fått utarbeidet en befolkningsprognose basert på et forventet boligbyggeprogram. Befolkningsprognosen er derfor grunnet på lokale forhold i større grad enn SSBs Side 6 av 81

7 befolkningsprognoser. Det er særlig eldrebølgen som vil representere en særlig utfordring mot slutten av planperioden og det må allerede nå planlegges for å kunne møte denne på en slik måte at en ivaretar det samlede tjenestetilbudet for kommunens innbyggere. Dette innebærer bl.a. å fokusere på kjernetjenester i vesentlig større grad. Prioritere er å velge vekk, selv om det isolert er «kjekt å ha»! Figur 2 Utvikling i folketall for de eldste innbyggerne de over 70 år. Fra år 2000 og framover til 2012 har det vært beskjeden vekst i antall eldre. Fra 2013 har veksten i befolkningen over 70 år begynt å øke merkbart. Først vil antall innbyggere i 70 årene øke. Fra 2025 vil veksten særlig skje i gruppen over 80 år og mot 2035 også i gruppen over 90 år. Dette skyldes de store fødselskullene en hadde fra 1945 og i noen år. Visjon, verdigrunnlag og fokusområder I innbyggerundersøkelsen kommer det frem at Eigersund oppleves som en meget bra kommune å bo og vokse opp i uansett aldersgruppe! Mellom 80 90% oppgir at de mener Eigersund er et godt sted å bo for barn, familier, eldre, ungdom og unge voksne. I dette ligger at en har et relativt godt barnehagetilbud, skoletilbud, aktive lag og organisasjoner og det er gode bomiljø. Attraktive boligområder er et viktig lokaliseringsfortrinn ved valg av bosted. Visjon Visjonen for Eigersund kommune er: «Sammen for alle» For samfunnet peker visjonen mot forhold som vekst i folketall, økt utviklingskraft, innovasjon og verdiskaping. Dette krever satsing på og samarbeid om forhold som fremmer attraktivitet, for eksempel gjennom infrastruktur, boligområder, næringsutvikling og utvikling av arbeidsplasser som svarer til og fremmer befolkningsvekst. For å sikre gode lokalsamfunn i en robust og bærekraftig kommune kreves deltakelse fra og en felles dugnad mellom alle aktører i samfunnet. Dette er ikke noe kommunen kan gjøre alene, men er et samarbeid som må gjøres med innbyggerne, næringsliv, lag og foreninger m.m. I dette ligger også fokus på Dalane regionen og samarbeid med nabokommunene. Kommuneplanen skal styrke vår kommunes evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg den løpende samfunnsutviklingen. Skal en få til dette, krever det målrettet innsats og stadig utvikling innen de fire hovedområdene en kommune arbeider: Som lokalpolitisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteprodusent og myndighet. Side 7 av 81

8 Verdigrunnlag Kommunenes utøvelse av roller skal være forutsigbar og bygge opp tillitsforhold med aktører vi samhandler med. Vår virksomhet og samhandling med andre skal være gjenkjennbar ut fra våre verdier. Verdier definerer en grunnleggende plattform for oss, og i prosesser i organisasjonene er tre verdibegrep fokusert: Vennlige Kompetente Løsningsorienterte Med vennlig mener vi at vi er imøtekommende og blide. Vi har et gjennomgående godt humør og behandler folk med respekt. Vi møter verden med et positivt blikk og har glimt i øyet. Med kompetent mener vi dyktig og i stand til å utføre oppgaver på en kvalifisert måte. Vår kompetansemessige styrke gir innbyggerne kvalitativt gode tjenester og vi kan styre samfunnsutviklingen i en positiv retning. Med løsningsorientert mener vi å få ting til å skje på en måte som er i tråd med lover og regler og samtidig oppfattes som imøtekommende, effektive og smidige. Vi setter innbyggeren i sentrum for alt vi gjør. Vi ser på muligheter heller enn begrensninger. Vi, og vår adferd, skal gjenkjennes og være forutsigbare ut fra vårt verdigrunnlag i samhandling både eksternt og internt. Fokusområder Det ble tidlig pekt ut en del fokusområder og gjennom planprosessen har disse blitt bearbeidet og en står nå igjen med følgende fokusområder som det er utarbeidet mål, strategier og tiltak for: 1. Bolig bolyst 2. By og sentrumsutvikling 3. Næring 4. Klima og miljø utfordringer 5. Samferdsel 6. Kommunale tjenester Disse er nærmere gjennomgått i tekstdelen til kommuneplanens samfunnsdel og er valgt ut av Kommuneplanutvalget. Høring og offentlig ettersyn Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til grunneiere, naboer, statlige og regionale myndigheter og kunngjort i Dalane Tidende og Stavanger Aftenblad. Det er ikke kommet inn innsigelse, bare enkelt merknader til planen som medfører mindre justeringer i arealbruk og lignende. V.nr Fra Innhold/tema J/N/O/D Offentlige merknader Statens Vegvesen Merknad/kommentar Rogaland Fylkeskommune Merknad/kommentar Fiskeridirektoratet Ingen merknad Kystverket og Fiskarlaget Merknad E Side 8 av 81

9 Felles brukerutvalg Merknad/kommentar Folkehelseforum Landbrukskontoret Merknadene er merket med J=ja, N=nei, D=delvis, O=tas til orientering og E=tas til etterretning. INNSENDTE MERKNADER Fra Innhold/tema Saksbehandlers vurdering Offentlige uttaler Statens Vegvesen Målene i Temaplan for D En henviser til nevnte plan samt sykkelvegnettet må inkluderes i gjengir hovedmålet. kap. 5.5 Samferdsel. Savner et punkt om J Det er lagt inn som eget punkt i trafikksikkerhet og en kan godt referere til Rammeplan for avkjørsler på riks og fylkesveger i Region vest. Forslår at det vises til forskrift T J 1442 da denne skal legges til grunn i all planlegging. Innarbeidet som henvisning i 5.4. Rogaland Fylkeskommune Mener at befolkningsprognosen bør knyttes til forventet utvikling i kommunen og ikke forventet boligbygging. Savner egne tema knyttet til folkehelse og oppvekst. Anbefaler at tiltakene kommer N O J En viser til at kommunen har benyttet Kompass modellen som er en anerkjent og akseptert modell for å kople boligbygging og befolkningsutvikling. Denne blir brukt av mange kommuner av ulik størrelser herunder Stavanger. På denne måten kan en lettere bryte befolkningsutviklingen ned på kretsnivå og få bedre tall for utviklingen i ulike aldre. For kommunen er dette viktig i forhold til bl.a. dimensjonering av skoler o.l. Kommunen kunne brukt SSB sine tall som er rene fremskrivinger, men da hadde en ikke fått frem forskjellene innforbi de ulike skolekretsene knyttet til hvor boligbyggingen er forventet å skje. En vurderer at disse temaene finnes igjen og blir behandlet under de prioriterte satsningsområdene herunder bolig, bolyst, by og sentrumsutvikling, miljø, samferdsel og kommunale Side 9 av 81

10 frem i den årlige revideringen av handlingsplanen og i mindre grad i kommuneplanens samfunnsdel. Ka. 5 fremstår som en ønskeliste med liten grad av sammenheng eller forklaring på hvorfor de enkelte tema er valgt. Vil fremheve at hovedmålene som er valgt virker relevante. Mener at flere av tiltakene er relevante for retningslinjer knyttet til arealdelen og mindre relevant når denne ikke skal utarbeides. O O tjenester uten at de blir nevnt spesifikt. Rådmannen er enig i dette og viser til at dette er praksises som er innarbeidet. Tiltakene vil bli revidert i forbindelse med den årlige prosessen med økonomiplan/handlingsprogram og budjsett. Rådmannen tar dette til orientering, men deler ikke denne vurderingen jfr. at en har hatt en prosess der disse temaene er valgt ut av kommuneplanutvalget. En bør se nærmere på hvordan utviklingen av sentrum i retning Eie kan skje uten at det går på bekostning av tilbudene i byens sentrum. Anbefaler at tiltaket knyttet til å bedre parkeringstilbudet strykes på grunn av motstrid med fokus på miljø og klima. Anbefaler en kommunedelplan hvor by og sentrumsutvikling i tilstrekkelig grad ivaretar det særpreget som trehusbyen Egersund representerer. Anbefaler at kommunen setter et sterkere lys på matnæringen og vurdere hvilke strategier kommunen kan benytte for å styrke denne næringen lokalt. Herunder bør fiske, fiskerihavn, landbruk og foredling vurderes. Jordbruksareal er også næringsareal. Kommunen bør vurdere om det er mulig å legge til rette for produksjon av sjømat ved å sette av areal til havbruksnæringen. Bør vurdere strategiene i regionalplan for landbruk og regionalplan for næringsutvikling. Kommunen bør sette retningslinjer som sikrer at handel skjer i sentrum ettersom bilavhengige kjøpesentra undergraver den brede O N O O O O Rådmannen viser til at det i gjeldende arealdel allerede er innarbeidet denne type sammenhenger og samtidig er det viktig at samfunnsdelen gir signaler til neste revidering av arealdelen i forhold til ulike tema og hva som skal legges til grunn. Rådmannen viser til at dette er tidligere innarbeidet i arealdelen med tilhørende juridiske bestemmelser og egne delrapporter. Der er det bl.a. behandlet lokalisering av kjøpesenter og hvor detaljhandel skal skje. Rådmannen vurderer ikke at dette bør tas ut. Rådmannen tar dette til orientering og vil ta dette opp til vurdering i etterkant av dette planarbeidet. Rådmannen tar dette til orientering og viser til at en er i ferd med områderegulering på Kaupanes hvor en skal tilrettelegge for bl.a. sjørettet næring m.m. Side 10 av 81

11 attraksjonskraften til byen og et levende sentrum. Bør sette krav om overordnet områdeplan for tettstedene. Anbefaler at det settes av god tid til en ny gjennomgang av planen og at den utdypes, klargjøres og spisses for så å sendes på ny høring supplert med de temaene som pekes på. O N Denne type vurdering er det naturlig å ta i kommuneplanens arealdel da dette drieier seg om egnethet, størrelse m.m. Rådmannen tar dette til orientering, men viser til at dette vil kunne skje ved neste revidering. Dette er allerede innarbeidet i gjeldende arealdel som juridisk bindende bestemmelser. Fiskeridirektoratet Ingen spesielle merknader til samfunnsdelen. O Rådmannen viser til at i følge fremdriftsplan for kommuneplanens samfunnsdel skal planen behandles i kommunestyret i september. Mye av de innspillene som er kommet er til dels innarbeidet i denne planen eller i arealdelen. En vil kunne ta disse temaene opp i forbindelse med neste revidering av kommuneplanen. Denne revideringen er gjennomført over en kort og intensiv tidsperiode og det sier seg selv at en ikke vil kunne klare å gå like dypt inn i alle tema. Rådmannen tar uttalen til orientering. Kystverket og Fiskarlaget Ingen spesielle merknader til samfunnsdelen. O Rådmannen tar uttalen til orientering. Felles brukerutvalg Ingen spesielle merknader til samfunnsdelen, men vil understreke viktigheten for å tilrettelegge for sosial boligbygging. Folkehelseforum Oversikt over folkehelsen i Eigersund kommune må neste gang være ferdig før O J Rådmannen tar uttalen til orientering og viser til at kommunen er med i eget prosjekt knyttet til dette dette er også behandlet i forbindelse med kap Rådmannen er enig i dette og legger dette til grunn. Side 11 av 81

12 revideringen av samfunnsdelen. Anbefaler at det etableres faste rutiner for å vurdering av helsekonsekvenser i alle plansaker. Landbrukskontoret Viser til innspill fra landbrukskontoret til samfunnsdelen. En mener det er selvsagt at det bør stå noe om landbruk i samfunnsdelen. Når det gjelder pkt. 5.3 i samfunnsdelen, så bør følgende tekst: «Næringsmiddelindustrien spenner fra mindre gardsproduksjon til Gilde Vest som er Norges største strofeslakteri» endres til, E O Rådmannen vil sammen med folkehelsekoordinator vurdere hvordan dette ev. kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Rådmannen viser til at dette er innarbeidet i 5.3 og under målsetting i i forhold til å unngå nedbygging av dyrka mark samt i forhold til å legge til rette for landbruket. Det bør vurderes å lage en kortfattet temaplan for landbruket i kommunen, slik en hadde tidligere. Risiko og sårbarhet «Næringsmiddelindustrien spenner fra gardsproduksjon til Nortura Egersund som er Norges nest største storfeslakteri». Beredskapsmessige hensyn i planleggingen er et tema som skal legges til grunn ved revideringen av kommuneplanen for Eigersund kommune. Dette vil i nødvendig grad bli hensyntatt. Utredninger og revisjoner av andre planer I forbindelse med utarbeiding av ulike utredninger som bør gjøres i forbindelse med planprosessen og en arbeider med følgende utredninger parallelt med revideringen: Revidert boligbyggeprogrammet status: ferdig Utarbeide befolkningsprognose på skolekretsnivå status: ferdig Utarbeide oversikt over folkehelsen i Eigersund kommune status: under arbeid og vil bli ferdig i løpet av året. Universell utforming: Ivaretatt. Økonomiske konsekvenser: Kostnader ved selve revideringen er innarbeidet i budsjett for 2014/2015. Kostnader utover dette må sees i sammenheng med ordinære arbeidet med økonomiplan og budsjett. Driftsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Investeringsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Side 12 av 81

13 Sum Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser. Alternative løsninger: Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel Forslag til kommuneplan for Eigersund kommune Samfunnsdel Uttalelse høring og offentlig ettersyn revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Eigersund kommune Utalelse til revidering av kommuneplan samfunnsdel innspill landbrukskontoret til kommuneplan.doc Høringsuttalelse fra Felles brukerutvalgs arbeidsutvalg vedr. kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel Høringsuttalelse fra kommunalt Folkehelseforum til kommuneplan , samfunnsdel Uttalelse til høring og offentlig ettersyn av revidering av kommuneplanens samfunnsdel Uttalelse til tematisk revidering av næringsareal i arealdelen og kommuneplanens samfunnsdel for Eigersund kommune Uttalelse til kommuneplan samfunnsdel SV: Høring og offentlig ettersyn revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Eigersund kommune «Sammen for alle» Side 13 av 81

14 Eigersund kommune Kommuneplan Samfunnsdel August 2015 Utgave: 1 Dato: fotografenas.no / Fotografen AS Eigersund kommune Side 14 av 81

15 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Kommunen som samfunn utfordringer og veivalg Medvirkningsopplegg Innbyggerundersøkelsen Visjon og verdigrunnlag Visjonen for Eigersund kommune er: «Sammen for alle» Verdigrunnlag Utvklingen i Eigersund Utvikling i folketall og prognoser Bosetting og sysselsetting pendling Arbeidsplasser Alternativ med høy befolkningsvekst (ca.1,5 %) Kommunestruktur og Dalane regionen Kommuneplanens fokusområder Bolig bolyst - attraktivitet By- og sentrumsutvikling Næring Klima og miljø utfordringer Samferdsel Kommunale tjenester og kommunen som arbeidsgiver INnspill til Handlingsdelen Oppsummering av fokusområde, hovedmål og innspill til handlingsdel Indikatorer og resultatvurdering...36 Eigersund Kommune Side 15 av 81

16 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 2 1 INNLEDNING Ved denne revideringen er det samfunnsdelen som skal revideres jfr. vedtatt planstrategi. Som egen sak fremmes forslag til planprogram for revidering av arealdelen-næringsareal. Vedtatte planstrategi for Eigersund og planprogram for kommuneplanen samfunnsdel gir føringer og forutsetninger for dette planarbeid. Dette bakgrunnsstoffet sammen med andre analyser og pågående planer bør trekkes inn i planarbeidet. Kommunen ønsket å gå bredt ut i starten, og bruke planprosessen til å fokusere på noen få utvalgte områder. Det ble i planprogrammet pekt på en del områder som en vurderte var sentrale i fremtiden for Eigersund kommune er fokusområdene: Kommunen som samfunn: Befolkningsutvikling Næringsutvikling/arbeidsplasser By- og sentrumsutvikling Bolig, bolyst og oppvekstmiljø Samferdsel og infrastruktur Miljø- og klimautfordringer Kommunen som organisasjon: Administrasjon og styring Kommunen som arbeidsgiver Oppvekst, barnehage og grunnskole Helse, omsorg og folkehelse Areal for offentlige og allmennyttig virksomhet Kommunens økonomiske situasjon Omdømme og markedsføring Fokusområder for planarbeidet utfordringer og veivalg Temaene som er valgt er forslag til noen hovedtema for kommuneplanarbeidet som en vurderer å være viktige. Tre temaer er særlig sentrale ved denne revideringen befolkningsutvikling, næringsutvikling og kommunens økonomiske situasjon. Sammen danner disse rammer for håndtering av andre tema og vil gi rammer for de valgene som en vil kunne gjøre. Omdømme og omdømmebygging vurderte kommunen også som mulig fokusområde. Et godt samspill og god dialog mellom kommune, lokalsamfunn, skoler, organisasjoner, næringsliv m.v. er en forutsetning for å kunne utvikle dette. Et bærende prinsipp vil fremdeles være at nødvendig detaljering må skje i forbindelse med egne sektor- og temaplaner. Kommuneplanprosessen skal bidra til å avdekke hvilke sektorer som det bør utarbeides sektor- og temaplaner for. 1.1 Opplegg for revisjon av samfunnsdelen Samfunnsdelen skal omhandle langsiktige utfordringer når det gjelder mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Strategi er framgangsmåte for å nå mål. Samfunnsdelen bør beskrive mål for sektorene og satsingsområder, og vurdere alternative strategier Eigersund Kommune Side 16 av 81

17 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 3 for å nå disse målene. Samfunnsdelen bør ta stilling til hvilken strategi kommunen vil legge til grunn i det videre arbeidet. Samfunnsdelen skal også gi grunnlaget for overordnede prioriteringer i arealdelen. Det skal utarbeides en handlingsdel som sier hvordan planen skal følges opp de påfølgende fire år eller mer. Figur 1-1: Kommuneplanens samfunnsdel hovedmodell 1.2 Kommunen som samfunn utfordringer og veivalg Eigersund blir, i tillegg til å være regionsenter i Dalane regionen, mer og mer en del av en større region Stavangerregionen. I arbeidet med kommuneplanen vil det derfor kunne settes fokus både på felles utviklingstrekk innen Stavangerregionen og det særegne for Eigersund. Eksempelvis vil arbeidsplasser, arbeidsledighet m.m. måtte belyses både fra et regionalt og lokalt perspektiv. Det kan tenkes ulike temaer eller temaområder som kommuneplanarbeidet skal ha størst konsentrasjon om. Temaene valgt under, er et forsøk på å angi noen få hovedtema for kommuneplanarbeidet. Andre tema, eller andre tema i ulike kombinasjoner med temaene under, er selvsagt mulig. Endelig valg av hovedfokus i arbeidet med ny samfunnsdel vil bli gjort som en del av den videre planprosessen. I forbindelse med dette arbeidet vil det være en utfordring å få frem en samfunnsdel som angir den retningen en ønsker at kommunen skal utvikle seg i. Utgangspunktet for revideringen er en erkjennelse av at Eigersund kommune i all hovedsak er en meget god kommune å arbeide i, bo i og vokse opp i! Det er selvsagt områder som kan forbedres, gjøre annerledes, men det endrer uansett ikke hovedinntrykket. Eigersund Kommune Side 17 av 81

18 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 4 2 MEDVIRKNINGSOPPLEGG I henhold til plan- og bygningslov skal det legges vekt på åpne planprosesser og medvirkning når offentlige planer som kommuneplan og reguleringsplan utarbeides. I denne forbindelse med utarbeiding av samfunnsdelen i Eigersunds kommuneplan la kommunen opp til medvirkning med tre hoveddeler: Innbyggerundersøkelsen Aktiv deltakende planprosess kommuneplanutvalget og kommunale tjenesteleder der prioriterte fokusområder og hovedmål ble valgt og utformet. Innspill, temamøter m.m. Høringsperiode av forslag til samfunnsdel i tråd med kravene i plan- og bygningslov Figur 2-1: Hovedopplegg for deltakende planprosess med kommuneplanutvalget og kommunale tjenesteleder samfunnsdelen. RLG= Rådmannens ledergruppe, KPU= Kommuneplanutvalg, KST= Kommunestyret, Kursiv= Utarbeides av Asplan viak 2.1 Innbyggerundersøkelsen Som et ledd i medvirkningen til kommuneplanen, ble det gjennomført en åpen spørreundersøkelse som kommunens innbyggere kunne delta i. I alt kom det inn ca. 420 svar, fra 230 kvinner og 190 menn. I hovedsak var dem som svarte fra 20 år til 70 år, flest var mellom 30 og 60 år gamle. Det var god spredning fra alle deler av kommunen: Figur 3 2: Deltakere i innbyggerundersøkelsen etter bosted: Eigersund Kommune Side 18 av 81

19 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 5 3 VISJON OG VERDIGRUNNLAG 3.1 Visjonen for Eigersund kommune er: «Sammen for alle» For samfunnet peker visjonen mot forhold som vekst i folketall, økt utviklingskraft, innovasjon og verdiskaping. Dette krever satsing på og samarbeid om forhold som fremmer attraktivitet, for eksempel gjennom infrastruktur, boligområder, næringsutvikling og utvikling av arbeidsplasser som svarer til og fremmer befolkningsvekst. For å sikre gode lokalsamfunn i en robust og bærekraftig kommune kreves deltakelse fra og en felles dugnad mellom alle aktører i samfunnet. Dette er ikke noe kommunen kan gjøre alene, men er et samarbeid som må gjøres med innbyggerne, næringsliv, lag og foreninger m.m. I dette ligger også fokus på Dalane regionen og samarbeid med nabokommunene. Kommuneplanen skal styrke vår kommunes evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg samfunnsutviklingens uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav. Dette skal vi oppnå gjennom målrettet innsats og stadig utvikling innen de fire hovedområdene en kommune arbeider: Som lokalpolitisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteprodusent og myndighet. 3.2 Verdigrunnlag Kommunenes utøvelse av roller skal være forutsigbar og bygge opp tillitsforhold med aktører vi samhandler med. Vår virksomhet og samhandling med andre skal være gjenkjennbar ut fra våre verdier. Verdier definerer en grunnleggende plattform for oss, og i prosesser i organisasjonene er tre verdibegrep fokusert: VENNLIGE KOMPETENTE - LØSNINGSORIENTERTE Vennlige Kompetente - Løsningsorienterte Med vennlig mener vi at vi er imøtekommende og blide. Vi har et gjennomgående godt humør og behandler folk med respekt. Vi møter verden med et positivt blikk og har glimt i øyet. Med kompetent mener vi dyktig og i stand til å utføre oppgaver på en kvalifisert måte. Vår kompetansemessige styrke gir innbyggerne kvalitativt gode tjenester og vi kan styre samfunnsutviklingen i en positiv retning. Med løsningsorientert mener vi å få ting til å skje på en måte som er i tråd med lover og regler og samtidig oppfattes som imøtekommende, effektive og smidige. Vi setter innbyggeren i sentrum for alt vi gjør. Vi ser på muligheter heller enn begrensninger. Vi, og vår adferd, skal gjenkjennes og være forutsigbare ut fra vårt verdigrunnlag i samhandling både eksternt og internt. Eigersund Kommune Side 19 av 81

20 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 6 fotografenas.no / Fotografen AS Eigersund Kommune Side 20 av 81 fotografenas.no / Fotografen AS

21 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 7 4 UTVKLINGEN I EIGERSUND 4.1 Utvikling i folketall og prognoser Våren 2014 har Eigersund fått utarbeidet en befolkningsprognose basert på et forventet boligbyggeprogram. Befolkningsprognosen er derfor grunnet på lokale forhold i større grad enn SSBs befolkningsprognoser. Tabell 4-1: Utviklingen i folketall basert på forventet boligbygging År Folketall Eldrebølgen vil representere en særlig utfordring også for Eigersund kommune: Figur 4-1: Utvikling i folketall for de eldste innbyggerne de over 70 år. Fra år 2000 og framover til 2012 har det vært beskjeden vekst i antall eldre. Fra 2013 har veksten i befolkningen over 70 år begynt å øke merkbart. Først vil antall innbyggere i 70 årene øke. Fra 2025 vil veksten særlig skje i gruppen over 80 år og mot 2035 også i gruppen over 90 år. Dette skyldes de store fødselskullene en hadde fra 1945 og i noen år. På kort sikt vil eldrebølgen ikke være stor utfordring for kommunen siden det er antall 70 åringer som vokser sterkest de nærmeste årene. Disse aldersgruppene trenger i liten grad kommunale tjenester. Men når antall eldre over 80 år etter hvert blir høyere, vil etterspørsel etter kommunale tjenester gradvis øke og mot vil etterspørselen etter de mer ressurskrevende og arbeidsintensive tjenestene øke i omfang. Eigersund Kommune Side 21 av 81

22 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Bosetting og sysselsetting pendling Befolkningsveksten i Eigersund avhenger av flere faktorer; arbeidsplasser, muligheter for pendling og ikke minst om kommunen oppfattes som en god kommune å bo i for de fleste. Innbyggerundersøkelsen viser at eigersunderen særlig finner at kommunen er god å bo i for barn og familier med barn, mens unge voksne i minst grad finner alle sider ved kommunen attraktiv. Med gode kommunikasjoner nordover er det mulig å bo i Eigersund og å ha sitt arbeidssted mot Sandnes og Stavanger: Figur 4-2: Inn- og utpendling Eigersund Grovt sagt er det om lag dobbelt så mange som pendler ut av kommunen som pendler inn til kommunen. Med gode kommunikasjoner bør ikke utpendling innebære store ulemper. Pendling vil bety muligheter for mer varierte arbeidstilbud for den enkelte. Om dobbeltspor blir realisert, vil reisetida mot Sandnes og Stavanger bli merkbart forkortet. 4.3 Arbeidsplasser Balansert vekst Det er nå registrert om lag 6600 arbeidsplasser i Eigersund. Av disse dekkes nær 1100 ved innpendling, resten ved at eigersunderen arbeider i egen kommune. Om vi tenker oss at en på sikt skal ha samme dekningsgrad av egne arbeidsplasser i framtida som i dag, bør veksten i antall arbeidsplasser tilsvare forventet vekst i antall innbyggere i de aldersgrupper som normalt ønsker å vær i arbeid. Eigersund Kommune Side 22 av 81

23 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 9 Prognosen som er vist ovenfor, innebærer en vekst i antall innbyggere i de yrkesaktive aldersgruppene på i alt 14% fram til 2030 og ca. 22% fram til Det tilsvarer at en bør ha en tilsvarende prosentvekst i antall arbeidsplasser noe som gir et behov på 7500 arbeidsplasser i 2030 og nær 8000 i Det må altså skapes ca nye arbeidsplasser innen 2030 og ytterligere 500 innen Erfaringsmessig vil en del av arbeidsplassene komme i offentlig sektor som følge av befolkningsveksten og innen bedrifter som betjener det lokale markedet, f.eks. handel og personlig tjenesteyting. Eksporterende næringer som har sitt kundegrunnlag utenfor egen kommune, vil være mer avhengig av marked 4.4 Alternativ med høy befolkningsvekst (ca.1,5 %) Det kan være interessant å se nærmere på hva en høyere befolkningsprognose kan innebære. En høyere befolkningsprognose vil i liten grad slå ut for den eldste delen av befolkningen, alle fall ikke på kort sikt. Om vi forutsetter at den årlig prosentvise veksttakten er et halvt prosentpoeng høyere enn grunnprognosen, vil få følgen utvikling i folketallet: Tabell 4-2 Forventet befolkningsutvikling med forhøyet prognosealternativ. År Folketall Denne prognosen gir ca flere innbyggere i 2030 enn den første prognosen og ca flere i I 2032 vil Eigersund passere innbyggere etter denne prognosen. På samme måte som foran, har vi beregnet veksten i antall innbyggere i de vanligvis yrkesaktive aldersgruppene. Den høyere prognosen gir en prosentvis vekst på 25 prosent sammenlignet med 2015 og 40 prosent flere sammenlignet med Det gir et behov, med de samme forutsetningene som foran, på 8250 arbeidsplasser i 2030 og 9250 i Om en slik prognose legges til grunn, må det skapes 1600 nye arbeidsplasser før 2030 og 2600 før Med vekst i folketallet vil erfaringsmessig en del arbeidsplasser skapes i offentlig sektor og lokalt for å betjenes kommunens egne innbyggere særlig gjelder dette dagligvarehandel. For Eigersund vil om lag en tredel av behovet for nye arbeidsplasser bli dekket ved vekst i offentlig sektor og virksomheter rettet mot lokale markedet. For å få til vekst i arbeidsplasser, bør det fortsatt være et mangfold av arbeidsplasser, for de med høyere utdanning og for dem med fagutdanning. For at familier skal trives, er det videre viktig å fortsatt sørge for jobb til begge i parforhold. 4.5 Kommunestruktur og Dalane regionen Egersund er regionsenter i Dalane. Selv om det er regionale forskjeller i Rogaland, er det tre viktige forutsetninger for regional utvikling som er felles for hele fylket: 1. Tilgang på menneskelige ressurser human kapital 2. Kompetanse og 3. Transport kommunikasjon Dalane er ikke en ensartet region, slik at grunnlaget for utvikling varierer geografisk. Det samme gjør utfordringene. Det er behov for å stimulere til vekst og verdiskaping i Dalane og en må gjennom Eigersund Kommune Side 23 av 81

24 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 10 arbeidet med kommunestruturen se på hvilke strategiske valg og retninger en bør ivelge som vil bidra til å styrke Dalaneregionen. Et svært viktig aspekt i den regionale utviklingen er å etablere en god infrastruktur med vekt på kollektive transportløsninger som medvirker til regionforstørring, felles bo- og arbeidsmarked og større muligheter for vekst. Folk kan da velge arbeidsplass og boplass i et større geografisk område og en kan velge boplass uavhengig av arbeid og omvendt. Utfordringen for regionen blir å utnytte mulighetene infrastrukturen gir til vekst, bolyst og verdiskaping i egen region. Infrastrukturen med veier skaper ikke region-, bygde- og næringsutvikling i seg selv, men er en god ramme for verdiskaping. I fremtiden vil samarbeid med kommuner innforbi og utforbi regionene bli viktigere. Selv om det skjer en kommunesammenslåing vil behovet for samarbeid over kommunegrensene fremdeles være tilstede Kommunene får stadig nye og tunge oppgaver som er krevende dersom en ikke har en viss størrelse. Et eksempel er loven om helse- og omsorgstjenester selve bærebjelken i Samhandlingsreformen er en rendyrket pliktlov for kommunen, står det i proposisjonen. Individets rettigheter til tjenester styrkes, mens handlingsrommet for kommunene svekkes når det gjelder utformingen av tjenestetilbudene da mer og mer er styrt av staten. Eigersund Kommune Side 24 av 81

25 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 11 Eigersund Kommune Side 25 av 81 fotografenas.no / Fotografen AS

26 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 12 5 KOMMUNEPLANENS FOKUSOMRÅDER I denne delen blir resultatene fra gruppearbeidene presentert. Det er gjort en prioritering av fokusområder så det er seks stykker som gjenstår: - Bolig bolyst - By- og sentrumsutvikling - Næring - Klima og miljø utfordringer - Samferdsel - Kommunale tjenester og kommunen som arbeidsgiver For disse seks fokusområdene er det utarbeidet hovedmål, strategi og tiltak som blir presentert. Det er i tillegg tatt med resultater fra innbyggerundersøkelsen der det er relevant. Innledningsvis er det vist et par tema fra denne undersøkelsen som er mer overgripende: - Mellommenneskelige forhold - Kultur og fritidstilbud Mellommenneskelige forhold Figur 5-1: Hva innbyggerne mener om de mellommenneskelige forhold i Eigersund. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. Undersøkelsen viser at en stor andel av innbyggerne som har svart på undersøkelsen gir uttrykk for at Eigersunderne er mindre tilfreds med naboskap, gjestfrihet, alle har det godt, åpenhet og inkluderende og imøtekommende overfor naboer. Det synes noe utfordrende at tilsynelatende så mange oppfatter de mellommenneskelig forhold er mindre gode i kommunen. Det kan kanskje være formålstjenlig å gå nærmere inn i denne problemstillingen. Spørsmålet er om dette tema bør settes på dagsorden i Eigersund kommune for å få nærmere forståelse for problematikken og få overveid om man bør gjøre noe med det. En har Eigersund Kommune Side 26 av 81

27 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 13 derfor valgt å fokusere på dette i form av fokus på omdømme både innad og utad og foreslårt et eget utredningsarbeid. Det er ønskelig å kople omdømmebygging og stedsutvikling gjennom utviklingsstrategier for de tre tettstedene/byen i kommunen. Hvordan et sted oppleves og oppfattes blitt stadig viktigere for valg av bosted. Omdømmearbeid, stedsutvikling, inkludering av innflyttere, variert boligtilbud samt næringsutvikling blir alle sentrale tema når en snakker om bolyst. Kultur- og fritidstilbud Figur 5-2: Hva innbyggerne mener om kultur og fritidstilbud i Eigersund. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. Undersøkelsene viser at innbyggerne er fornøyd med kultur- og fritidstilbud. Det synes som det arbeides bra med dette i kommunen. - Innbyggerne er stort sett meget fornøyd med kultur- og fritidstilbud spesielt friluftsliv og tilfanget av lag og foreninger % mener Eigersund kunne hatt et noe bedre kulturtilbud. 5.1 Bolig bolyst - attraktivitet Attraktive boligområder er et viktig lokaliseringsfortrinn ved valg av bosted. Samtidig som den enkelte har helt klare preferanser for sine valg, må kommunen holde disse ønskene opp mot andre viktige element for samfunnet som arealøkonomisering, friområder, transport m.m. Etablering av boligområder har også direkte og indirekte konsekvenser for kommunens økonomi i form av investeringer i infrastruktur, skoler, barnehage m.m. Det er i planprosessen gjennomført en grundig kartlegging av fremtidig utbyggingsmønster og barnetall for å få et så godt grunnlag som mulig for å kunne styre utbyggingen i tråd med kapasiteten i det kommunale tjenestetilbudet. Dette skjer i form av befolkningsprognose og fastsetting av boligbyggeprogrammet. Kapasiteten innen skole og barnehage vil her være viktige faktorer for å kunne få en riktig utbyggingstakt. Følgende forhold vil være viktige i forhold til vurdering av fremtidig boligbebyggelse: Eigersund Kommune Side 27 av 81

28 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 14 - Det vil med utbyggingstallet som har vært de siste årene, være behov for omlag 1100 nye boliger i planperioden. - Det er i gjeldende kommuneplan vist i overkant av 1400 daa med nytt boligareal og det er derfor tilstrekkelig med boligområder i kommunen. - Det er en klar dreining mot tomannsboliger/tett småhusbebyggelse/leiligheter. - Utbygging av boliger i og nær sentrum kan innebære konflikt i forhold til ulike interesser; landbruk, handel, grønnstruktur/rekreasjon og bevaring av særegne bygningsmiljøer. Samfunnsdelen bør gi signal om hvordan dette skal håndteres, angi retning. - Boligområder skal støtte opp om Jærbanen. I perioden ble det en gjennomsnittlig boligbygging på om lag 90 boliger per år. Det ble bygd om lag 70% som kan defineres som småhusbebyggelse (enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus). I samme periode ble det bygd 30% leiligheter. Kriterier for boligbyggingen: 1. Hovedtyngden av boligbygging skal skje i regulerte strøk i tilknytning til Egersund by, den delen av Eigerøy som ligger i byplanen, tettstedene Hellvik og Helleland. 2. En må sikre tilstrekkelig kapasitet i skole og annen offentlig infrastruktur. 3. Boligområder som ligger til skoler med kapasitet skal prioriteres før boligområder som ligger til skoler som vil få kapasitetsproblemer ved ytterligere utbygging. 4. Det skal om nødvendig legges rekkefølgekrav på når byggefelt kan bygges ut, dersom det påvises mangleden kapasitet ved skolene i forbindelse med reguleringsplanene for boligområder. Johann Aakre Eigersund Kommune Side 28 av 81

29 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Hva mener innbyggerne Eigersund som bosted Figur 5-3: Hva innbyggerne mener om Eigersund som bosted. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. I innbyggerundersøkelsen kommer det frem: - Eigersund er et bra sted å bo - Familier og barn er fornøyd - Eldre, ungdom og unge voksne er noe mindre fornøyd Kommunen gjennomfører en boligutbygging som de fleste oppfatter gir gode bosteder. Fra gruppearbeidene kommer hovedmål, strategi og tiltak Hovedmål: Befolkningsvekst som gir positiv samfunnsutvikling både sosialt, utbyggingsmessig og økonomisk vi skal være innbyggere i 2030! Strategi Bruke overordnet planverk for tilrettelegging for en positiv utvikling i hele kommunen. Nærhet ift. sentrale serviceinstitusjoner som barnehage og gang-/sykkelveg. Vedlikehold og opparbeiding av nærmiljø naturområder er viktig og det bør legges opp til flere bofellesskap for ulike grupper. Tiltak Boligbygging med sosial profil God kvalitet i alle barnehager og skolen Harmoni mellom boligbygging og barnehage - skoletilbud Tilby nok boligtomter i alle deler av kommunen Utnytte og verdsette ressurser i nærmiljø Variert boligtilbud med universell utforming (UU) Eigersund Kommune Side 29 av 81

30 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 16 Vurderinger - KPLs arealdel har avsatt nok areal til boligbygging fram til Boligbyggeprogram viser at det er tilstrekkelig med areal i henhold til kommuneplan for boligområder i hele kommunen. Det forventes av utbyggerne at det vil bli bygd gjennomsnittlig 110 boliger per år. - Retningslinjer og veileder sikrer kvaliteten i regulerte bområder - Lokaliseringen av barnehager og skoler ses i sammenheng med planleggingen av boligområder - Boligområde ses i sammenheng med nærmiljø og friområder Til handlingsdelen hva bør forsterkes og legge vekt på - Muligens bør boligbygging med sosial profil og universell utforming styrkes og vektlegges Hovedmål: Gode og attraktive boligområder Strategi Forståelse av hva som gjør boligområder attraktive bør prege planene, må se spesifikt på hvert område, ikke generelt. Bruke overordna planer (områderegulering) som ser på helheten ift. bomiljø. Kommunen vil gjennom å arbeide med omdømme kunne øke attraktiviteten som bo- og arbeidskommune, posisjonering i forhold til andre sentra og byer, styrking av serviceleveranser i kommunen som tjenesteyter, demme opp for negativitet i tilknytning til omstilling/nedbemanningstiltak og hvordan en opplever seg selv, inkludering av innflyttere m.m. Tiltak Separering / bilfritt i størst mulig grad Byggeklare tomter - både kommunale og private om lag Krav til god arkitektur, estetikk, for bygninger og ute- og oppholdsareal Nærhet til skole, idrettsanlegg og friluftsområde (fritidstilbud) + nærbutikk Tilrettelegge for førstegangsetablerere Variert boligstørrelse (differensiert) Utredning for å identifisere hvilke kjerneverdier vi står for og hvordan den indre selvforståelse i den respektive kommunen er. Når man er trygg på seg selv, er man også trygg i sitt møte med andre. Det må igangsettes et utredningsarbeid som kan utforme noen konkrete utviklingsstrategier for Egersund by og tettstedene Hellvik og Helleland med sikte på å se stedutvikling og omdømmebygging. Eigersund Kommune Side 30 av 81

31 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 17 Vurdering - Områderegulering og kommuneplan brukes aktivt for å sikre gode boligområder med nærhet til felles funksjoner. - Retningslinjer og bestemmelser i kommunens planer stiller krav til arkitektur og god utforming. Disse krever også variert boligstørrelse og boligtyper. - Kommunen har tilgang på nok byggeklare tomter. Til handlingsdelen hva bør forsterkes og legge vekt på - Det bør utvikles områder som med størst mulig grad av god separering mellom biler og myke trafikanter - Det bør legges til rette for boligbygging førstegangsetablerere - Variert boligstørrelse og boligtyper bør tilstrebes i alle områder - Oppretteholder bokvaliteter ved fortetting i eksisterende boligområder mhp. sol, utsikt, fellesområder, trafikksikkerhet, strøkets karakter Hovedmål: Boligutvikling som tilrettelegger for alle Strategi Tilrettelegge boliger for alle grupper ved å sikre variasjon i boligtyper, boliger i forskjellig prisklasser. Unngå ensartet sosialt miljø i områder gjennom aktiv boligplanlegging og politikk. Flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Jobbe mot en mobbefri kommune Tiltak Boligbygging med sosial profil (Husbanken velferdsprogram). Boliger som gjør at eldre kan bo lengst mulig hjemme. Sørge for at det fins et marked for leie av boliger. Lavterskel kampanjer i form av friluftsliv. Alle skal rett til eget hjem, «fra leie til eie.» Tidlig innsats og tiltak mot mobbing. Vurderinger Det legges i dag opp til å bygge boliger som tilfredsstiller ulike gruppers behov når det gjelder boligtyper og størrelse. Til handlingsdelen hva bør forsterkes og legge vekt på Det utarbeides tiltaksplan for boligsosialt velferdsprogram (Husbanken) Det bør tilrettelegges for boligbygging som gjør det mulig å eie sin egen bolig for flest mulig grupper. 5.2 By- og sentrumsutvikling I sentrumsplan for Egersund kommune var det et sentralt tema å sette fokus på Egersunds funksjon som regionsenter og videreutvikling av dette. Sentrumsplanen legger premisser for utviklingen av bysentrumet. Denne planen tok en del viktige strategiske og tunge grep for utvikling av bykjernen som det er viktig å ivareta i samfunnsdelen. En legger til grunn at samfunnsdelen skal bidra til at: Eigersund Kommune Side 31 av 81

32 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Nye tiltak skal bidra til å styrke og utvikle Egersund som motor i regionen. 2. Kommuneplanen skal søke å peke på fremtidige utbyggingsakser og utvidelsesretninger ev. som temakart. Planleggingen tar utgangspunkt i byens egenart og estetiske verdier, for bare da kan en få til en helhetlig utforming av bykjernen med god tilgjengelighet, økt handel og et levende bymiljø. En vil fremdeles arbeide for å åpne byen mot sjøen og gjøre havneområdet i Vågen til en levende og tilgjengelig del av byens sentrum. Dette er også i tråd med vedtatt sentrumsplan. Følgende fokus og holdninger er sentrale når det gjelder dette: «Hovedprinsippet vil derfor fortsatt være vern gjennom bruk.» I satsingen på Egersund sentrum, ligger og at eventuelle nye kjøpesentre ikke skal legges utenfor byens sentrum. I dette ligger det at en ønsker mest mulig sammenhengende næringsarealer i sentrum for å forhindre fragmentering. Er det mulig for relokalisering av eksisterende industrivirksomhet for å skape nytt sentrumsareal? Kulturlivet og handelen danner den viktigste rammen for å utvikle et sterkt og livskraftig sentrumsområde som trekker folk fra hele regionen. Et levende sentrum er viktig både for utviklingen av Eigersund samfunnet, men også for regionen. En levende by med handel, kultur og aktivitet hele året må være målet. Hvordan et sted oppleves og oppfattes er blitt stadig viktigere for valg av bosted. Omdømmearbeid, stedsutvikling, inkludering av innflyttere, variert boligtilbud samt næringsutvikling blir alle sentrale tema når en snakker om bolyst. Tettstedsutvikling i Eigersund kommune Gjennom kommuneplanen skal en søke å få fastlagt et utbyggingsmønster med en tettstedsstruktur som kan opprettholde bosettingen og tjenestetilbudet på lavest mulig funksjonsnivå. I Eigersund kommune gjelder dette Helleland og Hellvik. Det må være tilstrekkelig areal for eventuell utviding og nyetablering. Eigersund Kommune Side 32 av 81

33 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Hva mener innbyggerne Egersund sentrum Figur 5-4: Hva innbyggerne mener om Egersund sentrum. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. - Innbyggerne mener at sentrum har sjarm og en koselig gågate. - At sentrum er vakkert og har gode estetiske kvaliteter, får også høy score. - Omtrent to tredel mener sentrum er trivelig og sosialt samt har et bredt utvalg av butikker. - Halvparten sier at sentrum har et mindre godt tilbud av kafeer og restauranter. - Kun 40% mener at sentrum er livlig og trivelig. Det er variasjon i hvorledes sentrum oppfattes i forhold til ulike faktorer. Det oppfattes som meget positivt når det gjelder sjarm, gågate og vakkert. Det som får mindre god score er kafeer, restauranter, livlig og folkerikt. Disse faktorene kan oppfattes som drivkrefter i det som gjør et sentrum levende om ettermiddag og kveldstid. For en by av Egersunds størrelse er det vanskelige å opprettholde slik aktiviteter som baserer seg på et økonomisk grunnlag. Eigersund Kommune Side 33 av 81 fotografenas.no / Fotografen AS

34 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 20 Egersund kjent som Figur 5-5: Hva innbyggerne forbinder særlig med Egersund. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. - Julebyen er Egersund. - Byen er kjent for sin kystkultur og som «Fiskeribyen». - Mellom 20 og 30 % er mindre tilfreds med Egersund som regionsenter og handelssenter i Dalane. - Omtrent halvparten forbinder Egersund som industriby og «Trehusbyen». Det synes helt tydelig at Egersund er kjent for en del aktiviteter og egenskaper. Rammen rundt Egersund med trehusbebyggelse kommer mindre frem. Her vil det jo kanskje være rett å la byen eksponere seg i forhold til et begrenset antall «merkevarer» og ikke spre seg på mange? Fra gruppearbeidene kommer hovedmål, strategi og tiltak Hovedmål: Et levende sentrum med bredt og varierte tilbud Strategi Gjennomføre tiltakene i sentrumsplan for best mulig legge til rette for en positiv utvikling. La handelsstand og næringsliv få gode muligheter innenfor de gjeldende verneregler for sentrum. Sentrumsforeningen er en viktig samarbeidspartner i utviklingen. Skape møteplasser. Boliger i sentrum er påvist, men må ivareta krav til uteområde og parkering. Tiltak Styre detaljhandel til sentrum Aktiviteter - søylearrangementer i sentrum, kulturtilbud Boliger i sentrum Urbanisering kafeer, serveringssteder Kvartalsutvikling i henhold til sentrumsplan. Se flere bygg i sammenheng Etablere et nytt kulturhus og bibliotek i sentrum. Nisjebutikker Eigersund Kommune Side 34 av 81

35 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 21 En fortsatt utvikling i tråd med sentrumsplan vil være med å styrke Egersund som en levende by. Noen utviklingstiltak er vanskelig å gjennomføre fordi det er restriksjoner i store deler av sentrum pga. vernehensyn. En videreutvikling med «søylearrangementer», møteplasser, samarbeid med sentrumsforening synes å kunne styrke bylivet Hovedmål: Attraktivt, bærekraftig og levedyktig sentrum Strategi I samarbeid med sentrumsforeningen og gårdeiere bidra til vedlikehold og tilrettelegging. Få folk til å samles i sentrum ved å stelle i stand Møteplasser? Fortetting med kvalitet og med hensyn til de som bor der samt økt boligbygging i gangavstand til sentrum. Bynær lekeplass. Utrede mulighet og strategi for større nærmiljøtiltak i bydelene Tiltak Utbygge møteplasser, attraktive uteområder God kollektivdekning med gode overgangsmuligheter Fortsatt gratis parkering ift. handel (kort tidsparkering) Bynære lekeplasser Havnepromenaden videreutvikles aktivsering av bebyggelse Aktivitet i byrommet Liv i butikkene samt utvidede åpningstider fremfor små lekeplasser. Invitere kreative krefter - idedugnad Dette hovedmålet har stor sammenheng med forrige. Det fremkommer flere tiltak som inngår i sentrumsplan og bør vektlegges i dette arbeid Hovedmål: Utvikling av byen og spesielt mot Eie Strategi Gjennom planer styre en byutviklingsretning på aksen sentrum Eie Eie skal tilrettelegges som kollektivknutepunkt med bolig, service og annet med høy tettehet på boliger. Tiltak Gjennomfart - tungtrafikk Bygge omkjøringsvegen for Egersund sentrum. Bygge konsentrert boligbygging, service, lettere næringsbygg som kontorer, grøntområde ved Eieelven, på Eie og ved stasjonen. Sikre tilstrekkelig parkering Samlokalisere kommunale tjenester i et nytt kombinert rådhus/ev. kulturhus. Vurderinger Byutvikling aksen Eie sentrum og knutepunktutvikling av Egersund stasjon er et strategisk svært viktig grep på by- og sentrumsutviklingen. Det legges opp til høy tetthet i tilknynting til Eie området. Til handlingsdelen hva bør forsterkes og legge vekt på Plan for utvikling av Eie område som knutepunkt for kollektiv og utbyggingsområde for boliger service og lettere næring (kontorbygg mm) er under forberedelse. En av flere utfordringer vil også være sammenhengen med selv sentrum og utvikle et område Eie - sentrum blir godt integrert Eigersund Kommune Side 35 av 81

36 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 22 Eigersund Kommune Side 36 av 81 fotografenas.no / Fotografen AS

37 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Næring I Eigersund kommune er det særlig næringsmiddel og fiskerinæringen og aktivitet i og rundt hjørnesteinsbedriften Aker Solution som utgjør de sentrale delene av næringslivet. Det er Egersunds sentrale plassering i Nordsjø-bassenget, med Norges beste naturlige havn, som gjør stedet så attraktivt. Havnen er hovedsakelig isfri og uten tidevannsforskjeller og er godt beskyttet mot vær og vind. I Eigersund er det en nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og næringsutvikling. Når det gjelder arbeidsledighet var den ved utgangen av 2013 en del høyere enn i Men fremdeles er ledigheten lav i Eigersund. Arbeidsledigheten blant kvinner og blant menn er svært ulike. Det forteller bl.a. at kvinner jobber i mer skjermede bransjer (offentlig) og i mindre grad melder seg ledig når de er arbeidsløse. Industri og tilhørende sektorer Eigersund kommune har en stor og livskraftig industrisektor. Dette gjelder både mekanisk industri og næringsmiddelindustri. Både målt i antall ansatte og omsetning er dette en svært viktig og sentral del av del lokale næringslivet. Den mekaniske industrien spenner ifra AKER Solution som er hjørnesteinsbedrift i kommunen til mindre mekaniske verksteder. Samlet utgjør dette en stor og viktig del av næringslivet i Eigersund kommune. Næringsmiddelindustrien spenner fra gardsproduksjon til Nortura Egersund som er Norges nest største storfeslakteri. Anlegget på Tengs produserer bl.a. 4 millioner kilo kjøttdeig hvert år. Det er viktig å sikre at denne type videreforedling får gode arealmessige rammevilkår, samt at en må oppmuntre til knoppskytning. Videre har Eigersund en ikke ubetydelig maritim hight tech cluster som er av stor betydning og er i verdensklasse. I forbindelse med revidering vil det kunne være aktuelt å se på hvordan samfunnsdelen kan støtte opp om følgende forhold: Legge til rette for videreutvikling av eksisterende industri og servicebedrifter herunder fiskeri og landbruk Hvordan kan samfunnsdelen bidra til å legge forholdene til rette for knoppskyting? Arbeide for å styrke Egersund som regionsenter for handel, service og kultur. Trygge rammevilkår for havnen Arbeide for å få tilrettelagt bedre kommunikasjonsløsninger herunder dobbeltspor til/fra Egersund. Næringsvennlig og profesjonell offentlig sektor Samarbeid med andre kommuner/kommunereform Fokus på foredlingsindustrien og tiltak i tilknytning til denne for eksempel utdanningstilbud, forskning, videreforedling m.m. Støtte opp under næringsklynger, særlig i tilknytning til nisjenæringer. Fornybar energi herunder vannkraft, vindkraft og lokal produksjon/videreforedling av biomasse. Kombinert med videre satsing på aktiviteter knyttet til havna, vil ny næringsvirksomhet i tilknytning til E39 traseen og langs Rv måtte vurderes. Eigersund Kommune Side 37 av 81

38 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 24 Arbeidsmarkedet i Eigersund Figur 5-6: Hva innbyggerne mener om Eigersunds arbeidsmarked. Blått er mer eller mindre tilfreds, mens rødt er mer eller mindre ikke tilfreds. Gjennomgående er mer enn en tredel mindre tilfreds med Eigersund i forhold som har med arbeidsmarked å gjøre: - Jobb for begge i et parforhold - Mangfoldig arbeidsmarked - Jobbmuligheter for folk med høyere utdanning og ufaglærte - Nok arbeidsplasser for ulike yrker Det kan synes som at for et slik viktig tema, burde tilfredsheten vært høyere. Dette vil fortsatt være en av hovedutfordringene for Eigersund. Fra gruppearbeidene kommer hovedmål, strategi og tiltak Hovedmål: Skape og opprettholde varierte arbeidsplasser Strategi Jobbe aktivt både politisk, administrativt og næringsliv for å beholde statelige arbeidsplasser. ENH må ha tett samarbeid med næringslivet. Utarbeide strategi for å ha opparbeidede næringsareal på lager til enhver tid. Tiltak Nok og velegnede næringsareal i kommuneplanen Byggeklare næringsareal på «lager» Etablere/legge til rette for næringsklynger Markedsføring av gode næringstomter og kommunen som bosted Beholde statlige og regionale arbeidsplasser Påvirke og bidra til å legge forholdende til rette for jordbruket Påvirke og bidra til å legge forholdende til Eigersund Kommune Side 38 av 81

39 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 25 rette for samferdsel (se eget fokusområde) Bygge ut næringsbygg for kontorfellesskap (overkommelig pris + sentralt) Unngå nedbygging av dyrka mark. Eigersund kommune har startet opp arbeidet med tematisk revidering av næringsareal i kommuneplanens arealdel jfr. vedtatt planstrategi. I henhold til plan og bygningsloven (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som skal klargjøre formålet og avklare premisser for planarbeidet. Forslag til planprogram har vært ute til offentlig ettersyn og ble vedtatt av Kommuneplanutvalget den i sak 002/15. Ved denne revideringen, vil hovedfokuset være å sikre at en har tilstrekkelig og varierte næringsareal i planperioden. Målet er ikke mest mulig areal i seg selv, men å få et best mulig veldifferensiert og godt tilbud av næringsareal som bidrar til at det er attraktivt å etablere seg i kommunen og regionen. Tilgang til næringsareal er et konkurransefortrinn. En må ivareta hensynet både til eksisterende bedrifter og for nyetableringer. En må sikre at det er tilgjengelige næringsareal i alle deler av kommunen for bl.a. å bidra til å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen. Gjennomføringen av reguleringsplan for Kaupanes og ikke minst utbygging av området er strategisk meget viktig Hovedmål: Legge forhold til rette for nyetablerer og nye arbeidstakere Strategi Tiltak Næringsutvikling på dagsorden = Kommunen vil sammen med andre aktører løsningsorientert samarbeid med næringsliv fra næringslivet (bedrifter, ENH og Hjelpe - støtte gründere, nyetablerere interessenter) stimulere til positiv utvikling Integrere nye landsmenn, særlig med tanke på for nye etablerere og nye arbeidstakere. å komme ut i fast jobb Kommunen bør aktivt benytte/skape Arbeide for at Dalane vgs. Skal bli regionalt samarbeid mellom private tjenesteytere og kompetansesenter - styrke og utv. Dalana vgs, kommunal aktivitet spesielt sett opp mot Dalane studiesenter Utøve en mer aktiv rolle i selskaper vi har Serve og støtte kommunalforvaltning - hvor eierinteresser i. kan en søke for å hente ut midler (statlige/fylkeskommunale) Kommunen bør fortsatt være og utvikle seg som tilrettelegger for næringsliv ved å være: Forutsigbar og profesjonell med god service, veiledning og samarbeid Tilrettelegge areal for næring og tilby opparbeidede tomter Styrke det organiserte næringsarbeid (bedrifter, ENH og interessenter) 5.4 Klima og miljø utfordringer Utslipp av klimagasser kan føre til at gjennomsnittstemperaturen ved jord-overflaten øker. Slike endringer kan få store konsekvenser både for naturlige økosystemer og for samfunnet. Utfordringen er å stabilisere klimagassene på et nivå som forhindrer farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Klimaforliket har som mål at Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990-nivå. Kommunen bør derfor se på muligheten til at samfunnsdelen må vurdere hvordan denne kan: Eigersund Kommune Side 39 av 81

40 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 26 Bidra til å utvikle lokale utbyggingsmønster som reduserer bilbruk og behovet for arealer Sikre en ressursforvaltning som både bevarer det biologiske mangfoldet og gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn. Forskrift T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen legges til grunn for all planlegging. I Eigersund kommune skjer det mye positivt innen fornybar energiproduksjon. I Dalane regionen er det 6 vannkraftverk. Disse er eid av Dalane energi som Eigersund kommunen eier 61,15% av. Videre utbygging av Hellelandsvassdraget vurderes som svært positivt og nødvendig. Utbygging av vannkraft er lønnsomt, miljøvennlig og kostnadseffektivt. Vindkraft utgjør en svært liten del av den samlede kraftforsyningen pr. i dag. Det er i Eigersund prosjekt for om lag 2 TWh. I dag er det ikke energiproduksjon fra vindmøller i kommunen, men det er gitt konsesjon til to områder. Det er etablert varmesentral på Lagård som forsyner flere sentrale offentlige institusjoner. Det er videre ønskelig å knytte flest mulig offentlige bygg til denne type anlegg Hovedmål: Bedre miljø og klima Strategi Følge opp tiltak i og eventuelt rullere Energi- og klimaplan. Tiltak Utvikle vannkraft ved å utbedre eksisterende vannkraftverk og stimulere til renovering av små kraftverk Legge til rette for vindkraftutbygging da særlig til områder der det ikke krever for store naturinngrep og der en kan få knytte seg til eksisterende elnett. Energiøkonomiske kontor bygg renovere eldre bygg. Redusere utslipp fra kommunale kjøretøy Strengere krav til rensing - begrensning av utslipp i havnen Arbeide for bedre kollektivtilbudet. Etablere sammenhengende gang og sykkelvegnett jfr. kommuneplanens arealdel. Tilrettelegge for sykkel. Utbedring + nye sykkelstier Stimulere til bruk av El-sykler og El-buss Turstier, rekreasjonsområder, press sjøretta områder Hovedstrategien må være å aktivisere og følge opp tiltakene i gjeldende Energi- og klimaplan. Eigersund Kommune Side 40 av 81

41 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 27 Eigersund Kommune Side 41 av 81 fotografenas.no / Fotografen AS

42 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Samferdsel Godstransport Ved lokalisering av transportkrevende næringsliv bør kommunen ta hensyn til vegstandarden ved vurdering av egnede områder. Gjennom kommuneplanen vil en legge vekt på å belaste kommune- og deler av de eldre fylkesveger minst mulig med store mengder tungtransport. Det er under arbeid «Tematisk revidering av arealdelen næringsarealer ». Kollektivtransport Eigersund omfatter relativt store geografiske områder, men likevel en relativt konsentrert befolkning. Samfunnsdelen bør gi føringer for hvordan en skal arbeid for å bedre kollektivtransporten og angi strategier for dette. Det generelle bildet er at kollektivtilbudet bør forbedres for å kunne redusere bilbruken. En bevisst lokaliseringspolitikk kombinert med kollektivtrafikk kan gi et godt kollektivtilbud både for skoler og for byggefelt som grenser opp til gjennomfartsveiene. Kommunen må regne med at folk i fremtiden vil reagere negativt på økt gjennomgangstrafikk. Dobbeltspor for tog fra Egersund til Stavanger er et prioritert samband som det arbeides med for å bli en del av NTP (Norsk transportplan) Sykkel- og gangveier Det er lagt opp til eget stamvegnett for sykkel mellom tettstedene, sentrale boligområder og store arbeidsplasskonsentrasjoner. Det er utarbeidet egen Temaplan for hovedsykkelvegnettet som har som hovedmål å øke sykkelbruken på kort sikt (4 år) gjennom å gjøre det trygt effektivt og attraktivt for alle å sykle, blant annet med å overføre reiser fra bil til sykkel. Sykkel skal fremstå som et godt og hensiktsmessig alternativ som transportmiddel for kortere turer opp mot 5 kilometers lende, også vinterstid. Personbiltransport I Norge og resten av Vest-Europa blir omlag 80% av persontransporten utført med personbil. Eigersund har like mange biler per innbygger som resten av fylket og hver personbil blir kjørt like mye og stort sett brukt til samme transportformål. Generelt har folk lang reisevei til arbeid, barnehage og butikker for å nevne mål for mye av den daglige personbil-transporten. Kommunen har bevist lagt barnehager på aksen hjem-arbeid. Samfunnsdelen bør gi føringer for fremtidig utvikling av vegsystemet og hva en skal arbeide videre med. Det er veitransport og sjøtransport som er de viktigste måtene å transportere personer og gods på i Eigersund Gjennom Eigersund kommune går flere av de større kommunikasjonslinjene som er en del av viktige nasjonale kommunikasjonslinjer, slik som E39 (Kystamveien) og hovedleden for skip langs kysten. Det er gunstig for kommunen at deler av vegnettet i Eigersund samtidig er del av det nasjonale stamveisystemet, fordi dette vil sikre en relativt høy framtidig standard på den delen av vegnettet. Det er viktig at en gjennom kommuneplanen har en bevisst holdning til fremtidige trasévalg, for å minske konflikter i tilknytning til gjennomgangstrafikk. Kommunen vil arbeide for at en får lagt høyt trafikkerte veistrekninger utenfor bysentrumet. fotografenas.no / Fotografen AS Eigersund Kommune Side 42 av 81

43 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 29 Ikke legge inn tiltak som kan redusere muligheten til utvikling av de internasjonale transportkorridorene. Stamveg Rv 502 fra E39 til Eigerøy bro er særs viktig for næringsutviklingen i Eigersund kommune og det nasjonale målet om å få mer gods fra vei til sjø! Hovedmål: Opparbeide et attraktivt og effektivt sykkel- og gangveinett i kommunen mellom sentrale tettsteder, boligområder og lokale arbeidsplasser. Strategi Planlegge for et gjennomgående G/S vegnett, sammenhengende planer med prioriterte tiltak. Sammenhengende planer med prioriterte tiltak Sykkelbane må tas med som en del av veiinvesteringene ved gjennomføringen av område- og detaljplaner. Arbeide for lokale, regionale og statlige tildeling av midler til planlegging/utredning og bygging. Tiltak Bygge ut gang- og sykkelstier for spesielt for skole-, arbeids- og fritidsreiser Etablere sammenhengende gang og sykkelvegnett jfr. kommuneplanens arealdel. Ved nybygging av veier bygge sykkelfelt Trafikksikkerhetstiltak - rundt skoler/skolevei Styrke veinett og ta hensyn til myke trafikanter Sykkelutleie på jernbanen Tilrettelagt på arbeidsplasser for syklister Holdningskampanje Vurderinger Det er utarbeidet lokale plan for et stam sykkel- og gangveinett mellom Egersund, Hellvik og Helland samt de store arbeidsplassene (spesielt på Eigerøy) og boligområder. Dette vil kunne dekke de største deler av befolkningen. Til handlingsdelen hva bør forsterkes og legge vekt på Arbeide systematisk for utviklingen av stamveinett for sykkel og gående, og for finansieringen av dette Hovedmål: Opparbeide et attraktivt og effektivt kollektivtilbud mellom sentrale tettsteder, boligområder og arbeidsplasser innenfor ABS-regionen (arbeid, bolig og service) Strategi Det bør lages planer for et samordnet lokalt og regionalt kollektivopplegg som kan gi tilfredsstillende frekvens mellom sentrale målpunkter og dekke de fleste boligområder. Det må i den forbindelse samarbeide med fylkeskommunen som er bevilgende myndighet. Samarbeid med næringsliv om jobbreiser kan være en Tiltak Bedre busstilbud (timetilbud) mellom Dalane kommunene og internt i Egersund. Mindre elbusser - hyppigere avganger Bygge ut busstilbudet til jernbanen fra regionens boligområder Generelt arbeide for at det skal bli lett å velge kollektivtilbudet fremfor buss. Utvide busstilbud til og fra sentrum til boligområder i utkantene. Hyppigere avganger Eigersund Kommune Side 43 av 81

44 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 30 mulighet. Dobbeltspor er viktig for å få en høyverdig kollektivforbindelse til Jæren og Stavangerområdet. For å få til det må vi alle jobbe opp mot sentrale politikere for å oppnå status i NTP. morgen/ettermiddag. Konkurransedyktige priser på kollektivreiser Holdningskampanje bruke sykkel Dobbeltspor tog vil væresvært viktig for å bedre tilbudet mellom Egersund og Hellvik samt tettstedene nordover på Jæren. Bedre komfort + service for pendlerne Dobbeltspor + tilstrekkelig med parkering i begge ender. Raskere + hyppigere avganger Samkjøring mellom transporttype Kommunen bør ha en samlet og oppdatert plan for kollektivtrafikken lokalt og regionalt, og arbeide med finansiering av mulige tiltak Hovedmål: Redusere bilbruk og gjennomgangstrafikk og rush i Egersund Strategi Arbeide for å gjennomføre planlagte omkjøringsvei for Egersund med spesiell vekt på finansieringsmodeller. Legge til rette for et overordnet gang og sykkelvegnett som gjør det mulig å ferdes trafikksikkert mellom skole, arbeid og hjem. Tiltak Få bort tungtrafikk fra sentrum Tunneler/broer til Eigerøy, bompenger Bedre parkeringstilbudet spesielt ift kortlangtidsparkering Bedre veier lokalt/sentralt, 4 felt (E39), Rammeplan for avkjørsler på riks- og fylkesveger i Region vest legges til grunn for nye avkjørsler eller utvidelse av eksisterende. Følge opp tiltakene i plan for hovedsykkelvegnett. Rammeplan for avkjørsler på riks- og fylkesveger i Region vest. Det bør vektlegges å gjennomføre omkjøringsveien for Egersund og der finansieringen helt klart er den store utfordringen. En må arbeide for statlig bidrag da dette omfatter både riks og fylkesveger og også er et miljøtiltak. 5.6 Kommunale tjenester og kommunen som arbeidsgiver Tjenesteleverandør Eigersund kommune skal levere gode tjenester til sine innbyggere. Kommunene spiller en nøkkelrolle for utviklingen av gode lokalsamfunn, ved at de kommunale tjenestene betyr mye for innbyggernes velferd og kommunens utvikling. Eigersund kommune skal være en effektiv tjenesteleverandør. Tjenesteyting har med mennesker å gjøre. Fokuset mot brukeren og herunder fokuset på kvalitet i tjenestene har endret seg radikalt innen offentlig sektor og særlig kommunal sektor de senere årene. Sett i et medarbeiderperspektiv handler effektivitet om motivasjon. Motivasjon til å tenke nytt, være kreativ og gjøre ting på andre måter. Ting henger sammen. En motivert organisasjon er en effektiv Eigersund Kommune Side 44 av 81

45 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 31 organisasjon. En motivert organisasjon leverer gode tjenester og vil således utgjøre en viktig bidragsyter til samfunnsutviklingen Arbeidsgiver Eigersund kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Kommunene står foran en betydelig arbeidskraftutfordring som må løses for å yte gode tjenester. Kommunene må kunne tilby attraktive arbeidsplasser og lykkes med å rekruttere og beholde fagfolk med relevant kompetanse. Kravene til en attraktiv arbeidsgiverpolitikk endres og standardløsningenes tid er forbi. For å lykkes i kampen om arbeidskraften trengs det nytenkning og kreativitet. Det er alltid viktig å være en attraktiv arbeidsgiver. På den måten beholdes de som er dyktige, og det er enklere å rekruttere nye og riktige medarbeidere. Hva som gjør en arbeidsgiver attraktiv vil selvfølgelig variere, avhengig av målgruppe. Å ha et omdømme som attraktiv arbeidsgiver vil være en absolutt forutsetning for å kunne trekke til seg riktig og kvalifisert arbeidskraft. Kommunene har i manges øyne, ikke minst blant yngre mennesker i jobbsituasjon et noe grått og kjedelig omdømme. Om dette i alle henseender stemmer med virkeligheten er en annen sak, men uansett må dette tas alvorlig. En kommunal arbeidsplass skal være like spennende som en hvilken som helst arbeidsplass. Det viktige er at dette blir markedsført. Hva som kjennetegner en attraktiv arbeidsgiver er relativt komplekst. Å kunne tilby konkurransedyktig lønn og interessante arbeidsoppgaver er en viktig forutsetning. Ut over dette viser erfaring at hvor attraktiv en arbeidsgiver er, ofte er tett knyttet opp mot klassiske personalpolitiske forhold som ledelse og organisasjonskultur, aktiv personalpolitikk, store fagmiljø og muligheter for faglig og personlig utvikling og forståelse for den enkeltes behov og ønsker Økonomi og administrasjon Eigersund kommune skal ha økonomisk handlefrihet. Eigersund kommune skal ha en effektiv og veldrevet organisasjon. Eigersund kommune opplever som mange andre kommuner stram kommuneøkonomi og det må antas at de økonomiske rammebetingelsene vil stille strenge krav til effektiv ressursbruk og god økonomistyring i kommunene. Kommunene gjør stadig vurderinger av interne muligheter for innsparing og effektivisering. I økonomiutfordringen ligger også en utfordring knyttet til utvikling av gode kontrollrutiner og systemer for internkontroll i kommunene. Ansvaret for en omfattende tjenesteproduksjon stiller store krav til systemer for å måle kvalitet, følge med på ressursbruk, rapportere til politikerne og eksterne myndigheter etc. Behovet for kontroll og oppfølgingssystemer må antas å være særlig viktig for å sikre en god langsiktig økonomistyring i kommunene. Samfunnet er i stadig endring med nye utfordringer. Også en tjenesteytende organisasjon kan og bør tilpasse seg disse endringene. I hvilken grad dette vil være tjenlig for brukere og samfunnet vil være en avveining mellom de regler og forskrifter en tjenesteytende organisasjon er underlagt og hvilken fleksibilitet en ønsker eller har evne å legge til grunn. Økende krav fra ressurssterke brukere sett i forhold til relativt knappe ressurser vil ha betydning for hvilken kvalitet som vil kunne gis på tjenestene. Å yte god kvalitet på tjenestene vil uansett være av Eigersund Kommune Side 45 av 81

46 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 32 det mest sentrale i all tjenesteyting. Å ha fokus på å utvikle Eigersund kommune som en stadig mer dynamisk organisasjon vil ha betydning for å takle utfordringsområder, eksempelvis knyttet til: Samarbeid med andre kommuner Tilpasning til Samhandlingsreformen Sterkere fokus på kvalitet på tjenestene Kommunereformen Generelt fange opp behov for endringer og gjøre tilpasninger Ut fra gruppearbeidet kommuneplanutvalget og tjenesteledere er en kommet fram til følgende hovedmål, strategi og tiltak Hovedmål: Tilby gode kommunale tjenester overfor kommunens innbyggere Strategi Kommunen må definere hva som er gode nok tjenester, slik at ressurser kan brukes på de rette tjenester. Dette er forutsetning for å oppretthold en bærekraftig økonomi. Invester i de ansatte, sørge for god trivsel, arbeidsforhold og motivasjon. Fokusere på kjernetjenester. Tiltak Fokus på lovpålagte oppgaver/kjerneområder Informere publikum om hva de kommunale tjenestene omfatter God informasjonsflyt fra adm. til politikere og kommunens innbyggere God på kompetansebygging Konkurransedyktig lønn- og arbeidsbetingelser Snakke positivt om kommune Tydelighet fra kommunens ledelses. «Dette vil og kan vi!» Hovedmål: Skape og opprettholde varierte arbeidsplasser gjennom eksisterende og nytt arbeidsliv Strategi Kommunen må være profesjonell og imøtekommende, sånn at folk/ bedrifter føler seg ivaretatt på en god måte. Det danner grunnlaget for god omdømme bygging, og dermed knoppskyting og gründervirksomhet. Kommunen som åpen og tilgjengelig, lyttende men tydelig på hva kommunen kan bidra med. Bidra til effektiv saksbehandling og bidra til at det er tilgjengelig næringsareal / infrastruktur. Satse på kompetanse Tiltak Effektiv saksbehandling, god veiledning, informasjon Profesjonell og imøtekommende kommuneorg. (kompetent, vennlig, løsningsorientert) En vennlig og imøtekommende kommune/kultur Arbeide for å utvikle Dalane vgs og Utd. Senter til regionalt kompetansesenter herunder høyskoletilbud. Omdømmebygging og fronte positivt Eigersund kommune Eigersund Kommune Side 46 av 81

47 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Hovedmål: Tilpasse tjenester i forhold til vi ressurser vi har Strategi Må definere hva som er gode nok tjenester, slik at ressurser kan brukes på de rette tjenester. Dette er forutsetning for å oppretthold en bærekraftigøkonomi. Invester i de ansatte, sørge for god trivsel, arbeidsforhold og motivasjon. Tiltak "Åpen dør" - øke tilgjengelighet Arbeide for god kommunikasjon og tillit mellom administrasjon og politikere Informasjon til befolkningen/innbyggerne Prioritering av kjerneområder Omdømmebygging. Synliggjøre hva som er lovpålagte tjenester Disse hovedmålene er spesielt avhengig av: Kommunens økonomiske styring Vedlikeholde og forsterke et godt arbeidsmiljø for kommunale tjenesteansatte Ha en god serviceinnstilling, veiledning og informasjon i forhold til kommunens innbyggere. Eigersund Kommune Side 47 av 81

48 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 34 6 INNSPILL TIL HANDLINGSDELEN 6.1 Oppsummering av fokusområde, hovedmål og innspill til handlingsdel. Med utgangspunkt i forrige kapittel er det summert opp hvilke innspill en har til handlingsdelen i kommunens samfunnsdel. For mer detaljer, se foran. Fokusområde Hovedmål Handlingsdel Bolig bolyst Befolkningsvekst som gir positiv samfunnsutvikling både sosialt, utbyggingsmessig og økonomisk By- og sentrumsutvikling Næring Gode og attraktive boligområder Boligutvikling som tilrettelegger for alle Et levende sentrum med bredt og varierte tilbud Attraktivt, bærekraftig og levedyktig sentrum Utvikling av byen og spesielt mot Eie Skape og opprettholde varierte arbeidsplasser Det arbeides bra ift. boligforsyningen, muligens bør boligbygging med sosial profil og universell utforming styrkes og vektlegges - Det bør utvikles områder som med størst mulig grad av god separering mellom biler og myke trafikanter - Det bør legges til rette for boligbygging førstegangsetablerere - Variert boligstørrelse og boligtyper bør tilstrebes i alle områder - Oppretteholder bokvaliteter ved fortetting i eksisterende boligområder mhp. sol, utsikt, fellesområder, trafikksikkerhet, strøkets karakter Det utarbeides tiltaksplan for boligsosialt velferdsprogram (Husbanken) Det bør tilrettelegges for boligbygging som gjør det mulig å eie sin egen bolig for flest mulig grupper En fortsatt utvikling i tråd med sentrumsplan vil være med å styrke Egersund som en levende by. En videreutvikling med «søylearrangementer», møteplasser, samarbeid med sentrumsforening synes å kunne styrke bylivet. Dette hovedmålet har stor sammenheng med forrige. Det fremkommer flere tiltak som inngår i sentrumsplan og bør vektlegges i dette arbeid. Plan for utvikling av Eie område som knutepunkt for kollektiv og utbyggingsområde for boliger service og lettere næring (kontorbygg mm) er under forberedelse. En av flere utfordringer vil også være sammenhengen med selv sentrum og utvikle et område Eie - sentrum blir godt integrert Eigersund kommune har startet opp arbeidet med tematisk revidering av næringsareal i Eigersund Kommune Side 48 av 81

49 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 35 Klima og miljø utfordringer Samferdsel Kommunale tjenester og kommunen som arbeidsgiver Legge forhold til rette for nyetablerer og nye arbeidstakere Bedre miljø og klima Opparbeide et attraktivt og effektivt sykkel- og gangveinett i kommunen mellom sentrale tettsteder, boligområder og lokale arbeidsplasser Opparbeide et attraktivt og effektivt kollektivtilbud mellom sentrale tettsteder, boligområder og arbeidsplasser innenfor ABSregionen (arbeid, bolig og service) Redusere bilbruk og gjennomgangstrafikk og rush i Egersund Tilby gode kommunale tjenester overfor kommunens innbyggere Skape og opprettholde varierte arbeidsplasser gjennom eksisterende og nytt arbeidsliv Tilpasse tjenester i forhold til vi ressurser vi har kommuneplanens arealdel jfr. vedtatt planstrategi. I henhold til plan og bygningsloven (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som skal klargjøre formålet og avklare premisser for planarbeidet. Gjennomføringen av reguleringsplan for Kaupanes og utbygging av området er strategisk meget viktig Kommunen bør fortsatt være og utvikle seg som tilrettelegger for næringsliv ved - God service, veiledning og samarbeid - Tilrettelegge areal for næring og tilby opparbeidede tomter Styrke det organiserte næringsarbeid (bedrifter, ENH og interessenter) Hovedstrategien må være å aktivisere og følge opp Energi- og klimaplan Arbeide systematisk for utviklingen av stamveinett for sykkel og gående, og for finansieringen av dette Kommunen bør ha en samlet og oppdatert plan for kollektivtrafikken lokalt og regionalt, og arbeide med finansiering av mulige tiltak. Det bør vektlegges å gjennomføre omkjøringsveien for Egersund og finansieringen er den store utfordringen - Kommunens økonomiske styring - Vedlikeholde og forsterke et godt arbeidsmiljø for kommunale tjenesteansatte - Ha en god serviceinnstilling, veiledning og informasjon i forhold til kommunens innbyggere. I tillegg er det en utfordring i forhold til oppfatningen av de mellommenneskelige forhold i Eigersund som man bør se nærmere på. Hvilken forklaring er det på lav score på dette tema er noe en kanbør vurdere eventuelt om det er noe man bør følge opp. Et annet punkt er å vurdere om det kan være fruktbart å drive en mer aktiv omdømmebygging både i forhold til innbyggere, utenbygds beboere og kommunen. Eigersund Kommune Side 49 av 81

50 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel Indikatorer og resultatvurdering Målindikatorene som er vist under, legges til grunn for resultatvurderingen i årsrapporten. Resultatvurderingen skjer i lys av samfunnsmålene og skal gi pekepinn på om utviklingen går i retning av disse. Der det er mulig skal resultatvurderingen skje ut fra en fordeling på geografi, alder, kjønn og sosial status. Det legges til grunn en ambisjon om at situasjonen skal forbedres for alle og at ulikhet skal reduseres. Levealder (Folkehelseinstituttet) Selvrapportert helse og livskvalitet (UngData) Andel med fortrolig venn/nettverk som kan hjelpe ved problemer (UngData) Gjennomføring videregående skole (Fylkesdata) Langtids arbeidsledighet (Nav) Uførhet (Nav) Husholdninger med vedvarende fattigdom/langtids sosialhjelpsmottakere (SSB/Nav) Kulturdeltakelse/deltakelse frivillighet (UngData) Fysisk aktivitet (SSB/UngData) Infrastruktur til gående og syklende (Antall nye meter) Trafikk (Passasjertall kollektivtrafikk, biltrafikkmåling) Innbyggerindeks (Innbyggerundersøkelsen) Demokratiindeks (Innbyggerundersøkelsen) Kommunebarometeret (Kommunal rapport) Kildesortering (DIM) Næringsindeks (Næringslivets Hovedorganisasjon) Bedriftsetableringer (Innovasjon Norge) fotografenas.no / Fotografen AS Netto og brutto driftsresultat i % av driftsinntekter (Kommuneregnskapet) Disposisjonsfond i % av driftsinntekter (Kommuneregnskapet) Befolkningsutvikling Utvikling i antall arbeidsplaser Eigersund Kommune Side 50 av 81

51 Kommuneplan Eigersund Samfunnsdel 37 Eigersund Kommune Side 51 av 81 fotografenas.no / Fotografen AS

52 FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen Eigersund kommune Postboks EGERSUND Deres ref.: 15/28640 Saksbehandler: Knut Thorkildsen Slettebak Saksnr. 14/ Direkte innvalg: Løpenr /15 Arkivnr. 140 &37 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN - REVIDERING AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FOR EIGERSUND KOMMUNE «SAMMEN FOR ALLE» Vi viser til ovennevnte sak som er sendt fylkeskommunen til uttalelse. Eigersund kommune har sendt samfunnsdel for kommuneplanen på offentlig ettersyn. Rogaland fylkeskommune har bedt om utsatt frist for å kunne behandle saken politisk, men det er ikke innvilget for samfunnsdelen da kommunen skal behandle den i september. Dette høringssvaret vil derfor bli vedlagt politisk sak knyttet til arealdelen av kommuneplanen, slik at fylkespolitikerne er orientert om framdriften med utarbeidelse av kommuneplan for Eigersund, og fylkesrådmannens innspill til denne. Bakgrunn Gjennom kommunal planstrategi vedtok Eigersund kommune at det i denne kommunestyreperioden skulle gjennomføres revisjon av samfunnsdelen til kommuneplanen. I tillegg gjennomføres en begrenset revisjon av arealdelen, kun knyttet til temaet næring. Det videre arbeidet med samfunnsdelen har blant annet bygget på en innbyggerundersøkelse, innspill og temamøter, og aktiv deltakende prosess hvor kommuneplanutvalget og kommunale tjenesteledere har valgt og utformet hovedmål. Samfunnsdelen er bygget rundt seks fokusområder, som hver har fra ett til tre hovedmål, samt strategier og tiltak for oppfølging. Relevante deler av innbyggerundersøkelsen er også referert i forbindelse med fokusområdene. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen vurderer at med en fersk arealdel, og betydelige disponerte utbyggingsområder var beslutningen om bare å revidere temaet næringsarealer fornuftig. Denne kommer vi tilbake til i egen uttale etter politisk behandling. Vi vil imidlertid oppfordre til, etter at samfunnsdelen er vedtatt, å vurdere om dette var en riktig beslutning, eller om den kunnskap man nå besitter gir grunnlag for en ytterligere revidering av arealdelen. Samfunnsdel og arealdel fungerer best som verktøy når de er utarbeidet sammen. Fylkesrådmannen forutsetter at det finnes mer kunnskap som ligger til grunn for POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON TELEFAKS BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger Arkitekt Echoffsgt.1 Stavanger E-POST: Side 52 av 81 INTERNETT:

53 utarbeiding av planen enn det som fremkommer i kapittel 4. Som grunnlag for å vurdere planen skulle vi gjerne sett at dette var en del av plandokumentet, eller lagt ved. Det er uklart, for lesere av plandokumentet, hvordan kommunen bruker kunnskapsgrunnlaget i det videre arbeidet for å nå frem til de konklusjoner som gjøres i planen. Kommunen legger en prognose basert på forventet boligbygging til grunn for arbeidet med samfunnsdelen. Dette er å snu ting på hodet. Boligbyggeprogrammet bør bygge på befolkningsprognose som knyttes til forventet utvikling i kommunen, slik det beskrives i kapittel 4.2. Det beskrives ikke hva boligbyggeprogrammet baserer seg på, men befolkningsframskrivingen bør i så fall bygge på samme grunnlag, ikke på selve boligbyggeprogrammet. Innledningsvis skulle vi gjerne sett en beskrivelse av kommunens overordnede mål for utvikling i planperioden. Dette vil gi en lettere forståelse for valgene som gjøres videre. Mange av temaene virker å være relevante, men basert på et grunnlag som ikke kommer frem i dokumentasjonen. Like viktig er det med begrunnelse knyttet til temaene som er utelatt, for eksempel viktige tema som folkehelse og oppvekst. I innledningen henvises det til 13 fokusområder. 6 av disse finnes igjen, mens de resterende 7 er slått sammen til ett fokusområde, med vage tiltak. På dette nivået ville det vært en fordel om plandokumentet begrenset seg til hovedmål og strategier, hvor sistnevnte gjerne kunne vært mer spissede. Tiltakene kan man med fordel komme frem til i den årlige rulleringen av handlingsplanen. De vil da i større grad kunne ses i sammenheng med de økonomiske mulighetene, og få mindre preg av å være en lang ønskeliste. Det gjennomgående inntrykket etter å ha lest gjennom samfunnsdelen er at den ikke er et ferdig produkt. Prosessen som er gjennomført og beslutninger som er tatt, er ikke oppsummert og forklart slik at lesere kan få med seg helheten. Det er lite som binder sammen hovedmål, strategi og tiltak. Dermed fremstår kapittel 5 som en ønskeliste med liten grad av sammenheng eller forklaring på hvorfor de enkelte tema er valgt. Vi vil imidlertid framheve at hovedmålene som er valgt virker relevante, ut fra det grunnlaget vi har for å vurdere dem. Tematiske innspill Plan: Kommunen har beskrevet mange mål/strategier/tiltak under fokusområdet «bolig bolyst attraktivitet». Vi vil framheve tiltaket «variert boligstørrelse» som særlig viktig. Kommunen bør analysere grundig framtidig befolkningsstruktur. Det blir stadig flere enpersonshusholdninger, og en stadig større andel friske eldre som ønsker å bo hjemme. Med god planlegging kan kommunen være på forskudd. Flere av tiltakene er direkte relevante for retningslinjer og bestemmelser knyttet til arealdelen, og sånn sett mindre relevante når denne ikke skal utarbeides. Under fokusområdet «By- og sentrumsutvikling» bør kommunen i lys av innbyggerundersøkelsen se nærmere på hvordan utvikling av sentrum i retning Eie kan skje uten at det går på bekostning av tilbudene i dagens sentrum. Egersund bør søke å unngå en utvikling som man har sett på Bryne, hvor svært mye av handelen har flyttet fra det fotgjengerbaserte sentrum, til det bilbaserte kjøpesenteret M44. Fokusområdet «Klima- og miljøutfordringer» har fått lite fokus med det generelle Side 53 av 81

54 hovedmålet «Bedre miljø og klima.» I innledningen omtales lokale utbyggingsmønster som reduserer bilbruk, mens dette ikke finnes igjen i mål, eller strategier. Et fornuftig utbyggingsmønster er kanskje kommunens beste mulighet til å bidra til å bedre miljø og klima, og det bør finnes igjen i strategier/tiltak. Fokusområdet er delvis innarbeidet i andre fokusområder, særlig «Samferdsel». Dette burde vært bedre synliggjort. Tiltaket «Bedre parkeringstilbudet, spesielt ift kort- langtidsparkering» er i direkte motstrid til et fokus på miljø og klima, og fylkesrådmannen vil anbefale at dette strykes. Kultur: Det er viktig at alle tiltak vedrørende hensynet til og bruken av kulturminnene, kulturmiljø og kulturlandskap, blir innarbeidet i relevante områder i kommuneplanens samfunnsdel. Tiltak for grøntområder/park/rekreasjon, er et område hvor tiltak for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap er relevante for bomiljøet. Videre er næring og turisme relevante områder hvor kulturminnehensyn naturlig vil inngå. Vi vil også gjøre oppmerksom på Riksantikvarens fokus på kulturminner i kommunene, og at krigens kulturminner, landsverneplanene, bevaringsprogrammene bør innarbeides i kommuneplanen. I innbyggerundersøkelsen får Egersund sentrum høy score, med tanke på at det er vakkert og har gode estetiske kvaliteter. Byen er kjent for sin kystkultur, men også som trehusby og industriby. Bruk samfunnsdelen til å velge ut og spisse disse merkevarene i de ulike fokusområdene i planen med kulturminner, både nyere tids og automatisk fredete, som en ressurs. Anbefalingen er en kommunedelplan hvor by- og sentrumsutvikling i tilstrekkelig grad ivaretar det særpreget som trehusbyen i Egersund representerer. Næring: Kommunen har to hovedmål: - Skape og opprettholde varierte arbeidsplasser, med tiltakene; nok næringsareal, næringsklynger, tilrettelegging for jorbruket, næringshage og tilrettelegging for samferdsel - Legge forholdene til rette for nyetablerere og nye arbeidstakere, med tiltakene; hjelpe og støtte gründere, næringsutvikling på dagsorden, integrere nye landsmenn, arbeide for at Dalane VGS skal bli et regionalt kompetansesenter og serve og støtte kommunal forvaltning. For å sette næringsutvikling på dagsorden tilrår fylkesrådmannen kommunen å spisse og målrette strategiene mot næringsutvikling. For å skape og opprettholde arbeidsplasser må kommunen videreutvikle eksisterende næring, og det må legges til rette for nye næringer. Fylkesrådmannen oppfordrer kommunen til å sette et sterkere søkelys på matnæringen, og vurdere hvilke strategier kommunen kan/bør ha for å styrke denne næringen lokalt. Herunder bør fiske, fiskerihavn, landbruk og foredling vurderes. Jordbruksareal er også næringsareal. Fylkesrådmannen oppfordrer kommunen til å vurdere om det er mulig å legge til rette for produksjon av sjømat ved å sette av areal til havbruksnæringen. Vi oppfordrer kommunen til å vurdere strategiene i fylkeskommunens planer og strategier, som regionalplan for landbruk, akvakulturstrategien og regionalplan for næringsutvikling. Kommunen oppfordres også til å se by- og sentrumsutvikling i sammenheng med næringsutvikling. En god og helhetlig sentrumsutvikling legger til rette for et levende og attraktivt sentrum for handel og folkeliv med sosiale møteplasser. Et slikt sentrum styrker besøksattraktiviteten. Kommunen bør stille krav om en helhetlig plan for by- og Side 54 av 81

55 sentrumsutvikling for å trygge og fremme attraksjonskraften til byen når det gjelder å bo, besøke og etablere bedrifter. Kommunen bør sette retningslinjer som sikrer at handel skjer i sentrum, ettersom bilavhengige kjøpesentra undergraver den brede attraksjonskraften til byen og et levende sentrum. Kommunen bør også sette krav om en helhetlig plan/områderegulering for tettstedene om målet er tettsteder som tiltrekker seg folk og næring. Konklusjon Fylkesrådmannen konkluderer med at samfunnsdelen til kommuneplan for Eigersund trenger mer bearbeiding før den kan fungere som et godt styringsverktøy for kommunen, og som arealdelen i neste omgang kan basere seg på. Vi vurderer at mange av hovedmålene vil være positive for utviklingen i Eigersund, men at det er behov for spissing og noe mer bakgrunnsstoff i dokumentet. Fylkesrådmannen fremmer derfor faglig råd om at det settes av god tid til en ny gjennomgang av planen og at den utdypes, klargjøres og spisses for så å sendes på ny høring, supplert med de tema som pekes på gjennom denne høringsrunden. Med hilsen Eli Viten ass. regionalplansjef Knut Thorkildsen Slettebak rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Kopi: Fylkesmannen i Rogaland Statens vegvesen Side 55 av 81

56 Eigersund kommune Saksbehandler: Eirin Roaldsen Miljøavdelingen Telefon: Pb. 580 Seksjon: Region Sør forvaltningsseksjon 4379 EGERSUND Vår referanse: 14/6032 Deres referanse: 15/18640 /14/650 Vår dato: Deres dato: Att: EIGERSUND KOMMUNE ROGALAND - HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REVIDERING AV KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL UTTALELSE FRA FISKERIDIREKTORATET REGION SØR Det vises til Deres oversendelse av 18. juni 2015 kommune med høring av forslag til kommuneplanens samfunnsdel for perioden for Eigersund kommune, samt innspill fra Fiskeridirektoratet region Sør til melding om oppstart av planarbeidet av 21. mai 2014 og til vår uttalelse til forslag til revidering av næringsareal i arealdelen av kommuneplanen av 21. august Formål og planstatus Hovedformålet med planarbeidet er å utarbeide en revidert samfunnsdel til kommuneplanen for perioden , som skal gi de overordnede mål og strategier for den langsiktige og bærekraftige utviklingen av Eigersund kommune. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og for kommunen som organisasjon. Gjeldende samfunnsdel i kommuneplan ble vedtatt i 2007, og arealdelen ble sist revidert i Innspill fra Fiskeridirektoratet region Sør Fiskeridirektoratet region Sør viser til vår ovennevnte uttalelse til oppstartsmeldingen, samt til tematisk revidering av næringsareal. Fiskeridirektoratet region Sør har i uttalelse til høring av forslag til tematisk revidering av næringsareal i arealdelen av kommuneplanen, lagt til grunn at kommunens intensjoner i gjeldende kommuneplan om å videreføre hovedtrekkene i arealbruken for det samlede sjøområdet i Eigersund skulle videreføres. Videre har vi lagt til grunn at kommunen ville ivareta allerede eksisterende fiskerivirksomhet, og legge til rette for nye etableringer av fiskeri- og akvakulturrelatert virksomhet i kommunen. Side 56 av 81

57 I forslaget til ny samfunnsdel er det vist til at bl.a. fiskerinæringen utgjør en sentral del av næringslivet i Eigersund. Vi kan ikke se at dette er beskrevet ytterligere, eller at det er gjort en bransjespesifikk gjennomgang av utfordringer. I forslaget til ny samfunnsdel er det satt ulike fokusområder; bolig-bolyst, by- og sentrumsutvikling, næring, klima- og miljøutfordringer, samferdsel, og kommunale tjenester og kommunen som arbeidsgiver. Innenfor hvert av disse fokusområdene er det med henblikk til resultat fra innbyggerundersøkelse satt hovedmål, strategi og tiltak. Fiskeridirektoratet region Sør finner at forslaget til ny samfunnsdel i all hovedsak peker på generelle forhold som kompetanseutvikling, tilgang på arbeidskraft, tilgang på gode arealer for næringslivet, etc. Dette er vilkår som er viktige også for videre utvikling av fiskeri- og akvakulturnæringen inkl. leverandørindustri i Eigersund, og tiltakene foreslått i planen vil derfor kunne bidra til å bedre vilkårene for sjømatnæringen. Fiskeridirektoratet region Sør har ingen spesielle merknader til forslaget til samfunnsdel for kommuneplanen. Det bes om kopi av vedtatt plan. Med hilsen Anne Brit Fjermedal seksjonssjef Eirin Roaldsen seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift Side 57 av 81

58 Mottakerliste: Eigersund kommune Miljøavdelingen 4379 EGERSUND Kopi til: Fiskarlaget Vest Slottsgt BERGEN Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Side 58 av 81

59 Landbrukskommunen Eigersund Landbruk 1.JORDBRUK Eigersund er en viktig landbrukskommune og har et aktivt landbrukskontor som har ansvar for jord- og skogbruk. Kommunen skal bidra til gjennomføre den gjeldende nasjonale landbrukspolitikken. Nasjonale mål for næringen er bl.a. å opprettholde matproduksjonen, sysselsettingen, bosetting i hele landet og sikre en bærekraftig forvaltning av jordbruks- og skogsareal. Kommunen skal på vegne av staten forvalte de ulike virkemidlene gjennom tilskuddsordninger, lover og forskrifter. Nåsituasjon status Eigersund kommune har et landareal på 387,4 km² (431,7 km² inkl. vatn). Av dette er da fulldyrket- og overflatedyrket og da innmarksbeite. Jordbruksarealet utgjør altså 13 % av totalarealet (landarealet). De siste årene er det utarbeidet og oppdatert gårdskart i kommunen. Vi har nå helt oppdaterte tall for jordbruksarealet i kommunen. Det er bra aktivitet med nydyrking, veibygging og utvidelse av innmarksbeite. 99,8 % av den dyrka jorda i kommunen blir brukt til grasproduksjon, resten til korn, bær, grønnsaker og potet. De store beite- og utmarksviddene har lagt grunnlaget for et stort hold av storfe og sau, som er de dominerende dyreslagene i kommunen. Den totale verdiskapningen fra jordbruket (nettoprodukt) i Eiegersund i 2010 var på totalt 49,1 millioner. Av dette utgjør verdiskapningen i melkeproduksjonen 44,4 % (21,8 mill. kr) og saueholdet 39,5 % (19,4 mill. kr.); samlet 83,9 %. Tilsvarende tall for Rogaland er 52 % for melk og 13 % for sau. Eigersund er den tredje største sauekommunen i Norge etter antall vinterfôra sau. Eierfamiliene av jordbruksbedriftene i Eigersund betalte inn 12,3 millioner i inntekts- og formueskatt i Jordbruket i Eigersund sysselsetter 231 årsverk à timer. En regner med at 1 årsverk i jordbruket kan multipliseres med 2,23. For Eigersund tilsier dette totalt 515 årsverk innen foredling, transport, servicenæringer m.m. i regionen inkl. primærleddet. Jordbruket er altså veldig viktig for Eigersund, og en må legge forholdene godt til rette for at dette kan opprettholdes. Utvikling i dyretall og antall bruk som søker produksjonstilskudd: Antall dyr Antall bruk Endring Endring Mjølkekyr % % Ammekyr % % Anna storfe % % Slaktegris % % Vinterfôra sau % % Slaktekylling % % Side 59 av 81

60 Verpehøns % % Antall dyr pr bruk Mjølkekyr Ammekyr 7 15 Anna storfe Slaktegris Vinterfôra sau Slaktekylling Verpehøns Utviklingen går i retning av færre og større bruk, som samsvarer med utviklingen i Rogaland og resten av landet. I Eigersund går totalt antall melkekyr, annet storfe og vinterfôra sau ned, mens det blir stadig flere ammekyr, slaktekylling, verpehøner og slaktegris. Utvikling i jordbruksareal, søkere om produksjonstilskudd, leieareal og melkekvoter Jordbruk Endring Jordbruksareal ,7 % totalt (daa) Full dyrka jord ,7 % (daa) Overflate dyrka ,3 % jord (daa) Innmarksbeite ,2 % (daa) Søker prod. tilsk ,7 % Areal pr søker ,0 % Prosent leigeareal 19,5% 32,2% 12,7% Melkekvoter (mill. l) 7,38 7,11-3,6% Utarbeiding og oppdatering av gårdskart har ført til mindre fulldyrka jord, mindre overflatedyrka jord og mer innmarksbeite. Totalt jordbruksareal har økt. Økning skyldes også at bønder utvider sitt innmarksbeiteareal og nydyrker. Disponibel melkekvote i Eigersund har gått noe ned. En del kvoter har blitt solgt ut/leid ut av kommunen til Jæren. Utfordringer i jordbruket For at matproduksjonen skal opprettholdes/økes i Eigersund, må en ta vare på jordbruksarealene. Landbruksnæringen er politisk styrt; rammene for og profilen i landbrukspolitikken blir lagt av staten, og næringen er gjennomregulert. Fremover vil det være veldig avgjørende hvordan den politiske viljen er til å øke matproduksjonen i tråd med Stortingsmeldingen, og til fremdeles å ha syssel- og bosetting over hele landet. Endring av klima med økende nedbør er en utfordring for matproduksjonen. Mange bønder sliter med stadig større krav til effektivitet og synkende inntekter, noe som påvirker generasjonsskifter og investeringsomfang. Motivasjonen Side 60 av 81

61 reduseres, og flere stiller spørsmålet om hvorfor de skal jobbe dugnad for at nordmenn skal få billig mat. Fritid betyr veldig mye for folk i dag, og bønder ønsker seg også mer av det. Det er ofte vanskelig å få avløsere, og det er viktig å rekruttere/ha kurs for nye avløsere. Ny husdyrgjødselforskrift er under arbeid, og en skjerping av bl.a. kravene til antall dekar spredeareal bøndene må ha til sine buskaper, kan få store konsekvenser med reduksjon i dyretallet. Vi vil: Sikre bøndene tilskudd; bl.a. produksjonstilskudd, RMP, avløsertilskudd, SMIL-midler og midler fra Innovasjon Norge innenfor en rimelig behandlingstid og med tilfredsstillende kvalitet. Jordvern - bidra til at en tar vare på den verdifulle matjorda gjennom aktivt arbeid med kommuneplanen. Bidra positivt og aktivt til at landbruksnæringen fortsatt skal være stor i Eigersund. Andelen med leiejord øker, og det er viktig å fortsette den strenge praktiseringen av kravet til 10 års leieavtale, for å få skjøttet jordbruksarealet best mulig. Støtte opp om det gode fagmiljøet i næringen: Et aktivt jordbruk er viktig for å opprettholde matproduksjonen og sysselsettingen, holde kulturlandskapet ved like og sikre bosettingen i hele kommunen. Det multifunksjonelle landbruket produserer også fellesgoder som miljø- og kulturverdier. Vi har fått realisert et omfattende Turkartprosjekt i samarbeid med Dalane Friluftsråd takket være godt samarbeid med bøndene om merking av turløyper og opparbeiding og skilting av parkeringsplasser. Det digitale turstikartet er tilgjengelig gjennom portalen 2. SKOGBRUK Den naturlige skogen består i dag hovedsakelig av eik, bjørk, or, osp, selje og rogn. Eigersund var blant de første kommunene som startet med skogreisning, og den dag i dag finnes det 2 velorganiserte selskaper som arbeider for skogsaken. Treplantingsselskapet har flere eiendommer, men den viktigste er nok Vannbassenga. Eiendommen er byens største «apotek», da den er et yndet treningsområde. Gran er det dominerende treslaget som er plantet, men lerk har også vært et populært treslag. En professor på Ås mente enda til at Dalane var optimalområde for lerk i hele Norge. I 2012 ble alle plantefelt over 10 daa + lauvskogarealet i de økonomisk drivbare områdene taksert. Totalt ble det registrert daa produktiv skog, herav 9936 daa gran, 7115 daa furu/lerk og daa lauvskog. De forskjellige treslaga har følgende kubikkmasse og tilvekst: Grana har stående volum med m 3 og en årlig tilvekst på m 3. Furuskogen/lerka har et stående volum på m 3 og en årlig tilvekst på m 3. Lauvskogen har et stående volum på m 3 og en årlig tilvekst på m 3. Fra 2012 til 2014 var det mye vinterskadet barskog i Eigersund. Avvirkningen i 2015 har derfor vært på over m 3. Egersund havn har en viktig kai for utskiping av tømmer fra hele Dalane. Dette bør utviklers videre, slik at tømmeret fra Sirdal også går via Egersund havn istedenfor Mandal som i dag. Skogplanting som klimatiltak. Side 61 av 81

62 Rogaland fylke ble utpekt til pilotfylke vedrørende planting av klimaskog. Eigersund har store egna arealer til dette formål, og en vil satse på å få til planting av klimaskog som en del av klima og energiplanen i kommunen. Barskogen vil kunne binde 5-10 ganger mer CO 2 enn den naturlige krattskogen. Side 62 av 81

63 EIGERSUND KOMMUNE Felles brukerutvalg Dag Kjetil Tonheim Vår ref.: 15/23030 / 14/650 / FE Dato: Saksbehandler: Haugstad, Randi Direkte telefon: / E-post: Deres ref.: / Høringsuttalelse fra Felles brukerutvalgs arbeidsutvalg vedr. kommuneplan for Eigersund kommune, samfunnsdel I arbeidsutvalgets møte har utvalget behandlet sak vedr. Høring og offentlig ettersyn revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Eigersund kommune «Sammen for alle», epost datert Arbeidsutvalgets vedtak den : Felles brukerutvalg v/arbeidsutvalget har ingen merknader til selve planen, men vil på tross av at det er bekrevet i planen, få understreke viktigheten med tilrettelegging for sosial boligbygging Med vennlig hilsen Haugstad, Randi Politisk sekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Besøksadresse: Bøckmans gate 2, 4370 Egersund / Rådhuset, 4. Eta Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 Egersund, 4370 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: Internett: Org.nr.: Side 63 av 81

64 EIGERSUND KOMMUNE Helse- og omsorgsstaben Helse- og omsorgsstaben Plankontoret Eigersund kommune Dag Kjetil Tonheim Postboks EGERSUND Vår ref.: 15/22665 / 14/2385 / FA - G20, FA - G10 Dato: Saksbehandler: Sævareid, Eli Direkte telefon: / E-post: Deres ref.: / Høringsuttalelse fra kommunalt Folkehelseforum til kommuneplan , Samfunnsdelen, Eigersund kommune Det vises til høringsutkast for kommuneplanens samfunnsdel, med høringsfrist 21. august Planforslaget fremstår som positivt, sett ut fra et folkehelseperspektiv. Fokusområder, hovedmål og innspill til handlingsdelen, fremstår som et viktig bidrag for å bygge det gode samfunn. Det gode samfunn bør bidra til et trygt og trivelig bo- og oppvekst miljø for alle kommunens innbyggere. Folkehelseforum ser det som viktig at det i planprosessen er vektlagt medvirkning, både fra innbyggere så vel som ansatte i kommunen. Imidlertid stilles det spørsmål til om ikke også folkehelsekoordinator burde vært invitert med i planprosessen/gruppearbeidet. Ordet «folkehelse» er kun nevnt et sted i planen, i innledning, sammenstilt med helse og omsorg. Ny folkehelselov, har gitt kommunene forsterket ansvar i folkehelsearbeidet. Helse er ikke lenger bare et anliggende for helsesektoren, men en felles oppgave for hele samfunnet/kommunen. For å styrke folkehelsearbeidet anbefales og ytterligere tilrettelegge for at hensynet til befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer. Når folkehelse står sammenstilt med helse og omsorg, kan en få inntrykk av at dette kun er en oppgave for helse og omsorgsektoren alene, derimot anbefaler vi å følge folkehelselovgivningen som legger føringer for et tverretatlig folkehelsearbeid. For fremtidig revisjoner av kommuneplanens samfunnsdel, ser vi det som hensiktsmessig at lovpålagt skriftlig, oversiktsdokument for folkehelse kan bli lagt til grunn for planprosessen. Dette dokumentet ble av ulike årsaker ikke ferdigstilt til denne revisjon. Det må planlegges for at rullering av oversiktsdokument gjøres i forkant av neste revisjon av samfunnsdelen. Legge til rette for en sunn livsstil og fysisk aktivitet i lokalmiljøet er viktig for folkehelsen, herunder utjevne sosiale ulikheter. Flere gode tiltak er nevnt i planen, spesielt fokuset på utbygging av sammenhengende gang og sykkelvegnett samt opparbeiding av et attraktivt og effektivt kollektivtilbud. Samtidig anbefaler vi ytterlig fokus på helsefremmende faktorer i de fysiske omgivelsene. Vedlikehold, videreutvikling og sikring av arealer til rekreasjon, friluftsområder, nærmiljøanlegg er viktig. Besøksadresse: Telefon: Postadresse: Postboks 70, 4379 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: Internett: Org.nr.: Side 64 av 81

Fastsetting av planprogram tematisk revidering av næringsareal i arealdelen for kommuneplan for Eigersund kommune 2015 2027

Fastsetting av planprogram tematisk revidering av næringsareal i arealdelen for kommuneplan for Eigersund kommune 2015 2027 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 12.01.2015 Arkiv: :FE 141, FE 611, FA U00 Arkivsaksnr.: 13/1218 Journalpostløpenr.: 14/24402 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.11.2013 Arkiv: :FA-F03, FA-G20, TI-&30 Arkivsaksnr.: 13/936 Journalpostløpenr.: 13/30132 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Detaljer

Eigersund kommune Kommuneplan 2015-2027. Samfunnsdel Høringsutkast juni 2015

Eigersund kommune Kommuneplan 2015-2027. Samfunnsdel Høringsutkast juni 2015 Eigersund kommune Kommuneplan 2015-2027. Samfunnsdel Høringsutkast juni 2015 Utgave: 1 Dato: 2015-05-25 fotografenas.no / Fotografen AS Eigersund kommune Kommuneplan Eigersund 2015-2027. Samfunnsdel 1

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Kommunestyret

EIGERSUND KOMMUNE Kommunestyret EIGERSUND KOMMUNE Kommunestyret TILLEGGSINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grand Hotell Dato: 18.04.2016 Tidspunkt: Kl. 18:30 Saksliste: Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket 031/16 Ansettelse av rådmann

Detaljer

Fastsetting av planprogram for revidering av samfunnsdel i kommuneplan for Eigersund kommune 2015-2027

Fastsetting av planprogram for revidering av samfunnsdel i kommuneplan for Eigersund kommune 2015-2027 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 02.06.2014 Arkiv: :FE-143 Arkivsaksnr.: 14/650 Journalpostløpenr.: 14/15815 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Formannskapet

EIGERSUND KOMMUNE Formannskapet EIGERSUND KOMMUNE Formannskapet INNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Egersund Arena Dato: 11.05.2015 Tidspunkt: Kl. 15:30 (Før kommunestyremøte) Saksliste: Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket 058/15 Tilbakemelding

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 31.08.2015 Arkiv: : FE - 143 Arkivsaksnr.: 14/650 Journalpostløpenr.: 15/23905

Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 31.08.2015 Arkiv: : FE - 143 Arkivsaksnr.: 14/650 Journalpostløpenr.: 15/23905 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 31.08.2015 Arkiv: : FE - 143 Arkivsaksnr.: 14/650 Journalpostløpenr.: 15/23905 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Kl. 9.00 Orientering om arbeidet med Regional plan for Hadeland v/edvin Straume

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Kl. 9.00 Orientering om arbeidet med Regional plan for Hadeland v/edvin Straume Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte i Kommunestyresalen Torsdag 17.02.2011 kl. 09.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 9.00 Orientering

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017:

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017: Arkivsaksnr.: 13/754-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Skolefaglig rådgiver, Jan Woie KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2014-2017 - PLANREVISJON Hjemmel: Rådmannens innstilling: Formannskapet gir følgende signaler i forhold

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Vurdering av tomteutvikling (bolig og næring) som en del av KF for næring og havn

Vurdering av tomteutvikling (bolig og næring) som en del av KF for næring og havn Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 12.02.2013 Arkiv: :FA-U00, FE-610 Arkivsaksnr.: 13/334 Journalpostløpenr.: 13/4621 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Teknisk avdeling

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommunesammenslåing / samarbeid - Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal kommune.

Kommunesammenslåing / samarbeid - Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal kommune. Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 03.02.2010 Arkiv: :FE-000 Arkivsaksnr.: 09/3097 Journalpostløpenr.: 10/3285 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Arkivsaksnr.: 07/2421-46 Arkivnr.: 033 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk utfordringer Planbehov Rulleres hvert 4. år

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk utfordringer Planbehov Rulleres hvert 4. år PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN kortversjon og arbeidsdokument for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel KOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk utfordringer Planbehov Rulleres hvert 4. år Kommuneplanens

Detaljer

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan

Detaljer

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN Arkivsaksnr.: 11/455 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 18.02.2013 /

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst Møtedato: 24.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00 Kl. 18.00: Felles informasjon med hovedutval for helse og velferd

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord November 2011 526979 Tysfjord - kommuneplanprosess REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN OPPGAVEN REVIDERE EKSISTERENDE KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL HVORDAN?

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Møteinnkalling. Grane kommune. Side 1 av 13. Komité for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen Dato: 10.12.2012 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Grane kommune. Side 1 av 13. Komité for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen Dato: 10.12.2012 Tidspunkt: 17:00 Side 1 av 13 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Komité for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen Dato: 10.12.2012 Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75 18 22 20. Vararepresentanter

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Spesielle lover og regler gjelder ved utarbeidelse og innlevering av reguleringsplaner og endringer av reguleringsplaner. Her finner du oversikt

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram.

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014. Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025. Forslag til planprogram. OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2012/1311-12/140 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret 14/14 05.03.2014 Rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2025.

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 22.01.2009 09/5

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 22.01.2009 09/5 MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 22.01.2009 09/5 Arkivsaksnr: 2009/563 Klassering: 142 Saksbehandler: Egil Stensheim Enhetsleder: Geir Gilde KOMMUNEPLANENS AREALDEL - REVISJON

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Felles brukerutvalg

EIGERSUND KOMMUNE Felles brukerutvalg EIGERSUND KOMMUNE Felles brukerutvalg TILLEGGSINNKALLING Utvalg: Felles brukerutvalg Møtested: Formannskapssalen Dato: 03.06.2015 Tidspunkt: Kl. 09:00 Saksliste: Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket 027/15 Søknad

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Reguleringsendring gnr. 7 bnr. 96 - Vadlåsmyra boligfelt - 2. gangsbehandling

Reguleringsendring gnr. 7 bnr. 96 - Vadlåsmyra boligfelt - 2. gangsbehandling Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 04.05.2010 Arkiv: :PL-, FA-L12, GBR-7/96 Arkivsaksnr.: 09/687 Journalpostløpenr.: 10/12126 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Planprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter

Planprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter Planprogram for revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017 Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Innhold 1. Innledning... 3 2. Generelt om planprogrammet... 4 2.1 Om planprogrammet...

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 11/08 Sakstittel: Arkivsaknr: 05/573 Saksbehandler: K-kode: 140 REVISJON AV KOMMUNEPLAN 2008-2020 OM BEFOLKNINGSVEKST OG KONSEKVENSER AV

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart.

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart. MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart. Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 20.11.2012 072/12 HENO Kommunestyret 07.02.2013 010/13 HENO Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-140 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

Jevnaker kommune 05.06.2012

Jevnaker kommune 05.06.2012 - Jevnaker kommune Kommunal planstrategi omtaler kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING TID: 14.10.2014 kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 27 30. Varamedlemmer

Detaljer

Møteprotokoll. Halden kommune

Møteprotokoll. Halden kommune Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 02.03.2016 Tidspunkt: 18:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer