Frischsenterets Jubileumkonferanse

Transkript

1 Frischsenterets Jubileumkonferanse Forskningsparken, onsdag 22.januar 2014 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

2 FRISCHSENTERET SETT UTENFRA The Frisch Centre s Contributions to Environmental and Energy Economics Larry Karp, professor ved University of California, Berkeley Nytt og spennende? - Frischsenteret i media Magnus Takvam, politisk kommentator i NRK Forskning og politikk Frischsenteret som premissleverandør Tom Rådahl, departementsråd i Miljødepartementet Frisch Centre

3 Frisch Centre Contributions to Environment and Energy Research In Celebration of 15 Years of the Ragnar Frisch Centre for Economic Research Larry Karp UC Berkeley

4 The range of contributions Over 80 refereed journal publications in the field of Environment and Energy Distinguished by their: Policy relevance Scientific rigor Portfolio of approaches: applied theory; detailed numerical models, experimental economics; survey and econometrics. Topics include: Tans boundary pollution Carbon leakage Climate agreements Imperfectly competitive energy markets The role of non economic incentives (morality)

5 The unifying themes Markets are imperfect Environmental economics: markets under provide (global) public goods. The problem is compounded where there are international and inter generational spillovers, as with the climate. Energy economics: energy markets are imperfectly competitive. These markets are dynamic, complicating analysis. The fact that we live in a second best world makes policy advice model (i.e. situation) specific. Economists are many handed. Economic research as a mosaic.

6 Plan for these remarks I ll illustrate the kinds of research questions the Frisch Centre has addressed, and the types of insights that research provides, using a series of examples. These are illustrative, not exhaustive. I ve left out many interesting and important topics.

7 Climate agreements, oil exploration, market power How does a global carbon tax affect the incentives to invest in oil exploration? How does this relation depend on market structure and on the shape of tax trajectory? Carbon tax leads to fall in net of tax producer oil price and reduction in exploration incentives; but slower price rise may increase production and promote exploration. Model simulations suggest that a rising tax trajectory is likely to encourage non OPEC exploration, shifting market share away from OPEC.

8 OPEC and Signatories of a Climate Agreement How do the incentives of climate agreement signatories and OPEC members interact to affect fossil fuel prices? One agent s optimal policy depends on the other agent s action: the typical setting in a game. Timing of actions can be important. E.g., does OPEC want to respond to, or to lead in setting its policy? A numerical model suggests that in equilibrium OPEC adopts the follower position.

9 Climate agreements: target emissions or R&D development? What are the alternatives to a climate agreement that targets emissions? Kyoto set limits on carbon emissions; other proposals focus on projects that make low carbon alternatives cheaper. Positive spillovers in technology can make it important to subsidize R&D. An international agreement would pick the R&D subsidy level above the level chosen by individual countries. For a given price of carbon, an agreement on R&D subsidies leads to lower emissions and higher welfare.

10 Climate agreements with R&D that reduces abatement costs What is the effect of allowing trade in emissions permits amongst members of a climate agreement? Countries decide whether to join an agreement. The agreement determines allowable per country emissions, but in this setting, countries choose their own R&D level. Given this setup, marginal abatement costs differ over the heterogenous countries in the optimal (second best) outcome. Trade in emissions permits makes it impossible to support this outcome.

11 Energy markets and market power How does producer market power affect policy outcomes? Policies designed to regulate fuel consumption may have different consumption and price effects in perfectly competitive versus monopolistic markets. Market structure influences policy effectiveness, leakage, and relative prices. Under monopoly, stricter fuel standards lead to higher consumer prices.

12 Emissions permit allocation and electricity markets How does the distribution of pollution permits (licenses to pollute) affect firms production decisions? The basic point: conditioning the allocation of permits on firm s actions alters their production incentives. Replacing grandfathered emissions allocations with output based allocation increases use of gas powered generation and increases the cost of reducing emissions. This is an example of the use of a large quantitative model to compare alternative policies.

13 The double dividend and environmental policy By raising production costs, emissions restrictions might decrease demand for labor, aggravating unemployment. But revenue from emissions taxes or permit sales can be used to lower labor taxes, increasing labor demand. Theory can t determine which tendency dominates. A general equilibrium model of Spanish economy suggests that carbon permits together with lower taxes on skilled labor increases labor demand and dampens cost increases. Policy recommendations are model specific.

14 Trans boundary pollution and international labor mobility Standard result: Self interested nations under regulate international pollution because they do not take into account the effect of their pollution on other countries. Mobile workers move toward cleaner countries (better quality of life). Countries have an incentive to regulate pollution. to attract these workers. One equilibrium involves efficient level of regulation. (Existence of other equilibria implies need for international coordination.) Result reminiscent of Factor Price Equalization Theorem

15 Domestic inefficiencies, international trade, and trans boundary pollution Standard trans boundary pollution setting leads to an equilibrium in which countries choose emissions level to maximize their welfare, contingent on other nations emissions. However, in presence of domestic distortions, the equilibrium outcome might be even worse: countries have suboptimal welfare levels conditional on other nations emissions. By choosing (domestically) tradable emissions quota (instead of, for example, a tax) as policy instrument countries avoid this extra inefficiency.

16 Climate policy and the Green Paradox Climate policy designed to limit future carbon emissions may have the unintended consequence of shifting emissions earlier in time, worsening the problem. Variation of climate policy across countries further complicates the difficulty of predicting the effect of policy reform on climate outcomes. Another instance of the value of formal modelling if there were simple (useful) conclusions, we would already know them.

17 Green preferences, social relations, and public policy People have multiple motives. Their incentives to behave in socially responsible ways may depend on their beliefs about what other s do. The dependence of individual actions on their beliefs about others actions can lead to multiple equilibria. Temporary taxes can be used to coordinate on a socially desirable equilibria. However, those taxes might decrease incentives to do the right thing for moral reasons, undermining the good equilibria. (Example of experiment charging parents fees when they pick their children up from day care.)

18 Experimental economics Socially beneficial commitments might be a screening device that helps pro social people to find each other. Subjects self select into blue or red group. Former receive a fixed payment; latter donates payment to Red Cross. Each group then plays a public good game (where group payoff depends on collective contributions: an incentive to free ride). Contributions (and payoffs) higher in the red group.

19 Public goods and the formation of groups People may be willing to contribute more to a public good as a means of obtaining membership in a popular group. By making group membership endogenous (rather than assigned from the outside) it may be possible to elicit more public spirited behavior. This insight has applications to social interactions in schools and to multi task teamwork in work situations.

20 Public policy and individual s moral motivation Socially responsible behaviour (e.g. recycling) partly motivated by desire to protect self image as moral person and partly by economic incentives (e.g. opportunity cost). Self image involves determined by comparing own behaviour with endogenous morally ideal behaviour. Public policy that changes economic incentives to promote the activity can backfire by weakening the moral ideal. Survey evidence is consistent with model.

21 Conclusions The Frisch Centre has made important contributions to the fields of Environmental and Energy Economics. The standard of excellence it has established during the last 15 years gives it a target for the next 15.

22 FORSKNING VED FRISCHSENTERET: MILJØ OG HELSE Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Rolf Golombek, seniorforsker ved Frischsenteret Rettferdige klimaavtaler Snorre Kverndokk, seniorforsker ved Frischsenteret Nordisk sykehuskvalitet Sverre Kittelsen, seniorforsker ved Frischsenteret Frisch Centre

23 Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

24 IEA EU Norge Frischsenteret Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Frischsenteret

25 IEA Technology Roadmap 2009 Carbon capture and storage Premiss: Halvering av verdens CO2-utslippet i 2050 ift Frischsenteret

26 IEA Technology Roadmap 2013 Carbon capture and storage Premiss: 80 % sannsynlighet for å nå 2 gradersmålet. 2030: CCS teknologisk fult mulig i kraftsektoren og for industriprosesser Frischsenteret

27 : EU: Minst 80 % reduksjon i EUs utslipp i 2050 ift Karbonskatter i 2050 varierer fra 50 til 310 euro/tco2 Frischsenteret

28 Soria Moria erklæringen 2005 CCS i Norge Sikte mot fullskala CO2-rensing på Kårstø innen 2009 MD 2006/Statsministerens nyttårstale Statoil får konsesjon for å bygge kraftvarmeanlegg på Mongstad gitt at det blir fullskala CO2-rensing innen utgangen av Kårstø lagt på is gasskraftverket står September 2013 Fullskala fangstanlegget på Mongstad droppes Nytt prosjekt; fullskala rensing innen 2020 Frischsenteret

29 FORSKERNE - LIBEMOD Likevektsmodell for energimarkedene i Vest-Europa (gass og elektrisitet) og verden (kull og olje) utviklet av Frischsenteret og SSB Bygger på økonomisk teori Private aktører tar beslutninger Investeringer, utvinning, produksjon, handel og konsum Myndighetene fastlegger politikk Energi- og miljøavgifter Modellen fastlegger alle priser og kvanta i energimarkedene og CO2 utslipp Frischsenteret

30 Markedspotensialet for CCS i kraftsektoren i 2030 CCS teknologi for gass- og kullkraft tilgjengelige i 2030 Ettermontering eller nye, integrerte kraftverk med CCS Store investerings- og driftskostnader med CCS Antar ingen statstøtte, men uniform karbonprising Data for CCS kostnader: IPCC Frischsenteret

31 6000 TWh Power production in Western Europe in 2030 by technology as a function of a uniform carbon tax Green New Coal Greenfield CCS Coal Coal 1000 Gas New Gas Greenfield CCS Gas 0 Nuclear Frischsenteret USD (2007)

32 Hva skal til for å sikre CCS utbygging? Økonomisk teori To eksternaliteter krever to virkemidler; karbonskatt og FoU subsidie IEA Technology Roadmap 2013 Nødvendig å utvikle støtteordninger for CCS Anta at karbonskattene er «for lave» Støtte utviklerne av CCS (oppstrøms) eller brukerne av CCS (nedstrøms)? Spiller det noen rolle? Frisch fyrstikkmetode Ja, utviklere av CCS både i EU og utenfor EU - Hva bør EU støtte? Få CCS utviklere; imperfekt konkurranse - pris høyere enn marg. kostnad samfunnsøkonomisk overskudd kan økes. Velferdskomponenter for EU Frischsenteret

33 Oppstrømssubsidie versus nedstrømssubsidie To produsenter, kvantumskonkurranse, bruk av CCS kun i EU Økt hjemmeproduksjon øker samlet velferd Oppstrømssubsidie er best for EU Frischsenteret

34 CCS det politiske spillet Gammel sosialdemokratisk tanke i Norge: Liten konflikt mellom vekst og fordeling Videreføring: Vekst og vern Vi har gassressursene og klimaløsningen - klimateknologi Teknologinaivitet? Frischsenteret

35 Hva har vi lært om CCS? Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering ( ) «Kompleksiteten i gjennomføringen av CO2-håndteringen på Mongstad ble undervurdert» Integrere teknologikomponenter på et etablert industriområde «Statoil har få insentiver for en tids- og kostnadseffektiv utvikling av fullskalaprosjektet» Staten skulle dekke alle planleggingskostnadene og alle planlagte byggekostnader for fullskalaprosjektet Statoil skulle regne på planlagte kostnader og dekke overskridelsene av fullskalaprosjektet Insentiver og risikospredning Kunnskap er bygget opp har en verdi (CCS kullkraft?) Forsk bredt produser smalt Frischsenteret

36 Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? CCS er dyrt nødvendig med virkemidler som gjør CCS mer lønnsomt enn konvensjonelle fossilbaserte kraftverk CO2 avgift vil gjøre jobben, men politisk umulig? Kan alternativt støtte CCS sektoren direkte (subsidier) Beste for EU å støtte utviklerne av CCS teknologi CCS: gasskraft vs. kullkraft, kraft- vs. industrianvendelse Ikke glem basiskunnskapene insentiver og kostnadseffektivitet Frischsenteret

37 - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Rettferdige klimaavtaler Snorre Kverndokk Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

38 1. Rettferdighetsaspekter ved klimaavtaler Økonomer har kommet med viktige bidrag i klimapolitikken kostnadseffektivitet og virkemidler strategier Bidragene når det gjelder rettferdige klimaavtaler er langt færre. Regulering av rettigheter eller muligheter, eller fordeling av goder. Frisch Centre

39 1. Rettferdighetsaspekter ved klimaavtaler (forts.) Etiske vurderinger har stor betydning i klimapolitikken. For det første: Riktig utslippsnivå globalt avhenger av etiske vurderinger Selv uten usikkerhet vil det ikke være enighet om hva som er «riktige» utslippsreduksjoner For det andre: Optimale strategier vil avhenge av preferanser og etiske vurderinger. For det tredje: Avtaler som oppfattes som urettferdige kan være vanskelig å få gjennom, selv om de er økonomisk gunstige Eks. ultimatumspill Frisch Centre

40 2. Typer av fordelingsrettferdighet Vi kan skille mellom to typer av fordelingsrettferdighet i klimapolitikk: Fordeling mellom generasjoner: Hvordan skal vi fordele byrden dagens generasjon og framtidige generasjoner; utslippsreduksjoner gir en kostnad i dag, men en gevinst for framtidige generasjoner Diskontering Pareto-optimal fordeling Fordeling innenfor en generasjon dagens eller framtidig: Hvem skal ta byrdene ved utslippsreduksjoner? Hvem blir rammet hvis vi ikke gjør noe? Frisch Centre

41 2. Typer av fordelingsrettferdighet (forts.) De to formene for fordelingsrettferdighet kan ikke ses adskilt: En høy diskonteringsrente reduserer det optimale utslippsnivået og vil omfordele velferd fra framtidige generasjoner til dagens generasjon. Men det vil også gi høyere utslipp og mer skade; fattige vil rammes mer enn rike. Ved å gi fattige land større muligheter til å utvikle se, vil utslippene øke og framtidige generasjoner rammes hardere. En avveining mellom de to typene av rettferdighet. Hva kan vi gjøre med det? Frisch Centre

42 2. Typer av fordelingsrettferdighet (forts.) Thomas Schelling: Den beste klimapolitikken er vekst i den fattige delen av verden. Rike land er mindre sårbare enn fattige land, og ved å la fattige land vokse økonomisk vil man også redusere deres sårbarhet. Bjørn Lomborg: Vi bør fokusere på hvordan vi kan skape mest mulig velferd: Det er ikke sikkert at man bør prioritere klimaproblemet framfor å bekjempe fattigdom og sykdom. Vår forskning er inspirert av dette: Kverndokk, S., E. Nævdal and L. Nøstbakken: «The trade-off between intra- and intergenerational equity in climate policy: Can carbon leakage be justified?» Frisch Centre

43 3. Avveining mellom rettferdighet mellom generasjoner og innenfor en generasjon (Kverndokk, Nævdal, Nøstbakken) Forskningsspørsmål: Hvordan kan en klimaavtale se ut hvis man er opptatt av rettferdighet både mellom generasjoner og innenfor en generasjon? Hvordan samsvarer konklusjonene med Kyotoavtalen? Litt om antagelsene: To verdensregioner: Rik og fattig Disse er like med unntak av at den rike verden har mer realkapital Et makrogode som produseres ved bruk av «ren» og «skitten» teknologi (perfekte substitutter). Brukes til konsum eller investeringer i ren eller skitten realkapital. Bruk av skitten kapital påvirker klimaet negativt (lavere miljøkvalitet) Regionenes velferd avhenger av konsum og godt miljø/klima Frisch Centre

44 3. Avveining mellom rettferdighet mellom generasjoner og innenfor en generasjon (Kverndokk, Nævdal, Nøstbakken) (forts.) Hvordan kommer rettferdighet inn? Mellom generasjoner: Diskontering Innenfor en generasjon: Sosiale preferanser (ulikhetsaversjon i konsum) Den optimale klimaavtalen: Maksimer nåverdien av global velferd (summen av regionenes velferd) Litt om mekanismene i modellen: Regionene påvirker hverandre gjennom utslipp og konsum (de bryr seg om ulikhet) Frisch Centre

45 3. Avveining mellom rettferdighet mellom generasjoner og innenfor en generasjon (Kverndokk, Nævdal, Nøstbakken) (forts.) Sammenlignet med standardkonklusjoner (en avtale som ikke tar hensyn til fordelingen mellom rik og fattig): Ulikhetsaversjon gir økt konsum i fattige land og redusert konsum i rike Rike land investerer mer i ren teknologi og fattige land investerer mer i skitten teknologi: Skitten teknologi er mer produktiv Dette gir mindre forurensning i rike land og mer forurensing i fattige land: De rike landene må ta mer av byrden for at de fattige skal kunne utvikle seg. Totale utslipp kan bli høyere eller lavere: Vi kan være villige til å øke utslippene på kort sikt for å redusere ulikhet. Frisch Centre

46 3. Avveining mellom rettferdighet mellom generasjoner og innenfor en generasjon (Kverndokk, Nævdal, Nøstbakken) (forts.) Hvilke forpliktelser vil en slik avtale gi? Uten en avtale vil man bry seg mindre om miljøet: Høyere utslipp Uten en avtale bryr man seg ikke om den andre regionens ulempe av ulikhet: Mer konsum og høyere utslipp i rike land (bryr oss ikke om ulempen vi påfører fattige av at vi blir rikere) Mindre konsum og lavere utslipp i fattige land (bryr oss ikke om gevinsten rike land får av at ulikheten blir mindre) Rike land: En avtale fører til reduserte utslipp Fattige land: Det er ikke sikkert at en avtale gir utslippsreduksjoner Frisch Centre

47 3. Avveining mellom rettferdighet mellom generasjoner og innenfor en generasjon (Kverndokk, Nævdal, Nøstbakken) (forts.) Noen utvidelser av modellen: Overføringer mellom land: De fattige landene trenger ikke forurense så mye for å oppnå samme konsumnivå: Bedre for klimaet Overføringer bedre enn lån da lån gir en restriksjon som reduserer mulighetene for likhet: Ettergivelse av lån kan være et virkemiddel. Lokal forurensning: Begge regionene ønsker å redusere forurensningen. De rike landene må redusere utslippene enda mer (investere mer i ren teknologi) for å skape mindre ulikhet i konsum Kan være gunstig for rike land å subsidiere teknologier som reduserer lokal forurensning i fattige land for å sikre dem økonomisk vekst Frisch Centre

48 4. Oppsummering: Et forsvar av Kyotoprotokollen Et forsvar av Kyotoprotokollen: Skillet mellom Annex B og ikke-annex B land kan forsvares: Fattige land skal ikke nødvendigvis ha forpliktelser. Protokollen har en mekanisme som gir teknologioverføringer fra rike til fattige land (den grønne utviklingsmekanismen) Direkte overføringer planlegges i stor skala fra 2020 (klimafinansiering) Men: Gjeldsettergivelse er ikke en del av protokollen. Fattige land skal ta en større byrde når de blir rikere. Det er ikke en del av protokollen. Frisch Centre

49 FORSKNING VED FRISCHSENTERET: VELFERDSSTAT OG ARBEIDSMARKED Jobb for trygd Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret Arbeidsinnvandring Varig gevinst? Bernt Bratsberg, seniorforsker ved Frischsenteret Hvem jobber mer etter pensjonsformen? Erik Hernæs, seniorforsker ved Frischsenteret Frisch Centre

50 Jobb (isteden)for trygd Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

51 Kan en av verdens høyeste sysselsettingsrater bli enda høyere? Frisch Centre

52 Tre beskrankninger i arbeidslivet 1. Arbeidsvilje: motivasjon insentiver 2. Arbeidsevne: helse utdanning kvalifisering 3. Arbeidsmulighet: etterspørsel inkludering Frisch Centre

53 Forskbart? Den empiriske arbeidslivsforskningens svøpe: Alt er korrelert med alt! Hvordan skille ut årsakssammenhenger fra sorteringsmekanismer? Vi må finne kilder til tilfeldig variasjon i de faktorene vi ønsker å studere effektene av. Frisch Centre

54 Insentiver Effekter av stønadsnivå og varighet Dagpenger: 10 % kutt gir ca. 6 % kortere ledighetsforløp Arbeidsavklaringspenger: 10 % kutt gir ca. 3 % kortere stønadsforløp Dagpenger, sykepenger, og arbeidsavklaringspenger: Overgang til arbeid øker når stønadsperioden går mot slutten Frisch Centre

55 Kvalifisering rehabilitering tiltak Tiltrekning eller avskrekking? Overgang til arbeid øker før tiltaksstart avskrekkingseffekten dominerer Selve tiltaksdeltakelsen? For arbeidsledige: Bedre bruk av ventetiden, men uklar effekt på samlet tid til jobb. For personer med nedsatt arbeidsevne: Noe bedre jobbsjanser, særlig etter utplassering i ordinært arbeidsliv. Kvalifiseringsprogrammet: Klart bedre jobbsjanser. Frisch Centre

56 Motivering og kvalifisering: Nærmer vi oss et metningspunkt? Har arbeidslivet vårt egentlig plass til (motiverte og kvalifiserte) folk med redusert arbeidsevne? Frisch Centre

57 Arbeidsmuligheter For samfunnet vil det ofte være mer lønnsomt at en person med nedsatt arbeidsevne bidrar noe enn ingenting. For den enkelte arbeidsgiver kan kostnaden overstige gevinsten. Derfor støtes de som er innenfor ut Derfor ansettes ikke de som er utenfor Frisch Centre

58 Forebygge utstøtning Effekter av gradert sykemelding for fravær lengre enn 8 uker: Kortere sykefravær (66 dager) Mindre trygdebruk neste to år (79 dager) Markert høyere sannsynlighet for fortsatt sysselsetting to år etter (16 prosentpoeng) Frisch Centre

59 Fremme inkludering og ansettelse Forslag: Gradering også hovedregel ved varige trygdeytelser Folketrygden dekker kostnadene ved redusert arbeidsevne arbeidsgiver betaler for den effektive arbeidskraften Den «mekaniske» sammenhengen mellom arbeidsevne og arbeidstid brytes Offentlig sektor employer of last resort Her er vi på upløyd mark med behov for nye forsøk Frisch Centre

60 Hvem jobber mer etter pensjonsreformen? Presentasjon ved Frischsenterets 15 års jubileum, 22. januar 2014 Erik Hernæs Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

61 Økonomisk utbytte av arbeid fra 2011 for aldersgruppen 62 til 67 år Privat sektor med AFP: Ikke avkorting av AFP mot arbeidsinntekt, fleksibelt uttak av folketrygd og eventuell tjenestepensjon Offentlig sektor: Fortsatt valg mellom AFP og arbeidsinntekt I privat sektor uten AFP: Ingen pensjon å avkorte mot før 2011, ingen avkorting etter 2011 Frisch Centre

62 Insentiver og yrkesaktivitet Flere studier har funnet økt yrkesaktivitet blant eldre fra 2011 Endringen kom stort sett blant privatansatte med AFP hvor nettoinntekten økte etter reformen Viktig å kontrollere for andre forhold når en vil se på effekten av pensjonsreformen. Økt yrkesaktivitet blant eldre før 2011, kanskje på grunn av bedret helse, et stramt arbeidsmarked og økt utdanning i senere årskull Frisch Centre

63 Insentiver og yrkesaktivitet (fortsatt) Spørreundersøkelser tyder på effekten av økonomiske insentiver avhenger blant annet av helsen og at de faktiske insentivene noen ganger blir oppfattet feil Studier antyder også at verdsetting av framtidige ytelser ikke samsvarer med de aktuarielle justeringene i pensjonssystemet Frisch Centre

64 Datagrunnlag Oppdaterte registerdata om personers atferd fra 1992 Regnskapsdata for foretak knyttet til persondata fra 1992 Identifisering av ytelses og innskuddsbaserte tjenestepensjoner Frisch Centre

65 Framgangsmåte Vi sammenlikner suksessive månedskohorter av yrkesaktive etter at de har blitt 62 år fra 2007 Skiller mellom tre hovedgrupper: Offentlig ansatte, privatansatte med AFP og ansatte uten AFP Frisch Centre

66 Yrkesaktive ved alder 61 AFP privat sektor: 35% av mennene og 17% av kvinnene Offentlig: 39% av mennene og 68% av kvinnene Ingen AFP: 26% av mennene og 15% av kvinnene Frisch Centre

67 Frisch Centre

68 Frisch Centre

69 Yrkesaktivitet fra alder 61 til 62 Gjennomsnittlig reduksjon i arbeidsinntekt fra alder 61 til 62, var 1G før 2011 og 0,8G fra 2011 Andel som fortsatte med inntekt over 1G opp fra 82% før 2011 til 86% fra 2011 Endring skjer først og fremst blant dem med privat AFP Litt forskjell i endring mellom kvinner og menn, samme hovedmønster Frisch Centre

70 Oppsummering Økt yrkesaktivitet blant dem som beholder mer av arbeidsinntekten etter 2011 For hele kullet økte nivået på den samlete arbeidsinntekten med 4% etter fylte 62 Andre studier tyder på at dette vil spre seg oppover i aldersgruppene Blant personer over 67 år har tidligere studier vist økt arbeidsinntekt etter at avkortingen av pensjonen mot arbeidsinntekt ble fjernet Frisch Centre