Skattkammeret av skriftlig overføring

Transkript

1 Skattkammeret av skriftlig overføring av Longchen Rabjam Oversatt til norsk av Aksel Sogstad

2 Introduksjon På indisk ville denne avhandlingens korte tittel være DharmadhAtu ratna koxa nama vrtti; og på tibetansk: Chos dbyings rin po che i mdzod ces bya ba i grel pa (En kommentar på Den kostbare skatten av fenomenenes fundamentale rom ) Hyllest til alle de seirende! Jeg hyller den opprinnelige beskytter, Samantabhadra feilfri og ren som rommet, guddommen av kayaene og tidløs bevissthet, som verken kommer sammen eller sprer seg, storheten av betinget eksistens så vel som nirvanas fred. For alle vesener i samsara som er som en illusjon, klart fremtredende uten å eksistere er bundet av å gripe sine oppfattelser, som i en drøm, Den endelige betydningen til den store fullendthet er at de av natur er fullstendig frie. Jeg vil gi en detaljert forklaring av denne suverene romslige tilstanden av spontan likhet. Når oppvåkning kayaene og tidløs bevissthet, som verken kommer sammen eller sprer seg oppdages i det opprinnelige fundamentale rom, vedblir den som en utsmykning av Ghanavyuhas [Tett samling] spontane sfære. Emanasjoner oppstår, som lysstråler fra solen i dens frie bane, fra naturen til den uavbrutte og uutømmelige utsmykningen av opplyst form, tale, sinn, kvaliteter og aktivitet. I de talløse sfærer i de ti retninger, like stort som det grenseløse vanlige rom og fenomenenes fundamentale rom, trer samlingen av de som opplyser fram storslagne og realiserte seirende med evne til å veilede vesener i enhver omstendighet. De årsaksbestemmende forhold er kvaliteten av iboende mottakelighet som er spontant til stede hos disse veiledere, og det faktum at de som skal veiledes forsterker det som er positivt i dem selv. Resultatet av alle dharmaens dreininger den fullkomne perfeksjonen av det som har endelig mening er den naturlige store fullendthet, den åndelige tilnærming av den uovertrufne hemmelighet. Hemmelig oppførsel: Tantraen av potensialet erklærer: Dette er en unik og sann væren. Det fortelles, åpenbares og forklares at den definitive hjerteessensen ligger i frøene til det som har den endelige mening. Den opplyste tale som åpenbarer dette er et stort hav; i enkelte tilfeller er hensikten mer omgående, i andre tilfeller vil den gi en fremtidig betydning, mens andre ganger er hensikten å veilede vesener. Hjerteessensens kjerne kan ikke etableres for alle med bare noen få ord. La meg beskrive emnet i denne teksten. Av de to hovedtyper av praksis omhandler denne teksten den endelige betydningen av trekchö [å kutte gjennom soliditet] grunnlaget som bringer de ypperste individer, de med det klareste skarpsyn, til frihet uten anstrengelse. I tantraene og instruksjonene av direkte overføring finnes det mange utviklende presentasjoner av denne tilnærmingen. I dette verket gir jeg en meget klar forklaring ved å summere de avgjørende vajra-emnene fra perspektivet av deres ene natur. Jeg skal nå forklare detaljene i min komposisjon Den kostbare skatten av fenomenenes fundamentale rom. De som ønsker å gjøre et meget grundig arbeid, gjør en grundig beskrivelse av sin motivasjon for å skrive. La meg derfor nå kommentere tittelen i detalj. Tittelen er laget for at de med høy intelligens skal forstå tekstens endelige mening bare ved å høre den, og slik forstå tittelen til å være en oversikt over tekstens vajra-innhold. En tittel kan lages på tre forskjellige måter; ved å bruke en metafor, ved å bruke den underliggende betydningen av metaforen, eller en kombinasjon av disse. Enhver av disse måtene vil forsikre at tittelen er relevant for arbeidet. I dette tilfellet har jeg valgt tittelen med omhu ved å kombinere metaforen med dens underliggende mening. Metaforen er Den kostbare skatten. Den underliggende mening er fenomenenes fundamentale rom. Fenomenenes fundamentale rom naturlig forekommende tidløs bevissthet, fullstendig ren av natur er sinnet selv, den endelige sannhet. Metaforen og den underliggende mening er på denne måten knyttet sammen, fordi alle fenomener i nirvana og samsara uten unntak opptrer på grunn av bevissthet eller mangel på en slik bevissthet. Som en analogi brukes en juvelskatt som oppfyller alle ønsker.

3 Opprinnelig rom beskrives som buddha-natur buddha-tilstand som av natur er spontant til stede. Gitt at verken nirvana eller samsara eksisterer kun en virkeliggjøring av denne naturen eller mangel på en slik virkeliggjøring så refererer ikke symbolene buddha eller vanlig vesen til noe som noensinne har eksistert, fordi uten bevissthet kunne ikke noen ting sies å være nirvana eller samsara, og det ville ikke finnes noe fundament for å skille frihet fra forvirring. Den forklarende tantraen Naturlig oppstående bevissthet tar opp dette i følgende: Tidligere, før meg, fantes verken buddhaer eller vanlige vesener. Hvordan kunne det da eksistere vei eller prestasjon? Det finnes ingenting som ikke kommer fra meg. Jeg er den suverene tomhet. De fem elementene kommer fra meg; jeg er den store herre over alle elementer. Jeg er forløper til alle buddhaer. Før meg fantes ikke engang ordet buddha. Jeg er perfeksjonen av virkningsfulle metoder. Siden jeg er uten karakteristikker, vakler ikke mitt sinn. Jeg er gravkammeret til alle buddhaer; de er begravd i meg, det uforanderlige gravsted. Alle vanlige vesener vedblir i meg; deres vanemønstre viser seg som kropper. Jeg er umistelig og opphøyet kunnskap. Det ytre, indre og hemmelige er perfekt i meg. Jeg legemliggjøringen av vajra-hjerteessensen. Buddhaer fødes av meg. Jeg er den endelige mening av ufødt bevissthet. Jeg er ikke et fenomen med substans. Jeg reiser vesener fra graven fordi jeg er uten karakteristikker. Jeg hinsides snakk om tomhet fordi iboende mottagelighet oppstår fra meg, Jeg opp mørket fordi det som skal belyses kommer fra meg. Bevissthet naturlig forekommende tidløs bevissthet er derfor fenomenenes fundamentale rom. Uttrykket skatt beskriver dette meget bra, for det er fra dette fundamentale rommet at alle fenomener av samsara og nirvana kommer uten unntak. Selv om det finnes et utallige måter å forklare, som anvender uttrykk som er mer eller mindre synonyme, skal jeg forklare tittelen i samsvar med de tre vajra-temaene. Den naturlig rene grunn er din grunnleggende natur buddha-natur, sinnets selv, fullstendig klart i seg selv. Den er fenomenenes fundamentale rom fordi den vedblir som et kostbart skattkommer fylt av de spontant tilstedværende kvaliteter som denne fundamentale naturen er evig utrustet med. Veiens modningsprosess utgjør nivåene av innvielser, inkludert innvielser inn i den dynamiske energien til bevissthet som spontan tilstedeværelse. Den er fenomenenes fundamentale rom på den måten at alle ypperlige kvaliteter kommer fra den. Kvaliteten til frigjøringsprosessen det vil si guruens råd og de suverene kvalitetene som kommer fra ens anskuelse, meditasjon og oppførsel ved å anvende disse råd sies å være som kostbare juveler. Den uendelige fremtredelsen av dynamisk energi som meditative opplevelser og innsikt realisering, meditativ absorpsjon og så videre forstås å være et skattkammer for alle oppvåknede kvaliteter. Fruktbæringen, selverkjennende bevissthet fri for forvrengning, er hellig dharmakaya med en todelt renhet; den er fenomenenes fundamentale rom ved at den vedblir som den feilfrie grunn som gir opphav til opplyste kvaliteter. Den er sambhogakaya, perfeksjonen av spontant tilstedeværende herredømme og kraft, på samme måte som en kostbar juvel. Den er nirmanakaya, som medfører oppvåknet handling, og er vist å være som en fin skatt, for den oppfyller håpene til de som skal veiledes fullstendig. Med dette har jeg fullført min forklaring på den underliggende betydningen av tittelen til dette verket. Den innledende hyllesten har to deler; den konsise versjonen er som følger: Hyllest til den ærefulle Samantabhadra! Ærefulle betyr her at alle kvaliteter som kommer fra forsakelse og realisering bringes til et fullstendig uttrykk. Fra ens eget synspunkt er dette oppdagelsen av den hellige dharmakaya, fra andres synspunkt er dette nytten av den hellige rupakaya, som uten å forlate fundamentalt rom, ivaretar vesener så lenge samsara består. Du kan spørre: Hvem og hva er det som har slik en ære? Den tillegges Samantabhadra [det som er fullstendig positivt]. Denne opprinnelige veilederen viser seg som guru for hele samsara og nirvana, og forsikrer en spontan utførelse av edle opplyste aktiviteter. Det er denne perfekte lærer åpenbart av den hellige veileders tidløse perfeksjon av dyktighet og kraft som forfatteren hyller med inderlig tillit og stor hengivenhet av kropp, tale og sinn.

4 Du kan undres: Hylles bare Samantabhadra. Nei, for også alle som bistår vesener med å forstå innholdet i dette verket og som vedblir som de fem aspektene til Samantabhadra hylles det vil si alle buddhaer som har våknet opp til buddha-tilstanden i Samantabhadras essens, så vel som alle aspekter av grunn, vei og realisering. Samantabhadra som lærer er det faktum at alle buddhaer, som vedblir som sambhogakaya og dharmakaya i Akanishtha, den høyeste rene sfære, forsikrer gagn ved å sende ut emanasjoner til alle verdener som inneholder vesener som skal veiledes. Den detaljerte kommentaren erklærer: Hyllest til den fullstendige stråleglans av utelukkende positive lysstråler den fullstendige oppløsningen av nettverket av konsepter og herredømme over de dype og grenseløse kayaer. Samantabhadra som grunn, er alle fenomeners sanne natur, slikheten selv. Dette kalles Samantabhadra som natur. Samantabhadra som utsmykning er åpenbaringen av alle fenomener det vil si den naturlige fremtredelsen av objekter i den fenomenale verden. Den utgjør alt som er fullstendig rent ved at naturen er illusorisk. Samantabhadra som bevissthet er naturlig forekommende tidløs bevissthet buddha-natur. Den høyeste sammenheng taler om dette i det følgende vers: Fordi kayaen av perfekt buddha-tilstand er gjennomtrengende på grunn av slikhetens udifferensierbare tilstand og alle vesener fødselsrett, er de for alltid utstyrt med buddha-natur. Samantabhadra som realisering er den fundamentale ubetingede veien av vedblivelse. Dette inkluderer å oppdage visjonen av frigjøring som kommer med fullstendig realisering. Det kalles Samantabhadra som vei. I forhold til dette sier Samantabhadra, speilet av det oppvåknede sinn: Du burde forstå at alle fenomeners natur er som Samantabhadras fem aspekter. Hvilke er disse?, kan du spørre. De er Samantabhadra som natur, Samantabhadra som utsmykning, Samantabhadra som lærer, Samantabhadra som bevissthet og Samantabhadra som realisering. Den grundige forklaringen av den innledende hyllesten er en lovprisning til det oppvåknede sinn, som er som rommet: Naturlig forekommende tidløs bevissthet krystallklart oppvåknet sinn er vidunderlig og praktfull, opprinnelig og spontant tilstedeværende. Den er skattkammeret som gir opphav til universet av fenomener og muligheter, både samsara og nirvana. Hyllest til denne urokkelige tilstand, fri for tankekonstruksjoner. Det foregående vers demonstrerer det generelle temaet i dette verket. Det det faktisk sier er følgende: Sinnet selv, som er fullstendig rent av natur, er spontant til stede som buddha-tilstandens grunnleggende natur dharmakaya, slikheten selv, uten overgang eller forandring for det forekommer naturlig og opprinnelig uten å være laget av en årsak. Sinnet selv vedblir som noe fantastisk og ypperlig, for kvalitetene til det fundamentale rom vedblir tidløst som kayaene og tidløs bevissthet som verken kommer sammen eller går fra hverandre. Sinnet selv vedblir som oppvåknet sinn, naturlig forekommende og krystallklart tidløs bevissthet som aldri forandres. Selv om nirvana og samsara oppstår som følge av realisering eller mangel på dette, så er denne essensen sinnet selv fenomenenes sanne natur, som verken gjennomgår overgang eller forandring, og vedblir som den naturlige store fullendthet. Denne hellige legemliggjøringen hyller jeg ved å uttrykke min forståelse for måten det vedblir. Naturlig oppstående bevissthet erklærer: I essensen av den endelige sannhet finnes verken buddha eller vanlig vesen. Siden bevissthet ikke kan tingliggjøres, er den tom. Gitt at den ikke vedblir i tomhet, vedblir den i sin egen tilstand av suveren glede. Den majestetiske hersker over alle buddhaer skal forstås å være ens egen bevissthet. Denne herskeren, naturlig åpenbart bevissthet, er til stede i alle, men ingen forstår dette. Jeg forplikter meg så til å skrive dette verket:

5 Kronen av all åndelig tilnærming, himmelhvelvet hvori solen og månen går i kretsløp rundt det mest storslagne fjell, er det uendelige rommet av vajra-hjertets essens spontant tilstedeværende og fullstendig klart det uendelige rommet av den naturlige stabiliserte tilstand som ikke innebærer anstrengelse og prestasjon. Lytt mens jeg forklarer dette praktfulle og tidløse, uendelige rommet. Selv om sinnet selv er det samme som naturlig forekommende tidløs bevissthet, eksisterer det en utviklingsprosess som gir en definitiv forståelse for dette. Derfor forklares mange åndelige tilnærminger etter de foreskjelliges intelligens. Dette kan sammenfattes konsists i ni nivåer, som Det suverene system av ati forklarer: Det finnes tre lavere nivåer, som samsvarer med intellektet til de det gjelder. Shravaka-tilnærmingen er for de som er fylt av konsepter, pratyekabuddha-tilnærmingen er for de som har en metodisk tankegang, bodhisattva-tilnærmingen er for de som skiller på konsepter som anvendes. De midlere tilnærmingene vises å være tredelt. For de absolutt mindreverdige er det kriya, for de mindreverdige er det charya, og for de med et springende sinn finnes det yoga. Når det gjelder de tre høyeste nivåene, finnes den oppbyggende fase for de som har et ekspansivt sinn, den formløse fase for de som har et mer fokusert sinn, og den edle hemmelighet, tilnærmingen av den store fullendthet, for de ypperste. Av disse ni tilnærmingene er atiyoga, vajra-hjerteessensen, den ypperste. Videre er toppunktet av dens tre kategorier den uovertreffelige sfære av kategorien av direkte transmisjon, og som derfor kalles det uendelige rommet hvori solen og månen sirkler det mest storslagne fjell. Den samme kilden erklærer: For de med konseptuelle sinn finnes sinnskategorien, for de med et sinn som rommet finnes romkategorien, for de som ikke behøver å streve trinn for trinn finnes kategorien av direkte transmisjon. Ati er rommet til den krystallklare hjerteessensen fordi den er naturlig ren og hinsides i å være etablert eller fjernet. Den er rommet av den naturlige etablerte tilstand fordi den er hinsides anstrengelse og prestasjon. Den er det ypperlige, tidløse, uendelige rommet ved å være tidløst ren til selve kjernen. Jeg forplikter meg til å skrive dette verket for å forklare bevissthetens endelige mening oppvåknet sinn, den romliknende vajra-hjerteessensen av ati for kommende generasjoner. I Naturlig oppstående bevissthet finnes det en hyllest til dette grunnleggende rom som det ypperste av alle anskuelser: Det er forklart at det ypperste av alle anskuelser er ati, den store fullendthet. Siden den er romslig, skal det forstås at betydningen av dens uendelige potensial er at den er som rommet. Betydningen av dens størrelse og dybde, og derfor vanskelig å forstå, tilsvarer dybden til de store hav. Betydningen av samlingen av de klare lysstråler skal forstås som å tilsvare solens eget kretsløp. Den hemmelige mantratilnærmingen sies å være den verdigste av alle virkningsfulle metoder fordi den er fri for konseptuelle begrensninger. Med dette har jeg forklart motivasjonen for å skrive dette verket. For nå å forklare innholdet i tekstens hoveddel i detalj, vil jeg diskutere emnene til den verdigste hemmelighet i tretten kapitler.

6 1 Utsmykningen av det fundamentale rom Det kan først vises at siden både samsara og nirvana ikke viker fra fundamentalt rom, er alle fenomener uten overgang og forandring i omgivelsen av den suverene fullendthet, som er som rommet. Med dette for øyet, kan det vises at selv om det som oppstår som samsara og nirvana gjør dette naturlig innenfor bevissthetens rekkevidde den suverene og spontane tilstedeværelsen av de tre kayaer, så viker det ikke fra spontant tilstedeværende fundamentalt rom: Innenfor rommet av spontan tilstedeværelse finnes grunnen som alt oppstår fra. Dens essens er tomhet og dens natur uavbrutt. Den har aldri eksistert som noe som helst, men oppstår allikevel som hva som helst. Samsara og nirvana oppstår naturlig i det uendelige rommet av de tre kayaer, men viker aldri fra det fundamentale rom slik er den lykksalige sfære som er fenomenenes sanne natur. Gitt således at bevisstheten er ren av natur, så er dens essens tomhet, dharmakaya, dens natur klarhet, sambhogakaya, og måten den indre mottageligheten oppstår på er nirmanakaya. Disse tre er tidløst og spontant til stede uten å måtte søkes. Denne store uutømmelige skatt er den krystallklare mandala som vedblir som værens grunnlag. Selv alt oppstår fra dette om det er bevissthetens egen åpenbaring slik den oppfattes rent av buddhaer, eller som den oppfattes urent av vanlige vesener er den kun en fremvisning av fundamentalt rom som fenomenenes sanne natur. Intet annet oppstår, på samme måte som hva du måtte drømme om, om det er godt eller dårlig, ikke finnes utenfor drømmen. Naturlig oppstående bevissthet erklærer: Fordi bevissthetens sol stiger opp i sfæren av tomhet, oppstår de fem uforanderlige kayaer direkte fra mandalaen av den store uutømmelige skatt. De presenterer en ikke-dualistisk fremvisning i en ikkekonseptuel tilstand. De fem sinns- og kroppsansamlinger, som ikke er anrettet med hensikt, er i sannhet åpenbart som en magisk fremvisning av fremtredelser, hvordan de enn viser seg. Den suverene kilde erklærer: De tre kayaer er inneholdt i meg, den suverene kilde. Alle fenomener, hvordan de enn viser seg, har tre naturlige aspekter natur, essens og mottakelighet. Jeg åpenbarer at disse tre kayaene er min slikhet. Det kan derfor vises at universet at fremtredelser og muligheter, som viser seg som samsara og nirvana, er det magiske uttrykket til fundamentalt rom: Sinnet selv er enormt vidstrakt, det er sfæren av det uforanderlige rom. Dets stadig skiftende uttrykk er det uendelige rommet til den storslagne fremvisningen av dets mottaglighet. Alle ting er utsmykninger av det fundamentale rom og ingenting annet. Utvendig og innvendig, alt som myldrer fram eller oppløses er den dynamiske energien til det oppvåknede sinn. Fordi dette ikke er noe som helst, men allikevel oppstår som hva som helst, er det et fantastisk og magisk uttrykk, utrolig og praktfullt. I den romslige sfæren av ens selverkjennende bevissthet er denne fremvisningen av mylderet av fenomener dette levende og livløse universet som virker å vedvare åpenbart som fantastisk og strålende, fordi den tidløst fremstår som et uavbrutt magisk uttrykk i en ufødt tilstand. Naturlig oppstående bevissthet erklærer:

7 Bevissthet, så vanskelig for enhver å realisere, er subtil, vanskelig å forstå, og har ikke noensinne blitt sett. Den kan ikke tingliggjøres, men er like mye til stede overalt som rommet av naturlig eksisterende velvære. Den oppstår som fremvisningen av samsara og nirvana i en uavbrutt sammenheng. Den suverene kilde erklærer: Alle fenomener er oppvåknet sinn, og for å bruke en metafor den universelle metafor så er deres natur som rommet, og dette er også den endelige naturen til oppvåknet sinn. Rom, luft, vann, jord og ild disse fem er buddha-tilstandens suverene åpenbaring i det oppvåknede sinn. Åpenbaringen av de tre plan av betinget tilværelse, de fem veiene, og de seks klasser av vesener er også buddha-tilstandens fremvisning, som er upåvirket av karmaens følger. De tre verdener er til evig tid oppvåkningens form, tale og sinn. Og på samme måte som det ikke finnes noe i hele universet av alle fremtredelser og muligheter som ikke vedblir i rommets sfære, slik er også den enorme rekkevidden til det oppvåknede sinn så vidtfavnende at buddhaer, vanlige vesener og hele universet er inneholdt i det. Det kan forklares i detalj hvordan fremvisningen oppstår i rommet av oppvåknet sinn: Alle vesener og alt som viser seg ved form i hele universet er utsmykninger av det fundamentale rom, og oppstår som det vedvarende prinsipp av opplyst form. Alt som kan høres, alle lyder og stemmer uten unntak, så mange det måtte være, er utsmykninger av det fundamentale rom, og oppstår som det vedvarende prinsipp av opplyst tale. All bevissthet og alle tankemønstre, så vel som de talløse forskjellige ikke-konseptuelle tilstander, er utsmykninger av det fundamentale rom, og oppstår som det vedvarende prinsipp av opplyst sinn. Alle sanseinntrykk som oppstår i bevissthetens favn, som viser seg som universet av fremtredelser og muligheter, av samsara eller nirvana, oppstår naturlig som bevissthetens egen åpenbaring. Deres essens er som en drøm, deres natur er som månens speilbilde i vann. Alle former som viser seg er mandalaen, eller fremvisningen, av opplyst form som en egenskap til naturlig forekommende tidløs bevissthet. Alle lyder og stemmer er mandalaen av opplyst tale. Vanlig bevissthet og de uendelige former for ikke-konseptuel tidløs bevissthet oppstår naturlig som ikke annet enn fremvisningen av den suverene mandalaen til det oppvåknede sinn. Selv ikke forstyrrende følelsesmønstre, som viser seg på grunn av de seks sansebevissthetene og deres medfølgende objekter som tildeles en egenværen, viker fra denne ene mandala av naturlig forekommende tidløs bevissthet. Tantra uten bokstaver erklærer: Alt som forekommer oppfattelser basert på forvirring er mitt sinn. Alt som vedblir oppfattelser basert på forvirring er mitt oppvåknede sinn. Alt som viser seg oppfattelser basert på forvirring er min opplyste form. Alt som er hørbart oppfattelser basert på forvirring er min opplyste tale. Og Den suverene kilde erklærer: Ah! Den suverene kilde, lærer til lærere, viser fram hjerteessensen som mandalaen av opplyst form. Hvordan fenomener enn fremtrer og vedblir, så vises de alle i sfæren av fenomenenes fundamentale rom. Og siden det ikke finnes akseptering eller avvisning med hensyn til hjerteessensens endelig mening, har jeg, den suverene kilde, også vist dem fram. Ah! Den suverene kilde, lærer til lærere, viser fram hjerteessensen som mandalaen av opplyst tale. Hvordan fenomener høres og vedvarer, så vises de alle ved ordene av opplyst tale i sfæren av fenomenenes fundamentale rom. Denne essensen er inneholdt i den ubeskrivelse opplyste tale. Den suveren kilde har også vist fram dette. Ah! Den suverene kilde, lærer til lærere, viser fram hjerteessensen som bevissthetens mandala. All bevissthet, alle tanker, hva de enn inneholder, blir oppfattet som den endelige mening til den suverene kilde. Den opplyste form, den opplyste tale og det opplyste sinn, til meg, den suveren kilde, er den tredelte mandalaen av naturlig hvile i ekte væren, uten å være arrangert med hensikt, men allikevel spontant perfekt. Med denne innsikten trer en inn i den endelig meningen til den spontant tilstedeværende hjerteessensen. Alt kan nå oppsummeres som en mirakuløs fremvisning:

8 Videre viker ikke vesener, som er født inn i de seks klasser via de fire veier til gjenfødelse, på noen måte fra fenomenenes fundamentale rom. Universet av fenomener og muligheter de seks typer sanseobjekter som viser seg i dualistisk oppfattelse åpenbares i sfæren av fenomenenes fundamentale rom på samme måte som illusjoner, åpenbarte allikevel uten eksistens. Uten bærende struktur, livaktig fremtredende men likevel tidløst tomt, suverent vidstrakt og naturlig klart, oppstår universet akkurat som det er, som en utsmykning av fenomenenes fundamentale rom. Alle universets fenomener og muligheter de tre verdener og de seks typer vesener er, innenfor bevissthetens egne rammer, således bevissthetens egne fremtredende åpenbaringer. De er ikke annet enn en magisk fremvisning som er klart synlig uten å virkelig eksistere, på samme måte som en illusorisk by eller en annen enorm illusjon som fremtrer på himmelen. Selv mens fenomener viser seg, er de ikke virkelige, og oppstår ikke som noe annet enn tomhetens naturlige uttrykk. Fremtredelser, som viser seg som objekter av de seks avenyer av bevissthet, oppstår naturlig innenfor bevisstheten som en fremvisning av drømmebilder eller magiske illusjoner. Tantraen uten bokstaver erklærer: Syn er kontinuerlig ting viser seg på en måte som er samsvar med min form. Hørsel er kontinuerlig ting høres på en måte som er i samsvar med min lyd. Lukt er kontinuerlig ting luktes på en måte som er i samsvar med min lukt. Smak er kontinuerlig ting smakes på en måte som er i samsvar med min smak. Følelse er kontinuerlig den oppfattes med letthet på en måte som er i samsvar med mitt konseptuelle sinn. På det hemmelige nivå, er forstyrrende følelser min mirakuløse fremvisning. Buddhaer og vanlige vesener er mitt gravsted. Jeg, den suverene kilde, er den suverene naturlige klarheten til sanseinntrykk. Opprinnelig, før det fantes sanseinntrykk, sørget bevissthetens seks åpne avenyer, som så lett undersøker ting, for at bevissthetsprosessen ville forbli uavbrutt, med disse seks avenyene oppstående på en naturlig måte. Og Kildeversene om foredlet kunnskap erklærer: Som drømmebilder, magiske illusjoner og luftslott slik sies det at tingene oppstår, vedblir og går til grunne. Alle fenomener er inneholdt i naturlig forekommende tidløs bevissthet. Så selv mens de oppstår naturlig som bevissthetens egne åpenbaringer, som fremtredelser som tilskrives en ytre og indre eksistens, er de suverent og uendelig like, og ingenting behøves å gjøres: Hvordan ting enn fremtrer eller lyder innenfor den grenseløse sfæren til det fundamentale rom, så viker de ikke fra sin spontane likhet som dharmakaya - oppvåknet sinn. Siden den tidløse tilstanden av fullstendig avspenning er naturlig åpen og uten overgang eller forandring, så vil hva som enn viser seg favnes av den naturlig forekommende tidløse bevissthet - fenomenenes sanne natur. De åpenbarte fenomener smelter sammen i et enhetlig lykksalig rom, uten anstrengelse, og uten at noe må gjøres. Selv mens hva som helst viser seg finnes det ingenting utenfor bevisstheten, på samme måte som at det ikke finnes noe annet enn drømmen når drømmebilder oppstår. Gitt at en slik bevissthet er som rommet, tidløst tom og uten overgang eller forandring, er sanseinntrykkene som den åpenbarer innenfor sin egen sfære, en fremvisning av tomme former uten eksistens. Siden ingenting noensinne har hatt en selvstendig eksistens, har tingene alltid oppstått slik at de verken må aksepteres eller forsakes, uten at det kreves håp eller frykt. Uten å involvere deg på ny i anstrengelse eller håp og frykt, instrueres du nå i å hvile i den naturlige tilstanden av sann tilværelse, som brer seg uendelig ut i sfæren hvor alle ting forsvinner likt og av seg selv. Løvens perfekte dynamiske energi erklærer: Den edle og endelige meningen til hjerteessensen er tilstanden som preger og favner absolutt alt. Sanseinntrykk oppfattes i tilstanden av likhet, og oppløses i den naturlige forekommende tilstand. Betydningen av uendelighet oppleves som en tilstand av selverkjennelse og en ytterst lykksalig bevissthet. Kayaenes åpne vidde rommer åpenbaringen av værens essens. Værens gjennomtrengende natur er en grenseløs åpenbaring i fundamentalt rom. Den er uutømmelig og forekommer naturlig, fri for tenkningens begrensninger. I sin egenskap av klarhet gjennomtrenger den alt, som enheten av

9 fundamentalt rom og bevissthet. Den er hinsides å være et objekt verken en skaper eller noe som er skapt. Den viser seg i alt den fullendte naturlige åpenbaringen av spontan tilstedværelse. Og Den suverene kilde erklærer: Ah! Den suverene kilde, lærer til lærere, har uttalt en profeti for det sanne følget. Måten sanseinntrykk viser seg leder en til en klar slutning når det gjelder den naturlige hjerteessensen, kilden til alle fenomener. Hvis en forstår den endelige meningen i denne hjerteessensens ene natur, innser en at alle tings natur er inneholdt i den suverene kilde. Essensen som er hinsides en samlet anstrengelse dharmakaya, som verken involverer akseptering eller avvisning er bevissthet, naturlig forekommende tidløs bevissthet. Gitt at det er slik, kan det vises at dens rene og iboende natur er sambhogakaya, naturlig og uforfalsket: Sambhogakaya er urokkelige naturlig klarhet. Selv mens ting viser seg, er den spontant og naturlig til stede, utvungen og uforfalsket en gjennomgripende tilstand av spontan likhet. Selve bevissthetens essens, som vedblir som naturlig klarhet, oppstår naturlig som den spontane tilstedeværelsen av sambhogakaya. Derfor eksisterer det en suveren og naturlig tilstand av likhet. Dette utgjør værens natur, den uforanderlige enheten av tomhet og klarhet. Likeledes uttrykker bevisstheten seg uavbrutt som tidløst oppstående nirmanakaya: På grunn av måten den klare og detaljrike visningen oppstår, fremtrer emanasjoner naturlig den fantastiske magien til det som har den ytterste mening. De viker aldri fra den fulle og hele positive tilstanden hvor ingen ting må gjøres. Fra essensens iboende kraft oppstår bilder levende og uavbrutt i et glanspolert speil, men speilet selv er upåvirket. På samme måte er bevissthetens essens upåvirket, og dens dynamiske energi uavbrutt, uavhengig av hvordan bevissthet oppstår; dette er nirmanakaya. Den suverene kilde stadfester perfeksjonen av de tre kayaer i bevissthetens sfære: På grunn av min natur, den opplyste kilde, er de tre kayaer hjerteessensen til de seiersrike naturlig og spontant til stede uten å måtte søkes. Min naturlige natur er sørget for som dharmakaya, min naturlige essens er sambhogakaya, og min åpenbare mottakelighet er nirmanakaya. Jeg åpenbarer at disse tre ikke er resultater som kan nås ved å søke. Disse tre kayaene er inneholdt i meg, den suverene kilde. Alle fenomener, hvordan de enn viser seg, har tre naturlige aspekter natur, essens og mottakelighet. Jeg åpenbarer at disse tre kayaene er min slikhet. Og Tantraen uten bokstaver erklærer: Siden de fem kayaer viser seg naturlig i meg, er jeg den rene sfære fenomenenes ubetingede perfekte natur. Så, når jeg forklarer at kayaene og tidløs bevissthet, som utgjør fundamentalt rom, er perfekte i deres spontane tilstedværelse, vil visse forledede personer, som ikke har studert og kontemplert nok, protestere voldsomt å si: Ville det ikke være fantastisk hvis nå kayaene og buddha-tilstandens tidløse bevissthet var til stede og perfekt i vanlige vesener? Men det er umulig! Det er disse som hevder at solen er borte når den er skjult bak tykke skyer, så jeg ville ikke nedverdige meg til å debattere med slike tåper. Men jeg ville allikevel forsikre dem om at det knapt er passende for dem å bli opprørt over dette. Det sies at opplyste kvaliteter er spontant til stede i ens fundamentale natur. Hvis de ikke var det, hvordan ville de ellers oppstå som noe nytt når en våkner til buddha-tilstanden? Som Maitreya forklarer, er de usammensatt og spontant til stede. Og De to kapitler erklærer: Vanlige vesener er i sannhet buddhaer, men dette faktum er tilslørt av tilfeldige feil. Når disse fjernes er det i sannhet buddha-tilstand.

10 Du kan få en viss forståelse fra slike skriftsitater. Jeg foreslår på ingen måte at disse kvalitetene er tilstedeværende i sin fullkomne renhet under de rådende omstendigheter. Men det gir fullstendig mening, selv for de med lavere intelligens, å ta det faktum at disse opplyste kvaliteter er fullstendig rene som en autentisk åndelig lære. Jeg vil derfor tale til dem som Den velsignede gjorde i Vaishali da han overtalte noen ureligiøse munker til å respektere dharmaen. Det kan nå vises at i bevisstheten det oppvåknede sinn går kayaene og tidløs bevissthet verken sammen eller hverandre: Innenfor i det oppvåknede sinnet selv, som er uten skjulte vanskeligheter, finnes den spontane og naturlige perfeksjonen av de tre kayaer. De viker aldri fra det fundamentale rom, og er spontant tilstedeværende og usammensatt. Videre er den spontane perfeksjonen av de tre kayaer, tidløs bevissthet og opplyst handling, en veldig samling det suverene rommet som er tidløst perfekt og tidløst oppstående. Fordi kayaene og tidløs bevissthet for alltid og evig er spontant perfekte i bevissthetens innerste vesen, er de som solens utstråling ikke gjenstand for overgang eller forandring. Dette er tilstanden av naturlig forekommende tidløs bevissthet; og slik er den perfekt ved at dens natur er en helhetlig sammenhengende utsmykning av opplyst form, tale og sinn. Løvens perfekte dynamiske energi erklærer: Den endelige mening uttrykkes innenfor en eneste bevissthet. De tre kayaene fremtrer som essensen til de seirende. Fra kayaene kommer det mirakuløse uttrykket av tidløs bevissthet. Dette er verken åpenbart eller skjult. Den er fri for ytterlighetene av realisering eller mangel på dette. Opplysende tidløs bevissthet vedblir som essensen av væren. Elementene legemliggjør det som er uberørt av omgivelsene. Opplysende tidløs bevissthet viser seg i alt, fullstendig fri for åndelige veier, så mange de enn er. I de utallige verdener i de tre tusen univers, hvor mange mandalaer av opplyst form som enn finnes, så er de alle og uten unntak klart fremtredende som sanseinntrykk. I de utallige verdener i de tre tusen univers, hvor mange mandalaer av opplyst tale som enn finnes, så er de alle og uten unntak åpenbart som det som kan høres. I de utallige verdener i de tre tusen univers, hvor mange mandalaer av oppvåknede sinn som enn finnes, så er de alle og uten unntak uberørte i lys av realisering. Opplyst form, tale og vajra-sinn fra det som ikke er åpenbart, åpenbares alt. Buddha-tilstanden er kayaene og utstrålingen av tidløs bevissthet. Sanseinntrykk er til stede som bevissthetens egne åpenbaringer. Samantabhadra er selverkjennende bevissthet. Gitt at kayaene og tidløs bevissthet er perfekte innenfor bevissthetens grenser, kan det vises at alt som oppleves i bevissthetens rom de rene verdener med skarer av seirende og utbredelsen av opplyst visdom er denne bevissthetens mirakuløse uttrykk: Denne rene sfære er tidløst og spontant tilstedeværende, og er uten overgang og forandring. Som en utsmykning av dette rommet stiger visdom uavbrutt i oppfattelsen av fenomenenes sanne natur. Uten å være laget og ikke oppnådd, vedblir den tidløst. Den er fantastisk og storslått, som solen på himmelen. Når oppvåkningen, som er utstyrt med en todelt renhet, inntreffer, vil alt som utgjør den tidløse bevissthet og visningen av dharmakaya, sambhogakaya og nirmanakaya, være bevissthetens naturlige åpenbaring buddha-tilstanden selv som uttrykker seg selv fullstendig. Ingenting har noensinne eksistert som noe annet enn dette fordi det finnes ikke noe annet enn dette kun kayaene og tidløs bevissthet som er til stede i deg selv, og som åpenbares fullstendig når dette skjer. Du vil kanskje protestere, Kommer ikke oppvåkningen fra oppsamlingen av fortjeneste og tidløs bevissthet?. Mitt svar er at de to oppsamlinger benevnes spontant til stede i den forstand at deres egenskaper av fremtredelse og tomhet allerede er perfekte. Det nominelle uttrykket de to oppsamlingene som årsaker referer til den rent tilfeldige forsterkning av årsaker som fjerner feil. Dette er som å si at fillen så vel som den som polerer juvelen, som er dekket av møkk, er årsaken til å se juvelen.

11 Så derfor, gitt at de tre kayaene er inneholdt i rekkevidden av forekommende tidløs bevissthet, så vedblir denne bevisstheten som en veileder, som grunnen som slike faktorer som disse tre kayaene oppstår fra. Den suverene kilde erklærer: Naturlig forekommende tidløs bevissthet er enestående som alle tings veiledende prinsipp. De tre veiledende prinsipper kommer fra åpenbaringen av min tredelte natur. Gitt at alle fenomener, ved å vise seg og oppstå naturlig, på denne måten er inneholdt i bevissthet det oppvåknede sinn kan det vises at de er en imponerende illusjon, fordi hvordan de enn viser seg, så har de på samme tid aldri eksistert. I dette endelige skjød av fundamentalt rom, tidløst og spontant tilstedeværende, er samsara utelukkende positivt, nirvana er positivt. I det utelukkende positive og uendelige rommet har samsara og nirvana aldri eksistert. Sansefenomener er utelukkende positive, tomhet er positiv. I det utelukkende positive og uendelige rommet har fremtoninger og tomhet aldri eksistert. Fødsel og død er utelukkende positive, glede og lidelse er positive. I det utelukkende positive og uendelige rommet har fødsel, død, glede og lidelse aldri eksistert. Selv og andre er utelukkende positive, bekreftelse og benektelse er positive. I det utelukkende positive og uendelige rommet har selvet, andre, bekreftelse og benektelse aldri eksistert. I kjernen av bevisstheten av oppvåknet sinn, som er som rommet har ingenting som helst noensinne eksistert. Så selv mens hva som helst kan fremtre samsara og nirvana, sansefremtoninger og tomhet, fødsel og død, glede og lidelse, selv og andre så har ikke noe av det noensinne eksistert. Disse fenomenene er bevissthetens egne åpenbaringer som fremtrer uavbrutt, og som ganske enkelt er rekkevidden, eller den dynamiske energien eller fremvisningen, til denne bevisstheten. Fordi de viser seg uten å ha en uavhengig natur (som magiske illusjoner, drømmebilder, speilbildet av månen i vann, hallusinasjoner, luftslott, eller fantomer), er alle mulige fenomener av samsara og nirvana slik at de aldri har eksistert, selv om de er synlige. Ved å ikke ha noen slik basis, viker de aldri fra den opplyste hensikt til unionen av Samantabhadra og SamantabhadrA, den maskuline og den feminine siden til den fullstendige positive tilstand. Samantabhadra: Speilet av det opplyste sinn erklærer: Det finnes ikke en eneste ting som ikke kommer fra meg; Jeg er Samantabhadra, alt som forekommer. Jeg er Samantabhadra, det veiledende prinsipp, det finnes ingen ting som jeg ikke åpenbarer. Forskjellige egenskaper kommer fra meg; Jeg er Samantabhadra, tilværelsens essens. Jeg er fri for vanlig benevnelse; jeg er Samantabhadra, tilstanden av enhet. De fem sider av suveren oppvåkning er perfekte i meg; jeg er Samantabhadra, den perfekte hersker. Jeg leder til frihet i de rene sfærer; jeg er Samantabhadra, frigjøreren. Hva som enn viser seg er perfekt i mitt sinn; jeg er Samantabhadra, realisering. Samantabhadra er enorm, og viser seg over alt. Samantabhadra og SamantabhadrA utgjør en enhetlig ikke-dualistisk tilstand; ikke-dualismen av det maskuline og det feminine gjennomstrømmer alle vesener. Samantabhadra, oppvåknet sinn, innebærer ikke tingliggjøring eller utvikling. Samantabhadras ansikt stirrer uavbrutt i alle ti retninger. Legemliggjøringen av den altseende Samantabhadra har ingen forside eller bakside. Alt går sammen i bhagaen av det feminine aspekt, det ene lykksalige rom. Det vedblir ikke på en avgjort måte og kan ikke beskrives med ord. Samantabhadras mirakuløse uttrykk finner sted i sfæren av endelig sannhet. Det er Samantabhadras skatt som forsikrer oppfyllelse av alle ønsker. Samantabhadras rom er en uutømmelig skatt av glede. Det er gjennomsyret med det opphøyde tegn på tidløs bevissthet, som er i samsvar med det som har mening. Mandalaen som ikke kan tegnes er det lykksalige rom av fullstendig klarhet. Denne mandala av Samantabhadra gjennomsyrer alle vesener fullstendig. Og Løvens perfekte dynamiske energi erklærer: SamantabhadrA fenomenenes fundamentale rom viser seg som sanseobjekter. Samantabhadra fullstendig renhet verdsetter disse objektene. SamantabhadrA tidløs bevissthet verdsetter rommet. Samantabhadra bevissthet går inn i dette rommet. Den fullstendige renheten av den maskuline og den feminine side er unionen som ikke er gjenstand for bekreftelse eller benektelse. SamantabhadrA bevissthetens egen fremvisning er ikke gjenstand for begrensninger. Samantabhadra realisering forener alt. SamantabhadrA elementene viser seg som identiske med henne. Samantabhadra

12 fullkommen visdom åpenbarer det som viser seg naturlig. SamantabhadrA vidstrakt himmel er ubevegelig, og Samantabhadra likhet er ikke-konseptuel. I SamantabhadrA hvor tingene kommer sammen går alt sammen i en enhet. Samantabhadra bevissthet involverer det som har endelig mening. SamantabhadrA fullkommen kunnskap lager alle variasjoner. Samantabhadra opphøyde virkningsfulle metoder kan ikke tingliggjøres. SamantabhadrA strålende klarhet vedblir i sin egen grunn. Samantabhadra tilværelsens sfære er tom i essens. SamantabhadrA kilden til fenomener er ikke laget. SamantabhadrA den ikke-konseptuelle tilstand er udistrahert. Samantabhadra relativ virkelighet er det faktiske frø. SamantabhadrA endelig virkelighet åpenbarer sitt mirakuløse uttrykk. SamantabhadrA vakker utsmykning viser seg i sanseobjekter. Samantabhadra enheten av fundamentalt rom og bevissthet er faktisk dharmakaya. SamantabhadrA tilværelsens natur er uavbrutt. Samantabhadra tilværelsens essens er uforanderlig. SamantabhadrA tilværelsens mottakelighet viser seg som hva som helst. Samantabhadra det veiledende prinsipp temmer forstyrrede følelser. SamantabhadrA tomhet er fri for vanlig navngiving. Samantabhadra klarhet er fri for alt som kan identifiseres. De maskuline og de feminine sider er i sammen bevissthetens fullstendige positive rom. Sanseinntrykk som i forvirring viser seg på denne måten som drømmebilder, kan for alle vesener vises å oppstå i og av seg selv som bevissthetens egen fremvisning: Navngiving skjer i forvirring, for det som ikke eksisterer antas å eksistere. Gitt at tingenes natur er som drømmebilder, uten basis, er det ikke da utrolig merkelig å fiksere på samsara og nirvana som om de hadde en egen eksistens! Det vil si at ens egen selverkjennende bevissthet essensen av spontant tilstedværende dharmakaya, tom men allikevel klar som rommet ikke har særpreg eller substans. Den manglende gjenkjennelsen av bevissthet som forekommer på samme tid er forårsaket av to ting en årsak som er oppstår sammen med væren selv, og som er mangelen på å gjenkjenne bevissthetens essens, og en tilskrivende årsak som tingeliggjør ting slik at de virker å være hva de ikke er. Dette leder til forvirring basert på dualistisk oppfattelse, slik at det som oppfattes i forvirringen danner samsara i sitt mangfold. Å tingeliggjøre omgivelser og drømmebilder fører til at disse tingene gis en identitet, og vesener er i sin forvirring besatte av universet av fremtoninger og muligheter. Siden de på denne måten tillegger en endelig mening til klart fremtredende, men allikevel ikke-eksisterende fenomener, er det som om de fikserer på bilder i en magisk illusjon som om de virkelig eksisterte. Du burde forstå dette, og tenke: Hvor merkelig!. Perlekransen erklærer: Sansefenomener i alle sine mangfold er derfor som et rep som tas for å være en slange. Fra tingliggjøring formes det livløse univers og livet det inneholder, slik at ting ser ut til å være hva de ikke er. Og Hjerteessensen av hemmeligheter erklærer: Hvor fantastisk! Buddha-naturen får ens tanker til å flyte på grunn av karma. Og Kompendiet erklærer: Hvor mange vesener det enn er, om de er mindreverdige, middels eller suverene, så har Sugataen erklært at de alle komme fra mangel på gjenkjennelse av bevissthet. Det kan vises at selv mens sanseopplevelser oppfattes i forvirring, og slik viser seg som samsara, så er deres natur som drømmebilder, for i virkeligheten har forvirring aldri funnet sted: Alt er utelukkende positivt, en suveren tilstand av spontan tilstedeværelse. Siden det aldri har vært forvirring, ikke er forvirring, og aldri vil bli noen forvirring, er betinget eksistens bare en betegnelse. Den er hinsides ytterligheter som eksistens og ikke-eksistens. Siden ingen noen gang har vært forvirret i fortiden, er ingen forvirret i nåtiden, og ingen vil bli forvirret i fremtiden. Dette er den opplyste hensikt til de tre betingede eksistensplans opprinnelige renhet. Så snart du faller i søvn og begynner å drømme og opplever at vesener og omgivelsene til de tre verdener stiger fram på samme tid; i nøyaktig dette øyeblikk vil disse vise seg for ditt sinn, bli tingliggjort av ditt sinn,

13 og blir fiksert på av ditt sinn. Men i virkeligheten har de aldri kjent eksistens, for ingen kan benekte det faktum at du bare har falt i søvn i din egen seng. Når det gjelder sanseobjekter som i forvirring oppfattes som samsara, så vil disse fremtredelsene i nøyaktig det øyeblikket de oppstår ikke vike fra bevissthetens rekkevidde, uavhengig av hva som viser seg, hva som oppstår, og hva som oppfattes. Så de er ganske enkelt sanseinntrykk som viser seg, men som aldri har eksistert overhode. Fordi de er klart synlige uten å virkelig eksistere, har de i utgangspunktet aldri kjent eksistens, og siden forvirring er umulig når noe eksisterer, har de heller aldri vært gjenstand for forvirring i utgangspunktet. Hvis det i utgangspunktet i fantes noen forvirring, kan ikke forvirring finnes nuet eller senere. Som en analogi, fordi en ufruktbar kvinne ikke kan føde et barn, kan ikke noe barn være født av denne kvinnen, så det er umulig for barnet å nå voksen alder og bli middelaldrende, og helt umulig for dette barnet å bli gammelt og dø. Det er derfor helt umulig at det som viser seg som samsara og nirvana skal kunne eksistere. Som et eksempel, hvis du oppfatter et rep til å være en slange, vil naturen til dette repet være av en slik at det forårsaker din redsel på et relativt nivå, for i forvirringen oppfatter du det som om det var en slange. Enkelte mennesker vil argumentere med at når det vises å være et rep, så vil oppfattelsen av slangen bli undergravet ved at den i virkelighet eksisterer som et rep. Men ved nærmere undersøkelse finner en at repet også er tomt, siden det kan reduseres til sine individuelle tråder som igjen kan reduseres til subatomære partikler til det ikke er noe igjen å dele opp. På samme måte tingeliggjør vanlig bevissthet sin forvirring på basis av sanseobjektene som oppfattes i denne forvirringen. Men når de hellige demonstrerer at disse er tomme, og du innser at de av natur ikke er slik de ser ut til å være, blir deres tilsynelatende sannhet underminert, slik som oppfattelsen av slangen blir underminert. Videre undersøkelser vil vise at faktorene i denne situasjonen den såkalte nektende faktor, negasjonsobjektet og fenomenet det gjelder ikke har noen eksistert som noen ting, på samme måte som repet selv ikke har en egenværen. Den opplyste hensikt til den opprinnelige renhet av de tre eksistensplans betingede væren, er å komme til en avgjort opplevelse av at alle fenomener til slutt oppløser seg i en suveren tilstand hinsides begreper. Perlekransen erklærer: som et rep som tas for en slange. Både det livløse univers, og livet som det inneholder, oppstår fra tingliggjøring, og slik ser ting ut til å være det de ikke er. Ved undersøkelse finnes bare repet. Universet er for alltid tomhet. Den endelige uttrykker seg i det relative. Oppfattelsen av slangen er overbevisende som en oppfattelse, men det er oppfattelsen av repet som den riktige. Som fuglen som sitter høyt på en høy gren, er naturen til de to nivåer av sannhet slik at den vanlige verden kun er relativ. Den har ingen forbindelse med det som er ekte. Alt er fritt i essensen av tomhetens fundamentale rom. Og Juvelsamlingen erklærer: Kjernen av bevissthetens ikke-gjenkjennelse, er avgjort til å aldri inneholde forvirring, uten at dette må undersøkes. Men dette har aldri på noen på noen måte blitt sett av noen. Og når alle grove elementer er fra selve begynnelsen naturlig ryddet av veien, finnes det ikke lenger en verden med vanlige vesener, for disse har blitt naturlig fjernet. I kroppens tidløse ikke-eksistens ligger bevisstheten som aldri har eksistert og aldri vil eksistere. Generelt finnes det forskjellige oppfattelser og tilnærmelser for å evaluere de ytre og indre fenomenene avhengig av den enkeltes intelligens. Vaibhashika-skolen [den analytiske skolen] i shravaka-tilnærmingen hevder for eksempel at universets materielle former er relativt virkelige i sin grove visning, og endelige virkelige på det udelelige subatomære nivået. Tilhengere av Chittamatra-skolen [kun sinn-skolen], som aksepterer at sanseinntrykk er virkelige, men forvrengte, hevder at fenomenene er spesifikke former som presenteres for ens bevissthet. Den retningen innenfor Madhyamaka-filosofien [middelveien] som kalles Svatantrika [ å tillate en foreløpig eksistens ] hevder at fenomener er som refleksjoner på det relative nivået, som kun gir en ytre visning på grunn av gjensidig avhengighet mellom årsaker og virkninger. Den retningen som kalles Prasangika [ å bruke syllogistisk logikk ] hevder at de er klart synlige uten å virkelig eksistere, som speilbildet av månen i vann eller en optisk illusjon. Tilhengere av sinnskategorien av den store fullendthet hevder at fenomener ganske enkelt er dynamisk energi som oppstår som en fremvisning av bevissthet, oppvåknet sinn.

14 Tilhengere av romkategorien av den store fullendthet hevder at fenomener ganske enkelt er bevissthetens egne fremvisninger. De hevder ikke at bevisstheten selv oppstår, men at disse fenomenene presenteres som dens naturlige utsmykning. Tilhengere av kategorien av direkte overføring hevder at bevissthetens egne former er de ting som skygger for naturlig forekommende tidløs bevissthet, men at de ikke desto mindre oppstår naturlig gjennom avenyen av spontan tilstedeværelse. I denne tilnærmingen antas på denne måten bevissthetens egne former som ikke eksisterer noe sted i det hele tatt, utenfor, innenfor, eller inn i mellom å ganske enkelt være former som oppstår tidløst. Så disse tilhengerne anser universet av fremtredelser og muligheter for å være en illusjon ganske enkelt det at tomme former oppstår ved at det er en naturlig klar visning av ting som ikke eksisterer i virkeligheten, men som oppstår i bevisstheten. De anser at oppfattede former ganske enkelt er bevissthetens egne former som er basert på forvirring, og at de aldri noensinne har eksistert som noe annet enn sinnet. De tre verdener har aldri eksistert. Deres natur er tidløst ren, som naturen til refleksjoner, og de vedblir i sitt eget sted, fullstendig rene. Når du har forstått deres natur og vent deg til den, oppnår du den frihet som kan finnes i den umiddelbare nærhet av denne naturen. Forvirring forsvinner, det er ikke engang en følelse igjen av hvor den har blitt av, og den enestående tilstanden av bevissthet naturlig forekommende tidløs bevissthet vedblir i sitt naturlige hvilested som opprinnelig ren dharmakaya. Det hevdes at gagn er forsikret ved at rupakaya oppstår som en spontan tilstedeværelse som ikke viker fra det fundamentale rom. Siden selv ikke ordet forvirring eksisterer, kan det vises at ingenting har noensinne eksistert som en forvirret tilstand, for denne ville vært avhengig av en tidligere tilstand: Siden det ikke finnes forvirring, eksisterer ingenting som en uforvirret tilstand. Suveren og naturlig forekommende bevissthet er tidløs og spontant tilstedeværende. Siden det aldri har vært frihet, ikke er frihet, og aldri vil bli frihet, er nirvana bare et navn og det er ingen som noensinne har kjent frihet. Det vil aldri bli frihet, for det har aldri vært stengsler. Fullstendig renhet, som er som rommet, kan ikke begrenses eller lokaliseres. Dette er den opplyste hensikten til den totale frihetens opprinnelige renhet. I dette henseende, når basisen som noe er avhengig av fjernes, blir det avhengige fenomen eliminert; når den gjensidige avhengige relasjonen fjernes, vil fenomenet som er avhengig av denne relasjonen også fjernes. I dette tilfellet betyr det at når forvirring har blitt fjernet fenomenet som fraværet av forvirring er avhengig av, kan det ikke ha eksistert noe som er en uforvirret tilstand, og nirvana er derfor bare et uttrykk. Den suverene kilde viser at samsara og nirvana, fangenskap og frihet, blir overskredet: Jeg forklarer heller ikke at det finnes et endelig sant fenomen eller et høyere plan. Det finnes ingen forvirring, og oppvåkning blir heller ikke oppnådd ved å virkeliggjøre veien. Videre er den naturlig forekommende tidløse bevissthet selv fri for ordenes begrensninger. Og Den store garuda erklærer: Det finnes ingen buddha, og hvem lager lenkene som binder? Det finnes intet navn for, for ikke å snakke om mulighet for, forvirring eller mangel på gjenkjennelse for noe vesen. Siden ingenting har noen gang blitt frigitt vil frigjøring senere være en feil slutning. For enhver som holder et mål, når det sies at veien ikke har noen basis, forblir frigjøring forhindret av nøyaktig denne antagelsen. Tomhet og klarhet, eksistens og ikke-eksistens, bekreftelse og negasjon, årsak og virkning det finnes ingen slike ytterligheter som disse fire par av åtte faktorer. Dette tilsvarer rommets sfære. Og Hjerteessensen av hemmeligheter erklærer: Ingenting binder, for det finnes ingen trelldom. Uten trelldom kan det ikke være fullstendig frihet. Mylderet av emanasjoner inntreffer for å undervise den tidløse og spontant perfekte dharma. Innholdet i dette kapittelet kan nå oppsummeres. Når samsara og nirvana aldri har eksistert, er fundamentalt rom en suveren romslig tilstand av spontan likhet: I korthet, hva som enn opptrer som den dynamiske energien til det vidstrakte og spontant tilstedeværende fundamentale rom om det er samsara eller nirvana vil i samme øyeblikk som

15 det oppstår ikke eksistere som samsara eller nirvana. Hva som enn oppstår i drømme fra søvnens dynamiske energi har ingen virkelig eksistens. Det finnes kun selverkjennende bevissthet, det lykksalige sted for hvile, uendelig vidstrakt, som den grenseløse tilstanden av spontan likhet. Dette er kommentaren til den første delen av Den kostbare skatten av fenomenenes fundamentale rom, som viser at naturen til samsara og nirvana ikke viker fra det fundamentale rom.

16 2 Det oppvåknede sinn som en ren sfære Ved å ha nådd en endelig konklusjon om at fundamentalt rom av natur er grunnen som alt oppstår fra, kan det gjøres en detaljert fremstilling som viser at det følgende er meget viktig: fundamentalt rom og fenomener som oppstår i dette rommet, oppstår tidløst og naturlig som en ren sfære. Som en begynnelse kan det uendelige rommet beskrives som å være som tomrommet. GITT AT FUNDAMENTALT ROM er spontant opprinnelig og tilstedeværende av natur, så er det uendelig gjennomgripende, uten inndeling i indre og ytre. Det er uten begrensninger og hinsides enhver inndeling i over og under eller noen annen retning. Hinsides dualiteten av vidt kontra smalt, bevissthet ren som rommet er dette uendelige rommet, fri for tenkning i konseptuelle rammeverk. I det oppvåknede sinn, som av vesen er tidløst, fullstendig rent og likt rommet, har intet noensinne eksistert som noe ytre eller indre, som en del av noe, som noe vidt eller smalt, som noe som har en endelig essens, eller som noe som i det hele tatt kan påvises. For å bringe fram den bakenforliggende betydningen av dette, kan en diskutere rommets egenskaper som en metafor. Den Suverene kilde erklærer: Sinnet er essensen til det som faktisk er. Det som faktisk er, er ikke-dualistisk og suverent lykksalig, og selv om det tillater alle ting å vise seg, så viser det seg ikke selv fram. Gitt at det vedblir tidløst, som rommet, fritt for tenkning, så er det ikke en objektiv forestilling, og kan ikke engang sees på som en enhet. Det kan derfor vises at samsara og nirvana oppstår som naturlige uttrykk for tomhet i det fundamentale rom av tom bevissthet: De magiske uttrykkene som oppstår i det ufødte fundamentale rom er fullstendig ubestemmelige, og er ikke begrenset på noen måte. De kan ikke beskrives som ting, for de har ingen substans eller karakteristikker. Fordi deres natur er som rommets grenseløshet, er de ufødte, spontant tilstedeværende, og fri for enhver tidsramme, begynnelse eller ende. Uavhengig av hva som viser seg innenfor den opprinnelige ufødte bevissthet hva som enn oppstår og så videre er det en fremvisning av det som er ufødt. Det er hinsides begrensninger og ytterligheter. Løvens perfekte dynamiske energi erklærer: Den store fullendthet er mitt oppvåknede sinn. Bevissthetens essens er ikke-konseptuel, den er ikke noe i seg selv, allikevel fremtrer den som hva som helst. Og Den suverene kilde erklærer: Fenomenenes vidstrakte natur kan beskrives med rommet som metafor. En kan ikke forestille seg fenomenenes sanne natur; den kan bare beskrives som å være ufattelig. Fordi den ikke kan beskrives med ord beskrives den som å være ubeskrivelig. Den er åpenbart til å være den endelige, ufattelige essensen. En slik spontan tilstedeværelse er oppvåknet sinn, som verken kommer eller går: Essensen av hele samsara og hele nirvana er det oppvåknede sinn. Spontant tilstedeværende uten å eksistere, uten å oppstå, og uten avgrensning det kommer ikke noe steds fra, og er heller ikke noe steds på vei. Sinnets uendelige rom, som er uten en lineær tidsramme, verken kommer eller går, for det er uendelig gjennomgripende.

17 Det kan vises at bevissthetens vesen, spontant perfekt og hinsides å kunne beskrives, er samsaras og nirvanas fundamentale rom. Den suveren kilde erklærer: I virkeligheten er alle fenomener like i oppvåknet sinn. I opplysthet hjerteessensen til alt som eksisterer er alle buddhaer, vanlige vesener, og hele universet av fremtredelser og mulighet ikke én enkeltstående ting, men de kan allikevel ikke telles opp. Buddhaers og vanlig veseners form og tale er begge oppvåknet sinn, tidløst fritt for dualistiske oppfattelser. Det kan vises at dette er avgjørende det suverene rommet som er som tomrommet: Fenomenenes sanne natur slikhet har ingen begynnelse, intet midtpunkt, og eller ingen ende. Denne tilstanden av perfekt jevnhet, lik rommet og naturlig ren, har ingen begynnelse eller ende. Den er hinsides enhver tidsramme. Den er ufødt, uopphørlig, og har ingen substans eller karakteristikk. Den verken kommer eller går, og kan ikke karakteriseres som en ting. Den involverer ikke anstrengelser og mål, eller noe som må gjøres. Grunnlaget for slikheten selv har ingen grense eller midtpunkt. Fordi den er kontinuerlig og uten referanser, er den likhetens uendelige rom. Siden bevisstheten på denne måten aldri har eksistert som noe som helst, er den utenfor en uavhengig natur eller en metafor som kan beskrive den som dette eller det. Den beskrives derfor som å ikke ha noen begynnelse eller ende, å ikke ha noe opphav eller opphør, at den verken kommer eller går, å ikke involvere anstrengelse eller oppnåelse, og å ikke ha noen grense eller midtpunkt. De seks rom erklærer: Den er hinsides talløse forsøk på å beskrive den. Den er ikke laget gjennom mantra, og er tidløst perfekt i seg selv. Den er fullstendig fri for årsaker og betingelser, og alle forvrengte syn og meditasjoner. Den er uten grense, og kan ikke oppfattes som å ha et midtpunkt. Den har ingen spesiell form eller sanselige egenskaper. Det finnes ingen guddom, selv ikke en hjelpende venn. Det finnes ingen kropp; det finnes ikke sansebevissthet eller sanseobjekter. Fenomener viser seg ikke gjennom tanker. Ingenting eksisterer, for det finnes ingenting å tingliggjøre. Jeg eksisterer ikke, og det gjør heller ikke mitt følge. Det finnes intet fundamentalt rom eller en legemliggjøring av bevisstheten. Det finnes ingen edle handlinger, og uunngåelige følger for skadelige handlinger finnes heller ikke. Det finnes ingen livskraft, så ingen ide om dette blir fjernet. Det finnes ingen oppsamlinger eller objekter som skal samles. Det finnes ingen buddhaer og ingen vanlige vesener. Det finnes ingen lokasjon, selv ikke tomhet. Det finnes ingen virkningsfulle metoder og intet følge som lytter. Det finnes ingen sanseobjekter. Selv ikke de tre tider eksisterer, og heller ikke et kontinuum av de tre tider. Det kan vises at en slik natur i virkeligheten er den opplyste hensikt til fundamentalt rom som en tilstand av fullkommen likhet og renhet : Fordi fenomenenes sanne natur er likhet, finnes det ingenting som ikke vedblir i det uendelige rommet til denne likheten. Favnen av det oppvåknede sinn er en eneste tilstand av jevnhet hvori alt er likestilt. Fordi det er ufødt en uendelig likhet vidstrakt som rommet er likhetens favn uavbrutt. Innenfor bevissthetens rekkevidde oppvåknet sinn er alt likt ved å være ufødt, uopphørlig, og uten å vedbli på en avgrenset måte. Så ingenting viker selv i det minste fra den opplyste hensikt, som ikke innebærer at noe kommer eller går. Den suverene kilde erklærer: I slikheten den ikke-konseptuelle tilstanden av likhet finnes det ikke noe som helst denne tilstanden kan lære seg selv. Og De seks rom erklærer: Jeg trer fram som helhetlig og udelelig. Siden mine objekter, handlinger og oppførsel ikke kan skilles fra meg, er jeg, i likheten til de tre tider, ikke et objekt, og jeg er fri for ethvert konsept eller fundament.

18 Denne væremåte, denne spontane tilstedeværelsen av fullkommen likhet, består av en ensartet omgivelse fenomenenes sanne natur, som verken gjennomgår overgang eller forandring i den rene sfæren av det fundamentale vajra-rommet. Så det kan vises at bevissthet er tidløst formet som festningen av vajrahjerteessensen: Følgelig er festningen av den uendelige utstrålingen spontant tilstedeværende og hinsides ytterligheter. Festningen av det tidløse, uendelige rommet er ikke delt inn i øvre, nedre eller midte. Festningen av det ufødte dharmakaya inneholder alle ting uten å gjøre forskjell. Festningen av den kostbare hemmelighet er uforanderlig og spontant tilstedeværende. Universet av fenomener og muligheter, om det er samsara eller nirvana, er perfekt som den tidløse festningen av én eneste tilstand av likhet. Siden alt vedblir tidløst i den absolutte rene bevissthet naturlig forekommende tidløs bevissthet finnes det overhode ikke noe annet enn dette. Den er hinsides å bli forvirret av besettende forvirrede følelser (naturen til smerte og velbehag) eller noen annen form for forvirring så vel som karma og dens uunngåelige følger. Siden det ikke finnes noe rom for negativ påvirkning eller muligheter for feil, så vil måten fenomenene tidløst danner buddha-tilstanden forme festningen i det fundamentale vajra-rommet, tilstanden av fullkommen likhet. Løvens perfekte dynamiske energi erklærer: Grenseløst vidstrakt, oppvåknet sinn er uforanderlig, ufattelig og ubeskrivelig, og reiser på denne måten vajra-festningen. Det kan ikke ødelegges på noen måte, og er fullstendig feilfritt.. Vajraen av selverkjennende bevissthet skinner overalt. Vajraen hinsides beskrivelser skinner som bevissthetens egen fremvisning. Den strålende, fryktløse vajra er suveren tomhet. Vajraen som er ren for det som er subtilt og grovt, flammer intenst. Den store vajra-kronen er allestedsnærværende tomhet. Den grenseløse vajra blir ikke tildelt, men er naturlig perfekt. Og Den suverene kilde erklærer: Årsakssammenhengens vajra-natur tjener som en betingelse. Når den ikke har noe opphav kan den ikke ødelegges. I oppvåkningens opprinnelige hjerteessens er det fundamentale rom ikke forstyrret av tanker om å søke etter det. Gitt at en slik bevissthet kan sammenlignes med herredømmet til en fremgangsrik hersker, er palasset av naturlig, forekommende hjerteessens bygget på fundamentet av fenomenenes sanne natur som fundamentalt rom: På dette grenseløse fundament, som brer seg likt i alle retninger, skiller ikke høyborgen av det oppvåknede sinn mellom samsara og nirvana. Dets imponerende topppunkt er det uendelige rommet som er fenomenenes sanne natur. I sentrum av skuet til dette uskapte fenomen står inngangsporten som frir en fra formoppbyggende anstrengelser på vidt gap. Essensen til naturlig rent fundamentalt rom er uberørt og uforfalsket. Ingenting må derfor legges til eller fjernes, men i den grad at alt er avhengig av det, er det sammenlignbart med et fundament. Det kan også sammenlignes med et naturlig oppstående, grenseløst palass, for det er ikke gjenstand for begrensninger eller ytterligheter, verken av samsara eller nirvana. Fenomenenes sanne natur, en vidstrakt hvelving som ikke kan måles eller identifiseres, beskrives ganske enkelt som storslagent og høyverdig. Det faktum at det er tidløst hinsides de fire alternativer som innebærer slike ting som anstrengelse, bekreftelse og benektelse tilsvarer panoramaet i de fire retninger. De mest intelligente går inn i denne naturen på en måte som er hinsides begrensningene av årsaksbestemthet og utviklende anstrengelser en port som står evig og naturlig. Alt dette utgjør palasset til oppvåknet sinn, fenomenenes sanne natur. Denne naturen diskuteres i De seks rom: Tidløse bevissthet er naturlig og fullstendig ren. Dens farger er naturlige, men allikevel tydelige og klare. Ikke-dualitet er naturlig som rommet av tomheten. Det forekommer naturlig er ikke konstruert som bevissthetens rom. Og Den suverene kilde erklærer: Porten som en går inn i, er porten som en ikke kan lete seg fram seg til.

19 Når det gjelder utsmykningen og bekledningen av dette palasset: I dette palasset, som er utsmykket med den spontant tilstedeværende rikdommen, sitter kongen, naturlig forekommende tidløs bevissthet, på sin trone. Alle sider ved denne bevissthetens dynamiske energi, som viser seg som tanker som myldrer fram og forsvinner, fungerer som ministere som styrer kongeriket. Den hellige dronningen, naturlig vedblivende meditativ stabilitet, følges av de kongelige arvinger og tjenere, naturlig forekommende opplyst hensikt. Det vidtfavnende rommet av enestående lykksalighet er naturlig klart og ikke-konseptuelt. Så naturlig og spontan tilstedværende bevissthet bekler dette palasset. Dette er perfeksjonen av alle fenomener kayaene og tidløs oppmerksomhet, som verken går fra hverandre eller kommer sammen. Som Tantraen uten bokstaver erklærer: Siden jeg ikke er oppdelt i ytre og indre, er egenskapen av klarhet fullstendig perfekt. Siden jeg verken er substans eller vakuum, er alle fenomener som viser seg fullkomne. I virkeligheten er derfor denne spontane hjerteessensen naturlig forekommende tidløs bevissthet, som en konge som aldri forlater tronen. Å vedbli naturlig innenfor denne essensen er naturlig meditativ stabilitet dronningen som aldri har vært skilt fra bevisstheten. Når den fullstendige betydningen av dette har blitt erkjent, vil varmen av den opplyste hensikt være tilstedværende som en naturlig egenskap; dette kan sammenlignes med de kongelige arvinger og tjenere. Bevissthetens naturlige dynamiske energi er bevissthet som fungerer i den umiddelbare nærhet av sanseobjekter; dette kan sammenlignes ministere som utfører kongens ønsker og kontroller kongedømmet. Hvis jeg ikke skjelnet mellom dette, ville jeg ikke være noe annet enn en fantaserende galning. Derfor finnes det naturlig forekommende tidløs bevissthet, som under alle omstendigheter vedblir naturlig og er spontant tilstedeværende av vesen, og som ikke tar sanseobjekter som sine referanser. Og det finnes tidløs bevissthet som er dynamisk energi som opptar kunnskap i kontakt med sanseobjekter og tar disse objektene som referansepunkter. Men det er en stor og avgjørende forskjell på dette og vanlig tenkning, som er det som skjer når du ikke vet hvordan du skal virkelige avspenne. Når du har identifisert det indre naturlige forekommende aspektet, vil dets dynamiske energi frigjøres i kontakt med tilværelsens fundament, og i favnen av opprinnelig renhet, hvor fenomener oppløses, vil du komme til en avgjørende opplevelse. Hvis du ikke erkjenner den, vil det naturlige forekommende aspektet ha en nøytral verdi, og dets dynamiske energi vil bare være tanker som engasjerer seg i sanseobjekter. Det er derfor av den største viktighet at du gjenkjenner bevissthetens vesen til å være uavbrutt opplyst hensikt, som medfører naturlig meditativ stabilitet. Den suverene kilde refererer til de nærmere detaljene om dette: Ah! Hør, store og modige vesen! Det som kalles tidløs bevissthet, er bevissthet som alltid er til stede. Naturlig forekommende tidløs bevissthet er bevissthet som alltid er slik. Når det gjelder tidløs bevissthet som erkjenner sanseobjekter, så er den ikke naturlig forekommende siden den er avhengig av disse objektene. Når objektene er borte åpenbares den ikke. Derfor er naturlig forekommende tidløs bevissthet en bevissthet som alltid er tilstedeværende. Det er det som kalles tidløs bevissthet. Når det gjelder tidløs bevissthet som læreren til følget, så er den tidløse bevissthet som oppfatter sanseobjekter kjent med hvert eneste sanseobjekt; den er tidløs bevissthet som fungerer som erkjennelse. Sanseobjekter som oppfattes kommer fra det oppvåknede sinn, og slik er de oppvåknet sinn, som ikke holder på noen objekter. Siden tidløs bevissthet forekommer naturlig, foredles den ikke i meditativ forsenkning. Siden den ikke foredles, forsterker ikke meditativ forsenkning de enkelte vanemønstre. Fenomenenes sanne natur, som ikke innebærer vanemønstre, forklares til å være den opplyste hensikt til buddhaene av de tre tider. Den opplyste hensikt til alle buddhaer av de tre tider innebærer ikke en oppfattelse av disse objektene. Den vedlir tidløst som en tilstand av likhet. I naturlig forekommende tidløs bevissthet, som ikke forestiller seg objekter, er naturlig vedblivende meditativ stabilitet spontant til stede, uten å ha blitt laget med hensikt. Dette er den meditative stabiliteten til en yogi. Ensrettet konsentrasjon på et objekt som søker å integrere stille vedblivelse og dyp innsikt er den verdslige meditative stabiliteten til en som er åndelig uutviklet. Forskjellen ligger i om vanemønstre fortsatt forsterkes. Essensen av naturlig vedblivende bevissthet, som er oppvåknet sinn, kalles den opplyste hensikt til fenomenenes sanne natur. Bevissthet som oppstår fra sanseobjekter, kalles samsaras sinn, og viser seg

20 som en oppfattelse av objekt og subjekt. Når du har innsett dette, og greier å på denne måten finne sann hvile, vil naturlig forekommende dynamisk energi trekke seg tilbake til tilværelsens grunn, og opplyst hensikt vil oppstå som fenomenenes sanne natur. Forskjellen mellom disse to typer meditativ stabilitet er så avgjørende at den tåler gjentagelse. Den samme kilden erklærer: Ah! Hør, store og modige vesen! Fordi det ikke er noen konsepter i naturlig forekommende tidløs bevissthet det oppvåknede sinnet til buddhaene av de tre tider er buddhaenes opplyste hensikt ikke tilsiktet, men fri for alle tankeobjekter. Hvis en ati-yogi, hvem det måtte være, vedblir i en ikkekonseptuel tilstand, forsikres buddha-tilstandens opplyste hensikt. Naturlig forekommende tidløs bevissthet oppfatter ikke sanseobjekter, og svertes derfor ikke av vanemessige tankemønstre. Den opplyste hensikt til fundamentalt rom, som ikke gjennomgår noen overgang eller forandring, er derfor forvisset til å være den pågående sfære av bevissthet: I denne opplevelsen, som er urokkelig og hinsides forestilling og beskrivelse, oppnås herredømme over hele universet av fenomener og muligheter. Dette er det veldige riket til fenomenenes fundamentale rom. Disse linjene gir en oppsummering. Den iboende vedblivelsen til naturlig forekommende tidløs bevissthet og de fem sansebevissthetene som oppstår i denne er naturlig ubesudlet og naturlig frie, og viker derfor ikke fra fenomenenes sanne natur. Så universet av fremtredelser og muligheter oppstår som den rene verden av dharmakaya. Testamentet erklærer: Denne bevisstheten, som aldri har eksistert som noe, viser seg uavbrutt på en naturlig måte, slik at hele universet av fremtredelser og muligheter stiger fram som den rene verden av dharmakaya. Og denne framvisningen er fri i sin egen umiddelbare nærhet. Og den Suverene kilde erklærer: Naturen til sinnets fem sanser er de fem utrykkene av ikke-konseptuel og naturlig forekommende tidløs bevissthet. Denne naturlige forekommende tidløse bevisstheten er uopphørlig. Når essensen til det oppvåknede sinn viser seg, er naturlig forekommende tidløs bevissthet uopphørlig og tydelig klar. Bevissthetens innerste vesen er slik at bevisstheten aldri har eksistert som noe som helst. Den er på ingen måte konseptuel, og den vedblir ikke på en beskrivbar måte i det hele tatt. Den er gitt mange navn oppvåknet sinn, endelig sannhet, naturlig forekommende tidløs bevissthet, dharmakaya med flere men disse navnene gjør ikke noe annet enn å skjelne på forskjellige sider som klarhet, tomhet. I virkeligheten er bevisstheten slik at det ikke finnes noe å bevise eller motbevise. Den samme tantraen erklærer: Enheten som er min natur, den suverene kilde, er navngitt som mitt følge ønsker. Noen kaller den oppvåknet sinn, noen kaller den romelementet og noen kaller den naturlig forekommende tidløs bevissthet. Noen kaller den dharmakaya, noen kaller den sambhogakaya og noen kaller den nirmanakaya. Noen kaller den allvitenhet og noen kaller den totalitet. Noen kaller den de fire (eller tre) uttrykkene til tidløs bevissthet, noen kaller den de fem uttrykkene til tidløs bevissthet, mens andre kaller den fundamentalt rom og tidløs oppmerksomhet. Alle disse betegnelsene viser bare til en ting, naturlig forekommende oppvåknet sinn. Alt som kan oppfattes er meg, det som forekommer naturlig. Det kan vises at den egentlige betydningen av alt dette er at alt er inneholdt i et eneste lykksalig rom av oppvåknet sin, fenomenenes sanne natur: Hvis en vedblir i dette er alt dharmakaya. Uten å vike fra den ene naturlige, forekommende tidløse bevisstheten, eksisterer en ufabrikkert og tidløst forankret transcendens av anstrengelse og prestasjon. Tilværelsens sfære er inkluderende og uten harde kanter, så alt er inneholdt akkurat slik det er i det uendelige rommet hvor det verken finnes differensiering eller utestengning.