1. Installasjon, oppkobling og klienter

Transkript

1 Stein Meisingseth Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO465 Novell Netware for systemansvarlige 1. Resymé: I denne leksjonen skal vi bli litt kjent med Novell NetWare som nettverksoperativsystem. Vi skal bruke Novells web-sider på adresse i denne forbindelse. Det er mye informasjon som kan hentes herfra. 1. INSTALLASJON, OPPKOBLING OG KLIENTER INNLEDNING FAGET NOVELL NETWARE FOR SYSTEMANSVARLIGE NOVELL NOVELL-VERSJONER Personal NetWare NetWare NetWare Maskinvarekrav IntranetWare NetWare 5.x NetWare Makinvarekrav Netware Makinvarekrav Netware ZENWORKS GRUNNLAG FOR FAGET GENERELL DRIFT INSTALLASJON AV NETWARE Volum Installasjon IP INSTALLASJON AV KLIENT OPPSUMMERING... 13

2 1.1. Innledning I denne leksjonen skal vi bli litt kjent med Novell NetWare som nettverksoperativsystem. Vi skal bruke Novells web-sider på adresse i denne forbindelse. Det er mye informasjon som kan hentes herfra. Det er tre målsetninger med denne leksjonen: 1. Vi skal bli kjent med dette faget som er meget spesielt i fjernundervisningssammenheng. Et praktisk rettet fag med obligatoriske laboratorieoppgaver er vanskelig å gjennomføre uten praktisk veiledning på stedet. 2. Vi skal bli bedre kjent med Novell NetWare og deres viktigste produkter og versjoner. NDS og ZenWorks er viktige produkter i denne sammenhengen. 3. Siden dette faget bygger på et annet fjernundervisningsfag, LV460D Drift av lokalnettverk, skal vi definere hva som forventes av kunnskaper i den forbindelse. Drift av lokalnettverk tar for seg generelle nettverksemner, og bruker Novell NetWare som ett av flere eksempler. Drift av lokalnettverk bruker læreboka med samme navn (3. utgave). Pensum for faget som danner grunnlaget er stort sett definert i denne boka Faget Novell NetWare for systemansvarlige Faget er beskrevet relativt grundig i et eget notat som tar for seg fagets innhold, laboratorieopplegg (med dato for det obligatoriske seminaret) og tidsplan. Dette gjentas ikke her i denne leksjonen, men det vises i stedet til notatet (lenke opplegg for faget fra fagets hjemmeside). Dette er som tidligere nevnt et utpreget praktisk fag Ikke alle leksjoner vil bli like utfyllende. Det er det praktiske som står i sentrum, derfor legges tyngden av utviklingen på det praktiske øvingsopplegget. Når det henvises til pensumlitteratur er det læreboka Mastering NetWare 6 av James E. Gaskin det vises til. Referansen Gaskin vil bli brukt til henvisninger. Boka kom ut for ikke så lenge siden Novell Som nevnt innledningsvis har Novell lang erfaring innenfor nettverk. De begynte å utvikle et operativsystem for mikromaskiner dette er tidsdelte maskiner som har flere dumme terminaler tilknyttet. Maskinen brukte operativsystemet CP/M (som kanskje noen husker). På denne tiden gjorde Novell tre lure trekk som la grunnlaget for suksess i mange år fremover: 1. De gikk over fra å bruke dumme terminaler til å benytte den nye IBM PC en som dukket opp. De hadde tro på de mulighetene som mye kapasitet ute hos brukerne ga, og det viste ettertiden at de gjorde riktig i. side 2 av 13

3 2. De satset på en filtjener i stedet for en disktjener. På den tiden var det siste mest vanlig. Forskjellen mellom disse er at disktjenerne deler disken i blokker som fordeles til brukerne. Med en filtjener kan brukerne dele filer, og dermed jobbe på felles områder. Ettertiden viste at også her fikk Novell et forsprang på alle sine konkurrenter. 3. Det tredje lure trekket var å satse utelukkende på vanlige (kraftige) PC er som tjenermaskiner. Sammen med denne satsingen gjorde Novell avtaler med verdens store komponentleverandører slik at Novell-drivere ble tilgjengelig for nettverkskort og liknende. Novell har hele veien vært svært flinke til å lage allianser med andre slik at Novell har kunne kjøre på mange på plattformer og sammen med mange andre systemer prosessoren ble lansert i 1978, og noen år etter dette kom NetWare/86 for maskiner med denne prosessoren. På denne tiden var filtjenere bare et felles lagringssted for informasjon det hadde lite med sikkerhet å gjøre. Etter hvert ble sikkerhet og brukerorienteringen på informasjonen essensielt. Med AT-maskinene som ble lansert i 1982 ble PC-teknologien betydelig videreutviklet. NetWare satset nå på Intel-plattform for fullt, og NetWare/286 ble lansert for disse prosessorene. Denne versjonen ble videreutviklet med NetWare 3.* som fungerer sammen med 386-prosessoren. Denne prosessoren ble lansert i 1988 mens NetWare 3.0 kom i Den nyeste historien består av at NetWare 4 ble lansert i Sammen med NetWare 4 kom NDS (Novell Directory Services), som er den store nyheten med denne versjonen. Med NDS gjorde Novell en ny genistrek, og la seg igjen foran sine konkurrenter når det gjelder katalogtjeneste. Novell 5 ble lanser i Her er flere av funksjonene i NetWare 4 videreutviklet. Vi skal i det etterfølgende se litt nærmere på de forskjellige versjonene av NetWare. Denne informasjonen er hentet fra boka Drift av lokalnettverk (Mikalsen, Borgesen). Novell 6 ble sluppet i år, og i denne versjonen legge det mye mer vekt på å bruke webgrensesnitt for å drifte nettverket enn i tidligere versjoner. Noen av funksjonene er ikke mulig å få tak i uten web Novell-versjoner Personal NetWare Personal NetWare er et peer-to-peer-nettverk. I noen tilfeller vil det være for kostbart å bruke en egen (dedikert) maskin til tjenermaskin. I slike tilfeller vil peer-to-peer-nettverk være et godt alternativ. I slike nettverk brukes ikke en egen maskin som tjenermaskin, men en av arbeidsstasjonene utfører tjenester for nettverket samtidig som den er arbeidsstasjon for en bruker. Novell har en versjon av peer-to-peer-nettverk, Personal NetWare. Novell anbefaler Personal NetWare for nettverk med opptil 50 arbeidsstasjoner. Systemet støtter deling av ressurser, slik som harddisker, skrivere og CD-rom-stasjoner. En viktig komponent i Personal NetWare er nettverksdatabasen Single-Network View. Databasen har oversikt over alle nettverkets objekter (brukere, grupper, skrivere og alle andre nettverksressurser). Databasen er distribuert i nettverket i likhet med "storebror", NDS. Siden det finnes en slik distribuert database med oversikt over alle nettverksressurser, betyr det at det er tilstrekkelig at ressursen defineres ett sted i systemet. Dette er en viktig forskjell fra en side 3 av 13

4 del tradisjonelle peer-to-peer-nettverk. I slike nettverk må brukere vanligvis opprettes og gis adgang til alle de maskinene som de skal nå. En slik database gjør det eksempelvis mulig å logge seg på nettverket overalt, med samme brukernavn og passord. Personal NetWare er også kompatibel med andre NetWare-systemer. Det betyr at det er mulig å ha et Personal NetWare-nett og oppgradere det til et Novell 4 eller 5-nettverk ved å sette inn en NetWare 4/5 tjenermaskin og oppgradere arbeidsstasjonene. 1 Brukerdatabasen, konfigurasjonene og brukergrensesnittet blir uendret for brukerne. Dette kan gi store besparelser for organisasjonen som skal gjøre en slik oppgradering. Mange bruker store summer på opplæring av brukere i forbindelse med nye datamaskinsystemer. Felles for resten av NetWare-versjonene (for eksempel NetWare 6.0) er at disse er nettverksoperativsystemer med tjenermaskin. Denne serien av versjoner begynte med NetWare 2. Dette var den første filtjeneren som bygger på PC/AT-teknologien en begynner å bruke vanlige PCer som filtjenere. Nå er ikke 286-prosessorer lenger brukbare i tjenermaskiner. Blant annet av denne grunn er ikke NetWare 2 å se mer. Mer informasjon om Personal NetWare finner på NetWare 3 NetWare 3 er beregnet for relativt store lokalnettverk med opptil flere hundre brukere. NetWare 3.0 ble utgitt i Det er god støtte for mange plattformer, for eksempel OS/2, DOS/Windows, UNIX og Macintosh. NetWare 3 Server kjører på PC er av type 386 og oppover. NetWare 3 er et 32-bits operativsystem. Det er en av grunnene til at det setter krav til at maskinene må være av type 386 eller mer. Krav til tjener er minimum 6MB RAM, men mer minne anbefales. Når det gjelder arbeidsstasjoner er det tilstrekkelig med en 8086 PC eller større med nettverkskort. Det finnes tilsvarende krav dersom en skal bruke Macintosh, OS/2 eller UNIX som arbeidsstasjoner. NetWare versjon 3 er den enkleste av de reelle nettverksoperativsystemene fra Novell som er i bruk i dag. Med reelle NOS menes her de som kan brukes i store lokalnettverk der de skal tjene mange arbeidsstasjoner. Et viktig konsept i NetWare 3 er NetWare Loadable Modules (NLM). Det har vært et mål i utviklingen av dette konseptet at nettverksoperativsystemet skal være mest mulig modulært. Det er ikke alle som har bruk for alle funksjonene som et nettverksoperativsystem har. Systemet bygges derfor opp av NLMer. Novell NOS har derfor en fast kjerne som bare er en liten del av det totale operativsystemet. Resten av systemet henges på som NLM er (Figur 1). Alle tjenester fra Novell NOS er implementert som slike NLM er som kan lastes inn og tas bort uten at selve tjenermaskinen må tas ned. 1 Nå sier ikke Novells web-sider at Personal NetWare er kompatibel med NetWare 5, men det antas at dette kommer etter hvert. Det er uttalt politikk fra Novell å gjøre Personal NetWare kompatibel med alle versjoner av NetWare. side 4 av 13

5 NLM 1 NLM 2 NLM 3 NLM Softwarebuss NetWare kjerne OS NLM 4 NLM 5 NLM 6 Figur 1 NLM Mer informasjon om NetWare 3 (versjon 3.2) finner på NetWare 4 I forbindelse med Novell 4 gjorde Novell nettverksoperativsystemer et langt utviklingsskritt videre. Støtten for sammenkopling av flere lokalnettverk uavhengig av fysisk plassering (WAN) ble kraftig utbygget. Et viktig nytt prinsipp som er introdusert med NetWare 4 er NDS (NetWare Directory Services). Kort fortalt er NDS en objektorientert modell som holder orden på alle ressurser (tjenermaskiner, arbeidsstasjoner, brukere, filer, skrivere, etc.) i nettverket. NDS er meget sentral også i Netware 5. NetWare 4 er et 32-bits operativsystem, noe som blant annet gjør minnebehandling mer effektivt. NetWare 4.0 ble lansert i I NetWare 4.10 ble administrasjonsgrensesnittet NetWare Administrator (kalt NWAdmin utover) lansert. Med NWAdmin er det mulig å bruke et program til å utføre praktisk talt alle driftsoppgaver, som innlegging av nye brukere, tildeling av rettigheter, administrasjon av utskriftsmiljøet etc. Tidligere versjoner ble administrert gjennom en rekke forskjellige DOS-baserte programmer (Netadmin, Filer, Pconsole etc). Nå er alle disse integrert i et felles Windowsbasert system. For de som foretrekker de DOS-baserte verktøyene, er de fleste av disse fremdeles tilgjengelig i NetWare4. Etter en stund ble også NetWare 4.11 lansert. Denne har fått navnet IntranetWare og behandles som en egen versjon nedenfor Maskinvarekrav Når vi snakker om maskinvarekrav er det to forskjellige krav vi må se på. Det er minimumskrav og anbefalt konfigurasjon. En tjener som kjører på minimum vil ikke kunne fungere effektivt i nettverk med mange brukere, men vil kunne fungere greit nok til testformål (eksperimentserver). Anbefalte krav er den konfigurasjonen som anbefales for et moderat/normalt antall brukere. Minimumskravene til NetWare 4 er: 386-prosessor 8MB RAM 90MB harddisk side 5 av 13

6 Standard nettverkskort Anbefalte krav til en NetWare 4 tjenermaskin er: 486-prosessor, eller helst Pentium 16MB RAM 500 MB harddisk PCI nettverkskort Kravene uttrykker tydelig at NetWare 4 ikke stiller store krav til maskinvare. Mer informasjon om NetWare 4 (versjon 4.2) finnes på På adresse finnes det mer utfyllende informasjon om NetWare IntranetWare Etterhvert har det blitt slik at "alle" skal på Internett (eller ha et intranett). Dette har Novell tatt konsekvensen av og laget sin IntranetWare (tas opp seinere). Novell IntranetWare er en plattform som er skreddersydd for Internett- og intranett-løsninger. Hensikten med IntranetWare er å enkelt kunne oppgradere et allerede eksisterende nettverk til et intranett. IntranetWare bygger på NetWare 4.11, og har dermed de samme funksjonene som denne versjonen. Dessuten har IntranetWare en del tilleggsfunksjonalitet som implementeres i form av en del NLM er som legges til. side 6 av 13

7 IntranetWare inneholder følgende komponenter: WebServer 2.5 FTP Services for NetWare MultiProtocol Router 3.1 Netscape Navigator Gjør det mulig å publisere HTML-dokumenter eller andre dokumenter for Internett/intranett. Det er også støtte for at autoriserte brukere kan få tak i informasjon i NDS-treet gjennom sin web-leser. FTP anvendt i lokalnett/intranett gjør det hjemmekontoret mer effektivt, siden en gjennom en telefonlinje enkelt kan utveksle filer mellom hjemme- PC og kontor-pc (se figuren nedenfor). Dette er programvare som foretar ruting av IPX, TCP/IP og AppleTalk (Macintosh) protokoller. Denne ruteren er nødvendig dersom en skal sette opp en forbindelse til en Internett-tilbyder over en ISDN-linje, fastlinje eller Frame Relay. Internett-leseren Netscape Navigator er den mest brukte web-leseren i verden, og kommer som en integrert del av Novell IntranetWare Hjemme-PC FTP klient Filtjener på jobb IntranetWare med FTP Server NetWare 5.x Figur 2 FTP NetWare 5.x bygger fremdeles på NDS, og brukeradministrasjonen kan delvis gjøres fra NWAdmin, men ConsoleOne fra lokal arbeidsstasjon bør brukes. Novell har en slide-presentasjon i Real Audio-format på URL side 7 av 13

8 Figur 3 Solgte lisenser En av de viktige forskjellene fra NetWare 4 til 5 er at IPX (Internetwork Packet Exchange) 2 kuttes ut som basisprotokoll for nettverket og blir erstattet av IP. Det betyr at Novell ikke lenger bruker sin egen "proprietære" protokoll, men bruker Internett-standarden. Dette gjør integreringen med andre nettverksoperativsystemer og med Internett enklere. NetWare 5 kan selvfølgelig også bruke IPX som protokoll, dette for å ta vare på bakoverkompatibiliteten eller av sikkerhetsmessige grunner NetWare 6 NetWare 6 bygger også på NDS, og brukeradministrasjonen kan delvis gjøres fra ConsoleOne fra en lokal arbeidsstasjon, men som nevnt overfor er webgrensesnitt det nye i denne versjonen. Det har sine fordeler ved at man kan bruke en browser til å administrere nettet, og nettet kan nås fra hvilken som helst maskin med nerrverkstilknytning. I dag brukes bare IP som basisprotokoll for nettverket. Internetts protokoller for navnetjeneste, DNS (Domain Name System) og DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) er integrert med NDS i NetWare 5 og 6 (DHCP brukes for dynamisk tildeling av IP-nummer). Med både DNS og DHCP integrert i NDS vil nettverksoperativsystemets ressursbruk til disse tjenestene bli mindre krevende (og dermed gi et mer effektivt nettverk). ZENworks (Zero Effort Networking) ble introdusert en stund før NetWare 5 kom ut, og er en viktig del av NetWare 6. ZEN gjør administrasjon av brukernes arbeidsstasjoner (desktop) enklere. ZENworks kan brukes i forbindelse med NetWare 4.11, 5 eller 6. En annen ny, viktig funksjon som har kommet med NetWare 5 er tjenermaskinens konsoll. I NetWare 4 brukes selve tjenerens administrasjonsskjerm (konsollet) svært lite. Det er tekstbasert 3, og det er bare driftsoppgaver direkte mot selve tjenermaskinen som gjøres der (for eksempel ta tjenermaskin opp eller ned, administrere parametre for tjeneren etc). En kan ikke opprette brukere eller tildele rettigheter direkte på en NetWare 4 tjenermaskin. Det må en gjøre fra en tilkoplet arbeidsstasjon. I NetWare 5 er dette annerledes. Med NetWare 5 har konsollet blitt grafisk, og det er mulig og anbefalt av Novell å gjøre de aller fleste driftsoppgaver fra dette grafiske grensesnittet. Grensesnittet heter ConsoleOne og kan/skal også brukes fra lokal arbeidsstasjon for å drifte serveren. Dette er som nevnt videreført i Netware 6 i et webbasert grensesnitt. Det finnes mye informasjon om Novell på Makinvarekrav Netware 5 Som minimumskrav for en NetWare 5 tjenermaskin kan vi sette opp: 2 Novells protokoll for nettverkskommunikasjon kan sammenliknes med Internett-standarden IP (Internet Protocol). 3 Dette er også en av grunnene til at maskinvarekravene til NetWare 4 er så begrenset. side 8 av 13

9 Pentium prosessor (100MHz) 64MB RAM 500MB harddisk Dette er minimumskrav, og nettverk som kjører med denne konfigurasjonen vil ikke være effektive dersom det er aktive brukere tilkoplet. Vi setter derfor opp følgende anbefalte konfigurasjon: Pentium II prosessor 128 eller primært 256 MB RAM (dersom en skal kjøre det grafiske konsollet på tjenermaskinen anbefales mye RAM siden dette er tungt å kjøre) 1GB harddisk I virkelig store nettverk (1000 eller flere brukere) vil en bruke mye kraftigere konfigurasjon enn det som er satt opp her (500 MB diskplass til brukerne er for eksempel ikke mye). ZENworks (Zero Effort Networking) ble introdusert en stund før NetWare 5 kom ut, og er en viktig del av NetWare 5. ZEN gjør administrasjon av brukernes arbeidsstasjoner (desktop) enklere. Vi kommer tilbake til ZENworks litt senere i kapitlet. ZENworks kan brukes i forbindelse med NetWare 4.11 eller Makinvarekrav Netware 6 Som minimumskrav for en NetWare 6 tjenermaskin kan vi sette opp: Pentium II prosessor eller bedre 256 MB RAM 2,2 GB ledig harddisk Dette er minimumskrav, og nettverk som kjører med denne konfigurasjonen vil ikke være effektive dersom det er aktive brukere tilkoplet. Vi setter derfor opp følgende anbefalte konfigurasjon: Pentium III prosessor eller bedre 512 MB RAM (dersom en skal kjøre det grafiske konsollet på tjenermaskinen anbefales mye RAM siden dette er tungt å kjøre) Harddisk er ikke lenger noe problem, siden prisen har gått ned. Her er det kravet til den enkelte brukes hjemmeområde som er viktig. I virkelig store nettverk (1000 eller flere brukere) vil en bruke mye kraftigere konfigurasjon enn det som er satt opp her (500 MB diskplass til brukerne er for eksempel ikke mye). ZENworks (Zero Effort Networking) ble introdusert en stund før NetWare 5 kom ut, og er en viktig del av NetWare 5. ZEN gjør administrasjon av brukernes arbeidsstasjoner (desktop) enklere. Vi kommer tilbake til ZENworks litt senere i kapitlet. side 9 av 13

10 1.5. ZENworks ZEN står for Zero Effort Networking, og antyder at administrasjon av Novell-nettverk foregår helt uten anstrengelse. Dette er nok litt ønsketenkning, men ZENworks inneholder flere komponenter som tilstreber dette. Administrasjon av nettverkets arbeidsstasjoner er en omfattende oppgave. ZENworks gjør dette enklere, og mye av hensikten med ZENworks ligger nettopp i dette. Arbeidsstasjoner blir mer og mer avansert etter hvert (Windows 98 og NT er avanserte operativsystemer), og mye av systemansvarliges oppgave går med til drift av disse. Fra Drift av lokalnettverk (Mikalsen/Borgesen) setter vi opp følgende ZEN-komponenter (det finnes flere funksjoner): Enklere administrasjon av utskriftsmiljøet Systemansvarlige bruker mye tid på installasjon av drivere på arbeidsstasjoner i nettverket. Med ZENworks er det mulig å assosiere skriverdrivere med brukere i stedet for arbeidsstasjoner. På denne måten kan driverne tilordnes ved hjelp av NWAdmin i stedet for lokale installasjoner. Sentralisert installasjon og tilgang til programvare En kan styre hvem som skal ha tilgang til hvilke applikasjoner, distribuere og installere (eller oppgradere) programvare på arbeidsstasjoner fra sentralt sted. Dette kan gjøres både som pull (brukerne installerer selv) eller som push (installasjon skjer automatisk). Gi mulighet for fjernhjelp fra systemansvarlig Systemansvarlig kan ta over kontroll av arbeidsstasjon for å løse lokale problemer med arbeidsstasjon. Dette sparer systemansvarlig for mye unødvendig trim. Administrere profiler og policies i NT Workstation og Windows 95/98 Profiler og policies lagres i NDS og kan oppdateres derfra. En kan også styre hvem som skal ha tilgang til å endre egen profil. Vi kommer tilbake til profiler i neste kapittel. Måling av lisenser Mange lisenser betales ut fra hvor mange brukerlisenser en trenger. ZENworks kan brukes til å telle antall lisenser i bruk, og eventuelt sperre for bruk av flere enn det som det er betalt for Grunnlag for faget generell drift Til slutt i denne leksjonen skal vi se på hva som forventes av kunnskaper. Som nevnt tidligere bygger dette faget på LV460D Drift av lokalnettverk. For de som ikke har gjennomført dette faget finnes det en beskrivelse av faget på Vi kan trekke frem følgende punkter som er spesielt sentrale i forhold dette faget: Ethernet Ethernet er verdens desidert viktigste og mest utbredte nettverksstandard % av lokalnettverkene i verden bruker Ethernetstandarden. Når vi sier at Ethernet er en nettverksstandard, mener vi at den danner grunnlaget for kommunikasjon i nettverket. Vi bruker gjerne å si at den ligger side 10 av 13

11 under nettverksoperativsystemet. Dette betyr at det må være både en nettverksstandard og et nettverksoperativsystem. Tradisjonelt kjører Ethernet på et delt nettverk. Det vil si at alt som sendes ut på en del av nettverket (segment) blir sendt til alle nodene. I det siste har det blitt mer vanlig å kjøre med svitsjede nettverk. Da vil kun de involverte partene i kommunikasjonen være i befatning med det som sendes. Det er mange artikler på Internett som tar for seg Ethernet. Det finnes en Quick reference guide til Ethernet på URL (10 avsnitt på hver sin html-side). Kabling Praktisk oppsett av nettverk medfører nødvendigvis kabling, og for å kunne kable (eller spesifisere kabling) riktig må en ha kunnskaper om de forskjellige kabeltypene og standardene. Dette ble gjennomgått i faget Drift av lokalnettverk, og læreboka med samme navn har en oppdatert gjennomgang av dette. TCP/IP (og SPX/IPX) TCP/IP er en nettverksmodell som en som systemansvarlige er nødt til å ha kjennskap til. Hele Internett baserer seg på denne standarden, og Windows NT kjører utelukkende på TCP/IP. Når det gjelder Novell innfører de TCP/IP som standard fra NetWare 5. Tidligere kjørte NetWare (til og med versjon 4) på Novells egen kommunikasjonsmodell SPX/IPX (Sequencec Packet Echange/Internetwork Packet Exchange). I NetWare 5 er TCP/IP standard. Det er imidlertid fremdeles mulig å kjøre IPX dersom det er ønskelig. I dette faget kommer vi ikke til å gå i detaljer på verken TCP/IP eller SPX/IPX. Dette er ikke et datakommunikasjonsfag. De som vil ha mer kunnskaper om dette bør ta faget Internetteknologi. Planlegging og administrasjon En viktig del av systemansvarliges jobb er planlegging og administrasjon av nettverket. Dette er hovedtema for Drift av lokalnettverk, og vi ser derfor ikke på drift og administrasjon overordnet i noen særlig grad her. Det forutsettes at deltakerne har generelle kunnskaper om brukere og filer, samt at disse koples sammen med et sett av rettigheter. Det å sette disse rettighetene er definitivt innenfor dette fagets oppgaver. Gaskin ser for en stor del på slike tekniske emner her, og presenterer også en del generelle teorier rundt brukeradministrasjon Installasjon av Netware Volum Novell opererer med volumer i sin inndeling av disken. Det volumet som programvaren til Netware ligger på heter SYS, og skal ikke brukes til andre ting enn Netwareprogramvare. Du bør ha to volumer i tillegg. Det ene volumet kan du døpe DATA, her skal du legge andre programmer som skal distribueres ut til andre arbeidsstasjoner. Det tredje volumet du bør opprette er HOME, der alle brukerne skal ha sine hjemmekataloger. Størrelsen på de tre volumene avhenger av diskstørrelsen, men du bør ha 2,5Gb til SYS. De andre volumene er det ikke så viktig med på en testserver, men i det virkelige liv må du bestemme dette ut far side 11 av 13

12 hvor mye plass du ønsker å gi den enkelte bruker på sin hjemmekatalog, og hvor store programmer du forventer å distribuere ut. Hvis du har plass på disken din gjør du dette til tre like store volumer Installasjon Se leksjonen om installasjon som ligger sammen med denne leksjonen. Her følger en kortversjon av installasjon. Start med å sette inn Netware 6 CD, og boote maskina fra CD. Husk å sette dette opp i bios hvis det ikke er gjort på forhånd. Installasjonen er svært grei, det er nesten bare å trykke enter hele veien. To viktige ting må huskes på: Når du får spørsmål om å bruke hele disken til Netwarepartisjon, svarer du ja. Deretter vil du få spørsmål om hele denne partisjonen skal brukes til SYS-volumet. Her setter du av ca 2,5Gb til SYS, og resten til de andre volumene se avsnittet rett over. Du skal kun velge IP (som protokoll) når du får spørsmål om IP eller IPX, det er ikke nødvendig og anbefales ikke å kjøre IPX i Netware IP De fleste som setter opp sin server har sikkert ikke faste IP-adresser, men må bruke de som brukes til privat bruk. Den serien du kan velge kan være: Hver IP-serie består av 4 rekker adskilt med punktum. De fleste IP-serier er reservert. Noen er satt av til privat bruk for nett som ikke skal på luft, men som brukes f.eks. bak en ruter. Serien for dette er: Den første er en "24-bit block", den andre er en "20-bit block" og den tredje er en "16-bit" block. Personlig velger jeg å bruke denne siste. Her kan du velge fritt hvilket IP-nummer du vil bruke. Husk å sette opp servernavn. I neste leksjon skal vi oppdatere denne serveren med support packs som er nødvendig Installasjon av klient Du må også installere en klient på din lokale arbeidsstasjon for å få kontakt med din server. Denne klienten kan hentes ned fra Novell på: - der velger du klient ut fra ditt operativsystem. Du foretar deretter en custom installation og velger alle alternativene. Dermed skal du kunne koble deg opp mot Novell-serveren du har installert. Husk å velge advanced på innloggingsbildet ditt, let opp korrekt servernavn, tre og til slutt kontekst. Logg deg på som admin, og bruk det passordet du anga under installasjonen. Hvis du får problemer under installasjonen, ta kontakt med meg snarest på: Tlf. arbeid: Mobil: side 12 av 13

13 Mail: Ikke slit deg ut med en installasjon som mislykkes gang på gang, det er mye lettere å ta kontakt så skal jeg guide deg gjennom installasjonen. Lykke til Oppsummering I denne leksjonen har vi introdusert faget Novell NetWare for systemansvarlige og noen av Novells produkter innenfor nettverkoperativsystemer. Vi skal jobbe med NetWare 6 i dette faget, og skal derfor fokusere på dette i stor grad utover. Vi har sett på de forskjellige versjonene av NOS som finnes hos NetWare, og litt på de viktigste egenskapene til disse. Videre har vi sett litt på hvilket grunnlag som studentene forventes å ha i dette faget. side 13 av 13