Fagforenings - bevissthet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagforenings - bevissthet"

Transkript

1 P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No Bring PS enda lengre engasjer deg nå! En 60 år gammel femåring PS feirer jubileum Gratis utdanning Konferansen Tema Fagforenings - bevissthet Hvorfor er fagforening viktig? Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

2 Pedagogstudentene Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Faks: Leder Trine Berg Jacobsen Nestleder Karl Reksten Tellefsen Arbeidsutvalg Stine Holtet Anne Høy Horsberg Jahn-Ove Johansen 4 6 Innhold Står gratisprinsippet i norsk utdanning for fall? Hvor høy er skolen? Lærerstudenter foren eder! Under utdanning Redaktør Øystein Wormdal Redaksjonen Øystein Wormdal Malin Krosby Bruland Muna Ali Osman Therese Gabrielsen Frode Lund Anders Haugen Erik Nygaard Bidragsytere Daniel Olsen Maren-Audhild S. Østvoll Kjell Hoem Trine Berg Jacobsen Nils Otto Steen Tips oss To bokstaver den praktiske teorien om mange fluer i én smekk En 60 år gammel femåring Pedagogen som leder Et PS for i dag og et PS for i morgen Hvorfor er du fagorganisert? Engasjement! Å stille er å gi Design bybrick Trykkeri Westerås Media Produktion Opplag under utdanning

3 Kjære medlemmer Nå er det ikke lenge før vi starter på ett nytt år, og høstsemesteret 2007 er slutt når eksamen er over og mappeoppgavene levert inn. Dette er en hektisk tid for de fleste av våre medlemmer, og jeg håper dette bladet kan være med på å gi dere en velfortjent pustepause i eksamensstresset. Selv om dette bladet handler mye om fagforening, er engasjement et av nøkkelordene som hele tiden går igjen. Jeg ønsker at alle våre medlemmer skal sette seg ned og tenke over hva det vil si å være engasjert. Jeg vil si at engasjement er en grunnstein i lærerprofesjonen, og da et bredt engasjement på mange områder. En skal være engasjert i barn, unge og deres utvikling. En skal være engasjert i fagene sine, og sist men ikke minst så må man være samfunnsengasjert. I opplæringsloven blir det vektlagt at barn og unge skal få en god samfunns- og demokratiforståelse. Det finnes mye teori om utviklingen av samfunnet og demokratiet i Norge og i andre land, men det holder ikke å bare kunne teorien man må også forstå det. For at demokratiet skal fungere så må alle gi sin stemme til det. Det nytter ikke å tro at alle andre forandrer på det du ikke er fornøyd med, man må være en pådriver selv for å endre det man vil. Studentdemokratiet ved mange av utdanningsinstitusjonene sliter med å få studenter til å engasjere seg, og studentrådene har problemer med å være vedtaksdyktige. Dette vil si at din stemme som student ikke nødvendigvis blir hørt i systemet, og det kan du igjen få oppleve som kutt i studietilbud og brudd på dine rettigheter. Jeg synes det er ekstra bekymringsverdig når det er studentrådene i avdeling for lærerutdanning som sliter med dette problemet. De institusjonene utdanner studenter til verdens viktigste yrke, og vi som skal bli lærere og pedagoger bør være samfunnsoppdaterte og engasjerte for å utøve yrkene våre på en best mulig måte. Hva er det som har skjedd siden studentdemokratiet ikke er så viktig for studentene lengre? Jeg ønsker å oppfordre alle våre medlemmer til å støtte demokratiet som finnes ved ditt studiested. Om det er studentrådet ved skolen eller oss som er en fagforening for dere er det samme, men støtt opp om det. Flere studenter må engasjere seg og stille til valg, og enda viktigere er det at resten gir sin støtte til disse representantene slik at de ikke må dra hele lasset alene. I PS vet vi hva lærer- og pedagogstudenter mener er en god utdanning, og vi vet at vi ofte har rett. Den politikken vi fører kun basert på erfaringene til våre medlemmer. Våre utdanninger skal være de beste, og de skal være i kontinuerlig utvikling. Vi skal være med på å forme den utviklingen. Vi skal passe på at det er kvalitet som står i fokus og ikke kvantitet. Det er engasjerte studenter som har skapt PS og utviklet organisasjonen til det den er i dag. Denne utviklingen må fortsette. Jeg håper jeg ser mange nye engasjerte medlemmer på vårt landmøte i mars 2008, og at deres stemme fortsetter å forme og utvikle organisasjonen. Lykke til videre, og må dere alle ha en god jul og et godt nytt år. Trine Berg Jacobsen, Leder PS Kamerater! Et semester er snart over, og det nærmer seg eksamen og jul. Tidene kan være travle, både for lærere, elever og studenter. I en hektisk tid er det viktig å finne tid til å ta vare på seg selv, og vi håper her at vi i form av godt lesestoff kan by på et argument for å sette seg ned og slappe av. Til dette nummeret har vi valgt fagrørsla som tema. Det er i dag stadig viktigere at studenter og yrkesaktive organiserer seg, og det er intet mindre viktig at man har et bevisst forhold til hvorfor man er organisert. Det kan synes som om studentene har ganske så forskjellige grunner til å velge å organisere seg, og veldig mange blir medlemmer for de prisgunstige forsikringenes skyld. Det er vel og bra å få gode tilbud i fagforeningen, men det er viktig at man har et mer bevisst mål med medlemskapet enn som så! Jeg oppfordrer derfor alle pedagogstudenter til å tenke etter hvorfor de har valgt å ta medlemskap i Pedagogstudentene. Det er mye interessant som kan sies om fagbevegelsen, og leserne bør finne allsidig og variert stoff om fagforening og hva dertil hører. Blant godbitene finner vi artikkelen til Nils Otto Steen, som ser PS i et historisk lys helt fra forgjengeren LNL ble dannet like etter krigen. Artikkelen om historien bak PS har også en spesiell anledning. PS feirer i år femårsjubileum, hvilket i seg selv er en markering verdt. Som Nils Otto Steen også gjør rede for i sin artikkel, er PS en forholdsvis gammel fem åring, da anene til PS kan spores atskillig lenger tilbake enn til landsmøtet i Være seg som femåring eller sekstiåring, er PS i år verdt en ekstra markering. Høsten er nå lagt bak oss, og så vel høstleiren som konferansen til Pedagogstudentene er unnagjort. Etter hvert som tiden går mot jul, nærmer det seg også ubønnhørlig eksamenstider for mange av oss. Et lite råd vil jeg gi landets pedagogstudenter i de travle eksamenstider: Glem ikke engasjementet! Selv om det kan virke uoverkommelig å tenke på annet enn fag og eksamensprestasjoner, kan nettopp et lite gløtt inn i andre emner være det som holder motet og energien oppe i eksamensperioden. Måtte alle pedagogstudenter få en riktig god jul! Øystein Wormdal, Redaktør under utdanning

4 Skal høyere utdanning Statlige høyere utdanningsinstitusjoner kan ikke kreve egenbetaling for ordinære utdanninger. Det slår universitet og høgskoleloven fast. Dette gjør at alle som studerer i Norge er vernet av det vi kaller for gratisprinsippet. Hvis man løfter øynene og ser utover Europa, ser man at gratisprinsippet som før var gjeldende i mange vestlige land ikke lengre er en realitet. være Tekst: Trine Berg Jacobsen og Malin Krosby Bruland Som student i Norge betaler du ikke for å ta høyere utdanning. Noen vil kanskje være uenig i dette siden vi betaler semesteravgift. Men for å få det klart med en gang så er ikke semesteravgiften vi betaler en del av finansieringen til institusjonene vi studerer ved, men til studentsamskipnadene ved studiestedet. Lov om studentsamskipnader sier: En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested. Det vil si at pengene går til velferdstiltak som barnehage, studentavis, legeordning og lignende, samt til studentdemokratiet og solidaritetsarbeid. Altså, vi har ingen brukerbetaling for selve utdanningen vi tar, for staten betaler regningen. For noen år siden var det ingen land i Norden som hadde noen form for brukerbetaling av høyere utdanning. Nå har Island innført brukerbetaling for alle studenter, mens Danmark har innført at alle de som ikke kommer fra EU- eller EØS-land skal betale for å ta utdanning. Vi ser også at det er stor politisk vilje til å innføre det samme i Sverige og Finland. Hva vil dette ha å si for situasjonen i Norge? De fleste land i Europa har nå en eller annen form for brukerbetaling i høyere utdanning, og en kan da spørre seg om hvorfor det er så stor politisk vilje til dette. Sosiale forskjeller Norge har alltid hevdet at siden vi har gratis utdanning for alle, så er det med på å skape like rettigheter for alle, og dermed utjevne sosiale forskjeller. Dette er nødvendigvis ingen sannhet. Da Tony Blair innførte brukerbetaling for studenter i England, så begrunnet han det med at det ville utjevne sosiale forskjeller. Der ble det også innført støtteordninger for de som ikke hadde råd til å ta høyere utdanning. I Canada har stigningen i brukerbetalingen 1990 årene økt ulikheten på hvem som tar høyere utdanning. Vi ser også at for en familie med lav inntekt i USA så blir det vanskeligere og vanskeligere for barna deres å få høyere utdanning da støtteordningene snevres inn og gebyrene stiger. Det er også en debatt om A og B institusjoner. Der de med penger har mulighet til å gå på eliteskoler, og man vil få B-institusjoner som enten er offentlige eller har lav brukerbetaling. Dette kan igjen føre til at statusen ikke ligger i selve utdanningen du tar, men er knyttet opp til hvilken skole du har gått på. Denne trenden ser vi i stor grad i USA, der alle kjenner Yale og Harvard som de beste universitetene på kontinentet. Det er også en debatt om det er barnehagen eller høyere utdanning som er med på å best utjevne sosiale forskjeller. På det grunnlaget kan man reise spørsmålet om hvorfor man må betale for barnehageplass, mens det er gratis å ta høyere utdanning. I Norge har man nå plassert barnehagen inn i utdanningssystemet, og det fører til en anerkjennelse av den læring og utvikling barna har i barnehagen. Verken barnehage eller høyere utdanning er obligatorisk. Hvis det er slik at den utviklingen som skjer i barnehagen er viktig og har mye å si for videre læring og utvikling, hvorfor er ikke den gratis når høyere utdanning er det? Det er flere land som har trukket frem denne problemstillingen når de har innført brukerbetaling i sine respektive land. Er en gratis utdanning en god utdanning? Siden all statlig høyere utdanning i Norge er fullfinansiert av staten vil det da tilsi at alle får samme kvalitet på utdanningen sin? Høyere utdanning koster. Det er en stor sum penger som blir avsatt til dette på hvert statsbudsjett. I Norge bruker vi mye penger på høyere ut danning, men en kan spørre seg om det er nok. Denne regjeringen har gjort store kutt i høyere utdanningssektoren, og det fører til at mange institusjoner sliter veldig med å opprettholde et godt tilbud til sine studenter. Vi som tar ulike lærerutdanninger opplever ofte 4 under utdanning

5 gratis for alle? dette i løpet av utdanningen vår. Det har vært flere studier som før var et fulltidsstudium som nå er blitt samlingsbasert, og med det blir muligheten til å være fulltidsstudent en ytterligere prøve. Små høgskoler med mange profesjonsutdanninger sliter med å kunne opprettholde et godt fagtilbud, og vi som fagforening for studenter opplever å få flere henvendelser fra studenter som er misfornøyde med kvaliteten de får i utdanningen sin. Det skal også nevnes at i slutten av oktober demonstrerte over 2000 studenter i Oslo mot den økonomiske situasjonen høyere utdanning er i. I forkant av at denne artikkelen skulle skrives ringte PS rundt til alle de politiske partiene for å høre hvilket synspunkt de hadde om gratisprinsippet i Norge. Alle var skjønt enige om at dette var et prinsipp som var vik tig i Norge, og dette skulle ingen røre. Det var heller ingen som hadde noen politikk på om hvorvidt dette prinsippet bare skulle gjelde for de studenter som kom fra EUeller EØS-land. Gledelige nyheter for oss, men det vil ikke si at kampen om gratis utdanning i Norge er over. Norge liker å fremme seg selv som en kunnskapsnasjon, og høyere utdanning har vært igjennom en kvalitetsreform for å øke prestasjonene til institusjonene og studentene. Men som nevnt tidligere sliter mange av institusjonene økonomisk, og fagmiljøene murrer over den dårlige finansieringsordningen de er underlagt. Hva skjer den dagen institusjonene selv begynner å utøve press om brukerbetaling av studentene. Det er som sagt liten politisk vilje til å bryte med gratisprinsippet, men det har heller ikke vært noen krav fra samfunnet om å gjøre det. Men fortsetter regjeringen med dagens finansiering er jeg redd for at det ikke varer lenge før den debatten blir reist. Skjer dette så blir det spennende å se hvilke partier som begynner å sammenligne Norge med resten av Europa og finne en eller annen form for brukerbetaling som de mener bør bli innført i Norge. Veien videre? En ting er sikkert, det er på tide å reise debatten om gratisprinsippet, for vi kan ikke sitte på sidelinjen og se på at nettet snører seg sammen i Europa uten å tro at dette ikke vil få konsekvenser for Norge og norske studenter. Det er også på tide å diskutere om det er rettferdig at det er gratis for en fra Australia tar utdanning i Norge, mens norske studenter må betale for å studere der? Men i den debatten er det viktig å tenke på at da er det alle land utenfor EU og EØS det er snakk om. PS mener at høyere utdanning skal være gratis, og det er det mange fagforeninger i Europa som mener. Det holder ikke å bare tenke på seg selv, men også se på hva som skjer rundt. Studenter over hele Europa jobber mot å få innført eller å senke brukerbetalingen som finnes i så mange land. Da er det også viktig at vi som fagforening for studenter markerer oss og viser vår støtte i den kampen som foregår. Vi har et lovfestet gratisprinsipp, og det er vi glade for. Studentorganisasjoner i Danmark leverte ut en informasjonsbrosjyre til alle studentene om nettopp sitasjonen rundt brukerbetaling for studenter. I den ene artikkelen der ber dem sine politikere om å se til Norge. Det at vi har et lovfestet gratisprinsipp er en viktig seier for oss som er studenter. Men det er ingen hvilestol for verken oss eller staten. Vi skal ha gode utdanninger i Norge, og det koster. Nå må staten prioritere riktig, og ikke kutte mer i sektoren, og heller lage gode finansieringsmodeller som fungerer både for høgskolene og universitetene. Vi regner med at debatten om gratisprinsippet vil bli løftet frem igjen, men det skal være sagt at de som ønsker å rokke ved dette prinsippet kan vente seg en hard kamp mot fagforeninger og andre politiske interesseorganisasjoner. Høyere utdanning skal være gratis for alle. under utdanning

6 Hvor høy er skolen? om måling og prestasjonsfokus i opplæring og utdanning Måling er noe som ser ut til å oppta skolen og utdanningen mye mer enn noe annet. Det er prestasjon og måling av prestasjon som hele tiden ser ut til å være det viktigste i dagens skole og samfunn. Hva det egentlige resultatet av opplæringen blir, får ikke så mye oppmerksomhet som hva målingen gir av svar. Men hvor mye verdi har egentlig målingen av læring, og hvorfor er måling så viktig at den skal overta oppmerksomheten på enhver skole- og utdanningsinstitusjon helt? I denne teksten vil vi se litt på konsekvensene av stadig økende fokus på at alt skal måles, og alternativer til denne vurderingsformen. Måling er et hjelpemiddel for lærere, elever og studenter som brukes for å se hvor langt eleven eller studenten er kommet i forhold til et satt mål. Kunnskapsmåling skjer også når man setter karakterer på eksamen. Gjennom prøver og innleveringer, med karakterer eller poeng, får eleven og studenten oversikt over hvor de står i faget, og læreren vet hva eleven eller studenten må ha mer trening i. De siste årene har denne formen for vurdering av faglig innsats blitt mer og mer benyttet, og en del politikere vil at den skal bli benyttet tidligere (fra 5. klasse i grunnskolen) og i enda større omfang generelt. Måling må bli alt. Alt er ikke såre vel Men måling er ikke bare en god metode for å se hvordan eleven eller studenten ligger an faglig, selv om den er veldig ressursbesparende. Måling er en stressfaktor. En stor del har hatt eller vil få oppleve en større eller mindre eksamensangst en gang, og en stor del vil oppleve en tapsfølelse gjennom at deres kunnskap og innsikt ikke blir ivaretatt gjennom den målingen som foregår. I ytterste konsekvens kan målingsjaget føre til utbrenthet. Stress påvirker evnen til å gjøre en god innsats i skolen, den påvirker evnen til å kunne konsentrere seg og den påvirker evnen til læring. Dette vil nødvendigvis bety at måling kan føre til mindre læring, og hva er da egentlig hensikten med målingen? Se for deg at du kommer på besøk til en fremmed skole. Hva betyr mest for deg: Å vite hvor høy og lang skolen er, eller å få vite noe om menneskene og fellesskapet ved skolen? For meg er det viktigste å se samholdet og fellesskapet som elevene og lærerne har sammen. Kun da vil jeg føle at jeg får viktig kunnskap om skolen. På samme måte mener jeg at vi kan trekke noen tråder til skolen og det evige målingsjaget. Er skolen til for å lære og få ny kunnskap, eller er den til for å stemple menneskene ut fra en skala?

7 Vi måler som aldri før i skolen. Vi måler lengder i matematikken, høyde hos helsesøster, hvor mange som bruker refleks og vi måler hvor langt den enkelte elev er kommet i læreplanen for hvert fag. På et mer sentralt plan måler vi skolene mot hverandre. Hvorfor må alt måles for å være bra, og er måling i kunnskapen egentlig hensiktsmessig? Tekst: Anders Haugen Også i høyere utdanning Målingen fører i dag til at studenter på høyere utdanning ikke får tid til noe annet enn å streve hardt med masse arbeid, som de kun må gjøre fordi de blir målt. Klarer en ikke komme på rett plass på skalaen, må en gjøre oppgavene om igjen. Dette fører lett til at læring ikke blir det viktigste, men at konkurransen om å være best eller målet om å klare seg blir avgjørende. De delene av pensum som en med sikkerhet vet at en ikke blir spurt om på eksamen, ignorerer en helt å lære seg. Engasjement for andre ting enn å nå kravene blir forkastet. Dette fører til at vi kun lærer oss en liten del av det vi burde, kunnskapen risikerer vi å ha bare til eksamen er gjennomført, og den gamle engasjementog dugnadsånden dør sakte ut. Slik jeg ser det vil en ikke tape for mye på å dempe kravene på måling av alt. Det er viktig at skolene og de høyere utdanningene gir elevene og studentene tid uten press til å fordype seg i fag. Videre er det viktig at en som lærer ikke uttrykker at kunnskapen skal læres kun for å gjøre det bra på eksamen. Skolen er til for livslang læring, og da vil det være totalt feil å si at «dette får dere på eksamen, derfor må dere lære dere det». I følge Stortingsmelding nr. 16 ( ) avbrøt hver fjerde elev videregående opplæring i løpet av fem år, det vil si at de ikke oppnådde vitnemål eller fag- eller svennebrev (tall fra Statistisk Sentralbyrå, 2006.) Jeg kjenner til svært få skoleungdom som sier de elsker lekser og prøver, og få som sier at de elsker å bli målt. Men jeg vet at mange er kjempeinteressert i fag og å lære ny kunnskap. Hvorfor ikke la de få lov til nettopp dette da, å lære ny kunnskap? Hvorfor presse dem slik at de blir utslitt og føler seg mislykket fordi de blir plassert lavt på skalaen i skolen, som igjen fører til at de ikke tør ta sjansen på å studere videre? I Kunnskapsløftet står det at alle skal få lære ut i fra sine forutsetninger. Da må det også gå an å tilpasse det slik at de som ønsker det kan bli mindre målt og få mer tid til fagfordypning, praktiske oppgaver og samfunnsengasjement. Vi må si ifra! Som studenter må vi tørre å si ifra til utdanningsinstitusjonen vår hvis vi føler at målingspresset blir for stort. Vi går på høyere utdanning av fri vilje, og det er for vår egen skyld vi tar fagene. Da må vi også få være med på å bestemme metodikken som passer oss best for å tilegne oss mest kunnskap. Er det for mye måling på utdanningsinstitusjonen vår slik at vi føler vi ikke har tid til noe annet enn å streve etter disse målingene, må vi si ifra og få en endring. Som fremtidige lærere må vi også lære elevene våre å si ifra når de føler at presset blir for stort og de trenger å slappe av. Da bør vi gi dem tid til å slappe av selv om det kanskje innebærer at vi må forkaste en måling. En elev vil uansett ikke tilegne seg den kunnskapen han skal hvis han utsettes for mye stress. Vi må også som fremtidige lærere kjempe for og si ifra hvis vi mener at politikerne krever for mye måling, slik at vi med sikkerhet kan vite at vi ivaretar elevenes psykiske helse. Hvor høy skolen er har ingen betydning for oss hvis vi skal beskrive en skole til en annen person som ikke har vært der, og karakteren 4 sier ingenting hvis vi skal beskrive en elev for et annet menneske. under utdanning

8 Lærerstudenter Da Pedagogstudentene (PS) sin forgjenger i 1999 vedtok å danne et samarbeid med Norsk Lærerlag og på den måten knytte seg til fagbevegelsen, tok de et valg som skulle prege organisasjonen i tida framover. Endringa fra frittstående interesseorganisasjon, og bruddet med Studentenes Landsforbund (STL) innebar i tillegg til en omlegging av praktisk organisering også en endring av fokus og arbeidsform. Tekst: Erik Nygaard 8 under utdanning

9 Fagforeningene i Norge har en historie som strekker seg tilbake til siste halvdel av 1800-tallet. Norges Lærerforening ble stiftet i 1892, og er gjennom mange ledd opphavet til Utdanningsforbundet. Fagforeningene inngikk som en del av et trepartsamarbeid mellom fagforeninger, politiske partier og kooperasjoner i arbeiderbevegelsen. Bevegelsen søkte en mer eller mindre drastisk omlegging av samfunnsforholdene, der kravene strakte seg fra en oppmykning av forholdene til arbeiderklassen innenfor de gjeldende økonomiske rammer, til en drastisk og revolusjonær omkastning av samfunnet. Gjennom Det norske Arbeiderparti var arbeiderbevegelsen i Norge i lang tid blant de mer radikale arbeiderbevegelsene. Det er først og fremst samarbeidet mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Det norske Arbeiderparti (AP) arbeiderbevegelsen har gjort seg gjeldende her hjemme. Utdanningsforbundet står utenfor denne alliansen, men grunnlaget for fagorganisering er likevel i stor grad sammenfallende. Hvorfor danne fagorganisasjon? Det er flere viktige grunner til å danne faglige sammenslutninger, grunner som også bør være vesentlige for alle som har valgt å slutte seg til en fagforening. Fagbevegelsens mål, uavhengig av radikaliseringsgrad, har alltid vært dobbelt. På den ene siden kommer det konkrete arbeidet for egne lønns- og arbeidsforhold. Tariffoppgjør og rettighetskamp har alltid vært sentrale oppgaver for fagforeningene. De siste hundre åra har man da også opparbeidet et bredt spekter av arbeidstakerrettigheter som har ført til en voldsom bedring av arbeidstakernes interesser. I tillegg til den formaliserte lønnskampen kommer kampen om kontrollen av produksjonen. Tidlige fagforeninger ønsket å ta kontrollen over arbeidet fra eiere og direktører og å legge det på arbeiderne sjøl. For pedagogene har retten til bestemmelse over eget arbeid vært viktig. Da utdanningsfeltet er av såpass stor samfunnsmessig betydning, har dette relevans for alle. Det at profesjonen selv kan bestemme over vesentlige sider ved arbeidet har hindret mange lite gjennomtenkte reformer, og lærerstreikene har ikke bare handlet om lønn. For framtidige pedagoger bør kamp for lønns- og arbeidsforhold være av største betydning. Vi vet at vi tilhører en gruppe som stadig er under press, og som lett kan tilsidesettes da vårt bidrag til samfunnsøkonomien vanskelig lar seg måle på kort sikt. På den annen side kommer solidaritetsperspektivet. Det ble tidlig et mål for arbeiderbevegelsen ikke bare å bedre egne medlemmers forhold, men å kjempe for arbeidstakere generelt, så vel nasjonalt som internasjonalt. Forståelsen for at ingen er fri før alle er fri, har tradisjonelt vært mer enn bare retorikk for fagbevegelsen. For de tidlige internasjonale sammenslutningene var det viktig å hindre internasjonal trafikk av streikebrytere. I dag ser vi behovet for internasjonal solidaritet stadig sterkere gjennom sosial dumping og internasjonal kapitalisme. Polske arbeidere ville ikke truet norske arbeidsplasser dersom lønns- og arbeidsforholdene i Polen var akseptable, og det er en illusjon å tro at norske arbeidere er mer verdige vår innsats enn noen andre. Å tro at vi som pedagoger er fritatt fra en slik utvikling er naivt. Selv om ingen kommer til å hente inn utenlandske lærere og førskolelærere, vil en generell reduksjon av lønninger i Norge ramme alle grupper med unntak av én: De øverste lederne og eierne. Arbeidet for andres beste er derfor samtidig viktig som rein selvopprettholdelse og som genuin felleskapsånd. Denne forståelsen har blant annet ført til at Utdanningsforbundet smuglet penger inn i Sør-Afrika under apartheidregimet for å støtte opp om de ulovlige lærerforeningene der. I dag organiserer Utdanningsforbundet sitt internasjonale samhold gjennom Education International (EI). Arbeid for studentene I tillegg til de viktige områdene nevnt over har fagforeningene en del andre viktige funksjoner, som muligens er mindre klart intendert, men likevel viktige. Gjennom en organisering etter fag og profesjon bygger vi en profesjonsbevissthet som knytter oss sammen og gjør oss sterkere i det daglige arbeidet. Denne bevisstheten om pedagoger som en gruppe med felles interesser var én av de viktigste grunnene til å holde fram med en selvstendig organisering, uavhengig av andre studentgrupper. Noen kamper kjemper vi best aleine, og det er av stor betydning at vi selv kan velge hvilke kamper. For PS som en studentgruppering betyr posisjonen som fagforening derfor både at vi kan kjempe for våre egne medlemmer effektivt og målrettet, og at vi kan se utenfor vår egen gruppering og delta i et generelt arbeid for arbeidstakernes rettigheter og vilkår. Landsmøtet valgte i 1999 å trekke oss inn i fagbevegelsen og dermed sette organisasjonen inn i en langt større sammenheng, men samtidig valgte man å beholde organisasjonen som en spydspiss i arbeidet for pedagogstudentene. Det er et vedtak vi har tjent på. under utdanning

10 To bokstaver den praktiske teorien om mange fluer i en smekk Dersom du er student og har mottatt dette tidsskriftet i postkassen, er du registret som medlem av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS). Dermed har du gjort deg kjent med de mange fordelene dette medlemskapet innebærer eller du har iallfall muligheten til å gjøre deg kjent med det. For mer informasjon, les på Pedagogstudentenes og Utdanningsforbundets internettsider. Selv om du er overbevist om at det er fordelaktig å være organisert i fagforeningen PS, vet du kanskje ikke at du som student kan få ut mye ut av å delta i PS. I det følgende vil vi derfor dele noen tanker om deltakelse i denne organisasjonen. Du som er underveis i din utdanning vet mye om dens sterke og svake sider. Du har kunnskap og synspunkter som bør deles med andre og erfaringer andre bør vite om. Du har førstehånds kjennskap til hvilke sider ved utdanningen som bør endres eller forbedres. I mange situasjoner har du ansvar for din egen læring, men har du tenkt over at du selv også har et ansvar for kvaliteten på den utdanningen du tar? Alle er vi enige i at studentenes erfaring er en ufravikelig del av grunnlaget som behøves for å kunne ta beslutninger som faktisk forbedrer utdanningen. Uansett om du er åpen for denne artikkelens budskap eller ikke, vet du som student at du må engasjere deg i din utdanning for i det hele tatt å kunne få det utbyttet den faktisk byr på. Tekstens budskap blottlegges slik: Vi vil ha deg med i vår organisasjon! Vi vil ha deg med fordi: 1. Vi, gjennom vår deltakelse i PS, har styrket våre forutsetninger for vår egen yrkesutøvelse betraktelig, og 2. PS bidrar til å forbedre våre utdanninger. Dermed er vi overbevist om at din deltakelse i PS vil styrke din utdanning og ditt utbytte av den. Altså, 3. Dette vil styrke andres situasjon i tillegg til din egen (utdanningen, dine medstudenter og din organisasjon) Det er ofte frustrerende, og kanskje noen ganger urimelig, å bli fortalt at vi har ansvar for vår egen læring. Likevel er det nettopp derfor vi også har muligheter. Vi skal bli lærere, vi vil ta ansvar! Når du har valgt å bli pedagog, det være seg lærer, førskolelærer, spesialpedagog eller noe annet, har du valgt en profesjon som garantert kommer til å bli svært betydningsfull for deg selv, men også for mange andre mennesker. Et pedagogisk yrke medfører stort ansvar og byr på verdifulle muligheter. Når en betrakter eller lærer mer om de enorme utfordringene våre fremtidige yrker vil kunne by på, sier det seg selv at vi har grunn til å være kritiske til, og iallfall opptatt av, det våre utdanninger tilbyr. Våre utdanninger må være et solid utgangspunkt for å ta fatt på våre yrker. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle. Enten det gjelder organisering, innhold, praktisk eller faktisk utfall av det utdanningene tilbyr, er det viktig at vi som studenter er genuint opptatt av hvilken retning vi vil at profesjonssertifiseringen skal ta. Vi opplever ofte at våre utdanninger ikke fungerer så optimalt som de kunne eller burde. Mye kunne vært vesentlig bedre. Derfor er det ofte frustrerende, og kanskje noen ganger urimelig, å bli fortalt at vi har ansvar for vår egen læring. Likevel er det nettopp derfor vi også har muligheter. La oss huske at våre pedagogutdanninger er bra nok dersom en tar i betraktning at de først og fremst skal gjøre oss kvalifisert til å starte yrket. Deretter er den store utfordringen å oppnå den kompetanse som gjør oss i stand til å utvikle oss til det bedre, i tråd med de forventningene og forandringene yrkene medfører. Så hvordan kan vi best mulig og kontinuerlig forberede oss til én av samfunnets viktigste jobber? Etter vår mening: Ved å investere en aktiv deltakelse i utdanningen. Evner vi studenter å ta tilstrekkelig ansvar for den utviklingen vi selv kan eller skal gjennomgå? Tja: Dersom vi skal ha et givende studentliv må de fleste av oss jobbe ved siden av studiene og ivareta et overskudd av krefter, tid og penger til det sosiale. Når det da gjelder en slik investering i studietiden balansen mellom selve studieutbyttet og sosiale aktiviteter 10 under utdanning

11 Utvikling og forbedring av vår egen situasjon foregår mye tregere når vi ikke deltar i beslutninger og prosesser som angår oss. Det finnes naturligvis prosesser som vi ikke har noen mulighet til å påvirke, men altfor ofte har vi muligheter som vi ikke gjør noe med. Vi sikter ofte enten for høy eller for lavt. Tekst: Daniel Olsen vil vi påstå at det ikke finnes sidestykke til PS for studenter i pedagogrettede utdanninger. Utvilsomt er én av de tydeligste grunnene til at folk deltar i PS det at det både er gøy og lærerikt det er relevant for studiet, inspirerende og samtidig sosialt. De som deltar velger selv hvor mye tid de bruker på det, og hva de vil fokusere på og jobbe med. Det gir mersmak, og hadde ikke det vært tilfelle, hadde du ikke hatt dette bladet foran deg eller hatt denne fagforeningen bak deg. Pedagogutdanning + PS-aktivitet = en bedre pedagog Deltakelse i PS kan være et viktig supplement til våre utdanninger. For å være bedre i stand til å gjøre en verdifull innsats i våre fremtidige yrker, velger vi å ta litt ekstra ansvar allerede her og nå i studiet. Dette gir selvsagt også bedre utbytte av selve utdanningen. Vi deltar i PS, og vi merker at vår forståelse og vårt engasjement for både utdanning og yrke øker. Ved å lære mer om, diskutere og sette fokus på det vi utdanner oss til, styrker vi vår kompetanse. For det er jo ikke bare pedagoger vi skal bli. Vi skal bli pedagoger med endrings- og utviklingskompetanse, pedagoger som tilpasser opplæring til den enkelte elev, pedagoger som styrker både enkeltindivider og samfunnet. Generelt skal vi også bli bedre (med-)mennesker og samfunnsborgere parallelt med profesjonaliteten. Alt dette i et system hvor forandring for lengst har kommet for å bli; et system hvor de fleste med beslutningsmyndighet, penger og makt ikke er pedagoger. Vi skal ut i en jobb som kan bli mindre givende enn den bør være. De muligheter som finnes for enkeltmennesker og for samfunnet, gjennom de ulike pedagogiske profesjonene i utdanningssystemet, har enormt potensial. Men de samme mulighetene vil kunne svekkes betydelig dersom vi ikke er i stand til å påvirke eller delta konstruktivt i dette systemet. Jo mer innsikt vi har i de krefter som forandrer systemet, desto mer har Det er simpelthen mange fluer i én smekk for de mange av oss med et aktivt forhold til bokstavene P for pedagog og S for student. vi mulighet til å opprettholde kraften i vår profesjon. I det hele tatt må vi ha nok innsikt i disse aspektene til å kunne beholde våre forutsetninger for faktisk å være pedagoger og utøve vårt mandat. Er ikke innsikt og forståelse gjennom samarbeid nøkler til deltakelse og dermed utvikling? I visshet om at vi aldri får perfekte utdanninger og at vi heller aldri vil kunne kalle oss perfekte pedagoger, kan vi verken sikte for høyt eller for lavt, men vi må sikte og tenke gjennom hva, hvordan og hvorfor. Utvikling av vår egen situasjon handler i stor grad om å vite hva som kan forandres og hva som ikke kan forandres, hvorfor (ikke) og hvordan. Det er en vanskelig balanse mellom å forandre det man kan, og på den andre siden å akseptere det man ikke kan forandre. Det gjelder da ikke å overvurdere våre muligheter, og minst like viktig: Ikke å undervurdere det vi kan få til! Skal vi oppnå positive forandringer kreves det forståelse for det som skal forandres, og da er det også viktig å se verdien av å bli klokere på det som virker umulig å forandre. Derfor fortsetter vår organisasjon å samle alle slags mennesker alle slags fremtidige pedagoger til sosiale begivenheter som samtidig fremholder et felles fokus på det vi utdanner oss til. Det er simpelthen mange fluer i én smekk for de mange av oss med et aktivt forhold til bokstavene P for pedagog og S for student. I organisasjonens historie, og blant annet i dens vedtekter og prinsipp- og arbeidsprogram, finner en støtte for det en kan ane bare ut av dets navn: Pedagogstudenter som engasjerer seg i deres utdanning, får både et personlig og faglig utbytte av PSaktivitet. PS er et faglig og sosialt felleskap. Vurder tekstens budskap, spør, vær kritisk og bli med! og fortsett å være kritisk For mer informasjon: PS seminarer/ konferanser tar opp temaer som: Pedagogen som leder Barn og unge i krise Psykisk helse i skolen Konflikthåndtering Formålet med barnehage og skole Barnehagen og skolen Jussen rundt å være pedagog rettigheter og plikter = Bedre pedagog PS aktivitet: Fokuserer på læring, utdanning, teori og praksis Øker motivasjon og engasjement for både våre utdanninger og yrker Øker vår faglige kompetanse Er gøy Er sosialt Øker forståelsen for utdanningssystemene, utdanningspolitikk og byråkrati Gir styre- organisasjonsog fagforeningserfaring Gir oss kunnskap og engasjement vi kan overføre til kolleger og barn/elever når vi kommer ut i jobb = Bedre pedagog PS vil ha deg FORDI: 1. Vi, gjennom vår deltakelse i PS, har styrket våre forutsetninger for vår egen yrkesutøvelse betraktelig, og 2. PS bidrar til å forbedre våre utdanninger. Dermed er vi overbevist om at din deltakelse i PS vil styrke din utdanning og ditt utbytte av den. Altså, 3. Dette vil styrke andres situasjon i tillegg til din egen (utdanningen, dine medstudenter og din organisasjon) under utdanning

12 En 60 år gammel femåring Pedagogstudentene kan i år feire sitt femårsjubileum. Lærerstudentene kan feire 60 år med egen interesseorganisasjon. Det som i dag utgjør pedagog- og lærerstudenters organisasjon, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS), har en historie som strekker seg tilbake til rett etter annen verdenskrig. Tekst: Nils Otto Steen, tidl. informasjonssekretær i Landslaget for Norske Lærerstudenter (LNL) 12 under utdanning

13 Initiativet til å starte en egen lærerskoleelevorganisasjon i Norge kom fra Sverige og Danmark. Noen norske lærerskoleelever var til stede ved et nordisk elevstevne på Jonstrup Seminar i Danmark sommeren Blant disse var Henrik Tuestad fra Oslo lærerskole, samt Maisen Meyer og Eli Wiik Andersen (senere Mohn) fra Volda lærerskole. I januar 1947 ble det første ordinære landsmøte holdt, hvor hver lærerskole i Norge var invitert til å sende to representanter. Navnet på organisasjonen ble Landslaget for Norske Lærerskoleelever, og Maisen Meyer ble valgt til formann. Ingen enkel start Det var mye som var annerledes den gang. Dette var lenge før Gudmund Hernes sin reform av høgskole-norge. Det fantes egne lærer skoler, og ikke regionale høgskoler som i dag. Mange vil nok si at nettopp høgskolereformen tvang fram reorganisering av studentorganisasjonene på 90-tallet. Historien viser imidlertid at lærerstudentene har hatt en egen evne til å stå på egne ben med sin egen organisasjon. I starten var det imidlertid ikke enkelt. Maisen Meyer forteller i et jubileumsnummer av Pedagogen (1955) om at oppstarten av LNL var preget av en nordisk begeistringsrus og at det var vanskelig å overbevise medelever til å få tro på saken. Dette endret seg imidlertid da Meyer ble utfordret av rektor ved Levanger lærerskole om å legge fram de klagemål Laget hadde mot lærerskolen. Hun tok utfordringen, og som hun skriver selv: Det ble litt av et møte! Ingen sparte på kruttet! (Pedagogen, nr. 5, november 1955). I 1950 organiserte LNL 79 prosent av studentmassen. Det kunne virke som om organisasjonen hadde et solid fundament for et langt liv. Likevel skulle det ikke gå mange årene før organisasjonen lå nede. Feil jubileum og inn i dvale I november 1955 feiret LNL sitt tiårsjubileum to år for tidlig. Det er usikkert hva grunnen til dette kunne være. Daværende statsråd Birger Bergersen kom den gang med en hilsen til LNL der han sier: Når jeg nå tenker tilbake, står det klart for meg at Landslaget for Norske Lærerskoleelever burde ha hatt en lengre historie. Han trakk fram behovet for en organisasjon som kunne styrke samholdet mellom lærerskole elevene i hele landet og ønsket LNL lykke til videre med arbeidet framover. Likevel døde organisasjonen hen samme år og var ikke aktiv på over ett år. Det var svenskene, danskene og noen LNL-veteraner som kom til unnsetning for å ivareta en organisasjon for lærerskoleelevene i Norge. Brev ble sendt ut til alle Norges lærerskoleelever og det ble satt i stand et landsmøte på Haraldsheim Ungdomsherberge i Oslo i desember. Etter dette gikk organisasjonen inn i et løfterikt tiår. Stor vekst på 60-tallet I løpet av 60-tallet vokste lærerstudentenes organisasjon. I 1960 gikk organisasjonen inn for kollektivt medlemskap, en ordning der lærerskolene etter allmannamøte kunne vedta medlemskap for alle sine studenter. I 1963 passerte medlemstallet Organisasjonens vekst ble imidlertid ikke bare reflektert gjennom vekst i medlemstallet, men også synliggjort på andre områder. LNL ble godkjent som høringsinstans for departementet i 1963/64. I 1966 fikk organisasjonen eget medlemsblad, Lærerstudenten, og året etter startet LNL et eget forlag, A/S Lærerstudentenes forlag. Samtidig fikk organisasjonen råd til å ha formann og organisasjonssekretær på heltid, samt en kontordame av og til. Arbeidet med rabattavtaler på lærebøker og skrivemaskiner, samt forsikrings- og bankavtaler, var prioriterte arbeidsområder på hele 60-tallet. I 1966/67 kjempet LNL gjennom at studenter ved kollektive kjøp av bøker fikk ti prosent rabatt i bokhandlene. Samtidig jobbet man for 50 prosent studentmoderasjon for all ungdom under utdanning hos NSB. LNL hadde en god del samarbeid med Norsk Studentunion i disse sakene. I 1967 ble uttrykket elever erstattet i organisasjonsnavnet til fordel for studenter, slik at det nye navnet ble Landslaget for Norske Lærerstudenter. På 60-tallet var også lærerutdanning lagt i støpeskjeen under utdanning

14 etter stor misnøye med lærerutdanningsloven fra LNL var en stor pådriver i arbeidet med ny lærer utdanning, blant annet ved å arrangere en stor konferanse hvor Norsk Lærerskolelag, Norges Lærerlag, Norsk Øvingslærerlag, Norges Lærerinneforbund, Statens Ungdomsråd og Landslaget for Kristen Skole var invitert. Det nordiske samarbeidet sto sentralt gjennom hele tiåret, og LNL fikk også en elevrepresentant i Lærer utdanningsrådet i Politisk fraksjonering og meninger om mangt 70-tallet ble preget av politisk fraksjonering og av at LNL hadde meninger om mangt. I dag virker det kanskje fjernt for Pedagogstudentene å vedta resolusjoner som støtte til Telefonsentralmontørenes streik, støtte til de streikende ved Holmenkollbanen eller full støtte til Islands kamp for 200 mils fiskerigrense. Dette var imidlertid et tiår som er kjent for bred politisk aktivitet. På LNL sitt landsmøte i 1979 forlot 24 utsendinger fra Norsk Kommunistisk Studentforbund møtet i protest fordi man vedtok å fjerne en paragraf som forbød godtgjøring av tillitsverv. Organisasjonen fortsatte imidlertid å vokse. I løpet av 70-tallet fikk organisasjonen anledning til å ha to ansatte og formann/-kvinne på heltid. LNL gikk fra å være en velferdsorganisasjon til en kamporganisasjon. Sentralt blant sakene sto protest mot nedkjæringer i lærerskolenes budsjetter og stortingsmelding 17 om distriktshøgskolesystemet. Det ble samlet inn hele underskrifter mot denne stortingsmeldingen. Sviktende engasjement på 80-tallet På 80-tallet står lærerstudenter uten arbeid etter endt utdanning, departementet vil kutte ned på antall studieplasser og søkningen til lærerhøgskolene er laber. LNL sliter økonomisk, og på landsmøtet i 1982 blir det foretatt kronerulling. Tiåret var preget av at aktiviteten blant studentene var lav, men at de som var aktive, var ekstra aktive. Lokallagsrapportene fra landsstyremøtet i mai 1988 forteller om at det var tøft å drive arbeid lokalt. Labert, liten aktivitet, styret oppløst, vet lite, trenger hjelp, Torild kommer neste gang, labert, få medlemmer og Roger kommer neste gang er typiske sitater fra rapportene den gang. Likevel skjedde mye viktig i organisasjonen i løpet av 80-tallet. I 1985 ble navnet endret til Landslaget for Norges Lærerstudenter. Det første nummeret av medlemsbladet Nye Pedagoger kommer ut i 1988, etter at Lærerstudenten gikk konkurs i Organisasjonen innfører Utdanningspolitisk Plan som kan sammenlignes med et partiprogram i et politisk parti. Arbeidet med innføring av fireårig lærerutdanning starter. Store deler av tiåret ble viet kampen om studie finansiering. Organisasjonen inngår medlemskap og samarbeid i diverse organisasjoner. Blant annet gjenopptar man samarbeidet med Norsk Lærerlag i 1980, noe som kan sies å være et viktig grunnlag for dagens Pedagogstudentene. Mange reformer og sammenslåing 90-tallet er uløselig knyttet til ett navn i utdanningspolitisk sammenheng: Gudmund Hernes. Han var statsråd for Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet og satte i gang en reformering av utdanningssystemet fra barnehager til høgere utdanning. Dette satte sinnene i kok og vekket et voldsomt engasjement. I 1993 var det en stor demonstrasjon mot studie finansieringen over hele landet. I Oslo gikk studenter i demonstrasjonstog. Dette tiåret var det eksplosjon i antallet studenter i høgere utdanning. Sammen med felles innmeldingsordning for LNL på de fleste høgskoler, førte dette til en medlemsøkning fra til medlemmer fra 1990 til I forbindelse med høgskolereformen i 1994 som samlet høgskolene til større regionale enheter, begynte de forskjellige studentorganisasjonene å forhandle om sammenslåing. I 1996 slo sykepleier-, distriktshøgskole- og ingeniørstudentene seg sammen til én felles organisasjon, Studentenes Landsforbund (StL). LNL så seg uenig i den foreslåtte organisasjonsstrukturen, og valgte på landsmøtet i 1995 ikke å bli med i en sammenslåing. En 60 år gammel femåring Saken om sammenslåing ble imidlertid ikke lagt død. I 1999 vedtok landsmøtet til LNL å slå seg sammen med StL. Parallelt hadde Norsk Lærerlag jobbet med opprettelse av egen studentorganisasjon, samtidig som de var i forhandlinger med Lærerforbundet om sammenslåing. Rett etter landsmøtet i 1999 ble Norsk Lærerstudentlag opprettet, med Henriette Randsborg som leder. På landsmøtet i 2002, etter moder forbundets sammenslåing, ble det vedtatt å endre navnet på organi sasjonen til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Den første valgte lederen i den nye organisasjonen ble Mari Sigland. PS fungerer fortsatt som Utdanningsforbundets studentorganisasjon, og markerer i år sitt femårsjubileum. Men det er altså en 60 år gammel femåring som feirer. under utdanning

15 under utdanning

16 oktober gikk turen for engasjerte Pedagogs tudenter til Halden og Høgskolen i Østfold for å delta på den årlige konfe - ran sen til Pedagogstudentene. Temaet denne gangen var pedagogen som leder, og mye nyttig som man ikke hører nok om ellers i utdanningen ble tatt opp. En del kjente og ukjente fjes dukket opp, i tillegg til gjester fra Lärarförbundets Studerandekommitté i Sverige, for å ha en lærerik og spennende helg. 1 Tekst: Frode Lund, Foto: Frode Lund og Øystein Wormdal 1 Vi må lage skole for de elevene vi har, ikke for dem vi ønsker å ha. Brit Neumann 2 Jorunn Folkvord, nyutdannet lærer 3 Mange interesserte pedagogstudenter følger godt med 4 Brit Neumann, Menneskeskolen 5 Frode Haaland, førsteamanuensis ved HiØ Pedagogen som leder Jorunn Folkvord var første foredragsholder, en nyutdannet lærer som nå har jobbet et par år i skoleverket. Jorunn skulle snakke om sitt møte med læreryrket. Hun holdt løpet flott ut og leverte pinnen mesterlig videre til Brit Neumann. Brit hadde ansvaret for den faglige biten på lørdag. Da var ledelse og kommunikasjon i fokus, og hun guidet oss igjennom sin TRYGG-modell. Søndag var det Frode Haalands tur til å underholde oss. Han ville vise oss hva det vil si å være leder for første gang, og hvordan man kan takle det. I tillegg fikk vi også om kvelden med oss et par spennende skolefilmer. Perspektiv på tilværelsen som nyutdannet pedagog Fredagens innhold var vel verdt å få med seg. Budskapet den dagen var å huske på det gode som man på forhånd har gledet seg til ved yrket. For det er veldig mye annet som også må gjøres, og man rekker ikke alt. Her fikk vi virkelig tenke igjennom hva vi faktisk ønsker og gleder oss til med læreryrket. Det kom det mange gode punkter som de gode timene, bli kjent med og tilrettelegge læring for elvene, osv. Alle disse gode punktene er noe vi skal huske på og ta med oss når vi en gang får jobb og kommer ut i skolelivet. Men det er ikke kun solskinnsdager for lærere. Man må også kunne takle det som ikke er like enkelt, for vi kommer til å komme opp i konflikter, møte motgang og føle at vi ikke har lykkes. Det var nok av brutale scenario vi klarte å komme med som viste at læreryrket ikke trenger å være så veldig glamorøst allikevel. Disse sidene kommer også til å være en del av hverdagen, så det er bra å ha tenkt igjennom ulike situasjoner i forkant. Selvverd og lekehunder: TRYGG-modellen Brit Neumann hadde fløyet inn fra Frankrike for anledningen, og hun stod for et meget spennende program om TRYGG-modellen som hun har utviklet til arbeid i både vanskelige og vanlige klasser, og også på lærerværelser. Det hele her handler om å skape et godt og trygt fellesskap, slik at klassen som helhet tilegner seg et trygt læringsmiljø. Det var virkelig kjekt å høre alle de gode historiene hun brukte for å belyse sine teorier. Det viktigste budskapet denne dagen var at det er viktig å kjenne sine egne grenser, og at selvverd bygger mennesker. Ordet selvverd er sentralt for Brit, og hun legger mer enn bare selvaktelse, selvtillit og selvfølelse i det. Den verdien man selv setter og opplever og den verdien man opplever at man får fra andre, øker selvverdet hos oss mennesker mennesker vi som pedagoger skal være med å forme. Derfor er det viktig at vi vet hva vi vil, og hva som er den overordnede hensikten. Selvverdet har to sider, en væredel og en gjøredel. Gjøredelen er den enkleste biten, og er den delen som hele samfunnet dreier seg om. Det handler om å mestre, tørre å lykkes og tørre å gjøre feil. Væredelen blir påvirket gjennom ubetinget kjærlighet, og handler om at jeg er verdifull fordi jeg er født. Kjærligheten må være til stede uansett, og det finnes ingen metode som kan dekke over mangel på kjærlighet. Evnen til kjærlighet er derfor vårt eget ansvar, og er også noe som kan trenes opp. For enten man liker det eller ei, er det vanskeligere å vise kjærlighet til visse barn enn andre. Sokrates kom med noen kloke ord som passer i denne forbindelse: Det mennesket som irriterer deg aller mest, skal du ta godt vare på for det sier noe om deg selv. Uansett hvor vanskelig det kan være å elske sin egen svigermor, så har selv svigermor gode sider bare man ser godt etter. Det er de gode sidene i 16 under utdanning

17 Konferansen 2007 menneskene vi skal ta tak i, og for elever er det viktig at vi ser og framhever disse. Hun framhever også at denne delen er sårbar, og man skal derfor ikke si til en unge: Du er slem. Bedre er det å si: Dette godtar jeg ikke, og jeg vil stoppe deg hver gang du gjør det. Man vet nemlig ikke alltid hva som ligger bak det ungen gjør. En del av TRYGG-modellen, som er med på å forsterke sider som eleven selv synes er viktige, er å bruke små lekehunder. Hver gang eleven har gjort noe han synes er bra, så tar han en lekehund. Dette kan være små ting, men som likevel er veldig viktige for barnet. På den måten kan vi være med på å forsterke sider som barnet selv synes er viktig, for ros er et sterkt middel som kan forandre personlighet. Hunden er noe konkret som viser at barnet er stolt over noe. Da kan andre elever også spørre hvorfor eleven har hunden, og eleven kan få fortelle det. Grunnen til at Brit bruker hunder, er at de er veldig flinke til å bruke kroppsspråk, og på den måten kan man også lære ungene at kommunikasjon ikke bare er ord. Ansikts- og kroppsspråk er veldig viktige deler av kommunikasjonen mennesker imellom. Hunder er eksperter på å vise følelser, og også på å vise ubetinget kjærlighet. En kan også dele ut hunder til andre når man synes de har gjort noe de kan være stolte av. Da kan den som deler ut hunden fortelle hva som gjorde at mottakeren fikk den. Det vil alltid være noen som får mange hunder, og noen får kanskje ingen i starten. Da bør man ikke dele ut hunder kun av medlidenhet. Det merker elever fort, og det er derfor ikke til hjelp for den det gjelder. Da må man heller stole på systemet og ta tiden til bruk. Elevene vil etter hvert også finne noe godt i de fleste de har evne til empati. Leder og pedagog Frode Haaland snakket mye om det å være leder for første gang. Man går fra å være fagperson til å være leder for mennesker man gjerne jobbet sammen med tidligere, og som gjerne har samme kvalifikasjoner som en selv. Det trengs et identitetsskifte. Det er fire læringsutfordringer man må igjennom for å oppnå dette identitetsskiftet. Det gjelder å lære å lede både organisasjonen og menneskene, man må lære seg selv å kjenne og man må kunne takle stress og følelser. Det er et paradoks at førstegangsledere skal kunne det samme som erfarne ledere. Derfor gjelder det raskest mulig å omstille seg og lære alt som trengs. Haaland sammenlignet også det å være leder med en toppidrettsutøver. Det er ikke noe problem å være toppidrettsutøver. Problemet ligger i å komme dit. Det er i omstillingsfasene man lærer seg ledelse, altså når man får nye ting å forholde seg til. Derfor er ikke erfaring alt for en leder. Erfaring er derimot en effektiv og farlig læremester, i den forstand at man lett kan komme inn på et spor som egentlig ikke er så godt som man tror. Faglig påfyll Som sagt så er disse temaene meget nyttige, men de blir ikke i så stor grad dekket i utdanningen. Pedagogstudentene prøver å gjøre sitt beste for å rette opp dette, og jeg håper utdanningsinstitusjonene tar dette som et tegn på at det bør inn i programmene. Jeg synes også det er litt synd at ikke flere studenter benytter seg av tilbud om å delta på slike arrangementer. Neste år arrangerer PS konferanse på nytt: Kanskje har nettopp du lyst til å komme neste gang? under utdanning

18 Debatten huset mange engasjerte studenter, og mange tok til orde for å si sin mening om PS i fremtiden Et PS for i dag og et PS for i morgen Ved Pedagogstudentenes landsmøte 2007 i Elverum ble det vedtatt nytt arbeidsprogram, som forteller oss hva PS skal jobbe med fremover. Blant de nye punktene her ble det bestemt at det i regi av PS skulle arrangeres et møte hvor identiteten til PS skulle diskuteres. Følgende står i arbeidsprogrammet for : PS skal arrangere et møte der vi diskuterer organisasjonens identitet. Det er flere gode argumenter for å ta en slik diskusjon. PS har etter hvert blitt en stor og forholdsvis sterk organisasjon, og organisasjonen har utvilsomt et klart potensial i samfunnet. Imidlertid kan det være uenighet rundt hva som er det ideelle PS, hvordan PS bør drives og hva PS bør prioritere fremover. Videre bør enhver sterk og god organisasjon kontinuerlig vurdere og evaluere sitt arbeid, sin organisasjonsform og sin funksjon, for at den skal fungere optimalt. En identitetsdebatt er med andre ord på sin plass, og det for første gang i historien til PS. En del av høstleiren Ved høstleiren i Hamar i september i år skulle denne debatten finne sted. Til Hamar hadde mange engasjerte pedagogstudenter reist, og blandingen av nye og gamle var veldig god. Det lå med andre ord an til å bli en innholdsrik og flersidig debatt om hva som bør skje med PS i fremtiden. Søndag formiddag møttes intet mindre enn 34 interesserte og godt kursede PS-medlemmer opp til diskusjon. Dagen i forveien hadde røkla de deltakerne på høstleiren som var nye og som ikke satt i landsstyret blitt godt forberedt og kurset i å tenke på hvordan PS skulle være i fremtiden. Da hadde de laget rollespill som handlet om hva som var det ideelle PS, og dette ble fremført for landsstyret søndags morgen. Grunnlaget for en livlig og innholdsrik debatt var med andre ord godt, og etter fremføringen braket debatten løs. Et PS for morgendagen Hvordan bør så PS være? Flertallet av deltakerne holdt sterkt på at PS er og bør være en sterk og god fagorganisasjon for pedagogstudenter. Det kom frem at engasjementet er viktig, og at det er viktig å ha det rette engasjementet. Når man er med i PS, er man ikke på tur for moro skyld! God kursing av de aktive ble fremholdt som et viktig moment, og enigheten var stor om at store og sterke lokallag var viktige deler av drivverket i en god organisasjon. Rundt selve identiteten kom ikke så mye nytt og banebrytende frem. Etter debatten å dømme, synes medlemmene at PS sin identitet fungerer godt i henhold til organisasjonens formål, og at det heller er andre områder som bør satses mer på. At medlemmene oppfatter at PS har en klar identitet, er viktig for at organisasjonen skal fungere godt. PS kan i år feire sitt femårsjubileum, og mye har skjedd siden organisasjonen ble formelt opprettet i Underveis har organisasjonen også blitt evaluert. I 2005 satte landsmøtet i PS ned en evalueringskomité, som hadde som oppgave å evaluere PS i løpet av det kommende året. Rapporten ble lagt frem på landsmøtet i I rapporten kommer det frem at PS i noen grad kan kritiseres for å være en reiseklubb for spesielt interesserte. Det er derfor godt å oppleve at engasjementet er høyt under årets identitetsdebatt, og at de nåværende aktive i PS har klare visjoner og tanker for hva man vil med PS. PS er ingen reiseklubb, men en kompetent fagpolitisk organisasjon for pedagogstudenter. Med gode tanker og holdninger blant de aktive, bør vi kunne gå inn i nye år med PS i god visshet om at organisasjonens formål blir godt ivaretatt. 18 under utdanning

19 Deltakerne følger godt med Ann Mari Milo Lorentzen legger opp til rollespill om PS i fremtiden Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) er en organisasjon som etter hvert har fått en viktig posisjon. Dermed er det også viktig at PS blir utviklet i riktig retning, og at medlemmene vet hva de ønsker med PS. På høstleiren i år diskuterte engasjerte deltakere hva vi bør gjøre for å styrke PS i fremtiden. Tekst: Øystein Wormdal under utdanning

20 Hvorfor er du fagorganisert? Jeg har snakket med lærerstudenter om Pedagogstudentene. Vi som er medlemmer av Pedagogstudentene har ulike grunner til å bli medlemmer. Selv ble jeg medlem da jeg var førsteårsstudent. Jeg hadde et ønske om å vite så mye som mulig om lærerutdanningen, dessuten var det jo knalltilbud på forsikringer. Som medlem mottar man også tidsskriftet Utdanning gratis så lenge man er student. Under utdanning, som du nå holder i hånden, er også en viktig del av pakken. Tekst: Therese Gabrielsen Medlemmer av lærerstudentorganisasjoner har så mange ulike grunner til å være medlem, og alle er ikke medlem bare på grunn av praktiske fordeler. Vi stilte fem aktive og engasjerte fagorganiserte noen spørsmål om hvorfor de har valgt å organisere seg. Tekst og Foto: Frode Lund og Øystein Wormdal Vi stilte følgende spørsmål til noen aktive pedagogstudenter: 1. Hvorfor har du valgt å melde deg inn i en fagforening? 2. Hva anser du for å være den største fordelen ved å være medlem av en fagforening? Som dere ser, har man ulike grunner til å organisere seg: Svein Marthinsen, 49 år Førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Bodø (samlingsbasert). Medlem i Pedagogstudentene 1. Det er viktig å være i fagforbund for å sikre rettigheter. Det er også viktig at første året i Utdanningsforbundet er gratis. Jeg har alltid vært organisert. 2. Den største fordelen er at man har noen i ryggen hvis ting skulle skje: for eksempel hvis HiBo skulle komme til å fjerne faget Ledelse og organisasjon fra studiet. Det er viktig med påvirkning. Joel Hamberg, 24 år Utdanner seg til å bli lærer i gymnasiet (tilsvarer den norske videregående skole) ved Mälardalens Högskola, tar fagene svensk og samfunnsfag. Medlem av Lärarförbundets Studerandekommittè 1. Jeg er medlem av tre grunner: For å kunne påvirke i skole- og fagspørsmål, for å utvikle meg som person og å treffe interessante mennesker, samt for å bli bedre forberedt til læreryrket. 2. De største fordelene er at man lærer mye om skolen som organisasjon, samt at man lærer om de rettigheter og plikter man har faglig og politisk. 20 under utdanning

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Etablering av et Grunnlovsutvalg

Etablering av et Grunnlovsutvalg Etablering av et Grunnlovsutvalg Norgespartiet vil sterkt gå inn for å få etablert et offentlig oppnevnt Grunnlovsutvalg som bl.a. skal ha som oppgave å kontrollere at det ikke vedtas lover, som strider

Detaljer

Engasjerer fremtidens lærere!

Engasjerer fremtidens lærere! Engasjerer fremtidens lærere! Vi er fremtidens lærerprofesjon, og for å bli godt rustede profesjonsutøvere må vi ha lærerutdanninger av høy kvalitet. Vårt viktigste ansvarsområde er derfor kvaliteten på

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008 Landsstyremøte Trondheim 19.-21. september 2008 Navn Representerer 1 Muna Ali Osman NTNU 2 Stine Hjerpbakk HIST 3 Knut Eri Bjelland HiB 4 Svein Marthinsen HiBo 5 Hilde Lotsberg HiVo 6 Lene Sletten HiHm

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

KREATIV UTVIKLING AV ENGASJERTE MENNESKER

KREATIV UTVIKLING AV ENGASJERTE MENNESKER KREATIV UTVIKLING AV ENGASJERTE MENNESKER Opplevelsesrike veier til en bedre, morsommere og mer lønnsom arbeidsdag for deg og teamet ditt. Vi i Puzzle Learning inviterer deg til å tilbringe noen dager

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Velkommen som lærer i folkehøgskolen

Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, hevder mange elever begeistret etter et år på folkehøgskole. Nå har du valgt å arbeide i dette flotte

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse og selvtillit Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

du taper ingenting på å bli trygg. www.industrienergi.no

du taper ingenting på å bli trygg. www.industrienergi.no du taper ingenting på å bli trygg. www.industrienergi.no 2 innhold Side 3: Hvem er vi Side 5: ALT-området Side 7: Hvorfor bli medlem Side 9: Vi kan hjelpe deg Side 11: Medlemskap i LO Side 13: Solidaritet

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Landsstyremøte. Kristiansand 12. mars 2008

Landsstyremøte. Kristiansand 12. mars 2008 Landsstyremøte Kristiansand 12. mars 2008 Navn Representerer 1 Philip Andreas Lyding UiA 2 Katrine Knutsen HiT 3 Stine Hjerpbakk HiST 4 Mariann Bratland HiNe 5 Svein Martinsen HiBo 6 Håkon Wahlquist HiB

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer