TILSYNSRAPPORT LOKALT LÆREPLANARBEID OG SKOLEBASERT VURDERING GAUSDAL KOMMUNE GAUSDAL UNGDOMSSKOLE

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT LOKALT LÆREPLANARBEID OG SKOLEBASERT VURDERING GAUSDAL KOMMUNE GAUSDAL UNGDOMSSKOLE Trond Johnsen Birte Krøger Træthaug Anders Riis tilsynsleder Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr:

2 1. Tema for tilsynet 1.1 Innledning Tilsynsvirksomheten skal bidra til at barn og unge får oppfylt sine rettigheter til en likeverdig opplæring. Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å forberede og organisere gjennomføringen av tilsyn med offentlig grunnopplæring i Norge. Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov. Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i praksisen hos skoleeier og/eller hos skoleledelsen. Tema for dette tilsynet er læreplanverket, nærmere bestemt det lokale arbeidet med læreplan og skolebasert vurdering. Temaet reguleres i opplæringsloven av 17. juli 1998 nr. 61(oppll.) 2-2 om omfanget av grunnskoleopplæringen i tid, 2-3 om innhold og vurdering i opplæringen, 5-5 om individuell opplæringsplan, forskrift til opplæringsloven av 23. juni 2006 nr Opplæringa i grunnskolen, 2-1 om skolebasert vurdering, 3-1 fjerde og femte ledd om rett til vurdering og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). 1.2 Kommunen sitt ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen og det pedagogiske personalet for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, vil det være kommunen som har det overordnede ansvaret. Dette påpekes også ved at opplæringsloven om forsvarlig system for oppfølging av lovkravene utgjør en del av de rettslige kravene som er gjenstand for gransking i tilsynet. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved de kontrollerte skolene etterlever kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenestene og aktivitetene som beskrives i loven. Selv om skolen har det daglige ansvaret for at lovkravene relatert til lokalt arbeid med læreplaner blir etterlevd og oppfylt, er det kommunen som er ansvarlig for at eleves rettigheter blir oppfylt og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om endring. 1.3 Overordnet formål med tilsynet Lovregulering er ett av statens virkemidler for å styre samfunnet i en ønsket retning. Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov. Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i praksisen hos skoleeier og/eller ved skolen. Læreplanen er det styringsdokumentet som kanskje har størst betydning for skolens praksis, og som henvender seg direkte mot kjernen i skolens oppgave, det vil si mot skolens mål og innhold. Et tilsyn med det lokale arbeidet med læreplanen er således et sentralt virkemiddel for å få innsyn i og kontrollere hvordan lokale instanser ivaretar sine oppgaver og plikter i arbeidet med å planlegge, organisere, undervise og evaluere ut i fra læreplanen som referanseramme, med en likeverdig opplæring for alle som siktemål. At det kan få alvorlige konsekvenser om det lokale arbeidet med læreplaner ikke skjøttes etter forventningene, påpekes for eksempel gjennom følgende formulering i St.meld. nr. 31 ( ) 1 : 1 S. 69 2

3 Det er imidlertid utfordringer knyttet til måten Kunnskapsløftet er utformet på. Læreplanene i Kunnskapsløftet har klare mål, men overlater mye av arbeidet med å legge opp undervisningen i tråd med målene til det lokale nivået. Dette kan føre til store variasjoner mellom kommuner og skoler i kvaliteten på de lokale planene, og dermed også innholdet i opplæringen. Hovedformålet med tilsynet er å sikre at elevene får en likeverdig og tilfredsstillende opplæring i tråd med formålsparagrafens og læreplanens intensjoner uavhengig av hvor en bor i landet. Hovedformålet med tilsynet innbefatter følgende delmål: - at skoleeiere og skolene driver systematisk planleggingsarbeid som bygger på, videreutvikler og konkretiserer LK06 - at skolebasert vurdering kan virke som et grunnlag for utviklings- og planleggings- og undervisningsarbeid i skolen - at skoleeiere og skolene sørger for at elever med rett til spesialundervisning får planlagt og vurdert sin opplæring med utgangspunkt i en vurdering av og avveining mellom læreplanverkets mål og intensjoner og elevens forutsetninger 1.4 Lokalt arbeid med læreplanar Læreplanverket, som er hjemlet opplæringsloven med tilhørende forskrifter, utfyller skolens plikter til innholdet i undervisningen i det enkelte fag og på de ulike klassetrinn (kvalitet), samt hvor mange undervisningstimer de forskjellige fagene skal ha (kvantitet). Skolene skal drive undervisning i tråd med de nasjonale læreplaner. Læreplanen er således et sentralt virkemiddel for at elevene skal få en tilfredsstillende opplæring og nå målene i opplæringslovens formålsparagraf. Samtidig som Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er et regulerende og forpliktende dokument for skolen, er intensjonen at læreplanverket skal tilpasses, konkretiseres og anvendes skjønnsmessig. Skolen har derfor stor betydning for hvordan læreplaner blir omformet og videreutviklet lokalt. Læreplanen er ikke utformet som et ferdig dokument som kan implementeres i praksis, men må videreutvikles, omformes, operasjonaliseres og forankres lokalt. LK06 representerer en endring sammenliknet med tidligere læreplaner. Den legger færre betingelser for hvordan undervisningen skal gjennomføres. Den tradisjonelle beskrivelsen av hvilket lærestoff en skal arbeide med på de ulike trinnene i de ulike fagene, samt omtale av arbeidsmetoder, er i LK06 erstattet med kompetansemål for fagene som elevene skal ha nådd ved utgangen av hovedtrinnene. Sammenliknet med tidligere læreplaner styrer LK06 dermed ved å formulere forventninger til resultat og i mindre grad ved å foreskrive hvordan undervisningen skal utformes. Hensikten er at skolen i høyere grad skal kunne tilpasse innhold, arbeids- og organiseringsformer til lokale og individuelle hensyn, med høyere måloppnåelse som resultat. Dette uttrykkes slik i St.meld. nr. 31 ( ): Intensjonene i Kunnskapsløftet er at lokal dekomponering av målene i de nasjonale læreplanene og valg av lærestoff til disse målene skal bidra til tilpasset opplæring i tråd med lokale forhold og prioriteringer. (s. 71) 1.5 Skolebasert vurdering Hensikten med det lokale læreplanarbeidet er å gi læreplanen en lokal forankring gjennom videreutvikling og tilpasning. Dette krever at planleggingen kan gjøres på grunnlag av systematisk kunnskap om skolen. Det økte handlingsrommet i utformingen av undervisningen er derfor fulgt av et økt ansvar for vurdering og rapportering. Gjennom systematisk vurdering av eget arbeid, skal skoleeier og skoler kunne stake ut kurs og finne strategier for videre planleggings- og 3

4 undervisningsarbeid. Det lokale planarbeidet må derfor knyttes tett til skolens ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering, samt skoleeiers ansvar for å se til at dette blir gjennomført, jf. opplæringsloven Individuelle opplæringsplaner I utgangspunktet gjelder læreplanene for de respektive skoleslagene også for spesialundervisning. Den individuelle opplæringsplanen skal bidra til å sikre at elever med spesialundervisning får et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud (jf. 5-5). Samtidig er det et avgjørende prinsipp at det spesialpedagogiske tilbudet blir gjennomført som en integrert del av det årlige arbeidet som ellers pågår i skolen når det gjelder planlegging, iverksetting, gjennomføring og vurdering av opplæringstilbudet til den enkelte. 1.7 Avgrensning av tilsynet Tilsynsrapporten gir ikke en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler bare resultat fra tilsynet på det temaet som her er valgt og gjennomført. Tilsynsmetoden er ikke designet for å vurdere den totale kvaliteten på dette området. Tilsynet avgrenser seg derfor til å vurdere regeletterlevelsen på det oppgitte området. Det er opp til den enkelte kommune og skole å bestemme hvordan opplæringen skal utformes, så lenge det er innenfor rammen av lov og forskrift. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag for tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 første ledd har fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av opplæringsloven. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for dette tilsynet. 2.2 Tilsynsmetoden Tilsynet består av to hovedaktiviteter: i) Undersøkelse av praksis (hos tilsynsobjektene), og ii) Pålegg om korreksjon av lovstridige forhold. Fylkesmannen utarbeider en tilsynsrapport for hver skole som er gjenstand for undersøkelser i tilsynet. Tilsynet har vært gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlige redegjørelser og muntlige opplysninger. Fylkesmannens konklusjoner kan være omtalt som lovbrudd som bli fulgt opp av varsel om pålegg. I tillegg opererer fylkesmannen med anbefalinger. 4

5 Pålegg er rettslig bindende krav til skoleeier om å gjøre visse endringer for å gjenopprette lovlig praksis, jf. kommuneloven 60d. Anbefalinger er råd fra fylkesmannen som skoleeier ikke er rettslig forpliktet til å følge. Fylkesmannens anbefalinger gjelder endringer som etter vår vurdering vil styrke elevenes rettssikkerhet. 2.3 Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon datert 25. juli 2012 Mottak av dokumentasjon og utredning fra kommunen og skolene 3. september 2012 Åpningsmøte og intervju i kommunens lokaler 18. september 2012 Sluttmøte i kommunens lokaler 19. oktober

6 3. Hva er kontrollert i tilsynet 3.1 Skoleeiers plikter i forbindelse med læreplanarbeidet Kommunen skal, etter oppll andre ledd, etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. I forarbeidene 2 legges følgende føringer for skoleeiers system: Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Det forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket etterleves. Systemet skal sikre at det blir satt i verk adekvate tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand dersom lovbrudd avdekkes. Skoleeierne står fritt til å utforme deres egne system som er tilpasset lokale forhold. Disse minimumskravene skal knyttes til det lokale arbeidet med læreplanene. Dette innebærer at: det lokale arbeidet med læreplaner skal kvalitetssikres skolebasert vurdering blir jevnlig gjennomført den planlagte fag- og timefordelingen kvalitetssikres. Innholdet i minimumskravene blir beskrevet nedenfor Skoleeiers system for å sikre forsvarlige lokale læreplaner Skoleeier har ansvar for at skolene lager og jobber etter lokale planer som ivaretar LK06. Skoleeier må derfor ha et system som sikrer at det utvikles lokale planer for opplæringen og at disse er i tråd med mål og prinsipper i LK06 3, jf. oppll annet ledd, smh. 2-3 og forskriften 1-1. Videre må skoleeier påse at de lokale planene ivaretar elevens rett til å kjenne målene for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurdering, jf. forskriften 3-1 fjerde og femte ledd 4. Skoleeier skal kunne dokumentere et system som sikrer at skolene utvikler eller har tilgang til lokale læreplaner for opplæringen som ivaretar mål og prinsipp i LK06. 2 Ot.prp.nr. 55 ( ) 3 Innledning til trykket utgave av LK06, s. 10: Skoleeier (kommune, fylkeskommune eller annen skoleeier) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat. 4 Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova første ledd. 6

7 Skoleeier skal innhente dokumentasjon fra skolen som gjør skoleeier i stand til å bedømme om de lokale læreplanene tilfredsstiller kravene i læreplanverket og forskriften 3-1, samt at skolene anvender planene i praksis. Gausdal kommune gjennomførte i et stort og omfattende arbeid med å utarbeide lokale læreplaner for alle fag og alle trinn Kunnskapsløftet i Gausdalsskolen. Alle skoler og alle lærere deltok. (eget vedlegg) Gjennom dette arbeidet utviklet skolene og lærerne god kjennskap til - og innsikt i LK06 og i læreplanarbeid. Det viste seg imidlertid at disse planene ikke var funksjonelle som læreplaner for hele kommunen. Bl. a. fordi målformuleringene var for upresise og lite målbare. (Intervju og tilstandsvurdering fra skoleeier) Skolene forholder seg nå til kompetansemålene i LK06 etter 2., 4., 7. og 10. trinn i kombinasjon med de lærebøker de velger å benytte. Skoleeier har ikke gitt noen føringer for valg av læreverk. Halvårsplaner og periodeplaner som blir utarbeidet ved den enkelte skole legges ut på skolens område på intranettet dig3 og på læringsplattformen It s learning. Skoleeier har ikke rutiner for å innhente denne dokumentasjonen for å kvalitetssikre arbeidet, og kontrollere at planene er i tråd med krav i lov og forskrift. Vurdering Det er Fylkesmannens vurdering at Gausdal kommune i en periode fra innføringen av kunnskapsløftet viet stor oppmerksomhet til arbeidet med lokale læreplaner. Prosjektet Kunnskapsløftet i Gausdalsskolen framstår som et omfattende og grundig arbeid, og har sannsynligvis bidratt med kompetanse til skolene i læreplanarbeidet. Men dette arbeidet er lagt til side, og man baserer seg nå i stor grad på at ulike lærebøker sikrer at opplæringen ivaretar mål og prinsipp i LK06. Ut over at det stilles krav til at skolene utarbeider halvårsplaner for fag, har ikke skoleeier bestemte føringer for innholdet i disse planene. På tidspunktet for tilsynet framstår det for Fylkesmannen som om Gausdal kommune som skoleeier ikke har rutiner for å sikre at de lokale læreplanene er forsvarlige og at de er i tråd med myndighetskravene, eller kontrollere at skolene anvender læreplanene i praksis. Konklusjon Gausdal kommune kan ikke dokumentere et system som sikrer at skolene har tilgang til lokale læreplaner som ivaretar mål og prinsipp i LK06 og forskrift til opplæringslova 3-1 fjerde og femte ledd Skoleeiers rutiner for å påse at skolebasert vurdering blir gjennomført Skoleeier skal påse at skolene vurderer måloppnåelse i henhold til læreplanverket. Skoleeier er ansvarlig for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i LK06, jf. oppll annet ledd, smh. forskrift til oppll Forskrift 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 7

8 1. Kommunen skal ha en skriftlig systembeskrivelse hvor følgende rutiner for gjennomføring av skolebasert vurdering inngår: a. Skoleeier skal innhente skriftlig dokumentasjon fra skolen for å bedømme om vurderingen innholdsmessig tilfredsstiller kravene i regelverket. b. Kommunen skal ha rutiner for oppfølging av arbeidet med skolebasert vurdering, det vil si sette i verk nødvendige tiltak 2. Skoleeier skal påse at vurderingen gjennomføres jevnlig, i det minste årlig. Gausdal kommunes system for å påse at det blir gjennomført skolebasert vurdering ved skolene er styringssystemet «Balansert målstyring». Det utarbeides årlig et styringskort for planområdet skole, og et styringskort for den enkelte skole. Måltall for planområdet blir satt ut fra drøftinger i ledernettverket for skolelederne der skoleansvarlig i kommunen deltar. Rektorene rapporterer på styringskortet skriftlig hvert tertial. Skolene måles på resultater i fag ut fra data fra nasjonale prøver og eksamen, på læringsmiljøet ut fra resultater i elevundersøkelsen, og på arbeidsmiljø ut fra medarbeiderundersøkelser. Mål og måloppnåelse angis i desimaltall. (vedlegg 1, 2 og 3 og intervju) I ledernettverket skjer det en vurdering og drøfting av skolenes resultater og ev. tiltak/endringer blir også drøftet. Skoleeier har en forventning til at rektorene sørger for at det foregår evaluering av egne resultater på den enkelte skole, og at skolene bruker dette til å justere retningen og evt. setter inn tiltak for å bli bedre. Skoleeier har ikke rutiner eller prosedyrer for dette arbeidet, og det er ikke stilt krav til tilbakemelding eller rapportering om dette. (intervju) Tilstandsrapport for Gausdalsskolen legges fram for kommunestyret årlig. Dette er en gjennomgang av satsingsområder i sektoren og en beskrivelse av status på læringsmiljø, faglige resultater, spesialundervisning, SFO, gratis leksehjelp og fysisk aktivitet. (vedlegg 5) For å utvikle og styrke det lokale vurderingsarbeidet/internkontroll, vil Gausdal kommune gjennomføre kommunalt tilsyn/dialog med sine grunnskoler. Det arbeides med planer for dette. Det er også satt i gang et arbeid med å utvikle et kvalitetssystem i kommunen der det vil bli utarbeidet prosedyrebeskrivelser for å sikre oppfølging og kontroll. I dette arbeidet vil kommunen ta i bruk programmet «1313.no» fra Moava. (skoleeiers tilstandsvurdering) Under tilsynsbesøket la skoleeier fram eksempler på prosedyrebeskrivelser når det gjelder avviksrapportering fra skolene til skoleeier og for saksgang i forbindelse med vedtak om spesialundervisning Vurdering Gjennom styringssystemet «Balansert målstyring» har Gausdal kommune et skriftliggjort system for skolenes rapportering til skoleeier. Her rapporteres det på elevenes resultater opp mot mål satt i «Styringskortet». Denne rapporteringen framstilles samlet for hele planområdet, dvs. alle skolene. Det er Fylkesmannens vurdering at dette ikke er tilstrekkelig for å kunne sikre at den enkelte skole gjennomfører skolebasert vurdering som innholdsmessig tilfredsstiller kravene i regelverket. En slik rapportering er etter Fylkesmannens oppfatning, heller ikke egnet til å avdekke ev. forskjeller mellom skolene. Det framkommer ingen analyser av skolenes opplæringsarbeid sett i sammenheng med måloppnåelse, systemet involverer ikke skolens lærere eller elever/foreldre, og det framkommer gjennom intervju at det er lite kjent i organisasjonen. Refleksjon og drøfting rundt måloppnåelse sett i sammenheng med organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa kan skje i ledernettverket. Men selv om det er en uttrykt forventning fra skoleeier at rektorene sørger for slike prosesser ved den enkelte skole, er det ikke lagt klare føringer eller krav til dette. Skoleeier vet ikke hvordan den skolebaserte vurderingen gjennomføres på skolene, og det er ikke lagt fra dokumentasjon på at skoleeiers forventning følges opp. Dette innebærer videre at det blir vanskelig for skoleeier å sørge for at det blir iverksatt tiltak der dette skulle være nødvendig. 8

9 Fylkesmannen merker seg at Gausdal kommune har igangsatt et arbeid for å utvikle kvalitetssystemet på skoleområdet, og at de vil styrke internkontrollen gjennom tilsyn og dialog med den enkelte skole. Konklusjon Gausdal kommune har ikke et vurderingssystem som legger til rette for og sikrer at skolebasert vurdering som gjennomføres ved kommunens skoler tilfredsstiller kravene i forskrift til opplæringslova 2-1. Gausdal kommune ivaretar ikke de krav som ligger til skoleeier i forskriftens 2-1, jf. oppll annet ledd Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelingen Skoleeier skal sikre at fag- og timefordelingen blir planlagt i henhold til forskriften. Dette kan gjøres enten ved at det utarbeides en fag- og timefordelingsplan på kommunenivå eller ved at skoleeier påser at dette gjennomføres som forutsatt på skolenivå gjennom jevnlig kontroll eller rapportering, for eksempel gjennom innhenting av fag- og timefordelingsplaner, jf. oppll. 2-2 smh. forskriften Skoleeier skal ha et system for å sikre at fag- og timetallsfordelingen blir iverksatt i tråd med regelverket, - ved oppdatering av obligatoriske fag- og timefordelingsplan på kommunenivå - gjennom jevnlig rapportering av skolens fag- og timefordelingsplaner Fag- og timefordelingsplanen er utarbeidet i ledernettverket, og er felles for alle barneskolene. Kommunen har kun en ungdomsskole. (skoleeiers tilstandsvurdering og intervju) Det foreligger ikke noe eget system for jevnlig rapportering til skoleeier på skolenes fag- og timefordelingsplaner. Vurdering Det er ikke et system som gjør skoleeier i stand til å gjøre rede for skolenes fag- og timefordelingsplaner, og om disse er i tråd med Rundskriv Udir , men ved gjennomgang av skolenes planer ser vi at de er i tråd med regelverket. Fylkesmannen anser dette som tilstrekkelig, men anbefaler at skoleeier også følger med på om planene gjennomføres i praksis. Konklusjon Gausdal kommune oppfyller kravene i opplæringslova med forskrifter gjennom at skolene dokumenterer planlagt timetall for fagene som oppfyller kravene i Udir Skolens plikter i forbindelse med læreplanarbeidet Skolen er pålagt en rekke oppgaver i forbindelse med det lokale læreplanarbeidet. Skoleeier har et overordnet ansvar for at skolene utfører sine lovpålagte plikter, jf. oppll første ledd. 6 Forskrift til oppll. 1-1: I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga. 9

10 3.2.1 Planlagt fag- og timetallsfordeling Skolene skal ha planlagt undervisning i de fag og med det timetall som fremgår av LK06, jf. oppll. 2-2 og 2-3 og forskriften 1-1. Det totale timetallet for hvert hovedtrinn skal samsvare med timetallet som er satt for hvert fag i læreplanen. Det er ikke tillat å flytte timer i norsk/engelsk/matematikk mellom hovedtrinnene. Gausdal ungdomsskole legger fram oversikt over fag- og timefordeling som i det store og hele samsvarer med timetallet som er satt for fag i forskriften (læreplanen/rundskriv Udir ). Timetallet er angitt i 60 minutters økter, valgfag på ungdomstrinnet er lagt inn i fag- og timefordeling og fra 2012 er utdanningsvalg inkludert i basisfagene, valgfag, RLE og samfunnsfag på alle trinn.(vedlegg 9) Kommunen har bare en ungdomsskole, slik at det ikke har vært noen behov for samordning med de andre skolene i kommunen. Det er ikke et eget system for å føre regnskap med bortfall av timer, men det framkommer i intervju at det er bevissthet rundt dette i personalet, og at de mener å ha brukbar oversikt. Fag- og timefordelingen er lagt fram i kommunens ledernettverk for sektoren. Skoleeier har ikke gitt egne rapporteringskrav på dette området. Vurdering Skolens ledelse og lærerne har et bevisst forhold til fordeling av undervisningstimene på de enkelte fag. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen løser fag- og timefordeling på en forsvarlig måte. Konklusjon Gausdal ungdomsskole dokumenterer planlagt timetall for fagene som oppfyller kravene i opplæringslova med forskrifter Rektors organisering av det lokale planarbeidet Rektor skal ha rutiner for å kvalitetssikre at skolens arbeid er i tråd med gjeldende læreplaner, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd7. Rektor skal ha rutiner for å kvalitetssikre skolens arbeid med læreplaner gjennom: - enten felles maler for årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner eller kontroll av årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner - å sikre at alle kompetansemålene på trinnet og hovedtrinnet blir dekket, enten ved at alle kompetansemålene for trinnet dekkes i løpet av året, eller ved at det samordnes mellom kolleger på høyere/lavere trinn om fordeling av kompetansemål. 7 Se fotnote 24 10

11 Skolen har rutiner for arbeidet med læreplanene. Det er etablert et system med fagseksjoner og trinnteam med faste ledere og møtetid og klart ansvarsområdet. Seksjonene er inne i et arbeid med å utvikle årshjul for det enkelte fag, men det er bare norskseksjonen som har gjennomført dette foreløpig. (vedlegg 2) Tilsendt dokumentasjon og intervjuer viser at planene er utviklet etter felles maler. Det utarbeides halvårsplaner for trinn og fag, og mer detaljerte periodeplaner for to uker av gangen for det enkelte trinn. (vedlegg 3) Planene legges ut på nettet dig3 og kan kontrolleres av rektor/skoleeier, men dette blir i liten grad gjort. Gjennom plattformen It s learning gjøres planene også kjent for elever og foreldre. I skolens og lærernes arbeid med læreplanene er arbeidet med å evaluere, dele erfaringer og å sikre at fordeling av kompetansemålene samordnes mellom ulike trinn lagt til seksjonene. Matteseksjonen har bl.a. møter med barneskolene for å sikre kontinuitet i arbeidet mot læreplanens kompetansemål Dette er et arbeid som er under utvikling ved Gausdal ungdomsskole.(intervju) Vurdering Det er Fylkesmannens vurdering at Gausdal ungdomsskole prioriterer et grundig og systematisk arbeid med læreplanene. Det er lagt til rette for og satt av tilstrekkelig tid til å gjennomføre dette og lærerne opplever det som et nyttig arbeid. Skolen har langt fra kommet i mål med dette arbeidet, men det er Fylkesmannens oppfatning at der er inne i en god prosess her, og vi anbefaler at dette arbeidet fortsatt gis prioritet framover. Alle planer skal lagres og være tilgjengelig på dig3/ It s learning, slik at rektor og skoleeier kan kvalitetssikre/kontrollere planene. Fylkesmannen anbefaler at rektor og skoleeier i større grad gjennomfører dette, og gir konkrete tilbakemeldinger til de som har arbeidet med planene. Konklusjon Rektor ved Gausdal ungdomsskole har lagt til rette for skolens arbeid med lokale læreplaner, både gjennom rutiner for - og oppfølging av planarbeidet. Skolens organisering gir lærerne seksjonene og trinnteamene - tid til samarbeid og samordning. Skolens arbeid oppfyller opplæringslovens krav på dette området Innholdet i lokale planer (årsplaner) Skolene skal utarbeide lokale læreplaner (årsplaner eller tilsvarende periodeplaner) som tilrettelegger for undervisning i henhold til prinsipper og mål i LK06, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd og forskriften 1-1 og 3-1 fjerde ledd 8. Kunnskapsløftet stiller store krav til det lokale læreplanarbeidet. Skolen har tradisjonelt både hatt frihet til å tolke og omforme planene etter lokale og individuelle hensyn. Regionalt og lokalt planleggings- og utviklingsarbeid er heller ikke noe nytt, på 1980-tallet ble lokalt planleggingsarbeid for alvor satt på dagsorden ved at innføringen av målstyring krevde nye desentraliseringsstrategier. Det arbeidet som Kunnskapsløftet pålegger lokale nivå er likevel langt mer omfattende og grunnleggende enn tidligere. Årsaken er at Kunnskapsløftet ikke angir betingelsene for undervisningen, men mål på elevenes kompetanse og ferdigheter. Kompetansemålene kan være generelle og vage, og må operasjonaliseres. Kompetansemålene gir mål for læring, ikke mål på læring. 9 Skolen skal lage den struktur for opplæringen som LK06 ikke gir. Denne strukturen skapes gjennom å knytte resultatmål til et innhold, det vil si hva skal en lære når. Målet med strukturen i fjerde ledd: Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-5. Forskriften 1-1: I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga. Forskriften 3-1 fjerde ledd: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og atferd. 9 Sivesind, K. et.al. (2011). Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land. Utdanningsdirektoratet. 11

12 undervisningen er å danne en progresjon, en rød tråd, i lærestoffet. Denne skal skolen selv utforme gjennom det lokale arbeidet med læreplaner. Skolen skal ha årsplaner eller tilsvarende periodeplaner for fagene hvor: - kompetansemålene er brutt ned/operasjonalisert i læringsmål eller tilsvarende beskrivelser av hva elevene skal kunne eller mestre, det vil si mål for læring, - læringsmålene er knyttet til et undervisningsinnhold - kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse er beskrevet, det vil si mål på læring, ikke nødvendigvis for alle kompetansemål, men i alle fall for grupper av kompetansemål. Gausdal kommune gjennomførte i et omfattende arbeid med å utarbeide lokale læreplaner for alle fag og alle trinn Kunnskapsløftet i Gausdalsskolen. Alle skoler og alle lærere deltok. (eget vedlegg) Det viste seg imidlertid at disse planene ikke var funksjonelle som læreplaner for hele kommunen. Bl. a. fordi formuleringen av kompetansemål ble uklare og ikke målbare, og at de til tider ikke fulgte naturlig progresjon. (Intervju) Ved Gausdal ungdomsskole er læreboka sentral i arbeidet med periodeplanene og innholdet i disse. Lærerne har et bevisst forhold til at lærebøkene skal dekke de ulike kompetansemålene i LK06, og har hatt dette i tankene ved valg av læreverk. (Intervju) To-ukersplanene er viktige verktøy, og gjennom disse blir mål for perioden gjennomgått med elevene. I disse planene skal også læringsmålene være knyttet til innholdet i timene. I faget utdanningsvalg foreligger det en årsplan som er resultat av et interkommunalt samarbeid. (vedlegg 10). Denne planen inneholder kompetansemål knyttet til opplæringens innhold, og kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse. Kroppsøvingsseksjonen har utarbeidet tilsvarende for sitt fag, men for de øvrige fagene er planer med operasjonalisering av kompetansemålene i LK06 knyttet til innholdet i opplæringa og kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse ikke utarbeidet (Intervju) Vurdering Gausdal ungdomsskole har halvårsplaner/periodeplaner som tilfredsstiller opplæringslovens krav til beskrivelse av opplæringens innhold i ulike tema knyttet til mål for læring, og en beskrivelse av kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse. Men det er Fylkesmannens inntrykk at dette ikke er tilfelle mer enn i et par fag. Det framlagte eksempelt på en to-ukersplan angir hva som er tema i perioden i de enkelte fag og læringsmålene. Planen gir ingen informasjon om kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse, og slik det framkommer av intervjuene, er det liten systematikk i å legge dette inn i periodeplanen. Det er Fylkesmannens vurdering at arbeidet med å utarbeide innholdet i de lokale læreplanene er under kontinuerlig utvikling ved Gausdal ungdomsskole. Fylkesmannen anbefaler at skolen fortsetter prosessen med arbeid i fagseksjoner og at det jobbes mer med konkretisering av læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse, slik at dette blir en del av de lokale læreplanene og kan gjøres kjent for elever og foreldre. Konklusjon Gausdal ungdomsskole har halvårsplaner/periodeplaner i enkelte fag som tilfredsstiller opplæringslovens krav til beskrivelse av mål for læring knyttet til undervisningens innhold og beskrivelse av ulik grad av måloppnåelse. (jf. forskrift til opplæringsloven 3-1 fjerde ledd) Fylkesmannen vil allikevel påpeke viktigheten av at skolen fortsetter sitt arbeid på dette området, slik at alle skolens læreplaner tilfredsstiller kravene i opplæringsloven. 12

13 3.2.4 Skolebasert vurdering Skolene skal gjennomføre skolebasert vurdering hvor måloppnåelse i henhold til læreplanfestede mål blir vurdert, jf. forskriften Det skal være en skriftlig vurdering. - Det skal gjennomføres jevnlige vurderinger, minimum hvert år. - Vurderingen skal omhandle skolens arbeid når det gjelder organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisning. - Vurderingen skal omhandle hvorvidt skolens arbeid medvirker til å nå målene i LK06, det vil i det minste si en vurdering av måloppnåelse (nasjonale prøver/kartlegginger/eksamen o.l.), sett i sammenheng med analyser av skolens undervisnings- og læringsarbeid. - Involverte parter ved skolen skal delta i analyse- og konklusjonsarbeidet, det vil si at ikke bare skoleledelsen, men også lærerne eller representanter for lærerne må delta gjennom å analysere resultater og utforme tiltak. - Alle konklusjoner skal skriftliggjøres og kommuniseres til involverte parter og til skoleeier som grunnlag for beslutninger om oppfølgings- og utviklingstiltak. Gausdal ungdomsskole følger opp skoleeiers styringssystem (pkt ), men har ingen skriftliggjort egen årsplan for skolebasert vurdering. Det jobbes med å revidere tiltakene i styringskortet i januar hvert år. Lærerne deltar ikke i dette arbeidet, men blir gjort kjent med de mål som er satt for skolens arbeid. Skolen rapporterer skriftlig hvert tertial på alle mål i styringskortet til kommuneledelsen. (vedlegg 8) Årlig gjennomføres elevundersøkelsen på 10. trinn, og skolen har som mål å gjennomføre foreldreundersøkelsen på 9. trinn hvert år. Det gjennomføres også en kommunal medarbeiderundersøkelse årlig. (Intervju) I tillegg gjennomføres nasjonale prøver på 8. og 9. trinn(?), Carlstens leseprøver og enkelte andre kartlegginger. Skolen har ikke lagt fram noen skriftliggjort plan eller årshjul når det gjelder disse undersøkelsene. Skolevurderingsarbeidet pågår kontinuerlig i flere fora som skolen har opprettet. Dette gjelder daglige morgenmøter, ukentlige teammøter og seksjonsmøter og allmøter hver 14. dag. Det føres referat fra de fleste av disse møtene. Rektor, inspektør og trinnledere utgjør skolens lederteam som har ledermøte hver mandag. Skolens spes.ped.koordinator har fast møtetid med PPT, rektor og aktuelle lærere ukentlig der tema er enkeltelever. Det føres referat. (vedlegg 1-7) Kommunens ledernettverk for sektoren, hvor skoleansvarlig kommunalsjef møter, er også en arena for vurdering av virksomheten. Viktige tema for skolebasert vurdering ved Gausdal ungdomsskole er skolens resultater og evaluering av særskilte aktiviteter. (intervju) Skoleeier forventer at det foregår drøfting og evaluering av resultater og innsamlede data ved den enkelte skole. (intervju) Men det framkommer ikke gjennom tilsynet at skoleeier stiller bestemte krav eller legger føringer for skolebasert vurdering ut over målene i syringskortet. (se pkt ) Vurdering Det er Fylkesmannens vurdering at Gausdal ungdomsskole ikke har tydelige, skriftliggjorte rutiner for systematisk skolebasert vurdering. Skolen samler data f. eks. gjennom kartlegginger og nasjonale prøver, og det gjennomføres nok mye vurdering av egen virksomhet gjennom skoleåret. Men det er Fylkesmannens vurdering at det i tilsynet ikke lagt fram noen dokumentasjon, hverken skriftlig eller i intervju, som viser at de systematisk og jevnlig benytter de innsamlede dataene til å vurdere og 13

14 analysere organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen sett opp mot målene i læreplanverket. Skolen har flere etablerte arenaer som involverer alle ansatte, og Fylkesmannen vil anbefale at det utarbeides rutiner for bruk av disse arenaene til et systematisk skolevurderingsarbeid. Det er også viktig at andre parter ved skolen (elever/foreldre) blir trukket med i dette arbeidet i den grad det lar seg gjøre. Det bør utarbeides rutiner for tilbakemelding/rapportering til skoleeier på arbeidet med skolebasert vurdering. Konklusjon Gausdal ungdomsskole gjennomfører ikke skolebasert vurdering i henhold til de krav som følger av forskrift til opplæringslova Arbeid med individuelle opplæringsplaner Kommunens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning Elever som ikke kan få tilfresstillende utbytte av den ordinære undervisningen, har rett til spesialundervisning, jf 5-1. Beslutningen om spesialundervisning skal fattes i enkeltvedtaks form, jf. oppll. 5-3 første ledd smh. fvl. 2 første ledd bokstav b. Enkeltvedtaket skal avgjøre om eleven har rett til spesialundervisning etter 5-1 første ledd. Dersom eleven innvilges spesialundervisning, skal enkeltvedtaket ta stilling til hva som er et forsvarlig tilbud for den aktuelle eleven, jf. 5-1 andre ledd. Enkeltvedtaket må for øvrig oppfylle de krav som stilles etter forvaltningsloven kap. III om saksbehandling ved enkeltvedtak. Enkeltvedtaket må være skriftlig og inneholde: - Begrunnelse for hvorfor eleven skal ha spesialundervisning - Hvilket omfang spesialundervisningen skal ha, i form av tid - Hvilket opplæringstilbud elevene skal ha, i form av prinsippene for innholdet i opplæringen (hvilke fag, om det åpnes for avvik fra LK06 i større eller mindre grad, mål), den organisatoriske gjennomføringen og eventuelle støttetiltak - Informasjon om klageadgang. Det framkommer gjennom intervju at det fattes enkeltvedtak for alle elever som mottar spesialundervisning ved Gausdal ungdomsskole. Det er skolens rektor som er delegert myndighet til å fatte slike vedtak på vegne av Gausdal kommune. Enkeltvedtakene følger en fastsatt mal som er felles for hele kommunen. Dokumentet som inneholder vedtaket, og som er underretning til hjemmet om dette, har tittelen Melding om vedtak spesialpedagogiske tiltak for skoleåret. I begrunnelsen for vedtaket blir det vist til elevens dokumenterte behov for spesialundervisning. Her vises det videre til datert sakkyndig vurdering som tilrår enkeltvedtak etter opplæringslova 5-1. Det oppgis at vedtaket er hjemlet i opplæringslova 5-1 og 5-3. Vedtakene fastslår spesialundervisningens omfang i form av timer til spesialpedagogiske tiltak og /eller assistentstøtte, samt hvordan tilbudet skal organiseres. I noen av vedtakene er det også vist til i hvilke fag eller på hvilke områder spesialundervisningen skal gis. Ingen av de eksemplene som er lagt ved som dokumentasjon inneholder vedtak om avvik fra kompetansemålene i LK06. Det framgår av vedtakene at det er klagerett, klagefrist og at klagen sendes til rektor ved Gausdal ungdomsskole. Det er imidlertid ikke oppgitt at det er Fylkesmannen i Oppland som er klageinstans. (vedlegg: eksempler på enkeltvedtak, fem saker) 14

15 Vurdering Det er Fylkesmannens inntrykk at det fattes enkeltvedtak for alle elever med rett til spesialundervisning ved Gausdal ungdomsskole. Enkeltvedtakene viser korrekt til hvilke lovhjemler som regulerer denne retten. Fylkesmannen vil påpeke at vedtak etter opplæringslova 5-1 er vedtak om spesialundervisning, og at elevenes rettigheter etter denne bestemmelsen er retten til spesialundervisning, ikke spesialpedagogiske tiltak. Ut over omfang og organisering går det ikke fram av vedtaket hvilket opplæringstilbud eleven faktisk vil få. Som bakgrunn for vedtaket blir det vist til sakkyndig vurdering, men det framstår som uklart om dette betyr at innholdet i den sakkyndige vurderingen er en del av vedtaket. Fylkesmannen vil også påpeke at dersom det skal gjøres avvik fra kompetansemålene i LK06, må dette komme tydelig fram av vedtaket. Konklusjon Gausdal kommunes enkeltvedtak om spesialundervisning for elever ved Gausdal ungdomsskole tilfredsstiller ikke de rettslige krav som gjelder, jf. oppll. 5-1 og 5-3 og fvl. kap. III og V Retten til individuell opplæringsplan Det skal utformes individuelle opplæringsplaner (IOP) for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5-1, jf. oppll. 5-5 første ledd. Det skal utarbeides en ny IOP hvert år for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Det framkommer gjennom tilsendt dokumentasjon og intervju at det utarbeides ny IOP hvert år for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning ved Gausdal ungdomsskole. Konklusjon Gausdal ungdomsskole innfrir retten til IOP for elever med vedtak om spesialundervisning, jf. oppll. 5-5 første ledd Særlig om klassens plan IOP og vurderingen må ses i sammenheng med klassens plan, jf. forarbeidene til oppll For å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon, oppstilles krav om at IOP er samordnet med planen for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens årsplan/halvårsplan. Det skal fremgå i hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning i, og i hvilke fag eller deler av et fag eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. Dette innebærer en avveining mellom hensynet til individuell tilpasning og inkludering, det vil si å vurdere hvilke aktiviteter og arbeidsmåter som kan gjøres integrert med klassen/basisgruppen, og når og hvor det er behov for større tilpasninger som ikke kan gjennomføres integrert i klassens innhold, aktiviteter og arbeidsmåter. Den individuelle opplæringsplanen skal være samordnet med klassens periodeplan. Det vil si at det i IOP må fremgå/spesifiseres: - I hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning - I hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. Dette innebærer at det ikke er nok å spesifisere i IOP hvilke fag det skal gis spesialundervisning i. Jo større deler av den ordinære opplæringen i faget eleven kan inkluderes i, jo større vil behovet være for å spesifisere hvilke deler av faget det skal gis spesialundervisning i og i hvilke deler av faget eleven 15

16 kan følge planen for den ordinære undervisningen. Dersom eleven skal ha all opplæring i et fag utenfor planen for den ordinære undervisningen, kan det være nok å spesifisere dette i IOP. Av de framlagte individuelle opplæringsplanene går det klart fram i hvilke fag ev. innenfor hvilke områder det skal gis spesialundervisning. Omfanget og organiseringen av spesialundervisning innenfor det enkelte fag er også angitt. Det er ikke angitt i hvilke deler av faget eleven skal følge klassens plan/den ordinære undervisningen. I intervju kommer det fram at det er stor oppmerksomhet rundt at de som får spesialundervisning skal jobbe med samme tema som resten av klassen, og at tilhørighet til klassen sees på som viktig. Vurdering/Konklusjon Det framgår ikke av IOP at mål for spesialundervisningen og mål for ordinær opplæring i klassa er samordnet eller sees i sammenheng. IOP viser til omfang og organisering av spesialundervisningen, og vi antar da at elevene i de øvrige timene følger klassens plan og mål for opplæringa, men dette kommer ikke fram av de framlagte planene. Gausdal ungdomsskole må jobbe med å få en tydeligere samordning av de individuelle opplæringsplanene og klassens periodeplan, slik at det klart framkommer i hvilke deler av faget eleven skal følge klassens plan og oppsatte mål, og i hvilke deler det gis spesialundervisning Innholdet i de individuelle opplæringsplanene De individuelle opplæringsplanene skal utarbeides i samsvar med LK06, på lik linje med kravene til tilrettelegging av ordinært tilpasset opplæring, jf En IOP skal dermed for hvert fag som det etter vedtaket skal gis spesialundervisning i, angi mål og innhold for skoleåret og fordele innholdet utover året. Det fremgår av forarbeidene 10 at målene og innholdet skal være tydelig relatert til LK06. Målene og innholdet i undervisningen må derfor være tilstrekkelig konkretisert til å kunne vurderes i en halvårsrapport og tydeliggjøre avvik fra læreplanen. - IOP må være utformet på bakgrunn av mål og hjelpetiltak i enkeltvedtaket. Det er ikke adgang til å fastsette andre mål og hjelpetiltak i IOP enn det som kan utledes av enkeltvedtaket. Dersom kompetansemålene i den individuelle opplæringsplanen fraviker fra målene i LK06, må dette for eksempel være begrunnet i enkeltvedtak. - Den individuelle opplæringsplanen må omfatte samtlige fag det er vedtatt å gi spesialundervisning i. - Den individuelle opplæringsplanen må inneholde: operasjonaliserte kompetansemål (læringsmål eller tilsvarende), innhold/lærestoff tilknyttet målene, kjenneteng på måloppnåelse (mål på læring) og plan for organisering. I intervju framgår det at det er den sakkyndige vurderingen og ikke enkeltvedtaket som er grunnlaget for utarbeidelse av IOP. Tilsynet har ikke bedt om, og ikke fått framlagt aktuelle sakkyndige vurderinger. IOP ved Gausdal ungdomsskole inneholder i noen grad operasjonaliserte læringsmål, og innholdet er i stor grad er knyttet til målene. Det er ikke utarbeidet kjennetegn på måloppnåelse. Arbeidsmetoder, organisering og hjelpemidler knyttet til fagene står beskrevet i alle IOP-ene. Det kommer ikke tydelig fram i IOP-ene om delmålene skal erstatte kompetansemål i LK06 eller om delmålene er en tilpasning av noen av disse. Men dette kan være en følge av mangler ved vedtaket. (se i pkt ) Vurdering/Konklusjon 10 Ot.prp. nr. 46 ( ) 16

17 Det er Fylkesmannens vurdering at det for dårlig sammenheng mellom dokumentene som regulerer spesialundervisning. Først og fremst er dette etter vår oppfatning, knyttet til mangler ved enkeltvedtaket. Videre er det Fylkesmannens oppfatning at det bør jobbes grundigere med IOP for elever ved Gausdal ungdomsskole, slik at planene tydeligere beskriver innhold, gjennomføring og mål for læring, men de fyller minimumskravet til IOP når det gjelder mål for opplæringa, innhold knyttet til målene og plan for organisering. Det mangler kjennetegn på måloppnåelse Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering Skolen skal utarbeide halvårlige oversikter over opplæringen til elever med spesialundervisning, jf. oppll Vurderingen skal foretas med bakgrunn i IOP. 11 IOP skal dermed være tilstrekkelig konkret til at den lar seg vurdere. - Det skal utarbeides en vurderingsrapport hvert halvår for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. - Vurderingen skal henvise konkret til målene som er satt i opplæringsplanen og knyttes til de fastsatte kriteriene for måloppnåelse. - Vurderingen skal gi retning til det videre arbeidet, det vil si gi konkrete innspill til hvilke tiltak en kan videreføre og hvilke som bør endres. Gausdal ungdomsskole legger fram vurderingsrapporter for elever som får spesialundervisning. Vurderingene viser til innholdet i IOP og er utformet etter samme mal. For noen av rapportene er det målene i IOP som vurderes, men som påpekt i pkt , er det ikke satt kriterier for måloppnåelse i IOP. Disse vurderingene gir i stor grad retning til det videre arbeidet. I noen av rapportene er det ikke gjort vurderinger knyttet til innhold og mål i IOP, kun en kvittering for at spesialundervisningen er gjennomført. Vurdering/ Konklusjon Det er Fylkesmannens vurdering at de halvårlige vurderingsrapportene som utarbeides ved Gausdal ungdomsskole i stor grad vurderer de oppsatte målene for spesialundervisningen, og i mange av planene er retningen for det videre arbeidet tatt med i vurderingen. Fylkesmannen vil allikevel påpeke at det er svært varierende kvalitet på halvårsrapportene, og enkelte tilfredsstiller ikke kravene som følger av opplæringsloven. Gausdal ungdomsskole må kvalitetssikre arbeidet med IOP og vurderingsrapporter på en bedre måte. 11 Ot.prp. nr. 46 ( ) merknad til 5-5 annet ledd 17

18 4. Varsel om pålegg om endring På bakgrunn av konklusjoner slik det går fram av kapittel 3 varsler Fylkesmannen følgende pålegg: Skoleeiers plikter i forbindelse med det lokale arbeidet med læreplanen Skoleeiers system for å sikre lovmessige lokale læreplaner 1. Gausdal kommune skal sikre at skolene lager eller jobber etter lokale planer som oppfyller LK06. Gausdal kommune skal i den forbindelse: a. Etablere et system som gjør skoleeier i stand til å bedømme om kommunens skoler har tilgang til læreplaner som tilfredsstiller kravene i læreplanverket (LK06) og forskrift til opplæringsloven 3-1, samt at skolene anvender planene i praksis. Skoleeiers rutiner for å påse at skolebasert vurdering blir gjennomført 2. Gausdal kommune skal påse at skolene jevnlig vurderer organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa i forhold til måloppnåelsen fastsatt i LK06. Gausdal kommune skal i den forbindelse: a. Innhente skriftlig dokumentasjon fra skolene for å bedømme om den skolebaserte vurderingen innholdsmessig tilfredsstiller kravene i forskrift til opplæringsloven 2-1, og at slik vurdering gjennomføres jevnlig, i det minste årlig. Skolens plikter i forbindelse med det lokale arbeidet med læreplanen Skolebasert vurdering 3. Gausdal kommune skal sørge for at Gausdal ungdomsskole gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forutsetningen i forskriften 2-1 andre ledd. Gausdal kommune må i denne forbindelse se til at Gausdal ungdomsskole: a. Utarbeider rutiner for et systematisk skolevurderingsarbeid som omhandler hvorvidt organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisningen bidrar til å nå målene i LK06. jf. forskrift til opplæringsloven 2-1 Arbeid med individuelle opplæringsplaner Kommunens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning 4. Gausdal kommune skal sørge for at det fattes enkeltvedtak om rett til spesialundervisning i samsvar med forvaltningsloven. Gausdal kommune skal i denne forbindelse se til at disse vedtakene inneholder: a. Begrunnelse for hvorfor eleven skal ha spesialundervisning b. Hvilket omfang spesialundervisningen skal ha (tid) c. Tydelig beskrivelse av hvilket opplæringstilbud eleven skal ha, og om det åpnes for avvik fra LK06 i større eller mindre grad d. Informasjon om klageadgang Særlig om klassens plan 5. Gausdal kommune skal sørge for at Gausdal ungdomsskole samordner IOP med klassens periodeplan. Gausdal kommune skal i denne forbindelse se til at Gausdal ungdomsskole 18