ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Os kommune v/skolefaglig ansvarlig og rektor ved Dalsbygda skole ENDELIG TILSYNSRAPPORT LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OS KOMMUNE DALSBYGDA SKOLE ARKIVKODE 2013/738 TIDSROM: September-oktober 2013 KOMMUNENS ADRESSE: Os kommune,2550 Os i Østerdalen FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Unni Dagfinrud, tilsynsleder Anne Lise Feiring, revisor Anne Vangsgraven, revisor KONTAKTPERSON: HELGE BJERTNES OG ARVID KESKITALO 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet Innledning Kommunen sitt ansvar Overordnet formål med tilsynet Lokalt arbeid med læreplanar Skolebasert vurdering Individuelle opplæringsplaner Avgrensning av tilsynet Gjennomføring av tilsynet Rettslig grunnlag for tilsynet Tilsynsmetoden Gangen i tilsynet Hva er kontrollert i tilsynet Skoleeiers plikter i forbindelse med læreplanarbeidet Skoleeiers system for å sikre forsvarlige lokale læreplaner Skoleeiers rutiner for å påse at skolebasert vurdering blir gjennomført Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelingen Skolens plikter i forbindelse med læreplanarbeidet Planlagt fag- og timetallsfordeling Rektors organisering av det lokale planarbeidet Innholdet i lokale planer (årsplaner) Skolebasert vurdering Arbeid med individuelle opplæringsplaner Skolens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning Retten til individuell opplæringsplan Særlig om klassens plan Innholdet i de individuelle opplæringsplanene Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering Pålegg om endring Kartlegging Anbefalinger Oppfølging av tilsynsresultat krav om egenerklæring om at lovbrudd er rettet Klageadgang Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon Navn på de intervjuede

3 1. Tema for tilsynet 1.1 Innledning Tilsynsvirksomheten skal bidra til at barn og unge får oppfylt sine rettigheter til en likeverdig opplæring. Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å forberede og organisere gjennomføringen av tilsyn med offentlig grunnopplæring i Norge. Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov. Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i praksisen hos skoleeier og/eller hos skoleledelsen. Tema for dette tilsynet er læreplanverket, nærmere bestemt det lokale arbeidet med læreplan og skolebasert vurdering. Temaet reguleres i opplæringsloven av 17. juli 1998 nr. 61(oppll.) 2-2 om omfanget av grunnskoleopplæringen i tid, 2-3 om innhold og vurdering i opplæringen, 5-5 om individuell opplæringsplan, forskrift til opplæringsloven av 23. juni 2006 nr om skolebasert vurdering, 3-1 fjerde og femte ledd om rett til vurdering og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). 1.2 Kommunen sitt ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen og det pedagogiske personalet for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, vil det være kommunen som har det overordnede ansvaret. Dette påpekes også ved at opplæringsloven om forsvarlig system for oppfølging av lovkravene utgjør en del av de rettslige kravene som er gjenstand for gransking i tilsynet. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved de kontrollerte skolene etterlever kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenestene og aktivitetene som beskrives i loven. Selv om skolen har det daglige ansvaret for at lovkravene relatert til lokalt arbeid med læreplaner blir etterlevd og oppfylt, er det kommunen som er ansvarlig for at eleves rettigheter blir oppfylt og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om endring i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. 1.3 Overordnet formål med tilsynet Lovregulering er ett av statens virkemidler for å styre samfunnet i en ønsket retning. Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov. Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i praksisen hos skoleeier og/eller ved skolen. Læreplanen er det styringsdokumentet som kanskje har størst betydning for skolens praksis, og som henvender seg direkte mot kjernen i skolens oppgave, det vil si mot skolens mål og innhold. Et tilsyn med det lokale arbeidet med læreplanen er således et sentralt virkemiddel for å få innsyn i og kontrollere hvordan lokale instanser ivaretar sine oppgaver og plikter i arbeidet med å planlegge, organisere, undervise og evaluere ut i fra læreplanen som 3

4 referanseramme, med en likeverdig opplæring for alle som siktemål. At det kan få alvorlige konsekvenser om det lokale arbeidet med læreplaner ikke skjøttes etter forventningene, påpekes for eksempel gjennom følgende formulering i St.meld. nr. 31 ( ) 1 : Det er imidlertid utfordringer knyttet til måten Kunnskapsløftet er utformet på. Læreplanene i Kunnskapsløftet har klare mål, men overlater mye av arbeidet med å legge opp undervisningen i tråd med målene til det lokale nivået. Dette kan føre til store variasjoner mellom kommuner og skoler i kvaliteten på de lokale planene, og dermed også innholdet i oppll.æringen. Hovedformålet med tilsynet er å sikre at elevene får en likeverdig og tilfredsstillende opplæring i tråd med formålsparagrafens og læreplanens intensjoner uavhengig av hvor en bor i landet. Hovedformålet med tilsynet innbefatter følgende delmål: - at skoleeiere og skolene driver systematisk planleggingsarbeid som bygger på, videreutvikler og konkretiserer LK06 - at skolebasert vurdering kan virke som et grunnlag for utviklings- og planleggings- og undervisningsarbeid i skolen - at skoleeiere og skolene sørger for at elever med rett til spesialundervisning får planlagt og vurdert sin oppllæring med utgangspunkt i en vurdering av og avveining mellom læreplanverkets mål og intensjoner og elevens forutsetninger. 1.4 Lokalt arbeid med læreplanar Læreplanverket, som er hjemlet i opplæringsloven med tilhørende forskrifter, utfyller skolens plikter til innholdet i undervisningen i det enkelte fag og på de ulike klassetrinn (kvalitet), samt hvor mange undervisningstimer de forskjellige fagene skal ha (kvantitet). Skolene skal drive undervisning i tråd med de nasjonale læreplaner. Læreplanen er således et sentralt virkemiddel for at elevene skal få en tilfredsstillende opplæring og nå målene i opplæringslovens formålsparagraf. Samtidig som Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er et regulerende og forpliktende dokument for skolen (forskrift), er intensjonen at læreplanverket skal tilpasses, konkretiseres og anvendes skjønnsmessig. Skolen har derfor stor betydning for hvordan læreplaner blir omformet og videreutviklet lokalt. Læreplanen er ikke utformet som et ferdig dokument som kan implementeres i praksis, men må videreutvikles, omformes, operasjonaliseres og forankres lokalt. LK06 representerer en endring sammenliknet med tidligere læreplaner. Den legger færre betingelser for hvordan undervisningen skal gjennomføres. Den tradisjonelle beskrivelsen av hvilket lærestoff en skal arbeide med på de ulike trinnene i de ulike fagene, samt omtale av arbeidsmetoder, er i LK06 erstattet med kompetansemål for fagene som elevene skal ha nådd ved utgangen av hovedtrinnene. Sammenliknet med tidligere læreplaner styrer LK06 dermed ved å formulere forventninger til resultat og i mindre grad ved å foreskrive hvordan undervisningen skal utformes. Hensikten er at skolen i høyere grad skal kunne tilpasse innhold, arbeids- og organiseringsformer til lokale og individuelle hensyn, med høyere 1 S. 69 4

5 måloppnåelse som resultat. Dette uttrykkes slik i St.meld. nr. 31 ( ): Intensjonene i Kunnskapsløftet er at lokal dekomponering av målene i de nasjonale læreplanene og valg av lærestoff til disse målene skal bidra til tilpasset opplæring i tråd med lokale forhold og prioriteringer. (s. 71) 1.5 Skolebasert vurdering Hensikten med det lokale læreplanarbeidet er å gi læreplanen en lokal forankring gjennom videreutvikling og tilpasning. Dette krever at planleggingen kan gjøres på grunnlag av systematisk kunnskap om skolen. Det økte handlingsrommet i utformingen av undervisningen er derfor fulgt av et økt ansvar for vurdering og rapportering. Gjennom systematisk vurdering av eget arbeid, skal skoleeier og skoler kunne stake ut kurs og finne strategier for videre planleggings- og undervisningsarbeid. Det lokale planarbeidet må derfor knyttes tett til skolens ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering, samt skoleeiers ansvar for å se til at dette blir gjennomført, jf. forskrift til opplæringsloven Individuelle opplæringsplaner I utgangspunktet gjelder læreplanene for de respektive skoleslagene også for spesialundervisning. Den individuelle opplæringsplanen skal bidra til å sikre at elever med spesialundervisning får et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud (jf. 5-5). Samtidig er det et avgjørende prinsipp at det spesialpedagogiske tilbudet blir gjennomført som en integrert del av det årlige arbeidet som ellers pågår i skolen når det gjelder planlegging, iverksetting, gjennomføring og vurdering av opplæringstilbudet til den enkelte. 1.7 Avgrensning av tilsynet Tilsynsrapporten gir ikke en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler bare resultat fra tilsynet på det temaet som her er valgt og gjennomført. Tilsynsmetoden er ikke designet for å vurdere den totale kvaliteten på dette området. Tilsynet avgrenser seg derfor til å vurdere regeletterlevelsen på det oppgitte området. Det er opp til den enkelte kommune og skole å bestemme hvordan opplæringen skal utformes, så lenge det er innenfor rammen av lov og forskrift. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag for tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Tilsynsmakten skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. 5

6 2.2 Tilsynsmetoden Tilsynet består av to hovedaktiviteter: i) undersøkelse av praksis (hos tilsynsobjektene), og ii) pålegg om korreksjon av lovstridige forhold. Fylkesmannen utarbeider en tilsynsrapport for hver skole som er gjenstand for undersøkelser i tilsynet. Tilsynet har vært gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlige redegjørelser og muntlige opplysninger. Fylkesmannens konklusjoner er omtalt som lovbrudd og blir fulgt opp av pålegg. I tillegg opererer fylkesmannen med anbefalinger. - Pålegg er rettslig bindende krav til skoleeier om å gjøre visse endringer for å gjenopprette lovlig praksis. Hjemmel for pålegg om retting er opplæringsloven 14-1 tredje ledd. - Anbefalinger er råd fra fylkesmannen som skoleeier ikke er rettslig forpliktet til å følge. Fylkesmannens anbefalinger gjelder endringer som etter vår vurdering vil styrke elevenes rettssikkerhet. 2.3 Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon til kommunen og skolene datert Mottak av dokumentasjon og utredning fra kommunen og skolene Åpningsmøte og intervju i kommunens lokaler Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert Sluttmøte i skolens lokaler Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport Hva er kontrollert i tilsynet 3.1 Skoleeiers plikter i forbindelse med læreplanarbeidet Kommunen skal, etter oppll andre ledd, etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. I forarbeidene 2 legges følgende føringer for skoleeiers system: Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Det forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket etterleves. 2 Ot.prp.nr. 55 ( ) 6

7 Systemet skal sikre at det blir satt i verk adekvate tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand dersom lovbrudd avdekkes. Skoleeierne står fritt til å utforme deres egne system som er tilpasset lokale forhold. Disse minimumskravene skal knyttes til det lokale arbeidet med læreplanene. Dette innebærer at: det lokale arbeidet med læreplaner skal kvalitetssikres skolebasert vurdering blir jevnlig gjennomført den planlagte fag- og timefordelingen kvalitetssikres. Innholdet i minimumskravene blir beskrevet nedenfor Skoleeiers system for å sikre forsvarlige lokale læreplaner Skoleeier har ansvar for at skolene lager og jobber etter lokale planer som ivaretar LK06. Skoleeier må derfor ha et system som sikrer at det utvikles lokale planer for opplæringen og at disse er i tråd med mål og prinsipper i LK06 3, jf. oppll annet ledd, smh. 2-3 og forskriften 1-1. Videre må skoleeier påse at de lokale planene ivaretar elevens rett til å kjenne målene for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurdering, jf. forskriften 3-1 fjerde og femte ledd 4. Rettslige krav Skoleeier skal kunne dokumentere et system som sikrer at skolene utvikler eller har tilgang til lokale læreplaner for opplæringen som ivaretar mål og prinsipp i LK06. Skoleeier skal innhente dokumentasjon fra skolen som gjør skoleeier i stand til å bedømme om de lokale læreplanene tilfredsstiller kravene i læreplanverket og forskriften 3-1, samt at skolene anvender planene i praksis. 3 Innledning til trykket utgave av LK06, s. 10: Skoleeier (kommune, fylkeskommune eller annen skoleeier) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat. 4 Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova første ledd. 7

8 Dokumentasjon Os kommune er en tonivå kommune med skolefaglig rådgiver i halv stilling. Delegasjonsreglement av viser at oppgaver innen skoleområdet, som er delegert skolefaglig rådgiver, er søknader om skolebytte, utsatt skolestart, å fatte vedtak om spesialundervining, skoleskyss. Ellers er mange oppgaver delegert rett ned til rektorene. Os kommune har to skoler; Os skole og Dalsbygda skole. Os kommune har et kvalitetsvurderingssystem etter opplæringsloven Dette er kommunens system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfyllt, for vurdering av om kvaliteten på opplæringen og for å følge opp resultatene for denne vurderingen. Systemet inneholder ei sjekkliste for forhold i opplæringsloven. Denne viser hva er kommunens praksis på området, interne dokument/ skriftlige rutiner og hvem har ansvar. En del av dette systemet er den årlige Tilstandsrapporten om grunnskolen. Den omhandler læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Det er utarbeiet Årshjul for Os kommune og det framkommer i dette når arbeid med tilstandsrapporten skal foregå. Det omtales i tilstandsrapport for grunnskolen av 2012 at et nytt kvalitetsvurderingssystem er under utvikling. Det omtales også at man er i gang med utvikling av system for oppfølging av kvaliteten i grunnskolen. Tilstandsrapporten redegjøres for og behandles i kommunestyret. Det har ikke vært kritiske tilbakemeldinger på denne. Informasjon fra kommunestyret tilbakeføres til rektor via rådmannen. Det foreligger i dokumentasjonen en Årsmelding fra Os kommune Skolene har rapportert inn blant annet måloppnåelse og konklusjoner/ utfordringer. Pedagogisk plattform er en viktig del av kommunens kvalitetsvurderingssystem (vedtatt i kommunestyret ). Dette dokumentet inneholder noen sentrale kvalitetsindikatorer eller kjennetegn. Disse skal også betraktes som delmål og danne grunnlag for evalueringer. Sammen med Skolens hovedoppgave i Os kommune, som blant annet inneholder visjoner for Os- skolen, gir denne føringer for hvordan skolene i Os skal jobbe. Skolene bygger sin virksomhet på disse dokumentene. Os kommune har et nært samarbeid på flere områder med andre kommuner i Nord- Østerdal. I redegjørelsen fra kommunen fremkommer det at Os sammen med fem andre kommuner og PP-tjenesten i Nord-Østerdal har utarbeidet en Kompetanseutviklingsplan for Nord-Østerdal. Planen viser oversikt over planlagte tiltak vår/høst Plan for kompetanseutvikling i grunnskolen i Os kommune viser at det er etablert et partssammensatt samarbeidsorgan for grunnskolen i Os kommune. Dette består av rådmann v/skolefaglig rådgiver, personalsjef og representanter fra de hovedtillitsvalgte. Dette organet forbereder lokale planer til politisk behandling og holder kontakten med skolene. Samarbeidsorganet skal sørge for at det gjennomføres kompetansekartlegginger og at det utarbeides kompetanseutviklingsplaner på den enkelte skole som så legges til grunn for de kommunale planene som skal vedas politisk. Kompetanseutvalget behandler søknader om etter- og videreutdanning og innstiller søkere etter kriterier. Det foreligger en fremdriftsplan og tidsfrister for dette arbeidet. Kompetanseutviklingsplan for Nord-Østerdal og Plan for kompetanseutvikling i grunnskolen i Os kommune g er vedtatt i kommunestyret. 8

9 I kommunens redegjørelse fremkommer det at arbeidet i kommunen med lokalt læreplanarbeid foregår på den enkelte skole i henhold til styringsdokumenter. Rektorene har regelmessige møter med skolefaglig rådgiver der planarbeid er tema. I virksomhetsplan for skole fremkommer det under punktet Kvalitetssikring, at det skal foregå en videreutvikling av læreplaner og for eksempel målark i samarbeid mellom Os og Dalsbygda skole. I kommunens redegjørelse fremkommer det at arbeidet med Skolebasert vurdering baserer seg på Årshjul for skolens virksomhet. Vurdering Fylkesmannens vurdering er at Os kommune delegerer rektorene avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker, og ansvar for planlegging, saksbehandling, budsjett, ledelse og personal på sitt ansvarsområdet. Ut fra Fylkesmannens vurdering har Os kommune et kvalitetsvurderingssystem som sikrer at Tilstandsrapport og Årsmelding fra skolene ehandles i kommunestyret. Informasjon fra kommunestyrets behandling av disse tilbakeføres til rektor via rådmannen. Kommunen har ikke system for dialogmøter med skolene i etterkant av behandlingen i kommunestyret. Det orienteres om at et nytt kvalitetsvurderingssystem er under utarbeiding. Fylkesmannens vurdering er at skoleeier ikke har et kvalitetssystem på skoleområdet der det sikres at det utvikles lokale planer for opplæringen og at disse er i tråd med mål og prinsipper i LK06. Fylkesmannens vurdering er at skoleeier ikke har prioritert utvikling av lokale læreplaner, men skolene har samarbeidet og utviklet en mal for årsplan i fag. Skolene har utarbeidet lokale læreplaner i de etterspurte fagene. Skoleeier har ikke foretatt vurdering av planene, og kommer heller ikke med tilbakemeldinger på arbeidet med lokale læreplaner i skolene. Konklusjon Os kommune har ikke prioritert å utvikle lokale læreplaner, men skolene har samarbeidet og utviklet en mal for årsplan i fag. Det er igangsatt arbeid med videreutvikling av lokale læreplaner og kriterier for måloppnåelse, jf. satsingen Vurdering for læring. Kommunen har ikke et skriftlig system som sikrer at det utvikles lokale planer for opplæringen, og at disse er i tråd med mål og prinsipper i LK06, og at planene brukes i praksis, jf. opplæringsloven andre ledd, jf. 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Os kommune har ikke et skriftlig system for at de lokale planene ivaretar elevenes rett til å kjenne målene for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurderingen, jf. forskrift 3-1 fjerde og femte ledd. Os kommune har et skriftlig kvalitetsvurderingssystem som er under revidering. Det blir viktig at dette systemet vil sikre at det utvikles lokale planer for opplæringen og at disse er i tråd med mål og prinsipper i LK06. 9

10 3.1.2 Skoleeiers rutiner for å påse at skolebasert vurdering blir gjennomført Skoleeier skal påse at skolene vurderer måloppnåelse i henhold til læreplanverket. Skoleeier er ansvarlig for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i LK06, jf. oppll annet ledd, smh. forskrift til oppll Rettslige krav 1. Kommunen skal ha en skriftlig systembeskrivelse hvor følgende rutiner for gjennomføring av skolebasert vurdering inngår: a. Skoleeier skal innhente skriftlig dokumentasjon fra skolen for å bedømme om vurderingen innholdsmessig tilfredsstiller kravene i regelverket. b. Kommunen skal ha rutiner for oppfølging av arbeidet med skolebasert vurdering, det vil si sette i verk nødvendige tiltak 2. Skoleeier skal påse at vurderingen gjennomføres jevnlig, i det minste årlig. Dokumentasjon Os kommune har et kvalitetsvurderingssystem etter opplæringsloven Dette er kommunens system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfyllt, for vurdering av om kvaliteten på opplæringen og for å følge opp resultatene for denne vurderingen. Systemet inneholder ei sjekkliste for forhold i opplæringsloven. Denne viser hva er kommunens praksis på området, interne dokument/ skriftlige rutiner og hvem har ansvar. Tilstandsrapporten om grunnskolen omhandler læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Denne er til drøfting i kommunestyret som skoleeier. Tilbakemelding gis fra rådmann til rektorene. Kommunen gjennomfører Ståstedsanalysen. Dette er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til gjennomføring av skolebasert vurdering. Ståstedsanalysen er en del av tilstandsrapporteringen for grunnskolen i Os. Det fremkommer at resultatene i Skoleporten analyseres og gjennomgås på de trinnene de gjelder for gjennom året. Os kommune har utarbeidet et felles Årshjul for vurdering av skolens virksomhet. Det fremkommer i årshjul når nasjonale prøver og andre kartleggingsprøver skal gjennomføres og når karakterstatistikk i Skoleporten skal analyseres. Resultater fra kartleggingsundersøkelser drøftes i personalgruppa når resultater foreligger, de blir formidlet til elever og foreldre. Dersom resultater tilsier det, blir tallene nærmere analysert og det settes inn nødvendige tiltak. Intervju viser at skolene er opptatt av resultater for å analysere med tanke på å forbedre opplæringen. 5 Forskrift 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 10

11 Årshjulet inneholder tidspunkt for gjennomføring av lærer og foreldreundersøkelser som det rapporteres på i Årsmeldingen fra skolene, og tidspunkt for gjennomføring av trivselsundersøkelse. Skolene gjennomfører medarbeiderundersøkelse. Dette er en undersøkelse som gjennomføres i mars hvert år og resultatene gjennomgås i fellesskap. Resultater som omhandler arbeidsmiljøet vil gjenspeile seg i læringsmiljøet på skolen. Undersøkelsen viser skolens praksis og om skolen oppfyller målsettingen om å være en «Vi-skole». Vurdering Fylkesmannens vurdering er at Os kommune har rutiner for skolebasert vurdering. Fylkesmannens vurdering er at Os kommune årlig utarbeider tilstandsrapport i tråd med føringer fra Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannens vurdering er at skoleeier har under revidering et kvalitetssystem på skoleområdet som skal sikre rutiner for skolebasert vurdering. Konklusjon Os kommune har under et skriftlig system for skolebasert vurdering. Systemet som er under revidering skal sikre at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i LK 06, jf. oppll andre ledd, jf. forskrift til oppll Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelingen Skoleeier skal sikre at fag- og timefordelingen blir planlagt i henhold til forskriften. Dette kan gjøres enten ved at det utarbeides en fag- og timefordelingsplan på kommunenivå eller ved at skoleeier påser at dette gjennomføres som forutsatt på skolenivå gjennom jevnlig kontroll eller rapportering, for eksempel gjennom innhenting av fag- og timefordelingsplaner, jf. oppll. 2-2 smh. forskriften Rettslige krav Skoleeier skal ha et system for å sikre at fag- og timetallsfordelingen blir iverksatt i tråd med regelverket, - ved oppdatering av obligatoriske fag- og timefordelingsplan på kommunenivå - gjennom jevnlig rapportering av skolens fag- og timefordelingsplaner 6 Forskrift til oppll. 1-1: I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga. 11

12 Dokumentasjon Tilsendt dokumentasjon viser at fag- og timefordelingen er utarbeidet i tråd med føringer i LK06. Vurdering Ut fra Fylkesmannens vurdering har Os kommune fag- og timefordelingen som er utarbeidet i tråd med føringer i LK06. Det foreligger ikke dokumentasjon som viser at skoleeier har rutiner for oppdatering av obligatoriske fag- og timefordelingsplan på kommunenivå eller jevnlig rapportering av skolens fag- og timefordelingsplaner. Fylkesmannens vurdering er at Os kommune ikke har et skriftlig system for å sikre at fag- og timefordelingen blir iverksatt i tråd med regelverket. Konklusjon Os kommune har ikke et skriftlig system for å sikre at fag- og timefordelingen blir iverksatt i tråd med regelverket, jf.oppl.loven 2-2, jf. forskrift til oppl.loven Skolens plikter i forbindelse med læreplanarbeidet Skolen er pålagt en rekke oppgaver i forbindelse med det lokale læreplanarbeidet. Skoleeier har et overordnet ansvar for at skolene utfører sine lovpålagte plikter, jf. oppll første ledd Planlagt fag- og timetallsfordeling Skolene skal ha planlagt undervisning i de fag og med det timetall som fremgår av LK06, jf. oppll. 2-2 og forskriften 1-1. Rettslige krav Det totale timetallet for hvert hovedtrinn skal samsvare med timetallet som er satt for hvert fag i læreplanen. Det er ikke tillat å flytte timer i norsk/engelsk/matematikk mellom hovedtrinnene. 12

13 Dokumentasjon og vurdering Dalsbygda skole har utarbeidet fag- og timefordelingen som viser oversikt over alle fag, klasser og årstimer. Årstimene er oppgitt i 60 minutters økter. Dalsbygda skole utarbeider årsplaner og ukeplaner etter mal. Disse utarbeides trinnvis. Dalsbygda skole har planlagt undervisning i de fag og med det timetall som fremgår av LK 06, jf.oppl.loven 2-2 og forskrift til oppl.loven 1-1. Konklusjon Dalsbygda skole har planlagt undervisning i de fag og med det timetall som fremgår av LK 06, jf. oppl.loven 2-2 og forskrift til oppl.loven Rektors organisering av det lokale planarbeidet Rektor skal ha rutiner for å kvalitetssikre at skolens arbeid er i tråd med gjeldende læreplaner, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd 7. Rettslige krav Rektor skal ha rutiner for å kvalitetssikre skolens arbeid med læreplaner gjennom: - enten felles maler for årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner eller kontroll av årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner - å sikre at alle kompetansemålene på trinnet og hovedtrinnet blir dekket, enten ved at alle kompetansemålene for trinnet dekkes i løpet av året, eller ved at det samordnes mellom kolleger på høyere/lavere trinn om fordeling av kompetansemål. Dokumentasjon Redegjørelsen viser at arbeidet med læringsplaner startet opp da Kunnskapsløftet ble innført. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Os skole, og det ble utarbeidet rullerende planer på grunn av at dette er en få-delt skole. Fra februar 2012 og frem til i dag har Dalsbygda skole vært med i satsingen Vurdering for læring og har satt i gang et arbeid med å viderutvikle læreplaner. Det er satt av tid til dette i fellestida for lærerne og arbeidet har høy prioritet. Per d.d er de av varierende utseende og kvalitet. Skolen ønsker å bli bedre på å utarbeide fagplaner med klare mål og vurderingskriterier og det satses i første omgang på basisfagene norsk, matte og engelsk. Vedleggene viser at det utarbeides lokale læreplaner i fagene og at disse har en felles mal. Planene angir tidspunkt, tema, hovedområder og kompetansemål fra LK 06, arbeidsformer og 7 Se fotnote 24 13

14 vurdering. Dette gjelder fagene matematikk og norsk 3. trinn, samt naturfag 7. trinn. Planen i mat og helse 6. trinn har en litt annen utforming. Arbeidet med årsplaner har vært knyttet til enkeltpersoner eller trinn, og det kommer fram at skolen ikke har hatt et system for kontroll av årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner. Det fremkommer i intervju at faglærere på de ulike trinn samarbeider for å fordele kompetansemålene. Vurdering Fylkesmannens vurdering er at skolen har utarbeidet lokale planer/årsplaner/periodeplaner i alle de etterspurte fagene. Det er ikke utarbeidet kriterier for måloppnåelse, bortsett fra naturfag. Skolen har en felles mal i alle fag, men malen er ikke benyttet for faget mat og helse. Fylkesmannens vurdering er at Dalsbygda skole er i en prossess i dette arbeidet ved at de deltar i Utdanningsdirektoratets satsing «Vurdering for læring», hvor lokale læringsplaner, vurderingskriterier og underveis-vurderinger vil ha høy prioritet i tiden fremover. I og med at planene offentliggjøres på Fronter, blir dette måten rektor kvalitetssikrer at skolens arbeid med lokale læringsplaner er i tråd med gjeldende læreplaner, jf. oppl.loven 2-3, fjerde ledd. Konklusjon Dalsbygda skole har utarbeidet lokale læringsplaner og/eller årsplaner i alle de etterspurte fagene jf. oppl.loven 2-3, men har ikke utarbeidet vurderingskriterier i mer enn ett fag: naturfag. Læreplaner blir levert skoleleder innen 1. september for kontroll, men skolen har ikke et system for å sikre at alle benytter felles mal og at kompetansemålene på trinn og hovedtrinn blir dekket. Fylkesmannens anbefaling er at Dalsbygda skole utarbeider rutiner for å kvalitetssikre at skolens arbeid med lokale læreplaner er i tråd med gjeldende læreplan i LK Innholdet i lokale planer (årsplaner) Skolene skal utarbeide lokale læreplaner (årsplaner eller tilsvarende periodeplaner) som tilrettelegger for undervisning i henhold til prinsipper og mål i LK06, jf. oppll. 2-3 fjerde ledd og forskriften 1-1 og 3-1 fjerde ledd 8. Kunnskapsløftet stiller store krav til det lokale fjerde ledd: Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter

15 læreplanarbeidet. Skolen har tradisjonelt både hatt frihet til å tolke og omforme planene etter lokale og individuelle hensyn. Regionalt og lokalt planleggings- og utviklingsarbeid er heller ikke noe nytt, på 1980-tallet ble lokalt planleggingsarbeid for alvor satt på dagsorden ved at innføringen av målstyring krevde nye desentraliseringsstrategier. Det arbeidet som Kunnskapsløftet pålegger lokale nivå er likevel langt mer omfattende og grunnleggende enn tidligere. Årsaken er at Kunnskapsløftet ikke angir betingelsene for undervisningen, men mål på elevenes kompetanse og ferdigheter. Kompetansemålene kan være generelle og vage, og må operasjonaliseres. Kompetansemålene gir mål for læring, ikke mål på læring. 9 Skolen skal lage den struktur for opplæringen som LK06 ikke gir. Denne strukturen skapes gjennom å knytte resultatmål til et innhold, det vil si hva skal en lære - når. Målet med strukturen i undervisningen er å danne en progresjon, en rød tråd, i lærestoffet. Denne skal skolen selv utforme gjennom det lokale arbeidet med læreplaner. Rettslige krav Skolen skal ha årsplaner eller tilsvarende periodeplaner for fagene hvor: - kompetansemålene er brutt ned/operasjonalisert i læringsmål eller tilsvarende beskrivelser av hva elevene skal kunne eller mestre, det vil si mål for læring, - læringsmålene er knyttet til et undervisningsinnhold - kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse er beskrevet, det vil si mål på læring, ikke nødvendigvis for alle kompetansemål, men i alle fall for grupper av kompetansemål. Dokumentasjon Skolen ble bedt om å legge frem årsplaner for følgende fag: matematikk og norsk 3.trinn, mat og helse 6. trinn og naturfag 7. trinn. Årsplan i matematikk 3. trinn Her er kompetansemålene fra LK 06 brutt ned til læringsmål som er forståelige for elever på 3. trinn. Læreplanen henviser til kapitlene i læreverket og disse avsluttes med kapittelprøve etter hver periode, samt at det legges opp til samtale med hver enkelt elev. Det er ikke utabeidet vurderingskriterier i faget, men de grunnleggende ferdighetene er integrerert i læringsmålene. I årsplan i norsk 3. trinn finner vi en blanding av kompetansemål hentet fra Kunnskapsløftet og operasjonaliserte læringsmål. Disse er fortsatt få og enkle. I tilstandsrapporten fremkommer det at man i dette faget er på god vei hva underveisvurdering angår. Plan for mat og helse 6. trinn viser tema, kompetansemål og organisering. Det er også lagt ved et eksempel på hvordan man driver et tverrfaglig prosjekt. Kompetansemålene her er hentet direkte fra LK 06 for de forskjellige fagene. Forskriften 1-1: I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga. Forskriften 3-1 fjerde ledd: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og atferd. 9 Sivesind, K. et.al. (2011). Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land. Utdanningsdirektoratet. 15

16 Årsplan i naturfag 7. trinn viser temaer med antatt brukt tid, kompetansemål fra LK 06 og operasjonaliserte mål, samt arbeids-og vurderingsformer. Dalsbygda skole har utarbeidet lokale læreplaner/ årsplaner med få operasjonaliserte kompetansemål i fagene, med unntak av naturfag 7. trinn. I dette faget er også før-tester, underveisvurderinger og egenvurdering satt på planen. I dokumentasjonen finner man vedlegg med vurderingskriterier. Man har hittil operert med lav og høy måloppnåelse, men i intervju fremkommer det at middels måloppnåelse skal med fra nå av. På ukeplanen og til de enkelte undervisningstimene brytes de operasjonaliserte målene ned enda et hakk og faglærer opplyser om at det på slutten av timen tas en oppsummering av målene der dette er aktuelt og tidsmessig mulig. Kriterier er bevisst ikke lagt inn i årsplanen, da tilnærmingen til disse varierer med emnene og lages noen ganger i samråd med elevene. For de øvrige fagene er kompetansemålene hentet enten fra LK 06 eller fra læreverk. Vurderingskriterier er ikke utarbeidet i andre fag enn naturfag og vurderingen er enten høy eller lav måloppnåelse ut fra resultat på prøver. Intervju viser at arbeidet med vurderingskriterier er vanskelig på en få-delt skole. Det gjennomføres overgangsmøter der klasser skifter lærer. Dette er ikke et «fagmøte», mer en «tilstandsrapport» på elevene. Intervju viser også at det gjennomføres kunnskapsprøver med kriterier i forkant av nytt tema (før-prøve), noe som gir eleven innblikk i hva som skal læres. Videre i intervjuet kommer det frem at det gjennomføres ukeslutt/målprøver hver fredag for å teste om læringsmålene er nådd. I Virksomhetsplan for Os skole fremkommer det under punktet Kvalitetssikring, at det skal foregå en videreutvikling av læreplaner i samarbeid med den andre skolen i kommunen. I intervju fremkommer det at skolen ser behov for videreutvikling av de planene de har, og har derfor startet en prosess med utvikling av årsplanene. Vurdering Fylkesmannens vurdering er at Dalsbygda skole er i en prosess med utvikling av læreplaner. Det er utarbeidet lokale planer i de etterspurte fagene, men det er ikke utarbeidet kriterier for måloppnåelse med unntak av naturfag. Konklusjon Dalsbygda skole har utviklet lokale læreplaner/årsplaner som bryter ned kompetansemål i mer konkrete læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Skolen tilrettelegger ikke for undervisning i henhold til prinsipper og mål i LK 06, jf. oppl.loven 2-3, fjerde ledd og 1-1 og 3-1, fjerde ledd. Fylkesmannens anbefaling er at prosessen med vurderingsarbeidet sluttføres og munner ut i operasjonaliserte kompetansemål (delmål) og vurderingskriterier knyttet til disse i alle fag. 16

17 3.2.4 Skolebasert vurdering Skolene skal gjennomføre skolebasert vurdering hvor måloppnåelse i henhold til læreplanfestede mål blir vurdert, jf. forskriften 2-1. Rettslige krav - Det skal være en skriftlig vurdering. - Det skal gjennomføres jevnlige vurderinger, minimum hvert år. - Vurderingen skal omhandle skolens arbeid når det gjelder organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisning. - Vurderingen skal omhandle hvorvidt skolens arbeid medvirker til å nå målene i LK06, det vil i det minste si en vurdering av måloppnåelse (nasjonale prøver/kartlegginger/eksamen o.l.), sett i sammenheng med analyser av skolens undervisnings- og læringsarbeid. - Involverte parter ved skolen skal delta i analyse- og konklusjonsarbeidet, det vil si at ikke bare skoleledelsen, men også lærerne eller representanter for lærerne må delta gjennom å analysere resultater og utforme tiltak. - Alle konklusjoner skal skriftliggjøres og kommuniseres til involverte parter og til skoleeier som grunnlag for beslutninger om oppfølgings- og utviklingstiltak. Dokumentasjon Pedagogisk plattform for skolene i Os kommune er et forpliktende dokument for å bevisstgjøre skoleeier og skolene om deres felles oppdrag for barn og unge i kommunen. Et av formålene har vært å samordne læreplaner, arbeidsmåter og organisering av læringsarbeidet på barnetrinnet slik at elevene møtes med mest mulig likeverdig ståsted på ungdomstrinnet. Et annet formål har vært å gjennomføre brukerundersøkelser for å dokumentere opplevd kvalitet, samt å opprette og vedlikeholde et evalueringssystem som sikrer kunnskap om skolen og bevissthet om grad av måloppnåelse. Virksomhetsplanen for Dalsbygda skole viser at det er laget en plan for skolebasert vurdering sammen med den andre skolen i kommunen. Skolebasert vurdering innebærer at foreldre, elever og personalet vurderer skolen. Gjennomføring og vurdering av mobbeundersøkelser, nasjonale prøver, kartlegginger og elevvurderinger er satt i system i form av et årshjul. Årshjulet viser innhold, tid og hvem som er ansvarlig. Brukerundersøkelser blir gjennomgått med personalet, elevråd og foreldre. Planen for skolebasert vurdering viser at det er utarbeidet rutiner for oppfølging av kartlegginger av både faglig og sosial utvikling. Skolen benytter faste kartlegginger/tester som man drøfter resultatene på team og sammen med rektor. Resultatene blir vurdert av et spespedteam og brukes i utviklingssamtalene. Skolen har utarbeidet Utvikler`n et dokument som følger eleven gjennom alle trinn på barneskolen. Dette er et ledd i å orientere neste lærer om eleven. Man har også et system for å orientere neste skoleslag i form av overgangsmøter med ungdomsskolen. Intervjuene viser at resultatene av kartlegginger/undersøkelser er gjenstand for en kollektiv diskusjon. Resultater fra kartleggingsprøver og undersøkelser rapporteres i Tilstandsrapporten 17

18 og Årsmeldingen. Ut fra Fylkesmannens vurdering inneholder disse kun kortfattede konklusjoner. Dokumentasjon og intervju viser at det utarbeides tilstandsrapport hvert år. Denne blir behandlet i kommunestyret.det utarbeides i tillegg en kompetanseutviklingsplan som gjelder for kommunene Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen og PP-tjenesten for Nord- Østerdal Det er lagt opp til månedlige skoleledermøter. Vurdering Det er Fylkesmannens vurdering at Dalsbygda skole er i prosess i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen følger et årshjul som viser når resultater fra undersøkelser og prøver skal analyseres og vurderes. Fylkesmannen har ikke mottatt skriftlig dokumentasjon som viser skolens vurderinger for å nå målene i LK06. Intervju viser at det gjennomføres drøftinger ut fra elevundersøkelser og resultater på nasjonale prøver, men dette er ikke skriftliggjort. Drøftingene gjennomføres jevnlig. Resultater fra kartleggingsprøver og undersøkelser rapporteres i Tilstandsrapporten og Årsmeldingen. Ut fra Fylkesmannens vurdering inneholder disse kun kortfattede konklusjoner. Konklusjon Dalsbygda skole gjennomfører skolebasert vurdering som oppfyller minimumskravene etter forskrift til opplæringsloven 2-1, men konklusjonene etter drøftingene er ikke skriftliggjort. 3.3 Arbeid med individuelle opplæringsplaner Skolens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning Elever som ikke kan få tilfresstillende utbytte av den ordinære undervisningen, har rett til spesialundervisning, jf oppll Beslutningen om spesialundervisning skal fattes i enkeltvedtaks form, jf. oppll. 5-3 første ledd smh. fvl. 2 første ledd bokstav b. Enkeltvedtaket skal avgjøre om eleven har rett til spesialundervisning etter 5-1 første ledd. Dersom eleven innvilges spesialundervisning, skal enkeltvedtaket ta stilling til hva som er et forsvarlig tilbud for den aktuelle eleven, jf. 5-1 andre ledd. Enkeltvedtaket må for øvrig oppfylle de krav som stilles etter forvaltningsloven kap. III om saksbehandling ved enkeltvedtak. 18

19 Rettslige krav Enkeltvedtaket må være skriftlig og inneholde: - Begrunnelse for hvorfor eleven skal ha spesialundervisning - Hvilket omfang spesialundervisningen skal ha, i form av tid - Hvilket opplæringstilbud elevene skal ha, i form av prinsippene for innholdet i opplæringen (hvilke fag, om det åpnes for avvik fra LK06 i større eller mindre grad, mål), den organisatoriske gjennomføringen og eventuelle støttetiltak - Informasjon om klageadgang. Dokumentasjon Dokumentasjon og intervju viser at Dalsbygda skole utarbeider enkeltvedtak for alle elever med spesialundervisning. Enkeltvedtaket inneholder: Tildeling av ressurser til spesialundervisning -vedtak Varighet for ett skoleår Vedtak innvilges etter vurdering av utbyttet av det ordinære opplæringstilbudet sammenholdt med sakkyndig vurdering fra PPT Omfang i form av tildeling av årstimer for lærer og/ eller assistent, organisering og hvilke fag det skal gis spesialundervisning i Klagerett viser til forvaltningsloven med klagefrist og saksgang ved klage Vedtakene er merket med Unntatt off 13 Vurdering Fylkesmannens vurdering er at Dalsbygda skole utformer enkeltvedtak for alle elever med rett til spesialundervisning. Fylkesmannens vurdering er at enkeltvedtaket ikke innholder en individuell begrunnelse for vedtaket, men viser til at det er fattet etter vurdering av utbyttet av det ordinære opplæringstilbudet sammenholdt sakkyndig vurdering fra PPT. Enkeltvedtaket viser ikke innholdet i opplæringen. Vedtakene er merket med Unntatt off 13, men viser ikke til forvaltningsloven

20 Fylkesmannens vurdering er at enkeltvedtakene ikke tilfredsstiller regelverkets krav om at det tydelig skal opplyses om hvilke kompetansemål det skal gis spesialundervisning i, og hvilke kompetansemål det gis avvik fra LK06. Fylkesmannens vurdering er at enkeltvedtaket ikke oppfyller lovkravene i opplæringsloven og forvaltningsloven. Konklusjon Dalsbygda skole utformer enkeltvedtak for alle elever med rett til spesialundervisning. Enkelvedtakene oppfyller ikke lovkravene om begrunnelse og innholdet i spesialundervisningen. Enkeltvedtakene tilfredsstiller ikke regelverkets krav om at det tydelig skal opplyses om hvilke kompetansemål det skal gis spesialundervisning i, og hvilke kompetansemål det gis avvik fra LK06, jf. opplæringsloven 5-3 og forvaltningsloven kap. III, jf. opplæringsloven 5-5 første ledd Retten til individuell opplæringsplan Det skal utformes individuelle opplæringsplaner (IOP) for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning etter oppll. 5-1, jf. oppll. 5-5 første ledd. Rettslige krav Det skal utarbeides en ny IOP hvert år for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Dokumentasjon Dokumentasjon og intervju viser at det utarbeides IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Vurdering Fylkesmannens vurdering er at Dalsbygda skole utarbeider IOP for alle elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. 20

21 Konklusjon Dalsbygda skole utarbeider IOP hvert år i henhold til kravene i opplæringsloven 5-5, første ledd Særlig om klassens plan IOP og vurderingen må ses i sammenheng med klassens plan, jf. forarbeidene til oppll For å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon, oppstilles krav om at IOP er samordnet med planen for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens årsplan/halvårsplan. Det skal fremgå i hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning i, og i hvilke fag eller deler av et fag eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. Dette innebærer en avveining mellom hensynet til individuell tilpasning og inkludering, det vil si å vurdere hvilke aktiviteter og arbeidsmåter som kan gjøres integrert med klassen/basisgruppen, og når og hvor det er behov for større tilpasninger som ikke kan gjennomføres integrert i klassens innhold, aktiviteter og arbeidsmåter. Rettslige krav Den individuelle opplæringsplanen skal være samordnet med klassens periodeplan. Det vil si at det i IOP må fremgå/spesifiseres: - I hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning - I hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. Dette innebærer at det ikke er nok å spesifisere i IOP hvilke fag det skal gis spesialundervisning i. Jo større deler av den ordinære opplæringen i faget eleven kan inkluderes i, jo større vil behovet være for å spesifisere hvilke deler av faget det skal gis spesialundervisning i og i hvilke deler av faget eleven kan følge planen for den ordinære undervisningen. Dersom eleven skal ha all opplæring i et fag utenfor planen for den ordinære undervisningen, kan det være nok å spesifisere dette i IOP. Dokumentasjon Fremlagte IOP-er viser i hvilke fag eleven skal ha spesialundervisning i, hvor mange timer eleven er tildelt og organisering av timene i forhold til enetimer/ gruppetimer/tolærer/fleksibel bruk, pedagogisk kartlegging (styrker, problemer, behov), målsettinger (faglige,sosiale, emosjonelle,språk/kommunikasjon), tiltak i forhold til målsettinger (faglige mål, sosiale mål, språk og kommunikasjon). Dokumentasjonen viser at det i IOP fremkommer i hvilke fag eleven skal ha spesialundervisning. Tilsendt dokumentasjon viser at det er laget en mal for IOP. Skolen har vinteren 2013 utviklet nye maler for IOP. Vi har ikke mottatt noen utfyllte IOPer etter de nye malene. Dokumentasjon viser at det i de nye malene vil fremgå i hvilke fag og deler av fag det skal gis spesialundervisning og i hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. 21

22 Vurdering Fylkesmannens vurdering er at Dalsbygda skole utarbeider individuelle opplæringsplaner, og bruker en felles mal for IOP. Ut fra Fylkesmannens vurdering vil det i de nye malene fremkomme hvilke fag og deler av fag det skal gis spesialundervisning og i hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. Fylkesmannen vurderer derfor ikke utformingen av de utfylte IOPene som foreligger i dokumentasjonen. Konklusjon Dalsbygda skole har utarbeidet ny mal for IOP. Det vil i denne IOPen fremgå i hvilke fag og deler av fag det skal gis spesialundervisning i og i hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære opplæringen, jf. forarbeidene til opplæringsloven Innholdet i de individuelle opplæringsplanene De individuelle opplæringsplanene skal utarbeides i samsvar med LK06, på lik linje med kravene til tilrettelegging av ordinært tilpasset opplæring, jf En IOP skal dermed for hvert fag som det etter vedtaket skal gis spesialundervisning i, angi mål og innhold for skoleåret og fordele innholdet utover året. Det fremgår av forarbeidene 10 at målene og innholdet skal være tydelig relatert til LK06. Målene og innholdet i undervisningen må derfor være tilstrekkelig konkretisert til å kunne vurderes i en halvårsrapport og tydeliggjøre avvik fra læreplanen. Rettslige krav - IOP må være utformet på bakgrunn av mål og hjelpetiltak i enkeltvedtaket. Det er ikke adgang til å fastsette andre mål og hjelpetiltak i IOP enn det som kan utledes av enkeltvedtaket. Dersom kompetansemålene i den individuelle opplæringsplanen fraviker fra målene i LK06, må dette for eksempel være begrunnet i enkeltvedtak. - Den individuelle opplæringsplanen må omfatte samtlige fag det er vedtatt å gi spesialundervisning i. - Den individuelle opplæringsplanen må inneholde: operasjonaliserte kompetansemål (læringsmål eller tilsvarende), innhold/lærestoff tilknyttet målene, kjenneteng på måloppnåelse (mål på læring) og plan for organisering. 10 Ot.prp. nr. 46 ( ) 22