ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med elevenes utbytte av opplæringen Frosta kommune Frosta skole 1

2 Innhold 1 Innledning Kommunen sitt ansvar Formål med tilsynet Avgrensning av tilsynet Gjennomføring av tilsynet Rettslig grunnlag for tilsynet Tilsynsmetoden Gangen i tilsynet Hva er kontrollert i tilsynet Skolebasert vurdering Skolens arbeid med opplæringen i fag Individuell underveisvurdering Pålegg om endring Anbefalinger Klageadgang Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon Deltakere i tilsynet

3 1 Innledning Tilsynsvirksomheten skal bidra til at barn og unge får oppfylt sine rettigheter til en likeverdig opplæring. Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å forberede og organisere gjennomføringen av tilsyn med offentlig grunnopplæring i Norge. Det skal i perioden gjennomføres et felles nasjonalt koordinert tilsyn med fokus på å sikre elevene et godt utbytte av opplæringen. For tiden gjennomfører Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Rogaland, Sør- og Nord-Trøndelag piloteringer av det kommende felles nasjonale tilsynet. I den forbindelse er deres kommune valgt ut som tilsynsobjekt. Pilottilsynene gjennomføres som ordinære tilsyn, og eventuelle pålegg om retting i etterkant av tilsynet, er bindende for kommunen og skal korrigeres. 1.1 Kommunen sitt ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen og det pedagogiske personalet for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, vil det være kommunen som har det overordnede ansvaret. Skoleeier skal etter opplæringsloven første ledd sikre at bestemmelser i opplæringsloven med forskrifter, blir oppfylt. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skolene ved skoleledelsen etterlever kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenestene og aktivitetene som beskrives i loven. Selv om skolen har det daglige ansvaret for at lovkravene relatert til elevenes utbytte av opplæringen blir etterlevd og oppfylt, er det kommunen som er ansvarlig for at elevers rettigheter blir oppfylt og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om endring i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. 1.2 Formål med tilsynet Lovregulering er ett av statens virkemidler for å styre samfunnet i en ønsket retning. Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov. Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i praksisen hos skoleeier og/eller ved skolen. Hovedformålet med tilsynet er å sikre at elevene får en likeverdig og tilfredsstillende opplæring i tråd med formålsparagrafens og læreplanens intensjoner uavhengig av hvor en bor i landet. Det nye felles nasjonale tilsynet vil inneholde et bredt utvalg av bestemmelser knyttet til formålet om å sikre elever et godt utbytte av opplæringen. De fire fylkene som piloterer har fått ulike områder som det skal gjennomføres tilsyn med. For Nord-Trøndelags vedkommende vil det være følgende tilsynstema: 3

4 Skolebasert vurdering, forskrift til opplæringsloven 2-1. Rektors ansvar for å sikre opplæringen i fag for alle elevgrupper, opplæringsloven 2-3 fjerde ledd. Individuell underveisvurdering, forskrift til opplæringsloven 3-1 fjerde ledd, 3-2 jf 3-11 første, tredje og femte ledd, 3-12 og Skoleeier skal etter opplæringsloven første ledd sikre at bestemmelser i opplæringsloven med forskrifter, blir oppfylt. 1.3 Avgrensning av tilsynet Tilsynsrapporten gir ikke en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler bare resultat fra tilsynet på det temaet som her er valgt og gjennomført. Tilsynet avgrenser seg derfor til å vurdere regeletterlevelsen på det oppgitte området. Det er opp til den enkelte kommune og skole å bestemme hvordan opplæringen skal utformes, så lenge det er innenfor rammen av lov og forskrift. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag for tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Tilsynsmyndigheten skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. 2.2 Tilsynsmetoden Tilsynet består av to hovedaktiviteter: i) Undersøkelse av praksis. ii) Pålegg om korreksjon ved funn av lovstridige forhold. Fylkesmannen utarbeider en rapport for hver skole som har vært gjenstand for tilsyn. Tilsynet har vært gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlige redegjørelser og muntlige opplysninger. 4

5 Fylkesmannen konkluderer med om de rettslige kravene er oppfylt eller ikke. Hvis de rettslige kravene ikke er oppfylt, omtales dette som lovbrudd. I slike tilfeller gis pålegg. I tillegg kan Fylkesmannen gi anbefalinger. Pålegg er rettslig bindende krav til skoleeier om å gjøre visse endringer for å gjenopprette lovlig praksis. Hjemmel for pålegg om endring er opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Anbefalinger er råd fra Fylkesmannen som skoleeier ikke er rettslig forpliktet til å følge. Fylkesmannens anbefalinger gjelder endringer som etter vår vurdering vil styrke elevenes rettssikkerhet. 2.3 Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn egenvurderingsskjema og dokumentasjon datert Felles formøte for kommuner som det skal gjennomføres tilsyn med temaet Elevenes utbytte av opplæringen Mottak av egenvurderingskjema og dokumentasjon fra kommunen/skolen Åpningsmøte og intervju i skolens lokaler Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert Sluttmøte Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport Endelig tilsynsrapport Frist for retting av pålegg Hva er kontrollert i tilsynet Skolebasert vurdering Skolene skal gjennomføre skolebasert vurdering hvor måloppnåelse i henhold til læreplanfestede mål blir vurdert, jf. forskriften 2-1. Dette krever at planleggingen kan gjøres på grunnlag av systematisk kunnskap om skolen. Det økte handlingsrommet i utformingen av undervisningen er derfor fulgt av et økt ansvar for vurdering og rapportering. Gjennom systematisk vurdering av eget arbeid, skal skoleeier og skoler kunne stake ut kurs og finne strategier for videre planleggings- og undervisningsarbeid. Det lokale planarbeidet må derfor knyttes tett til skolens ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering, samt skoleeiers ansvar for å se til at dette blir gjennomført, jf. forskrift til opplæringsloven

6 Rettslige krav Skolen skal ha rutiner for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal foretas. Dette innebærer: Det er kontinuitet i vurderingsarbeidet (jf. «jamleg»). Arbeidet foregår etter en langsiktig plan og tar utgangspunkt i læreplanmålene. Over tid vurderes måloppnåelse fra ulike områder i læreplanen, både i forhold. til organisering, tilrettelegging og gjennomføring. Skolen vurderer hvilke kilder til informasjon som bidrar til å gi et vurderingsgrunnlag for å belyse måloppnåelse jf. LK06. Berørte parter involveres i analyse- og konklusjonsarbeidet. Skolen følger opp arbeidet gjennom å iverksette tiltak der det er konkludert med behov for endringer. Dokumentasjon og vurdering Oversendt dokumentasjon knyttet til skolebasert vurdering er: Sjekkliste skole og skoleeierbasert vurdering, egenvurderingsskjemaer, Kvalitetssida, årshjul for Frosta skole samt en oversikt over resultater på M-tester. Dokumentene viser at det brukes mange ulike kilder for å overvåke tilstanden i skolen. Gjennom intervju fikk vi kjennskap til at resultatene fra disse kildene brukes i vurderinger som skjer fortløpende gjennom skoleåret. Vurderingene knyttes til organisering, gjennomføring og tilrettelegging av opplæringen, men da i hovedsak relatert til enkelteleven eller på klassenivå. I intervju ble det vist til endringer som hadde funnet sted på grunnlag av slike vurderinger, f.eks i elevers IOP. Det benyttes kilder f.eks. nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Resultater fra disse gjennomgås og diskuteres. I sjekkliste skole og skoleeierbasert vurdering står det om resultater på tester: «å vurdere årets resultat, historisk/utvikling og vurdere eventuelle forandringer i organisering og / eller undervisningsmetodikk/innhold». Denne sjekklisten er ny og gjennom intervju framkom at den skal implementeres fra høsten Årshjulet som er vedlagt dokumentasjonen beskriver aktiviteter som skal gjennomføres i løpet av året. Flere av disse kildene gir kunnskap om skolen som kan benyttes i en vurdering. På denne listen står også en rapportering til skoleeier. Denne kunne inneholdt en oppsummering av en skolebasert vurdering. Under intervju ble vi også gjort kjent med et kvalitetssystem (Kvalitetssida) som Frosta kommune utarbeider i samarbeid med flere andre kommuner. Skolebasert vurdering er en av bestemmelsene som er listet opp i systemet. Det vil forplikte skolen til å gjennomføre en skolebasert vurdering. Det sier imidlertid lite om hva skolebasert vurdering er, omfang, 6

7 hyppighet på vurderinger, hvem som er ansvarlig, hvordan det skal rapporteres og når vurderingsarbeidet skal gjennomføres. Selv om Frosta skole har utarbeidet en sjekkliste og gjennomfører vurderingsprosesser knyttet til resultater på sin skole, så mangler foreløpig systematikk i dette arbeidet. Sjekklisten er ikke implementert, og det ble heller ikke i intervju, vist til et vurderingsarbeid som oppfyller kravene til skolebasert vurdering jf. Forskrift til oppl.l Fylkesmannens konklusjon Frosta skole gjennomfører ikke skolebasert vurdering hvor måloppnåelse i henhold til læreplanfestede mål blir vurdert, jf. Forskrift til oppl.l Skolens arbeid med opplæringen i fag Skolene skal drive undervisning i tråd med de nasjonale læreplanene. Læreplanen er således et sentralt virkemiddel for at elevene skal få en tilfredsstillende opplæring. Samtidig som Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er et forpliktende dokument for skolen, er intensjonen at læreplanen skal tilpasses, konkretiseres og anvendes skjønnsmessig. Læreplanen er ikke utformet som et ferdig dokument som kan implementeres i praksis, men må videreutvikles, operasjonaliseres og forankres lokalt. LK06 representerer en endring sammenliknet med tidligere læreplaner. Den legger færre betingelser for hvordan undervisningen skal gjennomføres. Den tradisjonelle beskrivelsen av hvilket lærestoff en skal arbeide med på de ulike trinnene i de ulike fagene, samt omtale av arbeidsmetoder, er i LK06 erstattet med kompetansemål for fagene som elevene skal ha nådd ved utgangen av hovedtrinnene. Sammenliknet med tidligere læreplaner styrer LK06 dermed ved å formulere forventninger til resultat og i mindre grad ved å foreskrive hvordan undervisningen skal utformes. Hensikten er at skolen i større grad skal kunne tilpasse innhold, arbeids- og organiseringsformer til lokale og individuelle hensyn, med høyere måloppnåelse som resultat. Rektor har et særdeles ansvar for at skolens undervisningspersonale følger de sentrale læreplanene, og også at det sikres samordning av kompetansemål, fordeling av kompetansemål og bygging av progresjon innenfor fagene. I opplæringsloven 2-3 fjerde ledd heter det at «Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1». 7

8 Rettslige krav Rektor skal sikre skolens arbeid med planer for opplæringen gjennom: Enten felles maler for årsplaner eller periodeplaner og kontroll av at malene anvendes. Eller et system som sikrer at samtlige lærere følger LK06. Rektor skal sikre at alle kompetansemålene på trinnet og hovedtrinnet blir dekket: Enten ved at alle kompetansemålene for trinnet dekkes i løpet av året. Eller ved at det samordnes mellom kollegiet på høyere/lavere trinn om fordeling av kompetansemål. Dokumentasjon og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt eksempler på årsplaner/ halvårsplaner på ulike trinn og i ulike fag. Arbeidet er dessuten omtalt i egenvurderingsskjemaene. Gjennom intervju fikk vi kjennskap til at det for flere år siden ble utarbeidet lokale læreplaner for fag, men at disse stort sett ikke er i bruk lenger. Skolen benytter ikke maler, og det er opp til hver enkelt lærer å bygge opp en læreplan som dekker det man mener er vesentlig i det enkelte fag på det aktuelle trinnet. Alle skal legge ut planene sine på skolens hjemmeside. Slik har rektor mulighet for å kontrollere at det er utarbeidet planer i alle fag og på alle trinn. Skolen har ingen rutine på fordeling av kompetansemål på trinn i fagene. I og med at planene ligger på skolens hjemmeside, har rektor mulighet for å ta stikkprøver. Gjennom intervju fikk vi bekreftet at dette faktisk skjer. Gjennom intervju ble vi informert om skolens praksis for fløymøter og fagforum. Tema i disse foraene kunne være faglige drøftelser, også relatert til selve læreplanen. Ingen kunne bekrefte at progresjon i faget, og fordeling av kompetansemål var tema som det hadde blitt jobbet med her. Gjennom intervju fikk vi beskrevet hvordan skolen kvalitetssikrer at læreverkene som benyttes, dekker læreplanens kompetansemål. Gjennom å følge læreverkene sikres progresjonen. Skolen har også valgt å la samme lærer følge faget gjennom et helt hovedtrinn, for å sikre at alle kompetansemål dekkes i løpet av denne tidsperioden. Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Frosta skole har rutiner for å kvalitetssikre at arbeidet med lokalt læreplanarbeid er i tråd med gjeldende regelverk jf. oppl.l. 2-3 fjerde ledd sammenhold med forskrift til oppl.l

9 3.3 Individuell underveisvurdering Vurdering av elever er en del av skolens kjernevirksomhet, og det er viktig at det er fastsatt klare rammer for hvordan vurderingsarbeidet skal gjennomføres. All vurdering som gjennomføres i grunnskolen, med unntak av eksamen og standpunktvurdering, er underveisvurdering. Underveisvurderingens formål er å fremme læring samt å gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, og den skal kort sagt beskrive målsettinger for læringsarbeidet (hva eleven skal lære), elevens faglige ståsted på vurderingstidspunktet og gi en veiledning om hvordan eleven kan øke sitt læringsutbytte. Klare rammer for vurderingsarbeidet er viktig for å sikre elevenes rettssikkerhet. Vurderingspraksisen skal være i samsvar med de kravene som stilles i forskrift til opplæringsloven. Forskning viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen i grunnopplæringen. En vurderingspraksis som er læringsorientert gir bedre muligheter for faglig utvikling, særlig for svakt presterende elever. 1 Vurdering som har læring som mål, er et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetting om økt læringsutbytte for alle. På tilsynstemaet individuell underveisvurdering kontrolleres fem bestemmelser i forskrift til opplæringsloven: 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Disse er organisert i fem deltemaer: Krav til organiseringen og innholdet i underveisvurderingen, den halvårlige samtalen, halvårsvurderingen i fag, vurdering av tilfredsstillende utbytte og rektors ansvar for underveisvurdering Rettslige krav til organiseringen og innholdet i underveisvurderingen Elevene kjenner til målene for opplæringen i fag. Elevene vet hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Elevene får tilbakemelding på hva de mestrer i fagene. Elevene har informasjon om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Underveisvurderingen blir gitt løpende og systematisk. Resultater av vurderingen fører til endringer som ivaretar kravet til tilpasset opplæring. Elevene er involvert i læringsarbeidet ved at de vurderer egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling. 1 Black and William (1998) Inside the Black Box: Raising standards through classroom assessment, London: Kings College; Black and William (229) Developing the Theory of Formative Assessment. I: Educational Assessment, Evaluation and Accountability, Vol 21 no. 1 side Springer Netherlands 9

10 Dokumentasjon og vurdering Vi har fått oversendt eksempler på årsplaner, ukeplaner, kjennetegn på måloppnåelse, vurderingskriterier på norsk skriftlig eksamen og avsluttende prosjektoppgave, målark og et informasjonsskriv om vurdering i kroppsøvingsfaget. Det er dessuten gjort rede for dette kontrollområdet i egenvurderingsskjemaene. Gjennom intervju framkommer det at det er ulik praksis mellom lærerne hvordan de gjør elevene kjent med målene for opplæringen. Skolens barnetrinn og ungdomstrinn framstår med to ulike vurderingskulturer. Observasjonene i tilsynet spriker, men i all hovedsak ser vi eksempler fra flere trinn, flere fag og hos flere lærere på at elevene gjøres kjent med målene for opplæringen både i et kort (læringsmål), og litt lengre perspektiv (kompetansemål). Delvis kan vi se læringsmål skriftlig på ukeplaner og årsplaner, og delvis hører vi om en praksis for å gjennomgå læringsmålene muntlig med elevene i oppstarten av timen eller læringsøkten. Også når det gjelder kjennskap til hva som vektlegges i vurdering, så spriker våre observasjoner. Vi ser imidlertid at det er ganske vanlig ved Frosta skole å informere elevene muntlig om vurderingskriterier. Det finnes også eksempler på skriftlige matriser/taksonomier med kjennetegn på måloppnåelse (lav, middels, høy grad av måloppnåelse). Dette er mest vanlig til litt større oppgaver. Gjennom intervju fikk vi kjennskap til at det delvis er en praksis for å gi tilbakemeldinger muntlig, og at disse tilbakemeldingene skjer løpende i opplæringa. I intervju ble det beskrevet en praksis hvor noen lærere bruker muntlige kjennetegn på måloppnåelse. Dette veileder elevene i å vite hva de skal gjøre for å øke sin kompetanse. På barnetrinnet er det mye fokus på dette i dialogen med elevene underveis i læringsøkter. Vi har fått eksempler på skriftlige tilbakemeldinger, bl.a. vurderingsnotat i forbindelse med halvårsvurderingen. De fleste eksemplene inneholder lite veiledning om hva som skal til for at elevene skal øke kompetansen sin. De sier mest om elevens faglige ståsted på vurderingstidspunktet. Et viktig prinsipp i underveisvurdering, er at den skal bidra til at eleven får økt sin kompetanse. Gjennom intervju framkommer det at det i mindre grad er en praksis for at slik tilbakemelding gis. Selv om enkeltstående eksempler viser tilbakemeldinger som gir elevene informasjon om hva som kan gjøres for å forbedre læringsutbyttet, så kan verken dokumentasjon eller opplysninger framkommet i intervju, vise til at Frosta skole ivaretar dette kravet. Resultater av underveisvurderingen skal bidra til å ivareta kravet om tilpasset opplæring. Det beskrives en praksis hvor det både gjøres endringer for enkeltelever og på den undervisningen læreren gjør i klassen. Fokuset synes å være størst på den enkelte elev sine utfordringer, og mindre på om det må gjøres grep i selve opplæringen for å ivareta mangfoldet av elever. Nivådeling og lesekurs er to tiltak som nevnes som eksempler på at underveisvurderingen resulterer i tiltak som ivaretar kravet til tilpasset opplæring. Vi ser at skolen setter i verk tiltak knyttet til enkeltelever på grunnlag av oppnådd kompetanse. Vi ser i mindre grad at skolen gjennomfører tiltak knyttet til egen organisering, metode og læringsmiljø. 10

11 I intervju beskrives en praksis hvor elever får prøve å sette karakter på eget arbeid. I elevsamtaleskjemaet inngår egenvurdering som en del av vurderingen, og vi har også sett et skjema kalt «vurdering av egen innsats». Mye av denne vurderingen omhandler innsats og oppførsel, og mindre vurdering knyttes til måloppnåelse i selve faget. I flere av egenvurderingsskjemaene uttrykkes det også en skepsis til å la elevene vurdere seg selv. Til tross for noen eksempler på at elevene involveres i eget læringsarbeid, kjennetegnes ikke skolens praksis av en kultur for å la elevene vurdere eget arbeid eller faglige utvikling. Fylkesmannen kan derfor ikke se at skolen ivaretar dette kravet. Fylkesmannens konklusjon Frosta skole gjennomfører ikke en individuell underveisvurdering i tråd med forskrift til opplæringsloven 3-1 (4), 3-2 jf ( 1 og 2) og 3-12 jf. Oppll. 2-3 og Rettslige krav til den halvårlige samtalen Skolen har en implementert rutine for gjennomføring av halvårlige samtaler med elevene. Samtalen gir elevene kunnskap om nåværende kompetanse, mål for læringsarbeidet (LK06) og hvordan de kan oppnå forbedring. Dokumentasjon og vurdering Gjennom dokumentasjon og intervju fikk vi kjennskap til at det på alle trinn gjennomføres en halvårlig samtale. Det er utarbeidet egne samtaleskjema til bruk på de ulike trinnene. Noen av disse inneholder en struktur som kan bidra til å sikre at samtalen struktureres omkring elevens kompetanse på vurderingstidspunktet, målene for opplæringen og hvordan eleven kan øke sin kompetanse. Andre sikrer i mindre grad innholdet i samtalen. Vi ser også utskrift av tilbakemeldinger gitt til den halvårlige samtalen, og ser at det er tilbakemeldinger av veldig ulik art. Noen få viser faglige tilbakemeldinger som tydelig beskriver mål, nåværende kompetanse og veiledning om hva eleven må gjøre for å øke kompetansen sin. De fleste av eksemplene vi ser gir elevene lite å navigere etter i det videre læringsarbeidet. På dette kontrollområdet for tilsynet kreves en implementert rutine. Det vil si at i tillegg til at rutinen/prosedyren skal være skriftliggjort, så trengs også en dokumentasjon på at rutinen er anvendt i organisasjonen (implementert). Kvalitetssida er under utarbeidelse i Værnesregionen. Et av punktene i dette systemet er elevvurdering. I årshjulet til Frosta skole ligger det også tidsfestet elev- og foreldresamtaler i oktober, men ikke noen samtale i vårhalvåret. I sjekklisten finnes et punkt som omhandler 11

12 tilbakemeldinger fra konferansetimer og foreldremøter. Selv om vi har fått bekreftet at den halvårlige samtalen gjennomføres for alle elever på Frosta skole, så finnes ingen skriftlig rutine som sier noe om når det skjer, hvem som har ansvaret for at dette skjer og hva samtalen skal inneholde. Malene som vi har sett eksempler på, er tilpasset det aktuelle årstrinnet både i omfang og innhold. Som et minimum må de likevel dekke elevens faglige ståsted i de ulike fagene, målsettinger og veiledning om økt læringsutbytte. Det ser vi i liten grad. Fylkesmannens konklusjon Frosta skole har ikke en implementert rutine for en halvårlig samtale som sikrer at samtalen gir elevene tilbakemelding på nåværende kompetanse, på forbedringspotensial og på hvordan oppnå forbedring jf. Forskrift til opplæringsloven 3-11 (3) Rettslige krav til halvårsvurderingen i fag Halvårsvurderingen skal gi informasjon om elevens kompetanse i alle fag. Halvårsvurderingen gir veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Resultater av halvårsvurderingen skal føre til endringer som ivaretar kravet til tilpasset opplæring. Dokumentasjon og vurdering Gjennom dokumentasjon og intervju framkommer en praksis for å vurdere elevens kompetanse og faglige ståsted. På ungdomstrinnet nevnes spesielt at dette kommer til uttrykk gjennom karakteren de får. Vi har ikke sett eksempler på hvordan halvårsvurderingen gir eleven veiledning om hvordan han/hun kan oppnå forbedring. I intervju kom det fram at dette gjøres av noen lærere og i noen fag, men at det nok ikke er regelen. På barnetrinnet synes praksisen også å være sprikende. Vi ser et eksempel på et samtaleskjema som benyttes på barnetrinnet (5.-7. trinn), og som har en struktur som kan bidra til å sikre de innholdsmessige kravene til en halvårsvurdering. Vi har ikke sett annet enn malen, og hørt at det er i bruk. Opplysninger i dokumentasjonen tyder på at det også er forskjell i vurderingen i de såkalte «basisfagene» og de andre fagene. Vurdering i basisfag vektlegges. Rektor har ansvaret for at faglæreren gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter. Rektor på Frosta skole gir til kjenne en tillit til lærerne på skolen. I tillegg kan han, for skolens ungdomstrinn, se når vurderinger er lagt inn i systemet kalt Oppad. For barnetrinnets vedkommende legges halvårsvurderingene inn på Fronter. Rektor har slik mulighet for å kontrollere at vurderinger er gitt, i alle fag, og på alle trinn samt at halvårsvurderingen innholdsmessig tilfredsstiller kravene i forskriften. 12

13 Skolens årshjul inneholder et punkt om «terminkarakterer for ungdomstrinnet», men dette er ikke dekkende for bestemmelsen om halvårsvurdering i fag, hverken hva angår innhold eller omfang. Gjennom intervju framkom det at dette årshjulet ikke var kjent i organisasjonen. Rektor har sendt oss et utkast til en årsrapport fra kontaktlærergruppen. Den er ikke innført ennå, men tanken er å benytte denne som en kontroll over området med halvårsvurdering. Halvårsvurdering i fag er en underveisvurdering. Resultater av underveisvurderingen skal bidra til å ivareta kravet om tilpasset opplæring. Det beskrives en praksis hvor det både gjøres endringer for enkeltelever og på den undervisningen læreren gjør i klassen. Fokuset synes å være størst på den enkelte elev sine utfordringer, og mindre på om det må gjøres grep i selve opplæringen for å ivareta mangfoldet av elever. Nivådeling og lesekurs er to tiltak som nevnes som eksempler på at underveisvurderingen resulterer i tiltak som ivaretar kravet til tilpasset opplæring. Vi ser at skolen setter i verk tiltak knyttet til enkeltelever på grunnlag av oppnådd kompetanse. Vi ser i mindre grad at skolen gjennomfører tiltak knyttet til egen organisering, metode og læringsmiljø. Fylkesmannens konklusjon Frosta skole har ikke sikret at alle elever får halvårsvurdering i alle fag jf. Forskrift til opplæringsloven Rettslige krav til vurdering av tilfredsstillende utbytte av opplæringen Skolen har en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen gjennomfører tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dokumentasjon og vurdering På Frosta skole gjennomføres nasjonale prøver, obligatoriske kartleggingsprøver, og også noen egenvalgte tester som M-prøven i matematikk og Carlsten i lesing. De nevnte kontrollpunktene skal sikre at man har oversikt over elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Disse elevene kan da følges opp innenfor rammen av ordinær opplæring, alternativt henvises de videre til PPT for videre utredning. Skolen har en praksis for at lærere som ønsker det kan drøfte elever med spesielle utfordringer med fløyleder, PPT eller spesialpedagog på skolen. Eksempler på tiltak som er igangsatt som en følge av mangel på tilfredsstillende utbytte, er satsing innenfor Ny Giv, lesekurs og FALS- 13

14 kurs. Det kan se ut som at det i hovedsak er elever med svake ferdigheter som har fokus i denne sammenhengen. Fylkesmannen har også kjennskap til at omfanget av elever som mottar spesialundervisning på Frosta skole, er høyt. For enkelte elever som ikke har et tilfredsstillende læringsutbytte, vil svaret kunne bli spesialundervisning. Minst like viktig er det å se på hvordan man klarer å ivareta mangfoldet av elever innenfor den ordinære opplæringen, og gjøre tilpasninger av organisering, tilrettelegging og gjennomføring av denne, for å nå flest mulig av elevene. Også på dette kontrollområdet i tilsynet kreves en implementert rutine. Skolen har lagt ved sjekkliste for skole- og skoleeierbasert vurdering, skolens årshjul og arbeidsgang i samarbeid med PPT. Årshjulet er ikke kjent i personalet. Det var ingen, foruten rektor som henviste til det. Det inneholder ulike frister i samarbeidet med PPT bl.a. henvisning til PPT og ferdigstilling av IOP, og dessuten datofesting av tester og kartlegginger. I arbeidsgang for samarbeid med PPT ligger aktiviteter, ansvarlige og frister for elever som man enten planlegger å henvise, eller som allerede er henvist. I rutinene som knyttes til spørsmålet hvorvidt elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, er svaret ikke nødvendigvis henvisning eller spesialundervisning. I dokumentet som kalles sjekkliste for skole og skoleeierbasert vurdering, er en av aktivitetene i listen at det skal meldes tilbake fra foreldresamtalene. I den grad disse samtalene gir informasjon om elevenes utbytte av opplæringen, kan den nevnte sjekklisten benyttes som deler av en rutine for oppfølging av dette kontrollområdet. Sjekklisten skal implementeres høsten Fylkesmannens konklusjon Frosta skole har ikke en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen jf. Forskrift til opplæringsloven 3-11 (4) jf oppl.l. 5-1 og Rettslige krav til rektors ansvar for underveisvurdering Rektor sikrer at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurdering i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper. Rektor sikrer at faglæreren gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter. Dokumentasjon og vurdering Gjennom intervju fikk vi kjennskap til at rektor har satt fokus på temaet underveisvurdering i lærernes fellestid. Rektor kan også følge med på ukeplaner og annen informasjon som legges på skolens hjemmeside. Gjennom dette kan han se at elevsamtaler og foreldresamtaler finner sted. Rektor har også satt av tid til lærerne slik at de kan utarbeide maler for disse samtalene. Gjennom intervju framkommer det at rutinene for den strukturerte underveisvurderingen som 14

15 halvårsvurdering i fag og den halvårlige samtalen mangler, men at lærerne allikevel gjennomfører dette i praksis. Rektor har tillit til sine lærere, og han kan i tillegg følge med på ukeplanene til klassene. For halvårsvurderingen med karakter legges alle opplysninger inn i det digitale systemet Oppad. Dette gir derfor rektor fin oversikt over denne underveisvurderingen. Vurderinger som mangler kan etterspørres, og det finnes også muligheter for at vurderinger som kvalitetsmessig ikke inneholder det de skal, kan gå i retur til aktuell lærer. Som dokumentasjon er det lagt ved et forslag til årsrapport for kontaktlærergruppe. Gjennom intervju fikk vi kjennskap til at formålet med dette dokumentet var å kontrollere at bestemmelsene knyttet til halvårsvurdering i fag ble fulgt. Dette kontrollområdet stiller krav til at rektor sikrer at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurdering i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper, og at han/hun samtidig sikrer at halvårsvurdering gis. Det stilles ikke krav om noen skriftlig rutine eller implementert rutine. For å belyse hvorvidt rektor i tilstrekkelig grad har sikret at den nevnte underveisvurderingen blir gitt i tråd med lovens krav, må vi se dette kontrollområdet i sammenheng med kap og 3.3.3, som omhandler organisering og innhold i underveisvurderingen og halvårsvurderingen i fag. På disse kontrollområdene ble det konkludert med at Frosta skole ikke gjennomfører underveisvurdering i tråd med forskriftens bestemmelser på disse temaene. Som en følge av dette kan vi ikke se at rektor i tilstrekkelig grad har sikret at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurdering i samsvar med lovens krav. Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Frosta skole sikrer ikke at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurdering i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper jf. Oppll. 2-3 (4) og forskrift til oppl.l Pålegg om endring På bakgrunn av vurderinger og konklusjoner gitt i rapportens kapittel 3 gir Fylkesmannen følgende seks pålegg: 1. Frosta kommune skal sørge for at Frosta skole gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forutsetningene i forskrift til oppl.l. 2-1 (skolebasert vurdering). Frosta kommune må i denne forbindelse se til at Frosta skole: gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig. arbeider etter en langsiktig plan og tar utgangspunkt i læreplanmålene, og at det over tid vurderes måloppnåelse fra ulike områder i læreplanen, både i forhold til organisering, tilrettelegging og gjennomføring. 15

16 vurderer hvilke kilder til informasjon som bidrar til å gi et vurderingsgrunnlag for å belyse måloppnåelse jf. LK 06. involverer berørte parter i analyse- og konklusjonsarbeidet. følger opp arbeidet gjennom å iverksette tiltak der det er konkludert med behov for endringer. 2. Frosta kommune skal sørge for at Frosta skole gjennomfører en individuell underveisvurdering i tråd med forskrift til opplæringsloven 3-1 (4), 3-2 jf ( 1 og 2) og 3-12 jf. Oppll. 2-3 og 3-4. Frosta kommune skal i denne forbindelse se til at Frosta skole: gir elevene underveisvurdering med informasjon om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i fagene. involverer elevene i læringsarbeidet ved at de vurderer egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling. 3. Frosta kommune skal sørge for at Frosta skole gjennomfører den halvårlige samtalen i tråd med forskrift til opplæringsloven 3-11 (3) Frosta kommune må i denne forbindelse se til at Frosta skole: har implementert en rutine for den halvårlige samtalen. gir elevene kunnskap om nåværende kompetanse, forbedringspotensial og hvordan oppnå forbedring i fagene. 4. Frosta kommune skal sørge for at Frosta skole gjennomfører halvårsvurdering i alle fag i tråd med forskrift til opplæringsloven Frosta kommune må i denne forbindelse se til at Frosta skole: gjennomfører halvårsvurdering i alle fag på alle trinn. gir halvårsvurdering med informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. 5. Frosta kommune skal sørge for at Frosta skole systematisk vurderer elevenes utbytte av opplæringen jf. forskrift til oppl.l (4) jf. oppl.l. 5-1 og 5-4. Frosta kommune må i denne forbindelse se til at Frosta skole: har en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 16

17 6. Frosta kommune skal sørge for at rektor ved Frosta skole sikrer at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurdering i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper jf. oppl.l. 2-3 (4) og forskrift til oppl.l Frosta kommune må i denne forbindelse se til at Frosta skole: gjennomfører underveisvurdering i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper jf. pålegg nr. 2 og Anbefalinger 1. Fylkesmannen anbefaler Frosta skole å arbeide med prinsipper for god underveisvurdering. Dette kan bidra til å gi et felles vurderingsspråk slik at skolen framstår som mer enhetlig for både elever og foresatte, samt øke kvaliteten på det vurderingsarbeidet som gjøres. 2. Fylkesmannen anbefaler Frosta skole å utfordre seg selv på hva som ligger i begrepet tilpasset opplæring. Ei felles forståelse av begrepet vil kunne være en start på en prosess for å vurdere eget læringsmiljø, organisering av undervisning, metodevalg, progresjon og undervisningsdidaktikk. 6. Klageadgang Den endelige tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. Eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet fram til kommunen som skoleeier, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage, se forvaltningsloven

18 Vedlegg: 1. Oversikt over innsendt dokumentasjon Egenvurderingsskjema fra skoleeier/rektor Vedlegg: 1. Egenvurderingsskjema fra tidligere rektor 2. Egenvurderingsskjema fra trinn 1, 3 og 4 3. Egenvurderingsskjema fra trinn 2 4. Egenvurderingsskjema fra trinn 5 5. Egenvurderingsskjema fra trinn 6 6. Egenvurderingsskjema fra trinn 7 7. Egenvurderingsskjema fra trinn 8 8. Egenvurderingsskjema fra trinn 9 og Kvalitetssida sjekkliste for Værnesregionen 10. Årshjul for Frosta skole 11. Tilsyn og intern revisjon Sjekkliste skole og skoleeierbasert vurdering 13. M-tester 14. Arbeidsgang i samarbeidet med PPT 15. Samtaleskjema Samtaleskjema Eksempel på vurderingsnotat 18. Mal for varsel om nedsatt karakter i orden/oppførsel 19. Informasjon om vurdering i kroppsøvingsfaget 20. Forslag til årsrapport for kontaktlærergruppe 21. Eksempel på prosjektoppgave med vurderingskriterier 22. Kjennetegn på måloppnåelse/kriterier til skriftlig eksamen i norsk 23. Kjennetegn på måloppnåelse engelsk oppgave (skriftlig) 24. Kjennetegn på måloppnåelse engelsk presentasjon 25. Eksempel på målark i geometri (matematikk) 26. Eksempel på målark i engelsk 27. Eksempel på skjema for egenvurdering 28. Eksempler på årsplaner 29. Eksempler på ukeplaner 30. Samtykkeskjemaer elever 18

19 2. Deltakere i tilsynet Funksjon: Intervju Åpningsmøte Sluttmøte Rådmann i Frosta kommune X X X Rektor ved Frosta skole X X X 3 lærere fra ungdomstrinnet ved X X X Frosta skole 3 lærere fra barnetrinnet ved X X X Frosta skole 3 foreldrerepresentanter fra X X X FAU ved Frosta skole 4 elevrepresentanter fra elevrådet ved Frosta skole X Tilsynsteamet fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag besto av: Gunn Oddny Olsen Haugen og Ragnhild Sperstad Lyng. Sistnevnte var tilsynsleder. 19