FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM VERNEPLAN FOR SKOG

Transkript

1 Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM VERNEPLAN FOR SKOG UTVIDELSE AV FIRE NATURRESERVAT I AKERSHUS OG BUSKERUD AUGUST 2016

2 Innhold 1. Tilråding Hjemmelsgrunnlag Saksbehandling Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Høring Generelle merknader til verneplanen Beskrivelser og merknader til de enkelte områdene Rundkollen og Sortungsbekken, Nittedal kommune, Akershus fylke Furuåsen og Hagahogget naturreservat, Asker kommune, Akershus fylke Fagermåsan naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke Krokskogen naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud fylke Vedlegg

3 1. Tilråding Fylkesmannen i Oslo og Akershus legger med dette frem forslag om utvidelse av tre naturreservat i Akershus og et naturreservat i Buskerud. Områdene foreslås utvidet som naturreservat med hjemmel i naturmangfoldloven 37. Utvidelsesforslaget i Buskerud oversendes i samråd med Fylkesmannen i Buskerud. Utvidelsene omfatter et totalareal på ca daa, hvorav ca daa er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: Områdenavn Kommune(r) Areal på foreslått utvidelse (dekar) Produktivt skogareal i foreslått utvidelse Areal på eksisterende reservat (dekar) Kommentar Rundkollen og Sortungsbekken Furuåsen og Hagahogget Fagermåsan Krokskogen (dekar) Nittedal Utvidelse av Rundkollen naturreservat Asker 1127* Utvidelse av Hagahogget naturreservat Aurskog- Høland Ringerike og Hole Utvidelse av Fagermosen naturreservat Utvidelse av Merratjern- Søndagsbrenna naturreservat * Arealet tilrådes under forutsetning av at Asker kommune som grunneier aksepterer dette alternativet. Se også omtale under. Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: - Forskrift av nr. 689 om fredning for Rundkollen naturreservat, Nittedal kommune, Akershus - Forskrift av 13. desember 2002 nr om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 35, fredning av Hagahogget naturreservat, Asker kommune, Akershus - Forskrift av 4. september 1981 nr om fredning for Fagermosen naturreservat, Aurskog- Høland kommune, Akershus - Forskrift av nr. 918 om Merratjern-Søndagsbrenna naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud Utvidelsene faller inn under ordningen med frivillig vern av skog. Det er foreløpig ikke inngått bindende avtaler med grunneierne om utvidelsesforslagene. Skogeierne har likevel gitt aksept for at anbefaling om vern oversendes Miljødirektoratet på nåværende tidspunkt. Når det gjelder Furuåsen og Hagahogget, anbefaler Fylkesmannen vern av det største alternativet (alternativ B: 1127 daa) som var på høring. Dette alternativet har etter Fylkesmannens kjennskap foreløpig ikke vært oppe til politisk behandling i Asker kommune. Fylkesmannen oversender likevel tilrådingen til direktoratet for å holde fremdrift mot vernevedtak i inneværende år. Skulle Asker kommune vedta det minste utvidelsesarealet (alternativ A i høringen: 792 daa), vil Fykesmannens tilråding endres i tråd med dette før vernevedtak. Fylkesmannen tar forbehold om at det må være inngått avtale for alle områdene før det fattes et endelig vernevedtak. 2

4 2. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av I naturmangfoldloven er det hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Vernekategorien naturreservat er den strengeste verneformen, og blir normalt brukt for vern av skog. Aktuell verneform for områdene i denne tilrådingen er naturreservat. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven 37. Naturmangfoldloven 37 lyder: Som naturreservat kan vernes områder som a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur b) Representerer en bestemt type natur c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) Utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) Har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Etter fylkesmannens vurdering tilfredsstiller verneforslagene flere av kriteriene for vern av områder som naturreservat, jf. naturmangfoldloven 37. Formålet med vernet er i hovedsak å bevare områder med en stor andel eldre skog under overveiende naturlig dynamikk, med tilhørende naturmangfold i form av plante- og dyrearter, naturtyper og økosystemer. Områdene vurderes å ha særlig betydning for biologisk mangfold, både som viktige leveområder for vanlig forekommende arter (alle områdene) og i større eller mindre grad for mer hensynskrevende arter. Vern av Krokskogen vil sikre levestedet for en rekke truede, sjeldne og sårbare arter. Det forventes at også områdene Furuåsen og Hagahogget og Rundkollen og Sortungsbekken har et godt potensial for å videreutvikle viktige kvaliteter for et økt mangfold av hensynskrevende arter når skogen blir eldre gjennom fri utvikling. Alle områdene, men særlig Krokskogen, vurderes å være representative for de respektive hovednaturtypene for den regionen de ligger i. Det vises for øvrig til de enkelte verneforslagene og formålene med disse. Vurdering etter naturmangfoldlovens kapittel II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal de miljørettslige prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapen om naturverdiene i områdene bygger på registeringer og kartlegginger som er utført, innhentet og vurdert av biologer. Områdene vurderes med dette tilstrekkelig beskrevet og verdivurdert. Det vises for øvrig til kartleggingsrapportene. Vernet vil kunne ivareta de registrerte naturverdiene i områdene, og dette kan i hovedsak skje gjennom en naturlig og fri utvikling. En slik utvikling vil på sikt øke naturverdiene fordi naturlige økologiske prosesser vil skape variasjon, og forbedre levevilkårene for flere arter som er truet og som naturlig hører hjemme i gammel skog. Verneforslaget legger opp til at bruken av områdene i stor grad kan videreføres, men vernebestemmelsene er til hinder for skogbruk og andre vesentlige 3

5 inngrep. Videreføring av aktiviteter som friluftsliv, jakt, fiske, sanking av bær og matsopp med mer er tillatt. Slike aktiviteter er normalt sett tillatt i skogreservater, og vil ut fra dagens kunnskap ha liten eller ingen innvirkning på verneverdiene. For områdene i Oslomarka er i tillegg verdien for friluftsliv og idrett særskilt vektlagt. Forskriftene for disse områdene setter derfor færre restriksjoner for tilrettelegging og gjennomføring av frilufts- og idrettsarrangementer enn det som er vanlig i naturreservater. Ut fra dagens kunnskap om naturmangfoldet, bruken av områdene og forutsetningene som settes i verneforskriftene, vurderes ikke dette å medføre særlig negativ innvirkning på verneverdiene. Vern av områdene er ansett som den beste måten å beskytte det tilhørende naturmangfoldet på. Fylkesmannen mener at de foreslåtte utvidelsene vil bidra til en positiv utvikling av artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Fylkesmannen mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om effekten verneforslaget vil ha for naturmangfoldet, og kravet om kunnskapsgrunnlaget i 8 anses dermed som oppfylt. Føre-varprinsippet i naturmangfoldloven 9 tillegges derfor mindre vekt. Verneforskriftene skal i seg selv medvirke til at den samlede belastningen blir redusert. På denne måten vil vernetiltaket ha en positiv virkning på økosystemene, jf. 10. Siden vernetiltaket etter Fylkesmannens vurdering ikke vil skade naturmangfoldet, kommer ikke naturmangfoldloven 11 til anvendelse. Fylkesmannen kan på samme måte heller ikke se at naturmangfoldloven 12 har relevans i forbindelse med verneplanen. 3. Saksbehandling Tilbud om frivillig vern av de tre områdene i Akershus ble sendt til Fylkesmannen i årene 2010 til For området Krokskogen ble det gjennom dialog med grunneier enighet om grenser sommeren Det er gjennomført naturfaglige registeringer i samtlige av områdene. Krokskogen ble naturfaglig registret av Sweco Norge AS i forbindelse med kartlegging av frilufts- og naturverdier i Oslomarka i De øvrige områdene er naturfaglig registrert av BioFokus og Asplan Viak AS gjennom frivillig vern-prosjektet. Det ble meldt oppstart av verneplanarbeid for områdene på noe ulike tidspunkt, se tabellen under. Merknader som ble mottatt i forbindelse med oppstartsmeldingene er oppsummert i de respektive høringsdokumentene. Verneforslagene ble sendt på lokal og sentral høring 19. mai Frist for å avgi uttalelse var 20. juli Det ble mottatt 34 uttalelser til høringsforslaget for de fire områdene denne tilrådingen omfatter. På bakgrunn av høringsdokumentene og innkomne uttalelser, sender Fylkesmannen nå sin tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vurderer forslaget og sender sin tilråding til Klima- og miljødepartementet. Departementet forbereder deretter saken og legger forslag om vernevedtak fram for Kongen i statsråd. Etter vernevedtak vil erstatningen til skogeierne bli utbetalt i tråd med avtalene. Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatene blir merket. Erstatningsforhandlingene er foreløpig ikke ferdigstilt. Skogeierne har likevel gitt aksept for at anbefaling om vern oversendes Miljødirektoratet på nåværende tidspunkt. Fylkesmannen tar forbehold om at det må være inngått avtale for alle områdene før det fattes et endelig vernevedtak. 4

6 Tabellen under gir en oversikt over saksbehandlingen til hvert enkelt område. Områdenavn Tilbud Naturfaglig registering Oppstart Høring FMs tilråding Rundkollen og August 2016 Sortungsbekken Furuåsen og 2010 og August 2016 Hagahogget Fagermåsan August 2016 Krokskogen August Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Etter høring er det gjort følgende endringer: Endring av navn Områdenavnet Fagermosen er endret til Fagermåsan. Endring av vernegrenser Det er gjort enkelte mindre justeringer der grensene følger vannkontur eller eiendomsgrense. Dette gjelder Rundkollen og Sortungsbekken og Krokskogen. Det er videre tatt ut et mindre areal i det sydvestlige hjørnet av Rundkollen og Sortungsbekken. I denne delen av området ligger det flere kjøretraséer som grunneier av avhengig av for å utnytte skogarealet vest for verneforslaget. Da traséene ligger i umiddelbar nærhet til eksisterende inngrep med kraftlinje, vurderer Fylkesmannen det som mest hensiktsmessig å ta dette arealet ut av verneforslaget. Dette vurderes ikke å gå på bekostning av verneverdiene. Når det gjelder området Furuåsen og Hagahogget, anbefaler Fylkesmannen vern av det største alternativet (Alternativ B) av de to som ble sendt på høring. Dette tilrådes under forutsetning av at Asker kommune som grunneier aksepterer dette alternativet. Se tidligere omtale av dette i kapittel 1. Det er ikke foretatt andre endringer av vernegrensene etter høringen. Endring av verneforskrift Fylkesmannen foreslår noen endringer i enkelte av verneforskriftene. For områdene Furuåsen og Hagahogget og Krokskogen anbefales følgende unntaksbestemmelse tatt inn i verneforskriftenes 4: «Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant». Siste del av setningen er videre tatt inn i samme bestemmelse i verneforskriften for Rundkollen og Sortungsbekken. Følgende bestemmelse foreslås tatt ut av 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) i verneforskriften for Krokskogen: «Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper». Følgende ny bestemmelse er tatt inn i 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) i verneforskriften for Rundkollen og Sortungsbekken: «Tilrettelegging av en trasé fra velteplass og nordover mellom Buvann og Vrangen for fremtidig tømmertransport i forbindelse med skogsdrift utenfor 5

7 naturreservatet. Traséen er avmerket på vernekartet.» Dette for å sikre tilgang for uttransport av tømmer ved skogsdrift i det inneklemte arealet mellom Vangen og Buvann nord for verneforslaget. Se for øvrig etterfølgende kapitler. 5. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten i verneområdet. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de fleste verneområder, men myndigheten er i noen tilfeller delegert til kommunen. Ingen av de berørte kommunene har takket ja til tilbud om å overta forvaltningsansvar for naturreservat i egen kommune. Kommunen kan søke Miljødirektoratet om delegert myndighet for nye verneområder som blir opprettet i kommunen. I hovedsak er det den naturlige dynamikken som skal bestemme utviklingen i reservatene, og Fylkesmannen kan i dag ikke se behov for skjøtsel av områdene. I forskriftene åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen kjenner ikke til andre forhold som vil kreve store økonomisk eller administrative ressurser. Behov for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert fortløpende, og ved behov vil det bli søkt om midler fra Miljødirektoratet på vanlig måte. Fylkesmannen mener det er viktig å informere brukere av områdene om vernet, hvilke verdier som finnes og om vernebestemmelsene. Det bør derfor utarbeides informasjonsplakater eller annen informasjon om reservatet. Dette gjelder særlig for områdene som ligger i Oslomarka. 6. Høring Verneplanen ble sendt på lokal høring til: Olsen Lars Roald, Olsen Johan, Olsen Jan Erik, Fougner Ingeborg Mohn, Fougner Simen, Vold Knut, Fougner Ingeborg Mohn, Fougner Simen, Drægalid Lars, Lie Rolf, Løvenskiold-Vækerø As, Løvenskiold Carl Otto, Olve Gravråk, Didrik Joachim Løvenskiold, Nils Thomas Fearnley, Asker kommune, Eva Elisabeth Clausen, Gunnar Syverud, Tore Smidt Bakke, Kjetil Normann Hamnes, Reidun og Bård Morten Hvalstad, DNT Oslo og Omegn, Anne Carine Tanum, Kai Arne Østby, Norskog ved Tormod Dale, Akershus Bondelag, Akershus fylkeskommune, Akershus Idrettskrets, Akershus og Oslo orienteringskrets, Akershus Skikrets, Aurskog-Høland kommune, Forum for natur og friluftsliv Akershus, Forum for natur og friluftsliv Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, Buskerud Idrettsretskrets, Buskerud Orienteringskrets, Buskerud Skikrets, DNT Ringerike, Hafslund Nett, Høland og Setskog Elverk SA, Hole kommune, Jernbaneverket region øst, Nittedal kommune, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Naturvernforbundet i Buskerud, Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus, Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud, Norsk Ornitologisk forening Oslo og Akershus, Norsk Ornitologisk forening Buskerud V/ Anne Sørensen, Oslo og Omland Friluftsråd, Oslomarkas Fiskeadministrasjon, Oslo og Akershus Bonde- og Småbrukarlag v/ Svein Kåre Eggbø, Skiforeningen, Ringerike kommune, Ringeriks Kraft Nett AS, Statens vegvesen Region Øst, Viken Skog SA v/ Svein Ekanger 6

8 Verneplanen ble sendt på sentral høring til: AVINOR AS, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Cykleforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges skiforbund, Norges skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Bergindustri, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Friluftsliv, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, v/steinar Samsing Myhre, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadministrasjonen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Ringve botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Skiforeningen, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet, Syklistenes landsforening, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF Norge 6.1. Generelle merknader til verneplanen Under følger sammendrag av generelle merknader mottatt under høringen. Jernbaneverket: Har ingen merknader til verneforslaget. Forsvarsbygg: Har ingen merknader til avgrensing av områdene. Støtter unntaket om landing og start med forsvarets luftfartøy. Statens vegvesen: Uttaler seg til de tre foreslåtte utvidelsene i Akershus. Utvidelsene vil ikke påvirke riks- og fylkesvegnettet, og vegvesenet har derfor ingen merknader. Akershus fylkeskommune: Uttaler seg til de tre foreslåtte utvidelsene i Akershus. Fylkesrådmannen vurderer bestemmelser og retningslinjer for naturreservatene til å ivareta eventuelle kulturminner, samt behov for skjøtsel/formidling, og har ingen ytterligere merknader. Hensynet til utøvelse av friluftsliv vurderes som godt ivaretatt i foreliggende forslag. Språkrådet: Minner om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister. Statens Kartverk: Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder inngår i det offentlige kartgrunnlag. Kartet som er vedlagt saken ser ut til å være i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Forutsetter at vernemyndigheten melder de fullstendige navnene på naturreservatene inn til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister. Landbruksdirektoratet: Det fremkommer ikke av høringsdokumentene om og hvordan områdene nyttes i landbrukssammenheng. Det er ønskelig at dette fremkommer tydelig av høringsdokumentene. Antar at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av områdene. Forslaget til vernebestemmelser er slik utformet at det vil være mulig å nytte områdene til beite for husdyr dersom dette skulle være aktuelt. Det må være mulig å sende en melding til oppsynet om bruk av nødvendig motorferdsel ved uttransport av syke og skadde bufe også utenom ordinær arbeidstid. Landbruksdirektoratet har for øvrig ingen merknader. 7

9 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): I følge kartdatabasene fra NGU er det ikke registrert nasjonalt eller regionalt viktige mineralressurser innenfor eller nært verneområdene. Det er ikke tildelt bergrettigheter som kommer i berøring med verneområdene, og DMF er ikke kjent med at utvidelsene berører pågående mineralvirksomhet. DMF har derfor ingen merknader. Skiforeningen: Uttaler seg til verneforslagene i Oslomarka. Ser det som positivt at idrett og friluftsliv er ivaretatt i de foreslåtte verneformålene, men se kommentar til verneformålet for Krokskogen. Skiforeningen er likevel bekymret for det som tilsynelatende virker å være marginale forskjeller i forskriftenes ordlyd. Dette kan påvirke aktiviteten i Marka og virke hemmende på frivillige foreninger og klubber. Ved behov for friluftstilbud bør nye serveringssteder, overnattingssteder, gapahuker og rastebuer kunne etableres i verneområdene dersom det ikke strider med verneformålet. Ber om at dette tas inn i 7. Skiforeningen ønsker at det settes krav om utarbeidelse av forvaltningsplan. En forvaltningsplan vil kunne fungere som egnet hjelpemiddel for retningslinjer for bruk av området. Skiforeningen forutsetter at retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka er gjeldende også i verneområdene, slik at saksbehandlingen blir forutsigbar. Eksempler på tiltak som kan gjennomføres uten eller med søknad bør tas opp i forvaltningsplanene. Se også Skiforeningens konkrete merknader til de enkelte områdene. DNT Oslo og Omegn: Verneforskriftenes 4 beskriver vedlikehold av eksisterende stier i henhold til tilstand på vernetidspunktet. DNT forutsetter at det her vises til generell tilstand som bredde og underlag. For mange av stiene vil tilstanden være fra godt vedlikeholdt til gjengrodd. DNT tar for gitt at stier kan vedlikeholdes slik at de får opprinnelig tilstand, som enkelte ganger er bedre enn dagens, så lenge selve stisegmentet ikke endres. Det er viktig å ha en felles forståelse av «normaltilstand» på en sti. Oslo og Omland Friluftsråd: Uttaler seg til verneforslagene i Oslomarka. OOF er godt fornøyd med at områdene foreslås utvidet. På den måten kan viktige naturverdier som gammel skog og høyt biologisk mangfold bevares for framtiden, og bidra til at Marka kan tilby friluftslivet et mangfold av naturopplevelser. Samtidig må et vern ikke hindre friluftsliv og aktivitet, forutsatt at verneverdiene ikke ødelegges. OOF er godt fornøyd med verneforskriftene, men er undrende til at det i 7 for områdene Furuåsen og Hagahogget og Rundkollen og Sortungsbekken ikke er med et punkt om «merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper». Et slikt punkt er med i den foreslåtte forskriften for Krokskogen naturreservat og for flere av de 9 reservatene som ble vernet i mars Se også OOF sine konkrete merknader til de enkelte områdene. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus: Støtter forslaget om vern av områdene. Terrengløp utenfor sti må ikke kunne tillates. Slike skaper nye stier. Skal nye stier etableres, må det skje gjennom en grundig prosess, slik at verneverdiene ikke blir skadelidende. Sykling på stier må begrenses til noen få gjennomgangstier. På øvrige stier og i terrenget må sykling være forbudt. Adgangen til å dispensere for sykkelritt må fjernes. Reservat er den strengeste verneformen, og det bør derfor ikke fastsettes regler som kan bidra til å svekke verneverdiene på sikt. Se også konkrete merknader til de enkelte områdene. Fylkesmannens kommentarer til generelle merknader Under følger Fylkesmannens kommentarer til de generelle merknadene. Innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnsregister Fylkesmannen mener Klima- og miljødepartementet bør melde inn områdenavn på nye verneområder samtidig som vernevedtaket meldes inn til Kartverket for tinglysning. Fylkesmannen viser til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015; «Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom 8

10 brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.» Melding til oppsyn ved motorisert uttransport av syke og skadde bufe Melding om motorferdsel for utfrakt av syke eller skadde beitedyr skal skje til oppsynet. Ansvarlig oppsyn hos SNO kan kontaktes på mobiltelefon også utenom arbeidstid. Dersom det ikke oppnås kontakt med oppsynet, mener Fylkesmannen at hensynet til dyrevelferd må gå fremst. Det skal likevel benyttes kjøretøy som er skånsomt mot markoverflaten, jf. verneforskriften. Etablering av serveringssteder, overnattingssteder med mer Fylkesmannen viser til at det er et mål om å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt, herunder oppføringer av bygninger. Etablering av serveringssteder, overnattingssteder etc. vil kunne påvirke verneverdiene negativt og være i strid med verneformålet. Det er derfor ikke ønskelig å ta inn en spesifisert dispensasjonsbestemmelse for etablering av dette innenfor naturreservatet. Forskjeller i forskriftenes ordlyd Skiforeningen henviser til marginale forskjeller i forskriftenes ordlyd som vil kunne ha betydning for aktiviteten i Marka. Fylkesmannen er noe usikker på hva Skiforeningen her viser til. Det skal ikke være forskjell i likelydende bestemmelser (men, se kommentar til verneformålet for Krokskogen). Enkelte lokale tilpasninger med egne bestemmelser er imidlertid gjort i forskriften for det respektive området. Forholdet til retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka Skiforeningen forutsetter at retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka er gjeldende også i verneområdene. Fylkesmannen viser til at det vil kunne være tilfeller der et tiltak kan gjennomføres uten søknad etter markaloven, men som må gjennom en konkret søknadsbehandling etter verneforskriften. Dette for å sikre at konsekvensene for verneverdiene kan vurderes tilstrekkelig, og dermed at det også kan settes nødvendige vilkår til en eventuell tillatelse. Selv om det finnes likhetstrekk mellom retningslinjene og verneforskriftene når det gjelder vedlikehold av stier og løyper, gjør vi oppmerksom på at vedlikeholdsbegrepet er definert mer vidt i retningslinjene enn det som er lagt til grunn for de foreslåtte verneforskriftene i Marka. Eksempelvis gjelder dette fjerning av trær og omlegging av løyper. Ved tvilstilfelle/usikkerhet bør derfor forvaltningsmyndigheten kontaktes for avklaring av om et tiltak er søknadspliktig etter verneforskriften. Vedlikehold av stier DNT forutsetter at forskriftens ordlyd «vedlikehold i henhold til tilstand på vernetidspunktet» viser til generell tilstand som bredde og underlag på stier. DNT tar det videre for gitt at stier kan vedlikeholdes i henhold til opprinnelig tilstand, som enkelte ganger er bedre enn dagens. Fylkesmannen vurderer vedlikehold til å omfatte generell rydding i eksisterende trasébredde, men det kan ikke foretas utvidelser, nye inngrep eller endring av toppdekke. Rydding av oppslag kan dermed skje i den bredden traséen hadde på vernetidspunktet, men felling av større trær anses ikke som vedlikehold. Trær som har falt over en sti, kan som del av det alminnelige vedlikeholdet kuttes slik at traséen blir farbar. Alt vedlikehold skal gjennomføres på en slik måte at stien ikke endrer karakter, og det må gjøres en konkret vurdering av om tiltaket er å anse som oppgradering og dermed være søknadspliktig. Dette vil kunne avhenge av i hvor stor grad stien er opprettholdt/vedlikeholdt gjennom tidene. 9

11 Forvaltningsplan Fylkesmannen er enig med Skiforeningen om at en forvaltningsplan bør trekke opp prinsipper/retningslinjer for tolkning av vernebestemmelser, bruk og tilrettelegging i områdene. Selv om det fremgår av forskriften at forvaltningsmyndigheten kan utarbeide forvaltningsplan, vil behovet for en plan vurderes fortløpende avhengig av aktiviteten i området. Det tilrådes derfor ikke endring av verneforskriftene på dette punkt. Dersom det oppstår et behov for forvaltningsplan, kan det være hensiktsmessig med en felles plan for flere områder. Dette er tidligere gjort for flere sammenlignbare områder. Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper OOF ønsker at det for områdene Furuåsen og Hagahogget og Rundkollen og Sortungsbekken tas inn en dispensasjonsbestemmelse i 7 for merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper. Fylkesmannen vil peke på at selv om forskriften ikke omfatter en slik dispensasjonsbestemmelse, vil det fortsatt være mulig å søke om etablering av nye stier og løyper i henhold til verneforskriftens 8. Det er kun unntaksvis tatt med en slik unntaksbestemmelse i verneforskriftene i Marka. Dette gjelder for de større og mye brukte områdene som Blåfjell og Lillomarka som ligger nær befolkningen. De øvrige sammenlignbare og mindre naturreservatene har ikke denne spesifiserte dispensasjonshjemmelen. Departementet tok aktivt inn denne bestemmelsen for kun et fåtall av områdene under forrige verneprosess, men valgte å ikke gjøre det for de resterende. Fylkesmannen ser ikke behov for å endre det generelle regelverket i verneforskriftene i Marka. Etter en helhetsvurdering, tilrår derfor ikke Fylkesmannen en endring i verneforskriften for Furuåsen og Hagahogget eller Rundkollen og Sortungsbekken. Vi har samtidig gjort en ny vurdering av om det var riktig å ta inn en spesifisert dispensasjonsbestemmelse for etablering av nye stier og løyper i Krokskogen. Med bakgrunn i departementets vurdering under forrige verneprosess og for å få likhet, finner vi det som mest riktig å heller ikke foreslå at Krokskogen skal ha en slik bestemmelse. Dette fordi Krokskogen ikke vurderes å være blant de lett tilgjengelige og mye brukte områdene, som har behov for en aktiv og ny tilrettelegging gjennom nye stier og løyper. Terrengløp og sykling Fylkesmannen viser til at departementet aktivt har foretatt en tilpasning av verneforskriftene for naturreservater i Marka. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å fravike standardbestemmelsene når det gjelder terrengløp og sykling i de konkrete områdene som omfattes av denne tilrådingen. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår at følgende bestemmelse tas ut av 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) i verneforskriften for Krokskogen: «Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper». Andre endringer for hvert enkelt område er beskrevet i kapittel 7. 10

12 7. Beskrivelser og merknader til de enkelte områdene 7.1. Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus fylke Verneverdi: ** Areal: utvidelse: 3222 daa, totalt: 5080 daa med eksisterende naturreservat (1857 daa) Produktivt skogareal: 2913 daa Særskilte verneverdier, verneformål og hjemmelsgrunnlag Rundkollen ligger øst for riksvei 4 på Romeriksåsene, nord i Nittedal kommune. Ved å utvide naturreservatet bevares et intakt, sammenhengende og større område med eldre og i stor grad flersjiktet barskog under overveiende naturlig dynamikk. Fattige vegetasjonstyper dominerer, men rikere typer finnes unntaksvis. Gran er dominerende treslag, og det er avgrenset syv kjerneområder med gammel granskog innenfor utvidelsen. Området utgjør samtidig et sjeldent eksempel på et skogområde der det ikke er foretatt hogst av grov furu på flere hundre år, og biologisk gamle furutrær er rikt representert. Furutrærne er høyreiste, av relativt store dimensjoner og bark- og greinstruktur vitner om aldre på gjennomgående år. Verneverdiene er også knyttet til en regionalt variert, godt utviklet og intakt bekkekløft (Sortungsbekken), som huser et relativt rikt artsmangfold knyttet til gammel skog og fuktig miljø. Ulike utforminger av granskog dominerer det meste av bekkekløften, men det inngår også partier med bl.a. gråor, alm (VU) og ask (VU). Ingen bekkekløfter er vernet i regionen tidligere, og det finnes få (intakte) slike. Det er så langt funnet få rødlistearter av lav og vedboende sopp, men det er flere parter hvor det er i ferd med å dannes gammelskogkvaliteter som flere arter er avhengige av. Trolig er lappkjuke (EN) funnet to steder. Huldrestry (EN) er funnet ett sted, og er det sørligste kjente funnet på Romerriksåsene. I tillegg er det registrert enkelte signalarter og nær truede (NT) arter, herunder dufskinn, gubbeskjegg (NT), svartsonekjuke (NT), sprikeskjegg (NT) og huldregras (NT) i Sortungsbekken. Området har verdi for arealkrevende gammelskogsarter, som eksempelvis tretåspett og storfugl. Fiskeørn (NT) hekker i området. De grove furutrærne egner seg godt for også andre trehekkende rovfuglarter. Med den foreslåtte utvidelsen vil Rundkollen bli et av de største skogreservatene i regionen. Utvidelsesarealet har en relativt god oppfyllelse av manglene ved skogvernet, og har både alene og som forsterkning til eksisterende reservat relativt høye regionale verneverdier (**). Av generelle mangler oppfyller området godt «gjenværende større forekomster av skog under overveiende naturlig dynamikk». Vernet vil videre bidra til å redusere den mangelfulle vernedekningen av naturtypen gammel barskog. Av regionale mangler i mellomboreal sone oppfylles til en viss grad mangelen «bekkekløfter». Området kan også til dels sies å oppfylle mangelen «urskogspreget furuskog». Formålet med naturreservatet er å bevare et intakt, sammenhengende og stort barskogområde. Med sine naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold. Verdiene er særlig knyttet til eldre granskog under overveiende naturlig dynamikk med tilhørende artsmangfold, elementer av gammel grovvokst furuskog og en regionalt godt utviklet og intakt bekkekløft med et rikt artsmangfold tilknyttet gammel skog i et fuktig miljø. Området har også særlig verdi for arealkrevende gammelskogarter og rovfugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. 11

13 Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Planstatus Området er avsatt til LNF i kommuneplan for Nittedal kommune og ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget i det offentlige kartgrunnlaget, men i følge mottatt høringsuttalelse finnes det flere kølabonner. Inngrep og tilrettelegginger Rett vest for eksisterende Rundkollen naturreservat ligger det en kraftledning som delvis omfattes av dagens reservat. I forbindelse med verneplanarbeidet er denne foreslått lagt utenom reservatet. Det er videre etablert en demning i sydenden av Damsortungen. Selve demningen er lagt utenfor vernegrensen. På Bukollen står det en parabolantenne. En gapahuk er ført opp ved Fugleknattene. Denne er av svært enkel standard, og har ikke blitt benyttet på lang tid. Flere blåmerkede stier krysser det eksisterende og foreslåtte naturreservatet. To blåmerkede stier går rett vest for Sortungsbekken. Disse forgrener seg fra en til to stier helt syd i området, der den ene går videre nordover i samme trasé som en eldre traktorvei vest for Damsortungen. Den andre ligger nærmere Sortungsbekken og går videre øst for Damsortungen. Det går også en merket sti over Flåhellene og gjennom eksisterende Rundkollen naturreservat. En blåmerket rundløype går opp ved Langveggen, over Bukollen og følger videre til dels langs Buvassbekken. En scooterpreparert løype følger samme trasé langs Buvassbekken gjennom hele området. I tillegg er det flere større og mindre umerkede stier. Andre interesser Brukerinteressene i området er særlig knyttet til friluftsliv, skogbruk og jakt. Det er også sannsynlig at det kan komme beitedyr inn i området. Området er brukt til friluftsliv både sommer og vinter, men trolig mest sommerstid. Det er flere flotte utsiktspunkt. En skiløype og flere stier går gjennom området. Ved Fugleknattene og Rundkollen er det også satt opp kjentmannsmerker. Når det gjelder skogbruksinteressene, medfører den foreslåtte utvidelsen to inneklemte skogarealer: et avgrenset av reservatgrense i vest og Buvassbekken i øst og et skogareal i nord på tangen mellom reservatgrense, Vrangen og Buvann. Gjennom vernekart og bestemmelser sikres begge disse inneklemte skogarealene tilgang for fremtidig uttransport av tømmer. Som varslet i høringen, har vernemyndigheten og grunneier i fellesskap gått opp en trasé for fremtidig transportløsning i det nordligste skogarealet. Eksisterende kraftledning foreslås tatt ut av dagens reservat. Foreslått nytt verneareal berører ikke kjente planer om etablering av nye kraftledninger eller utbygging av vannkraft. Området ligger i det vernede Oslomarkavassdragene. Verneforslaget berører heller ikke kjente planer eller potensialer for vindkraftutbygging. Ingen kjente drivverdige mineralforekomster berøres, jf. uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Trusler mot verneverdiene Da området ligger innenfor markalovens virkeområde, er det omfattet av et bygge- og anleggsforbud. De mest aktuelle truslene mot verneverdiene vurderes å være de tiltak som markaloven ikke regulerer eller de tiltak loven åpner for. Dette gjelder skogsdrift og tilhørende anleggelse av veier, 12

14 andre tiltak i landbruket, større tilrettelegginger av stier og løyper, samt offentlige infrastrukturanlegg. Av de nevnte tiltakene vurderes skogbruk å være den mest umiddelbare trusselen mot verneverdiene. En eventuell utbygging av vannkraften i Sortungsbekken vil også innebære en trussel. Høringsuttalelser Språkrådet: Har ingen merknader. Statnett: Når ledningen nå går utenfor verneområdet, vil behovet for ettersyn/endringer dekkes av dispensasjonsbestemmelsen om nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold, oppgradering og fornyelse. Ber om at det i 6 gis et generelt unntak fra ferdselsrestriksjonene ved akutte hendelser på ledningen. Norges vassdrags- og energidirektorat: Kan ikke se at verneforslaget er i konflikt med kjente energiressurser. Tilføyer at området ligger i det vernede Oslomarkavassdragene (006/1, Verneplan I, 1973). Viser videre til Statnett sin uttalelse til oppstartsmeldingen. Utover den nevnte ledningen, er det ingen konflikter mellom eksisterende nett og det foreslåtte verneområdet. Det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området som NVE kjenner til. NVE har ikke kjennskap til planer vedrørende distribusjonsnettet. Skiforeningen: Ber om at «merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper» inkluderes i 7 og at 7 bokstav i) i samme forskrift kompletteres slik at motorferdsel i forbindelse med dette kan tillates. Oslo og Omland Friluftsråd: Se kapittel 6.1 «generelle merknader til verneplanen» for uttalelse angående merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper. DNT Oslo og Omegn: Høringsdokumentets beskrivelse av merkede stier i området er ikke oppdatert. Flere stier har i blitt merket. Se kapittel 6.1 «generelle merknader til verneplanen» for DNT sin uttalelse angående vedlikehold av eksisterende stier. Vidar Gundersen: Det finnes flere kølabonner innenfor området som leverte til Hakadalsverket. Det er blant annet kølabonnner langs blåstien fra jordstasjonen mot Rundkollen, ved Nybonntjernet, Fiskeløysa og langs vestsiden av Sortungsbekken. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus: Avgrensingen av området er uheldig arronderingsmesig. Området får uforholdsmessig stor påvirkning utenfra. Grenser bør rettes ut ved å for eksempel ta med skogen på begge sider av Buvassbrekken. Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene Under følger Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene. Eksisterende kraftledning vest for verneforslaget Fylkesmannen viser til at forskriften allerede omfatter et unntak for motorferdsel ved akutte hendelser på kraftledningen, slik som Statnett ber om. Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper Skiforeningen og OOF ønsker at det tas inn en dispensasjonsbestemmelse i 7 for merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper. Når det gjelder dette, vises det til Fylkesmannens kommentarer til generelle merknader. 13

15 Beskrivelse av stier Fylkesmannen har oppdatert beskrivelsen av eksisterende stier i tråd med det mottatte kartet fra DNT. Avgrensing av området Fylkesmannen er enig med Naturvernforbundet i at området kunne vært bedre arrondert. Området er imidlertid relativt stort, og Fylkesmannen har etter en helhetsvurdering lagt yngre skog i ytterkant av området utenfor vernegrensen. Foreslått grense er også satt ut fra grunneierenes tilbud. Etter Fylkesmannens syn kan det i fremtiden være aktuelt med utvidelser av reservatet. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat i Nittedal kommune, Akershus fylke, med den verneforskrift og avgrensing som er vedlagt. Følgende endringer i verneforskriften tilrådes: Følgende nytt punkt tas inn i forskriftens 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser): «Tilrettelegging av en trasé fra velteplass og nordover mellom Buvann og Vrangen for fremtidig tømmertransport i forbindelse med skogsdrift utenfor naturreservatet. Traséen er avmerket på vernekartet.» Videre tilrådes at grensen i sydvest justeres noe, slik at eksisterende traktorveger legges utenom denne delen av naturreservatet. Samtidig tilrådes opphevelse av forskrift av nr. 689 om fredning for Rundkollen naturreservat, Nittedal kommune, Akershus Furuåsen og Hagahogget naturreservat, Asker kommune, Akershus fylke Verneverdi: ** Utvidelse: 1127 daa, totalt: 1842 daa med eksisterende naturreservat (715 daa) Produktivt skogareal: 993 daa Særskilte verneverdier, verneformål og hjemmelsgrunnlag Området ligger ca. 4 km vest for Asker sentrum. Topografien varierer fra flatere partier, småkupert terreng, kløfter og til brattere skrenter. Eksisterende Hagahogget naturreservat har spesielle kvaliteter knyttet til rik barskog med urskogkjerner, forekomst av alm-lindeskog og et bredt spekter av vegetasjonstyper og arter. Ved å utvide naturreservatet sikres et variert område med eldre bar- og blandingsskog som både har regionale verneverdier i dag og et godt potensial for videreutvikling av viktige kvaliteter gjennom fri utvikling. Området er lite hogstpåvirket i nyere tid, og fremstår som relativt urørt, intakt og variert. Skogen er generelt gammel og stedvis bra sjiktet. Gammel granskog er den dominerende naturtypen, hvorav et større kjerneområde er avgrenset på platået på Furuåsen. Andelen gamle grantrær vurderes totalt sett som stor i området. Flere partier består av blandingsskog med innslag av eldre og enkelte grove løvtrær. Gamle edelløvtrær, god vegetasjonsvariasjon og stor treslagsfordeling finnes særlig i sydøst og øst, hvor grunnlaget for en rikere flora og fauna er større. Her finnes bl.a. forekomst av noe gråor-heggeskog, alm-lindeskog, ask (VU) og barlind (VU). Mengden av stående og liggende død ved er i området som helhet middels til stor, særlig av gran. Død ved av påviste løvtrær forekommer også i større eller mindre grad. Dødvedkontinuiteten er imidlertid generelt noe lav, og det er per i dag registrert få truede og sårbare arter knyttet til død ved. Det kan forventes at flere rødlistearter forekommer innenfor området, samtidig som det er et stort potensial for økt artsmangfold når skogen blir eldre gjennom fri utvikling. Utvidelsen ligger også i et 14

16 klimatisk gunstig område for et rikere artsmangfold. Sammen med eksisterende naturreservat har utvidelsen en viktig funksjon som viltområde, spesielt for spettefugler, hønsefugler og rovfugler. Særlig sørvendte fjellskrenter har viktig verdi som hekkeplass for rovfugl. Totalt er utvidelsesarealet vurdert til regionalt verneverdig (**). Formålet med naturreservatet er å bevare et variert skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold. Naturreservatet har spesielle kvaliteter knyttet til alm-lindeskog med tilhørende markvegetasjon, noen svært rike og andre fattige partier av barskog, og med kjerner av eldre urørt skog. Naturreservatet har stor variasjon i vegetasjonstyper og rike overgangssoner mellom edellauvskog og barskog. Området har også en viktig funksjon som viltområde, spesielt for spettefugler, hønsefugler og rovfugler. Særlig sørvendte fjellskrenter har verdi som hekkeplass for rovfugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det skal tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Planstatus Området er avsatt til LNF i kommuneplan for Asker kommune og ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde. Inngrep og tilrettelegginger En speiderhytte ligger helt nordvest i verneforslaget. Den ubetjente DNT hytten «Hovdehytta» og to tilknyttede bygninger ligger på Furuåsen-platået. Det går en blåmerket sti fra Bergsmarka opp til Hovdehytta, hvor stien etterhvert går videre nordvest mot Vestli og nordøst mot Lille Sandungen. I tillegg er det i ferd med å bli etablert en blåmerket rundløype ved Furuåsen. Det er også flere andre større og mindre stier, samt en upreparert skiløype, i området. Løypen er rødmerket og går fra Vestlia til Hovdehytta. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner, men det går flere gamle hesteveier gjennom området. Andre interesser Området er særlig viktig og mye brukt i friluftssammenheng, spesielt sommerstid. «Hovdehytta» er populær både som dagsturmål og til overnatting. Ved Hovdehytta er det også et mye benyttet utsiktspunkt. Det utøves jevnlig ulike former for orienteringsaktiviteter, og det er utplassert orienteringsposter. En upreparert skiløype og flere stier går gjennom området. Det er skogbruksinteresser i området, men flere partier er mindre tilgjengelig i denne sammenheng. Området benyttes også som beite. Sau og storfe er observert. Foreslått nytt verneareal berører ikke planer om etablering av kraftledninger eller potensialer for utbygging av vannkraft. Området ligger i det vernede Oslomarkavassdragene. Verneforslaget berører heller ikke kjente planer eller potensialer for vindkraftutbygging. Ingen kjente drivverdige mineralforekomster berøres, jf. uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Trusler mot verneverdiene Da området ligger innenfor markalovens virkeområde, er det omfattet av et bygge- og anleggsforbud. De mest aktuelle truslene mot verneverdiene vurderes å være de tiltak som markaloven ikke 15

17 regulerer eller de tiltak loven åpner for. Dette gjelder skogsdrift og tilhørende anleggelse av veier, andre tiltak i landbruket, større tilrettelegginger av stier og løyper, samt offentlige infrastrukturanlegg. Av de nevnte tiltakene vurderes skogbruk å være den mest umiddelbare trusselen mot verneverdiene. Høringsuttalelser Statnett: Har ingen merknader Språkrådet: Har ingen merknader Norges vassdrags- og energidirektorat: Kan ikke se at verneforslaget er i konflikt med kjente energiressurser, eksisterende nett eller planer for regional- eller sentralnett. Tilføyer at området ligger i det vernede Oslomarkavassdragene (006/1, Verneplan I, 1973). Skiforeningen: Forskriften bør formuleres slik at eventuelt ønske om fremtidig preparering av dagens upreparerte løype ikke hindres. Uheldig at det ikke er tatt med et generelt unntak for utplassering av kjentmannsposter. Ber om at dette inkluderes. DNT Oslo og Omegn: Skiløypa til hytta fra Vestlia blir normalt ikke preparert, men er merket. Løypa er i noe varierende forvaltning, og vil bli remerket høsten Det er ønskelig å merke denne helt frem til Hovdehytta. Se også kapittel 6.1 «generelle merknader til verneplanen» for DNT sin uttalelse angående vedlikehold av eksisterende stier. Oslo og Omland friluftsråd: Støtter Fylkesmannens begrunnelse for å velge det mest omfattende alternativet. Støtter også Fylkesmannens ønske om å inkludere områdene syd for det planlagte reservatet. Her skriver fylkesmannen følgende: «Dessverre omfatter ikke utvidelsen hele naturtypen i syd med rik edelløvskog. En inkludering av dette arealet ville sikret et viktig område med stor verdi for artsmangfold knyttet til varme lokaliteter med forekomst av død ved i ulike nedbrytningsstadier, rik edelløvskog og rasmark.» OOF mener at dette illustrerer svakhetene ved det frivillige vernet, og stiller spørsmål ved om det er en god nok metode som sikrer vern av de viktigste områdene for naturmangfold i regionen. Kjentmannsposter burde være tillatt, slik det er foreslått i forskriften for Rundkollen og Sortungsbekken. Se også kapittel 6.1 «generelle merknader til verneplanen» for OOF sin uttalelse angående merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper. Naturvernforbundet i Asker: Den naturfaglige rapporten virker grundig og utfyllende. Det foreslåtte verneområdet har så stor utstrekning, variasjon og mange naturtyper at det kan utgjøre et tyngdepunkt for utbredelsen av arter som krever store arealer eller større forekomster av urørt eller gammel skog. Mange av artene vil kreve uforstyrrede leveområder, og det bør ikke legges opp til for mye ferdsel. Rundt Furuåsen, Tranevassdalen og ved stupene på Hagahogget er det potensial for stor økning av mengde død ved. Dette gir gode muligheter for arter som er avhengige av disse miljøene, og det vil på sikt utvikles naturlig variasjon og forskjellige stadier av nedbrytning. Alternativet med Hansemarka må velges. Dette er et spennende turområde. Likevel er det så avsides og lite beferdet at man kan treffe både elg, rådyr og andre sky arter. Dette er kvaliteter som forsterkes ved et vern. Det bør også vurderes å ta med den registrerte biotopen nord-øst for Tranevann og den nordlige delen av vannet. Dette vil forsterke variasjonen og gi en naturlig overgang mot stupene og Tranevassdalen. Forbudet mot sykling i Hagahogget naturreservat med utvidelser må opprettholdes. Stiene bør i hovedsak ikke vedlikeholdes, men holdes oppe ved naturlig ferdsel. Unntak kan være for særlig viktige stier og mulig skjøtsel av kulturminner som gamle hesteveier. Det bør også kunne tilrettelegges dersom stor trafikk utgjør et slitasjeproblem i myr eller der bekker tar nye veier. 16

18 Det må være åpning for å gjøre tiltak mot fremmede arter. Franzefoss AS: Utvidelsen ligger ca. 3 km fra ressursområdet til Lierskogen pukkverk i Lier kommune. Dette burde ikke være til hinder for dagens drift og fremtidig utvidelse av steinbruddet, men naturreservat har en tendens til å bli utvidet. For å ha mulighet til å ta ut eventuelle mineralske ressurser eller byggeråstoffer i eller nær verneområder, mener FPU at det er viktig å vite hva som finnes av geologi før vernebeslutning fattes. Morten Hvalstad: Viser til kart fra Skogeierforbundet der er et område på gnr.17 Bnr 13/14 er skravert som verneverdig. Så sent som i 1999 ble området snauhogget og ansett for å ikke være verneverdig. Det er forunderlig at området gjenoppstår som verneverdig uten at det er gjort funn. Hagahogget er så kupert og utilgjengelig at det freder seg selv. Det blir feil å påberope fredning for å verne truede arter, når det viser seg at det ikke er noe der. Grunneiere føler seg lurt og ført bak lyset i forhold til hva som er sagt tidligere. Det er ikke det samme som frivillig å tilby staten vern av egen eiendom når det ikke er arter som trenger spesiell beskyttelse. Hagahogget er nå et naturreservat uten arter fra rødlista. Tilleggsområdet er staket ut etter blindebukkmetoden, også uten funn. Enda mer skog skal legges brakk, slik skapes ikke villmark eller unik natur. Nøyaktig her har kommunen fått etablert skytebaner som har reservatet som sikkerhetssone. Bommes det på blinken, går kula tvers igjennom. Ber Fylkesmannen rydde opp og påse at intensjonen i verneforskriften blir fulgt. Enten må skytebanen fjernes eller vernevedtaket reverseres. Her skal altså grunneierne frivillig avgi mer grunn for å sikre vern av truede arter. Et naturreservat må inneholde truede arter og habitat, ellers åpnes det for fredning overalt. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus: Støtter det største alternativet (alternativ B) i høringen. Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene Under følger Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene. Eksisterende skiløype Skiforeningen mener forskriften bør formuleres slik at eventuelt ønske om fremtidig preparering av dagens upreparerte løype ikke hindres. Fylkesmannen viser til at selv om et tiltak ikke er nevnt som en spesifisert dispensasjonsbestemmelse, er det ikke forutbestemt at tillatelse ikke gis. Fylkesmannen mener at verneforskriftene ikke kan inkludere/ta høyde for alle potensielle fremtidigheter, og mener derfor at preparering av løypen til Hovdehytta eventuelt vil måtte omsøkes etter forskriftens 8. Skiforeningen viser ikke til konkrete planer om preparering av denne løypen i dag. Fylkesmannen vil ikke motsette seg remerking av løypen, jf. uttalelsen fra DNT. Kjentmannsposter: Skiforeningen og OOF mener at det bør settes et generelt unntak for utplassering av kjentmannsposter. Fylkesmannen er i utgangspunktet positiv til denne type bruk av naturreservatet. Et slikt unntak tilrådes derfor tatt inn i forskriften. Utplassering av kjentmannsposter forventes ikke i seg selv å forring verneverdiene. En eventuell økt ferdsel, stidannelse og økning i den samlede belastningen kan imidlertid medføre potensielle negative effekter på områder med spesielle naturverdier og viltarter som er sårbare for forstyrrelse. Dette gjelder særlig der poster plasseres utenfor eksisterende sti. Det settes derfor direkte forutsetninger i unntaksbestemmelsen om at verneverdiene ikke forringes og at postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant av utplasseringen. Vedlikehold av stier Naturvernforbundet i Asker mener at stiene i hovedsak ikke bør vedlikeholdes, men holdes oppe ved naturlig ferdsel. Unntak fra dette kan være at særlig viktige stier. Fylkesmannen viser til at 17

19 forskriftene for naturreservatene som ble vernet i Marka i mars 2015 er lagt til grunn som mal for verneforskriften. For samtlige av disse områdene er det åpnet for vedlikehold av stier av hensyn til Oslomarkas unike verdi for friluftsliv og idrett. «Malen» kan fravikes dersom dette vurderes nødvendig for bevaring av verneverdiene. Fylkesmannen kan ikke se at vedlikehold av de eksisterende stiene medfører særskilt fare for forringelse av verneverdiene i Furuåsen og Hagahogget, og mener ut fra områdets verdi for friluftsliv at dette bør være tillatt. Det antas at det normalt sett er de viktigste stiene som er mest aktuelle å vedlikeholde. Disse vil følgelig også naturlig holdes mer åpne. Det vises for øvrig til Fylkesmannens vurdering av vedlikeholdsbegrepet under kommentarer til generelle merknader i kapittel 6.1. Skjøtsel av gamle hesteveier Naturvernforbundet i Asker mener det bør være mulig å skjøtte kulturminner som gamle hesteveier. Fylkesmannen vurderer dette til å kunne falle inn under bestemmelsen i 7 om istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Sykling Naturvernforbundet i Asker mener at forbudet mot sykling i Hagahogget naturreservat med utvidelser må opprettholdes. Fylkesmannen noterer seg innspillet, men vil vise til at det er åpnet for sykling på eksisterende stier i tilsvarende områder i Oslomarka. Avgrensing av området Fylkesmannen anbefaler vern av det største alternativet (alternativ B) som var på høring. Dette alternativet har etter Fylkesmannens kjennskap foreløpig ikke vært oppe til politisk behandling i Asker kommune. Fylkesmannen oversender likevel tilrådingen til direktoratet for å holde fremdrift mot vernevedtak i inneværende år. Skulle Asker kommune vedta det minste utvidelsesarealet (alternativ A i høringen), vil Fylkesmannens tilråding endres i tråd med dette før vernevedtak. Rasmarken i syd ville vært et viktig supplement til områdets verneverdier og eksisterende reservat. Den respektive grunneieren har imidlertid ikke tilbudt dette arealet eller området ved Tranevann for frivillig vern. Eiendomsforhold setter her rammer for hvordan reservatet kan arronderes, som for øvrige frivillig vern-områder. Fremmede arter Naturvernforbundet i Asker ber om at det må være åpning for å gjøre tiltak mot fremmede arter. Fylkesmannen viser til at forvaltningsmyndigheten i medhold av 9 kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet, herunder aktivt fjerne fremmede arter. Innspill fra Morten Hvalstad Fylkesmannen viser til at verneforslaget ikke omfatter areal på gnr.17, bnr. 13/14 som i følge innspillet ble snauhogd i Etter Fylkesmannens syn dokumenterer de gjennomførte naturfaglige registeringene at det foreslåtte området innehar naturverdier som kvalifiserer for vern som naturreservat. Skytebane ved eksisterende naturreservat Fylkesmannen har registrert at det ligger en skytebane rett syd for naturreservatet, og forutsetter at sikkerhetskravene som stilles til skytebaner er vurdert og ivaretatt av de ansvarlige. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår vern av Furuåsen og Hagahogget naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke, med den verneforskrift og avgrensing som er vedlagt. Følgende endringer i verneforskriften tilrådes: 18

20 «Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant» tas inn som et nytt punkt under 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Samtidig tilrådes opphevelse av forskrift av 13. desember 2002 nr om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 35, fredning av Hagahogget naturreservat, Asker kommune, Akershus Fagermåsan naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke Verneverdi: * Areal: Utvidelse: 724 daa, totalt 1401 daa med eksisterende naturreservat (677 daa) Produktivt skogareal: 709 daa Særskilte verneverdier, verneformål og hjemmelsgrunnlag Fagermåsan ligger ca. 7 km øst for Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune. Et formål med å utvide eksisterende naturreservat er bl.a. å gi økt beskyttelse av naturverdiene ved at området sikres mot arealinngrep, hogst og forstyrrende aktivitet tett inntil myra. Dette sikres både gjennom utvidelsen og at skogen innenfor eksisterende reservat blir vernet. Reservatet har høy verdi som fuglebiotop, både som trekk- og hekkeplass, og en utvidelse anses å ha en positiv betydning for fuglelivet i området. Utvidelsesarealet har isolert sett begrenset med vernekvaliteter og dekker i liten grad mangler i skogvernet knyttet til sjeldne, truede eller andre spesielle skogtyper. Sammen med eksisterende naturreservat representerer imidlertid området et relativt stort og urørt myr- og skogområde med innslag av en del eldre skog av middels til høy bonitet. I denne regionen er det generelt lite vernet skogareal og skogen er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt skogbruk. Vern av skog i denne delen av landet må derfor i noe større grad ta utgangspunkt i dagens vernedekning, områdets representativitet, urørthet, størrelse og potensial som restaureringsareal. Området er totalt sett vurdert til kun lokalt verneverdig (*). Formålet med naturreservatet er å bevare en større, velutviklet og uberørt nedbørsmyr med tilliggende skogområde. Naturreservatet representerer et eksempel på et urørt myr- og skogområde i en region som ellers er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt skogbruk. Området har særlig betydning for biologisk mangfold i form av å være en viktig fuglebiotop og rasteplass for trekkfugler. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Planstatus Området er avsatt til LNF(R) i kommuneplan for Aurskog-Høland kommune. Et begrenset areal i nordvest er avsatt til LNF(R) for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Inngrep og tilrettelegginger Det er flere jaktposter, herunder et jakttårn og flere poster som er enkelt merket opp i felt. Flere saltsteiner er også satt opp i området. Det er flere stier og en scooterpreparert skiløype i eksisterende reservat og foreslått utvidelse. Skiløypen prepareres ikke hvert år, men kun på stabile og kalde vintre med mye snø. Løypen er godt egnet for opplevelse. Fylkesmannen har etter høringen inkludert i forskriften at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til «nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av eksisterende skiløype vist på vernekartet, etter standard på vernetidspunktet». 19

21 Gjennom dette kan det gis tillatelse til fortsatt preparering av løypen, men forvaltningsmyndigheten kan av hensyn til områdets verdi som fuglebiotop sette vilkår om eksempelvis siste prepareringsdato. Det er videre en gammel hestevei nord for Igletjenn, samt en gammel husmannsplass syd for Lasserud. Myra er grøftet i nordvest og syd. Alle grøftene ser ut til å være gamle. Det kan se ut til at disse ikke har hatt særlig stor effekt på myra. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor verneforslaget, men det er flere eldre hesteveier som går inn i området. Andre interesser Brukerinteressene er særlig knyttet til skogbruk og jakt. Antallet stier tyder også på at området er mye brukt i friluftssammenheng. Foreslått nytt verneareal berører ikke planer om etablering av kraftledninger eller potensialer for utbygging av vannkraft. Verneforslaget berører heller ikke kjente planer eller potensialer for vindkraftutbygging. Ingen kjente drivverdige mineralforekomster berøres. Trusler mot verneverdiene Den mest umiddelbare trusselen mot verneverdiene er skogbruk med større og mindre hogstinngrep og tilhørende bygging av skogsveier. Tilsvarende gjelder utbygging av bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Høringsuttalelser Statnett: Har ingen merknader Norges vassdrags- og energidirektorat: Kan ikke se at verneforslaget er i konflikt med kjente energiressurser, eksisterende nett eller planer for regional- eller sentralnett. Området ligger i det vernede Haldenvassdraget (001/2, Verneplan I, 1973). Språkrådet: Områdenavnet må skrives Fagermåsan naturerservat. Statens Kartverk: Anmoder om at områdenavnet endres til Fagermåsan. Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene Områdenavn Fylkesmannen tilrår å endre områdenavnet fra Fagermosen til Fagermåsan. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår vern av Fagermåsan naturreservat i Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke, med den verneforskrift og avgrensing som er vedlagt. Det tilrådes å endre områdenavnet fra Fagermosen til Fagermåsan. Følgende endringer i verneforskriften tilrådes: Følgende nytt punkt tas inn i verneforskriftens 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser): «Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av eksisterende skiløype vist på vernekartet, etter standard på vernetidspunktet.» Samtidig tilrådes opphevelse av forskrift av 4. september 1981 nr om fredning for Fagermosen naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus. 20

22 7.4. Krokskogen naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud fylke Verneverdi: **(***) Areal: utvidelse: 5866 daa, totalt: daa med eksisterende naturreservat (7055 daa) Produktivt skogareal: 4560 daa Særskilte verneverdier, verneformål og hjemmelsgrunnlag Verneforslaget ligger på ca m.o.h. vest og syd for Heggelivatna i Ringerike kommune. Sett i sammenheng med eksisterende reservat, er området som helhet representativt for høyereliggende partier i Krokskogen med mye myr, en del myrtjern, spennvidde i topografien og barblandingsskoger av gran og furu. Blåbærgranskog er dominerende, med noe innslag av småbregne- og lågurtvegetasjon. I partier forekommer storbregne- og høgstaudeskog. På åsryggene finnes åpne furuområder. Området har store og sammenhengende arealer med gammel skog under overveiende naturlig dynamikk og potensialet for ytterligere utvikling av kontinuitetsskog er stort. Flere partier utmerker seg allerede i dag som utpreget og velutviklet gammel naturskog med læger av gran i alle nedbrytningsstadier og dimensjoner. Det er også en god del gadd av furu. I lien mot Heggelivannet finnes en del osp og bjørk av noe større dimensjoner og også noe død ved av lauvtrær. Området huser en rekke rødlistede arter og indikatorarter knyttet til gammel skog og død ved. Blant annet er huldrestry (EN), lappkjuke (EN), taiganål (VU) og gul snyltekjuke (VU) registrert. I tillegg er det registrert flere nær truede (NT) arter. Spesielt områdene fra Nibbitjerndammen og sørover, arealene ved Kjerringkollen, Søttjerndalen og et dalsøkk vest for Karlstadhøgda utmerker seg som viktige gammelskogarealer med særlig potensial og verdi for sjeldne og rødlistede lavarter og vedboende sopp. Områdets tilstand og størrelse tilsier at det trolig også vil egne seg som genbank. Nær truet rovfugl hekker innenfor verneforslaget og det er gode bestander av storfugl og orrfugl med flere leiker. Spor etter tretåspett er funnet flere steder. De store vannene og de mindre myrtjernene har potensiale for hekking av henholdsvis storlom og smålom. Verneforslaget oppfyller målet om å verne gjenværende større forekomster av gammelskog under overveiende naturlig dynamikk og områder med store og viktige forekomster av rødlistede arter. Med utvidelsen vil naturreservatet omfatte mer enn 10 km2 med produktiv skog, og dermed bidra til å oppfylle målet om å verne et antall store skogområder. I tillegg forekommer de prioriterte skogtypene høgstaudegranskog (NT) og lågurtgranskog, samt noe innslag av rik gransumpskog. Arealene med rikere skogtyper er imidlertid begrenset. Fylkesmannens vurdering er at utvidelsen og eksisterende reservat som helhet har nasjonal verneverdi (***), mens kun utvidelsen i seg selv er ansett for å være nærmere regionalt verneverdig (**). Eksisterende Merratjern-Søndagsbrenna naturreservat er i verneplanen fra 1989 beskrevet som svært verneverdig i barskogfaglig sammenheng og får høyest verneprioritet av alle områder i Marka. Ved et vern vil området bli et særskilt stort, variert og relativt urørt skogreservat i Oslomarka. Formålet med naturreservatet er å bevare et stort, variert og representativt barskogområde for høyereliggende partier i Krokskogen, med gjenværende større forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk med truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har særlig verdi for det biologiske mangfoldet ved at det inneholder større og sammenhengende gammelskogområder, god forekomst av truet og sjelden sopp- og lavflora knyttet til gamle og døde trær og et rikt fugle- og dyreliv. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 21

23 Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven 37. Planstatus Området er avsatt til LNF-område Marka i kommuneplan for Ringerike. Den delen som ligger i Hole kommune, er avsatt til LNF-område. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget i det offentlige kartgrunnlaget, men i følge mottatt høringsuttalelse finnes det en del kølabonner etter kullmiler som produserte trekull til Bærumsverket. Kølaveiene er typisk oppbygd og lett synlige i terrenget. Flere av disse er ikke ivaretatt, og kan ha grodd igjen. Det er ikke gjort noe konkret arbeid for å kartlegge området for kulturminner. Inngrep og tilrettelegginger Det går flere blåmerkede stier, andre større og mindre stier og to scooterpreparterte skiløyper gjennom området. Den ene løypa krysser gjennom utvidelsen i retning syd-nord. Den andre krysser gjennom området ved Møkkalitjerna. Eksisterende naturreservat krysses også av en maskinpreparert skiløype fra syd mot nord. Denne er tilrettelagt med skibru og enkelte klopper. Området utgjør en viktig ferdselsforbindelse til Løvlia skistue. En 132 kv kraftledning (sentralnettledningen mellom Ultvedt og Smestad) krysser den nordlige delen av området i vest-øst retning. På vestsiden av Rolighaugen, innenfor det eksisterende naturreservatet, ligger det en privat bygning. Ved utløpet av Nibbetjern er det en dam/demning. Særlig i syd inngår også partier med nyere hogstflater og yngre skog. Dette er inkludert for å få et sammenhengende og større område med en mer naturlig avgrensing. Andre interesser Området ligger sentralt på Krokskogen med nærhet til Løvlia, og brukerinteressene knytter seg særlig til friluftsliv. Dette gjelder både sommer og vinter, men spesielt vinterstid. Det er flere utsiktspunkt. Brukerinteressene knytter seg også til skogbruk, jakt og muligens fiske. Videre er det sannsynlig at det kan komme beitedyr inn i området. Den eksisterende kraftledningen i området inngår i Nettplan Stor-Oslo, som skal sikre strømforsyningen til Oslo og Akershus i lang tid fremover gjennom at nettet fornyes og forsterkes. Slik Fylkesmannen har forstått det, er det foreløpig ikke endelig avklart om den aktuelle ledningen skal saneres eller fornyes. Systemanalysene for Nettplan Stor-Oslo viser at det i fremtiden vil være behov for én ny 420 kv-ledning mellom Oslo og Ringerike, til erstatning for dagens ledninger. Det vil si at vi i fremtiden kan gå fra 3 til 1 ledning gjennom Nordmarka. I dag går det en 132 kv-ledning mellom stasjonene Ringerike og Smestad, og to 300 kv-ledninger som kommer fra Hallingdal og fortsetter gjennom Ringerike kommune til Oslo. En ny ledning kan derfor bygges mellom Ringerike og Smestad, eller mellom Ådal og Sogn. Systemanalysene konkluderer med at det er best for kraftsystemet at en ny ledning kommer inn til Sogn i Oslo. Dersom ledningen kommer inn til Smestad, vil dette medføre at behovet for et kabelsett nummer tre mellom Smestad og Sogn vil oppstå tidligere enn med en ledning inn til Sogn. Heggelivatn er regulert for vannforsyning. Foreslått nytt verneareal berører ikke kjente planer om utbygging av vannkraft. Det berører heller ikke kjente planer eller potensialer for vindkraftutbygging. Ingen kjente drivverdige mineralforekomster berøres, jf. uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. 22

24 Trusler mot verneverdiene Da området ligger innenfor markalovens virkeområde, er det omfattet av et bygge- og anleggsforbud. De mest aktuelle truslene mot verneverdiene vurderes å være de tiltak som markaloven ikke regulerer eller de tiltak loven åpner for. Dette gjelder skogsdrift og tilhørende anleggelse av veier, andre tiltak i landbruket, større tilrettelegginger av stier og løyper, samt offentlige infrastrukturanlegg. Høringsuttalelser Språkrådet: Har ingen merknader. Hafslund Nett AS: Har ingen anlegg som er berørt av utvidelsen, og har ingen merknader. Statnett: Utvidelse omfatter 132 kv sentralnettledningen mellom Ultvedt og Smestad. Det er vanlig å bygge ny ledning ved siden av eksisterende ledning ved fornyelse. Ved en reinvestering av ledningen, vil utvidelsen kunne vanskeliggjøre Statnetts arbeid. Statnett ønsker derfor primært at et belte på 100 meter til hver side av senterpunkt på ledningen tas ut av verneforslaget. Sekundært ønskes verneforskriften justert slik at endringer på ledningen og drift ikke vanskeliggjøres. Unntaksbestemmelsen i 4 må endres fra «Oppgradering / fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet» til «Oppgradering / fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt langs eller i eksisterende trasé. Forvaltningsmyndigheten skal underrettes om planene i god tid før iverksettelse». FM foreslår at det etter søknad kan gis tillatelse til «Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse av kraftledninger». Det er jevnlig behov for rydding, inspisering og vedlikehold ved ledninger. Forslaget vil derfor være problematisk, da det medfører at det må søkes om dispensasjon hver gang driftspersonell må ut i felt. Dersom ledningen inkluderes i verneområdet, ber Statnett om at bestemmelsene gjøres om til en unntaksbestemmelse. Norges vassdrags- og energidirektorat: Kan ikke se at verneforslaget er i konflikt med kjente energiressurser. Utvidelsen grenser til Heggelivatn, som er regulert for vannforsyning. Utvidelsesdelen krysses av en eksisterende kraftledning. Det synes å være tatt tilstrekkelig hensyn til denne i de foreslåtte vernebestemmelsene. Ledningen vil sannsynligvis saneres i et 20-årsperspektiv i henhold til Statnetts langtidsplan for nettet rundt Oslo (Nettplan Stor-Oslo), noe som vil kreve adgang til verneområdet. Utover dette er det ingen konflikt mellom eksisterende nett og de foreslåtte verneområdene, og heller ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett som NVE kjenner til. NVE har ikke kjennskap til planer vedrørende distribusjonsnettet. Vidar Gundersen: Det finnes en del kølabonner etter kullmiler som produserte trekull til Bærumsverket. Kullet etter kølabonnene gjør at disse flatene ofte fremstår som frodige og unaturlige elementer i et verneområde, men disse har også viktig verdi for industrihistorie. Kølaveiene er typisk oppbygd og lett synlige i terrenget. Flere av disse er ikke ivaretatt og kan ha grodd igjen. Kølaveiene som Conrad Clausen bygde på slutten av 1700-tallet var svært solide. Lurer på om forskriften åpner for rydding og restaurering av transportårene. Norsk friluftsliv: Støtter utvidelsesforslaget. Opplevelse av verneverdige naturkvaliteter styrker friluftslivsopplevelsen, naturvernforståelsen og folkehelsen. I stedet for å tenke restriksjoner som utgangspunkt, bør en vurdere hvordan det kan legges til rette for å oppleve områdene uten at det går på bekostning av verneverdiene. Dette synet er også i tråd med den nye stortingsmeldingen om friluftsliv. Norsk Friluftsliv opplever at verneforskriften er i tråd med dette. Forskriften balanserer på en god måte hensynene til verneinteressene og friluftslivet/annen ønsket aktivitet i marka. Denne 23

25 «speilvendingen» av prinsippet for ferdsel i verneområder, krever imidlertid tett oppfølging av fra forvaltningsmyndigheten og god dialog med brukerne. Skulle det vise seg at enkelte aktiviteter likevel er uheldig, har Miljødirektoratet muligheter for å regulere ferdselen. Det forutsettes at vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper omfatter enkel tilrettelegging med nye klopper og mindre bruer for å unngå unødvendig slitasje og ødeleggelse av naturverdier. Skiforeningen: Ber om at siste del av verneformålet utformes på samme måte som for de øvrige foreslåtte naturreservatene i Marka; «Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd.» Ber om at det tas med et generelt unntak for utplassering av kjentmannsposter. Oslo og Omland Friluftsråd: Området innehar viktige naturverdier og betydelige verdier for friluftslivet. OOF er enig med fylkesmannens vektlegging av Krokskogen som et stort naturreservat. Kjentmannsposter burde være tillatt, slik det er foreslått i forskriften for Rundkollen og Sortungsbekken. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus: I nord bør bekkedalen fra Nibbitjern inngå i reservatet, og i sør bør den plukkhogde skogen mellom Søttjern og veienden sør for Hegglivann innlemmes. Innenfor dette arealet er det en del uvanlig gamle trær, andre store trær og begynnende prosess mot sjiktet skog. Når det først gjennomføres vern vill det vært gunstig om alle de verneverdige områdene på Gråberget, rundt Atjernsmyrene og på Stubbdalsflaka innlemmes. Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene Kulturminner I den foreslåtte verneforskriften går det frem at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Det åpnes dermed for å kunne gi tillatelse til å restaurere gamle kølaveier/kulturminner. Samtidig må det ved en eventuell søknadsbehandling gjøres en konkret vurdering i det aktuelle tilfellet. Eksisterende kraftledning Statnett ber primært om at et belte på 100 meter til hver side av senterpunkt på ledningen tas ut av verneforslaget. Etter Fylkesmannens syn bør naturreservatet være et sammenhengende område selv om dette medfører innlemming av kraftlinjen. Fylkesmannen ønsker derfor ikke å tilrå en oppsplitting av verneforslaget i form av at ledningen tas ut av utvidelsen. Sekundært ber Statnett om at 4, p) endres fra «Oppgradering/fornyelse av kraftledninger [..]og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet» til «Oppgradering / fornyelse av kraftledninger [..] og økning av linjetverrsnitt langs eller i eksisterende trasé. Forvaltningsmyndigheten skal underrettes om planene i god tid før iverksettelse». Fylkesmannen viser til at ordlyden i 4 følger av Miljødirektoratets mal til verneforskrifter. Hensikten med en konkret søknad ved vesentlige fysiske endringer er å etablere en kontakt i forkant mellom tiltakshaver og forvaltningsmyndigheten. Dette med sikte på å drøfte avbøtende tiltak slik at mulige negative konsekvenser for verneformålet i størst mulig grad reduseres og dermed synliggjøres allerede i søknaden. Hensikten er ikke å diskutere nedleggelse eller dramatiske omlegginger av det eksisterende anlegget, men derimot en mest mulig skånsom utforming og mindre justeringer av anlegget. Ved vurderingen skal det legges vekt på tiltakshaverens plikter etter energiloven til å sørge for å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for vedlikehold og modernisering som sikrer tilstrekkelig leveringskvalitet. Det skal også legges vekt på plikten til å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren. På bakgrunn av dette mener Fylkesmannen at vernet ikke vil være til hinder for å sikre den fremtidige strømforsyningen, og ønsker derfor ikke å tilrå en endring i forskriftens 4 slik Statnett ber om. Dette er også basert på NVE sine tilbakemeldinger. 24

26 Statnett anser det videre som problematisk med krav om søknadsbehandling for nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold, oppgradering og fornyelse av kraftledningen. Fylkesmannen mener at dette bør behandles. På den måten kan forvaltningsmyndigheten og tiltakshaver gjennom dialog finne frem til avbøtende tiltak som kan bidra til å redusere faren for negative effekter på verneverdiene ved gjennomføringen. Når det gjelder jevnlig vedlikeholdsarbeid, vil en dispensasjon for en gitt tidsperiode kunne gis, slik at det ikke må søkes om dispensasjon hver gang driftspersonellet må ut i felt. Verneformål Skiforeningen ber om at siste del av verneformålet utformes på samme måte som for øvrige områder i Marka som har vært på høring; «Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idrettsog friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd.» Fylkesmannen ser at denne delen av formålet bør være likelydende med de andre foreslåtte naturreservatene i Marka, og tilrår derfor å endre siste del av verneformålet til den nevnte ordlyden. Kjentmannsposter: Skiforeningen og OOF mener at det bør settes et generelt unntak for utplassering av kjentmannsposter. Fylkesmannen er i utgangspunktet positiv til denne type bruk av naturreservatet. Et slikt unntak tilrådes derfor tatt inn i forskriften. Utplassering av kjentmannsposter forventes ikke i seg selv å forringe verneverdiene. En eventuell økt ferdsel, stidannelse og økning i den samlede belastning kan imidlertid medføre potensielle negative effekter på områder med spesielle naturverdier og viltarter som er sårbare for forstyrrelse. Dette gjelder særlig der poster plasseres utenfor eksisterende sti. Det settes derfor direkte forutsetninger i unntaksbestemmelsen om at verneverdiene ikke forringes og at postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant av utplasseringen. Vedlikehold av stier og løyper Norsk friluftsliv forutsetter at vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper også omfatter enkel tilrettelegging med nye klopper og mindre bruer for å unngå unødvendig slitasje og ødeleggelse av naturverdier. Fylkesmannen vurderer utskifting til bedre materialer på eventuelle eksisterende bruer og klopper til å normalt være omfattet av vedlikeholdsbegrepet hvis utformingen ikke endres. Etablering av nye klopper og bruer vil imidlertid som oftest kreve tillatelse etter forskriftens 7, bokstav f. Slik tillatelse vil kunne gis dersom tiltaket vurderes som nødvendig for å unngå unødvendig slitasje og ødeleggelse av naturverdiene. Avgrensing av området Fylkesmannen mener at de viktigste naturverdiene er inkludert i verneforslaget, men er enig i at grensen enkelte steder kunne vært endret for å inkludere naturverdier og oppnå en bedre arrondering. Fylkesmannen må imidlertid også legge vekt på det arealet som grunneier selv ønsker å tilby for vern. De aktuelle arealene som påpekes av Naturvernforbundet er ikke tilbudt fra grunneierens side, og det tilrådes ingen endring i vernegrensen. Fylkesmannens tilråding I samråd med Fylkesmannen i Oppland tilrås vern av Krokskogen naturreservat i Røyken og Hole kommuner, Buskerud fylke, med den verneforskrift og avgrensing som er vedlagt. Følgende endringer i verneforskriften tilrådes: 1, siste ledd endres fra «Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål» til «Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd» 25

27 «Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant» tas inn som et nytt punkt i forskriftens 4 (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Følgende bestemmelse tas ut av 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser): «Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper», jf. Fylkesmannens tilråding til generelle endringer. Samtidig tilrådes opphevelse av forskrift av nr. 918 om Merratjern-Søndagsbrenna naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud. 8. Vedlegg Vedlegg 1: Tilråding til forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat. Vedlegg 2: Tilråding til vernegrense for Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat. Vedlegg 3: Tilråding til forskrift om vern av Furuåsen og Hagahogget naturreservat. Vedlegg 4: Tilråding til vernegrense for Furuåsen og Hagahogget naturreservat. Vedlegg 5: Tilråding til forskrift om vern av Fagermåsan naturreservat. Vedlegg 6: Tilråding til vernegrense for Fagermåsan naturreservat. Vedlegg 7: Tilråding til forskrift om vern av Krokskogen naturreservat. Vedlegg 8: Tilråding til vernegrense for Krokskogen naturreservat. 26

28 Vedlegg 1: Tilråding til forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat. Forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et intakt, sammenhengende og stort barskogområde. Med sine naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold. Verdiene er særlig knyttet til eldre granskog under overveiende naturlig dynamikk med tilhørende artsmangfold, elementer av gammel grovvokst furuskog og en regionalt godt utviklet og intakt bekkekløft med et rikt artsmangfold tilknyttet gammel skog i et fuktig miljø. Området har også særlig verdi for arealkrevende gammelskogarter og rovfugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 49/6 og 52/1 i Nittedal kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:x.xxx datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.20xx. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Nittedal kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. 27

29 e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. g) Vedlikehold av eksisterende traktorveger vist på vernekartet. h) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. i) Utsetting av saltsteiner. j) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. k) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt i Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere av , samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges. l) Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. m) Terrengløp på eksisterende stier eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. n) Skirenn. o) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns, herunder landing og start med luftfartøy er forbudt. b) Utenom eksisterende veier og stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt. Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveger vist på vernekartet. c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetrasé eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg vest for naturreservatet. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. e) Motorisert ferdsel på eksisterende traktorveger på gnr./bnr.: 49/6 i Nittedal kommune i forbindelse med drift av skog utenfor naturreservatet. Traktorvegene er avmerket på vernekartet. f) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 28

30 a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. e) Tilrettelegging av en trasé fra velteplass og nordover mellom Buvann og Vrangen for fremtidig tømmertransport i forbindelse med skogsdrift utenfor naturreservatet. Traséen er avmerket på vernekartet. f) Bruk av området til sykkelritt. g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med istandsetting og vedlikehold av eksisterende demning i sydenden av Damsortungen. h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse av kraftledning vest for naturreservatet. i) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy. j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i 4 e og i og 7 a, b, c og d. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av nr. 689 om fredning for Rundkollen naturreservat, Nittedal kommune, Akershus. 29

31 Vedlegg 2: Tilråding til vernegrense for Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat. 30

32 Vedlegg 3: Tilråding til forskrift om vern av Furuåsen og Hagahogget naturreservat. Forskrift om vern av Furuåsen og Hagahogget naturreservat, Asker kommune, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et variert skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold. Naturreservatet har spesielle kvaliteter knyttet til alm-lindeskog med tilhørende markvegetasjon, noen svært rike og andre fattige partier av barskog, og med kjerner av eldre urørt skog. Naturreservatet har stor variasjon i vegetasjonstyper og rike overgangssoner mellom edellauvskog og barskog. Området har også en viktig funksjon som viltområde, spesielt for spettefugler, hønsefugler og rovfugler. Særlig sørvendte fjellskrenter har verdi som hekkeplass for rovfugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 16/8, 17/1, 17/2, 17/13 17/14, 18/1, 19/1, 95/1, 95/3 og 95/4 i Asker kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:xx.xxx datert Klima- og miljødepartementet xx.xx20xx. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Asker kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. 31

33 e) Utsetting av saltsteiner. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk. h) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveier, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. i) Begrenset utvidelse av eksisterende stier som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. j) Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger på gnr./bnr. 16/8 og 95/4 i Asker kommune, i henhold til standard på vernetidspunktet. k) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av , samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges. l) Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. m) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. n) Skirenn. o) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. p) Nødvendig rydding av vegetasjon ved utsiktspunkt på gnr./bnr. 95/4 i Asker kommune. q) Felling av trær og rydding av vegetasjon inntil 20 meter rundt eksisterende bygninger på gnr./bnr. 16/8 og 95/4 i Asker kommune. r) Felling av enkelttrær som kan medføre skade på bygninger. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt. Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. d) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier. 32

34 e) Uttak av ved til eget bruk på eksisterende hytte på gnr./bnr. 16/8 og 95/4 i Asker kommune. f) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. g) Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende bygning på gnr./bnr. 16/8 og 95/4 i Asker kommune på frossen/snødekt mark. h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i 4 e og j og 7 a, b, c, d, e og f. i) Bruk av området til sykkelritt. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 13. desember 2002 nr om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 35, fredning av Hagahogget naturreservat, Asker kommune, Akershus. 33

35 Vedlegg 4: Tilråding til vernegrense for Furuåsen og Hagahogget naturreservat. 34

36 Vedlegg 5: Tilråding til forskrift om vern av Fagermåsan naturreservat. Forskrift om vern av Fagermåsan naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare en større, velutviklet og uberørt nedbørsmyr med tilliggende skogområde. Naturreservatet representerer et eksempel på et urørt myr- og skogområde i en region som ellers er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt skogbruk. Området har særlig betydning for biologisk mangfold i form av å være en viktig fuglebiotop og rasteplass for trekkfugler. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 159/3 og 2/176 i Aurskog-Høland kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:xx.xxx datert Klima- og miljødepartementet xx.xx20xx. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Aurskog-Høland kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Utsetting av saltsteiner. f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. 35

37 g) Forsiktig rydding av kvist og småbusker i skuddfeltet i forbindelse med storviltjakt. h) Vedlikehold av eksisterende jakttårn vist på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet. i) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle hesteveier vist på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. j) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. e) Merking, rydding og vedlikehold av andre eksisterende stier enn de som er vist på vernekartet. f) Omlegging og endring av eksisterende stier og skiløype vist på vernekartet. g) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy. h) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av eksisterende skiløype vist på vernekartet, etter standard på vernetidspunktet. i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i 4 e og 7 b og c. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) 36

38 Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 4. september 1981 nr om fredning for Fagermosen naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus. 37

39 Vedlegg 6: Tilråding til vernegrense for Fagermåsan naturreservat. 38

40 Vedlegg 7: Tilråding til forskrift om vern av Krokskogen naturreservat. Forskrift om vern av Krokskogen naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et stort, variert og representativt barskogområde for høyereliggende partier i Krokskogen med gjenværende større forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk med truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har særlig verdi for det biologiske mangfoldet ved at det inneholder større og sammenhengende gammelskogområder, god forekomst av truet og sjelden sopp- og lavflora knyttet til gamle og døde trær og et rikt fugle- og dyreliv. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. 2. (geografisk avgrensing) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Ringerike kommune: 18/13, 18/17, 3/25, 25/10, 32/8, 32/16, 38/41, 38/53, 38/54, 42/1 og 44/22. Hole kommune: 186/7 og 186/20. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:xx.xxx datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Ringerike og Hole kommuner, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. 39

41 e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper i henhold til tilstand på vernetidspunktet. f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. h) Utsetting av saltsteiner. i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. j) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt i Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere av , samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges. k) Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. l) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene som er angitt i verneformålet. m) Skirenn. n) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. o) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. p) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt. Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 40

42 a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. c) Bruk av området til sykkelritt. d) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse av kraftledninger. g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og h og 7 a, b d og e. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av nr. 918 om Merratjern-Søndagsbrenna naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud. 41

43 Vedlegg 8: Tilråding til vernegrense for Krokskogen naturreservat. 42