FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET

Transkript

1 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERN AV ET FRILUFTSLIVSOMRÅDE I OSLO KOMMUNE SEPTEMBER 2016

2 Innhold 1. Tilråding Hjemmelsgrunnlag Saksbehandling Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Høring Beskrivelse og merknader til verneforslaget Vedlegg

3 1. Tilråding Fylkesmannen i Oslo og Akershus legger med dette frem forslag om vern av Kopperhaugene og Vindernhøgda i Oslo kommune. Området foreslås vernet som friluftslivsområde i medhold av markaloven 11. Forslaget omfatter et totalareal på ca dekar, hvorav ca dekar er produktiv skog. Fylkesmannen tar forbehold om at det må være inngått avtale om erstatning med berørt grunneier før det fattes et endelig vernevedtak. 2. Hjemmelsgrunnlag Vern av friluftslivsområder skjer i denne sammenheng i medhold av 11 i lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Markaloven 11 lyder som følger: Kongen kan verne som friluftslivsområde områder som på grunn av naturopplevelsesverdier har særskilte kvaliteter for friluftslivet. Det kan fastsettes nærmere bestemmelser om området, herunder bestemmelser om skjøtsel og bruk. Departementet kan verne områder midlertidig for å forhindre skade på verneverdier. Det kan fastsettes nærmere bestemmelser om området, herunder bestemmelser om skjøtsel og bruk. Bestemmelsene om saksbehandling i naturmangfoldloven kapittel V gjelder for opprettelse av friluftslivsområder. Det kan ikke iverksettes tiltak i friluftslivsområde som vesentlig kan endre områdets verdi som friluftslivsområde. Departementet avgjør i tvilstilfelle om et tiltak kan endre områdets verdi vesentlig som friluftslivsområde. En eier av eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som friluftslivsområde, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. Dersom bruken trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare når tillatelse er gitt før det er foretatt kunngjøring etter naturmangfoldloven 42. Naturmangfoldloven 51 gjelder for fremgangsmåten ved fastsetting av erstatning etter bestemmelsen her. Når vilkårene etter femte ledd er oppfylt, fastsettes erstatningen for tap som følge av vanskeliggjøring av igangværende bruk i samsvar med utmålingsreglene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom. Ved anvendelsen av lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom 10 skal tidspunktet for vernevedtaket legges til grunn. Kriteriene som gjelder for vern av områder etter 11 i markaloven er nærmere beskrevet i Ot. prp. nr. 23 ( ). Videre er disse kriteriene ytterligere beskrevet i NINA Rapport 664 Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter markaloven 11. Vurdering etter naturmangfoldlovens kapittel II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal de miljørettslige prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. 2

4 Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i området bygger på registreringer og kartlegginger utført, innhentet og vurdert av Sweco Norge AS i Kunnskapen om naturverdiene vurderes som god. Det vises for øvrig til kartleggingsrapporten. Vernet vil kunne ivareta de registrerte naturverdiene i området, og dette kan i hovedsak skje gjennom en naturlig og fri utvikling. En slik utvikling vil på sikt øke naturverdiene i området fordi naturlige økologiske prosesser vil skape variasjon, og bedre levevilkårene for flere arter som er truet og som naturlig hører hjemme i gammel skog. Verneforslaget legger opp til at bruken av områdene i stor grad kan videreføres, men vernebestemmelsene er til hinder for skogbruk og vesentlige inngrep. Ut fra dagens kunnskap om naturmangfoldet og bruken av området vurderes ikke videreføring av eksisterende bruk å gi særlig negativ innvirkning. Vernet anses å føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene i området, jf. også naturmangfoldloven 4 og 5. Fylkesmannen mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om effekten verneforslaget vil ha for naturmangfoldet, og kravet om kunnskapsgrunnlaget i 8 anses oppfylt. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 tillegges derfor mindre vekt. Verneforskriften vil kunne medvirke til at den samlede belastningen blir redusert. På denne måten vil vernetiltaket ha en positiv virkning på økosystemene, jf. 10. Siden vernetiltaket etter Fylkesmannens vurdering ikke vil skade naturmangfoldet, kommer ikke naturmangfoldloven 11 til anvendelse. Fylkesmannen kan på samme måte heller ikke se at naturmangfoldloven 12 har relevans i forbindelse med verneplanen. 3. Saksbehandling Verneplanprosessen ble påbegynt våren 2011 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, på oppdrag fra Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet). Oppdraget gikk ut på å arbeide med vern etter markaloven 11 av områder som på grunn av naturopplevelsesverdier har særskilte kvaliteter for friluftslivet. Prosessen ble startet med en innspillsrunde, der aktuelle organisasjoner, kommuner og andre kunne fremme forslag til verneområder. Totalt ble det foreslått 174 områder for vern, men en del av disse var sammenfallende. Etter innspillsrunden vurderte Fylkesmannen de foreslåtte områdene. Vurderingen tok utgangspunkt i eksisterende kunnskap om områdene, og det ble blant annet sett på formålet med vernet, størrelse og geografisk fordeling. Av de 174 foreslåtte områdene, ble 32 valgt ut for videre utredning og kartlegging. De utvalgte 32 områdene ble kartlagt av Sweco AS sommeren Informasjon om metode for verdisettingen, kan leses i rapport for kartleggingsmetode lagt ut på Basert på resultatene i rapporten tok Fylkesmannen 28 av de 32 kartlagte områdene med videre i prosessen, og meldte i mai 2012 oppstart av verneplanprosess for disse etter markaloven 11. Verneforslaget ble sendt på lokal og sentral høring 19. mai Frist for å avgi uttalelse var 20. juli Fylkesmannen mottok 18 uttalelser til høringsforslaget. På bakgrunn av høringsdokumentet og innkomne uttalelser, sender Fylkesmannen nå sin tilråding om vern til Klima- og miljødepartementet. Departementet vurderer forslaget, forbereder saken og legger forslag om vernevedtak fram for Kongen i statsråd. Etter vernevedtak vil erstatningen til skogeieren bli utbetalt i tråd med avtalen. Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge for at friluftslivsområdet blir merket. Erstatningsforhandlingene er foreløpig ikke ferdigstilt. Skogeieren har likevel gitt aksept for at anbefaling om vern oversendes Klima- og miljødepartementet på nåværende tidspunkt. Fylkesmannen tar forbehold om at det må være inngått avtale før det fattes et endelig vernevedtak. 3

5 For ytterligere detaljer om verneprosessen vises det til høringsdokumentet og Fylkesmannens nettside 4. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Etter høring er det gjort følgende endringer: Endring av navn Områdenavnet tilrådes endret fra «Kobberhaugene og Vindernhøgda» til «Kopperhaugene og Vindernhøgda.» Endring av vernegrenser Det er ikke foretatt endringer i vernegrensen etter høringen. Endring av verneforskrift Fylkesmannen foreslår enkelte endringer i verneforskriften. Det vises i denne forbindelse til kapittel 7 og Fylkesmannens tilråding. 5. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Klima- og miljødepartementet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten i verneområdet. Oslo kommune er forvaltningsmyndighet for de eksisterende fire friluftslivsområdene. Det foreslåtte friluftslivsområdet ligger også i Oslo kommune, og Fylkesmannen anbefaler at forvaltningsansvaret tillegges kommunen. Dette anses fornuftig også fra kommunens side, jf. mottatt høringsuttalelse. Kostnader til merking, informasjon, forvaltningsplan og skjøtsel vil komme som følge av et vernevedtak. Fylkesmannen tilrår at departementet bevilger midler til dette til forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen kan per i dag ikke se at det vil være særlig behov for midler til oppsyn, utover den kapasitet som ligger hos Statens naturoppsyn og Oslo kommune. I forskriften åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. 6. Høring Verneplanen ble sendt på lokal høring til: Carl Otto Løvenskiold, Oslo Idrettskrets, Akershus og Oslo orienteringskrets, Oslo Skikrets, Oslo og Akershus Bonde- og Småbrukarlag v/ Svein Kåre Eggbø, DNT Oslo og Omegn, Forum for natur og friluftsliv Oslo c/o OOF, Hafslund Nett, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oslo, Norsk Ornitologisk forening Oslo og Akershus, Oslo kommune, Oslo kommune Byantikvaren, Oslo kommune Bymiljøetaten, Oslomarkas Fiskeadministrasjon 4

6 Verneplanen ble sendt på sentral høring til: AVINOR AS, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Cykleforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges skiforbund, Norges skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Bergindustri, Norsk Biologforening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Friluftsliv, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, v/steinar Samsing Myhre, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadministrasjonen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Ringve botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Skiforeningen, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet, Syklistenes landsforening, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF Norge 7. Beskrivelse og merknader til verneforslaget Områdenavn: Kopperhaugene og Vindernøgda Verneform: Friluftslivsområde etter markaloven 11 Verneverdi: Høyt på skogelementer (3,38), noe under middels på landskapselementer (1,57) og høyt på opplevelseselementer (12) Areal: 2251 dekar Produktivt skogareal: 1164 dekar Særskilte verneverdier Verneforslaget består av høydepartiene Kopperhaugene og Vinderhøgda med tilhørende dalsider i øst og et flatere myr- og skogområde i vest. Området er svært mye brukt til friluftsliv både sommer og vinter, og har et tett nettverk av stier og skiløyper som utgjør knutepunkter for en rekke ferdselsårer mot andre steder i Marka. Dette gjelder særlig den vestre og midtre delen. Glåmene, Appelsinhaugen og Kobberhaugen er godt kjente utfartssteder i Marka. Totalt utgjør verneforslaget et relativt stort og urørt område med stor variasjon. Store åpne myrområder med mindre myrputter og tjern finnes i mosaikk med furuskog i vest. Denne delen av området er lettgått vinterstid og har et utstrakt løypenett. I de midtre delene er det veksling mellom åpne toppartier med gammel furuskog og fine utsiktspunkt, li- og dalsider og bekkekøfter. Her er det innslag av både fattig og rik granskog, gammel granskog med mye død ved, samt noe løvtrær. I øst ved Vindernhøgda finnes noe av den eldste og mest uberørte skogen i hele Nordmarka. På toppartiet er det åpen og lettgått barblandingsskog med majestetiske furuer og flere utsiktspunkt mot syd og øst. Østhellingen har et tydelig villmarkspreg med gammel storvokst granskog og mye både liggende og stående død ved. Her er det også stor lokal variasjon med bratte lier, mange bergvegger, fuktige dråg og enkelte steder sumpskog. I den nordøstlige skråningen finnes urskoglignende blandingsskog. Den store variasjonen i topografi mellom østre og vestre del, variasjon i lokaltopografi med ville kløfter og hellinger, samt den gamle skogen med storvokste trær og mye død ved gir området et preg av villmark og urørthet. Området har også vekslende vegetasjonstyper, god treslagsfordeling og ulik 5

7 grad av tilrettelegging. Totalt sett vurderes verneforslaget å ha høy friluftslivsverdi, og oppfyller i stor grad de verdiene som søkes bevart ved opprettelse av friluftslivsområder, jf. Ot.prp. nr. 23 ( ). I tillegg til å være viktig i friluftslivssammenheng, har Kopperhaugene og Vindernhøgda høye naturverdier (**/***). Særlig Vindernhøgda, og da spesielt nordøstlige del, er av viktig verdi for biologisk mangfold. Verneformål og hjemmelsgrunnlag Formålet med vernet er å bevare de naturopplevelsesverdier som gjør at området har særskilte kvaliteter for friluftslivet og å bevare et mye brukt friluftslivsområde uten større inngrep og tilrettelegginger. Videre er formålet å bevare et større, sammenhengende og mangfoldig naturområde med stor variasjon i topografi og mange ulike landskapsrom uten forstyrrende inngrep. Friluftslivsområdet har særlig verdier knyttet til store og åpne myrområder, åpne toppartier med furu- og barblandingsskog, gode utsiktspunkt og partier med urskogspreg. Det inngår også bergvegger, stup og ville kløfter. Området har et variert og rikt biologisk mangfold. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av friluftslivsområdet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1 første og andre ledd. Hjemmelsgrunnlaget er markaloven 11. Planstatus Området er avsatt til LNF i kommuneplan for Oslo. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep og tilrettelegginger I den vestlige delen av området er det mange maskinpreparerte skiløyper. Traséene er generelt godt tilpasset terrenget og bærer ikke preg av mye markbearbeiding. Et tett nettverk av stier finnes i hele området. En blåmerket sti i den østlige delen følger en trasé etter en nedlagt kraftledning. Linjetraséen er fortsatt godt synlig og krysser området i nord-sørretning. Ved Kobberhaugtjernet er det etablert en natursti. Det er også mange rasteplasser rundt tjernet. Mange av stiene er kloppet i fuktige områder. Andre interesser I tillegg til friluftsliv, er interessene i området særlig knyttet til skogbruk og jakt. Det går også to 300 kv sentralnettledninger i nærheten av det foreslåtte friluftsområde. Den ene ligger like øst for verneforslaget, men det er relativt god avstand til linjen. I henhold til Nettplan Stor-Oslo kan de to linjene bli erstattet av én ledning som trolig er mer plasskrevende. Det er foreløpig uavklart i hvilken grad dette vil berøre friluftslivsområdet. Området ligger innenfor avgrensningen til de vernede Oslovassdragene (006/1, verneplan I, 1973). Foreslått nytt verneareal berører ikke kjente planer om utbygging av vannkraft. Verneforslaget berører heller ikke kjente planer eller potensialer for vindkraftutbygging. Ingen kjente drivverdige mineralforekomster berøres, jf. uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Trusler mot verneverdiene Da området ligger innenfor markalovens virkeområde, er det omfattet av et bygge- og anleggsforbud. De mest aktuelle truslene mot verneverdiene vurderes å være de tiltak som markaloven ikke regulerer eller de tiltak loven åpner for. Dette gjelder skogsdrift og tilhørende anleggelse av veier, andre tiltak i landbruket, større tilrettelegginger av stier og løyper, samt offentlige 6

8 infrastrukturanlegg. Av de nevnte tiltakene vurderes skogbruk å være den mest umiddelbare trusselen. Høringsuttalelser Jernbaneverket: Har ingen merknader til verneforslaget. Forsvarsbygg: Har ingen merknader til avgrensning av områdene. Støtter unntaket om landing og start med forsvarets luftfartøy. Språkrådet: Det er registrert to godkjente skrivemåter; «Kopperhaugene» (anbefalt) og «Kobberhaugene». Språkrådet har bedt Kartverket om å reise navnesak for å få fastsatt skrivemåten. Skrivemåten som blir vedtatt, blir retningsgivende for navnet på friluftslivsområdet. Språkrådet har ingen merknader til navnet Vindernhøgda. Statens Kartverk: Forutsetter at vernemyndigheten melder områdenavnet inn til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister. Statnett: To 300 kv sentralnettledninger går like øst for det foreslåtte friluftsområde. Statnett har ofte behov for å benytte eksisterende veier for drift, vedlikehold og eventuelle ombygginger av ledninger. Det bes derfor om at det i 6 tas inn en bestemmelse om nødvendig motorferdsel ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg ved friluftsområdet, samt i forbindelse med drift, vedlikehold, oppgradering og fornyelse av kraftledninger. Statnett ber videre om at det åpnes for ombygging av luftledninger langs eksisterende ledningstraséer. Norges vassdrags- og energidirektorat: Kan ikke se at verneforslaget er i konflikt med kjente energiressurser. Området ligger i det vernede Oslovassdragene (006/1, verneplan I, 1973). Det foreslåtte friluftslivsområdet ligger i nærheten av to eksisterende kraftledninger. I henhold til Nettplan Stor-Oslo kan disse to bli erstattet av én mer plasskrevende ledning med større kapasitet. Statnett vil kunne ha behov for arbeid og motorisert ferdsel i dette området for drift, vedlikehold, oppgradering og fornyelse av nettet. Det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett, og NVE har ikke kjennskap til planer vedrørende distribusjonsnettet. Hafslund Nett AS: Har en linje som grenser til området. Linjen er ikke direkte berørt av forslaget. Norsk friluftsliv: Støtter verneforslaget. Opplevelse av verneverdige naturkvaliteter styrker friluftslivsopplevelsen, naturvernforståelsen og folkehelsen. I stedet for å tenke restriksjoner som utgangspunkt, bør en vurdere hvordan det kan legges til rette for å oppleve områdene uten at det går på bekostning av verneverdiene. Dette synet er også i tråd med den nye stortingsmeldingen om friluftsliv. Norsk Friluftsliv opplever at verneforskriften er i tråd med dette. Forskriften balanserer på en god måte hensynene til verneinteressene og friluftslivet/annen ønsket aktivitet i marka. Denne «speilvendingen» av prinsippet for ferdsel i verneområder, krever imidlertid tett oppfølging av forvaltningsmyndigheten og god dialog med brukerne. Det forutsettes at vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper omfatter enkel tilrettelegging med nye klopper og mindre bruer for å unngå unødvendig slitasje og ødeleggelse av naturverdier. Oslo Skikrets: Når det vernes etter markaloven er hensikten at området forblir tilgjengelig for friluftsaktiviteter. Det må sikres muligheter for at skiløping kan utøves og utvikles til glede for fremtidige generasjoner. Dette betyr at: - løyper må kunne vedlikeholdes og utvikles når vintrene blir våtere og mildere - den gamle 50 km-løypa som går gjennom området kan benyttes og vedlikeholdes til renn som planlagt sist vinter 7

9 - signalene i den nye friluftsmeldingen om aktivitet også i verneområder legges til grunn i forskrifter og forvaltningsregler for området Skiforeningen: Tolker vernet som at friluftsliv og idrett er ønskelig. Idrett er utelatt i verneformålet. Dette er uheldig. Forskriften bør formes på nytt i tråd med markalovens formål. Ber om at siste del av verneformålet utformes på samme måte som for foreslåtte naturreservater i Marka; «Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd.» Forskriften må ikke hindre endringer i bruk. Det bes derfor om at «i henhold til standard på vernetidspunktet» strykes i 4, e om vedlikehold av løyper. Skiløypen over Appelsinhaugen er en av de viktigste hovedløypene i Marka. Deler av strekningen byr på utfordringer ved preparering og skigåing. «Oppgradering» bes derfor tatt inn i 7, d. Skiforeningen ønsker at forskriften skal samstemme med forskriftene for de eksisterende friluftslivsområdene, og foreslår følgende formulering av 7, d: Anleggelse av nye stier og løyper, og til utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Skiforeningen forutsetter at retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka er gjeldende også i verneområdet, slik at saksbehandlingen blir forutsigbar. Eksempler på tiltak som kan gjennomføres uten eller med søknad bør tas opp i forvaltningsplanene. Ber videre om at det tas med et generelt unntak for utplassering av kjentmannsposter. Ved behov for friluftstilbud bør nye serveringssteder, overnattingssteder, gapahuker og rastebuer kunne etableres dersom det ikke strider med verneformålet. Ber om at dette tas inn i 7. DNT Oslo og Omegn: Har stor interesse i området. Dagens standard på stinettet varierer med bruken og hyppigheten av vedlikeholdet. «I henhold til standard på vernetidspunktet», jf. 4, vil ikke være entydig. En del steder gror stiene ned, andre steder kan vann være problem. Det er viktig å ha en felles forståelse av «normaltilstand» på en sti. Forskriften må tilpasses de øvrige vernede friluftslivsområdene. I 7, d er det utelatt at det kan søkes om anleggelse av nye stier og løyper. Dette bør tas med. Forslag til ny tekst i 7, d: Anleggelse av nye stier og løyper, og til utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Verneplanen tilfredsstiller for øvrig behovet. Oslo Idrettskrets: Er tilfreds med at foreslått verneform er friluftslivsområde. Særlig områdene nord for Kobberhaughytta er viktige for idrettslig aktivitet og friluftsliv. Idrettskretsen har følgende synspunkter: - Idrett mangler i verneformålet. Forskriften må utformes i samsvar med markalovens formål. Viser også til den nye friluftsmeldingen, der det påpekes at aktivitet også i verneområder bør legges til grunn for regelverket. - Forskriften bør samstemme med forskrifter for tidligere vedtatte friluftslivsområder, slik at det blir entydige bestemmelser for brukerne. - I 4 e bør «i henhold til standard på vernetidspunktet» strykes. Det er urimelig om ikke endringer i brukernes behov kan imøtekommes til en viss grad utover dagens standard. Enkelte løyper krever oppgradering for å kunne prepareres under dårlige snøforhold. Løyper må også til en viss grad kunne legges om og utvikles når vintrene blir våtere og mildere. Landbruksdirektoratet: Det fremkommer ikke av høringsdokumentene om og hvordan områdene nyttes i landbrukssammenheng. Det er ønskelig at dette fremkommer tydelig av høringsdokumentene. Antar at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av området. Forslaget er slik utformet at det vil være mulig å nytte området til beite. Det må være mulig 8

10 å sende en melding til oppsynet om bruk av nødvendig motorferdsel ved uttransport av syke og skadde bufe også utenom ordinær arbeidstid. Landbruksdirektoratet har for øvrig ingen merknader. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): I følge kartdatabasene fra Norges geologiske undersøkelse, er det ikke registrert viktige mineralressurser. Det foreslåtte verneområdet ligger også innenfor markagrensen, og DMF har ingen merknader Oslo og Omland Friluftsråd: Området innehar viktige naturverdier og betydelige verdier for friluftslivet. Støtter vern av området mot skogbruk og inngrep, men er noe usikker på begrunnelse for valg av verneform. Samtidig må et vern ikke hindre friluftsliv og aktivitet, forutsatt at verneverdiene ikke ødelegges. OOF er godt fornøyd med verneforskriften, men mener at kjentmannsposter burde være tillatt. Oslo kommune, Bymiljøetaten: Det er betydelige naturverdier innenfor det foreslåtte friluftslivsområdet. Et vern vil ha positiv effekt på naturmangfoldet, noe avhengig av vernebestemmelsene. Deler av to naturtypelokaliteter ligger utenfor det foreslåtte verneområdet. I tillegg til å sikre naturverdiene bedre, vil det å sikre en god variasjon i naturtyper bidra til å øke opplevelsesverdien og dermed områdets verdi som friluftslivsområde. Det vil være fornuftig om kommunen tildeles forvaltningsansvaret, i og med at kommunen allerede har dette for de eksisterende friluftslivsområdene. Kommunen mener det bør kreves dispensasjon for bruk av området til sykkelritt, mens orienteringsløp, turorientering, terrengløp, skirenn og andre arrangementer kan gjennomføres etter 4, forutsatt at arrangementene ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Viser videre til forutsetningene i 5. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus: Er enig i valg av verneform. Terrengløp utenfor sti må ikke kunne tillates. Slike skaper nye stier. Skal nye stier etableres, må det skje gjennom en grundig prosess, slik at verneverdiene ikke blir skadelidende. Sykling på stier må begrenses til noen få gjennomgangstier, og ellers være forbudt. Adgangen til å dispensere for sykkelritt må fjernes. Sykling sliter sterkt på stiene som mister sin attraksjon for vandrere. I tillegg bringer terrengsyklingen med seg noe av den uroen mange søker å komme bort fra gjennom friluftslivet. Selv om syklingen ikke medfører støy, bidrar den til å jage opp tempoet. Oslo kommune, Byantikvaren: Verneplanen er ikke i konflikt med nyere tids kulturminner, og det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner. Forslaget anses også å ivareta hensynet til eventuelle uregistrerte automatisk fredede kulturminner. Byantikvaren stiller derfor ikke krav om arkeologisk registrering, jf. kulturminneloven. Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene Under følger Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene. Områdenavn: Fylkesmannen tilrår å endre områdenavnet til den anbefalte skrivemåten «Kopperhaugene og Vindernhøgda». Dersom det gjennom navnesaken skulle komme en annen anbefaling før vernevedtaket, vil Fylkesmannen endre sin tilråding i tråd med dette. Innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnsregister: Fylkesmannen mener Klima- og miljødepartementet bør melde inn områdenavn på nye verneområder samtidig som vernevedtaket meldes inn til Kartverket for tinglysning. Fylkesmannen viser til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredraget til kgl. res. i desember 2015; «Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å 9

11 tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.» Kraftledning i nærliggende område: Det er god avstand og svært kupert mellom det foreslåtte friluftslivsområdet og den nærmeste kraftlinjen. Fylkesmannen kan derfor ikke se at motorferdsel i forbindelse med tiltak på eller ved linjen naturlig vil gå gjennom friluftslivsområdet, og foreslår dermed heller ingen unntaksbestemmelse for dette. All den tid kraflinjen i dag ligger godt utenfor verneforslaget, vil Fylkesmannen heller ikke anbefale å ta inn egne bestemmelser som omhandler ombygging. Dersom en ombygging skulle berøre friluftslivsområdet i fremtiden, vil det kunne gis tillatelse til dette etter 48 i naturmangfoldloven. Fylkesmannen viser for øvrig til Klima- og miljødepartementets omtale av forholdet til energianlegg på side 13 i kgl. res. av Verneformål: Skiforeningen ber om at siste del av verneformålet utformes på samme måte som for foreslåtte naturreservater i Marka; «Det skal samtidig tas hensyn til bruk av [..] til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd.» Fylkesmannen ser at dette kan bidra til en klargjøring av verneformålet, og tilrår derfor å endre siste del av 1 til den nevnte ordlyden. Tiltak på stier og skiløyper: Flere av høringspartene mener at forskriften ikke må hindre endringer i brukernes behov eller tilpasninger til et våtere og mildere klima. På bakgrunn av dette bes Fylkesmannen om å fjerne «i henhold til standard på vernetidspunktet» fra unntaksbestemmelsen om rydding og vedlikehold av stier og løyper. I følge DNT anses det heller ikke entydig hva som ligger i «standard på vernetidspunktet». Videre bes det om at forskriften samsvarer bedre med det som er gjeldende for de eksisterende friluftslivsområdene. Fylkesmannen mener at stier og løyper i friluftslivsområdet bør kunne være godt vedlikeholdte, og ser samtidig at ordlyden «i henhold til standard på vernetidspunktet» ikke samsvarer med verneforskriftene for de eksisterende friluftslivsområdene. Fylkesmannen anbefaler derfor å endre verneforskriften på dette punkt. Ut fra formålet med vernet, bør imidlertid ikke summen av inngrep øke vesentlig i friluftslivsområdet. En slik utvikling vil etter Fylkesmannens syn være i strid med verneformålet. Friluftslivsområder opprettes for å ivareta blant annet urørthet, og andre målsettinger som å øke tilretteleggingen bør ikke være likestilt med å bevare dette særpreget. For å kunne gjøre en konkret vurdering av konsekvensene økt tilrettelegging vil medføre (f. eks. økt fremkommelighet opp mot den samlede konsekvensen for naturopplevelsen), er Fylkesmannen av den oppfatning at omlegginger, oppgraderinger, endring av toppdekke eller andre nye inngrep bør være søknadspliktig. Norsk friluftsliv forutsetter at vedlikehold av stier og løyper omfatter enkel tilrettelegging med nye klopper og mindre bruer for å unngå slitasje. Fylkesmannen vurderer utskifting til bedre materialer til å være omfattet av vedlikeholdsbegrepet, hvis utformingen ikke endres vesentlig. Etablering av enkle klopper vil også normalt anses som vedlikehold. Nye bruer, mer omfattende klopplegging og andre innretninger vil imidlertid som oftest kreve tillatelse etter forskriftens 7. Slik tillatelse vil blant annet kunne gis dersom tiltaket vurderes nødvendig for å unngå slitasje og skade. Det anbefales å ta kontakt med forvaltningsmyndigheten for å avklare om et konkret tiltak er søknadspliktig. Skiforeningen ber om at 7 åpner for at det etter søknad kan gis tillatelse til «oppgradering» av stier og løyper. Fylkesmannen tar dette til følge, og tilrår å endre verneforskriften på dette punkt. Denne endringen er også i tråd med forskriftene for de eksisterende friluftslivsområdene. 10

12 Flere høringsinstanser anfører at 7 ikke omfatter anleggelse av nye stier og løyper, og foreslår ny ordlyd for 7, bokstav d. Fylkesmannen viser til at høringsforslaget innehar følgende spesifiserte dispensasjonsbestemmelse: «Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper». For å få bedre samsvar med forskriftene for friluftslivsområdene, anbefaler likevel Fylkesmannen å endre denne ordlyden til «Anleggelse av nye stier og løyper, hvis tiltaket ikke strider mot verneformålet». Forholdet til retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka: Skiforeningen forutsetter at retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka er gjeldende også i friluftslivsområdet. Fylkesmannen viser til at det vil kunne være tilfeller der et tiltak kan gjennomføres uten søknad etter markaloven, men som må gjennom en konkret søknadsbehandling etter verneforskriften. Dette for å sikre at konsekvensene av tiltaket kan vurderes tilstrekkelig, og dermed at det også kan settes nødvendige vilkår til en eventuell tillatelse. Selv om det finnes likhetstrekk mellom retningslinjene og verneforskriften når det gjelder vedlikehold av stier og løyper, gjøres det oppmerksom på at vedlikeholdsbegrepet er definert mer vidt i retningslinjene enn det som er lagt til grunn for verneforskriften. Eksempelvis gjelder dette omlegging. Ved tvilstilfelle/usikkerhet bør derfor forvaltningsmyndigheten kontaktes for avklaring av om et tiltak er søknadspliktig etter verneforskriften. Forholdet til Meld. St. 18 Friluftsliv - Natur som kilde til helse og livskvalitet: Den foreslåtte verneforskriften vurderes av Fylkesmannen til å være i tråd med de signaler som følger av den nye stortingsmeldingen om friluftsliv. Etablering av serveringssteder, overnattingssteder med mer: Fylkesmannen viser til at formålet med vernet er å bevare de naturopplevelsesverdier som gjør at området har særskilte kvaliteter for friluftslivet og å bevare et mye brukt friluftslivsområde uten større inngrep og tilrettelegginger. Det følger videre av forskriften at det ikke kan iverksettes tiltak som vesentlig kan endre områdets verdi som friluftslivsområde, jf. verneformålet. Etablering av nye serveringssteder, overnattingssteder etc. vil etter Fylkesmannens syn kunne påvirke naturopplevelsesverdiene negativt og være i strid med verneformålet. Det er derfor ikke ønskelig å ta inn en spesifisert dispensasjonsbestemmelse for etablering av dette innenfor friluftslivsområdet. Melding til oppsyn ved motorisert uttransport av syke og skadde bufe: Melding om motorferdsel for utfrakt av syke eller skadde beitedyr skal skje til oppsynet. Ansvarlig oppsyn hos SNO kan kontaktes på mobiltelefon også utenom arbeidstid. Dersom det ikke oppnås kontakt med oppsynet, mener Fylkesmannen at hensynet til dyrevelferd må gå fremst. Det skal likevel benyttes kjøretøy som er skånsomt mot markoverflaten, jf. verneforskriften. Kjentmannsposter: Skiforeningen og OOF uttaler at det bør settes et generelt unntak for utplassering av kjentmannsposter. Fylkesmannen er i utgangspunktet positiv til denne type bruk av friluftslivsområdet. Et slikt unntak tilrådes derfor tatt inn i forskriftens 4, slik at det blir tilnærmet likt som for turorienteringsposter. Terrengløp og sykling: Naturvernforbundet peker på bestemmelsene om terrengløp og sykling. Fylkesmannen viser til at departementet aktivt har foretatt en tilpasning av verneforskriftene for nye naturreservater i Marka, der verneformålet er knyttet til bevaring av biologisk mangfold. Når det gjelder friluftslivsområdet, er verneformålet knyttet til bevaring av de naturopplevelsesverdier som gjør at området har særskilte kvaliteter for friluftslivet. Ferdsel og bruk er derfor en forutsetning for at verneformålet skal gi mening. På bakgrunn av dette og de nevnte tilpasninger som departementet har foretatt i verneforskrifter for naturreservater i Marka, finner ikke Fylkesmannen grunnlag for å anbefale større 11

13 restriksjoner på terrengløp og sykling enn det som følger av foreslått verneforskrift. Det vises også til den nye friluftsmeldingen. Avgrensning av området: Bymiljøetaten påpeker at mindre deler av to naturtypelokaliteter ligger utenfor det foreslåtte friluftslivsområdet. Fylkesmannen viser til at de foreslåtte grensene har kommet frem gjennom en helhetsvurdering, befaringer og avklaringer med grunneier. På bakgrunn av dette anbefaler Fylkesmannen ingen endring i den foreslåtte avgrensningen av området. Forvaltningsmyndighet: Oslo kommune mener det vil være fornuftig om kommunen tildeles forvaltningsansvaret, siden kommunen allerede har dette ansvaret for de øvrige friluftslivsområdene. Fylkesmannen er enig i Oslo kommune sin vurdering, og anbefaler dette overfor departementet. Klima- og miljødepartementet fastsetter endelig hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten for Kopperhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde. Øvrige endringer i verneforskriften: Fylkesmannen tilrår, i tillegg til ovennevnte endringer, enkelte mindre justeringer i verneforskriften etter høring. Dette for å i større grad tilpasse bestemmelsene til ordlyden i forskriftene for de allerede vedtatte friluftslivsområdene, uten at restriksjonsnivået endres. Fylkesmannens tilråding Fylkesmannen tilrår vern av Kopperhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde i Oslo kommune, med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt. Områdenavnet tilrådes endret fra «Kobberhaugene og Vindernhøgda» til «Kopperhaugene og Vindernhøgda». Samtidig tilrådes følgende endringer i verneforskriften etter høring: Følgende tas inn i 1 siste ledd «Det skal samtidig tas hensyn til bruk av friluftslivsområdet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1 første og andre ledd» «I henhold til standard på vernetidspunktet» fjernes fra 4 bokstav e, slik at denne bestemmelsen får følgende ordlyd: «Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier» «Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant» tas inn som et nytt punkt i forskriftens 4 «Forvaltningsmyndigheten kan i egen forvaltningsplan gi bestemmelser om bruk av området» tas inn som et nytt punkt i forskriftens 5 7 bokstav d endres fra «Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier» til «Utbedring, oppgradering og omlegging av eksisterende stier og løyper» 7 bokstav e endres fra «Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper» til «Anleggelse av nye stier og løyper, hvis tiltaket ikke strider mot verneformålet» Fylkesmannen tilrår i tillegg enkelte mindre justeringer i verneforskriften for å oppnå større samsvar med forskriftene for de allerede vedtatte friluftslivsområdene, uten at dette endrer restriksjonsnivået. 12

14 8. Vedlegg Vedlegg 1: Tilråding til forskrift om vern av Kopperhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde. Vedlegg 2: Tilråding til vernegrense for Kopperhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde. 13

15 Vedlegg 1: Tilråding til forskrift om vern av Kopperhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde Forskrift om vern av Kopperhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde, Oslo kommune, Oslo Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 11. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med vernet er å bevare de naturopplevelsesverdier som gjør at området har særskilte kvaliteter for friluftslivet og å bevare et mye brukt friluftslivsområde uten større inngrep og tilrettelegginger. Videre er formålet å bevare et større, sammenhengende og mangfoldig naturområde med stor variasjon i topografi og mange ulike landskapsrom uten forstyrrende inngrep. Friluftslivsområdet har særlig verdier knyttet til store og åpne myrområder, åpne toppartier med furu- og barblandingsskog, gode utsiktspunkt og partier med urskogspreg. Det inngår også bergvegger, stup og ville kløfter. Området har et variert og rikt biologisk mangfold. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av friluftslivsområdet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1 første og andre ledd. 2. (geografisk avgrensning) Friluftslivsområdet berører følgende gnr./bnr.: Oslo kommune: 25/2, 67/7, 13/2 og 39/2. Friluftslivsområdet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for friluftslivsområdet går fram av kart i målestokk X:XX.XXX datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for friluftslivsområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Oslo kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I friluftslivsområdet kan det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre områdets verdi som friluftslivsområde, jf. 1. I friluftslivsområdet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra friluftslivsområdet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre friluftslivs- og naturopplevelsesverdiene, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Fylkesmannen i Oslo og Akershus avgjør i tvilstilfelle om et tiltak kan endre områdets verdi som friluftslivsområde vesentlig. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. 14

16 c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier. f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved på eksisterende bålplasser, i samsvar med gjeldende lovverk. h) Utsetting av saltsteiner. i) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. j) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkes-nivå i henhold til pkt i Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere av , samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges. k) Utplassering av kjentmannsposter, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet og postplasseringen er avklart med forvaltningsmyndigheten i forkant. k) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. l) Skirenn. m) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til naturopplevelsesverdier, vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I friluftslivsområdet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt. c) Forvaltningsmyndigheten kan i egen forvaltningsplan gi bestemmelser om bruk av området. Klima- og miljødepartementet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av friluftslivsområdet. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. c) Bruk av området til sykkelritt. d) Utbedring, oppgradering og omlegging av eksisterende stier og løyper. 15

17 e) Anleggelse av nye stier og løyper, hvis tiltaket ikke strider mot verneformålet. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og h og 7 a, b, d, e og f. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det kan ikke gis dispensasjon til tiltak som vesentlig endrer områdets verdi som friluftslivsområde. 9. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den verdi for naturopplevelse og friluftsliv som er formålet med vernet. Slik skjøtsel skal foregå i henhold til forvaltningsplan godkjent etter (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av friluftslivsområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel og for områdets bruk. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 11. (forvaltningsmyndighet) Klima- og miljødepartementet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 16

18 Vedlegg 2: Tilråding til vernegrense for Kopperhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde 17

19 Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon Organisasjonsnummer: NO