VERNEPLANARBEID I OSLOMARKA HØRING AV FORSLAG OM VERN AV TO OMRÅDER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VERNEPLANARBEID I OSLOMARKA HØRING AV FORSLAG OM VERN AV TO OMRÅDER"

Transkript

1 VERNEPLANARBEID I OSLOMARKA HØRING AV FORSLAG OM VERN AV TO OMRÅDER

2 Innhold 1. Innledning Hjemmelsgrunnlag Vern etter naturmangfoldloven Vern etter markaloven Vurdering etter naturmangfoldloven kapittel II Verneprosessen og saksbehandling Verneform Innspill i verneplanprosessen Endringer etter oppstart av verneplan Verneforslag Krokskogen naturreservat Kobberhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde Konsekvenser av vernet Høring Vedlegg

3 1. Innledning Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utarbeidet forslag til vern av to områder i Oslomarka, og sender herved disse på høring. Det ene verneforslaget, Krokskogen naturreservat, innebærer en utvidelse av eksisterende Merratjern-Søndagsbrenna naturreservat. Området foreslås utvidet som naturreservat med hjemmel i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), 37. Verneforslaget, som ligger i Ringerike og Hole kommune, er utarbeidet i samråd med Fylkesmannen i Buskerud. Det andre forslaget er vern av Kobberhaugene og Vindernhøgda som friluftslivsområde med hjemmel i lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 11. Området ligger i Oslo kommune. Et eventuelt vern av Kobberhaugene og Vindernhøgda som friluftslivsområde, forutsetter at erstatningsbestemmelsene i markaloven 11 endres i tråd med forslaget i Prop. 92 L ( ) - Endringer i markaloven (rett til erstatning). Vernevedtak vil ikke bli fattet før en slik endring eventuelt er trått i kraft. De foreslåtte verneområdene omfatter et totalareal på ca dekar, hvorav ca dekar er produktiv skog. Grunneierne har gitt aksept for at områdene sendes på høring etter de nevnte lovverk. Verneforslagene har sitt utspring i en større verneplanprosess i Oslomarka, som ble påbegynt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus våren Hjemmelsgrunnlag 2.1. Vern etter naturmangfoldloven 37 Områdevern etter naturmangfoldloven er viktig for å hindre at verdifull natur blir utsatt for fragmentering og irreversible inngrep. Vern av områder skal bidra til å ta vare på arter, naturtyper og økosystemer, og er et viktig virkemiddel for å sikre naturens mangfold. Dette gjennom at områdene får en bestemt rettslig status, der formålet er å sikre naturmiljøet. I naturmangfoldloven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Aktuell verneform for utvidelse av Merratjern-Søndagsbrenna er vern som naturreservat. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven 37. Naturmangfoldloven 37 lyder: Som naturreservat kan vernes områder som a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur b) Representerer en bestemt type natur c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) Utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) Har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. 3

4 I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel Vern etter markaloven 11 Formålet med vern av friluftslivsområder etter markaloven 11 er å sikre områder som på grunn av opplevelsesverdier har særskilte kvaliteter for friluftslivet. Denne verneformen skiller seg fra det tradisjonelle skogvernet ved at områder kan vernes på bakgrunn av sin verdi for naturopplevelse, mens det er områdenes verdi for biologiske mangfold som står i fokus ved skogvern etter naturmangfoldloven. Aktuell verneform for området Kobberhaugene og Vindernhøgda er vern som friluftslivsområde. Med særskilte kvaliteter for friluftslivet menes i markaloven 11 områder som blant annet fremstår som urørte, naturlige og med særpreg. I Stortingets behandling av markaloven, Odelstingsproposisjon nr. 23 ( ) (Ot.prp. nr. 23 ( )), er det relativt detaljert beskrevet hvilke verdier som søkes bevart gjennom dette vernet (direkte sitert): «Følgende kriterier skal legges til grunn ved vurderingen av om et område skal vernes etter 11: For det første skal det legges vekt på områdets preg av å være urørt og naturlig. I denne forbindelse må det kartlegges hvilke inngrep som finnes i området, herunder hogstinngrep, bebyggelse, bilveger og kraftlinjer. Videre må man vektlegge områdets særpreg. Det vil måtte legges vekt på om området avviker fra omgivelsene og framstår som «spennende og trolsk». Av betydning vil være områdets preg av å være vilt, ved at det for eksempel er store sprang i topografien, ville juv og revner, markerte former i terrenget, markante trær m.v. Det skal videre legges vekt på områdets variasjon, mangfold og kompleksitet, herunder vekslingen mellom skogrommenes størrelse og form. Det skal legges vekt på vekslingen mellom bratt og flatt terreng, mellom trær og undervegetasjon, lune og forblåste steder, tett skog og utsiktspunkter, variasjon mellom sluttet gammelskog og naturlige åpne områder og variasjon i trærnes alder mv. Det skal videre legges vekt på naturlige landskapsrom uten forstyrrende inngrep. For vurderingen vil det også være viktig å kartlegge forekomsten av store og små landskapsrom av ulike slag, for eksempel naturlige åpninger i skogen, myrer og vann og vassdrag, landskapsrom mellom åser og topper. Også menneskeskapte åpninger i skogen, som setervoller og plasser vil måtte vektlegges. Av betydning for vurderingen vil også være områdets forekomst av vann, bekker og myrer. Videre må det legges vekt på områdets stillhet og fravær av støy. I forbindelse med kartlegging og dokumentasjon av områdene bør det i tillegg også innhentes informasjon om hvordan og i hvilket omfang området brukes av befolkningen, om det er en naturlig sammenheng med andre områder og om det ligger i tilknytning til naturlige utfartssteder som etablerte turhytter mv. Områdets naturopplevelsesverdi som beskrevet ovenfor, herunder blant annet faktisk bruk og tilgjengelighet, vil danne grunnlaget for om et område skal vernes etter 11. Det vil være summen av verdier for enkeltkriteriene som må legges til grunn for vurderingen av et konkret områdes verneverdi etter 11. [ ]» 2.3. Vurdering etter naturmangfoldloven kapittel II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal de miljørettslige prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. 4

5 Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i områdene bygger på registreringer og kartlegginger utført, innhentet og vurdert av Sweco AS i Kunnskapen om naturverdiene vurderes som god. Det vises for øvrig til kartleggingsrapportene lagt ut på Vernet vil kunne ivareta de registrerte naturverdiene i områdene, og dette kan i hovedsak skje gjennom en naturlig og fri utvikling. En slik utvikling vil på sikt øke naturverdiene i områdene fordi naturlige økologiske prosesser vil skape variasjon, og bedre levevilkårene for flere arter som er truet og som naturlig hører hjemme i gammel skog. Verneforslaget legger opp til at bruken av områdene i stor grad kan videreføres, men vernebestemmelsene er til hinder for skogbruk og vesentlige inngrep i områdene. Ut fra dagens kunnskap om naturmangfoldet og bruken av områdene vurderes ikke videreføring av eksisterende bruk å gi særlig negativ innvirkning. Vernet anses å føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene i områdene, jf. også naturmangfoldloven 4 og 5. Fylkesmannen mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om effekten verneforslaget vil ha for naturmangfoldet, og kravet om kunnskapsgrunnlaget i 8 anses oppfylt. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 tillegges derfor mindre vekt. Verneforskriftene skal i seg selv medvirke til at den samlede belastningen blir redusert. På denne måten vil vernetiltaket ha en positiv virkning på økosystemene, jf. 10. Siden vernetiltaket etter Fylkesmannens vurdering ikke vil skade naturmangfoldet, kommer ikke naturmangfoldloven 11 til anvendelse. Fylkesmannen kan på samme måte heller ikke se at naturmangfoldloven 12 har relevans i forbindelse med verneplanen. 3. Verneprosessen og saksbehandling Verneplanprosessen ble påbegynt våren 2011 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, på oppdrag fra Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet). Oppdraget gikk i utgangspunktet ut på å arbeide med vern etter markaloven 11 av områder som på grunn av naturopplevelsesverdier har særskilte kvaliteter for friluftslivet. Prosessen ble startet med en innspillsrunde, der aktuelle organisasjoner, kommuner og andre kunne fremme forslag til verneområder. Totalt ble det foreslått 174 områder for vern, men en del av disse var sammenfallende. Etter innspillsrunden vurderte Fylkesmannen de foreslåtte områdene. Vurderingen tok utgangspunkt i eksisterende kunnskap om områdene, og det ble blant annet sett på formålet med vernet, størrelse og geografisk fordeling. Av de 174 foreslåtte områdene, ble 32 valgt ut for videre utredning og kartlegging. Ut fra hva som ble lagt til grunn da områdene ble valgt ut, var det sannsynlig at områdene i tillegg til å være viktige for opplevelse av natur, også var biologisk verdifulle og dermed kunne oppfylle kriteriene for vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. For å oppnå et mest mulig presist vern, ble det derfor besluttet å kartlegge og vurdere områdenes friluftslivsverdier ut fra potensielt vern etter markaloven 11, så vel som naturverdier ut fra eventuelt vern som naturreservat. De utvalgte 32 områdene ble kartlagt av Sweco AS sommeren Basert på resultatene i rapporten tok Fylkesmannen 28 av de 32 kartlagte områdene med videre i prosessen. I brev av april 2012 til Norges Skogeierforbund og Norskog skriver tidligere miljøvernminister, Bård Vegar Solhjell, følgende: 5

6 Kartlegginga syner at mange av områda skårar høgt både på naturverdiar og på friluftsverdiar. Enkelte område skårar likevel mykje høgare på friluftsverdiar enn naturverdiar - og for andre område er det motsett. Eg deler skogeigarane sitt ynskje om at verneprosessen skal skje gjennom prosessar der grunneigar og staten blir einige. Eg vil sørge for at vern av privat eigd skog i Marka som tilfredsstiller krava til vern etter naturmangfoldloven, så langt som mogleg vert gjennomført som "frivillig vern" etter naturmangfoldloven 37. Eg legg til grunn at dette vil vere aktuelt for ein vesentleg del av dei kartlagde områda. For andre friluftsområde vil det vere aktuelt med vern etter markaloven 11, og også for desse områda vil det verte lagt opp til omfattande dialog og medverknad i prosessen. Eg legg til grunn at vi utviklar slike samarbeidsprosessar som omtala over. Verneprosessar etter begge lovverk vil bli starta opp parallelt. I mai 2012 meldte Fylkesmannen i Oslo og Akershus oppstart av verneprosess etter markalovens 11 for de 28 områdene. I samsvar med miljøvernministerens brev ble det i oppstartsmeldingen påpekt at områder med betydelige naturverdier kunne vernes som naturreservat gjennom en frivillig vern-prosess etter naturmangfoldloven 37, dersom private grunneiere ønsket det. Bakgrunnen for dette skiftet var blant annet områdenes biologisk mangfold-verdier. Videre var grunneierne tydelige på at de foretrakk et vern som naturreservat fremfor vern etter markaloven. Dette skyldtes i hovedsak at det ved vern som naturreservat er en større forutsigbarhet for grunneier når det gjelder erstatning enn ved vern etter markaloven. For flere av områdene ble det dermed startet verneplanprosess etter naturmangfoldloven 37, med utgangspunkt i frivillig vern. På bakgrunn av dette meldte Fylkesmannen i februar 2014 oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 for 18 av de 28 områdene. Fire av de 28 områdene er per i dag vernet som friluftslivsområder etter markaloven 11. Ytterligere ni av områdene er vernet som naturreservat etter naturmangfoldloven 37. I Prop. 92 L ( ) Endringer i markaloven (rett til erstatning) foreslås markaloven endret slik at rådighetsinnskrenkninger som følge av vern etter markaloven erstattes på lik linje som ved vern etter naturmangfoldloven. Proposisjonen er per i dag ikke endelig behandlet i Stortinget. Etter aksept fra berørte grunneiere, sender Fylkesmannen nå på høring forslag om vern av to områder; et som friluftslivsområde etter markaloven 11 og et som naturreservat etter naturmangfoldloven 37. Tabellen under gir en oppsummert oversikt over verneplanprosessen i Oslomarka så langt. Tabell 3. Oversikt over verneplanprosessen i Oslomarka. Tidspunkt Tema Februar-mars 2011 Innspillsfase Sommer 2011 Kartlegging av 32 områder Mai 2012 Oppstart av verneprosess for 28 områder etter markaloven, med åpning for vern etter naturmangfoldloven Sommer 2012 Befaring og dialog med grunneiere Oktober 2013 Vern av fire friluftslivsområder, jf. markalovens 6

7 Februar 2014 April 2014 Mars 2015 April 2015 Desember 2015 Mai Oppstart av verneprosess etter naturmangfoldloven for 18 av de 24 gjenværende områdene Høring av forslag om vern av åtte områder som naturreservat Vern av åtte naturreservat Høring av forslag om vern av Langvassbrenna som naturreservat Vern av Langvassbrenna som naturreservat Høring av forslag om vern av et område som friluftslivsområde og et område som naturreservat Alle rapporter, kart og dokumenter av relevans for prosessen er lagt ut på Verneform Begge områdene som med dette sendes på høring er formelt i verneprosess etter både markaloven og naturmangfoldloven, jf. tidligere oppstartsmeldinger. Ved vurdering av hvilken verneform som er best egnet og riktig for de to områdene, har Fylkesmannen vektlagt at området Krokskogen grenser til eksisterende Merratjern-Søndagsbrenna naturreservat. Verneforslaget har høye naturverdier som vil være et viktig supplement til verneverdiene i eksisterende naturreservat. Dette foreslås derfor som en utvidelse av eksisterende naturreservat. Når det gjelder Kobberhaugene og Vindernhøgda, representerer området både høye naturverdier og høye friluftslivsverdier. På bakgrunn av områdets høye friluftslivsverdi, brukerfrekvens i friluftssammenheng og det faktum at utgangspunktet for prosessen var vern etter markaloven 11, foreslår Fylkesmannen vern av Kobberhaugene og Vindernhøgda som friluftslivsområde. Et vern av dette området som friluftslivsområde vil kunne bidra til bevaring av naturverdiene ved at skogbruk forbys, selv om verneformålet er knyttet til områdets naturopplevelsesverdi og ikke direkte til det biologiske mangfoldet Innspill i verneplanprosessen Alle innspill som har kommet inn i løpet av verneprosessen er lagt til grunn for saksbehandlingen. Totalt er det mottatt 39 innspill til oppstartsmeldingene etter markaloven (mai 2012) og naturmangfoldloven (februar 2014). Da de åtte tidligere verneforslagene i verneplanen ble sendt på høring i april 2014, kom det inn 49 uttalelser. De generelle kommentarene som fremkommer i disse uttalelsene er, sammen med innspillene som ble mottatt til oppstartsmeldingene vurdert og vektlagt ved utarbeidelse av verneforslaget som nå sendes på høring. Fylkesmannen har også i stor grad vektlagt de endelige verneforskriftene for de åtte reservatene i Oslomarka, som ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 20. mars Når det gjelder sammendrag og kommentarer til innspill som er mottatt i prosessen og som er av generell karakter, viser vi til tidligere høringsdokumenter, tilrådinger og foredrag til kongelig 7

8 resolusjon for de områdene som allerede er vernet. De aktuelle dokumentene kan lastes ned på Konkrete merknader til de to områdene som inngår i denne høringen gjengis og kommenteres under omtalen av det enkelte området i kapittel Endringer etter oppstart av verneplan Endring av navn Det forslås at naturreservatet Merratjern-Søndagsbrenna med utvidelsen gis områdenavnet Krokskogen. Området ble ved oppstartsmeldingen etter naturmangfoldloven omtalt som «Merratjern-Søttjernberga». Endring av avgrensing Det er ikke gjort endringer i avgrensning for utvidelsen av Merratjern-Søndagsbrenna etter oppstartsmeldingen etter naturmangfoldloven. Kobberhaugene og Vindernhøgda var opprinnelig foreslått som to separate områder i starten av verneplanarbeidet. Disse har i løpet av verneplanprosessen blitt slått sammen til et område. 4. Verneforslag 4.1. Krokskogen naturreservat Kommuner: Ringerike og Hole Fylke: Buskerud Områdenavn: Krokskogen Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: **(***) Areal: utvidelse: 5827 daa, totalt: daa med eksisterende naturreservat (7055 daa) Produktivt skogareal: 4560 daa Berørte eiendommer (gnr./bnr.): 18/13, 18/17, 25/10, 32/8, 32/16, 38/53, 38/54 og 44/22 i Ringerike kommune og 186/7 i Hole kommune OMRÅDEBESKRIVELSE OG NATURVERDIER Verneforslaget var opprinnelig foreslått som to separate områder (Kjerringkollen-Nibbitjern og Søttjernberga) i starten av verneplanarbeidet. Etter sammenslåing og større grensejustering av disse, utgjør verneforslaget ca dekar. Eksisterende Merratjern-Søndagsbrenna naturreservat utgjør ca dekar. Verneforslaget ligger på ca m.o.h. vest og syd for Heggelivatna i Ringerike kommune. Området strekker seg fra Kjerringkollen i nord til Søttjernberga i syd. En mindre del av området ligger innenfor Hole kommune. Forslaget innebærer en utvidelse av eksisterende Merratjern- Søndagsbrenna naturreservat mot nordøst, øst og sydøst. Sett i sammenheng med eksisterende reservat, er området som helhet representativt for høyereliggende partier i Krokskogen med mye 8

9 myr, dominans av fattige vegetasjonstyper og barblandingsskoger av gran og furu, der gran er dominerende treslag. En del vannareal er inkludert i verneforslaget. Berggrunnen består av monzonitt til syenitt (larvikitt, kjelsåsitt), monzodioritt (akeritt) og alkaliefeltspatgranittporfyr. Skogen er dominert av eldre blåbærgranskog, med innslag av småbregne- og lågurtvegetasjon. I de rikere områdene forekommer storbregne- og høgstaudeskog. På åsryggene finnes åpne furuområder. Området innehar store og sammenhengende arealer med gammel skog under overveiende naturlig dynamikk og potensialet for ytterligere utvikling av kontinuitetsskog er stort. Flere partier utmerker seg allerede i dag som utpreget og velutviklet gammel naturskog med læger av gran i alle nedbrytningsstadier og dimensjoner. Det er også en god del gadd av furu. I lien mot Heggelivannet finnes en del osp og bjørk av noe større dimensjoner og også noe død ved av lauvtrær. Området huser en rekke rødlistede arter og indikatorarter knyttet til gammel skog og død ved. Blant annet huldrestry (EN), lappkjuke (EN), taiganål (VU) og gul snyltekjuke (VU) er registrert. I tillegg er det registrert en rekke signalarter og nær truede (NT) arter. Spesielt områdene fra Nibbitjerndammen og sørover, arealene ved Kjerringkollen, Søttjerndalen og et dalsøkk vest for Karlstadhøgda, utmerker seg som viktige gammelskogarealer med særlig potensial og verdi for truede og sårbare arter. Områdets tilstand og størrelse tilsier at det trolig også vil egne seg som genbank. Nær truet rovfugl hekker innenfor verneforslaget og det er gode bestander av storfugl og orrfugl med flere leiker. Spor etter tretåspett er funnet flere steder. Heggelivatna og Skamrek er viktige for vanntilknyttet fugl. De store vannene og de mindre myrtjernene har potensiale for hekking av henholdsvis storlom og smålom. Verneforslaget oppfyller målet om å verne gjenværende større forekomster av gammelskog under overveiende naturlig dynamikk og områder med store og viktige forekomster av rødlistede arter. Utvidelsen vil sammen med eksisterende naturreservat Merratjern-Søndagsbrenna utgjøre et areal på over 10 km2, og dermed bidra til å oppfylle målet om å verne et antall store skogområder. Ved et eventuelt vern vil området bli et særskilt og sjeldent stort, variert og relativt urørt skogreservat i Oslomarka. I tillegg huser området de prioriterte skogtypene høgstaudegranskog (NT) og lågurtgranskog. Det er også innslag av rik gransumpskog. Arealene med rikere skogtyper er imidlertid begrenset. Fylkesmannens faglige vurdering er at utvidelsen og eksisterende reservat som helhet er av nasjonal verneverdi (***), mens kun utvidelsen i seg selv er ansett for å være nærmere regionalt verneverdig (**). Eksisterende Merratjern-Søndagsbrenna naturreservat er i verneplanen fra 1989 beskrevet som svært verneverdig i barskogfaglig sammenheng og får høyest verneprioritet av alle områder i Marka. For mer informasjon om området og naturverdiene i dette, vises det til kartleggingsrapportene lagt ut på Fylkesmannens hjemmeside under høringer. FORMÅL Formålet med naturreservatet er å bevare et stort, variert og representativt barskogområde for høyereliggende partier i Krokskogen, med gjenværende større forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk med truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. 9

10 Naturreservatet har særlig verdi for det biologiske mangfoldet ved at det inneholder større og sammenhengende gammelskogområder, god forekomst av truet og sjelden sopp- og lavflora knyttet til gamle og døde trær og et rikt fugle- og dyreliv. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål. OMRÅDENAVN Fylkesmannen foreslår områdenavnet Krokskogen, da verneforslaget utgjør et relativt stort og representativt areal for denne delen av Marka. KULTURHISTORISKE VERDIER Det er ikke registrert fredede kulturminner innenfor eller i nær tilknytning til det foreslåtte verneområdet. INNGREP OG TILRETTELEGGINGER Det går flere blåmerkede stier, andre større og mindre stier og to scooterpreparterte skiløyper gjennom området. Den ene krysser gjennom utvidelsen i retning syd-nord. Den andre krysser gjennom området ved Møkkalitjerna. Eksisterende naturreservat krysses også av en maskinpreparert skiløype fra sør mot nord. Denne løypa er tilrettelagt med skibru og enkelte klopper. Området utgjør en viktig ferdselsforbindelse til Løvlia skistue. En kraftledning krysser den nordlige delen av området i vest-øst retning. På vestsiden av Rolighaugen, innenfor det eksisterende naturreservatet, ligger det en privat bygning. Ved utløpet av Nibbetjern er det en dam/demning. Særlig i syd inngår også partier med nyere hogstflater og yngre skog. Dette er inkludert for å få et sammenhengende og større område med en naturlig avgrensing. ANDRE INTERESSER Området ligger sentralt på Krokskogen med nærhet til Løvlia, og brukerinteressene i området knytter seg særlig til friluftsliv. Dette gjelder både sommer og vinter, men spesielt vinterstid. Det er flere utsiktspunkt. Brukerinteressene knytter seg også til skogbruk, jakt og muligens fiske. PLANSTATUS Området er avsatt til LNF-område Marka i kommuneplan for Ringerike. Den delen som ligger i Hole kommune, er avsatt til LNF-område. SAMMENDRAG AV INNSPILL TIL OPPSTARTSMELDINGER Olve Gravråk er grunneier innenfor deler av Kjerringkollen. Eiendommen har få verdier. Ber om at eiendommen tas ut. Fylkesmannen viser til at den aktuelle eiendommen er tatt ut av verneforslaget, jf. ordningen med frivillig vern av skog. Fylkesmannen vil imidlertid bemerke at eiendommen innehar naturverdier som med fordel burde vært inkludert i verneforslaget. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) ber om at Fylkesmannen legger vekt på å få med tilleggsareal med like store naturverdier som innenfor områdene. Det plukkhogde område rett nord for Søttjernet inneholder en del veldig gamle trær, og har derfor stort biologisk potensial. Den lille stripen som foreslås tatt med fungerer også som en randsone mot nordlige vinder for resten av den plukkhogde skogen. Området nordvest for Mørkreiåsen og ned mot Kattjern inneholder ganske gammel skog, som det er naturlig å ta med i verneforslaget for å gi en robust avgrensning. 10

11 Fylkesmannen mener at de viktigste naturverdiene i området er inkludert i verneforslaget, men er enig i at grensen enkelte steder kunne vært endret for å inkludere naturverdier. Vi ser at området nordvest for Mørkreiåsen og ned mot Kattjern kunne vært inkludert, men Fylkesmannen må også legge vekt på det arealet som grunneier selv ønsker å tilby for vern. Når det gjelder området nord for Søttjernet, er grensen trukket med hensyn til arrondering ut fra terrengform og i samråd med grunneier Kobberhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde Kommune: Oslo Fylke: Oslo Områdenavn: Kobberhaugene og Vindernhødga Vernekategori: Friluftslivsområde Friluftslivsverdi: skogelementer: 3,38, landskapselementer: 1,57, opplevelseselementer: 12 Areal: 2248 dekar Produktivt skogareal: 1164 dekar Berørte eiendommer (gnr./bnr.): 25/2, 67/7, 13/2 og 39/2. OMRÅDEBESKRIVELSE OG FRILUFTSLIVSVERDIER Kobberhaugene og Vindernhøgda var opprinnelig foreslått som to separate områder i starten av verneplanarbeidet. Etter sammenslåingen av disse utgjør verneforslaget ca dekar. Området ligger på m.o.h. nordvest for Skjersjøen i Nordmarka, ca. 8 km nord for Frognerseteren, 3 km øst for Sørkedalen og 5 km nordvest for Maridalen. Det er kort avstand til Blankvann landskapsvernområde i syd. Verneforslaget består av høydepartiene Kobberhaugene og Vinderhøgda med tilhørende dalsider og et flatere myr- og skogområde i vest. Totalt utgjør dette et relativt stort og urørt område med stor topografisk variasjon. Området scorer høyt på skogelementer (3,38), noe under middels på landskapselementer (1,57) og høyt på opplevelseselementer (12). Informasjon om metode for verdisettingen, kan leses i rapport for kartleggingsmetode lagt ut på Området er svært mye bruk til friluftsliv både sommer og vinter, og har et tett nettverk av stier og skiløyper som utgjør knutepunkter for en rekke ferdselsårer mot andre steder i Marka. Dette gjelder særlig den vestre og midtre delen. Spesielt den vestre delen er mye brukt vinterstid. Glåmene, Appelsinhaugen og Kobberhaugen er godt kjente utfartssteder i Marka. Området er svært mangfoldig og variert. Store åpne myrområder med mindre myrputter og tjern finnes i mosaikk med furuskog i vest. Denne delen av området er særlig lettgått vinterstid med et utstrakt løypenett. I de midtre delene er det veksling mellom åpne toppartier med gammel furuskog og fine utsiktspunkt, lisider, bekkekøfter og daldrag med innslag av både fattig og rik granskog, forekomst av gammel granskog med mye død ved, samt noe innslag av løvtrær. I øst ved Vindernhøgda finnes noe av den eldste og uberørte skogen i hele Nordmarka. I syd og vest av Vindernhøgda er det et betydelig innslag av lauvtrær. Osp er spesielt vanlig. På toppartiet er det åpen og lettgått barblandingsskog med majestetiske furuer og flere utsiktspunkt mot syd og øst. Østhellingen har et tydelig villmarkspreg med gammel storvokst granskog med mye liggende og stående død ved, samt stor variasjon i lokaltopografi med bratte lier, mange bergvegger, fuktige dråg og noen enkelte steder sumpskog. I den nordøstlige skråningen finnes urskoglignende blandingsskog. 11

12 Den gjennomgående gamle skogen, store variasjonen i topografi mellom østre og vestre del, variasjon i lokaltopografi med ville kløfter og hellinger med storvokst gran og mye død ved gir området et preg av villmark og urørthet. Området har også vekslende vegetasjonstyper, god treslagsfordeling og ulik grad av tilrettelegging. Totalt sett vurderes verneforslaget å ha særdeles høy friluftslivsverdi, og oppfyller i stor grad de verdiene som søkes bevart ved opprettelse av friluftslivsområder, jf. Ot.prp. nr. 23 ( ). I tillegg til å være viktig i friluftslivssammenheng, har Kobberhaugene og Vindernhøgda høye naturverdier (**/***). Verdiene er særlig knyttet til at det omfatter et variert (topografi, vegetasjon og treslagsfordeling) og urørt område med eldre skog under overveiende naturlig dynamikk med betydelige mengder død ved i enkelte kjerneområder, noe innslag av rike skogtyper og et relativt høyt innslag av rødlistede arter knyttet til død ved. Særlig Vindernhøgda, og da spesielt nordøstlige del, er av stor betydning for biologisk mangfold. Huldrestry (EN) er registrert. Selv om denne sist ble registrert i 1996, vurderes området å ha et godt potensiale for arten. Det hekker også nær truet rovfugl i området. For mer informasjon om området, vises det til kartleggingsrapporten lagt ut på Fylkesmannens hjemmeside under høringer. FORMÅL Formålet med vernet er å bevare de naturopplevelsesverdier som gjør at området har særskilte kvaliteter for friluftslivet og å bevare et mye brukt friluftslivsområde uten større inngrep og tilrettelegginger. Videre er formålet å bevare et større, sammenhengende og mangfoldig naturområde med stor variasjon i topografi og mange ulike landskapsrom uten forstyrrende inngrep. Friluftslivsområdet har særlig verdier knyttet til store og åpne myrområder, åpne toppartier med furu- og barblandingsskog, gode utsiktspunkt og partier med urskogspreg. Det inngår også bergvegger, stup og ville kløfter. Området har et variert og rikt biologisk mangfold. KULTURHISTORISKE VERDIER Det er ikke registrert kulturminner innenfor det foreslåtte verneområdet. INNGREP OG TILRETTELEGGINGER I den vestlige delen av området er det mange maskinpreparerte skiløyper. Traséene er generelt godt tilpasset terrenget og bærer ikke preg av mye markbearbeiding. Et tett nettverk av stier finnes i hele området. En blåmerket sti i den østlige delen følger en trasé etter en nedlagt kraftledning. Linjetraséen er fortsatt godt synlig og krysser området i nord-sørretning. Ved Kobberhaugtjernet er det etablert en natursti. Det er også mange rasteplasser rundt tjernet. Mange av stiene er kloppet i fuktige områder. ANDRE INTERESSER Andre interesser enn det som er nevnt ovenfor, er særlig knyttet til skogbruk og jakt. PLANSTATUS Området er avsatt til LNF i kommuneplan for Oslo. SAMMENDRAG AV INNSPILL TIL OPPSTARTSMELDINGER Fylkesmannen har ikke registrert konkrete merknader til melding om oppstart av verneplanarbeid for Kobberhaugene og Vindernhøgda. 12

13 5. Konsekvenser av vernet Ved opprettelse av verneområder beholder grunneier eiendomsretten, men det legges restriksjoner på hvilke aktiviteter og tiltak som kan gjennomføres. Vern som naturreservat og friluftslivsområde etter henholdsvis naturmangfoldloven og markaloven innebærer et generelt forbud mot hogst, bygge- og anleggsvirksomhet og motorferdsel. Forskriftene for naturreservatene som ble vernet i Marka i mars 2015 er lagt til grunn som mal for høringsforslaget både når det gjelder vern av Krokskogen som naturreservat og Kobberhaugene og Vindernhøgda som friluftslivsområde. Det er imidlertid en vesentlig forskjell mellom verneformålene for de to områdene. Verneformålet gir føringer for hvordan øvrige deler av verneforskriftens bestemmelser skal tolkes og forvaltes. Når det gjelder vern av Krokskogen som naturreservat, er formålet med vernet knyttet til bevaring av områdets naturverdier, jf. kriteriene i naturmangfoldloven 37. I formålsparagrafen er det samtidig tatt inn en formulering om at det skal tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål. Dette betyr at hensynet til idrett og friluftsliv skal vektlegges i skjønnsutøvelsen ved forvaltningen av verneforskriften, forutsatt at dette ikke forringer naturverdiene. For Kobberhaugene og Vindernhøgda er formålet med vernet knyttet til de naturopplevelsesverdiene som gjør at området har særskilte kvaliteter for friluftslivet, jf. markaloven 11 og Ot.prp. nr. 23 ( ). Ut over forskjellen i formålsparagrafene og enkelte lokale tilpasninger til det aktuelle området, er verneforskriftene tilnærmet likelydende for de to verneforslagene. I områdene kan mange bruksformer fortsette som tidligere, bl.a. friluftsliv, jakt, fiske, sanking av bær og matsopp og beiting med mer. Det er heller ikke satt et forbud mot teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer i forskriftenes 3, og flere tiltak og aktiviteter kan gjennomføres uten forutgående søknadsbehandling. Dette omfatter eksempelvis orienteringsløp, terrengløp, skirenn og andre arrangementer. Det er videre tillatt å sykle og ri på eksisterende stier og veier. Merking, rydding og vedlikehold av stier og løyper som eksisterer på vernetidspunktet kan videreføres i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Med dette menes ordinært vedlikehold, og ikke oppgradering. Dette innebærer at rydding og vedlikehold kun kan skje i eksisterende trasébredde og at det ikke kan gjøres nye terrenginngrep eller endring av toppdekke og lignende. Det er imidlertid samtidig foreslått at begrenset utvidelse kan gjennomføres uten søknad. Fylkesmannen presiserer her at hogst av større trær og terrengmessig bearbeiding etter vårt syn ikke kan tolkes inn under denne unntaksbestemmelsen. Slike tiltak vil dermed være søknadspliktig. Ut fra dette vil eksempelvis også oppgradering fra en mindre scooterpreparert skiløype til en større løype som hovedregel måtte omsøkes. Motorisert ferdsel er forbudt. Ferdselsforbudet er imidlertid ikke til hinder for militær operativ virksomhet, tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Det er samtidig åpnet for direkte unntak fra forbudet i forbindelse med oppkjøring av eksisterende skiløyper og uttransport av syke og skadde bufe, samt felt elg. Vi viser for øvrig til verneforskriftens 6. Forvaltningsmyndigheten kan også gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i tilknytning til andre spesielt nevnte formål, jf. verneforskriftens 7. Det understrekes at regelen om nødvendig motorferdsel, som nevnt i 7, generelt skal håndheves strengt. Blant 13

14 annet omfatter 7 nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og tiltak på stier og løyper. Dette er i tråd med forskriftene for områdene vernet i Marka i mars Fylkesmannen forutsetter imidlertid at motorferdsel til nevnte formål nesten uten unntak skal skje på frossen/snødekt mark. Det er dessuten normalt sett ikke behov for motorferdsel i forbindelse med tiltak på stier, og disse bestemmelsene bør håndheves særlig strengt av forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen vil bemerke at det for de aktivitetene som kan gjennomføres uten søknad, jf. forskriftenes 4, gjelder en begrensning om at ingen må foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet, jf. forskriftenes 3, første ledd. All den tid en aktivitet eller et tiltak ikke er søknadspliktig, er det i utgangspunktet den ansvarlige/tiltakshaver som selv må vurdere sannsynligheten for skade på verneverdiene, jf. verneformålet i 1. Dette kan være faglig krevende å vurdere. Fylkesmannen vil derfor, spesielt ved tvilstilfelle eller usikkerhet, anmode om at det tas kontakt med forvaltningsmyndigheten før gjennomføring. Særskilt gjelder dette for de aktivitetene og tiltakene hvor begrensningen «som ikke forringer verneverdiene» er nevnt spesifikt i unntaksbestemmelsen. Disse aktivitetene og tiltakene er, sammenlignet med de øvrige unntakene, særlig vurdert å i enkelte tilfeller kunne medføre forringelse av verneverdiene. Enkelte tiltak og aktiviteter er foreslått søknadspliktig etter verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Dette er tiltak og aktiviteter som i større grad vurderes å kunne skade verneverdiene, og hvor det kan være nødvendig å sette visse vilkår for en eventuell dispensasjon. I tilfeller der aktiviteten eller tiltaket ikke kan gjennomføres uten potensiell skade på verneverdiene, kan ikke dispensasjon gis. Eventuelle aktiviteter og tiltak som ikke er unntatt vernebestemmelsene og som ikke omfattes av de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene, må behandles etter forskriftens 8 «generelle dispensasjonsbestemmelser». I utgangspunktet kan det være vanskeligere å få tillatelse til tiltak som ikke fremgår av forskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. 14

15 7. Høring Verneforslaget sendes herved på høring med to måneders frist for å komme med uttalelse. Høringen omfatter både lokale og sentrale høringsinstanser. Alle som måtte ønske det, kan komme med uttalelse til verneforslaget. Fylkesmannen ber spesielt om synspunkter på følgende: Eventuelle konflikter med andre interesser. Vi ber om at eventuelle konflikter beskrives mest mulig konkret, for eksempel hvilken del av området det særlig er knyttet konflikt til, og hvilke justeringer av bestemmelser i forskriften som vil være nødvendig for å løse eller redusere konflikten. Synspunkter på forskriftene og eventuelle merknader til spesielle forhold i det aktuelle området. Også her ber vi om mest mulig konkrete opplysninger og forslag til mulige løsninger. Eventuelle behov for skjøtsel og tiltak, samt innspill til forvaltningen av områdene. Eventuelle feil i høringsutkastet. Frist for å avgi uttalelse settes til 20. juli Eventuelle uttalelser sendes skriftlig til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, postboks 8111 Dep., 0032 Oslo eller til 15

16 8. Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til forskrift om vern av Krokskogen naturreservat Vedlegg 2: Forslag til vernegrense for Krokskogen naturreservat Vedlegg 3: Forslag til forskrift om vern av Kobberhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde Vedlegg 4: Forslag til vernegrense for Kobberhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde 16

17 Vedlegg 1: Forslag til forskrift om vern av Krokskogen naturreservat Forskrift om vern av Krokskogen naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med naturreservatet er å bevare et stort, variert og representativt barskogområde for høyereliggende partier i Krokskogen med gjenværende større forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk med truet, sjelden og sårbar natur. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har særlig verdi for det biologiske mangfoldet ved at det inneholder større og sammenhengende gammelskogområder, god forekomst av truet og sjelden sopp- og lavflora knyttet til gamle og døde trær og et rikt fugle- og dyreliv. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål. 2. (geografisk avgrensning) Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Ringerike kommune: 18/13, 18/17, 3/25, 25/10, 32/8, 32/16, 38/41, 38/53, 38/54, 42/1 og 44/22. Hole kommune: 186/7 og 186/20. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:xx.xxx datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Ringerike og Hole kommuner, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) 17

18 Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper i henhold til tilstand på vernetidspunktet. f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. h) Utsetting av saltsteiner. i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. j) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt i Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere av , samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges. k) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene som er angitt i verneformålet. l) Skirenn. m) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. n) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. o) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt. Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 18

19 b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. c) Bruk av området til sykkelritt. d) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. e) Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og oppgradering og fornyelse av kraftledninger. h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og h og 7 a, b, d, e, og f. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven (forvaltningsplan) Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11. (forvaltningsmyndighet) Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av nr. 918 om Merratjern-Søndagsbrenna naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud. 19

20 Vedlegg 2: Forslag til vernegrense for Krokskogen naturreservat 20

21 Vedlegg 3: Forslag til forskrift om vern av Kobberhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde Forskrift om vern av Kobberhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde, Oslo kommune, Oslo Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 11. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. (formål) Formålet med vernet er å bevare de naturopplevelsesverdier som gjør at området har særskilte kvaliteter for friluftslivet og å bevare et mye brukt friluftslivsområde uten større inngrep og tilrettelegginger. Videre er formålet å bevare et større, sammenhengende og mangfoldig naturområde med stor variasjon i topografi og mange ulike landskapsrom uten forstyrrende inngrep. Friluftslivsområdet har særlig verdier knyttet til store og åpne myrområder, åpne toppartier med furuog barblandingsskog, gode utsiktspunkt og partier med urskogspreg. Det inngår også bergvegger, stup og ville kløfter. Området har et variert og rikt biologisk mangfold. 2. (geografisk avgrensning) Friluftslivsområdet berører følgende gnr./bnr.: Oslo kommune: 25/2, 67/7, 13/2 og 39/2. Friluftslivsområdet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for friluftslivsområdet går fram av kart i målestokk 1: datert Klima- og miljødepartementet xx.xx.201x. De nøyaktige grensene for friluftslivsområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Oslo kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og i Klima- og miljødepartementet. 3. (vernebestemmelser) I friluftslivsområdet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For friluftslivsområdet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra friluftslivsområdet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene) Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier, i henhold til standard på vernetidspunktet. 21

22 f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved på eksisterende bålplasser, i samsvar med gjeldende lovverk. h) Utsetting av saltsteiner. i) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. j) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkes-nivå i henhold til pkt i Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere av , samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges. k) Terrengløp på eksisterende stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. l) Skirenn. m) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. 5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I friluftslivsområdet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt. Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av friluftslivsområdet. 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene) Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre bestemmelser i forskriften. d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. c) Bruk av området til sykkelritt. d) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. e) Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper. f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og h og 7 a, b, d, e og f. 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser) 22

23 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det kan ikke gis dispensasjon til tiltak som vesentlig endrer områdets verdi som friluftslivsområde. 9. (skjøtsel) Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den verdi for naturopplevelse og friluftsliv som er formålet med vernet. Slik skjøtsel skal foregå i henhold til forvaltningsplan godkjent etter (forvaltningsplan) Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av friluftslivsområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel og for områdets bruk. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 11. (forvaltningsmyndighet) Klima- og miljødepartementet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift. 12. (ikrafttredelse) Denne forskriften trer i kraft straks. 23

24 Vedlegg 4: Forslag til vernegrense for Kobberhaugene og Vindernhøgda friluftslivsområde 24

Forskrift om vern av Krokskogen naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud

Forskrift om vern av Krokskogen naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud Forskrift om vern av Krokskogen naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR-2014-12-12-1622 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Forskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum kommune, Buskerud Forskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. desember 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Vedlegg 18 Forskrift om vern av Brånakollane naturreservat, Larvik kommune, Vestfold

Vedlegg 18 Forskrift om vern av Brånakollane naturreservat, Larvik kommune, Vestfold Vedlegg 18 Forskrift om vern av Brånakollane naturreservat, Larvik kommune, Vestfold Fastsatt ved kongelig resolusjon 15. desember 2017 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Vedlegg 32. Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof kommune, Vestfold

Vedlegg 32. Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof kommune, Vestfold Vedlegg 32 Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof kommune, Vestfold Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Vedlegg 1 Forskrift om vern av Storvika naturreservat, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Vedlegg 1 Forskrift om vern av Storvika naturreservat, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Vedlegg 1 Forskrift om vern av Storvika naturreservat, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 1. desember 2017 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus

Forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus Forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Vedlegg 1 FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 25.2.2011 i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskrift om verneplan for skog. Forslag om vern av Veikulåsen naturreservat i Gol kommune i Buskerud fylke

Forskrift om verneplan for skog. Forslag om vern av Veikulåsen naturreservat i Gol kommune i Buskerud fylke Forskrift om verneplan for skog. Forslag om vern av Veikulåsen naturreservat i Gol kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke

Forskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke Dato:30.07.2015 Forskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning

Detaljer

Forskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke

Forskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke Dato:11.05.2015 Forskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning

Detaljer

FOR 2005-06-10 nr 571: Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 8, fredning av... http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-20050610-0571.html Page 1 of 2 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Vedlegg 6. Forskrift om vern av Urddalen naturreservat, Osen kommune, Sør-Trøndelag

Vedlegg 6. Forskrift om vern av Urddalen naturreservat, Osen kommune, Sør-Trøndelag Vedlegg 6. Forskrift om vern av Urddalen naturreservat, Osen kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. desember 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG PÅ STATSKOG SF SIN GRUNN I TROMS 2014.

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG PÅ STATSKOG SF SIN GRUNN I TROMS 2014. MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG PÅ STATSKOG SF SIN GRUNN I TROMS 2014 Forskrifter Januar 2014 FORSKRIFT OM VERN AV NJEMENJÂIKOJOHKA NATURRESERVAT/NJEMENAIKUNJOEN

Detaljer

5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.

5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord kommune, Troms Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord kommune, Troms

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord kommune, Troms Vedlegg 1. Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord kommune, Troms Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Vedlegg 1 Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland

Vedlegg 1 Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland Vedlegg 1 Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland Fastsett ved kongeleg resolusjon 15. desember 2017 med heimel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvalting av naturens mangfold

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland Vedlegg 1. Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland Fastsett ved kongeleg resolusjon med heimel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvalting av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV AUSTER-VEFSNA NATURRESERVAT I GRANE OG HATTFJELLDAL KOMMUNER, NORDLAND FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV AUSTER-VEFSNA NATURRESERVAT I GRANE OG HATTFJELLDAL KOMMUNER, NORDLAND FYLKE Vedlegg 1 FORSKRIFT OM VERN AV AUSTER-VEFSNA NATURRESERVAT I GRANE OG HATTFJELLDAL KOMMUNER, NORDLAND FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 10. november 2017 i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om

Detaljer

Nytt fra departementet

Nytt fra departementet Nytt fra departementet Øivind Dannevig 2015 1 Nye naturreservater i Marka Blåfjell, Asker og Røyken, (1931 daa) Gardlaushøgda, Bærum (575 daa) Glitrelia, Nittedal (379 daa) Lillomarka, Oslo og Nittedal

Detaljer

rødliste eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rilkuler).

rødliste eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rilkuler). Vedlegg 6. Forskrift om vern av Urddalen naturreservat, Osen kommune, Sor-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. desember 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskrift om vern av Sunndalslia naturreservat i Leka kommune i Nord-Trøndelag fylke

Forskrift om vern av Sunndalslia naturreservat i Leka kommune i Nord-Trøndelag fylke Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sunndalslia naturreservat i Leka kommune i Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Forskrift om vern av Deifjellia naturreservat, Åmot kommune, Hedmark

Forskrift om vern av Deifjellia naturreservat, Åmot kommune, Hedmark Vedlegg 1 Forskrift om vern av Deifjellia naturreservat, Åmot kommune, Hedmark Fastsatt ved kongelig resolusjon 10. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Forskrift om vern av Deifjellia naturreservat, Åmot kommune, Hedmark

Forskrift om vern av Deifjellia naturreservat, Åmot kommune, Hedmark Vedlegg 1 Forskrift om vern av Deifjellia naturreservat, Åmot kommune, Hedmark Fastsatt ved kongelig resolusjon 10. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Forslag til Vern av Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat i Ringerike og Hole kommune i Buskerud fylke

Forslag til Vern av Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat i Ringerike og Hole kommune i Buskerud fylke Vedlegg 1 Forslag til Vern av Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat i Ringerike og Hole kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning

Detaljer

Forskrift om vern av Vikalian naturreservat, Rissa kommune, Sør-Trøndelag og Leksvik kommune, Nord-Trøndelag 1. (formål) 2. (geografisk avgrensing)

Forskrift om vern av Vikalian naturreservat, Rissa kommune, Sør-Trøndelag og Leksvik kommune, Nord-Trøndelag 1. (formål)  2. (geografisk avgrensing) 1 Vedlegg 1. Forskrift om vern av Vikalian naturreservat, Rissa kommune, Sør-Trøndelag og Leksvik kommune, Nord-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 25. november 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Vikalian naturreservat, Rissa kommune, Sør-Trøndelag og Leksvik kommune, Nord-Trøndelag

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Vikalian naturreservat, Rissa kommune, Sør-Trøndelag og Leksvik kommune, Nord-Trøndelag Vedlegg 1. Forskrift om vern av Vikalian naturreservat, Rissa kommune, Sør-Trøndelag og Leksvik kommune, Nord-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om

Detaljer

Forskrift om vern av Guslia naturreservat i Grong kommune i Nord-Trøndelag fylke

Forskrift om vern av Guslia naturreservat i Grong kommune i Nord-Trøndelag fylke Vedlegg 1 Forskrift om vern av Guslia naturreservat i Grong kommune i Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskriftsmal for LVO med tilpasninger, tidligere Hjerkinn skytefelt alternativ 1 uten Snøheimvegen

Forskriftsmal for LVO med tilpasninger, tidligere Hjerkinn skytefelt alternativ 1 uten Snøheimvegen Forskriftsmal for LVO med tilpasninger, tidligere Hjerkinn skytefelt alternativ 1 uten Snøheimvegen Forskrift om vern av...landskapsvernområde i...kommune i...fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

1 Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Halden kommune: 60/1, 60/3, 60/7, 60/8, 60/23, 62/572, 62/612, 62/618, 62/630 og 62/544.

1 Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Halden kommune: 60/1, 60/3, 60/7, 60/8, 60/23, 62/572, 62/612, 62/618, 62/630 og 62/544. Vedlegg 1 FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR OSLOFJORDEN - DELPLAN ØSTFOLD REMMENDALEN NATURRESERVAT I HALDEN KOMMUNE, ØSTFOLD FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. april 2010 i medhold av lov 19. juni 2009

Detaljer

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat, Evje og Hornnes kommune, Aust -Agder

Vedlegg 1. Forskrift om vern av Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat, Evje og Hornnes kommune, Aust -Agder Vedlegg 1. Forskrift om vern av Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat, Evje og Hornnes kommune, Aust -Agder Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke Supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden DNs tilrådning for Oslo og Akershus fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke

Detaljer

Utkast Forskrift om verneplan for skog. Vern av Vestfjellanaturreservat i Aremark og Halden kommuner i Østfold fylke

Utkast Forskrift om verneplan for skog. Vern av Vestfjellanaturreservat i Aremark og Halden kommuner i Østfold fylke Utkast Forskrift om verneplan for skog. Vern av Vestfjellanaturreservat i Aremark og Halden kommuner i Østfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV NAVITDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ NÁVETVUOMI SUODJEMEAHCCI/NAVETANVUOMAN SUOJELUALA, KVÆNANGEN KOMMUNE, TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV NAVITDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ NÁVETVUOMI SUODJEMEAHCCI/NAVETANVUOMAN SUOJELUALA, KVÆNANGEN KOMMUNE, TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV NAVITDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ NÁVETVUOMI SUODJEMEAHCCI/NAVETANVUOMAN SUOJELUALA, KVÆNANGEN KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 18.02.2011 med hjemmel i lov 19.

Detaljer

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf

Detaljer

Forskrift om Verneplan for Sølen. Vern av Sølen landskapsvernområde i Rendalen kommune, Hedmark fylke

Forskrift om Verneplan for Sølen. Vern av Sølen landskapsvernområde i Rendalen kommune, Hedmark fylke Forskrift om Verneplan for Sølen. Vern av Sølen landskapsvernområde i Rendalen kommune, Hedmark fylke Vedlegg 1 Fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100

Detaljer

Forslag om utvidelse av Nygårdsmyra naturreservat i Sør-Odal og Eidskog kommuner - anmodning om uttalelse

Forslag om utvidelse av Nygårdsmyra naturreservat i Sør-Odal og Eidskog kommuner - anmodning om uttalelse Miljøvern Se egen adresseliste --- Vår dato Vår referanse 22.02.2016 2009/5977-18 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Erica Neby, 62 55 11 65 432.0 Forslag om utvidelse av Nygårdsmyra

Detaljer

Forskriftsmal for LVO med tilpasninger, tidligere Hjerkinn skytefelt alternativ 1 uten Snøheimvegen 1

Forskriftsmal for LVO med tilpasninger, tidligere Hjerkinn skytefelt alternativ 1 uten Snøheimvegen 1 Forskriftsmal for LVO med tilpasninger, tidligere Hjerkinn skytefelt alternativ 1 uten Snøheimvegen 1 Forskrift om vern av...landskapsvernområde i...kommune i...fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke

Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008 med hjemmel i lov

Detaljer

Forskrift om vern av Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde i Rygge kommune, Østfold fylke

Forskrift om vern av Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde i Rygge kommune, Østfold fylke Forskrift om vern av Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde i Rygge kommune, Østfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 13. september 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Forskrift om vern av Værne Kloster landskapsvernområde med biotopvern i Rygge kommune i Østfold fylke

Forskrift om vern av Værne Kloster landskapsvernområde med biotopvern i Rygge kommune i Østfold fylke Forskrift om vern av Værne Kloster landskapsvernområde med biotopvern i Rygge kommune i Østfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskrift om Verneplan for skog Tekssjøen naturreservat i Åfjord kommune, Sør- Trøndelag fylke

Forskrift om Verneplan for skog Tekssjøen naturreservat i Åfjord kommune, Sør- Trøndelag fylke Vedlegg 1 Forskrift om Verneplan for skog Tekssjøen naturreservat i Åfjord kommune, Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av 2.9.2005 i medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

I sone A er et viktig delmål å bevare det egenartede kulturlandskapet knyttet til to gjenværende «øygårdsbruk»hvor husdyrbeite har lang tradisjon.

I sone A er et viktig delmål å bevare det egenartede kulturlandskapet knyttet til to gjenværende «øygårdsbruk»hvor husdyrbeite har lang tradisjon. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan Vestfold, vedlegg 26, vern av Vikerøya landskapsvernområde, Larvik kommune, Vestfold. Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 30. juni 2006 med hjemmel i lov 19. juni

Detaljer

Forslag om opprettelse av Skasberget naturreservat i Grue kommune - anmodning om uttalelse

Forslag om opprettelse av Skasberget naturreservat i Grue kommune - anmodning om uttalelse Miljøvern Se egen adresseliste Vår dato Vår referanse 12.05.2016 2012/405-14 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Erica Neby, 62 55 11 65 432.1 --- Forslag om opprettelse av Skasberget

Detaljer

Forskriftsmal for NASJONALPARK med tilpasninger, tidligere Hjerkinn skytefelt alternativ 2 med Snøheimvegen

Forskriftsmal for NASJONALPARK med tilpasninger, tidligere Hjerkinn skytefelt alternativ 2 med Snøheimvegen Forskriftsmal for NASJONALPARK med tilpasninger, tidligere Hjerkinn skytefelt alternativ 2 med Snøheimvegen Forskrift om vern av...nasjonalpark i...kommune i...fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERN AV ET FRILUFTSLIVSOMRÅDE I OSLO KOMMUNE SEPTEMBER 2016 Innhold 1. Tilråding... 2 2. Hjemmelsgrunnlag... 2 3. Saksbehandling...

Detaljer

Vedtak om endring i vernekart og -forskrift for Hurumåsen/Burudåsen naturreservat

Vedtak om endring i vernekart og -forskrift for Hurumåsen/Burudåsen naturreservat Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen Trondheim, 11.11.2015 Deres ref.: 2013/5207 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11766 Saksbehandler: Pål Foss Digre Vedtak om endring i vernekart og

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Nord -Kvaløy a og Rebbenesøy a verneområdesty re Møtested: E-post møte Dato: Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Nord -Kvaløy a og Rebbenesøy a verneområdesty re Møtested: E-post møte Dato: Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Nord -Kvaløy a og Rebbenesøy a verneområdesty re Møtested: E-post møte Dato: 06.05.2013 Tidspunkt : Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter

Detaljer

Verneplan for skog. Høring av forslag til opprettelse av Storås og Spirås naturreservat i Andebu kommune, Vestfold.

Verneplan for skog. Høring av forslag til opprettelse av Storås og Spirås naturreservat i Andebu kommune, Vestfold. Verneplan for skog. Høring av forslag til opprettelse av Storås og Spirås naturreservat i Andebu kommune, Vestfold. Gammel granskog i Storås Foto: Linda Myhre Fylkesmannen i Vestfold Juni 2016 Innhold

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret PROTOKOLL Utvalg: for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag Dato: Torsdag 19. juni Tidspunkt: Kl. 09.00-11:30 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien, Tore Kravik, Frøydis H. Aasen. Forfall:

Detaljer

Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke

Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke VEDLEGG 1 Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 8.12. 2006 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Forskrift om vern av Saltfjellet landskapsvernområde i Rana og Saltdal kommuner i Nordland fylke

Forskrift om vern av Saltfjellet landskapsvernområde i Rana og Saltdal kommuner i Nordland fylke Forskrift om vern av Saltfjellet landskapsvernområde i Rana og Saltdal kommuner i Nordland fylke Ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet. Verneplan for skog

Tilrådning til Miljødirektoratet. Verneplan for skog Tilrådning til Miljødirektoratet Verneplan for skog Verneforslag for utvidelse av Brånakollane naturreservat og opprettelse av Fjærevardåsen naturreservat i Larvik kommune Svovelkjuke på grov eik i Brånakollane

Detaljer

Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. FORSKRIFT OM VERN AV KVÆNANGSBOTN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/BAĐAÁVŽŽI JA GEARBBET SUODJEMEAHCCI/NIEMENAIKUN JA KÄRPIKÄN SUOJELUALA, KVÆNANGEN KOMMUNE, TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 18.02.2011

Detaljer

Verneplan for skog Høring av forslag til utvidelse av Brånakollene naturreservat og opprettelse av Fjærevardåsen naturreservat

Verneplan for skog Høring av forslag til utvidelse av Brånakollene naturreservat og opprettelse av Fjærevardåsen naturreservat Verneplan for skog Høring av forslag til utvidelse av Brånakollene naturreservat og opprettelse av Fjærevardåsen naturreservat Svovelkjuke på grov eik i Brånakollane Foto: Linda Myhre Fylkesmannen i Vestfold

Detaljer

Utkast Forskrift om verneplan for skog. Vern av Haakaas naturreservat i Trøgstad kommune i Østfold fylke

Utkast Forskrift om verneplan for skog. Vern av Haakaas naturreservat i Trøgstad kommune i Østfold fylke Utkast Forskrift om verneplan for skog. Vern av Haakaas naturreservat i Trøgstad kommune i Østfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Kile naturreservat (utvidelse)

Kile naturreservat (utvidelse) Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Forslag til vern av Kile naturreservat (utvidelse) Vennesla kommune Vest-Agder fylke Utkast til verneplan for skog Høringsutgave mai 2016 Innhold Innledning... 3 Naturfaglige

Detaljer

Forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus

Forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus Forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Forslag om opprettelse av Luvdalen naturreservat i Åmot kommune - anmodning om uttalelse

Forslag om opprettelse av Luvdalen naturreservat i Åmot kommune - anmodning om uttalelse Miljøvern Se egen adresseliste Vår dato Vår referanse 18.05.2016 2014/2384 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Erica Neby, 62 55 11 65 432.1 --- Forslag om opprettelse av Luvdalen naturreservat

Detaljer

Forskrift om vern av Láhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommune i Nordland fylke

Forskrift om vern av Láhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommune i Nordland fylke Fylkesmannens tilrådning til Direktoratet for naturforvaltning desember 2010 Forskrift om vern av Láhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommune i Nordland fylke Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel

Detaljer

Forslag om opprettelse av Lindberget naturreservat i Åsnes kommune - anmodning om uttalelse

Forslag om opprettelse av Lindberget naturreservat i Åsnes kommune - anmodning om uttalelse Miljøvern Se egen adresseliste --- Vår dato Vår referanse 12.05.2016 2014/4133-8 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Erica Neby, 62 55 11 65 432.4 Forslag om opprettelse av Lindberget

Detaljer

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (441,4) Stråsjøen Prestøyan naturreservat ( Sylan landskapsvernområde

Detaljer

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Møtedato: 21. januar 2014 Sak 1/2014: Søknad om dispensasjon fra verneforskriften for motorisert transport av materialer til gapahuk - Grøndalen fritidsområde

Detaljer

Verneplan for skog Høring av utvidelse av Presteseter naturreservat Hof og Sande kommuner

Verneplan for skog Høring av utvidelse av Presteseter naturreservat Hof og Sande kommuner Vedlegg Verneplan for skog Høring av utvidelse av Presteseter naturreservat Hof og Sande kommuner Granskog med rik vegetasjon Foto: Linda Myhre Fylkesmannen i Vestfold Juni 2017 Fylkesmannen i Vestfold

Detaljer

Høring - forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger kommune

Høring - forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger kommune Adresseliste Trondheim, 7.10.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/7736 Saksbehandler: Tone Lise Alstad Eid Høring - forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger

Detaljer

Eikelidalen naturreservat

Eikelidalen naturreservat Fylkesmannen i Aust-Agder Forslag til vern av: Eikelidalen naturreservat Åmli kommune AUST-AGDER Høringsforslag april 2015 Foto: Arne Laugsand 1 HØRING AV VERNEFORSLAG FOR EIKELIDALEN NATURRESERVAT I ÅMLI

Detaljer

Forslag om utvidelse av Lille Sølensjø naturreservat - anmodning om uttalelse

Forslag om utvidelse av Lille Sølensjø naturreservat - anmodning om uttalelse Miljøvern Se egen adresseliste Vår dato Vår referanse 19.05.2016 2012/1637 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Erica Neby, 62 55 11 65 432.1 --- Forslag om utvidelse av Lille Sølensjø

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Torgarden, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Torgarden, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Torgarden, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Kommentarer til forskriftsmalen er skrevet med grønn kursiv tekst i egne bokser (og enkelte steder innimellom teksten).

Kommentarer til forskriftsmalen er skrevet med grønn kursiv tekst i egne bokser (og enkelte steder innimellom teksten). FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR ( ) Fredning av (.)NATURRESERVAT I...KOMMUNE I...FYLKE (utkast pr 27.06.05) Her kan det komme endringer. Blant annet vil fylkesmennene komme med mulige lokal tilpasninger av

Detaljer

Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid Suodjemeahcci, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner, Troms.

Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid Suodjemeahcci, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner, Troms. FOR 2004-02-20 nr 384: Forskrift om vern av Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid Suodjemeahcci, Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner, Troms. DATO: FOR-2004-02-20-384 DEPARTEMENT: MV (Miljøvern/vilt)

Detaljer

Nesset kommune: 123/1 (Eresfjord og Vistdal statsallmenning).

Nesset kommune: 123/1 (Eresfjord og Vistdal statsallmenning). Side 1 av 6 Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 1, vern av Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark, Sunndal, Nesset, Oppdal, Lesja og Dovre kommuner, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Oppland.

Detaljer

Særskilt vern av friluftsområder i Marka

Særskilt vern av friluftsområder i Marka Saksnotat til Markarådets møte 8.05.2012. Særskilt vern av friluftsområder i Marka Med den nye markaloven kan det nå vernes arealer i marka med særskilte kvaliteter for friluftslivet. Skognæringen ønsker

Detaljer

Forskrift om vern av Gåsvatnan landskapsvernområde i Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner i Nordland fylke

Forskrift om vern av Gåsvatnan landskapsvernområde i Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner i Nordland fylke Forskrift om vern av Gåsvatnan landskapsvernområde i Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner i Nordland fylke Ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Høringsuttalelse 8 verneområder

Høringsuttalelse 8 verneområder Høringsuttalelse 8 verneområder Oslo og Omland Friluftsråd har i hele verneprosessen for nye verneområder etter Markaloven og nå Naturmangfoldloven, stilt seg positive til dette. Vi ser at det er et sterkt

Detaljer

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om

Detaljer

Endring av verneforskrift for Holmvassdalen naturreservat

Endring av verneforskrift for Holmvassdalen naturreservat Fylkesmannen i Nordland 8002 Bodø Trondheim, 12.11.2013 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/924 Saksbehandler: Tone Lise Alstad Eid Endring av verneforskrift for Holmvassdalen naturreservat

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

Forskrift om vern av Møysalen landskapsvernområde, vedlegg 1, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland.

Forskrift om vern av Møysalen landskapsvernområde, vedlegg 1, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland. FOR 2003-08-29 nr 1099: Forskrift om vern av Møysalen landskapsvernområde, vedlegg 1, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland. DATO: FOR-2003-08-29-1099 DEPARTEMENT: MV (Miljøvern/vilt) AVD/DIR:

Detaljer

Nr. 4-2001 Side 161-225 LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 4-2001 Side 161-225 LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 4-2001 Side 161-225 NORSK LOVTDEND Avd. Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 4 Utgitt 18. oktober 2001 nnhold Side Forskrifter 2001 Juni 19. Forskrift om nedgravde oljetanker, Nes (Nr. 940)... 161

Detaljer

Områdevern og markaloven. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen

Områdevern og markaloven. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen Områdevern og markaloven 1 Områdevern og markaloven Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Gardermoen 10.10.2012 Hva er vernet 16,8 % av Fastlands-Norge Nasjonalparker 9,6 % Landskapsvernområder 5,3 % Naturreservater

Detaljer

3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene

3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene Forslag til forskrift om vern av Skarvberget - Tallåsen naturreservat i Rendalen kommune i Hedmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon..... med hjemmel i lov l9.juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Dovre kommune: 1/1 (Hjerkinn utmåling) og 87/1 (Dovrefjell statsallmenning). Lesja kommune: 156/1 (Dalsida statsallmenning).

Dovre kommune: 1/1 (Hjerkinn utmåling) og 87/1 (Dovrefjell statsallmenning). Lesja kommune: 156/1 (Dalsida statsallmenning). Forskrift om Hjerkinn landskapsvernområde, Lesja og Dovre kommuner, Oppland fylke, tidligere Hjerkinn skytefelt tilrådning (med Snøheimvegen, Vålåsjøhøvegen og vegen inn til Vesllie) Fastsatt ved kongelig

Detaljer

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Geografisk virkeområde for: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan Verneområdestyret

Detaljer