en nasjonal energistrategi NTVA Norges Tekniske Vitenskapsakademi en nasjonal energistrategi

Transkript

1 en nasjonal energistrategi NTVA Norges Tekniske Vitenskapsakademi en nasjonal energistrategi

2 en nasjonal energistrategi NTVA Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) er en uavhengig organisasjon grunnlagt i NTVA skal fremme naturvitenskapelig og teknologisk kunnskap, forskning og næringsutvikling til beste for det norske samfunnet. NTVA skal være den toneangivende nasjonale arenaen for en faktabasert debatt om naturvitenskapens og teknologiens betydning for norsk verdiskaping og en bærekraftig samfunnsutvikling. NTVA skal oppfylle sitt formål og nå sin visjon ved å: identifisere viktige vitenskapelige og teknologiske resultater og problemstillinger bidra til at det gis relevant informasjon om slike tema og sette dem under debatt identifisere og gjøre tilgjengelig vitenskapelig og teknologisk ekspertise innen aktuelle områder utvikle Industrielt råd som forum for debatt om en nasjonal teknologipolitikk samarbeide med andre akademier og organisasjoner nasjonalt og internasjonalt NTVA vil også i framtiden ha en viktig funksjon som samlingspunkt for alle som arbeider innenfor våre satsingsområder. NTVAs styre President Eivind Hiis Hauge, professor em., NTNU Visepresident Karl A. Almås, adm.dir., SINTEF Fiskeri og havbruk AS Styremedlem Sveinung Løset, professor, NTNU Styremedlem Suzanne Lacasse, tidl. adm.dir., Norges Geotekniske Institutt Styremedlem Jan S. Johannessen, adm.dir., SYSLAB International AS Styremedlem Hugo Parr, ekspedisjonssjef, Miljøverndepartementet Styremedlem Ivar Langen, professor em., UiS Styremedlem Erling Rytter, spesialrådgiver, Statoil Research, Development & Innovation utgiver Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) Lerchendal gård, NO-7491 TRONDHEIM Telefon: Telefaks: NTVAmail@ntva.ntnu.no Informasjon om NTVA: ISBN Grafisk produksjon: Fagtrykk, Trondheim Trondheim, juni 2013 Forside: Vinter på Tingvoll, Nordmøre. Foto: Hein Johnson 2

3 en nasjonal energistrategi Strategiens gyldighetsområde og tidsramme NTVAs strategi for energispørsmål omhandler det totale energisystemet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Strategien er utarbeidet av et utvalg oppnevnt av NTVA. Den utgjør vårt grunnlag for dialog med departementer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, næringsliv, forskingsmyndigheter, akademier og andre samarbeidspartnere. Strategien er vedtatt av styret 15. mai Strategiens gyldighetsperiode er satt til fem år ( ). Energi systemet er imidlertid i endring, nasjonalt og internasjonalt, slik at det kan være behov for revisjon i perioden. På bakgrunn av en gjennomgang av den internasjonale energisituasjon og Norges spesielle stilling er det NTVAs oppfatning at de unike mulighetene som ligger i Norges energiråstoffer, må utvikles videre. I dette ligger at: det må investeres tilstrekkelig i forskning med potensielle økonomiske og miljømessige gevinster innen områder der Norge har særlige fortrinn koordineringen av energiforskningen må tillegges betydelig vekt, og energisystemet som helhet må i tilstrekkelig grad være gjenstand for forskning det må satses på grunnleggende forskning som vil kunne gi betydelige kunnskaps- og innovasjonsforsprang Energiutvalgets sammensetning og arbeidsform NTVAs energiutvalg ble oppnevnt av styret 10. desember Utvalget fikk følgende sammensetning: Roy H. Gabrielsen (leder av utvalget til juni 2012), Sverre Aam (leder av utvalget etter juni 2012), Kjell H. Bendiksen, Hans H. Faanes, Einar Hope, Erling Rytter, Knut Åm. Utvalget ble senere utvidet med Ånund Killingtveit. Hein Johnson har vært u tvalgets sekretær. Utvalget har stått fritt til å knytte til seg ytterligere assosierte medlemmer for å dekke energi områder der utvalget eventuelt ikke hadde ekspertise. Utvalget har hatt 5 møter og har arbeidet med den skriftlige versjonen av strategien mellom møtene. Dette arbeidet har vært koordinert av utvalgets leder. Foto: Hein Johnson 3

4 en nasjonal energistrategi energibehovet og samtidig redusere utslippene av drivhusgasser, til en brøkdel av dagens nivå, mot midten av århundret. 2 Energitilgang og energibruk er sterkt skjevfordelt mellom land og regioner på ulike økonomiske utviklings trinn. Store land med sterkt voksende økonomier, som de såkalte BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika), er inne i en økonomisk utvikling som forutsetter sterkt økende energitilgang. Den sterkeste økningen i framtidig energibehov forventes å komme i slike land, og premissene for global energiforsyning kommer derfor i stor grad til å bli lagt i disse landene. OECD-landenes energiforbruk forventes på den annen side å få en mer stabil utvikling, eller endog en nedgang. (IEA WEO 2012) 2. 3 På kort sikt er energibehovet i mindre utviklede land begrenset, men dersom de skal oppnå økonomisk vekst, anstendig levestandard og politisk stabilitet, er det en forutsetning at de sikres stabil energitilgang til akseptable priser og vilkår. Premisser for strategien NTVA legger følgende premisser til grunn for strategien: Foto: Hein Johnson 1 De globale energi- og klimautfordringene vil prege samfunnsutviklingen i dette århundret. Verdens energibehov forventes å øke kraftig framover som følge av befolkningsvekst og bedring av utviklingslandenes levestandard. Samtidig må utslippene av drivhusgasser, i følge IPCC 1, reduseres til %, hvis 2-graders målet skal kunne oppnås. Vi står derfor overfor to motstridende utfordringer; å dekke det globale 4 I klimavennlige framtidsscenarioer utarbeidet av IEA, IPCC m.fl., legges det stor vekt på energieffektivisering og overgang fra fossile brensler til fornybar energi og eventuelt til kjernekraft. Videre legges det vekt på at det må etableres teknologi for CO 2 -håndtering ved bruk av fossile brennstoff til stasjonære formål, siden fossilt brensel vil stå for en stor andel av det totale energiforbruket. I scenarioene legges det til grunn at det i transport sektoren blir nødvendig med en ned trapping av det fossile drivstoffforbruket, og at økning i transport behovet må dekkes med bærekraftig utnyttelse av biodrivstoff, elektrisitet og muligens hydrogen, hvis denne teknologien får sitt gjennombrudd. 1 Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 2 International Energy Agency: The 2012 edition of the World Energy Outlook 4

5 en nasjonal energistrategi en nasjonal energistrategi På bakgrunn av alvorlige ulykker i energisektoren (Mexico-gulfen, Fukushima) den senere tid er den internasjonale opinionen stadig mer opptatt av sikkerhet, risiko og miljøkonsekvenser ved store energianlegg. Samtidig står det høyt på agendaen for politiske myndigheter i de fleste land å utvikle et energisystem basert på høy leveringssikkerhet for energi og effekt, lave e nergipriser og minimale miljøpåvirkninger. Forskning og teknologiutvikling som bygger opp under dette, vil bli tillagt større vekt i framtiden. Foto: Hein Johnson kraftsystemet, og lagring av elektrisk energi blir et viktig tema. Sam arbeid på tvers av landegrenser og forsterk ning av kraftoverføringsnettet for å løse balan seringsutfordringene, framheves av sentrale aktører å være kostnadseffektivt. Foto: Hein Johnson 6 Innføring av store mengder fornybar kraftproduksjon medfører betydelige utfordringer når det gjelder styring av kraftsystemet. Dette skaper behov for utvikling av nye tekniske og markedsmessige systemer for balansering av 7 Ny teknologi for utnyttelse av skifergass og skiferolje har på kort tid skapt store endringer i energisystemet i USA. USA har blitt mindre avhengig av import av gass og olje, og gassen fortrenger kull som energikilde. En overraskende konsekvens har blitt at man i Europa har sett at kull fortrenger gass ved produksjon av elektrisitet på grunn av synkende kullpriser. Andre deler av verden følger etter når det gjelder å undersøke potensialet for å utnytte skifergass. Dette er et eksempel på hvordan teknologiske gjennombrudd på kort tid kan forårsake store endringer i energisystemet. 8 Norge står i en særstilling som energinasjon både når det gjelder produksjonsvolum og energityper. Norge har en usedvanlig høy andel fornybar energi (ca 61 % i 2010) i sin energimiks på grunn av den store mengden vannkraft. I tillegg 5

6 en nasjonal energistrategi er Norge en betydelig nettoeksportør av energi fra utvinning av store petroleumsressurser. Vår energieksport har en viktig tilleggsverdi i det globale energimarkedet ved at det garanteres for stabile energileveranser under forutsigbare økonomiske og politiske betingelser. 9 Norge har både særskilt ansvar, potensial og egeninteresse for energiforskning og tekno logiutvikling. Dette potensialet og ansvaret erkjennes nå i stigende grad av norske myndig heter innenfor områdene fornybar energi og energisystem. Det var en betydelig opptrapping av norsk forskningsinnsats på energiområdet (eksklusive petroleum) i årene 2008 til 2010, men veksten de siste tre årene har stagnert. På grunnlag av dette mener NTVA det er behov for: omlegging av det globale energisystemet mot mer bærekraftige og klimanøytrale energikilder, -teknologier og -systemer. Dette omfatter: - videreutvikling av eksisterende, modne tekno logier - videreutvikling av eksisterende, men umodne teknologier - innovasjon/utvikling av radikalt nye (i dag «ikke-eksisterende») teknologier massiv implementering av energieffektivisering i hele samfunnet, inklusive utvikling av nye transport- og byutviklingsformer (smarte byer) mer bærekraftig utnyttelse av konvensjonelle og ukonvensjonelle fossile energikilder i hele verdikjeden, spesielt nye metoder for økt olje/gassutvinning (IOR/EOR-metoder) 3, bedre forbrenningsmotorer og CO 2 -håndtering sikring av norsk industris konkurransedyktighet i et framtidig lavkarbonsamfunn Foto: Harald Danielsen Norges muligheter og ansvar Norges energiressurser kan deles inn i to typer, de som er basert på etablerte, lønnsomme teknologier (vannkraft, olje og gass), og de som forutsetter videreutvikling for å bli markedsmessig lønnsomme (bølger, vind, osmose, havstrømmer, solenergi, jordvarme m.fl.). Når det gjelder de etablerte energi formene, er det en selvfølge at disse er basert på naturgitte betingelser som geologi, geografi og topografi (fjell, vann, kontinentalsokkel). Det er likevel verdt å understreke at Norge også har spesielle forutsetninger for å kunne bidra til utviklingen av andre alternative og/eller fornybare energiformer. Dette er delvis som følge av naturlige geografiske forutsetninger (lang kystlinje, havstrømmer osv), men også på grunnlag av tilgang på mer spesielle naturressurser (silica, thorium). 3 Improved Oil Recovery (IOR) og Enhanced Oil Recovery. (EOR) 6

7 en nasjonal energistrategi en nasjonal energistrategi Foto: Harald Danielsen Norge har dessuten særegne forutsetninger for å kunne bidra med utvikling av teknologier knyttet til energiressurser i kraft av tilgang på ekspertise i energi teknologi. Vi har også finansielle muligheter til å bidra til grunnleggende energiforskning og videreutvikling av energiteknologier. Det er NTVAs oppfatning at de unike mulighetene som ligger i Norges energiråstoffer må utvikles videre. I dette ligger at: det må investeres tilstrekkelig i forskning med potensielle økonomiske og miljømessige gevinster innen områder der Norge har særlige fortrinn koordineringen av energiforskningen må tillegges betydelig vekt, og energisystemet som helhet må i tilstrekkelig grad være gjenstand for forskning det må satses på grunnleggende forskning som vil kunne gi betydelige kunnskaps- og innovasjons forsprang NTVA har bedt en del personer om innspill til korte beskrivelser av potensialet for de forskjellige energiformene i Norge. De ulike energiformene er også vurderte i forhold til behovet for forskning- og teknologiutvikling. En oversikt med tema og forfatter er gjengitt på side 11. Hensikten har vært å gi en forståelse av utviklingen på energiområdet og peke på konkrete utfordringer innenfor forskning. Utvalget vil her komme med noen overordnede synspunkt vedrørende enkelte tema. Fornybar energiteknologi: Dette er et viktig strategisk forskningsområde sett i et globalt perspektiv. Her bør Norge ha en forskningsbase som kan stimulere norsk industri til å ta posisjoner som leverandører eller delleverandører i et inter nasjonalt marked. Norge har en spesiell historisk posisjon innen vannkraft, og har erfaringer fra offshorevirksomhet som kan gi fordeler innen teknologier for kraftproduksjon offshore. Norge har også en sterk 7

8 en nasjonal energistrategi tradisjon innenfor materialproduserende industri. Denne tradisjonen kan gi fordeler innen utvikling av nye materialer som vil være et sentralt felt innenfor utvikling av nye energiteknologier. CCS 4 : CO 2 -fangst, -transport og -lagring fra stasjonære utslippskilder av CO 2 blir viktig for å møte klima utfordringene. Hvis verdenssamfunnet lykkes med dette, tillater det at betydelige petroleumsressurser benyttes innenfor energisektoren i et miljøvennlig framtidsscenario. Norge har spesiell interesse av at implementering av CCS lykkes globalt. Det kan gi gjenværende petroleumsressurser i Norge maksimal verdi. Norge bør derfor videreføre satsingen på CCS gjennom å legge til rette for lagring og/eller bruk av CO 2 til økt oljeutvinning offshore og ved å utvikle metoder for fangst av CO 2 fra landbasert industri. Internasjonalt samarbeid blir en viktig del av en slik strategi. Energieffektivisering: Energieffektivisering innen alle sektorer vil bidra sterkt til reduksjon av utslipp av klimagasser. Norge bør følge dette opp, spesielt innenfor bygninger og industri. Utvikling av smart energibruk (smarte byer, smarte energinett) kommer også inn under denne kategorien satsing. Ellers vil mye utvikling skje i det internasjonale produktmarkedet som mer effektive motorer, mer effektive belysningssystemer etc. Utslipp fra transportsektoren: Norge er spesielt velegnet for elektriske biler i tettbygde strøk (el og plug-in hybrid) på grunn av vår høye andel av fornybar kraftproduksjon. Det bør derfor legges til rette for å utvikle gode muligheter for å lade elektriske biler. Videre har Norge vært et foregangs land når det gjelder utvikling av miljøvennlige skip. Dette er et område hvor Norge bør satse betydelig for å opprettholde en sterk internasjonal posisjon. I IEA sin nordiske analyse (Nordic Energy Technology Perspectives) legges det opp til en betydelig andel biodrivstoff. Det bør gjøres en analyse av hva som er optimal bruk av de norske og nordiske bioressursene, der en legger til grunn et helhetsperspektiv på bærekraftig utvikling av energisystemet og næringsutvikling i berørte sektorer. Norge bør også ha en aktiv forskningsinnsats innenfor hydrogenteknologi som grunnlag for teknologiovervåking av området hydrogen i transportsektoren. Utfordringer i det nordeuropeiske kraftsystemet: Innfasing av mye fornybar kraftproduksjon i det nordeuropeiske kraftsystemet gir store utfordringer. 4 Carbon Capture and Storage Foto: Hein Johnson 8

9 en nasjonal energistrategi en nasjonal energistrategi Balanseringsutfordringene kan løses ved bidrag fra flere hold. Ved å: øke fleksibiliteten i tradisjonelle grunnlastverk som kullkraft og kjernekraft øke installasjon av fleksibel gasskraft forsterke nettforbindelsene på tvers av landegrenser innføre mer fleksibilitet og smarte systemer i sluttbrukermarkedene utvikle nye markedsmekanismer i kraftsystemet utnytte vannkraftens spesielle egenskaper til rask produksjonsregulering og energilagring utvikle nye former for energilagre samarbeide med systemer for varmeleveranser I dette bildet har Norge sin styrke innen utnyttelse av vannkraft, utvikling av kabelteknologi for storskala kraftoverføring, markedsutvikling innen kraftsektoren og modellering av det totale energisystemet. Dette er områder hvor Norge bør satse forskningsmessig for å bidra til å løse utfordringer på europeisk nivå. Det vil også oppstå nye muligheter på andre av de nevnte områdene, der Norge bør følge med når det gjelder mulig utvikling av nye produkter. Sikker og miljøvennlig utnyttelse av petroleumsressurser: Norge har utviklet en imponerende leverandørindustri til offshore petroleumsindustri over hele verden, basert på et krevende hjemmemarked. Norge bør videreutvikle denne næringen basert på strenge krav til sikker og miljøvennlig petroleumsproduksjon. Dette krever FoU som også bør støttes fra offentlige budsjetter i større grad enn i dag. Internasjonal posisjonering av norske forskningsmiljø: Det er viktig for norsk suksess, både forsk nings messig og industrielt, at Norge har som en basis fremragende forskningsmiljø som er interessante samarbeidspartnere for de beste forskerne fra andre land. En sterk posisjonering av norske forskningsmiljø i EUs forskningsprogram er et viktig element i dette. Også samarbeid med forskningsmiljø i USA, Japan, Kina m.fl. er en sentral strategi for å sikre kvaliteten i norsk forskning. Finansiering av moderne laboratorier er et viktig fundament for slik posisjonering. Norge har en sterk tradisjon for tett samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljø innen teknisk forsk ning med sikte på å skape innovasjon. Dette er et samarbeid som bør videreutvikles i et framtidig samarbeidsmønster på tvers av landegrensene. Styrket internasjonal forskerrekruttering bør vies oppmerksomhet i denne sammenhengen. Foto: Institutt for Energiteknikk, IFE 9

10 en nasjonal energistrategi Konklusjoner og anbefalinger Norge må, i tillegg til å satse på grunnleggende forskning som kan danne basis for ukjente tekno logigjennombrudd, satse spesielt innenfor områdene nevnt nedenfor: Vannkraft, offshore vindkraft og andre områder for fornybar energiproduksjon hvor norsk industri kan bli internasjonalt konkurransedyktig som hovedleverandør eller underleverandør Energieffektivisering og smarte energisystem i eksisterende og nye bygninger egnet for vårt klima Kabelteknologi for storskala kraftoverføring. Fangst, transport, lagring og bruk av CO 2 som kan skape grunnlag for langsiktig verdiskaping basert på norske petroleumsressurser Energiintensiv, materialproduserende industri hvor Norge har sterke tradisjoner Sikker og miljøvennlig utvinning av norske petroleumsressurser Systemanalyse som gir dyp forståelse av hele energisystemet teknisk, markedsmessig, miljømessig og samfunnsmessig Norsk energiforskning som helhet må gis et ytterligere løft, et løft som også bør inkludere petroleumsrelatert forskning. Det må videreutvikles en helhetlig energisatsing som forvaltes av Norges forskningsråd, med sterk tilknytning til bedrifter som arbeider med energiteknologi og utnyttelse av energiressurser, og som har internasjonale ambisjoner. Videre blir det viktig å legge grunnlaget for at de beste norske forskningsmiljøene kan posisjonere seg i internasjonal sammenheng og bli viktige samarbeidspartnere i vinnende internasjonale forsknings allianser, spesielt innenfor EU. Dette krever tett samarbeid mellom forskningsmiljø, norsk industri og norske myndigheter. En slik satsing må ha et perspektiv på minimum 10 til 20 år. Satsingen må sørge for at forskningen på best mulig måte støtter opp under følgende: Utvikling av et bærekraftig energisystem for Norge. Bærekraftig utnyttelse av norske energiressurser for høy verdiskaping. Utvikling av et optimalt samarbeid i Norden og Europa innen energiområdet. Styrking av posisjonen til norsk industri og forskning i utviklingen som blir nødvendig for den globale omstillingen av energisystemet. På bakgrunn av en gjennomgang av den internasjonale energisituasjon og Norges spesielle stilling, er det NTVAs oppfatning at de unike mulighetene som ligger i Norges energiråstoffer, må utvikles videre. I dette ligger at: det må investeres tilstrekkelig i forskning med potensielle økonomiske og miljømessige gevinster innen områder der Norge har særlige fortrinn koordineringen av energiforskningen må tillegges betydelig vekt, og energisystemet som helhet må i tilstrekkelig grad være gjenstand for forskning det må satses på grunnleggende forskning som vil kunne gi betydelige kunnskaps- og innovasjonsforsprang Foto: Institutt for Energiteknikk, IFE 10

11 en nasjonal energistrategi en nasjonal energistrategi Innspill til Energiutvalget NTVA viser til at energiutvalget har innhentet innspill fra mange personer. Forfatterne og tema er opplistet nedenfor. Energiutvalget og NTVA har ikke tatt standpunkt til de enkelte innspillene, men samlet danner de en viktig del av energiutvalgets fundament. Innspillene legges ut på NTVAs nettsider under «Publikasjoner». Vannkraft - Hans Haakon Faanes Biodrivstoff og bioenergi - Erling Rytter Jordvarme - Roy Helge Gabrielsen Vindkraft onshore - Sverre Aam Offshore vind - Finn Gunnar Nielsen Solenergi - Kjell Bendiksen Saltkraft - Hans Haakon Faanes Bølgjeenergi - Johannes Falnes Tidevann - Finn Gunnar Nielsen Kull - Roy Helge Gabrielsen Petroleumsressursar - Knut Åm CO 2 -fangst, -transport og -lagring (CCS) - Nils Røkke Naturgass som råstoff til industrivirksomhet i Norge - Terje Martin Halmø Kjernekraft - Kjell Bendiksen Energieffektivitet - Einar Hope Energieffektivisering og bygninger - Anne Grete Hestnes Varmepumper - Arne Bredesen Hydrogen som drivstoff og i energiproduksjon - Erling Rytter Brenselceller - Steffen Møller-Holst Batteri som energilagringsmedium for transportsektoren - Lars Ole Valøen Smart Grid - Tarjei Solvang Kraftnett - Hans Haakon Faanes Balansekraft og Pumpekraftverk - Ånund Killingtveit Miljøvirkning og miljødesign - Atle Harby 11

12 NTVA Norges Tekniske Vitenskapsakademi REFERANSER 1. IEA Energy Technology Perspectives IEA World Energy Outlook IEA Nordic Energy Technology Perspectives Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation, IPCC The European Strategic Energy Technology Plan, Set Plan, Toward a low-carbon future. Luxembourg: Publications Office of the European Union, 2010, ISBN Energy Roadmap EU COM(2011) 885/2. 7. A Roadmap for moving to a competitive low carbon economy in EU COM(2011) 112 Final. 8. U.S. Department of Energy Strategic Plan Doha amendment to the Kyoto Protocol to the United Nations Framework Convention on Climate Change. Doha, 8. desember Nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi, Energi Kartlegging av offentlig støtte i 2012 til forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprosjekter - Klimavennlig stasjonær energiteknologi, CO2 håndtering, miljøvennlig transport og stasjonær hydrogen., Energi OG21 - Oil and Gas in the 21st Century. Norway s Technology Strategy for the 21st Century. OG21, desember Programplan for RENERGI, Forskningsrådet, Foreløpig programplan for RENERGI.X, Forskningsrådet Evaluation of the CLIMIT Programme, Oxford Research AS, October Årsrapport 2011 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), Forskningsrådet Norge en foregangsnasjon innen hydrogen. Handlingsplan Hydrogenrådet, 9. mai, Petromaks II. Foreløpig programplan Forskningsrådet, juni Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) Programplan, Forskningsrådet. 20. DEMO 2000 Årsrapport Forskningsrådet. 21. Kunnskap for klima Strategi for klimaforskning. Rapport fra styringsgruppen for Klima21, februar Kunnskapsgrunnlaget for ny klimasatsing i Forskningsrådet. Rapport fra Divisjon for energi, ressurser og miljø, Forskningsrådet, september Verktøy for forskning del 1. Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur Forskningsrådet, februar Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø. NOU 2012: Vi bygger Norge om utbygging av strømnettet. Meld St 14 ( ). 26. Nasjonal plan for neste generasjon kraftnett. Nettutviklingsplan Statnett, november Strategi for NVE NVE, februar En næring for framtida om petroleumsvirksomheten. Meld. St. 28 ( ) 29. Norsk klimapolitikk. Meld. St. 21 ( ). 30. KLIMAKUR Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot TA2590/ Lange linjer kunnskap gir muligheter. Meld. St. 18 ( ). 32. Norge som energinasjon. NHOs næringspanel. NHO, mars Norsk klimapolitikk tid for handling. Næringslivets klimahandlingsplan, NHO, desember Oslo SmartCity. En rapport om hovedstadens miljøpotensial. Oslo kommune, Bellona og Siemens. 35. Et kunnskapsbasert Norge, Torger Reve og Amir Sasson, Universitetsforlaget 2012.