SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingeborg Storbæk Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 16/ Saken skal sluttbehandles av: kommunestyret

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingeborg Storbæk Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 16/ Saken skal sluttbehandles av: kommunestyret FASTSETTING AV PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsetter kommunestyret forslaget til planprogram for kommuneplanens arealdel Stange, den Stein Erik Thorud Rådmann Frode Haugan Kommunalsjef

2 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag Stange kommune har satt i gang arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. I samsvar med krav i Plan- og bygningsloven (2009) 4-1 er det utarbeidet et planprogram som skal redegjøre for innhold og gjennomføring av planarbeidet. Planprogrammet fastsettes av planmyndigheten. Dette planprogrammet er et forarbeid til en arealdel som skal være en fysisk og juridisk bindende plan for den arealmessige utviklingen i Stange kommune de neste 12 årene. Den vil først og fremst gjelde disponering av arealer og aktiviteter knyttet til disse, samt andre fysiske forhold, på en slik måte at kommunale, regionale og nasjonale planer og føringer blir ivaretatt. Arealdelen er en oppfølging av samfunnsdelen (vedtatt ) og til sammen utgjør disse kommuneplanen. I samfunnsdelen ble det gjort et grundig utrednings- og medvirkningsarbeid som det kan trekkes veksler på og bygges videre på i arbeidet med arealdelen. Det er en logisk og sterk sammenheng mellom de to planene. Planperiode for kommuneplanens arealdel er 12 år med rullering i hver kommunestyreperiode, altså etter intensjonen hvert 4.år. Planutvalg og kommunestyre skal involveres i planarbeidet. Selve planarbeidet med innspill, vurdering, utredninger og involvering gjøres i 2017, før planmaterialet sammenstilles og produseres før høring. Det legges opp til at kommuneplanens arealdel kan vedtas høsten Planprogrammets formål Hovedformålet med planprogrammet er å tilrettelegge for et best mulig planlagt arbeid. I følge Forskrift om konsekvensutredning, skal planprogrammet redegjør nærmere for hvordan arbeidet er tenkt gjennomført: Formålet med planarbeidet Planprosess med frister og deltagere Problemstillinger som anses som viktige for miljø og samfunn Beskrivelse av hvilke alternativer som eventuelt vil bli vurdert Opplegg for medvirkning med deltagere og frister Behovet for utredninger Planprogrammet setter rammene for arbeidet og er en plan for planen. Planprogrammet skal være realistisk og utredningene som skal gjennomføres skal være beslutningsrelevante. Planprogrammets rolle er å definere og begrense omfanget på kommuneplanens arealdel, for å gjøre planarbeidet forutsigbart og målrettet innenfor rimelig tids- og ressursbruk. Planprogrammet skal sendes ut på høring i minst 6 uker og deretter fastsettes av kommunestyret.

3 Bakgrunn Planprogrammet beskriver alle viktige forhold til kommende planprosess. Saksframlegget er kun en kortfattet oppsummering. Planprogrammet omtaler nasjonale og regionale føringer for planarbeidet, i tillegg til kommunens egne føringer og ambisjoner, samt en omtale og begrunnelse for utredningstemaer. Kommuneplanens samfunnsdel legger altså mange premisser for utvikling i Stange og relevans for arealplanlegging er vist. Slik er det tilrettelagt for målsetningen om en sterk kobling mellom arealdel og samfunnsdel. Følgende satsningsområder er vedtatt for planperioden: Folkehelse Utjevne sosiale forskjeller i helse og levekår Bolyst og attraktivitet Et livskraftig lokalsamfunn med varierte botilbud Barnehage, skole utdanning Kultur for læring og utdanning Infrastruktur - En effektiv og moderne infrastruktur For hvert av satsningsområdene er det også underliggende delmål med strategier for å nå målene og disse er igjen knyttet til den fysiske planleggingen der det er relevant, ved å synliggjøre relevans for arealdelen. Slik blir sammenhengen mellom samfunnsdelen og arealdelen overførbar på en lett tilgjengelig måte. Målsetningen om en befolkningsvekst på 1,2 % fastsatt i samfunnsdelen, er styrende for de fleste temaer i arealdelen. Alle satsningsområdene gjengitt ovenfor, er relevante for å oppnå en vellykket vekst. Det må tilrettelegges for en slik ambisiøs vekst og et overordnet stikkord er attraktivitet. Planprogrammet legger opp til å utforske hva attraktivitet er for ulike mennesker og aktører, særlig innenfor boligutvikling. Medvirkning i en tidlig fase for å finne fram til gode arealmessige strategier er beskrevet. Dette skal også ses i sammenheng med blant annet et eventuelt kommunalt tomteselskap og ikke minst kommunedelplan for boligpolitikk som skal utarbeides parallelt. Den skal synliggjøres behov, strategier og tiltak innenfor dette feltet. Dette gjelder også boligsosiale tiltak. Samfunnsdelen slår også fast en langsiktig arealstrategi med tre tiltaksområder for å kunne oppnå 1,2 % -målsetningen. Disse er: Satsning på tettstedene langs IC- strekningen. Opprettholde tettsteds- og grendestrukturen. Kulturlandskapet og Mjøsa. Planprogrammet utfordrer gjennom noen spørsmål (4.2.1 s. 19), innholdet i disse og noen andre temaer. Blant annet spørres det om hva som menes med satsning og opprettholdelse, sammenheng med andre strukturelle vurderinger som gjøres, mulige konflikter og virkemiddelbruk for å oppnå ønsket utvikling. Utredninger Planprogrammet tar for seg en liste over utredningstemaer. Alle temaer er ikke like omfattende og flere temaer griper inn i hverandre. De fysiske og arealmessige konsekvensene av målsetninger i kommunens samfunnsdel, gjør at boligutvikling og vurdering av utbyggingsområder er det viktigste temaet og at de fleste andre bygger i større eller mindre grad oppunder dette. Med økt boligbygging og større befolkning, kreves også at

4 det følges opp med infrastruktur. Det legges opp til en tett kontakt med interessenter som har innspill og boligutviklere som ønsker å bidra til boligbygging i kommunen. Det er foreslått et sett med vurderingskriterier som skal ligge til grunn for vurderinger både av innspill til nye boligområder, i kommunens egne søk etter egnede områder og også i en revurdering av gjenværende områder satt av til boligområder i gjeldende kommunedelplan som enda ikke er regulert. Næringsutvikling er satt tydeligere på dagsorden, blant annet gjennom strategisk næringsplan (vedtatt ). Det er store forventninger til utvikling av et attraktivt og framtidsrettede næringsliv også i Stange kommune. Foruten å vurdere arealbehov og utviklingsmuligheter innenfor tradisjonelle næringsområder, er det viktig å vurdere næringsutvikling i tilknytning til knutepunktene. Planprogrammet påpeker også muligheter ved å «tenke utenfor boksen» og å utvikle en «større palett» av tilbud til næringsvirksomhet ved for eksempel å vurdere mulighetene i kulturlandskapet langs Mjøsa, eller mulighetene som ligger i utvikling av Malungen. Landbrukstemaet omhandler i tillegg til arealforvaltning, også næringsutvikling innenfor landbruket. Jordvern og omdisponering av dyrket mark til boligområder vil bli et viktig tema og planprogrammet fastslår at arealdelen er riktig sted for å gjøre slike avveininger. I mindre skala er det utfordringer knyttet til ulik type bebyggelse innenfor LNF som medfører dispensasjonssøknader. Det kan være til spredt boligbygging, fritidsbebyggelse og landbruksbasert næring. Planprogrammet legger opp til å arbeide med disse temaene for å avklare og fastsette bestemmelser eller retningslinjer. Kommunalteknisk infrastruktur, bredbånd, samferdsel og trafikk er temaer som henger sammen med annen utvikling. Særlig når det gjelder veg og trafikkløsninger ligger det an til nye veger og kjøremønstre i og rundt Stangebyen som en konsekvens av bygging av dobbeltspor på Dovrebanen. Her kan det åpne seg nye gode løsninger, men også krevende utfordringer. Planprogrammet formidler at Stange kommune er tydelige overfor Jernbaneverket, Hedmark fylkeskommune som vegeier og Statens vegvesen som vegforvalter, om et felles ansvar og tar initiativ til samarbeid om et utrednings og analysearbeid som knyttes til flere parallelle planarbeider. Annen nødvendig infrastruktur for å tilrettelegge for en økt befolkning, er for eksempel friområder og grøntstruktur. Planprogrammet foreslår en egen gå- og sykkelstrategi for å bedre forbindelsene på tvers av Stangebyen og ut i skogsområder og ikke minst ut i kulturlandskapet i vestbygda. Tilgjengelighet til Mjøsa henger sammen med dette og også i en foreslått strandbruksplan. De rike rekreasjonsområdene i kommunen er attraktive og planprogrammet foreslår en egen strandbruksplan med intensjon om økt tilgjengelighet til Mjøsstranda. Videre er fritidsbebyggelse et tema som skal utredes. Planprogrammet forutsetter at det vil dreie seg om høystandardhytter i felt og med utbygd teknisk infrastruktur. Også her legges det opp til et samarbeid med interessenter som grunneiere og utbyggere. Ut i fra definerte behov og vedtatte strategier skal det også gjøres søk etter egnede arealer innfor helse og omsorg, og skole og barnehage. Med forankring i politisk behandlede prinsippsaker, er det gjort avvik fra kommeplanens arealdel, for masseuttak. Flere aktuelle uttaksområder ble utredet og regulert med primær hensikt å legge til rette for leveranser til de store samferdselsprosjektene. Disse kan

5 sammenfattes og innlemmes i kommuneplanens arealdel. Det kan komme nye innspill på uttak og det kan være aktuelt å gjøre søk og utredninger av mulige deponiområder. Ikke bare samferdselsutbyggingen gjennom Stange utløser slike behov, men også annet utbygging av blant annet boliger kan medføre behov for å kunne deponere ulike typer masser. Planprogrammet foreslår å innlemme dette temaet i arealdelen. Alle innspill, resultat av arealsøk og mulige arealformål i arealdelen skal utredes. Det foreslås å foreta siling underveis og konsekvensutredning (KU) på de som vurderes å støtte opp under uttalte målsetninger og arealstrategier, og som anses å være mest realistiske å få utviklet. Det gjør at alle arealbruksendringer blir konsekvensutredet i henhold til plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning (KU), inkludert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Medvirkning Ved utarbeidelse av gjeldende samfunnsdel ble det gjort et grundig medvirkningsarbeid, og det er dermed mye innspill og vurderinger av disse å støtte seg til i forestående planarbeid med arealdelen. Planprogrammet vurderer derfor at det brede og generelle folkelige medvirkningsarbeidet er gjennomført i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel. Det er avholdt åpent møte ( ) og åpent plankontor ( ) og det skal gjennomføres åpne møter med informasjon og dialog og åpne kontordager i forbindelse med høringsperiodene for planforslag våren 2018, jf. framdriftsplanen. Prosjektgruppe for arealdelen kan også være tilstede ved enkelte store arrangementer for å informere og snakke med folk i en mindre formell setting. Det legges opp til en mer spisset og direkte involvering av aktører som utbyggere, investorer, grunneiere, samt spesifikke fag- og interessegrupper, da de anses å være viktige ressurser ved realisering av den utvikling som det legges til rette for i arealdelen. Interessentkontakt og interessentseminarer med ulike utviklingsaktører foreslås som medvirkningstiltak. Både disse og andre medvirkningsmøter foreslås også å inneholde faglige innspill som en felles inspirasjon og kunnskapsgrunnlag. Videre er velforeninger, brukerorganisasjoner og råd i kommunal regi som rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldrerådet og integreringsrådet, samt landbruksrådet naturlige arenaer for informasjon om og innspill til planarbeidet. Barn og unges medvirkning sikres gjennom involvering av ungdomsrådet, og eventuelt Barn- og unges kommunestyret (BUK), samt gjennomføring av barnetråkkregistreringer. Uansett arena, målgruppe og metode for medvirkning, skal det være tydelig hva som er kommunens forventninger til det konkrete medvirkningsarbeidet og hva som er resultat av medvirkningen. Endringer etter høring Det kom inn 18 høringsinnspill direkte til planprogrammet. I tillegg har det kommet inn 56 innspill til endret arealbruk. Det fortsetter å komme innspill til arealbruk, slik at de aller siste ikke har kommet med i kartet som viser innspill, se link. Liste og kart oppdateres fortløpende. Det er flest forslag til områder for boligbygging, men også fritidsboliger, næring og vegformål. Ingen arealinnspill er så langt vurdert, de skal håndteres som beskrevet i planprogram og oppsummert ovenfor i saksframlegget. Alle arealinnspill pr er gjengitt i egen liste og vist i vedlagt kart.

6 Her gjengis kort noen hovedpoenger som er verdt å merke seg: Jernbaneverket poengterer kommunens ansvar for tettstedsutvikling rundt jernabne, bygge opp under areal-og transportpolitikk og begrense spredt boligbygging Jernbaneverket påpeker også at Rørosbanen vil få økt betydning i framtiden Direktoratet for mineralforvaltng ber om at det ikke gjøres arealdisponeringer nå som er til hinder for senere utvinning av mineralråstoffer Hedmark fylkeskommune påpeker mulig motsetning mellom tiltaksområdene satning på tettsteden og opprettholdelse av grendene Utvikling av kulturlandskapet og Mjøsa må være bærekraftig og ivareta langsiktig ressursforvaltning, samt at kuturminner bør være premiss i vuirdering av attraktivitet og bolyst. Både fylkeskommunen og fylkesmannen påpeker sammenhengen mellom arealplanleggingen (beliggenhet og boligtyper) og tjenesteproduksjon Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å ta en aktiv rolle i utvikling og bruk av grønt- og friområder, påpeker mulige arealbrukskonflikter i strandsonen Videre forutsettes det at kommune vektlegger langsiktige og varige grenser mellom LNF og bebyggelse for å sikre jordressurser Fra lag og foreninger i Åsbygda, Espa/ Strandlykkja og Romedal påpeks det at planprogrammet har for sterkt fokus på det som er definert som satsningsområder og at grendene gis for liten oppmerksomhet. Flere av merknadene til planprogrammet fra offentlige myndigheter påpeker at planprogrammet er både omfattende og detaljert, og at det har en god sammenheng med samfunnsdelen. Det oppfordres til å gå gjennom utredningsprogrammet og opplegget for medvirkning med aktører, med den hensikt å gjøre det klarere og dermed mer forutsigbart og også å redusere omfanget noe. Dette er tatt til følge så langt det er vurdert å være mulig uten å forskuttere behovet for mer kunnskap som erfaringsmessig kan gjøre seg gjeldende underveis i utredningsarbeidet. Det gjelder for eksempel alternativvurderinger som det er for tidlig å konkretisere nå. Konsekvenser for barn og unge Kommuneplanens arealdel vil ha konsekvenser for barn og unge. Planprogrammet redegjør for hvordan de kan delta i planarbeidet gjennom medvirkning. Konsekvenser for klima og miljø Kommuneplanens arealdel vil ha konsekvenser for klima og miljø. Det vektlegges å bidra både til å redusere utslipp gjennom helhetlig planlegging av av miljø, areal og transport, samt å gjøre tiltak for å redusere virkningen av klimaendringer. Det er blant annet lagt vekt på kartlegging og lokal overvannshåndtering. Dette er temaer som skal utredes blant annet gjennom ROS analyse. Tiltak kan fastslås gjennom planbestemmelser eller retningslinjer. Konsekvenser for folkehelse: Kommuneplanens arealdel vil ha konsekvenser for folkehelse. Intensjonen er at det skal ha positive konsekvenser. Dette er et sammensatt tema, men blant de arealmessige tiltak er det særlig tilrettelegging for gode møteplasser og muligheter for fysisk aktivitet som er relevant. Deltakeles i foreslått medvirkningsarbeid er en mulighet for å påvirke dette.

7 Rådmannens vurdering Rådmannen mener at forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel ivaretar de krav som offentlige myndigheter stiller. Videre er det rådmannens mening at planprogrammet svarer på -og utfordrer, de forventninger politikerne i Stange har uttrykt om prioriterte politikkområder, slik det er vedtatt i gjennom kommuneplanens samfunnsdel Forslag til planprogram synliggjør muligheter og utfordringer utløst av målsetningen om befolkningsvekst på 1,2 % og den langsiktige arealstrategien med tre tiltaksområder. Rådmannen mener at det er vist nødvendige sammenhenger mellom disse overordnede målsetninger og at utvikling av blant annet næring, helse- og omsorgstjenester, skole og barnehage, infrastruktur, gå- og sykkelstrategier, landbruk, tilgjengelighet til kulturlandskap og til Mjøsa, vil være med å underbygge attraktivitet, boligutvikling, tilflytting og vekst. Rådmannen mener at planprogrammet legger opp til en hensiktsmessig medvirkning og dessuten et fornuftig opplegg som sikrer politisk forankring underveis i prosessen. De endringer som er gjort i planprogrammet etter høring er i hovedsak presiseringer, forsterking av poenger og en viss opprydning i temaet utredninger og medvirkning. Ved vedtak om planoppstart og utlegging av planprogrammet på høring, vedtok planutvalget følgende tillegg: I tillegg til et ekstra fokus på utvikling rundt knutepunktene Tangen, Stange og Ottestad, skal det utredes muligheter for å tilrettelegge for nye boligområder på Ilseng. Det skal legges vekt på å utnytte potensialer som ligger i nærheten til Hamar og togforbindelse til Elverum og Hamar. Rådmannen er av den oppfatning at det allerede satses på Ilseng ved at det er godt tilrettelagt for vekst og utvikling gjennom å ha store arealreserver som er planavklart for boligbygging, hvorav et område også er ferdig regulert. Videre tilrettelegger Stange kommune for utvidelse av Ilseng fengsel der reguleringsplan er i ferd med å utarbeides. Dette må også kunne betegnes som en satsning på Ilseng. En realisering av fengselsutvidelsen vil kunne utløse økt etterspørsel etter boliger. Gjennom arealdelen skal flere innspill til arealbruk på Ilseng vurderes, deriblant et forslag om å etablere en økolandsby. Slik representerer disse forholdene en satsning på Ilseng som også kan forsterkes med en ytterligere satsning på sikt gjennom rullering av arealdelen. Da kan man agere raskt for å vurdere flere utbyggingsområder med nødvendig infrastruktur og tjenestetilbud. Det vil være en naturlig konsekvens av en situasjon med økt etterspørsel på boliger, økt betydning av Rørosbanen slik Jernbaneverket påpeker i sitt høringsinnspill, og eventuelt andre forhold. Riktig tidspunkt for en satsning må vurderes i et helhetlig og et langsiktig perspektiv. Rådmannen anbefaler defor at tiltaksområdet 1 i langsiktige arealstrategien opprettholdes nå, slik det er formulert i kommuneplanens samfunnsdel, med satsning på tettstedene langs ICstrekningen. En satsning på Tangen, Stange og Ottestad som tettsteder med stort potensiale for vesentlig befolkningsvekst og mulighet for fortsatt god tjensesteproduksjon, innehar en logikk ved å bygge opp under og utnytte potensialet som ligger i dobbeltspor på Dovrebanen. Ikke bare er dette forventninger fra store samferdselaktører som nå investerer i regionen og storsamfunnet for øvrig, uttrykt gjennom nasjonal politikk. Men det er ikke minst en stor mulighet for Stange kommune ved å kunne oppnå en ønsket befolkningsvekst.

8 Rådmannen mener at det også bør reflekteres over hvor mange steder som skal innlemmes i en prioritering før begrepet satsning uthules ved at det blir for mange å dele begrensede midler på. Det blir krevende å fortsatt kunne forvente den ønskede effekten av satsningen som blir gjort. En satsning innebærer etter rådmannens mening derfor at det må være et begrenset antall tettsteder som prioriteres. Videre legger rådmannen til grunn en forståelse av begrepet satsning, der attraktivitet står helt sentralt. Det innebærer at et sted kan ha en iboende attraksjon for et stort marked slik Ottestad har, hovedsakelig i kraft av sin nærhet til Hamar. Andre steder kan ha en uutnyttet attraktivitet og et potensial som kan realiseres gjennom endring eller innsats, slik Tangen har. Rådmannen mener at når kommunen skal gjøre sine prioriteringer for å oppnå vedtatt målsetninger, er det nødvendig å basere seg på en faktisk utvikling og erfaring. Da kan man forutse et behov og målrettet tilrettelegge for et omfang av utbygging og en type bebyggelse som er relevant for markedet. Rådmannen vil derfor påpeke fornuften i å legge planressurser og investeringer i offentlige funksjoner der man vet at attraksjonskraften er stor og hovedtyngden av tilflytning kommer. Slik blir effekten av innsatsen størst. Dette er også viktige prinsipper som underbygger nødvendig arbeid med klimaproblematikk, folkehelse og kostnader til framtiden tjenesteproduksjon som kommunen har ansvar for. Det er her kommunens evne til å gjøre løft av betydning, vil ha en reell virkning. Rådmannen vil også knytte noen kommentarer til sin forståelse av begrepet opprettholdelse. Attraktivitet er subjektivt ved at for eksempel det å ikke bo bynært, men heller i et lite lokalsamfunn og nær skogen, for mange betyr høy livskvalitet og kan være en stor attraksjon. Gjennom fortsatt å opprettholde tettsteder og grendestruktur slik samfunnsdelen sier, kan Stange kommune tilby denne alternative attraksjonen for de som ønsker det, ved å sørge for at det er tilgang på tomter og å tilrettelegge for servicefunksjoner som er tilpasset behovet i grenda. Derfor mener rådmanne at disse to tiltakene satsning og opprettholdelse ikke står i et motsetningsforhold, slik overordnede myndigheter antyder. Det er viktig å huske at den satsningen man gjør skal være til nytte for befolkningen i hele kommunen. Det er etter rådmannens mening en betydelig styrke for kommunen å kunne innrette seg slik at man har tilstrekkelig kraft å sette inn for å møte framtidens utfordringer på en måte som merkes, ikke minst gjennom gode tjenestetilbud. Rådmannen minner om at Stange kommunen står overfor store muligheter og utfordringer der arealplanlegging skal reflektere målsetningene og være kanskje det viktigste verktøyet for å oppnå ønsket vekst og utvikling innenfor forutsigbare rammer. Det er et komplekst arbeid med mange hensyn, aktører og sektorinteresser. Det er viktig at dette verktøyet ikke bare blir summen av mange gode ideer, men at det staker ut en tydelig valgt og godt forankret utviklingsretning. Den skal både være tydelig nok gjennom de juridisk bindende delene som plankart og bestemmelser er, til å gi forutsigbarhet og fungere som styringsverktøy, samtidig som den må være smidig nok til å kunne ta opp i seg framtidens løsninger som man ikke nødvendigvis har forutsetninger til å forutse nå. Rådmannen imøteser utviklingen i det igangsatte planarbeidet og anbefaler at planprogrammet for kommuneplanens arealdel nå fastsettes.

9 Vedlegg: 1 Forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel Merknadsdokument 3 Liste over arealinnspill, med link til kartfil 04af2a34b132c97783d6f