STUDIEPLANHEFTE. Norges Korforbund. Del 1 av 3. Studieplanhefte Norges Korforbund 1
|
|
- Sara Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STUDIEPLANHEFTE 2002 Del 1 av 3 Studieplanhefte 1
2 Innhold VOKALOPPLÆRING OPPLÆRING I KORSANG - STANDARDPLAN VOKALOPPLÆRING - STANDARDPLAN...5 GENERELL MUSIKKOPPLÆRING I KOR ELEMENTÆR SANGTEKNIKK ELEMENTÆR MUSIKKLÆRE OG GEHØRTRENING TRINN ELEMENTÆR MUSIKKLÆRE OG GEHØRTRENING TRINN REPERTOARKUNNSKAP MUSIKKFORMIDLING OG KONSERTFORMER SANG, BEVEGELSE, DRAMA OG IMPROVISASJON...17 Studieplanhefte 2
3 Kapittel 1 VOKALOPPLÆRING OPPLÆRING I KORSANG - STANDARDPLAN Nummerering av studieplaner - føres opp i søknaden: 101 Opplæring i korsang for blandet kor 102 Opplæring i korsang for damekor 103 Opplæring i korsang for mannskor 104 Opplæring i korsang for ungdomskor Nummereringen er systematisert ut fra hvilken målgruppe tiltaket er rettet mot Innledning Koret ønsker å gi medlemmene opplæring og mulighet til utvikling av den enkeltes ferdigheter som korsanger. Mål og målgruppe Det er et mål å gi sangerne kjennskap til og innsikt i forskjellige musikkformer og stilarter, for derigjennom å kunne gi dem et godt grunnlag for egen musikkutøvelse. Gjennom korsang søkes det å gi opplæring i musikalsk forståelse samt å gi en musikalsk opplevelse; Opplevelsen av at mange individer skaper en musikalsk helhet. Innhold og arbeidsmåter I opplæringen vektlegges arbeidet med å utvikle korets generelle kvaliteter. Klang og teknikk er basisen for opplæringen. Gjennom arbeidet med klang videreutvikles også arbeidet med intonasjon og balanse som igjen betyr bevisst arbeid med frasering, dynamikk o.l. Gjennom koraktiviteten ønskes det også å gi kunnskap om fremføringspraksis / interpretasjon, samt å styrke deltakernes kunnskap om repertoar for sitt ensemble. Koret legger vekt på et variert repertoar med originalkomposisjoner, underholdningsmusikk, kirkemusikk og transkripsjoner. Korets musikalske leder legger for hvert semester frem en repertoaroversikt som er en del av studieplanen for koret. Rammebetingelser/organisering/lærer Korets øvelser ledes og styres av korets musikalske leder, og studietiltaket vil bli evaluert etter gjennomført opplæring. Opplæringstiltaket har en tidsramme som overstiger minstekravet i voksenopplæringsloven. Antall timer og fordelingen av disse fremkommer på søknadsskjema. Studieplanhefte 3
4 Evaluering Studietiltaket blir evaluert etter gjennomført opplæring. Aktuell faglitteratur Per Oddvar Hildre & Arnfinn Urke: Korboka (Gyldendal) Ingegerd Idar: Korsang fra bladet (Musikk-huset) Ingrid H. Raaby/I. Idar: Korsangere ta tonen (Musikk-huset) Madeleine Uggla: För Kör (Edition Reimers) Folkekirkens ungdomskor: Håndbok for korledere (Egtvedt) Thomas Caplin: Fra teknikk til musikk I-II (Musikk-huset) Else B. Aas: Notelære for korsangere (Norsk Musikkforlag) Randi Bjerge/Stefan Skjöld: Släpp taget! (Gehrmans) Eric Ericson, m.fl.:kördirigering (Sveriges Körforbund) Fagius,Gunnel & Larsson: Barn i kör. Ideer och metoder for barnkörledare (Verbum, Stockholm) S. Skøyeneie: Bli med og syng (Norsk Musikkforlag) Linholm/Berg: Kordirektion øvelser (Egtvedt) Hans Adolph Brorson - Liv og diktning (Norges Kirkesangforbund) Norsk Kantoribok, del II, (Norges Kirkesangforbund) Dåpsopplæring for Den Norske Kirke: Barnekor i gudstjenesten (Norges Kirkesangforbund) Ung kirkesang (Norges Kirkesangforbund) Martin Luther - reformator og samedikter (Norges Kirkesangforbund) Studieplanhefte 4
5 VOKALOPPLÆRING - STANDARDPLAN Nummerering av studieplaner - føres opp i søknaden: 111 Vokalopplæring sopran 112 Vokalopplæring alt 113 Vokalopplæring tenor 114 Vokalopplæring bass 115 Vokalopplæring for like stemmer 116 Vokalopplæring for blandede stemmer Nummereringen er systematisert ut fra hvilken målgruppe tiltaket er rettet mot. Mål Det er et mål å gi sangerne kjennskap til og innsikt i sin stemmes egenart og muligheter, samt å heve sangernes generelle musikalske standard. Koret ønsker å gi medlemmene opplæring og mulighet til utvikling av den enkeltes ferdigheter gjennom styrking av opplæringen av den enkelte sangers stemme. Innhold og arbeidsmåter I opplæringen vektlegges arbeidet med å utvikle sangernes generelle kvaliteter. Klang og teknikk er basisen for opplæringen. Gjennom arbeidet med klang videreutvikles også arbeidet med intonasjon og balanse som igjen betyr bevisst arbeid med frasering, dynamikk o.l. I opplæringen ønskes det også å gi kunnskap om fremføringspraksis/interpretasjon, samt å styrke sangernes kunnskap om repertoar. Lærer tilpasser lærestoff etter sangernes nivå. Gruppens lærer utarbeider repertoarliste for hvert semester i samarbeid med korets musikalske leder. Denne listen er en del av studieplanen for aktiviteten. Rammebetingelser/organisering/lærer Opplæringen styres av korets musikalske leder. Undervisningen ledes av en musikalsk ansvarlig. Opplæringstiltaket har en tidsramme som overstiger minstekravet i voksenopplæringsloven. Antall timer og fordelingen av disse fremkommer på søknadsskjema. Evaluering Studietiltaket blir evaluert etter gjennomført opplæring. Studieplanhefte 5
6 Aktuell faglitteratur Ingegerd Idar: Korsang fra bladet (Musikk-huset) Ingrid H. Raaby/I. Idar: Korsangere ta tonen (Musikk-huset) Thomas Caplin: Fra teknikk til musikk (Musikk-huset) Else B. Aas: Notelære for korsangere (Norsk Musikkforlag) Stefan Skjöld: Up- och Ner-sjungningar (Gehrmans) Suppli/Birch: Koropsynging og stemmedannelse (W. Hansen) Randi Bjerge/Stefan Skjöld: Släpp taget! (Gehrmans) Christensen: Drengestemmer i overgangsalderen (W. Hansen) Carl Høgseth: Sangteknikk (Gyldendal) Studieplanhefte 6
7 Kapittel 2 GENERELL MUSIKKOPPLÆRING I KOR (studieplanene er forfattet februar 1994) Innledning Den foreliggende studieplanen for korsangeropplæring består av emneplaner for en rekke kurs. Kursene kan tas uavhengig av hverandre og i valgfri rekkefølge. Det er også mulig å gjennomføre flere kurs parallelt. Emneplanene utgjør samlet en grunnleggende basisopplæring for kor og korsangere. Å gjennomføre hele denne opplæringen vil derfor gi et godt og allsidig grunnlag for korvirksomheten. Det vil også for noen kor og korsangere være behov for kurs på et mer viderekomment nivå, og det kan oppstå behov for påbygningskurs i forlengelsen av basiskursene. Emneplaner for slike kurs kan utvikles med utgangspunkt i s Rammeplan for opplæring, enten av det enkelte kor eller av. For mange kor vil det være naturlig å satse mye på generell opplæring og musikalsk kvalitetsheving. For andre kor er det andre siktemål og sider ved virksomheten som er viktigere. Det enkelte kor må derfor selv avgjøre i samarbeid og forståelse med sin dirigent, hvor stor vekt man ønsker å legge på opplæring av korsangerne, og hvilken type opplæring korsangerne er motivert for. Målgruppe Opplæringen sikter både mot den enkelte korsanger og mot hele koret som ensemble. Den beste effekten av opplæringen vil derfor oppnås om hele koret samlet følger kursene. I noen tilfeller vil det imidlertid være mest realistisk å gi opplæringstilbud til spesielt interesserte korsangere fra forskjellige kor. Formål Formålet for korsangeropplæringen er at - den enkelte korsanger skal utvikle seg sangteknisk og musikalsk - korsangerne skal kunne fungere godt i det musikalske og sosiale fellesskap som koret utgjør - korene skal bli dyktigere til å tolke og formidle kormusikk Organisering Opplæringen kan organiseres på mange forskjellige måter avhengig av hva som er økonomisk og praktisk mulig. Et viktig prinsipp for er å sikre en likestilling i adgangen til relevante opplæringstilbud. Opplæringstilbudene bør derfor legges til rette slik at man ikke utelukker korsangere fra deltakelse p.g.a. praktiske eller økonomiske hindringer. Opplæringen kan foregå som en integrert del av korets vanlige øvelser, hvor korets dirigent og/eller en ekstern kursholder står for opplæringen. Det er nødvendig at korets faste dirigent samarbeider med kursholder om kurs-opplegg og innhold. Deler av øvelsen over et lengre tidsrom kan brukes til et kursopplegg, eller man kan bruke hele øvelsen i en periode til konsentrert arbeid med et emne. I andre tilfeller kan det være mest hensiktsmessig å ha helgesamlinger eller andre lengre arbeidsøkter. I slike tilfeller kan det være gunstig å gjennomføre flere kurs parallelt over f.eks. to helgesamlinger, Studieplanhefte 7
8 slik at man kan veksle mellom å arbeide med f.eks. musikklære/ gehørtrening og sangteknikk. Dette vil gi deltakerne en bedre mulighet for å bearbeide det de lærer over lengre tid. Det kan også for noen kurs være hensiktsmessig at flere kor samarbeider om organisering og gjennomføring. I tillegg til de kursene som organiseres i ett eller flere kors regi, kan det også organiseres regionale kurs for spesielt interesserte enkeltdeltakere fra flere ulike kor. For å begrense kostnadene for opplæringen bør arrangørene fortrinnsvis benytte lærerkrefter i distriktet ved f.eks. kommunale musikkskole, videregående skole med musikklinje, lærerhøgskole eller høyere musikkutdanningsinstitusjon. Norges Korforbund kan også være behjelpelig med å foreslå kursholdere til de forskjellige kurs. Vurdering Vurderingen omfatter både selve opplæringstilbudet og deltakerne. Hvordan vurderingen av deltakerne skal foregå står beskrevet i hver enkelt emneplan. Vurderingen av opplæringstilbudet skal omfatte både planen for det enkelte kurs, gjennomføringen, kursholder, kursmateriell, organisering m.m. Det er en forutsetning at dette gjøres systematisk og at kursdeltakerne trekkes inn i denne vurderingen i tråd med s prinsipp om med-bestemmelse og medansvar. Ved fullført kurs utstedes et kursbevis til deltakerne. Ingen av kursene gir formell kompetanse. Studieplanhefte 8
9 201 ELEMENTÆR SANGTEKNIKK Innledning Kurset kan enten følges av et kor som helhet eller det kan arrangeres regionale kurs for spesielt interesserte. Kurset har et omfang på 12 timer. Mål Målet for kurset er at korsangerne skal - lære å bruke sin stemme hensiktsmessig - utnytte det potensiale som ligger i stemmen Innhold og arbeidsmåter Kurset vil bestå av praktisk arbeid med - oppvarmingsøvelser - sangtekniske øvelser - avspenning - pust - resonans - klang - ansats - tekst i forbindelse med sanger Undervisningen tar, så langt som mulig, utgangspunkt i et vanlig korrepertoar og eventuelt i s fellessanger. Organisering Undervisningen foregår dels i samlet gruppe og dels i så små grupper som mulig. Den kan dels foregå i tilknytning til korets vanlige korøvelser, dels som mer konsentrerte samlinger. Arbeidet bør fordeles over flere øvelser/samlinger, slik at deltakerne kan arbeide med sin sangteknikk over tid. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt hele kurset får et kursbevis. Studieplanhefte 9
10 202 ELEMENTÆR MUSIKKLÆRE OG GEHØRTRENING TRINN 1 Innledning Kurset kan med fordel følges av koret som helhet, men det kan også arrangeres regionale kurs for interesserte korsangere fra ulike kor. Kurset har et omfang på totalt 12 timer. Mål Målet for kurset er at korsangerne - tilegner seg kunnskaper om enkel notelære og musikkteori for å støtte opp under deres forståelse av notebildet - lærer å synge enkle melodier fra bladet, slik at det blir en hjelp i innlæringen av korstemmen - oppøver sikkerhet i å synge rent, intonasjon. Innhold og arbeidsmåter Undervisningen i musikklære og gehørtrening vil gå hånd i hånd, slik at teori og praksis gjensidig vil støtte opp om hverandre. Kurs 1a: 6 timer MUSIKKLÆRE GEHØRTRENING Notelære: Melodilesning: - tonenavn - melodier i G og F-nøkkel - intervaller - melodier i dur - durskalaen - C-dur, G-dur og F-dur Rytmelære: Rytmelesning: - noteverdier - noteverdier - pauser - pauser - 2, 3 og 4-takt - 2, 3 og 4-takt Kurs 1b: 6 timer MUSIKKLÆRE GEHØRTRENING Notelære: Melodilesning: - tonearter - durmelodier med 2 fortegn - fortegn - mollmelodier med 2 fortegn - mollskalaer - trinnvis og små sprang Rytmelære: Rytmelesning: - triol - triol - punktering - punktering - overbinding - overbinding Studieplanhefte 10
11 Organisering Undervisningen kan inngå som en del av korets vanlige øvelser men noe av undervisningen bør organiseres som en lengre samling. Det er også mulig å organisere hele kurset som helgesamlinger, eventuelt kombinert med selvstudium. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt hele kurset får et kursbevis. Den som ønsker det kan gjennomføre en prøve som avslutning på kurset. Denne prøven arrangeres av musikkog studieutvalget (MSU) sentralt eller av MSU på fylkesplan. Forslag til aktuell litteratur Det vil bli utarbeidet eget kursmateriell. I tillegg kan følgende litteratur brukes: Musikklære: F. Benestad: Musikklære. Aschehoug Forlag, 1982 N. E. Bjerkestrand og E. Nesheim: Grunnbok i musikklære. Norsk Musikkforlag, L. Flisnes: Liten notelære. Metronom Musikkforlag, u.å. Ø. Årva: Kortfattet musikklære. Musikk-Husets Forlag, Gehørtrening: I. Idar: Korsang fra bladet for blandet kor. Hefte 1. Musikk-Husets Forlag, N. E. Johansen: Hørelære. Norsk Musikkforlag, H. Ravn Jensen: Prima Vista. Wilhelm Hansen Musikkforlag, 1953 T. Sørvik Aarsand: Rytmisk hørelære. Musikk-Husets Forlag, Studieplanhefte 11
12 203 ELEMENTÆR MUSIKKLÆRE OG GEHØRTRENING TRINN 2 Innledning Trinn 2 er en videreføring i musikklære og gehørtrening og bygger på trinn I. Kurset kan følges av koret som helhet, men det kan også arrangeres regionale kurs for interesserte korsangere fra ulike kor. Kurset omfatter totalt 12 timer. Mål Målet for kurset er at korsangerne - videreutvikler sine kunnskaper og ferdigheter i musikkteori og prima vista-sang - får trening i å skrive ned enkle melodier etter gehør. Innhold og arbeidsmåter Undervisningen i musikklære og gehørtrening vil gå hånd i hånd, slik at teori og praksis gjensidig vil støtte opp om hverandre. Kurs 2a: 6 timer MUSIKKLÆRE GEHØRTRENING - intervaller - intervalløvelser - enkel akkordlære - treklangsmelodi - treklanger - melodier med sprang - musikkuttrykk - synkope - dynamikk - 6/8-takt Kurs 2b: 6 timer MUSIKKLÆRE GEHØRTRENING - litt om akkorder i - melodi med enkel modulasjon sammenheng, akkordikk - enkel melodidiktat - å lese i en kornote - vanskeligere rytme - takteringsfigurer - 5-takt - polyrytmikk 3:2 Organisering Undervisningen kan inngå som en del av korets vanlige øvelser men noe av undervisningen bør organiseres som en lengre samling. Det er også mulig å organisere hele kurset som helgesamlinger, eventuelt kombinert med selvstudium. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt hele kurset får et kursbevis. Den som ønsker det kan gjennomføre en prøve som avslutning på kurset. Denne prøven arrangeres av musikkog studieutvalget (MSU) sentralt eller av MSU på fylkesplan. Studieplanhefte 12
13 Forslag til aktuell litteratur Det vil bli utarbeidet eget kursmateriell. I tillegg kan følgende litteratur brukes: Musikklære: F. Benestad: Musikklære. Aschehoug Forlag, 1982 N. E. Bjerkestrand og E. Nesheim: Grunnbok i musikklære. Norsk Musikkforlag, L. Flisnes: Liten notelære. Metronom Musikkforlag, u.å. Ø. Årva: Kortfattet musikklære. Musikk-Husets Forlag, Gehørtrening: I. Idar: Korsang fra bladet for blandet kor. Hefte 1. Musikk-Husets Forlag, N. E. Johansen: Hørelære. Norsk Musikkforlag, H. Ravn Jensen: Prima Vista. Wilhelm Hansen Musikkforlag, T. Sørvik Aarsand: Rytmisk hørelære. Musikk-Husets Forlag, Studieplanhefte 13
14 204 REPERTOARKUNNSKAP Innledning Denne emneplanen omfatter mange parallelle kurs, hvor hvert kurs innebærer arbeid med korrepertoar innenfor én stil eller genre. Hvert kurs omfatter 12 timer. Kursene er mest aktuelle for hele kor, men det kan også arrangeres regionale kurs for korsangere fra ulike kor, som er interessert i å arbeide med en spesiell type repertoar. Mål Målet for kurset er at korsangerne skal få et bevisst forhold til vokalmusikken og kan sette den inn i en samfunnsmessig og kulturell sammenheng. Innhold og arbeidsmåter Kurset vil gi en praktisk og teoretisk innføring i stilriktig vokal interpretasjon. Det legges særlig vekt på den praktiske, utøvende delen. En vil arbeide med et antall korkomposisjoner som er representative for den aktuelle genren/stilen. En vil også trekke inn aktuell historie, arkitektur, bildende kunst, skulptur, litteratur, teater, dans/ballett, klesdrakt/kostyme etc. Denne vinklingen kan være med på å øke forståelsen for vokal-musikkens særpreg og føre til større genrefortrolighet og en mer stilriktig tolkning av repertoaret. kan tilby følgende kurs: - Tiden fram til og med renessansen - Barokken - Wienerklassisismen - Romantikken - Nasjonalromantikken - Samtidsmusikk - Norsk vokalmusikk - Folkemusikk - "Close Harmonies"- jazz - Barbershop - Negro Spirituals, gospel - Viser - Pop/rock - Musikaler, operetter, operaer - Revy/kabaret - "Evergreens" Repertoaret på det enkelte kurs velges med utgangspunkt i korets nivå. Organisering Kurset kan inngå som en del av korets vanlige øvelser og/eller organiseres som egne samlinger for ett eller flere kor, f.eks. som helgeseminar. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt kurset får et kursbevis. Studieplanhefte 14
15 Forslag til aktuell litteratur: E. H. Gomrich: Kunstens historie. Gyldendal Norsk Forlag, 1987 F. Benestad: Musikkhistorisk oversikt. Aschehoug Forlag N. Grinde: Norsk Musikkhistorie. Universitetsforlaget, 1971 Epokehefter i musikk. Gyldendal Norsk Forlag, 1986 Div. leksika Studieplanhefte 15
16 205 MUSIKKFORMIDLING OG KONSERTFORMER Innledning Dette kurset sikter fortrinnsvis mot kor som ønsker å arbeide bevisst med sin utadrettede virksomhet. Det kan imidlertid også organiseres som regionale kurs for spesielt interesserte. Kurset har et omfang på 12 timer. Mål Målet for kurset er at korsangerne skal få innsikt i hvilke faktorer som fremmer og hemmer kommunikasjonen mellom koret og publikum. Innhold og arbeidsmåter Kurset omfatter følgende emner - sceneopptreden - mestring av konsertnerver - sammensetting og oppbygging av konsertprogram - programvalg i forhold til ulike publikumsgrupper - utarbeiding av programkommentarer - markedsføring - samarbeidsprosjekter med det lokale kulturliv Undervisningen vil bestå av korte forelesninger, demonstrasjoner, praktiske øvelser og diskusjoner. Deler av undervisningen kan med fordel skje i tilknytning til konkrete prosjekter koret arbeider med. Organisering Undervisningen foregår dels i samlet gruppe, dels i mindre grupper avhengig av arbeidsform. Kurset kan dels legges i tilknytning til korets vanlige øvelser, dels som mer konsentrerte samlinger, gjerne i forkant av konsertprosjekter koret arbeider med. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt hele kurset får et kursbevis. Eksempler på aktuell litteratur D. Irving m.fl.: Musiken, artisten, publiken. Accent nr. 7, Rikskonserter, Stockholm R. Engen og A. Moseng: Salg av korsang. Kurshefte i markedsføring. Norges Korforbund, U. Moberg: Å planlegge og presentere et konsertprogram. I: M. Uggla: For kor. Nordnorsk Musikkforlag, Tromsø Å. Lundeberg: Rampfeber. Konsten att framträda under press. Gehrmans Musikförlag Studieplanhefte 16
17 206 SANG, BEVEGELSE, DRAMA OG IMPROVISASJON Innledning Sang i forbindelse med bevegelse har lange tradisjoner. Gjennom begrepet "kordans" har folkedanser, både norske og utenlandske fått ny aktualitet i flere kor både som samværsform og i konsert-sammenheng. Mange kor har begynt å sette opp musikaler og kabareter, hvor både bevegelse- og dramaaktiviteter inngår. I flere eldre stiler har det vært vanlig at utøveren tilførte musikken noe av seg selv gjennom improvisasjoner. Også i vår tid har flere komponister interessert seg for dette og gitt rom for improvisasjoner i sine komposisjoner. Korsangerne kan derigjennom være med på å skape sin egen musikk. Mange nyere korkomposisjoner forutsetter også annerledes bruk av stemmen enn tidligere. Ved siden av den store egenverdien det har å arbeide med bevegelse, drama og improvisasjon, viser erfaringene at sangere som arbeider med disse emnene utvikler selvstendighet og sikkerhet som korsangere. De utvikler også sin bevissthet som ensemblesangere, noe som kommer koret til gode i utførelse av kormusikk generelt. Bevegelse-, drama- og improvisasjonsaktiviteter i korarbeidet gir store muligheter for variasjon i konsertformene. Her viser også erfaringer at annerledes korkonserter ikke bare tiltrekker et større publikum, men også i stor grad øker den sosiale aktivitet i koret. Dette medfører økt trivsel og større motivasjon for innsats til beste for korfellesskapet. Kurset er aktuelt for koret som helhet, men det kan også arrangeres regionale kurs, for interesserte korsangere fra ulike kor. Kurset omfatter 12 timer. Mål Målet for kurset er at korsangerne skal - oppleve sang i forskjellige sammenhenger og på nye måter - utvikle selvstendighet og sikkerhet som korsangere - få erfaring med forskjellige uttrykksformer - føle seg trygg i koret, både sosialt og i sang-sammenheng Innhold og arbeidsmåter Innholdet i kurset kan vektlegges etter behov og ønske. Kurset kan konsentreres om ett emne, eller omfatte momenter fra to eller alle tre emnene. BEVEGELSE Noen eksempler på aktiviteter: - ringdanser o. lign. med korsang, norske og utenlandske folkedanser - bevegelser som improviseres med utgangspunkt korsanger. Bruk av hele kroppen i fribevegelse, gå i "vrimmel" etc. - bevegelser med inspirasjon fra nyere danseformer. Pop-dans etc. DRAMA Noen eksempler på aktiviteter: - enkle dramaøvelser for å frigjøre og skape trygghet. Studieplanhefte 17
18 - rollespill - dramatisering av innholdet i en sang, f.eks. en folkevise IMPROVISASJON Noen eksempler på aktiviteter: - fri improvisasjon med utgangspunkt i en enkel, kjent melodi - improvisasjon over akkordrekker - lage under- eller overstemme - synge cluster, glissando - eksperimentere med forskjellige, annerledes stemmelyder - eksperimentere med vokaler og konsonanter - lage lydbilder eller lignende, f.eks. regn, storm, sol - enkel innføring i grafisk notasjon Organisering Kurset egner seg godt som helgeseminar, men det kan også gjennomføres på de vanlige korprøvene eller organiseres som en del av disse. Vurdering Det gis en uformell, løpende vurdering og veiledning i løpet av kurset. Deltakere som har fulgt hele kurset får et kursbevis. Forslag til aktuell litteratur Improvisasjon og komposisjon: S. Bakke: Lag med lyd. Norsk Musikkforlag, 1976 S. Berge: Lydforming. Gyldendal Norsk Forlag, 1971 Dans og bevegelse: K. Semb: Norske folkedanser. Noregs Boklag, 1985 Asmussen/Holden: Kom og Dans. Edition Egtved, 1979 D. Helldén: Kördans 1-6. Gehrmans Musikförlag, D. Helldén: Kordans. Musikk-Husets Forlag, 1988 Studieplanhefte 18
STUDIEPLAN FOR HJELPEDIRIGENTKURS NORGES KORFORBUND
STUDIEPLAN FOR HJELPEDIRIGENTKURS NORGES KORFORBUND 1999 Utskrift av 25.07.08 Side 1 STUDIEPLAN FOR HJELPEDIRIGENTKURS NORGES KORFORBUND 1. Innledning Norges Korforbunds (NK) hjelpedirigentkurs er et weekend-kurs
DetaljerModulbasert dirigentopplæring
Modulbasert dirigentopplæring Koralliansen Bakgrunn Korsang er en av de kulturaktivitetene som flest nordmenn driver med. Vi har grunn til å tro at over 100 000 nordmenn synger i kor. 66 000 av disse er
DetaljerFAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole
FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et
DetaljerEL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.
NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk 2015-2106
Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Delks Tilleggshefter til Salmeboka. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff
DetaljerLokal læreplan musikk 7.trinn
Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende
DetaljerLOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerTiril Pharo Formidling Ca. 20 deltakere Hanne Dahle Formidling deltakere Musikkrådet Dirigenttreff
Norsk Sangerforbund utvider kurstilbudet sitt i 2018. Musikkrådet har jobbet med å finne temaer og kursholdere som kan inspirere og hjelpe medlemskorene og sangerne til fortsatt utvikling. Vi ønsker at
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk
ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere
DetaljerSTUDIEPLAN FOR KORLEDELSE
STUDIEPLAN FOR KORLEDELSE 10 vekttall NORGES KORFORBUND i samarbeid med NORGES MUSIKKHØGSKOLE JUNI 2000 INNHOLD GENERELL DEL... 2 FAGPLANDEL... 6 STUDIEAVSNITT 1... 6 KORLEDELSE (1)... 7 GEHØRTRENING OG
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff. Grunnleggende
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerUKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over
DetaljerNannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang
Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad
DetaljerOm Stavanger kulturskole
Læreplan Treblås Om Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er en offentlig skole som skal gi undervisningstilbud fortrinnsvis til aldersgruppen 0-19 år bosatt i Stavanger kommune. Som elev ved Stavanger
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerÅrsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017
Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017 Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Hele året (Julesanger: 48, 49, 50, 51) - Beherske et sangrepertoar fra ulike
DetaljerVelkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no
Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning
DetaljerLæreplan for gitar og bass
1 MUSIKK: GITAR OG BASS FORVENTNINGER TIL LÆREREN: BEGYNNERNIVÅ MELLOMNIVÅ ØVRE MELLOMNIVÅ VIDEREKOMMENT NIVÅ Setter spilleglede og energi i sentrum. Gjør eleven fortrolig med instrumentet og instrumentets
DetaljerFagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole
Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Håvard Lund Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være
DetaljerHovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2
FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena
DetaljerLOKAL LÆREPLAN for PIANO
LOKAL LÆREPLAN for PIANO Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap med
Detaljer3-årsplan i musikk for ungdomsskolen i Svelvik
8. trinn 1. termin Tema Beskrivelse Vurdering Læreplanmål 8.1.1 Musikkhistorie 1900-tallet til idag Skriftlig prøve, lytteprøve 8.1.1 gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk
DetaljerAverøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:
Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: 1. Fagplanene for hvert instrument bør ikke omfatte mer enn 3 sider 2. Fagplanene skal settes opp etter
DetaljerOm studieplaner. Innhold. Innledning... 2 Hvilken studieplan skal jeg velge? Band Kor Korps... 8
Innhold Innledning... 2 Hvilken studieplan skal jeg velge?... 3 Band... 3 Kor... 3 Korps... 3 Trekkspill... 4 Storband... 4 Godkjente studieplaner... 5 Band... 5 Dans... 5 Dirigent instruktør... 5 Ensembler/kammermusikk...
DetaljerLæreplan i musikk - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i musikk - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mdd5-01 Formål Utøvende kompetanse er nødvendig for et
DetaljerFagplan for Sang. Nøkkelkompetanser i undervisningen: Fagplan Sang i Steinkjer kulturskole Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå
Fagplan for Sang Nøkkelkompetanser i undervisningen: Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå Kroppsbevissthet, kroppsholdning og basistrening Gjøre rede for hvordan kroppsholdning påvirker sangstemmen.
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerModul 1. Modulbasert dirigentopplæring for hjelpedirigenter og nybegynnere
Modul 1 Modulbasert dirigentopplæring for hjelpedirigenter og nybegynnere Akershus sangerforum i samarbeid med Norsk sangerforum ønsker dere velkommen til dirigentkurs. Dato: 15.- 17. september 2017 3.-
DetaljerFagplan for fiolin Skedsmo musikk- og kulturskole. Tegningene er laget av Sakine Shirzad (over) og Tora Kristine Holen (under)
Fagplan for fiolin Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningene er laget av Sakine Shirzad (over) og Tora Kristine Holen (under) Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk-
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerPå ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo
Musikk - 2017-2018 HOVEDOMRÅDE OG KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL ARBEIDSMETODE VURDERING Mål for opplæringen er at elevene skal.. På ukeplan og enkelttimer Musisere Oppfatte og bruke puls, rytme, melodi, klang,
DetaljerFagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:
Fagplan i musikk Faglærar:Aud Trinn: 7. Veke/ periode August Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering: beherske noen norske danser og danser fra andre land
DetaljerOm Stavanger kulturskole
Læreplan messing Om Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er en offentlig skole som skal gi undervisningstilbud fortrinnsvis til aldersgruppen 0-19 år bosatt i Stavanger kommune. Som elev ved Stavanger
DetaljerOm Stavanger kulturskole. Pedagogisk plattform
Læreplan vokal Om Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er en offentlig skole som skal gi undervisningstilbud fortrinnsvis til aldersgruppen 0-19 år bosatt i Stavanger kommune. Som elev ved Stavanger
DetaljerVurderingskjennetegn i musikkfaget
Vurderingskjennetegn i musikkfaget Du kan også søke etter vurderingskriterium og importere disse i faget ditt i itslearning under kompetansemål i musikkfaget. 1. Musisere 1a) musikkens grunnelementer Notasjon
DetaljerLOKAL LÆREPLAN for. KLARINETT og SAXOFON
LOKAL LÆREPLAN for KLARINETT og SAXOFON Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med
DetaljerLærerveiledning Gehørtrening (Musikkparken)
Lærerveiledning Gehørtrening (Musikkparken) Musikkparkens gehørtreningshage inneholder øvelser og oppgaver med ulik vanskelighetsgrad inndelt i 4 kategorier: Nivå 1, 2, 3 og 4. Hvert nivå består av et
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
DetaljerKunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst
Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Årsstudium i opera 60 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 17.06.03, revidert 18.02.04 Innholdsfortegnelse: 1. GENERELL DEL... 2 1.1 Innledning...
DetaljerHØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 2 Music in elementary school 2. Gjeldende fra høsten studiepoeng
HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 2 Music in elementary school 2 Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske
DetaljerFagplan for gitar Skedsmo musikk- og kulturskole
Fagplan for gitar Skedsmo musikk- og kulturskole Tegnet av Robin Storbråten Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et lokalt
DetaljerLys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver
Plan for scenekunst, 2009-2010 Temaet vi jobber med dette skoleåret har vi kalt: Himmeldryss! Dette inneholder bl.a.: Gresk mytologi, eventyr, alver, stjerner og planeter Emne: Kunst Eventyr om alven og
DetaljerÅrsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016
Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff i samarbeid
DetaljerFAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL
FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER Innledning Fagplan for messingblåseinstrumenter består av to hoveddeler. Den generelle delen beskriver forhold som danner plattform for all messingundervisning i kulturskolen.
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan messing. Lærer: Erlend Ruud
Kvæfjord kulturskole Fagplan messing Lærer: Erlend Ruud Kvæfjord kulturskole Fagplan for messing Instrumenter: Kornett, Trompet, Valthorn,Althorn, Trombone, Baryton, Tuba Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder
DetaljerLæreplan musikkterapi Hammerfest kommune
Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune Utarbeidet av: Torgeir Bitnes Faglærer i musikk /musikkterapeut Hammerfest kommune Nivå på deltakelse: Mål: Sang/stemme og instrumentferdigheter Musikk og bevegelse
DetaljerVelkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no
Fagplan orkester Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan sang. Lærer: Anne Semb
Kvæfjord kulturskole Fagplan sang Lærer: Anne Semb Kvæfjord kulturskole Fagplan for sang Innledning 1. Generell innledning 1.1. Visjon 1.2. Om fagplanen 2. Fagplan for sang- generell informasjon 3. Fagplan
DetaljerÅrstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285
Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk
DetaljerVurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018
Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 10. TRINN 2015/2016 Periode Tema Kompetansemål Arbeidsmål Aktiviteter/innhold Vurdering 35-37 Folkemusikk med fokus på Afrika og Amerika. Øve inn og framføre et musikk Komponere: materiale
DetaljerDet gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school
HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03
DetaljerMusikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold
Musikk - fordypning Emnekode: BFØ380_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Introduksjon Dette emnet er en del av fordypning
DetaljerUtdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk
Utdanningssektoren Lokal læreplan i musikk Februar 2011 Innhold Innledning Side 3 Grunnleggende ferdigheter i musikk Side 3 Mål for 1. 4. trinn, musisere vokalt Side 4 Mål for 1. 4. trinn, musisere instrumentalt
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling Sang, sangleker og Lære sanger fra ulike kultur- og 35 med andre klappeleker
DetaljerStudieplan MUSIKKUTØVING 1 MUSUT1 Performance studies in music 1 30 studiepoeng
Studieplan MUSIKKUTØVING 1 MUSUT1 Performance studies in music 1 30 studiepoeng Universitetet i Tromsø Det kunstfaglige fakultet - musikkonservatoriet 1. Mål Musikkutøving 1 er et studium for studenter
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Sang, sangleker og klappeleker Lære sanger fra ulike kultur-
DetaljerHole kulturskole tenner gnister
VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet
DetaljerMuntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter
Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan saksofon. Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth
Kvæfjord kulturskole Fagplan saksofon Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth Kvæfjord kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan klarinett. Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth
Kvæfjord kulturskole Fagplan klarinett Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth Kvæfjord kulturskole Fagplan for klarinett Innledning 1. Innhold 1.1. Begynneropplæring 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar
DetaljerÅrsplan i musikk trinn
Årsplan i musikk 2019-2020 7.trinn Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-39 Dans 40-45 Musikaler Oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi,
DetaljerStudieplan MUSIKKUTØVING 3 MUSUT 3 Performance studies in music 3 60 studiepoeng
Studieplan MUSIKKUTØVING 3 MUSUT 3 Performance studies in music 3 60 studiepoeng 1. Mål Musikkutøving 3 er et studium for studenter som ønsker å videreutvikle sin utøvende kompetanse på et meget høyt nivå.
DetaljerÅrsplan i Musikk 5. klasse 2015-16
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan piano. Lærer: Karoline Leiros/ Per Martin Grenlund
Kvæfjord kulturskole Fagplan piano Lærer: Karoline Leiros/ Per Martin Grenlund Kvæfjord kulturskole Fagplan for piano/kirkeorgel Innledning 1. Innhold 1.1. Arbeidsmåter 1.2. Nybegynnere (fra 7-8 år) 1.3.
DetaljerÅrsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse
Årsplan: Musikk 2015 2016 Årstrinn: 9. klasse Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Jan Abild og Ole André Ljosland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Bruke
DetaljerÅrsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad
ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til
DetaljerStudieplan MUSIKKUTØVING 2 MUSUT2 Performance studies in music 2 30 studiepoeng
Studieplan MUSIKKUTØVING 2 MUSUT2 Performance studies in music 2 30 studiepoeng 1. Mål Musikkutøving 2 er et studium for studenter som ønsker å videreutvikle sin utøvende kompetanse på høyt nivå. Gjennom
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
17. oktober 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått
DetaljerMusikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag
Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som
DetaljerUke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Gjelder hele. Jeg kan beskrive noen særtrekk ved Rap\Hip hop.
Årsplan i musikk for 6. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Gjelder hele Oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk
DetaljerFag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter
Fag: MUSIKK Faglærere: Margrethe Skrand Trinn: 9.trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 0 1 1 * bli kjent med hverandre trygge på hverandre * oppøve fantasi, lytting,
DetaljerFet kulturskole Sammen skaper vi!
Fet kulturskole Sammen skaper vi! FAGPLAN FOR KORNETT/ TROMPET kornett trompet Organisering av undervisningen: Ukentlig undervisning 36 uker i året. Hovedsakelig enetimer på 22 minutter, men elevene kan
DetaljerLæreplan i musikk fordypning, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i musikk fordypning, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerLOKAL LÆREPLAN for SLAGVERK
LOKAL LÆREPLAN for SLAGVERK Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap
DetaljerKARMØY KULTURSKOLE - 2013-2014 UNDERVISNINGTILBUD K U L T U R F O R S K O L E
KARMØY KULTURSKOLE - UNDERVISNINGTILBUD 2013-2014 K U L T U R F O R S K O L E Vi vil at barna skal møte mangfoldet i både musikk, drama, tegning, form og farge gjennom egenaktivitet, lek og bevegelse.
DetaljerKAN DU SPILLE ET BILDE?
KAN DU SPILLE ET BILDE? Kvinne med blomst i hånden av Pablo Picasso. Hentet fra judaica-art.com KORT OM PROSJEKTET Undervisningsopplegg i musikk for 2.trinnet i barneskolen. Prosjektet er gjennomført og
DetaljerHøgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN
Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for piano
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for piano Innledning 1. Innhold 1.1. Arbeidsmåter 1.2. Nybegynnere (fra ca 8 år) 1.3. Notelære 1.4. Repertoar 1.5. Den videre utviklinge 1.6. Viderekommet nivå 2. Mål
DetaljerÅrsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt
DetaljerÅrsplan for 4. trinn i musikk
Årsplan for 4. trinn i musikk 2019/2020 Lærere: Nora Madelaine Aanonsen / Robert Løkketangen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Uke Kompetansemål Tema / Innhold Ferdighetsmål Læremidler Arbeidsmåter
Detaljer