Budsjett 2011 Høgskolen i Gjøvik

Transkript

1 Budsjett 2011 Høgskolen i Gjøvik

2 Innhold 1 BUDSJETTKOMMENTARER INNLEDNING STRATEGI OG UTVIKLING HOVEDUTFORDRINGER 2011: ØKONOMISKE RAMMER FOR STYRINGSPARAMETERE AVDELING FOR HELSE, OMSORG OG SYKEPLEIE (HOS) AVDELING FOR INFORMATIKK OG MEDIETEKNIKK (IMT) AVDELING FOR TEKNOLOGI, ØKONOMI OG LEDELSE (TØL) FELLESADMINISTRASJON STUDIE- OG FORSKNINGSSEKSJONEN PERSONAL HIG FELLES ØKONOMI/DRIFT BIBLIOTEK IT-DRIFT

3 1 Budsjettkommentarer Innledning Det foreliggende budsjettdokument gir de overordnede økonomiske rammer, mål og satsinger for høgskolens virksomhet i De viktigste føringene for budsjettdokumentet er gitt i: Statsbudsjettet for 2011 HiGs strategi- og handlingsplan for Etter høgskolestyrets vedtak i budsjettsaken vil det etter vanlig prosedyre bli utarbeidet et detaljert periodisert budsjett og virksomhetsplaner for avdelingene. 1.2 Strategi og utvikling Budsjett for 2011 er basert på styrets visjon, virksomhetsidé og mål for med tillegg fra fra vedtak i Sak STY 04/10 Rullering av strategisk plan Universitet og høgskoler skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid, med tilhørende offensive strategier. 1 Visjon Et anerkjent universitetscampus innen teknologi, helse og omsorg. 2 Verdigrunnlag HiG forplikter seg til en åpen og aktiv kultur preget av profesjonalitet, kvalitet og samhandling for å drive utdanning, forskning, kunnskapsformidling og innovasjon. HiG ønsker å yte faglig kvalitet og sikre samfunnsmessig relevans både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 3 Virksomhetsidé HiG skal drive undervisning, veiledning, FoU og formidling på høyt nivå. Gjennom dialog med studenter, næringsliv, kulturliv og offentlig forvaltning skal HiG bidra til verdiskaping som en løsningsorientert og fleksibel aktør og samarbeidspartner. 4 Mål HiG skal ha sin basis i bachelorutdanninger innen helse og omsorg, teknologi, it, media, økonomi og ledelse, samt tilby masterutdanninger innen klinisk sykepleie, omsorg og produksjonsteknologi HiG skal spisse sin forskningsaktivitet rundt fagmiljøer som tilbyr master- og ph.d.-utdanninger HiG skal utvikle internasjonalt anerkjente fagmiljø som tilbyr master- og ph.d.-utdanninger innen informasjonssikkerhet og visuelle medier HiG skal ekspandere til studenter i planperioden, og særlig satse på EVU og fleksible studier HiGs strategi Bidra til å realisere Innlandsuniversitetet basert på solide bachelorutdanninger og en komplett gradsstruktur 3

4 1.3 Hovedutfordringer 2011: Høgskoledirektøren mener i samråd med ledergruppa at avdelingene har følgende hovedutfordringer i 2011: ALLE AVDELINGENE FELLES Følge opp prosessen med Prosjekt Innlandsuniversitetet, herunder forberede søknad om fusjon med HiL og HH innen 1. januar 2012 Bedre studentgjennomstrømning og studiepoengsproduksjonen Følge opp revidert strategisk plan med økt satsing på bærekraftig innovasjon, verdiskapning og sikkerhet Starte opp Idèlab-virksomheten FA Oppstart av ombygging/nybygg av A og B-byggene Lage plan for utvidelse av B-bygget, helst inklusive Statens bygningstekniske etat (BE) Bistand til bedret studentgjennomstrømning og studiepoengsproduksjon Følge opp økonomisk og administrativ ledelsesstøtte til avdelingene Følge opp framdriften i vedtatte strategiske satsinger TØL Utvikle fagmiljøet i Bærekraftige prosesser (Sustainable Processes) Bygge opp Senter for universell utforming (undervisning og forskning) Videreutvikle nettbaserte studietilbud og EVU Sikre oppbyggingen av fagområdet økonomi og ledelse Sikre oppbyggingen av fagområdet fornybar energi IMT Sende søknad til NOKUT om akkreditering av Ph.d. i informatikk (Computer Science) Øke antall ph.d.-stipendiater ( +30 %) Starte Master i brukersentrert mediedesign Åpne nytt fokuslaboratorium Øke antall nye studentsøkere (+8 %) HOS Gjennomføre SAK-prosjekt med forslag til funksjonsfordeling mellom HiG, HiL og HH Videreføre omstillingsarbeidet for å sikre måloppnåelse innen budsjettrammen Starte Master i gerontologi Videreutvikle Simuleringssenteret i samspill med Sykehuset Innlandet og kommunesektoren Videreutvikle velferdsteknologi som profilområde mellom avdelingene 1.4 Økonomiske rammer for 2011 Høgskolen er i forslag til statsbudsjett for 2011 tildelt en budsjettramme på 213,695 mill.kr fra KD. Budsjettrammen øker med 17,9 mill. kr nominelt fra 2010 til Av denne økningen skyldes 3,85 mill.kr opprettelse av nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett 2009 og statsbudsjett De nye frie 30 studieplassene for 2011 er fordelt med samme budsjettramme på de tre avdelingene. Kompensasjon for lønns- og prisstigning utgjør 6,2 mill. kr (3,1 %). Uttelling fra 4

5 undervisningskomponenten er økt med 11,35 mill.kr fra 2010 til 2011 og RBO (Resultatbasert omfordeling) reduseres med 1,25 mill. kr i forhold til inneværende år. Høgskolen har fått videreført samme antall stipendiatstillinger som tidligere (14). Det foreslås at to stipendiatstillinger som blir frigjort på HOS fra og med og blir overført til TØL fra samme tidspunkt og at en stilling som blir ledig blir overført til IMT. Høgskolen har i 2010 innført en bedre ordning for budsjettering og regnskapsføring av KDstipendiater enn den som har vært praktisert tidligere. Finansieringen av KD-stipendiater (3 år fulltid) vil som før bli avsluttet når tre år er gått, og midlene vil omfordeles til nye KD-stipendiater. Avdelingene må ha tett budsjett- og regnskapsoppfølging som medfører avsetninger fra KDrammen. Avsetningene gjør det mulig å holde tilbake deler av finansieringen fra et budsjettår til et annet når hovedmodellen er at kun 75 % av årsverksressursen skal benyttes til forskerutdanningen (4-årige stipendiatløp). Det er også viktig å sørge for budsjettmessig dekning for 4-årige løp med 25 % arbeidsplikt. Konsekvensene av det generelt økte antall KD-stipendiater (men ingen økning i 2011) og bedre sentral oversikt og oppfølging, gjør at avdelingene også må forbedre sine oppfølgingsrutiner her, særlig viktig er det at avdelingene holder oversikt over stipendiatenes framdrift og stipendiatstillingens varighet. Det gis en samlet rammebevilgning til høgskolen. Denne omfatter både de langsiktige og strategiske bevilgningene som er fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer over tid, og de resultatbaserte uttellingene på utdanningsinsentivene og forskningsinsentivene. Fra og med rapporteringsåret 2010 har Stortinget vedtatt følgende endringer for forskningsinsentivene med budsjettvirkning for 2012: Institusjoner som ikke selv er akkreditert til å gi doktorgrader, men har tilsatte som disputerer ved en annen norsk institusjon som har akkreditering, skal gis en uttelling på 20 % av den ordinære doktorgradsuttellingen (utgjør ca. kr ). De regionale forskningsfondene er et virkemiddel som skal bidra til kunnskapsbasert utvikling i regionene. Ordningen administreres av Norges forskningsråd. Fra og med 2010 vil midler fra regionale forskningsfond gi uttelling i finansieringssystemet. Inntektene skal inngå i rapporteringen av midler mottatt fra Norges forskningsråd. I tillegg til midler fra EUs 7. rammeprogram er spesifikasjonen endret slik at midler fra Joint Technology Initiatives (JTI), ERA-NET og initiativ etter EU-traktatens artikkel 185 også omfattes i indikatoren. Det er kun midler fra nevnte programmer som gir uttelling i EUindikatoren. Oversikt over HiG s totale inntekter og utgifter i perioden : HIG Budsjett 2010 Budsjett 2011 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger Strategiske midler Andre interne prosjekter PIU Øvrige inntekter Interne driftsinntekter fra oppdrag

6 HIG Budsjett 2010 Budsjett 2011 Sum totale driftsinntekter Lønn Øvrige driftskostnader Egenandeler Investeringer Sum totale driftskostnader Driftsresultat Oppdragsvirksomhet Prosjektinntekter Inntekter Sum totale prosjektinntekter Prosjektkostnader Eksterne driftskostnader Interne driftskostnader Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Nettoresultat Det er sentralt satt av midler til: Strategiske midler Lønnsoppgjør Førstelektorprogram Studiekvalitet 400 Likestilling 25 Personalseminar 300 Reserve Sum Tall i kr Udisponerte strategiske midler utgjør nå 6,17 mill.kr. Det er i foreliggende budsjettforslag lagt opp til følgende disponeringer: - Reserveposten er økt med 1,5 mill.kr til 2,0 mill.kr Og følgende strategiske tildelinger: - Avsatt 1 mill.kr til førstelektorprogram - Finansiering av en stipendiatstilling på TØL kr 0,687 mill.kr - Studieprogram HOS 0,35 mill.kr - Avsetning til lønnsoppgjør 3,0 mill.kr. Hovedtildeling av strategiske midler vil skje i styremøtet i juni Den felles strategiske innovasjonssatsingen Idèlab/ Innovatoriet må finansieres innenfor denne bevilgningen. 6

7 1.5 Styringsparametere Det er utarbeidet styringsparametere for hvert virksomhetsmål etter Kunnskapsdepartementets mal. Vær oppmerksom på at resultater for 2010 ikke er endelig før i februar Frist for høgskolens årsrapport for 2010 til KD er 1. mars Styringsparametrene refererer seg til virksomhet under sektormål 1. Høgskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Styringsparameterne refererer seg til virksomhetsmål under sektormål 2. Høgskolene skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Styringsparameterne under refererer seg til virksomhetsmål under sektormål 3. Høgskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og bidra til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Høgskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Styringsparametere under refererer seg til virksomhetsmål under sektormål 4. Høgskolene skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Effekt av nye studieplasser er lagt inn som økt studiepoengsproduksjon på avdelingene i forhold til tildelte studieplasser. 7

8 HiG styringsparametere Mål Styringsparameter Resultat* Budsjett/Ambisjonsnivå Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass VM 1.1 ** 1,0 1,2 1,3 1,3 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert VM 1.2 heltidsekvivalent per år Antall studenter per undervisnings-, forsknings- VM 1.2 og formidlingsstilling 15 17,0 17,0 17,0 Gjennomføring i henhold til avtalte VM 1.2 utdanningsplaner 84,7 85,0 86,0 87,0 VM stp-enheter bevilgningsfinansiert VM stp enh eksternt VM 1.3 Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud VM 1.3 (antall emner) Anntall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (Fellesgrader/Joint VM 1.3 Degree) Publikasjonspoeng per undervisnings-, VM 2.1 forsknings og formidlingsstilling 0,4 0,4 0,5 0,6 NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og VM 2.1 formidlingsstilling Tildelinger fra EU per undervisnings-, forsknings- VM 2.1 og formidlingsstilling Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per VM 2.2 undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 0 0 0,02 0,06 Andel uteksaminerte doktorgradskandidaterav opptatte personer på doktorgradsprogram seks VM 2.3 år tidligere Antall ferdige stipendiater per undervisnings-, VM 2.5 forsknings og formidlingsstilling 0,02 0,02 0,04 0,04 Andel oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i VM 3.2 forhold til samlede driftsinntekter 9,9 % 10,0 % 9,7 % 10,0 % VM 3.2 Antall nyopprettede selskaper VM 3.2 Antall mottatte forretningsideer VM 4.1 Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent VM 4.1 Driftsutgifter per publikasjonspoeng Ikke tall Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling og antall 4,3 3,5 3,5 3,5 VM 4.1 tilsatte i administrative stillinger ** Andel førstestillinger av totalt antall VM 4.2 undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger 44,50 % 40 % 45 % 46 % VM 4.2 Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori** 45,8 50 % 50 % 50 % VM 4.3 Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld)** 2,7 1,5 2,25 2,25 VM 4.3 Avregninger (tilgang/avgang i avsetninger) ** 8,0 mill 0 5,0 mill 5,0 mill Antall studietilbud i samarbeid med andre VM 4.4 norske institusjoner (fellesgrader)* Nye studieplasser fordelt av KD

9 * Master Health Promotion and Community Care (HH, HiL, HiOF)?/ Videreutdanning i veiledning (60stp HiL)/ Ingeniørutdanning bygg - realfagene (Forsvarets Ingeniørhøgskole Jørstadmoen), ØK./adm med HH, el-kraft med Karlstads universitet og Høgskolen i Østfold. ** Beregnes kun på HiG-nivå Kompetanseprofil HiG (tall i årsverk) Stillingskode Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % AVDELINGSDIREKTØR AVDELINGSINGENIØR 4,2 BIBLIOTEKAR DEKAN DIREKTØR FAGARBEIDER M. FAGBREV 4, , ,5 FORSKER 3-3,5-2 FØRSTEAMANUENSIS 29,9 17,4 36,9 23,8 40,8 FØRSTEKONSULENT 9,6 81,3 8,2 78 8,2 FØRSTELEKTOR 10,6 49,1 10,4 59,6 9,4 FØRSTESEKRETÆR 0, HOVEDBIBLIOTEKAR HØGSKOLELEKTOR ,4 51,3 56,75 HØGSKOLELÆRER 23,4 64,5 20,5 68,3 22,1 KONSULENT , ,9 KONSULENT LÆRLING OVERINGENIØR PROFESSOR 12 19,2 13, ,95 PROFESSOR II 2,1 23,8 2,2 18,2 2,6 RENHOLDER 8, , ,2 RENHOLDSLEDER 0, , ,5 RÅDGIVER 8,9 77, ,5 SENIORINGENIØR 0,6-0,6-0,6 SENIORKONSULENT 2, SENIORRÅDGIVER SPESIALBIBLIOTEKAR STIPENDIAT ,8 15, ,4 29 STIPENDIAT ,3 9 66,7 5 TEKNIKER UNIVERSITETSBIBLIOTEKAR VITENSKAPELIG ASS ,8-0,8 Sum 223,1 46,1 234,3 45,

10 2 Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) 1. Talloversikt drift og investeringer HOS Budsjett 2010 Budsjett 2011 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger Strategiske midler Andre interne prosjekter PIU Øvrige inntekter Interne driftsinntekter fra oppdrag Sum totale driftsinntekter Lønn Øvrige driftskostnader Egenandeler Investeringer Sum totale driftskostnader Driftsresultat Oppdragsvirksomhet Prosjektinntekter Inntekter Sum totale prosjektinntekter Prosjektkostnader Eksterne driftskostnader Interne driftskostnader Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter 0 0 Tall i 1000 kr Eksterne inntekter Inntekter 2011 PIU Tilskudd fra PIU, klinisk sykepleie Tilskudd fra PIU, MHPCC/Master i gerontologi Sum PIU Andre Øvrige inntekter 580 Andre oppdrag Studies in quality and cost for the elderly 140 Oppdrag for Norsk Pensjonistforbund 756 Prosjekt undervisningshjemmetjeneste 859 Andre 10

11 Eksterne inntekter Inntekter 2011 Sum andre oppdrag NFR Regional FoU Nasjonal koordinering 939 Transitions from hospital care to lang-term primary health care 738 Sum inntekter NFR Kommentarer Lønnskostnader Økning i lønnskostnader sammenliknet med budsjett for 2010 skyldes i hovedsak effekt av lønnsoppgjør, samt endret lønn ved kompetanseutvikling hos ansatte. HOS har budsjettert med en ny sekretærressurs for å sørge for en bedre administrativ nærstøttefunksjon for ledergruppe, studieprogramansvarlige og forskere. Stillingen vil bli ledet fra HOS, men høgskoledirektøren ved studie- og forskningsseksjonen vil ha faglig utviklings- og samordningsansvar. Det er forutsatt driftskostnader i 2011 på omtrent samme nivå som i 2009 og Stans i finansiering av (2) KDstipendiater f.o.m. høsten 2011, nedgang i RBO, samt økte lønnskostnader som ikke dekkes av avdelingens prisjusterte KD-ramme, bidrar til at avdelingens budsjett for 2011 er stramt. Eksterne inntekter Det er overført interne driftsinntekter fra oppdrag tilsvarende kr 1,409 mill.kr. I hovedsak skyldes budsjetterte inntekter for 2010 finansiering fra NFR relatert til Senter for omsorgsforskning (lønn og drift av internt ansatte) i tillegg til prosjektbevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet, Norsk Pensjonistforbund og NOVA. Senterets hovedforskningsprosjekt ( Flyttefot ) er midlertidig stanset i deler av 2011 i påvente av godkjenninger fra Datatilsynet på kobling av databaser som grunnlag i studien. Senteret har økende pågang fra eksterne miljøer som ønsker bistand til gjennomføring av mindre og mellomstore oppdrag. Kapasiteten i senterets personalressurser er høyt utnyttet. Avdelingens samlede økonomi krever at inntektspotensialet utnyttes ved å styre avdelingens øvrige bemanning inn på prosjektene, framfor å tilsette flere forskere. 3. HOS Styringsparametre Mål Styringsparameter Resultat* Budsjett/Ambisjonsnivå Antall kvalifiserte primærsøkere per VM 1.1 studieplass ** Antall nye studiepoeng per egenfinansiert VM 1.2 heltidsekvivalent per år Antall studenter per undervisnings-, VM 1.2 forsknings- og formidlingsstilling 14, Gjennomføring i henhold til avtalte VM 1.2 utdanningsplaner 94 94,0 94,0 94,0 VM stp-enh. bevilgn VM stp enh. eksternt VM 1.3 Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud VM 1.3 (antall emner) Antall studietilbud i samarbeid med VM 1.3 utenlandske institusjoner (Fellesgrader/Joint

12 Mål Styringsparameter Resultat* Budsjett/Ambisjonsnivå Degree) Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, VM 2.1 forsknings og formidlingsstilling 0,15 0,21 0,2 0,2 NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings VM 2.1 og formidlingsstilling Tildelinger fra EU per undervisnings-, VM 2.1 forsknings- og formidlingsstilling Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forsknings- og VM 2.2 formidlingsstilling Andel uteksaminerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram VM 2.3 seks år tidligere Antall ferdige stipendiater pr undervisnings-, VM 2.5 forsknings og formidlingsstilling 0,03 0,03 0,03 0,04 Andel oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet VM 3.2 i forhold til samlede driftsinntekter 11,8 % 10,0 % 10,4 % 11,0 % VM 3.2 Antall nyopprettede selskaper VM 3.2 Antall mottatte forretningsideer VM 4.1 Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent VM 4.1 Driftsutgifter per publikasjonspoeng Ikke tall VM 4.1 Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling og antall tilsatte i administrative stillinger** Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og 33,4 % 34 % 38 % 40 % VM 4.2 formidlingsstillinger VM 4.2 Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori** VM 4.3 Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld)** VM 4.3 Avregninger (tilgang/avgang i avsetninger) ** Antall studietilbud i samarbeid med andre VM 4.4 norske institusjoner (fellesgrader)* Nye studieplasser fordelt av KD * Master Health Promotion and Community Care (HH, HiL, HiOF)?/ Videreutdanning i veiledning (60stp HiL) ** Kun tall for HiG beregnes 12

13 Kompetanseprofil (årsverk) Stillingskode Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt DEKAN FØRSTEAMANUENSIS ,2 48,4 11,2 FØRSTEKONSULENT , FØRSTELEKTOR 5,4 77,8 6,2 80,6 5,2 FØRSTESEKRETÆR 1 HØGSKOLELEKTOR 21,8 90,8 24,1 91,7 22,1 HØGSKOLELÆRER 20 84,5 18,6 75,8 18,6 INSTITUTTLEDER PROFESSOR 5,3 43, PROFESSOR II (1) - - 0, ,2 SENIORKONSULENT 0,5-0,5-0,5 SENIORRÅDGIVER STIPENDIAT 1017 (2) 3 66, STIPENDIAT Sum 68,9 77,1 70,6 76,8 74,8 4. Utdanning spesielle utfordringer knyttet til avdelingens studieportefølje Avdelingen vil i 2011 arbeide med å tilpasse en stabil og forutsigbar bemannings- og ressurssituasjon for de ulike studieprogrammene. Det vil fortsatt bli arbeidet med tilpasninger av fleksible undervisningsmetoder i Bachelor i sykepleie. Med økt aktivitetskrav på dette programmet, samtidig som det forutsettes at driftskostnader holdes på 2010-nivå, vil det også i løpet av 2011 bli arbeidet med å rasjonalisere studentoppfølging i praksis fra høgskolens lærere. Med bakgrunn i oppstart av Master i gerontologi høsten 2011 er det nødvendig med en grundig personellgjennomgang for å fase inn drift av to masterutdanninger i samme fagmiljø. Dette er utfordrende også fordi deler av kjernekompetansen besittes av personale som tilhører Senter for omsorgsforskning. Når disse tas ut av senteret for å drifte masterstudiet, vil det tilsvarende kunne svekke andre eksterne inntekter. Radiografmiljøet reduserer bemanningen parallelt med omfattende behov for kompetanseutvikling (masterløp for fast ansatte). Avdelingen vil i løpet av 2011 gjennomføre et utredningsarbeid sammen med helse- og sosialavdelingene ved Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark med tanke på en sterkere funksjonsfordeling mellom høgskolene som bidrar til mer robuste og sterkere fagmiljøer. Dette er et SAK-prosjekt finansiert av Kunnskapsdepartementet. Arbeidsforskningsinstituttet er innleid som ekstern utreder. 5. Forskning og utviklingsarbeid Avdelingen har i løpet av de siste årene hatt en meget positiv utvikling, og kan vise til gode publiseringsresultater for 2009 og Det er et mål, men også en utfordring å videreføre denne høye produksjonen. Det høye produksjonen hviler på relativt få ansatte og er dermed et uttrykk for sårbarhet. Generelt har avdelingen fortsatt en utfordring i å sørge for at en økende andel av FoU-aktiviteten blir eksternt finansiert. I tillegg trenger avdelingen på sikt å frigjøre mer tid fra 13

14 undervisningsaktiviteter som kan benyttes til FoU-arbeid, og som primært er eksternfinansiert. Senter for omsorgsforskning kan spesielt vise til god tilgang på eksterne oppdrag, og det ligger fortsatt et inntektspotensial for avdelingen i å involvere flere av avdelingens ansatte i disse prosjektene og andre eksternt finansierte prosjekter. For HOS vil bortfall av stipendiatstillinger i 2011 medføre at det er nødvendig å styre avdelingens samlede FoU-ressurs enda strammere i Dette skaper en særdeles krevende budsjettsituasjon for avdelingen i 2012 når disse skal finansieres på avdelingens ordinære rammetildeling. Det vil i 2011 bli arbeidet med å sluttføre grunnlagsbeskrivelsen for en ph.d. i klinisk sykepleie. Dette skjer innenfor det definerte strategiske prosjektet. Parallelt med dette vil en gjennomføre samarbeidsavtale om forskerutdanning med Karlstads universitet. Omsorgsteknologi er et viktig og etterspurt område som avdelingen sammen med de andre avdelingene må arbeide konkret og målrettet med. Dette omfatter både integrering av tema i aktuelle studieprogram samt utvikling av konkrete prosjekter. Det vil sammen med øvrige avdelinger bli arbeidet med utvikling av en klyngemodell for samspill mellom høgskole, kommuner, industri og næringsliv. Avdelingens innsats på området forventes å styrkes ved sammenslåing av to seksjoner (ny seksjon for helse, teknologi og samfunn) og tiltredelse av ny seksjonsleder f.o.m Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) 1. Talloversikt drift og investeringer IMT Budsjett 2010 Budsjett 2011 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger Strategiske midler Andre interne prosjekter PIU Øvrige inntekter Interne driftsinntekter fra oppdrag Sum totale driftsinntekter Lønn Øvrige driftskostnader Egenandeler Investeringer Sum totale driftskostnader Driftsresultat Oppdragsvirksomhet Prosjektinntekter Inntekter Sum totale prosjektinntekter

15 Prosjektkostnader Eksterne driftskostnader Interne driftskostnader Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter 0 0 Tall i 1000 kr 2. Kommentarer Avdelingen har satt i gang flere aktiviteter for å kartlegge kostnader og inntekter i avdelingen. Nødvendige behov og framtidig inntektspotensial utredes. Avdelingen fortsetter sitt arbeide med å forbedre budsjetteringsrutiner, kontrollrutiner og prosjektstøtte. Prosjekter og drift blir nå klart separert i avdelingens budsjetter, og det blir etablert separate prosjekter for hver ph.d.-student for bedre å styre aktiviteten til den enkelte student. Avdelingen har budsjettert med et underskudd på 0,429 mill. kr i Økning i lønnskostnader sammenliknet med budsjett for 2010 gir et underskudd av følgende årsaker: Økte lønnsutgifter som effekt av lønnsoppgjør Økte utgifter som følge av at kompetanseheving medfører økte lønnsutgifter 2 nyansettelser for å møte kravet til en akkreditering for en ph.d. i Computer Science 1.5 nyansettelser for å starte masterstudiet i brukersentrert mediedesign 1.5 nyansettelser for å sikre kontinuitet av Bachelor i Media Management når studieprogramansvarlig for dette programmet går av med pensjon Øvrige driftskostnader Det er foretatt kraftig innskjerpning, og det resulterer i reduserte driftskostnader i 2011 sammenlignet med Avdelingen har også budsjettert med en sterk økning i egenandeler grunnet krav om egenandeler i NFR - prosjekter (Norges Forskningsråd), samt nytt EU prosjekt. Egenandeler på 2,2 mill.kr skyldes altså i hovedsak prosjektet CompFor (Regionalt forskningsfond)) og Suplight (EU), hvor tildelningen fra EU først tilkommer HIG i Det gjøres oppmerksom på at EU prosjektet er innenfor FP7 (EUs 7. rammeprogram), og vil gi RBO- uttelling i 2012 og Eksterne inntekter Det er overført interne driftsinntekter fra oppdrag tilsvarende 1,632 mill.kr. Avdelingen deltar i en rekke prosjektsøknader til NFR, RFF og FP7. Generelt Avdelingen ser en mulighet for å sikre etablering av en ph.d. i Computer Science og en Master i Brukersenterert Mediedesign. Det planlegges å bruke 7 nye studieplasser til å starte opp Master i Brukersentrert mediedesign til høsten, og ansette en 1.-stilling i denne sammenheng. Totalt sett vil disse tiltakene gi et planlagt underskudd i 2011, men det forventes økte inntekter på lengre sikt. Tiltaket medfører likevel en risiko. 3. IMT Styringsparametre Mål Styringsparameter Resultat* Budsjett/Ambisjonsnivå VM 1.1 Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass ** VM 1.2 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år

16 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- VM 1.2 og formidlingsstilling 14, Gjennomføring i henhold til avtalte VM 1.2 utdanningsplaner 80 81,0 82,0 82,0 VM stp-enh bevilgn VM stp enh eksternt VM 1.3 Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud (antall VM 1.3 emner) Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske VM 1.3 institusjoner (Fellesgrader/Joint Degree) Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, VM 2.1 forsknings og formidlingsstilling 0,55 0,59 0,68 0,7 NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og VM 2.1 formidlingsstilling Tildelinger fra EU per undervisnings-, forsknings- VM 2.1 og formidlingsstilling Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per VM 2.2 undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 0 0 0,02 0,06 Andel uteksaminerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram seks år VM 2.3 tidligere Antall ferdige stipendiater per undervisnings-, VM 2.5 forsknings og formidlingsstilling 0,02 0,02 0,06 0,08 Andel oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i VM 3.2 forhold til samlede driftsinntekter 18,2 % 14,0 % 13,7 % 14,0 % VM 3.2 Antall nyopprettede selskaper VM 3.2 Antall mottatte forretningsideer VM 4.1 Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent VM 4.1 Driftsutgifter per publikasjonspoeng Ikke tall VM 4.1 Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling og antall tilsatte i administrative stillinger** Andel førstestillinger av totalt antall VM 4.2 undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger 62,7 % 52 % 70 % 72 % VM 4.2 Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori** VM 4.3 Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld)** VM 4.3 Avregninger (tilgang/avgang i avsetninger) ** Antall studietilbud i samarbeid med andre norske VM 4.4 institusjoner (fellesgrader) Nye studieplasser fordelt av KD 7 14 ** Kun tall for HiG beregnes IMT Kompetanseprofil (årsverk) Stillingskode Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt 16

17 AVDELINGSINGENIØR DEKAN FORSKER FØRSTEAMANUENSIS 9,2 10,9 13,6 14,7 13 FØRSTEKONSULENT ,5 FØRSTELEKTOR 1,2 16,7 1,2 16,7 1,2 HØGSKOLELEKTOR 7 28,6 7,6 13,2 10,55 HØGSKOLELÆRER ,5 PROFESSOR ,95 PROFESSORSTIPEND PROFESSOR II 1,1 45,5 1,5 33,3 1,6 NETTPEDAGOG RÅDGIVER SENIORRÅDGIVER STIPENDIAT 9 11,1 10,8 7,4 20 Sum 40,5 14,1 47,7 11,5 63,3 Inntekter: Eksterne inntekter Inntekter 2011 PIU Tilskudd fra PIU, begge mastere Tilskudd fra PIU, Ph.d i informasjonssikkerhet Tilskudd fra PIU, Ph.d i visuelle medier 200 Sum PIU Andre OCE dekker 75% av ph.d-utdannelse 517 Erasmus Mundus CIMET-master 250 Undervisning Jørstadmoen 250 Andre prosjekter 500 Sum andre NFR RFF 380 SHP Multispectral CompFOR PETweb II 950 PES midler 295 Sum NFR SupLight TURBINE 380 Sum EU SUM

18 4 Utdanning spesielle utfordringer knyttet til avdelingens studieportefølje IMT har 692 studenter, en økning på 6,6 % fra i fjor. Avdelingen tilbyr studieprogrammer på alle nivå, 1 ph.d-, 3 master-, 9 bachelor- og 2 årsstudier, samt 1 påbyggingsstudium. De fleste programmene er sårbare siden mange av dem er bygget rundt bare en fast ansatt fagperson, med støtte fra deltidsansatte. Dette gjelder for eksempel media management og nettverksadministrasjon. IMT har for lite faglig buffer i institusjonen, og mangel på relevante virksomheter i regionen gjør det vanskelig å kompensere ved å finne lokale lærekrefter som kan bistå ved fravær eller som ekstrahjelp. Flere av studiene har en lav gjennomstrømning, noe som er svært kostbart. Profilen på avdelingens studieprogram er dessuten mindre ettertraktet som fleksible og nettbaserte studier for etter- og videreutdanning. Bachelorprogrammene og årskurs: Avdelingen tilbyr 9 bachelorprogrammer og 2 årsstudier. Det relativt nystartede studieprogrammet i nettverksadministrasjon åpnet et undervisningslaboratorium i samarbeid med CISCO i 2010, og studenter som tar graden får også anledning til å bli CISCO-sertifisiert. Avdelingens bachelor i mediedesign er den mest etterspurte av disse programmene med høgskolens høyeste andel førsteprioritetssøkere pr. studieplass. Når det gjelder bachelorprogrammet i Media Management, stod avdelingen ved inngangen av fjoråret ved et veiskille. Den sykliske evalueringsrapporten av programmet av 23. oktober 2009 sier at IMT må foreta en strategisk vurdering av å legge ned eller ruste opp utdanningen. IMT har vurdert studiet ut ifra en strategisk helhet og kommet til at studiet bør rustes opp. Tre hovedgrunner for dette er: (1) Studiet er en viktig komponent i den overordnede strategien for å etablere Medieteknologilaboratoriet som et kompetansesenter for medieteknologi i Norge. (2) Avdelingen ønsker å endre navnet på studiet til Medieledelse og Innovasjon, øke innslaget av innovasjon og entreprenørskap, og knytte det tett til høgskolens kommende Senter for Verdiskaping og Bærekraft, for på denne måten å styrke det strategiske satsningsområdet.. (3) Avdelingen ønsker å få til et tverrfaglig samarbeid med TØL (økonomi og ledelse) om dette studiet. IMT vil lyse ut en hel stilling for å videreføre programmet i henhold til denne strategien. IMT foreslår å dekke 50 % av stillingen, TØL planlegger å dekke inn den øvrige 50 %-andelen med prosjektmidler. Masterprogrammene: Avdelingen tilbyr 3 masterprogrammer. Master i Medieteknikk har hatt en nedgang. IMT har etablert en ny studieretning i MSc i informasjonssikkerhet i høst innen digital etterforskning ( digital forensics ), og i forbindelse med dette åpnet vi senere på høsten et fokuslaboratorium i digital etterforskning. Det tredje masterprogrammet er et Erasmus Mundus program i samarbeid med tre andre europeiske universiteter hvor vårt bidrag er å undervise opp til 90 studiepoeng. Dette programmet har en tidsbegrensning gitt av EU. Dessverre rekrutterer våre masterprogrammer få studenter fra våre egne bachelorprogrammer. Masterstudenter rekrutteres i vesentlig grad fra andre institusjoner. Doktorprogrammet: Ph.d. programmet er en del av avdelingens forsknings- og utviklingsprogram, og eventuelle utfordringer beskrives der. 5 Forskning og utviklingsarbeid IMT sikret HiG nok en gang en betydelig andel resultatbaserte midler. HiG har den høyeste tildelingen av statlige resultatmidler i forskning per ansatt i universitets- og høgskolesektoren. 18

19 Satsingen har i stor grad vært finansiert med ulike strategiske midler og PIU-midler. Uten disse ville avdelingen fått et betydelig underskudd i Dette er klart en alvorlig utfordring for avdelingen og for Høgskolen i årene framover. Den nåværende ordningen er ikke økonomisk bærekraftig på lengre sikt. Avdelingens Ph.d. program i Informasjonssikkerhet har fått internasjonal anerkjennelse. I dag har IMTs ph.d.-program omtrent 10 studenter, men dessverre er kun 3 av disse finansiert fra Kunnskapsdepartementet som KD-stipendiater. Avdelingens forskere trenger ph.d. studenter i sin publiseringsvirksomhet, de initierer publikasjonspoeng, prosjektsøknader, flere prosjekter, nettverk, forskningsmiljø og volum. Samtidig gir investering i ph.d. studenter positiv avkastning når man ser på produksjonen under studiet, bonusmidlene betalt per uteksaminert student, og RBO-midlene fra statsbudsjettet. Nye krav vil innebære at et doktorprogram skal ha minst 20 doktorstudenter til enhver tid, noe som betyr at avdelingen må rekruttere 7-8 til programmet hvert år for å ta høyde for noe frafall. Med andre ord må IMT hente inn nesten 6 millioner i året i finansiering til sine ph.d. studenter, hvis man følger satsene fra KD som er på kr per student per år. Midlene hentes primært inn fra regionale, nasjonale og internasjonale doktorprogrammer, og i stor grad i samarbeid med næringslivspartnere. Dette er enormt krevende, og IMT har derfor i flere diskusjoner med næringslivspartnere foreslått å delfinansiere stipendiatstillinger. Avdelingen arbeider med en rekke tiltak for å bedre situasjonen. Flere arbeidsgrupper er etablert med klare tidsrammer og mål, og i år ble det satt til side strategiske midler for å arbeide fram en søknad om utvidet akkreditering og rekruttering. Vi arbeider for å finne muligheter for å øke rekruttering på alle nivåer. Prosjektmidler er en viktig kilde til ph.d. stipendier. Avdelingen har derfor startet arbeidet med å legge til rette for å stimulere til flere prosjektsøknader av alle typer, og har etablert et internettbasert verktøy for å dele prosjektsøknader, reviews og ressurser for å skrive søknader. I tillegg til de 10 ph.d. studentene på avdelingens eget ph.d. program, er ytterligere 10 ph.d.studenter under hovedveiledning på IMT. Dette er studenter som har et forskningsfokus som ikke faller direkte inn under avdelingens eget program. IMT har derfor som mål å få akkreditering for et Ph.d. program i Computer Science i 2011, noe som ville føre til at avdelingen over tid kan doble antall studenter på eget program. Avdelingen vil dermed nå 20-målet. Siden institusjonene får betalt en sum per uteksaminert ph.d. student på rundt kr der institusjonen har ph.d. akkrediterting, vil dette også øke avdelingens inntjening. Det er to utfordringer med å utvide høgskolens akkreditering: (1) Det må ansettes to førstekompetente for å dekke et bredere curriculum, (2) vi kan ødelegge vårt internasjonale brand innen informasjonssikkerhet. Begge disse utfordringene arbeider avdelingen med å løse. Høgskolens kontinuerlige kompetanseoppbygging fører naturlig nok til en økende forskningsaktivitet, og dermed også til en økende villighet til å delta i konkurransen om forskningsmidler fra nasjonale og internasjonale programmer. Dette ser de gamle universitetene på med bekymring. Dette har ført til nye signaler fra politikere og Kunnskapsdepartementet, som på ulike måter prøver å bremse høgskolenes ambisjonsnivå. Kravet om å ha minst 20 doktorstudenter på et program er et eksempel på dette. 19

20 4 Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) 1. Talloversikt drift og investeringer TØL Budsjett 2010 Budsjett 2011 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger Strategiske midler Andre interne prosjekter PIU 535 Øvrige inntekter Interne driftsinntekter fra oppdrag Sum totale driftsinntekter Lønn Øvrige driftskostnader Egenandeler Investeringer Sum totale driftskostnader Driftsresultat Oppdragsvirksomhet Prosjektinntekter Inntekter Sum totale prosjektinntekter Prosjektkostnader Eksterne driftskostnader Interne driftskostnader Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Tall i 1000 kr 2. Kommentarer Avdelingen satser stadig mer for å hente inn eksterne inntekter. Den betydelige økningen i personalkostnadene er knyttet til økning pga. lønnsoppgjør, ansettelser av 6 stipendiater, samt ansettelser innenfor seksjoner med størst vekst (ingeniørfag og økonomi og ledelse). Bevilgningen fra departementet øker på grunn av økt studiepoengsproduksjon. Netto eksterne inntekter utenom NFR vil ha en økning sammenlignet med nivået i Det er lagt inn muligheter for å redusere kostnader ved inntektsvikt. Det er knyttet risiko til disse inntektene, noe avdelingen har tatt hensyn til. Det er lagt inn en økning i investeringsnivået for laboratoriene sammenlignet med tidligere år. Investeringen i laboratoriet henger sammen med forventede inntekter. 20

21 3. TØL styringsparametere Mål Styringsparameter Resultat* Budsjett/Ambisjonsnivå Antall kvalifiserte primærsøkere per VM 1.1 studieplass** Antall nye studiepoeng per egenfinansiert VM 1.2 heltidsekvivalent per år Antall studenter per undervisnings-, forsknings- VM 1.2 og formidlingsstilling 18, Gjennomføring i henhold til avtalte VM 1.2 utdanningsplaner (%) 80 80, VM stp-enh bevilgn VM stp enh eksternt VM 1.3 Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud VM 1.3 (antall emner) Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske VM 1.3 institusjoner (Fellesgrader/Joint Degree) Antall publikasjonspoeng per undervisnings-, VM 2.1 forsknings og formidlingsstilling 0,1 0,2 0,25 0,25 NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og VM 2.1 formidlingsstilling Tildelinger fra EU per undervisnings-, forsknings- VM 2.1 og formidllingsstilling Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forsknings- og VM 2.2 formidllingsstilling Andel uteksaminerte doktorgradsknadiaterav opptatte personer på doktorgradsprogram seks VM 2.3 år tidligere Antall ferdige stipendiater per undervisnings-, VM 2.5 forsknings og formidlingsstilling 0 0 0,02 0 Andel oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i VM 3.2 forhold til samlede driftsinntekter 18,1 % 20 % 20,8 % 25 % VM 3.2 Antall nyopprettede selskaper VM 3.2 Antall mottatte forretningsideer VM 4.1 Driftsutgifter per avlagt heltidsekvivalent VM 4.1 Driftsutgifter per publikasjonspoeng Ikke tall VM 4.1 Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling og antall tilsatte i administrative stillinger** Andel førstestillinger av totalt antall VM 4.2 undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger 44,4 % 49 % 50 % 50 % VM 4.2 Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori** VM 4.3 Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld)** VM 4.3 Avregninger (tilgang/avgang i avsetninger) ** Antall studietilbud i samarbeid med andre VM 4.4 norske institusjoner (fellesgrader) Nye studieplasser

22 Ingeniørutdanning bygg - realfagene (Forsvarets Ingeniørhøgskole Jørstadmoen), ØK./adm med HH, el-kraft med Karlstads universitet og Høgskolen i Østfold. ** Kun tall for HiG beregnes TØL Kompetanseprofil (årsverk) Stillingskode Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % AVDELINGSINGENIØR 0,6-0,6 - AVDELINGSINGENIØR 0,2-2,3-3,2 DEKAN FØRSTEAMANUENSIS 10,1 2 14,4 8,3 16,6 7,2 FØRSTELEKTOR 3, HØGSKOLELEKTOR 21,3 18,8 22,3 24,7 24,1 19,5 HØGSKOLELÆRER 2,8 35, KONSULENT , ,8 OVERINGENIØR ,6 PROFESSOR 1-1,2-3 PROFESSOR II 0,6-0,8-0,8 PROSJEKTLEDER 0, STIPENDIAT ,0 42,8 Sum 45,3 14,8 55, ,1 8,9 Eksterne inntekter Inntekter 2011 Undervisning fagskolen (geomatikk) 305 Eidsiva Laug Klimapark 365 Stipendiat Blindeforbundet Engerilaug innlandet 715 Bim 338 Undervisningstjenester til Forsvarets Ingeniørhøgskole Forsvaret (Risikostyring) Finanskurs (EVU-4 kurs) 486 Andre prosjekter med overføring av saldo Sum Investeringer 2011 Lab Universell utforming Maskinlab 800 It/ Audiovisuelt utstyr til fleksible studier 275 Andre investeringer Sum

23 Andre interne prosjekter 2011 Universell utforming Gjensidigestiftelsen Hedm. og Oppl. Fylkeskommune Øk / Adm Studie - Laug Fleksible studier 543 Andre interne prosjekter Sum Utdanning spesielle utfordringer knyttet til avdelingens studieportefølje Rekrutteringen er fortsatt inne i en stigende trend. Det budsjetteres med at denne trenden vil fortsette, men med en mindre vekst enn det vi har sett de siste to årene. Økningen er særlig stor på bachelor i ingeniørfag bygg, men det er også en positiv utvikling på de fleste andre studier. Det store fokus på markedsføring og profilering vil fortsette. Utdanningsinstitusjonene stilles overfor stadig større krav når det gjelder markedsforståelse og strategisk tenking. Dialog med næringslivet har fortsatt høyeste prioritet. Dette gjelder også utviklingen av en master i samarbeid med regionens industri. Det legges stor vekt på arbeidet med rekruttering av studenter til masterstudiet i Sustainable Manufacturing. Målet er minimum 20 studenter i oppstartåret NOKUTs ingeniørevaluering ble lagt fram høsten De største ufordringene for HiG er knyttet til rekruttering og gjennomstrømning. Særlig tiltak rundt gjennomstrømning er planlagt i En handlingsplan for ulike forbedringer basert på gjennomstrømningsprosjektet gjennomføres i Analyser av tallmateriale så langt viser at det er mindre frafall fra 1. til and 2. klasse enn tidligere. Realfagene er et spesielt satsningsområde. I tilegg kommer oppfølging av den enkelte student mer på det personlige plan. 5. Forskning og utviklingsarbeid FoU strategien fra 2011 blir i hovedsak videreført. Det vil si: Fokus på regionens behov bedriftsstyrte prosjekter der HiG bidrar til verdiskaping og innovasjon Bredt langsiktig samarbeid med klynger/næring (Komsam prosjektene) Fortrinnsvis fullfinansierte prosjekter Oppbygging av gjennomgående studieprogram Mastersatsingen vil på lengre sikt gi en øking i internasjonale publiseringer. Utviklingsarbeidet rettet mot regionen fører normalt ikke til internasjonale publiseringer som gir uttelling i tildelingen fra departementet. 5 Fellesadministrasjon 1. Talloversikt drift og investeringer FA Budsjett 2010 Budsjett 2011 Ordinær virksomhet Ordinære driftsinntekter KD bevilgninger Øvrige inntekter Interne driftsinntekter fra oppdrag Sum totale driftsinntekter

24 Lønn Øvrige driftskostnader Egenandeler Investeringer Sum totale driftskostnader Driftsresultat 0 0 * Inklusive 2,633 mill.kr i strategiske midler Planlagte årsverk i 2011: H.DIR STUDIE ØKONOM PERSONAL REKTOR IT BIBLIOTEK DRIFT SUM 2 17,6 8,6 5,0 2,2 12,0 6,0 15,0 68,4 Fellesadministrasjon (FA) som er underlagt høgskoledirektøren. FA har to hovedoppgaver: Bidra til effektivt lederskap og gjennomføring av høgskolens kjerneaktiviteter undervisning, FoU og formidling gjennom kompetent administrativ støtte og service til studenter og ansatte Ivareta høgskolens forvaltningsoppgaver Den administrative oppgaveutførelsen er organisert i team hvor også de administrative ansatte ute ved avdelingene inngår for å sikre nødvendig kompetanseoppbygging og redusere sårbarhet ved sykdom og fravær. I samarbeid med dekanene er det laget en detaljert oversikt over hvilken støtte og service dekanene skal forvente å få fra de ulike seksjonene/teamene. 5.1 Studie- og forskningsseksjonen Seksjonens hovedoppgaver er service og støtte til studenter og avdelinger, forvaltning av studieadministrative oppgaver (eksamen, vitnemål, studentsaker mm), studentopptak, rapportering til styre og myndigheter, studieadministrative utredningsoppgaver, drift og oppfølging av HiGs kvalitetssystem, student- og studieveiledning, koordinering av EVU, studentutveksling og internasjonalisering samt administrativ støtte til FoU-oppgaver. Internasjonalisering HiG og HiL har videreført ordningen med felles internasjonalt kontor, men ønsker fra august 2011 å dele seg i to selvstendige enheter. Dette pga. ulik satsning på internasjonalisering ved de to høgskolene. Ordningen innebærer at HiG og HiL fortsetter samarbeidet om internasjonal utveksling. Vi ønsker også å utvide det formelle samarbeidet med HH når det gjelder studentutveksling. Ny førstekonsulent ved HiG ble ansatt i 2009 og er godt i gang med arbeidet. Internasjonalt kontor vil i 2011 jobbe videre opp mot de partnerinstitusjonene som av de tre avdelingene er definert som hovedsamarbeidspartnere, samt kontinuerlig evaluere avtaleporteføljen til HiG. Andre store satsningsområder for internasjonalt kontor er Erasmus Mundus-masteren, satsingen mot Kina samt rekruttering av flere europeiske gradsstudenter. Generelt vil det også arbeides for å øke antall studenter på mobilitetsopphold, både innkommende og utreisende. I tillegg til dette ønsker vi å bygge opp en sterkere kompetanse mot internasjonalisering og FoU. 24

25 Norskkurs for utenlandske studenter er attraktivt og videreføres med bl.a. midler fra studiepoengproduksjonen i emnet. Fadderordningen for utenlandske studenter får også veldig god tilbakemelding fra studentene. Faddernes hovedoppgave er å sørge for god integrering av utenlandske studenter på campus ved tett oppfølging spesielt i begynnelsen av semesteret, samt arrangere sosiale aktiviteter videre utover i semesteret. Studenttorget/drift Studenttorget skal være 1.linjen i kontakten mellom studenter og ansatte. Studenttorget har hovedansvaret for følgende oppgaver: elektroniske tjenester, høgskolens studie- IT-løsning, skranketjenester, studentdatabase, eksamenshåndtering, vitnemålshåndtering, innpasningssaker, utdanningsplaner. Det vil bli arbeidet med organiseringen av seksjonens personalressurser for å sikre bedre støtte til spesielt sårbare funksjoner som eksamen og studentstøttesystemer. Blant annet blir eksamenskontoret styrket. Det vil også bli fokusert på å få til gode støtteordninger for avdelingene omkring fleksible utdanninger, konferanser og større arrangementer. EVU-koordinator er på plass fra 2010 og personalressurs er avsatt til kurs- og konferansestøtte. Markedsføring og informasjon Seksjonen har hovedansvar for markedskommunikasjon, intern og ekstern informasjon samt høgskolens websider. Teamet har en rådgivende funksjon ovenfor høgskolens ledelse og avdelinger, og bistår disse i alle typer kommunikasjonsspørsmål. I 2011 vil det være økt fokus på å rekruttere faglig sterke og studiemotiverte studenter, etablere en tydeligere posisjon i mediebildet samt opprettholde høgskolens posisjon blandt de beste nettsidene i UH-sektoren. Vi vil fortsette og videreutvikle samarbeidet med høgskolene i Hedmark og Lillehammer om felles profilering av PiU. Analyser, konkurransesituasjon, trender i tiden og nasjonale og internasjonale føringer vil ligge til grunn for andre prioriteringer. Opptak Teamet gjennomfører saksbehandling av opptak både lokalt og gjennom Samordna Opptak. Teamet vil i 2011 jobbe videre med effektivisering av rutiner omkring opptak, statistikk og rapportering. Samordning av opptak til EVU-tilbud vil også bli prioritert. Videre vil vi videreføre samarbeidet mellom de ansatte innen opptak og markedsføring. Fagstøtte / Rapportering / FoU Teamets hovedoppgaver er: elektroniske støttesystem, kvalitetssystemutvikling, intern/ ekstern rapportering, utdanningsplaner, klagenemnd, studienemnd, utredninger, eksamensgjennomføring, studie- og karriereveiledning, FoU-støtte. I 2011 vil forskningsadministrative støttefunksjoner bli økt, noe som er nødvendig med tanke på økning i stipendiatantall og nasjonale/internasjonale forskningsprosjektsøknader. Studentdemokrati og studentvelferd HiG gir økonomisk støtte til ulike tiltak omkring utviklingen av studentdemokrati og studentvelferd. Bl.a. gis det lønn til studentrådsleder og organisasjonssekretær. Studentrådet har gratis kontorer og rekvisita. I tillegg bidrar høgskolen med betydelige midler til drift av Studenthuset. Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) har stor virksomhet på Gjøvik. Her bidrar høgskolen med fristasjon (også gratis) til bokhandel, kantine og SOPPs kontorer. Budsjettet for 2011 er en videreføring av samme nivå som Verdien av fristasjon er av KD anslått til 2,1 mill. kr ved HiG. 25