Grunnundersøkelse og kaiprosjektering Straum og Monstad

Transkript

1 RAPPORT Grunnundersøkelse og kaiprosjektering Straum og Monstad OPPDRAGSGIVER Fosen Vind DA EMNE Kai Monstad Mudrings-, fyllings- og Pelearbeider DATO / REVISJON: 11. januar 2017 / 01 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-004

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP januar 2017 Side 2 av 15

3

4 Innledning INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Grunnlag Topografi og grunnforhold Grunnforhold Topografi... 7 Kvikkleire/sprøbruddmateriale Geotekniske arbeider Vurdering av dagens stabilitet... 7 Utdypningsområde Mudringsarbeider... 7 Sprengningsarbeider Fylling mot Østre Strandaunskjæret Fylling mot eksisterende sjetè Trinnvis utfylling Erosjonssikring Friksjonsplate Landpullere Pelefundamentering Pelearbeider Stålrørspeler Rigg for pelearbeider Ramming/skjøting/kapping Rammekriterier/energi Bevegelsesmålinger/elastisk stukning, δ e målinger Etterramming Kontroll og innmåling Kappnivå Referanser VEDLEGG Vedlegg A Prinsippskisser for trinnvis utfylling mot eksisterende sjetè RIG-RAP januar 2017 Side 4 av 15

5 Innledning 1 Innledning I forbindelse med vindkraftutbygging i Roan planlegger Fosen Vind DA å bygge kai på Monstad for å ta inn komponenter til utbyggingen. Multiconsult ASA er engasjert til å utføre geoteknisk prosjektering av planlagt kai. Figur 1-1 viser en oversikt over planlagt utbygging. Foreliggende rapport omhandler mudring i sjø, fylling i sjø og fundamentering av ny kai på Monstad. Pga. omfattende geotekniske tiltak og høye kostnader har det blitt vurdert en alternativ kaiplassering. Revisjon 01 inneholder oppdaterte mengder og beskrivelse basert på en endret kailøsning. Revidert tekst er merket med kursiv skrift. Figur 1-1: Oversiktskart. Viser plassering av ny kai, mudring i sjø og fylling fra kai til Østre Strandaunskjæret. (utsnitt fra RIB-TEG-300). 2 Grunnlag Det er innhentet digitalt kartgrunnlag fra området. Det har tidligere i flere omganger blitt utført grunnundersøkelser i området. Disse grunnundersøkelsene er oppsummert i følgende rapporter: - Multiconsult rapport RIG-RAP-002, revisjon 01: Grunnundersøkelse og kaiprosjektering Straum og Monstad. Datert SINTEF Byggforsk rapport SBF2014F0187: Grunnundersøkelse ved Monstad, Åfjord Kommune. Datert RIG-RAP januar 2017 Side 5 av 15

6 Grunnlag - NOTEBY AS rapport : Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering. Datert Følgende andre dokumenter er benyttet som grunnlag: - Multiconsult rapport RIG-RAP-001: Lager vindkraftanlegg Monstad. Vurderinger av områdets stabilitet. Datert Norconsult rapport _revisjon 1: Fosen Kaiforprosjektering. Datert Multiconsult notat RIG-NOT-008: Monstad industriområde. Tilsvar 3.partskontroll. Datert Tabell 2-1 viser en oversikt over utarbeidede tilbudstegninger som er relevant i forbindelse med de geotekniske arbeidene. Tabell 2-1 Oversikt over tilbudstegninger som legges til grunn for de geotekniske arbeidene Tegningsnummer Beskrivelse RIB-TEG RIB-TEG RIB-TEG RIB-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG-533 Situasjonsplan Plan kai Snitt Landpullere Mudringsplan Fyllingsplan Sjødeponi Pelespisser Profil I-I Monstad Profil II-II Monstad Profil III-III Monstad Profil IV-IV Monstad Profil V-V Monstad Profil VI-VI Monstad Profil VII-VII Monstad Profil VIII-VIIII Monstad Profil IX-IX Monstad Profil X-X Monstad Som høydereferanse i beregninger og på tegninger benyttes NN RIG-RAP januar 2017 Side 6 av 15

7 Topografi og grunnforhold 3 Topografi og grunnforhold 3.1 Grunnforhold Multiconsult har utført grunnundersøkelser i 38 borpunkt ved planlagt kaiområde, og resultatene fra alle grunnundersøkelsene er presentert i rapport nr RIG-RAP-002, revisjon 01. Grunnundersøkelsene viser at grunnen ved planlagt kai hovedsakelig består av meget bløt leire med enkelte tynne silt- eller finsandlag [3]. 3.2 Topografi Sjøbunnen har en gjennomsnittlig helning fra Østre Standaunskjær mot sørøst på 1:3. Resultater fra grunnundersøkelser indikerer at bergoverflaten i noen profiler har en helning på 1:2. Løsmassedybden er generelt funnet til å ligge mellom 0,1 og 4 m, men utenfor den vestre delen av skjæret viser grunnundersøkelsene en løsmassegrop, hvor løsmassedybden er opp mot 10,5 m. 3.3 Kvikkleire/sprøbruddmateriale Det ble påvist kvikkleire/sprøbruddmateriale i borpunkt 110 ved 1 m dybde. Totalsonderingene indikerer at det kan være tilsvarende grunnforhold i andre borpunkt [3]. All ny byggevirksomhet innenfor en kvikkleiresone og bygg som kan bli påvirket av skred fra nærliggende faresoner, er underlagt krav i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 [1]. Det må derfor gjøres en vurdering av tilfredsstillende sikkerhet mot skred i alle faser av utbyggingen. 4 Geotekniske arbeider 4.1 Vurdering av dagens stabilitet På grunnlag av utførte grunnundersøkelser viser innledende stabilitetsvurderinger at dagens områdestabilitet mot vest ikke er tilstrekkelig. Skråningsutslag på bakfylling fra ny kai til Østre Strandaunskjær kan derfor ikke etableres på de originale massene, da dette vil medføre dårligere stabilitet. Der hvor fyllingen skal etableres må det derfor mudres ned til berg for at ny fylling skal få tilstrekkelig stabilitet. For å unngå store stabiliserende tiltak i vest ble kaias plassering flyttet så langt mot øst at fyllingsutslaget kan etableres på berg. Ved å mudre ned til berg for etablering av fylling i vest, samt for plassering av peler, vurderes områdestabiliteten å være ivertatt i henhold til de kravene som stilles i NVEs retningslinjer 2/2011 [1]. Øst for Østre Strandaunskjæret er det i dag en sjetè på kote +2,0. Ved å flytte kaia mot øst, vil ny fylling i bakkant av kai komme inn mot eksisterende sjetè. For å ivareta dagens stabilitet må det ikke mudres for nære denne sjeteen. Prinsipp for å ivareta den lokale stabiliteten under og etter utfyllingsarbeidene mot eksisterende sjetè er nærmere beskrevet i kapittel Utdypningsområde I front av kai skal det utdypes til kote -8,5. Dette vil medføre både mudringsarbeider og utsprengningsarbeider. På grunn av dårlig stabilitet i de originale massene må mudringsskråninger ikke etableres brattere enn 1: Mudringsarbeider Omfanget av mudringsarbeider bestemmes av utdyping til kote -8,5 og mudring for etablering av fylling. Der hvor mudringsskråningene ikke blir bestemt av bergoverflaten skal de ikke etableres med RIG-RAP januar 2017 Side 7 av 15

8 Geotekniske arbeider brattere helning enn 1:3. Totalt er det anslått et mudringsvolum på ca m 3. Mudringsplan er vist på tegning nr RIG-TEG-520. På grunn av anstrengt stabilitet er det viktig at mudringsarbeidene gjøres fra topp til bunn, noe som medfører at skråningsstabilteten gradvis forbedres. Mudringsmassene er ikke egnet som bruk i fylling og det er i utgangspunktet forutsatt at disse massene legges i sjødeponi. Miljøgeologiske undersøkelser utført i mudre- og dumpeområdet viser at massene kan anses som rene. Plasseringen av sjødeponiet er vist på tegning nr RIG-TEG-522. De miljøgeologiske grunnundersøkelsene er presentert i rapport RIGm-RAP-001. For å ta hensyn til omkringliggende naturverdier og akvakulturanlegg må mudring og dumping stanses hvis turbiditeten overskrider akseptable verdier. Turbiditet må måles i 4 stasjoner ved mudre- og dumpeområdet, inkludert 1 upåvirket referansestasjon. Det skal også måles strøm ved ett punkt ved dumpeområdet. Ved gjentagende overskridelser av akseptabel turbiditet bør avbøtende tiltak vurderes. Avbøtende tiltak kan være bruk av siltskjørt, og/eller bruk av lukket grabb eller tilsvarende ved nedføring av masser i sjødeponi Sprengningsarbeider I forbindelse med planlagt kai vil det bli både sprengningsarbeider på land og undervannssprengning. Østre Strandaunskjæret skal sprenges ned til kote +2,4 for etablering av fylling, og det skal i tillegg sprenges ut et areal på ca 72 m 2 til kote +0,8 for etablering av landpuller. Dette er nærmere beskrev i kapittel 4.6. Undervannssprengning vil være nødvendig enkelte steder for utdyping til kote -8,5 i framkant av kai. Omfanget av undervannssprengning for utdyping er anslått til ca. 40 m 3. Når det forekommer mer grunnlag vedrørende bergoverflaten er det mulig å beregne et mer nøyaktig volum. Det vil også være nødvendig med undervannssprengning i forbindelse med etablering av hylle for fyllingsfot. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4.3. For mer detaljert beskrivelse av selve sprengningsarbeidene for planlagt kai henvises det til ingeniørgeologisk notat RIGberg-NOT-002, revisjon Fylling mot Østre Strandaunskjæret Etter at mudringsarbeidene og sprengningsarbeidene er utført kan fyllingsarbeidene starte. Fyllingsutslagene bestemmes av bergoverflaten, og bergoverflaten må derfor måles inn etter mudringsarbeidene. Foreløpig fyllingsplan, med antatt skråningsutslag basert på utførte grunnundersøkelser, er vist på tegning nr RIG-TEG-521. Etter en detaljert karlegging av bergoverflaten må det utarbeides en oppdatert fyllingsplan. Ved fylling i sjø skal massene bestå av sprengstein med maksimal steinstørrelse 600 mm. Der hvor det senere skal peles ned i fyllingen er maksimal steinstørrelse satt til 400 mm. Fyllingen skal etableres på berg og det anbefales at fyllingen etableres med en skråningshelning 1:1,4. Det forutsettes utlegging av masser fra stuff med gravemaskin. På grunn av skrå bergoverflate med antatt helning inntil 1:2 medfører dette store fyllingsutslag i enkelte profiler. For at fyllingen skal stå stabilt må det etter mudringsarbeidene gjøres en vurdering av bergoverflaten, spesielt i området for fyllingsfoten. Der hvor berget skråner 1:3 eller brattere skal det sprenges ut en hylle for fyllingsfoten. Dette kan gjøres ved at man sprenger opp renner og lar de oppsprengte massene bli liggende, se Figur 4-2 [9]. Dette forutsetter at de oppsprengte massene har maksimal steinstørrelse 400 mm med hensyn til senere pelearbeider. På tegning nr RIG-TEG- 527 t.o.m er det skissert hylle for plastring. Hyllen er foreslått med bredde ca. 5 m og dybde 1, RIG-RAP januar 2017 Side 8 av 15

9 Geotekniske arbeider m. Endelig vurdering av geometri og plassering må gjøres av geotekniker etter at bergoverflaten er kartlagt. Når bergoverflaten er glatt bør det også sprenges fortanning. Figur 4-2: Fyllingsfot i bergterreng, kilde: Statens Vegvesen Håndbok V221. For antatt bergtopografi er det beregnet et totalt fyllingsvolum på ca m 3 (pfm 3 ). Ved fylling i sjø er det viktig å være oppmerksom på at det går med mer masse enn teoretisk beregnet i profilene, kanskje helt opp til 20 %. Årsaken er at en god del masse havner utenfor fyllingsprofilet pga. unøyaktig fylling eller sterk strøm, noe går med til egensetning i fyllinga og noe går med til å fortrenge løsmasser[9]. 4.4 Fylling mot eksisterende sjetè Øst for Østre Strandaunskjæret er det i dag en sjetè på kote +2,0. Ved å flytte kaia mot øst, vil ny fylling i bakkant av kai komme inn mot eksisterende sjetè, se Figur 4-3. Sjeteen har en mektighet opp mot 5 m og er etablert på et løsmasselag bestående av opptil ca. 3 m bløt leire over berg. Dersom det mudres for nære mot denne sjeteen vil dagens stabilitet bli redusert. For å opprettholde den lokale stabiliteten, under og etter arbeidene, vurderes det at mudring til berg må avsluttet et godt stykke fra denne sjeteen, med en mudringsskråning 1:3. Figur 4-3 viser grense for mudring til berg for etablering av fylling i bakkant av kai. Fylling i dette området må utføres trinnvis, prinsippet for dette er illustrert i Vedlegg A, Profil B-B og Profil A-A. Plasseringen av disse profilene er vist på Figur 4-3. Hvert fyllingstrinn er nærmere beskrevet i kapittel RIG-RAP januar 2017 Side 9 av 15

10 Kai Monstad Mudrings -, fyllings - og pelearbeider Geotekniske arbeider Eksisterende sjet è Område for seksjonsvis fylling på geosyntetduk mot eksisterende sjet è. Grense for mudring til berg for etablering av fylling i bakkant av kai Fyllingsutslag mot sjøbunn i øst. Se vedlegg A, Profil A - A. Figur 4-3 : Utsnitt fra oversiktstegning som viser eksisterende fylling markert med lys gul og planlagt topp fylling i bakkant av kai markert med lys rosa. Blå linje markerer området for seksjonsvis fylling på geosyntetduk mo t eksisterende sjet è, og prinsippet for dette er illustrert i Vedlegg A, P rofil A - A og B - B. Utsnittet viser også plassering av landpullere og pelenes plassering Trinnvis utfylling Fyllingen må utføres trinnvis for å opprettholde tilstrekkelig stabilitet. Prinsippet for trinnvis utfylling er vist på P rofil A - A og B - B, Vedlegg A. 1. Trinn 1: Trinn 1 betraktes som den delen av utfyllinga hvor fylling i bakkant av kai, inklu d ert fyllingsutslag, etableres på berg. Prinsipp for dette er beskrevet i kapittel 4.3. Fyllingen kan avsluttes ved kote +2,5 slik at siste 0,5 m av hele fyllingen, bestående av et nedre og øvre bærelag, kan utføres samtidig. 2. Trinn 2: På de gjenværende massene mellom mudring til berg for ny fylling og eksisterende sjet è (masser innenfor omr ådet markert med blått i Figur 4-3), må det legges ut en strekkfast fiberduk. Denne legges rett over sjøbunnen/mudringsflaten og sys sammen i skjøtene. Skjøtene skal ha samme strekkstyurke som duken. Duken trekkes opp mot etablert fylling på berg som skiss ert i Profil B - B, RIG - RAP januar 2017 Side 10 av 15

11 Geotekniske arbeider Vedlegg A. Over duken må det legges et ca. 20 cm tykt lag pukk med fraksjoner tilpasset valgt duk. Duken må ha nominell strekk kapasitet (korttidskapasitet) lik 150 kn/m ved maksimalt 5% deformasjon. Over pukklaget kan det tilbakefylles med steinmasser til samme nivå som opprinnelig sjøbunn (nivå før mudring). 3. Trinn 3: Som illustrert i Profil A-A og B-B kan det fylles over underlaget i første omgang opp til kote +0,0 over hele det aktuelt område. Massene skal bestå av sprengstein med maksimal steinstørrelse 600 mm. Fyllingen forutsettes lagt fra Østre Strandaunskjæret i vest og mot øst. Laget avsluttes minst 3 meter fra ytterkanten av utlagt fiberduk, se Vedlegg A Profil A-A. 4. Trinn 4: Når fyllingstrinn 3 er utført, kan det fylles videre opp til kote +1,0. Massene skal bestå av sprengstein med maksimal steinstørrelse 600 mm. Toppen av dette fyllingstrinnet avsluttes i øst minimum 5 m fra topp fyllingstrinn 3. Mot nord fylles det mot eksisterende sjetè. Komprimering utføres med vibrovals med energi tilpasset massene og 1 m lagtykkelse. Ytterste del mot fyllingsavslutning komprimeres med redusert energitilførsel. 5. Trinn 5 Når fyllingstrinn 4 er utført, kan det fylles opp til kote +2,0. Massene skal bestå av sprengstein med maksimal steinstørrelse 600 mm. Toppen av dette fyllingstrinnet avsluttes i øst minimum 5 m fra topp fyllingstrinn 4. Mot nord fylles det mot eksisterende sjetè, men ikke over. 6. Trinn 6: Ved siste trinn (trinn 6) kan det fylles opp til kote +3,0. Laget avsluttes minst 3 meter innenfor kanten av 5. fyllingstrinn. De øverste 0,5 m av fyllingen skal bestå av en nedre bærelag med tykkelse 0,3 m og et øvre bærelag med tykkelse 0,2. Som beskrevet i trinn 1 kan de øverste 0,5 m av fyllingen utføres samtidig for hele fyllingen. For fyllingstrinn 3-6 skal fylling utføres fra vest mot øst (fra Strandunskjeret og østover). Foregående trinn skal hele tiden være ført minumum 20 meter foran neste trinn. Bratteste tillatte helning for skråninger i fyllmasser er 1:1. Der nivåforskjellene overstiger 1 meter, legges skråningen med helning 1:1,25. Der hvor fyllingen etableres på duk over opprinnelig sjøbunn forventes det setninger i størrelsesorden 2-4 cm per meter løsmasse under fylling. Noe av dette vil påløpe i løpet av oppfylllingsperioden. Det må derfor påregnes etterfylling/justering av fyllingsoverflate i området med fylling på duk. For landpuller I vil det i henhold til innledende stabilitetsvurderinger være nødvendig med motfylling i framkant av sjeteen for å ivareta den lokale stabiliteten. Motfyllingen legges etter samme prinsipp som utfyllingstrinn 2-4, avhengig av nødvendig nivå på motfylling. Plasseringen av landpuller I er vist på Figur 4-3. Det vil bli utarbeidet mer detaljerte arbeidstegninger for mudring og trinnvis utfylling. Det forutsettes at disse arbeidstegningene gjennomgås av entreprenør sammen med prosjekterende i oppstartsmøte før mudrings- og fyllingsarbeidene igangsettes RIG-RAP januar 2017 Side 11 av 15

12 Pelefundamentering 4.5 Erosjonssikring For sikring mot bølgeerosjon er det signifikant bølgehøyde som legges til grunn for dimensjoneringen. På grunnlag av vinddata og topografi er signifikant bølgehøyde H s=1,5 m. Den maksimale bølgehøyden er vanligvis opptil 1,8-2 ganger signifikant bølgehøyde [9]. For bølger over 1,5 m anbefales det å benytte stein av lik størrelse. Utsiden av fylling skal plastres helt ned med 1 lag steinblokker med D min = 800 mm. Plastringen skal legges ut nedenfra og oppover. Hver enkelt stein skal plasseres individuelt og skal legges oppå steinen under med et inntrykk som gjør at man oppnår helning på 1:1,4. Hver stein skal ligge støtt med minimum tre støttepunkter. Blokkene skal enten legges med lengste akse pekende inn mot fyllingen og korteste akse ned, eller med lengste akse langs fyllingsfront og korteste akse ned. Mot avtrappet fylling i øst legges plastring oppå de utlagte trinn vist i vedlegg A. 4.6 Friksjonsplate For å ta opp horisontalkrefter skal kaia forankres i en friksjonsplate på land. Beregninger på nødvendig bredde er gjort basert på SVV Håndbok V220 samt bæreevneformler i skrånende terreng [8]. Bredde på 4 m gir tilstrekkelig kapasitet for å ta opp de dimensjonerende horisontale kreftene. Det vil bli nødvendig med noe utsprengning for friksjonsplate. 4.7 Landpullere I forbindelse med planlagt kai skal det etableres to landpullere, Landpuller I øst for Østre Strandaunskjæret og landpuller II på vestsiden av skjæret. Plasseringen av disse er vist på Figur 4-3. De horisontale lastene skal tas av friksjon mellom betong og fyllmasser for landpuller. Geometri landpuller er presentert på tegning nr RIB-TEG-308. For landpuller I må eksisterende fylling graves opp til kote +0,75 slik at det kan etableres en landpuller her. For landpuller II må det sprengens ned til kote +0,8 for etablering av landpuller. Det anbefales at det sprenges ut et areal på 8,5x8,5 m i forbindelse med arbeidene for å etablere landpulleren. 5 Pelefundamentering Kaien planlegges fundamentert på totalt 26 peler fordelt på 2 pelerader langs hele kailengden, se Figur Pelearbeider Arbeidsgangen ved peling er generelt: 1. Peleansett herunder fjerning av eventuelle plastringsblokker 2. Ramming til stopp på berg, evt. fordybling 3. Kriterieslagning Stålrørspeler Det skal benyttes stålrørspeler med følgende dimensjoner: Ø711 mm og godstykkelse minimum 12,5 mm Stålkvalitet S355J RIG-RAP januar 2017 Side 12 av 15

13 Pelefundamentering Forventet pelelengder med kappnivå på ca kote +1,2 (NN2000) varier mellom 7 og 12 m inklusive spiss, hvor minste lengde er ved innerste pelerad og største lengde er ved ytterste pelerad der hvor løsmassemektigheten og vanndybden er størst. Det bemerkes at det er knyttet usikkerheter til anslaget. Der hvor pelene skal fundamenteres på berg i bløte masser eller der hvor løsmassemektigheten er mindre enn 2 m skal pelene ha hul bergspiss i henhold til tegning nr RIG-TEG-523. Der hvor pelene blir støttet opp av faste masser (eks: etablert fylling) med minimum 2 m dybde skal pelene ha massiv pelespiss i henhold til tegning nr RIG-TEG-523. For etablert fylling er det satt krav til maksimal steinstørrelse på 400 mm der hvor pelene skal gå gjennom fyllinga Rigg for pelearbeider Rammeutstyret skal være slik at energioverføringen alltid skjer i pelens lengdeakse, også hvis pelen drar seg skjevt under nedramming. Rambukken skal gi sikker stabil styring for lodd og pel. Rammetårnets helning skal kunne reguleres raskt og det må ha stødig opplagring også for vann-nivå. Entreprenøren skal oppgi type og antatt virkningsgrad, med eventuell dokumentasjon av denne, for det utstyret han ønsker å benytte. Det vil bli lagt vekt på at utstyrets energitilførsel kan reguleres nøyaktig i henhold til spesifiserte krav. Utstyret skal ramme og håndtere vannfylte rør med diameter 711 mm. Utstyret skal kunne levere netto energi til peletopp på 100 knm/slag. Loddutstyr skal angis og energi dokumenteres. Kravet til tilført energi avhenger av pelelengde, godstykkelse og grad av kontroll. Det forutsettes normal kontroll Ramming/skjøting/kapping Alle peler skal rammes vannfylt og avstives umiddelbart etter at rammingen er avsluttet. Før pelene lenses skal de være sikret mot oppdrift. Eventuelt vil det forlanges dokumentasjon ut fra presisjonsnivellement at pelen ikke har hevet seg etter lensing. De tomme pelene skal inspiseres ved hjelp av en lampe som senkes ned i pelen. Dersom det kommer vann inn i pelen eller den er sprukket, bøyet eller deformert, avgjør byggherren for hver enket pel om det skal rammes erstatningspeler. Eventuelt om pelen skal støpes ut vannfylt. Rørseksjonene og spissene skal monteres ved sveising slik at skjøtene har samme kapasitet som røret for øvrig. Samtlige sveiser skal være tette og oppta rammearbeidet uten brudd. Eventuelle brudd eller lekkasjer i skjøter samt følgene av dette er entreprenørens ansvar. Pelene skal kappes nivå uk bjelke for kai, se tegning RIB-TEG-303. Ingen peler tillates kappet uten byggherrens godkjennelse. Godkjennelse føres på protokollene. All kapp fraktes på land til angitt plass innen anleggsområdet Rammekriterier/energi Pelene rammes til stopp på fjell. Flere steder er antatt løsmassedybde liten og noen steder skal det også mudres ned til berg av stabilitetsmessige årsaker før rammingen starter RIG-RAP januar 2017 Side 13 av 15

14 Pelefundamentering Fjellkriterium Peler på fjell skal først innmeisles i fjell, og deretter kriterierammes for å teste fjellfeste. Innmeislingsprosedyre: Når pelespissen treffer fjell, reduseres fallhøyden til maks. 0,2 m og fjellfeste meisles ut med minst 200 slag. Synking registreres pr.serie a 50 slag. Stoppslagprosedyre: Deretter rammes minst 5 slagserier a 10 slag. Rammingen økes suksessivt til maks energi ved de 3 første slagseriene. Deretter rammes det min. 2 serier med maksimal energi. Rammekriteriet er oppnådd og rammingen avsluttes når synkingen for 2 slagserier med full fallhøyde er jevn eller avtagende og til sammen mindre enn 6 mm. Dersom synkingen under innmeislingen er økende kan dette tyde på at pelen skrenser på fjell. Fallhøyden skal da straks reduseres og innmeislingsprosedyren gjentas for om mulig å etablere nytt fjellfeste Bevegelsesmålinger/elastisk stukning, δ e målinger. Entreprenøren skal utføre bevegelsesmålinger (δ e målinger) under stoppslagningen på 711 mm peler for å kontrollere rammeenergi og pelens bæreevne. Målt δ e skal påføres peleprotokollene. Kurven som framkommer skal vise en tydelig refleks fra fjell Etterramming Når en pel er ferdig rammet skal den nivelleres nøyaktig og kontrollnivelleres når alle nærliggende peler er rammet. Kontrollnivellementet må utføres før man avskjærer muligheter for etterramming. Viser noen pel mer enn +/- 2 mm vertikal bevegelse skal denne etterrammes. Etterramming skal tidligst skje ett døgn etter avsluttet kriterieslagning. Ved etterramming skal rammekriteriet tilfredsstilles på nytt Kontroll og innmåling Det skal føres protokoll for hver pel. Protokollen skal inneholde alle opplysninger om pelen og pelingen. Protokollen føres av entreprenøren evt. under byggherrens kontroll. Peleprotokoll utføres for hver enkelt pel, se NS 3420 G:2008, GK Peler og NS-EN :2004+NA:2008, Eurokode 7, geoteknisk prosjektering kapittel 7.9. Protokoll føres på vegvesenets blankett nr. 473 eller tilsvarende. Eksempel på utfylling er vist i peleveiledningen 2012, side 295. For samtlige peler skal synkningsmålinger utføres under siste del av rammingen. Målingene utføres med nivellekikkert etter hver slagserie a 10 slag. Entreprenøren er ansvarlig for utsetting og innmåling. Peler som i kappnivå avviker mer enn 200 mm fra teoretisk plassering eller mer enn 40:1 fra angitt helning kan bli vraket Kappnivå Pelen kappes i nivå med underkant betongdekke for ny kai RIG-RAP januar 2017 Side 14 av 15

15 Referanser 6 Referanser [1] NVE (2014) Retningslinjer nr. 2/2011, rev. 22.mai Flaum- og skredfare i arealplanar. [2] NVE (2014) Veileder nr. 7/2014, Sikkerhet mot kvikkleireskred, Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og ande jordarter med sprøbruddegenskaper. [3] Multiconsult rapport, RIG-RAP-002 «Geotekniske grunnundersøkelser Monstad - Datarapport», [4] Multiconsult rapport RIG-RAP-001: «Lager vindkraftanlegg Monstad. Vurderinger av områdets stabilitet», [5] Norconsult rapport _revisjon 1: «Fosen Kaiforprosjektering», [6] NOTEBY AS rapport : «Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering», [7] SINTEF byggforsk rapport SBF2014F0187: «Grunnundersøkelse ved Monstad, Åfjord Kommune», [8] Statens Vegvesen, Håndbok V220: Geoteknikk i veibygging [9] Statens Vegvesen, Håndbok V221: Grunnforsterkning, fyllinger og skrånigner. [10] Norsk Standard, NS 3458, Komprimering. Krav og utførelse [11] Norsk Standard, «NS :2014: Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for byggeog anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 3: Virkning av vibrasjoner fra sprengning på utløsning av skred i kvikkleire.» [12] Multiconsult notat RIG-NOT-008: «Monstad industriområde. Tilsvar 3.partskontroll», RIG-RAP januar 2017 Side 15 av 15

16 VEDLEGG A Profil A-A og B-B Prinsippskisser for trinnvis utfylling mot eksisterende sjetè

17

18