FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM OVERFØRBARE SPONGIFORME ENCEFALOPATIER (TSE)

Transkript

1 Høringsinstansene jf. liste Deres ref: Vår ref: 2014/ Dato: Org.nr: TSE-HØRING FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM OVERFØRBARE SPONGIFORME ENCEFALOPATIER (TSE) Hovedinnhold i forskriftsutkastet: - Endringer i forvaltningen av skrapesyke, herunder vilkår for handel med levende småfe og avlsmateriale fra småfe over landegrensen - Endring i vilkårene for å oppnå ulik BSE-status Bakgrunn for forslaget Forslaget er utarbeidet som en konsekvens av EØS-avtalen og gjennomfører følgende rettsakter i norsk rett: - forordningene (EU) nr. 630/2013 og nr. 631/2013 og utkast til forordning SANCO/11531/2013 som gjennomføres i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) - vedtakene 2013/445/EU og 2013/784/EU som gjennomføres i forskrift 14. mars 2005 nr. 232 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe - forordning (EU) nr. 854/2013 som gjennomføres i forskrift 23. juli 2010 nr om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr - vedtak 2013/470/EU og utkast til vedtak SANCO/7021/2014 som gjennomføres i forskrift 31. desember 1998 nr om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg og embryoer fra visse dyrearter Regelverket på dette området er i utgangspunktet EU-harmonisert. De fleste av rettsaktene er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, og høringen gjennomføres derfor med forbehold om utfallet av den videre EØS-prosessen. I tillegg tas det forbehold om at det kan bli gjort endringer i utkast til rettsakter (SANCO/11531/2013 og SANCO/7021/2014) som ennå ikke er vedtatt i EU. Forskriftsendringene vil fastsettes av Mattilsynet, men ikke før rettsaktene er en del av EØSavtalen og har trådt i kraft i avtalen. Ettersom de fleste rettsaktene allerede er vedtatt i EU, er det imidlertid i praksis svært begrensede muligheter til å kunne påvirke innholdet i den norske Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Turi Hordern-Larsen og Kristin Ruud Alvseike Tlf: Besøksadresse: E-post: tuhla@mattilsynet.no - krral@mattilsynet.no Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 gjennomføringsforskriften i høringsrunden. Dette gjelder også SANCO-dokumentet. Høring av slike saker gjennomføres derfor hovedsakelig av informasjonshensyn. Når det gjelder vedtak 2013/470/EU og forordning (EU) nr. 854/2013 er disse allerede tatt inn i EØS-avtalen etter såkalt forenklet prosedyre 1 og behøver derfor ikke å høres. Utkast til forskrifter som gjennomfører disse rettsaktene er lagt ved til informasjon. Disse forskriftene vil fastsettes samtidig som forordning (EU) nr. 630/2013 blir gjennomført i TSE-forskriften. Lenke til rettsaktene ligger sammen med høringsbrevet på mattilsynet.no. Disse er på dansk siden norsk oversettelse ikke foreligger pr. i dag. Dersom forskriftsutkastets bestemmelser ikke synes å samsvare med dette regelverket, ønsker vi at høringsinstansene påpeker dette. Innholdet i forskriftsutkastene Forordning (EU) nr. 630/2013 Rettsakten endrer flere vedlegg til forordning (EF) nr. 999/2001 om TSE. Om vedlegg I - definisjoner Nå er det mulig å skille BSE inn i klassisk BSE, L-type atypisk BSE og H-type atypisk BSE. De ulike typene er definerte i forordningen. Om vedlegg III - overvåking Definisjonene av hvilke storfe som skal testes som nødslakt og som ante mortem-dyr oppdateres ved at det henvises til rett regelverk; 853/2004 (animaliehygieneforskriften) og 854/2004 (animaliekontrollforskriften). I tillegg gjøres kravene til testing av småfe mer fleksible, slik at land kan erstatte en andel av normalslaktede dyr med risikodyr (aktuelt for land som har flere risikodyr enn det minsteantallet de er forpliktet til å teste hvert år), noe som er en mer effektiv overvåkning. Om vedlegg VII - kontroll og bekjempelse Endringene omhandler skrapesyke, og er for det meste av strukturell karakter. Det er fremdeles tre alternativer for bekjempelse av klassisk skrapesyke: 1) avliving av alle dyr, 2) avliving av kun mottakelige dyr, dvs. sauer uten nedarvet resistens samt geiter, og 3) ingen påbudt avliving pga spesielle avlshensyn. Det er fortsatt åpnet opp for at land, i stedet for avliving og destruksjon, kan velge å sende dyrene til slakt for konsum innen eget land. I utgangspunktet skal avlivingen iht. alternativ 1 og 2 skje uten forsinkelser, men kan på nærmere vilkår utsettes. Påvisning av atypisk skrapesyke medfører ikke lenger restriksjoner på forflytning av dyr eller avlsprodukter fra flokken til andre land. Kravet om økt overvåking i to år består, men dersom dyr selges ut av flokken trengs disse altså ikke å følges opp. Det åpnes opp for at land som har innført avlsprogram for seleksjon av mer resistente sauer med hensyn på klassisk skrapesyke kan, etter genotyping, inkludere avlsværer som ikke kommer fra flokker som er med i programmet. Dette for å få flere resistente dyr også i flokker som ikke er en del av programmet. Om vedlegg VIII handel Dette vedlegget er endret en god del. Land, soner eller besetninger kan frivillig opparbeide seg statusen neglisjerbar eller kontrollert risiko for å ha klassisk skrapesyke. Kravene som stilles er tilnærmet like verdens dyrehelseorganisasjons (OIE) krav, og består i overvåking og testing av dyr (både normalslakt og risikodyr), fravær av og meldeplikt for klassisk skrapesyke, regelmessig veterinærtilsyn, merking av dyr, journalføring, krav til dyr og avlsmateriale som tas inn i besetningen og forbud mot kontakt med besetninger med lavere status. For å oppnå neglisjerbar risiko må kravene være oppfylt i syv år, for kontrollerbar risiko kreves det tre år. Ulikt OIE gir forordningen sauebesetninger som deltar i et avlsprogram hvor det er avlet fram genotype ARR/ARR på alle dyrene en særstilling (TSE resistens nivå 1) i den forstand at de kan godkjennes som besetninger med neglisjerbar risiko så fremt det ikke har vært påvist klassisk skrapesyke i besetningen de siste syv årene. Enkeltdyr med genotype ARR/ARR gis også en særstilling ved kun å kreve at dyrene kommer fra besetning som ikke er pålagt restriksjoner for klassisk skrapesyke. Fra og med 2015 må besetninger med neglisjerbar og kontrollerbar risikostatus oppføres i et nasjonalt register for at dyr skal kunne flyttes over landegrensen. Det er altså ingen 1 Forenklet prosedyre vil si at rettsaktene blir en del av EØS-avtalen samtidig som de gjøres gjeldene i EU, uten at det er behov for innlemmelse gjennom en beslutning i EØS-komitéen. Side 2 av 7

3 plikt til å ha et slikt register, men et krav for å kunne eksportere. Registeret skal driftes eller overvåkes av myndighetene. Muligheten til å søke om å få godkjent sitt nasjonale skrapesykeprogram videreføres og godkjente land listes opp i rettsakten. Listen består nå av de samme landene som hadde tilleggsgaranti, dvs. Sverige, Finland, Danmark og Østerrike. Dette gir imidlertid ikke lenger noen tilleggsgaranti slik det har vært, jf. forordning (EF) nr. 546/2006, men landene kan fremdeles stille strengere krav ved innførsel av levende dyr. Norge har sin tilleggsgaranti nedfelt i egen beslutning, jf. ESA-vedtak nr. 30/07/COL. Det stilles ulike krav til forflytning av levende dyr avhengig av mottakerlandets status. Dersom mottakerlandet har neglisjerbar risiko eller godkjent nasjonalt skrapesykeprogram, må dyrene: - komme fra besetning/sone/land som oppfyller kravene til neglisjerbar risiko, - være sau med genotype ARR/ARR fra besetning uten restriksjoner for klassisk skrapesyke, eller - gå direkte til slakt. Dersom dyrene skal til land uten slik status, stilles det kun krav til avlsdyr og de skal: - komme fra besetning/sone/land som oppfyller kravene til neglisjerbar eller kontrollerbar risiko, eller - være sau med genotype ARR/ARR fra besetning uten restriksjoner for klassisk skrapesyke. Sæd og embryo som skal handles med over landegrensene må komme fra: - dyr fra land/sone/besetning med neglisjerbar risiko, - dyr fra flokk med kontrollerbar risiko, - sau med genotype ARR/ARR, eller - dyr som i tre år har oppfylt kravene for kontrollerbar risikostatus, med unntak av kravene om fravær av kontakt med dyr fra flokker med lavere status og kravene til dyr og avlsprodukter som tas inn i besetningen. Vilkårene er like, uavhengig mottakerlandets status. Om vedlegg IX - import Kollagen tilføyes listen over produkter fra storfe og småfe som det stilles krav til ved import fra land utenfor EØS. Siden kollagen som skal benyttes til fôr eller mat produseres fra samme råmateriale som gelatin, er det naturlig at samme vilkår stilles for kollagen som det allerede stilles for gelatin. Vilkårene for import av levende småfe og deres avlsprodukter endres slik at de speiler de nye kravene som gjelder for handel innen EØS, jf. vedlegg VIII beskrevet ovenfor. I tillegg er kravene for import av biprodukter inneholdende melk strammet inn når det gjelder krav til skrapesykestatus i avsenderlandet og -besetningen. Om vedlegg X laboratorier Det innføres krav om at alle positive BSE-prøver skal testes ytterligere i et godkjent laboratorium for å avgjøre om det er atypisk eller klassisk BSE. Videre oppdateres listen over godkjente hurtigtester ved at to tester som ikke produseres mer slettes fra listen. Forordningsutkast SANCO/11531/2013 Denne rettsakten endrer også flere vedlegg i TSE-forordningen, og kommer som en «oppfølger» til 630/2013. Om vedlegg II vilkår for oppnådd BSE-status Vedlegget beskriver hva som kreves for at et land skal kunne oppnå kontrollerbar og neglisjerbar risiko for å ha BSE. Kravene er hentet fra OIEs kode. OIE har endret koden, og det foreslås nå å ta inn disse endringene i TSE-forordningen. Bakgrunnen for endringen er at land med små populasjoner har måttet teste uforholdsmessig mange dyr for å oppnå poengene som kreves. Antall poeng som kreves er satt opp i tabell 2 som nå altså endres. Om vedlegg VIII og IX embryo og skrapesykestatus Side 3 av 7

4 I vedlegg VIII listes medlemsland som har neglisjerbar risiko for å ha klassisk skrapesyke og land som har fått sitt nasjonale overvåkingsprogram godkjent opp. Hittil har ingen land oppnådd neglisjerbar risiko, men nå har Østerrike og Danmark søkt. De la frem sine søknader på et arbeidsgruppemøte i Brussel i oktober Kommisjonen konkluderte da med at situasjonene i de to landene var gode nok til å oppnå status neglisjerbar risiko for å ha klassisk skrapesyke, men at Danmarks foreslåtte program for videre testing av småfepopulasjonen ikke tilfredsstilte kravene i TSE-forordningen. Kommisjonen vil derfor foreslå at bare Østerrikes søknad skal godkjennes. Videre lemper rettsakten på kravene som stilles donordyr ved handel med embryo av småfe. Endringen kommer som en følge av en EFSA-rapport som sier det er neglisjerbar risiko å handle med embryo som stammer fra donordyr heterozygote ARR. Tidligere var det krav om homozygot ARR/ARR donor. Det kan opplyses at land med neglisjerbar risiko for å ha skrapesyke ikke har anledning til å stille strengere krav. Om vedlegg VII og X laboratorier, analyser Her er det foreslått flere endringer, men det meste er oppdateringer og ikke av materiell art. Det er imidlertid lagt mer vekt på de nasjonale laboratorienes ansvar for å sikre pålitelige laboratoriesvar. Forordning (EU) nr. 631/2013 Rettsakten opphever to andre rettsakter: forordningene (EF) nr. 546/2006 og 233/2012. Disse to rettsaktene godkjenner skrapesykeprogrammene til Sverige, Finland, Danmark og Østerrike og gir landene tilleggsgaranti for skrapesyke. Opphevingen er en følge av endringene som ble gjort gjennom forordning (EU) nr. 630/2013, se over. TSE-vilkårene for handel med småfe blir derfor i sin helhet å finne i TSE-forordningen. Disse vilkårene vil speiles i aktuelle helsesertifikater som finnes i andre rettsakter. Vedtak 2013/445/EU og 2013/784/EU Vedtakene endrer tre helsesertifikater i vedlegg E til direktiv 91/68/EØF om handel med småfe innen EØS. Endringene gjelder attestasjonskrav med hensyn til skrapesyke og gjenspeiler de endringene som ble gjort i TSE-forordningen, jf. forordning (EU) nr. 630/2013. Endringen medfører altså ingen materielle endringer i seg selv. SANCO/7021/2014 SANCO/7021/2014 oppdaterer ordlyden i helsesertifikatet for import av avlsmateriale til EU når det gjelder kravet til testing av saue- og geitedonorer av ova og embryo for EHD, epizootisk hemoragisk sjukdom. Andre aktuelle rettsakter I tillegg til rettsaktene som allerede er omtalt, er det ytterligere to rettsakter om skrapesyke som skal gjennomføres i norsk rett. Det er vedtak 2013/470/EU og forordning (EU) nr. 854/2013 som gikk etter forenklet prosedyre. Rettsaktene endrer helsesertifikater for handel med avlsmateriale fra småfe og import av levende småfe fra land utenfor EØS. Endringene gjøres for å følge opp de nye bestemmelsene i TSE-forordningen som kom i forordning (EU) nr. 630/2013. For avlsmateriale innføres det en overgangsordning hvor det åpnes opp for bruk av nåværende helsesertifikater ut En tidligere overgangsordning i 1a som går ut 30. mai 2014 oppheves. 1. juli 2013 ble Kroatia EUs 28. medlemsland, og i den forbindelse er det flere rettsakter som må endres for å inkludere Kroatia i bestemmelsene. Dette gjelder også på TSE-området. Disse rettsaktene har ennå ikke blitt en del av EØS-avtalen. På TSE-området vil det gjelde forordningene (EU) nr. 517/2013 (godkjent TSE-laboratorium) og 519/2013 (BSE-status). Oppbygging av forskriften Om TSE-forskriften Forslaget gjennomfører en forordning. Forordningsformen velges av EU i tilfeller hvor man har behov for at regelverket skal gjelde likelydende i hele EU. Forordningene gjelder direkte i alle EUs medlemsland, men må gjøres til del av norsk rettsorden. På grunn av behovet for likelydende regelverk stiller EØS-avtalen strenge krav til gjennomføringen, nemlig at forordningen som sådan Side 4 av 7

5 gjøres til en del av avtalepartenes interne rettsorden, jf. EØS-avtalen art. 7. I Norge er henvisningsteknikken valgt for å ivareta dette kravet, se endring av 2 i forskriftsforslaget. Dette innebærer at den forskriftsteksten som vedtas, fastsetter at vedkommende forordning, i EØStilpasset form, skal gjelde som forskrift, uten at teksten der EØS-tilpasningene er innarbeidet, formelt vedtas som forskrift. Denne metoden innebærer at rettigheter og plikter ikke kan leses direkte ut av forskriften. Brukere må gå til selve forordningsteksten for å finne dem. For å lette tilgjengeligheten, er forordningsteksten lagt ved høringen her. I forbindelse med kunngjøring av forskriften, vil Mattilsynet sørge for at endringen av den konsoliderte TSE-forordningen blir å finne i forskriften. Om forskrift om innførsel og utførsel av levende småfe Forslaget gjennomfører vedtak som, i motsetning til forordninger, ikke gjennomføres med henvisningsteknikken. Endringene tas inn i selve forskriften, i dette tilfellet i helsesertifikatene som følger forskriften. Det ønskes i tillegg å foreta en opprydning i forskriften. Definisjon på region slettes siden den ikke er nødvendig for å forstå forskriften. Vedlegg A som angir administrative enheter (regioner) i forskjellige EØS-land er også slettet. Videre ønsker vi å rydde i 12. Brucellose hvor det er nedfelt hva som kreves for innførsel av dyr fra land eller område som ikke er offisielt fritt brucellose. I direktivet er imidlertid kravene knyttet opp til besetning, så vi endrer i henhold til dette. Det kan også nevnes at vi ser på muligheten for å slette hele forskriftens kapittel III om import av levende småfe fra land utenfor EØS, siden disse bestemmelsene trolig er dekket i annen forskrift. Konsekvensvurdering Forordning (EU) nr. 630/2013 Det er kun endringene i vedlegg VII og IX om vilkår for forflytning av levende dyr og avlsmateriale over landegrensene som medfører konsekvenser av betydning. Norges bekjempelsesprogram for skrapesyke behøver ikke endres som følge av endringene i vedlegg VII, men det bør likevel gjennomgås, og det bør blant annet diskuteres om vi fortsatt skal båndlegge flytting av dyr fra flokker med atypisk skrapesyke. Når opphevelsen av forordning (EU) nr. 546/2006 tas inn i EØS-avtalen, vil en naturlig følge være at Norges tilleggsgaranti for skrapesyke, jf. ESA-vedtak nr. 30/07/COL, også må oppheves. De landene som har hatt tilleggsgaranti står som nevnt nå listet opp i rettsakten som land med godkjent nasjonalt skrapesykeprogram, og kan dermed fortsatt stille strengere krav ved innførsel av levende dyr. Norge vil be om tilpasningstekst slik at også vi får videreført godkjenningen av vårt nasjonale skrapesykeprogram, og kan stille de strengeste innførselskravene forordningen gir rom for. Dersom vi mot formodning ikke skulle få godkjent tilpasningsteksten, vil vi prøve å beholde vår eksisterende tilleggsgaranti. Den videre vurderingen i dette høringsbrevet tar høyde for at vi får innvilget tilpasningsteksten. Innførselsvilkårene som stilles er noe lempeligere enn de som ligger i dagens tilleggsgaranti, men Mattilsynet finner likevel ikke at de nye reglene vil medføre noen endring i risikobildet av betydning. Dyr som skal gå direkte til slakt er ikke omfattet av de nye innførselskravene, men det antas at det i praksis er svært lite aktuelt med slik type innførsel til Norge. For Norges del vil de nye kravene til innførsel av avlsmateriale bli noe strengere siden vår tilleggsgaranti ikke omfatter avlsmateriale. Når det gjelder å sende dyr og avlsmateriale ut fra Norge, er det frivillig om man vil gjøre det som kreves for å oppnå statusen som kreves. Dersom man ønsker å oppnå slik status, må imidlertid dette planlegges, siden kravene må være oppfylt i tre eller syv år tilbake i tid, med mindre dyret har genotype ARR/ARR. Et godkjent nasjonalt skrapesykeprogram gir oss ingen fordeler i eksportsammenheng. Norge klarer per dato ikke å oppfylle kravene som stilles for å oppnå neglisjerbar status for hele landet, men kanskje i noen soner hvor vi ikke har hatt klassisk skrapesyke. Jobben med å få dette til, kontra fordelen det å ha en slik sone gir, må veies opp mot hverandre. Alternativt kan enkeltbesetninger frivillig bestrebe seg på å oppnå neglisjerbar eller kontrollerbar risikostatus. Uansett vil kravet om årlig tilsyn av offentlig veterinær og etablering og Side 5 av 7

6 vedlikehold av et register over slike besetninger bli en utfordring. Besøket skal gjennomføres av veterinær i Mattilsynet, eller en veterinær på vegne av Mattilsynet. I henhold til vårt nasjonale skrapesykeprogram skal småfebesetningene nå ha besøk hvert tiende år, så dette vil kunne bli en stor endring og medføre store konsekvenser hvis mange ønsker å gå inn på ordningen. Ved eksport av levende dyr vil tilleggskravet om ikke å ha kontakt med flokker med lavere status også bli en utfordring siden vi har såpass utstrakt bruk av fellesbeite. Det er tilnærmet ingen eksport av levende småfe fra Norge, så konsekvensene på dette området anses ikke å få praktisk betydning, men det eksporteres derimot noe avlsmateriale fra avlsstasjon. Hvis stasjonen ønsker å være i stand til å eksportere avlsmateriale, vil den kun måtte ta inn dyr som oppfyller kravene tre år tilbake. Den største konsekvensen her vil nok være å finne dyr fra flokker som har hatt årlig veterinærbesøk siste tre år. Dersom mange flokker er ønsket som aktuelle leverandører til avlsstasjonen, vil det bli en stor jobb for Mattilsynet å få gjennomført disse besøkene. I dag er det Mattilsynet som betaler for disse besøkene, men dette må diskuteres siden besøkene går fra å være obligatoriske hvert tiende år, til å være frivillige på årlig basis. I Danmark, Sverige og Finland er det dyreeieren som betaler. Tidligere ble besøkene i Finland betalt av myndighetene, men det var fordi besøkene var obligatoriske og kun omfattet flokker på over 20 dyr. Registeret over besetninger med ulik status som må være på plass fra 2015 vil også medføre utgifter. Siden det er frivillig å eksportere og det er noe avsender tjener på, mener Mattilsynet at næringen må bære disse utgiftene selv. Dersom det bestemmes at næringen må betale for besøkene, vil dette medføre en ekstra kostnad for dem, og da spesielt hvis avlsstasjonen ønsker å oppnå status som muliggjør eksport. Dokumentasjon på at øvrige krav er oppfylt burde egentlig ikke medføre konsekvenser siden kravene eksisterer også i dag, men erfaringsmessig kan dokumentasjon på at risikodyr er testet være problematisk. Mattilsynet må bruke ressurser på å informere næringen om endringene slik at de kan omstille seg og passe på at vilkårene blir oppfylte dersom de ønsker å sende levende dyr eller avlsmateriale ut av landet. Forordning (EU) nr. 631/2013 Norge har tilleggsgaranti for skrapesyke, jf. ESA-vedtak nr. 30/07/COL. Endringen av skrapesykeforvaltningen og bortfall av EU-landenes mulighet til å ha tilleggsgaranti medfører at vi sannsynligvis også mister vår. Godkjenningen av vårt nasjonale skrapesykeprogram, som var bakgrunnen for at vi fikk tilleggsgaranti, søkes videreført på tilsvarende måte som aktuelle medlemsland har gjort, se mer under beskrivelsen av 630/2013. Forordningsutkast SANCO/11531/2013 Endringen av antall poeng land med ulik storfepopulasjon ved vurdering av BSE-status er positivt for Norge. Dersom storfepopulasjonen vår øker og vi havner i en annen gruppe i tabellen, vil vi fremdeles klare å oppnå nok poeng til å beholde beste BSE-status uten å intensivere overvåkingen. Etter gammel tabell ville vi trolig ikke klart det. Rettsaken medfører for øvrig ingen endringer av økonomisk eller administrativ betydning. Vedtak 2013/445/EU og 2013/784/EU Rettsaktene medfører i seg selv ikke noen konsekvenser da endringene kun gjenspeiler endringer gjort i annet regelverk, jf. forordning (EU) nr. 630/2013. Side 6 av 7

7 Høringssvar og høringsfrist Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Alle høringsinnspill vil bli offentliggjort. Høringsfristen er 11. august Med hilsen Ole Taugbøl seksjonssjef Lenker til følgende dokumenter/nettsteder finnes på våre nettsider: Liste over høringsinstanser Utkast til forskrift om endring av TSE-forskriften o Forordningen (EU) nr. 630/2013 o Forordningen (EU) nr. 631/2013 o Utkast til forordning SANCO/11531/2013 Utkast til forskrift om endring av forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe o Vedtak 2013/445/EU o Vedtak 2013/784/EU Utkast til forskrift om endring i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr o Forordning (EU) nr. 854/2013 Utkast til forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemssige betingelser for import og eksport av sæd, egg og embryo av visse dyrearter o Vedtak 2013/470/EU o Utkast til vedtak SANCO/7021/2014 Side 7 av 7