Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune 2009-2019"

Transkript

1 Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING OMFANG OG AVGRENSNING OPPSUMMERING OG KONKLUSJON HISTORIKK BAKGRUNN FOR PLEIE- OG OMSORGSPLANEN UTVIKLING AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN TJENESTEKJEDEN LEON-PRINSIPPET NØKKELTALL FRA KOSTRA UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN BEFOLKNINGSUTVIKLING BOLIGUTVIKLING REKRUTTERING BEHOLDE ØNSKET KOMPETANSE OG 2.LINJE TJENESTEN (KOMMUNEHELSETJENESTEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN) FOREBYGGENDE ARBEID HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID FRIVILLIG INNSATS OG FRIVILLIGHETSSENTRALEN HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE TRYGGHETSALARM PENSJONIST CAFE, DAGSENTERTILBUD OG ARBEIDSTILBUD PSYKIATRISK TEAM OPPSØKENDE VIRKSOMHET (BLANT ELDRE) MATOMBRINGNING HJEMMEBASERTE TJENESTER HJEMMESYKEPLEIE HJEMMEHJELP / PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT (BPA) OMSORGSLØNN AVLASTNING STØTTEKONTAKT REHABILITERING REHABILITERINGSTILBUD BOFORMER BOLIGER BARNEBOLIG INSTITUSJON/ BOLIG MED HELDØGNSTILBUD BOFELLESSKAP MED LAV BEMANNING INSTITUSJONSPLASSER/SYKEHJEM LEGETJENESTER ORDLISTE:

3 1. INNLEDNING Kommunen har ansvar for å planlegge, utforme og organisere tjenester til alle innbyggere med behov for Pleie- og omsorgstjenester. Denne planen omhandler innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester og hvordan kommunens tjenester er lagt opp på kort og lang sikt. Planen skal sette kommunen i stand til å møte veksten i pleie- og omsorgssektoren, sett i lys av befolkningsutvikling og den øvrige samfunnsutvikling. Tjenestetilbudet skal være faglig forsvarlig og mest mulig likeverdig uavhengig av bosted, alder og diagnose. Et viktig prinsipp i Røyken kommunes tjenesteprofil er å tilrettelegge tilbudet med mest mulig grad av egenhjelp og mulighet til å kunne bo i eget hjem så lenge det er mulig. Røyken kommune er i gang med å bygge opp sitt pleie- og omsorgstilbud slik at forebygging preger tjenestetilbudet i størst mulig grad, og hvor tjenestekjeden er lagt opp slik at den gir ulike alternativer, avhengig av hvilke behov den enkelte har. Brukerne skal tas med på råd i tjenesteutformingen, slik at deltakelse og medbestemmelse rundt egen hverdag sikres. En oppbygging av et differensiert tjenestetilbud står derfor sentralt og er helt nødvendig for å kunne yte rett tjeneste på rett nivå. Tjenestetilbudet i Røyken kommune er i dag stor grad basert på hjemmebaserte tjenester og opphold i institusjon. Et tilbud mellom eget hjem og institusjon er i mindre grad utbygget. En utbygging av Pleie- og omsorgstjenestene ved en kombinasjon av omfordeling av eksisterende ressurser og opprettelse av nye tjenester vil gjøre det mulig for mange å bli boende hjemme lenger. En styrking av rehabilitering, differensierte sykehjemsplasser og dagtilbud/frivillige aktiviteter vil gjøre dette mulig. Kommunen er på god vei med å underbygge denne tankegangen, nå sist gjennom sine vedtak i økonomi- og handlingsplanen 1. Det er imidlertid ingen tvil om at vi vil møte behov for heldøgnsomsorgstilbud, også i fremtiden. Tjenesteapparatet stilles overfor flere sammensatte problemstillinger enn tidligere og enkelte innbyggere har så stort behov for pleie og omsorg at dette må sikres ved heldøgns tilbud. Med bakgrunn i fremtidens utfordringer innen Pleie- og omsorgssektoren, blir det viktig fremover å forsterke de tjenester som kan tilrettelegges i hjemmet. Dette fordi det er sannsynlig å tro at høy individuell kvalitet lettest kan oppnåes i egen bolig, samtidig som det kan tilfredsstille behovet for effektiv tjenesteproduksjon. En stadig økende etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester kombinert med at lovverket skjerpes, gjør at kommunene må ha langsiktige strategier for å kunne møte disse utfordringene. Innbyggerne skal møte et tjenesteapparat som angir klart hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har, og tjenestebeskrivelser skal angi innhold og nivå på tjenestene. En effektiv og forebyggende tjenestekjede vil være svaret for å kunne være i stand til å opprettholde dagens kvalitet. 1 Politisk handlingsplan , vedtatt i kommunestyret , Økonomiplan og årsbudsjett 2008 vedtatt i kommunestyret

4 2. OMFANG OG AVGRENSNING Pleie- og omsorgsplanen inngår som en delplan i kommuneplanen, og følger samme tidsperiode. Pleie- og omsorgsplanen rulleres årlig ihht budsjettbehandlingen i kommunestyret. Pleie- og omsorgsplanen skal omhandle det helhetlige pleie- og omsorgstilbudet til kommunens innbyggere, uavhengig av alder, diagnose eller bosted. Dette betyr at planen favner alle brukergrupper; funksjonshemmede, psykiatri, eldre og andre med behov for tjenester. Planen skal angi dagens og morgendagens tjenestetilbud ut fra grunnleggende prinsipper om forebygging, brukermedvirkning og tilpasset tjenestetilbud ihht LEON-prinsippet 2. Den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er et virksomhetsområde som omfatter: Praktisk bistand og opplæring Omsorgslønn Avlastningstiltak Støttekontakt Plass i sykehjem, bolig eller annen form med heldøgns omsorgstjenester (institusjon) Hjemmesykepleie Dette er tjenester kommunene er pliktig til å tilby i følge sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven 3. Med hjemmel i begge lovene har dette virksomhetsområdet også en egen kvalitetsforskrift 4. Avgjørelser om tildeling av overnevnte tjenester skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Kommunen har også andre ulovfestede tjenester som for eksempel dagtilbud, arbeidstilbud og trygghetsalarm. Det gis i tillegg betydelig tilskudd til drift av pensjonist cafè. De ulovfestede tjenestene beskrives i planen og er innført som et supplement til lovbestemte tjenester fordi de har stor forebyggende effekt. Planen tar utgangspunkt i tidligere politiske vedtak om organisering og utbygging av tjenestetilbudet innen pleie og omsorg. Kommunestyrevedtak av , møtesak nr. 0104/02. Saksnummer K / Hovedprinsippet er at alle kommunale tjenester i Røyken kommune bør kunne vurderes konkurranseutsatt, med unntak av tjenester der dette medfører utsetting av myndighetsutøvelse. Det søkes fortrinnsvis erfaringer gjennom konkurranseutsetting av tekniske tjenester Pleie- og omsorgsplanen tar ikke stilling til konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester. Planen tar videre ikke stilling til økonomisk inndekning av de anbefalinger som fremmes. Utarbeidelse av Pleie- og omsorgsplanen har vært prosjektorganisert: Kommunalsjef Hilde Enget, prosjektleder Enhetsleder Hjemmetjenesten Spikkestad/Midtbygda Åse Graff Enhetsleder Funksjonshemmede Bente Aasgaard Enhetsleder Helse Randi Marie Erlandsen Enhetsleder Psykiatri Helle Stiig 2 Lavest Effektive Omsorgs Nivå 3 Lov om sosiale tjenester pkt 1-5 og Kommunehelsetjenesteloven pkt Forskrift om kvalitet etter lov av 19 november 1982 nr.66 og lov av 13 desember 1991 nr. 81 4

5 Enhetsleder Institusjonstjenesten Ellen Marie Lindholm Enhetsleder Bestillerenheten Trine Stein Hovedtillitsvalgt NSF Mette Foyn 3. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Røyken kommune har i dag et godt tjenestetilbud til sine innbyggere og kommunen har på flere områder planlagt og etablert tjenester i tråd med nasjonale føringer og fremtidige behov. Kommunen tilbyr en rekke forebyggende tjenester som ikke er lovpålagt, disse har stor verdi for den enkelte og for tjenestekjeden i sin helhet. Imidlertid ser vi at ved å legge mer til rette og forsterke utbyggingen av et differensiert tjenestetilbud, vil kommunen totalt sett kunne utnytte sine ressurser på en enda bedre måte. Det er særlig innenfor eldreomsorgen, funksjonshemmede og psykiatri at vi ser muligheter for en bedre totalløsning ved hjelp av en omdisponering av eksisterende tilbud og økt satsning på lav-terskel tilbud. Med en fremtidig ønsket situasjon har vi vektlagt større enheter for botilbud for funksjonshemmede, vi har tatt i bruk Bråset Bo- og omsorgssenter i større grad enn i dag og vi har et mer enhetlig tilbud innen psykiatri. For å få til en slik utvikling fremmer planen en rekke anbefalinger som innebærer en videreutvikling, omdisponering og opptrapping av Pleie- og omsorgstjenester. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak er søkt så realistisk som mulig med tanke på Røyken kommunes økonomiske situasjon. Det er rådmannens anbefaling at Pleie- og omsorgstjenesten oppnår best mulig ressurseffektiv tjenesteproduksjon ved å fokusere på stordrift der det er mulig, hvilket innebærer en totalutnyttelse av kommunens arealer/lokaler, samt en videre satsning på LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgs Nivå) for best ressursutnyttelse faglig og økonomisk. Det fremmes følgende konkrete anbefalinger for 2009: 1. Det opprettes en rehabiliteringsplass ved Bråset Bo- og omsorgssenter. Kostnad kr ,- innarbeides i økonomiplan Tiltaket er ihht kommunestyrets handlingsplan , programområde 3.13, mål Ambulerende vaktmestertjeneste styrkes med 20% årsverk som følge av volumvekst i tjenesten. Kostand kr ,- innarbeides i økonomiplan Planen rulleres årlig, med ny behandling høsten

6 4. HISTORIKK 4.1. Bakgrunn for Pleie- og omsorgsplanen Pleie- og omsorgstjenesten har de siste årene hatt en gjennomgang av tjenestetilbudet og gjennomført en rekke tiltak for både effektivisering og kvalitetsforbedring. Utgangspunktet var vedtak i Arbeidsutvalgets møte den om gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten i Røyken kommune. Det ble gjennomført en kartlegging av Pleie- og omsorgsektoren våren 2004, med bred involvering fra fagområdene institusjonstjenesten, hjemmebaserte tjenester, funksjonshemmede og psykiatri. I dette arbeidet benyttet kommunen ekstern konsulentbistand. Konklusjonen av gjennomgang ble behandlet i kommunestyret den (saksnr. 04/01806), med vedtak om implementering av tiltakene som beskrevet i kartleggingsrapport av Effektivisering av pleie- og omsorgstjenesten (PLO) har inkludert følgende momenter, alle forankret i politiske vedtak: 1. Innføring av bestiller utfører modell (BUM) innen PLO 2. Innføring av IKT-verktøy (Shift Manager og Gerica) for rapportering, dokumentasjon og statistikk 3. Tildeling av pleie og omsorgstjenester etter kjente kriterier, basert på Sosialog helsedirektoratets Veileder i saksbehandling og dokumentasjon. 4. Minstestandarder for enkelte tjenester 5. LEON-prinsippet er forankret som et førende prinsipp i tjenestetildelingen og tjenesteutformingen innen PLO 6. Retningslinjer for bemanningsnorm, kompetanse, arbeidstidsordninger og opplæring som vektlegger strukturert samarbeid mellom enhetene (kompetansebaserte bemanningsplaner) 7. Kontinuerlig utviklings- og omstillingsarbeid for optimal drift av tjenestene Pleie- og omsorgsplan ble vedtatt i kommunestyret den , møtesak nr. 0086/06. Planen rulleres årlig, med behandling av Pleie- og omsorgsplan høsten Pleie- og omsorgsplan ble vedtatt i kommunestyret den , møtesak nr. 76/07. Planen rulleres årlig, med rullerende behandling høsten Kommunestyret vedtok den at det innen 1/ skal det nedsettes et utvalg av politikere fra formannskap og helse og omsorgskomiteen for å vurdere organisering og tjenestenivå innen Helse og Omsorg. Utvalget skal vurdere om kvaliteten på tjenestene er i samsvar med de tildelingskriteria som er vedtatt av kommunestyret. Det skal engasjeres en ekstern konsulent som rapporterer direkte til utvalget. En rapport skal være ferdigstilt innen budsjettbehandlingen høsten Videre er det et mål i handlingsplanen 6 at LEONprinsippet skal i 2008 kvalitetssikres slik at all tjenestetildeling og tjenesteutforming skjer i henhold til prinsippet om differensiering og Lavest Effektive Omsorgs Nivå 5 Politisk handlingsplan , vedtatt i kommunestyret , Økonomiplan og årsbudsjett 2008 vedtatt i kommunestyret Politisk handlingsplan , programområde 3.11, mål 4. 6

7 Resultatet av denne gjennomgangen er ikke beskrevet i planen, da rapporten fra arbeidet ikke foreligger ved trykking av Pleie- og omsorgsplan Utvikling av Pleie- og omsorgstjenesten Pleie- og omsorgstjenesten er det største virksomhetsområdet i kommunal sektor, og utgjør ca. en tredjedel av kommunens netto driftskostnader. Kommunens pleie- og omsorgstjenester har i de senere årene blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver knyttet til rehabilitering, terminalpleie 7 og viderebehandling/oppfølging etter sykehusopphold. Utviklingen skyldes blant annet sterkt økning i muligheter til å gi hensiktsmessig helsehjelp gjennom økt kompetanse i tjenesten. Samtidig har vi fått mer kunnskap om betydningen av et tjenestetilbud nær pasientens hjem, de pårørendes rolle og det sosiale nettverket. Det har vært gjennomført store reformer innen tjenesten, ved bla utbygging av boligformer som et alternativ til institusjonsopphold. Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 8 peker på at tiltak som iverksettes skal være virksomme, trygge, godt samordnede, tilgjengelige og rettferdig fordelte. Brukeren skal involveres og ressursene skal utnyttes godt. Regjeringen har videre som et uttalt mål å styrke pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, og Helse og omsorgsdepartementet la i den forbindelse frem stortingsmeldingen Mestring, muligheter og mening høsten Meldingen beskriver de langsiktige utfordringene for fremtidens omsorgstjeneste og angir både strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Tiltakene oppsummeres i Omsorgsplan 2015 og omfatter bla nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, kompetansetiltak og tilførsel av årsverk i omsorgstjenesten for å møte kommende behov. Ikt Det har de siste årene vært et økt fokus på dokumentasjon av informasjon (data) innen pleieog omsorgssektoren. Røyken kommune benytter fagsystemet Gerica for å bedre sikre dokumentasjon av tjenestene. IPLOS 9 er innført som et registreringssystem obligatorisk for alle landets kommuner, noe som bidrar til at Pleie- og omsorgstjenesten kan dokumentere bedre hvordan ressursene fordeles i forhold til behovene, samt hvordan hjelpebehovet varierer mellom ulike brukegrupper. Dette har vært et viktig bidrag for å kunne synliggjøre ressursbruken i en kompleks sektor. IPLOS henter sitt informasjonsgrunnlag fra Gerica. Verktøyene står sentralt i fremtidig planlegging og dimensjonering av tjenestene fordi de gir viktig informasjon om fremtidig etterspørsel og gjør det lettere å foreta riktig prioritering av fagpersonell. Ved å bruke IPLOS-data i budsjettarbeidet får kommunen selv nytte av arbeidet med rapportering til staten samtidig som kvaliteten på rapporteringen blir bedre når dataene også brukes av kommunen til intern styring. Bestiller- utførermodell og IPLOS-budsjettmodell Røyken kommune har innført bestiller- utfører modell som skiller bestilleroppgavene og utføreroppgavene innen pleie og omsorg. Bestillerenheten saksbehandler og fatter vedtak om tildeling av tjenester og utførerenhetene utfører oppgavene. Modellen søker å sikre likebehandling, kvalitetssikring og valgfrihet for brukerne på en bedre måte enn tidligere da 7 Pleie og omsorg ved livets siste fase 8 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, Individbasert Pleie- og OmsorgsStatistikk 7

8 saksbehandlingen er blitt mer spesialisert under felles organisering og ledelse. Kommunens utførerenheter er hjemmetjenesten, institusjonstjenesten, funksjonshemmede og psykiatri. Kommunen har også eksterne utførere, herunder Bråset Bo- og omsorgssenter (BBO) som er en betydelig leverandør av pleietjenester. Fra 1. januar 2007 har Bestillerenheten fullstendig budsjett for pleietjenestene og det er utviklet en ny budsjettmodell for PLO, basert på IPLOS. Budsjettmodellen er en variant av innsatsstyrt finansiering hvor alle tjenester budsjetteres på grunnlag av enhetspriser og volum. Det er også etablert et opplegg for oppgjør med utfører. Modellen kan sammenliknes med tilsvarende løsninger i Kristiansand og Trondheim kommuner, selv om Røyken-løsningen er mindre omfattende. Med IPLOS-budsjettmodell kan kommunen analysere avvik i driften på en mer detaljert måte enn tidligere. Avvik vil være volumavvik (Bestillerenheten tildeler flere timer/døgn enn budsjettert), effektiviseringsavvik (utfører har høyere kostnad pr.time/døgn hos bruker enn avtalt) eller prisavvik (tjenesten koster mer enn budsjettert, dvs prisøkning). Ved å bruke IPLOS-data i budsjettarbeidet får kommunen selv nytte av arbeidet med rapportering til staten samtidig som kvaliteten på rapporteringen blir bedre når dataene også brukes av kommunen til intern styring. Røyken kommune har på flere områder planlagt og bygget ut sitt tjenestetilbud i tråd med nasjonale føringer. Et område som peker seg ut er tjenester til funksjonshemmede, hvor kommunen etter HVPU-reformen etablerte dagsentertilbud, avlastningsbolig, arbeidstilbud og boligtilbud til brukergruppen. Røyken tok ansvar for at reformen skulle gjennomføres på en god måte, noe som har medført at kommunen har et helhetlig og differensiert tilbud i forhold til de oppgaver kommunene er (lov)pålagt. Røyken kommune har innen psykiatritjenesten øremerket en satsning via en opptrappingsplan som skisserer langsiktige planer for tiltak og tjenester til brukergruppen. Forebyggingsperspektivet og differensiering er vektlagt ved at det er en satsning også på ikke lovpålagte tjenester. På den måten er kommunen i bedre stand til å håndtere fremtidige utfordringer enn hva vi ellers ville være dersom vi ikke hadde hatt dette helhetsfokuset. Røyken kommune har videre med tanke på den varslede eldrebølgen, inngått et samarbeid med Asker kommune rundt Bråset Bo- og omsorgssenter. Her disponerer Røyken kommune til sammen 100 plasser, hvor det er muligheter for å differensiere plassene i forhold til å rendyrke kompetanse i enkelte avdelinger basert på diagnose/sykdomsbilde hos pasienten. Ved å ha et langsiktig perspektiv i den kommunale planleggingen, har kommunen en større forutsetning for å imøtekomme innbyggernes fremtidige behov på en forutsigbar og god måte. Samtidig er pleie- og omsorgstjenesten også svært uforutsigbar, hvor brukere kan endre behov fra time til time og ved at nye brukere kommer til, med umiddelbare behov for tilrettelagte tjenester. Det oppstår imidlertid også et dilemma når kommunen planlegger og etablerer gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Tilbud skaper etterspørsel. I kommune-norge opplever man en stadig økende etterspørsel etter tjenester, men vi ser at kommunenes muligheter til å innfri disse er begrenset av stram økonomi. Brukerne er mer mobile enn tidligere, og flere er villig til å flytte på seg for å få det tjenestetilbud som etterspørres. Lovverket er tydelig på at Pleieog omsorgstjenester skal innvilges til de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Vi ser også at søknader om tjenester fra personer som ikke er bosatt i Røyken er en økende tendens. Sosial- og helsedepartementet har utgitt et rundskriv som tydeliggjør kommunens ansvar til å saksbehandle og evt. innvilge tjenester på lik linje til utenbygds pasienter på lik 8

9 linje med kommunens innbyggere 10. Disse bestemmelsene gjelder ikke for nordmenn bosatt i utlandet på permanent basis 11. Nordmenn som har meldt flytting og bosatt seg utenfor Norden mister sine rettigheter og vil få avslag om sykehjemsplass i Norge. 5. TJENESTEKJEDEN 5.1 LEON-prinsippet LEON betyr Lavest Effektive Omsorgs Nivå og er politisk forankret som et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling i Røyken kommune. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskel tilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON- prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen skal være hjelp til selvhjelp. Denne forebyggende tankegangen er kostnadsbesparende for kommunen, og i tråd med nasjonale føringer. Målet er at personer skal opprettholde størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå skal kunne bedres ved at de rette hjelpetiltakene settes inn. Skal Røyken kommune lykkes i å nå denne målsettingen, er det en forutsetning at alle nivåer i tjenestekjeden er tilstede og at hjelpeapparatet er tilpasningsdyktig. Tjenester etter LEON-prinsippet: Trinn 1: *Eldresenter/cafe *Trygghetsalarm *Arbeidstilbud *Frivillighetssentr. *Omsorgslønn *Støttekontakt Trinn 2: *Dagtilbud * Hj.tjenester * Oms.bolig u/bemanning *Støttekontakt *BPA Trinn 3: * Dagtilbud * Hj.tjenester * Oms.bolig m/ lav bemann Trinn 4: Trinn 5: * Dagtilbud *Bolig/bofelles- * Hj.tjenester skap m/ hel- * Oms.bolig m døgns omsorg bemanning *Korttidsopph. *Avlastn.opph. Trinn 6: *Langtidsopph. i institusjon 10 Rundskriv I-43/99 Ansvar for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner 11 Sosial- og helsedirektoratets svarbrev til Fylkesmannen i Buskerud gjengitt på Fylkesmannens nettside juni

10 5.2 Nøkkeltall fra KOSTRA KOSTRA betyr Kommune Stat rapportering, hvor Statistisk Sentralbyrå har gruppert kommunene for å gjøre regnskapstall sammenliknbare på en enkel måte. Røyken kommune tilhører gruppe 7 som defineres som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger og lave frie disponible inntekter. Gruppe 7 består av et 30-talls kommuner, bla. Sørum, Fjell, Vestby, Øvre Eiker og Røyken kommuner. Analysen inneholder et utvalg av nøkkeltall Kommentar: Røyken bruker 32,4 % av kommunens totale driftsutgifter på pleie- og omsorgstjenester. Dette er noe over det gruppe 7 bruker, men mindre enn det øvrige kommuner i Buskerud og landet for øvrig. Røyken har høyere utgifter knyttet til aldersgruppen 80 år og over. Bråset boog omsorgsenter kan være en medvirkende årsak til de høyere utgiftene, samt at Røyken har relativt få innbyggere i denne aldersgruppen sammenlignet med andre kommuner. Det er betydelig færre ansatte i pleie- og omsorgssektoren i Røyken enn i andre kommuner. Oversikten viser at utviklingen i årsverk er stabil over tid, til tross for tilførsel av flere oppgaver. Årsaken skyldes trolig en restriktiv tilsettingspolitikk i kommunen, kombinert med stort fokus på effektivisering av tjenestene. Røyken ligger i snittet for Buskerud (dekningsgrad) vedr. institusjonsplasser for innbyggere over 80 år. KOSTRA fakta ark viser ikke Røyken kommune sine IPLOS tall. De utvalgte nøkkeltallene viser ikke: Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr 1000 innb år og Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon.i samarbeid med SSB har IPLOS ansvarlige i kommunen hentet grunnlagsdata fra Gerica og funnet nøkkeltallene for Røyken Kommune til interne analyser. Utregningene viser at Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr 1000 innb år er 15, som er det samme som gj.snittet i kommunegruppe 7 og gjennomsnittet i alle landets kommuner. Tallet er imidlertid lavere enn gjennomsnittet i Buskerud. Videre viser de interne tallene at det er 10, 2 % av innbyggerne på 80 år og over som er beboere på institusjon. Dette er tall som ligger under kommunegruppe 7, gjennomsnitt Buskerud og gjennomsnittet for hele landet.. 10

11 Røyken opererer med flere korttidsplasser og demensplasser enn andre. Røyken kommune har vedtatt LEON-prinsippet som førende for all tjenestetildeling og tjenesteutforming, hvilket innebærer større grad av differensiering av tjenestene (gir økt handlingsrom og tilpassede tjenester). Oversikten viser at Røyken har færre leger enn andre knyttet til institusjon. Organiseringen av Bråset Bo- og omsorgssenter (IKS) påvirker hvordan innrapporteringen registreres. Legedekningen anses som tilstrekkelig når en korrigerer dette bildet. På Bråset Bo- og omsorgssenter er det hele to legeårsverk, slik at tilgangen på legetjenester er god selv om dekningen pr. pasient er lav. Røyken har forholdsvis høye driftsutgifter pr. institusjonsplass. Husleie for alle 100 plassene på Bråset er inkludert, og høyner denne kostanden. Selve organiseringen ved Slemmestad Bo- og aktivitetssenter (SLBOAS) bidrar også til at totalkostnadene blir større. En samorganisering av sykehjemsdrift på Bråset, ville medført stordriftsfordeler i denne sammenheng. Oversikten viser at Røyken tar langt mindre i brukerbetaling praktisk bistand og opplæring enn andre kommuner. KOSTRA-regnskapstall 2007 Nedenfor vises oversikt over hvordan Pleie- og omsorgssektorens utgifter fordeler seg på kostra-funksjonene: Fordeling Kostrafunksjoner Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 42 % Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 49 % Diagnose, behandling, rehabilitering 1 % Aktivisering eldre og funksjonshemmede 6 % Kommunale sysselsettingstiltak 2 % Oversikten forsterker Pleie- og omsorgsplanens anbefalinger om å øke satsningen på en differensiert tjenestekjede, nemlig tildele og utforme tjenesten ihht LEON-prinsippet. 11

12 6. UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Den generelle samfunnsutviklingen stiller større krav til offentlige tjenester enn tidligere. Informasjons- og kunnskapssamfunnet fører til en voksende brukergruppe, som i langt større grad stiller krav om det offentlige tjenestetilbud. Lovverket skjerpes, sentrale retningslinjer pålegger kommunen å tenke fleksibel og individuell utforming. Brukermedvirkning står sterkt, og blir understreket i klagesaker til avgjørelse hos Fylkesmannen. Kommunen er pliktig via lov å utforme tjenestetilbudet i samsvar med brukers behov og ønsker, og det skal legges vekt på individuelle løsninger. Behovet er utømmelig, men ressursene er begrenset. Kommunene stilles overfor krav om å opprettholde samme nivå på tjenestene, til tross for stram økonomi. Det blir derfor viktig at kommunen er tydelig på hvilke nivå vi har på våre tjenester, for å søke å avklare forventninger mellom innbygger og tjenesteapparat. Kommunen blir presentert for mer komplekse problemstillinger enn før, hvilket fordrer at kommunen er nytenkende og omstillingsvillig i sin tjenesteutforming. Som et ledd i kommunens plikt til å samordne tjenestene til den enkelte bruker, har kommunen plikt til å utarbeide individuell plan (IP) dersom vedkommende ønsker det. For at IP skal utarbeides må bruker ha behov for langvarige og koordinerte tjenester. I tillegg har alle som er omfattet av psykisk helsevern rett til en slik plan. Formålet er å bidra til at den enkelte får et helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal være overordnet, og skal samordnes med eventuelle andre planer som foreligger. Kartlegging av brukerens egne mål og behov, sammen med faglige vurderinger skal legge grunnlaget for utforming av planen. Brukeren har klagerett dersom det ikke blir utarbeidet en plan, dersom arbeidet er mangelfullt og dersom retten til medvirkning ikke er oppfylt eller ved manglende vilje til samarbeid mellom tjenestene. Tjenesteapparatet har plikt til å bidra til å utvikle individuelle planer. Dette gjelder så vel kommunens helse og sosialtjeneste som Helseforetak i andrelinje. Den helsetjenesten som har kontakt med brukeren har plikt til å informere om rettigheten, tilby og eventuelt påbegynne planen. Brukeren har en rett til å få utarbeidet en IP, men ikke ubetinget rettskrav på bestemte tjenester. Utarbeidelse av IP er en tilleggsoppgave som er påført kommunen uten tilførsel av ressurser. Samtidig krever IP gode rutiner og systemer for tverrfaglig samhandling slik at formålet med planen ivaretas. Sammen har dette vært, og er, en utfordring for tjenesteapparatet. I en to-nivå modell er dette et godt eksempel på enhetsovergripende oppgaver som må koordineres. 6.1 Befolkningsutvikling For å kunne vurdere fremtidige behov for Pleie- og omsorgstjenester, er analyse av befolkningsutviklingen i kommunen et nyttig verktøy. Vi ser på mulige utviklingsbaner for befolkningsutviklingen de kommende 20 år, og hvordan utviklingen kan bli i spesielle aldersgrupper. Røyken er en vekstkommune, sterkt påvirket av utviklingen i Oslo-regionen 12. Folketallet i Oslo-regionen har økt fra ca 1 mill i 1950 til 1,5 mill til i dag. Området har hatt en sterk næringsutvikling, noe som har bidratt til et langsiktig nasjonalt flyttemønster hvor mange 12 Her definert som de 56 kommunene som pr 2006 var medlem av samarbeidsalliansen Oslo-regionen. 12

13 unge flytter til storbyen for å søke arbeid og utdanning. I familiefasen flytter mange så videre og etablerer seg i rimeligere og mer barnevennlige bomiljøer i nabokommunene. Røyken kommunes hovedmål 13 i befolkningsutvikling er: Røyken kommune vil legge til grunn en fortsatt moderat langsiktig veksttakst, ca. 1% årlig, og styre tilrettelegging for ny boligutbygging etter dette Befolkningen i Røyken er ung og vekstkraftig, med typisk forstadsprofil : Høy andel barn og unge og voksne opp til 60 år; lav andel unge voksne fra ca år og - enda - svært få pensjonister. Dette vedlikeholdes gjennom et flyttemønster preget av tap av unge i 20-årene og stort netto påfyll av barnefamilier, som er vanlig i bynære kommuner som Røyken. De fleste innbyggere i Røyken bor godt og har en høy levestandard, sammenliknet med flere av nabokommunene og med landet totalt. Kommunen har spesielt lav arbeidsledighet og få sosialhjelpsmottakere. Innbyggerne i Røyken har høye inntekter og relativt høyt utdanningsnivå sammenliknet med andre kommuner i Drammens-regionen, men klart lavere enn i Asker og Bærum. I forhold til andre kommuner nær Oslo og Drammen har kommunen en relativt lav andel av befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn. Statistisk Sentralbyrå utarbeider hvert 3. år nye befolkningsframskrivninger i flere vekstalternativer. Kommunen har i tillegg utarbeidet en egen framskrivning som også gir tall for den enkelte skolekrets fram til Forventet folketallsutvikling fra disse er vist i figuren nedenfor. Alternative framskrivninger - nye fra SSB (2005) og KOMPAS-beregning (2004) Røyken Lav vekst (LLML) Middels vekst (MMMM) Høy vekst (HHMH) KOMPAS (2004) Figur 1 Befolkningsframskrivninger for Røyken, sum befolkning i flere alternativer. KOMPAS er kommunens egen framskrivning fram til 2018, som ble laget i Forventet folketall vil ved utløpet av 2017 ligge mellom ca innbyggere. Kommunens egen prognose bygger på noe økt boligbygging i forhold til nivået de siste årene, 13 Røyken kommunes kommuneplan , vedtatt av kommunestyret den , samfunnsdelen vedtatt i kommunestyret den

14 og ligger nær oppunder SSBs høyvekstalternativ. Hovedtrekkene viser utflating og evt. noe nedgang i antall barn og unge de kommende årene, mens kommunen gradvis vil merke den kommende eldrebølgen. Tabellene nedenfor viser fremskrivinger for aldersgruppen år og 80+. Tendensene er at åringene er gruppen som vil øke mest i perioden med ca. 500 personer. Videre ser en at gruppen 80+ har en tilnærmet konstant nivå i perioden. Denne gruppen antas å øke etter Fremskriving år og 80 år + Antall personer Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy nasjo Vekst middels - høy - År år 80 år og eldre Framskrevet folkemengde pr , etter kjønn, alder, tid og statistikkvariabler. Kilde SSB VED Å SE PÅ FREMSKRIVINGER MELLOM KJØNNENE SER EN BÅDE KVINNER OG MENN I ALDERSGRUPPEN ÅR ØKER I PERIODEN, DOG MED EN OVERVEKT AV KVINNER Antall personer Fremskrevet folkemengde, kvinner og menn år og 80 år og eldre i Røyken kommune Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasj Middels vekst 0627 Røyken Menn 0627 Røyken Menn 0627 Røyken Kvinner 0627 Røyken Kvinner 0627 Røyken Sum Framskrevet folkemengde per 01.01, etter kjønn, alder, tid og statistikkvariabler, Kilde SSB

15 I sum viser fremskrivningen at vi frem til 2010 vil ha stabil vekst i antall eldre i kommunen, men at vi får en økt tilvekst fra 2010 og frem til 2017 med ca flere innbyggere i alderen år og over. Hvor mange av disse personene som vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester er vanskelig å anta, men erfaringsmessig ser vi en økende tendens til at personer over 67 år etterspør flere og et større omfang av tjenester enn tidligere. 6.2 Boligutvikling De siste 10 årene har det blitt bygd snaue 100 nye boliger i Røyken årlig. Fra 1995 har boligbyggingen holdt seg på et nivå fra 5-8 fullførte boliger pr 1000 innbyggere. Dette er et relativt høyt nivå snittet for Osloregionen er 4 og gir grunnlag for befolkningsveksten på rundt 1 % årlig. Boligprisene i Røyken ligger om lag 30 % over snittet for resten av Drammensregionen, men 40 % under snittet for Asker/Bærum og Oslo. Løpende kroneverdi av nye eneboliger. 0 Gjennomsnittspriser på eneboliger 1992 og 2001 OSLO BÆRUM ASKER RØYKEN LIER DRAMMEN HURUM NEDRE EIKER SVELVIK SANDE HOLMESTRAND Røyken er en typisk eneboligkommune. Folke- og Boligtelingen 2001 viste at rundt 2/3 av boligene i kommunen var eneboliger, mens kun 6 % var blokkleiligheter. Om lag 85 % av boligene var bebodd av eiere, i all hovedsak som selveier/sameie, mens 15 % av boligene var leid. Tall for boligbygging i viser noe dreining mot rekkehus og blokk, men fremdeles dominerer bygging Røyken: Boligmasse 2001 og bygd , etter type Boligmasse 2001 Bygd % Figur 2 Boligtypefordeling. Datakilde. PANDA / SSB. 70 % 68 % Befolkningsveksten de siste årene har særlig kommet i skolekretsene 60 % 55 % 50 % 40 % 30 % 26 % 33 % Torvbråten (Bødalen) og Slemmestad samt Frydenlund (Åros); altså på Oslofjordsida av kommunen. Her har folketallet økt 20 % 12 % med %, noe som antas å ha 10 % 6 % sammenheng med at det særlig er 0 % Enebolig inkl sokkel Rekkehus Blokk her ny boligbygging har skjedd. I Vestbygda (Spikkestad), Hyggen og Midtbygda (inkl Røyken sentrum) skolekretser samt på Nærsnes har veksten vært mer moderat (ca 5-15 %) Fremtidige utfordringer I følge innbyggerundersøkelsen er innbyggerne godt fornøyd med både bolig- og tomtetilbudet i kommunen. Undersøkelsen viste samtidig at nærmere 1/3 av innbyggerne over 15

16 18 år ser det som sannsynlig at de kommer til å flytte fra nåværende bolig i løpet av de neste fem årene. Flyttepreferansene ut av kommunen går særlig nordover i retning Asker og Oslo. Boligpreferansene ved flytting knytter seg til både frittliggende eneboliger og leiligheter. Omkring halvparten av innbyggere med flyttepreferanse som i dag bor i enebolig, oppgir leilighet som ønsket boligtype. Dette faller godt sammen med forventninger fra befolkningsframskrivningene om vekst i de eldre aldersgrupper, og tyder på at markedet for bygging av leiligheter i kommunen kan bli større de kommende årene enn hittil. Dersom kommunen kan utnytte dette, bidrar dette på sikt til at Røyken får en større bredde i sitt boligtilbud enn i dag og dermed også et mer differensiert pleie- og omsorgstilbud med vekt på forebygging og mulighet til å bo lenger hjemme for de som ønsker det. Dersom det vedtas å bygge nytt sykehus på Gullaug vil dette kunne få betydning for etterspørsel av boliger i Røyken i løpet av en 5- års periode. Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Røyken generelt er mest opptatt av tilrettelegging for nye boliger i området der de selv bor i dag. Kommuneplanens arealstrategi legger opp til en sentrumsutvikling av tettstedene Spikkestad, Åros, Slemmestad og Røyken. Kommuneplanens samfunnsdel sier bla: Som beskrevet foran er kommunen i en svært vanskelig økonomisk situasjon, med stort behov for å gjenvinne sin kommunaløkonomiske handlefrihet. Som ledd i en samlet kommunal strategi for å gjenvinne kontrollen på dette området må også framtidig arealutvikling og boligbygging inngå. I denne sammenheng er det særlig viktig å sikre at ny arealbruk og boligbygging skjer i områder der kommunen kan utnytte eksisterende infrastruktur, slik at man unngår å pådra seg kostbare investeringer. Husbanken har tidligere uttalt at Røyken kommune ikke kan regne med å få tilskudd til nye boliginvesteringer til pleie- og omsorgsformål, da Husbankens tilskudd til kommunens utbygging anses å være godt dekket (sammenliknet med andre kommuner) 14. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2008 fremmet forslag om nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns omsorgstjenester. Sett i lys av dette kan Røyken kommune ha muligheter til å få nye tilskudd til ombygging og nyetableringer. Det må innhentes uttalelse fra Fylkesmannen om behov og investerings og driftsutgiftene i forhold til kommunens økonomi, og det er Fylkesmannen som innstiller prosjekter til Husbanken. For nærmere informasjon om kommunens helhetlige boligpolitikk vises til Boligsosial handlingsplan for Røyken kommune , vedtatt av kommunestyret den Boligsosial handlingsplan rulleres høsten Anbefalinger Som alternativ til nye investeringer innen Pleie- og omsorgstjenesten for å dekke nye tiltak og tjenester, bør det søkes å tilrettelegge for en omdisponering og gjenbruk av allerede eksisterende lokaler og aktiviteter i tettstedene for best mulig ressursutnyttelse. Et konkret område hvor dette er særlig aktuelt, er sykehjemsdriften i kommunen. Omdisponering og 14 Brev fra Husbanken datert

17 gjenbruk må ses i sammenheng med det totale Pleie- og omsorgsbehovet i kommunen og tilretteleggingen må være i tråd med forebyggingsperspektivet. En helhetlig utnyttelse av kommunens muligheter som ligger i omdisponering og gjenbruk, er en forutsetning for å utbygge tjenstetilbudet ihht. LEON-prinsippet Rekruttering En av de største utfordringene i årene fremover blir å sikre nok og tilstrekkelig kompetente medarbeidere til pleie- og omsorgstjenesten. For å være godt forberedt på fremtidige behov må Røyken kommune sikre en bred tilnærming, fra kvalifisering av ufaglærte til å øke andelen høgskoleutdannede med spesialistutdanning innen relevante områder. God rekruttering sikres best ved å ha en god standard på tjenesten, et godt rykte og utfordrende oppgaver. Kommunens utfordring fremover blir å profilere pleie- og omsorgstjenesten som både spennende, utfordrende og ikke minst verdifull, sett ut fra en samfunnsnyttig og medmenneskelig dimensjon. Det er viktig at kommunen etablerer tilstrekkelig med lærlingeplasser for helsefagarbeidere slik at ikke mangelen på læreplass blir et hinder for rekrutteringen. Helsefagarbeiderne vil være viktige og sentrale medarbeidere i kommunens omsorgstjeneste i årene som kommer. Høgskoleutdannede For å kunne utføre en forsvarlig tjeneste i pleie- og omsorgstjenesten er det nødvendig å ha nok høgskoleutdannede. En del av de lovpålagte oppgavene skal utføres av høgskoleutdannet personale, eksempler her er bruk av tvang og medisinering. Høgskoleutdannet personale har en grunnleggende kompetanse i å se bruker, har sykdomsinnsikt og en grunnforståelse i forebygging og utvikling av sykdom, lyte eller skade. I tråd med kommunens tjenesteprofil skal de som ønsker det få mulighet til å ivaretas i hjemmet. Sykehusene skriver ut pasientene tidligere enn før, og på bakgrunn av dette anbefales det at kommunens andelen av høgskoleutdannede i pleie- og omsorgstjenester ligger på minimum 40%. Dette gjelder i alle fagområder hvor det er brukerrettet tjeneste. Den gjennomsnittlige botiden for sykehjemspasienter er kraftig redusert de senere år, derfor er pasientene jevnt over er sykere når de får plass og lever kortere tid på institusjon enn tidligere. Røyken kommune har de siste årene hatt problemer med å få ansatt høgskoleutdannede med riktig kompetanse. Dette gjelder særlig ved bofellesskap for funksjonshemmede, hjemmetjenesten, institusjonstjenesten, men også saksbehandlere. Erfaringsmessig er det for eksempel vanskelig å rekruttere de med 3-årig høgskoleutdanning til mindre bofellesskap fordi fagmiljøene her blir for små. På bakgrunn av dette har derfor kommunen i de senere år lagt opp til større boenheter for å bedre kunne sikre fagkompetanse i bofellesskap. For å kunne fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i fremtiden, skisseres det flere tiltak for å sikre seg nødvendig kompetanse. Utgangspunktet for rekruttering til tjenestene vil være en arbeidsgiverpolitikk som legger til rette pakker av virkemidler, tilpasset den enkeltes livsfase og stillingstype. I tillegg til generelle rekrutteringsproblemer til omsorgstjenestene er det i kommunen store utfordringer i forhold til aldersfordelingen til de ansatte i tjenesten. Høy gjennomsnittsalder medfører et erstatningsbehov fremover pga pensjonering. Dette betyr at kommunen står 17

18 overfor et betydelig rekrutteringsarbeid på sikt, og at vi må legge til rette for å beholde seniormedarbeidere utover pensjonsalder. Assistenter/ufaglærte. På de fleste tjenestestedene er det vanskelig å ansette assistenter og ufaglærte på bakgrunn av de krav som lov og forskrifter setter for forsvarlighet i oppgaveløsningen, herunder medikamenthåndtering. Mye av arbeidet utføres alene, slik at en i stor grad må ha individuell beredskap til å fatte avgjørelser på selvstendig grunnlag. Imidlertid har kommunens pleie- og omsorgstjeneste også oppgaver som ivaretas av assistenter og ufaglærte, og dette er oppgaver som utføres på en meget god måte. Assistenter / ufaglærte må gies mulighet til å utvikle seg og få tilbud om økning av sin kompetanse ved tilbud om utdanningsstipend, eller ved intern eller ekstern kursvirksomhet. Kommunen bør videre tilrettelegge for videregående opplæring til sine ufaglærte ansatte, i tråd med Sosial- og helsedirektoratets siste års informasjonskampanjer. Arbeidstakere med minoritetsbakgrunn KS Sentralstyre behandlet 16. juni 2006 en sak om rekruttering av arbeidskraft med minoritetsbakgrunn, og vedtok da blant annet en anbefaling om at kommuner og fylkeskommuner har lokale mål for økt rekruttering av arbeidstakere med etnisk minoritetsbakgrunn. Det bør utarbeides en plan i kommunen for dette, spesielt beregnet på søkere med ikke-vestlige bakgrunn. Bla. bør alle kvalifiserte søkere med etnisk minoritetsbakgrunn innkalles til intervju, og kommunens stillingsannonser bør oppfordre spesielt innvandrere til å søke. Målet bør være en gjenspeiling av befolkningen blant kommunens ansatte. 6.4 Beholde ønsket kompetanse Et vesentlig bidrag for å ivareta behovet for kompetanse i kommunen er å synliggjøre tiltak for å beholde og videreutvikle sine ansatte. Samtidig erfarer vi også at nye medarbeidere bringer inn nye impulser, erfaringer og kunnskap som er viktig for en kommune i stadig endring. Kommunen må hele tiden jobbe for å videreutvikle en god personalpolitikk, med delegert ansvar til den enkelte leder slik at vedkommende er i stand til å ta vare på sine ansatte og sørge for at arbeidsforholdene blir tilrettelagt for den enkelte arbeidstaker. Som en del av Røyken kommunes personalpolitikk peker pleie- og omsorgstjenesten på en rekke rekrutteringsfremmende tiltak i sektoren, herunder (ikke prioritert rekkefølge): Profilere Røyken kommune som en attraktiv arbeidsgiver med interessante jobbmuligheter. Dette som en del av kommunens omdømmebygging Lønn skal være over minstelønn og konkurransedyktig Bruke lønn for å motivere til ekstra innsats Videreutvikle seniorpolitiske tiltak Inngå samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjonene og tilby praksisplasser til studenter og lærlinger for om mulig å knytte dem til seg i fremtiden Kapre egnede studenter og lærlinger til ekstrahjelp i kommunen, og motivere dem til å komme tilbake etter endt utdanning Tilby rekrutteringspakke 18

19 Utvide deltidsstillinger til fulle stillinger der det er mulig Satse på kompetanseutvikling med stipend/lønnet permisjon Gi mulighet for spesialisering til høgskoleutdannede, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere. Bruke medarbeidersamtaler aktivt inkl. kompetansekartlegging og kompetanseutviklingstiltak Samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om fleksible arbeidsbetingelser Utabeide en plan for hvordan rekruttere arbeidstakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Det vises for øvrig til prosjektet Beholde & rekruttere, et sektorovergripende prosjekt nedsatt av rådmannen som pågår i og 2.linje tjenesten (kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten) Pleie- og omsorgssektoren har de senere årene blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver enn tidligere. Dette er blant annet knyttet til rehabilitering og pleie etter sykehusbehandling. Spesialisthelsetjenesten har som uttalt mål at liggetiden på sykehus skal reduseres. Dette oppstår dels ved mer effektiv ressursutnyttelse ved sykehuset, dels ved at oppgaver flyttes til kommunehelsetjenesten. Kommunen registrerer at sykehuset skriver ut pasienter som de anser som utskrivningsklare, men som fortsatt er i behov av etterbehandling og omfattende pleie og omsorg. En del av disse pasientene har behov for medisinsk behandling på ett høyere nivå enn det vi har pr. i dag på en ordinært sykehjemsavdeling. Den pasientgruppe som ofte er gjenstand for diskusjoner mellom partene, er den intermediære pasienten. Den intermediære pasienten beskrives ved at den i stor grad er i behov av etterbehandling, og det er i denne fasen det er behov for tydeligere avklaring mellom partene med tanke på ansvarsforhold.. Behov for dialog med spesialisthelsetjenesten blir stadig viktigere for å sikre et helhetlig tilbud gjennom tiltak i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, både i forhold til finansiering, kompetanse og praktisk gjennomføring. Rådmannen har økt fokus på dette samarbeidet i 2008, bla gjennom kartlegging av ulike samarbeidsmodeller bla. gjennomført av ekstern konsulent. Dette arbeidet er tidkrevende og vil fortsette videre med involvering av representanter fra kommunen, BBO og spesialisthelsetjenesten. Endringer i alderssammensetning og behov medfører at det kommunale hjelpeapparatet både får en økt tilvekst i oppgaver, og at disse også krever høyere kompetanse enn før. Kunnskapsutviklingen og mulighetene for virkningsfulle tiltak har økt betraktelig og som en følge av dette vil, som tidligere nevnt, rekrutteringen til pleie- og omsorgstjenesten være en stor utfordring i årene fremover. Fremskrivninger gjort av WHO legger til grunn at fallende fruktbarhet og sykelighet vil bidra til en dramatisk endring av befolkningens alders- og kjønnsprofil, med et betydelig økt antall eldre. I år 2050 vil det i verden for første gang i historien være flere personer over 60 år enn barn og unge i gruppen 0-14 år. Gruppen eldre vil i fremtiden ha en annen sammensetning og sykdomsprofil enn i dag. De eldre vil i fremtiden bestå av flere med fremmedkulturell bakgrunn. Trolig vil langt flere personer med psykisk utviklingshemming, rusmisbruk og alvorlige psykiske lidelser oppnå en høyere gjennomsnittsalder enn i dag. Et økende antall eldre vil leve med kroniske sykdommer og følgetilstander etter tidligere gjennomgåtte sykdommer. Dette vil medføre et økt behov for sykehustjenester etter hvert som alderen øker. 19

20 Antall opphold ved somatisk sykehus har steget og både liggetid og kostnad øker med pasientens alder. Fra 1999 til 2004 økte antall sykehusopphold for de over 80 år med 23 % 15. Det er de eldres andel av øyeblikkelig hjelp som særlig øker og i denne aldersgruppen er det også en klar økning i reinnleggelser. Forsker Stein Ø. Petersen hevder i en kronikk i Aftenposten at det om 15 år vil være behov for 2300 flere sykehussenger enn i dag, dersom det ikke utvikles alternative tjenestetilbud. En av flere løsninger man peker på her er nettopp kommunene, ved å ta i bruk tiltak som å styrke det faglige tilbudet i sykehjem og i hjemmetjenesten, samt å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Avklaring omkring fremtidige oppgaver mellom 1. og 2. linjetjenesten og samhandlingsformer mellom partene står derfor meget sentralt. Bestillerenheten har etablert faste samarbeidsmøter med Sykehuset Buskerud HF for å fremme dialog og avklaringer rundt viktige forhold mellom partene. Vurderingen er at dialogen mellom 1. og 2.linjetjenesten får ytterligere tyngde dersom kommunene i de ulike regioner samler seg og opptrer som en aktør overfor helseforetakene FOREBYGGENDE ARBEID 7.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid Med utgangspunkt i Kommunestyrets verdibaserte vedtak skal det fokuseres spesielt på forebyggende arbeid i kommunen. Folkehelsemeldingen Stortingsmelding nr. 16, 2003 gir en innføring i hvilke satsningsområder vi som kommune bør ta ansvar for å påvirke framtidige behov. Forebyggende arbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos det enkelte individ, eller grupper av befolkningen. Helsefremmende arbeid er å iverksette tiltak som har som mål at en person eller en befolkning kan bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt oppleve bedre livskvalitet og bedre helse. Grensen mot forebyggende arbeid er flytende. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsatsfor å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv o situasjon. Økt overskudd til å mestre hverdagens krav. Utdrag fra Folkehelsemeldingen: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken 15 Rapport fra sosial- og helsedirektoratet IS-1368, 20

Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune 2008-2018

Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune 2008-2018 Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune 2008-2018 INNHOLDSFORTEGNELSE KOMMUNESTYRET BEHANDLET SAKEN DEN 27.11.2007, MØTESAK NR. 76/07... 3 1. INNLEDNING... 4 2. OMFANG OG AVGRENSNING... 5 3. OPPSUMMERING

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Tildelingskontor i Søndre Land kommune

Tildelingskontor i Søndre Land kommune Rapport pr november 2014 Undertittel eller rapportnummer el.l. Tildelingskontor i Søndre Land kommune Innholdsfortegnelse 1... 1 1 BAKGRUNN... 2 1.1 Mandat og oppnevning av arbeidsgruppe... 2 1.2 Gjennomføring

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato Saksfremlegg Dato: 21.januar. 2013 Saksbehandler: Christine Furuholmen Direkte telefon: 48 08 27 04 Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Status for samhandlingsreformen Møte Saksnr. Møtedato

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 1 Sak 116/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/1426-2 Løpenr.: 8553/10 Arkivnr.:

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/139

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/139 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 15/139 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 27.01.2015 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27.01.2015 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer