Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune

Transkript

1 Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING OMFANG OG AVGRENSNING OPPSUMMERING OG KONKLUSJON HISTORIKK BAKGRUNN FOR PLEIE- OG OMSORGSPLANEN UTVIKLING AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN TJENESTEKJEDEN LEON-PRINSIPPET NØKKELTALL FRA KOSTRA UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN BEFOLKNINGSUTVIKLING BOLIGUTVIKLING REKRUTTERING BEHOLDE ØNSKET KOMPETANSE OG 2.LINJE TJENESTEN (KOMMUNEHELSETJENESTEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN) FOREBYGGENDE ARBEID HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID FRIVILLIG INNSATS OG FRIVILLIGHETSSENTRALEN HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE TRYGGHETSALARM PENSJONIST CAFE, DAGSENTERTILBUD OG ARBEIDSTILBUD PSYKIATRISK TEAM OPPSØKENDE VIRKSOMHET (BLANT ELDRE) MATOMBRINGNING HJEMMEBASERTE TJENESTER HJEMMESYKEPLEIE HJEMMEHJELP / PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT (BPA) OMSORGSLØNN AVLASTNING STØTTEKONTAKT REHABILITERING REHABILITERINGSTILBUD BOFORMER BOLIGER BARNEBOLIG INSTITUSJON/ BOLIG MED HELDØGNSTILBUD BOFELLESSKAP MED LAV BEMANNING INSTITUSJONSPLASSER/SYKEHJEM LEGETJENESTER ORDLISTE:

3 1. INNLEDNING Kommunen har ansvar for å planlegge, utforme og organisere tjenester til alle innbyggere med behov for Pleie- og omsorgstjenester. Denne planen omhandler innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester og hvordan kommunens tjenester er lagt opp på kort og lang sikt. Planen skal sette kommunen i stand til å møte veksten i pleie- og omsorgssektoren, sett i lys av befolkningsutvikling og den øvrige samfunnsutvikling. Tjenestetilbudet skal være faglig forsvarlig og mest mulig likeverdig uavhengig av bosted, alder og diagnose. Et viktig prinsipp i Røyken kommunes tjenesteprofil er å tilrettelegge tilbudet med mest mulig grad av egenhjelp og mulighet til å kunne bo i eget hjem så lenge det er mulig. Røyken kommune er i gang med å bygge opp sitt pleie- og omsorgstilbud slik at forebygging preger tjenestetilbudet i størst mulig grad, og hvor tjenestekjeden er lagt opp slik at den gir ulike alternativer, avhengig av hvilke behov den enkelte har. Brukerne skal tas med på råd i tjenesteutformingen, slik at deltakelse og medbestemmelse rundt egen hverdag sikres. En oppbygging av et differensiert tjenestetilbud står derfor sentralt og er helt nødvendig for å kunne yte rett tjeneste på rett nivå. Tjenestetilbudet i Røyken kommune er i dag stor grad basert på hjemmebaserte tjenester og opphold i institusjon. Et tilbud mellom eget hjem og institusjon er i mindre grad utbygget. En utbygging av Pleie- og omsorgstjenestene ved en kombinasjon av omfordeling av eksisterende ressurser og opprettelse av nye tjenester vil gjøre det mulig for mange å bli boende hjemme lenger. En styrking av rehabilitering, differensierte sykehjemsplasser og dagtilbud/frivillige aktiviteter vil gjøre dette mulig. Kommunen er på god vei med å underbygge denne tankegangen, nå sist gjennom sine vedtak i økonomi- og handlingsplanen 1. Det er imidlertid ingen tvil om at vi vil møte behov for heldøgnsomsorgstilbud, også i fremtiden. Tjenesteapparatet stilles overfor flere sammensatte problemstillinger enn tidligere og enkelte innbyggere har så stort behov for pleie og omsorg at dette må sikres ved heldøgns tilbud. Med bakgrunn i fremtidens utfordringer innen Pleie- og omsorgssektoren, blir det viktig fremover å forsterke de tjenester som kan tilrettelegges i hjemmet. Dette fordi det er sannsynlig å tro at høy individuell kvalitet lettest kan oppnåes i egen bolig, samtidig som det kan tilfredsstille behovet for effektiv tjenesteproduksjon. En stadig økende etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester kombinert med at lovverket skjerpes, gjør at kommunene må ha langsiktige strategier for å kunne møte disse utfordringene. Innbyggerne skal møte et tjenesteapparat som angir klart hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har, og tjenestebeskrivelser skal angi innhold og nivå på tjenestene. En effektiv og forebyggende tjenestekjede vil være svaret for å kunne være i stand til å opprettholde dagens kvalitet. 1 Politisk handlingsplan , vedtatt i kommunestyret , Økonomiplan og årsbudsjett 2008 vedtatt i kommunestyret

4 2. OMFANG OG AVGRENSNING Pleie- og omsorgsplanen inngår som en delplan i kommuneplanen, og følger samme tidsperiode. Pleie- og omsorgsplanen rulleres årlig ihht budsjettbehandlingen i kommunestyret. Pleie- og omsorgsplanen skal omhandle det helhetlige pleie- og omsorgstilbudet til kommunens innbyggere, uavhengig av alder, diagnose eller bosted. Dette betyr at planen favner alle brukergrupper; funksjonshemmede, psykiatri, eldre og andre med behov for tjenester. Planen skal angi dagens og morgendagens tjenestetilbud ut fra grunnleggende prinsipper om forebygging, brukermedvirkning og tilpasset tjenestetilbud ihht LEON-prinsippet 2. Den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er et virksomhetsområde som omfatter: Praktisk bistand og opplæring Omsorgslønn Avlastningstiltak Støttekontakt Plass i sykehjem, bolig eller annen form med heldøgns omsorgstjenester (institusjon) Hjemmesykepleie Dette er tjenester kommunene er pliktig til å tilby i følge sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven 3. Med hjemmel i begge lovene har dette virksomhetsområdet også en egen kvalitetsforskrift 4. Avgjørelser om tildeling av overnevnte tjenester skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Kommunen har også andre ulovfestede tjenester som for eksempel dagtilbud, arbeidstilbud og trygghetsalarm. Det gis i tillegg betydelig tilskudd til drift av pensjonist cafè. De ulovfestede tjenestene beskrives i planen og er innført som et supplement til lovbestemte tjenester fordi de har stor forebyggende effekt. Planen tar utgangspunkt i tidligere politiske vedtak om organisering og utbygging av tjenestetilbudet innen pleie og omsorg. Kommunestyrevedtak av , møtesak nr. 0104/02. Saksnummer K / Hovedprinsippet er at alle kommunale tjenester i Røyken kommune bør kunne vurderes konkurranseutsatt, med unntak av tjenester der dette medfører utsetting av myndighetsutøvelse. Det søkes fortrinnsvis erfaringer gjennom konkurranseutsetting av tekniske tjenester Pleie- og omsorgsplanen tar ikke stilling til konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester. Planen tar videre ikke stilling til økonomisk inndekning av de anbefalinger som fremmes. Utarbeidelse av Pleie- og omsorgsplanen har vært prosjektorganisert: Kommunalsjef Hilde Enget, prosjektleder Enhetsleder Hjemmetjenesten Spikkestad/Midtbygda Åse Graff Enhetsleder Funksjonshemmede Bente Aasgaard Enhetsleder Helse Randi Marie Erlandsen Enhetsleder Psykiatri Helle Stiig 2 Lavest Effektive Omsorgs Nivå 3 Lov om sosiale tjenester pkt 1-5 og Kommunehelsetjenesteloven pkt Forskrift om kvalitet etter lov av 19 november 1982 nr.66 og lov av 13 desember 1991 nr. 81 4

5 Enhetsleder Institusjonstjenesten Ellen Marie Lindholm Enhetsleder Bestillerenheten Trine Stein Hovedtillitsvalgt NSF Mette Foyn 3. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Røyken kommune har i dag et godt tjenestetilbud til sine innbyggere og kommunen har på flere områder planlagt og etablert tjenester i tråd med nasjonale føringer og fremtidige behov. Kommunen tilbyr en rekke forebyggende tjenester som ikke er lovpålagt, disse har stor verdi for den enkelte og for tjenestekjeden i sin helhet. Imidlertid ser vi at ved å legge mer til rette og forsterke utbyggingen av et differensiert tjenestetilbud, vil kommunen totalt sett kunne utnytte sine ressurser på en enda bedre måte. Det er særlig innenfor eldreomsorgen, funksjonshemmede og psykiatri at vi ser muligheter for en bedre totalløsning ved hjelp av en omdisponering av eksisterende tilbud og økt satsning på lav-terskel tilbud. Med en fremtidig ønsket situasjon har vi vektlagt større enheter for botilbud for funksjonshemmede, vi har tatt i bruk Bråset Bo- og omsorgssenter i større grad enn i dag og vi har et mer enhetlig tilbud innen psykiatri. For å få til en slik utvikling fremmer planen en rekke anbefalinger som innebærer en videreutvikling, omdisponering og opptrapping av Pleie- og omsorgstjenester. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak er søkt så realistisk som mulig med tanke på Røyken kommunes økonomiske situasjon. Det er rådmannens anbefaling at Pleie- og omsorgstjenesten oppnår best mulig ressurseffektiv tjenesteproduksjon ved å fokusere på stordrift der det er mulig, hvilket innebærer en totalutnyttelse av kommunens arealer/lokaler, samt en videre satsning på LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgs Nivå) for best ressursutnyttelse faglig og økonomisk. Det fremmes følgende konkrete anbefalinger for 2009: 1. Det opprettes en rehabiliteringsplass ved Bråset Bo- og omsorgssenter. Kostnad kr ,- innarbeides i økonomiplan Tiltaket er ihht kommunestyrets handlingsplan , programområde 3.13, mål Ambulerende vaktmestertjeneste styrkes med 20% årsverk som følge av volumvekst i tjenesten. Kostand kr ,- innarbeides i økonomiplan Planen rulleres årlig, med ny behandling høsten

6 4. HISTORIKK 4.1. Bakgrunn for Pleie- og omsorgsplanen Pleie- og omsorgstjenesten har de siste årene hatt en gjennomgang av tjenestetilbudet og gjennomført en rekke tiltak for både effektivisering og kvalitetsforbedring. Utgangspunktet var vedtak i Arbeidsutvalgets møte den om gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten i Røyken kommune. Det ble gjennomført en kartlegging av Pleie- og omsorgsektoren våren 2004, med bred involvering fra fagområdene institusjonstjenesten, hjemmebaserte tjenester, funksjonshemmede og psykiatri. I dette arbeidet benyttet kommunen ekstern konsulentbistand. Konklusjonen av gjennomgang ble behandlet i kommunestyret den (saksnr. 04/01806), med vedtak om implementering av tiltakene som beskrevet i kartleggingsrapport av Effektivisering av pleie- og omsorgstjenesten (PLO) har inkludert følgende momenter, alle forankret i politiske vedtak: 1. Innføring av bestiller utfører modell (BUM) innen PLO 2. Innføring av IKT-verktøy (Shift Manager og Gerica) for rapportering, dokumentasjon og statistikk 3. Tildeling av pleie og omsorgstjenester etter kjente kriterier, basert på Sosialog helsedirektoratets Veileder i saksbehandling og dokumentasjon. 4. Minstestandarder for enkelte tjenester 5. LEON-prinsippet er forankret som et førende prinsipp i tjenestetildelingen og tjenesteutformingen innen PLO 6. Retningslinjer for bemanningsnorm, kompetanse, arbeidstidsordninger og opplæring som vektlegger strukturert samarbeid mellom enhetene (kompetansebaserte bemanningsplaner) 7. Kontinuerlig utviklings- og omstillingsarbeid for optimal drift av tjenestene Pleie- og omsorgsplan ble vedtatt i kommunestyret den , møtesak nr. 0086/06. Planen rulleres årlig, med behandling av Pleie- og omsorgsplan høsten Pleie- og omsorgsplan ble vedtatt i kommunestyret den , møtesak nr. 76/07. Planen rulleres årlig, med rullerende behandling høsten Kommunestyret vedtok den at det innen 1/ skal det nedsettes et utvalg av politikere fra formannskap og helse og omsorgskomiteen for å vurdere organisering og tjenestenivå innen Helse og Omsorg. Utvalget skal vurdere om kvaliteten på tjenestene er i samsvar med de tildelingskriteria som er vedtatt av kommunestyret. Det skal engasjeres en ekstern konsulent som rapporterer direkte til utvalget. En rapport skal være ferdigstilt innen budsjettbehandlingen høsten Videre er det et mål i handlingsplanen 6 at LEONprinsippet skal i 2008 kvalitetssikres slik at all tjenestetildeling og tjenesteutforming skjer i henhold til prinsippet om differensiering og Lavest Effektive Omsorgs Nivå 5 Politisk handlingsplan , vedtatt i kommunestyret , Økonomiplan og årsbudsjett 2008 vedtatt i kommunestyret Politisk handlingsplan , programområde 3.11, mål 4. 6

7 Resultatet av denne gjennomgangen er ikke beskrevet i planen, da rapporten fra arbeidet ikke foreligger ved trykking av Pleie- og omsorgsplan Utvikling av Pleie- og omsorgstjenesten Pleie- og omsorgstjenesten er det største virksomhetsområdet i kommunal sektor, og utgjør ca. en tredjedel av kommunens netto driftskostnader. Kommunens pleie- og omsorgstjenester har i de senere årene blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver knyttet til rehabilitering, terminalpleie 7 og viderebehandling/oppfølging etter sykehusopphold. Utviklingen skyldes blant annet sterkt økning i muligheter til å gi hensiktsmessig helsehjelp gjennom økt kompetanse i tjenesten. Samtidig har vi fått mer kunnskap om betydningen av et tjenestetilbud nær pasientens hjem, de pårørendes rolle og det sosiale nettverket. Det har vært gjennomført store reformer innen tjenesten, ved bla utbygging av boligformer som et alternativ til institusjonsopphold. Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 8 peker på at tiltak som iverksettes skal være virksomme, trygge, godt samordnede, tilgjengelige og rettferdig fordelte. Brukeren skal involveres og ressursene skal utnyttes godt. Regjeringen har videre som et uttalt mål å styrke pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, og Helse og omsorgsdepartementet la i den forbindelse frem stortingsmeldingen Mestring, muligheter og mening høsten Meldingen beskriver de langsiktige utfordringene for fremtidens omsorgstjeneste og angir både strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Tiltakene oppsummeres i Omsorgsplan 2015 og omfatter bla nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, kompetansetiltak og tilførsel av årsverk i omsorgstjenesten for å møte kommende behov. Ikt Det har de siste årene vært et økt fokus på dokumentasjon av informasjon (data) innen pleieog omsorgssektoren. Røyken kommune benytter fagsystemet Gerica for å bedre sikre dokumentasjon av tjenestene. IPLOS 9 er innført som et registreringssystem obligatorisk for alle landets kommuner, noe som bidrar til at Pleie- og omsorgstjenesten kan dokumentere bedre hvordan ressursene fordeles i forhold til behovene, samt hvordan hjelpebehovet varierer mellom ulike brukegrupper. Dette har vært et viktig bidrag for å kunne synliggjøre ressursbruken i en kompleks sektor. IPLOS henter sitt informasjonsgrunnlag fra Gerica. Verktøyene står sentralt i fremtidig planlegging og dimensjonering av tjenestene fordi de gir viktig informasjon om fremtidig etterspørsel og gjør det lettere å foreta riktig prioritering av fagpersonell. Ved å bruke IPLOS-data i budsjettarbeidet får kommunen selv nytte av arbeidet med rapportering til staten samtidig som kvaliteten på rapporteringen blir bedre når dataene også brukes av kommunen til intern styring. Bestiller- utførermodell og IPLOS-budsjettmodell Røyken kommune har innført bestiller- utfører modell som skiller bestilleroppgavene og utføreroppgavene innen pleie og omsorg. Bestillerenheten saksbehandler og fatter vedtak om tildeling av tjenester og utførerenhetene utfører oppgavene. Modellen søker å sikre likebehandling, kvalitetssikring og valgfrihet for brukerne på en bedre måte enn tidligere da 7 Pleie og omsorg ved livets siste fase 8 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, Individbasert Pleie- og OmsorgsStatistikk 7

8 saksbehandlingen er blitt mer spesialisert under felles organisering og ledelse. Kommunens utførerenheter er hjemmetjenesten, institusjonstjenesten, funksjonshemmede og psykiatri. Kommunen har også eksterne utførere, herunder Bråset Bo- og omsorgssenter (BBO) som er en betydelig leverandør av pleietjenester. Fra 1. januar 2007 har Bestillerenheten fullstendig budsjett for pleietjenestene og det er utviklet en ny budsjettmodell for PLO, basert på IPLOS. Budsjettmodellen er en variant av innsatsstyrt finansiering hvor alle tjenester budsjetteres på grunnlag av enhetspriser og volum. Det er også etablert et opplegg for oppgjør med utfører. Modellen kan sammenliknes med tilsvarende løsninger i Kristiansand og Trondheim kommuner, selv om Røyken-løsningen er mindre omfattende. Med IPLOS-budsjettmodell kan kommunen analysere avvik i driften på en mer detaljert måte enn tidligere. Avvik vil være volumavvik (Bestillerenheten tildeler flere timer/døgn enn budsjettert), effektiviseringsavvik (utfører har høyere kostnad pr.time/døgn hos bruker enn avtalt) eller prisavvik (tjenesten koster mer enn budsjettert, dvs prisøkning). Ved å bruke IPLOS-data i budsjettarbeidet får kommunen selv nytte av arbeidet med rapportering til staten samtidig som kvaliteten på rapporteringen blir bedre når dataene også brukes av kommunen til intern styring. Røyken kommune har på flere områder planlagt og bygget ut sitt tjenestetilbud i tråd med nasjonale føringer. Et område som peker seg ut er tjenester til funksjonshemmede, hvor kommunen etter HVPU-reformen etablerte dagsentertilbud, avlastningsbolig, arbeidstilbud og boligtilbud til brukergruppen. Røyken tok ansvar for at reformen skulle gjennomføres på en god måte, noe som har medført at kommunen har et helhetlig og differensiert tilbud i forhold til de oppgaver kommunene er (lov)pålagt. Røyken kommune har innen psykiatritjenesten øremerket en satsning via en opptrappingsplan som skisserer langsiktige planer for tiltak og tjenester til brukergruppen. Forebyggingsperspektivet og differensiering er vektlagt ved at det er en satsning også på ikke lovpålagte tjenester. På den måten er kommunen i bedre stand til å håndtere fremtidige utfordringer enn hva vi ellers ville være dersom vi ikke hadde hatt dette helhetsfokuset. Røyken kommune har videre med tanke på den varslede eldrebølgen, inngått et samarbeid med Asker kommune rundt Bråset Bo- og omsorgssenter. Her disponerer Røyken kommune til sammen 100 plasser, hvor det er muligheter for å differensiere plassene i forhold til å rendyrke kompetanse i enkelte avdelinger basert på diagnose/sykdomsbilde hos pasienten. Ved å ha et langsiktig perspektiv i den kommunale planleggingen, har kommunen en større forutsetning for å imøtekomme innbyggernes fremtidige behov på en forutsigbar og god måte. Samtidig er pleie- og omsorgstjenesten også svært uforutsigbar, hvor brukere kan endre behov fra time til time og ved at nye brukere kommer til, med umiddelbare behov for tilrettelagte tjenester. Det oppstår imidlertid også et dilemma når kommunen planlegger og etablerer gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Tilbud skaper etterspørsel. I kommune-norge opplever man en stadig økende etterspørsel etter tjenester, men vi ser at kommunenes muligheter til å innfri disse er begrenset av stram økonomi. Brukerne er mer mobile enn tidligere, og flere er villig til å flytte på seg for å få det tjenestetilbud som etterspørres. Lovverket er tydelig på at Pleieog omsorgstjenester skal innvilges til de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Vi ser også at søknader om tjenester fra personer som ikke er bosatt i Røyken er en økende tendens. Sosial- og helsedepartementet har utgitt et rundskriv som tydeliggjør kommunens ansvar til å saksbehandle og evt. innvilge tjenester på lik linje til utenbygds pasienter på lik 8

9 linje med kommunens innbyggere 10. Disse bestemmelsene gjelder ikke for nordmenn bosatt i utlandet på permanent basis 11. Nordmenn som har meldt flytting og bosatt seg utenfor Norden mister sine rettigheter og vil få avslag om sykehjemsplass i Norge. 5. TJENESTEKJEDEN 5.1 LEON-prinsippet LEON betyr Lavest Effektive Omsorgs Nivå og er politisk forankret som et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling i Røyken kommune. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskel tilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON- prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen skal være hjelp til selvhjelp. Denne forebyggende tankegangen er kostnadsbesparende for kommunen, og i tråd med nasjonale føringer. Målet er at personer skal opprettholde størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå skal kunne bedres ved at de rette hjelpetiltakene settes inn. Skal Røyken kommune lykkes i å nå denne målsettingen, er det en forutsetning at alle nivåer i tjenestekjeden er tilstede og at hjelpeapparatet er tilpasningsdyktig. Tjenester etter LEON-prinsippet: Trinn 1: *Eldresenter/cafe *Trygghetsalarm *Arbeidstilbud *Frivillighetssentr. *Omsorgslønn *Støttekontakt Trinn 2: *Dagtilbud * Hj.tjenester * Oms.bolig u/bemanning *Støttekontakt *BPA Trinn 3: * Dagtilbud * Hj.tjenester * Oms.bolig m/ lav bemann Trinn 4: Trinn 5: * Dagtilbud *Bolig/bofelles- * Hj.tjenester skap m/ hel- * Oms.bolig m døgns omsorg bemanning *Korttidsopph. *Avlastn.opph. Trinn 6: *Langtidsopph. i institusjon 10 Rundskriv I-43/99 Ansvar for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner 11 Sosial- og helsedirektoratets svarbrev til Fylkesmannen i Buskerud gjengitt på Fylkesmannens nettside juni

10 5.2 Nøkkeltall fra KOSTRA KOSTRA betyr Kommune Stat rapportering, hvor Statistisk Sentralbyrå har gruppert kommunene for å gjøre regnskapstall sammenliknbare på en enkel måte. Røyken kommune tilhører gruppe 7 som defineres som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger og lave frie disponible inntekter. Gruppe 7 består av et 30-talls kommuner, bla. Sørum, Fjell, Vestby, Øvre Eiker og Røyken kommuner. Analysen inneholder et utvalg av nøkkeltall Kommentar: Røyken bruker 32,4 % av kommunens totale driftsutgifter på pleie- og omsorgstjenester. Dette er noe over det gruppe 7 bruker, men mindre enn det øvrige kommuner i Buskerud og landet for øvrig. Røyken har høyere utgifter knyttet til aldersgruppen 80 år og over. Bråset boog omsorgsenter kan være en medvirkende årsak til de høyere utgiftene, samt at Røyken har relativt få innbyggere i denne aldersgruppen sammenlignet med andre kommuner. Det er betydelig færre ansatte i pleie- og omsorgssektoren i Røyken enn i andre kommuner. Oversikten viser at utviklingen i årsverk er stabil over tid, til tross for tilførsel av flere oppgaver. Årsaken skyldes trolig en restriktiv tilsettingspolitikk i kommunen, kombinert med stort fokus på effektivisering av tjenestene. Røyken ligger i snittet for Buskerud (dekningsgrad) vedr. institusjonsplasser for innbyggere over 80 år. KOSTRA fakta ark viser ikke Røyken kommune sine IPLOS tall. De utvalgte nøkkeltallene viser ikke: Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr 1000 innb år og Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon.i samarbeid med SSB har IPLOS ansvarlige i kommunen hentet grunnlagsdata fra Gerica og funnet nøkkeltallene for Røyken Kommune til interne analyser. Utregningene viser at Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr 1000 innb år er 15, som er det samme som gj.snittet i kommunegruppe 7 og gjennomsnittet i alle landets kommuner. Tallet er imidlertid lavere enn gjennomsnittet i Buskerud. Videre viser de interne tallene at det er 10, 2 % av innbyggerne på 80 år og over som er beboere på institusjon. Dette er tall som ligger under kommunegruppe 7, gjennomsnitt Buskerud og gjennomsnittet for hele landet.. 10

11 Røyken opererer med flere korttidsplasser og demensplasser enn andre. Røyken kommune har vedtatt LEON-prinsippet som førende for all tjenestetildeling og tjenesteutforming, hvilket innebærer større grad av differensiering av tjenestene (gir økt handlingsrom og tilpassede tjenester). Oversikten viser at Røyken har færre leger enn andre knyttet til institusjon. Organiseringen av Bråset Bo- og omsorgssenter (IKS) påvirker hvordan innrapporteringen registreres. Legedekningen anses som tilstrekkelig når en korrigerer dette bildet. På Bråset Bo- og omsorgssenter er det hele to legeårsverk, slik at tilgangen på legetjenester er god selv om dekningen pr. pasient er lav. Røyken har forholdsvis høye driftsutgifter pr. institusjonsplass. Husleie for alle 100 plassene på Bråset er inkludert, og høyner denne kostanden. Selve organiseringen ved Slemmestad Bo- og aktivitetssenter (SLBOAS) bidrar også til at totalkostnadene blir større. En samorganisering av sykehjemsdrift på Bråset, ville medført stordriftsfordeler i denne sammenheng. Oversikten viser at Røyken tar langt mindre i brukerbetaling praktisk bistand og opplæring enn andre kommuner. KOSTRA-regnskapstall 2007 Nedenfor vises oversikt over hvordan Pleie- og omsorgssektorens utgifter fordeler seg på kostra-funksjonene: Fordeling Kostrafunksjoner Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 42 % Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 49 % Diagnose, behandling, rehabilitering 1 % Aktivisering eldre og funksjonshemmede 6 % Kommunale sysselsettingstiltak 2 % Oversikten forsterker Pleie- og omsorgsplanens anbefalinger om å øke satsningen på en differensiert tjenestekjede, nemlig tildele og utforme tjenesten ihht LEON-prinsippet. 11

12 6. UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Den generelle samfunnsutviklingen stiller større krav til offentlige tjenester enn tidligere. Informasjons- og kunnskapssamfunnet fører til en voksende brukergruppe, som i langt større grad stiller krav om det offentlige tjenestetilbud. Lovverket skjerpes, sentrale retningslinjer pålegger kommunen å tenke fleksibel og individuell utforming. Brukermedvirkning står sterkt, og blir understreket i klagesaker til avgjørelse hos Fylkesmannen. Kommunen er pliktig via lov å utforme tjenestetilbudet i samsvar med brukers behov og ønsker, og det skal legges vekt på individuelle løsninger. Behovet er utømmelig, men ressursene er begrenset. Kommunene stilles overfor krav om å opprettholde samme nivå på tjenestene, til tross for stram økonomi. Det blir derfor viktig at kommunen er tydelig på hvilke nivå vi har på våre tjenester, for å søke å avklare forventninger mellom innbygger og tjenesteapparat. Kommunen blir presentert for mer komplekse problemstillinger enn før, hvilket fordrer at kommunen er nytenkende og omstillingsvillig i sin tjenesteutforming. Som et ledd i kommunens plikt til å samordne tjenestene til den enkelte bruker, har kommunen plikt til å utarbeide individuell plan (IP) dersom vedkommende ønsker det. For at IP skal utarbeides må bruker ha behov for langvarige og koordinerte tjenester. I tillegg har alle som er omfattet av psykisk helsevern rett til en slik plan. Formålet er å bidra til at den enkelte får et helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal være overordnet, og skal samordnes med eventuelle andre planer som foreligger. Kartlegging av brukerens egne mål og behov, sammen med faglige vurderinger skal legge grunnlaget for utforming av planen. Brukeren har klagerett dersom det ikke blir utarbeidet en plan, dersom arbeidet er mangelfullt og dersom retten til medvirkning ikke er oppfylt eller ved manglende vilje til samarbeid mellom tjenestene. Tjenesteapparatet har plikt til å bidra til å utvikle individuelle planer. Dette gjelder så vel kommunens helse og sosialtjeneste som Helseforetak i andrelinje. Den helsetjenesten som har kontakt med brukeren har plikt til å informere om rettigheten, tilby og eventuelt påbegynne planen. Brukeren har en rett til å få utarbeidet en IP, men ikke ubetinget rettskrav på bestemte tjenester. Utarbeidelse av IP er en tilleggsoppgave som er påført kommunen uten tilførsel av ressurser. Samtidig krever IP gode rutiner og systemer for tverrfaglig samhandling slik at formålet med planen ivaretas. Sammen har dette vært, og er, en utfordring for tjenesteapparatet. I en to-nivå modell er dette et godt eksempel på enhetsovergripende oppgaver som må koordineres. 6.1 Befolkningsutvikling For å kunne vurdere fremtidige behov for Pleie- og omsorgstjenester, er analyse av befolkningsutviklingen i kommunen et nyttig verktøy. Vi ser på mulige utviklingsbaner for befolkningsutviklingen de kommende 20 år, og hvordan utviklingen kan bli i spesielle aldersgrupper. Røyken er en vekstkommune, sterkt påvirket av utviklingen i Oslo-regionen 12. Folketallet i Oslo-regionen har økt fra ca 1 mill i 1950 til 1,5 mill til i dag. Området har hatt en sterk næringsutvikling, noe som har bidratt til et langsiktig nasjonalt flyttemønster hvor mange 12 Her definert som de 56 kommunene som pr 2006 var medlem av samarbeidsalliansen Oslo-regionen. 12

13 unge flytter til storbyen for å søke arbeid og utdanning. I familiefasen flytter mange så videre og etablerer seg i rimeligere og mer barnevennlige bomiljøer i nabokommunene. Røyken kommunes hovedmål 13 i befolkningsutvikling er: Røyken kommune vil legge til grunn en fortsatt moderat langsiktig veksttakst, ca. 1% årlig, og styre tilrettelegging for ny boligutbygging etter dette Befolkningen i Røyken er ung og vekstkraftig, med typisk forstadsprofil : Høy andel barn og unge og voksne opp til 60 år; lav andel unge voksne fra ca år og - enda - svært få pensjonister. Dette vedlikeholdes gjennom et flyttemønster preget av tap av unge i 20-årene og stort netto påfyll av barnefamilier, som er vanlig i bynære kommuner som Røyken. De fleste innbyggere i Røyken bor godt og har en høy levestandard, sammenliknet med flere av nabokommunene og med landet totalt. Kommunen har spesielt lav arbeidsledighet og få sosialhjelpsmottakere. Innbyggerne i Røyken har høye inntekter og relativt høyt utdanningsnivå sammenliknet med andre kommuner i Drammens-regionen, men klart lavere enn i Asker og Bærum. I forhold til andre kommuner nær Oslo og Drammen har kommunen en relativt lav andel av befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn. Statistisk Sentralbyrå utarbeider hvert 3. år nye befolkningsframskrivninger i flere vekstalternativer. Kommunen har i tillegg utarbeidet en egen framskrivning som også gir tall for den enkelte skolekrets fram til Forventet folketallsutvikling fra disse er vist i figuren nedenfor. Alternative framskrivninger - nye fra SSB (2005) og KOMPAS-beregning (2004) Røyken Lav vekst (LLML) Middels vekst (MMMM) Høy vekst (HHMH) KOMPAS (2004) Figur 1 Befolkningsframskrivninger for Røyken, sum befolkning i flere alternativer. KOMPAS er kommunens egen framskrivning fram til 2018, som ble laget i Forventet folketall vil ved utløpet av 2017 ligge mellom ca innbyggere. Kommunens egen prognose bygger på noe økt boligbygging i forhold til nivået de siste årene, 13 Røyken kommunes kommuneplan , vedtatt av kommunestyret den , samfunnsdelen vedtatt i kommunestyret den

14 og ligger nær oppunder SSBs høyvekstalternativ. Hovedtrekkene viser utflating og evt. noe nedgang i antall barn og unge de kommende årene, mens kommunen gradvis vil merke den kommende eldrebølgen. Tabellene nedenfor viser fremskrivinger for aldersgruppen år og 80+. Tendensene er at åringene er gruppen som vil øke mest i perioden med ca. 500 personer. Videre ser en at gruppen 80+ har en tilnærmet konstant nivå i perioden. Denne gruppen antas å øke etter Fremskriving år og 80 år + Antall personer Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy nasjo Vekst middels - høy - År år 80 år og eldre Framskrevet folkemengde pr , etter kjønn, alder, tid og statistikkvariabler. Kilde SSB VED Å SE PÅ FREMSKRIVINGER MELLOM KJØNNENE SER EN BÅDE KVINNER OG MENN I ALDERSGRUPPEN ÅR ØKER I PERIODEN, DOG MED EN OVERVEKT AV KVINNER Antall personer Fremskrevet folkemengde, kvinner og menn år og 80 år og eldre i Røyken kommune Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasj Middels vekst 0627 Røyken Menn 0627 Røyken Menn 0627 Røyken Kvinner 0627 Røyken Kvinner 0627 Røyken Sum Framskrevet folkemengde per 01.01, etter kjønn, alder, tid og statistikkvariabler, Kilde SSB

15 I sum viser fremskrivningen at vi frem til 2010 vil ha stabil vekst i antall eldre i kommunen, men at vi får en økt tilvekst fra 2010 og frem til 2017 med ca flere innbyggere i alderen år og over. Hvor mange av disse personene som vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester er vanskelig å anta, men erfaringsmessig ser vi en økende tendens til at personer over 67 år etterspør flere og et større omfang av tjenester enn tidligere. 6.2 Boligutvikling De siste 10 årene har det blitt bygd snaue 100 nye boliger i Røyken årlig. Fra 1995 har boligbyggingen holdt seg på et nivå fra 5-8 fullførte boliger pr 1000 innbyggere. Dette er et relativt høyt nivå snittet for Osloregionen er 4 og gir grunnlag for befolkningsveksten på rundt 1 % årlig. Boligprisene i Røyken ligger om lag 30 % over snittet for resten av Drammensregionen, men 40 % under snittet for Asker/Bærum og Oslo. Løpende kroneverdi av nye eneboliger. 0 Gjennomsnittspriser på eneboliger 1992 og 2001 OSLO BÆRUM ASKER RØYKEN LIER DRAMMEN HURUM NEDRE EIKER SVELVIK SANDE HOLMESTRAND Røyken er en typisk eneboligkommune. Folke- og Boligtelingen 2001 viste at rundt 2/3 av boligene i kommunen var eneboliger, mens kun 6 % var blokkleiligheter. Om lag 85 % av boligene var bebodd av eiere, i all hovedsak som selveier/sameie, mens 15 % av boligene var leid. Tall for boligbygging i viser noe dreining mot rekkehus og blokk, men fremdeles dominerer bygging Røyken: Boligmasse 2001 og bygd , etter type Boligmasse 2001 Bygd % Figur 2 Boligtypefordeling. Datakilde. PANDA / SSB. 70 % 68 % Befolkningsveksten de siste årene har særlig kommet i skolekretsene 60 % 55 % 50 % 40 % 30 % 26 % 33 % Torvbråten (Bødalen) og Slemmestad samt Frydenlund (Åros); altså på Oslofjordsida av kommunen. Her har folketallet økt 20 % 12 % med %, noe som antas å ha 10 % 6 % sammenheng med at det særlig er 0 % Enebolig inkl sokkel Rekkehus Blokk her ny boligbygging har skjedd. I Vestbygda (Spikkestad), Hyggen og Midtbygda (inkl Røyken sentrum) skolekretser samt på Nærsnes har veksten vært mer moderat (ca 5-15 %) Fremtidige utfordringer I følge innbyggerundersøkelsen er innbyggerne godt fornøyd med både bolig- og tomtetilbudet i kommunen. Undersøkelsen viste samtidig at nærmere 1/3 av innbyggerne over 15

16 18 år ser det som sannsynlig at de kommer til å flytte fra nåværende bolig i løpet av de neste fem årene. Flyttepreferansene ut av kommunen går særlig nordover i retning Asker og Oslo. Boligpreferansene ved flytting knytter seg til både frittliggende eneboliger og leiligheter. Omkring halvparten av innbyggere med flyttepreferanse som i dag bor i enebolig, oppgir leilighet som ønsket boligtype. Dette faller godt sammen med forventninger fra befolkningsframskrivningene om vekst i de eldre aldersgrupper, og tyder på at markedet for bygging av leiligheter i kommunen kan bli større de kommende årene enn hittil. Dersom kommunen kan utnytte dette, bidrar dette på sikt til at Røyken får en større bredde i sitt boligtilbud enn i dag og dermed også et mer differensiert pleie- og omsorgstilbud med vekt på forebygging og mulighet til å bo lenger hjemme for de som ønsker det. Dersom det vedtas å bygge nytt sykehus på Gullaug vil dette kunne få betydning for etterspørsel av boliger i Røyken i løpet av en 5- års periode. Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Røyken generelt er mest opptatt av tilrettelegging for nye boliger i området der de selv bor i dag. Kommuneplanens arealstrategi legger opp til en sentrumsutvikling av tettstedene Spikkestad, Åros, Slemmestad og Røyken. Kommuneplanens samfunnsdel sier bla: Som beskrevet foran er kommunen i en svært vanskelig økonomisk situasjon, med stort behov for å gjenvinne sin kommunaløkonomiske handlefrihet. Som ledd i en samlet kommunal strategi for å gjenvinne kontrollen på dette området må også framtidig arealutvikling og boligbygging inngå. I denne sammenheng er det særlig viktig å sikre at ny arealbruk og boligbygging skjer i områder der kommunen kan utnytte eksisterende infrastruktur, slik at man unngår å pådra seg kostbare investeringer. Husbanken har tidligere uttalt at Røyken kommune ikke kan regne med å få tilskudd til nye boliginvesteringer til pleie- og omsorgsformål, da Husbankens tilskudd til kommunens utbygging anses å være godt dekket (sammenliknet med andre kommuner) 14. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2008 fremmet forslag om nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns omsorgstjenester. Sett i lys av dette kan Røyken kommune ha muligheter til å få nye tilskudd til ombygging og nyetableringer. Det må innhentes uttalelse fra Fylkesmannen om behov og investerings og driftsutgiftene i forhold til kommunens økonomi, og det er Fylkesmannen som innstiller prosjekter til Husbanken. For nærmere informasjon om kommunens helhetlige boligpolitikk vises til Boligsosial handlingsplan for Røyken kommune , vedtatt av kommunestyret den Boligsosial handlingsplan rulleres høsten Anbefalinger Som alternativ til nye investeringer innen Pleie- og omsorgstjenesten for å dekke nye tiltak og tjenester, bør det søkes å tilrettelegge for en omdisponering og gjenbruk av allerede eksisterende lokaler og aktiviteter i tettstedene for best mulig ressursutnyttelse. Et konkret område hvor dette er særlig aktuelt, er sykehjemsdriften i kommunen. Omdisponering og 14 Brev fra Husbanken datert

17 gjenbruk må ses i sammenheng med det totale Pleie- og omsorgsbehovet i kommunen og tilretteleggingen må være i tråd med forebyggingsperspektivet. En helhetlig utnyttelse av kommunens muligheter som ligger i omdisponering og gjenbruk, er en forutsetning for å utbygge tjenstetilbudet ihht. LEON-prinsippet Rekruttering En av de største utfordringene i årene fremover blir å sikre nok og tilstrekkelig kompetente medarbeidere til pleie- og omsorgstjenesten. For å være godt forberedt på fremtidige behov må Røyken kommune sikre en bred tilnærming, fra kvalifisering av ufaglærte til å øke andelen høgskoleutdannede med spesialistutdanning innen relevante områder. God rekruttering sikres best ved å ha en god standard på tjenesten, et godt rykte og utfordrende oppgaver. Kommunens utfordring fremover blir å profilere pleie- og omsorgstjenesten som både spennende, utfordrende og ikke minst verdifull, sett ut fra en samfunnsnyttig og medmenneskelig dimensjon. Det er viktig at kommunen etablerer tilstrekkelig med lærlingeplasser for helsefagarbeidere slik at ikke mangelen på læreplass blir et hinder for rekrutteringen. Helsefagarbeiderne vil være viktige og sentrale medarbeidere i kommunens omsorgstjeneste i årene som kommer. Høgskoleutdannede For å kunne utføre en forsvarlig tjeneste i pleie- og omsorgstjenesten er det nødvendig å ha nok høgskoleutdannede. En del av de lovpålagte oppgavene skal utføres av høgskoleutdannet personale, eksempler her er bruk av tvang og medisinering. Høgskoleutdannet personale har en grunnleggende kompetanse i å se bruker, har sykdomsinnsikt og en grunnforståelse i forebygging og utvikling av sykdom, lyte eller skade. I tråd med kommunens tjenesteprofil skal de som ønsker det få mulighet til å ivaretas i hjemmet. Sykehusene skriver ut pasientene tidligere enn før, og på bakgrunn av dette anbefales det at kommunens andelen av høgskoleutdannede i pleie- og omsorgstjenester ligger på minimum 40%. Dette gjelder i alle fagområder hvor det er brukerrettet tjeneste. Den gjennomsnittlige botiden for sykehjemspasienter er kraftig redusert de senere år, derfor er pasientene jevnt over er sykere når de får plass og lever kortere tid på institusjon enn tidligere. Røyken kommune har de siste årene hatt problemer med å få ansatt høgskoleutdannede med riktig kompetanse. Dette gjelder særlig ved bofellesskap for funksjonshemmede, hjemmetjenesten, institusjonstjenesten, men også saksbehandlere. Erfaringsmessig er det for eksempel vanskelig å rekruttere de med 3-årig høgskoleutdanning til mindre bofellesskap fordi fagmiljøene her blir for små. På bakgrunn av dette har derfor kommunen i de senere år lagt opp til større boenheter for å bedre kunne sikre fagkompetanse i bofellesskap. For å kunne fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i fremtiden, skisseres det flere tiltak for å sikre seg nødvendig kompetanse. Utgangspunktet for rekruttering til tjenestene vil være en arbeidsgiverpolitikk som legger til rette pakker av virkemidler, tilpasset den enkeltes livsfase og stillingstype. I tillegg til generelle rekrutteringsproblemer til omsorgstjenestene er det i kommunen store utfordringer i forhold til aldersfordelingen til de ansatte i tjenesten. Høy gjennomsnittsalder medfører et erstatningsbehov fremover pga pensjonering. Dette betyr at kommunen står 17

18 overfor et betydelig rekrutteringsarbeid på sikt, og at vi må legge til rette for å beholde seniormedarbeidere utover pensjonsalder. Assistenter/ufaglærte. På de fleste tjenestestedene er det vanskelig å ansette assistenter og ufaglærte på bakgrunn av de krav som lov og forskrifter setter for forsvarlighet i oppgaveløsningen, herunder medikamenthåndtering. Mye av arbeidet utføres alene, slik at en i stor grad må ha individuell beredskap til å fatte avgjørelser på selvstendig grunnlag. Imidlertid har kommunens pleie- og omsorgstjeneste også oppgaver som ivaretas av assistenter og ufaglærte, og dette er oppgaver som utføres på en meget god måte. Assistenter / ufaglærte må gies mulighet til å utvikle seg og få tilbud om økning av sin kompetanse ved tilbud om utdanningsstipend, eller ved intern eller ekstern kursvirksomhet. Kommunen bør videre tilrettelegge for videregående opplæring til sine ufaglærte ansatte, i tråd med Sosial- og helsedirektoratets siste års informasjonskampanjer. Arbeidstakere med minoritetsbakgrunn KS Sentralstyre behandlet 16. juni 2006 en sak om rekruttering av arbeidskraft med minoritetsbakgrunn, og vedtok da blant annet en anbefaling om at kommuner og fylkeskommuner har lokale mål for økt rekruttering av arbeidstakere med etnisk minoritetsbakgrunn. Det bør utarbeides en plan i kommunen for dette, spesielt beregnet på søkere med ikke-vestlige bakgrunn. Bla. bør alle kvalifiserte søkere med etnisk minoritetsbakgrunn innkalles til intervju, og kommunens stillingsannonser bør oppfordre spesielt innvandrere til å søke. Målet bør være en gjenspeiling av befolkningen blant kommunens ansatte. 6.4 Beholde ønsket kompetanse Et vesentlig bidrag for å ivareta behovet for kompetanse i kommunen er å synliggjøre tiltak for å beholde og videreutvikle sine ansatte. Samtidig erfarer vi også at nye medarbeidere bringer inn nye impulser, erfaringer og kunnskap som er viktig for en kommune i stadig endring. Kommunen må hele tiden jobbe for å videreutvikle en god personalpolitikk, med delegert ansvar til den enkelte leder slik at vedkommende er i stand til å ta vare på sine ansatte og sørge for at arbeidsforholdene blir tilrettelagt for den enkelte arbeidstaker. Som en del av Røyken kommunes personalpolitikk peker pleie- og omsorgstjenesten på en rekke rekrutteringsfremmende tiltak i sektoren, herunder (ikke prioritert rekkefølge): Profilere Røyken kommune som en attraktiv arbeidsgiver med interessante jobbmuligheter. Dette som en del av kommunens omdømmebygging Lønn skal være over minstelønn og konkurransedyktig Bruke lønn for å motivere til ekstra innsats Videreutvikle seniorpolitiske tiltak Inngå samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjonene og tilby praksisplasser til studenter og lærlinger for om mulig å knytte dem til seg i fremtiden Kapre egnede studenter og lærlinger til ekstrahjelp i kommunen, og motivere dem til å komme tilbake etter endt utdanning Tilby rekrutteringspakke 18

19 Utvide deltidsstillinger til fulle stillinger der det er mulig Satse på kompetanseutvikling med stipend/lønnet permisjon Gi mulighet for spesialisering til høgskoleutdannede, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere. Bruke medarbeidersamtaler aktivt inkl. kompetansekartlegging og kompetanseutviklingstiltak Samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om fleksible arbeidsbetingelser Utabeide en plan for hvordan rekruttere arbeidstakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Det vises for øvrig til prosjektet Beholde & rekruttere, et sektorovergripende prosjekt nedsatt av rådmannen som pågår i og 2.linje tjenesten (kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten) Pleie- og omsorgssektoren har de senere årene blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver enn tidligere. Dette er blant annet knyttet til rehabilitering og pleie etter sykehusbehandling. Spesialisthelsetjenesten har som uttalt mål at liggetiden på sykehus skal reduseres. Dette oppstår dels ved mer effektiv ressursutnyttelse ved sykehuset, dels ved at oppgaver flyttes til kommunehelsetjenesten. Kommunen registrerer at sykehuset skriver ut pasienter som de anser som utskrivningsklare, men som fortsatt er i behov av etterbehandling og omfattende pleie og omsorg. En del av disse pasientene har behov for medisinsk behandling på ett høyere nivå enn det vi har pr. i dag på en ordinært sykehjemsavdeling. Den pasientgruppe som ofte er gjenstand for diskusjoner mellom partene, er den intermediære pasienten. Den intermediære pasienten beskrives ved at den i stor grad er i behov av etterbehandling, og det er i denne fasen det er behov for tydeligere avklaring mellom partene med tanke på ansvarsforhold.. Behov for dialog med spesialisthelsetjenesten blir stadig viktigere for å sikre et helhetlig tilbud gjennom tiltak i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, både i forhold til finansiering, kompetanse og praktisk gjennomføring. Rådmannen har økt fokus på dette samarbeidet i 2008, bla gjennom kartlegging av ulike samarbeidsmodeller bla. gjennomført av ekstern konsulent. Dette arbeidet er tidkrevende og vil fortsette videre med involvering av representanter fra kommunen, BBO og spesialisthelsetjenesten. Endringer i alderssammensetning og behov medfører at det kommunale hjelpeapparatet både får en økt tilvekst i oppgaver, og at disse også krever høyere kompetanse enn før. Kunnskapsutviklingen og mulighetene for virkningsfulle tiltak har økt betraktelig og som en følge av dette vil, som tidligere nevnt, rekrutteringen til pleie- og omsorgstjenesten være en stor utfordring i årene fremover. Fremskrivninger gjort av WHO legger til grunn at fallende fruktbarhet og sykelighet vil bidra til en dramatisk endring av befolkningens alders- og kjønnsprofil, med et betydelig økt antall eldre. I år 2050 vil det i verden for første gang i historien være flere personer over 60 år enn barn og unge i gruppen 0-14 år. Gruppen eldre vil i fremtiden ha en annen sammensetning og sykdomsprofil enn i dag. De eldre vil i fremtiden bestå av flere med fremmedkulturell bakgrunn. Trolig vil langt flere personer med psykisk utviklingshemming, rusmisbruk og alvorlige psykiske lidelser oppnå en høyere gjennomsnittsalder enn i dag. Et økende antall eldre vil leve med kroniske sykdommer og følgetilstander etter tidligere gjennomgåtte sykdommer. Dette vil medføre et økt behov for sykehustjenester etter hvert som alderen øker. 19

20 Antall opphold ved somatisk sykehus har steget og både liggetid og kostnad øker med pasientens alder. Fra 1999 til 2004 økte antall sykehusopphold for de over 80 år med 23 % 15. Det er de eldres andel av øyeblikkelig hjelp som særlig øker og i denne aldersgruppen er det også en klar økning i reinnleggelser. Forsker Stein Ø. Petersen hevder i en kronikk i Aftenposten at det om 15 år vil være behov for 2300 flere sykehussenger enn i dag, dersom det ikke utvikles alternative tjenestetilbud. En av flere løsninger man peker på her er nettopp kommunene, ved å ta i bruk tiltak som å styrke det faglige tilbudet i sykehjem og i hjemmetjenesten, samt å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Avklaring omkring fremtidige oppgaver mellom 1. og 2. linjetjenesten og samhandlingsformer mellom partene står derfor meget sentralt. Bestillerenheten har etablert faste samarbeidsmøter med Sykehuset Buskerud HF for å fremme dialog og avklaringer rundt viktige forhold mellom partene. Vurderingen er at dialogen mellom 1. og 2.linjetjenesten får ytterligere tyngde dersom kommunene i de ulike regioner samler seg og opptrer som en aktør overfor helseforetakene FOREBYGGENDE ARBEID 7.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid Med utgangspunkt i Kommunestyrets verdibaserte vedtak skal det fokuseres spesielt på forebyggende arbeid i kommunen. Folkehelsemeldingen Stortingsmelding nr. 16, 2003 gir en innføring i hvilke satsningsområder vi som kommune bør ta ansvar for å påvirke framtidige behov. Forebyggende arbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos det enkelte individ, eller grupper av befolkningen. Helsefremmende arbeid er å iverksette tiltak som har som mål at en person eller en befolkning kan bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt oppleve bedre livskvalitet og bedre helse. Grensen mot forebyggende arbeid er flytende. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsatsfor å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv o situasjon. Økt overskudd til å mestre hverdagens krav. Utdrag fra Folkehelsemeldingen: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken 15 Rapport fra sosial- og helsedirektoratet IS-1368, 20