Årsmelding Universitetsbiblioteket i Bergen

Transkript

1 Årsmelding 2016 Universitetsbiblioteket i Bergen

2 Året som er gått 2016 byrja med ein ny strategi. Den gjev oss rammer for korleis Universitetsbiblioteket skal støtte opp om Universitet sine strategiske mål fram til Konsolidering av forskingsstøttetenester i BOA-teamet og vidareutvikling av digital utdannings- og forskingsinfrastruktur var viktige satsingar. Arbeidet med UiB sine spesialsamlingar og faghistoriske arkiv vart intensivert. Det var spesielt gledeleg at Skeivt Arkiv kom inn på statsbudsjettet med ei fast løyving, og at Språksamlingane kom til oss frå Oslo.

3 UB-BOTT vart konsolidert som ein viktig samarbeidsplattform for å handtere felles utfordringar og dra nytte av utviklingsmoglegheiter. Det vart jobba spesielt med finansiering av informasjonsressursar, der etablering av BOTT sitt forhandlingsutval og tydelegare samarbeidsformer med CRIStin var eit avgjerande utgangspunkt for å kunne få til betre lisensavtalar. Universitetet sin nye strategi gjer at me vurderer tenester, ressursar og arbeidsprosessar. Evalueringsprosjektet som vart gjennomført peika på innsatsområde i vidareutviklinga av Universitetsbiblioteket. Evalueringa vart fylgt opp med eit nytt prosjekt som skal sjå på organisering med omsyn til mål, struktur, funksjonsinndeling og leiing, og der også god integrasjon av biblioteket for kunst og design er eit mål. Prosjektet skal avsluttast i mai Det gjer oss eit unikt høve til å rigge ein organisasjon som evnar å realisere visjonen vår om å vere eit framifrå, ope og nyskapande universitetsbibliotek for forsking, utdanning, formidling og innovasjon. Maria Carme Torras Avdelingsdirektør, Universitetsbiblioteket

4 Forsking

5 Bibliometriske analysar Ved bibliotek verda over vert analysar basert på bibliografiske data brukt i stadig aukande grad. UB har sett i gang eit internt kompetansehevingsprogram for å møte dette auka tenestebehovet. Ved sida av å utarbeide ein årleg rapport om den vitskapelege publiseringa ved UiB, svarte UB på førespurnadar om publikasjonslister ved søknadsskriving, digitale forskarprofilar, systematiske faglege oversiktar og liknande.

6 Bergen Open Access Publishing (BOAP) Universitetsbiblioteket tilbyr ei teneste som støttar etablering og teknisk drift av opne elektroniske tidsskrift. I 2016 drifta BOAP 10 tidsskrift som til saman publiserte 109 bidrag.

7 Budsjettpost for open publisering I april vedtok Universitetsstyret å vidareføre budsjettpost for støtte til open publisering, men med nye retningslinjer frå 1. oktober. Etter dei nye retningslinjene vert det framleis gjeve full støtte til «rein» open publisering, medan støtta til hybrid publisering vert redusert. Budsjettposten vil framleis verte administrert av Universitetsbiblioteket.

8 Open Access-veka 2016 UB markerte den internasjonale Open Access-veka med eit seminar om open tilgang lokalt, nasjonalt og globalt. Professor emeritus Rune Nilsen var ein av føredragshaldarane, og vart takka for sitt langvarige engasjement for open tilgang. Han vart i 2016 kåra til ein av Europa sine Open Access Champions av SPARC Europe.

9 Open tilgang og forskingsdokumentasjon UB har ei forskingstøtteteneste for open tilgang og CRIStin-systemet. I løpet av 2016 er det halde mange kurs, føredrag og undervisningstimar om open tilgang, CRIStin og opphavsrett til ph.d.-kandidatar, fagmiljø og leiing ved UiB. UB sin ekspertise har vorte brukt i utgreiingar og innspel, mellom anna til Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang.

10 Utdanning og læring

11 Akademisk skrivesenter Akademisk skrivesenter hadde aukande aktivitet i pilotperioden, med totalt 479 individuelle konsultasjonar og 77 kurs. Evalueringa etter piloten stadfester at tenestene vart høgt verdsette av mange brukarar både i fagmiljøa og blant studentane, og at skriverettleiing og kurs har bidrege til å forbetre studiekvaliteten. I tråd med oppfølgingsplanen for strategien til UiB er neste steg å vurdere korleis skrivestøttetenester kan verte tilbydd på alle fakultet.

12 Akademisk skriving og dialogisk rettleiing i høgare utdanning I samarbeid med Skrivesenteret ved Høgskolen i Bergen skipa skrivesenteret ved UiB til ein konferanse om "Akademisk skriving og dialogisk rettleiing i høgare utdanning". Over 90 deltakarar frå heile Norden samt Estland hadde to inspirerande dagar med både teoretiske innlegg og diskusjonar rundt skriving i akademiske læringsprosessar og praktiske erfaringsrapportar frå ulike skrivesenter i Norden. Etter konferansen vart UiBs skrivesenter også med i Nordplus Network of Nordic and Baltic Writing Centers.

13 Læringssentre Universitetsbiblioteket har eit stadig fokus på korleis biblioteklokala fungerer som læringsmiljø for studentar. Vidareutvikling av dei fysiske biblioteka skal sikre studentane trygge, gode og varierte arbeidsplassar. Ombygging på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag hadde særleg merksemd, det same hadde utforming av nytt bibliotek i Realfagbygget og ominnreiing av mesaninen på Bibliotek for humaniora.

14 Digitale læringsressursar Arbeidet med digitale læringsressursar vart styrka gjennom to nye prosjekt. Pilotprosjektet Viz One har som mål å etablere ei arkivteneste for langtidslagring, preservering og gjenfinning av lyd og audiovisuelt materiale. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom IT-avdelinga, Kommunikasjonsavdelinga, Universitetsbiblioteket og utvalde fagmiljø. Det digitale universitetsbibliotek som videnskabende ressource og pædagogisk aktør i nordisk universitetsuddanelse er eit NORDPLUS-samarbeidsprosjekt mellom Universitetsbiblioteka i Århus, Lund og Bergen. Målet er å styrkje universitetsbiblioteka i møte med institusjonen sitt virtuelle læringsmiljø og i samarbeid med fagmiljø og studentar. Det skal utvikles fagspesifikke e-læringsobjekt som støtter studentane sitt akademiske handverk (inkludert informasjonskompetanse) og digital vitskapleg praksis.

15 Arkiv og samlingar

16 Språksamlingane UiB overtok språksamlingane frå Universitetet i Oslo. Språksamlingane dokumenterer kunnskapen om norsk språk og norske namn. UB fekk ansvar for å ta imot dei fysiske samlingane. 16 lastebilar med seddelarkiv, administrative arkiv og boksamlingar kom over fjellet. Samstundes vart elektroniske databasar overført, innanfor ramma av det same prosjektet. Ein viktig del av prosjektet er drift og vedlikehald av dei elektroniske ordbøkene Nynorskordboka og Bokmålsordboka. I samarbeid med Universitetet i Oslo etablerte UiBs IT-avdeling den tekniske drifta, og leksikografisk kompetanse vart knytt til Universitetsbiblioteket for innhaldsoppdatering av ordbøkene. Det var stor interesse for samlingane, både frå forskarar og frå publikum elles. Fleire seminar og arrangement vart halde.

17 Skeivt arkiv er no inne i statsbudsjettet med ei fast løyving, og er ein del av våre spesialsamlingar. Som det nasjonale dokumentasjonssenteret for skeiv historie er oppdraget å dokumentere og formidle i brei forstand gjennom arkiv, tidsskrift, livsminneintervju, foredrag, mediebidrag, nettsider, sosiale medium og utstillingar. Det var mange formidlingsopplegg om arkivet i 2016, mellom anna ein konferanse for norske LHBTorganisasjonar for å skape medvit og kunnskap om arkiv og historie.

18 Kartlegging av konserveringsbehov Med ny konservator i staben vart det iverksett arbeid for å kartlegge og førebygge nedbrytande prosessar i våre store museale samlingar. Ei kartlegging og revidering av eksisterande rutinar for materialhandsaming ble også initiert.

19 Depotprosjekt Føremålet med depotprosjektet er å reindyrke det museale og bibliofile innhaldet i samlingane i UBs Depot, og å dokumentere samlingane ved Bergen Museum i tida fram til opprettinga av Universitetet i Bergen. UBs Depot inneheld over 8000 hyllemeter med tidsskrift, bøker og anna materiale. Depotprosjektet starta opp i februar. 54 pallar med bøker og tidsskrift vart flytta ut, og areal omdisponert til musealt og bibliofilt innhald.

20 Formidling

21 UBs unike samlingar i sosiale medium Aktiv bruk av sosiale medium er ein viktig del av formidlingsverksemda ved Avdeling for Spesialsamlinger ved UB. Gjennom formidlingskanalar som Facebook og Instagram vert det presentert eit breitt spekter av UB sine unike samlingar av manuskript, arkivmateriale, antikvariske bøker, bokbind, fotografi, kart og illustrasjonar. Pr. desember 2016 har Billedsamlingen sin Facebook-konto 2600 følgjarar, Skeivt Arkiv har 2050 følgjarar på sin Facebook-konto, er den største Instagram-kontoen ved Universitetet i Bergen, med over 4300 nasjonale og internasjonale følgjarar.

22 Bindings Biblioteket vart ein formidlingsarena for digital kunst og litteratur med utstillinga Bindings, som var ein lekk i samarbeidet med fagmiljøet ved digital kultur. Verka, laga av kunstnarane Jason Nelson og Alinta Krauth, vart vist på glasveggen over kafeen på Bibliotek for humaniora 9. november-2. desember.

23 Utstillinga Opp fra asken - Bybrannen 1916 I 2016 markerte vi at det var 100 år sidan den store bybrannen som gav oss Bergen sentrum slik vi kjenner det. Avdeling for Spesialsamlinger samarbeidde med Bymuseet i Bergen om prosjektet Opp fra asken Bybrannen Resultatet vart ei storstilt utstilling basert på fotografi frå Billedsamlingene ved UB, vist i vindaugsgalleriet i Nygårdsgaten 5 og på Bryggens Museum. Opp fra asken fekk god dekning i avis, radio og TV og vart UBs hittil største publikumssuksess med over betalande besøkande.

24 Organisasjon

25 Evalueringsprosjektet Universitetsbiblioteket gjennomførte ei evaluering av organiseringa av tenester og leveransar i høve til måla formulerte i strategien til UiB Universitetsstyret tok føre seg evalueringa og vedtok å setje i verk eit organisasjonsutviklingsprosjekt. Prosjektet starta hausten 2016 og skal avsluttast mai Målet med prosjektet er å kome fram til ei føremålstenleg organisering av Universitetsbiblioteket med omsyn til mål, struktur, funksjonsinndeling og leiing. Evne til å støtte opp om UiBs strategi, høg kvalitet på leveransar, effektiv utføring av arbeidet og nyskapande tenesteutvikling vert lagt vekt på.

26 Utvikling

27 Vår chatteteneste Universitetsbiblioteket arbeider stendig med å kvalitetssikre og forbetre dei grunnleggande tenestene, som til dømes dokumentlevering og rettleiing i bruk av informasjonsressursar. Vår chatteteneste har utvikla seg til ein særs populær, verdsatt og stadig meir brukt kommunikasjonskanal for våre brukarar. I løpet av året svara vi på heile 1114 førespurnadar gjennom denne tenesta, ei auke på nærare 30% frå året før. Gledeleg er det og at delen chatter som vi mistar grunna lang responstid har gått kraftig ned og var i 2016 på 3,86% mens den var på 6,86 % av dei som vende seg til oss. Vi vil ha eit fortsatt fokus på å forbetre dette ytterlegare. At tenesta er verdsatt vitnar ein "kundetilfredsheit" på godt 95% om, og det er bibliotekfaglege og relevante spørsmål som kjem inn gjennom chatten SIDE 27 UNIVERSITETET I BERGEN

28 Utvikling av nye bibliotektjenester I samarbeid med fagmiljø og andre forskningsbibliotek har Universitetsbiblioteket arbeidd med fire pågåande utviklingsprosjekt støtta av Nasjonalbiblioteket. PhDPortal skal utvikle ei elektronisk løysing for innlevering, arkivering og pliktavlevering av doktorgradsavhandlingar frå Universitetet i Bergen. Node til node, skulder mot skulder vil oppnå eit tettare fagleg samarbeid mellom institusjonar med spesialsamlinger og anbefale teknisk infrastruktur for digitalisering og formidling av digital innhald. Grieg Research Guide skal levere ein nettbasert guide med kommentert vitskapleg bibliografi over litteratur og forsking om Griegs liv og kunst. Forskningskommunikasjon i endring har som mål å visualisere bibliografiske koblingar ved hjelp av nettverksanalyser.

29 Modernisering av bibliotektenester i Moldova I Moldova, eit av dei fattigaste landa i Europa, finansierer UD eit prosjekt der UB Bergen er prosjektleiar og koordinerer den bibliotekfaglege utviklinga i fagbiblioteka i republikken. Prosjektet tek sikte på å styrke biblioteka si rolle som støtte for forsking og høgare utdanning i Moldova. Prosjektet inneheld mellom anna opplæringstiltak som workshops, studietur og sommarskular.

30 På Tvers III På Tvers III er eit UH-NettVest-prosjekt med føremål om å utforme lisensmodellar tilpassa randsona til universitet og høgskular. Til dømes har nokre forskingsinstitutt ikkje dei tilgangane på elektronisk faglitteratur som er naudsynte for å driva forsking, og ynskjer difor å knytte seg til universitet og høgskular sine lisensavtaler på elektronisk faglitteratur. Slikt samarbeid kan vere krevjande å inngå då det ikkje er nokon standard lisensmodell for slike høve. Prosjektet vert avslutta desember 2018.

31 Statistikk

32 Endring Endring i % Tidsskrift (unike titler) % Trykte* Elektroniske % Fysisk lån (ekskl. fornyelser) % Nedlastinger av elektroniske fulltekstdokument % Publikumsbesøk % Regnskap (i kr.) % Årsverk 94,8 96,9 2,1 0 % Besøk på hjemmesidene** % Arbeids- og leseplasser på bibliotekene % Antall kurs % Antall deltakere på kurs % Antall veiledningstimer % Antall formidlingsbidrag og vitenskapelige publikasjoner % *Tall for 2016 er ikke tilgjengelig på grunn av overgang til nytt biblioteksystem **Antall besøk på UBs nettsider har økt betydelig. Dette er knyttet til økt bruk av Marcus (etablert plattform for digitalt bruk av UBs spesialsamlinger) og Bergen Open Research Archive (BORA) der økt dokumentmengde og synlighet har bidratt til økt bruk. Universitetsbiblioteket i tal

33 3 % 6 % 2 % Lønn Internhusleie 30 % 59 % Datatjenester/BIBSYSdrift Øvrig drift Investeringer Universitetsbiblioteket driftsutgifter 2016

34 1000 kr Lønn Mediekjøp Internhusleie Utstyr/øvrige utgifter Bruk av budsjettmidlar

35 1000 kr Trykt materiale Elektroniske ressurser Bruk av mediebudsjett

36 Antall Ikke-boklig materiale Periodika Bøker Tilvekst trykte bøker og periodika

37 Samlet lånevolum Innlån Innlånsandel av samla lånevolum (trykt materiale)

38 Nedlastingar av fulltekstdokument

39 Utlån uten fornyelser Nedlastinger fra artikkeldatabaser Fysisk utlån og nedlastingar

40 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN