Varholvegen i Fræna. Vurdering etter naturmangfoldlova Miljøfaglig Utredning, notat

Transkript

1 Varholvegen i Fræna Vurdering etter naturmangfoldlova 8-12 Miljøfaglig Utredning, notat Dato:

2 Notat Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Fræna kommune Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): - Kontaktperson hos oppdragsgiver: Rune Iversen Referanse: Gaarder, G Varholvegen i Fræna. Vurdering etter naturmangfoldlova Miljøfaglig Utredning notat 2012: s. Referat: Varholvegen i Fræna, som går inn til Varhol industriområde fra vest er planlagt forlenget mot øst fram til fylkesveg 64. Dette berører to verdifulle naturtypelokaliteter (ei myr og et vassdrag) med tilhørende artsmangfold av middels til stor verdi, samt kommer nær et etablert naturreservat. I den forbindelse er det krevd nærmere utredninger av tiltaket i forhold til naturmangfoldlova Konsekvensene av tiltaket er her vurdert, inkludert hvordan kravende i de nevnte paragrafene blir oppfylt. Tiltaket vurderes å få middels negativ konsekvens på naturverdiene, men hvis avbøtende tiltak blir gjennomført vil dette reduseres til liten negativ konsekvens. 2

3 Innhold 1 INNLEDNING PLANLØSNING METODIKK NATURMANGFOLD STATUSBESKRIVELSE KUNNSKAPSGRUNNLAG GENERELLE TREKK VED NATURMANGFOLDET FREMMEDE ARTER RØDLISTEARTER OG VERDIFULLE NATURTYPER VURDERING AV VERDI VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER ALTERNATIV UTBYGGINGSALTERNATIVET SAMLET VURDERING VURDERINGER I HENHOLD TIL UTREDNINGSKRAV I NATURMANGFOLDLOVEN VERNEOMRÅDER NATURTYPER ARTER KUNNSKAPSGRUNNLAGET FØRE-VAR-PRINSIPPET ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING KOSTNADENE VED MILJØFORRINGELSE SKAL BÆRES AV TILTAKSHAVER MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER FORSLAG TIL AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER... 23

4 1 Innledning Fræna kommune planlegger å bygge en ny veg for å knytte Varhol industriområde til fylkesveg 64 i øst, se figur 1. Dette innebærer bl.a. at en registrert verdifull naturtype blir direkte påvirket og vegen kommer nær et etablert naturreservat. I den forbindelse er det behov for å utrede konsekvensene på naturmangfoldet nærmere. Dette notatet beskriver kjente naturmangfoldverdier langs planlagt ny Varholveg og vurderer omfang/påvirkning og konsekvens av planløsningen i henhold til utredningskravene i naturmangfoldloven. Figur 1 Landskapet innenfor utredningsområdet er preget av myr i overgang mot hei og litt skog her ved Sylte/Moelva. I sør/øst er det derimot mye dyrket mark. Foto: Geir Gaarder 4

5 2 Planløsning I Fræna kommune sin gjennomgang av 2 gangs offentlig ettersyn av tiltaket (Fræna kommune 2012) er det vist at tilknyttingen for Varhol industriområde dels er planlagt mot vest via eksisterende Varholveg, samt med ny veg over dyrket mark og myr mot fylkesveg 64 i øst, se figur 2 under. Figur 2 Utsnitt av planfigur fra Fræna kommune (2012) sin redegjørelse for tiltaket, der Varhol industriområde er vist med fiolett, eksisterende veger med grønn farge og den nye vegen med rød farge. 5

6 3 Metodikk Registreringer og vurderinger er gjort med grunnlag i Naturmangfoldlova og metodikk for konsekvensutredninger utarbeidet av Statens vegvesen (2006). Sistnevnte skiller mellom registreringer, verdivurderinger, omfangsvurderinger og til sist sammenstilling i en konsekvensvurdering, se figur 3 under. Figur 3 Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Kunnskapen om naturmangfoldet og naturverdiene i utredningsområdet baserer seg på innsamling av eksisterende kunnskap, primært gjennom Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase og Artsdatabanken sitt Artskart. I tillegg kommer eget, supplerende feltarbeid gjennomført Turrute er vist nedenfor i figur 4, der også definert utredningsområde er angitt. Værforholdene var brukbare under feltarbeidet, men lettskyet og nokså rolig vær og et par plussgrader (men et kraftig bygevær slo til like etter avsluttet feltarbeid). Viktigste svakhet ved undersøkelsene var at de ble utført på seint på høsten, utenfor hekketiden for fugl. Et såpass seint tidspunkt medfører også svakheter ved undersøkelser av karplantefloraen, men disse vurderes som mindre vesentlige og de aller fleste relevante arter antas å kunne bli fanget opp. Figur 4 Avgrenset definert utredningsområde vist med rød skravur, mens turrute i felt (dels bil, dels til fots) er vist med rosa strek. Turruta er basert på sporing fra håndholdt GPS. 6

7 4 Naturmangfold statusbeskrivelse Kunnskapsgrunnlag Både Naturbase og Artskart har tilsynelatende relevante registreringer i eller nær utredningsområdet for Varholvegen, se figur 5 og 6. Figur 5 Registrerte verdifulle naturtyper (grønn farge) og verneområder (brun farge) i og inntil utredningsområdet for Varholvegen i Fræna kommune, basert på Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2012). Det er tidligere kjent tre verdifulle naturtyper i og inntil utredningsområdet for Varholvegen, inkludert et naturreservat. Dette er Fræneidet myrreservat. I tillegg kommer myrområdet rett sørvest for reservatet Varholmyrane som er kartlagt som intakt kystmyr, samt vassdraget som går i kanten og gjennom disse myrområdene ned mot Sylteosen Moaelva med sideløp. For de to sistnevnte er områdebeskrivelsene basert på kartlegging i 2010, noe som viser at det er forholdsvis oppdatert informasjon om verdifulle naturtyper i området. 7

8 Figur 6 Utklipp fra Artskart ( ) som viser at det foreligger spredte funn av både rødlistede og andre arter i og i nærområdet til Varholvegen i Fræna. Artskart viser spredte funn fra dette området. Av særlig interesse kan nevnes oter (VU) i Gunderhølen langs Moaelva (Geir Moen). Han har også observert oter lenger ned i vassdrag ut fra Artskart. På Varholmyrene registrerte samme person flere pattedyrarter som rødrev, hare, hjort og rådyr. Et gammelt plantefunn står Ove Dahl for, da han i 1895 fant hvitmyrak på Varhol, en art knyttet til bløte, fattige myrpartier. Annhild Lorentzen og Olav Betten registrerte et par vanlige fuglearter rundt Varhol , inkludert stær (NT). Ut over dette foreligger en ganske ny viltkartlegging for Fræna kommune (Moen 2004), med enkelte opplysninger fra dette området. Og i tillegg har Geir Moen (pers. med.) kommet med supplerende opplysninger om viltforekomstene. Når det gjelder vassdragene, så er Sylte-/Moelva et viktig vassdrag for anadrome laksefisk (se for eksempel Anonym 2012). Dette inkluderer også små sidebekker til elva (Fræna Jeger- og Fiskerforening 2012), blant annet en liten bekk som renner under riksveg 64 på Fræneidet helt øst i utredningsområdet og ut i Moaelva nordøst for redskapshusene på Sylteeidet (Geir Moen pers. med.). Med oppdaterte naturtypebeskrivelser og kartlegginger i området, samt også flere relevante viltregistreringer av ganske ny dato, må kunnskapen om naturmangfoldet på forhånd betraktes som relativt god. Det er i nasjonal sammenheng ikke vanlig for utredninger av utbygginger at en har såpass mange og nye kartlegginger innenfor et utredningsområde dominert av landbruksareal og utmark. Generelle trekk ved naturmangfoldet Med grunnlag i kjent kunnskap og egne undersøkelser kan følgende sies generelt om naturmiljøet i og rundt utredningsområdet for Varholvegen i Fræna. Bioklimatisk ligger Varhol i sørboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon, men da mellom to områder som er plassert i sterkt oseanisk seksjon (de ytre og høyereliggende delene av Fræna) (Lindgaard & Henriksen 2011). Et nokså fuktig og vintermildt kystklima der vegetasjonen viser vestlige og dels noe sørlige trekk er dermed karakteristisk for området. Flere arter og naturty8

9 per i området gjenspeiler da også i noen grad dette, uten at det kan sies å være særlig markert her. Berggrunnen i området består av amfibolitt, noe som kan gi grunnlag for litt krevende flora, men ofte vil miljøene være forholdsvis fattige. Like viktig for naturmangfoldet i undersøkelsesområdet er at det ikke ligger særlig høyt over havet og at det nok er innslag av marine sedimenter i nedre deler, dvs det som stort sett nå er oppdyrket. Påvirkningsmessig kan området splittes i to adskilte hoveddeler. Det meste av området, særlig sørlige og vestlige deler, består av kunstmark, i første rekke intensivt utnyttet dyrket mark som blir regelmessig pløyd, gjødslet og tilsådd og brukt i landbruksdrifta. Sammen med disse oppdyrkede arealene kommer tilhørende bebyggelse, vegnett og annen infrastruktur. I tillegg er det anlagt et industriområde på Varhol sentralt i området, som består av konstruert fastmark (asfalterte areal, bygninger). Rundt dette er det en del sterkt forstyrret mark som følge av masseforflytninger knyttet til industriområdet. Den andre delen av området ligger primært i nordøst og domineres av naturmark. Her er det en god del myr og myrkantmiljøer, for det meste av fattig karakter og dels som nedbørsmyr. Det er økende innslag av rike myrpartier mot nordøst og innover i reservatet finnes også noe rikmyr med tilhørende krevende arter. I dette området er det også litt fastmarkskogsmark, av overveiende fattig karakter (lyngskog, dels blåbærskog) og dels i en overgangsfase fra lynghei i sein gjengroingsfase. I tillegg kommer Moaelva som et ferskvannsmiljø, og inntil denne finnes små areal med flommarkskog av vesentlig mer frodig karakter enn øvrig fastmarkskog. Disse kantsonene er gjerne lauvdominerte, mens furu er naturlig dominerende treslag i øvrig skog. Det er samtidig plantet inn litt gran/sitkagran hist og her, men ikke mye i dette området. Også busk-/bergfuru er innplantet og samtidig i spredning i området. I vestre deler, nær kirka på Myrbostad og mot nordøst derfra, er det også trolig innslag av rester av gjengroende kulturmark og noe påvirket naturmark, men i mosaikk med kunstmark og konstruert fastmark. Den planlagte Varholvegen er vest for Varhol industriområde omgitt av kunstmark og kunstmarkskanter. Øst for Varhol går den for det meste også på kunstmark/kunstmarkskant, men i kanten og dels trolig innenfor naturmark dominert av myr. Ei beitemark rett øst for industriområdet har dels svak karakter av kulturmarkseng (fukteng/våteng), men er såpass påvirket at den nok for det meste også hører inn under hovedtype kunstmark. Vegen krysser samtidig Moaelva og går rett på vestsiden av denne samtidig gjennom et område med myr. Figur 7 Noen eksemplarer av gulsildre, frytler og gras på ei lita elveør langs nedre deler av Seterelva. Gulsildre er ei kalkkrevende fjellplante, og forekomsten her vitner om mer kalkrik fjellvegetasjon høyere oppe i nedbørfeltet. Foto: Geir Gaarder 9

10 Fremmede arter Det er ikke anmerket spesielle arter fra området tidligere, men under eget feltarbeid i november 2012 ble flere fremmede, svartelistede arter (etter Gederaas et al 2012) påvist, også arter som er plassert i kategorien svært høy risiko. Hagelupin (svært høy risiko) ble funnet tallrikt på forstyrret mark inntil sørkant av Varhol industriområde, samt mer spredt langs eksisterende Varholveg mot vest. Forekomstene virker ikke plantet, men antas å være forvillet, samt ledd i generell spredning via vegnettet i distriktet. Busk/bergfuru (svært høy risiko) ble funnet flere steder på vestre deler av Varholmyra. Det er mulig noen av trærne har vært plantet (selv om de nå stod noe tilfeldig), men det var også trær her som ganske opplagt er sekundærspredt og som har etablert seg på fattigmyr. Sitkagran (svært høy risiko) ble funnet plantet lokalt langs eksisterende Varholveg vest for industriområde. Spredning av denne ble ikke observert. Figur 8 I forgrunnen buskfuru ute i et fattigmyrsparti sentralt på Varholmyrane, som er ganske tydelig sekundærspredt av egen hjelp og ikke plantet. Også i bakgrunnen er litt eldre eksemplar av samme art som antas å være sekundærspredt, men der opprinnelsen kan være litt mer uklar. Foto: Geir Gaarder 10

11 Rødlistearter og verdifulle naturtyper Det ble ikke observert rødlistearter under eget feltarbeid. Derimot er det tidligere kjent to slike her. Det var på forhånd kjent to verdifulle naturtyper i området, samt et naturreservat og ingen nye ble påvist under feltarbeidet. Tabell 1 Kjente forekomster av rødlistede arter i utredningsområdet for Varholvegen i Fræna kommune. Artene er systematisert etter organismegruppe, rødlistekategori og til slutt vitenskapelig navn. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus Forekomst Fugl Hønsehauk Accippiter gentilis NT Varholmyrane er del av leveområde for arten i følge Naturbase. Fisk Ål Anguilla anguilla CR Går i følge Naturbasebeskrivelsen for Moaelva opp i dette vassdraget. Pattedyr Oter Lutra lutra VU Er observert flere steder langs Moaelva og hi skal være funnet oppe langs sidegreina mot nord (Seterelva) (Artskart, Geir Moen pers. med.). Også nevnt for Varholmyrane i Naturbase. SUM 3 arter De tre naturtypebeskrivelsene som følger på de neste sidene er direkte sitat fra teksten i Naturbase. 11

12 BN , Fræneidet naturreservat, myrdelen Naturtype Rikmyr Utforming - Verdi Svært viktig - A Områdebeskrivelse Generelt: Lokaliteten ligg på eidet mellom Moen og Eide, mellom Moaelva og Seterelva (Børresdalselva), og er eit uvanleg variert myrområde. Bakkemyr dominerer, men innslag av flatmyr og strengmyr. Myrvegetasjonen er oppdelt av furuskog og bjørkeskog. Enkelte fragment av lågurtfuruskog. Området er verna som naturreservat. Det myrområdet som her er avgrensa er berre den delen av reservatet som er myr. Resten er skog opp til over 400 m og er skildra som eigen lokalitet. Vegetasjon: Fattig fastmattevegetasjon dominerer, men store areal har rik og ekstremrik vegetasjon. Kulturpåverknad: Stien til kalkgrotta Trollkyrkja går i austkant av lokaliteten og har stor trafikk. Elles grensar myrene til grøfta område både i aust og vest. Artsfunn: Rikmyrartar (Moen 1984): brunskjene, svarttopp, engmarihand, engstorr, skavgras, fjellsnelle, dvergjamne, bjønnbrodd, myrsaulauk og breiull. Elles vart det funne myrkråkefot, kysttjønnaks, kystmyrklegg, engstorr, loppestorr, kvitmyrak og den austlege arten blystorr. Eit herbariebelegg av strengstorr finst også herifrå. Notert av T. Frøland 2002: blystorr, brunskjene, engstorr, strengstorr. Ove Dahl fann i 1895 blodmarihand ved Varhol, truleg ikkje langt unna reservatet (herb O). Verdsetting: Området vert verdsett til A (svært viktig) på grunn av at dette er eit nokså stort og velutvikla rikmyrkompleks (det beste på Romsdalshalvøya) med sjeldne artar som brunskjene, engmarihand og fjellsnelle m.m. Omsyn/skjøtsel: Her gjeld reservatforskriftene. Figur 9 Moaelva like ovenfor samløpet med Seterelva, sett mot øst. Den går her rolig og meandrerer litt med sand- og grusbanker i innersvingen. Fræneidet myrreservat går her helt ned til elvekanten på nordre/venstre side. Foto: Geir Gaarder 12

13 BN , Varholmyrane Naturtype Kystmyr Utforming Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr Verdi Viktig - B Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan basert på eget feltarbeid Beliggenhet og naturgrunnlag: Dette er en stor myrlokalitet som ligger vest for myrreservatet ved Fræneidet, og er avgrenset av elva i sør og skogområder i nord, dessuten en del kulturlandskap i vest. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone (Sb) og i overgangen mellom sterkt oseanisk (O3) og klart oseanisk (O2) vegetasjonsseksjon. Berggrunnen består av amfibolitt (omdannet eklogitt), men har også sigevann påvirket av rikere bergarter som marmor fra fjellområdet mot nord. Samlet sett gir dette grunnlag for et stedvis noe kravfullt planteliv, men helst langs sig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Hele lokaliteten består av fattig til intermediær myr, ofte kratt- eller skogbevokst, særlig med furu. Det er mest fattig fastmattemyr, hvor blåtopp, duskull og rome dominerer sammen med røsslyng, med innslag av sig og små høljer. Regelrette skogholt er vanlige på fastmark, oftest som en homogen og fattig røsslyngblokkebærfuruskog, dels med en del eldre grupper av trær. Trolig kan en del av arealet, særlig helt i vest, også føres til fuktig fattighei. Artsmangfold: Av noe kravfulle karplanter for intermediær til rik myr kan nevnes bjønnbrodd, blystarr, breiull, dvergjamne, engstarr, gulsildre, jåblom, myrsauløk, nøkkesiv, skavgras, svarttopp og særbustarr. De fleste av disse finnes inntil grensen for naturreservatet i øst. Flaskestarr og trådstarr er vanlige i de fuktigste delene, mens det i småbekker vokser både kysttjønnaks og rusttjønnaks. Det øvrige utvalget av karplanter består av vanlige og vidt utbredte trivialarter. Når det gjelder vilt er myra del av leveområde for både hønsehauk (VU) og trane, dels også for storfugl og orrfugl. Det er også mulig at myra har funksjon som hekke-, raste- og trekkområde for en del vadefugler. Også oter (VU) bruker området jevnlig. Bruk, tilstand og påvirkning: Tidligere har det trolig vært et visst utmarksbeite. I dag er en mulig trussel inngrep som forstyrrer sigevannsstrømmen i myra. På sikt vil myra gro igjen til skog, men det er ikke sikkert at dette er negativt i forhold til naturmangfoldet. Fremmede arter: Ingen påviste. Hensyn og skjøtsel: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep. Beite vil trolig fremme forekomsten av konkurransesvake rikmyrarter samt forebygge ytterligere gjengroing. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) på grunn av at den er velutviklet og variert, med store arealer intakt kystmyr. 13

14 Figur 10 Parti med stort oppslag av ung furu ganske sentralt på myra (Varhol industriområde kan skimtes i bakgrunnen med hvit farge, rett til venstre for den karakteristiske spissen profilen til Jendemsfjellet). Dette vitner om grunnlendt mark og at en her i praksis ikke snakker om myr, men derimot tidligere kystlynghei i et seint gjengroingsstadium. Foto: Geir Gaarder BN , Moaelva med sideløp Naturtype Viktig bekkedrag Utforming Viktig gytebekk Verdi Svært viktig - A Områdebeskrivelse Innledning: Beskrivelsen er laget av Dag Holtan basert på eget feltarbeid , samt skriftlige opplysninger fra fiskerettshaverne. Beliggenhet og naturgrunnlag: Hovedstrengen av vassdraget (Moaelva) renner fra Fræneidet til Sylteosen, og har en del sidebekker blant annet på Varholmyrene. Sideelva Rødalselva har samløp i nedre del, vel en kilometer ovenfor utløpet i sjøen. Hovedstrengen ligger i sørboreal vegetasjonssone (Sb) og i overgangen mellom sterkt oseanisk (O3) og klart oseanisk (O2) vegetasjonsseksjon. Berggrunnen består av amfibolitt (omdannet eklogitt), men har også sigevann påvirket av rikere bergarter som marmor fra fjellområdet mot nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kantsonene langs Moaelva, særlig i de indre og mest intakte delene av vassdraget, er bevokst dels med bjørkeskog og dels med gråor-heggeskog, uten at det er snakk om rikere eller velutviklede sumpskogsmiljøer. Videre finnes innslag av rik edelløvskog ved Fagermo (egen lokalitet). Ellers renner elva også gjennom fattige og rike myrtyper (inkl. myrreservatet vest for Fræneidet), som dels har et kravfullt planteliv. Brakkvannsdeltaet i utløpet er fuglefredingsområde. Artsmangfold: Plantelivet i og langs kanten av vassdraget er i hovedsak trivielt, med vidt utbredte og vanlige arter. En lokalitet med solblom (VU) er dog registrert i nedre del. Det som er relevant i 14

15 forhold til avgrensning som naturtypelokalitet er viktige gytestammer av anadrom laksefisk som laks og sjøørret. Også ål (CR) går opp i vassdraget. Driftsplanen for vassdraget ( ), som er utarbeidet av elveeierlaget, har for øvrig detaljerte opplysninger om både generelle forhold og mer detaljerte tellinger/statistikker for gyte- og oppvekstområder for fisken, samt viktige standplasser for denne. Det er også grundige, kartfestede opplysninger om sistnevnte fram t.o.m Laks dominerer i Moaelva og Rødalselva, og sjøørret i sidebekkene. Bruk, tilstand og påvirkning: Spesielt i nedre halvdel av vassdraget er det innslag av fulldyrka mark helt inntil vassdraget, samtidig som en del dreneringskanaler nok fører med seg en del uønsket gjødsel inn i elva. Ved Sylteosen er det det i tillegg industriområder nokså nært elvestrengen. Avrenning fra jordbrukets kulturlandskap eller industri kan dermed potensielt være konfliktfylt, og negativt for naturmangfoldet. Fremmede arter: Ingen påviste, men det må anføres at de mest tettbygde delene nederst i vassdraget ikke er godt undersøkte. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om området ikke utsettes for fysiske inngrep av noen art. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi A (svært viktig) på grunn av at den utgjør det viktigste vassdraget som har oppgang av anadrom laksefisk på Romsdalshalvøya. Også forekomsten av en truet art som ål vektlegges. Figur 11 Elvemøtet mellom Seterelva (venstre løp) og hovedelva (høyre løp) der de sammen renner videre som Moaelva sørover mot Sylteosen. Dvs er bildet tatt mot nordøst. Elva renner ganske rolig her, men meandrerer ikke og løsmassene er stort sett stein og grus i og inntil elva. Foto: Geir Gaarder Under eget feltarbeid i november 2012 ble det ikke observert rødlistearter eller spor etter slike i undersøkelsesområdet. Det ble blant annet lett aktivt etter sportegn og hi for oter langs vassdragene, uten at slike ble påvist. Det virker likevel svært sannsynlig at arten opptrer der og det ble ikke funnet indikasjoner på at en regelmessig forekomst av oter langs elva skal være feil eller har opphørt i de seinere årene. Det ble heller ikke funnet grunnlag for å endre verken naturtyper, verdi eller avgrensning for de tre registrerte verdifulle naturtypene i området. Naturtyper virker korrekt, det samme gjelder verdisetting ut fra gjeldende retningslinjer og avgrensningen virker å være relativt presis, stort sett innenfor en margin på +/ meter. 15

16 5 Vurdering av verdi Innenfor utredningsområdet er det påvist tre rødlistearter og tre verdifulle naturtyper, der rødlisteartene i stor grad er direkte knyttet til naturtypene. Tabell 2 Forenklet verdivurdering av verdifulle naturtyper i utredningsområdet for Varholvegen i Fræna kommune. Påviste rødlistearter er samtidig knyttet til de samme lokalitetene. Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 1 Myr Fræneidet Rikmyr (naturreservat) Liten Middels Stor 2 Myr Varholmyrane Intakt, stor kystmyr Liten Middels Stor 3 Ferskvann Moaelva med sideløp Leveområde for anadrome fisk og oter Liten Middels Stor Samlet sett får undersøkelsesområdet stor verdi for naturmangfoldet, men det er her viktig å presisere at verdiene er helt konsentrert til østre og nordøstre deler av området, mens de vestre delene derimot har liten verdi. Figur 12 Et parti av Varholmyrane der det er et visst kildepreg, dvs fuktig parti med blottlagt mineraljord. Dette gir en viktig miljøvariasjon på myra, men det er størrelsen på intakt myrareal som har vært avgjørende for naturverdien. Foto: Geir Gaarder 16

17 6 Vurdering av omfang og konsekvenser Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at bl.a. dagens påvirkning på naturmangfoldet opprettholdes. Dette antas å innebære fortsatt bruk av dyrket mark som kunstmark, at de intakte naturmarkene med myr og småskog i nordøst får ligge stort sett i ro (siden det nå stort sett er slutt med å gi tillatelse til nydyrking av myr og de samtidig er registrert som verdifulle naturtyper og/eller alt vernet som naturreservat), mens utviklingen for en del forstyrret mark er litt usikker. Dels kan denne gro igjen og gradvis gå over til naturmark, kanskje lokalt bli brukt som beitemark eller bli innlemmet i arealer med dyrket mark eller nedbygd til ulike formål. 0-alternativet har pr definisjon ingen konsekvens for naturmangfoldet. Utbyggingsalternativet Det er ikke kjent at eksisterende vei fra vest til Varhol industriområde skal endres som følge av planene. Uansett vil dette omtrent bare påvirket kunstmark og kunstmarksareal og dermed ha svært liten konsekvens for naturmangfoldet. I øst vil vegen gå i kantsoner mellom dyrket mark og intakt myr som er registrert som ei kystmyr av middels naturverdi, samt også krysse og dermed splitte opp denne rett vest for Moaelva. I tillegg vil vegen krysse Moaelva, rett nedenfor dennes samløp med Seterelva. Ut fra foreliggende planer blir ikke Fræneidet naturreservat direkte berørt av tiltaket. Vegen vil ligge på andre siden av elvene som avgrenser verneområdet og eventuell påvirkning vil bare være av indirekte art, som forurensning av elva eller økt forstyrrelser og trafikkpåkjørsler av arter med tilhold på myra. Siden det ikke er kjent spesielle pattedyr- eller fuglearter her der dette kan være en reell problemstilling antas tiltaket ikke å ha konsekvenser for naturreservatet. Kryssing av Moaelva vil medføre inngrep der i anleggsfasen, der en bl.a. får økt tilslamming av elva og forstyrrelser av arter som bruker elva. Dette antas å ha noe negativ konsekvens for artsmangfoldet i elva, men omfanget vil være avhengig av når på året arbeidet utføres, noe som nå ikke er kjent. Det vil også avhenge i sterk grad av hvilke hensyn som tas, for eksempel om arbeidet primært utføres fra hver sin kant av elva, eller om maskiner mv stadig skal krysse elva fra en av sidene, noe som heller ikke er kjent. I utgangspunktet antas konsekvensene i anleggsfasen her å bli middels negative. En liten negativ konsekvens kommer også som følge av at en sidebekk som er oppvekstområde for unger av laks og sjøørett på Sylteeidet vil krysses av vegen. Når det gjelder driftsfasen så er brukarene planlagt plassert 2 meter inn fra kantvegetasjonen (Fræna kommune 2012). Ut fra hva som naturfaglig defineres som kantvegetasjon vil dette bety at brukarene må plasseres i myrkanten i vest og i kanten av dyrket mark i øst. Konsekvensene i driftsfasen vurderes ut fra dette i første rekke å være en begrenset grad av forstyrrelse av dyr og fugler som bruker elva og elvekantene som korridor å bevege seg langs. I tillegg kommer en teoretisk økning i faren for forurensning av elva som følge av ulykker, salting av veier mv. Samlet vurderes konsekvensene i driftsfasen å være liten negativ. For Varholmyrane så vil spesielt avskjæringen av den sørøstre myrpartiet være negativt, da dette medfører fragmentering av myra og størrelsen på myra er en verdi i seg selv. Dette vil ikke påvirke samlet verdinivå på gjenværende hoveddel av myra, mens restmiljøet i sørøst vil få naturtypeverdi lokalt viktig C. Totalt myrareal er nå ca 770 dekar, mens tiltaket vil medføre at dette reduseres ned mot 700 dekar for hovedmyra. I tillegg kommer også en viss usikkerhet i nøyaktig om og hvor 17

18 mye av myra som blir påvirket lenger vest, der vegen er planlagt i kantsona mellom myra og dyrket mark. Konsekvensen vurderes samlet sett å bli liten til middels negativ. Samlet vurdering Tabellen nedenfor gir en samlet presentasjon av konsekvenser for de to alternativene. Tabell 3 Samlet vurdering av tiltakets konsekvens for naturmangfold. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Utbyggingsalternativet Middels negativ 2 Middels Figur 13 Deler av det sørøstlige hjørne av naturtypelokalitet Varholmyrane, sett mot sørøst. Denne delen blir avsnørt fra resten av myra hvis veien bygges, noe som er en viktig, men ikke avgjørende årsak til at det konkluderes med middels negativ konsekvens av tiltaket. Foto: Geir Gaarder 18

19 7 Vurderinger i henhold til utredningskrav i naturmangfoldloven Verneområder Fræneidet naturreservat, et vernet myrområde, ligger rett på nordsiden av planlagt ny veg. Ei elv skiller områdene og reservatet antas ikke å bli påvirket av tiltaket. Naturtyper Ingen av de fem naturtypene som er angitt i forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (fastsatt ved kongelig resolusjon av 12. mai 2011) er representert i nærheten av Varholvegen. Kystlynghei er en rødlistet naturtype (sterkt truet EN), som finnes i fragment innenfor registrert naturtype Varholmyrane. Dette er små areal, det meste ligger et stykke unna aktuell vegtrasé og er i tillegg i sein gjengroingsfase. Kystlynghei anses derfor ikke som særlig relevant problemstilling i forhold til den nye vegen. Moaelva og Varholmyra er både registrert som verdifulle naturtyper, samtidig som både elveløp, kystnedbørsmyr og våtmarksmassiv er rødlistede naturtyper. Begge områdene blir i noen grad negativt påvirket av planlagt veg, se konsekvensvurderingene i kapittel 6. Arter Prioriterte arter Ingen prioriterte arter er kjent i eller nær Varholvegen. Truede arter En kritisk truet art (ål) og en sårbar art (oter) opptrer i og inntil Moelva, og oter kan også dukke opp andre steder i området på streif, som på Varholmyrane. Potensialet for flere truede arter er til stede, men vurderes som ganske lavt og da vil det i første rekke være snakk om tilfeldige besøk av omstreifende fugler og pattedyr. Endemiske arter og ansvarsarter Det er ikke kjent spesielle slike arter i området. Fredede arter Det er ikke kjent fredete planter eller virvelløse dyr i eller nær Varholvegen, mens det er en del arter som er vernet gjennom viltlova som opptrer her. Fremmede arter Tre fremmede arter som har fått svært høy risiko av Gederaas et al. (2012) er påvist innenfor utredningsområdet. Dette gjelder sitkagran, berg/buskfuru og hagelupin, der de to sistnevnte også er under ukontrollert spredning her. 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 19

20 Generelt vurderes kunnskapsgrunnlaget for utredningsområdet og områdene rundt dette på forhånd vurderes som relativt godt i forhold til naturtypekartlegging og viltkartlegging. Som det kommer fram av kapittel 4.1 er det utført ganske ferske og grundige registreringer på begge temaer. Kunnskapsgrunnlaget ble ytterligere noe hevet gjennom feltarbeidet i november 2012, i første rekke i forhold til forekomst av fremmede arter. Kartleggingene har vært basert på standard metodikk for verdisetting og konsekvensvurderinger. De har fanget opp både arters forekomst i området, utbredelsen og tilstanden til ulike naturtyper. Det har særlig vært lagt vekt på forekomst av rødlistede arter og verdifulle naturtyper, med grunnlag i nasjonale oversikter over slike. 9 Føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Siden kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt, vil også behovet for bruk av føre-var-prinsippet reduseres. Hovedutfordringen her vurderes ikke å være kunnskapen om naturverdiene, men derimot at planbeskrivelsen og ikke minst gjennomføringen av anleggsarbeidet bare er grovt og ufullstendig beskrevet. Det knytter seg derfor noe usikkerhet omkring hvor mye verdifulle naturtyper blir berørt og faren for skade på disse og tilhørende artsmangfold. Dels gjelder dette i hvor stor grad Varholmyrane blir berørt der veien kommer inntil denne sørøst for Varhol industriområde, samt om det vil foregå anleggsarbeid på utsiden av myrpartiet som skal skjæres over rett vest for Moaelva. Ennå viktigere for konsekvensene er hvordan anleggsarbeidet blir gjennomført ved byggingen av brua over Moaelva, og hvor mye tilslamming av elva dette medfører. Figur 14 Brunfarget, skittent vann i kanten av industriområdet på Varhol. Anleggsarbeider medfører alltid forstyrrelser av marka og fare for forurensning og tilslamming av vann og vassdrag. Det er ikke kjent at dette er noe alvorlig problem ved industriområdet, men når den nye vegen skal krysse Moaelva er det en stor utfordring å redusere omfanget der. Foto: Geir Gaarder 20

21 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Selve veien vil beslaglegge et ganske begrenset areal. Spørsmålet om samlet belastning er likevel viktig, særlig i forhold til berørte myrområder og berørt vassdrag. Tilstanden for norske våtmarker og myrer er bare middels god og ikke minst i en kommune som Fræna er tilstanden trolig dårligere enn landsgjennomsnittet, samt utviklingstrekkene også mer negative. Det har vært omfattende oppdyrking av myr her de siste 50 årene, også i området rundt Varhol, og mindre oppdyrkinger har også foregått helt nylig, slik at dette er en negativ utvikling som pågår. Selv om det er små myrareal som nå blir berørt, gir dette perspektivet en av de mest negative konsekvensene av tiltaket for naturmangfoldet. Tilstanden for norske vassdrag er noe bedre enn for våtmarker og myr, men også norske elver er generelt rødlistet som nær truet. Også her er det sannsynlig at Fræna kommune er dårligere stilt enn gjennomsnittet for Norge, siden de fleste vassdragene ligger i lavlandet, nær bosetning og dyrket mark. De fleste har derfor vært utsatt for forurensning og flere har fått betydelige skader i nyere tid. Senkning både av innsjøer og elver er et annet tiltak som har redusert kvaliteten på enkelte vassdrag. Moaelva er også en del påvirket av forurensning, noe som undersøkelser seinest høsten 2012 i et par sidebekker dokumenterer (Fræna Jeger- og Fiskerforening 2012). Trolig gjelder dette i første rekke nedenfor aktuelt krysningspunkt, og tilstanden kan forverres som følge av anleggsarbeider på vegen. Omfanget er likevel usikkert, og for driftsfasen til vegen antas ikke tiltaket å øke belastningen på vassdraget i særlig grad. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. På tross av et relativt godt kunnskapsnivå om naturverdiene i området på forhånd, har tiltakshaver (Fræna kommune) bekostet ytterligere feltarbeid og utredning omkring konsekvensene for naturmangfoldet (dvs denne rapporten). Det er innarbeidet i planene at ved kryssing av Moaelva skal brukarene plasseres slik at ikke kantvegetasjonen til elva blir ødelagt. For øvrig er ikke utreder for tema naturmangfold kjent med spesielle tiltak for å redusere mulig skade på påviste naturtypelokaliteter og rødlistearter. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Utreder på tema naturmangfold er ikke kjente med nærmere detaljer omkring miljøhensyn ved anleggsarbeidet, noe som antas å være mest relevant her. I driftsperioden vil eventuell salting av veinett og faren for avrenning til vassdraget også kunne være en relevant problemstilling uten at dette antas å være spesielt viktig. Forslag til avbøtende og kompenserende tiltak - Det anbefales at veien legges slik at det aller meste av både vei og tilhørende veikanter blir liggende på kunstmark og kunstmarkskanter og ikke på intakt myr. 21

22 - Under anleggsarbeidet bør maskiner og løsmasser ikke plasseres på intakt myr utenfor vegtraséen. - Det bør utformes en detaljert driftsplan for kryssing av Moaelva, der tiltak for å redusere tilslamming av elva tillegges særlig vekt. Dette inkluderer blant annet minimalisering av bruk av kjøretøy og roting i løsmasser i selve elva og i elvekanten. - Sidebekken til Moaelva som kommer ned på Sylteeidet bør ikke legges i rør og det bør heller ikke etableres vandringshindre for laks og sjøørret i den. - Nye vegkanter bør såes til med stedegen vegetasjon. Dette innebærer bl.a. bruk av myrplanter og fuktengarter i kantsoner mot myra. - Det bør utarbeides en konkret plan for bekjempelse av fremmede arter med status høy risiko inntil og i ei sone på minst 100 meter rundt Varholvegen. Dette gjelder spesielt alle forekomster av hagelupin og busk-/bergfuru, men bør også vurderes for sitkagran. Foruten en engangsbekjempelse, vil det være nødvendig med oppfølgende fjerning av artene over minst en ti-års periode. Dette for også å redusere faren for at frøbanken til artene (ikke minst aktuelt for hagelupin) medfører reetableringer, før kantvegetasjonen har stabilisert seg. Hvis alle tiltakene gjennomføres, inkludert en plan som gir realistiske muligheter for svært begrenset tilslamming av Moaelva, vurderes konsekvensene av tiltaket å reduseres fra middels negativ til liten til ingen negativ. Figur 15 Nedvisnede blomsterstander av hagelupin, er fremmed art med alvorligste svartelistenivå - svært høy risiko - i Norge. Disse eksemplarene står i kanten av industriområdet på Varhol og vitner om behov for aktiv oppfølging og bekjempelse av arten her, noe en må påregne kan ta mange år. Foto: Geir Gaarder 22

23 8 Kilder Skriftlige kilder Anonym Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 4b, 599 s. Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealisprosjektet. Internett: Fræna Jeger- og Fiskerforening Rapport fra vannprøvetaking i 2 sidebekker til Sylte-/Moaelva i Fræna, s. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Utkast til verneplan for myr. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 143 s. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Jordal, J. B Kartlegging av naturtypar i Fræna kommune. Rapport J. B. Jordal nr s. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 112s. Miljøverndepartementet St.meld. nr. 42 ( ). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Miljøverndepartementet Lovdata fra Norsk Lovtidend: Forskrift om konsekvensutredninger: Moen, A Myrundersøkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Kgl. norske vidensk. selsk. Mus. Rapp. Bot ser Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Moen, G Viltet i Fræna. Rapport Naturkonsult DA, 175s +vedlegg Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. Muntlige kilder Navn Geir Moen Organisasjon/rolle Lokal informant 23