NIKU Oppdragsrapport 240/2011 Bf.1 Akershus festning, Fargeundersøkelse av portbygning og festningsbro

Transkript

1 Bf.1 Akershus festning, Fargeundersøkelse av portbygning og festningsbro Foto: Susanne Kaun, NIKU, Ellen Hole

2 Oppdragsgiver: Multiconsult Bygning: Bf.1 Akershus festning, porthus i hovedport og festningsbro Inventarnummer: 0034 og 1058 Prosjektnr NIKU: Prosjektleder: Ellen Hole, konservator Gjennomføring: Oktober 2011 Kvalitetssikring: Merete Winness, avdelingsleder Innhold 1 Bakgrunn Metode Fargeundersøkelse Materialprøver og snitt Arkivundersøkelser Foto Historikk Portbygning, beskrivelse/tilstand Undersøkelser Trebygning, beskrivelse Gesims, mur Undersøkelse av festningsbro Beskrivelse Undersøkelser Diskusjon/Konklusjon Råd om maling Litteratur og kilder Vedlegg Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

3 1 Bakgrunn I september 2011 ble NIKU kontaktet av Nasjonale festningsverk v/anders Joneid, fordi de ønsket en fargeundersøkelse av porthuset i hovedporten til Akershus festning. Det var også ønskelig å fargeundersøke portalene på arkitekts Blakstads bro fra 1920-tallet. NIKU har tidligere utført en fargeundersøkelse av portbladene i hovedporten 1. Undersøkelser på stedet ble foretatt av konservatorene Hilde Viker Berntsen og Ellen Hole (begge NIKU) oktober Metode 2.1 Fargeundersøkelse NIKUs fargeundersøkelser gjøres ved lagvise avdekkinger og registrering av malingslag på relevante elementer. Ved en fargeundersøkelse gjøres undersøkelser og prøveuttak i områder der det er mest sannsynlig å finne rester etter opprinnelig materialbruk. Dette er gjerne på steder som har vært vanskelig tilgjengelig etter tidligere malingsfjerning/skraping. Fargeregistrering gjøres ved bruk av NCS-systemet (Natural Color System Index 2004) Materialprøver og snitt I tillegg til avdekkinger på stedet, er det tatt ut materialprøver fra områder som kan antas å inneholde originale malingslag (se vedlegg 1). Prøvematerialet er støpt inn i plast, slipt på tvers av malingslagene og undersøkt i mikroskop. Pussprøvene har blitt studert i mikroskop, samt at tilslaget har blitt separert fra bindemiddelet, for å fastsette mineralogi og kornstørrelse. Prøvematerialet oppbevares på NIKU, og er ført inn i NIKUs register for materialprøver. 2.3 Arkivundersøkelser Viktig som underlagsmateriale er NIKUs rapport fra undersøkelsen av portbladene (se vedlegg 2). Historikken er i hovedsak hentet herfra. Videre har verneplanen for Akershus festning blitt benyttet (utarbeidet av Nasjonale Festningsverk 3 ). Arkitekturmuseets arkiv har kunnet fremvise originale arkitekttegninger av festningsbroen. Det er også hentet opplysninger fra Norconsults tilstandsrapport fra Foto Alle fotografier er tatt av konservatorene Ellen Hole eller Hilde Berntsen fra NIKU, med mindre annet er oppgitt. 1 NIKU upublisert oppdragsrapport nr 309/2009, «Bf.1 Akershus festning, fargeundersøkelse av hovedporten». Konservatorene Susanne Kaun og Edwin Verweij, NIKU. 2 NCS er et system for fargebeskrivelse av moderne farger. Kodene må i de fleste tilfeller oppfattes som veiledende, ettersom det sjelden er mulig å finne en NCS-kode som fullstendig samsvarer med den avdekkede fargen Norconsults «Tilstandskontroll av festningsbroen», oppdragsnummer , , Hilde R. Isaksen. 3 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

4 3 Historikk Nedenfor er det listet opp en oversikt over Hovedporten og broens historikk: 1653 Festningsporten ble oppført som ny hovedport med ny bro over festningsgraven Utbedringer Portåpningen fikk nytt hvelv med Christian VIs monogram og årstallet 1744 på den utvendige sluttsteinen Akershus festning ble nedlagt som militært anlegg og fikk nye funksjoner, blant annet ble deler brukt til fengsel og lager. Vollene ble brukt til rekreasjonsområder De nåværende portdørene kom på plass, dokumentert gjennom et inngravert årstall innvendig på dørene Akershus ble reetablert som festning En ny vindebro med portbygning og heiseanordning ble bygget. Arkitekt B.N. Garben Teglsteinsbygninger (arkivrom) ble bygget ved begge sider av porthuset. To skilt på bygningene er datert med Forskjellige bygningsarkeologiske og historiske undersøkelser ved Akerhus festning ble gjennomført Konkurranse om ny bro i forbindelse med Kongens gates forlengelse gjennom festningsgraven. Arkitekt Gudolf Blakstads utkast vinner Oppføring av bro (Blakstad) med portaler på undersiden Kjørebanen/broen fornyes for å bære brannvesenets nye og tyngre utrykningskjøretøyer. Portalene blir beholdt. 4 Portbygning, beskrivelse/tilstand Porten er renessansetidens hovedinngang til festningen. Porten leder til den nedre delen av Akershus festning. Portåpningen danner en rundbue, signert med Christian VI s monogram og årstallet 1744 på den utvendige sluttsteinen. Vanger og hvelv er bygget av gråstein, mens det øvre tilbygget med trekantgavler er utført i pusset teglsten. Innvendig er det bygget en portbygning i tre som rommet heiseanordningen til vindebrua. Vindebrua er ikke i funksjon, kun den nordliggende heiseanordningen er bevart på stedet. 4 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

5 Trebygningen er i dag rødmalt med lys grå gesims. Innvendig tak og sokler er også malt lys grå. Østsidens pussede gavl er malt blekrosa med lys grå gesims. Figur 1 Porthuset sett fra festningsplassen (foto: Susanne Kaun, NIKU, 2009). Figur 2 Porthuset sett fra festningsbroen (foto: Susanne Kaun, NIKU, 2009). Malingen er slitt og det er behov for oppmaling. Treverket ser ut til å være i rimelig god forfatning. Det pussede partiet på østsiden var allerede utbedret og pusset på nytt da NIKU gjorde sine undersøkelser på stedet. (Her har det blitt benyttet NHL-mørtel 5.) På nordsiden av porthuset var det mulig å studere både tre- og murelementer. Porthusets vestside ble undersøkt ved hjelp av lift (øvrige deler av bygningen var tilgjengelig via stillas). 5 Muntlig informasjon fra Anders Joneid, Nasjonale festningsverk, oktober Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

6 Murt gesims Gesims i tre Figur 3 På nordsiden av porthuset var det mulig å studere både treelementene og den murte gesimsen. 5 Undersøkelser 5.1 Trebygning, beskrivelse Ved oppføringen i 1848 har portbygningen vært malt i en gulbeige farge. Denne fargen er funnet på kledningen, på de små sidedørene i smyget og i taket. De eldste fargelagene som er funnet på gesims, tympanon og sokkel er yngre enn dette gulbeige laget, og vi har dermed ingen tekniske funn som med sikkerhet kan vise hvilken farge disse elementene opprinnelig har hatt. Som en samlet vurdering, og fra et stilhistorisk perspektiv, er det naturlig å anta at portbygningen har vært ensfarget. Undersøkelsene av portbygningen viser at det gulbeige laget som ble funnet som lag nummer 6/7 (periode II) på portbladene 6, med all sannsynlighet er laget fra oppføringen av bygningen i NIKU upublisert oppdragsrapport nr 309/2009, «Bf.1 Akershus festning, fargeundersøkelse av hovedporten». Konservatorene Susanne Kaun og Edwin Verweij, NIKU. s8. 6 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

7 Figur 4 Fargestratigrafi på portbygnignens kledning. Figur 5 Opprinnelig gulbeige farge avdekket på portbygningens panel mot nord. Figur 6 Fargetrapp, fra gesimslistens midtre del, der de eldste lagene mangler. Nedenfor følger en samlet oversikt over fargestratigrafi for kledning, gesims og portblader. Farge for gesims er kun oppgitt der denne skiller seg fra kledningsfargen. I enkelte nyere perioder har nederste del av gesimsen en annen farge enn de to øverste gesimselementene. Tabellen bør ses i sammenheng med resultatene fra undersøkelsen av portbladene, se vedlegg 2. NB! Fargene som er brukt til å illustrere i tabellen er ikke korrekte nyanser, kun en tilnærming. 7 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

8 Lagnr Periode Kledning, NCS-kode Gesims Gesims midtre + NCS-kode, Merknad Portblad, farge NCS-kode 7 Datering farge nedre, farge øvre, farge gesims 0 Tre Gulbeige 2020-Y20R Gulbeige m/svart 3020-Y20R 1848 detaljering 2 2 Grå Lite igjen, ikke kodet Grå tallet, siste 3 3 Rødbrun 6020-Y20R Hvit Hvit 5000-N Eldste fundne lag på gesims 8 Rødbrun m/ svart detaljering 4,5 4 Lys varmgrå 2502-Y Usikker 6,7 5 Kald gråhvit 1000-N Usikker 8 6 Mørk 5502-Y Usikker varmgrå 9,10,11 7 Oker 2030-Y20R Brun m/ svart detaljering 12,13,14 8 Lys gul 0510-Y20R Brun m/ svart detaljering 15 Grå Usikker observasjon, kun enkelte steder 16,17 9 Rød 5030-Y80R Rød Lys grå, kald 2002-R50B Rødbrun m/ svart detaljering 18,19 10 Rød 5030-Y80R Rød Lys grå 2502-Y Lys rødbrun m/ svart detaljering Tabell 1 Oversikt over lag og perioder. halvdel 7020-Y40R tallet, siste halvdel 8010-Y90R Y90R Y90R tallet, 2. halvdel 5010-Y50R tallet, slutten 7 NCS-kodene hentet fra rapporten om portbladene skiller seg noe fra NCS-kodene for kledningen på portbygningen. 8 Dette kan skyldes grundig skraping før oppmaling, og betyr ikke nødvendigvis at elementet ikke er originalt. 8 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

9 Soklene, som er i liggende panel, er utsatt for mye slitasje og man kan forvente at de har blitt skiftet ut. De har en nokså uklar stratigrafi med mye søl fra oppmaling av kledningen ovenfor. Det første laget som samsvarer med kledning og gesims er periode 8, lys gul, men det er godt mulig at soklen er eldre. I dag er sokkelen malt lysegrå som gesimsen. Før dette har den vært sort. Det innvendige taket har opprinnelig vært gulbeige som kledningen. Dette er en indikator på at bygningen har vært ensfarget. Taket følger ellers samme fargesetting som gesimsen (dagens farge er lys grå). Tympanonfeltets innside har små rester som ser ut til å være det opprinnelige, gulbeige laget. På utsiden er det eldste laget som ble funnet nyere. Det er naturlig å anta at feltet har hatt samme farge som resten av bygningen. Figur 7 Fargesnitt fra tympanonfeltets bakside. Prøven inneholder ikke alle fargelag, men viser at lagene har vært svært skitne før ny oppmaling har blitt foretatt. 5.2 Gesims, mur Da NIKU gjorde sine feltundersøkelser på porthuset var østsiden av porten allerede pusset. Enkelte steder sto det igjen rester av eldre puss, men det ble ikke funnet antatt original puss fra veggflate eller gesims. Den eldste pussen vi fant var på nordsidens gesims, og tilhører periode 6 på kledning/tregesims. Dette innerste laget er eksakt likt laget på tregesimsen og tyder på at det har blitt benyttet linolje også på de pussede elementene. Fargestratigrafien stemmer overens med stratigrafien på resten av porthuset og viser at mur og treelementer har hatt samme fargeholdning. 9 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

10 Figur 8 Snitt fra murgesims på portbygningens nordside. Stilhistorisk sett er det naturlig å tro at naturstensmuren i østportalen har hatt samme farge som de overliggende pussede elementene 9. Den kan for eksempel ha vært slemmet (dette ble ikke undersøkt). Slik det fremstår i dag oppfattes portalen i mindre grad som et helhetlig, arkitektonisk element. 6 Undersøkelse av festningsbro 6.1 Beskrivelse Den nyklassisistiske festningsbroen er en stål- og betongkonstruksjon. Den hviler på 3 bruddsteinsbuer med to søyler i hver og to doble bueganger med 4 søyler i hver 10. I 1985 ble broen utbedret for å kunne tåle større belastning 11. Buegangene fra 1921 ble stående igjen, mens mellomliggende brokonstruksjon ble støpt og bygget på nytt. Dagens broarkitektur er nærmest identisk med den som ble tegnet i Fargeundersøkelser er gjort på de to portalene i tilknytning til de doble buegangene (1921), og på det støpte betongelementet langsmed undersiden av broen (1985). Portalene er i dag gråmalte med lys rosa attika. Betongelementet langs undersiden er malt lys rosa. Figur 9 Gudolf Blakstads vinnerutkast fra arkitektkonkurransen i 1919 (fra Teknisk Ukeblad nr 37/1920). 9 Muntlig informasjon fra Lars Jacob Hvinden-Haug, dr.ing. sivilarkitekt MNAL, NIKU, Fra Norconsults «Tilstandskontroll av festningsbroen», oppdragsnummer , , Hilde R. Isaksen. 11 Fra Norconsults «Tilstandskontroll av festningsbroen», oppdragsnummer , , Hilde R. Isaksen. 10 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

11 Figur 10 Bildet er fra ombyggingen av broen i 1985, der men ser at buegangene fra 1921 ble beholdt (foto: Norconsult). Buegangene er murt opp i natursten, med pusset bekroning. Attikaen er i dag malt rosa, mens underliggende deler av bekroningen er gråmalt. Attikaen har en granittplate (Grorud-granitt) på toppen. Bekroningens ytre lag er svært nedbrutt, det er omfattende saltutfellinger og store skader i pussen. Dette skyldes i hovedsak bruk av for tett maling. Norconsults tilstandsrapport 12 er inne på at skadene er større i 1921-elementene enn i 1985-elementene på grunn av forskjeller i betongkvalitet. Betongbåndet under broen (1985) er tilsynelatende i god stand. Figur 11 Malingen flasser av i store flak (gesims buegang). 12 Norconsult: «Tilstandskontroll av festningsbroen», s 11, oppdragsnummer , , Hilde R. Isaksen. 11 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

12 6.2 Undersøkelser Attika og underliggende bekroning av buegangene har opprinnelig vært ensfarget, med en gul innfarget puss. Denne ligger som ett pusslag i opptil 3-4 mm tykkelse, direkte utenpå betongen. Pussen er ikke farget inn ved hjelp av tilslaget, men med pigmenter. Den har et rustikt og nokså grovt uttrykk. Tilslaget er vanlig bakkesand, det vil si granitt med angulær form og kornstørrelse opp til ca 5 mm. Pussen ser ut til å være en KC-mørtel 13. Figur 12 Avflassing og skader gjør at den originale, innfargede pussen fra 1921 kommer til syne. Lagnr Farge NCS-kode Bindemiddel/merknad Periode Årstall 0 Betong Gul 3020-Y20R Innfarget KC-puss Gul 3040-Y30R/ Mineralitt? Y30R 3 Rosa 3020-Y70R Syntetisk murmaling Hvit Sparkel 4 5 Grårosa 4010-Y70R Syntetisk murmaling 4 6 Grå Sement 5 7 Blek rosa 2010-Y80R Syntetisk murmaling 5 Tabell 2 Fargestratigrafi, attika. 13 Det er ikke utført tynnslipsanalyse eller annen detaljert analyse av bindemidlet. 12 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

13 Lagnr Farge NCS-kode Bindemiddel/merknad Periode 0 Betong Gul 3020-Y20R Innfarget KC-puss Gul 3040-Y30R/ Mineralitt? Y30R 3 Lys grå 2502-B Syntetisk murmaling 3 (+4?) Grå 4500-N Syntetisk murmaling 4 (+5?) 1985 Tabell 3 Fargestratigrafi, bekroning under attika. Den første gule perioden følges av en oppmaling med omtrent samme gule farge. Figur 10 viser buegangen før rehabilitering av broen i Her er bekroningen rosa mens attikaen ser ut til å være gul fremdeles. Dette rosa laget har ikke blitt funnet på bekroningen i denne undersøkelsen og kan ha blitt strippet ned før oppmaling i Basert på undersøkelsene ser det ut til at man i 1985 maler attikaen rosa mens underliggende bekroning males grå, slik som i dag. (Det er for øvrig en oppmaling mer på attikaen enn på underliggende bekroning.) 7 Diskusjon/Konklusjon Som en helhetlig vurdering mener NIKU at portbygningen har vært ensfarget gulbeige, og at mur- og treelementer har fulgt samme farge. I 1848 fikk portbladene samme eller en litt mørkere farge enn kledningen, med sorte bolter og hengsler. Det anses som sannsynlig at den gule perioden (periode 7 i tabell 1) på portbygningen stammer fra 1921, slik at portbygning og bro hadde tilnærmet samme farge. Det originale malingslaget på portbygningen passer godt sammen med den innfargede pussen på broen og en tilbakeføring til disse to fargene vil gi et helhetlig og harmonisk uttrykk. Siden broens design fra 1985 ligner veldig på arkitekttegningene fra 1921, er det rimelig at betongbåndet under broen får samme farge som attika og bekroning. NIKU anbefaler følgende materialer og farger til rehabilitering av portbygningen og festningsbroen: Element Farge NCS-kode Bindemiddel Annet Portbygning, alle Gulbeige 2020-Y20R Linolje treelementer Portblader Gulbeige med sorte bolter og hengsler 2020-Y20R 9000-N Linolje vedlegg Portbygning øst, murelementer Attika + bekroning Gulbeige 2020-Y20R Silikatmaling (tokomponent) Se tidligere rapport, som Original malingstype vites ikke Gul 3020-Y20R Innfarget puss KC50/50 Granitt tilslag opptil 5 mm Betongbånd Gul 3020-Y20R KC-maling under bro Tabell 4 Anbefalinger om farge og bindemiddel. Det er svært viktig å gjøre prøveoppstryk av malingen slik at man eventuelt kan korrigere fargen. Det bør også lages pussprøver, siden tilslaget kan gjøre fargen noe mørkere enn beregnet. 13 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

14 8 Råd om maling LINOLJEMALING Før overflatene males på nytt må løs maling og sparkel fjernes manuelt og overflaten rengjøres for å gi den nye malingen god vedheft til underlaget. Skader i treverket spunses, mens mindre skader kan tettes med linoljekitt. Det advares mot bruk av vanlig sparkel, fordi det etter hvert kan føre til oppskallinger. Flatene slipes deretter i vedretning, støvrenses og vaskes med salmiakkvann. Til oppmaling bør det benyttes en ren linoljebasert maling uten andre tilsetninger, for å oppnå samme overflatetekstur og glans som tidligere. Det bør brukes lysekte pigmenter. Oppmalingen bør gjøres av malere som har erfaring med bruk av linoljemaling. Det anbefales å påføre minst et grunnstrøk med fortynnet linoljemaling (maksimalt 10%). Ved to grunnstrøk kan strøk to tynnes noe mindre enn grunnstrøket. Overflatestrøket skal være ufortynnet linoljemaling. Malingen skal påføres med pensel. Den skal arbeides inn i flaten. Malingen skal legges på i tynne strøk. Strøkretningen skal følge vedretningen. Etterstryk er nødvendig for å unngå sig i malingen. Metoder for vedlikehold av panel samt valg og bruk av materialer til maling av trebygninger er beskrevet i flere av Riksantikvarens informasjonsblad. De mest relevante er: Utvendig maling: linoljemaling egenskaper og bruk Vedlikehold av panel SILIKATMALING Valget av silikatmaling kan ikke begrunnes antikvarisk, men er en god teknisk løsning, da silikatmalingen er en mineralsk maling med god diffusjonsevne (dvs god evne til luft- og fuktgjennomstrømming). Estetisk sett har silikatmalingen dessuten laserende egenskaper som likner en tradisjonell kalkmaling. For å gi de riktige tekniske egenskapene anbefales en Keim tokomponent silikatmaling, som er uten plasttilsetninger. 9 Litteratur og kilder Nasjonale Festningsverk (1997): Verneplan for Akershus festning. Historisk tabell, Akershus festning %20Akershus%20festning.pdf?epslanguage=no NIKU upublisert oppdragsrapport nr 309/2009, «Bf.1 Akershus festning, fargeundersøkelse av hovedporten». Konservatorene Susanne Kaun og Edwin Verweij, NIKU. Norconsult: «Tilstandskontroll av festningsbroen», oppdragsnummer , , Hilde R. Isaksen. 14 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

15 Vedlegg 1. Oversikt over prøveuttak 2. NIKU upublisert oppdragsrapport nr 309/2009, «Bf.1 Akershus festning, fargeundersøkelse av hovedporten». Konservatorene Susanne Kaun og Edwin Verweij, NIKU. 15 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro

16 VEDLEGG 1. Prøveuttak, Portstue, Akershus festning. Dato for uttak: Prøvenr Uttakssted/element Merknad 1 Gesims treverk, midtre del, nord 2 Gesims treverk, nedre del, nord 3 Gesims mur, nedre del, nord 4 Kledning, vegg, nord 5 Gesims treverk, hulkil, nord 6 Gesims treverk, øvre del, nord 7 Gesims mur, midtre del, nord 8 Kledning, innv. smyg mot nord 9 Liten sidedør, innv. Mot nord 10 Sokkel, innvendig smyg, nord 11 Gesims treverk Uvisst akkurat hvor på gesims den er tatt ut 12 Bakside, tympanonfelt, portbygning 13 Tak i portbygning 14 Tympanonfelt, portbygning mot vest 15 Gesims over tympanon, fra lift, mot vest 16 Under bro, med forskalingsmønster Arneberg-element, bro, mur Tympanonfelt under bro 16 Akershus festning, fargeundersøkelse av portbygning og bro