Vel Bevart! B.f.104. Kongsvinger. Løkkegata 23. «Grønnerudgården» Fargeundersøkelse av eksteriøret Rapport nr: 9/

Transkript

1 Vel Bevart! B.f.104. Kongsvinger Løkkegata 23. «Grønnerudgården» Fargeundersøkelse av eksteriøret Rapport nr: 9/ Jon Brænne Malerikonservator NKF-N, Professor emeritus 1

2 Rapport Nr. Vel Bevart! Rapport nr. 9/2014 Tittel: B.f.104. Kongsvinger Løkkegata 23. «Grønnerudgården» Fargeundersøkelse av eksteriøret Oppdragsperiode: April-september 2014 Feltarbeid: Publiseringsdato Rapportering: Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune Forsidebilde Grønnerudgården sett fra nord. Foto: J. Brænne. September 2014 Forfatter(e) Jon Brænne Prosjektleder: Jon Brænne Prosjektmedarbeider: Sider 38 Kontrakt: Tilgjengelighet Begrenset 2

3 Innhold 1 Kort historikk Bakgrunn for prosjektet Fargeundersøkelsen Metode Koding av de avdekkete fargene Dokumentasjon Fotografier Merking av avdekkingsprøvene Resultat av fargeundersøkelsen Generelt Tak Vindskier og vannbord Gesimskassen på undersiden av takskjegget og løpelista under denne Taksperrer og undersiden av taket Panel. Øst,- syd,- og nordvegger Panel, bislaget Panelet på vestveggen Laftekasser og pilastrer Etasjeskiller Dører Dørgerikter Vinduer Vindusgerikter Inngangspartiet Sokkellist Grunnmur Periodetabell for malinglagene på eksteriøret Periodetabellen, forklaring Forslag til tiltak Tiltak Praktisk malerarbeid Rengjøring Fjerning av løs- og skadet maling

4 4.2.1 Skraping Luting (kaustisk soda) Kjemiske malingfjernere Malingfjernere basert på organiske løsemidler Avbrenning med blåselampe eller åpen flamme Varmluftblåser Sliping med drill og roterende eller oscillerende slipeskive Sandblåsing Høytrykksspyling med vann Infrarød varme Valg av maling Påføring Viktig ved bruk av linolje og alkydoljemalinger Maling på eldre maling Maling på nytt trevirke Litteratur, maling Kilder Litteratur

5 1 Kort historikk Hovedbygningen er trolig oppført av prokurator Gulbrand Larsen i årene Gården ble ombygget til dagens utseende i , og bislag og inngangspartiet ble tilbygget noen få år senere. Hovedbygningen ble fredet i Fig. 1. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Detalj av fotografi tatt rett før århundreskiftet Originalfoto i privat eie. Papirkopi av fotografiet har undertegnede fått av Kongsvinger kommune, reguleringsarkitekten uten kildeangivelse. Fig. 2. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Detalj av ovenstående fotografi. Vi ser hovedbygningen før den ble modernisert. Huset har helvalmet tak, med arker på begge gavlsidene. Vinduene er to- rams rokokkovinduer med 2x4 glass i hver ramme. Hovedinngangsdøra er en kraftig, bred tofløyet dør med gavlfelt over med segmentformet overlysvindu. Huset er panelt, og trolig malt. Vinduene er trolig lysere enn panel,- og dørfargen. Det er ikke mulig å klassifisere farger ved hjelp av sorthvit fotografier som er tatt med ortokromatisk film. 1 Grønnerud, Bjørg Randi. «Det hendte i gamle Kongsvinger- og Grønnerudgården» s.22 2 Lishaugen, Roar Øvrebyvandringene. S

6 Fig. 3. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Foto umiddelbart etter 1905 da gården ble modernisert. Det er fremdeles ark på taket mot øst. Panelet er skiftet til dagens panel. Alle vinduene er skiftet til krysspostvinduer. Den store døra er byttet med en mindre tofløyet dør. Fasaden mot gården er malt hvit med mørk oker vinduer, gesims, etasjeskiller og dør. (Se Periodeskjemaet; Periode 1.) Legg merke til at østveggen og laftekassa i det nordøstre hjørnet ennå ikke har blitt panelt. Mange av de opprinnelige vindusåpningene er blendet. Foto: Kongsvinger- Byen og folket. 2004, s. 23. Fig. 4. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Sett fra sydøst. Fotografiet må være tatt like etter fig 3. Huset har nå panel på øst- og sydveggene, og arken på taket mot øst er fjernet. Panelet er umalt, men har stått en stund og mørknet. De to vinduene i 1. etasje i østveggen er helt nye, og er heller ikke malt. 6

7 Fig. 5. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Fotografiet er fra gårdssiden, og viser det nye taket med søyler over inngangspartiet. Dette må ha blitt satt opp noe år etter at moderniseringen av huset ble gjennomført. Dette er fastlagt ved fargeundersøkelsene, idet det eldste hvite malinglaget mangler, men den guloker grunningen som ligger som lag 2 på de øvrige panelbordene, ligger her som malinglag 1. Dette er det eneste bildet undertegnede har funnet som også viser bislaget med kjøkkeninngangen. Bildet er tatt umiddelbart etter 1980, idet vinduet mot øst i 1. etasje er skiftet, men ennå ikke malt. Vinduene ble ifølge nåværende eier 3 skiftet ca Vinduet umiddelbart øst for inngangsdøra er blendet etter Foto: Torbjørn Tjernsberg. Fig. 6. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Fotografert i 1994 av Oddbjørn Sørmoen. Ingen vesentlige endringen i fasaden mot nord siden årene, bortsett fra hoveddøra som ble skiftet ca Dette er ikke synlig på bildet. 3 Opplysning fra eier, Torkil Grønnerud Ibid. 7

8 Fig. 7. Løkkegata 23. Grønnerudgården sett fra nord med bislaget til høyre. Mange av de opprinnelige vinduene er blendet. Se fig 2. Foto: J. Brænne. September Fig. 8 Løkkegata 23. Grønnerudgården. Østveggen. Vindusplasseringen er trolig den opprinnelige. Foto: J. Brænne. September

9 Fig. 9. Løkkegata 23. Grønnerudgården sett fra sydøst. Trolig er de to østligste vinduene i 1. og 2. etasje blendet ved ombyggingen i Foto: J. Brænne. September Fig. 10. Løkkegata 23. Grønnerudgården sett fra nordvest med bislaget. Det er kun et vindu i hver etasje på denne veggen. Trolig har det vært to vinduer til i denne veggen i syddelen. Et i hver etasje som på østveggen. Foto: J. Brænne. September

10 Fig. 11. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Bislaget. Panelet er perlestaff, og av samme type som resten av huset, men her i jevne bredder. Vinduet er fra Foto: J. Brænne. September

11 Fig. 12. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Inngangspartiet sett fra nordøst. «Søylene» har hatt råteskader, og nedre del er bøtt inn med materialer av grovere dimensjon enn de opprinnelige søylene. Kapiteler, håndlister og balustrer er opprinnelige. Foto: J. Brænne. September

12 Fig. 13. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Inngangspartiet sett fra nordøst. «Søylene» har hatt råteskader, og nedre del er bøtt inn med materialer av grovere dimensjon enn de opprinnelige søylene. Kapiteler, håndlister og balustrer er opprinnelige. Foto: J. Brænne. September

13 Fig. 14. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Hovedinngangsdøra fra ca Foto: J. Brænne. September

14 Fig. 15. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Døra til bislaget og kjøkkeninngangen. Døra er en typisk to- fyllings rokokkodør fra siste del av 1700 åra. Formater og profiler tyder på at døra er perioden Foto: J. Brænne. September

15 Fig. 16. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Detalj av rokokkoprofilene på døra til bislaget. Se fig. 15. Foto: J. Brænne. September

16 Fig. 17. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Til venstre vindu fra ombyggingen i Til høyre vindu fra utskiftingen ca Det er dessverre mange iøynefallende forskjeller på de to vindustypene. Foto: J. Brænne. September

17 1 Bakgrunn for prosjektet Kongsvinger kommune ønsker å utarbeide en fargeplan for de fredete og verneverdige trehusene i Øvrebyen. For å få bedre kunnskaper om de historiske fargene, fargesettingen og materialene som er benyttet i Øvrebyen, har kommunen engasjert Vel Bevart! til å undersøke seks utvalgte bygninger i Øvrebyen. Disse undersøkelsene kan gi begynnende kunnskaper om farger og fargetradisjoner i Øvrebyen, men de undersøkelsene som er gjennomført i 2014 bør suppleres med seks nye hus i 2015 for å gi et sikrere og mer utfyllende resultat når det skal lages en fargeplan. 2 Fargeundersøkelsen 2.1 Metode Fargeundersøkelsen ble gjort ved lagvise avdekkinger og registrering av malinglag (fargetrapper), samt en mengde kontrollavdekkingsprøver med bruk av skalpell og feltmikroskop på alle bygningselementer på bygningen. Det ble videre foretatt vurdering av overflater og avdekkinger ved hjelp av digitalt mikroskop på stedet. Videre er materialprøver tolket i mikroskop ved høyere forstørrelse hos Vel Bevart! i Oslo. Det ble ikke gjort inngrep i sekundære bygningselementer i form av fjerning av listverk og panel. Fargeundersøkelsen ble utført i dagslys. Resultatet av undersøkelsene er i basert på funn på stedet og kontroll av materialprøver hos Vel Bevart i Oslo. 2.2 Koding av de avdekkete fargene Fargene er kodet etter NCS-S systemet, som er et system for fargebeskrivelse. 5 De aller fleste fargehandlere kan blande nesten alle malingstyper, glansgrader og farger basert på dette systemet. En del av de malte flatene i Løkkegata 23 er til dels mye endret på grunn av overmaling og at opprinnelige flater er nedbrutt. Det har likevel vært mulig å bestemme med en stor grad av nøyaktighet hvordan alle fargene har sett ut opprinnelig. Noen farger er det ikke mulig å kode, disse må ved en eventuell oppmaling blandes for hånd. Vurderingene av de opprinnelige fargene er gjort på grunnlag av de funnene som ble gjort ved undersøkelsene, og på grunnlag av erfaring fra undersøkelser av analoge eksempler. De anbefalingene som er gitt i denne rapporten kan benyttes uten justeringer. De avdekkete malingene er gjerne skitne, avblekete og nedslitte, og fargene kan derfor nå se annerledes ut enn da malingene ble påført. Oljen i oljebaserte malinger gulner dessuten når den ikke utsettes for lys. Det betyr at de fargene som avdekkes vanligvis er for varme eller gule i forhold til hvordan de opprinnelig har vært. Dette er særlig kritisk for blå og grå farger. Oljen i malinglagene vil blekes når fargen står fremme i lyset. Det er kun de opprinnelige fargene som er kodet i rapporten. Malerikonservatorer tar hensyn til pigmentenes og bindemidlenes endringer når fargene kodes. De avdekkete malinglagene er kodet slik undertegnede mener at de har sett ut da de var nye. Hvis det ikke var mulig å tolke malinglagene opprinnelige utseende, er dagens utseende kodet. Dette er da angitt i tabellene. Hvis fargene som kodes ligger mellom to fargekoder i tabellene, angis dette med en /. For eksempel: (2010-N/3010-N) 5 Natural Color System Index

18 2.3 Dokumentasjon Fotografier Bygningen er fotodokumentert av undertegnede med digitale fotografier. Det er tatt oversiktsbilder før undersøkelsene. Det er videre tatt fotografier under undersøkelsene for å dokumentere funn. Det er fotografert detaljer av konstruktive elementer og avdekkingsprøver. Fotomaterialet er systematisert. Alle relevante fotografier vil bli oversendt Kongsvinger kommune på separate CD-er samtidig med oversendelse av den siste rapporten Merking av avdekkingsprøvene Mange av avdekkingsprøvene er merket. Følgende koder er benyttet på merkingene: T: Treverk L: Ferdig avsluttet lag G: Grunningsstrøk *: Avsluttende malinglag Det er i de avdekkete fargetrappene få grunningslag mellom de avsluttende malinglagene. Grunnen til dette er at undertegnede som oftest fjerner grunningslagene ved avdekkingene. Dette gjøres for at det skal være lettere og tolke og forstå fargelagsavdekkingene. Hovedbygningen ligger med hovedretningen dreiet nordvest-sydøst. For å forenkle beskrivelsene har undertegnede valgt å definere møneretningen som liggende øst-vest. 18

19 2.4 Resultat av fargeundersøkelsen Generelt Fargeundersøkelsen har vist at Løkkegata 23 etter ombyggingen og moderniseringen i 1905 fikk hvit som hovedfarge. Dette var i tråd med tidens smak, og typisk for både for eldre bygninger som ble modernisert i sveitserperioden og for nyere trebygninger som ble oppført rett etter århundreskiftet. De mørkere kontrastfargene på fasadeutstyret, vinduene og geriktene var også vanlig i perioden. Etter ombyggingen i 1905, har bygningen alltid hatt hvit farge på panelet Tak Eldre rød enkeltkrum tegl Vindskier og vannbord Bygningen har kun vindskier og vannbord på bislaget. (Se Fig. 10 og fig. 11.) Disse elementene er nyere, og har derfor kun noen få lag med hvit maling Gesimskassen på undersiden av takskjegget og løpelista under denne. Fargelagsavdekking gesimskassen og løpelista Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 9* L7 Nåværende malinglag Lag 8G Lag 7* L6 Lag 6 * L5 Lag 5 * L4 Lag 4 G Lag 3 * L3 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 2 * L2 Mørk oker 6020-Y70R Lag 1 * L1 Mørk oker 7020-Y70R Opprinnelig maling Tre Lyst Malt like etter oppsetting Taksperrer og undersiden av taket Bygningen har kun taksperrer på bislaget. Sperrene og undersiden av taket følger malinglagene på panelet på bislaget. Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 8* L7 Nåværende maling Lag 7* L6 Lag 6 * L5 Lag 5 * L4 19

20 Lag 4 * L3 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 3 * L2 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 2 * L1 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Opprinnelig maling Lag 1 G Gråhvit Tynn grunning Tre Lyst Malt like etter oppsetting Panel. Øst,- syd,- og nordvegger Fig. 18. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Panel fra moderniseringen i Perlestaffspanel i fallende bredder. Foto: J. Brænne. September Fargelagsavdekking på panelet, øst,- syd,- og nordveggene Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 10 * L8 Nåværende maling Lag 9 * L7 Lag 8* L6 Lag 7* L5 Lag 6 * L4 20

21 Lag 5 * L3 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 4 * L2 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 3 G Gul oker Grunning av varierende tykkelse Lag 2 * L1 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Opprinnelig maling Lag 1 G Gråhvit Tynn grunning Tre Lyst Malt like etter oppsetting Panel, bislaget Fargelagsavdekking på panelet på bislaget Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 8* L7 Nåværende maling Lag 7* L6 Lag 6 * L5 Lag 5 * L4 Lag 4 * L3 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 3 * L2 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 2 * L1 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Opprinnelig maling Lag 1 G Gråhvit Tynn grunning Tre Lyst Malt like etter oppsetting Panelet på bislaget mangler malinglag L1/2* og grunningslag Lag 3 G. Dette innebærer at panelet på bislaget er satt opp ett malinglag senere enn panelet på hovedbygningen. Bislaget er derfor påbygget litt senere enn hovedbygningen sto ferdig. 21

22 2.4.8 Panelet på vestveggen Fig. 19. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Fargelagsavdekking på panelet på vestveggen. Prøven er merket med feil topografisk nummer. Riktig nummer er B.f.104.Foto: J. Brænne. September Fargelagsavdekking på panelet, vestveggen Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 7* L5 Nåværende malinglag Lag 6 * L4 Lag 5 * L3 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 4 * L2 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 3 G Gul oker Grunning av varierende tykkelse Lag 2 * L1 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Opprinnelig maling Lag 1 G Gråhvit Tre Mørkt Avslitt overflate Det er færre malinglag på vestveggen. Malinglagene er også vesentlig mer slitt på denne veggen enn de øvrige. Dette tyder på at denne veggen med hensikt er malt med lengre intervaller enn de øvrige veggene, idet den ikke er så eksponert som de øvrige veggene, og heller ikke er like synlig fra byen og gatene. 22

23 2.4.9 Laftekasser og pilastrer Fargelagsavdekking på laftekasser og pilastrer Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 10 * L8 Nåværende maling Lag 9 * L7 Lag 8* L6 Lag 7* L5 Lag 6 * L4 Lag 5 * L3 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 4 * L2 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 3 G Gul oker Grunning av varierende tykkelse Lag 2 * L1 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Opprinnelig maling Lag 1 G Gråhvit Tynn grunning Tre Lyst Malt like etter oppsetting Etasjeskiller Fargelagsavdekking på etasjeskiller Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 9* L7 Nåværende malinglag Lag 8G Lag 7* L6 Lag 6 * L5 Lag 5 * L4 Lag 4 G Lag 3 * L3 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 2 * L2 Mørk oker 6020-Y70R Lag 1 * L1 Mørk oker 7020-Y70R Opprinnelig maling Tre Lyst Malt like etter oppsetting Dører Hoveddøra er skiftet ca. 1990, og er i dag nymalt malt grønn, nærmest 5040-G20Y/5040-G30Y. 23

24 Døra til bislaget er fra siste del av åra, og er trolig opprinnelig en innvendig dør. Døra er kraftig nedskrapt ved flere tidligere oppmalinger, og det er kun fragmenter av maling bevart. Ved en sjekk ved hjelp av feltmikroskopet, var det rester av en lys grå maling nærmest treet, og mange lag med rester av hvit maling Dørgerikter Dørgerikten til hoveddøra er ny, ca Dørgerikten har kun de to siste malinglagene fra vindusgeriktene. Dørgerikten på bislaget er den opprinnelige fra ombyggingen. Den har alle malinglagene bevart, og har derfor trolig blitt flyttet ut fra bygningskroppen og ut på bislaget da det ble tilbygget. Fig. 20. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Fargelagsavdekking på dørgerikten til bislaget. Prøven er merket med feil topografisk nummer. Riktig nummer er B.f.104. Foto: J. Brænne. September

25 Fargelagsavdekking på dørgerikten til bislaget Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 9* L7 Rødbrun 6030-Y80R Nåværende malinglag Lag 8G Rødbrun 6030-Y80R Lag 7* L6 Rødbrun 7020-Y90R/6030-Y90R Lag 6 * L5 Lag 5 * L4 Lag 4 G Lag 3 * L3 Grå overflate, trolig nedbrutt blyhvit Lag 2 * L2 Mørk oker 6020-Y70R Lag 1 * L1 Mørk oker 7020-Y70R Opprinnelig maling Tre Lyst Malt like etter oppsetting Vinduer Av i alt 32 vinduer, er det bevart 12 vinduer fra moderniseringen i Fig. 21. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Vinduer merket med er de opprinnelige fra ombyggingen i 1905 som er bevart i fasaden. Foto: J. Brænne. September 2014., 25

26 Fig. 22. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Vinduer merket med er de opprinnelige fra ombyggingen i 1905 som er bevart i fasaden. Foto: J. Brænne. September Fig. 23. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Vinduer merket med er de opprinnelige fra ombyggingen i 1905 som er bevart i fasaden. Foto: J. Brænne. September

27 Fig. 24. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Vestveggen. Vinduer merket med er de opprinnelige fra ombyggingen i 1905 som er bevart i fasaden. Foto: J. Brænne. September Fargelagsavdekking på vinduer fra Fig. 25. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Fargelagsavdekking på vindusramme i 1. etasje. Prøven er merket med feil topografisk nummer. Riktig nummer er B.f.104. Foto: J. Brænne. September

28 Fargelagsavdekking på vinduene fra 1905 Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 6* L6 Rødbrun 6030-Y80R Nåværende malinglag Lag 5 * L5 Rødbrun 7020-Y90R/6030-Y90R Lag 4 * L4 Mørk olivengrå 6010-Y10R/7010-Y10R Lag 3 * L3 Mørk olivengrå 6010-Y10R Lag 2 * L2 Mørk oker 6020-Y70R Opprinnelig maling Lag 1 * L1 Mørk oker 7020-Y70R Grunning Tre Lyst Malt like etter oppsetting De vinduene som ble undersøkt har færre, men til dels sammenfallende malinglag med vindusgeriktene. Dette skyldes trolig at vindusrammene ved flere oppmalinger har blitt kraftig skrapt og at enkelte malinglag derfor har blitt fjernet i de områdene hvor avdekkingene er foretatt. Vinduene fra ca Vinduene har kun to malinglag Lag 2* L2 Rødbrun 6030-Y80R Nåværende malinglag Lag 1 * L1 Mørk olivengrå 6010-Y10R/7010-Y10R Opprinnelig malinglag Det er ikke sikkert at lag 1*/Lag 1 på de nye vinduene samsvarer nøyaktig med lag 4*/Lag 4 på vinduene fra Det er mulig at ved skiftningen av vinduene ca ble de nye vinduene i første omgang malt i en gråoliven farge som skulle harmonere med og være så lik de eksisterende som mulig. 28

29 2.4.1 Vindusgerikter Fig. 26. Løkkegata 23. Grønnerudgården. Fargelagsavdekking på vindusgerikt. Prøven er merket med feil topografisk nummer. Riktig nummer er B.f.104. Foto: J. Brænne. September Fargelagsavdekking på vindusgeriktene Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 8* L7 Rødbrun 6030-Y80R Nåværende malinglag Lag 7* L6 Rødbrun 6030-Y80R Lag 6* L5 Rødbrun 7020-Y90R/6030-Y90R Lag 5 * L4 Mørk olivengrå 6010-Y10R/7010-Y10R Lag 4 * L3 Mørk olivengrå 6010-Y10R Lag 3 * L2 Mørk oker 6020-Y70R Lag 2 * L1 Mørk oker 7020-Y70R Opprinnelig maling Lag 1 G Mørk oker 7020-Y70R Grunning Tre Lyst Malt like etter oppsetting 29

30 2.4.2 Inngangspartiet Stolpeverket og balustrene. Disse har samme malinglag som bislaget, dvs. at de mangler den eldste lys grå grunningen og det eldste, hvite malinglaget, men har det oker grunningslaget som første malinglag. Det er derfor sannsynlig at inngangspartiet og bislaget er oppført noenlunde samtidig. Håndlistene og kapitelene. Disse følger malinglagene på vindusgeriktene fra lag 2*/Lag Sokkellist På sokkellista er malinglagene helt avslitt. Det er tatt ut materialprøver som er kontrollert i mikroskop hos Vel Bevart, og det er ikke påvist andre farger enn hvit på sokkellista. Dette ser også ut til å stemme med det vi kan se på fotografiet som er tatt like etter huset ble modernisert i (Se fig 3.) Grunnmur Kalkspekket gråsteinsmur, pusset med kalk og sement(?) 2.5 Periodetabell for malinglagene på eksteriøret Periodetabellen, forklaring Resultatet av undersøkelsen summeres opp i en periodetabell. Hver periode representerer en oppussing og/eller en endring av eksteriøret Tabellen kan leses på to måter. Lest vertikalt vil hver kolonne illustrere hvordan alle de undersøkte elementene så ut i den gitte perioden. Lest horisontalt illustreres hvordan det enkelte bygningselement har sett ut fra det var nytt og frem til dagens utseende. To innføringer i tabellene skal forstås på følgende måte: 1. Ingen kunnskaper. Dette innebærer at gjennom arkivalia, eller de farge- og bygningsarkeologiske undersøkelsene ikke har frembrakt opplysninger som kan beskrive det aktuelle bygningselementet for den aktuelle perioden. 2. Når et felt er markert med en pil, betyr det at det aktuelle bygningselementet ikke er endret siden forrige periode. Vanligvis innebærer det at overflatebehandlingen blir stående gjennom en eller flere perioder. Det kan også markere at informasjonen, Ingen kunnskaper, gjentas i en eller flere perioder for det aktuelle bygningselementet. I periodetabellen er den perioden Vel Bevart foreslår som tiltak merket med blått og kursiv. 30

31 Periodetabell, malinglagene på Grønnerudgården. Perioder Trolig før Vannbord på Ingen bislaget kunnskaper Vindskier på Ingen bislaget kunnskaper Undersiden av taket og taksperrer bislaget Gesimsen og løpelist under gesimsen Panel Panel, Bislaget Laftekasser og lisener Etasjeskiller Vinduer Vindusgerikter Dører Dørgerikter Inngangspartiet. Stolper og balustrer Inngangspartiet Kapiteler og håndlister Sokkellist Mørk oker 7020-Y70R Mørk oker 7020-Y70R Mørk oker 7020-Y70R Mørk oker 7020-Y70R Ingen kunnskaper Mørk oker 7020-Y70R Mørk oker 6020-Y70R Mørk oker 6020-Y70R Mørk oker 6020-Y70R Mørk oker 6020-Y70R Mørk olivengrå 6010-Y10R Mørk olivengrå 6010-Y10R Mørk olivengrå 6010-Y10R/ 7010-Y10R Mørk olivengrå 6010-Y10R/ 7010-Y10R Mørk oker 6020-Y70R Mørk oker 6020-Y70R Mørk olivengrå 6010-Y10R Mørk olivengrå 6010-Y10R/ 7010-Y10R Rødbrun 7020-Y90R/ 6030-Y90R Rødbrun 7020-Y90R/ 6030-Y90R Rødbrun 7020-Y90R/ 6030-Y90R Grunnmur Kalkpusset, hvit? Kalkpusset,? Kalkpusset,? Kalkpusset,? Kalkpusset,? 31

32 Perioder 1 Ca.1980 Vannbord på bislaget Vindskier på bislaget Undersiden av taket og taksperrer bislaget Gesimsen og løpelist under gesimsen Panel Panel, Bislaget Laftekasser og lisener Etasjeskiller Vinduer Vindusgerikter Dører Dørgerikter Inngangspartiet. Stolper og balustrer Inngangspartiet Kapiteler og håndlister Sokkellist Rødbrun 6030-Y80R Rødbrun 6030-Y80R 2 Ca Rødbrun 6030-Y80R Rødbrun 6030-Y80R Ingen kunnskaper Grønn 5040-G20Y/ 5040-G30Y Rødbrun 7020-Y90R/ 6030-Y90R Rødbrun 6030-Y80R Rødbrun 6030-Y80R Rødbrun 6030-Y80R Grunnmur Kalkpusset, hvit? Kalkpusset,? 3 Forslag til tiltak Grønnerudgården har i dag ikke bevart noen synlige bygningsdeler fra oppføringen på tallet. Derimot er mange av fasadeelementene bevart på huset fra moderniseringen i 1905 og tilbyggingen av bislaget og inngangspartiet umiddelbart senere. Så mye av husets fasadeutstyr er bevart fra periode 2 da bislag og inngangspartiet ble tilbygget, at undertegnede mener at det kan forsvares å tilbakeføre bygningen til farger og fargesetting fra periode 2 ved neste oppmaling. Det vil etter undertegnedes mening ikke være korrekt å tilbakeføre farger og fargesetting til periode 1, 1905, idet inngangspartiet og bislaget da ikke var bygget. Fargene fra periode 2 er ikke ulike dagens farger, men det er noen ulikheter i fargesettingen, idet etasjeskiller og gesims var malt som vinduene. 32

33 Grønnerudgårdens farger og fargesetting er et tidstypisk eksempel på hvordan større, eldre trehus i denne perioden ble modernisert i sveitserstil, og fikk farger som ikke primært understreker sveitserstilens idealer, men som har murgårdene i byene som forbilder. Selv om mange av vinduene er sekundære, er vinduer fra ombyggingen bevart i huset. Dørene er det bygningselementet vi ikke har noen kunnskaper om. Undertegnede har derfor valgt å fargesette dette bygningselementet ut fra hva som var typisk for perioden Tiltak Perioder 2 Trolig før1910 Vannbord på bislaget Males med. Glans Vindskier på bislaget Males med. Glans Undersiden av taket og taksperrer Males med. Glans bislaget Gesimsen og løpelist under gesimsen Males Mørk oker Y70R.. Glans Panel Males med. Glans Panel, Bislaget Males med. Glans Laftekasser og lisener Males med. Glans Etasjeskiller Males Mørk oker Y70R.. Glans Vinduer Males Mørk oker Y70R.. Glans Vindusgerikter Males Mørk oker Y70R.. Glans Dører Males Mørk oker Y70R.. Glans Dørgerikter Males Mørk oker Y70R.. Glans Inngangspartiet. Stolper og balustrer Males med. Glans Inngangspartiet Males Mørk oker Y70R.. Glans Kapiteler og håndlister Sokkellist Males med. Glans Grunnmur Kalkes, 4 Praktisk malerarbeid 4.1 Rengjøring Ved all ut- og innvendig maling, uansett om det er skader i malingfilmen eller ikke, er forarbeidet det viktigste for et holdbart resultat. Ved vanlig nedbryting av malingfilmen, uten tegn til skader, børstes all løs maling av med stålbørste. Om nødvendig brukes også malerskrape. Huset vaskes grundig med spesialvaskemidler for dette formålet eller sterkt salmiakkvann. Følg bruksanvisningen på emballasjen nøye. Bruk beskyttelsesbriller og hansker. Skyll godt med rent vann etterpå, men uten å spyle. Sett på en spreder og dusj veggflatene ovenfra og ned med meget svak dusj samtidig som løs skitt vaskes av med en svamp. Pass på at det ikke dusjes unødig inn bak panelet. Høytrykksspyler må ikke brukes. Partier av maling eller treverk som er angrepet av sverte sopp (soppen framtrer som små sorte prikker), vaskes med «Sopp og algevask». Følg bruksanvisningen på emballasjen nøye. Etter forarbeid og rengjøring er det viktig at treverket får tørke skikkelig før ny maling påføres. 33

34 4.2 Fjerning av løs- og skadet maling Vær oppmerksom på at flere av de eldre malinglagene inneholder blyhvit. Støvet fra blyhvit er svært giftig. Det betyr at de som utfører arbeidene med malingfjerning, må ha godkjente støvmasker med filtre, og i tillegg god beskyttelse på hender og foran øynene. Etter skrapearbeider er det er også viktig med skikkelig vask av hender og ansikt før det spises og drikkes Skraping. Den beste og vanligste metoden for å fjerne gammel skadet maling. I de fleste tilfellene er en grundig skraping godt nok for videre malerarbeid. Bruk gode to-hånds malerskraper til arbeider på panel og mindre skraper til arbeider på gerikter, profiler, dører osv. Hold alltid skrapen flatt og skrap med vedretningen. Dersom en bruker spissen på skrapen, er det vanskelig å unngå skader og riper i treet som aldri kan fjernes. Vær meget forsiktig når en skraper profilerte detaljer som gerikter, panel, dører og vinduer. Ved å bruke for grov redskap og for mye krefter, ødelegges fort vakkert snekkerarbeid. Det er kun løs maling som skal fjernes ved skrapingen. Husk at gammel maling som sitter igjen på treverket, gir god beskyttelse og er med på å forlenge treets levetid Luting (kaustisk soda). Frarådes på det sterkeste i forbindelse med vanlig forarbeid. Kan benyttes hvis all maling må fjernes, og er da et billig alternativ til dyre kjemiske malingfjernere. Lut/vann-blandingen blandes med utrørt tapetklister. Dette gir lutblandingen en grøtaktig konsistens. Blandingen kan også påføres vertikale flater og gir gode muligheter til å kontrollere virkningen. Bruk beskyttelsesutstyr! Vær forsiktig ved bruk av lut. Lut vil alltid bryte ned og skade den ytterste overflaten i treet. Treverket må aldri skrubbes fordi de fører til oppflising. Her gjøres det feil både når maling fjernes med lut og med kjemiske malingfjernere. Etter lutbehandling er det svært viktig at overflaten nøytraliseres fullstendig med hjelp av eddiksyre Kjemiske malingfjernere. Frarådes på det sterkeste i forbindelse med vanlig oppmaling. Hvis all maling må fjernes, kan det benyttes. Der det er brukt akryl- eller lateksmaling, kan det være eneste alternativ. Må all maling fjernes, bør det utføres av et firma som har erfaring og gir garanti på arbeidet. Be om referanser. Vær ekstra oppmerksom på to viktige aspekter: For det første skal overflatene etter behandling se ut som de gjorde før. Høvlet panel skal fremdeles se høvlet ut. For det annet må alle rester av malingfjernere eller lut vaskes godt av. Kjemikaliene må være nøytralisert før ny maling påføres. Ellers kan de bli aktivisert av fukt, og den nye malingen løsner Malingfjernere basert på organiske løsemidler. Velegnet til mindre arbeider, f.eks. dører og listverk, Avbrenning med blåselampe eller åpen flamme. Må ikke forekomme! Det er dessuten forbudt i henhold til brannforskriftene. 34

35 4.2.6 Varmluftblåser. Meget brannfarlig. Utvikler sterk varme, 150 C 350 C. Ikke tillatt å bruke innendørs. Egner seg godt til løse bygningsdeler, som dører og listverk. Bør brukes med stor forsiktighet på vinduer, idet glasset lett sprekker pga. varmen. Vær spesielt forsiktig i overgangen mellom listverk og vegger. Den tørre dyttestryen som er brukt her er ofte tilsatt tretjære. Både dyttestry og tretjære er ytterst brannfarlige Sliping med drill og roterende eller oscillerende slipeskive. Må ikke forekomme! Det ødelegger overflaten, og gir treverket et uakseptabelt utseende Sandblåsing. Må ikke forekomme! Selv særdeles forsiktig sandblåsing ødelegger fullstendig overflaten i treet. Treet får en kunstig aldring og et uakseptabelt utseende Høytrykksspyling med vann. Frarådes! Vannet treffer treet med så stor kraft at trestrukturen kan bli revet opp. Vann trenger lett inn, f.eks. bak panelet, gjennom vindusforinger og inn i huset. Isolasjon, treverk, innvendige dekorasjoner, tapeter og maling kan lett få fuktskader Infrarød varme. De seneste årene er det utviklet et system som bløtgjør malingen ved hjelp av infrarød varme fra varmerør. (Speedheater) Malingen blir da lett å fjerne ved skraping. Metoden er under stadig utvikling, og er et godt alternativ til fjerning med løsemidler og luting. NB! Vær oppmerksom på brannfaren ved bruk av Speedheater eller varmluft. Bruk aldri disse metodene der det er åpninger eller sprekker ned til underliggende treverk eller i sprekker rundt vindus- eller dørgerikter hvor det kan være dyttestry. For å ha best mulig kontroll i forhold til evt. ulmebrann, skal alt arbeid med bruk av varme til malingfjerning skal være avsluttet minst en time før arbeidene på huset avsluttes for dagen. Godkjent brannvernutstyr skal alltid være i nærheten. Gamle hus skal ikke se nye ut! Det er ikke noe mål å fjerne malingen for å få glatte og «pene» overflater. 4.3 Valg av maling Vi anbefaler at det benyttes ren linoljemaling, alkydforsterket linoljemaling eller ren alkydmaling på eldre hus. På fredede eller verneverdige hus brukes ren linoljemaling. En grunnregel er at vi velger samme malingtype som huset har fra før. Har huset utelukkende vært malt med linoljemaling, benyttes linoljemaling igjen. Er huset først malt med linoljemaling, og siden alkydmaling, kan man bruke både ren linoljemaling og alkydmaling. Hvis huset har ett eller flere lag med alkydmaling, kan det brukes ren linoljemaling eller alkydmaling. 35

36 Hvis huset har flere typer maling, f.eks. akrylmaling eller dekkbeis over linolje- eller alkydmaling, er det problematisk å velge malingtype. Trolig oppnås best resultat ved å bruke ren linoljemaling i tynne strøk. Den har evnen til å trenge gjennom plastmalingene og bite seg fast i underlaget. Fabrikanter og forhandlere er meget forsiktige med å gi garantier på overflatebehandling som gjøres over «plastmalingsprodukter». Det er viktig at vi velger en malingtype som vi lett kan kontrollere. Velg en arbeidsmetode som ikke krever en blanding av flere malingtyper. Vent med å male til sjiktet av «plast» eller akrylmaling er så nedbrutt at behovet for fornying er åpenbar. Hvis vi er usikre på valg av metode og maling, bør vi male deler av en vegg og la den stå et år for å vurdere resultatet. Ikke velg nye «superprodukter» som ikke kan vise til gode referanser etter mange års bruk. Be alltid om datablad for den malingen du velger. Kontroller bindemidlet, at tørrstoffinnholdet er så høyt som mulig og at løsemiddelkonsentrasjonen er så lav som mulig. 4.4 Påføring. Alt malerarbeid på treverk og jern skal utføres med pensel. Med pensel vil malingen bli arbeidet godt inn i underliggende maling og treverk. Påføring med rull eller sprøyte gir dårlig vedheft, malingen blir påført alt for tykt og metodene gir en overflatetekstur som er fremmed på eldre hus. Alle kvister og kvistutfall påføres to tynne strøk med spritbasert kvistlakk/politur. Dette må utføres spesielt nøye de stedene hvor det er benyttet infrarød varme eller varmluft for å fjerne maling. Bare flekker grunnes. Grunningsstrøket påføres enten meget tynt med ren maling eller følg produsentens anvisninger nøye. Hvis det ikke er oppgitt noen anvisninger fra produsenten, kan om nødvendig grunningsstrøket tynnes, enten med White spirit eller ren terpentin ca. 10 %. Deretter påføres to tynne strøk med ufortynnet maling. Det skal være god tørk mellom malinglagene. en skal arbeides godt inn i underlaget med penselen. De delene av huset som males, dekkes med presenninger som festes i stillasene, takrenner eller gesimser, slik at det ikke kommer direkte sollys eller regn på malingfilmen under påføring eller i tørkeprosessen. La presenningen henge på plass 4-5 dager etter at malingen er tørr Viktig ved bruk av linolje og alkydoljemalinger Malingen skal være mager (inneholde lite olje) i bunnstrøket og bli fetere (større oljeinnhold) for hvert lag som påføres. Det er svært viktig at alt utvendig malerarbeid som utføres med linolje eller alkyd som bindemiddel bygges opp med magre lag i bunnen, og med mer olje i hvert lag som videre påføres. Det må aldri påføres et grunningsstrøk med olje for å mette opp treverket før første malinglag. Fra slutten av 1800-åra og fram til ca var det dessverre vanlig å grunne treverket før maling med rå eller kokt linolje, tilsatt litt oker farge - «okre huset». Dette har resultert i en mengde skader i form av krakelering, avskalling og «koking» i påfølgende malinglag Maling på eldre maling Det er viktig at det ikke males for ofte. Det må ikke males på overflater som ikke er nedbrutt. Vent med å male til overflaten viser tegn på at det er behov for rebehandling. 36

37 Det må alltid grunnes på steder med bart treverk. Grunningsstrøket kan påføres ufortynnet eller tynnes med ca. 7-10% white-spirit. Det første strøket skal da påføres så tynt, og arbeides så godt inn i trevirket at malingen fremstår som en farget vask på overflaten. Etter tørk i 2 3 døgn kan det males ett eller to tynne strøk med linoljemaling. Dette er mye bedre enn ett tykt strøk. La malingen tørke skikkelig mellom hvert strøk, minimum 36 timer. Men vent ikke for lenge med påfølgende strøk, maksimum dager. Mal ikke: I fuktig vær Etter en lang fuktighetsperiode Før mai måned I direkte sollys Når temperaturen er lavere enn 8 10 C Fuktinnholdet i treverket må ikke overstige 15 % når malingen påføres. De fleste større malerfirmaer har fuktighetsmålere for tre. (Protimeter) Fuktighetsmålere kan også kjøpes hos større byggevarehus og verktøyforhandlere. (Biltema, Clas Ohlson) Mal når: Nytt virke har tørket i 3 5 uker. Tidligere malte flater har hatt 3 4 dagers tørketid etter vask. Fuktigheten i treet er lavere enn 15 %. Overflaten ligger i skygge, eller det er overskyet. Solen har passert, slik at veggen ikke oppvarmes etter at malingen er påført. Temperaturen er over 5 6 C, også om natten Maling på nytt trevirke Det er viktig at nytt panel ikke males før trevirket har fått tørke skikkelig ut. Males trevirket før det er tørt, er en nesten garantert at malingen løsner og flasser av. Malingfilmen stenger fuktigheten inne i treet, og når fuktigheten fordamper, sprenges malingen. Det oppstår avskalling, avflassing og sprekkdannelser. Nytt trevirke bør derfor utsettes for vær og vind så lenge at det minimum har hatt en tørkeperiode på 5 6 uker. Dersom det benyttes linoljemaling, bør tørt trevirke som er meget sugende, grunnes med ett eller to meget tynne strøk. Grunningsstrøket kan påføres ufortynnet eller tynnes med ca. 7-10% white-spirit. Det første strøket skal da påføres så tynt, og arbeides så godt inn i trevirket at malingen fremstår som en farget vask på overflaten. Den linoljemalingen som skal brukes til lag to påføres ufortynnet eller tynnes 3-4%. Tynningsgraden avhenger av hvor mye malingen tåler å tynnes før den renner av penselen, og ikke kan påføres uten å søle maling. Etter tørk i 2 3 døgn kan det males ett eller to tynne strøk med linoljemaling. Ved bruk av alkydoljemaling, må en følge produsentens anvisning nøye. 4.5 Litteratur, maling Brænne, Jon. Farger og Stil. Fortidsminneforeningen/ Riksantikvaren. Oslo, 2007 Brænne, Jon. Dekorasjonsmaling. Oslo, 1998 Drange, T., Aanensen, H. O. og Brænne J. Gamle trehus; reparasjon og vedlikehold. Oslo, 3. utg Gundersen, Asbjørn og Kjernsmo, Dag. Malerarbeid. Oslo, 1972 Johansson, Kjell. Tekno's Måleri, material teknik farglära. Teknografiska Instituttet, Stockholm,

38 Kjellberg, Henrik. Byggnadsmåleri med traditionella färgtyper, Riksantikvarieämbetet, Stockholm, 1986 Paulsson, Gregor. Måleri. Stockholm, Kilder 5.1 Litteratur Brynn, Olaf Kongsvinger, en historisk oversikt Grønnerud, Bjørg Randi. Uå. Det hendte i gamle Kongsvinger- og Grønnerudgården» Kongsvinger kommune Kongsvinger- byen og folket Lishaugen, Roar Øvrebyvandringene. Raastad, Per Erik. Uå. Fra skarpskytterregiment til heimevern i: Kongsvinger festnings historie. Sørmoen, Oddbjørn Endringer i et vernet bymiljø Vigeland, Nils P. Uå. Kongsvinger Oslo Jon Brænne Malerikonservator Vel Bevart! 38