Vel Bevart! B.104. Kongsvinger. Øvrebyen. Forslag til fargesetting av 12 bygninger Rapport nr. 23/2014, revidert. Rapport nr: 26/

Transkript

1 Vel Bevart! B.104. Kongsvinger. Øvrebyen Forslag til fargesetting av 12 bygninger Rapport nr. 23/2014, revidert. Rapport nr: 26/ Jon Brænne Malerikonservator NKF-N, Professor emeritus 1

2 Rapport Nr. Vel Bevart! Rapport nr. 26/2014 Tittel: B.104. Kongsvinger. Øvrebyen Forslag til fargesetting av 12 bygninger. Rapport nr , revidert Oppdragsperiode: Feltarbeid: Publiseringsdato Rapportering: Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune. V/Reguleringsarkitekt Karen-Anne Noer Forfatter(e) Brænne, Jon Forsidebilde Vinduer i Storgata 93 og 84. Foto: J. Brænne og Sider 45 Tilgjengelighet Begrenset Kontrakt: Avtale Prosjektleder: Jon Brænne Prosjektmedarbeider: 2

3 Innhold 1 Bakgrunn for prosjektet Revidering av rapport nr. 23/ Gårdsanlegg som inngår i prosjektet Metode Koding av fargene Dokumentasjon Fotografier Alfsgate 1. G.73/B Hovedbygningen Dagens farger og fargesetting. Alfsgate Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate Uthuset Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 1. Uthuset Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 1. Uthuset Alfsgate 2. G.73/B Hovedbygningen Dagens farger og fargesetting. Alfsgate Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate Uthuset Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 2. Uthuset Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 2. Uthuset Alfsgate 6 og 8. G.73/B Hovedbygningen Dagens farger og fargesetting. Alfs gate 6 og Forslag til farger og fargesetting. Alfs gate 6 og Alfsgate 10. G.73/B Hovedbygningen Dagens farger og fargesetting. Alfsgate Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate Storgata 84. G.73/B Hovedbygningen Dagens farger og fargesetting. Storgata Storgata 84. Forslag til farger og fargesetting. Storgata

4 9.2 Uthuset Dagens farger og fargesetting. Uthuset, Storgata Forslag til farger og fargesetting. Uthuset, Storgata Storgata 86 og Hovedhuset Dagens farger og fargesetting. Storgata 86 og Forslag til farger og fargesetting. Storgata 86 og Storgata 91. G.73/B Hovedhuset Dagens farger og fargesetting. Storgata 91 og Forslag til farger og fargesetting. Storgata Uthuset Dagens farger og fargesetting. Uthuset Storgata 91 og Forslag til farger og fargesetting. Uthuset Storgata 91 og Storgata 93. G.73/B Hovedhuset Nygata 7. G.73/B Hovedhuset Dagens farger og fargesetting. Nygata Forslag til farger og fargesetting. Nygata Kilder Litteratur Arkivalia Praktisk malerarbeid Rengjøring Fjerning av løs- og skadet maling Skraping Luting (kaustisk soda) Kjemiske malingfjernere Malingfjernere basert på organiske løsemidler Avbrenning med blåselampe eller åpen flamme Varmluftblåser Sliping med drill og roterende eller oscillerende slipeskive Sandblåsing

5 Høytrykksspyling med vann Infrarød varme Valg av maling Påføring Viktig ved bruk av linolje og alkydoljemalinger Maling på eldre maling Maling på nytt trevirke Litteratur, maling Bakgrunn for prosjektet Teksten er i helhet klippet fra Kongsvinger kommunes bestillingsbrev til Vel Bevart for dette prosjektet. Øvrebyen er en sjarmerende bydel som består av tett trehusbebyggelse helt fra tallet. Trehusbebyggelsen ligger tett opp mot Kongsvinger festning og består av et særlig verdifullt kulturmiljø. Øvrebyen består for det meste av privateide boliger, men også noe næring. Seks bygninger i Øvrebyen er fredet. Fargeendring av bebyggelse er søknadspliktig i Øvrebyen. I 2013 fikk kommunen tildelt kr ,- fra Riksantikvaren til fargeundersøkelser i Øvrebyen. Jon Brænne ble tildelt oppdraget og 6 bygg vil bli fargeundersøkt. Dette arbeidet er i gang. Parallelt pågår et annet fargeprosjekt i Kongsvinger. Kongsvinger kommune har blitt tildelt kr ,- av Husbanken og kr ,- fra Hedmark fylkeskommune for å gjennomføre en fargeplan i en av bygatene, Glommengata. Fargeplanprosjektet i Glommengata skal bidra med å heve kompetansen i kommunen om fargebruk på bebyggelse. For kommunen er det viktig å koble kompetansen i de to prosjektene. En gårdeier som eier fem bygg i Øvrebyen, har nå tatt kontakt med kommunen og ønsker bistand når det gjelder fargevalg. I utgangspunktet hadde de planlagt å male i 2014, men det kan være at selve utførelsen blir utsatt til Det er ikke midler til en grundig fargeanalyse av bygningene, oppdraget går derfor ut på å komme med forslag til farger ut fra de økonomiske rammene som er til rådighet. 1.1 Revidering av rapport nr. 23/2014 Den ble det holdt et møte i Rådhuset på Kongsvinger. Møtet ble arrangert for at undertegnede skulle presentere rapporten fra fargesettingen, og begrunne de valgene jeg hadde tatt. Tilstede var: Tove Haug Kristiansen og Steinar Otto Kristiansen (gårdeiere) Reguleringsarkitekt Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune Antikvar Tore Lahn, Hedmark fylkeskommune Sivilarkitekt/professor Mette L Orange, Privat praksis Mona Holm (Konservator, Kvinnemuseet-Museene i Glåmdal) Lena Marie Andersson (Enhetsleder Teknisk forvaltning, Kongsvinger kommune) Margareth Ramstad (Byggesak, Kongsvinger kommune) 5

6 Malerikonservator/professor emeritus, Jon Brænne På møtet kom det fram en del synspunkter og kommentarer til de valgene Vel Bevart presenterte i rapport Nr. 23/2014. I denne reviderte rapporten har undertegnede tatt hensyn til disse kommentarene, og utarbeidet alternative forslag til farger og fargesetting på noen av bygningene. De delene av denne rapporten som avviker fra den opprinnelige, Nr. 23/2014, er markert med rød skrift. 2 Gårdsanlegg som inngår i prosjektet Fig. 1. Kongsvinger. Øvrebyen. Kart med inntegnet de 5 bygningene som inngår i prosjektet. Fra bestillingen til Vel Bevart! fra Kongsvinger kommune. Totalt er det fem gårds-, og bruksnummer som inngår i prosjektet. I disse gårds og bruksnumrene er det i alt 11 gatenumre. Det er åtte hovedbygninger og fire uthus på disse gårds og bruksnumrene, ikke fem bygninger som er beskrevet i bestillingen. Bestillingen av arbeidet fra kommunen var ikke godt nok definert, slik at undertegnede utarbeidet et kostnadsoverslag på feil premisser. Arbeidet har derfor vært vesentlig mer omfattende enn det som fremgikk av bestillingen. (Se: Avsnitt 1. Bakgrunn for prosjektet. Punktet er uthevet med grått.) 6

7 3 Metode Forslaget til fargesetting er gjort ved å vurdere bygningenes helhetlige form, volum og antatte alder sett i sammenheng med det arkitektoniske uttrykket bygningen har i dag. Alle nyere og eldre deler av fasadeutstyret inngår også i helhetsvurderingen. Vinduer og dører er viktige delelementer i denne sammenhengen. Både helheten og detaljene er deretter vurdert opp mot analoge eksempler fra samme periode i Norge. Undertegnede har fargeundersøkt mer enn 900 bygninger i Norge, slik at det foreligger et meget solid referansemateriale for å utarbeide forslagene til fargesetting. De fleste av bygningene er ombygget og modernisert, til dels med store utskiftinger av originalmateriale. Dette er det tatt hensyn til i forslagene, og for hver enkelt bygning er det gitt en begrunnelse for forslaget til farger og fargesetting. 3.1 Koding av fargene Både dagens farger og de fargene som er foreslått som ny fargesetting er kodet etter NCS-S systemet, som er et system for fargebeskrivelse. 1 De aller fleste fargehandlere kan blande nesten alle malingstyper, glansgrader og farger basert på dette systemet. En del av de malte flatene i dagens overflater er endret på grunn av overflatene er nedbrutt. Overflatene ble rengjort og regenerert før koding for å få overflaten så nær det opprinnelige utseendet som mulig før koding. Hvis fargene som kodes ligger mellom to fargekoder i tabellene, angis dette med en /. For eksempel: (2010-N/3010-N) 3.2 Dokumentasjon Fotografier Bygningene er fotodokumentert av undertegnede med digitale fotografier. Det er tatt oversiktsbilder av alle bygningene i dagens situasjon. Fotomaterialet er systematisert. Alle relevante fotografier vil bli oversendt Kongsvinger kommune på separate CD-er eller minnepinner samtidig med oversendelse av rapporten. Undertegnede har copyright til bildene, men de kan fritt benyttes av Kongsvinger kommune hvis fotograf oppgis. 1 Natural Color System Index

8 5 Alfsgate 1. G.73/B Hovedbygningen Fig. 2. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Hovedfasaden mot Øvre Langelandsvei og Alfsgate. Foto: J. Brænne Fig. 3. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Hovedinngangen til portrommet. Smijernsporten males sort. Foto: J. Brænne

9 Fig. 4. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Portrommet med åpen trapp til 2. etasje. Foto: J. Brænne

10 Fig. 5. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Et bevart eldre vindu. Foto: J. Brænne

11 6. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Hovedinngangen fra gårdsrommet. Foto: J. Brænne Fig Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 1. Vannbord og vindskier Engelsk rød 4050-Y80R Gesims Engelsk rød og Lys blågrå 4050-Y80R og 4020-B/4020-B10G Panel Engelsk rød 4050-Y80R Etasjeskillere Engelsk rød og Lys blågrå 4050-Y80R og 4020-B/4020-B10G Brystningslist Lys blågrå 4020-B/4020-B10G Brystning Engelsk rød 4050-Y80R Vinduer Vindusgerikter Lys blågrå 4020-B/4020-B10G Dører Engelsk rød, lys blågrå, hvit, 4050-Y80R og 4020-B/4020-B10G og oljet treverk Dørgerikter Lys blågrå 4020-B/4020-B10G Sokkellister Lys blågrå 4020-B/4020-B10G Grunnmur Lys grå 11

12 5.1.2 Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 1. Bygningen er et meget viktig arkitektonisk element i en av Kongsvingers hovedgater. Bygningen ligger med hovedfasadene ut mot den trafikkerte Øvre Langelandsvei og mot den stille Alfs gate. Fasaden ut mot Øvre Langelandsvei er strengt symmetrisk oppbygget. Bygningen har avkuttet hjørne med vindu i 2. etasje og en tidligere butikkdør? i 1.etasje. I fasaden mot Alfs gate er hovedinngangen til anlegget gjennom et overdekket portrom. Huset er et meget godt eksempel på nyrenessansens/nygotikkens leiegårdsarkitektur utført i tre. Bygningen har opprinnelig med stor sannsynlighet vært malt på samme måte som leiegårdsarkitekturen i Kristiania fra samme periode. Det betyr at det som i dag oppfattes som et bånd med snekkerglede, i utgangspunktet har vært malt som illusjon av et bånd med gipsornamentikk. Portrommet males i panelfarge, og taket i portrommet males hvit. Vannbord og vindskier Sandsteinsfarge 3010-Y40R Gesims inkl. utsveifet bord Sandsteinsfarge 3010-Y40R Panel Sandsteinsfarge, lys 1505-Y40R Etasjeskillere, dvs. hele båndet inkl. lister, panel og Sandsteinsfarge 3010-Y40R «snekkerglede» Brystningslist Sandsteinsfarge, mørk 5020-Y40R Brystning Sandsteinsfarge, mørk 5020-Y40R Vinduer Sandsteinsfarge, mørk 5020-Y40R Vindusgerikter Sandsteinsfarge 3010-Y40R Dører Sandsteinsfarge, mørk 5020-Y40R Hoveddørene inn til fløyen fra gårdsrommet Oljes som nåværende. Dørgerikter og dørsmyg Sandsteinsfarge 3010-Y40R Sokkellister Sandsteinsfarge 3010-Y40R Trapp i portrommet. Inn og opptrinn. Overside og Grå 3500-N underside Trapp i portrommet. Vanger. Overside og underside Grå 5500-N Trapp i portrommet. Balustrer Mørk grønn 7020-G30Y Trapp i portrommet. Håndlist Mahogniådring, påført som jevn lasur Grunnmur Grå 2000-N Se. Brænne, Jon Dekorasjonsmaling. Cappelen/Damm. s Revidert forslag. På møtet den , kom det fram at eierne ikke hadde ønske om å endre den røde fargen på Alfsgate 1, idet de anser denne fargen som viktig for gjenkjennelse av bygningen, og fordi bygningen har vært rød lenge. Undertegnede har derfor utarbeidet et nytt forslag til fargesetting, som både tar hensyn til eiernes ønske om å beholde bygningen rød, og som ivaretar bygningens «illusjon» av en bygård oppført i pusset tegl. Fargeforslaget for uthuset forblir uendret. Vannbord og vindskier Engelsk rød 4050-Y80R Gesims inkl. utsveifet bord Nøytralgrå 2500-N Panel Engelsk rød 4050-Y80R Etasjeskillere, dvs. hele båndet inkl. lister, panel og Nøytralgrå 2500-N «snekkerglede» Brystningslist Nøytralgrå 2500-N Brystning Nøytralgrå 2500-N 12

13 Vinduer Vindusgerikter Nøytralgrå 2500-N Dører Nøytralgrå 4500-N Hoveddørene inn til fløyen fra gårdsrommet Oljes som nåværende. Dørgerikter og dørsmyg Nøytralgrå 2500-N Sokkellister Nøytralgrå 2500-N Trapp i portrommet. Inn og opptrinn. Overside og Grå 3500-N underside Trapp i portrommet. Vanger. Overside og underside Grå 5500-N Trapp i portrommet. Balustrer Mørk grønn 7020-G30Y Trapp i portrommet. Håndlist Mahogniådring, påført som jevn lasur Se. Brænne, Jon Dekorasjonsmaling. Cappelen/Damm. s Grunnmur Grå 2000-N 5.2 Uthuset Fig. 7. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Nordveggen i uthusbygningen. Foto: J. Brænne Fig. 8 Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Sydveggen i uthusbygningen sett fra sydøst. Foto: J. Brænne

14 Fig. 9. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 1. Sydveggen i uthusbygningen sett fra sydvest. Foto: J. Brænne Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 1. Uthuset. Panel Engelsk rød 4050-Y80R Etasjeskillere Engelsk rød 4050-Y80R Vinduer Vindusgerikter Lys blågrå 4020-B/4020-B10G Dører Dørgerikter Engelsk rød og Lys blågrå 4050-Y80R og 4020-B/4020-B10G Sokkellister Lys blågrå 4020-B/4020-B10G Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 1. Uthuset. Panel Engelsk rød 4050-Y80R Etasjeskillere Engelsk rød 4050-Y80R Vinduer mot gata Engelsk rød 4050-Y80R Vindusgerikter mot gata Engelsk rød 4050-Y80R Vindusgerikter mot gården Vinduer mot gården Dører. Alle dører i uthusfløyen Grønn jord 6020-G30Y mot gården og gata Dørgerikter. Alle dørgerikter i Grønn jord 6020-G30Y uthusfløyen mot gården og gata Sokkellister Engelsk rød 4050-Y80R 14

15 6 Alfsgate 2. G.73/B Hovedbygningen Fig. 10. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 2. Hovedfasaden mot Øvre Langelandsvei og Alfsgate. Foto: J. Brænne Fig. 11. Kongsvinger Øvrebyen. Alfsgate 2. Hovedbygningens nordside med husets eneste inngangsdør. Foto: J. Brænne

16 6.1.1 Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 2. Vannbord og vindskier Gesims Panel Gul oker 3030-Y40R/3030-Y50R Etasjeskillere Vinduer Vindusgerikter Dører Dørgerikter Sokkellister Grunnmur Lys grå Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 2. Bygningen er et meget viktig arkitektonisk element i en av Kongsvingers hovedgater. Bygningen ligger med hovedfasadene ut mot den trafikkerte Øvre Langelandsvei og mot den stille Alfs gate. Fasaden ut mot Øvre Langelandsvei er strengt symmetrisk oppbygget. Bygningen har avkuttet hjørne med et vindu i hver etasje. Fasaden mot Alfs gate har trolig også vært symmetrisk oppbygget, men et vindu i 1. etasje er trolig senere blitt flyttet. Også mot gårdsrommet er fasaden symmetrisk oppbygget. I motsetning til Alfsgate 1, er gårdsrommet i Alfsgate 2 helt åpent, og hele baksiden med hovedinngangsdøra er synlig fra gata. Det innebærer at det var vanlig å fargesette hovedfasaden og bakfasaden likt. Huset er et meget godt eksempel på senempirens leiegårdsarkitektur utført i tre. Symmetrien, rytmen og de lange rekkene med vindusbånd er typiske for denne perioden. Undertegnede ville beholde en gul oker på panelet, men lysne den betraktelig, mot de Europeiske forbildene bygget i gul sandstein eller malt, pusset tegl. Dette vil lette den store bygningskroppen, og gi den et mer eksklusivt preg, noe bygningen fortjener. Vannbord og vindskier Gesims Panel Lys gul oker 1010-Y40R Etasjeskillere Vinduer Vindusgerikter Dører Mørk grønn 8010-B90G Dørgerikter Sokkellister Grunnmur Grå 3000-N Revidert forslag. På møtet den , mente Mette L Orange at den gule okerfargen som undertegnede hadde foreslått var for lys. Hvis fargene på Alfsgate 1 var blitt endret slik som undertegnedes første forslag til fargesetting, mener jeg at mitt forslag ville være det beste. Når nå Alfsgate 1 forblir rødt, er det riktig å mørkne den gule oker panelfargen noe, slik at Alfsgate 2 harmonerer bedre med Alfsgate 1. Vannbord og vindskier Gesims Panel Lys gul oker 1020-Y20R Etasjeskillere Vinduer 16

17 Vindusgerikter Dører Mørk grønn 8010-B90G Dørgerikter Sokkellister Grunnmur Grå 3000-N 6.2 Uthuset Fig. 12. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 2. Uthuset sett fra vest. Foto: J. Brænne Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 2. Uthuset. Vannbord og vindskier Gulgrønn 2030-G90Y Gesims Gulgrønn 2030-G90Y Panel Gulgrønn 2030-G90Y Vinduer Vindusgerikter Dører Gulgrønn 2030-G90Y Plank mot hovedbygningen Gulgrønn 2030-G90Y Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 2. Uthuset. Ettersom uthuset i Alfsgate 2 er en svært synlig del av anlegget, mener undertegnede at bygningen bør fargesettes med en diskret grå farge som ble mye brukt på uthus samtidig med de rimelige pigmentene, engelsk rød og gul oker. Ved å velge grå på dette uthuset, konkurrerer det ikke med nabohusets røde uthus i Alfsgate 1. Vannbord og vindskier Grå 4500-N Gesims Grå 4500-N Panel Grå 4500-N Vindu Vindusgerikter Dører Grå 4500-N Plank mot hovedbygningen Grå 4500-N 17

18 Revidert forslag. Antikvar Tore Lahn påpekte på møtet at det i distriktet var flere uthus som var malt grønne. Dette er ikke unikt for Kongsvingerdistriktet. Flere varianter av grågrønn har blitt brukt rundt i landet fra slutten av tallet og fram til ca Det kan se ut til at det er de samme grønne fargene som Forsvaret kjøpte i meget store kvanta for å male lagerbygninger og materiell. Det var flere varianter med grønne farger. Den Den foreslåtte grønne fargen går både sammen med det opprinnelige forslaget til panelfarge på hovedbygningen, og på det reviderte forslaget. Vannbord og vindskier Grågrønn 3010-G30Y Gesims Grågrønn 3010-G30Y Panel Grågrønn 3010-G30Y Vindu Vindusgerikter Dører Grågrønn 3010-G30Y Plank mot hovedbygningen Grågrønn 3010-G30Y 18

19 7 Alfsgate 6 og 8. G.73/B Hovedbygningen Fig. 13. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 6 og 8 sett fra sydøst. Foto: J. Brænne Fig. 14. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 8 og 6 sett fra sydøst. Foto: J. Brænne

20 7.1.1 Dagens farger og fargesetting. Alfs gate 6 og 8 Vannbord og vindskier Lys grå 2002-G Gesims Lys grå 2002-G Panel Laftekasser Lys grå 2002-G Lisener/Pilastrer Lys grå 2002-G Vinduer Vindusgerikter Lys grå 2002-G Dører Dørgerikter Lys grå 2002-G Sokkellister Lys grå 2002-G Grunnmur Lys grå Forslag til farger og fargesetting. Alfs gate 6 og 8 Bygningen er helt uten symmetri, og med vinduer og dører i ulike formater. Dette kan tyde på at denne bygningen er mye eldre enn det ser ut til i dag. Det er også mulig at deler av huset er gjenbruk, sammensatt av flere tømmerkasser av ulik alder. Vinduene er ikke plassert i samme høyder i hver etasje. En dør slå ut, og er plassert ute i vegglivet og en dør er innadslående og er montert i flukt med innervegg. Det betyr at det er viktig å aksentuere de fasadeelementene som bidrar til å stramme opp fasaden, og å dempe de elementene som skaper «uorden» i fasaden. Dette kan enklest gjøres ved å ha svake kontraster mellom de ulike fargene, og å velge dempete farger. Vannbord og vindskier Lys grå 2502-G Gesims Lys grå 2502-G Panel Lys grågrønn 3010-G30Y Laftekasser Lys grå 2502-G Lisener/Pilastrer Lys grå 2502-G Vinduer Lys grå 2502-G Vindusgerikter Lys grå 2502-G Dører Grå 4502-G Dørgerikter Lys grå 2502-G Sokkellister Lys grå 2502-G Grunnmur Grå 3000-N 20

21 8 Alfsgate 10. G.73/B Hovedbygningen Fig. 15. Kongsvinger. Øvrebyen. Alfsgate 10. Sett fra sydvest. Foto: J. Brænne Dagens farger og fargesetting. Alfsgate 10. Gesims Lys grå 2000-N Puss Vinduer Vindussokler/smyg 1. etg Lys grå 2000-N Vindussokler/smyg 2. etg Lys grå 2000-N Dør Lys kremgul Ikke mulig å kode Dørgerikter Lys grå 2000-N 21

22 8.1.2 Forslag til farger og fargesetting. Alfsgate 10. Alfsgate 10 er et meget muntert innslag i trebyen Øvrebyen. Det er meget interessant at noen har valgt å bygge en bitte liten forretningsgård, klemt inn i hjørnet mellom to trehus. Til alt overmål har huset også avkuttet gavl med inngangsdør i gavlen. På grunnlag av form og detaljer vil undertegnede tro at huset er oppført, eller har fått dagens form rett etter århundreskiftet Undertegnede mener at det er viktig at denne bygningen fargesettes som en separat bygning, og ikke får de samme fargene og fargesettingen som Alfsgate 6 og 8. Materialer, tekstur, formspråk, gesimshøyder og detaljering er ulike på de to bygningskroppene. Det er derfor viktig å skille disse bygningene fra hverandre med hensyn til farger og fargesetting. På den måte kan den lille forretningsgården bli fremhevet som den lille perlen den er i Øvrebyen. Fargene som foreslås er farger og fargesetting som ble brukt i første del av årene på forretningsgårder. Det er viktig å velge farger som ikke konkurrerer med de to bygningene som (NB. Reparer utelampen på hjørnet og sett i ny kuppel) Gesims Grå 2002-R Puss Lys fransk grå 1002-R Vinduer Mørk grålig oker 4005-Y50R Vindussokler/smyg 1. etg Grå 2002-R Vindussokler/smyg 2. etg Grå 2002-R Dør Mørk gråbrun 6005-Y50R Dørgerikter Grå 2002-R Revidert fargeforslag. Begrunnelse, se pkt Gesims Grå 2502-R Puss Lys fransk grå 1502-R Vinduer Mørk grålig oker 4005-Y50R Vindussokler/smyg 1. etg Grå 2502-R Vindussokler/smyg 2. etg Grå 2502-R Dør Mørk gråbrun 6005-Y50R Dørgerikter Grå 3502-R 22

23 9 Storgata 84. G.73/B Hovedbygningen Fig. 16. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 84. Sett fra sydvest. Foto: J. Brænne Fig. 17. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 84. Hovedfasaden mot vest. Foto: J. Brænne

24 Fig. 18. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 84. Sett fra nordøst. Det hvite huset til venstre er baksiden av Alfsgate 10. Foto: J. Brænne Dagens farger og fargesetting. Storgata 84. Vannbord og vindskier Grønn 5020-G50Y/5020-G70Y Gesims Grønn og Skarp gul 5020-G50Y/5020-G70Y og litt mørkere enn 1030-Y Panel Skarp gul Litt mørkere enn 1030-Y Etasjeskillere Grønn 5020-G50Y/5020-G70Y Vinduer Vindusgerikter Grønn 5020-G50Y/5020-G70Y Dør Grønn 5020-G50Y/5020-G70Y Dørgerikter Skarp gul Litt mørkere enn 1030-Y Grunnmur Granitt Storgata 84. Forslag til farger og fargesetting. Storgata 84. Storgata 84 har hovedform og volum som et typisk sen-empirehus. Trolig er huset oppført i perioden Huset er modernisert og ombygget flere ganger, blant annet med to generasjoner trappehus på baksiden mot gården. Panel, vinduer, dør og alt fasadeutstyret er nytt, trolig fornyet i perioden Huset er panelt med en stående tømmermannskledning. Panelet er en type som ikke tidligere er observert i Norge. Overliggerne har et frest vertikalt spor på hver side av panelbordet. Det se ut som om man enten har ønsket at panelet skulle se ut som en slags perlestaff, eller så er det takbord, med en utfrest trykkutjevningsfuge som er benyttet. Vindusomrammingene er også svært uvanlige, med løse pyntefasetter montert rett på panelet i overfeltene. Vinduene har vannbrett både oppe og nede, men mangler gerikter. I de to hovedfasadene ut mot veien er det krysspostvinduer med et format som var vanlig fra siste del av årene. 24

25 Undertegnede vil foreslå å fargesette bygningen med farger som var vanlig i den siste delen av senempiren, mot overgangen til sveitserstilen. Da tar vi hensyn til bygningens hovedform, samtidig som vi viser at vinduene er av en type som er senere enn bygningens hovedform. Vannbord og vindskier Lys gråhvit 2002-G Gesims Lys gråhvit 2002-G Panel Sandsteinsfarge 3005-Y20R Etasjeskillere Lys gråhvit 2002-G Vinduer Mørk brune 8005-Y20R Vindusgerikter Lys gråhvit 2002-G Dør Mørk grønn 8010-B90G Dørgerikter Lys gråhvit 2002-G Grunnmur Granitt Fig. 19. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 84. Vindu mot vest 2.etasje. «Geriktene» males på overliggerne i samme bredde som ytterkantene av øvre og nedre vannbord, dvs. den delen av overliggerne som er på innsiden av de sorte, vertikale strekene. Dette var en vanlig måte å løse problemet på, når det ikke ble montert vindus -, og dørgerikter på tømmermannspanel. Hele det horisontale overstykket med fasetter og begge vannbordene males som vindusgeriktene. Foto: J. Brænne

26 Revidert forslag. Arkitekt Mette L Orange hadde et ønske om at denne bygningen skulle bli litt varmere i hovedfargen, med et rødstikk i panelfargen. Mitt tidligere forslag er derfor justert i henhold til dette. De fargene som nå er valgt, er også tidstypiske for den siste delen av senempiren. Det er da nødvendig også å endre hovedfargen og øvrig fargesetting på nabobygningen Alfsgate 10, til litt mørkere og mer mettet fargesetting. Se pkt Vannbord og vindskier Lys sandsteinsfarge 1005-Y80R Gesims Lys sandsteinsfarge 1005-Y80R Panel Sandsteinsfarge 3005-Y80R Etasjeskillere Lys sandsteinsfarge 1005-Y80R Vinduer Mørk brune 7010-Y30R Vindusgerikter Lys sandsteinsfarge 1005-Y80R Dør Mørk grønn 8010-B90G Dørgerikter Lys sandsteinsfarge 1005-Y80R Grunnmur Granitt 9.2 Uthuset Fig. 20. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 84. Uthuset sett fra vest. Foto: J. Brænne Dagens farger og fargesetting. Uthuset, Storgata 84. Tegl Naturlig Ubehandlet Vinduer Lys grønn Ikke kodet Dør Lys grønn Ikke kodet Forslag til farger og fargesetting. Uthuset, Storgata 84. Ingen endinger i forhold til dagens farger og fargesetting. Tegl Naturlig Ubehandlet Vinduer Lys grønn Ikke kodet Dør Lys grønn Ikke kodet 26

27 10 Storgata 86 og Hovedhuset Fig. 21. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 88 til venstre og 86 til høyre. Sett fra nord. Foto: J. Brænne Dagens farger og fargesetting. Storgata 86 og 88. Vannbord og vindskier Lys grå 2002-G Gesims Lys grå 2002-G Panel Etasjeskillere Vinduer Vindusgerikter Lys grå 2002-G Dører Dørgerikter Lys grå 2002-G Forslag til farger og fargesetting. Storgata 86 og 88. Begrunnelsen for fargevalget og fargesettingen på denne delen av bygningen er den samme som for Alfsgate 6 og 8. Vannbord og vindskier Lys grå 2502-G Gesims Lys grå 2502-G Panel Lys grågrønn 3010-G30Y Etasjeskillere Lys grågrønn 3010-G30Y Vinduer Lys grå 2502-G Vindusgerikter Lys grå 2502-G Dører Grå 4502-G Dørgerikter Lys grå 2502-G 27

28 11 Storgata 91. G.73/B Hovedhuset Fig. 22. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91. Hovedfasaden mot øst. Foto: J. Brænne Fig. 23. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91. Sett fra sydøst. Foto: J. Brænne

29 Fig. 24. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91. Sett fra nordøst. Foto: J. Brænne Fig. 25. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91. Sett fra nordvest. Foto: J. Brænne

30 Fig. 26. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91. Sett fra vest. Foto: J. Brænne Dagens farger og fargesetting. Storgata 91 og 93. Vannbord og vindskier Lys grå 1502-Y Gesims Lys grå 1502-Y Panel Etasjeskillere Lys grå 1502-Y Laftekasser Lys grå 1502-Y Lisener/Pilastrer Lys grå 1502-Y Vinduer Vindusgerikter Lys grå 1502-Y Dører Dørgerikter Lys grå 1502-Y Sokkellister Grunnmur Sementpuss og naturstein 30

31 Forslag til farger og fargesetting. Storgata 91 Storgata 91 har hovedform og volum som et typisk sen-empirehus med klart markert horisontal og vertikal inndeling av fasadene. Trolig er huset oppført i perioden Huset er modernisert og ombygget flere ganger, blant annet med et meget dominerende trappehus på baksiden mot gården. Bygningen har på fasaden mot Storgata krysspostvinduer. Vinduene er trolig fra de første årene av 1900-tallet. Mot syd og nord har bygningen ikke vinduer, bortsett fra i 3. etasje/mørkeloftet hvor det er to-rams empirevinduer med to glass i hver ramme. Mot syd er det i tillegg to en-rams vinduer i 3. etasje som er vridd 45. Vinduene i 3. etasje/mørkeloftet kan være de opprinnelige i huset. Fasaden mot gata har trolig vært helt symmetrisk, med to fag vinduer, der det i dag er en dør og et speilglassvindu som har tilhørt et lite butikklokale. Døra og vinduet er trolig satt inn i første fjerdedel av tallet. Mot gården har bygningen krysspostvinduer i 1.etasje og to-rams empirevinduer i 2. etasje med 3 glass i hver ramme. Huset er panelt med en stående perlestaffspanel. På fasaden mot Storgata har panelet jevne bredder. På de øvrige fasadene er panelet noe bredere, og har fallende bredder. Til tross for at bygningen har fått nyere vinduer, og inngang og speilglassrute til en butikk, er helhetsvirkningen fremdeles sterkt preget av senempiren. Undertegnede vil derfor foreslå å velge farger og fargesetting som ble brukt i overgangen mellom senempiren og sveitserstilen i Vannbord og vindskier Lys sandsteinsfarge 2005-Y40R Gesims Lys sandsteinsfarge 2005-Y40R Panel Sandsteinsfarge 4010-Y50R Etasjeskillere Lys sandsteinsfarge 2005-Y40R Laftekasser Lys sandsteinsfarge 2005-Y40R Lisener/Pilastrer Lys sandsteinsfarge 2005-Y40R Vinduer Mellomoker 6010-Y50R Vindusgerikter Lys sandsteinsfarge 2005-Y40R Dører Mellomoker 6010-Y50R Dørgerikter Lys sandsteinsfarge 2005-Y40R Sokkellister Lys sandsteinsfarge 2005-Y40R Grunnmur Sementpuss og naturstein Grå 3000-N 31

32 11.2 Uthuset Fig. 27. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 91 og 93. Uthuset sett fra nordvest. Foto: J. Brænne Dagens farger og fargesetting. Uthuset Storgata 91 og 93. Vannbord og vindskier Tømmer Engelsk rød 4050-Y80R Dører Dørgerikter Grunnmur Syllsteiner Forslag til farger og fargesetting. Uthuset Storgata 91 og 93. Uthuset bør enten beholdes slik det er i dag, eller dørene males grønne med grønn jord, som var et pigment som var rimelig, og som ble mye brukt på dører på uthus. Vannbord og vindskier Tømmer Engelsk rød 4050-Y80R Dører eller Grønn jord 6020-G30Y Dørgerikter eller Grønn jord Grunnmur Syllsteiner 32

33 12 Storgata 93. G.73/B.109 Eiendommen ligger på samme gårdsnummer som Storgata 91. Undertegnede trodde at den bygningen som er merket med husnummer 91 og 93 var to gatenumre, akkurat slik som storgata 86 og 88. Dette, og at bygningen ville være hovedbygning nummer åtte som skulle fargesettes, gjorde at jeg trodde at denne bygningen ikke skulle være tatt med i forrige fargesetting og rapport Hovedhuset Fig. 28. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 93. Bygningen sett fra nord. Foto: J. Brænne Fig. 29. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 93. Bygningen sett fra sydøst. Foto: J. Brænne

34 Fig. 30. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 93. Bygningen sett fra nord. Foto: J. Brænne Fig. 31. Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 93. Huset har bevart perlestaffspanel som trolig er opprinnelig. Vindusomramminger og vinduene kan være fra to perioder. Panel, omramminger og vinduene er av meget god kvalitet, og må ikke skiftes. Foto: J. Brænne

35 Fig. 32 Kongsvinger. Øvrebyen. Storgata 93. Mikrosnitt av malinglagene på panelet, nordveggen fotografert i digitalt mikroskop, forstørret 200X. Nederst sees spor av en gul oker grunning mot treverket. Røde piler. Over dette er det 9 eller 10 hvite og gråhvite malinglag. Foto: J. Brænne Bygningen er sterkt preget av sveitserstilen. Huset er smalere enn nabohuset, Nygata 7, og har brattere takvinkel. Mye av fasadeutstyret, enten det opprinnelige, eller fra en ombygging rundt ca er bevart på huset. Huset har to rams senempire vinduer i 2. etasje med tre glass i hver ramme, og sveitserstils krysspostvinduer i 1. etasje, noe som kan tyde på at vinduene i 1. etasje er byttet. Det ser ut til at det kun er døra inn til 1. etasje fra sydsiden som er nyere. Hovedfargen på huset har alltid vært hvit eller gråhvit. Se fig. 32. Det vil etter undertegnedes mening derfor være riktig å fortsette denne tradisjonen. Forslaget til fargesetting baserer seg på sveitserstilens farger og fargesetting, fra perioden rundt århundreskiftet Vannbord og øvre vindski Lys gråhvit 1500-N Nedre vindski Gul oker 3040-Y10R Gesims Gul oker 3040-Y10R Panel Lys gråhvit 1500-N Etasjeskiller Gul oker 3040-Y10R Vinduer Mellomoker 5030-Y20R Vindusgerikter Gul oker 3040-Y10R Dører Mellomoker 5030-Y20R Dørgerikter Gul oker 3040-Y10R Sokkellister Gul oker 3040-Y10R Grunnmur og panel i Grå 3000-N kjelleretasjen Panelet i fyllingene i Lys gråhvit 1500-N reposet i trappas 1. etasje Balustrene i trappas Mørk grønn 7020-G30Y nedre del Stolpeverk som bærer Grå 3000-N taket mot syd, trappa, trappevanger, håndlist og megler. Grunnmur Naturstein 35

36 13 Nygata 7. G.73/B Hovedhuset Fig. 33. Kongsvinger. Øvrebyen. Nygata 7. Nordveggen. Foto: J. Brænne

37 Fig. 34. Kongsvinger. Øvrebyen. Nygata 7. Sett fra sydvest. Foto: J. Brænne

38 Fig. 35. Kongsvinger. Øvrebyen. Nygata 7. Sett fra sydvest. Havesiden. Foto: J. Brænne Dagens farger og fargesetting. Nygata 7. Vannbord og vindskier Gesims Panel Lys grå 2002-B/2502-B Etasjeskiller Lys grå 2002-B/2502-B Vinduer Vindusgerikter Dører Dørgerikter Sokkellister Grunnmur Naturstein Forslag til farger og fargesetting. Nygata 7. Alle fasadeelementene på dette huset er nye. Panel, vinduer, gerikter og dør er skiftet i løpet av de siste årene. Undertegnede har ikke sett bygningen før den ble modernisert. Bygningskroppen er bred, med en takvinkel som hører hjemme i sveitserstilen. Dette preger også til en viss grad moderniseringen, med smal perlestaffspanel og utsveifete gerikter, selv om vinduene er en moderne tolkning av to-rams empirevinduer. Av de anleggene som inngår i dette prosjektet, er dette den bygningen som ville kle sveitserstilens farger og fargesetting best. Undertegnede vil derfor foreslå farger og fargesetting fra sveitserstilens siste periode, ca

39 Vannbord og vindskier Mellomoker 5020-Y20R Gesims Mellomoker 5020-Y20R Panel Lys gul oker 2020-Y20R Etasjeskiller Lys gul oker 2020-Y20R Vinduer Mørk oker 7020-Y20R Vindusgerikter Mellomoker 5020-Y20R Dører Mørk oker 7020-Y20R Dørgerikter Mellomoker 5020-Y20R Sokkellister Mellomoker 5020-Y20R Grunnmur Naturstein Revidert forslag. Ettersom nabobygningen, Storgata 93 nå er fargesatt med sveitserstilen som forbilde ca blant annet med mørke vinduer, vil det etter undertegnedes mening være riktig å gjøre noen endringer i forslaget for Nygata 7. Endringene vil føre fargesettingen noe bakover i tid, ettersom bygningskroppen er vesentlig bredere enn nabobygningen, er senempirepreget tilstede selv om bygningen er modernisert med sveitserstilsdetaljer. Dette ble også påpekt av Tore Lahn på møtet den Vannbord og vindskier Grågrøn 4020-G30Y Gesims Grågrøn 4020-G30Y Panel Lys gul oker 2020-Y20R Etasjeskiller Lys gul oker 2020-Y20R Vinduer Vindusgerikter Grågrøn 4020-G30Y Dører Mørk grågrøn 4550-G30Y Dørgerikter Grågrøn 4020-G30Y Sokkellister Grågrøn 4020-G30Y Grunnmur Naturstein 14 Kilder 14.1 Litteratur Drange Tore, Aanensen Hans Olaf og Brænne Jon Gamle Trehus. Oslo Lishaugen, Roar Øvrebyvandringene. Kongsvinger 14.2 Arkivalia Brænne, Jon B.f Kongsvinger. Festningsgata 1, Christiansengården. Fargeundersøkelse av eksteriøret. Vel Bevart! Rapport nr: 5/2014 Brænne, Jon B.f.104. Kongsvinger. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Fargeundersøkelse av eksteriøret. Vel Bevart! Rapport nr: 6/2014 Brænne, Jon B.104. Kongsvinger. Gjemsegården. Øvre Langelandsvei 7b. Drengestua Fargeundersøkelse av eksteriøret. Vel Bevart! Revidert rapport nr: 7/

40 Brænne, Jon B.104. Kongsvinger. Løkkegata 16. «Bråtenbygningen». Fargeundersøkelse av eksteriøret. Vel Bevart! Rapport nr: 8/2014 Brænne, Jon B.f.104. Kongsvinger. Løkkegata 23. «Grønnerudgården». Fargeundersøkelse av eksteriøret. Vel bevart! Rapport nr: 9/2014 Brænne, Jon B.104. Kongsvinger. Løkkegata 16. «Hultgrengården». Fargeundersøkelse av eksteriøret. Vel Bevart! Rapport nr: 10/2014 Oslo Jon Brænne Malerikonservator Vel Bevart! 40

41 Vel Bevart! Oslo. 21. okt Jon Brænne. Malerikonservator NKF-N/ professor emeritus. Rådgiving i bygningsvern. Farge- og bygningsarkeologiske undersøkelser. 15 Praktisk malerarbeid Rengjøring Ved all ut- og innvendig maling, uansett om det er skader i malingfilmen eller ikke, er forarbeidet det viktigste for et holdbart resultat. Ved vanlig nedbryting av malingfilmen, uten tegn til skader, børstes all løs maling av med stålbørste. Om nødvendig brukes også malerskrape. Huset vaskes grundig med spesialvaskemidler for dette formålet eller sterkt salmiakkvann. Følg bruksanvisningen på emballasjen nøye. Bruk beskyttelsesbriller og hansker. Skyll godt med rent vann etterpå, men uten å spyle. Sett på en spreder og dusj veggflatene ovenfra og ned med meget svak dusj samtidig som løs skitt vaskes av med en svamp. Pass på at det ikke dusjes unødig inn bak panelet. Høytrykksspyler må ikke brukes. Partier av maling eller treverk som er angrepet av sverte sopp (soppen framtrer som små sorte prikker), vaskes med «Sopp og algevask». Følg bruksanvisningen på emballasjen nøye. Etter forarbeid og rengjøring er det viktig at treverket får tørke skikkelig før ny maling påføres. Fjerning av løs- og skadet maling Vær oppmerksom på at flere av de eldre malinglagene inneholder blyhvit. Støvet fra blyhvit er svært giftig. Det betyr at de som utfører arbeidene med malingfjerning, må ha godkjente støvmasker med filtre, og i tillegg god beskyttelse på hender og foran øynene. Etter skrapearbeider er det er også viktig med skikkelig vask av hender og ansikt før det spises og drikkes. Skraping. Den beste og vanligste metoden for å fjerne gammel skadet maling. I de fleste tilfellene er en grundig skraping godt nok for videre malerarbeid. Bruk gode to-hånds malerskraper til arbeider på panel og mindre skraper til arbeider på gerikter, profiler, dører osv. Hold alltid skrapen flatt og skrap med vedretningen. Dersom en bruker spissen på skrapen, er det vanskelig å unngå skader og riper i treet som aldri kan fjernes. Vær meget forsiktig når en skraper profilerte detaljer som gerikter, panel, dører og vinduer. Ved å bruke for grov redskap og for mye krefter, ødelegges fort vakkert snekkerarbeid. Det er kun løs maling som skal fjernes ved skrapingen. Husk at gammel maling som sitter igjen på treverket, gir god beskyttelse og er med på å forlenge treets levetid. Luting (kaustisk soda). Frarådes på det sterkeste i forbindelse med vanlig forarbeid. Kan benyttes hvis all maling må fjernes, og er da et billig alternativ til dyre kjemiske malingfjernere. Lut/vann-blandingen blandes med utrørt 41

42 tapetklister. Dette gir lutblandingen en grøtaktig konsistens. Blandingen kan også påføres vertikale flater og gir gode muligheter til å kontrollere virkningen. Bruk beskyttelsesutstyr! Vær forsiktig ved bruk av lut. Lut vil alltid bryte ned og skade den ytterste overflaten i treet. Treverket må aldri skrubbes fordi de fører til oppflising. Her gjøres det feil både når maling fjernes med lut og med kjemiske malingfjernere. Etter lutbehandling er det svært viktig at overflaten nøytraliseres fullstendig med hjelp av eddiksyre. Kjemiske malingfjernere. Frarådes på det sterkeste i forbindelse med vanlig oppmaling. Hvis all maling må fjernes, kan det benyttes. Der det er brukt akryl- eller lateksmaling, kan det være eneste alternativ. Må all maling fjernes, bør det utføres av et firma som har erfaring og gir garanti på arbeidet. Be om referanser. Vær ekstra oppmerksom på to viktige aspekter: For det første skal overflatene etter behandling se ut som de gjorde før. Høvlet panel skal fremdeles se høvlet ut. For det annet må alle rester av malingfjernere eller lut vaskes godt av. Kjemikaliene må være nøytralisert før ny maling påføres. Ellers kan de bli aktivisert av fukt, og den nye malingen løsner. Malingfjernere basert på organiske løsemidler. Velegnet til mindre arbeider, f.eks. dører og listverk, Avbrenning med blåselampe eller åpen flamme. Må ikke forekomme! Det er dessuten forbudt i henhold til brannforskriftene. Varmluftblåser. Meget brannfarlig. Utvikler sterk varme, 150 C 350 C. Ikke tillatt å bruke innendørs. Egner seg godt til løse bygningsdeler, som dører og listverk. Bør brukes med stor forsiktighet på vinduer, idet glasset lett sprekker pga. varmen. Vær spesielt forsiktig i overgangen mellom listverk og vegger. Den tørre dyttestryen som er brukt her er ofte tilsatt tretjære. Både dyttestry og tretjære er ytterst brannfarlige. Sliping med drill og roterende eller oscillerende slipeskive. Må ikke forekomme! Det ødelegger overflaten, og gir treverket et uakseptabelt utseende. Sandblåsing. Må ikke forekomme! Selv særdeles forsiktig sandblåsing ødelegger fullstendig overflaten i treet. Treet får en kunstig aldring og et uakseptabelt utseende. Høytrykksspyling med vann. Frarådes! Vannet treffer treet med så stor kraft at trestrukturen kan bli revet opp. Vann trenger lett inn, f.eks. bak panelet, gjennom vindusforinger og inn i huset. Isolasjon, treverk, innvendige dekorasjoner, tapeter og maling kan lett få fuktskader. Infrarød varme. De seneste årene er det utviklet et system som bløtgjør malingen ved hjelp av infrarød varme fra varmerør. (Speedheater) Malingen blir da lett å fjerne ved skraping. Metoden er under stadig utvikling, og er et godt alternativ til fjerning med løsemidler og luting. 42

43 NB! Vær oppmerksom på brannfaren ved bruk av Speedheater eller varmluft. Bruk aldri disse metodene der det er åpninger eller sprekker ned til underliggende treverk eller i sprekker rundt vindus- eller dørgerikter hvor det kan være dyttestry. For å ha best mulig kontroll i forhold til evt. ulmebrann, skal alt arbeid med bruk av varme til malingfjerning skal være avsluttet minst en time før arbeidene på huset avsluttes for dagen. Godkjent brannvernutstyr skal alltid være i nærheten. Gamle hus skal ikke se nye ut! Det er ikke noe mål å fjerne malingen for å få glatte og «pene» overflater. Valg av maling Vi anbefaler at det benyttes ren linoljemaling, alkydforsterket linoljemaling eller ren alkydmaling på eldre hus. På fredede eller verneverdige hus brukes ren linoljemaling. En grunnregel er at vi velger samme malingtype som huset har fra før. Har huset utelukkende vært malt med linoljemaling, benyttes linoljemaling igjen. Er huset først malt med linoljemaling, og siden alkydmaling, kan man bruke både ren linoljemaling og alkydmaling. Hvis huset har ett eller flere lag med alkydmaling, kan det brukes ren linoljemaling eller alkydmaling. Hvis huset har flere typer maling, f.eks. akrylmaling eller dekkbeis over linolje- eller alkydmaling, er det problematisk å velge malingtype. Trolig oppnås best resultat ved å bruke ren linoljemaling i tynne strøk. Den har evnen til å trenge gjennom plastmalingene og bite seg fast i underlaget. Fabrikanter og forhandlere er meget forsiktige med å gi garantier på overflatebehandling som gjøres over «plastmalingsprodukter». Det er viktig at vi velger en malingtype som vi lett kan kontrollere. Velg en arbeidsmetode som ikke krever en blanding av flere malingtyper. Vent med å male til sjiktet av «plast» eller akrylmaling er så nedbrutt at behovet for fornying er åpenbar. Hvis vi er usikre på valg av metode og maling, bør vi male deler av en vegg og la den stå et år for å vurdere resultatet. Ikke velg nye «superprodukter» som ikke kan vise til gode referanser etter mange års bruk. Be alltid om datablad for den malingen du velger. Kontroller bindemidlet, at tørrstoffinnholdet er så høyt som mulig og at løsemiddelkonsentrasjonen er så lav som mulig. Påføring. Alt malerarbeid på treverk og jern skal utføres med pensel. Med pensel vil malingen bli arbeidet godt inn i underliggende maling og treverk. Påføring med rull eller sprøyte gir dårlig vedheft, malingen blir påført alt for tykt og metodene gir en overflatetekstur som er fremmed på eldre hus. Alle kvister og kvistutfall påføres to tynne strøk med spritbasert kvistlakk/politur. Dette må utføres spesielt nøye de stedene hvor det er benyttet infrarød varme eller varmluft for å fjerne maling. 43

44 Bare flekker grunnes. Grunningsstrøket påføres enten meget tynt med ren maling eller følg produsentens anvisninger nøye. Hvis det ikke er oppgitt noen anvisninger fra produsenten, kan om nødvendig grunningsstrøket tynnes, enten med White spirit eller ren terpentin ca. 10 %. Deretter påføres to tynne strøk med ufortynnet maling. Det skal være god tørk mellom malinglagene. Linoljemalingen skal arbeides godt inn i underlaget med penselen. De delene av huset som males, dekkes med presenninger som festes i stillasene, takrenner eller gesimser, slik at det ikke kommer direkte sollys eller regn på malingfilmen under påføring eller i tørkeprosessen. La presenningen henge på plass 4-5 dager etter at malingen er tørr. Viktig ved bruk av linolje og alkydoljemalinger Malingen skal være mager (inneholde lite olje) i bunnstrøket og bli fetere (større oljeinnhold) for hvert lag som påføres. Det er svært viktig at alt utvendig malerarbeid som utføres med linolje eller alkyd som bindemiddel bygges opp med magre lag i bunnen, og med mer olje i hvert lag som videre påføres. Det må aldri påføres et grunningsstrøk med olje for å mette opp treverket før første malinglag, hverken på nytt eller gammelt trevirke! Fra slutten av 1800-åra og fram til ca var det dessverre vanlig å grunne treverket før maling med rå eller kokt linolje, tilsatt litt oker farge - «okre huset». Dette har resultert i en mengde skader i form av krakelering, avskalling og «koking» i påfølgende malinglag. Maling på eldre maling Det er viktig at det ikke males for ofte. Det må ikke males på overflater som ikke er nedbrutt. Vent med å male til overflaten viser tegn på at det er behov for rebehandling. Det må alltid grunnes på steder med bart treverk. Grunningsstrøket kan påføres ufortynnet eller tynnes med ca. 7-10% white-spirit. Det første strøket skal da påføres så tynt, og arbeides så godt inn i trevirket at malingen fremstår som en farget vask på overflaten. Etter tørk i 2 3 døgn kan det males ett eller to tynne strøk med linoljemaling. Dette er mye bedre enn ett tykt strøk. La malingen tørke skikkelig mellom hvert strøk, minimum 36 timer. Men vent ikke for lenge med påfølgende strøk, maksimum dager. Mal ikke: I fuktig vær Etter en lang fuktighetsperiode Før mai måned I direkte sollys Når temperaturen er lavere enn 8 10 C Fuktinnholdet i treverket må ikke overstige 15 % når malingen påføres. De fleste større malerfirmaer har fuktighetsmålere for tre. (Protimeter) Fuktighetsmålere kan også kjøpes hos større byggevarehus og verktøyforhandlere. (Biltema, Clas Ohlson) Mal når: Nytt virke har tørket i 3 5 uker. Tidligere malte flater har hatt 3 4 dagers tørketid etter vask. Fuktigheten i treet er lavere enn 15 %. Overflaten ligger i skygge, eller det er overskyet. Solen har passert, slik at veggen ikke oppvarmes etter at malingen er påført. Temperaturen er over 5 6 C, også om natten. 44

45 Maling på nytt trevirke Det er viktig at nytt panel ikke males før trevirket har fått tørke skikkelig ut. Males trevirket før det er tørt, er en nesten garantert at malingen løsner og flasser av. Malingfilmen stenger fuktigheten inne i treet, og når fuktigheten fordamper, sprenges malingen. Det oppstår avskalling, avflassing og sprekkdannelser. Nytt trevirke bør derfor utsettes for vær og vind så lenge at det minimum har hatt en tørkeperiode på 5 6 uker. Dersom det benyttes linoljemaling, bør tørt trevirke som er meget sugende, grunnes med ett eller to meget tynne strøk. Grunningsstrøket kan påføres ufortynnet eller tynnes med ca. 7-10% white-spirit. Det første strøket skal da påføres så tynt, og arbeides så godt inn i trevirket at malingen fremstår som en farget vask på overflaten. Den linoljemalingen som skal brukes til lag to påføres ufortynnet eller tynnes 3-4%. Tynningsgraden avhenger av hvor mye malingen tåler å tynnes før den renner av penselen, og ikke kan påføres uten å søle maling. Etter tørk i 2 3 døgn kan det males ett eller to tynne strøk med linoljemaling. Ved bruk av alkydoljemaling, må en følge produsentens anvisning nøye. Litteratur, maling Brænne, Jon. Farger og Stil. Fortidsminneforeningen/ Riksantikvaren. Oslo, 2007 Brænne, Jon. Dekorasjonsmaling. Oslo, 1998 Drange, T., Aanensen, H. O. og Brænne J. Gamle trehus; reparasjon og vedlikehold. Oslo, 3. utg Gundersen, Asbjørn og Kjernsmo, Dag. Malerarbeid. Oslo, 1972 Johansson, Kjell. Tekno's Måleri, material teknik farglära. Teknografiska Instituttet, Stockholm, 1975 Kjellberg, Henrik. Byggnadsmåleri med traditionella färgtyper, Riksantikvarieämbetet, Stockholm, 1986 Paulsson, Gregor. Måleri. Stockholm, 1934 Havna Allé 7 Bank Oslo. Norge IBAN: NO Tel BIC: DNBANOKKXXX . jbrenne@online.no Foretaksnr MVA 45