Vel Bevart! B.f Kongsvinger. Festningsgata 1, Christiansengården Fargeundersøkelse av eksteriøret Rapport nr: 5/

Transkript

1 Vel Bevart! B.f Kongsvinger Festningsgata 1, Christiansengården Fargeundersøkelse av eksteriøret Rapport nr: 5/ Jon Brænne Malerikonservator NKF-N, Professor emeritus 1

2 Rapport Nr. Vel Bevart! Rapport nr. 5/2014 Tittel: B.f.104. Kongsvinger Festningsgata 1. Christiansengården. Fargeundersøkelse av eksteriøret Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune Forfatter(e) Brænne, Jon Prosjektleder: Jon Brænne Prosjektmedarbeider: Oppdragsperiode: April-september 2014 Feltarbeid: Forsidebilde Christiansengården sett fra sydøst. Foto: J. Brænne. April 2014 Sider 33 Kontrakt: Publiseringsdato Rapportering: Tilgjengelighet Begrenset 2

3 Innhold 1 Kort historikk Bakgrunn for prosjektet Fargeundersøkelsen Metode Koding av de avdekkete fargene Dokumentasjon Fotografier Merking av avdekkingsprøvene Resultat av fargeundersøkelsen Generelt Tak Gesims Panel. Nordvegg Panel. Øst,- og vestvegger Lisener og laftekasser Etasjeskillerne på nord og sydveggene Vinduer Vindusgerikter Dører Dørgerikter Sokkellist Grunnmur Periodetabellen Oppsummering av fargeundersøkelsen Forslag til tiltak Praktisk malerarbeid Rengjøring Fjerning av løs- og skadet maling Skraping Luting (kaustisk soda) Kjemiske malingfjernere Malingfjernere basert på organiske løsemidler Avbrenning med blåselampe eller åpen flamme

4 5.2.6 Varmluftblåser Sliping med drill og roterende eller oscillerende slipeskive Sandblåsing Høytrykksspyling med vann Infrarød varme Valg av maling Påføring Viktig ved bruk av linolje og alkydoljemalinger Maling på eldre maling Maling på nytt trevirke Litteratur, maling Kilder Litteratur

5 1 Kort historikk Fig. 1. Festningsgata 1. Christiansengården. Opplysningsskilt på østveggen av bygningen. Skiltet gir opplysninger som lett kan misforståes, idet den nåværende bygningen ikke ble bygget før siste del av åra, mens det tydeligvis tidligere lå en annen landhandlergård på samme sted. Foto: J. Brænne. April Opplysninger i litteraturen henviser til at bygningen er oppført i årene Byggherre var trolig landhandleren Iwer Korperud. Han solgte til kammerråd Andreas Heber i 1790 åra. Heber døde i 1798, og enken overtok da gården i Deretter er det mange eierskifter gjennom tallet. Christiansengården ble fredet i For at henvisningene skal bli så enkle som mulig, har undertegnede definert møneretningen til å ligge nord-syd. Fig. 2. Festningsgata 1. Christiansengården. Sett fra sydøst. Bygningen har trolig vinduene fra utskiftingen i perioden Hoveddøra er i bruk, og slår innover. På sydveggen er det et trefagsvindu i 2. etasje. Trappa er toløpet og går langs veggen mot nord og syd. Panelfargen er hvit, med alle fasadeelementer, vinduer og dører i brunt. (Se: 3.6 Oppsummering av fargeundersøkelsen) Foto fra: Brynn, Olaf (Se litteraturlista) 5

6 Fig. 3. Festningsgata 1. Christiansengården. Sett fra nordøst med den gamle hovedinngangen fra gaten. Trappa var tidligere to-løpet, og løp både mot nord og syd langs veggen. (Se fig 2.) Foto: J. Brænne. April

7 Fig. 4. Festningsgata 1. Christiansengården. Sett fra nordvest. Inngang til trapperom og bakgang. Døra er satt inn etter Foto: J. Brænne. April Fig. 5. Festningsgata 1. Christiansengården. Sett fra nordøst. Fotografi publisert i Døra i nordveggen er ikke satt inn, dvs. at døra er satt inn etter Foto fra: Vigeland, Nils P. s.65. (Se litteraturlista.) 7

8 Fig. 6. Festningsgata 1. Christiansengården. Nordre del av vestveggen. Den røde pilen peker på et av de tre vinduene som er bevart fra første? vindusutskifting, som trolig ble utført i perioden Foto: J. Brænne. April

9 Fig. 7. Festningsgata 1. Christiansengården. Vestveggen. Tidligere kjøkkeninngang. Det delvis innkledde vinduet er trolig fra utskiftingen ca (Se også fargelagsavdekkingene på vinduene) Foto: J. Brænne. April

10 Fig. 8. Festningsgata 1. Christiansengården. Midtre del av vestveggen, med dører til trapperom, gang/trapperom og en blendet dør. Arken på taket kan være fra årene. Den røde pilen peker på et av de tre vinduene som er bevart fra første? vindusutskifting, som trolig ble utført i perioden Foto: J. Brænne. April

11 Fig. 9. Festningsgata 1. Christiansengården. Søndre del av vestveggen med kjellernedgangen. De røde pilene peker på to av de tre vinduene som er bevart fra første? vindusutskifting, som trolig ble utført i perioden Foto: J. Brænne. April Fig. 10. Festningsgata 1. Christiansengården. Nordre del av vestveggen trappeutbygget. Den blå pilen peker på det ene vinduet som er bevart fra andre? vindusutskifting, som trolig ble utført ca Foto: J. Brænne. April

12 Fig. 11. Festningsgata 1. Christiansengården. Sydveggen. Grunnmuren har sekundær, malt sementpuss. Foto: J. Brænne. April Bakgrunn for prosjektet Kongsvinger kommune ønsker å utarbeide en fargeplan for de fredete og verneverdige trehusene i Øvrebyen. For å få bedre kunnskaper om de historiske fargene, fargesettingen og materialene som er benyttet i Øvrebyen, har kommunen engasjert Vel Bevart! til å undersøke seks utvalgte bygninger i Øvrebyen. Disse undersøkelsene kan gi begynnende kunnskaper om farger og fargetradisjoner i Øvrebyen, men de undersøkelsene som er gjennomført i 2014 bør suppleres med seks nye hus i 2015 for å gi et sikrere og mer utfyllende resultat når det skal lages en fargeplan. 12

13 3 Fargeundersøkelsen 3.1 Metode Fargeundersøkelsen ble gjort ved lagvise avdekkinger og registrering av malinglag (fargetrapper), samt en mengde kontrollavdekkingsprøver med bruk av skalpell og feltmikroskop på alle bygningselementer på bygningen. Det ble videre foretatt vurdering av overflater og avdekkinger ved hjelp av digitalt mikroskop på stedet. Videre er materialprøver tolket i mikroskop ved høyere forstørrelse hos Vel Bevart! i Oslo. Det ble ikke gjort inngrep i sekundære bygningselementer i form av fjerning av listverk og panel. Fargeundersøkelsen ble utført i dagslys. Resultatet av undersøkelsene er i basert på funn på stedet og kontroll av materialprøver hos Vel Bevart i Oslo. 3.2 Koding av de avdekkete fargene Fargene er kodet etter NCS-S systemet, som er et system for fargebeskrivelse. De aller fleste fargehandlere kan blande nesten alle malingstyper, glansgrader og farger basert på dette systemet. En del av de malte flatene i Festningsgata 1 er til dels mye endret på grunn av overmaling og at opprinnelige flater er nedbrutt. Det har likevel vært mulig å bestemme med en stor grad av nøyaktighet hvordan alle fargene har sett ut opprinnelig. Noen farger er det ikke mulig å kode, disse må ved en eventuell oppmaling blandes for hånd. Vurderingene av de opprinnelige fargene er gjort på grunnlag av de funnene som ble gjort ved undersøkelsene, og på grunnlag av erfaring fra undersøkelser av analoge eksempler. De anbefalingene som er gitt i denne rapporten kan benyttes uten justeringer. De avdekkete malingene er gjerne skitne, avblekete og nedslitte, og fargene kan derfor nå se annerledes ut enn da malingene ble påført. Oljen i oljebaserte malinger gulner dessuten når den ikke utsettes for lys. Det betyr at de fargene som avdekkes vanligvis er for varme eller gule i forhold til hvordan de opprinnelig har vært. Dette er særlig kritisk for blå og grå farger. Oljen i malinglagene vil blekes når fargen står fremme i lyset. Det er kun de opprinnelige fargene som er kodet i rapporten. Malerikonservatorer tar hensyn til pigmentenes og bindemidlenes endringer når fargene kodes. De avdekkete malinglagene er kodet slik undertegnede mener at de har sett ut da de var nye. Hvis det ikke var mulig å tolke malinglagene opprinnelige utseende, er dagens utseende kodet. Dette er da angitt i tabellene. Hvis fargene som kodes ligger mellom to fargekoder i tabellene, angis dette med en / For eksempel: (2010-N/3010-N) 3.3 Dokumentasjon Fotografier Bygningen er fotodokumentert av undertegnede med digitale fotografier. Det er tatt oversiktsbilder før undersøkelsene. Det er videre tatt fotografier under undersøkelsene for å dokumentere funn. Det er fotografert detaljer av konstruktive elementer og avdekkingsprøver. Fotomaterialet er systematisert. Alle relevante fotografier vil bli oversendt Kongsvinger kommune på separate CD-er samtidig med oversendelse av den siste rapporten. 13

14 3.3.2 Merking av avdekkingsprøvene Mange av avdekkingsprøvene er merket. Følgende koder er benyttet på merkingene: T: Treverk L: Ferdig avsluttet lag G: Grunningsstrøk *: Avsluttende malinglag Det er i de avdekkete fargetrappene få grunningslag mellom de avsluttende malinglagene. Grunnen til dette er at undertegnede som oftest fjerner grunningslagene ved avdekkingene. Dette gjøres for at det skal være lettere og tolke og forstå fargelagsavdekkingene. 3.4 Resultat av fargeundersøkelsen Generelt På grunn av mange endringer i bygningens eksteriør har det ikke vært mulig å utarbeide en oversikt over bygningens totale farge- og bygningshistorie. De viktigste funnene og konklusjonene er presentert i avsnittene 3.6. Oppsummering av fargeundersøkelsene og 4. Forslag til tiltak Tak Ny, rød enkeltkrum tegl eller betongtakstein Gesims Delvis skiftet. Ingen opplysninger om når deler av gesimsen er skiftet. Ikke undersøkt. Gesimsen har med stor sannsynlighet fulgt laftekasser, pilastrer, etasjeskiller og sokkellist med hensyn til farger og fargelag Panel. Nordvegg Hele huset er panelt med et grovt skyggepanel, trolig laget med not-not på overliggerne og fjær-fjær på underliggerne. Det er sjelden å finne denne typen panel brukt på tallet. Vanligvis ble denne typen panel benyttet i første fjerdedel av åra. Her er panelet grovere enn det som er vanlig på tallet. Det er svært mange avsluttete malinglag, noe som trekker alderen på panelet bakover i tid. De eldste fargene og fargesettingen som er funnet var i bruk fra ca og frem til ca Dette innebærer at det ikke er mulig å avgjøre når panelet er satt opp, men at det er påsatt i perioden ca er svært sannsynlig. 14

15 Fig. 12. Festningsgata 1. Christiansengården. Fargelagsavdekking på panelet på nordveggen. Foto: J. Brænne. April Fargelagsavdekkinger på panel, nordvegg Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 16* L12 Gul oker 2040-Y30R Alkydoljemaling? Nåværende maling Lag 15* L11 Gul oker 2040-Y20R Alkydoljemaling? Lag 14* L10 Gul oker 2040-Y30R Linoljemaling Lag 13G Gul oker 2040-Y20R Linoljemaling Grunning Lag 12* L9 Gul oker 2040-Y30R Linoljemaling Lag 11* L8 Mørk gul oker 3050-Y20R/3050-Y30R Linoljemaling Lag 10* L7 Rødlig gul oker 2030-Y30R/2030-Y40R Linoljemaling Lag 9G Rødlig gul oker 2030-Y30R/2030-Y40R Linoljemaling Grunning Lag 8 G Hvit Linoljemaling Grunning Lag 7 * L6 Hvit Linoljemaling Lag 6 * L5 Hvit Linoljemaling Lag 5 * L4 Gulrosa sandstein 2020-Y40R Linoljemaling Lag 4 * L3 Gulrosa sandstein Lysere og rødere enn Linoljemaling 2030-Y30R Lag 3 * L2 Gulrosa sandstein Lysere og rødere enn Linoljemaling 2030-Y30R Lag 2 * L1 Hvit Linoljemaling Opprinnelig maling Lag 1 G Hvit Linoljemaling Grunning Tre Lyst Malt umiddelbart etter oppsetting 15

16 3.4.5 Panel. Øst,- og vestvegger Fig. 13. Festningsgata 1. Christiansengården. Fargelagsavdekking av malingen på panelet på øst- og vestveggene. Foto: J. Brænne. April Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 7 * L7 Gul oker 2040-Y30R Alkydoljemaling? Nåværende maling Lag 6 * L6 Gul oker 2040-Y20R Alkydoljemaling? Lag 5 * L5 Gul oker 2040-Y30R Linoljemaling Lag 4 * L4 Grålig gul oker 3020-Y10R/3020- Linoljemaling Y30R Lag 3 * L3 Mørk gul oker 3050-Y20R/3050- Linoljemaling Y30R Lag 2 * L2 Rødlig gul oker 2030-Y30R/2030- Linoljemaling Y40R Lag 1 * L1 Hvit Linoljemaling Opprinnelig maling Tre Lyst Malt umiddelbart etter oppsetting 16

17 3.4.6 Lisener og laftekasser Fig. 14. Festningsgata 1. Christiansengården. Fargelagsavdekking på lisene på østveggen. Foto: J. Brænne. April Fargelagsavdekking på laftekasser og lisener. Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 15* L15 Gul oker 2040-Y30R Alkydoljemaling? Nåværende maling Lag 14* L14 Gul oker 2040-Y20R Alkydoljemaling? Lag 13* L13 Gul oker 2040-Y30R Linoljemaling Lag 12* L12 Grålig gul oker 3020-Y10R/3020-Y30R Linoljemaling Lag 11* L11 Mørk gul oker 3050-Y20R/3050-Y30R Linoljemaling Lag 10* L10 Rødlig gul oker 2030-Y30R/2030-Y40R Linoljemaling Lag 9* L9 Hvit Linoljemaling Lag 8 * L8 Hvit Linoljemaling Lag 7 * L7 Brun 6020-Y10R Linoljemaling Meget avslitt og usikker koding Lag 6 * L6 Rødlig brun 6020-Y20R Linoljemaling Meget avslitt og usikker koding Lag 5 * L5 Grå 3000-N Linoljemaling Lag 4 * L4 Grå 3000-N Linoljemaling Lag 3 * L3 Grå 3000-N Linoljemaling Lag 2 * L2 Rosa 1515-Y80R Linoljemaling Lag 1 * L1 Lys grå 1000-N Linoljemaling Opprinnelig maling Tre Lyst Malt umiddelbart etter oppsetting 17

18 3.4.7 Etasjeskillerne på nord og sydveggene Etasjeskillerne har fulgt laftekasser, pilastrer, gesims og sokkellist med hensyn til farger og fargelag Vinduer Hele huset har nå to-rams empirevinduer med tre glass i hver ramme. Alle vinduene er hengslet på sidekant. Alle vinduene i huset er skiftet. Dette har skjedd i flere omganger. Det er bevart tre vinduer fra den første utskiftingen som trolig er utført i perioden De tre vinduene fra denne perioden står i vestveggen i 2. etasje. (Se fig. 6, 8 og 9.) To vinduer er fra ca De øvrige vinduene er fra siste halvdel av tallet, trolig og årene. For å forsøke å få en oversikt over vindu- og vindusgeriktfargene, er det utført fargelagsavdekkinger på vinduer fra alle periodene. Fig. 15. Festningsgata 1. Christiansengården. Vinduer fra tre perioder i husets historie. Til venstre, fra første? vindusutskifting, trolig I midten fra andre? vindusutskifting, ca og til høyre fra siste utskifting, årene. Foto: J. Brænne. April

19 Fig. 16. Festningsgata 1. Christiansengården. Fargelagsavdekking av et av vinduene fra første? vindusutskifting. Foto: J. Brænne. April Fargelagsavdekking på vindu fra første? vindusutskifting. Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 12* L10 Hvit Alkydoljemaling? Nåværende malinglag Lag 11* L9 Hvit Alkydoljemaling? Lag 10* L8 Lys grå 2002-Y Linoljemaling Lag 9* L7 Lys grå 2002-Y50R Linoljemaling Trolig opprinnelig hvit Lag 8 * L6 Lys grå 1500-N/2000-N Linoljemaling Trolig opprinnelig hvit Lag 7 G Lys grå 1500-N/2000-N Linoljemaling Trolig opprinnelig hvit Lag 6 * L5 Lys grå 1500-N/2000-N Linoljemaling Trolig opprinnelig hvit Lag 5 * L4 Mørk gul oker 3050-Y20R/3050-Y30R Linoljemaling Som lisener og laftekasser lag L11/Lag 11* Lag 4 * L3 Hvit Linoljemaling Lag 3 * L2 Hvit Linoljemaling Lag 2 * L1 Rødlig gul oker 2030-Y30R/2030-Y40R Linoljemaling Opprinnelig maling. Som lisener og laftekasser, L10/Lag 10* Lag 1 G Lys grå Linoljemaling Grunning Tre Lyst Malt umiddelbart etter oppsetting 19

20 Fargelagsavdekking på vindu fra siste vindusutskifting. Fig. 17. Festningsgata 1. Christiansengården. Fargelagsavdekking på et av vinduene fra siste vindusutskifting, årene. Foto: J. Brænne. April Fargelagsavdekking på et av vinduene fra siste vindusutskifting, årene. Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 5 * L4 Hvit Alkydoljemaling? Nåværende maling Lag 4 * L3 Hvit Alkydoljemaling? Lag 3 * L2 Hvit Linoljemaling Lag 2 * L1 Lys grå 1502-G/2002-G Linoljemaling Opprinnelig maling. Tilsvarer Lag 5*/L4 på vindusgerikt under trapp mot vest Lag 1 G Lys grå Linoljemaling Tre Lyst Malt umiddelbart etter oppsetting 20

21 Fargelagsavdekking på vindu til tidligere kjøkken under trappa mot vest. Fig. 18. Festningsgata 1. Christiansengården. Fargelagsavdekking på vindu til tidligere kjøkken under trappa mot vest. Foto: J. Brænne. April Fargelagsavdekking på vindu til tidligere kjøkken under trappa mot vest. Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 8* L7 Hvit Alkydoljemaling? Nåværende maling Lag 7* L6 Hvit Alkydoljemaling? Lag 6 L5 Hvit Linoljemaling Lag 5 * L4 Lys grå 1502-G/2002-G Linoljemaling Tilsvarer Lag 5*/L4 på vindusgerikt under trapp mot vest Lag 4 * L3 Grå 2002-Y50R Linoljemaling Tilsvarer Lag 9*/L7 på vindu fra Lag 3 * L2 Lys grå 1002-Y Linoljemaling Lag 2 * L1 Mørk oker 8010-Y70R Linoljemaling Opprinnelig maling Lag 1 G Hvit Linoljemaling Tre Lyst Malt umiddelbart etter oppsetting 21

22 3.4.1 Vindusgerikter Det er bevart vindusgerikter fra flere perioder. Vinduene fra perioden har samtidige gerikter. Vinduet fra ca har gerikter som kan samtidig, eller være noe eldre enn vinduet. Vinduene fra og 1970 årene har for det meste samtidige gerikter, men også noen deler av gerikter fra første vindusutskifting Vindusgeriktene på vinduene fra er meget nedskrapt, og derfor umulig å tyde malinglagene. Det er observert hvite lag som følger de øvrige geriktene. Under dette flere grå og sandsteinfargete lag, som kan sammenfalle med deler av lagene på gerikten under trappeutbygget på vestveggen Dører Bygningen har syv dører. Ingen av dørene er opprinnelige fra tallet. Østveggen. To- fløyet hoveddør mot øst fra Festningsgaten. Ettersom det ser ut til at døra har det opprinnelige overlysvinduet bevart, er trolig glassene i de tre øverste fyllingene på hvert dørblad sekundære. Inngangsdører fra og tallet er nesten uten unntak innadslående. Døra med overlys er snudd med innsiden ut. Det er usikkert når dette er utført, men fargelagene tyder på at det kan være utført i eller åra. Døra er på innsiden kledd inn med plater og tapet, slik at det ikke er mulig å komme til den opprinnelige utsiden for undersøkelser. Døra er trolig fra ca Fig. 19. Festningsgata 1. Christiansengården. Eldre hoveddør i østveggen. Nå snudd ut-inn, og blendet på innsiden. Foto: J. Brænne. April

23 Fig. 20. Festningsgata 1. Christiansengården. Døra i nordveggen. Døra er satt inn etter 1954, trolig i slutten av eller begynnelsen av 1960 årene. Døra har kun hvite malinglag. Foto: J. Brænne. April Fig. 21. Festningsgata 1. Christiansengården. Vestveggen. Tidligere kjøkkeninngang. Døra er trolig satt inn ca Formatene på glassene i det øverste fyllingsfeltet er ikke vanlig. Profilene på dørgeriktene er også uvanlige. Foto: J. Brænne. April

24 Fig. 22. Festningsgata 1. Christiansengården. Fargelagsavdekking på dør i vestveggen inn til tidligere kjøkken. Foto: J. Brænne. April Fargelagsavdekking på dør i vestveggen inn til tidligere kjøkken. Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 12* L11 Hvit Alkydoljemaling? Nåværende maling Lag 11* L10 Hvit Alkydoljemaling? Lag 10* L9 Hvit Linoljemaling Lag 9* L8 Lys grå 1502-G/2002-G Linoljemaling Tilsvarer Lag 5*/L4 på vindu og vindusgerikt under trapp mot vest Lag 8 * L7 Mellom oker 4030-Y20R/4030-Y30R Linoljemaling Lag 7 * L6 Hvit Linoljemaling Lag 6 * L5 Lys gråblå 2010-B50G Linoljemaling Lag 5 * L4 Mørk sandstein 3010-Y Linoljemaling Lag 4 * L3 Lys olivengrønn 4010-G50Y Linoljemaling Lag 3 G Grå 2500-N Linoljemaling Grunning Lag 2 * L2 Blågrå 3020-B10G Linoljemaling Lag 1 * L1 Mellomoker 4020-Y30R Linoljemaling Opprinnelig maling Tre Lyst Malt umiddelbart etter oppsetting Ramtrær, fris og fyllinger har samme fargelagsstruktur. 24

25 Vestveggen. Ny utadslående fyllingsdør med glass i øvre felt og løse sprosser i glassfeltet! Døra er trolig fra åra. Dør og dørgerikter har kun 2-3 hvite malinglag. Fig. 23. Festningsgata 1. Christiansengården. Foto: J. Brænne. April Fig. 24. og Fig. 25. Festningsgata 1. Christiansengården. Vestveggen. Til venstre, to-fløyet utadslående fyllingsdør med glass i de øverste tre feltene på hvert dørblad. Døra er trolig laget som en «kopi» av døra ved siden av, som en form for tilpassing. Døra er trolig satt inn i åra. Døra til høyre kan opprinnelig være en innvendig dør som er noe ombygget og gjenbrukt som ytterdør. Døra er trolig fra perioden Dørgerikter og døroverstykker er nye, og har kun 2-3 hvite malinglag. Foto: J. Brænne. April Døra til venstre inn til gangen: Dør og dørgerikter har kun 2-3 hvite malinglag. 25

26 Den blindete døra til høyre: Fargelagsavdekking på den blindete døra på vestveggen. Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 7* L6 Hvit Alkydoljemaling? Nåværende maling Lag 6* L5 Hvit Alkydoljemaling? Lag 5 * L4 Hvit Linoljemaling Lag 4 * L3 Lys grå 1502-G/2002-G Linoljemaling Tilsvarer Lag 5*/L4 på vindusgerikt under trapp mot vest Lag 3 * L2 Hvit Linoljemaling Lag 2 * L1 Hvit Linoljemaling Opprinnelig maling. Lag 1 G Lys grå Linoljemaling Tre Lyst Malt umiddelbart etter oppsetting Dørgerikter Dørgeriktene på den opprinnelige hoveddøra mot øst er fjernet da døra ble snudd. Dørgeriktene på norddøra er trolig som døra også fra åra. Malinglagene følger dørbladet med kun hvite malinglag. Dørgerikten på døra i vestveggen inn til det tidligere kjøkkenet er samtidig med døra, ca Malinglagene følger dørbladet. (Se fig.22) Sokkellist Sokkellistene er delvis fornyet og de opprinnelige delene er svært avskrapet. Kontroll i feltmikroskopet tyder på at sokkellistene følger lisenene og pilastrenes malinglag Grunnmur Opprinnelig upusset, kalkspekket gråstein. Nå pusset med kalk, kalk/sement og sement. Malt lys grå. 3.5 Periodetabellen Resultatet av undersøkelsen summeres vanligvis opp i en periodetabell. Hver periode representerer en oppussing og/eller en endring av interiørene. Tabellen kan leses på to måter. Lest vertikalt vil hver kolonne illustrere hvordan alle de undersøkte elementene på huset så ut i den gitte perioden. Lest horisontalt illustreres hvordan det enkelte bygningselement har sett ut fra det var og frem til dagens utseende. To innføringer i tabellene skal forstås på følgende måte: 1. Ingen kunnskaper. Dette innebærer at gjennom arkivalia, eller de farge- og bygningsarkeologiske undersøkelsene ikke har frembrakt opplysninger som kan beskrive det aktuelle bygningselementet for den aktuelle perioden. 26

27 2. Når et felt er markert med en pil, betyr det at det aktuelle bygningselementet ikke er endret siden forrige periode. Vanligvis innebærer det at overflatebehandlingen blir stående gjennom en eller flere perioder. Det kan også markere at informasjonen, Ingen kunnskaper, gjentas i en eller flere perioder for det aktuelle bygningselementet. I periodetabellene er de periodene Vel Bevart foreslår som tiltak merket med blått og kursiv. 3.6 Oppsummering av fargeundersøkelsen Festningsgaten 1, Christiansengården har fra byggeperioden og frem til i dag blitt bygget om og modernisert en rekke ganger. Mange av endringene er foretatt etter at bygningen ble fredet i Endringene er så vidt omfattende, og malinglagene på enkelte bygningselementer så mange, at det ikke er mulig å sette funnene inn i en periodetabell. Undertegnede vil isteden presentere en oppsummering, som presenterer de viktigste funnene i fargehistorien på Christensengården Bygningen ble oppført i nåværende volum og plan. Bygningen ble trolig panelt med dagens panel i løpet av det første tiåret. Panelets opprinnelige farge var hvit. (Lag 2*/L1) Den blyhvite fargen ble som oftest brukt for å illudere marmor, og pigmentet ble benyttet fordi det var dyrere enn de rimeligste pigmentene. Som kontrast til den hvite bygningskroppen ble laftekasser, lisener, sokkellist, etasjeskillere og gesims malt i en lys grå, sandsteinsimiterende farge. (Lag 1*/L1) Denne fargesettingen var ikke uvanlig i siste del av klassisismen og begynnelsen av empiren i Norge. Vi har ingen kunnskaper om dører, vinduer og listverk fra den første perioden I årene som følger, trolig frem til perioden , blir panelet malt i ulike varianter av sandsteinsfarger og hvit. Hele tiden males laftekasser, lisener, sokkellist, etasjeskillere og gesims i kontrastfarger til panelet I perioden skiftes trolig alle vinduene, dørene og alt listverket første gang. Panelet blir trolig malt i en gulrosa sandsteinsfarge. (Lag 5*/L4) Vinduer og vindusgerikter, etasjeskillere, lisener, laftekasser gesims og sokkellist blir malt rødlig gul oker. (Lag 2*/L1) I slutten av denne perioden blir hoveddøra mot øst satt inn, men på grunn av at den er snudd ut-inn og innpanelt på innsiden har vi ingen kunnskaper om dører, eller dørgerikter i denne perioden. 4. Ca Rundt århundreskiftet blir bygningen igjen delvis modernisert. Noen, - eller flere vinduer og dører blir skiftet. Den nye døra med gerikt inn til kjøkkenet mot vest males mellomoker. (Lag1*/L1) Trolig males alle dørene og geriktene i samme farge, men ettersom de øvrige dørene enten er senere eller ikke mulig å undersøke på grunn av avskrapning eller at de er snudd, er dette antagelser. Panelet er trolig malt hvit (Lag 6*/L5). Vinduer og vindusgerikter, etasjeskillere, lisener, laftekasser gesims og sokkellist ble trolig malt rødlig brun (Lag 6*/L6). 5. ca Bygningen blir gjengitt med et fotografi på side 23 i boka til Olaf Brynn (Fig. 2.) (Se Litteraturoversikten) Bildet viser fasadene mot øst og syd. Panelet er trolig hvit. (Lag 7*/L6) med vinduer, dører, gerikter, etasjeskillere, lisener, laftekasser gesims og sokkellist malt brun (Lag7*/L7) Ingen av vinduene eller vindusgeriktene er bevart i disse to fasadene slik at det er mulig å kontrollere at vinduer og gerikter har samme farge som det øvrige fasadeutstyret. De 27

28 tre vinduene fra som står igjen på vestsiden har ikke malinglag som tilsvarer de fargene som fasadeutstyret på østveggen har. Det var imidlertid ikke uvanlig at for- og baksidene av større bygninger ble malt ulikt, og i utakt. På den måten vil ofte fargelagene på for- og baksiden ikke korrespondere årene. I denne perioden skiftes nesten alle vinduene på nytt. Både de nye, og de gamle vinduene med vindusgerikter males lys grå. (Lag 2*/L1) Panelet males gul oker (Lag 12*/L9) og alle dører og dørgerikter males hvite. 7. De siste syv gangene bygningen har blitt malt opp, er panel, etasjeskillere, lisener, laftekasser gesims og sokkellist malt i samme farge. Første gang hvit, de øvrige senere oppmalingene i varianter av gul oker. 4 Forslag til tiltak Ettersom Christensengården har blitt modernisert flere ganger, til dels med store utskiftinger av dører, vinduer og listverk, er det mange usikkerheter med både hensyn til opprinnelige farger og fargesetting og med fargesettingen i senere perioder. Hvis det er et sterkt ønske om tilbakeføring, er det ikke antikvarisk forsvarlig å føre farger og fargesetting lenger tilbake enn til siste vindusutskifting i årene. Selv dette er usikkert, ettersom to av dørene og tre døromramminger er satt inn senere enn dette. Undertegnede vil ikke tilråde en tilbakeføring, ettersom det nå er ca. 40 års tradisjon med dagens utseende. Ved fremtidige oppmalinger vil undertegnede anbefale at dagens farger og fargesetting opprettholdes, med gul oker farge på panel, etasjeskillere, lisener, laftekasser gesims og sokkellist, og at vinduer, dører og gerikter males hvite. 5 Praktisk malerarbeid 5.1 Rengjøring Ved all ut- og innvendig maling, uansett om det er skader i malingfilmen eller ikke, er forarbeidet det viktigste for et holdbart resultat. Ved vanlig nedbryting av malingfilmen, uten tegn til skader, børstes all løs maling av med stålbørste. Om nødvendig brukes også malerskrape. Huset vaskes grundig med spesialvaskemidler for dette formålet eller sterkt salmiakkvann. Følg bruksanvisningen på emballasjen nøye. Bruk beskyttelsesbriller og hansker. Skyll godt med rent vann etterpå, men uten å spyle. Sett på en spreder og dusj veggflatene ovenfra og ned med meget svak dusj samtidig som løs skitt vaskes av med en svamp. Pass på at det ikke dusjes unødig inn bak panelet. Høytrykksspyler må ikke brukes. Partier av maling eller treverk som er angrepet av sverte sopp (soppen framtrer som små sorte prikker), vaskes med «Sopp og algevask». Følg bruksanvisningen på emballasjen nøye. Etter forarbeid og rengjøring er det viktig at treverket får tørke skikkelig før ny maling påføres. 5.2 Fjerning av løs- og skadet maling Vær oppmerksom på at flere av de eldre malinglagene inneholder blyhvit. Støvet fra blyhvit er svært giftig. Det betyr at de som utfører arbeidene med malingfjerning, må ha godkjente støvmasker med 28

29 filtre, og i tillegg god beskyttelse på hender og foran øynene. Etter skrapearbeider er det er også viktig med skikkelig vask av hender og ansikt før det spises og drikkes Skraping. Den beste og vanligste metoden for å fjerne gammel skadet maling. I de fleste tilfellene er en grundig skraping godt nok for videre malerarbeid. Bruk gode to-hånds malerskraper til arbeider på panel og mindre skraper til arbeider på gerikter, profiler, dører osv. Hold alltid skrapen flatt og skrap med vedretningen. Dersom en bruker spissen på skrapen, er det vanskelig å unngå skader og riper i treet som aldri kan fjernes. Vær meget forsiktig når en skraper profilerte detaljer som gerikter, panel, dører og vinduer. Ved å bruke for grov redskap og for mye krefter, ødelegges fort vakkert snekkerarbeid. Det er kun løs maling som skal fjernes ved skrapingen. Husk at gammel maling som sitter igjen på treverket, gir god beskyttelse og er med på å forlenge treets levetid Luting (kaustisk soda). Frarådes på det sterkeste i forbindelse med vanlig forarbeid. Kan benyttes hvis all maling må fjernes, og er da et billig alternativ til dyre kjemiske malingfjernere. Lut/vann-blandingen blandes med utrørt tapetklister. Dette gir lutblandingen en grøtaktig konsistens. Blandingen kan også påføres vertikale flater og gir gode muligheter til å kontrollere virkningen. Bruk beskyttelsesutstyr! Vær forsiktig ved bruk av lut. Lut vil alltid bryte ned og skade den ytterste overflaten i treet. Treverket må aldri skrubbes fordi de fører til oppflising. Her gjøres det feil både når maling fjernes med lut og med kjemiske malingfjernere. Etter lutbehandling er det svært viktig at overflaten nøytraliseres fullstendig med hjelp av eddiksyre Kjemiske malingfjernere. Frarådes på det sterkeste i forbindelse med vanlig oppmaling. Hvis all maling må fjernes, kan det benyttes. Der det er brukt akryl- eller lateksmaling, kan det være eneste alternativ. Må all maling fjernes, bør det utføres av et firma som har erfaring og gir garanti på arbeidet. Be om referanser. Vær ekstra oppmerksom på to viktige aspekter: For det første skal overflatene etter behandling se ut som de gjorde før. Høvlet panel skal fremdeles se høvlet ut. For det annet må alle rester av malingfjernere eller lut vaskes godt av. Kjemikaliene må være nøytralisert før ny maling påføres. Ellers kan de bli aktivisert av fukt, og den nye malingen løsner Malingfjernere basert på organiske løsemidler. Velegnet til mindre arbeider, f.eks. dører og listverk, Avbrenning med blåselampe eller åpen flamme. Må ikke forekomme! Det er dessuten forbudt i henhold til brannforskriftene Varmluftblåser. Meget brannfarlig. Utvikler sterk varme, 150 C 350 C. Ikke tillatt å bruke innendørs. Egner seg godt til løse bygningsdeler, som dører og listverk. Bør brukes med stor forsiktighet på vinduer, idet glasset lett sprekker pga. varmen. Vær spesielt forsiktig i overgangen mellom listverk og vegger. Den tørre 29