Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 22/2014. Hedrum prestegård. Fargeundersøkelse av eksteriør

Transkript

1 Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 22/2014 Hedrum prestegård Fargeundersøkelse av eksteriør.

2 Innhold Fargeundersøkelse av eksteriør Bakgrunn Historikk Metode Tolkning og registrering av avdekkinger Definisjoner: Perioder, faser og lag Beskrivelse av eksteriør og dagens tilstand Resultater Arkivundersøkelser Feltundersøkelser Opprinnelig fargesetting Senere fargesetting Oppsummering i tabellform Konklusjon og forslag til tiltak Valg av farger og materialer ved oppmaling Utførelse Kilder

3 Oppdrag Fargeundersøkelse av fasade Oppdragssted Hedrum prestegård, Larvik Oppdragsgiver Opplysningsvesenets fond v/ Rolf Gram A/S Undersøkelsesperiode Utførende Mur og Mer v/ konservator nkf-n Hilde Viker Berntsen FIGUR 1. HEDRUM PRESTEGÅRD, SYDFASADE. (MUR OG MER OKTOBER 2014). 3

4 Fasade mot nord Fasade mot øst. Fasade mot vest FIGUR 2. ØVRIGE FASADER (MUR OG MER OKTOBER 2014). 4

5 1. Bakgrunn I forbindelse med nylig presteskifte og kommende rehabilitering av bygningen i 2015, er Mur og Mer bedt av Opplysningsvesenets fond v/ Rolf Gram A/S om å gjøre fargeundersøkelse av hovedbygningens fasader. Målet med undersøkelsen er å gi antikvarisk grunnlag for materialvalg og fargesetting ved tilbakeføring. 2. Historikk Hedrum prestegård ligger på østsiden av Lågen, ca. 10 km nord for Larvik sentrum. Dagens hovedbygning dateres til 1897, og er tegnet av landbruksingeniør Ulrik Sverdrup. Rundt århundreskiftet ble det reist en rekke prestegårder i Norge, og sammen med Christian Bretteville tegnet Sverdrup alle prestegårdsboligene på Østlandet de nærmeste tiårene før og etter Sveitserstilsbygningen på Hedrum etterfulgte en stor 1700-tallsbygning med valmet tak 1, og ble bygd under prost Helge Volds ansettelsestid. Senere har det i perioden vært 11 presteskifter tilknyttet prestegården og sognet 2. Hovedbygning, stabbur og bryggerhus/garasje ble i 1993 fredet i henhold til Kulturminnelovens Siste gang bygningen ble malt var i Bygningen ble da fargesatt i henhold til stilhistoriske vurderinger/ undersøkelser Metode Fargeundersøkelsen er gjort ved lagvise avdekkinger og registrering av malingslag (fargetrapper) på eksteriørets bygningselementer. Overflatene er hovedsakelig vurdert og tolket i felt under normal visuell observasjon og gjennom feltmikroskop. I tillegg er det tatt ut materialprøver preparert for mikroskopi under høyere forstørrelse. Denne typen mikroskopi gir muligheter for å gi utfyllende opplysninger om overflatebehandlingenes lagoppbygging, nedbrytning, pigment og bindemiddel. Feltundersøkelsene er sammenstilt med arkivsøk, og det er funnet en del eldre fotografier fra prestegården. Når dette kobles mot funn registrert i felt og kunnskap om generelle materialog stiltrender i Norge, er det mulig å fastsette en kronologi og en mulighet for å gi en relativ datering for de enkelte malingslagene Tolkning og registrering av avdekkinger De registrerte fargene dokumenteres og beskrives ved hjelp av fargestandard NCS-S 5. Fargekodene skal i de fleste tilfeller oppfattes som veiledende, etter som det sjelden er mulig å finne én NCS kode som fullstendig samsvarer med den avdekkede fargen. Det må også 1 Horgen, J.E.: Norske Prestegarder. Folk og hus. Landbruksforlaget s Fredningsdokument, Riksantikvaren, sept Tinglyst Korrespondanse Vestfold fylkeskommune v/ Siw Abrahamsen Anholt, VFK og arkitekt Lilo Helleland Natural Color System Index2009 5

6 tas høyde for at de avdekkede fargene er skitne, avblekede og nedslitte. Fargene kan derfor i dag fremstå svært varierende og annerledes enn da malingen ble påført. Oljen i oljebaserte malinger gulner når den ikke utsettes for lys. Det betyr at de avdekkede fargene vanligvis er for varme eller gule i forhold til hvordan de opprinnelig har vært. Dette gjelder særlig blå og grå farger. Oljen vil blekes etter lyseksponering en tid. På bakgrunn av de ovenfor nevnte faktorene vil i utgangspunktet de enkelte fargene i denne rapporten beskrives med den fargekoden som er funnet på stedet, og kan dermed variere. Når fargene senere tolkes, sammenstilles og skal danne grunnlag for anbefalt rekonstruksjon, vil mange av de samme fargene eventuelt gjengis med en annen fargekode Definisjoner: Perioder, faser og lag. De enkelte elementenes overflater sammenstilles for hver enkelt periode. Definisjonen på en periode er overordnede fellestrekk i stil, fargebruk og materialtyper som gjelder hele bygningen. Innenfor hver periode kan det være flere etterfølgende overflatebehandlinger på ett element, mens andre elementer har beholdt sin overflatebehandling i lengre tid. Det kan derfor forekomme flere faser innenfor en periode. Lag betegner hver enkelt behandling som er påført elementet. Et lag er for eksempel sparkel under et malingsstrøk, dekor på en tilhørende bunnfarge, transparent lakk osv. 4. Beskrivelse av eksteriør og dagens tilstand Anleggets hovedhus bærer preg av tidens standardisering av prestegårdene. Dette gjelder både form, utsmykning og størrelse 6. Hedrum prestegårds hovedbygning er en panelt tømmerbygning bygd i 1,5 etasjers sveitserstil. Bygningen har saltak og et utpreget stort takutstikk. På sydfasaden er det en sentralt plassert åpen glassveranda med pulttak. Nordfasaden har åpen veranda ved hovedinngangen, mens det er et vindfang under saltak på østfasaden. Av opprinnelige vinduer er 2 små to-ramsvinduer på sydveggen i 2. etasje bevart. I tillegg har glassverandaen bevart opprinnelige vinduer på øst- og vestsiden. Mot nord er hoveddøren, en dobbeltfløyet fyllingsdør, bevart. For øvrig er alle vinduer, verandadør og sidedør mot øst av nyere dato, trolig skiftet på begynnelsen av 1990-tallet. Kledningen er perlestaffpanel med like bredder. Panelet er liggende i 1. etasje, stående i 2. etasje. Sydgavlens takoppbygg har innbøtinger etter fjernede elementer i bordkledningen i flukt med de to øverste dragerne. Disse sporene gjenfinnes ikke i øst- og vestgavl, men eldre fotografier viser at bygningen opprinnelig hadde identiske snekkergleder/ utsmykninger i alle gavlpartier. (se fig. 5). 6 Horgen S. 213 og

7 FIGUR 3. DET ER IKKE SYNLIGE SPOR ETTER «SNEKKERGLEDER PÅ VESTVEGGENS GAVLPARTI. (FOTO: MUR OG MER OKTOBER 2014). Dagens farger er registrert som lys gråbeige panel, NCS 2502-Y. (NCS 2305-G99Y) 7. Detaljeringer i form av bærende elementer som gerikter, stolper, vindski og vannbord er gulbrune (lys-mellomoker), NCS 4020-Y20R. (NCS 4425-Y14R). Vinduer og dører er grønnlig mørkbrune (Mørk oker brukket med brent umbra) NCS 7020-G70Y. (NCS G50Y). Alkydmaling. Tilstanden er generelt god. Det aller meste av det opprinnelige treverket er bevart både i panel og detaljeringer. Det er noe lokale råteskader, særlig på sydfasaden, og spesielt i tilknytning til glassveranda og sålbenk. Alle malte overflater har mye krakkeleringer og malingsavflassing. Særlig er dette fremtredende på sydfasaden. Dette skyldes bruk av feil bindemiddel i de siste overflatebehandlingene. De eldre malingstypene er oljerike linoljemalinger som «svetter» under den diffusjonstette, bindingssterke alkydflaten som dermed trekker med seg hele malingsstatigrafien i store flak. 7 Kodene i parantes er oppgitt av Rolf Gram, og er NCS koder fra Jotun-systemet som ble benyttet under malerarbeidet i

8 Alt malt treverk på bygningen har krakelerte overflater. Dette skyldes diffusjonstette moderne malinger med sterke bindinger. Disse trekker med seg de underliggende oljerike linoljemalingene. (Foto: Mur og Mer okt. 2014). FIGUR 4 5. Resultater 5.1. Arkivundersøkelser Eldre fotografier og tegninger viser at bygningen har gjennomgått få ytre endringer både av konstruksjons- og fargemessig art. Dette bekreftes også ved fargeundersøkelsen på stedet. Opprinnelige tegninger og tidlige fotografier viser at bygningen hadde en glassveranda med pulttak som var åpen i front. Fra foto midt på 1900-tallet er glassverandaen lukket i front med flatt tak bærende en balkong for 2. etasjens værelse mot syd. (fig. 8). Glassverandaen er igjen slik den opprinnelig var på fotografier fra 1990-tallet. Gavl mot øst, vest og gavl i takoppbygg mot syd hadde opprinnelig samme form for utsmykning dvs ribbeverk og dreide gjennomgående søyler over tak i midtpartiet. (fig. 5 og 6). Tidlige foto helt fra begynnelsen av 1900-tallet viser at bygningen hadde en lys veggfarge med mørkere detaljeringer og helt mørke vindusrammer. (se fig. 5). Fotografier fra tallet og senere viser at både panel, detaljeringer og vinduer hadde ensartet, lys, trolig hvit fargesetting. (F 8

9 Nyere fotografier før 2007 viser hvite vegger med vinduer og gerikter skilt ut i en varm lys grå farge. (fig. 10). De enkelte fargesettingene ble bekreftet ved fargeundersøkelsen. FIGUR PRESTEGÅRDEN SETT FRA SYD 5 ÅR ETTER FERDIGSTILLING. BYGNINGEN ER TYDELIG TRE-FARGET. VINDUENE ER MØRKE, DETALJERINGER HAR EN MELLOMNYANSE, MENS VEGGFARGEN ER LYS. GAVLPARTIENE I SYD OG VEST HAR SYNLIG UTSMYKNING. (FOTO: FRA FOTO SENDT TIL LANDBRUKSINGENIØR SVERDRUP FRA RIKSANTIKVARENS ARKIV). 9

10 FIGUR 6. FERJA OVER LÅGEN. POSTKORT RIKSANTIKVARENS ARKIV. FIGUR OLAF THORMODSÆTER MED SIN KONE, MARIE. THORMODSÆTER VAR SOKNEPREST I HEDRUM BILDET MÅ VÆRE TATT I DENNE PERIODEN. 10

11 FIGUR 8. SLUTTEN AV 1950-TALLET. ASTA SELVIG M. FL. FORAN EN GLASSVERANDA MED LUKKET FRONT OG VERANDA I 2. ETG. (FOTO: FRA RIKSANTIKVARENS ARKIV). FIGUR 9. SLUTTEN AV 1950-TALLET. (FRA RA S ARKIV). FIGUR JAKOB FORTELLER FRA PRESTEGÅRDSLIVET. LYS GRÅBEIGE GERIKTER, VINDUER OG DØR. (FOTO: TOR BJØRVIK) Feltundersøkelser Opprinnelig fargesetting Det er funnet flere fargelag på de enkelte elementene. I den første tiden var bygningen malt med mørk brune vinduer, NCS 8010-Y50R og gulbrune (mellomoker) detaljeringer, NCS 11

12 6020-Y20R. Det er ikke funnet malingslag som tilhører denne perioden på panelet. Hoveddøren var opprinnelig malt i 2 farger med mørk brun gerikt, ramtre og fyllingslist, NCS 8010-Y50R. Fylling og fris var lysere brun (Mellomoker) NCS 6020-Y30R Senere fargesetting Eldste funne fargelag på panelet er en lys grå linoljemaling, NCS 2000-N. Bortsett fra på hoveddør, gjenfinnes denne gråfargen på alle elementer fra denne tiden, og bygningen må derfor på et tidlig tidspunkt på 1900-tallet ha vært malt ensfaget lys grå. Samtidig farge på døren var da ensfarget, mørk brun. Senere er bygningen malt flere ganger i hvit linoljemaling med tilhørende rødbrun hoveddør. Da bygningen ble hvit ble glassverandaen mot syd bygd inn og fikk balkong i 2. etasje. Veggfargen i glassverandaen var da rødbrun, senere grønn. Etter 1950 ble bygningen malt i hvit alkydmaling. Døren var da fortsatt rød. Den siste tiden med hvite vegger var vinduer og gerikter skilt ut med lys gråbeige farge. Trolig ble dette gjort på 1980-tallet, og denne fargen er de nye vinduenes eldste farge. Da bygningen ble malt i 2007 ble de enkelte elementene igjen skilt ut, og fikk en tilnærmet lik fargesetting som den opprinnelig hadde: Bærende detaljeringer var noe lysere okerfarget, vinduene fikk et grønnskjør av rå umbra som ikke er funnet i den opprinnelige fargesettingen. Veggfargen er lys gråbeige en stilhistorisk «riktig farge» for sin tid og sveitserstilen. FIGUR 11. FARGETRAPP. RAMTRE OG STIKKPRØVER GERIKT, FRIS OG FYLLING, HOVEDDØR. ELDSTE FARGELAG PÅ RAMTRE, FYLLINGSLIST OG GERIKT VAR MØRK BRUN, MENS FRIS OG FYLLING VAR GULBRUN. (FOTO: MUR OG MER OKTOBER 2014). 12

13 FIGUR 12. FARGETRAPP, PANEL SYDVEGG I GLASSVERANDA. DEN FØRSTE TIDEN VAR VEGGENE I GLASSVERANDAEN MALT SOM YTTERVEGGENE FOR ØVRIG. SENERE BLE VEGGENE I OMRÅDET SKILT UT OG MALT I RØDBRUNT, DERETTER GRØNT, LINOLJEMALING. MALINGSLAGENE KAN HA TILHØRT PERIODEN DA GLASSVERANDAEN VAR LUKKET OPPRINNELIG GUL MELLOMOKER FARGE VISES I STIKKPRØVE PÅ GERIKT. (FOTO: MUR OG MER OKTOBER 2014) Oppsummering i tabellform Registrerte overflatebehandlinger. Panel Lag Materiale Farge NCS Fase Datering Periode Kommentar 0 Treverk Linoljemaling Grå, lys 2000-N Blå og sorte pigmentkorn. 2 Linoljemaling Hvit, gullig 0505-Y20R Vegger i glassveranda males rødbrune 3 Linoljemaling Hvit, gullig 0502-Y Linoljemaling Hvit, gulgrå Ikke kodet Vegger i glassveranda males grønne 5 Sparkel Alkyd Hvit Ikke kodet Alkyd Hvit Ikke kodet Alkyd Hvit Ikke kodet Grunning Gulhvit Ikke kodet Alkyd Gråbeige, lys 2502-Y

14 Registrerte overflatebehandlinger, arkitektoniske detaljeringer (ikke vinduer). Lag Materiale Farge NCS Fase Datering Periode Kommentar 0 Treverk Linoljemaling Gulbrun 6020-Y30R Mellomoker, gyllen 2 Linoljemaling Grå, lys 2000-N t 2 3 Linoljemaling Hvit, gullig 0502-Y t 3 4 Linoljemaling Hvit, gullig 0502-Y t 3 5 Linoljemaling Hvit, gulgrå Ikke kodet Sparkel --- Ikke kodet Alkyd Hvit Ikke kodet t 4 8 Alkyd Hvit Ikke kodet t 4 9 Alkyd Gråbeige, Lys Ikke kodet t 4 Kun gerikter. Alle øvrige elementer er hvite. 10 Alkyd Gulbrun 4020-Y20R Mellomoker, blek Vinduer Lag Materiale Farge NCS Fase Datering Periode Kommentar 0 Treverk Linoljemaling Brun, mørk 8010-Y50R Mørk oker 2 Linoljemaling Grå, lys 2000-N t 2 3 Linoljemaling Hvit, gullig Ikke kodet t 3 4 Linoljemaling Hvit, gullig Ikke kodet t 3 5 Linoljemaling Hvit, Ikke kodet 4 3 gulgrå 6 Sparkel --- Ikke kodet t 4 7 Alkyd Hvit Ikke kodet t 4 8 Alkyd Gråbeige Ikke kodet t 4 9 Alkyd Mørkbrun, grønnlig 7020-G70Y Brukket m rå umbra Dører Lag Materiale Farge NCS Fase Datering Periode Kommentar 0 Treverk Brun, mørk/ Brun lysere 8010-Y50R/ 6020-Y30R Gerikt, ramtre, fyllingslist: Mørk brun. Fris, fylling: Brun, lysere. 2 Linoljemaling Brun mørk Ikke kodet t Alle elementer 3 Sparkel Hvit, gullig Ikke kodet t Ramtre og fris 4 Linoljemaling Brun, rødlig Ikke kodet t Alle elementer 5 Alkyd Rød Ikke kodet t Fargelag mangler fra perioden 6 Alkyd Mørk brun, grønnlig 7020-G70Y Alle elementer 14

15 6. Konklusjon og forslag til tiltak Hedrum prestegård har bevart sin hovedstruktur og bortsett fra vinduene er det aller meste av de opprinnelige materialene fra 1897 bevart. Dette er unikt, og er viktig å fortsatt ivareta. I råteskadede områder er det derfor viktig kun å reparere og bøte inn nytt materiale lokalt. Det males med linoljemaling Valg av farger og materialer ved oppmaling Det ble ikke gjort funn av opprinnelig fargesetting på panelbord. Det er ikke trolig at panelet har stått ubehandlet eller oljet. Trolig kan det være mulig å finne veggfargen i hittil uilgjengelige områder når stillas er reist på området. Hvis ikke den opprinnelige fargen lar seg finne må det velges en fargesetting av panel på stilistisk grunnlag, i likhet med panelets fargesetting fra Arkitektoniske detaljeringer males i en gulbrun farge, NCS 6020-Y30R Vinduer og terrassedør males mørk brun, NCS 8010-Y50R Hoveddør og fyllingsdør mot øst males mørk brun, NCS 8010-Y50R (gerikter, ramtre og fyllingslist) og gulbrun, NCS 6020-Y30R. Mur og Mer anbefaler at det settes opp prøveoppstrøk av de ulike fargene før man maler, siden det kan være behov for å justere farger og glans på stedet. Under malingsarbeidet bør det settes igjen referansefelt på representative bygningselementer der eldre malingslag er bevart. Plassering av disse feltene dokumenteres før feltene males over Utførelse Treverket håndskrapes. Det skrapes i vedretning, og maling som har vedheft kan bli stående. Alle overflater vaskes deretter med salmiakkvann eller kraftvask. Grunnarbeidet utføres variert avhengig av underlaget. I områder der det skal males på bart treverk påføres en oljeseis (som beskrevet ovenfor) Hvis malingen påføres tidligere oljemalte flater kan det være tilstrekkelig å ha et grunningsstrøk i form av linoljemaling fortynnet med 10-15% white spirit eller terpentin. Malingen påføres i tynne lag opptil 3 påføringer. Normalt har linoljemaling svært god dekkevne, og det kan ofte være tilstrekkelig med ett malingslag over grunningen. Dette vurderes etter behov. Det er viktig at malingen påføres tynt for å unngå spenninger. Alt malerarbeid skal utføres med pensel. Svenske Ottosson Fargmakeri AB ( leverer god plastfri linoljemaling med naturlige tørrpigmenter. 15

16 Anbefaling av farger og materialer i tabell Bygningselement Farge NCSfargekode Panel, liggende og stående Foreløpig uviss Foreløpig uviss Materiale Linoljemaling 1 Detaljeringer Gulbrun 6020-Y30R Linoljemaling 1 Vinduer Mørk brun 8010-Y50R Linoljemaling 1 Gerikt, ramtre og Mørk brun 8010-Y50R Linoljemaling 1 fyllingslist, dører Fris og fylling, dører Gulbrun 6020-Y30R Linoljemaling 1 Periode 7. Kilder Horgen, Jan. E.: Norske prestegarder. Folk og hus. Landbruksforlaget Bjørvik, Tor, lokalhistoriker/ Hedrum bygdetun: Diverse foto. Riksantikvarens antikvariske arkiv: Diverse foto. Riksantikvarens antikvariske arkiv: Tinglyst fredningsdokument