Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo

Transkript

1 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Edwin Verweij Susanne Kaun 1

2 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Eksteriør på baksiden av Stortinget sett mot sørvest. Foto : NIKU 2009 Prosjektopplysninger Bygning Stortinget Statsrådsværelset (333) og Korridorer ( ) Topografisk nr. Bf 1 Oslo Gnr/Bnr 207 / 192 Adresse Karl Johans gate 22 Sted N 0026 Oslo Eier Staten Oppdragsgiver Prosjektleder LMR arkitektur AS Oslo Torstein Lømo / Arkitekt Prosjektleder Stortinget Per Kristian Engebretsen / Førstekonsulent NIKU prosjekt nr Feltarbeidsperiode April 2008 og juli 2009 Rapport September 2009 Prosjektleder NIKU Edwin Verweij / Konservator Medarbeider NIKU Susanne Kaun / Konservator Ellen Hole / Konservator, Bygningsavdelingen, mørtelanalyse Lars Jacob Hvinden-Haug, Arkitekt, Bygningsavdelingen, arkivsøk Bilder på forsiden av rapport: Penselstrøk og tekstur viser kvaliteten på det oljebaserte ssystemet fra slutten av 1800-tallet (periode II) Rekonstruksjon av dekoren i Statsrådsværelset basert på Riksantivarens arkivbilder 2

3 INNHOLD Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra INNLEDNING...4 Prosjektets bakgrunn og formål...4 Historikk...4 Rapportens dateringer og periodeinndeling...5 Plantegning...5 Litteratur...5 Metode...5 Dokumentasjon...7 Sammendrag av rapporten UNDERSØKELSE...12 Beskrivelse av utseende og tilstand ved undersøkelse i Beskrivelse av funn i Statsrådsværelset og i korridorer...14 Stratigrafisk undersøkelse...14 Pigment- og bindemiddelanalyse...24 Mørtelanalyse...29 Beskrivelse av dekoren i Statsrådsværelset fra andre periode...32 Rekonstruksjon av dekoren i Statsrådsværelset...34 Skjematisk oversikt over s- og dekorasjonshistorien etter andre periode RÅDGIVING...37 Rekonstruksjonsforslag og anbefalinger...37 Arbeidsbeskrivelse for Statsrådsværelset...38 Generell instruks om teknikk og materialbruk...39 VEDLEGG...40 Litteratur og kilder...41 Plantegninger...42 Periodeskjema 333 og Materialprøvelister, uttakssteder, tverrsnittbilder, lagskjemaer Lagskjemaer Materialprøver lister, utakssteder, tverrsnittbilder, lagskjemaer...61 Mørtelanalyse tynnslipsanalyse...65 Pigment- og bindemiddelanalyse resultater bevares hos NIKU Eksteriøret av Stadsrådsværelset ligger i tredje etasje nord for Lagtingssalen. Foto : NIKU

4 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo 1 INNLEDNING Prosjektets bakgrunn og formål På oppdrag av LMR arkitektur AS, har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) utført en fargeundersøkelse i Stortinget sommeren Både Statsrådsværelset i tredje etasje og korridorer i første og annen etasje ble undersøkt. Interiørene er datert 1866 og tegnet av arkitekt Emil Victor Langet for Stortinget i Karl Johans gate 22 i Oslo. Formålet med undersøkelsen er hovedsakelig dokumentasjon av interiørenes fargehistorikk før den planlagte oppussingen. Undersøkelsen og funnene kan skaffe grunnlag for valg av farger og materialer til oppussingen ved tilbakeføring til opprinnelig utseende. Undersøkelsene ble utført mellom april 2009 og juli Resultatene i rapporten kan brukes som underlag for beslutninger om farger og materialer til den planlagte oppussingen av interiøret i NIKUs fargeundersøkelser gjøres ved lagvise avdekkinger og registrering av slag på bygningselementene på stedet og supplerende undersøkelser av materialprøver ved NIKUs konserveringsavdeling. Analyser av pigmenter er utført ved Kulturhistorisk museum i Oslo v/ Harmut Kutzke og analyser av murpussenen er utført ved NIKU v/ Ellen Hole. Arkivssøk etter bilder er utført av NIKU v/ Lars Jacob Hvinden-Haug. Rapportens er delt i tre deler, generell informasjon om fargeundersøkelsene er skrevet i kapittelet: Innledning. I kapittelet : Undersøkelse er resultater, funnene og analyser av de enkelte arkitekturelementene beskrevet med NCS fargekoder og satt i en kronologisk ordnet shistorikk. Kapittelet: Rådgivning gis opplysninger om tolking, NIKUs anbefalinger, bruk av materialer samt råd om forarbeid og sarbeider. Vedlagt følger lister av materialprøver, tverrsnittbilder av materialprøver, periodeskjemaer, rapport om pigmentog bindemiddelanalyser og rapport om mørtelanalyser. Historikk Stortingsbygningen sto ferdig i mars Bygningen er tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet og har en H-formet grunnplan. En ny fløy mot Akersgata ble senere bygget av arkitekt Nils Holter og sto ferdig i Originale tegninger av eksteriøret finnes men originale tegninger av interiør er ukjent. Derfor finnes det svart få kilder om hvordan interiøret opprinnelig har sett ut. Forenderinger og oppussinger har skjedd flere ganger i følge skriftlige kilder. For eksempel i et brev fra Riksantikvaren ved Quale om 7. juni værelset : Da noen av dørene er skiftet ut i dette rommet ved tidligere anledning ble en enig om å bruke døren mot sentralhallen som utgangspunt for opmallingen av de andere, da en med sikkerhet kan si at denne har stått på samme plass fra begynnelsen. 2 (Quale 1963 se Litteratur) Sjablon - og strekdekoren ble skrevet i 1998 ved Brænne etter undersøkelser på 1980-tallet: P.C.F. Wergmann var også sterkt involvert da Stortingsbygningen skulle dekoreres. Foreleggene var utarbeidet av stortingsarkitekt Emil Langlet i årene 1856 til Dekoren ble utført mellom 1861 og 66. Fargeundersøkelse har vist at den første dekoren representerte en ny måte å utforme frihåndssjablon- og strekdekor på. Fargeholdningen skilte seg fra tidligere dekor ved bruk av bleke gråbeige og grålila, rødlig lilla, beige og tynne streker i skarpt rød. Dekoren var sammensatt av elementer som var både flate og plastiske, med meget spesielle kraftige volutter i avslutningen av strekene. Den opprinnelige dekoren på Stortinget var malt i limfarge. Den ble raskt stygg og slitt, slik at dekoren måtte fornyes. Dette ble gjort i oljefarge. Enkelte steder ble dekoren fornyet to og tre ganger. Hver gang ble dekoren enderet litt, men hovedtrekkene i Langlets komposisjon ble fremdeles brukt. 3 Neuberts notater fra 2001 om Stortingets historikk viser til at det muligens finnes mer detaljert informasjon i Riksarkivet om bruk av farger og materialer i bygningen. 1 Kontrakt mellom LMR Arkitektur og NIKU: NIKUs ref.: 550//09/568/MWi 2 Qvale, O. (1963). Stortingsbygningen. Lagting og Stortingsal, Riksantivaren Oslo 3 Brænne, J. (1998). Dekorasjon. Marmorering - Ådring - Sjablon- og strekdekor - Lasering - Paternering. Oslo, Teknologisk Forlag 4

5 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Rapportens dateringer og periodeinndeling Bygningens historikk og fotografier av Stortingetsinteriører er undersøkt både i Stortingets arkiv og ved Riksantikvaren i Oslo. 4 En kortversjon i form av farge- og brukshistorikken følge som et periodeskjema. Ut fra årstallene og opplysningene som er gjengitt i bygningshistorikken, har NIKUs konserveringsavdeling valgt å ordne funnene inn i ti daterte perioder, som er de tidsrommene hvor vi antar at de viktigste endringene eller oppussingene av Statsrådsværelset foregikk. For korridorene har vi sju perioder. For periodeinndelingen av Stortingetshistorikk har vi valgt at hver oppussing er en egen periode. 5 Tabell Periodeskjema for Statsrådsværelset (333) og Korridorer ( ) på Stortinget i Oslo Periode Datering Århundre Informasjon X 1990 tallet XX d Opp / Vedlikehold IX 1980 tallet XX d 1978 Nye kontorer Prinses gate VIII 1970 tallet XX c Opp / Vedlikehold VII 1950 tallet XX c 1959 Arkitekt Nils Holter tilbygg VI 1940 tallet XX b Opp / Vedlikehold V 1940 tallet XX b Opp / Vedlikehold IV 1930 tallet XX b 1932 Erdmanns artikell III 1910 tallet XX a 100 års jubileum av Grunnloven i 1914 II 1870/80 tallet XIX c/d Opp I 1866 XIX c Hovedbygningen av arkitekt Emil Victor Langlet XIX = 1800-tallet XX = 1900-tallet XXI = 2000-tallet a = mellom 00 og 24, b = mellom 25-49, c = mellom og d = mellom i en hundreårsperiode Plantegning Himmelretningene benyttes i beskrivelsen av bygningen og de forskjellige arkitekturelementenes plassering. Retning nord defineres som den veggen som ligger parallelt med korridoren i sidefløyen og har inngangsdører midt på veggen. Østveggen med vinduer ligger parallelt mot bakgården, sørveggen er nærmest Latingssalen med inngangsdører. Vestveggen har ingen vinduer eller dører. Litteratur Litteraturfortegnelsen omfatter de kildene som er brukt i forbindelse med undersøkelsen, se vedlegg. Metode Fargeundersøkelsen ble gjort ved lagvise avdekkinger (fargetrapper) og registrering av slag, stikkprøver med skalpell på bygningselementene, vurdering av overflater i feltmikroskop på stedet, samt tolkning av materialprøver i mikroskop ved høyere forstørrelse ved NIKUs konserveringsavdeling i Oslo. 4 NIKU bygningsavdeling v/ Lars Jacob Hvinden-Haug 5 Rommet kan i generelt ha blitt malt opp flere ganger i løpet av en periode, de enkelte oppussingene er da registrert og nummerert som a, b, c osv. innenfor disse hovedperiodene. 5

6 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Plantegning Statsrådsværelset i 3. etasje, markert med grønn farge. LMR arkitektur AS Oslo 2009 Plantegning Korridorer i 2. etasje LMR arkitektur AS Oslo 2009 Plantegning Korridorer i 1. etasje LMR arkitektur AS Oslo

7 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Mikroskopi av tverrsnitt av sprøver ble brukt både for å komplettere avdekkingene og for å datere slagene. Dateringen av hvite pigmenter baserer seg delvis på at pigmentet blyhvitt fluoreserer jevnt lysegult ved ultrafiolett (UV) belysning, mens pigmentet sinkhvitt glitrer med mange små lyse partikler. Blyhvitt gikk ut av alminnelig bruk på grunn av giftighet og ble erstattet av sinkhvitt i midt av 1800-tallet. Det er utført pigment- og bindemiddelanalyser av de opprinnelige ene på Universitetet i Oslo ved Kulturhistorisk museum v/ Hartmut Kutzke i se Undersøkelse. Fra senere perioder er slagene ikke analysert men kun tolket visuelt. Dokumentasjon Lagskjema Malingslagene som ble funnet på de undersøkte bygningselementene, er ført inn på lagskjema for fargeundersøkelser og ført inn i NIKUs database for fargeundersøkelser. Noen utfylte skjemaer følger som vedlegg til denne rapporten og fungerer som indikative eksempler. Periodeinndelingen gjenfinnes i lagskjemaenes dateringskolonner. Det må understrekes at dateringene kun må oppfattes som veiledende, fordi arkivmaterialet om interiørene er for sparsomt til at det kan foretas mer nøyaktige dateringer. Et? i kolonnen for dateringer betyr at tolkningen var for usikker til at laget ble datert. Fargeregistrering Fargeregistrering ble gjort ved bruk av den Natural Color System (NCS) som er et system for fargebeskrivelse 6. Fargekodene skal i de fleste tilfellene oppfattes som bare veiledende, både fordi er forandrer farge over tid, og fordi det sjelden er mulig å finne én NCS kode som fullstendig samsvarer med den avdekkete fargen. Dersom det er oppgitt to koder med skråstrek mellom, anses fargen å ligge mellom de to kodene. Det må også tas høyde for at de avdekkete ene gjerne er skitne, avblekete og nedslitte, og at fargene derfor kan se annerledes ut enn da ene ble påført. Av samme grunn kan avdekkinger gjort på forskjellige steder av opprinnelig identiske er, bli registrert på lagskjemaene med forskjellige fargekoder. Oljen i oljebaserte er gulner når den ikke utsettes for lys. Det betyr at de fargene som avdekkes vanligvis er for varme eller gule i forhold til hvordan de opprinnelig har vært. Oljen vil blekes når fargen står fremme i lyset. Ved en eventuell opp, bør anbefalte farger justeres på stedet mot avdekkingsprøver som har vært eksponert for dagslys i et par måneder. Fargekodingen ble foretatt i dagslys umiddelbart etter avdekking. Det vil si før prøvene hadde bleknet etter dagslyseksponering. Materialprøver Av de fleste arkitekturelementene er materialprøver tatt for undersøkelse i mikroskop. Disse er ført inn i NIKUs register over materialprøver. Opplysninger om bygningselement, sted, bunnmateriale og øverste fargelag er notert. Liste over prøvene følger som vedlegg til denne rapporten. Materialprøvene oppbevares hos NIKU. Materialprøver er støpt inn i Technovit 2000 LC, en syntetisk kunstharpiks og slipt vinkelrett med MicroMesh til 4000 eller mm. Prøvene er undersøkt med en NIKON Labophot-2 lysmikroskop med 50x, 125x og 250x forstørrelse i både dagslys og ultrafiolettlys med UV filter (EX nm, DM 400, BA 435). Digitale fotografier er tatt med en SPOT Innside kamera og capture software og lagret i TIFF- og JPEG filformat. Fotografier Digitale fotografier er tatt med et kamera (Canon EOS og LEICA D-lux3) i løpet av undersøkelsen og finnes lagret hos NIKU og Riksantikvaren i Oslo. Både de originale filer og bilder i denne rapport er lagret. Malematerialer Malingene som omtales i rapporten er oljebaserte, dersom bindemiddelet ikke nevnes spesielt. Det vil si linoljebaserte er dersom de er eldre enn ca. 1950, mens nyere er er sannsynligvis basert på alkydoljer eller lateksbaserte ssystemer. 6 Natural Colour System (NCS) 2005 av Scandinavian Colour Institute AB Stockholm Sweden 7

8 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Sammendrag av rapporten Formålet ved fargeundersøkelsene var å undersøke den opprinnelige fargesettingen i Statsrådsværelset (rom 333). I tillegg ble korridorer i første (100) og annen etasje (200) undersøkt. Undersøkelsen viser at Statsrådsværelset opprinnelig ble malt opp i et limfargebasert ssystem. Bilder funnet i arkivet hos Riksantikvaren i Oslo fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet viser dekoren i rommet i sort-hvit. Den dekoren som ses på stedet i dag er malt i et oljebasert ssystem. Spor av den opprinnelige dekoren ble kun funnet på veggene under gesimslisten. Dekoren ellers i rommet kunne ikke bli avdekket fordi nesten alt er tidligere fjernet (vasket ned) både i himlingen og på veggene. Funn av dekoren i et oljebasert ssystem ble funnet på alle fire veggene, men pussen på de opprinnelige veggene ble hakket ned på 1950-tallet. Det største området som ble avdekket er på sørveggen under gesimslisten, på de tre andre veggene er områdene mindre. Avdekkingene kombinert med arkivbilder gjør det mulig å gjenskape dekoren. Kun fargen på midtfelt og dekorasjon partier på feltene kunne ikke ble funnet på stedet, men disse er beskrevet av Erdmann i Totalt ble rommet malt ti ganger i løpet av Stortingets historie. Dekoren på veggene har stått fremme til og med 1930-tallet og ble da malt over i en ensfarget lys gul. Ved rekonstruksjon av den tidligere dekoren anbefaler NIKU å bruke de opprinnelige materialer som ble brukt på 1800-tallet. Avdekkinger og resultater av pigment- og bindemiddelanalyse viser at rommet i annen periode ble malt med olje blandet med forskjelliger pigmenter. Dørene hadde opprinnelig en lys eikeådring, spor av forgylling på profiler ble ikke funnet. Brystninger ble fjernet etter 1930-tallet og kunne derfor ikke bli undersøkt. Sannsynligvis ble brystingen malt som dørene i en lys eikeådring. Korridorer ble undersøkt i første og annen etasje. Undersøkelse på 1980-tallet i tredje etasje viser at veggene var malt grønne på en hvit puss. Funn ved dagens undersøkelse viser også en grønn på veggene som er litt annerledes enn den som var brukt i tredje etasje. Sannsynligvis er pussen i første og annen etasje fornyet på 1910-tallet. Dette forklarer også forskjeller i antall slag/perioder som ble funnet ved undersøkelsen. 7 Erdmann, D. (1940). Norsk dekorativ. Fra reformasjonen til romantikken. Oslo, Jacob Dybwads Forlag Statsrådsværelset ligger mot nord-øst fra den opprinnelige lysgården, som senere ble overdekket og omgjort til trappehall 8

9 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Himling i Statsrådsværelset ved fargeundersøkelsen. Inngangsdører av Statsrådsværelset ligger mot Latingssalen i tredje etasje 9

10 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Statsrådsværeslet på 1910 tallet Riksantivarens arkiv, Oslo 10

11 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Statsrådsværeslet på 1930-tallet mot sørvest Riksantivarens arkiv, Oslo Statsrådsværeslet på 1930-tallet mot vest Riksantivarens arkiv, Oslo Statsrådsværeslets himling på 1930-tallet mot nord Riksantivarens arkiv, Oslo 11

12 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo 2 UNDERSØKELSE Beskrivelse av utseende og tilstand ved undersøkelse i 2009 Statsrådsværelset Rom 333 Rommet befinner seg i tredje etasje og ligger nord-vest fra Lagtingssalen. Rommet måler cirka 4,75 m fra østtil vestvegg, fra nord- til sørvegg 6,90 m og i høyden 4,26 m. Rommet blir brukt som kontor. TAK Gesimsen mot taket er laget av en stukk. Himlingen, som avslutter med en hulkil mot gesimsen, er delt i flere felt med profilerte stukk-rammer og bjelker med blomsterknopper i stukk på. I feltene som dannes i rommets lengde retning finnes tre stukkornamenter, hvorav den i midten er størst. På det midtre ornamentet finnes en krok, sannsynligvis det opprinnelige lampefestet. Den nåværende belysningen to lysekroner - henger på de to ytre stukkornamentene. Gesimsen er lysgrå og malt ca. 1 cm ned på veggene. Stukkbjelkene og -rammene i himlingen er lysegrå som gesimsen mens feltene samt ornamentene og hulkilen er malt rødbrune. Til nåværende fargesetting ble det brukt et moderne ssystem. Sannsynligvis lateks på grunn av gummiaktighet og det løses med aceton. VEGG Veggene er malt ensfarget hvite. Det ble brukt et moderne ssystem, sannsynligvis lateks på grunn av gummiaktighet og det løses opp med aceton. Overflaten viser en rullestruktur. Veggene er ujevne på grunn av flere pussutbedringer. I det østlige hjørnet rett under gesimsen på søndre veggen, som vender mot Lagtingssalen, finnes en tidligere avdekking som viser en flerfarget strekdekor. Avdekkingen måler cirka 95 x 23 cm. Nåværende pussnivået ligger over pussnivå som passer til dekoren. Rommet har ikke en brystning. DØRER Det finnes to innganger, en på hvert av kortveggene mot nord og mot sør, med to-fløyete fyllingsdører og gavlformet døroverstykke. Hvert dørblad har en smal fylling som er kraftig ornamentert i midtpartiet. Dørene er malt med en lys eikeådringene på og profilene er forgylte. Dørbladene på søndre dør ligger mot korridoren og svinger utover, mens dørbladene på nordre dør ligger mot rommet og svinger også utover. Det er listverk i dørkarmen. VINDUER To rundbuete vinduer vender mot øst. Vinduene er sekundære. Vindusrammene og -karmene er malt hvit. GULVET Gulvet er sekundært og har en grågul linoleum. Statsrådsværelset sett mot nordøst, sørøst, sørvest og nordvest (fra venstre til høyre) 12

13 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Korridorer Rom Beskrivelsen er et sammendrag av utseende både i de første og annen etasje på de steder hvor undersøkelse ble utført. Til nåværende fargesetting ble det brukt et moderne ssystem. HIMLING Himlingene er hvite. VEGG Veggene i korridorene er glatt pusset og veldig jevne. Overflaten er matt og er preget av en såkalt rullestruktur. I andre etasje i både hoved- og søndre fløyet og i hovedfløyet i første etasje er de malt ensfarget lysegulbrun. Veggene derimot i det nordre fløyet i første etasje er mer gulaktig, vindusbenkene er malt i samme tone som veggene, men med blank overflate. Vindusbenkene i sidefløyet har samme farge men er litt blankere. Vinduene er hvite, dørene er to farget malt i lys eikeådring. FOTLIST Fotlistene i første og andre etasje er mørkebrune. DØRER Dørene er malt i en lys eikeådring. I første etasje i det nordre fløy er dørene malt tofarget i gul og gulbrun. VINDUER Vinduene i første og andre etasje er hvite. GULVET Gulvet var dekket med teppe ved NIKUs fargeundersøkelser. Teppet og gulvet ble ikke fjernet og derfor er det opprinnelige gulvet ikke undersøkt. Korridor 1. etasje sett mot sør v/ rom 154 (til venstre) og øst v/ rom 112c (til høyre) 13 Korridor 2. etasje sett mot nord v/ rom 241 (til venstre) og øst v/ rom 250 (til høyre)

14 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Beskrivelse av funn i Statsrådsværelset og i korridorer. Etter funn i Statsrådsværelset og korridorene ble det bestemt å dele opp farge- og dekorasjonshistorikken i ti perioder, se rapportens dateringer og periodeinndeling. I Statsrådsværelset ble ti perioder (10) funnet mens i korridorer kun sju perioder (7). Bruks- og shistorikken er ulik for hvert rom. Periodeinndelingen for Statsrådsværelset er derfor forskjellig fra tidsinndeling for korridorene. Alle arkitekturelementene i interiøret som ble undersøkt er dokumentert i rapporten. På de fleste arkitekturelementene ble eldre slag funnet, men ikke alle disse har opprinnelig fra 1866 da bygningen ble oppført. Stratigrafisk undersøkelse Statsrådsværelset Rom 333 I begynnelsen av undersøkelsen forsøkte vi å finne den opprinnelige dekorasjonsteknikken ved bruk av et infrarødkamera. Infrarøde fotografier er brukt for å se gjennom slagene. Bilder ble tatt i Statsrådsværelset helt øverst på sørveggen i sørøstre hjørne ved tidligere avdekkinger. På grensen ved ikke avdekkete områder ble det forsøkt å finne et inntrykk av dekoren under dagens slag. Bildene viser at dekoren ikke kunne bli funnet. Kun bilder tatt med ultrafiolett belysning viser tilstanden av dekoren, se nedenfor. Veggene i interiøret ble derfor undersøkt med mekanisk avdekking av slagene med bruk av skalpel. Fargeundersøkelsen ble gjort ved stratigrafiske avdekkinger av slagene. Materialprøver ble tatt av alle arkitekturelementene, støpt inn, fotografert og undersøkt med NIKUs mikroskop både i dagslys og i ultrafiolett lys for å lage en skjematisk oversikt av shistorikken. Både på veggene og på gesimslistene over veggene ble spor funnet av den opprinnelige dekoren. Avdekkinger på stedet og tverrsnittbilder av materialprøver bekrefter at et limfargebasert ssystem ble brukt i Den opprinnelige dekoren fra periode I må ha blitt vasket bort etter noen år. Sannsynligvis skjedde dette på slutten av 1870-tallet eller på begynnelsen av 1880-tallet, se periodeskjemaene. 333_VEGG_S_DL 333_VEGG_S_UV Tidligere avdekkinger på sør-veggen (øverst) og ultrafiolett belysning (nederst) 14 Ny puss på østveggen med sidelys viser overflatestrukturen

15 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Statsrådsværelset mot nord Statsrådsværelset mot sør Statsrådsværelset mot øst Inngangsdører mot nord (v) og mot sør (h) Da interiøret ble malt opp igjen brukte de et annet ssystem basert på olje. Denne dekoren, som tidligere ble avdekket i sørøstre hjørne av rommet, har vært tolket som opprinnelig fra 1866, men den er nå datert i periode II. Muligens har de sett på den opprinnelige dekoren og malt veggene med en liknende dekor. Arkitektenstegninger av dekoren og valg av farger er ikke kjent. Hvordan interiøret så ut i 1866 er derfor ukjent. Etter opp i periode II ble interiøret malt opp åtte ganger til. Dekoren på veggene fra periode II har stått fremme til og med periode IV på 1930-tallet. Men i periode V ble dekoren overmalt og forsvant under en ensfarget lysegul. Ved vinduspartiene på sørveggen ble kun de siste fargesettinger funnet ved undersøkelsen. De opprinnelige vinduer ble skiftet ut på 1980-tallet. Dører og dørgerikter fikk i første opp en lys eikeådring. Bruk av gull på profiler som er synlig i dag er ble ikke funnet i de eldste periodene. Ved avdekkinger og tverrsnittbilder av materialprøver vises ingen spor av gull unntatt de siste periodene. Dekor eller bruk av flere farger på himlingen ble ikke funnet i de eldste periodene. Kun på gesimslist ble et limfargebasert ssystem i grått funnet 15

16 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Rester av opprinnelig dekor på bjelkene på himlingen i Statsrådsværelset Rester av den opprinnelige dekoren i et limfargebasert ssystem på blomsterknopp Avtegnet hjørneornament på sørveggen i Statsrådsværelset av NIKU Olslo Et limfargebasertssystem på nordveggen fra første periode 1866 over den hvite streken markerer rester av den opprinnlige rosa fargen på veggen og den opprinnelige grå fargen. 16

17 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Tidligere avdekking til venstre og NIKUs avdekking til høyre viser forskjeller i farge og tekstur fra periode II Penselstrøk og tekstur viser kvaliteten på det oljebaserte ssystemet fra slutten av 1800-tallet fra periode II 17

18 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Dør 333 med lys eikeådring Dør 333-nord uten forgylling på profiler Avdekking av ådring på dører i nordveggen i Statsrådsværelset. Nordvegg. Markering i grønn av områder med original puss. Østvegg. Markering i grønn av områder med original puss. 18

19 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra Plantegning av himlingen i Stadsrådsværelset (rom 333). Uttaksteder av materialprøver på himlingen. Tegnet av LMR arkitektur Oslo i 2009 Sørvegg. Markering i grønn av områder med original puss og dekor i et oljebasert ssystemet. Vestvegg. Markering i grønn av områder med original puss. 19

20 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Korridor 1. etasje sett mot sør v/ rom 154 (til venstre) og øst v/ rom 112c (til høyre) Korridorer 1. etasje 100 I rapporten fra Holter og Bauck (1983) om fargeundersøkelser på 1950-tallet er skrevet på sider 4: 1. og 2. etasje Opprinnelig ble 1. og 2. etasje disponert til arkiv o.l. for Statsrevisjonen og Riksarkivet. Det er ikke funnet dekorasjoner eller andre interessante detaljer i disse etasjene. Takene har opprinnelig vært hvitkalkete, muligens også veggene og søylene. De eldste fargelagene på veggene viser forskjellige gule nyanser både i kontorer og korridorer Området for undersøkelsen på 1950-tallet er ukjent, og NIKU har ikke funnet de gule nyanser i korridorene som er undersøkt i Ut fra våre lagskjemaer og materialprøver har vi konkludert at fargen i korridorene har vært grønn. Den mener vi er fra 1910-tallet. Den opprinnelige fargen er derfor ukjent både for første og annen etasje. 100_SØR 100_ØST Dører, dørgerikter og fotlister viser færre perioder. I første etasje har dører en lys ådring med mørk brune fotlister. Vinduer ble malt gulhvit. Vi antar at denne fargesettingen i korridoren kom inn da veggene ble pusset på nytt. Malingshistorikken på alt treverk er ufullstendig slik at man ikke kan lage en komplett oversikt. Avdekking av den grønne fargen på veggene i første etasje sannsynligvis fra begynnelsen på 1900-tallet Avdekking av den mørk brune fargen på fotlister. 20

21 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Avdekkinger på dører, dørgerikter og vinduer i første etasje viser meste parten av shistorien frem til begynnelsen av 1900-tallet. Ådringer på dører og en lys gul hvit på vinduene ble funnet, men er sannsynligvis ikke opprinnelig fra 1866 Avdekkinger av grønn fra begynnelsen på 1910-tallet på veggene (v) og mørk brun på fotlister (h) Avdekking av slagene på vindusbenken som er malt grønn. 21 Rødlig grå farget grunning på vindusbenken som ble malt på begynnelsen av 1910-tallet (detalj)

22 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Korridor 2. etasje sett mot nord v/ rom 241 (til venstre) og øst v/ rom 250 (til høyre) Korridorer 2. etasje 200 I korridorene i annen etasje er funnene nesten lik som i første etasje. Ut fra våre lagskjemaer og materialprøver har vi konkludert at fargen i korridorene har vært grønn. Den mener vi er fra 1910-tallet. Den opprinnelige fargen er derfor ukjent både for første og annen etasje. Dører, dørgerikter og fotlister viser færre perioder. I annen etasje har dører en lys ådring med mørk brun malt fotlister. Vi antar at denne fargesetting i korridoren kom inn da veggene ble pusset på nyt. Malingshistorikken på alt treverk er ufullstendig slik at man ikke kan lage en komplett oversikt. Der er ikke funnet dekor 200_NORD på veggene i noen av de undersøkte korridorene. 200_ØST Avdekkinger på vindusbenken som viser pussen over prefabrikert vindusplatene som ble malt grønn. 22

23 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Vindusparti i 2. etasje med avdekkingen som viser ådringer på rammen. Usikker er når vinduene ble malt for første gang. Avdekking som viser at fotlister i annen etasje ble malt mørk brune. Avdekkinger på veggen ved vinduer (øver) og på veggene (til venstre) i korridorer viser den samme grønne fargen, sannsynligvis malt på1910-tallet på den nye murpussen. Avdekkinger på dørgerikter i sørfløyen (v) og vestkorridor (h) viser rester av ådringer 23

24 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Pigment- og bindemiddelanalyse Materialprøver er tatt av bygningselementene for å undersøke slagene i mikroskop og for å analysere pigmentene. Disse prøvene er ført inn i NIKUs register over materialprøver. Opplysninger om bygningselement, sted, bunnmateriale og øverste fargelag er notert. Listene over prøvene følger som vedlegg til denne rapporten. Materialprøvene oppbevares hos NIKU. For å analysere pigmenter og bindemidler ble materialprøver sendt til Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo ved Hartmut Kutzke. 8 Både lysmikroskopi og SEM-EDX ble brukt for å identifisere pigmenter i slagene. 9 Resultatene er å finne i tabellene nedenfor. De opprinnelige slagene i Statsrådsværelset fra 1866 ble funnet på gesimslisten og på et sted øverst på nordveggen. Pigmentene brukt til den eldste dekoren (periode II) ble analysert. Resultater fra bindemiddelanalyse av fra Statsrådværelset er å finne i tabell 1 mens resultater for pigmentene er å finne i tabell 2. De eldste slagene i korridorene ble analysert og er sannsynligvis malt på begynnelsen av 1900-tallelt. Resultater for bindemiddelanalyser av korridorene er å finne i tabell 3 mens resultater for pigmentene er å finne i tabell 4. Analyser av prøver viser at ssystemet i Statsrådsværelset fra 1866, da rommet ble malt for første gang, er malt i et limfargebasert ssystem som inneholder protein men ikke olje. På gesimslistene ble det brukt en sort blandet med hvit i den første perioden. Sort, hvit og rød oker ble brukt for å få en rødlig grå, som ble brukt for å male omrammingen av dekoren på veggene. NIKU har ikke funnet mer informasjon om pigmentene i den første perioden i Statsrådsværelset. I annen periode (II) ble rommet malt i et oljebasert ssystem. De fargene som er synlig i dag ble blandet av forskjellige pigmenter. Det er utført pigmentanalyse på alle fargene som ble funnet ved fargeundersøkelsen unntatt to av fargene som ble brukt på feltene. Den første ble kalt gulrød av Erdmann og den andre fargen er nevnt av Astrup om det lilla ansiktet (se Beskrivelse av dekoren i Statsrådsværelset fra andre periode ) Det ble brukt et oljebasert ssystem med forskjellige pigmenter som ultramarin, sinober, kromoksidgrønn, rød oker og sinkhvit, se tabell nedenfor. Den lilla fargen som ble funnet på veggen for å male de lilla blomstene kunne ikke bli identifisert. Sannsynligvis ble en organisk rød brukt i kombinasjon med en ultramarin blå for å få den lilla fargen. I korridorene ble et oljebasert ssystem brukt i første periode, som er datert til begynnelsen av 1900-tallet. Sannsynligvis ble veggene pusset opp i forbindelse med hundreårsjubileet for grunnloven i Det opprinnelige ssystem er ikke funnet og derfor ukjent. Et grønt jordpigment blandet med et sort pigment ble brukt for å male veggene grønn i korridorene i første og andre etasje grønne. Farger på bilder av tverrsnittene kan ikke brukes som fargereferanse men kun som fargeindikasjon. Fargen på mikroskopbildene er ikke identisk med fargen som kan sees på avdekkingene i rommet pga lys, forstørrelse og blanding av forskjellige pigmentene. For å vurdere fargen trenger man å tolke resultater fra pigmentanalysen og sammenlikne dem med de NCS kodering gjort på stedet. Tabell 1 Bindemiddelanalyse Statsrådsværelset Periode Farge Prøve * Bindemiddelanalyse Kommentar I Rosagrå Protein (ingen funn av olje eller cellulose) = et limfargebasert ssystem II Grå Olje = et oljebasert ssystem 8 Analyse resultater oppbevares hos NIKU. 9 Scanning Electron Microscopy - Energy Dispersive X-ray microanalysis 10 Erdmann, D. (1940). Norsk dekorativ. Fra reformasjonen til romantikken. Oslo, Jacob Dybwads Forlag. 11 Astrup, B. (1973). Stortingsbyggnaden i Oslo. Fortidsminnesmerker Årbok 1973:

25 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Stortinget 333 mp 13 x125 Mørk grønt blad Stortinget 333 mp 9 x125 Rød strekdekor Stortinget 333 mp 12 x125 Lys grønt blad Stortinget 333 mp 8 x125 Grå strekdekor Stortinget 333 mp 11 x125 Lilla blomst Stortinget 333 mp 10 x125 Blå blomst 25

26 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Tabell 2 Pigmentanalyse Statsrådsværelset Periode Farge Prøve * Pigmentanalyse Kommentar I Grå, mørk (rødlig) Rød oker Kritt II Grønn, lys Kromoksidgrønn Sinkhvit II Grønn, mørk II Grå II Rød II Blå II Lilla Kromoksidgrønn Sinkhvit Ultramarin Sinober Rød / Gul oker Sinkhvit Sinober Sinkhvit Ultramarin Sinober Sinkhvit? Ultramarinfiolett? Organisk rød Sinkhvit (ukjent) sannsynligvis en fargestoff med misfarging på toppen (ukjent) Tabell 3 Bindemiddelanalyse Korridorer Periode Farge Prøve * Bindemiddelanalyse Kommentar I Grønn Olje = et oljebasert ssytem Tabell 4 Pigmentanalyse Korridorer Periode Farge Prøve * Pigmentanalyse Kommentar I Grønn Grønn jord Svort * For uttaksteder for materialprøver, se vedlegg 26

27 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Farger på bilder av tverrsnittene kan ikke brukes som fargereferanse men kun som fargeindikasjon. Fargen på mikroskopbildene er ikke identisk med fargen som kan sees på avdekkingene i rommet pga lys, forstørrelse og blanding av forskjellige pigmentene. For å vurdere fargen trenger man å tolke resultater fra pigmentanalysen og sammenlikne dem med de NCS kodering gjort på stedet. Tabell 5 Pigmentanalyse og NCS kode for periode II Periode Farge Sted Pigmentanalyse NCS-kode II II Himling feltene Himling bjelkene x x (Ukjent) (Lys grå eller lys farget) Sannsynligvis lysere enn bjelkene (Ukjent) (Lys grå eller lys farget) Sannsynligvis mørkere enn feltene II Hulkil x (Ukjent) (Lys grå eller lys farget) II Grå, lys Gesimslist x NCS ~ 4500-N II Grønn, lys Blad II Grønn, mørk Blad II Grå Omramming II Rød Linjer Kromoksidgrønn Sinkhvit Kromoksidgrønn Sinkhvit Ultramarin Sinober Rød / Gul oker Sinkhvit Sinober Sinkhvit NCS ~ 2030-G10/20Y NCS ~ 4020-G50Y NCS ~ 3005-Y80R (lysere) NCS ~ 2060 / 2070-Y90R II Grå Linjer x NCS ~ 4000-N II Grårød Linjer x NCS ~ 3010 / 4010-Y90R II Blå Blomst II Lilla Blomst Ultramarin Sinober Sinkhvit? Ultramarinfiolett? Organisk rød Sinkhvit NCS ~ 2030-R70B NCS ~3040 / 4040-R50B II Gulrød Veggfeltene (Ukjent) (Ukjent) II Lilla Ansiktene (Ukjent) (Ukjent) II (Ukjent) Vinduene (Ukjent) (Ukjent) Sannsynligvis lys eikeådring eller lys farget II Brun Dørene Lys eikeådring NCS ~ 2020-Y30R Y20R II (Ukjent) Brystning (Ukjent) (Ukjent) se dørene Sannsynligvis lys eikeådring II (Ukjent) Fotlist (Ukjent) (Ukjent) II (Ukjent) Gulv (Ukjent) (Ukjent) 27

28 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Stortinget 100 mp 2 x125 Veggfargen over pussen som er malt grønn på begynnelsen av 1900-tallet. Stortinget 100 mp 6 x125 Prefabrikerte vindusbenkene i korridorer i 1. etasje Et limfargebasertssystem på nordveggen fra første periode 1866 over den hvite streken markerer rester av den opprinnlige rosa fargen på veggen og den opprinnelige grå fargen. (til venstre) Stortinget 333 mp 24 x125 Den opprinnelige rosagrå fargen av veggdekor i et limfargebasert ssytem funnet på nordveggen i Statsrådværelset. (nedenfor) 28

29 Mørtelanalyse Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Mørtelprøvenes sammensetning er analysert ved hjelp av tynnslipsmikroskopi. Denne analysen gir detaljert informasjon om blandingsforholdet mellom bindemiddel og tilslag, type bindemiddel (klinkere, ren/hydraulisk kalk etc), andel og type luftporer, om mørtelen er nedbrutt osv. Bestanddelenes innbyrdes mengdeforhold i volum er blitt bestemt ved hjelp av punkttelling. Prinsippet er at man teller alle bestanddelene i slipet. Deretter har tallene blitt omgjort til volumprosent. I tillegg til denne kvantitative analysen, ble det utført en kvalitativ vurdering av revner, sprekkdannelser, materialbortfall/utfellinger, porestruktur samt mineralogien i tilslaget. ANALYSE Prøve 9, finpuss, vindusbenk Korridor 1. etasje Ren kalkmørtel med tilslag av granitt. Blandingsforhold ca 1:1 (kalk:sand). Ingen luftporer, men enkelte fine revner. Intet materialbortfall eller utfellinger (innendørs puss). Tilslagskorn (granitt) Fin revne (svakt gulfarget) Bindemiddel (brunt, homogent) Mikroskopibilde av prøve 9, finpuss fra vindusbenk, 1. etasje (50x) Prøve 27, finpuss vegg, Statsrådsværelset Ren kalkmørtel med tilslag av granitt. Blandingsforhold ca 3:2 (kalk:sand). Minimalt med luftporer. Intet materialbortfall eller utfellinger (innendørs puss). Tilslagskorn (granitt) Bindemiddel (brunt, homogent) Luftpore (gul) Mikroskopbilde av prøve 27, finpuss fra vegg, rom 333 (50x) 29

30 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Prøve 28, finpuss himling, Statsrådsværelset Blanding av gips og kalk. Liten mengde tilslag av meget finkornet granitt. Blandingsforhold: 10:1 (gips/kalk:sand) Ingen porer. Intet materialbortfall eller utfellinger (innendørs puss). Tilslagskorn (granitt) Bindemiddel (gips/kalk, mer inhomogent pga blandingsprodukt) Mikroskopbilde av prøve 28, finpuss fra himling, rom 333 (50x) Prøve 29, finpuss vegg, Korridor 3. etasje. Ren kalkmørtel med tilslag av granitt. Blandingsforhold ca 2:1 (kalk:sand). Enkelte meget fine revner, ingen luftporer. Intet materialbortfall eller utfellinger (innendørs puss). Tilslagskorn (granitt) Bindemiddel (brunt, homogent) Revne (gul) Mikroskopbilde av prøve 29, finpuss fra vegg, korridor 3. etasje (4x10). 30

31 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 KONKLUSJON Prøve 9, 27 og 29, vindusbenk og veggliv. Prøve nr 9, 27 og 29 (pussmørtler fra vindusbenk og veggliv) er rene kalkmørtler uten tilsetning av sement. De kan godt representere originalt materiale, men kan også være eldre reparasjonsmørtler. Mørtlene kan være oppført ved samme tidspunkt, men vise tilfeldige variasjoner mhp blandingsforhold. De er alle svært fete (det vil si høy andel bindemiddel) og fraværet av luftporer er påfallende. Ved utbedring og oppussing anbefaler NIKU bruk av ren kalkmørtel med fingradert tilslag av granitt. Å gjenskape så fete mørtler som det er funnet her, er gjerne problematisk på grunn av revnedannelse. NIKU anser det dermed som akseptabelt med et blandingsforhold på 1:3 (kalk:sand). Arbeidet må utføres av murer med erfaring fra lignende arbeid og materialbruk. Prøve 28, himling. Prøve nr 28 er en gipspuss med innslag av kalk. Tilslag i form av finkornet granitt forekommer i svært beskjeden mengde (ca 10 volumprosent i herdet mørtel). Pussen kan være original men også en reparasjon. Ved utbedring og oppussing anbefaler NIKU bruk av en kalkblandet gipsmørtel med en liten mengde tilslag i form av finkornet granitt. Arbeidet må utføres av murer med erfaring fra lignende arbeid og materialbruk. 31

32 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Beskrivelse av dekoren i Statsrådsværelset fra andre periode. Periode II på eller 1880-tallet TAK Tak ble undersøkt på flere steder uten funn av den opprinnelige fargesettingen. Kun spor av et limfargebasert ssystem ble lokalisert. Fargeforskjell mellom elementene i himlingen ble ikke funnet. Sannsynligvis ble alt fjernet eller vasket bort på 1950-tallet (periode VII) VEGGENE Et tidligere avdekket område på sørveggen viser de øverste cirka 23 cm i det østlige hjørnet over en bredde av cirka 95 centimeter. Ved NIKUs undersøkelse ble det cirka 15 centimeter mer avdekket. Det viste seg at med en ren mekanisk avdekkingsmetode, uten bruk av kjemikalier kommer dekoren tydeligere frem. Det nylig avdekkete feltet viser at dekoren er mer detaljrik og fargesterk. Med sidelys og stikkprøver bekreftes at dekoren ligger igjen på søndre veggen over hele veggens bredde og fra gesimsen til cirka 25 cm under gesimsen. På de tre andre veggene er det bare en kant på 1-3 centimeter under gesimsen igjen. Resten av pussen er nyere og har ikke noen dekor. Sammen med arkivfotos fra Riksantikvarens arkiv kan den opprinnelige dekoren beskrives som følgende, veggene med dekor over brystning ca. 270 cm høy og brystningen ca. 125 cm høy. Dekoren er ukjent men sannsynligvis en lys eikeådring. Veggene over brystning er delt i flere felt som følger arkitekturen. På kortveggene ligger et felt på hver side av døren og et halvt felt over døren. Størrelsen på feltene forholder seg til hvor mye plass det er på veggen og er dermed forskjellig i bredden siden døren på søndre vegg ikke er plassert på midten. På østre veggen var et smalt felt på de ytre sidene av de to vinduene mens veggen mellom de to vinduer hadde plass til et stort felt. Vestveggen er delt inn i fem felt hvorav midtfeltet er omtrent dobbelt så stort som sidefeltene. Inndelingen antas å være speilt fra østre veggen, slik at feltstørrelsene ved felt som ligger over for hverandre samsvarer. Avstand mellom feltene og hjørnene er mellom ni og ti centimeter og danner rammen til feltene. Arkivbildene viser at i midten av hvert felt var en medaljong i en på kant stående firkant. De store midtfeltene var fremhevet med strekdekor som strekker seg fra midtornamentet korsaktig utover. I selve medaljongen var det fremstillt et hode. Birgit Astrup skriver: det lilla ansiktet, som tittar fram i ett av fälten i Fortidsminnesmerker Årbok 1973, s 90. På arkivbilde ser vi også et hode i medaljongen mellom de to vinduene. Hvert felt er innrammet med en grå/rød strekdekor, som danner rankeornamenter ved hjørnene, og en flerfarget (grønn, lilla, blå) bladranke på lys grårosa bunn. Ifølge Erdmann var bunnfargen på feltene gulrød. (Erdmann, 1940, s. 284) På Erdmanns svart-hvitt bilde virker feltene lysere en selve rammen, men mørkere enn bladranken. På et tidligere arkivbilde ( ) virker rammen lysere i forhold til de andre fargene enn på Erdmanns bilde. Det bekrefter funn om flere opper av rammene. Det eneste rum som var intakt i 1932 var Presseværelset, selv om takets rosatone mellem de grå rammer var opmalt samme år av malermester Røed. Ellers er værelset urørt fra Treverket er hvitlakkert, veggrammene mørk grå, veggfeltene gulrøde innrammet med lysgrå frise dekorert med en lett, grønn bladranke. For øvrig staffering med sinober, fiolettgrå, grågrønt og blågrått. (Erdmann, 1940, s. 284) Bindemiddelanalyser viser at en er oljebasert, se pigment- og bindemiddelanalyse. Malingen har nå en matt glans som sannsynligvis har vært blankere opprinnelig. Penselstrøk er tydelig, se bilder. For eksempel har bladene nesten en relieffaktig overflatestruktur. DØRER Dørene har en lys eikeådring uten forgyllinger på profiler. Både avdekkinger og tverrsnittbilder av materialprøver viser ingen spor av bladgull. VINDUER Vinduene ble skiftet ut på 1980-tallet. Den opprinnelige fargesettingen kunne derfor ikke ble funnet. Sannsynligvis ble vinduene malt ensfarget hvit eller fikk en lys ådring som dører. GULVET Ukjent 32

33 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Penselstrøk og tekstur viser kvaliteten på det oljebaserte ssystemet fra slutten av 1800-tallet (periode II) 33

34 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Rekonstruksjon av nordveggen Rekonstruksjon av sørveggen 34

35 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra 1866 Rekonstruksjon av østveggen Til venstre den opprinnelige dekorasjonen over vinduene på sørveggen sett på Riksantivarens arkivbilder fra 1930-tallet Rekonstruksjon av vestveggen 35

36 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Skjematisk oversikt over s- og dekorasjonshistorien etter andre periode Formålet ved undersøkelsen var å dokumentere fargesettingen fra den første perioden. Samtidig har vi funnet informasjon om senere fargesettinger. Med en kombinasjon av materialprøver og bilder av avdekkinger kan nesten hele historikken bli rekonstruert. Et skjematisk sammendrag av de andre periodene i dekorasjonshistorikken : Periode III ~ Kun omramming av dekoren på veggene ble overmalt i grått og dører fikk en ny ådring. Periode IV ~ 1932 Omramming av dekoren ble malt en gang til og dørene ble malt lys grå. Periode V på 1940-tallet Dekoren ble overmalt med i en lysegul farge Periode VI på 1940-tallet Rommet ble malt med lysgul en gang til. Periode VII på 1950-tallet Himlingen i rommet ble malt i rosa og hvit; rosa på feltene og hulkilen, hvit på gesimslist og sannsynligvis en grå på takbjelkene. Veggene ble pusset på nytt og malt hvite. Brystningen ble fjernet. Periode VIII på 1970-tallet Fargesettingen på himlingen ble gjentatt, men hvit ble erstattet en lys grå. Dørene ble malt ensfarget brune. Vindussmyg ble malt lys grå. Periode IX på 1980-tallet Himlingen ble malt gul som veggene og vindussmyg. Nye vinduer ble malt lys grå. Periode X på 1990-tallet Himlingen ble malt i rosa og grått igjen; feltene og hulkil i rosa og takbjelkene og gesimslist i grått. Veggene ble malt hvite og dørene ble malt i med en ådring og forgylte profiler. Vinduene ble malt hvite som vindussmyg. Fotlister er umalt som feielister. På gulvet kom en linoleum inn i grått og gult. 36

37 Fargeundersøkelse av arkitekt Langlets interiører fra RÅDGIVING Rekonstruksjonsforslag og anbefalinger NIKUs anbefaling om rekonstruksjon av dekoren er basert på funn fra fargeundersøkelsen og arkivmateriale. Statsrådsværelset hadde forskjellige funksjoner og dermed ulike betegnelse opp gjennom tiden. NIKU har funnet forskjellige navn i ulike kilder som Stadsråd (plan med gotisk skrift), Lagtingspresident (plan med jugend-skrift), Staatsraadets Værelset (Astrup), Presseværelset (Erdmann), Statsrådets rum (på et arkivfoto) og Statsrådsværelset (rom 333). Ut fra de bevarte og avdekkete fragmentene er det ikke mulig å rekonstruere dekoren fra første periode på 1860-tallet. Kun en lys grå farge og en rødlig grå farge i et limfargebasert ssystem ble funnet på veggene, begge deler ble funnet på nordveggen. Disse funnene gir for liten kunnskap om den opprinnelige dekoren. Det er mulig å rekonstruere dekoren fra andre periode, datert av NIKU til eller 1880-tallet. Både rammene med strekdekor samt hjørneornamentene og girlandene er synlige på stedet. Fargene ble analysert og pigmentbruk er kjent, se pigment- og bindemiddelanalyse. En lys eikeådring bli avdekket på dørene. Bruk av bladgull på profilene ble ikke funnet, verken på stedet eller i materialprøvene. Ved rekonstruksjon av dekoren må ytterlige informasjon hentes fra arkivbilder og litteratur. Det gjelder størrelsen og posisjon til en del av feltene, bredde på girlandene og medaljonger. Noen farger må blandes på stedet i forhold til de andre fargene. Ifølge Erdmann, som beskrev rommet på 1930-tallet, var bunnfargen på feltene gulrød. 12 Den ursprungeliga färgläggingen är okänd, men det är sannolikt att Langlet använde rött eller blått för att framhäva mönstret i dekoren skrev Astrup på 1970-tallet. 13 Disse fargene ble ikke funnet fordi muren ble er pusset om på 1950-tallet. For å få et inntrykk av dekoren i Statsrådsværelset har NIKU laget et komposisjonsfoto av den opprinnelige dekoren i rommet. Bilder funnet i Riksantikvarens arkiv er kombinert med oppmålingstegninger fra LMR arkitektur. Tilbakeføring til rommets utseende etter opp på slutten av 1800-tallet er den tidligste fase som kan rekonstrueres. NIKU anbefaler å avdekke hele fragmentet og bevare det slik det er. Fragmentet er en cirka 25 cm høye stripe nedenfor gesimsen, som strekker seg over hele bredden på søndre veggen. Dekoren antas å være godt bevart. Avdekkingsprøvene som ble gjennomført med en mekanisk metode (skalpell og hodelupe) viser en meget fint resultat. Det er bare noen få steder hvor dekoren fra periode II er bevart. Ingen rekonstruksjon kan erstatte originale fragmenter. Fragmentet ville være til nytte for å avvise mulige tvil om rekonstruksjonen senere. Restene som er igjen på de andre tre veggene dekker kun fem centimeter under gesimsen. Disse ville ikke gi ytterlige informasjon om dekoren og anses derfor ikke å være viktig nok for bevaring eller avdekking. 12 Erdmann, D. (1940). Norsk dekorativ. Fra reformasjonen til romantikken. Oslo, Jacob Dybwads Forlag. 13 Astrup, B. (1973). Stortingsbyggnaden i Oslo. Fortidsminnesmerker Årbok 1973:

38 Statsrådsværelset og korridorer Stortinget i Oslo Arbeidsbeskrivelse for Statsrådsværelset Avdekking og restaurering av bevarte veggfragmenter med dekor på søndre veggen Fragmentet på søndre veggen avdekkes mekanisk med bruk av skalpell i hele veggens bredde. Bruk av kjemikalier er ikke nødvendig. Pusskantene skal frilegges opp til fem centimeter fra originalpussen. Kantene skal konsolideres og retusjeres etter behov. Arbeidet gjennomføres av en konservator. Nypussing av veggene, unntatt bevarte originalfragmenter Siden nåværende puss ligger noen millimeter over originalpussnivå må den nåværende pussen på sørveggen fjernes. Det fjernes så mye puss at det er mulig å pusse veggene til originalpussnivå (det kan være omtrent 10 til 15 millimeter under originalpussnivå). Mursteinene skal ikke skades. Veggene pusses i nivå med puss (ikke soverflate) på fragmentet på søndre veggen. Det er viktig at originaldekoren ikke blir skitten og at man ikke får en kant mellom original og ny puss. Originalfragmentet avdekkes av konservator før pussarbeidene på veggene startes. Pussen blandes etter resultatene fra pussundersøkelsen fra NIKU /v konservator Ellen Hole. For å gjenskape en samsvarende overflate på ny puss og originalpuss er det viktig å bruke en likeens sandblanding (siktkurve, tilslagsstørrelse) og blandingsforhold av sand og kalk. Overflatebehandlingen antas å ikke være helt glatt. Overflatebehandlingen av pussen skal vurderes på stedet av murer, arkitekt og konservator. Grunning av veggene De nypussete veggene skal seises og grunderes tilpasset et oljebasert ssystem. Grunningen skal være oljebasert og innholde fyllstoffer basert på pigmentundersøkelsene som kritt, bariumsulfat og gips. Rekonstruksjon og av dekor fra rundt 1880-tallet Dekoren utarbeides etter all informasjon som kan hentes fra originalfragmentet og må suppleres med informasjonen fra arkivmaterialet som for eksempel fotografier. Ved siden av tegning og fargesetting av dekoren er valg av bindemiddel og pigmenter, se pigment- og bindemiddelanalyse, overflatestruktur og penselføring svært viktig. Se bilder i rapporten tatt av NIKU. Form og dimensjonene av sjablonene må baseres på spor etter avdekkinger på veggene og etter måling på arkivbilder. Dekorasjons på brystningen rekonstrueres på grunnlag av avdekkingene på dørene og arkivmateriale. På nordre dør bør det avdekkes et større område på både dørblad, gerikt og dørkarmen hvor alle elementene viser den opprinnelige lys eikeådringen. Avdekkingen gjennomføres av konservatorene. NIKU anbefaler at det males på nytt med en lys eikeådring i et oljebasert ssystem. Rekonstruksjonen av eikeådring baseres på avdekkingene. Det innebærer ved siden av fargetoner at også glans, karakter og verktøybruk gjenskapes. Dørene og brystning bør fernisseres. Himling På 1930-tallet ble all fjernet på himlingen. NIKU antar at himlingen ble malt flere ganger i et limfargebasert ssystem som var tilpasset fargene idekoren på veggene. Fargesettingen bør derfor ikke være helt hvit. Dagens bør fjernes. Brystning Rekonstrueres etter Riksantikvarens arkivbilder. Den opprinnelige dekoren er ukjent men hadde antagelig en lys eikeådring i likhet med den lyse eikeådringen på dørene, se overfor. Vinduer Fargen på vinduene er ukjent fordi de originale vinduene ble fjernet tidligere. Sannsynligvis ble vinduene ådret som dørene eller malt ensfarget i likhet med fargene på himlingen. Gulvet Gulvet var ikke en del av fargeundersøkelsen, men vil muligens bli undersøkt senere i prosjektet. 38