Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret SV FS SV 8/14 SØKNAD OM OPPRETTELSE AV PROGRAMOMRÅDE FOR FORSKNING ephortesak: 2014/455 Saksansvarlig: Einar Marnburg Møtedag: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg Vedlegg:./. Programområdesøknad «Livsfenomener og livskvalitet» Bakgrunn for saken: Institutt for helsefag ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har utarbeidet en ny søknad om etablering av programområde for forskning. Programmet har navnet «Livsfenomener og livskvalitet», og ledere for programmet er professor Elin Dysvik og postdoktor Bodil Furnes ved Institutt for helsefag ved UiS. Behandling: I følge prosedyrer for behandling av programområdesøknader skal søknaden behandles i forskningsutvalget (FU) etter anbefaling fra fakultet og institutt. Søknaden fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet er anbefalt av dekan Einar Marnburg, og blir med dette fremmet for fakultetsstyret. Vurdering: I SU17/07 og FU sak 31/12 blir det vist til fem kriterier som skal oppfylles for å bli godkjent som programområde. Dette innebærer at forskningsgruppen utvikler et sammenhengende forskningsprogram, ikke bare med et tema, men med felles problemstillinger, relevant teori, metode og fremgangsmåter har en minstestørrelse, som regel minst fem medlemmer, gjerne syv-åtte (inklusive stipendiater). Gruppen må ha en kjerne ved UiS, men gjerne eksterne deltagere har tilstrekkelig faglig kompetanse i dybde og bredde i forhold til programmet som er definert, og planer for kompetanseutvikling har et betydelig potensial for ekstern finansiering ( betydelig ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde) støtter opp under UiS prioriteringer mht. master- og doktorgradsprogrammer. Fakultetet sin vurdering er at den foreliggende søknaden innfrir disse kriteriene ved at den har tilstrekkelig med medlemmer, har utviklet et sammenhengende forskningsprogram, har skissert planer for ekstern finansiering, planer for kompetanseutvikling, og de viser hvordan programområdet sin forskning vil komme undervisningen ved UiS til gode. Forskergruppen består av følgende personer: Professor Elin Dysvik Universitetet i Stavanger (leder) Post doktor Bodil Furnes Universitetet i Stavanger (leder) Professor Gerd Karin Nattvig Universitetet i Bergen/Universitetet i Stavanger Post doktor Britt Sætre Hansen Universitetet i Stavanger/Stavanger Universitetssykehus Førsteamanuensis Kristine Rørtveit Universitetet i Stavanger/ Stavanger Universitetssykehus Førsteamanuensis Venke Ueland Universitetet i Stavanger Høgskolelektor Alice Skjæveland Universitetet i Stavanger Ph.d.-stipendiat Else Cathrine Rustad Universitetet i Stavanger Ph.d.-stipendiat Kari Kaldestad Universitetet i Stavanger/Vasa Ph.d.-stipendiat Nina Egeland Universitetet i Stavanger/Vasa Master intensivspl/i 1. lektor kvalifisering Evy Gundersen Universitetet i Stavanger Master intensivspl/i 1. lektor kvalifisering Otto Aareskjold Universitetet i Stavanger Master intensivspl/i 1. lektor kvalifisering Ida Mykkeltveit Universitetet i Stavanger Master i helsevitenskap/potensiell stipendiat Kine Gjesdal Stavanger kommune Side: 1/2

2 Master i helsevitenskap/potensiell stipendiat Ingunn Kåringen Sandnes kommune Mastergrads-student i helsevitenskap Karen Johanne Olsen Universitetet i Stavanger Mastergrads-student i helsevitenskap Grete Lapin Universitetet i Stavanger Ph.d.-stipendiat i helsevitenskap Vurdering av kandidater pågår Forskningen innen programområdet er rettet mot spesifikke tematiske områder som utgjør et sammenhengende forskningsprogram. De tematiske områdene er: - Hvordan et fokus på livsfenomener kan styrke pasient-omsorgsrelasjonene og derigjennom føre til mer målrettetbehandlingsopplegg. - Hvordan et fokus på livskvalitet kan styrke pasient-omsorgssituasjonen og derigjennom bidra til et bedre fokus i behandlingen. Forskningsprogrammet for gruppen er fakultetsovergripende gjennom et samarbeid med Universitetet i Bergen, Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Søknaden diskuterer programområdets overordnede mål som er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om forhold som begrenser lidelse, fremmer helse, livsforståelse og livskvalitet. Programområdet har konkrete planer for kompetanseutvikling for studenter på alle nivåer. Søknaden er i tråd med ett av hovedmålene for forskning og nyskapning i handlingsplanen for SVfakultetet som er å fremme utvikling av forskningsgruppene (programområdene) ved fakultetet. Forslag til vedtak: Fakultetsstyre slutter seg til søknad om opprettelse av programområde for forsking i «Livsfenomener og livskvalitet» ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Stavanger, 10. februar 2014 Einar Marnburg dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Eirik Østensjø Tjelle Side: 2/2

3 SØKNAD OM OPPRETTELSE AV PROGRAMOMRÅDE FOR FORSKNING: Livsfenomener og livskvalitet Life phenomena and quality of life Professor Elin Dysvik og postdoktor Bodil Furnes Ledere for forskergruppen «Livsfenomener og livskvalitet» Universitetet i Stavanger, (revidert utgave)

4 Sammendrag Forskningen i programperioden er rettet inn mot spesifikke tematiske områder, som utgjør et sammenhengende forskningsprogram. De spesifikke satsingene i denne perioden er forskning på 1) hvordan et fokus på livsfenomener kan styrke pasient-omsorgsrelasjonen og derigjennom føre til mer målrettet behandlingsopplegg, og 2) hvordan et fokus på livskvalitet kan styrke pasientomsorgssituasjonen og derigjennom bidra til et bredere fokus i behandlingen. Innenfor hvert av de prioriterte områdene vil det bli lagt vekt på tverrfakultær forskning samt forskning om biopsykososiale aspekter i møte med pasienten. Forskergruppen «Livsfenomener og livskvalitet», som ønsker status som programområde, har faglig forankring ved Institutt for Helsefag (IH) ved Universitetet i Stavanger. Forskningsprogrammet for gruppen er fakultetsovergripende gjennom et samarbeid med Universitetet i Bergen, Institutt for Global helse og samfunnsmedisin (IGS). Hensikten med samarbeidet er å utnytte eksisterende forsknings- og utviklingsressurser bedre enn i dag. Programområdet skal støtte opp under masterog PhD utdanningen ved Institutt for helsefag, og arbeider med ulike emner innen helsevitenskap. The research program period are aimed at specific thematic areas, which constitute a connected research program. The specific initiatives in this period, is research on 1) how a focus on life phenomena can strengthen the patient-health care worker relationship and thereby lead to more targeted treatment, and 2) how a focus on quality of life may strengthen the patient-healthcare worker situation and thereby contribute to a broader focus in treatment. Within each of these areas, there will be an emphasis on inter-faculty research and research on biopsychosocial aspects in the meeting with the patient. The research group "Life Phenomena and quality of life," which seeks status as a specific program for research, has the academic foundation at Department of Health, University of Stavanger. The research program of the group is faculty-wide through a partnership with the University of Bergen, Department of Global health and Social Medicine. The purpose of the collaboration is to leverage existing research and development resources better than today. The research program is to support the master's and PhD program at the Department of Health, and working with various topics within health science.

5 Innholdsfortegnelse 1.Begrunnelse for programområdet..s Programmets mål. s Teoretisk perspektiv..s Prosjekter og deres relasjon til mål for programområdet s Kompetanseheving s Organisering.s Potensial for ekstern finansiering.s. 7 Referanseliste s. 8 Vedlegg 1: Samarbeidsavtale UiS og UiB Vedlegg 2: Forskergruppen livsfenomener og livskvalitet, UiS, tidligere og pågående forskning Vedlegg 3: Forskergruppen livsfenomener og livskvalitet, UiS/SUS, tidligere og pågående forskning Vedlegg 4: Forskergruppen livsfenomener og livskvalitet, UiB, tidligere og pågående forskning CV til medlemmer ved UiS i full/deltidsstilling med doktorgrad er lagt ut på intranett

6 1. Begrunnelse for programområdet Det er flere grunner til at etablering av programområdet «Livsfenomener og livskvalitet» representerer et viktig forskningsbidrag inn i moderne helseforståelse. Sammensatte lidelser har økt sterkt i omfang og er i dag det største helseproblemet i den industrielle del av verden (Staff og Nordahl 2012). Grunnet stigende levealder og avansert medisinsk teknologi og behandlingsmuligheter, vil pasientene vi møter fremstå med sammensatte problemstillinger og økte krav til omsorgstjenester. Dagens helseproblemer er ofte komplekse, og mange av dem er relatert til den enkeltes subjektive helseoppfatning. Slik vi ser det, er det er et gap mellom pasientens lidelse og den voksende tekniske og prosedyrestyrte siden av pasientomsorgen. Med etablering av dette programområdet ønsker vi å presentere et rammeverk for klinisk praksis, som har til hensikt å fylle ut gapet slik at pasientens helhetlige situasjon og erfaringer danner grunnlag for en mer helhetlig omsorg. Da feltet i mindre grad dekkes innenfor de eksisterende programområdene for forskning, vil det omsøkte programområde være et viktig supplement til de allerede etablerte programmene ved Institutt for helsefag (IH) for å fange opp denne kompleksiteten. Flere uheldige utviklingstrekk ved vårt moderne helsevesen debatteres nå heftig. Styringsformen New Public Management (NPM) trekkes blant annet frem. Denne viser til en modell tatt fra næringslivet og som nå også gjør seg sterkt gjeldene innenfor helsevesenet. Tendensen peker i en retning mot mer effektivisering, prosedyre- og samlebåndsorientering. Det hevdes fra flere hold at denne måten å tenke på har sine klare begrensninger i møte med mennesker. Nye tenkemåter med rot i NPM er blitt overført til helsefagene og kan skape en avstand til faget og til dem vi ønsker å hjelpe. Dermed står en i følge Klyve (2013) i fare for at tilliten til oss som fagpersoner kan forsvinne, og at pasienten overses som menneske. Det hevdes også at helsefagene dehumaniseres ved at deres tradisjonelle verdigrunnlag fortrenges. Faren er at helsearbeideren styres i en retning der arbeidet blir mer oppgavesentrert enn pasientsentrert. I tillegg står en biomedisinsk tilnærming sterkt og retter oppmerksomheten primært mot diagnostisert sykdom og objektive funn. Med en slik orientering vil helsearbeideren behandle pasienten med utgangspunkt i en biomedisinsk sykdomsforståelse. Dette står i kontrast til et mer åpent, person og kulturelt orientert helhetsperspektiv hvor avdekking av pasientens egne oppfatninger og verdier hjelper oss til å få tak på hva som er viktigst for pasienten. Derigjennom er

7 det mulig å definere hans/hennes oppfatninger om helse, sykdom og lidelse i den konkrete situasjonen (Kirkevold m.fl. 2013). For å være en god helsearbeider kreves det noe mer enn teknisk ferdighet. Det er nødvendig for helsepersonell å kunne vurdere hvilken type omsorg og behandling den enkelte person kan ha nytte av. I tillegg til å være individuelt rettet, vil en slik type hjelp også måtte være situasjonsbestemt (Delmar 2006). Livsfenomenener omfatter erfaringer knyttet til livet selv. Ved helsesvikt og sykdom forsterkes flere av disse eksistensielle erfaringene, deriblant sorg, tap, angst og utrygghet. God situasjonsforståelse, kunnskap, erfarings- og holdningskompetanse anses sentralt for å møte den syke der han/hun er (Kirkevold m.fl. 2013). Dette er viktige forutsetninger for å kunne avdekke og avhjelpe de dyptgripende problemer som innsikten i livsfenomener omfatter. I motsatt fall vil vi som helsearbeidere stå i fare for å overse pasientens lidelse, og vi kan til og med bidra til at denne kan forsterkes (Delmar 2006). For å lykkes, kreves det en spesiell type innsikt hos helsearbeideren. I tillegg kreves det ulike ferdigheter for å kunne gi en slik adekvat omsorg (Furnes og Martinsen 2010). Forskerne Ferrel og Coyle (2008) trekker frem at terapeutisk kommunikasjon, aktiv lytting og tilstedeværelse er sentrale sider i oppøvelse av slike ferdigheter. Livskvalitet handler om enkeltpersoners opplevelser av å ha det godt eller dårlig (Ness m.fl. 2011). Det betraktes som et multifaktorielt begrep, og siktemålet er å ivaretar mennesket i et helhetsperspektiv. Gjennom livskvalitetsforskning har en fått økt kunnskap om hvordan sykdom og behandling kan påvirke pasientens opplevelse av livskvalitet. Livskvalitetsmålinger er benyttet som sosial rapportering, evaluering av behandlingstiltak, ressurstilførsel, miljøforbedringer og prosessevaluering. Økt kunnskap og bevissthet om livskvalitet er viktig for helsepersonell da det kan bidra til et større fokus på pasientens behov på bakgrunn av deres egne erfaringer og danne grunnlag for bedre tilpassede tiltak (Klopstad Wahl og Hanestad 2004). Vi ønsker gjennom etablering av et nytt programområde for forskning å løfte frem en motkultur til den snevre biomedisinske oppfatningen og dagens ideologi og styringsformer av helsevesenet ved at forskningen også rettes mot dimensjoner som erfaring og egenopplevelse. Dette mener vi er viktig for å møte morgendagens helseutfordringer. Det innebærer at vi ønsker å være praksisnær i forskningen og ha fokus på livsbegrensende og livsoppholdende livsfenomener. Økt kunnskap og forståelse av slike fenomener har betydning for hvordan pasienten blir behandlet og utfall med hensyn til sykdom og helse. Videre ønsker vi gjennom livskvalitetsforskning å skaffe til veie en bredere forståelse av pasientens preferanser når det skal foretas beslutninger. Det er i dag manglende forskning og litteratur både innen området livsfenomener og livskvalitet. 2

8 2. Programmets mål Den overordnede vitenskapelige målsettingen for programområdet er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om forhold som begrenser lidelse, fremmer helse, livsforståelse og livskvalitet. Den allerede eksisterende forskergruppen ved UiS har utviklet spisskompetanse på kvalitative metodiske tilnærminger, med fokus på utforskning av livsfenomener. I tillegg har fagmiljøet ved UiB en lang tradisjon på livskvalitetsforskning med utgangspunkt i en kvantitativ tilnærming rettet mot både kliniske og helsefremmende aspekter. Et strategisk mål for det omsøkte programområdet vil derfor være å samle forskningsressursene innenfor det aktuelle forskningsfeltet og videreutvikle forskningsprofilen. Et annet strategisk mål er å øke omfanget av publikasjoner, mastergrader og doktorgrader innenfor programområdets forskningsfelt, samt å bidra til å videreutvikle nasjonale og internasjonale forskningsnettverk innen feltet. Programområdet vil kunne bidra til etablering av helsefaglige PhD kurs innen spesialiseringen «Helse og medisin». Målrettet vil vi også utprøve og gjennomføre varierte forskningsmetodiske tilnærminger som inkluderer kvalitative, kvantitative og mixed-method design. Forskergruppen har allerede tilstrekkelig kompetanse i dybde og bredde når det gjelder å ivareta en slik forskningsprofil. Videre har programområdet konkrete planer for kompetanseutvikling for studenter på alle nivå. 3. Teoretisk perspektiv Livsfenomener kan forstås som ulike etiske og eksistensielle fenomener knyttet til livet i seg selv. Økt kunnskap om disse livsfenomenene utgjør en mulighet til å rette oppmerksomheten i større grad mot pasientens erfaringer for å ivareta pasienten på en faglig god og trygg måte. Når en person blir syk vil livsfenomener som håp, angst, maktesløshet og ensomhet bli mer fremtredende avhengig av underliggende sykdom og lidelse. En slik endret livssituasjon med økt sårbarhet leder til at livsfenomenene blir mer tydelige (Delmar 2006). I en travel hverdag i dagens helsevesen står vi i fare for at livsfenomener blir usynlige for helsearbeideren når den syke trenger hjelp til å tilpasse seg en ny og krevende livssituasjon. Både tid og gjøremål representerer en kontinuerlig utfordring for helsearbeidere når det gjelder å utvikle en situasjonsbestemt oppmerksomhet i møte med pasienten. Sykepleieforskeren Delmar (2006) tar til orde for en større bevisstgjøring rundt hva som 3

9 er hovedfokus i pasientomsorgen. Med et fokus primært på pasientens behov står helsearbeideren i fare for at pasientens lidelse overses. I følge Delmar (2006) kan det viktigste for pasienten vise seg nettopp gjennom beskrivelse av livsfenomener. Livskvalitet som begrep blir brukt på forskjellige måter blant forskere. I følge Næss og kollegaer (2011) er «en persons livskvalitet høy i den grad personens bevisst kognitive og affektive opplevelser er positive, og lav i den grad personens opplevelser er negative». Dagens helseproblemer fremstår som mer komplekse enn tidligere og må derfor møtes med andre typer kunnskaper enn de som hører inn under den gjeldende medisinske forskningstradisjonen. Her kan livskvalitetsforskningen bidra med viktig informasjon. Denne har sitt utgangspunkt i selvrapporterte data, som har fokus på pasientens eget perspektiv. Livskvalitet er ofte brukt som resultatmål i kliniske undersøkelser sammen med objektive pasientdata. Da livskvalitetsdata beskriver pasientopplevelser knyttet til behandling, representerer de et viktig supplement til tradisjonelle fysiologiske mål på helse (Næss m.fl. 2011). Wilson og Cleary (1995) forbinder ulike kliniske variabler som biologi, symptomer, funksjon og helseopplevelse med helserelatert livskvalitet og viser hva som antas å være dominerende årsakssammenhenger. 4. Prosjekter og deres relasjon til mål for programområdet Den første målsetningen for programområdet er å utforske hvordan forskning på livsfenomener kan styrke pasient-omsorgsrelasjonen og derigjennom bidra til kunnskapsutvikling i klinisk praksis. Her har gruppen en lang og oppfattende forskning, som er dokumentert i flere internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Pågående forskningsprosjekt er «Kronisk smerte, tap og sorg», «Eldre og samhandling ved overføringer mellom ulike nivåer i helsetjenesten», «Helserelatert livskvalitet, mestring og sosial støtte blant sykehjemsbeboere» og «Sykepleiefaglig forskning knyttet til intensiv omsorg» (Se CV og div. Vedlegg). Deltakerne i forskergruppen er allerede godt i gang med skriving av en vitenskapelig antologi der livsfenomener, livskvalitet og relasjonen mellom dem tydeliggjøres. Antologien vil bestå av en samling enkeltprosjekter/artikler med en felles overskrift slik at helheten blir større enn delene. Når det gjelder den andre målsetningen for programområde, har gruppen en lang og oppfattende forskning knyttet til livskvalitet, som er dokumentert i et stort antall internasjonale vitenskapelige artikler. I tillegg nevnes flere pågående prosjekter innen livskvalitetsforskning som: «Helserelatert livskvalitet hos pasienter som blir behandlet med hjemme respirator», «Helserelatert 4

10 livskvalitet hos ekstremt for tidlig fødte barn» og «Helserelatert livskvalitet hos personer før og etter livsstils-behandling og kirurgisk behandling for overvekt». Dette er viktige prosjekt når det gjelder å erverve seg kunnskap relatert til programområdets andre målsetting. Forskererfaring innenfor vedkommende felt kan dokumenteres gjennom vitenskapelige publikasjoner (se CV og div. Vedlegg). De to skisserte forskningsområdene, «livsfenomener» og «livskvalitet» vil hver for seg bidra til utdyping av fagfeltet, og samtidig virke utvidende og supplerende på hverandre i et sammenhengende forskningsprogram. Når det gjelder videreutvikling av forskningsprofilen, har vi allerede startet forskningsprosjekter basert på mixed method design og publisert flere artikler med bruk av denne metodiske tilnærmingen. 5. Kompetanseheving Vi ser det som viktig å bygge opp et større forskningsmiljø gjennom samarbeid med ulike nasjonale fagmiljøer. Programområdet «Livsfenomener og livskvalitet» vil ha faglig forankring både ved IH, UiS med professor Elin Dysvik som leder og førsteamanuensis Bodil Furnes som nestleder. Ved Institutt for Global helse og samfunnsmedisin (IGS) UiB, er professor Gerd Karin Natvig leder. Det foreligger allerede en intensjonsavtale mellom IGS-UiB og IH-UiS fra 2012, som sikter mot å styrke samarbeidet med forskning innen livsfenomener og livskvalitet (Vedlegg 1). Hensikten har vært å styrke begge forsknings- og fagmiljøene ved å utvide forskningstematikken til å omfatte både livsfenomener, som hovedsakelig baserer seg på kvalitativ tilnærming, og livskvalitet, som hovedsakelig omfatter kvantitative studier. Videre har intensjonen vært å skape et godt lærings- og forskningsmiljø for mastergradsstudenter og doktorgradskandidater. Det kan nevnes at den allerede etablerte forskergruppen har hatt 5 seminarer, hvorav første samling var en introduksjonsdag for ansatte og studenter ved UiS. Vi anser således at en overgang fra den etablerte forskergruppen til det omsøkte programområde «Livsfenomener og livskvalitet» vil bli en naturlig, nyskapende og viktig utvidelse i tråd med strategiplan for IH (Strategidokument ). Som en del av kompetanseheving, vil det regelmessig tilbys forskningsseminarer, undervisning og veiledning til mastergradsstudenter, PhD- og Post doc. kandidater. I tillegg vil deltakelse i programområdet også innebære mulighet for ytterligere kompetanseheving og faglig inspirasjon for deltakerne. 5

11 6. Organisering Forskergruppen ved UiS (det omsøkte programområdet) vil ha 17 aktive medlemmer. En PhD kandidat skal inngå i forskergruppen i Følgende tabell gir en oversikt over deltakere. Medlemmer Stilling Ansettelse Elin Dysvik Gerd Karin Natvig Bodil Furnes Professor i sykepleievitenskap Professor i sykepleievitenskap Post doktor i helsevitenskap UiS UiB/UiS UiS Britt Sætre Hansen Post doktor/førsteamanuensis UiS/SUS Kristine Rørtveit Førsteamanuensis UiS/SUS Venke Ueland Alice Skjæveland Else Cathrine Rustad Kari Kaldestad Nina Egeland Evy Gundersen* Otto Aareskjold* Ida Mykkeltveit* Kine Gjesdal Ingunn Kåringen Karen Johanne Olsen Grete Lapin Førsteamanuensis Høgskolelektor PhD stipendiat PhD stipendiat PhD stipendiat Master intensivspl/i 1. lektor kvalifisering Master intensivspl/i 1. lektor kvalifisering Master intensivspl/ i 1. lektor kvalifisering Master i helsevitenskap/ potensiell stipendiat Master i helsevitenskap/ potensiell stipendiat Mastergradsstudent Mastergradsstudent UiS UiS HiH/UiS UiS/Vasa UiS/Vasa UiS UiS UiS Stavanger kommune Sandnes kommune UiS UiS PhD stipendiat i helsevitenskap Vurdering av søkere pågår *Evy Gundersen, *Otto Aareskjold og *Ida Mykletveit går inn som medlemmer fra 2014 når ny master i anestesi- intensiv og operasjonssykepleie starter opp. Dette for å støtte opp om en sterkere forskningsprofil innen spesialområdene. 6

12 Det forutsettes at deltakerne legger en vesentlig del av sin forskning innen programområdet som vi ønsker å få etablert ved UiS. Samlet kan det allerede vises til et betydelig omfang av publikasjoner (se Vedlegg 2, 3 og 4). Samarbeidspartnere/nettverk Flere av gruppemedlemmene i forskergruppen inngår i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Forskningen om livsfenomener har blant annet samarbeid med professor emerita Kari Martinsen HiH og Janice Morse University of Utah. Annet samarbeid er etablert gjennom nasjonalt samarbeid i «Nettverk for Narrativer og helsefag», og Forskergruppen «Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår» ved Senter for omsorgsforskning HiB. Forskningen rundt livskvalitet har samarbeid med et fedmeforskningsmiljø ved Høgskolen i Førde og et tilsvarende miljø ved Universitetet i Agder. I tillegg er det etablert et lignende samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus om livskvalitetsforskning rettet mot barn og unge. Vi har også et samarbeidsprosjekt innen eldreomsorg ved «Senter for alders- og sykehjemsmedisin», UiB. Videre har vi samarbeid med internasjonale forskere tilknyttet European Academy of Nursing Science. Nasjonalt samarbeider medlemmer fra SUS med forskere ved Intensivavdeling og «Enhet for spiseforstyrrelser». I tillegg omfatter samarbeidet professor Elisabeth Severinsson ved Høgskolen i Vestfold i prosjektet: Patient safety management. Internasjonalt samarbeides det med professor Scott Reeves University of California. 7. Potensiale for ekstern finansiering En viktig del av programområdets oppgaver vil være å utvikle gode søknader om ekstern finansiering til forskningsprosjekter fra Norges Forskningsråd, Stiftelsen Helse og rehabilitering og Helse vest. Finansiering av doktorgradsstipendiater og post doktor stillinger vil inkluderes i søknadene. Forskergruppen ved UiB har lang erfaring med søknader om driftsmidler og har tidligere hentet inn betydelige forskningsmidler. 7

13 Referanser Delmar C The phenomenology of life phenomena- in a nursing context. Nursing Philosophy 7, Kirkevold M, Holter IM, Burås-Leine C, Nereng, MK Gjenreis helsefagenes verdigrunnlag! Sykepleien 5, Klopstad Wahl A, Rokne Hanestad B Måling av livskvalitet i klinisk praksis. En innføring. Fagbokforlaget, Bergen. Klyve A (forfatterintervju) Ord gjør noe med hvordan vi tenker. Sykepleien 5, Næss S, Moum T, Eriksen J (red.) Livskvalitet. Forskning om det gode liv. Fagboklaget, Bergen. Staff PH, Nordahl HM Når plager blir sykdom. Cappelen Damm Høyskoleforlaget AS. Wilson IB, Cleary PD Linking clinical variables with health-related quality of life. A conceptual model of patient outcomes. JAMA 273, Strategidokument for Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger,

14 Vedlegg 1 9

15 Vedlegg 2 FORSKERGRUPPEN LIVSFENOMENER OG LIVSKVALITET VED UiS, TIDLIGERE OG PÅGÅENDE FORSKNING Elin Dysvik Tidligere forskning Prosjekt: Stress og mestring ved kroniske smertetilstander Doktorgradsprosjektet pågikk fra og omhandler oppbygning og evaluering av et kurstilbud til smertepasienter i regionen. En kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming, med fokus på sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd, danner et overordnet teoretisk rammeverk for tilnærmingen. Studien viser hvordan livskvalitet og mestring kan forbedres ved hjelp av gruppebaserte tiltak basert på kognitiv- atferdsterapeutiske prinsipper. Sentralt står bruken av pasientaktive metoder med fokus på ansvarliggjøring, realistiske muligheter og egenaktivitet innenfor trygge rammer. Det er senere redegjort for grunnlagstenkningen for forskningen innen smerte i et vitenskapsteoretisk essay, hvor refleksjoner vedrørende smertens natur, og hvilken betydning behandlerens ståsted har for behandlingstilbudet blir problematisert. Avhandlingen består av følgende 4 artikler og fulgt opp av et vitenskapsteoretisk essay: Dysvik E. Smertens natur slik den tematiseres innenfor ulike teoretiske rammer. Kliniske implikasjoner. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin (Omsorg) 3: Dysvik E. Natvig GK. Eikeland OJ. Brattberg G. Results of a multidisciplinary pain management program. A sixand twelve-month follow-up study. Rehabilitation Nursing 30: Dysvik E. Vinsnes AG. Eikeland OJ. The effectiveness of a multidisciplinary pain management programme managing chronic pain. International Journal of Nursing Practice 10: Dysvik E. Natvig GK. Eikeland, OJ. Lindstrøm TC. Coping with chronic pain. International Journal of Nursing Studies 42: Dysvik E. Lindstrøm TC. Eikeland OJ. Natvig GK. Health-related quality of life and pain beliefs among people suffering from chronic pain. Pain Management Nursing 5: Prosjekt: Bearbeidelse av sorg- en videreføring Prosjektet omhandler videreføring med analyse og fortolkning av materialet fra doktorgrads-studien til post-doktor Bodil Furnes og omfatter 3 artikler: Furnes B. Dysvik E. Experiences of memory-writing in bereaved persons dealing with grief caused by loss of a close person. Bereavement Care 32(2): Furnes B. Dysvik E. Results from a systematic writing program in grief process. Part 2. Patient Preference and Adherence 5: Furnes B. Dysvik E. A systematic writing program as a tool in the grieve process. Part 1. Patient Preference and Adherence 4: Prosjekt: Stress og mestring ved kroniske smertetilstander- en videreføring Dette prosjektet fremstår som selvstendig samtidig som det utgjør en videreføring av undertegnedes dr. gradsprosjekt vedrørende utprøving og implementering av et kurstilbud for kroniske smertepasienter i Rogaland fylke. Med utgangspunkt i doktorgradsarbeidet, var hovedmålet å videreutvikle og ytterligere tilpasse kurstilbudet basert på funn i avhandlingen, samtidig som nye standarder for smerteforskning ble innlemmet. Både en kvalitativ og en kvantitativ tilnærming er benyttet for å få en utvidet forståelse av endringsprosesser og egnede tiltak for å oppnå optimal tilpasning. Å lykkes med kursopplegget handler i stor grad om å fokusere på og endre faktorer som 10

16 opprettholder smerteproblemet, tydeliggjøre kropp-sjel sammenhengen og legge til rette for selvhjelp. Både vurdering av frafallsprosent og grad av tilfredshet med kurset tilsier forbedringer i opplegget sammenliknet med resultater fra prosjekt 1. Seks artikler inngår: Dysvik E. Furnes B. Nursing leadership in a chronic pain management group approach. Journal of Nursing Management 20: Dysvik E. Kvaløy JT. Furnes B. Evaluating physical functioning as part of a Cognitive Behavioural Therapy approach in treatment of people suffering from chronic pain. Journal of Clinical Nursing 22: Dysvik E. Kvaløy JT. Natvig GK. The effectiveness of an improved multidisciplinary pain management programme: A 6- and 12-Month Follow-up Study. Journal of Advanced Nursing 68(5), Dysvik E. Sommerseth R. Jacobsen FF. Living a meaningful life with chronic pain. A nursing perspective using narrative. International Journal of Nursing Practice 17: Dysvik E. Kvaløy JT. Natvig GK. The effectiveness of a revised multidisciplinary pain management programme managing chronic pain on pain perceptions, health-related quality of life and stages of change- A non-randomized controlled study. International Journal of Nursing Studies 47: Dysvik E. Stephens P Conducting rehabilitation groups for people suffering from chronic pain. International Journal of Nursing Practice 16: Prosjekt: Omsorg og kjønn Som samarbeidspartner i prosjektet «Omsorg og kjønn», har hensikten vært å utforske nærmere kjønnsperspektivet og pasientsentrert omsorg innen psykisk helsearbeid gjennom individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Artiklene tilsier at et større fokus på betydningen av personsentrert omsorg og kjønn er påkrevd både med tanke på forbedringer av arbeidsmiljø og tilbudet som gis til pasienten. Datamaterialet danner grunnlag for 3 vitenskapelige artikler: Sommerseth R. Dysvik E. Women and men in mental health care and their perceptions on success and failure in mental health care. Nordic Social Work Research 2(2): Dysvik E. Sommerseth R. A man could never do what women can do: Mental health care and the significance of gender. Patient Preference and Adherence 4: Sommerseth R. Dysvik E. Health professionals experiences of person-centred collaboration in mental health care. Patient Preference and Adherence 2, Mastergradsprosjekter Jeg har vært involvert i 4 mastergradsprosjekter som hovedveileder, der prosjektene er dokumentert i vitenskapelige artikler. Alle prosjektene tar utgangspunkt i pasientens opplevelser og synliggjør betydningen av at deres stemme blir hørt i rehabiliteringen Gjesdal K. Furnes B. Dysvik E. Patients suffering from chronic neuropatic pain and their experiences with spinal cord stimulation. Pain Management Nursing (Published online) Haraldseid C. Dysvik E. Furnes B. The experience of loss in patients suffering from chronic pain attending a pain management programme. Pain management nursing (published online) Kåringen I. Dysvik E. Furnes B. The elderly stroke patient s long-term adherence to physiotherapy home exercises. Advances in Physiotherapy 13: Olsen KD. Dysvik E. Hansen BS. The meaning of family members presence during intensive care stay. A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing 25: Mastergradsstudent KJ Olsens prosjekt angående sorggruppelederes sorgforståelse og erfaring ferdigstilles høst Pågående forskning Prosjekt: Kroniske smerter, sorg og tap 11

17 Prosjektet startet i 2010 og omhandler rehabilitering og skrivingens betydning som redskap i håndtering av kronisk smerte, tap og sorg. Prosjektet baserer seg på eget doktorgradsarbeid innen smertemestring og dr. polit. Bodil Furnes sitt tidligere prosjekt om skriving som sorgbearbeidelse. Samarbeidet har sin bakgrunn i erfaringer gjort under gjennomføring av prosjekt 1 og 2, der sorgopplevelser ofte var fremtredende og til hinder for fremgang. Dermed var det naturlig å utforske nærmere smertens sorg- og tapsdimensjon for derigjennom å kunne tilpasse tilbudet ytterligere. På denne bakgrunn blir både kvalitative og kvantitativ tilnærminger og «mixed method» benyttet i datainnsamlingen for å få en utvidet forståelse av smertefenomenet i lys av sorg og tapsopplevelser og terapeutisk skriving. Samlet vises det til flere gunstige endringer etter gjennomgått kurs, noe som tilsier at lidelse kan lindres og føre til optimisme og økt livskvalitet til tross for tilstedeværelse av et kronisk og ofte progredierende helseproblem. Seks artikler inngår: Dysvik E. Natvig GK. Furnes B. A narrative approach to people experiencing grief caused by chronic pain. Patient Preference and Adherence 7, Haraldseid C. Dysvik E. Furnes B. The experience of loss in patients suffering from chronic pain attending a pain management programme. Pain management nursing (published online) Dysvik E. Kvaløy JT Furnes B A mixed-method study exploring suffering and alleviation in participants attending a chronic pain management programme. Journal of Clinical Nursing (first published online 5 JUL 2013, DOI: /jocn Furnes B. Dysvik E. Therapeutic writing and chronic pain: Experiences of therapeutic writing in a cognitive behavioural programme for people with chronic pain. Journal of Clinical Nursing 21, Furnes B. Dysvik E. Dealing with grief related to loss by death and chronic pain: Suggestions for practice 2. Patient Preference and Adherence 4: Dysvik E. Furnes B. Dealing with grief related to loss by death and chronic pain: An integrated theoretical framework 1. Patient Preference and Adherence 4: Doktorgradsprosjekt: Jeg er hovedveilder for Else Cathrine Rustad HIH i prosjektet «Continuity of Care as affected by the process of moving patients from the hospital to the municipal health care service» med oppstart i Prosjektet har som mål å kartlegge pasienters erfaringer og behov for samhandlende pleieog omsorgstjenester. Delstudie A er gjennomført og består av kvalitative intervjuer av pasienter og pårørende om deres opplevelser av overflytting mellom tjenestenivåer. Del B, som skal iverksettes, omhandler fokusgruppeintervjuer av sykepleiere fra spesialtjenesten og kommunal omsorgstjeneste for å få innblikk i deres erfaringer med samhandling. Prosjekt: Skriving av en vitenskapelig antologi Forskergruppen «Livskvalitet og livsfenomener» har siden våren 2013 arbeidet med skriving av en vitenskapelig antologi, hvor jeg inngår som en av redaktørene. Ulike livsfenomener danner en rød tråd gjennom antologien og knyttes opp til ulike pasientgrupper. Erfaringer med sykdom og lidelse og implikasjoner for omsorg og helsetilbud blir tydeliggjort. Planer for videre forskning Med store endringer i befolkningen (flere eldre, flere med livsstils- og kroniske sykdommer) samt nye lover og Stortingsmeldinger, står helsevesenet foran mange utfordringer. Ut fra den kunnskapen jeg har tilegnet meg innen disse områdene, er det nødvendig å medvirke til videreutvikling av dagens helse- og omsorgstjenester. I tillegg til forskningsaktiviteten som allerede er beskrevet som pågående, er det flere satsingsområder under planlegging: 12

18 Prosjekt: Å leve med kronisk smerte Doktorgradsstipendiat i helsevitenskap er utlyst (søknadsfrist 21.oktober 2013). Jeg blir biveileder for denne. Stipendiatstillingen er knyttet til forskningsprosjektet «Kronisk smerte, tap og sorg», inngår i den nåværende forskningsgruppen «Livsfenomener og livskvalitet», og dermed også det omsøkte programområdet. Prosjektets tittel er: «Å leve med kronisk smerte. Kartlegging av behandlingstilbud, pasienterfaringer og omsorgsspesifikke utfordringer.» Planlagte prosjekt: *Et større fokus skal rettes mot eldreomsorg, som er utpekt som et viktig nasjonalt satsingsområde i årene fremover. I tillegg til deltakelse i prosjektet «Helserelatert livskvalitet, mestring og sosial støtte» relatert til sykehjemsbeboere, er aktuelle samarbeidsprosjekter diskutert med leder for «Nasjonalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling». Spesielt vekker forskning rundt dagsentervirksomhet interesse. *Gjennom «Forskergruppen livsfenomener og livskvalitet» har vi blitt kjent med et sterkt fagmiljømiljø innen fedmeforskning, som også representerer et nasjonalt satsingsområde. Da deres forskning primært har en kvantitativ tilnærming, har et samarbeid hvor «mixed methods» inngår vært diskutert for å utvide kunnskapsgrunnlaget. Her ønsker vi å bidra med metodisk kompetanse for å utforske nærmere livsfenomener innen fedmeforskning. *Videreutdanningen i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie er nå omgjort til en master (godkjent ). I den anledning er det fremsatt et ønske om å koble disse utdanningene tettere opp mot forskning. Da det omsøkte programområde har fokus på livsfenomener og livskvalitet uavhengig av pasientgruppe, har vi åpnet opp for et tettere samarbeid for å inkorporere disse masterutdanningene i vårt forskningsfelt. Gjennom forskningsaktiviteter, som her er skissert, ønsker vi å være en aktiv bidragsyter til videreutvikling av kunnskapsbasert praksis fremover for å møte fremtidige kunnskapsbehov. 13

19 Bodil Furnes Tidligere forskning Prosjekt: Bearbeidelse av sorg Prosjektet pågikk fra og omhandlet fenomenet sorg og skrivingens betydning i sorgbearbeidelse hos etterlatte. Det ble konstruert og iverksatt et skriveprogram som redskap til å håndtere sorg hos etterlatte. Prosjektet ble gjennomført som et doktorgradsarbeid i Helsefag ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Studien var en kvalitativ fenomenologisk studie med utforsking av etterlattes egen erfaring med skriving som redskap i sorgsituasjon. Resultater fra studien får blant annet frem skrivingens positive betydning for personer med belastende erfaringer knyttet til livsfenomenene tap og sorg. Innsikt fra studien antyder at skriving som metode også kan gi bidrag innen andre omsorgs og behandlingsfelt, for eksempel som støttetiltak ved andre former for lidelser og ved andre former for tap. Avhandlingen ble publisert som monografi: Furnes B.: Å skrive sorgen-bearbeidelse av sorg. Prosessorientert skriving i møte med en fenomenologisk språkforståelse. En hermeneutisk fenomenologisk studie av skriving som sorgbearbeidelse hos etterlatte. Doktorgradsavhandling. Institutt for samfunnsmedisinske fag. Universitetet i Bergen. Avhandlingen ble fulgt opp med publisering i 2 artikler: 2011 Furnes, B., Dysvik, E.: Results from a systematic writing program in grief process. Part 2. Patient Preference and Adherence. 5: Furnes B., Dysvik E.: A systematic writing program as a tool in the grief process. Part 1. Patient Preference and Adherence.2010;4: Videreføring med analyse og fortolkning av materialet fra doktorgrads-studien resulterte i 3 ytterligere publikasjoner: 2013 Furnes B., Dysvik E.: Experiences of memory-writing in bereaved persons. Bereavement Care. 32(2): Furnes B., Martinsen K.: Ulike perspektiver på sorg og følger for omsorg og hjelp. Michael. Publication Series of Norwegian Medical Society. 2010;7: Furnes B.: Å gi sorgen rom gjennom skriving et sansefilosofisk perspektiv. Akseptert for publikasjon i den vitenskapelige antologien Rom for omsorg. Utgis vår 2014 Fagbokforlaget, Bergen. Prosjekt: Stress og mestring ved kroniske smertetilstander. En videreføring. Prosjektet er en videreføring av Elin Dysviks doktorgradsprosjekt vedrørende utprøving og implementering av et kursprogram for pasienter med kronisk smerte. Prosjektet omfatter en videreutvikling og ytterligere tilpasning av det opprinnelige programmet grunnet i funn fra Dysviks doktorgrads-studie. I tillegg ble inkorporering av nye elementer/standarder fra smerteforskning vektlagt. Seks publikasjoner er resultat fra dette prosjektet (se Dysviks beskrivelse), og undertegnede er medforfatter på 2 av disse: 14

20 2012 Dysvik E., Kvaløy JT., Furnes B.: Evaluating physical functioning as a part of a Cognitive Behavioural Therapy approach in treatment of people suffering from chronic pain. Journal of Clinical Nursing, 22, Dysvik E., Furnes B.: Nursing leadership in a chronic pain management group approach. Journal of Nursing Management. 20: Mastergradsprosjekter Jeg har vært veileder for flere mastergradsprosjekter (deriblant Haraldseids masterprosjekt som også inngår i pågående prosjekt beskrevet under). I denne forbindelse nevnes 3 av prosjektene som har blitt publisert som artikler i referee bedømte tidsskrift. Prosjektene omhandler pasienters erfaringer knyttet til kronisk smerte og rehabilitering: 2013 Gjesdal K., Furnes B., Dysvik E.: Experiences with Spinal Cord Stimulator in Patients with Chronic Neuropathic Back Pain. Pain Management Nursing. (Published online) 2012 Haraldseid C., Dysvik E., Furnes B.: The Experience of Loss in Patients Suffering from Chronic Pain Attending a Pain Management Group Based on Cognitive Behavioral Therapy. Pain Management Nursing. 2012;doi: /jmn (Published online) 2011 Kåringen I., Dysvik E., Furnes B.: The elderly stoke patient s long-term adherence to physiotherapy home exercises. Advances in Physiotherapy 2011;13.(1): Mastergradsstudent KJ Olsens prosjekt angående sorggruppelederes sorgforståelse og erfaring ferdigstilles høst Pågående forskning Prosjektet: Kronisk smerte, tap og sorg Prosjektet der Bodil Furnes er prosjektleder, startet Det omhandler pasienters erfaringer, atferdsendring og skrivingens betydning som redskap i håndtering av kronisk smerte, tap og sorg. Studiens hovedmål er å oppnå en utvidet forståelse av kompleksiteten ved fenomenene kronisk smerte, tap og sorg med sikte på å forbedre klinisk praksis. To steg inngår: I Kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming (CBT) og skriving som redskap ved kronisk smerte. II Kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming og skriving som redskap i sorgbearbeidelse hos etterlatte. Kronisk smerte innbefatter mange ulike former for tap, og sorg er knyttet til slike tap. I følge forskning er det parallelle sorgprosesser uavhengig av tapets karakter. Kunnskap fremkommet fra Bodil Furnes tidligere studie om bearbeidelse av sorg og Elin Dysviks tidligere studier om kronisk smerte, inngår i det teoretiske grunnlaget for intervensjonen i steg I og II. Funnene fra studiene tilsier at håndtering av livsfenomenene har stor betydning for god livskvalitet, livsmot og helse hos de rammede. Studiens hensikt er: å utforske skriving som et redskap i bearbeiding av kronisk smerte og sorg, utforske kognitiv atferds-terapeutisk tilnærming i bearbeidelse av kronisk smerte og sorg, utforske sorgfenomenet i kronisk smerte, og å utvikle og foreslå CBT og skriving som en mulig tilnærming ved kronisk smerte, tap og sorg. Vi prøver ut et oppbygget program for å håndtere komplekse og vanskelige livssituasjoner slik som kronisk smerte, tapsopplevelser og sorg. Derigjennom søker vi å finne frem til egnede tilnærmingsmåter for helsepersonell i klinisk praksis for å imøtekomme pasienter med ulike lidelser. Forskningsprosjektet er en Mixed Method studie med spørreskjema om bakgrunnsopplysninger, standardisert spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet, smerteopplevelse og sorg. Analysen av data fra spørreskjemaundersøkelsen utføres ved hjelp av deskriptiv og interferens statistikk. Narrativt tekstmateriale fremkommet gjennom forskningsintervju og skriftlige rapporter i løpet av programperioden og ved programperiodens slutt, analyseres og fortolkes ut fra hermeneutisk fenomenologisk analyse. Intervensjonen steg I er et program for mestring av kronisk smerte, organisert som kurs med gruppesamlinger med gruppesamtale, fysisk aktivitet, undervisning og hjemmeoppgaver. Gruppen 15

21 drives av faglige veiledere og en likemann. Intervensjonen steg I er sluttført, men analyse og publisering pågår fortsatt. Intervensjonen steg II er et program for å bearbeide sorg hos voksne etterlatte. En intervjustudie med sorggruppeledere vedrørende gruppenes teoretisk fundament og betydningen av dette er utført. Intervensjonen planlegges for implementering i etablerte tradisjonelle sorggrupper drevet av diakoner med særlig kompetanse innen sorg og veiledning. Prosjektet blir utført i henhold til Helsinki-deklarasjonen og etiske retningslinjer for forskning på mennesker. Prosjektet er godkjent i Regional Etisk Komite (Rek-Vest). 6 publikasjoner foreligger fra det pågående prosjektet: 2013 Dysvik E., Natvig GK., Furnes B.: A narrative approach to explore grief experienced by people with chronic pain after participation in a pain management program. A six-year follow up study. Patient Preference and Adherence. 7, Dysvik E., Kvaløy JT., Furnes B.: A mixed-method study exploring suffering and alleviation in participants attending a chronic pain management programme. Journal of Clinical Nursing. doi: /jcn Furnes B., Dysvik E.: Therapeutic writing and chronic pain: experiences of therapeutic writing in a cognitive behavioural programme for people with chronic pain. Journal of Clinical Nursing. 21, Haraldseid C., Dysvik E., Furnes B.: The Experience of Loss in Patients Suffering from Chronic Pain Attending a Pain Management Group Based on Cognitive Behavioral Therapy. Pain Management Nursing. doi: /jmn Furnes B., Dysvik E.: Dealing with grief related to loss by death and chronic pain. An integrated theoretical framework Part 1. Patient Preference and Adherence, 4: Dysvik E., Furnes B.: Dealing with grief related to loss by death and chronic pain. Suggestions for practice. Part 2. Patient Preference and Adherence. 4: Doktorgradsprosjekt Jeg er biveileder for PhD kandidat Else Cathrine Rustad (Uis/HiH) i prosjektet «Continuity of Care as affected by the process of moving patients from the hospital to the municipal health care service». Prosjektet startet i 2011 og har forankring i Samhandlingsreformen. Målet er å kartlegge pasienters erfaringer og behov for samlende pleie- og omsorgstjenester. Delstudie A, som baserer seg på kvalitative forskningsintervju av pasienter og pårørende om erfaringer knyttet til overflytting mellom ulike tjenestenivåer, er gjennomført. Delstudie B, som skal iverksettes, baserer seg på fokusgruppeintervjuer av sykepleiere fra spesialisthelsetjenesten og kommunal omsorgstjeneste for å få innblikk i deres erfaringer med samhandling. Prosjekt: Vitenskapelig antologi Jeg er en av redaktørene for en vitenskapelig antologi om livsfenomener (påbegynt vår 2013). Dette prosjektet utgår fra forskergruppen «Livsfenomener og livskvalitet». I antologien vil ulike livsfenomener belyses og beskrives i forhold til ulike pasientgrupper. Erfaringer med sykdom og lidelse og implikasjoner for omsorg og helsetilbud blir tydeliggjort. 16

22 Planer for videre forskning I tillegg til forskningsaktiviteten som allerede er beskrevet som pågående, vil vi rette søkelyset på ulike forskningsprosjekt/forskningsområder. Doktorgradsstipendiat i helsevitenskap er utlyst (søknadsfrist 21.oktober 2013). Jeg blir hovedveileder for denne. Stipendiatstillingen er knyttet til forskningsprosjektet «Kronisk smerte, tap og sorg», inngår i den nåværende forskningsgruppen «Livsfenomener og livskvalitet» og dermed også det omsøkte programområdet. Prosjektets tittel er: «Å leve med kronisk smerte. Kartlegging av behandlingstilbud, pasienterfaringer og omsorgsspesifikke utfordringer.» Gjennom Forskergruppen Livsfenomener og livskvalitet (UiB og UIS) tar vi blant annet del i et sterkt fag- og forskningsmiljø innen fedmeforskning ved Helse Førde. Dette er forøvrig et nasjonalt satsningsområde innen forskning. Det nevnte forskningsmiljøet har først og fremst basert seg på en kvantitativ forsknings tilnærming, og et supplement med vår metodiske kompetanse både innen kvalitativ forskningsmetode og mixed-method design er ønsket inn på området fedmeforskning. Aktuelle forskningstema vil da være erfaringer knyttet til fedme, deriblant livsfenomenene sorg, tap, skyld og skam. Venke Ueland Doktorgrad med avhandlingen «Lengsel- en kraft til helse» 2013 ved Åbo Akademi Avhandlingen handler om å få dypere innsikt i lengselens betydning for menneskets liv og helse. Studien kan bidra til å øke helsepersonells beredskap til å møte pasientens eksistensielle tanker i de hverdagslige pleierelasjoner. Studien har gitt en grunnforståelse for lengsel som en kraft til helse. Det innebærer en utvidet forståelse for menneskets dypere helseprosesser. Det har blitt åpnet et vindu mot de livskrefter som finnes i mennesket selv, i kraft av å være menneske. Det ligger et potensiale til helse, liv og kraft i mennesket selv. Det arbeides videre med flere vitenskapelige artikler ut fra avhandlingen, deriblant et vitenskapelig essay som del av forskergruppens felles prosjekt. 17

23 Kari Kaldestad Doktorgradsarbeidet i omsorgsvitenskap ved Åbo Akademi i Vasa, Finland omhandler: Eldre kvinners verdighet i møte med hjemmesykepleien. En teoretisk og empirisk studie. Avhandlingen består av 3 material: 1) en hermeneutisk fortolkning av Giovanni Pico della Mirandolas tekst Om menneskets verdighet. 2) hermeneutisk fortolkning av andre forskeres fortolkning av samme tekst. 3) Fortolkning av 17 intervju med 10 eldre kvinner som har hjelp fra hjemmesykepleien flere ganger daglig. Hensikten har vært å utvikle ontologisk kunnskap om verdighetens dypeste grunn, samt hvordan eldre kvinner opplever sin verdighet i møte med hjemmesykepleien. Etter disputas som er planlagt høst 2014, planlegges det å skrive artikler ut fra avhandlingen tema. Videre vil det forskes på fenomenet verdighet i andre kontekster. Alice Skjæveland : Master of Philosophy in Health Promotion ved Hemil senter Universitetet i Bergen. Tittel: Support groups for Cancer Patients: A review of the literature from North America, UK and Norway. Artikkel i fagbladet: Forum for kreftsykepleiere (2003 nr 1.). Tittel: Kommunikasjon og kunnskapsformidling til kreftpasienter og pårørende. Viktigheten av informasjon, sosial støtte og sosialt nettverk når en person rammes av alvorlig sykdom som kreft. Forskergruppen «Livskvalitet og livsfenomener» har siden våren 2013 arbeidet med skriving av en vitenskapelig antologi. Ulike livsfenomener danner en rød tråd gjennom antologien og knyttes opp til ulike pasientgrupper. Mitt bidrag her vil være et essay om «Usikkerhet og livsmot hos kreftpasienter». 18