Frivillighetens perspektiv og kommunens rolle ved tilrettelegging for frivillighet

Transkript

1 Strategikonferanse 2017 Frivillighetens perspektiv og kommunens rolle ved tilrettelegging for frivillighet Sundvollen Janne Hafskjold, inkluderingskonsulent Drammen Idrettsråd Jorunn Horgen, organisasjonssjef Buskerud Idrettskrets/Avdelingsleder Olympiatoppen Region Sørøst Roar Bogerud, styreleder Buskerud Idrettskrets

2 Dagens mål; Økt gjensidig forståelse for viktigheten av å videreutvikle frivilligheten 1. Frivillighet i dag - frivillighet om 20 år? Frivillige organisasjoners eget ansvar Kommunenes, fylkeskommunens og statens ansvar Deltakelse i frivillige organisasjoner, effekt den enkelte/ samfunnet 2. Modellen «Aktive Lokalsamfunn» inkluderer 1 time fysisk aktivitet hver dag i skolen 3. Hvordan jobber Drammen Idrettsråd med å inkludere alle i idrettslagene

3 Frivillighetens samfunnsverdi (ssb-tall fra 2014) Frivilligheten totalt; årsverk årlig. Buskerud; (5%-fylke/5.25 mill ) 7400 årsverk årlig årsverk i idretten. (23%) 1715 årsverk i idretten milliarder årlig totalt. 3.9 milliarder årlig totalt. Idrettens bidrag 16.5 milliarder. Idrettens bidrag 830 mill.

4 Ansatte i frivilligheten Ansatte i frivilligheten bidrar med 103 milliarder Ansatte i frivilligheten i Buskerud 5.15 milliarder

5 Trodde du at eldrebølgen bare koster penger? I 2016 bidro pensjonistene med gratis arbeidskraft verdt 25 milliarder kroner. Det viser i alle fall en analyse gjort på oppdrag av Statens seniorråd årsverk på frivillig arbeid knyttet til organisasjoner, lag og frivillighetssentraler årsverk på uformelt frivillig arbeid som å hjelpe en gammel tante eller nabo med snømåking eller handling. = årsverk/25 milliarder

6 Helsedirektoratet publikasjon «Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet» Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen Personer som er fysisk aktive, vinner i gjennomsnitt åtte kvalitetsjusterte leveår (QALY) i et livsløpsperspektiv sammenlignet med personer som er inaktive. Hvis andelen som er inaktive og utilstrekkelig aktive øker sitt fysiske aktivitetsnivå til fysisk aktive vil, det føre til en potensiell velferdsgevinst på QALYs per år, tilsvarende 239 milliarder kroner per år. 92/Kunnskapsgrunnlag-for-fysisk-aktivitet-innspill-tildepartementet-IS-2167.pdf

7 Idrettens totalregnskap

8

9

10 Opprettholde idrettens omdømme «Når vaffelstekerne møter markedsøkonomien»; Hvordan støtte klubber som sliter?

11 Sverre Heimdal, Norsk Friluftsliv. Innlegg på Gjensidigestiftelsens årskonferanse Fem hinder for et mer fysisk samfunn: 1. Familien 2. Arealbegrensninger 3. Skolen 4. Samferdsel 5. Idretten

12 Idrettens utfordringer må vi løse alene. Hvordan kan vi gjøre det? Hva vil/kan være kommunenes, fylkeskommunenes og statens oppgaver?

13 Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid! 1. I aldersbestemte klasser opp til junioralder bør alle særforbund fastsette og formidle en anbefalt maksimumsgrense for kostnader med å delta i idrett i dette forbundet. Summen bør inkludere medlemskontingent, treningsavgift, kostnader til utstyr og reiseutgifter. 7. Norsk idrett, på alle nivå, bør jobbe strategisk for at den i sin leder- og trenerrekruttering speiler idrettens og samfunnets mangfold når det gjelder kjønn, alder, etnisitet og funksjonsevne. Resultater bør måles og evalueres årlig i form av et "mangfoldsbarometer". 2. Norsk idrett bør doble antall personer med funksjonsnedsettelse som er aktive medlemmer i organisert idrett innen Lokalidretten bør være en aktiv samarbeidspartner til skolen for å rekruttere barn og ungdom til idretten, spesielt fra grupper som i dag har lav deltakelse. 4. Norsk idrett bør utvikle en strategi for livslang tilknytning til idretten, for eksempel gjennom å rekruttere og motivere ungdom til å bidra som trenere, ledere og i frivillighetsarbeid i idretten underveis eller i etterkant av egen idrettskarriere. 5. Norsk idrett bør være en pådriver for økt kunnskap om arealbehov, planlegging, bygging og drift av idrettsanlegg, samt bidra til at det gjennomføres gode behovsvurderinger og prioriteringer lokalt, regionalt og nasjonalt. Det overordnede målet bør være å legge til rette for et godt idretts- og aktivitetsmangfold over hele landet. 6. Alle tingforsamlinger i norsk idrett bør ha 50 prosent kjønnsbalanse. I tillegg bør det samlet sett være 50 prosent kjønnsbalanse i administrativ og politisk toppledelse i NIF, særforbund, idrettskretser og særkretser. Dette bør være oppnådd innen Norsk idrett bør fastsette og implementere en tydelig strategi for hvordan norsk idrett skal framstå som åpen, ærlig og verdibasert i alt sitt organisasjonsarbeid. Det bør innarbeides en felles forståelse for hva en slik strategi innebærer i alle ledd. Det bør være fullstendig åpenhet om all drift på alle nivåer i norsk idrett. 9. Norsk idrett bør synliggjøre det lokale, frivillige idrettsarbeidet på en bedre måte og vise den samfunnsmessige betydningen dette arbeidet har. Det bør utarbeides et årlig samfunnsregnskap som viser hva norsk idrett er, og hva idretten bidrar med. 10. Norsk idrett bør bygge ned barrierene mot medlemskap, arbeide for forenkling av klubbhverdagen og inkludere nye idretter og aktivitetstrender. 11. Norsk idrett bør ha som mål å bli verdensledende innenfor treningsarbeid, både for unge utøvere og i toppidretten. Det bør sikres at det kontinuerlig foregår en åpen debatt om faglige og etiske spørsmål i norsk idrett.

14 Aktive lokalsamfunn er vår betegnelse på nærmiljøer,bygder og bydeler hvor det tas et samlende initiativ for å høyne innbyggernes aktivitetsnivå og bidra til livslang idretts- og aktivitetsglede

15 Aktive lokalsamfunn er et konsept formet i skjæringspunktet mellom Idrettspolitisk dokument, strategiplan for Buskerudidretten og Buskerud Fylkeskommunes «Strategi for idrett og friluftsliv». Samtidig er det betydelig inspirert av den Canadiske modellen generelt og «Sport for life community» spesielt.

16

17 Med inspirasjon fra Canada, LTAD-modellen En helhetlig aktivitetspolitikk der målet er livslang idretts- og aktivitetsglede og fundamentet sikres gjennom en aktiv oppvekst der skolen og frivilligheten samarbeider om den enkeltes mestring.

18 Idrettens bidrag - «Aktive Lokalsamfunn» Lokalsamfunn, bygder og bydeler hvor det tas et samlende initiativ for mer fysisk aktivitet for å bidra til livslang idretts- og aktivitetsglede. SAMARBEID mellom idrettslaget, skolen, foreldre (FAU) og andre frivillige organisasjoner. Klubbutvikling, særidrettene som aktivitetsutvikler, idrettskretsene som fasilitator. Fylkeskommuner og kommuner som sikrer gode rammevilkår for bærekraftige modeller. SAMMEN kan vi lykkes med daglig fysisk aktivitet for alle skolebarn NÅ! Første steg Kartlegging Mobilisering Bevegelse Mestring

19 Drammen IR og inkluderingskonsulent Janne Hafskjold Banebrytende Inspirerende - Kompetente

20 «Lave terskler» om barnefattigdom, frivillighet og kommunens rolle «Frivillighet og kommunens rolle ved tilrettelegging for frivilligheten«større, smartere og sunnere KOMMUNE IDRETT Idrettsglede for alle 21.Feb 2017

21 Samarbeidet mellom Drammen Idrettsråd og Drammen Kommune er definert gjennom tre avtaler Partnerskapsavtalen Samarbeidsavtalen Tilleggsavtalen Til idrettens totale inkluderingsarbeid har Drammen idrettsråd mottatt kr ,- fra Drm Kommune Fra NIF mottok DIR Kr ,- til dette arbeidet for 2016 samarbeidsavtale med Drammensskolen i forbindelse med prosjektet «Aktivitetsskolen» Samarbeidsavtale med Drammen Introduksjonssenter om

22 Samarbeid i praksis mellom Drammen Idrettsråd og Drammen kommune KRA-prosjekt(kommunikasjon, relasjon-aktivitet) Idrett for alle Inkludering i idrettslag(277 nye medl) «Skattkammeret» «Kontingentfritakspiloten»(66 barn) «En god start» Åpen Hall Fjell Bydel Skole- klubb samarbeid Utvikling av Aktivitetsskole (Læringsløp Drammen-Idrett/AKS) Et nært samarbeid med skolen er en god start og noe vi er langt framme på i Drammen. Slike samarbeid står godt til utlysningen av det nye folkehelseprogrammet for kommunene:

23 Fritidserklæringen Oslo 7 juni 2017 «For å realisere erklæringen må alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre» Utfordring: Hvem tar regninga? Fjørtoftutvalgets anbefalinger: I aldersbestemte klasser opp til junioralder bør alle særforbund fastsette og formidle en anbefalt maksimumsgrense for kostander med å delta i idrett i dette forbundet. Summen bør inkludere medlemskontingent, treningsavgift, kostnader til utstyr og reiseutgifter

24 «Barnet i fokus- idrett som verktøy?» Idrett i endring? I hvor stor grad ønsker det offentlige og lene seg til idretten og frivilligheten? Forventing til idretten? Idrett som metode og virkemiddel for økonomisk og sosial inkludering? Kartlegging- tilrettelegge- gjennomføre- evaluere-rapportere Idretten(foreldre/frivillige/trenere som saksbehandlere? Ansette idrettsledere med annen type kompetanse? Idretten som arena for forebyggende barnevern? Skal idretten gjøre det de er best på og overlate dette arbeidet til kommunen/offentlige?

25 «Barnet i fokus- idrett som verktøy?» Idrett i endring? Rekruttering av utsatte barn og unge er både en berikelse og en byrde for idretten. Idretten ønsker å videreutvikle samarbeidet med det offentlige. Et godt samarbeid mellom skolen og idrettslaget lokalt er et godt utgangspunkt. Løsningene må vi finne i felleskap Fokus på idrettsglede, mestring og fellesskap

26 sammen kan vi gjøre det mulig! Banebrytende Inspirerende - Kompetente