Kommunal planstrategi

Transkript

1 Vedtatt i kommunestyret

2 Innhold 1. Formålet med planstrategien Utviklingstrekk og utfordringer Faktagrunnlag Horten kommune Viktige utviklingstrekk Utfordringer for Horten kommune Overordnede føringer som har betydning for kommunens planbehov Nasjonale forventninger Regionale føringer og planer. Regional planstrategi Interkommunalt plansamarbeid Evaluere og avklare planbehovet Kommuneplanen Kommunedelplaner Områdereguleringer Andre planoppgaver som ikke følger av plan og bygningsloven Forslag til prioritering av planoppgaver Kommunens egne planer Deltakelse i eksternt planarbeid Framdrift og ansvar for de viktigste planprosessene i denne kommunestyreperioden Vedlegg 1: Oversikt over eksisterende planer Vedlegg 2: Kilder for faktagrunnlaget Side 2

3 1. Formålet med planstrategien Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Planstrategien skal sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Reglene om kommunal planstrategi er forankret i Plan- og bygningsloven 10.1: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Reglene trådde i kraft etter valget 2011 og dette blir derved kommunens første planstrategi. Planstrategien er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge og prioritere det videre planarbeidet. Det blir derfor viktig at en i dette arbeidet skiller mellom planforutsetninger og tiltak som skal inn i planene og utfordringene som gjør det nødvendig å planlegge. Arbeidet med planstrategi startet med behandling av en sak i kommunestyret Arbeidet har vært organisert i prosjekt med formannskapet som styringsgruppe og rådmann som prosjektansvarlig. Forslaget til planstrategi ble behandlet i formannskapet 21. mai og har ligget ute til ettersyn før behandlingen i kommunestyret 25.juni. Side 3

4 2. Utviklingstrekk og utfordringer 2.1 Faktagrunnlag Horten kommune I denne gjennomgangen er hovedvekten lagt på de områder der Horten skiller seg fra andre sammenlignbare kommuner. Arealer Dagens arealbruk i Horten kommune Horten er en liten kommune arealmessig med bare 70 kvadratkilometer areal. Rundt halvparten av arealet er skog og i underkant av en tredjepart er dyrket mark Horten er en viktig landbrukskommune med matjord av høy kvalitet som gir grunnlag for kornproduksjon Ferskvann 4 % Bebygde områder 15 % Skog 49 % Jordbruksområder 31 % Landskap og naturressurser Horten kommune har verdifulle naturressurser, et verdifullt natur- og kulturlandskap, viktige friluftsområder og et rikt biologisk mangfold. Biologisk mangfold Landbruk Befolkning Horten kommune har pr innbyggere. Befolkningsveksten er på ca 1 % pr år, og i 2040 er det anslått at kommunen vil ha rundt innbyggere. Horten er blant landets tettest befolkede kommuner med 375 innbyggere pr kvadratkilometer. Side 4

5 Befolkningen blir eldre. Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder. Utviklingsalternativet for fremskrivningen (MMMH), er det som er benyttet i Kommuneplanen. Det er grunn til å legge merke til den forholdsvis store økningen i antall eldre over 67 år som fremskrivningen viser. Statistisk Sentralbyrå (SSB) regner med at andelen innbyggere over 67 år, på landsbasis vil mer enn fordobles frem mot år Byer og bosteder ALDER År ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR TOTALT Horten kommune består av: byene: o Horten med ca innbyggere o Åsgårdstrand ca innbyggere Tettstedene: o Skoppum med ca innbyggere o Borre med ca innbyggere o Nykirke med ca innbyggere I tillegg kommer noen mindre steder og litt spredt bebyggelse. Kommunen har ca boliger. Av dette er ca 50 % eneboliger, ca 13 % tomannsboliger, ca 12 % rekkehus og ca 25 % leiligheter i leilighetsbygg. I snitt bor det ca 2,16 personer pr bolig. Eiendomsmeglere mener at det er mangel på attraktive boliger (både nye boliger og på bruktmarkedet) for mer kjøpesterke grupper Infrastruktur og kommunikasjon Horten har jernbane gjennom kommunen, men ikke stasjon i sentrum. Vestfoldbanen skal bygges ut med dobbeltspor og høyere hastighet. Ny stasjon og trase er ikke fastlagt. Med fergeforbindelsen til Moss og E6 er Horten et knutepunkt for kommunikasjon i Oslofjordregionen og mot kontinentet. Samferdselsdepartementet utreder en fergefri fjordkryssing. E-18 er gjennom kommunen er utbygd med god firefelts veg til Oslo. Ny rv 19 gir god forbindelse mellom ferge og E-18 Forskning, utvikling og innovasjon Forskning, utvikling og innovasjon er viktig i Horten. Høgskolen i Vestfold er et regionalt senter for forskning og utdanning. Som vertskommune for høgskolen har Horten kommune et særlig ansvar for å legge til rette for utviklingen ved høgskolen. Side 5

6 Horten kommune har et næringsliv med høy kompetanse og betydelig forsknings og utviklings (FOU) aktivitet. Forskning i er konsentrert om teknisk-naturvitenskapelige fagområder i næringsklyngene Microog nanoteknologi og bedriftsmiljøer der bl.a. Kongsberggruppen og FFI Horten er viktige. Forskning i universitets- og høgskolesektoren omfatter også samfunnsvitenskapelig fagområder ved Høgskolen i Vestfold. Høgskolen har utviklet seg sterkt de siste tiårene. Studenttallet har økt, og Høgskolen har videreutviklet flere studier, ett til Dr grads nivå. Høgskolen søker nå om etablering av et masterstudium innen innovasjon og ledelse. Vestfold hadde den sterkeste veksten i FoU-utgifter fra 1999 til 2009 blant Oslofjordfylkene. Klima, miljø og energibruk Horten kommune ligger nest lavest i Vestfold når det gjelder klimagassutslipp pr innbygger. Klimagassene omfatter karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), der utslipp av CO2 bidrar mest til drivhuseffekten. I Horten kommune kommer 68 % av klimagassutslippene fra trafikk, 14 % kommer fra stasjonær forbrenning og 7 % fra landbruk. Horten kommune har redusert energibruken i kommunens bygninger. Klimagassutslipp fra husholdninger er også betydelig redusert Fordeling av klimautslipp fra Horten kommune 2009 Mobile kilder totalt: 77% Veitrafikkens andel er ca 68 % Derav mindre kjøretøy med 49 % Derav tyngre kjøretøy 19% Stasjonær forbrenning, dvs. fyringsolje, parafin gass : 14 % Landbrukets andel : 7% Horten kommune Kommunen har utfordringer med miljøgifter i bunnsedimenter i Indre havn. Kommunen har miljøutfordringer knyttet til overgjødsling i Borrevannet og deler av Oslofjorden (særlig Indre havn bassenget). Kommunen har 18 områder som er vernet etter naturmangfoldsloven. I tillegg kommer en rekke områder med rikt biologisk mangfold og mange registrerte rødlistearter. Kultur og fritid Aktivt arbeid i til sammen 250 ulike lag og organisasjoner Kommunen har mange gode idrettsanlegg med gode forhold for mange aktiviteter. Det finnes til sammen fem kunstgressbaner for fotball. Kommunen har to kulturhus med Bakkenteigen og Storgt. 37. Side 6

7 Det er utbygd kyststi og gode muligheter for et aktivt friluftsliv. Når det er snø, blir ca 80 km med skiløyper preparert på frivillig basis. Kommunens nettoutgifter til kulturformål er relativt lave. Aktiviteten i bibliotekene er høy. Folkehelse og levekår Andel uføretrygdede under 45 år høyere enn i landet for øvrig. Andelen som fullfører videregående skole i Horten er lavere enn i landet som helhet. Horten har høyere andel av psykisk sykdom målt ut fra sykehusinnleggelser og medisinforbruk Horten har høyere dødelighet av kreft, mens dødeligheten av hjerte- og karsykdommer er noe lavere enn landsgjennomsnittet Røyking ved første svangerskapskontroll Horten ser ut til å ha en lavere andel røykere målt ut fra andelen gravide som røyker og forekomsten av KOLS i befolkningen. Horten har en arbeidsledighet som er større enn landsgjennomsnittet og gjennomsnitt Vestfold Horten har høyere andel sosialhjelpmottakere enn gjennomsnitt i Vestfold og landet som helhet. Kommunen bruker forholdsvis lite til forebyggende tiltak. Oppvekst og utdanning Horten ligger lavt i grunnskolepoeng, både sammenliknet med snitt i Vestfold og landsgjennomsnitt. (Spesielt i 10. klasse) Kommunen bruker mindre til grunnskoleopplæring i form av lavere lærertetthet enn sammenliknbare kommuner. Lav pc-tetthet i skolen Økning i antall elever med behov for spesialundervisning. Antall barn med tjenester fra barnevernet er økende. Trivsel på skolen, 10. trinn 2011 Relativt bra bemanning og kompetanse i barnehagene. Horten kommune har en lavere dekningsgrad for 1-5 år enn K-13 og Vestfold. Flere foreldre i Horten enn gjennomsnittet av kommunene, må finne annen løsning for sine barn enn barnehage. Helse og velferd Et relativt stabilt antall brukere av pleie og omsorgstjenester de senere år. Høye samlede netto driftsutgifter pr innbygger til plo-tjenester uavhengig av alder Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger over 67 år nær gjennomsnitt Vestfold Markant økning de senere år på andelen av personer over 90 år i befolkningen Et høyt antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i forhold til årsverk i alt Lav dekning av fastleger Relativt høy dekning av lege og fysioterapi i sykehjem. Relativt lav dekning på antall personer i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av befolkningen over 80 år Side 7

8 Prognoser for befolkningsutvikling viser at kommunen vil få store utfordringer i løpet av noen år ift å opprettholde nivået og kapasitet på tjenester Lave enhetskostnader for sykehjemplasser høye netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år Verdiskapning og arbeidsliv Stor grad av kompetansebaserte bedrifter med vekt på høyteknolologi, som konkurrerer i et globalt marked. Det forventes økt etterspørsel etter høykompetent arbeidskraft både innen offentlig og privat sektor. 26% av arbeidstakerne har høyere utdanning. Det er høyest andel i Vestfold. 40 prosent av arbeidsstyrken jobber utenfor kommunegrensen. Landssnittet er 36. Kommunen har lav skatteinngang, 82,6% av landsgjennomsnitt. Dersom skatteinngang hadde vært som landsgjennomsnittet, ville netto inntekt økt med 34,5 mill kr, (korrigert for inntektsutjamningen) Horten har noe høyere ledighet enn gjennomsnittet i Vestfold. 20% av de ledige i Horten har innvandrerbakgrunn fra land utenfor OECD. Det er stor etterspørsel etter fagarbeidere i teknologibedriftene. (Bl.a. elektrikere og mekanikere) Samfunnssikkerhet og kriminalitetsforebygging ROS-analyser viser ingen signifikante farer ved samfunnssikkerheten Kriminalitetsstatistikk for Horten viser relativt stabile tall for de senere år, med en liten nedgang for grove tyverier. KOMMUNEBAROMETERET Kommunebarometeret er en sammenstilling av statistikk, analyser og vurderinger i regi av Kommunal Rapport. Karakterer og plassering er vist i tabellen under. 1 er dårligst og 6 er best. Tallene fra 2011 står i parentes. Sektor Karakter Plassering Grunnskole 2,0 (1,2) 345 (412) Pleie og omsorg 3,3 (2,9) 226 (286) Barnevern 5,1 (4,8) 83 (112) Barnehage 4,3 (3,1) 94 (235) Helse 1,4 (2,2) 384 (328) Sosialhjelp 1,5 (2,0) 389 (355) Kultur 2,5 (2,7) 249 (254) Nærmiljø og klima 3,3 (2,8) 264 (310) Vann og avløp 6,0 (6,0) 8 (14) Økonomi 2,5 (1,8) 301 (356) Enhetskostnader 6,0 (4,6) 12 (164) Total plassering 258 (375) Side 8

9 2.2 Viktige utviklingstrekk Utviklingen i Horten kommune er også påvirket av ulike trender og eksterne utviklingstrekk. Dette er forhold som kommunen i liten grad kan påvirke, men som likevel kan ha stor betydning for utviklingen i Horten. Befolkningsvekst og innvandring I Norge er det nå en historisk høy innvandring, særlig i Oslo-området. Oslo er nå en av de hovedstedene i Europa som har den største veksten. Dette vil også få betydning for Vestfold og Horten. Det er grunn til å forvente at innvandingen også vil være høy i årene som kommer. Den gruppen som har økt mest er innvandrere fra Sverige og Polen. Det er sannsynlig at innvandringen fra Sør Europa vil øke. Fortsatt høy økonomisk vekst Det er sannsynlig at den økonomiske veksten vil fortsette i Norge. Denne veksten kombinert med lavt rentenivå vil gi bedret privatøkonomi for de fleste i Norge. Samtidig er det en fare for at de økonomiske forskjellene vil fortsette å øke. Urbanitet og livskvalitet Det er en trend at flere mennesker ønsker urbane kvaliteter. Det er i byene den store veksten er. Kafé og bykulturen er viktig for mange. Folk vil i stor grad bo sentralt. Samtidig har mange mennesker et ønske om bokvalitet med bakkekontakt, utsikt og grøntområder. Det er sannsynlig at den største veksten også i Horten vil komme i bystrukturene. Det blir da viktig at det skjer på en slik måte at man sikrer grønnstruktur og kvalitet. Arbeidsplassene flytter etter menneskene Det har vært vanlig at arbeidstakerne flytter eller pendler til arbeidsplassene. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig at bedriftene flytter etter menneskene. Dette skyldes i stor grad konkurransen om arbeidskraft. Denne trenden gjelder i særlig grad kunnskapsbaserte næringer. Stor aktivitet i bygg og anlegg Etter en redusert aktivitet gjennom finanskrisa er det nå stor aktivitet i bygg og anleggssektoren. Boligbyggingen har tatt seg kraftig opp. I tillegg pågår det store samferdselsprosjekter med ny E18 og ny dobbeltsporet jernbane. Det er sannsynlig at satsingen på utbygging av Vestfoldbanen vil fortsette i høyt tempo og kanskje øke. Klima og miljø Regjeringen har lagt fram en klimamelding hvor flere tiltak skal gjennomføres i Norge. Dette innebærer en sterk satsing på jernbane, på gang- og sykkelveger og strengere energikrav til nye bygg og sterkere satsing på ENØK-tiltak i gamle bygg. Større sosiale helseforskjeller Det er et økende problem at helseforskjellene i Norge øker. Det er en klar sammenheng mellom helse og utdanning. Det samme gjelder helse og økonomi. Stor søkning til høyere utdanning De siste årene har søkningen til høyere utdanning økt vesentlig. Dette merkes tydelig på Høgskolen i Vestfold. Veksten har særlig vært tydelig på realfag og ingeniørstudier og for lærerutdanning. Side 9

10 2.3 Utfordringer for Horten kommune Statistikkene for Horten kommune og andre utviklingstrekk identifiserer en rekke utfordringer for kommunen. Dette er spørsmål som vil bli sentralt i kommunens framtidige planarbeid. Befolkningsutvikling og bosetting Etter prognosene vil befolkningen i Horten kommune vokse med rundt innbyggere fram til år Presset vil være størst nær kysten. Det er derfor en utfordring og kunne legge til rette for en slik vekst uten at dette går på bekostning av sårbare naturområder, dyrket mark eller kulturlandskap. I tillegg er det en utfordring å realisere fortetting i sentrum uten at det går på bekostning av bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø. Dårlig kommunal økonomi med lave skatteinntekter Dårlig kommuneøkonomi gir kommunen store utfordringer. Det er vanskelig å kunne prioritere nye oppgaver og det blir lett bare fokus på minimumsløsninger for det som er lovpålagt. Det er viktig å kunne øke kommunens økonomiske handlingsrom. Høy arbeidsledighet og mange uføretrygdede Høy andel uføretrygdede og høy arbeidsledighet bidrar til økte kostnader til sosialhjelp. I tillegg bidrar det til at skattinntektene blir lave. Opprettholde helsetilbud når eldrebølgen kommer Det blir en utfordring å kunne opprettholde kommunens servicenivå når antall eldre øker kraftig. Kommunens tjenestenivå må også tilpasses de langsiktige endringene i befolkningssammensetningen. Styrke næringsliv og sikre kvalifisert arbeidskraft Næringsliv og sysselsetting har flere utfordringer. Det er ønskelig å etablere flere kompetansearbeidsplasser. Satsingen på næringsutvikling knyttet til høgskolen i Vestfold er viktig i denne sammenheng. Det er en utfordring å skaffe og beholde kvalifisert arbeidskraft. I tillegg er det viktig å opprettholde og øke sysselsettingen i et allsidig næringsliv. Det er et særlig behov for å etablere flere arbeidsplasser for ufaglærte. Satsingen på logistikk og lagervirksomhet rundt Kopstad og på Skoppum er viktig i så måte. Handelen i Horten har gjennomgått store endringer. Handelslekkasjen er redusert samtidig som sentrumshandelen utenom kjøpesentre har utfordringer. Det er viktig å kunne videreutvikle Horten sentrum som et levende handelsmiljø og sosial møteplass. Sikre kvalitet og gode resultater i skolen Horten kommune bruker relativt lite midler på skole. Samtidig er det ønskelig å forbedre resultatene i skolen. Dette representerer en viktig utfordring. Forbedre infrastruktur og kommunikasjon Det er flere utfordringer innen veier og samferdsel. I første rekke er det viktig å få fastsatt en trasé for ny jernbane gjennom kommunen. Det er utfordringer i forhold til trafikk gjennom Kirkebakken og ved høgskolen og i Åsgårdstrand. Økt trafikk over Oslofjorden er en utfordring. Vedlikehold av veger og utbygging av gang og sykkelveger er også viktig i årene som kommer. I tillegg vil befolkningsvekst etter hvert utløse krav om nytt kloakkrenseanlegg. Miljøvern og klimaarbeidet Det er en utfordring å redusere klimagassutslippene i Horten i tråd med målene i klima og energiplanen og regjeringens klimamelding. Dette gjelder særlig innen samferdsel hvor kommunen har begrenset med virkemidler. Det er også en utfordring å rydde opp i forurensede sedimenter på Indre havn og sikre vannkvaliteten i Borrevannet og Oslofjorden. Side 10

11 3. Overordnede føringer som har betydning for kommunens planbehov 3.1 Nasjonale forventninger Kommunen må forholde seg til både nasjonale, regionale forventninger når planer skal utarbeides. Med hjemmel i PBL 6-, ble De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni Her beskrives oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden. Forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende for utarbeidelsen av kommunale planer. Samtidig understrekes betydningen av en samordnet og målrettet planlegging, som dog ikke er mer omfattende enn nødvendig. Det pekes på følgende områder som er spesielt viktige å ta med, med forankring i PBL: Befolkningsutvikling, herunder økt innvandring og økt andel eldre Arbeid Sentralisering av bosettingsstruktur Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, miljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Fylkesmannen i Vestfold utarbeider hvert år Statlige forventninger til kommunene i Vestfold, basert på både lovverk og rikspolitiske retningslinjer. Dette er en samlet formidling av statlige styringssignaler og skiller mellom krav (må/ skal) og prioriteringssignaler (bør). Folkehelse er et område som det fra statens side er knyttet spesielle forventninger til overfor kommunene. Det legges bl.a. i folkehelseloven og i Samhandlingsreformen stor vekt på tiltak som virker helsefremmende og sykdomsforebyggende. Dette perspektivet skal fremkomme i all kommunal planlegging. 3.2 Regionale føringer og planer. Regional planstrategi. Den regionale planstrategien skal avklare hvilke regionale planer som skal avklares i valgperioden. Vestfold fylkeskommune har hatt en prosess gående siden høsten Det er utarbeidet et omfattende kunnskapsgrunnlagsdokument. Fylkestinget vedtok et høringsforslag , som nå skal ut på bred høring og offentlig i perioden frem til 14. september Det tas sikte på endelig fylkestingsvedtak 8. november I utkastet foreslås det igangsetting av følgende fem nye regionale planer: 1. Regional plan for helhetlig opplæringsforløp 2. Regional plan for næringsutvikling og innovasjon 3. Regional plan for Vestfoldbanen 4. Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark 5. Regional plan for klima og energi Side 11

12 Under arbeidet med forslag til kommunal planstrategi, hadde adminstrasjonen lagt opp til dialog med fylkeskommunen, men denne dialogen har blitt redusert, grunnet forskyvninger i fremdriften fra fylkeskommunens side. Parallelt med planstrategiarbeidet har det i fylkeskommunen vært gjennomført et omfattende arbeid for utvikling av en Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Horten kommune deltar aktivt i dette arbeidet. Planen er delt i to deler. Del 1 inneholder mål, strategi og retningslinjer. Høringsperioden er snart ferdig og fylkestinget behandler saken i juni Det blir trolig ny høring til høsten og vedtak i desember Del 2 er kartdel, med bl.a. langsiktige utbyggingsgrenser for byer og større tettsteder. Forslag utarbeides og fylkestinget behandler høringsutkast i juni Høring høst 2012 og det blir trolig endelig behandling i fylkestinget i desember Interkommunalt plansamarbeid. Horten kommune vil ha behov for samarbeid med andre kommuner innen flere områder. Jernbaneutbyggingen er svært viktig og ulike alternativer til traseer innen kommunens egne grenser vil få ulike følger for andre kommuner. Dette gjelder spesielt kommunene Tønsberg og Re. Presset er stort på næringsområder i kommunen. Det er allerede etablert et større næringsområde i nærheten av E18 ved Hauan, på grensen mellom Re og Horten kommuner. Eventuell utvidelse av dette området vil forutsette tett og god dialog mellom de berørte kommunene. I tillegg vil det være aktuelt med ulike planprosesser gjennom fylkeskommunen, 12K-samarbeidet eller KS. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er et eksempel på et omfattende regionalt plansamarbeid. Kommunene skal også bidra i arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplaner og tiltaksplaner til vannforskriften. Side 12

13 4. Evaluere og avklare planbehovet 4.1 Kommuneplanen Kommuneplanen består av samfunnsdelen og kommuneplanens arealdel. De kan vedtas hver for seg eller samlet. Kommuneplanens samfunnsdel for Horten kommune ble vedtatt i 2004, mens arealdelen ble vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal trekke opp de langsiktige målene for utviklingen i kommunen. Det gjelder både kommunen som samfunn og det gjelder kommunen som tjenesteprodusent. I samfunnsdelen for Horten kommune er hovedvekten lagt på kommunen som samfunn. Det er vedtatt en visjon og fem hovedmål. Selv om det har vært rimelig stor enighet om visjon og mål, er det behov for å se på samfunnsdelen på nytt. Det har skjedd betydelige samfunnsendringer siden Ikke minst så er det nå grunn til å forvente større vekst og større innvandring. Det bør derfor settes i gang et arbeid med en full gjennomgang av samfunnsdelen. Arbeid med en ny visjon for Horten kommune blir viktig i dette arbeidet med samfunnsdelen. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er nettopp vedtatt og det er ikke store behov for endringer på kort sikt. Det ligger inne planlagte boligområder som vil kunne gi ca nye boliger. Det er sannsynligvis tilstrekkelig for kommuneplanperioden på 12 år. I regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er det lagt opp til at noen spørsmål skal avklares gjennom kommuneplanbehandlingen. Når RPBA er vedtatt må dette implementeres i kommuneplanen. Det vil bl.a. være utbyggingsmønster med innarbeiding av langsiktige utbyggingsgrenser. I tillegg vil det være behov for å vurdere arealutviklingen i lys av endringer i samfunnsdelen. Det vil derfor være aktuelt å behandle arealdelen på nytt, men legge hovedvekten på samfunnsdelen. 4.2 Kommunedelplaner Kommunedelplaner kan være en arealplan for et avgrenset område som for eksempel en bydel eller et tettsted eller det kan være tematiske planer. Kommunedelplaner for områder I Horten kommune er det vedtatt kommunedelplaner for Horten sentrum, Karljohansvern og Nykirke. Planene for sentrum og Karljohansvern ble vedtatt i juni 2007, mens planen for Nykirke ble vedtatt i desember Det har tidligere kommet ønsker om å utarbeide kommunedelplaner for Skoppum og Åsgårdstrand. Siden 2007 har det skjedd mye i Horten sentrum. Det har ført til endringer i trafikkmønster og utbyggingsstruktur. I tillegg har det vært vesentlige endringer i handelsstrukturen. Videre pågår det utredninger og en diskusjon om de sjønære arealene i Horten sentrum. Det bør derfor settes i gang et arbeid med rullering av kommunedelplanen for Horten sentrum. Side 13

14 Når det gjelder Skoppum er det også behov for en kommunedelplan. Det er imidlertid vanskelig å utarbeide en plan for Skoppum før man vet om det kommer jernbanestasjon der eller ikke. Arbeidet med en kommunedelplan for Skoppum bør derfor avvente til det er fattet et endelig vedtak om jernbanetrase gjennom kommunen. Når det gjelder Åsgårdstrand er behovet for en kommunedelplan mindre. Tematiske planer I Horten kommune er det to tematiske kommunedelplaner som er vedtatt. Det er KDP for kulturanlegg (idrett og fysisk aktivitet) fra år 2000, og det er sykkeltrafikkplanen som ble vedtatt i februar I tillegg pågår det arbeid med kommunedelplaner for habilitering og rehabilitering og ruspolitisk handlingsplan for Kommunens klima- og energiplan startet opp og var planlagt vedtatt som kommunedelplan. På grunn av en frist for å unngå å miste tilskudd fra Enova, måtte imidlertid planen vedtas som en temaplan. I mange saker vil det være en avveining om hvor vidt en plan skal utarbeides som en kommunedelplan eller en temaplan / fagplan. Fordelen med en kommunedelplan er en lovstyrt medvirkning og politisk prosess. Prosessen blir da styrt etter bestemmelsene i plan og bygningsloven. Det innebærer også at planen skal inneholde en handlingsdel som bør være koblet opp til økonomiplan og budsjett. Et generelt prinsipp bør være at større tema eller sektorplaner bør utarbeides som kommunedelplaner. Det er imidlertid viktig å begrense dette til de viktigste og mest overordnede planene. Dette fordi kommunedelplaner er mer ressurskrevende å utarbeide. I denne perioden bør arbeidet med de to kommunedelplanene som pågår avsluttes. I tillegg bør en strategisk plan for god oppvekst, en plan for helse og velferd og en strategisk plan for kultur utarbeides som kommunedelplaner. 4.3 Områdereguleringer Områderegulering er en ny form for overordnet reguleringsplan som kom inn i plan- og bygningsloven ved lovendringen i Disse planene er også viktige for realiseringen av RPBA. Føringer om ubyggingsstrategi, utnyttelsesgrad og høyder, samt kvalitetskrav skal innarbeides. Områderegulering Sletterødåsen Sletterødåsen på Nykirke er satt av som et boligområde i kommuneplanens arealdel. Etter planen kan det bygges inntil 150 boliger i området. Det er en privat grunneier som har utarbeidet et forslag til en områderegulering. Arbeidet med områdereguleringen pågår og planen ventes vedtatt i løpet av Områderegulering Indre havneby I kommuneplanen er Bromsjordet satt av til blandet formål med boligbebyggelse, næringsbebyggelse og offentlig og privat tjenesteyting. Det gjennomføres nå et omfattende arbeid i nært samarbeid med grunneierne. Områdereguleringen ventes ferdig i begynnelsen av Deretter blir det detaljregulering og utbygging. Områderegulering Karljohansvern Det er behov for å avklare trafikk og parkering på Karljohansvern. Forsvarsbygg trenger en reguleringsplan i forbindelse med fradeling av militær eiendom. I tillegg er det store områder som er Side 14

15 båndlagt med sikte på regulering som spesialområde bevaring. Dette bør avklares gjennom områdereguleringen. En områderegulering vil redusere behovet for flere mindre detaljreguleringer. Områderegulering Borre vest Arbeidet med områderegulering for Borre Vest ble igangsatt med utgangspunkt i kommuneplanens arealdel fra Da ble det avsatt 230 daa med næringsarealer nord for høgskolen i Vestfold. Dette var satt av høgskolerelatert næringsutvikling og til studentboliger. Det har bl.a. vært gjennomført prosessmøter om campusutvikling og næringsutvikling. I 2011 ble nye boligområder i området Glenne /Tonsåsen tatt med i kommuneplanen. Dette har sammen med andre uavklarte forhold ført til at planområdet er blitt utvidet vesentlig. En ufordring for dette arbeidet er den uavklarte situasjonen om framtidig jernbanetrase. Områderegulering Linden nord Området mellom Linden og Horten gjestehavn er i kommuneplanen satt av til blandet byggeformål. Det er gitt bestemmelser om at det skal utarbeides en områderegulering for området. De ulike grunneierne må samarbeide om planarbeidet. 4.4 Andre planoppgaver som ikke følger av plan og bygningsloven Kommunen har utarbeidet en rekke fagplaner, som er førende for tjenester og utvikling i ulike deler av kommunens drift. (Se Vedlegg 1) Det er ikke spesifikke plankrav i forhold til disse områdene, bortsett fra at kommuneplanen er grunnlaget for kommunens utvikling av tjenesteproduksjonen. God og oppdatert planlegging av de ulike tjenesteområdene er imidlertid en forutsetning for at tjenestene skal være forutsigbare, tilpasset befolkningens behov og gi grunnlag for en god styring av ressursbruken. Det er behov for oppdatering av planer innenfor alle kommunalområder. I planstrategien legges det til grunn at kommunestyret vedtar igangsetting av planprosesser på et overordnet nivå. Det vil så bli foretatt vurderinger av behovet for mer detaljert planlegging på et senere tidspunkt, ut fra hva som fremkommer gjennom arbeidet med rullering av kommuneplanens samfunnsdel og eventuelt arealdel. Vedlagt følger en oversikt som viser de planer med mer begrenset nedslagsfelt som er gjeldende. Innenfor kommunalområde Oppvekst, legges det opp til å starte arbeidet med Strategiplan for god oppvekst høsten 2012, for å forbedre levekårene til barn og unge gjennom bl.a. styrket samhandling internt og eksternt og sette fokus på konkrete forbedringsområder for den yngste delen av befolkningen. Kommunalområde Helse og velferd starter inneværende år arbeidet med utviklingen av tjenestene de nærmeste årene fremover, under foreløpig arbeidstittel Helse og velferd i Horten Kommunalområde Kultur og samfunn har ansvar for prosessen med kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunns- og arealdel. Utarbeidelse av Strategisk kulturplan vil gjennomføres innen Kommunalområde Teknisk har startet forarbeid med Temaplan for idrett og fysisk aktivitet. Kommunalområde Administrasjon vil lede arbeidet med rullering av Overordnet beredskapsplan, med oppstart i Side 15

16 5. Forslag til prioritering av planoppgaver 5.1 Kommunens egne planer Arbeidet med rullering av kommuneplanens samfunnsdel bør prioriteres først og arbeidet bør igangsettes høsten I tillegg bør det foretas en enklere rullering av arealdelen. Da skal kommunestyrets vedtak om RPBA innarbeides. I løpet av kommunestyreperioden bør det også igangsettes et arbeid med rullering av kommunedelplan for Horten sentrum. Andre kommunedelplaner for områder bør ikke igangsettes i denne perioden. Når det gjelder områdereguleringer hvor kommunen er initiativtaker, bør avslutning av Indre havneby, oppstart og gjennomføring av Karljohansvern samt videre arbeid med Borre Vest prioriteres. Av privat initierte områdereguleringer bør avslutning av Sletterødåsen og oppstart av Linden nord idet prioriteres. Det er planlagt oppstart av overordnet planarbeid innen oppvekst, helse og velferd, samt kultur. Disse planene bør utarbeides som kommunedelplaner. Det er også andre viktige fagplaner som utarbeides i perioden. Det gjelder bl.a. strategisk næringsplan og temaplan for idrett og fysisk aktivitet. I tillegg skal Horten havnevesen rullere strategisk plan for Horten havn 5.2 Deltakelse i eksternt planarbeid Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er inne i sluttfasen. Kommunen bør delta aktivt i dette arbeidet. Det er lagt opp til vedtak av planen i løpet av våren Det skal settes i gang et planarbeid for fastsetting av jernbanetrase mellom Nykirke og Barkåker. Det vil sannsynligvis skje i form av et interkommunalt plansamarbeid mellom Horten, Tønsberg og Re kommuner. Jernbaneverket vil lede planarbeidet. Kommunestyret har vedtatt at Horten kommune skal ta initiativ til utredning av Skoppum vest. Samferdselsdepartementet har satt i gang et arbeid med en konseptvalgsutredning for Oslofjordkryssing. Kommunen vil delta og avgi høringsuttalelse nå utredningen er klar. Kommunen må også delta i arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksplaner for vassdrag og sjøområder knyttet til vannforskriften. For Horten kommune er det prosjektområde Ytre Oslofjord og vannområde Larvik Horten som er aktuelt. Side 16

17 5.3 Framdrift og ansvar for de viktigste planprosessene i denne kommunestyreperioden Plan Ansvar kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel med innarbeiding av kommunestyrets vedtak om RPBA Kommunedelplan for Horten sentrum Kommunedelplan for jernbane Områderegulering Indre havneby Områderegulering Borre Vest Områderegulering Karljohansvern Områderegulering Sletterødåsen Områderegulering Linden nord Kommunedelplan for god oppvekst Kommunedelplan for helse og velferd i Horten 2016 Overordnet beredskapsplan Strategisk næringsplan Kommunedelplan for kultur Temaplan for idrett og fysisk aktivitet Strategisk plan for Horten havn Enhet for kommuneutvikling (EKU) EKU EKU EKU EKU EKU / Forsvarsbygg Privat Privat Kommunalområde Oppvekst Kommunalområde Helse og velferd Oppstart med planprogram Oppstart med planprogram Oppstart med planprogram Prosess og høring Avklaring av organisering, planprogram Oppstart, analyser Vedtak Oppstart Oppstart Analyser og prosess Prosess, høring og vedtak Oppstart med planprogram Analyser og prosess Vedtak Analyser og prosess Prosess, høring og vedtak Prosess, høring og vedtak Prosess, høring og vedtak Kommunalområde Administrasjon Oppstart Prosess, høring og vedtak EKU Oppstart Prosess, høring og vedtak Kommunalområde Oppstart Kultur og Samfunn Kommunalområde teknisk Oppstart Prosess, høring og vedtak Høring og vedtak Analyser og prosess Høring og vedtak Vedtak * Prosess, høring og vedtak Horten havn Oppstart Prosess, høring og vedtak Høring og vedtak Oppstart med planprogram * = Jernbanetrasé må avklares før områdereguleringen kan vedtas. Side 17

18 6. Vedlegg 1: Oversikt over eksisterende planer Plan / dokument Type plan Sist behandlet Revisjon planlagt KULTUR OG SAMFUNN Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplan 2004 Kommuneplanens arealdel Kommuneplan Juni 2011 Økonomiplan med handlingsdel Desember 2011 Årlig Kommunedelplan for Horten sentrum Kommunedelplan Juni 2007 Kommunedelplan for Karljohansvern Kommunedelplan Juni 2007 Kommunedelplan for Nykirke Kommunedelplan Desember 2009 Klima- og energiplan Temaplan Desember 2011 Strategisk næringsplan Temaplan 2012 Områderegulering for Sletterødåsen Områderegulering Under arbeid Områderegulering for Områderegulering Under arbeid Bromsjordet/ Indre havneby Områderegulering for Borre Vest (Bakkenteigen nord) Områderegulering Under arbeid 270 reguleringsplaner Detaljregulering Tiltaksstrategi for bruk av tilskuddsmidler til Kommunal miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i handlingsplan skogbruket Geodataplan for geodatasamarbeidet i Vestfold. Fagplan 2010 Den kulturelle skolesekken Fagplan 2003/ 2005 ADMINISTRASJON HNMT 021/ Overordnet beredskapsplan Temaplan 2012 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Temaplan for Horten kommune IKT-strategi Temaplan Februar Informasjonsplan for Horten kommune Temaplan Nærværsstrategi Temaplan August 2010 Årlig Eierskapsstrategi Temaplan Februar Overordnet kompetanseplan Temaplan 2011 TEKNISK Hovedplan vann Hovedplan avløp (saneringsplan avløpsnettet) Fagplan, som evt. kan behandles som kommunedelplan Fagplan, som evt. kan behandles som kommunedelplan KS-sak 096/ / TS-sak 96/92 og 2015 vedtatt i F-sak 405/92, nov HKMK Handlingsprogram vei, trafikk, vann og avløp Fagplan for 4 år, oppdateres årlig Trafikksikkerhetsplan Fagplan, som evt. KS-sak 082/ Side 18

19 kan behandles som kommunedelplan / Sykkeltrafikkplan for Horten Kommunedelplan KS-sak 014/ (OBS!) Ved behov Kommunedelplan for kulturanlegg (idrett og fysisk aktivitet) Kommunedelplan HELSE OG VELFERD Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunedelplan Vedtas Demensomsorg i Horten kommune Orienteringssak status og utfordringer videre pr januar 2009 Ikke plan Standard på tjenestetilbudet i sykehjem Intensjonsplan Boligsosial handlingsplan Temaplan Plan for habilitering og rehabilitering Kommunedelplan Under arbeid 2012 Fremtidig sykehjemsstruktur Temaplan Kompetanseløftet 2015 Temaplan 26/ Plan for legetjenester i sykehjem Temaplan 2008 Kvalitetsmelding helse og velferd Statusrapport 2011 Årlig rullering OPPVEKST Skolestrukturen i sentrum av Horten Temaplan 2008 Samarbeid og sammenheng barnehage, hjem og Kommunal fagplan skole Språkmiljø og språkstimulering i barnehage i Temaplan Februar Horten Fagplan for barnehagene i Horten Temaplan Mai 2011 Mai 2012 Kompetanseplan for barnehagene (For personell) Fagplan Høsten 2011 Våren 2012 Plan for likestillingsarbeid i fokusbarnehagene I Horten. Framdriftsplan for fylkesmannens Høsten 2011 Våren 2013 likestillingsprosjekt. Kompetanseplan for skolene Temaplan Status- og kvalitetsmelding for oppvekst Mål og tiltaksplan Plan for kartlegging Fagplan Beredskapsplan for skolens personale mot vold beredskap 2011 og trekassering IKT-plan for grunnskolen i Horten fagplan HAVNEVESENET Strategisk plan Horten havn Fagplan Side 19

20 7. Vedlegg 2: Kilder for faktagrunnlaget Kilder: 1. Felles kunnskapsgrunnlag for planstrategier i Vestfold (Vestfold fylkeskommune) 2. Folkehelseprofil Horten kommune 80:1:::0: Statlige forventninger til kommunene i Vestfold i (Fylkesmannen i Vestfold) 4. Kommunebarometeret Kommunal Rapport NAV. Opplysninger på e-post. 6. Horten politistasjon. Opplysninger på e-post. Side 20