FORSKNINGSMELDING 2011 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET

Transkript

1 FORSKNINGSMELDING 2011 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET April 2012

2 Forskningsmeldingen gir en samlet vurdering av forskningsaktiviteten ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet i Resultater for 2011 vurderes i forhold til fakultetets strategiske satsinger og i forhold til mål og ambisjoner for forskningsvirksomheten. 1. Rapportering kvantitative indikatorer: resultat og måltall Resultatindikator Måltall Resultat Måltall Resultat Måltall Resultat Publikasjoner: Totalt tall publikasjonspoeng , , ,9 % andel publikasjoner på nivå II 24,8 33,5 29,2 Utveksling av tilsatte gjennom avtaler: Totalt tal utvekslinger Forskningsrådsfinansiert aktivitet (FFV): Omfang av forskning finansiert av Forskningsrådet* Inntekter Inntekter Kostnader Inntekter Inntekter Inntekter Inntekter EU-tildeling: Omfang forskning finansiert av EU Annen EFV (eks. EU) Omfang forskning finansiert av eksterne kilder ex EU * Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt ** Likestilling: % andel kvinner i faste vitenskapelige stillinger % andel kvinner i rekrutteringsstillinger 26,5 24,7 22,6 48,6 46,8 53,1 * For denne indikatoren viser regnskapsført omfang av forskningsvirksomhet. Måltallet er derimot fakultetet sitt mål for all EFV-virksomhet. **Ingen av instituttene har rapportert om bidrags og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research 1

3 2. Kvalitative vurderinger 2-I. Generell omtale Fakultetets strategiske plan for 2011 til 2015 vektlegger balansen mellom disiplinutvikling, tverrfaglig samarbeid og tematiske satsinger. Fakultetet fortsetter å bygge opp sterke disiplinmiljø med rom for faglig bredde og evne til samarbeid om fler- og tverrfaglige temaområder. Fagevalueringer følges opp gjennom teori, metode og prosjektutvikling. Ekstern finansiert aktivitet skal styrke strategiske forskningsfelt og internasjonalt samarbeid. Fakultetets eksternt finansierte forskningsaktivitet har hatt en god utvikling også i Fakultetet hadde ambisjoner om å nå kr 57,9 mill totalt for all eksternt finansiert aktivitet. Den regnskapsførte eksternt finansierte aktiviteten ble kr 52,1 mill, men med etterbetalinger fra Norges forskningsråd i 2012 utgjør den samlede aktiviteten om lag kr 55 mill. Av dette utgjorde forskningsvirksomheten 46,1 mill i Det er en økning på ca kr 2 mill fra Fakultetet har arbeidet målrettet med søknadsprosesser særlig rettet mot tematiske programmer i Forskningsrådet. Søknadsaktiviteten har vært større enn i 2010 både i antall søknader og i beløp. Det er oppnådd bevilgninger til nye prosjekter både fra VAM-programmet, Verdikt, Utdanning 2020 og gjennom det nasjonale fellesløftet. Søknadsaktivteten til ERC har også økt i 2011, og flere av prosjektene har oppnådd svært god bedømming. Fakultetet har flere forskere som hevder seg godt i den internasjonale konkurransen, og vi fortsetter arbeidet for å øke søknadsaktiviteten både til ERC og til EU s rammeprogrammer. Publiseringsresultatene er tilfredsstillende, 211,9 poeng. Dette er en nedgang på 14 % i forhold til i fjor, men en svak fremgang i forhold til resultatet i 2009, som var 211 poeng. Det er fortsatt behov for ressurser til å erstatte forskere som går av for alderspensjon. Den eksternt finansierte virksomheten må styrkes og potensialet for flerfaglig samarbeid om større satsinger må utnyttes bedre. Større samfunnsutfordringer etterspør stadig oftere flerfaglige tilnærminger, og fakultetet vil fortsette arbeidet for utvikling av prosjekter som involverer flere disipliner. Kjønnsbalansen i vitenskapelige stillinger er fortsatt svært skjev. Prosentdelen kvinner i vitenskapelige stillinger har gått ned, og fakultetet har en stor utfordring i rekruttering av kvinner til ledige stillinger. Fakultetet tilsatte i tre faste vitenskapelige stillinger i 2011, og kun én kvinne. Fakultetet legger i løpet av vårsemesteret frem en ny tiltaksplan for likestilling for å kunne møte likestillingsutfordringene med ulike handlingsrettede tiltak. 2-II. Kvalitativ omtale av resultatindikatorene Publikasjoner Fakultetet har over flere år hatt en økning i publiseringsaktiviteten, med en sterk vekst fra 2009 til Publiseringsresultatene for 2011 er tilfredsstillende til tross for fakultetet for første gang på fem år har en viss nedgang i den totale publiseringsaktiviteten, fra 242 til 212 poeng. Ambisjonen var 215 poeng i 2011, og dette har vi nesten oppnådd. Når vi ser på publikasjonstallene over en femårs periode blir det klart at 2010 var et særdeles godt år, og at vi nå er tilbake til en situasjon med jevn 2

4 stigning. Andelen nivå II publikasjoner utgjorde 29 % av alle publikasjonene våre. Den prosentvise nedgangen av nivå II publikasjoner er imidlertid lavere en den totale nedgangen, bare 4 %. Også for nivå II publisering var 2010 et godt år, mens sammenlignet med 2008 og 2009 tallene for nivå II publisering utgjør 29% en liten økning. To institutt har en høyere publiseringsaktivitet enn i fjor; Institutt for informasjons- og medievitenskap og Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, med henholdsvis 13 % og 27 % økning. Begge disse fagmiljøene har hatt en jevn fremgang over flere år. Tre institutt har en merkbar tilbakegang i forhold til fjoråret, Institutt for geografi (-39 %) Institutt for økonomi (-47 %) og Sosiologisk institutt (-60 %). Institutt for geografi og Institutt for økonomi oppnådde gode resultater i De noe svakere resultatene i 2011 er derfor likevel en bedring i forhold til Sosiologisk institutt har tidligere hatt stabile publiseringstall, men en nedgang de siste fire årene. Institutt for sammenliknende politikk har hatt en nedgang det siste året, mens Institutt for sosialantropologi har stabile publiseringstall med små svingninger fra år til år. Den relativt høye andelen publisering på nivå II, skyldes for en stor del at Institutt for informasjonsog medievitenskap har jevn og god produksjon på dette nivået. Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap har liten økning og Institutt for geografi en tydelig nedgang. Utfordringer og risiki Selv om tallene er tilfredsstillende er det ønskelig at svingninger fra år til år blir mindre og at omfanget øker. Det er derfor viktig å motivere og belønne publikasjoner som gir uttelling i DBHsystemet og fortsette arbeidet med å øke andelen artikler på nivå 2. Samtidig skal forskningsartikler skrives og publiseres i de fora og den sammenhengen de passer best inn. Noen av instituttene mener det er problematisk å fokusere for sterkt på uttellingen i DBH- systemet og velger å oppfordre til og belønne publiseringsarbeid også utenfor de kanalene som gir uttelling i DBH- systemet. Her er det viktig å finne en balanse og tenke langsiktig i forhold til insentiver slik at konferansepaper og populærvitenskapelige artikler kan bearbeides videre eller være et springbrett til nye artikler. Utveksling av ansatte gjennom avtaler Instituttene rapporterer om forskernettverk over store deler av verden. Dette viser seg også i den økende andelen fakultetet har av inn- og utreisende studenter. Fagmiljøene har imidlertid fortsatt en noe svak registrering av utveksling av tilsatte og gjester og rapporterer at oppfølging og registrering er en utfordring. Det er ønskelig at universitetet innfører et felles opplegg for registrering av slik utveksling. For 2011 er det rapportert 34 utvekslinger, hvorav 25 er utreisende og 9 er innreisende. Dette er om lag på samme nivå som for Eksternfinansiert virksomhet Den samlede bidrags- og oppdragsfinansierte virksomheten økte med 3,4 millioner til 52,1 mill fra 2010 til Den bidrags- og oppdragsfinansierte forskningsaktiviteten hadde en økning fra kr 44,8 til 46,1 mill. a) Forskingsrådsfinansiert virksomhet resultat i 2011: 31,1 millioner Måltallet for NFR-inntekter i 2011 var på 31,8 millioner, og fakultetet nådde et resultat på 31,1 millioner. De fleste instituttene oppnådde vekst i NFR finansiering fra 2010 til 2011, men ved Institutt 1 På grunn av kontraktsforhandlinger på slutten av 2011 vil kr 2-3 mill bli etterbetalt fra Norges forskningsråd ved deres første utbetaling i Samlet NFR finansiert aktivitet utgjør derfor om lag kr 55 mill. 3

5 for administrasjon og organisasjonsvitenskap var det en nedgang på om lag 1 mill fra 2010 til Årsaken ligger i at rutinene ved UiB for utbetaling av midler til partnere i utlandet ble endret. I 2010 ble disse inntektene regnskapsført som del av de samlede inntektene for prosjektet. I 2011 ble det sendt til sammen 35 søknader til Forskningsrådet på totalt kr 211 mill, en økning på kr 33 mill i forhold til I tillegg ble det sendt inn tre SFF søknader på til sammen om lag kr 430 mill. Tilslagsprosenten på ordinære NFR-søknader endte på vel 16 % mot 6 % i To prosjekter som nesten oppnådde midler fra ERC starting grant, fikk også større bevilgninger fra NFR. Det ene prosjektet er tilknyttet Systemdynamikk- gruppen ved Institutt for geografi, og det andre prosjektet er ved Institutt for sosialantropologi. Likeledes har to prosjekter nylig fått midler fra det nasjonale «fellesløftet» i Prosjektene er tilknyttet Sosiologisk institutt og Institutt for sosialantropologi. I tillegg vil Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, gjennom sin nyansatte førsteamanuensis, få tilført et NFR- prosjekt i VAM programmet. Fakultetet fortsetter arbeidet med å styrke kompetansen på søknadsutvikling. Flere utlysninger innen større programsatsinger krever flerfaglige tilnærminger og fakultetet har tilrettelagt for forskersamlinger og søknadskoordinering i forbindelse med slike utlysninger. Dette ble gjennomført både i 2010 og 2011 for VAM-programmet med gode resultater. Også i 2011 resulterte dette i nye prosjekter; et forskerprosjekt som er et samarbeid mellom Institutt for informasjons- og medievitenskap og Uni Rokkansenteret, og et individuelt postdoktorprosjekt ved Institutt for sosialantropologi. Flere prosjekt fikk også god bedømmelse uten å oppnå midler, og søknadene videreutvikles for andre utlysninger. b) EU tildeling resultat kr 3,9 mill De samlede EU-inntektene var på kr 5,1 mill i Det er en vekst på kr 1,2 mill fra I det totale inntektstallet inngår også Erasmus mundus-prosjekter. EU-finansiert forskningsaktivitet utgjør kr 3,9 mill i Det har vært høy aktivitet i alle de større EU-prosjektene i To prosjekter er inne i avsluttende fase; Eurosphere-prosjektet ved Institutt for sammenliknende politikk og Scy-prosjektet ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Fakultetet arbeider for å styrke den EU-finansierte aktiviteten. Søknadsaktiviteten til ERC økte i Det ble sendt fire søknader til ERC Starting Grant. Av disse fikk to prosjekter som tidligere nevnt midler fra Norges forskningsråd. Begge prosjektene har resultert i nye søknader til ERC sammen med et tredje prosjekt i Tre ERC Starting Grant-søknader blir altså behandlet i EU-systemet i Det ble sendt to søknader til ERC Advanced Grant i Det er fortsatt potensial for flere søknader og det arbeides målrettet i forhold til enkeltforskere for å tilrettelegge for økt søknadsaktivitet i Når det gjelder EU s øvrige programmer arbeides det med en større klimarettet forskningsinnsats ved Institutt for sosialantropologi. Instituttet koordinerer et omfattende internasjonalt konsortium knyttet til forskning på Stillehavet. Første søknad til EU om etablering av forskernettverk ble levert i februar 2012, og instituttet forbereder flere søknader. Også flere andre institutt melder også om klare ambisjoner om å utvikle EU søknader i tiden framover. c) Annen eksternt finansiert virksomhet resultat 15,8 mill Annen eksternt finansiert aktivitet utgjorde 15,8 mill i Av dette utgjorde forskningsaktiviteten 10,9 mill, en økning på 1,5 mill fra Annen eksternt finansiert aktivitet omfatter prosjekter 4

6 finansiert av et bredt spekter av bidragsytere: SiU (NUFU), Bergen forskningsstiftelse, Fritt ord, departementer, Rådet for Anvendt Medieforskning, Meltzerfondet, Universitetsfondet m.m. De to største enkeltprosjektene i denne gruppen er «Arus» som er finansiert av Utenriksdepartementet og «Nomadicon» som er finansiert av Bergen forskningsstiftelse. Disse to prosjektene stod for kr av inntektene i Utfordringer, risiki og virkemidler Det er oppnådd en god tilvekst i den eksternt finansierte virksomheten de siste årene, og søknadsaktiviteten har økt i Fagevalueringer for flere institutter bekrefter en solid forskningsvirksomhet, men det er fortsatt et potensiale for å utvikle flere søknader både til NFR og EU. Å utforme søknader til EU-programmene oppfattes fortsatt som krevende prosesser og det er viktig at det finnes et solid støtteapparat og spisskompetanse i universitetets forskningsadministrasjon, innrettet også mot våre fagfelt. Fakultetet erfarer at generelle informasjonsmøter og kurstilbud om søknadsskriving ikke alltid er tilstrekkelig for å initiere konkrete søknadsprosesser. Målrettet arbeid direkte overfor potensielle søkere er avgjørende, men også ressurskrevende. En slik tilnærming har imidlertid vist gode resultater særlig når det gjelder søknader til ERC. Fakultetet vil, i samspill med instituttene og forskningsavdelingen, følge opp på tilsvarende måte når det gjelder kommende utlysninger innen rammeprogrammene. Likestilling Faste vitenskapelige stillinger Kjønnsbalansen i faste vitenskapelige stillinger er langt fra tilfredsstillende og dette utgjør en betydelig utfordring ved vårt fakultet. I 2007 var andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger ved fakultetet 29 %. Til tross for økt oppmerksomhet om dette over lengre tid, ser vi at kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger har sunket til 22,6 % i Størst utfordring har Institutt for økonomi og Institutt for informasjons- og medievitenskap. Av totalt sytten faste stillinger ved Institutt for økonomi, er det kun én kvinne. Ved Institutt for informasjonsog medievitenskap har andelen kvinner sunket merkbart, fra 34 % i 2007 til 20 % i Institutt for sosialantropologi har best kjønnsbalanse med 50 % kvinner i faste vitenskapelige stillinger de siste tre årene. Antall professorstillinger har økt jevnt de siste årene og kvinneandelen har ligget mellom % de siste årene. Ser man på fordelingen mellom instituttene blir variasjonen større. Best ut kommer Sosiologisk institutt og Institutt for sosialantropologi. Sosiologisk institutt hadde i 2011 syv professorer, hvorav fire kvinner. Institutt for sosialantropologi hadde åtte professorer, hvor tre var kvinner. 2 Andelen kvinner i stilling som førsteamanuensis er redusert fra 34 % i 2007 til 26 % i Nedgangen har dels sammenheng med at flere kvinner har fått opprykk til professor. Kun én kvinne har blitt ansatt i de fem ansettelsessakene vi har hatt de siste to årene 2 Instituttledere og dekan, som alle er hentet fra professorgruppen, er i DBH registrert som ledere og inngår ikke i oversikten over professorer. Fakultetet har én kvinne som prodekan og én kvinne er instituttleder. 5

7 Rekrutteringsstillinger I 2011 hadde vi 25 postdoktorstillinger og 68 stipendiatstillinger ved fakultetet. I postdoktorgruppen er kvinneandelen 56 %. I stipendiatgruppen var andelen kvinner 52 % i Kvinneandelen totalt har vært svakt stigende og variasjonen mellom instituttene er små, fra Institutt for geografi med 38 % til Institutt for sammenliknende politikk med 62 % Utfordringer og tiltak framover Den nye handlingsplanen for likestilling ved UiB for har som mål at kvinner skal utgjøre 50 % av alle nytilsatte i alle vitenskapelige stillinger. Her har fakultetet en betydelig utfordring. Høy kvinneandel i postdoktorstillinger skulle tilsi at vi har et godt rekrutteringsgrunnlag. Imidlertid er det relativt få kvinner som søker ledige førsteamanuensisstillinger og de har vanskelig for å nå opp i konkurransen. Fakultetet har de siste årene tatt i bruk flere virkemidler for å øke kvinneandelen i de vitenskapelige stillingene, bl.a. kortere opptjeningstid for forskingstermin og særskilte kvalifiseringsstipend for kvinner. Disse tiltakene ser ut til å ha hatt betydning for kvalifisering til professor. Fakultetsstyret har oppnevnt en egen arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltaksplan for likestilling knyttet til kjønn. Planen tar utgangspunkt i UiB s overordnede plan men med særskilt fokus på fakultetets utfordringer. 2-III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer Forskningsstrategiske satsinger status i forhold til strategiplan, nye forskningssatsinger Sterke disiplinmiljøer er det viktigste grunnlaget for utvikling av forskningsvirksomheten. Det gjelder også for den tematiske og tverrfaglige forskningen. Forskningsvirksomheten skal høyne sin kvalitet gjennom teori- og metodeutvikling, publisering på høyt nivå, styrket internasjonalt samarbeid, god rekruttering og gjennom konkurranser om nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Fagmiljøene skal være preget av godt samarbeid og strategisk ledelse. Tematiske forskningssatsinger skal også bidra til å utvikle fler- og tverrfaglige tilnærminger til viktige samfunnsutfordringer og spørsmål. Fakultetet har vedtatt fem strategiske forskningssatsinger for perioden; Utviklingsrelatert forsking; Velferd, Arbeidsliv, Migrasjon (VAM); Demokrati og rettsstat; Klimaforsking; Informasjon, kommunikasjon og kultur. Forskningssatsingene skal være nyskapende, oppnå ekstern finansiering, bidra til økt rekruttering og involvere et sterkt internasjonalt samarbeid. Innenfor utviklingsrelatert forsking er det bred kompetanse i de fleste fagmiljøene. Fakultetet har gjennom lang tid prioritert feltet gjennom faste vitenskapelige stillinger, rekrutteringsstillinger og styrket samarbeid med viktige forskningsmiljøer ved andre fakulteter. Det er oppnådd god uttelling fra eksterne kilder til prosjekt med globale og utviklingsrelaterte tema, og feltet er gitt betydelig prioriteringer i fakultetets budsjett for 2011 og Også i 2011 ble det utviklet søknader om ekstern finansiering, men ingen av disse fikk tilslag. Samarbeidet med Det medisinsk- odontologiske fakultet videreutvikles gjennom Institutt for geografi og Senter for internasjonal helse. Langs aksen samfunnsutvikling, regioner og komparative demokrati kan vi særlig nevne Institutt for sammenliknende politikk sin omfattende forskningsaktivitet og satsing på samarbeid med Fudan Universitet i Kina. Flere av instituttene omtaler internasjonale nettverk og konferansedeltakelse som grunnlag for økt publikasjonsaktivitet på dette feltet. 6

8 Forskning innen temaene Velferd, Arbeidsliv, Migrasjon (VAM) har en lang tradisjon ved vårt fakultet, og har fått et særskilt løft gjennom Forskningsrådets store programsatsing. Programmet har så langt har hatt fire større utlysninger. Instituttene har nå oppnådd bevilgninger fra alle utlysningene og fakultetet koordinerer den nasjonale nettverksbaserte forskerskolen på feltet. VAM-feltet har samlet sett en betydelig portefølje, og forskningsmiljøet i Bergen vekker interesse hos sentrale myndigheter på feltet. Arbeidsdepartementet avla blant annet besøk ved fakultetet i 2011 for å bli orientert om forskningen og kunnskapsutviklingen i Bergen. Fakultetet har avsatt strategiske midler til søknadsutvikling, og søknader som har fått avslag i 2011 bearbeides for nye søknadsmuligheter. Forskersamlinger som er arrangert på tvers av fagmiljø og institusjoner har resultert i nye prosjektsamarbeid og godt koordinerte søknadsprosesser. Fakultetet støtter opp om viktige møteplasser for forskere på feltet, og bidrar til å synliggjøre forskningsinnsatsen gjennom det bergensdrevne Tidsskrift for velferdsforskning. Demokrati- og rettsstatssatsingen har et bredt nedslagsfelt i flere av samfunnsfagene, og SVfakultetet har styrket forskningsfeltet i 2011 gjennom nyrekruttering, nye eksternt finansierte prosjekter og dedikert administrativ støtte. På same måte som utviklingsforskning og VAM-feltet er demokrati og rettsstat vidtfavnende, og det er koblinger og berøringspunkt mellom de tematiske feltene. Høsten 2011 ble det gjennomført en kartlegging av forskningsinnsatsen på feltet ved Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet og SV- fakultetet. For vårt fakultet synliggjør kartleggingen en betydelig styrket forskningsinnsats de siste fire årene gjennom konkrete prosjekter (44), avlagte doktorgrader (40) og forskningssamarbeid, se sak 12/ Kartleggingen synliggjør universitetet samlete kunnskapsbidrag, og identifiserer syv særskilte temaområder med potensiale for videre utvikling av flerfaglige forskningsprosjekter. Demokrati og rettsstat omfatter en betydelig eksternt finansiert aktivitet. Vi vil i denne sammenheng trekke frem én SFF- søknad innen offentlighetsstudier som fikk god evaluering i første del av Forskningsrådets søknadsbehandling. De kommende demokratijubileene gir en meget god anledning til å profilere universitetets brede forskningsinnsats på feltet. Fakultetet har også gitt en særskilt prioritering i budsjettet for 2012 til fire ulike prosjekter som kan bidra til universitetets markeringer, jfr sak 46/11 til fakultetsstyret, og sak 11/9839. Fakultetets satsing på forskning om klimaendringer og samfunnsmessige konsekvenser er under oppbygging, og har resultert i søknader og prosjektsamarbeid på tvers av institutter og med avdelinger i Uni Research. Det ble tilsatt tre stipendiater på dette feltet i 2010, og det er fordelt ytterligere tre stipendiatstillinger til ulike fagområder i Fakultetet deltar i en fellessatsing med Uni Research (Rokkansenteret og Bjerknessenteret) om Bergen Program for Governance and Climate hvor det samarbeides om prosjektsøknader og møteplasser for faglige diskusjoner. Institutt for sammenliknende politikk, Sosiologisk institutt og Institutt for informasjons- og medievitenskap har også etablert forskernettverket Klimaendring: media, politikk og samfunn, sammen med Høgskolen i Oslo og Akershus, SIFO og Meteorologisk institutt. Nettverket arrangerer en konferanse i Bergen i mai 2012 med nasjonale og internasjonale bidragsytere og det er planer om å utvikle forskningsprosjekt omkring opinion og klima. Institutt for geografi samarbeider med Geofysisk institutt og Senter for klimadynamikk. Forskningen har et særskilt fokus på Nepal og Himalaya. 3 Kartleggingen omfatter også samarbeidspartnere i randsonen som Uni Rokkansenteret og CMI. 7

9 Institutt for sosialantropologi har som nevnt etablert et større internasjonalt konsortium for forskning på Stillehavet med klare ambisjoner om finansiering fra EU. Forskningsrådet har gitt forskning på klimaendringer og klimatilpasning høy prioritet i sitt budsjettinnspill for Det er behov for kunnskapsoppbygging i skjæringsfeltet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Forskningsmidler til dette feltet vil være avgjørende for kunnskapsutvikling og forskningssamarbeid på tvers av disipliner. Fakultetets strategiske satsing på informasjon, kommunikasjon og kultur innebærer videreutvikling av Institutt for informasjons- og medievitenskap. Instituttet har hatt en sterk utvikling både når det gjelder doktorgrader, eksternt finansiert aktivitet og publisering de senere årene. Instituttet utvikles både gjennom styrking av fagdisiplinene og den tverrfaglige kompetansen, f.eks innen journalistikk, informasjonshåndtering og mye medier som den sosiale veven. Instituttet har faglig interesse av å være en samarbeidspartner i etableringen av en medieklynge i Bergen og deltar sammen med fakultetet og UiB sentralt i en pågående utredning om dette. Fakultetet har også ambisjoner om sterkere koblinger mellom instituttets fagområder og de øvrige fagdisiplinene. Forståelsen av kommunikasjonsmåter og prosesser er også relevant for forståelsen av ulike politiske, sosiale, og økonomiske prosesser i samfunnet. Det er etablert samarbeidsprosjekter mellom Institutt for informasjons- og medievitenskap og andre institutter med ekstern finansiering. Instituttets SFF søknad involverer også forskere ved andre institutt og Det juridiske fakultet. Flere institutter framhever satsingsområdet som relevant for fagenes generelle teoriutvikling. Problemstillinger knyttet til kommunikasjon, informasjon og kultur er eksempelvis av fundamental betydning for utvikling av antropologifaget. Oppfølging av fagevalueringer Sosiologi, sosialantropologi og geografi ble evaluert i De tre fagene fikk god omtale og følger nå opp de ulike anbefalingene. Sosiologi har søkt Forskningsrådet om tre millioner kroner til teori og metodeutvikling og nettverk og er med på tre søknader som er sendt fra andre institusjoner. I etterkant av fagevalueringen til sosialantropologi og utlysningen fra NFR planlegger instituttet flere søknader i samarbeid med CMI og UiO. Geografi har styrket forskningsgruppeledelsen og bruker de fem studieretningene som basis for forskergruppeinndelingen, etter råd fra fagevalueringen. Informasjonsvitenskap har vært gjenstand for fagevaluering i 2011 og får god evaluering når det gjelder produktivitet i publisering, studentproduksjon og et sterkt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det anbefales å styrke postdoktorrekruttering, øke ekstern finansiering og internasjonal publisering og å samarbeide med informatikkmiljøet ved UiB. Instituttet arbeider med planer for oppfølging av evalueringen. Prioritert samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og samfunns- og næringsliv Fakultetet prioriterer samarbeid med andre universitet, høyskoler og forskningsinstitutter i Bergen og nasjonalt. I randsonen er særlig Uni Rokkansenteret, ISF, Bjerknessenteret, CMI og SNF viktige partnere. I konkurransen om nasjonale og internasjonale forskningsmidler er det svært viktig å samle de faglige ressursene for å få best mulig kvalitet på søknadene. Det samarbeides om konkrete 4 Se: Forskningsrådets budsjettinnspill 8

10 forskningsprosjekter, vitenskapelige tidsskrift, seminarer og konferanser. Ulike forskningsklynger og programsamarbeid bidrar til å utvikle nye satsinger. Gjennom Senter for konkurransepolitikk er det også etablert et nært faglig samarbeid mellom økonomer, jurister og statsvitere. Satsingen skjer i nær dialog med Konkurransetilsynet med sikte på å bygge et sterkt nasjonalt forskingsmiljø innen konkurranseøkonomi, konkurranserett og konkurransepolitikk. Det er viktig at senteret har et tilstrekkelig ressursgrunnlag for å opparbeide eksternt finansiert aktivitet og kunne være et attraktivt senter for flerfaglig samarbeid. Som nevnt deltar fakultetet også i utredningen av en medieklynge i Bergen, som er tenkt å skulle samlokalisere større medievirksomheter i byen. Arbeidet med å styrke forskningsledelse, organisering og strategisk planlegging Inndeling i temabaserte forskningsgrupper er en organisering som blir fremhevet som et viktig virkemiddel for god forskningsaktivitet ved instituttene. Flere institutt styrket gruppeorganiseringen i 2010 og det gjennomgående inntrykket er at dette har hatt en positiv effekt. Noen institutt allokerer større deler av driftsmidlene til forskningsgruppene og har på denne måten skapt en mer formell organisering av instituttets forskningsarbeid. Andre anser forskningsgruppene som et mer uformelt faglig fellesskap. Flere institutt melder om planer og tiltak for å videreutvikle gruppene som viktige faglige enheter med klarere ansvarsområder. Mange av gruppene har forskningssamarbeid innenfor fakultetets satsningsområder og Forskningsrådets programmer. Dette bidrar til økt motivasjon for samarbeid om eksternfinansierte prosjekter. Institutt for informasjons- og medievitenskap trekker fram at de ønsker å øke kompetansen for å profesjonalisere arbeidet med søknader om eksterne midler. Institutt for sammenliknende politikk arbeider med en tydeligere fordeling av faglige ledelsesoppgaver på instituttet, også i forhold forskergruppene. Tiltak som kan styrke publisering, spesielt på nivå II Det er rettet stor oppmerksomhet mot publiseringsvirksomheten på alle instituttene. Det vises til målrettet arbeid, blant annet til virkemidler som belønning publikasjoner på nivå II eller andre publikasjoner av «særlig kvalitet», skrivekurs, økonomisk støtte til språkvask og langsiktig og forutsigbar planlegging av forskningstermin. Både interne seminar med papergjennomgang og deltakelse på seminar og konferanser blir fremhevet som viktige for å få arbeider ferdigstilt og bearbeidet for publisering. Faglige prioriteringer og planer for eksternt finansiert forskning Fakultetets strategiplan fremhever balansen mellom frie grunnforskningsmidler og midler fra tematiske programmer fra ulike eksterne finansieringskilder. Disiplinorientert forskning i kombinasjon med tematiske programmer vil gi gode forutsetninger for å videreutvikle robuste forskningsmiljøer som publiserer på høyt nivå og som er attraktive samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Eksternt finansiert forskning er viktig for å opprettholde viktige forskingsfelt, sikre langsiktig rekruttering, og for faglig samarbeid med eksterne partnere. Den eksternt finansierte forskningsvirksomheten bør rettes inn slik at den styrker strategiske satsinger og faglige prioriteringer i instituttene, men må også benyttes for å sikre faglig bredde. Den nasjonale satsingen på frie grunnforskningsmidler gjennom Fellesløftet styrker de frie grunnforskningsprosjektene, og det er gledelig at to institutter fikk flerårige bevilgninger til viktig disiplinorientert forskning. Instituttene har høy søknadsaktivitet rettet mot de frie programmene i NFR. Av om lag 40 søknader ble 13 9

11 søknader sendt til de frie programmene i Forskningsrådet, og 6 søknader til ERC. Mange søknader får god bedømming uten å oppnå finansiering i den harde konkurransen om slike midler. Det er viktig at instituttene videreutvikler slike søknader, og vurderer alternative finansieringskilder der det er mulig. Resultat fra søknader til de frie programmene viser at vi har forskere på høyt internasjonalt nivå som kan konkurrere om slike midler. Fakultetet vil fortsatt rette en særskilt innsats mot de strategiske satsingsområdene. Vi vil legge til rette for samarbeid i søknadsprosesser, gjennom informasjon, forskersamlinger og støtte prosjektutvikling. Det er et særlig viktig mål å oppnå økt EU-finansiering på sentrale forskningsfelt. Når det gjelder finansieringskilder, er Forskningsrådet den viktigste. De mest aktuelle programmene er VAM, NORGLOBAL, UTDANNING2020, NORKLIMA, DEMOSREG og SAMKUL. Programmene for Latin-Amerika og India er òg viktige. Det kommende NORHED-programmet fra NORAD/SIU vil også være aktuelt. Institutt for geografi og Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap er blant annet i dialog om å etablere et tverrfaglig samarbeid med innretning mot Nepal, der begge instituttene også har erfaring fra NOMA og NUFU prosjekter. Fakultetet har som nevnt arbeidet målrettet for å øke interessen for å utvikle ERC søknader. Antallet søknader er økt i 2011 og det er planer for flere søknader i Det er potensiale for flere søknader både til Advanced Grant og Starting Grant og det avsettes forprosjektmidler for å støtte arbeidet med søknadsutvikling. Utviklingen i FP7 mot færre og større prosjekt gjør at fagmiljøene oppfatter det som krevende å utarbeide søknader til de tematiske programmene. Det er samtidig viktig å være klar over de forenklinger som er foretatt i søknadsprosessen. Fakultetet er i nær dialog med forskningsadministrativ avdeling om felles støtte til fagmiljøer som har potensiale for å søke finansiering fra siste utlysning fra FP 7 som ventes sommeren Det er forventet utlyst midler på flere temaområder med relevans for våre fagmiljø. Fakultetet vil arbeide for å sette sammen søkerteam bestående av og yngre forskere som har kapasitet til å gjennomføre søknadsarbeid. Internasjonalisering, fakultetets innsatsområder og oppfølging av UiB s handlingsplan Det samfunnsvitenskapelige fakultet har som uttalt mål at våre miljøer skal hevde seg internasjonalt og samarbeide med relevante og anerkjente forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Ved alle de samfunnsvitenskapelige instituttene er internasjonalt samarbeid en viktig del av forskningen; både gjennom feltarbeid, internasjonale forskningsprosjekter, utveksling og forskningsopphold - og som deltakere og vertsinstitusjoner for internasjonale konferanser. I tråd med UiBs handlingsplan har de fleste instituttene nå ansatte i professor II stillinger fra et utenlandsk universitet. Dette styrker de internasjonale båndene og gir viktige bidrag både i undervisning og forskning. Instituttene er opptatt av god tilrettelegging for gjester og Institutt for sammenliknende politikk utarbeider blant annet en nettportal for å systematisere og registrere henvendelser fra utenlandske forskere som ønsker opphold ved instituttet. Det internasjonale samarbeidet har et globalt preg. Institutt for sosialantropologi har lange tradisjoner for forskning og samarbeid internasjonalt og dekker alle verdensdeler gjennom sine dybdestudier og feltarbeid. Instituttet har blant annet et 50 år langt samarbeidsforhold i Sudan. Instituttet har også en forskergruppe som samarbeider med University of Hawaii innenfor et NFRprosjekt. Prosjektene er gode eksempler på at det ikke er tette skott mellom undervisning og forskning. 10

12 Tre av instituttene, Institutt for sammenliknende politikk, Institutt for geografi og Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, har vært involvert i forskning og kompetansebygging i utviklingsland og har etablert internasjonale relasjoner gjennom masterutdanning og forskerutdanning i NOMA og NUFU-prosjekter. Institutt for sammenliknende politikk har et omfattende samarbeid med Kina og også prosjekter i Malawi. Institutt for administrasjonsvitenskap har hatt prosjekter i Bangladesh og Nepal og Institutt for geografi har også prosjekter i Nepal. Sammen planlegger de to instituttene å videreutvikle arbeidet sitt i Nepal i det nye NORHEDprogrammet. Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap har også ønske om å bygge på erfaringene fra NOMA og NUFU for å etablere et tilsvarende prosjekt i Uganda gjennom NORHED. Sosiologisk institutt er engasjert i Bergen Summer Research School som også er en viktig arena blant annet for samhandling med globale partnere og partere i sør. Institutt for informasjons- og medievitenskap samarbeider med flere europeiske land i en SFFsøknad. Utover det nasjonale samarbeidet innebærer prosjektet deltakelse fra 16 land. Institutt for økonomi har blant annet en langvarig relasjon til Universitetet i Freiburg. I 2011 ble samarbeidet revitalisert gjennom prosjekter og søknad til EVAPEN-programmet hos Forskningsrådet. Mange av instituttene har i løpet av 2011 også styrket samarbeidsrelasjonene i Norden. Gjennom NORDCORP-utlysningen har Institutt for sammenliknende politikk sendt en søknad i samarbeid med Linköpings universitet, Sverige, Åbo akademi, Finland og University of Iceland og Århus Universitet. De har også vært med som partner på en søknad koordinert fra Århus. Også Institutt for geografi melder om gode samarbeidsrelasjoner med Århus Universitet og Gøteborgs Universitet. En viktig møteplass for forskningsutveksling og nye samarbeidsrelasjoner internasjonalt er deltakelse på og koordinering av internasjonale konferanser. I mai 2012 skal Sosiologisk institutt arrangere «C. Wright Mills symposium», et internasjonalt symposium med innledere og deltakere fra Norge, Europa og USA. I september skal Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap være vertskap for «2012 EGPA annual conference», en internasjonal konferanse med om lag 400 deltakere. Instituttene melder at deres forskere er aktive både når det gjelder deltakelse og publisering i forbindelse med slike. Oppsummering Fakultetets forskningsvirksomhet skal utvikles gjennom bredde og kvalitet i disiplinene og gjennom flerfaglig samarbeid om tematiske satsinger. Forskningsledelse og prosjektledelse vil stå i fokus for å motivere til samarbeid på tvers av institutter og fakulteter og med instituttsektoren. Fakultetet vil samarbeide med instituttene om tiltak som kan bidra til å styrke publiseringsvirksomheten og andelen publikasjoner på nivå II. Våre forskere skriver gjennomgående prosjektsøknader av god kvalitet. Det er en klar ambisjon å øke omfanget av eksternfinansiert forskning. En annen viktig ambisjon er mer internasjonalt samarbeid for å oppnå EU-prosjekter og andre internasjonale prosjekter der vi allerede har gode kontakter og samarbeidsforhold. Innen forskningsledelse og nyrekruttering skal likestillingsarbeidet ha høyeste prioritert ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet i perioden som kommer. 11