JURISTkontakt. Cathrine Grøndahl Med i juristenes forfatterforening. Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement. Inge Lorange Backer lovenes konge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURISTkontakt. Cathrine Grøndahl Med i juristenes forfatterforening. Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement. Inge Lorange Backer lovenes konge"

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement Inge Lorange Backer lovenes konge NRK-advokatene klare for Grand Prix Cathrine Grøndahl Med i juristenes forfatterforening

2 Aktuelle bøker Ole-Andreas Rognstad Opphavsrett Boken gir en solid og etterlengtet fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. En svært aktuell bok! Rognstad redegjør for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og fremstiller hovedtrekkene i åndsverklovens regler i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Pris: 599,- Asbjørn Kjønstad Innføring i trygderett, 4. utgave Boken gir en systematisk og inngående fremstilling av hovedprinsippene, grunnbegrepene og stønadssystemet i folketrygden. Forfatteren tar for seg de nylig vedtatte lovbestemmelsene om arbeidsavklaringspenger og ny alderspensjon med kompliserte og viktige overgangsbestemmelser. Boken er nyttig for alle med behov for en oversiktlig, grundig og lett tilgjengelig fremstilling av norsk trygderett. Pris: 399,- Thor Falkanger Allmenningsrett Boken er en grundig og fullstendig drøftelse av allmenningsretten. Falkanger gir en bred fremstilling av dette rettsområdet, som er en av våre eldste rettsinstitusjoner. Pris: 489,- Runa Bunæs, Lars Borge-Andersen, Alexander Dey, Norunn Løkken Sundet Tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning, 2. utgave Boken gir en gjennomgang av reglene om tvangsfullbyrdelsens ulike stadier, samt bestemmelsene om midlertidig sikring og gjeldsordning. Denne reviderte utgaven er oppdatert med de senere års endringer som følge av tvisteloven som trådte i kraft 1. januar 2008 og ny rettspraksis. Pris: 449,- Frederik Zimmer Internasjonal inntektsskatterett, 4. utgave Boken gir en systematisk fremstilling av rettsreglene om inntektsskatt i internasjonale forhold, med hovedfokus på norsk rett, skatteavtalene og EØS-avtalen. Den henvender seg til advokater, jurister, revisorer og andre som må forholde seg til internasjonale skattespørsmål. Pris: 449,- Kjøp bøkene i bokhandelen eller På tlf På fax E-post: Internett:

3 Innhold 5 6 Leder Inge Lorange Backer 6 Inge Lorange Backer Ledet justisdepartementets lovavdeling i nesten 14 år. 12 Siden sist 14 Jurister som skriver Magne Skram Hegerberg Stein Vale 14 Skriver bøker Vibecke Groth er en av flere jurister som skriver. 26 Hvor bor juristene? 27 Ny kurs for Juristforbundet Juristdagen NRK-advokatene Strasbourgkandidater 24 Spionhistorie Statsadvokat Stein Vale er ute med Treholt-bok. 36 Asbjørn Strandbakken 38 Utlendingsnemnda Riksarkivet Bokanmeldelse 38 UNE vokser Monica Terjesen er jurist på vekstarbeidsplassen Utlendingsnemnda Fag / Meninger / Debatt Siri Andersen Ottar Brox Ståle Eskeland Fredrik S. Heffermehl Stilling ledig Nytt om navn 42 På tur i arkivet Statens arkiver kan være et skattkammer for jurister. Magne Humor er viktig for meg. Det er viktig for ledere med selvironi og det å ha et avslappet forhold til seg selv og egen rolle. Dessuten har jeg hørt at en god latter forlenger et eller annet Skram Hegerberg på side 20

4 Lås opp skuffen til ditt personlige verktøy i Lovdata Online Lovdatas lange erfaring og høye fagkunnskap sikrer deg trygg tilgang til rettskilder innenfor alle rettsområder. Du kan også benytte Lovdata Online som et personlig verktøy tilpasset dine ønsker og behov Lovdata som personlig verktøy: Egen personlig søkehistore med tidligere søk Flere utvalgslister, der du kan legge dokumenter fra ulike søk. Listene kan benyttes til juridiske utdrag Du kan skrive helt personlige merknader til systemets dokumenter Innlogging med e-postadresse og selvvalgt passord Innhold: Norske rettskilder, EØS/EU-rettskilder samt internasjonale rettskilder Over 4200 artikler fra anerkjente juridiske tidsskrifter og festskrifter Merknader til lovparagrafer og avgjørelser skrevet av juridiske forfattere Fremfinningsmuligheter: Enkle og avanserte søk Over en million lenker mellom relaterte dokumenter Oppslag i ulike registre og rettsområder Kontakt oss gjerne for mer informasjon om Lovdata Online. Vi anbefaler også våre kurs, som holdes både i Oslo og flere andre byer. Lovdata Postboks 2016 Vika, 0125 Oslo. Tlf: Faks:

5 Ikke bare rundskriv Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 23. november Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 27. oktober 2009 Forsidefoto: Thomas Haugersveen Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.: denne utgaven av Juristkontakt møter du I blant annet jurister som skriver. Noen skriver kriminalromaner, andre skriver science fiction eller poesi. Lagdommer Vibecke Groth har skrevet tre kriminalromaner, men sier at hun ikke trodde hun kunne bli forfatter helt til forbilder som John Grisham og Anne Holt kom ut med sine bøker. Jon Bing, forfatter av flere science fiction bøker og tv-serier, begynte å skrive science fiction lenge før han ble jurist. Fortsatt skriver han science fiction sammen med Tor Åge Bringsværd én dag i uka. Resten av uka skriver han jus. Forsvarsadvokat Cathrine Grøndahl har utgitt fem diktsamlinger, og forteller at hun avbrøt filosofistudier for å skrive dikt. Etter noen uker over papiret befant jeg meg, nokså overraskende, i en heftig strøm av metaforer og rytmer, sier hun. Er det noe som skulle tilsi at jurister kan bli gode til å skrive? Er ikke juristspråket bare ødeleggende for kreativiteten og skrivekunsten? I min første bok klarte jeg ikke helt å frigjøre med fra den juridiske skrivemåten og ble til tider både overtydelig og kom med konklusjoner som skulle vært overlatt til leseren, innrømmer Vibecke Groth. Jon Bing minner likevel om at språk er juristenes verktøy. Overgangen til skjønnlitteratur fra saksspråket er ikke alltid så stor som man iblant skal ha det til, sier han og forteller at han har stor nytte av å skrive skjønnelitteratur ved siden av, når han jobber med juridisk sakslitteratur. Iblant prøver jeg å få studenter til å skrive om en innleveringsoppgave til en novelle, et drama eller en annen type litterær sjanger. Men det gjør de dessverre sjelden eller aldri, sier han. Bing tror mange jurister har forutsetninger for å bli gode skjønnlitteraturforfattere. Og så kan det nøkterne jusspråket kanskje tvinge fram et sterkt behov for å uttrykke lengsel, skjønnhet, eksistensielle tanker, urimelighet og alt som er ulovlig, sier Cathrine Grøndahl. Vibecke Groth sier at det i alle fall er en fordel å være jurist dersom du skriver kriminalbøker. Det ble naturlig å hente stoff til mine egne bøker fra den verdenen jeg selv kjente. Jeg har vært advokat, partner og lagdommer. Alt det bruker jeg for det det er verdt. Jeg bruker hemningsløst biter av saker jeg har vært borti en eller annen gang, men aldri så det kan gjenkjennes, sier hun. Det har også statsadvokat Stein Vale gjort. Men han har riktignok ikke skrevet en skjønnlitterær bok, men en dokumentarbok om Treholtsaken en sak han selv har vært borte i som stats advokat. Vale arbeidet med påtale myndig hetens tilsvar til Arne Treholts siste gjenopp takelsesbegjæring. Han møtte reak sjoner allerede før boken ble utgitt. Noen ser ut til å ha hatt en ryggmarksrefleks som sa at dette var negativt. Enkelte mente visst at ytrings friheten ikke skulle gjelde for en som jobber som statsadvokat, sier Vale. Det er nok litt uvanlig at statsadvokater skriver om saker en har vært borte i. Taushetsplikten vår gjør at vi vanligvis ikke kan skrive om kriminalsaker, men i dette tilfellet har jeg ikke vært hindret av taushetsplikt. Han tror likevel ikke at det er en trend at også jurister med bakgrunn fra påtale myndigheten skriver bøker om saker. Som statsadvokat får jeg innblikk i mange interes sante kriminalhistorier. De som har hatt meg som statsadvokat eller får det i fremtiden, kan være trygge på at deres historier ikke vil bli brettet ut av meg i bokform. Men den største ordproduksjonen fra jurister er likevel knyttet til faget. I vår reportasje fra Riksarkivet, går det fram at adskillige hyllemetere med dokumenter i arkivene er forfattet av jurister. Uten juristene ville staten bare etterlatt seg halvparten så mye som finnes i arkivene. Bare i statsarkivet i Oslo, er det over hyllemeter med papirer produsert av jurister i domstoler, påtalemyndighet og politi. Og langt mer kunne det vært ifølge statsarkivar Dag Mangset. Statsarkivet burde nok, som Riksarkivet, også hatt privatarkiver etter advokater. Men hvis mange advokater ville donere sine arkiver til oss, måtte vi ut fra plasshensyn velge ut de mest interessante sakene, sier han. Jo, det er ingen tvil om at språket er juristenes verktøy. Og som den amerikanske presidenten og advokaten John Quincy Adams sa: «Den som forteller den beste historien vinner saken». Ole-Martin Gangnes redaktør Juristkontakt

6 Etter 14 år i Lovavdelingen Forsker på egne lover 6 Juristkontakt

7 Han tar imot, vennlig og forekommende på et kontor som virker merkelig lite professoralt. Stolene er til å sitte i, og det er mulig å se hverandre over bordet. Til og med gulvet er til å gå på. Til gjengjeld er veggplassen utnyttet til siste millimeter - av bøker, dokumenter og mapper i sirlige rader. Inge Lorange Backers departementale fortid fornekter seg ikke. Av Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Som ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling gjennom nesten 14 år, er det ikke mange som har øvd så stor innflytelse på den norske lovgivningen i dette århundret som Inge Lorange Backer. Kanskje ikke så unaturlig da at han i stillingen som professor ved institutt for offentlig rett skal grave seg ned i forberedelse og utforming av lovgivning sett fra lovgivers perspektiv. Nesten all juridisk forskning og undervisning er rettet inn mot rettsanvenderens synsvinkel, enten det er dommerens eller advokatens, mens jeg altså skal se på lovgivningen fra ståstedet til de som forbereder og vedtar lovene. En slags kokebok for hvordan lage lover slik man vil ha dem? Nå har allerede Lovavdelingen i Justisdepartementet utarbeidet en kokeboklignende veiledning, «Lovteknikk og lovforberedelse». Min oppgave blir å prøve å gå bredere og dypere til verks når det gjelder hvilke forutsetninger som gir et best mulig lovarbeid, sier Backer. Blir ikke dette å vurdere ditt eget arbeide som avdelingssjef? Sant nok får jeg sjansen til å samle noen tråder fra min tid i Lovavdelingen, og det kan nok være at jeg kommer innom lover jeg selv har vært med på å utforme. Men nå kan jeg se på dem med en viss distanse og i et roligere perspektiv enn i en travel lovgivningsprosess, sier Backer. Han forteller at arbeidet vil konsentrere seg om generelle lovgivningsspørsmål, både når det gjelder prosesser og valget mellom ulike virkemidler. Håpet er at dette vil øke oppmerksomheten om hvordan man forbereder og utformer lover, og at det kan bli til hjelp for dem som er involvert i dette arbeidet. Departement vs universitet Hvorfor ligger ikke slike vurderinger til grunn hver gang en ny lov blir innført? Det kan det være mange grunner til. Det kan skyldes tidspress eller politiske vurderinger. Det kan være vanskelig å få øye på alle implikasjonene som et lovforslag kan ha, særlig når den nye loven settes inn i en større sammenheng. Dessuten kommer det iblant endringer på et sent stadium i prosessen, for eksempel under sluttbehandlingen i stortingskomiteen. Det kan også være bevisste uklarheter i en lov fordi man er usikker på, eller ikke kan bli helt enige om hva loven konkret skal gå ut på. Dermed lager man et kompromiss som kan tolkes i ulike retninger. Det siste forekommer nok ofte innenfor EUs regelverk, slår Backer fast. Det er et knapt år siden Backer kom tilbake til Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet i Oslo, et institutt han for øvrig var leder av fra 1989 til 1992, etter at han to år tidligere var utnevnt til professor i rettsvitenskap. I det hele tatt viser Backers CV at han har pendlet mellom universitetet og regjeringskontorene gjennom hele sin yrkeskarriere. Når han ikke har vært i Lovavdelingen i Justisdepartementet, har det vært Miljøverndepartementet. Og når det ikke har vært Institutt for offentlig rett, så var adressen Institutt for kriminologi og strafferett eller Romsdal sorenskriverembete i dommerfullmektigtiden. Men hele tiden har han altså lagt seg opp poeng i Statens pensjonskasse. Nå kan jeg se på dem med en viss distanse og i et roligere perspektiv Inhabilitet Da tomtefesteloven var oppe i Høyesterett, måtte ganske mange av dommerne sitte på gangen på grunn av inhabilitet. Det gjaldt blant annet din egen samboer fordi du hadde vært involvert i lovarbeidet. Forekommer det noen ganger at lovgiverne selv er inhabile? Backer ler mildt overbærende: Politikerne er nærmest per definisjon ikke inhabile. De skal gjennomføre et program og representere visse grupper, og det skal være veldig spesielle omstendigheter hvis det skal kunne reises innsigelser om habiliteten deres i lovgivningsarbeid. Det er en del av demokratiets vesen at de det angår, skal kunne være med i lovgivningsprosessen, sier Backer. I USA etterprøver Høyesterett villig vekk om nye lover er i samsvar med Grunnloven. Har norsk Høyesterett samme mulighet? Ja, det følger av vår konstitusjon. Tomtefesteloven er et godt eksempel på det. Her kom Høyesterett fram til at lovendringene i det store og hele var forenlige med Grunnloven med en reservasjon i en av sakene. Nettopp tomtefesteloven er et godt eksempel på hvordan domstolene kan bidra til å løse en samfunnsmessig konflikt tomtefeste har jo vært et politisk konfliktområde i flere tiår. Jeg synes nok Høyesterett strakk habilitetskravene langt i disse sakene. Men når dommerne i så stor grad falt ut til festernes fordel, kan nok den strenge habilitetsvurderingen være med på å gi dommene bredere aksept. På den annen side ville det ha vært en kinkig situasjon for å si det forsiktig om et lite mindretall av høyesterettsdommere hadde underkjent hele tomtefestereformen i plenumsdommene. Du har prøvd begge deler er det vanskelig å sitte med professoral kunnskap uten å kunne være med å påvirke, verken ved utarbeidelse av ny lov, eller ved praktiseringen av den? Det kan nok være juridiske professorer som gjerne skulle sett at de kunne treffe beslutninger. Juss er, kanskje mer enn noe annet fag, et beslutningsorientert fag. Men de som blir ved fakultetene, setter nok pris på at det der er større ro til å tenke over mer grunnleggende juridiske problemstillinger. Jeg legger ikke skjul på at arbeidspresset i departementet var høyt. At jeg nå har anledning å se ting i et Juristkontakt

8 bredere perspektiv, gjør at jeg føler meg privilegert, sier Backer. På spørsmål om det går noe skarpt skille mellom juss og politikk, svarer Backer at det avhenger mye av hva man mener med politikk. Svaret blir både ja og nei. Det er et skille mellom juss og politikk, men jussen er et middel til å oppnå politiske mål. Og den gir uttrykk for samfunnsmessige verdier, så slik sett er den politisk. Men i et faglig juridisk arbeid er det viktig at de faglige premissene kommer klart frem, og at forskerens verdisyn ikke skygger for faglige motforestillinger. Likestillingsloven Professor Anne Hellum ved samme institutt som du, har stikk motsatt syn når det gjelder hensiktsmessigheten av å inkorporere FNs kvinnediskrimineringskonvensjon i den norske menneskerettsloven. Er dette en juridisk eller politisk uenighet, eller skyldes det at dere ikke har lest den samme litteraturen? Kvinnediskrimineringskonvensjonen er eksempel på en konvensjon som er så generell at den kan gi grunnlag for usikre og vidtrekkende fortolkninger. Den er god som verdimarkering, men dårlig til å gi konkret veiledning, og det er helt uklart hva den skal bety ut over den lovgivning som vi har fra før. Menneskerettslovens forrangsregel inviterer domstolene her til å overprøve Stortingets andre lovvedtak på et ubestemt grunnlag. De som mener norsk rett svikter i forhold til kvinnediskrimineringskonvensjonen burde for lengst ha konkretisert dette, slik at Stortinget kunne ta stilling til aktuelle lovendringer, sier Backer. I et innlegg i Dagbladet i mai i år, skriver Backer at en innarbeiding av konvensjonen i menneskerettsloven kan føre til at domstolene setter til side klare og presise lovregler til fordel for en eller annen mer vidtgående tolkning av en ullen og luftig konvensjonsregel. Eller skal det gis rett til erstatning om loven ikke er i samsvar med en slik tolkning? Noen mener at Norge ville ha vist manglende respekt for FNs kvinnediskrimineringskomité om vi ikke hadde fulgt opp deres anbefaling om å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven. Forholdet er faktisk omvendt. Det er komiteen som viser manglende respekt for Norges rett til selv å bestemme hvordan vi skal oppfylle konvensjonen. Konvensjonen stiller i utgangspunktet ingen krav til hvordan vi skal oppfylle konvensjonen, bortsett fra at prinsippet om likestilling i alle fall skal være nedfelt i lovgivningen. Det kravet er for lengst oppfylt gjennom likestillingsloven, sier Backer. Lettvint av Høyesterett Gjelder dette synet ditt også inkorporeringen av barnekonvensjonen i menneskerettsloven, som ble gjort for flere år siden? Ja, jeg mente den gang, og mener fortsatt, at heller ikke barnekonvensjonen burde vært tatt inn i menneskerettsloven. Men Norge er folkerettslig bundet av både barnekonvensjonen og kvinnediskrimineringskonvensjonen, og begge konvensjonene står for verdier som det er viktig å ivareta. Jeg mener derfor at Høyesterett ikke tok barnekonvensjonen tilstrekkelig på alvor i den saken om fysisk avstraffelse av barn som ble pådømt i Politikerne er nærmest per definisjon ikke inhabile Konklusjonen var riktig nok i beste samsvar med barnekonvensjonen, men det samme kan ikke sies om alle uttalelser i premissene. Selv om domstolene ikke anvender en konvensjon direkte, så både kan og bør den påvirke hvilken fortolkning vi velger av norske regler. Du var sterkt involvert i barneloven, som lovutvalgets sekretær, for mer enn 30 år siden. Hvor nyskapende var den i europeisk sammenheng? Den var langt framme når en ser på andre lands lovgivning på området på den tiden. Særlig gikk vi foran ved at vi likestilte barn i og utenfor ekteskap, og at barn fikk rett til medbestemmelse og selvbestemmelse. Har utviklingen tatt igjen barneloven slik at vi nå burde få en ny? De siste ti, femten årene har det vært en kontinuerlig revidering av loven, og barneloven er blitt et omstridt og viktig politikkområde. Stikkord her er; fast bosted når foreldrene skiller lag, fars rettigheter og tidligere også underholdsbidrag. Når det gjelder underholdsbidrag, forteller den brede nordisk undersøkelsen under Peter Lødrup og Anders Agells ledelse at de norske reglene er mer vellykket enn reglene i de andre nordiske landene, sier Backer. I to perioder har Backer vært innom Miljøverndepartementet. Første gang i avdelingen for forurensningssaker, andre gang i avdelingen for naturvern og friluftsliv. I sin lærebok i miljørett slår Backer blant annet fast at CO2 utslipp er å regne som forurensning, noe Bellona brukte i sin argumentasjon overfor myndighetene i forbindelse med utbygging av gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø. Fra enkelte hold i regjeringskvartalet ble det den gang argumentert med at CO2 var et klimaproblem og ikke et forurensningsproblem, og at det derfor ikke var underlagt konsesjonsbehandling etter forurensningsloven. Men etter Lovavdelingens uttalelse i gasskraftsaken i 2000 har det aldri vært bestridt at utslipp av CO2 i klimasammenheng må regnes som forurensning etter definisjonen i forurensningsloven. At regjeringen Bondevik I måtte gå på gasskraftsaken, endrer ikke det. Søksmål mot staten Det dukker stadig opp saker der så vel oljeselskapene som skipsfarten forårsaker oljesøl. Er lovgivningen på dette området god nok? Norge har forsøkt å stille ganske strenge krav til oljeselskapene. Og selv om vi opp gjennom årene har hatt noen ulykker og utslipp, har de ikke vært av det alvorligste slaget. Men om vi stort sett har positive erfaringer så langt, gir ikke det grunn til å ta noen risiko når det gjelder oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen, som ligger midt i oppvekstområdene for torsk og ganske nær et unikt naturområde. Dessuten må fortsatt olje- og gassutvinning ses i et klimapolitisk perspektiv. Det er et problem at vi oppfører oss som om «energitreet kan vokse inn i himmelen». Hvor sterkt står organisasjoner som rettslig ønsker å bestride lovligheten av et stortingsvedtak som setter natur og miljø i fare, for eksempel om det skulle bli stortingsflertall for oljeutvinning utenfor Lofoten? Allerede under Alta-saken slo Høyesterett fast at Naturvernforbundet kun- 8 Juristkontakt

9 ne gå til søksmål mot staten for å få kjent et forvaltningsvedtak ugyldig, i all fall dersom de hevdet at naturverninteressene ikke var tilstrekkelig utredet. I prinsippet kan derfor naturvernorganisasjonene gå til søksmål mot staten hvis det blir et positivt vedtak om oljevirksomhet utenfor Lofoten, men det forutsetter at man kan påpeke rettslige feil i vedtaket som eventuelt måtte komme. Den største sjansen til å stanse oljevirksomheten utenfor kysten av Nord-Norge vil nok likevel være å forhindre vedtaket. Det er et dilemma, som også kom frem i Høyesteretts dom i saken om den amerikanske ambassaden skulle få bygge i Husebyskogen i Oslo. Her mente Høyesterett at alle hadde fått anledning til å uttale seg underveis i prosessen, og at alle kritiske synspunkter derfor var kommet fram. Dommen var en slags «bordet fanger» for motstanderne, ved at de hadde fått lagt fram sine synspunkter, og derfor var disse kjent. Hadde de på den andre siden ikke vært aktive før vedtaket, ville det nok ha blitt brukt mot dem at de ikke benyttet seg av anledningen til å bli hørt. Både derfor, og av andre grunner, synes jeg det er på sin plass med delte meninger om Høyesteretts avgjørelse i denne saken, sier Backer departementalt. På slutten av -80-tallet ledet Inge Lorange Backer det såkalte Bioteknologiutvalget. Deretter fulgte lederrollen på rekke og rad i henholdsvis Vassdragslovutvalget, Svalbardmiljølovutvalget og Biomangfoldlovutvalget. I vår vedtok Stortinget en egen Naturmangfoldlov. Er det er naturlig å unnta kontinentalsokkelen, ja kort sagt alt hav utenfor 12 nautiske mil, fra loven når myndighetene har lagt så stor vekt på at norsk jurisdiksjon gjelder ut til 200 nautiske mil? Jeg synes nok Høyesterett strakk habilitetskravene langt i tomtefestesakene Usikker regulering til havs Først og fremst er naturmangfoldloven, som trådte i kraft 1. juli, en milepæl i norsk miljølovgivning. Det er nok så at loven som hovedregel bare gjelder ut til 12 mils-grensen. Noen av bestemmelsene, blant annet flere miljørettslige prinsipper for offentlig myndighetsutøvelse, gjelder også på kontinentalsokkelen og i den økonomiske sonen. I proposisjonen har regjeringen sagt at den skal komme tilbake til spørsmålet om andre bestemmelser skal gjelde så langt ut. Her får jeg legge til at lovforslaget var nok mest preget av forholdene på land. Men er det juridisk uproblematisk å la en lov gjelde bare ut til 12 mils-grensen når Norge gjør krav på alle ressursene i havet, og alt på og under havbunnen, helt ut til 200 mil fra kysten? Dette er nok mer et politisk enn et juridisk spørsmål. Som utgangspunkt hadde det ikke vært noe i veien for å la loven gjelde ut til 200 nautiske mil. Men folkeretten setter noen begrensninger utenfor 12 mils-grensen, og det kan være noe uklart hva dette vil bety for naturmangfoldloven. I denne omgang var man nok derfor noe betenkt når det gjaldt forholdet til fremmede stater. Dette gjelder vel ikke først og fremst i forhold til fremmede makter, men egen oljeutvinning og eventuelt fiskerier? Ja, sikkert det også, og petroleumsvirksomheten må forholde seg til petroleumsloven. Men den må anvendes i lys av prinsippene i den nye naturmangfoldloven. Jeg forventer dessuten at spørsmålet kommer opp igjen i kommende stortingsperiode. Juristkontakt

10 Norge ble flere ganger dømt i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg mens du satt som leder av Lovavdelingen. Var det pinlig? Den europeiske menneskerettskonvensjon og domstolen i Strasbourg er en av de virkelig store landevinningene etter 2. verdenskrig. Her har man slått fast retten til menneskelig verdighet og livskvalitet slik at det som skjedde under krigen og bak jernteppet i årene etterpå, ikke skal gjenta seg. Men samtidig blir domstolen kvalt av sin egen suksess. Det ligger saker til behandling i systemet. Domstolen driver dessuten en dynamisk tolkning som utvikler konvensjonen. Det har blant annet gitt seg utslag i at Finland nylig ble dømt fordi man ikke hadde tillatt et foreldrepar å kalle sønnen Axl uten e - istedenfor Axel. Denne dommen er bygd på konvensjonens bestemmelse om vern mot inngrep i privatlivet og familielivet. Å strekke vernet så langt, er langt unna det vi har en menneskerettsdomstol til. Det er nærmest så man oppfordrer folk til å henvende seg til Strasbourg hver gang de ikke når fram i det ordinære rettsvesenet. Høyesterett snudde Men slike dommer fra Strasbourg påvirker også norsk rett, blant annet Høyesterett? Domstolen i Strasbourg blir kvalt av sin egen suksess. Det ligger saker til behandling i systemet Ja, og slik sett har vi et eksempel fra 2003 hvor Høyesteretts flertall inntok et standpunkt som mange var kritiske til, og som Høyesterett selv rettet opp året etter. Det gjaldt en 16-åring som var mistenkt for grovt ran og deretter tvangsplassert i en barnevernsinstitusjon i henhold til akuttvedtak etter barnevernloven. Høyesterett mente da at man ikke kunne reise straffesak mot gutten ettersom han allerede hadde vært anbrakt på en institusjon som en barnevernssak, og at tiltale måtte anses som en dobbelt strafforfølgning i strid med menneskerettskonvensjonen. En slik avgjørelse ville det ikke være mulig å leve med, og Høyesterett fant da også en vei ut av det hele, humrer Backer. Backer ser det ikke som noen fordel at jurister skal overprøve lovgiverne, men mener det vil være av det gode om alle parter får en større grad av bevissthet om hva som ligger nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjonen. Når det gjelder straffutmåling, der politikerne klart og tydelig har uttrykt misnøye med at domstolene ikke har tatt de politiske signalene, er Backer litt mindre tydelig på hva han mener. Vi står overfor større utfordringer enn tidligere, blant annet fordi organisert kriminalitet nok er blitt mer utbredt. Når det gjelder lovbestemt minstestraff, kan retten komme i et dilemma hvis formildende omstendigheter gjør seg gjeldende. Da kan det ende med at den lander på frifinnelse det har vi historiske erfaringer for, eller at den ser seg nødt til å idømme en urimelig straff. Derfor er jeg glad for at Stortinget i den nye straffeloven har gått bort fra de fleste minstestraffene. Er det noen rettsområder som absolutt er modne for ny lovgivning? For å ta et tradisjonelt rettsområde: Det er over 30 år siden den nåværende arveloven ble vedtatt. På denne tiden har det skjedd en enorm velstands- og formuesutvikling, og vi har fått nye familieformer. Arvespørsmål kommer derfor i et nytt lys, så denne loven er moden for en gjennomgåelse. Det er nettopp fremmet en proposisjon om ny vergemålslov til avløsning av de gamle lovene fra 1898 og 1927 det er på tide. Dessuten bør man gå gjennom straffeprosessloven. Det har skjedd mer siden 1981, da nåværende lov 10 Juristkontakt

11 ble innført, enn det hadde skjedd på de 100 årene siden den forrige straffeprosessloven fra1887. Slik jeg ser det, har også Strasbourgdomstolens praksis gjort tiden moden for en helt ny straffeprosesslov, men det må vel vente til juryspørsmålet er avklart, sier Backer. Røykeloven er genial Dessuten, fortsetter professoren, og nå kan man nesten mistenke Backer for å være ivrig, - Hvis vi skal legge samfunnet om til bærekraftig utvikling, bør vi også ha en mer generell gjennomgang av lovgivningen. Ta for eksempel samferdselsområdet. Vi skal stadig ha transport, men bør vi ikke få en lovgivning som tar hensyn til at jernbanen miljømessig er mer bærekraftig enn vei? Vi hadde en regel som forbød tomgangskjøring. Den falt bort det var vel Arvespørsmål kommer i et nytt lys, så denne loven er moden for en gjennomgåelse fordi drosjesjåførene klagde over at de frøs. Men dette kunne latt seg løse på annen måte. Derimot var røykeloven genial, og særlig det at den ble gitt virkning fra 1. juni, som er et uvanlig ikraftsettingstidspunkt for en ny lov. Norge var nummer to, men nå er nesten hele Europa kommet etter, sier Backer begeistret. Han har aldri stått på trappa med eget lommeaskebeger. Derimot har han vært mye på fotturer i fjellet. Det er Backers store interesse. Og aller best trives han når det er kaldt og snø. Er det ikke derfor vi lever da? Spør han retorisk, men uten å få svar. Du er leder for det norske lokalstyret for nordiske juristmøter. Hva innebærer det? Nå blir entusiasmen enda større: Hvert 3. år har vi en konferanse som går på rundgang i de nordiske hovedstedene. Dette er breddeoppdatering for jurister på skandinavisk språk. Her er det fritt fram for debatt i et fellesnordisk perspektiv. Vi skal nå innhente forslag til emner for møtet i Stockholm i Det er rom for alle rettsområder, så det er bare å komme med forslag. I jubileumsåret 2014 er det Norges tur til å arrangere det 40. nordiske juristmøte. Disse juristmøtene er en enestående anledning til å treffe nordisk juridisk spisskompetanse og knytte nordiske kontakter, sier Backer og siger langsomt tilbake mot stolryggen. Ny bok i arbeidsrett Jan Tormod Dege Norges mest omfattende fremstilling av den individuelle arbeidsretten s. kr ,00 Boken atskiller seg fra kommentarutgavene ved at den omtaler nær sagt alle spørsmål fra ansettelse og utvelgelse av personell, internasjonale arbeidsforhold, innleie, utleie, arbeidstid, vern mot diskriminering, permisjonsrettigheter, ferie og feriepenger, lønnsspørsmål, fristilling, permittering, suspensjon, virksomhetsoverdragelse, kvalifikasjonskrav, lojalitet og samarbeid, varsling, korrupsjon, flytting, endringsoppsigelse, oppsigelse og avskjed samt andre problemstillinger i det løpende arbeidsforhold til dets avslutning, sluttavtaler, skatteregler, etc. Arbeidsrettens særskilte prosessordninger er også gitt en grundig behandling. Arbeidsmiljøloven med publiserte lovendringer og rettspraksis fra Høyesterett og lagmannsrettene er ajourført pr. juni Stikkordregister med 1400 søkeord norske dommer/kjennelser. Innholdsfortegnelsen er lagt ut på Bestilling hos din bokhandel eller Juristkontakt

12 Siden sist Dommerforeningen ut mot statsbudsjettet Det er med stor uro Dommerforeningen ser på den nedprioritering av domstolene som startet ved fjorårets statsbudsjett, og som videreføres i statsbudsjettet for neste år. Budsjettet innebærer en fare for nedbemanning i domstolene, og fremstår som en reell nedbygging av norske domstoler, sier Dommerforeningens leder Nils Asbjørn Engstad i en kommentar til regjeringens budsjettforslag. Den norske Dommerforening er stolt over det arbeidet som er gjort for å heve effektiviteten og kvaliteten i domstolenes virksomhet. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen nedprioriterer den kanskje mest velfungerende del av justisvesenet, sier Engstad. Han peker på at antall saker er på vei opp. Landets største domstol Oslo tingrett har hittil i år hatt en økning på ca 20 prosent i antall straffesaker og over 30 prosent i tvistesaker. Denne tendensen vil øke ytterligere nå som politiet får økte ressurser. Dersom regjeringen ønsker å opprettholde en rask, effektiv og rettsikker saksbehandling, må den ta høyde for økt sakstilgang, sier han. Ikke tilgjengelig juridisk kompetanse i kommunene I store deler av kommunen, sier Liselotte Aune Lee, nestleder i Norges Juristforbund og leder i NJ- kommunal forvaltning er det ikke juridisk kompetanse spørsmålstegn ved hvordan kommunene skal Kommune. Juristforbundet setter derfor tilgjengelig overhodet, verken for innbyggerne og for kommunen selv uten å ha forvalte ressurser, rettigheter og plikter for saksbehandlere, slik kompetanse i organisasjonen, sier Aune politikere eller Lee. Hun peker på at kommunesektorens innbyggere. Etter samlede inntekter øker med ca 8 milliarder våre tall er det ingen jurister i 64 prosent av landets kommu- kompetansen skal økes i flere sektorer og at kroner, og at regjeringen har gitt uttrykk for at ner. Bare ca 36 prosent av landets 430 kommuner har ansatt én eller flere jurister i sin for eldre. Hadde regjeringen forsterket og innbyggernes rettigheter skal styrkes, bl.a. virksomhet. I flertallet av kommunene som markedsført kommunenes veiledningsplikt, har ansatt jurist, er vedkommende alene om hadde mange borgere fått «gratis» hjelp og denne kompetansen. Dessuten har denne ene mange konflikter vært unngått, sier hun. juristen ofte sitt arbeid i en enkelt sektor i Taushet for å ta hensyn til politiets øverste ledelse Finn Abrahamsen, tidligere ikke unngå å legge hovedansvaret på én per- «her har vi full kontroll». Dessverre kan jeg profilert leder av son, som i realiteten har styrt hele politi-norge de siste 21 årene: Nåværende politidirek- voldsavsnittet i Oslo-politiet, tør Ingelin Killengreen», skriver Abrahamsen. skriver om politifolks «pålagte en noenlunde ærlig virkelighetsbeskrivelse Han mener at det var først i juni 2008 det kom fortielse» om be- fra Politidirektoratet, nemlig rapporten «Politiet mot 2020, bemannings- og kompetansemanningssituasjonen gjennom behov», som slår fast at norsk politi er kraftig flere år i sin nye underbemannet. Abrahamsen mener tiltak bok «Politi på liv kommer mange år for sent. Det ser ut som og død». I dag om Oslo-politiet allerede skjønner hvor ille nøler jeg ikke det kommer til å bli. Der igangsettes det nå med å si at den blant annet eksperimenter med ekspressrekruttering av 100 sivile som får begrenset po- viktigste årsaken til vår pålagte fortielse var hensynet til politiets øverste ledelse, som aldri har våget å for- arresten overføres til vanlig polititjeneste og litimyndighet, samtidig som alle tjenestefolk i telle sine politiske overordnede annet enn at en rekke andre nødløsninger, skriver han. Skattelistene en gave til kjeltringer For fire år siden ble en 56 år gammel mann dømt til fem års fengsel for drapstrusler mot advokat John Christian Elden og hans familie. Tiltalte hadde over flere år sendt nærmere tusen e-postmeldinger, brev og postkort hvor han truet og sjikanerte seks profilerte personer innen jus og medisin. Elden mottok flesteparten av meldingene, og anmeldte til slutt mannen. Da han i fjor ble løslatt etter å ha sonet straffen, fortsatte sjikanen, og Elden har fått hemmelig adresse, skriver VG. Dermed dukker han ikke opp i skattelistene. Han er sterkt kritisk til den offentlige gjengivelsen av skattetall. Etter å ha vært noen år i bransjen, vet jeg at tiltaket med offentlige skattelister er det mest forbrytervennlige vedtak norske politikere noen gang har fattet. Ingen fagforening har noen gang fått like stort gjennomslag som skurkeforeningen her har fått, sier Elden til VG. Jurist blir arbeidsminister 49 år gamle Hanne Inger Bjurstrøm tiltrer som arbeidsminister 21. desember etter en overgangsperiode som klimaminister. Hun har hatt mange ulike jobber som jurist. Dommer, advokat og innen næringslivet blant annet som konsern advokat for Kjell Inge Røkkes Aker RGI. Hun har også vært byrådssekretær for daværende finansbyråd Rune Bjerke i det gamle Ap/SV-byrådet i Oslo. 12 Juristkontakt

13 Sjokkerte advokater Jeg er sjokkert, sier Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen på foreningens eget nettsted. Årsaken er uttalelser fra Domstolsadministrasjonens direktør. Domstolsadministrasjonens direktør Tor Langbach hadde i oktober et debattinnlegg i Aftenposten, der han kommenterte en tidligere kronikk av advokat Tor Erling Staff. Som en avslutning på innlegget, skrev Langbach: «Noen ganger er jeg glad over at jeg sluttet som forsvarsadvokat i tide før rollen stjal min medmenneskelighet.» Mener han virkelig det han sier, og med hvilket mandat uttaler han seg. Det domstolens øverste administrative leder her gjør, er å undergrave forsvarsadvokatens viktige arbeid, sier hun. Til Aftenposten sier hun at hun håper det var «en ubetenksom kommentar i et forsøk på å score et retorisk poeng». Tor Langbachs svar var: «Overhodet ikke. Kommentaren var meget veloverveid, som alt jeg skriver er. Pengemangel: Fikk gratis undervisningshjelp Ny PST-sjef på plass denne måneden Janne Kristiansen, som ble utnevnt til sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i slutten av september, begynner i jobben 10. november. Fram til Kristiansen er på plass, er Roger Berg fungerende sjef, opplyser PST. Janne Kristiansen (56) var praktiserende advokat fra 1980 til 2003, har vært fast forsvarer i Moss tingrett og Borgarting lagmannsrett og har hatt en rekke verv i Den Norske Advokatforening. Siden 2003 har hun vært leder av Gjenopptakelseskommisjonen. Sandberg leder justiskomiteen Fremskrittspartiets Per Sandberg blir ny leder av Stortingets justiskomité. Kriminaliteten er voksende og oppmerksomheten rundt justis vil bli stor. Både som komitéleder og som Frp er vil jeg sette rettssikkerheten i sentrum for arbeidet. Særlig for de som blir rammet av kriminalitet, sier han til adressa. no. Fremskrittspartiets nestleder, som representerer Sør-Trøndelag, tror dette blir hans hittil vanskeligste oppgave på Stortinget. De tidligere komitévervene mine har vært ganske så praktisk rettet. Nå blir det en bratt lærekurve med mye teori, sier han til Adresseavisens nettutgave. Det juridiske fakultet i Bergen fikk uventet hjelp med undervisningen da to Oslo-advokater dukket opp. Helt gratis. Det skriver nettavisen for universitetet i Bergen, På Høyden. Bakteppet er at fakultetet har slitt med pengemangel den siste tiden. De valgfrie kursene har fått kraftige begrensninger, men to advokater fra KPMG Law Advokatfirma satte opp et kurs i internasjonal skatterett, uten å ta betalt. Heller for ikke reisepenger, kost eller losji. For oss er tid viktigere enn lønn. Likevel synes vi at jusstudentene bør få et innblikk i hvordan jus fungerer i praksis, sier advokat Thor Leegaard til På Høyden. Sammen med advokatkollega Eivind Furuseth har de holdt samme kurs i internasjonal skatterett tidligere ved fakultetet. Begge er kjent med fakultetets innsparing. Til tross for at fakultetet har fått styrket sitt budsjett for 2009, har ikke fakultetet budsjettmessig grunnlag for å kunne videreføre aktivitetsnivået fra 2008, skriver På Høyden. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Det er besluttet nedsatt etatsvise utvalg for å undersøke muligheten for innføring av lørdagsfri i statstjenesten. Utvalgene skal undersøke i hvilken utstrekning det i de ulike etater uten vesentlige ulemper kan gjennomføres 5 dagers uke. (5 dagers uke skal vurderes) Juristkontakt for 30 år siden Norsk Politiforbund innkalte til pressekonferanse og tømte der edder og galde over hodene på politijuristene. Forbundet hevdet at flere sjefsstillinger ved Oslo politikammer, som i den senere tid er besatt med jurister, burde vært besatt av tjenestemenn uten juridikum. Særlig gikk det denne gang utover politiinspektør Arne Huuse som nylig er utnevnt som seksjonsleder ved Narkotikaseksjonen.» (Norsk politiforbund ut mot politijuristene) Juristkontakt for 20 år siden Vi har nylig sett at tre ungdommer har sittet 15 år uskyldig i fengsel i England. Kan man med hånden på hjertet si at det ikke har forekommet justismord i Norge? Vi vet aldri; vi har ingen garanti for at ikke noe liknende har skjedd her i landet. Det er en Guds lykke at vi ikke har dødsstraff!» (Intervju med tidligere Riksadvokat L. J. Dorenfeldt) Juristkontakt for 10 år siden Jeg er forfatter og jurist. Noe valg har aldri vært aktuelt. Før kunne det riktignok hende at jeg tenkte at jeg kunne blitt en riktig god jurist hvis jeg ikke hadde drevet med all skrivingen, og at jeg kunne ha blitt en riktig god forfatter om jeg ikke hadde brukt så mye tid på forskning og juridiske utredninger.» (Jon Bing om å være forfatter og jurist) Vi ov ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, ov er 100 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet. tlf: , e-post: Juristkontakt

14 Juristene som dikter Kjente forfattere som Jules Verne, Goethe og Franz Kafka var jurister. Også i Norge er det flere jurister som er skjønn litterære forfattere. Noen henter stoff til kriminalromaner fra rettssalen, andre skriver dikt om tyver og rettferdighet eller science fiction. Av Henrik Pryser Libell 14 Juristkontakt

15 Den som forteller den beste historien vinner saken John Quincy Adams, amerikansk advokat og president Advokaten Cathrine Grøndahl, forsvarsadvokat. Har utgitt fem diktsamlinger. Hvorfor begynte du å skrive? Jeg avbrøt filosofistudier for å skrive dikt. En overdose filosofi og andre studier fikk meg til å lete etter et språk for en mer personlig erfaring, men det var lesningen av den danske poeten Michael Strunge som virkelig satt meg på tanken om å skrive dikt. Etter noen uker over papiret befant jeg meg, nokså overraskende, i en heftig strøm av metaforer og rytmer. Hva er forbindelsen mellom jus og poesi? Jus har direkte samfunnsmakt. Det har ikke poesi. Diktspråket er, jusspråket handler. Det anker, det klager, det påstår. Jussen fører et saklig, formalistisk språk. Ordene er verktøy og talehandlinger, mens i poesien lever språket sitt eget liv. Diktene jeg skrev i «Lovsang» var derfor et corny prosjekt og et møte mellom de to helt forskjellige verdenene jus og poesi. Likevel har de to noe felles i sin språklige presisjon. Både som advokat og lyriker bør man ha ordet i sin makt, man skal unngå utenomsnakk og gå til kjernen. Tror du det er mange jurister som ønsker å skrive? Det vet jeg lite om. De som ønsker veldig sterkt å skrive, de skriver. Og de som har litt lyst, men like lett kan la det vær, de blir jurister eller journalister. Å bli jurist krever vel en viss selvdisiplin og utholdenhet, og det samme gjør skriving. Og så kan det nøkterne jusspråket kanskje tvinge fram et sterkt behov for å uttrykke lengsel, skjønnhet, eksistensielle tanker, urimelighet og alt som er ulovlig. Ellers er vel skrivingen en flukt fra den uskjønne jussen Cathrine Grøndahl Hvordan er jus med i forfatterskapet ditt? Jeg har skrevet diktsamlingen «Lovsang» der poesien møter jussen; sakene, språket, maktutøvelsen. Tror kanskje jeg vil arrangere flere slike møter. Ellers er vel skrivingen en flukt fra den uskjønne jussen. Hva er dine råd til jurister som vil skrive? Ta permisjon. Les, let, tenk og forsøk å skrive. Ikke gi opp for lett, og skriv om det som er viktig for deg. Man må skifte uttrykk helt, og ha en kunstnerisk ambisjon med å skrive. Man må vel avskrive seg jussen, som omtaler samme temaer på samme måter som tidligere avgjørelser. Og vel så viktig er det at man leser mye skjønnlitteratur. Favorittforfatter: Jeg liker så mange. I det siste har jeg lest mye av Alice Munro. Poeter jeg setter høyt er Tua Forsström, Thomas Tranströmer, Inger Christensen, Michael Strunge, Eldrid Lunden, Øyvind Berg og Geir Gulliksen Favoritt juristforfatter: Franz Kafka. Bibliografi: Riv, ruskende rytmer (1994) I klem mellom natt og dag (1996) Det har ingenting med kjærlighet å gjøre (1998) Lovsang (2003) Jeg satte mitt håp til verden (2009) Forum for plan- og bygningsrett er en frittstående og uavhengig forening innen fagområdet plan- og bygningsrett. Foreningens formål er å bidra til å formidle og innhente kunnskap innen plan- og bygningsrett ved å avholde fagmøter og konferanser med foredrag, diskusjon og utveksling av meninger samt erfaringer innen dette rettsområdet. Forumet består i dag av ca 140 medlemmer og 20 offentlige etater/bedrifter. Fire ganger i året arranger forumet medlemsmøter med aktuelle fagtema. Møtene er åpne for alle. De to neste møtene avholdes: 26. november kl Tema for fagmøtet er «Innføring av obligatorisk uavhengig kontroll for viktige og kritiske områder i bygge og anleggsvirksomhet. Det vil fokuseres på omfang av obligatorisk kontroll, gjennomføring av kontrollen og kontrollerendes ansvar.» Fagdirektør Egil Stabell Rasmussen i Kommunal- og regionaldepartementet vil innlede om temaet. Advokat Tone Gjertsen fra Torkildsen, Tennøe & co Advokatfirma AS vil deretter belyse temaet fra næringens ståsted. 18. februar kl Årsmøte. Tema for fagmøte fastsettes senere. Møtene avholdes i Kommunal- og regionaldepartementet, Akersgata 59 i Oslo. Forumet arrangerer også en årlig vårkonferanse på Geilo. Konferansen for 2010 avholdes tentativt april 2010 på Thon Hotel Vestlia, Geilo. Forumet deler hvert år ut et stipend på inntil kr ,- for å skrive bøker, artikler, avhandlinger eller annen faglitteratur innen plan- og bygningsrett. Nærmere opplysninger om forumet, hvordan du melder deg inn, aktiviteter, stipend m.v. finnes på forumets hjemmesider: Juristkontakt

16 Jusprofessoren Jon Bing, Jusprofessor ved Senter for rettsinformatikk. Forfatter av flere science fiction bøker og tv-serier. Hvordan ble din første bok til? Jeg begynte å skrive science fiction lenge før jeg ble jurist. En gang på Frokostkjelleren, mens jeg var student, traff jeg Tor Åge Bringsværd. Han møtte opp en kveld jeg forsøkte å starte opp Aniara, studentenes science fiction forening. Bringsværd studerte fremmede religioner, etter å ha gitt opp Menighetsfakultetets forsøk på å bevise Bibelen med bibelsitater. Vi ble venner med ett eneste slag, og fortsatte samtalen på Baronen og Baronessen til langt på natt. Ett år senere kom vår første felles bok «Jorden skal beve», med flere oversatte noveller som utgjorde en fortelling om atomkrig. Forlagsredaktøren, Sigmund Hoftun, oppfordret oss til å lage våre egne tekster og det har det blitt mange bøker av, som kjent. Vi jobber fortsatt sammen. Science fiction sammen med Tor Åge skriver jeg én dag i uka. Resten av uka skriver jeg jus. Nå for tiden skriver jeg for eksempel en lærebok til en interdisiplinær mastergrad ved King s College. Jeg utgir vel generelt en bok eller to i året i snitt. Hvordan er jus med i forfatterskapet ditt? Det er sjelden jeg skriver om jus i mitt skjønnlitterære forfatterskap. Men jeg skriver om jus i samspill med teknologi, og jeg redigerte en antologi om datasikkerhet. Jus kan man vel også se litt av i noen kriminalserier for fjernsyn og radio, blant annet et om Nitimen, den gangen med Kjell Thue, der en person dør mens Thue intervjuer ham. Da fikk jeg god bruk for jus på et annet vis, for NRK prøvde helt å skrive om serien. Hvordan er juristens forhold til språk? Språk er jo juristenes verktøy. Overgangen til skjønnlitteratur fra saksspråket er ikke alltid så stor som man iblant skal ha det til. 80 prosent handler om likhet: Språk er jo juristenes verktøy. Overgangen til skjønnlitteratur fra saksspråket er ikke alltid så stor som man iblant skal ha det til, sier Jon Bing. Iblant prøver jeg å få studenter til å skrive om en innleveringsoppgave til en novelle, et drama eller en annen type litterær sjanger Jon Bing Å skjønne hvordan en tanke skal formidles ved å bruke språk. Jeg har veldig nytte av å skrive skjønnelitteratur ved siden av, når jeg jobber med juridisk sakslitteratur. Jeg er overbevist om at jurister skriver for lite ved siden av jus. Iblant prøver jeg å få studenter til å skrive om en innleveringsoppgave til en novelle, et drama eller en annen type litterær sjanger. Men det gjør de dessverre sjelden eller aldri. I vitenskap skal artikkeltittelen si noe om innholdet, men i science fiction er det fritt. Du kan lage den tittelen du selv vil. Du kan lage en hel verden, en hel planet eller et univers slik du vil, bare for å frem én dimensjon. Da kan du gjøre kompliserte sammenhenger tydelige. Hva er ditt råd til jurister som vil skrive? Jeg tror en større del av juristene enn mange andre grupper har forutsetninger for å bli gode skjønnlitteraturforfattere. Forresten hadde jeg selv ikke tenkt å bli jurist. Jeg skulle bli arkitekt. Men jeg hadde for dårlig karakter i matematikk. Favorittforfatter: Mange har betydd mye. Men jeg frem hever science fiction-forfatteren James Graham Ballard. Favorittjuristforfattere: Jules Verne, Bernhard Schlink (tysk dommer som skrev «The Reader») og Paul Goldstein (jusprofessor i immaterialrett ved Stanford, som skriver krimbøker om immaterialrett) Bibliografi: Jon Bing har utgitt nær 40 skjønnlitte rære verker. Blant disse er: Lunarium (1969) Jeg - en maskin: kybernetiske fabler (1973) Bøkene i krøniken om Stjerneskipet Alexandria (1975, -76 og -82) Sikkert som data (1988) Oslo 2084 Fire fortellinger om fremtidige forbrytelser (2004) 16 Juristkontakt

17 Dommeren Vibecke Groth, lagdommer i Borgarting. Har skrevet tre kriminalromaner. Hvorfor begynte du å skrive? Jeg har alltid beundret og misunt forfattere, og jeg har alltid lest veldig mye. Men jeg trodde ikke på at jeg kunne bli forfatter selv, i alle fall ikke før John Grisham og Anne Holt kom ut med sine bøker. De inspirerte meg til å tro at det i hvert fall gikk an å forsøke, og jeg snakket litt om dette, men gjorde ikke alvor av det før en venninne av meg i forlagsbransjen sa at nå gadd hun ikke høre mer på masingen min og utfordret meg til å skrive. Det gjorde jeg. Det ble et manus - og det ble antatt. Kan jurister skrive bedre enn andre? De fleste jurister har et godt utgangspunkt for å skrive. Språket er jo vårt arbeidsredskap. Alle jurister har dessuten et fortrinn ved at de kan hente stoff til bøker fra sitt arbeid, i alle fall til politiromaner, forsvarerromaner og forretningsadvokatromaner. Selv har jeg aldri vært forsvarsadvokat, men forretningsadvokat og dommer. Det ble derfor naturlig å hente stoff til mine egne bøker fra den verdenen jeg selv kjente. Hvordan ble den første boka til? «En fredsmeglers død» tok tre år å skrive. Utgangspunktet for ideen var Clintons En gang traff jeg Unni Lindell. «Fy søren så heldig du er som kan fortsette å skrive på den biten der vi ikke-jurister må stoppe», sa hun Vibecke Groth Lewinsky-affære. Det fascinerte meg hvordan de seriøse mennene med makt som jobber for de store reformene og for å hjelpe de svake kan være så uetiske privat når det kommer til kvinner. Kennedybrødrene også. Denne motsetningen mellom ideal og handling, det sterke og det svake, fascinerte meg og ble tematikken. Jeg husker jeg leverte inn manuset sommeren Det var som å gi bort sin egen baby. Det føltes veldig ekkelt og ubehagelig at fremmede skulle lese og vurdere det jeg hadde sittet og skrevet på for meg selv i flere år. Men forlaget ringte tilbake etter bare noen timer og ville ha boka. Etter en del omarbeiding var den trykkeklar. Når skriver du? Jeg skriver bare på fritiden. De færreste forfattere kan leve av skrivingen. Hver bok har tatt tre år for meg. Noen ganger skriver jeg hver kveld, hvis jeg er i en strøm av ideer for eksempel. Jeg skriver Jeg husker jeg leverte inn manuset sommeren Det var som å gi bort sin egen baby. Det føltes veldig ekkelt og ubehagelig at fremmede skulle lese og vurdere det jeg hadde sittet og skrevet på for meg selv i flere år, sier Vibecke Groth. (Foto: Samfoto) Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering - i ett og samme system! Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder Test oss på vår e-post løsning Spar tid jobb i riktig rekkefølge Et produkt med riktig forhold pris/nytte Det skal være unødvendig å sette sammen løsninger fra fl ere leverandører Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger Våre kunder kjenner oss Advisor er et ledende system for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer. Start med timeregistrering, og ta senere i bruk funksjoner for fakturering, e-post, dokumentbehandling, fristhåndtering, kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m. telefon: Juristkontakt

18 dessuten mye i ferien, særlig hvis det er dårlig vær. Du kan vel si jeg skriver som en hobby, som andre driver med frimerker, ser tv eller broderer duker. På hvilken måte er jus med i forfatterskapet ditt? Jeg har vært advokat, partner og lagdommer. Alt det bruker jeg for det det er verdt. Enten det er i retten eller i firmaet. Jeg bruker hemningsløst biter av saker jeg har vært borti en eller annen gang, men aldri så det kan gjenkjennes. Jeg får mange positive kommentarer fra jurister som er glad for at noen som vet hvordan det er i en rettssal skriver fiksjon om det. En gang traff jeg Unni Lindell. «Fy søren så heldig du er som kan fortsette der vi ikke-jurister må stoppe», sa hun. Jeg får dessuten tilbakemelding fra lesere som sier de har lært noe om jus når de har lest bøkene mine. Det gleder meg. En domstol kjøpte inn en serie av debutboka for å innføre ikke-juristene i domstolens arbeid. Det gjorde meg også veldig stolt. Hva betyr jus for språket ditt? Vi jurister har jo vår egen sosiolekt, som man ser i prosessskrift og i dommer. Språket er saklig og overtydelig. Det er veldig viktig for oss er at ingen skal misforstå det vi skriver. Men i romanen er det helt motsatt, da skal leseren selv komme til konklusjonen, og skribenten skal bare komme med antydninger. I min første bok klarte jeg ikke helt å frigjøre med fra den juridiske skrivemåten og ble til tider både overtydelig og kom med konklusjoner som skulle vært overlatt til leseren. Hva er ditt råd til andre jurister som vil skrive bøker? Det er veldig mange som gjerne vil skrive og mange som skriver. Jeg har en advarsel: det er lett å undervurdere hvilken jobb det er å skrive en bok. Du må virkelig ville det, du må synes det er gøy. Du må ha stamina. Og du må ikke forvente å bli rik av det. Forfattere som lever av det, som Jo Nesbø og Anne Holt, er Favorittforfatter: Det er mange, jeg leser mye. For tiden er det J. M. Coetzee. Men jeg har lært mye av Anne Holt, Håkon Nesser og Jo Nesbø. Favoritt juristforfatter: John Grisham. Blant norske er det Anne Holt Bibliografi: En fredsmeglers død (2002) Advokatene (2006) Arvesynden (2009) unntakene, ikke regelen. Og så bør man ha i mente at 98 % av alle manuser som leveres inn blir refusert. Og huske at man ikke må gi opp om man blir refusert ett sted. Stieg Larsson ble jo refusert flere ganger. Grisham også. Glimrende jurister vil også være gode forfattere Litteraturforsker Johan Dragvoll mener jurister tilhører «språkyrkene», som det kommer mange forfattere fra. Mange sier det er en motsetning mellom jus og diktning. Men er det egentlig så langt mellom dikt og jus? Begge har språk som sitt viktigste verktøy. Jus handler om å fortelle en historie og historier handler ofte om jus, særlig om retten. Jeg tror glimrende jurister også vil være gode forfattere, sier litteraturviteren Johan Dragvoll til Juristkontakt. Johan Dragvoll disputerte i høst på en doktorgradsavhandling i litteratur om forholdet mellom rett og litteratur i Torgersen-saken, og jobber på forskningsprosjektet «Justismordets dramaturgi». Juristenes evne til å fortelle og dikte har med retorisk innsikt å gjøre. Man er skolert i det å skulle overbevise noen om noe, ofte på en forskjønnende måte. Slik fungerer også kunsten. Men når det er sagt, er det jo også uendelige mange gode forfattere som ikke er jurister også. Jeg tror alle slags yrkesgrupper som jobber med språk ofte har lettere for å produsere forfattere. Da tenker jeg både på jurister, på journalister, på språkforskere, lærere og journalister, sier Dragvoll. 18 Juristkontakt

19 Også en dom kan være litteratur Litteraturprofessor Arild Linneberg ser det litterære i jus og mye jus i litteraturhistorien. Retten er full av fortellinger. Uten fortelling, ingen rettsforhandling, sier Arild Linneberg, professor i litteratur ved Universitet i Bergen, i sin bok «12 1/2 tale om Rett og Litteratur»; Aktor, forsvarer, vitner, tiltalte, saksøker og saksøkte, sakkyndige, dommerne, alle kommer med sin versjon av hva som har skjedd, når og hvor og gjerne hvorfor. Retten er litteratur», skriver han, og sier at «for å komme frem til en dom må retten, til sist dommerne, dikte, fortelle, konstruere en mest mulig sannsynlig fremstilling av hendelsesforløpet». Linneberg kaller advokaten, og delvis dommeren, for en slags romanforfatter og poengterer at retten har gått gjennom litteraturhistorien fra starten. Han nevner blant annet Gilgamesj-kvad, kinesernes I Ching, Bibelen, Ødiupus, Medea, Njåls Saga, Jon Gabriel Borkman, Jeppe på Bjerget, Prosessen og Forbrytelse og Straff. Litteratur og rett på Universitetet «Litteratur og lov og rett», inspirert av det amerikanske faget «Law and Literature», er blitt et fag på Universitetet i Bergen. Det finnes et eget Nordisk Nettverk for litteratur og rett, der også jurister som forsker på litteratur deltar. Advokat Per Arve Møller er blant de norske juristene i nettverket. Andre jurister er Thomas Elhom ved Syddansk Universitet, dommer Peter Garde i Hillerød, Panu Minkkinen ved Leicester University og Petman Jarna ved universitet i Helsinki. Mer om litteratur og rett: James Boyd White, Herakles bue Arild Linneberg, 12 1/2 tale om litteratur og rett Benjamin Carduso, Law and Litterature and Other Essays and Adresses Peter Garde, Dommernes litteraturhistorie Advokater bak kriminallitteraturen Advokater har en lang tradisjon for å skrive bøker. En advokat forfattet gjennombruddsboken for krimromanen i 1735, og den første advokatkrimboka kom allerede i «Berømte og interessant saker» fra 1735, av den franske advokaten Francois Gayot de Pitaval, regnes av mange som gjennombrudd for krimsjangeren i Europa. Politijuristen Henry Fielding, som grunnla den første engelske detektivstyrken, skrev «The Life of Mr. Jonathan Wild The Great», som av noen kalles «den første moderne roman». Tradisjonen for at advokater og jurister skriver bøker går helt tilbake til 1600-tallet og boka «Galleri for Grusomme Historier om Mord» fra 1650, av den tyske advokaten Georgia Hardsdorffer. Anne Holt er Norges mest bestselgende krimforfatter med juridikum bak seg. Internasjonalt er det John Grisham, en advokat fra Mississippi som er oversatt til over 30 språk. Andre advokater og jurister som har slått seg på krimsjangeren og lykkes er Scott Turow, Wilkie Collins, Melville Davisson Post, Arthur Reeve, Octavus Roy Cohen, E. C. Bentley, John Buchan, Arthur Train, Erle Stanley Gardner, George Higgins, Haughton Murphy og John Mortimer. Flere juristforfattere Anne Holt Jonas Lie Ludvig Holberg Conrad Nicolai Schwach Goethe, Tyskland Jules Verne, Frankrike Franz Kafta, Tsjekkia Bernhard Schlink, Tyskland Paul Goldstein, USA (jusprofessor) Natalie Sarot, Frankrike Jed Rubenfeld, USA (jusprofessor) John D. Voelker, under pseudonym Robert Traver Ole Krarup, Danmark (jusprofessor, poet) Mikaela Sundström, Finland Åsa Larsson, Sverige Maurice Maeterlinck, Belgia Michel de Montaigne, Frankrike Wallace Stevens, USA Edgar Lee Masters, USA William Ross Wallace, USA Juristkontakt

20 20 Juristkontakt

JURISTkontakt. Cathrine Grøndahl Med i juristenes forfatterforening. Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement. Inge Lorange Backer lovenes konge

JURISTkontakt. Cathrine Grøndahl Med i juristenes forfatterforening. Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement. Inge Lorange Backer lovenes konge Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 8 2009 43. ÅRGANG JURISTkontakt Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement Inge Lorange Backer lovenes konge NRK-advokatene klare for Grand Prix

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT

DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT V DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT Høringsinstanser etter liste Deres ref. Vår ref. Dato 200307037 EO KKF/HL/mk 19.09.2003 Høring om behovet for harmonisering av nordisk familie- og arverett

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold»

Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold» Program for samlingene knyttet til «Retten til et liv uten vold» (Med forbehold om endringer). 15 studiepoeng. Første samling: 24.-26. september 2014 Onsdag 24.9.2014: Kl. 09.00: Velkommen ved prosjektleder

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. oktober 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014

Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014 Forsvarsdepartementet Avdeling for sikkerhetspolitikk, Pb 8126 Dep, 0032 Oslo «201401056» sih@fd.dep.no Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014 Forsvarsundersøkelsesloven - høringsuttalelse

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Helene Jesnes og Cathrine Sørlie Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig forvaltningsorgan

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV God kunnskap om menneskerettighetene hos ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren og NAV, vil bidra til sunne holdninger og redusere risikoen

Detaljer

Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter. Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter. Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Sammendrag 11/722 20.12.2013

Sammendrag 11/722 20.12.2013 Vår ref.: Dato: 11/722 20.12.2013 Sammendrag En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente mener reglene om godskriving av overgangsreglene i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen for omsorgsopptjening

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer