JURISTkontakt. Cathrine Grøndahl Med i juristenes forfatterforening. Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement. Inge Lorange Backer lovenes konge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURISTkontakt. Cathrine Grøndahl Med i juristenes forfatterforening. Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement. Inge Lorange Backer lovenes konge"

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement Inge Lorange Backer lovenes konge NRK-advokatene klare for Grand Prix Cathrine Grøndahl Med i juristenes forfatterforening

2 Aktuelle bøker Ole-Andreas Rognstad Opphavsrett Boken gir en solid og etterlengtet fremstilling av opphavsretten i vid forstand, det vil si vernet for åndsverk og nærstående prestasjoner. En svært aktuell bok! Rognstad redegjør for opphavsrettens historikk og begrunnelse, og fremstiller hovedtrekkene i åndsverklovens regler i lys av den internasjonale utviklingen på opphavsrettsområdet. Pris: 599,- Asbjørn Kjønstad Innføring i trygderett, 4. utgave Boken gir en systematisk og inngående fremstilling av hovedprinsippene, grunnbegrepene og stønadssystemet i folketrygden. Forfatteren tar for seg de nylig vedtatte lovbestemmelsene om arbeidsavklaringspenger og ny alderspensjon med kompliserte og viktige overgangsbestemmelser. Boken er nyttig for alle med behov for en oversiktlig, grundig og lett tilgjengelig fremstilling av norsk trygderett. Pris: 399,- Thor Falkanger Allmenningsrett Boken er en grundig og fullstendig drøftelse av allmenningsretten. Falkanger gir en bred fremstilling av dette rettsområdet, som er en av våre eldste rettsinstitusjoner. Pris: 489,- Runa Bunæs, Lars Borge-Andersen, Alexander Dey, Norunn Løkken Sundet Tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning, 2. utgave Boken gir en gjennomgang av reglene om tvangsfullbyrdelsens ulike stadier, samt bestemmelsene om midlertidig sikring og gjeldsordning. Denne reviderte utgaven er oppdatert med de senere års endringer som følge av tvisteloven som trådte i kraft 1. januar 2008 og ny rettspraksis. Pris: 449,- Frederik Zimmer Internasjonal inntektsskatterett, 4. utgave Boken gir en systematisk fremstilling av rettsreglene om inntektsskatt i internasjonale forhold, med hovedfokus på norsk rett, skatteavtalene og EØS-avtalen. Den henvender seg til advokater, jurister, revisorer og andre som må forholde seg til internasjonale skattespørsmål. Pris: 449,- Kjøp bøkene i bokhandelen eller På tlf På fax E-post: Internett:

3 Innhold 5 6 Leder Inge Lorange Backer 6 Inge Lorange Backer Ledet justisdepartementets lovavdeling i nesten 14 år. 12 Siden sist 14 Jurister som skriver Magne Skram Hegerberg Stein Vale 14 Skriver bøker Vibecke Groth er en av flere jurister som skriver. 26 Hvor bor juristene? 27 Ny kurs for Juristforbundet Juristdagen NRK-advokatene Strasbourgkandidater 24 Spionhistorie Statsadvokat Stein Vale er ute med Treholt-bok. 36 Asbjørn Strandbakken 38 Utlendingsnemnda Riksarkivet Bokanmeldelse 38 UNE vokser Monica Terjesen er jurist på vekstarbeidsplassen Utlendingsnemnda Fag / Meninger / Debatt Siri Andersen Ottar Brox Ståle Eskeland Fredrik S. Heffermehl Stilling ledig Nytt om navn 42 På tur i arkivet Statens arkiver kan være et skattkammer for jurister. Magne Humor er viktig for meg. Det er viktig for ledere med selvironi og det å ha et avslappet forhold til seg selv og egen rolle. Dessuten har jeg hørt at en god latter forlenger et eller annet Skram Hegerberg på side 20

4 Lås opp skuffen til ditt personlige verktøy i Lovdata Online Lovdatas lange erfaring og høye fagkunnskap sikrer deg trygg tilgang til rettskilder innenfor alle rettsområder. Du kan også benytte Lovdata Online som et personlig verktøy tilpasset dine ønsker og behov Lovdata som personlig verktøy: Egen personlig søkehistore med tidligere søk Flere utvalgslister, der du kan legge dokumenter fra ulike søk. Listene kan benyttes til juridiske utdrag Du kan skrive helt personlige merknader til systemets dokumenter Innlogging med e-postadresse og selvvalgt passord Innhold: Norske rettskilder, EØS/EU-rettskilder samt internasjonale rettskilder Over 4200 artikler fra anerkjente juridiske tidsskrifter og festskrifter Merknader til lovparagrafer og avgjørelser skrevet av juridiske forfattere Fremfinningsmuligheter: Enkle og avanserte søk Over en million lenker mellom relaterte dokumenter Oppslag i ulike registre og rettsområder Kontakt oss gjerne for mer informasjon om Lovdata Online. Vi anbefaler også våre kurs, som holdes både i Oslo og flere andre byer. Lovdata Postboks 2016 Vika, 0125 Oslo. Tlf: Faks:

5 Ikke bare rundskriv Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 23. november Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 27. oktober 2009 Forsidefoto: Thomas Haugersveen Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.: denne utgaven av Juristkontakt møter du I blant annet jurister som skriver. Noen skriver kriminalromaner, andre skriver science fiction eller poesi. Lagdommer Vibecke Groth har skrevet tre kriminalromaner, men sier at hun ikke trodde hun kunne bli forfatter helt til forbilder som John Grisham og Anne Holt kom ut med sine bøker. Jon Bing, forfatter av flere science fiction bøker og tv-serier, begynte å skrive science fiction lenge før han ble jurist. Fortsatt skriver han science fiction sammen med Tor Åge Bringsværd én dag i uka. Resten av uka skriver han jus. Forsvarsadvokat Cathrine Grøndahl har utgitt fem diktsamlinger, og forteller at hun avbrøt filosofistudier for å skrive dikt. Etter noen uker over papiret befant jeg meg, nokså overraskende, i en heftig strøm av metaforer og rytmer, sier hun. Er det noe som skulle tilsi at jurister kan bli gode til å skrive? Er ikke juristspråket bare ødeleggende for kreativiteten og skrivekunsten? I min første bok klarte jeg ikke helt å frigjøre med fra den juridiske skrivemåten og ble til tider både overtydelig og kom med konklusjoner som skulle vært overlatt til leseren, innrømmer Vibecke Groth. Jon Bing minner likevel om at språk er juristenes verktøy. Overgangen til skjønnlitteratur fra saksspråket er ikke alltid så stor som man iblant skal ha det til, sier han og forteller at han har stor nytte av å skrive skjønnelitteratur ved siden av, når han jobber med juridisk sakslitteratur. Iblant prøver jeg å få studenter til å skrive om en innleveringsoppgave til en novelle, et drama eller en annen type litterær sjanger. Men det gjør de dessverre sjelden eller aldri, sier han. Bing tror mange jurister har forutsetninger for å bli gode skjønnlitteraturforfattere. Og så kan det nøkterne jusspråket kanskje tvinge fram et sterkt behov for å uttrykke lengsel, skjønnhet, eksistensielle tanker, urimelighet og alt som er ulovlig, sier Cathrine Grøndahl. Vibecke Groth sier at det i alle fall er en fordel å være jurist dersom du skriver kriminalbøker. Det ble naturlig å hente stoff til mine egne bøker fra den verdenen jeg selv kjente. Jeg har vært advokat, partner og lagdommer. Alt det bruker jeg for det det er verdt. Jeg bruker hemningsløst biter av saker jeg har vært borti en eller annen gang, men aldri så det kan gjenkjennes, sier hun. Det har også statsadvokat Stein Vale gjort. Men han har riktignok ikke skrevet en skjønnlitterær bok, men en dokumentarbok om Treholtsaken en sak han selv har vært borte i som stats advokat. Vale arbeidet med påtale myndig hetens tilsvar til Arne Treholts siste gjenopp takelsesbegjæring. Han møtte reak sjoner allerede før boken ble utgitt. Noen ser ut til å ha hatt en ryggmarksrefleks som sa at dette var negativt. Enkelte mente visst at ytrings friheten ikke skulle gjelde for en som jobber som statsadvokat, sier Vale. Det er nok litt uvanlig at statsadvokater skriver om saker en har vært borte i. Taushetsplikten vår gjør at vi vanligvis ikke kan skrive om kriminalsaker, men i dette tilfellet har jeg ikke vært hindret av taushetsplikt. Han tror likevel ikke at det er en trend at også jurister med bakgrunn fra påtale myndigheten skriver bøker om saker. Som statsadvokat får jeg innblikk i mange interes sante kriminalhistorier. De som har hatt meg som statsadvokat eller får det i fremtiden, kan være trygge på at deres historier ikke vil bli brettet ut av meg i bokform. Men den største ordproduksjonen fra jurister er likevel knyttet til faget. I vår reportasje fra Riksarkivet, går det fram at adskillige hyllemetere med dokumenter i arkivene er forfattet av jurister. Uten juristene ville staten bare etterlatt seg halvparten så mye som finnes i arkivene. Bare i statsarkivet i Oslo, er det over hyllemeter med papirer produsert av jurister i domstoler, påtalemyndighet og politi. Og langt mer kunne det vært ifølge statsarkivar Dag Mangset. Statsarkivet burde nok, som Riksarkivet, også hatt privatarkiver etter advokater. Men hvis mange advokater ville donere sine arkiver til oss, måtte vi ut fra plasshensyn velge ut de mest interessante sakene, sier han. Jo, det er ingen tvil om at språket er juristenes verktøy. Og som den amerikanske presidenten og advokaten John Quincy Adams sa: «Den som forteller den beste historien vinner saken». Ole-Martin Gangnes redaktør Juristkontakt

6 Etter 14 år i Lovavdelingen Forsker på egne lover 6 Juristkontakt

7 Han tar imot, vennlig og forekommende på et kontor som virker merkelig lite professoralt. Stolene er til å sitte i, og det er mulig å se hverandre over bordet. Til og med gulvet er til å gå på. Til gjengjeld er veggplassen utnyttet til siste millimeter - av bøker, dokumenter og mapper i sirlige rader. Inge Lorange Backers departementale fortid fornekter seg ikke. Av Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Som ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling gjennom nesten 14 år, er det ikke mange som har øvd så stor innflytelse på den norske lovgivningen i dette århundret som Inge Lorange Backer. Kanskje ikke så unaturlig da at han i stillingen som professor ved institutt for offentlig rett skal grave seg ned i forberedelse og utforming av lovgivning sett fra lovgivers perspektiv. Nesten all juridisk forskning og undervisning er rettet inn mot rettsanvenderens synsvinkel, enten det er dommerens eller advokatens, mens jeg altså skal se på lovgivningen fra ståstedet til de som forbereder og vedtar lovene. En slags kokebok for hvordan lage lover slik man vil ha dem? Nå har allerede Lovavdelingen i Justisdepartementet utarbeidet en kokeboklignende veiledning, «Lovteknikk og lovforberedelse». Min oppgave blir å prøve å gå bredere og dypere til verks når det gjelder hvilke forutsetninger som gir et best mulig lovarbeid, sier Backer. Blir ikke dette å vurdere ditt eget arbeide som avdelingssjef? Sant nok får jeg sjansen til å samle noen tråder fra min tid i Lovavdelingen, og det kan nok være at jeg kommer innom lover jeg selv har vært med på å utforme. Men nå kan jeg se på dem med en viss distanse og i et roligere perspektiv enn i en travel lovgivningsprosess, sier Backer. Han forteller at arbeidet vil konsentrere seg om generelle lovgivningsspørsmål, både når det gjelder prosesser og valget mellom ulike virkemidler. Håpet er at dette vil øke oppmerksomheten om hvordan man forbereder og utformer lover, og at det kan bli til hjelp for dem som er involvert i dette arbeidet. Departement vs universitet Hvorfor ligger ikke slike vurderinger til grunn hver gang en ny lov blir innført? Det kan det være mange grunner til. Det kan skyldes tidspress eller politiske vurderinger. Det kan være vanskelig å få øye på alle implikasjonene som et lovforslag kan ha, særlig når den nye loven settes inn i en større sammenheng. Dessuten kommer det iblant endringer på et sent stadium i prosessen, for eksempel under sluttbehandlingen i stortingskomiteen. Det kan også være bevisste uklarheter i en lov fordi man er usikker på, eller ikke kan bli helt enige om hva loven konkret skal gå ut på. Dermed lager man et kompromiss som kan tolkes i ulike retninger. Det siste forekommer nok ofte innenfor EUs regelverk, slår Backer fast. Det er et knapt år siden Backer kom tilbake til Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet i Oslo, et institutt han for øvrig var leder av fra 1989 til 1992, etter at han to år tidligere var utnevnt til professor i rettsvitenskap. I det hele tatt viser Backers CV at han har pendlet mellom universitetet og regjeringskontorene gjennom hele sin yrkeskarriere. Når han ikke har vært i Lovavdelingen i Justisdepartementet, har det vært Miljøverndepartementet. Og når det ikke har vært Institutt for offentlig rett, så var adressen Institutt for kriminologi og strafferett eller Romsdal sorenskriverembete i dommerfullmektigtiden. Men hele tiden har han altså lagt seg opp poeng i Statens pensjonskasse. Nå kan jeg se på dem med en viss distanse og i et roligere perspektiv Inhabilitet Da tomtefesteloven var oppe i Høyesterett, måtte ganske mange av dommerne sitte på gangen på grunn av inhabilitet. Det gjaldt blant annet din egen samboer fordi du hadde vært involvert i lovarbeidet. Forekommer det noen ganger at lovgiverne selv er inhabile? Backer ler mildt overbærende: Politikerne er nærmest per definisjon ikke inhabile. De skal gjennomføre et program og representere visse grupper, og det skal være veldig spesielle omstendigheter hvis det skal kunne reises innsigelser om habiliteten deres i lovgivningsarbeid. Det er en del av demokratiets vesen at de det angår, skal kunne være med i lovgivningsprosessen, sier Backer. I USA etterprøver Høyesterett villig vekk om nye lover er i samsvar med Grunnloven. Har norsk Høyesterett samme mulighet? Ja, det følger av vår konstitusjon. Tomtefesteloven er et godt eksempel på det. Her kom Høyesterett fram til at lovendringene i det store og hele var forenlige med Grunnloven med en reservasjon i en av sakene. Nettopp tomtefesteloven er et godt eksempel på hvordan domstolene kan bidra til å løse en samfunnsmessig konflikt tomtefeste har jo vært et politisk konfliktområde i flere tiår. Jeg synes nok Høyesterett strakk habilitetskravene langt i disse sakene. Men når dommerne i så stor grad falt ut til festernes fordel, kan nok den strenge habilitetsvurderingen være med på å gi dommene bredere aksept. På den annen side ville det ha vært en kinkig situasjon for å si det forsiktig om et lite mindretall av høyesterettsdommere hadde underkjent hele tomtefestereformen i plenumsdommene. Du har prøvd begge deler er det vanskelig å sitte med professoral kunnskap uten å kunne være med å påvirke, verken ved utarbeidelse av ny lov, eller ved praktiseringen av den? Det kan nok være juridiske professorer som gjerne skulle sett at de kunne treffe beslutninger. Juss er, kanskje mer enn noe annet fag, et beslutningsorientert fag. Men de som blir ved fakultetene, setter nok pris på at det der er større ro til å tenke over mer grunnleggende juridiske problemstillinger. Jeg legger ikke skjul på at arbeidspresset i departementet var høyt. At jeg nå har anledning å se ting i et Juristkontakt

8 bredere perspektiv, gjør at jeg føler meg privilegert, sier Backer. På spørsmål om det går noe skarpt skille mellom juss og politikk, svarer Backer at det avhenger mye av hva man mener med politikk. Svaret blir både ja og nei. Det er et skille mellom juss og politikk, men jussen er et middel til å oppnå politiske mål. Og den gir uttrykk for samfunnsmessige verdier, så slik sett er den politisk. Men i et faglig juridisk arbeid er det viktig at de faglige premissene kommer klart frem, og at forskerens verdisyn ikke skygger for faglige motforestillinger. Likestillingsloven Professor Anne Hellum ved samme institutt som du, har stikk motsatt syn når det gjelder hensiktsmessigheten av å inkorporere FNs kvinnediskrimineringskonvensjon i den norske menneskerettsloven. Er dette en juridisk eller politisk uenighet, eller skyldes det at dere ikke har lest den samme litteraturen? Kvinnediskrimineringskonvensjonen er eksempel på en konvensjon som er så generell at den kan gi grunnlag for usikre og vidtrekkende fortolkninger. Den er god som verdimarkering, men dårlig til å gi konkret veiledning, og det er helt uklart hva den skal bety ut over den lovgivning som vi har fra før. Menneskerettslovens forrangsregel inviterer domstolene her til å overprøve Stortingets andre lovvedtak på et ubestemt grunnlag. De som mener norsk rett svikter i forhold til kvinnediskrimineringskonvensjonen burde for lengst ha konkretisert dette, slik at Stortinget kunne ta stilling til aktuelle lovendringer, sier Backer. I et innlegg i Dagbladet i mai i år, skriver Backer at en innarbeiding av konvensjonen i menneskerettsloven kan føre til at domstolene setter til side klare og presise lovregler til fordel for en eller annen mer vidtgående tolkning av en ullen og luftig konvensjonsregel. Eller skal det gis rett til erstatning om loven ikke er i samsvar med en slik tolkning? Noen mener at Norge ville ha vist manglende respekt for FNs kvinnediskrimineringskomité om vi ikke hadde fulgt opp deres anbefaling om å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven. Forholdet er faktisk omvendt. Det er komiteen som viser manglende respekt for Norges rett til selv å bestemme hvordan vi skal oppfylle konvensjonen. Konvensjonen stiller i utgangspunktet ingen krav til hvordan vi skal oppfylle konvensjonen, bortsett fra at prinsippet om likestilling i alle fall skal være nedfelt i lovgivningen. Det kravet er for lengst oppfylt gjennom likestillingsloven, sier Backer. Lettvint av Høyesterett Gjelder dette synet ditt også inkorporeringen av barnekonvensjonen i menneskerettsloven, som ble gjort for flere år siden? Ja, jeg mente den gang, og mener fortsatt, at heller ikke barnekonvensjonen burde vært tatt inn i menneskerettsloven. Men Norge er folkerettslig bundet av både barnekonvensjonen og kvinnediskrimineringskonvensjonen, og begge konvensjonene står for verdier som det er viktig å ivareta. Jeg mener derfor at Høyesterett ikke tok barnekonvensjonen tilstrekkelig på alvor i den saken om fysisk avstraffelse av barn som ble pådømt i Politikerne er nærmest per definisjon ikke inhabile Konklusjonen var riktig nok i beste samsvar med barnekonvensjonen, men det samme kan ikke sies om alle uttalelser i premissene. Selv om domstolene ikke anvender en konvensjon direkte, så både kan og bør den påvirke hvilken fortolkning vi velger av norske regler. Du var sterkt involvert i barneloven, som lovutvalgets sekretær, for mer enn 30 år siden. Hvor nyskapende var den i europeisk sammenheng? Den var langt framme når en ser på andre lands lovgivning på området på den tiden. Særlig gikk vi foran ved at vi likestilte barn i og utenfor ekteskap, og at barn fikk rett til medbestemmelse og selvbestemmelse. Har utviklingen tatt igjen barneloven slik at vi nå burde få en ny? De siste ti, femten årene har det vært en kontinuerlig revidering av loven, og barneloven er blitt et omstridt og viktig politikkområde. Stikkord her er; fast bosted når foreldrene skiller lag, fars rettigheter og tidligere også underholdsbidrag. Når det gjelder underholdsbidrag, forteller den brede nordisk undersøkelsen under Peter Lødrup og Anders Agells ledelse at de norske reglene er mer vellykket enn reglene i de andre nordiske landene, sier Backer. I to perioder har Backer vært innom Miljøverndepartementet. Første gang i avdelingen for forurensningssaker, andre gang i avdelingen for naturvern og friluftsliv. I sin lærebok i miljørett slår Backer blant annet fast at CO2 utslipp er å regne som forurensning, noe Bellona brukte i sin argumentasjon overfor myndighetene i forbindelse med utbygging av gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø. Fra enkelte hold i regjeringskvartalet ble det den gang argumentert med at CO2 var et klimaproblem og ikke et forurensningsproblem, og at det derfor ikke var underlagt konsesjonsbehandling etter forurensningsloven. Men etter Lovavdelingens uttalelse i gasskraftsaken i 2000 har det aldri vært bestridt at utslipp av CO2 i klimasammenheng må regnes som forurensning etter definisjonen i forurensningsloven. At regjeringen Bondevik I måtte gå på gasskraftsaken, endrer ikke det. Søksmål mot staten Det dukker stadig opp saker der så vel oljeselskapene som skipsfarten forårsaker oljesøl. Er lovgivningen på dette området god nok? Norge har forsøkt å stille ganske strenge krav til oljeselskapene. Og selv om vi opp gjennom årene har hatt noen ulykker og utslipp, har de ikke vært av det alvorligste slaget. Men om vi stort sett har positive erfaringer så langt, gir ikke det grunn til å ta noen risiko når det gjelder oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen, som ligger midt i oppvekstområdene for torsk og ganske nær et unikt naturområde. Dessuten må fortsatt olje- og gassutvinning ses i et klimapolitisk perspektiv. Det er et problem at vi oppfører oss som om «energitreet kan vokse inn i himmelen». Hvor sterkt står organisasjoner som rettslig ønsker å bestride lovligheten av et stortingsvedtak som setter natur og miljø i fare, for eksempel om det skulle bli stortingsflertall for oljeutvinning utenfor Lofoten? Allerede under Alta-saken slo Høyesterett fast at Naturvernforbundet kun- 8 Juristkontakt

9 ne gå til søksmål mot staten for å få kjent et forvaltningsvedtak ugyldig, i all fall dersom de hevdet at naturverninteressene ikke var tilstrekkelig utredet. I prinsippet kan derfor naturvernorganisasjonene gå til søksmål mot staten hvis det blir et positivt vedtak om oljevirksomhet utenfor Lofoten, men det forutsetter at man kan påpeke rettslige feil i vedtaket som eventuelt måtte komme. Den største sjansen til å stanse oljevirksomheten utenfor kysten av Nord-Norge vil nok likevel være å forhindre vedtaket. Det er et dilemma, som også kom frem i Høyesteretts dom i saken om den amerikanske ambassaden skulle få bygge i Husebyskogen i Oslo. Her mente Høyesterett at alle hadde fått anledning til å uttale seg underveis i prosessen, og at alle kritiske synspunkter derfor var kommet fram. Dommen var en slags «bordet fanger» for motstanderne, ved at de hadde fått lagt fram sine synspunkter, og derfor var disse kjent. Hadde de på den andre siden ikke vært aktive før vedtaket, ville det nok ha blitt brukt mot dem at de ikke benyttet seg av anledningen til å bli hørt. Både derfor, og av andre grunner, synes jeg det er på sin plass med delte meninger om Høyesteretts avgjørelse i denne saken, sier Backer departementalt. På slutten av -80-tallet ledet Inge Lorange Backer det såkalte Bioteknologiutvalget. Deretter fulgte lederrollen på rekke og rad i henholdsvis Vassdragslovutvalget, Svalbardmiljølovutvalget og Biomangfoldlovutvalget. I vår vedtok Stortinget en egen Naturmangfoldlov. Er det er naturlig å unnta kontinentalsokkelen, ja kort sagt alt hav utenfor 12 nautiske mil, fra loven når myndighetene har lagt så stor vekt på at norsk jurisdiksjon gjelder ut til 200 nautiske mil? Jeg synes nok Høyesterett strakk habilitetskravene langt i tomtefestesakene Usikker regulering til havs Først og fremst er naturmangfoldloven, som trådte i kraft 1. juli, en milepæl i norsk miljølovgivning. Det er nok så at loven som hovedregel bare gjelder ut til 12 mils-grensen. Noen av bestemmelsene, blant annet flere miljørettslige prinsipper for offentlig myndighetsutøvelse, gjelder også på kontinentalsokkelen og i den økonomiske sonen. I proposisjonen har regjeringen sagt at den skal komme tilbake til spørsmålet om andre bestemmelser skal gjelde så langt ut. Her får jeg legge til at lovforslaget var nok mest preget av forholdene på land. Men er det juridisk uproblematisk å la en lov gjelde bare ut til 12 mils-grensen når Norge gjør krav på alle ressursene i havet, og alt på og under havbunnen, helt ut til 200 mil fra kysten? Dette er nok mer et politisk enn et juridisk spørsmål. Som utgangspunkt hadde det ikke vært noe i veien for å la loven gjelde ut til 200 nautiske mil. Men folkeretten setter noen begrensninger utenfor 12 mils-grensen, og det kan være noe uklart hva dette vil bety for naturmangfoldloven. I denne omgang var man nok derfor noe betenkt når det gjaldt forholdet til fremmede stater. Dette gjelder vel ikke først og fremst i forhold til fremmede makter, men egen oljeutvinning og eventuelt fiskerier? Ja, sikkert det også, og petroleumsvirksomheten må forholde seg til petroleumsloven. Men den må anvendes i lys av prinsippene i den nye naturmangfoldloven. Jeg forventer dessuten at spørsmålet kommer opp igjen i kommende stortingsperiode. Juristkontakt

10 Norge ble flere ganger dømt i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg mens du satt som leder av Lovavdelingen. Var det pinlig? Den europeiske menneskerettskonvensjon og domstolen i Strasbourg er en av de virkelig store landevinningene etter 2. verdenskrig. Her har man slått fast retten til menneskelig verdighet og livskvalitet slik at det som skjedde under krigen og bak jernteppet i årene etterpå, ikke skal gjenta seg. Men samtidig blir domstolen kvalt av sin egen suksess. Det ligger saker til behandling i systemet. Domstolen driver dessuten en dynamisk tolkning som utvikler konvensjonen. Det har blant annet gitt seg utslag i at Finland nylig ble dømt fordi man ikke hadde tillatt et foreldrepar å kalle sønnen Axl uten e - istedenfor Axel. Denne dommen er bygd på konvensjonens bestemmelse om vern mot inngrep i privatlivet og familielivet. Å strekke vernet så langt, er langt unna det vi har en menneskerettsdomstol til. Det er nærmest så man oppfordrer folk til å henvende seg til Strasbourg hver gang de ikke når fram i det ordinære rettsvesenet. Høyesterett snudde Men slike dommer fra Strasbourg påvirker også norsk rett, blant annet Høyesterett? Domstolen i Strasbourg blir kvalt av sin egen suksess. Det ligger saker til behandling i systemet Ja, og slik sett har vi et eksempel fra 2003 hvor Høyesteretts flertall inntok et standpunkt som mange var kritiske til, og som Høyesterett selv rettet opp året etter. Det gjaldt en 16-åring som var mistenkt for grovt ran og deretter tvangsplassert i en barnevernsinstitusjon i henhold til akuttvedtak etter barnevernloven. Høyesterett mente da at man ikke kunne reise straffesak mot gutten ettersom han allerede hadde vært anbrakt på en institusjon som en barnevernssak, og at tiltale måtte anses som en dobbelt strafforfølgning i strid med menneskerettskonvensjonen. En slik avgjørelse ville det ikke være mulig å leve med, og Høyesterett fant da også en vei ut av det hele, humrer Backer. Backer ser det ikke som noen fordel at jurister skal overprøve lovgiverne, men mener det vil være av det gode om alle parter får en større grad av bevissthet om hva som ligger nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjonen. Når det gjelder straffutmåling, der politikerne klart og tydelig har uttrykt misnøye med at domstolene ikke har tatt de politiske signalene, er Backer litt mindre tydelig på hva han mener. Vi står overfor større utfordringer enn tidligere, blant annet fordi organisert kriminalitet nok er blitt mer utbredt. Når det gjelder lovbestemt minstestraff, kan retten komme i et dilemma hvis formildende omstendigheter gjør seg gjeldende. Da kan det ende med at den lander på frifinnelse det har vi historiske erfaringer for, eller at den ser seg nødt til å idømme en urimelig straff. Derfor er jeg glad for at Stortinget i den nye straffeloven har gått bort fra de fleste minstestraffene. Er det noen rettsområder som absolutt er modne for ny lovgivning? For å ta et tradisjonelt rettsområde: Det er over 30 år siden den nåværende arveloven ble vedtatt. På denne tiden har det skjedd en enorm velstands- og formuesutvikling, og vi har fått nye familieformer. Arvespørsmål kommer derfor i et nytt lys, så denne loven er moden for en gjennomgåelse. Det er nettopp fremmet en proposisjon om ny vergemålslov til avløsning av de gamle lovene fra 1898 og 1927 det er på tide. Dessuten bør man gå gjennom straffeprosessloven. Det har skjedd mer siden 1981, da nåværende lov 10 Juristkontakt

11 ble innført, enn det hadde skjedd på de 100 årene siden den forrige straffeprosessloven fra1887. Slik jeg ser det, har også Strasbourgdomstolens praksis gjort tiden moden for en helt ny straffeprosesslov, men det må vel vente til juryspørsmålet er avklart, sier Backer. Røykeloven er genial Dessuten, fortsetter professoren, og nå kan man nesten mistenke Backer for å være ivrig, - Hvis vi skal legge samfunnet om til bærekraftig utvikling, bør vi også ha en mer generell gjennomgang av lovgivningen. Ta for eksempel samferdselsområdet. Vi skal stadig ha transport, men bør vi ikke få en lovgivning som tar hensyn til at jernbanen miljømessig er mer bærekraftig enn vei? Vi hadde en regel som forbød tomgangskjøring. Den falt bort det var vel Arvespørsmål kommer i et nytt lys, så denne loven er moden for en gjennomgåelse fordi drosjesjåførene klagde over at de frøs. Men dette kunne latt seg løse på annen måte. Derimot var røykeloven genial, og særlig det at den ble gitt virkning fra 1. juni, som er et uvanlig ikraftsettingstidspunkt for en ny lov. Norge var nummer to, men nå er nesten hele Europa kommet etter, sier Backer begeistret. Han har aldri stått på trappa med eget lommeaskebeger. Derimot har han vært mye på fotturer i fjellet. Det er Backers store interesse. Og aller best trives han når det er kaldt og snø. Er det ikke derfor vi lever da? Spør han retorisk, men uten å få svar. Du er leder for det norske lokalstyret for nordiske juristmøter. Hva innebærer det? Nå blir entusiasmen enda større: Hvert 3. år har vi en konferanse som går på rundgang i de nordiske hovedstedene. Dette er breddeoppdatering for jurister på skandinavisk språk. Her er det fritt fram for debatt i et fellesnordisk perspektiv. Vi skal nå innhente forslag til emner for møtet i Stockholm i Det er rom for alle rettsområder, så det er bare å komme med forslag. I jubileumsåret 2014 er det Norges tur til å arrangere det 40. nordiske juristmøte. Disse juristmøtene er en enestående anledning til å treffe nordisk juridisk spisskompetanse og knytte nordiske kontakter, sier Backer og siger langsomt tilbake mot stolryggen. Ny bok i arbeidsrett Jan Tormod Dege Norges mest omfattende fremstilling av den individuelle arbeidsretten s. kr ,00 Boken atskiller seg fra kommentarutgavene ved at den omtaler nær sagt alle spørsmål fra ansettelse og utvelgelse av personell, internasjonale arbeidsforhold, innleie, utleie, arbeidstid, vern mot diskriminering, permisjonsrettigheter, ferie og feriepenger, lønnsspørsmål, fristilling, permittering, suspensjon, virksomhetsoverdragelse, kvalifikasjonskrav, lojalitet og samarbeid, varsling, korrupsjon, flytting, endringsoppsigelse, oppsigelse og avskjed samt andre problemstillinger i det løpende arbeidsforhold til dets avslutning, sluttavtaler, skatteregler, etc. Arbeidsrettens særskilte prosessordninger er også gitt en grundig behandling. Arbeidsmiljøloven med publiserte lovendringer og rettspraksis fra Høyesterett og lagmannsrettene er ajourført pr. juni Stikkordregister med 1400 søkeord norske dommer/kjennelser. Innholdsfortegnelsen er lagt ut på Bestilling hos din bokhandel eller Juristkontakt

12 Siden sist Dommerforeningen ut mot statsbudsjettet Det er med stor uro Dommerforeningen ser på den nedprioritering av domstolene som startet ved fjorårets statsbudsjett, og som videreføres i statsbudsjettet for neste år. Budsjettet innebærer en fare for nedbemanning i domstolene, og fremstår som en reell nedbygging av norske domstoler, sier Dommerforeningens leder Nils Asbjørn Engstad i en kommentar til regjeringens budsjettforslag. Den norske Dommerforening er stolt over det arbeidet som er gjort for å heve effektiviteten og kvaliteten i domstolenes virksomhet. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen nedprioriterer den kanskje mest velfungerende del av justisvesenet, sier Engstad. Han peker på at antall saker er på vei opp. Landets største domstol Oslo tingrett har hittil i år hatt en økning på ca 20 prosent i antall straffesaker og over 30 prosent i tvistesaker. Denne tendensen vil øke ytterligere nå som politiet får økte ressurser. Dersom regjeringen ønsker å opprettholde en rask, effektiv og rettsikker saksbehandling, må den ta høyde for økt sakstilgang, sier han. Ikke tilgjengelig juridisk kompetanse i kommunene I store deler av kommunen, sier Liselotte Aune Lee, nestleder i Norges Juristforbund og leder i NJ- kommunal forvaltning er det ikke juridisk kompetanse spørsmålstegn ved hvordan kommunene skal Kommune. Juristforbundet setter derfor tilgjengelig overhodet, verken for innbyggerne og for kommunen selv uten å ha forvalte ressurser, rettigheter og plikter for saksbehandlere, slik kompetanse i organisasjonen, sier Aune politikere eller Lee. Hun peker på at kommunesektorens innbyggere. Etter samlede inntekter øker med ca 8 milliarder våre tall er det ingen jurister i 64 prosent av landets kommu- kompetansen skal økes i flere sektorer og at kroner, og at regjeringen har gitt uttrykk for at ner. Bare ca 36 prosent av landets 430 kommuner har ansatt én eller flere jurister i sin for eldre. Hadde regjeringen forsterket og innbyggernes rettigheter skal styrkes, bl.a. virksomhet. I flertallet av kommunene som markedsført kommunenes veiledningsplikt, har ansatt jurist, er vedkommende alene om hadde mange borgere fått «gratis» hjelp og denne kompetansen. Dessuten har denne ene mange konflikter vært unngått, sier hun. juristen ofte sitt arbeid i en enkelt sektor i Taushet for å ta hensyn til politiets øverste ledelse Finn Abrahamsen, tidligere ikke unngå å legge hovedansvaret på én per- «her har vi full kontroll». Dessverre kan jeg profilert leder av son, som i realiteten har styrt hele politi-norge de siste 21 årene: Nåværende politidirek- voldsavsnittet i Oslo-politiet, tør Ingelin Killengreen», skriver Abrahamsen. skriver om politifolks «pålagte en noenlunde ærlig virkelighetsbeskrivelse Han mener at det var først i juni 2008 det kom fortielse» om be- fra Politidirektoratet, nemlig rapporten «Politiet mot 2020, bemannings- og kompetansemanningssituasjonen gjennom behov», som slår fast at norsk politi er kraftig flere år i sin nye underbemannet. Abrahamsen mener tiltak bok «Politi på liv kommer mange år for sent. Det ser ut som og død». I dag om Oslo-politiet allerede skjønner hvor ille nøler jeg ikke det kommer til å bli. Der igangsettes det nå med å si at den blant annet eksperimenter med ekspressrekruttering av 100 sivile som får begrenset po- viktigste årsaken til vår pålagte fortielse var hensynet til politiets øverste ledelse, som aldri har våget å for- arresten overføres til vanlig polititjeneste og litimyndighet, samtidig som alle tjenestefolk i telle sine politiske overordnede annet enn at en rekke andre nødløsninger, skriver han. Skattelistene en gave til kjeltringer For fire år siden ble en 56 år gammel mann dømt til fem års fengsel for drapstrusler mot advokat John Christian Elden og hans familie. Tiltalte hadde over flere år sendt nærmere tusen e-postmeldinger, brev og postkort hvor han truet og sjikanerte seks profilerte personer innen jus og medisin. Elden mottok flesteparten av meldingene, og anmeldte til slutt mannen. Da han i fjor ble løslatt etter å ha sonet straffen, fortsatte sjikanen, og Elden har fått hemmelig adresse, skriver VG. Dermed dukker han ikke opp i skattelistene. Han er sterkt kritisk til den offentlige gjengivelsen av skattetall. Etter å ha vært noen år i bransjen, vet jeg at tiltaket med offentlige skattelister er det mest forbrytervennlige vedtak norske politikere noen gang har fattet. Ingen fagforening har noen gang fått like stort gjennomslag som skurkeforeningen her har fått, sier Elden til VG. Jurist blir arbeidsminister 49 år gamle Hanne Inger Bjurstrøm tiltrer som arbeidsminister 21. desember etter en overgangsperiode som klimaminister. Hun har hatt mange ulike jobber som jurist. Dommer, advokat og innen næringslivet blant annet som konsern advokat for Kjell Inge Røkkes Aker RGI. Hun har også vært byrådssekretær for daværende finansbyråd Rune Bjerke i det gamle Ap/SV-byrådet i Oslo. 12 Juristkontakt

13 Sjokkerte advokater Jeg er sjokkert, sier Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen på foreningens eget nettsted. Årsaken er uttalelser fra Domstolsadministrasjonens direktør. Domstolsadministrasjonens direktør Tor Langbach hadde i oktober et debattinnlegg i Aftenposten, der han kommenterte en tidligere kronikk av advokat Tor Erling Staff. Som en avslutning på innlegget, skrev Langbach: «Noen ganger er jeg glad over at jeg sluttet som forsvarsadvokat i tide før rollen stjal min medmenneskelighet.» Mener han virkelig det han sier, og med hvilket mandat uttaler han seg. Det domstolens øverste administrative leder her gjør, er å undergrave forsvarsadvokatens viktige arbeid, sier hun. Til Aftenposten sier hun at hun håper det var «en ubetenksom kommentar i et forsøk på å score et retorisk poeng». Tor Langbachs svar var: «Overhodet ikke. Kommentaren var meget veloverveid, som alt jeg skriver er. Pengemangel: Fikk gratis undervisningshjelp Ny PST-sjef på plass denne måneden Janne Kristiansen, som ble utnevnt til sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i slutten av september, begynner i jobben 10. november. Fram til Kristiansen er på plass, er Roger Berg fungerende sjef, opplyser PST. Janne Kristiansen (56) var praktiserende advokat fra 1980 til 2003, har vært fast forsvarer i Moss tingrett og Borgarting lagmannsrett og har hatt en rekke verv i Den Norske Advokatforening. Siden 2003 har hun vært leder av Gjenopptakelseskommisjonen. Sandberg leder justiskomiteen Fremskrittspartiets Per Sandberg blir ny leder av Stortingets justiskomité. Kriminaliteten er voksende og oppmerksomheten rundt justis vil bli stor. Både som komitéleder og som Frp er vil jeg sette rettssikkerheten i sentrum for arbeidet. Særlig for de som blir rammet av kriminalitet, sier han til adressa. no. Fremskrittspartiets nestleder, som representerer Sør-Trøndelag, tror dette blir hans hittil vanskeligste oppgave på Stortinget. De tidligere komitévervene mine har vært ganske så praktisk rettet. Nå blir det en bratt lærekurve med mye teori, sier han til Adresseavisens nettutgave. Det juridiske fakultet i Bergen fikk uventet hjelp med undervisningen da to Oslo-advokater dukket opp. Helt gratis. Det skriver nettavisen for universitetet i Bergen, På Høyden. Bakteppet er at fakultetet har slitt med pengemangel den siste tiden. De valgfrie kursene har fått kraftige begrensninger, men to advokater fra KPMG Law Advokatfirma satte opp et kurs i internasjonal skatterett, uten å ta betalt. Heller for ikke reisepenger, kost eller losji. For oss er tid viktigere enn lønn. Likevel synes vi at jusstudentene bør få et innblikk i hvordan jus fungerer i praksis, sier advokat Thor Leegaard til På Høyden. Sammen med advokatkollega Eivind Furuseth har de holdt samme kurs i internasjonal skatterett tidligere ved fakultetet. Begge er kjent med fakultetets innsparing. Til tross for at fakultetet har fått styrket sitt budsjett for 2009, har ikke fakultetet budsjettmessig grunnlag for å kunne videreføre aktivitetsnivået fra 2008, skriver På Høyden. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Det er besluttet nedsatt etatsvise utvalg for å undersøke muligheten for innføring av lørdagsfri i statstjenesten. Utvalgene skal undersøke i hvilken utstrekning det i de ulike etater uten vesentlige ulemper kan gjennomføres 5 dagers uke. (5 dagers uke skal vurderes) Juristkontakt for 30 år siden Norsk Politiforbund innkalte til pressekonferanse og tømte der edder og galde over hodene på politijuristene. Forbundet hevdet at flere sjefsstillinger ved Oslo politikammer, som i den senere tid er besatt med jurister, burde vært besatt av tjenestemenn uten juridikum. Særlig gikk det denne gang utover politiinspektør Arne Huuse som nylig er utnevnt som seksjonsleder ved Narkotikaseksjonen.» (Norsk politiforbund ut mot politijuristene) Juristkontakt for 20 år siden Vi har nylig sett at tre ungdommer har sittet 15 år uskyldig i fengsel i England. Kan man med hånden på hjertet si at det ikke har forekommet justismord i Norge? Vi vet aldri; vi har ingen garanti for at ikke noe liknende har skjedd her i landet. Det er en Guds lykke at vi ikke har dødsstraff!» (Intervju med tidligere Riksadvokat L. J. Dorenfeldt) Juristkontakt for 10 år siden Jeg er forfatter og jurist. Noe valg har aldri vært aktuelt. Før kunne det riktignok hende at jeg tenkte at jeg kunne blitt en riktig god jurist hvis jeg ikke hadde drevet med all skrivingen, og at jeg kunne ha blitt en riktig god forfatter om jeg ikke hadde brukt så mye tid på forskning og juridiske utredninger.» (Jon Bing om å være forfatter og jurist) Vi ov ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, ov er 100 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet. tlf: , e-post: Juristkontakt

14 Juristene som dikter Kjente forfattere som Jules Verne, Goethe og Franz Kafka var jurister. Også i Norge er det flere jurister som er skjønn litterære forfattere. Noen henter stoff til kriminalromaner fra rettssalen, andre skriver dikt om tyver og rettferdighet eller science fiction. Av Henrik Pryser Libell 14 Juristkontakt

15 Den som forteller den beste historien vinner saken John Quincy Adams, amerikansk advokat og president Advokaten Cathrine Grøndahl, forsvarsadvokat. Har utgitt fem diktsamlinger. Hvorfor begynte du å skrive? Jeg avbrøt filosofistudier for å skrive dikt. En overdose filosofi og andre studier fikk meg til å lete etter et språk for en mer personlig erfaring, men det var lesningen av den danske poeten Michael Strunge som virkelig satt meg på tanken om å skrive dikt. Etter noen uker over papiret befant jeg meg, nokså overraskende, i en heftig strøm av metaforer og rytmer. Hva er forbindelsen mellom jus og poesi? Jus har direkte samfunnsmakt. Det har ikke poesi. Diktspråket er, jusspråket handler. Det anker, det klager, det påstår. Jussen fører et saklig, formalistisk språk. Ordene er verktøy og talehandlinger, mens i poesien lever språket sitt eget liv. Diktene jeg skrev i «Lovsang» var derfor et corny prosjekt og et møte mellom de to helt forskjellige verdenene jus og poesi. Likevel har de to noe felles i sin språklige presisjon. Både som advokat og lyriker bør man ha ordet i sin makt, man skal unngå utenomsnakk og gå til kjernen. Tror du det er mange jurister som ønsker å skrive? Det vet jeg lite om. De som ønsker veldig sterkt å skrive, de skriver. Og de som har litt lyst, men like lett kan la det vær, de blir jurister eller journalister. Å bli jurist krever vel en viss selvdisiplin og utholdenhet, og det samme gjør skriving. Og så kan det nøkterne jusspråket kanskje tvinge fram et sterkt behov for å uttrykke lengsel, skjønnhet, eksistensielle tanker, urimelighet og alt som er ulovlig. Ellers er vel skrivingen en flukt fra den uskjønne jussen Cathrine Grøndahl Hvordan er jus med i forfatterskapet ditt? Jeg har skrevet diktsamlingen «Lovsang» der poesien møter jussen; sakene, språket, maktutøvelsen. Tror kanskje jeg vil arrangere flere slike møter. Ellers er vel skrivingen en flukt fra den uskjønne jussen. Hva er dine råd til jurister som vil skrive? Ta permisjon. Les, let, tenk og forsøk å skrive. Ikke gi opp for lett, og skriv om det som er viktig for deg. Man må skifte uttrykk helt, og ha en kunstnerisk ambisjon med å skrive. Man må vel avskrive seg jussen, som omtaler samme temaer på samme måter som tidligere avgjørelser. Og vel så viktig er det at man leser mye skjønnlitteratur. Favorittforfatter: Jeg liker så mange. I det siste har jeg lest mye av Alice Munro. Poeter jeg setter høyt er Tua Forsström, Thomas Tranströmer, Inger Christensen, Michael Strunge, Eldrid Lunden, Øyvind Berg og Geir Gulliksen Favoritt juristforfatter: Franz Kafka. Bibliografi: Riv, ruskende rytmer (1994) I klem mellom natt og dag (1996) Det har ingenting med kjærlighet å gjøre (1998) Lovsang (2003) Jeg satte mitt håp til verden (2009) Forum for plan- og bygningsrett er en frittstående og uavhengig forening innen fagområdet plan- og bygningsrett. Foreningens formål er å bidra til å formidle og innhente kunnskap innen plan- og bygningsrett ved å avholde fagmøter og konferanser med foredrag, diskusjon og utveksling av meninger samt erfaringer innen dette rettsområdet. Forumet består i dag av ca 140 medlemmer og 20 offentlige etater/bedrifter. Fire ganger i året arranger forumet medlemsmøter med aktuelle fagtema. Møtene er åpne for alle. De to neste møtene avholdes: 26. november kl Tema for fagmøtet er «Innføring av obligatorisk uavhengig kontroll for viktige og kritiske områder i bygge og anleggsvirksomhet. Det vil fokuseres på omfang av obligatorisk kontroll, gjennomføring av kontrollen og kontrollerendes ansvar.» Fagdirektør Egil Stabell Rasmussen i Kommunal- og regionaldepartementet vil innlede om temaet. Advokat Tone Gjertsen fra Torkildsen, Tennøe & co Advokatfirma AS vil deretter belyse temaet fra næringens ståsted. 18. februar kl Årsmøte. Tema for fagmøte fastsettes senere. Møtene avholdes i Kommunal- og regionaldepartementet, Akersgata 59 i Oslo. Forumet arrangerer også en årlig vårkonferanse på Geilo. Konferansen for 2010 avholdes tentativt april 2010 på Thon Hotel Vestlia, Geilo. Forumet deler hvert år ut et stipend på inntil kr ,- for å skrive bøker, artikler, avhandlinger eller annen faglitteratur innen plan- og bygningsrett. Nærmere opplysninger om forumet, hvordan du melder deg inn, aktiviteter, stipend m.v. finnes på forumets hjemmesider: Juristkontakt

16 Jusprofessoren Jon Bing, Jusprofessor ved Senter for rettsinformatikk. Forfatter av flere science fiction bøker og tv-serier. Hvordan ble din første bok til? Jeg begynte å skrive science fiction lenge før jeg ble jurist. En gang på Frokostkjelleren, mens jeg var student, traff jeg Tor Åge Bringsværd. Han møtte opp en kveld jeg forsøkte å starte opp Aniara, studentenes science fiction forening. Bringsværd studerte fremmede religioner, etter å ha gitt opp Menighetsfakultetets forsøk på å bevise Bibelen med bibelsitater. Vi ble venner med ett eneste slag, og fortsatte samtalen på Baronen og Baronessen til langt på natt. Ett år senere kom vår første felles bok «Jorden skal beve», med flere oversatte noveller som utgjorde en fortelling om atomkrig. Forlagsredaktøren, Sigmund Hoftun, oppfordret oss til å lage våre egne tekster og det har det blitt mange bøker av, som kjent. Vi jobber fortsatt sammen. Science fiction sammen med Tor Åge skriver jeg én dag i uka. Resten av uka skriver jeg jus. Nå for tiden skriver jeg for eksempel en lærebok til en interdisiplinær mastergrad ved King s College. Jeg utgir vel generelt en bok eller to i året i snitt. Hvordan er jus med i forfatterskapet ditt? Det er sjelden jeg skriver om jus i mitt skjønnlitterære forfatterskap. Men jeg skriver om jus i samspill med teknologi, og jeg redigerte en antologi om datasikkerhet. Jus kan man vel også se litt av i noen kriminalserier for fjernsyn og radio, blant annet et om Nitimen, den gangen med Kjell Thue, der en person dør mens Thue intervjuer ham. Da fikk jeg god bruk for jus på et annet vis, for NRK prøvde helt å skrive om serien. Hvordan er juristens forhold til språk? Språk er jo juristenes verktøy. Overgangen til skjønnlitteratur fra saksspråket er ikke alltid så stor som man iblant skal ha det til. 80 prosent handler om likhet: Språk er jo juristenes verktøy. Overgangen til skjønnlitteratur fra saksspråket er ikke alltid så stor som man iblant skal ha det til, sier Jon Bing. Iblant prøver jeg å få studenter til å skrive om en innleveringsoppgave til en novelle, et drama eller en annen type litterær sjanger Jon Bing Å skjønne hvordan en tanke skal formidles ved å bruke språk. Jeg har veldig nytte av å skrive skjønnelitteratur ved siden av, når jeg jobber med juridisk sakslitteratur. Jeg er overbevist om at jurister skriver for lite ved siden av jus. Iblant prøver jeg å få studenter til å skrive om en innleveringsoppgave til en novelle, et drama eller en annen type litterær sjanger. Men det gjør de dessverre sjelden eller aldri. I vitenskap skal artikkeltittelen si noe om innholdet, men i science fiction er det fritt. Du kan lage den tittelen du selv vil. Du kan lage en hel verden, en hel planet eller et univers slik du vil, bare for å frem én dimensjon. Da kan du gjøre kompliserte sammenhenger tydelige. Hva er ditt råd til jurister som vil skrive? Jeg tror en større del av juristene enn mange andre grupper har forutsetninger for å bli gode skjønnlitteraturforfattere. Forresten hadde jeg selv ikke tenkt å bli jurist. Jeg skulle bli arkitekt. Men jeg hadde for dårlig karakter i matematikk. Favorittforfatter: Mange har betydd mye. Men jeg frem hever science fiction-forfatteren James Graham Ballard. Favorittjuristforfattere: Jules Verne, Bernhard Schlink (tysk dommer som skrev «The Reader») og Paul Goldstein (jusprofessor i immaterialrett ved Stanford, som skriver krimbøker om immaterialrett) Bibliografi: Jon Bing har utgitt nær 40 skjønnlitte rære verker. Blant disse er: Lunarium (1969) Jeg - en maskin: kybernetiske fabler (1973) Bøkene i krøniken om Stjerneskipet Alexandria (1975, -76 og -82) Sikkert som data (1988) Oslo 2084 Fire fortellinger om fremtidige forbrytelser (2004) 16 Juristkontakt

17 Dommeren Vibecke Groth, lagdommer i Borgarting. Har skrevet tre kriminalromaner. Hvorfor begynte du å skrive? Jeg har alltid beundret og misunt forfattere, og jeg har alltid lest veldig mye. Men jeg trodde ikke på at jeg kunne bli forfatter selv, i alle fall ikke før John Grisham og Anne Holt kom ut med sine bøker. De inspirerte meg til å tro at det i hvert fall gikk an å forsøke, og jeg snakket litt om dette, men gjorde ikke alvor av det før en venninne av meg i forlagsbransjen sa at nå gadd hun ikke høre mer på masingen min og utfordret meg til å skrive. Det gjorde jeg. Det ble et manus - og det ble antatt. Kan jurister skrive bedre enn andre? De fleste jurister har et godt utgangspunkt for å skrive. Språket er jo vårt arbeidsredskap. Alle jurister har dessuten et fortrinn ved at de kan hente stoff til bøker fra sitt arbeid, i alle fall til politiromaner, forsvarerromaner og forretningsadvokatromaner. Selv har jeg aldri vært forsvarsadvokat, men forretningsadvokat og dommer. Det ble derfor naturlig å hente stoff til mine egne bøker fra den verdenen jeg selv kjente. Hvordan ble den første boka til? «En fredsmeglers død» tok tre år å skrive. Utgangspunktet for ideen var Clintons En gang traff jeg Unni Lindell. «Fy søren så heldig du er som kan fortsette å skrive på den biten der vi ikke-jurister må stoppe», sa hun Vibecke Groth Lewinsky-affære. Det fascinerte meg hvordan de seriøse mennene med makt som jobber for de store reformene og for å hjelpe de svake kan være så uetiske privat når det kommer til kvinner. Kennedybrødrene også. Denne motsetningen mellom ideal og handling, det sterke og det svake, fascinerte meg og ble tematikken. Jeg husker jeg leverte inn manuset sommeren Det var som å gi bort sin egen baby. Det føltes veldig ekkelt og ubehagelig at fremmede skulle lese og vurdere det jeg hadde sittet og skrevet på for meg selv i flere år. Men forlaget ringte tilbake etter bare noen timer og ville ha boka. Etter en del omarbeiding var den trykkeklar. Når skriver du? Jeg skriver bare på fritiden. De færreste forfattere kan leve av skrivingen. Hver bok har tatt tre år for meg. Noen ganger skriver jeg hver kveld, hvis jeg er i en strøm av ideer for eksempel. Jeg skriver Jeg husker jeg leverte inn manuset sommeren Det var som å gi bort sin egen baby. Det føltes veldig ekkelt og ubehagelig at fremmede skulle lese og vurdere det jeg hadde sittet og skrevet på for meg selv i flere år, sier Vibecke Groth. (Foto: Samfoto) Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering - i ett og samme system! Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder Test oss på vår e-post løsning Spar tid jobb i riktig rekkefølge Et produkt med riktig forhold pris/nytte Det skal være unødvendig å sette sammen løsninger fra fl ere leverandører Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger Våre kunder kjenner oss Advisor er et ledende system for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer. Start med timeregistrering, og ta senere i bruk funksjoner for fakturering, e-post, dokumentbehandling, fristhåndtering, kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m. telefon: Juristkontakt

18 dessuten mye i ferien, særlig hvis det er dårlig vær. Du kan vel si jeg skriver som en hobby, som andre driver med frimerker, ser tv eller broderer duker. På hvilken måte er jus med i forfatterskapet ditt? Jeg har vært advokat, partner og lagdommer. Alt det bruker jeg for det det er verdt. Enten det er i retten eller i firmaet. Jeg bruker hemningsløst biter av saker jeg har vært borti en eller annen gang, men aldri så det kan gjenkjennes. Jeg får mange positive kommentarer fra jurister som er glad for at noen som vet hvordan det er i en rettssal skriver fiksjon om det. En gang traff jeg Unni Lindell. «Fy søren så heldig du er som kan fortsette der vi ikke-jurister må stoppe», sa hun. Jeg får dessuten tilbakemelding fra lesere som sier de har lært noe om jus når de har lest bøkene mine. Det gleder meg. En domstol kjøpte inn en serie av debutboka for å innføre ikke-juristene i domstolens arbeid. Det gjorde meg også veldig stolt. Hva betyr jus for språket ditt? Vi jurister har jo vår egen sosiolekt, som man ser i prosessskrift og i dommer. Språket er saklig og overtydelig. Det er veldig viktig for oss er at ingen skal misforstå det vi skriver. Men i romanen er det helt motsatt, da skal leseren selv komme til konklusjonen, og skribenten skal bare komme med antydninger. I min første bok klarte jeg ikke helt å frigjøre med fra den juridiske skrivemåten og ble til tider både overtydelig og kom med konklusjoner som skulle vært overlatt til leseren. Hva er ditt råd til andre jurister som vil skrive bøker? Det er veldig mange som gjerne vil skrive og mange som skriver. Jeg har en advarsel: det er lett å undervurdere hvilken jobb det er å skrive en bok. Du må virkelig ville det, du må synes det er gøy. Du må ha stamina. Og du må ikke forvente å bli rik av det. Forfattere som lever av det, som Jo Nesbø og Anne Holt, er Favorittforfatter: Det er mange, jeg leser mye. For tiden er det J. M. Coetzee. Men jeg har lært mye av Anne Holt, Håkon Nesser og Jo Nesbø. Favoritt juristforfatter: John Grisham. Blant norske er det Anne Holt Bibliografi: En fredsmeglers død (2002) Advokatene (2006) Arvesynden (2009) unntakene, ikke regelen. Og så bør man ha i mente at 98 % av alle manuser som leveres inn blir refusert. Og huske at man ikke må gi opp om man blir refusert ett sted. Stieg Larsson ble jo refusert flere ganger. Grisham også. Glimrende jurister vil også være gode forfattere Litteraturforsker Johan Dragvoll mener jurister tilhører «språkyrkene», som det kommer mange forfattere fra. Mange sier det er en motsetning mellom jus og diktning. Men er det egentlig så langt mellom dikt og jus? Begge har språk som sitt viktigste verktøy. Jus handler om å fortelle en historie og historier handler ofte om jus, særlig om retten. Jeg tror glimrende jurister også vil være gode forfattere, sier litteraturviteren Johan Dragvoll til Juristkontakt. Johan Dragvoll disputerte i høst på en doktorgradsavhandling i litteratur om forholdet mellom rett og litteratur i Torgersen-saken, og jobber på forskningsprosjektet «Justismordets dramaturgi». Juristenes evne til å fortelle og dikte har med retorisk innsikt å gjøre. Man er skolert i det å skulle overbevise noen om noe, ofte på en forskjønnende måte. Slik fungerer også kunsten. Men når det er sagt, er det jo også uendelige mange gode forfattere som ikke er jurister også. Jeg tror alle slags yrkesgrupper som jobber med språk ofte har lettere for å produsere forfattere. Da tenker jeg både på jurister, på journalister, på språkforskere, lærere og journalister, sier Dragvoll. 18 Juristkontakt

19 Også en dom kan være litteratur Litteraturprofessor Arild Linneberg ser det litterære i jus og mye jus i litteraturhistorien. Retten er full av fortellinger. Uten fortelling, ingen rettsforhandling, sier Arild Linneberg, professor i litteratur ved Universitet i Bergen, i sin bok «12 1/2 tale om Rett og Litteratur»; Aktor, forsvarer, vitner, tiltalte, saksøker og saksøkte, sakkyndige, dommerne, alle kommer med sin versjon av hva som har skjedd, når og hvor og gjerne hvorfor. Retten er litteratur», skriver han, og sier at «for å komme frem til en dom må retten, til sist dommerne, dikte, fortelle, konstruere en mest mulig sannsynlig fremstilling av hendelsesforløpet». Linneberg kaller advokaten, og delvis dommeren, for en slags romanforfatter og poengterer at retten har gått gjennom litteraturhistorien fra starten. Han nevner blant annet Gilgamesj-kvad, kinesernes I Ching, Bibelen, Ødiupus, Medea, Njåls Saga, Jon Gabriel Borkman, Jeppe på Bjerget, Prosessen og Forbrytelse og Straff. Litteratur og rett på Universitetet «Litteratur og lov og rett», inspirert av det amerikanske faget «Law and Literature», er blitt et fag på Universitetet i Bergen. Det finnes et eget Nordisk Nettverk for litteratur og rett, der også jurister som forsker på litteratur deltar. Advokat Per Arve Møller er blant de norske juristene i nettverket. Andre jurister er Thomas Elhom ved Syddansk Universitet, dommer Peter Garde i Hillerød, Panu Minkkinen ved Leicester University og Petman Jarna ved universitet i Helsinki. Mer om litteratur og rett: James Boyd White, Herakles bue Arild Linneberg, 12 1/2 tale om litteratur og rett Benjamin Carduso, Law and Litterature and Other Essays and Adresses Peter Garde, Dommernes litteraturhistorie Advokater bak kriminallitteraturen Advokater har en lang tradisjon for å skrive bøker. En advokat forfattet gjennombruddsboken for krimromanen i 1735, og den første advokatkrimboka kom allerede i «Berømte og interessant saker» fra 1735, av den franske advokaten Francois Gayot de Pitaval, regnes av mange som gjennombrudd for krimsjangeren i Europa. Politijuristen Henry Fielding, som grunnla den første engelske detektivstyrken, skrev «The Life of Mr. Jonathan Wild The Great», som av noen kalles «den første moderne roman». Tradisjonen for at advokater og jurister skriver bøker går helt tilbake til 1600-tallet og boka «Galleri for Grusomme Historier om Mord» fra 1650, av den tyske advokaten Georgia Hardsdorffer. Anne Holt er Norges mest bestselgende krimforfatter med juridikum bak seg. Internasjonalt er det John Grisham, en advokat fra Mississippi som er oversatt til over 30 språk. Andre advokater og jurister som har slått seg på krimsjangeren og lykkes er Scott Turow, Wilkie Collins, Melville Davisson Post, Arthur Reeve, Octavus Roy Cohen, E. C. Bentley, John Buchan, Arthur Train, Erle Stanley Gardner, George Higgins, Haughton Murphy og John Mortimer. Flere juristforfattere Anne Holt Jonas Lie Ludvig Holberg Conrad Nicolai Schwach Goethe, Tyskland Jules Verne, Frankrike Franz Kafta, Tsjekkia Bernhard Schlink, Tyskland Paul Goldstein, USA (jusprofessor) Natalie Sarot, Frankrike Jed Rubenfeld, USA (jusprofessor) John D. Voelker, under pseudonym Robert Traver Ole Krarup, Danmark (jusprofessor, poet) Mikaela Sundström, Finland Åsa Larsson, Sverige Maurice Maeterlinck, Belgia Michel de Montaigne, Frankrike Wallace Stevens, USA Edgar Lee Masters, USA William Ross Wallace, USA Juristkontakt

20 20 Juristkontakt

JURISTkontakt. Cathrine Grøndahl Med i juristenes forfatterforening. Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement. Inge Lorange Backer lovenes konge

JURISTkontakt. Cathrine Grøndahl Med i juristenes forfatterforening. Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement. Inge Lorange Backer lovenes konge Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 8 2009 43. ÅRGANG JURISTkontakt Asbjørn Strandbakken etterlyser jusengasjement Inge Lorange Backer lovenes konge NRK-advokatene klare for Grand Prix

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger.

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S 10M Sak: 2015/940 UNDERSØKELSE AV EGET TILTAK OFFENTLIG ANSATTES YTRINGSFRIHET Sivilombudsmannen mottar jevnlig

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk Red.: Maria Astrup Hjort og Sigbjørn Tenfjord Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, august 2007

Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk Red.: Maria Astrup Hjort og Sigbjørn Tenfjord Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, august 2007 Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk Red.: Maria Astrup Hjort og Sigbjørn Tenfjord Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, august 2007 Innhold Oppgaver 4 Forvaltningsjuristen 4 Mellommenneskelige

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares.

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares. 1 Kirsten Sandberg, kirsten.sandberg@jus.uio.no Sensorveiledning i barnerett våren 2017 1. Oppgavens ordlyd JUS 5970 Barnerett (JUR 1970 nedenfor) 1. Gjør rede for hvem av foreldrene som har foreldreansvaret

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett

Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Hva er lovgivningslære? Kunnskapsfag eller studiefag? Hovedperspektivet: lovgiversynsvinkelen om å skape

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

Oppsigelse Juridisk prosess

Oppsigelse Juridisk prosess Oppsigelse Juridisk prosess Hurtigguider - prosess Sist redigert 02.06.2014 Få en enkel gjennomgang av de vurderinger bedriften må foreta, en kronologisk gjennomgang av oppsigelsesprosessen, herunder hvilke

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00197-A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00488-A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat JUS2111 statsforfatningsrett, forslag nr 1 Ansvarlig faglærer Benedikte Moltumyr Høgberg Forslag til endring i litteratur JUS2111 Statsforfatningsrett

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Saksframlegg. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune

Saksframlegg. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 007 Arkivsaksnr: 2008/3747-1 Saksbehandler: Anita Røset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Komite omsorg Komite kultur, næring og miljø Komite oppvekst

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

BAKGRUNNSSJEKK Undervurdert eller oppskrytt?

BAKGRUNNSSJEKK Undervurdert eller oppskrytt? BAKGRUNNSSJEKK Undervurdert eller oppskrytt? BT 2014 TEMA FOR DAGEN - Om bakgrunnssjekk - Fra pressen - Fakta / statistikk / undersøkelser - 11 tips for bakgrunnssjekk - Muligheter (hva kan sjekkes) -

Detaljer

Noen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor

Noen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor Noen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor Prof. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO Noen utgangspunkter

Detaljer

Forslag til endringer i plan-og bygningsloven

Forslag til endringer i plan-og bygningsloven Forslag til endringer i plan-og bygningsloven Departementets forslag Prop. 149 L (2015-2016) Stortingets behandling Innst. 181 L (2016-2017) 31. mars 2017 Forum for plan- og bygningsrett Vårkonferanse

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer