Sandnes kommune Strategiplan Sandnes Bibliotek

Transkript

1 Sandnes kommune Strategiplan Sandnes Bibliotek Svihus, Helene H. (Bibliotek) Sandnes Kommune [Dato]

2 SAMMENDRAG Bruken av biblioteket har endret seg fra at bibliotek kun var et sted for å innhente informasjon, kunnskap og kulturuttrykk i form av fysiske medier til å bli en arena for opplevelser, aktiv formidling, produksjon, møteplass og debattarena. Dette endrer rollen som biblioteket har. Det stilles derfor nye krav og forventninger, - informasjon og kulturuttrykk er blitt ferskvare, der øyeblikkelig tilgang og tilgjengelighet avgjør bruk. Staten har også gitt nye føringer i Lov om folkebibliotek 1. Retningslinjer for hvordan de bibliotekpolitiske mål skal oppnås er utarbeidet i Nasjonal bibliotekstrategi Det er den enkelte kommune sitt ansvar å utvikle gode bibliotek. For å kunne gi best mulig bibliotektjenester innenfor bevilgende rammer vil Sandnes bibliotek være aktive i utviklingsarbeid. De rollene som er gitt folkebibliotek i revidert Lov om folkebibliotek 2014 skal synliggjøres. I loven fremheves rollen folkebibliotek har som møteplass og debattarena, samt behovet for å utvikle biblioteket som aktiv kunnskapsformidler der både digitale, fysiske og sosiale ressurser skal ses i sammenheng. Biblioteket legger til rette for kunnskapsdeling, sosial læring og produksjon. Fra å være tause bærere av kunnskap skal biblioteket utvikle seg til aktive formidlere. I dag handler bibliotek i stor grad om å identifisere, skape og dele kunnskap. Kunst og kulturuttrykk skal stimulere og skape tilhørighet og identitet Sandnes bibliotek skal utvikle seg til å bli et levende litteratur hus. Biblioteket skal være en smeltedigel og et arnested for kultur og kunnskap, stimulere til frie tanker og ytringer, skape gode dialoger og være en arena for samfunnskritikk og debatt, lokalt, regional og globalt. Strategiplanen gir en oversikt over de mål og visjoner, strategier og tiltak som skal utvikle Sandnes bibliotek til et godt og framtidsriktig folkebibliotek i Sandnes. Dokumentet består av 2 deler: bakgrunn for strategien med visjoner, mål og verdier etterfulgt av strategier og tiltak. Det er utarbeidet strategier og tiltak til tre hovedområder: o Sandnes bibliotek som kunnskapssentrum o Sandnes bibliotek som kultursentrum o Sandnes bibliotek som møteplass nal_bibliotekstrategi_ pdf side 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Sandnes kommune- Biblioteket i planverket Kommunedelplan kultur Kulturarenaplan Situasjonsbeskrivelse av Folkebibliotek Biblioteket kommunens største kulturinstitusjon Hvorfor bibliotek Bibliotekets formål Bibliotekets grunnpilarer Ytringsfrihet Fellesgoder Kvalitet Bibliotekets roller Kunnskapssentrum for alle Kultursentrum og møteplass for alle Muligheter og utfordringer Bibliotekets ulike roller Brukerne i sentrum Digital teknologi og globalisering Brukerundersøkelse Kunnskapssentrum Kultursentrum og møteplass S W O T Framtidsbeskrivelser fra fagansvarlige bibliotek Framtidsbeskrivelse fra prosjektgruppe og styringsgruppe Biblioteket visjon, verdier og Hovedmål Visjon Verdier Kultur og kunnskap til alle En viktig og sentral møteplass i Sandnes Sandnes bibliotek i sentrum for framtiden Hovedmål Bibliotek som kunnskapssentrum Biblioteket kultursentrum Biblioteket som møteplass Sandnes bibliotek mål og strategier side 2

4 6.1 Kunnskapssentrum Kultursenter og møteplass Handlingsplan side 3

5 1. INNLEDNING Formannskapet vedtok i møte den oppstart av Strategisk plan Bibliotek. Strategisk plan for Sandnes bibliotek skal beskrive hvordan biblioteket skal utføre sitt samfunnsoppdrag. Planen skal inneholde mål og tiltak for å videreutvikle et framtidsrettet bibliotektilbud og krav til omstilling og nytenkning. Som et sentralt grunnlag for strategiplanen ligger revisjon av «Lov om norske folkebibliotek», iverksatt Denne loven gir folkebibliotek en styrket rolle i forhold til møteplass funksjon og debattarena. I Nasjonal bibliotekstrategi er det føringer for hvordan staten skal nå sine bibliotekpolitiske mål. Det er opp til hver enkelt kommune å sikre en strategi som underbygger målformuleringen i denne planen. Sandnes bibliotek gjennomførte en omfattende brukerundersøkelse i Målet med brukerundersøkelsen var å sikre brukerinnflytelse i tjenesteutviklingen. Det var et eksternt byrå som gjennomførte denne undersøkelsen for Sandnes bibliotek. Resultat og analyser av brukerundersøkelsen danner ett av grunnlagene for utarbeidelsen av en strategiplan for Sandnes bibliotek. Arbeidet med strategiplanen startet høsten 2012 og vil fullføres i Arbeidet har hatt en politisk styringsgruppe og en administrativ styringsgruppe. 1.1 Sandnes kommune- Biblioteket i planverket Kommunedelplan kultur Folketallsutviklingen, utviklingen av befolkningssammensetningen og Sandnes utvikling mot en stor-by stiller krav til et utvidet kulturformidlingstilbud for alle. Kommunedel plan kultur omfatter forslag til mål og strategier innenfor en rekke dybdeområder og omfatter tiltak innenfor ansvarsområdet til alle kulturinstitusjoner og kommunale enheter som arbeider med kultur. Planen tar utgangspunkt i et kultursyn som ser på kultur som en ressurs, både for personlig utvikling, for samfunnsbygging og for identitetsbygging. Planen tar dessuten utgangspunkt i at kultur er for alle. 3 Kommunedelplanen for kultur har som et av sine mål at det skal være tilstrekkelige og egnede arenaer for kulturaktivitet og kulturformidling. Både planlegging av nye bydeler og fortetning i eksisterende områder krever en gjennomtenkning av hvilke konsekvenser dette skal få for arbeidet med kulturbygg. Kravene som stilles til kulturlokaler endres. Mange kulturaktiviteter preges nå av at kulturuttrykkene smelter sammen slik at en og samme aktivitet kan ha elementer av både musikk, dans og ulike visuelle uttrykk. Dette stiller nye krav til utforming av, utstyr i og drift av lokalene. Også kravene til kvalitet i innhold i aktivitetene stiger, også i fritidskulturlivet. Dette gjør at kravene til fleksibilitet i lokalene stiger slik at de kan tilpasses de ulike kulturaktivitetene som skal foregå i lokalene. Følgende tiltak gjelder for Folkebiblioteket: Sandnes bibliotek skal styrkes som kultur-formidler, som formidler av kunnskap og som senter for informasjon og integrering Styrking av Den kulturelle skolesekken med vekt også på lokalproduserte tiltak Formidlingsarbeidet ved byens kulturinstitusjoner opprettholdes Koordinering av aktivitet i hver bydel. 3 Kommunedelplan kultur Sandnes kommune ; an_kultur/komm unedelplan_for_kultur_i_sandnes_2010_2020_endelig.pdf side 4

6 1.1.3 Kulturarenaplan Bystyret gjorde følgende vedtak i sak 74/13 under behandlingen av kulturmeldingen for 2013: By-styret ber om at det legges frem en kulturarenaplan første halvår Følgende strategier bør også kunne gjelde folkebiblioteket grunnet ny lov om folkebibliotek: Behovet for kultur- og fritidsarenaer som kriterium ved overordnet planlegging Flerbrukstenkning ved alle nye kommunale bygg og ved større renovering Bedre tilrettelegging av eksisterende bygg Prioritering av bydeler med dårlig dekning 2. SITUASJONSBESKRIVELSE AV FOLKEBIBLIOTEK Folkebibliotekene eies og driftes av kommunen. Folkebibliotekene er et ledd i et nasjonalt biblioteksystem som består av Nasjonalbiblioteket, Fylkesbibliotek, bibliotekene i grunnskolen, bibliotekene i de videregående skolene, fagbiblioteker som eies og driftes av offentlige og private institusjoner. Nasjonalbiblioteket har ansvar for nasjonale bibliografiske funksjoner, og innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier og andre nasjonale bibliotekoppgaver. Fylkesbibliotek har ansvar for faglig rådgivning, kurs og møter. Fag- og forskningsbibliotek er del av et universitet, høyskole, forskningsinstitutt eller annen offentlig eller privat institusjon Skoleverket har ansvar for skolebibliotek, med Utdanningsdirektoratet som fagorgan. Folkebibliotekene eies av kommunen Kulturutredningen beskriver situasjonen som «bekymringsvekkende, gitt den kjerneoppgave folkebibliotekene har som kulturell og kompetansegivende møteplass og kunnskaps- og kulturformidler for helde befolkningen.» Bekymringen begrunnes med at bibliotekene er «systematisk underfinansiert og nedprioritert.» 2.1 Biblioteket kommunens største kulturinstitusjon Sandnes bibliotek ble opprettet i Bokstammen i Sandnes bibliotek er bygget opp gjennom 139 år med bøker som er utgitt så tidlig som Samlingen til biblioteket består i dag av titler der mye av Sandnes lokalhistorie er bevart. Biblioteket består av hovedbiblioteket og filialer på Høle og Riska. Organisasjonen har til sammen 17,3 årsverk fordelt på 18 ansatte. Virksomheten består av drift av biblioteket, aktiv litteratur og musikkformidling, programvirksomhet, nettsider og sosiale medier. Hovedaktiviteten er ved Hovedbiblioteket og i tillegg drives bydelsrettede tjenester tilbud til 4 fs/nou dddpdfs.pdf side 5

7 eldre som ikke kan komme til biblioteket på egen hånd, tilbud til alle skoler om veiledning og utvelging av litteratur til leseprosjekter, målrettet formidling til alle barnehagene i kommunen, leksehjelp, språkkafe og tilretteleggelse for å avlegge eksamener, språkkurs og filialer på Høle og Riska. Sandnes bibliotek hadde i 2014 et besøk på og trenden øker. Totalt ble det utlånt medier. I tråd med kommunens målsetning om satsning på barn og unge var 50% av totalt utlån til denne målgruppen. Biblioteket har i 2014 gjennomført 100 ulike arrangement, derav 40 for barn. Biblioteket som kultursentrum gjenspeiles i tilbudet som omfatter forfattermøter, konserter, fortellerstunder, trylleforestillinger, møter med terapidyr, debatter og litteraturfestival i november. 3. HVORFOR BIBLIOTEK Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet blir, jo større behov er det for arenaer der man kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser. Slike arenaer oppstår ikke spontant. En kvalitet bibliotekene har er de brukes på tvers av sosiale, kulturelle og økonomiske skillelinjer. Generelt bibliotekbruk øker med høyre utdanning, mens andre bruker biblioteket mer som en variert møteplass. Dette åpner for å utvikle møteplass funksjonen og kultur aktivitetene til et fellesskap på tvers av skillelinjer. Det er anslått at 80% av den norske nasjonalformuen består av menneskelige ressurser. Befolkningens kunnskap, kompetanse og holdninger er ikke statiske med utvikles og blir dermed avgjørende for samfunnet. 5 Biblioteket kjennetegnes ved at det har en mer sammensatt betydning for brukerne enn andre institusjoner. Det er et åpent tilgjengelig rom der man kan veksle mellom ulike roller, som for eksempel forelder, venn, arbeidstaker, student eller samfunnsdebattant. 3.1 Bibliotekets formål Folkebibliotekene er nært knyttet opp til den demokratiske tradisjonen vår. Lik tilgang til informasjon og kunnskap er en forutsetning for at innbyggerne skal kunne delta i den offentlige debatten og kunne fremme sine interesser ovenfor de som styrer. Det er dessuten et mål å legge til rette for og stimulere til kulturelt mangfold. Folkebibliotekenes rolle i integrasjonsarbeidet er viktig. Enhver bibliotekstrategi må etableres med utgangspunkt i lovverket som regulerer all folkebibliotekvirksomhet i Norge. Lov om folkebibliotek, iverksatt fra , peker ut en kurs for folkebibliotekene. Det legges mer vekt på aktiv formidling, offentlig samtale og uavhengig debatt. 6 Oppdraget er formulert slik: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturellvirksomhet gjennom i aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. 5 Jf. ST. meld. Nr30( ): Kultur for læring kap. 3 /id404433/?q=kultur for læring&ch=3 6 side 6

8 Folkebibliotekene skal være en møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem 7 Den nye formålsparagrafen vektlegger rollen som arena og som litteraturformidler. Biblioteket er lokalt forankret og vil alltid befinne seg i spennet mellom de gode nasjonale løsningene og lokale tilpasninger. Samfunnsoppdraget til biblioteket tilpasses derfor en ny tid. I spennet mellom tradisjon og nyskapning. Biblioteket skal skape debatt, sette ting på dagsorden og biblioteksjefen har fått rollen som uavhengig redaktør. Samtidig skal biblioteket og ta vare på kulturarv, tradisjon og ivareta felles grunnverdier i samfunnet slik som retten til deltakelse, identitetskapning og tilhørighet. Biblioteket forvalter dermed en viktig del av kulturarven og bidrar til demokratiforståelse, representerer vår felles hukommelse og er en institusjon som binder samfunnet sammen. 3.2 Bibliotekets grunnpilarer Bibliotekenes grunnpilarer tar utgangspunkt i at den enkelte skal ha mulighet til opplevelse, læring og personlig utvikling gjennom hele livet. Praksis bygger blant annet på «Veiledende etiske retningslinjer for bibliotekansatte» 8. Denne fremhever spesielt tre verdier som er viktig for bibliotekene; ytringsfrihet, fellesgoder og kvalitet Ytringsfrihet Lov om folkebibliotek gir bibliotekene en uavhengig rolle som garantist for ytringsfrihet. Alle skal gis muligheten til å oppleve tilhørighet og eierskap til biblioteket. Ved å gi tilgang til all slags viten og alle slags meninger, skal biblioteket fremme ytringsmangfold og demokrati. Samlinger eller tilbud skal ikke begrenses eller sensureres med mindre de er i strid med norsk lov Fellesgoder Bibliotekenes grunnleggende funksjon har vært å dele informasjons- og kunnskapsgoder. Med informasjonssamfunnet er knappheten på informasjon endret til overflod. Bibliotekene må søke fram og gi befolkningen reel tilgang til informasjon som finnes digitalt. For å unngå å ekskludere brukere, må bibliotekene basere sine digitale tjenester på åpen kildekode der det er mulig, framfor å involvere kommersielle selskaper med egne interesser. Bibliotekene deler og skaper verdier 8 7 Lov om folkebibliotek, kap 1, 1. Kommunen har uthevet endringene. 8 Se side 7

9 Kvalitet Kvalitetsbegrepet er i denne sammenheng nær beslektet med relevans. Det gjelder spesielt på to områder: tjenester og service. Bibliotektjenester av høy kvalitet forutsetter at de ansatte har gode kunnskaper om publikum og hva biblioteket har å tilby. God service krever gode relasjoner til brukerne, basert på engasjement, kunnskap og erfaring. 3.3 Bibliotekets roller Folkebibliotekene er åpne og gratis for alle, uansett språk og kultur, og er en viktig formell og uformell flerkulturell læringsarena. Samfunnsoppdraget er tilpasset en ny tid i spennet mellom tradisjon og nyskaping. Biblioteket ivaretar viktige felles grunnverdier i samfunnet, slik som retten til deltakelse, identitetsskaping og tilhørighet. Det forvalter en viktig del av kulturarven og bidrar til demokratiforståelse, representerer vår felles hukommelse og er en institusjon som binder samfunnet sammen Kunnskapssentrum for alle Et godt folkebibliotek med sine kunnskapsressurser er en berikelse for lokalsamfunnet. Biblioteket skal være fysisk og digitalt tilgjengelig for innbyggerne. Folkebibliotekene er åpne og gratis for alle, uansett språk og kultur, og er en viktig formell og uformell flerkulturell læringsarena. Biblioteket skal også formidle og legge til rette for uformell kompetanse. Som kunnskapssentrum gir biblioteket tilgang til all den kunnskap som finns tilgjengelig i trykte eller digitale medier, enten gjennom egne samlinger eller gjennom å samarbeide med andre bibliotek. Å gjenfinne og samle den beste informasjonen på internett, fra andre bibliotek, arkiv, universitet og undervisningsinstitusjoner er mer påkrevet enn noen sinne. Som et tverrfaglig kunnskapssentrum indikerer det samarbeid mellom bibliotek og mellom bibliotek og andre institusjoner. Det skal finnes et nært samarbeid mellom skolen og biblioteket, biblioteket har også en god oversikt over hvilke behov finnes blant studenter, i voksenopplæringen og de som mer uformelt fordyper seg i ulike emneområder Kultursentrum og møteplass for alle Dette temaet er den viktigste endringen i den nye bibliotekloven: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». I den gamle lova var ikke dette nevnt. Likevel har det utvikla seg en praksis der biblioteket har møte og arrangement, både aleine og sammen med andre. Biblioteket er et lavterskeltilbud, der alle har rett og anledning til å finne et rom som kan passe. I og med at det er gratis er det heller ikke noe kjøpepress. Den uformelle møteplassen er også viktig. En skal ikke på noe arrangement, men møter kjentfolk og slår av en prat. Mange side 8

10 opplever også å komme i kontakt med nye folk i lokalsamfunnet, f.eks. ved at en oppdager felles interesser når en ser på samme plass i bokhylla eller i tidsskrifts avdeling. 4. MULIGHETER OG UTFORDRINGER 4.1 Bibliotekets ulike roller Det er til enhver tid brukeren og samfunnsutviklingen som definerer bibliotekets rolle. Bruken har endret seg fra at bibliotek kun var et sted for å innhente informasjon, kunnskap og kulturuttrykk i form av fysiske medier til å bli en arena for opplevelser, aktiv formidling, produksjon, møteplass og debattarena. Dette endrer rollen som biblioteket har. Det stilles nye krav og forventninger, - informasjon og kulturuttrykk er blitt ferskvare, der øyeblikkelig tilgang og tilgjengelighet avgjør bruk. Som kunnskapssenter har biblioteket ofte blitt betraktet som en silo der kunnskapsorganisering har handlet om lagring, koding og gjenfinning av dokument. Rollen som silo eller bunkers har tradisjonelt stått sterkt. Struktur og systemer har styrt virksomheten. Ny teknologi og mer fokus på brukerne har endret rollen. Fra å være et lukket rom har bibliotekene brutt ut av dette ved mer digitalt innhold, tilgjengelighet og deling av kunnskap. I dag handler bibliotek i stor grad om å identifisere, skape og dele kunnskap. Biblioteket legger til rette for kunnskapsdeling, sosial læring og produksjon gjennom å være møteplass. Fra tause bærere til kunnskap til aktive formidlere. Kunst og kulturuttrykk skal stimulere og skape tilhørighet og identitet 4.2 Brukerne i sentrum Det er brukernes behov i tiden fremover som skal være styrende for utviklingen av Sandnes bibliotek og i og da særlig hovedbiblioteket i Sandnes sentrum. Brukernes behov er i sterk endring som følge av både ny teknologi, nye medievaner, globalisering og ikke minst overflod av informasjon fra internett og ulike kommersielle aktører. Målgruppen til folkebibliotek er alle. Hvert individ, hver institusjon og organisasjon med mer, er unike brukere av bibliotek. Spennvidden i tjenestetilbudet er dermed stort. Det legges til rette for at hver enkelt bruker skal kunne føle seg spesielt ivaretatt. Samtidig unngås sterk segregering av brukergrupper unngås. Inndeling etter alder, aktivitetsgrad, tidsbruk, aktivitetstype, innholds interesse, mediekategori eller teknologibruk har sine fordeler og ulemper som må veies mot hverandre. Biblioteket bidrar til at innbyggere og tilreisende kan optimere sine utviklingsmuligheter gjennom at de får trene sitt språk, leseferdigheter og utvikle sin fantasi, sin nyfikenhet og sin kritiske sans. Biblioteket er åpent for alle innbyggere for leseopplevelser, kulturopplevelser, kunnskapsinnhenting, og utdanning. 9 9 Biblioteket for det neste århundret, side 9

11 4.3 Digital teknologi og globalisering Den internasjonale bibliotek organisasjonen IFLA har definert 6 trender som forventes å forandre informasjonsmiljøet globalt: Ny teknologi vil både utvide og begrense hvem som har tilgang til informasjon. o Informasjonskompetanse blir mer verdt. Mennesker som ikke mestrer grunnleggende leseferdigheter og digitale verktøy, vil møte stengsler på stadig flere områder. Nettbasert undervisning vil demokratisere global læring. Livslang læring vil øke i verdi, og ikke-formell og uformell læring vil bli mer anerkjent Grenselinjene for personvern og databeskyttelse vil bli definert på nytt. Alltid oppkoblede samfunn vil lytte til og gi innflytelse til nye stemmer og grupper Offentlige tjenester blir mer bruker-fokuserte, og offentlig forvaltning mer åpen for innsyn. Trendene utvikler seg raskt og er ofte på kollisjonskurs med hverandre. De får ringvirkninger for bibliotekenes rolle og tjenester verden over, og bibliotekene må ta inn over seg de ulike scenarioene som trendene åpner for Brukerundersøkelse Det er gjennomført en undersøkelse blant befolkningen i Sandnes kommune. Undersøkelsen kartlegger forhold til Sandnes bibliotek blant brukere og ikke-brukere når det gjelder omdømme, opplevelse av tilbudet, samt tilfredshet blant brukerne. De som bruker Sandnes bibliotek bruker det ofte; en stor andel har besøkt biblioteket 4 eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene. Kvinner er overrepresentert blant de som bruker biblioteket hyppigst. Bruk øker med alderen. Menn er overrepresentert blant ikke- brukerne. Sandnes bibliotek får gode tilbakemeldinger når det gjelder kundebehandling, utvalg og kvalitet på låneprodukter. Inntrykket av Sandnes bibliotek er godt, både blant brukere og ikkebrukere. Innbyggerne snakker positivt om biblioteket, og vil i stor grad anbefale biblioteket til andre. Det oppfattes som et trygt sted å være. Sandnes bibliotek får gode tilbakemeldinger når det gjelder åpningstider. Det er interesse for søndagsåpent, særlig blant brukerne. Interesse for søndagsåpent er størst i aldersgruppen år. Brukerne er noe mer tilfreds enn ikkebrukerne Kunnskapssentrum Sandnes bibliotek får gode tilbakemeldinger når det gjelder opplevelsen av omfanget av utlånsprodukt, kvalitet på produktene samt utvalget av bøker og aviser/tidsskrift. Det er rom for forbedring når det gjelder opplevelsen av tilbudet av lydbøker, DVD-er, samt musikk. Brukerne er alt i alt godt fornøyd med Sandnes bibliotek og de finner i stor grad det de søker etter. Det er følgende ønsker når det gjelder utlånsprodukter: Skjønnlitteratur rangerer høyest på ønskelisten over lånetilbud. Lydbøker, fagbøker og filmer kommer også høyt Kvinnene er markant mer interessert i skjønnlitteratur og flere av de andre produktene. Menn er mer interessert i faglitteratur enn kvinner 10 International Federation of Library Associations and Institutions IFLA- trend rapport. Surfer du på bølgen, eller sitter du fast i en bakevje?» side 10

12 Ikke-brukere peker i større grad enn brukere på kategorier som tilgang til spill, datamaskiner og e-bøker Kultursentrum og møteplass Sandnes bibliotek får anerkjennelse for å spille en viktig samfunnsrolle når det gjelder å fremme leselyst, å styrke et flerkulturelt samarbeid. Publikum er også opptatt av at Sandnes bibliotek skal ha et tilbud som når ut til alle, og tilby datamaskiner. Bruk av biblioteket til ulike arrangement er lavest når det gjelder debatter etc. mens en større andel har deltatt på utstillinger og konserter. Det er imidlertid store andeler som ikke kjenner til denne typen arrangement. Det er et potensial i å være mer aktiv med informasjon om hva Sandnes bibliotek tilbyr når det gjelder ulike arrangement i bibliotekets regi. 4.5 SWOT Som en viktig del av bibliotekplanen har biblioteket gjennomført en SWOT-analyse. En SWOT-analyse skal vise organisasjonen styrke (Strenght), svakhet (Weakness), muligheter (Options) og trusler (Threats). SWOT-analysen har blitt supplert og kommentert av prosjektgruppen, kulturdirektøren, styringsgruppen for bibliotekplanen. Muligheter Sterke sider Møteplass og debatt arena (Flere utstillinger, flere arrangementer/forfatterbesøk) Livslang læring Digitale tjenester Samarbeidspartnere- internt/eksternt Selvbetjente bibliotek/mer åpningstid Utvikle lokalene Kompetanse(kurs/utdanning) Målgrupper, mer fokus: unge voksne og nye innbyggere Den nye bibliotekloven Gratis Service Media og bok kunnskap Informasjonskompetanse Selvbetjente bibliotek Mange dyktige ansatte Mange trofaste brukere, godt omdømme Gode erfaringer med prosjektarbeid Utstillinger Lokaler Økt konkurranse fra annen underholdning Lokaler (flere på opplevelses/debattarenaen) Tyveri Samlet utvikling (store nedskjæringer) Digitalt utstyr Lokaler Åpningstider Få ansatte Kompetanse oppdatering Lokaler/utstyr Struktur for prosjektarbeid Tilstede for publikum Markedsføring Verdsette støtte drift Trusler/hindringer Svake sider/forbedre Sandnes bibliotek er den mest besøkte kulturinstitusjonen i Sandnes. Organisasjon må ikke desto mindre jobbe iherdig for å tilfredsstille framtidige bibliotekbrukere, og biblioteket må bli bedre på å synliggjøre sine tjenester. side 11

13 4.6 Framtidsbeskrivelser fra fagansvarlige bibliotek I tillegg til SWOT analysen har hvert kjerne område innen biblioteket laget en fremtidsbeskrivelse av området som er brukt som grunnlag for videre arbeid. Bibliotekets strategi plan må utvikles innenfor rammen av endrede demografiske og teknologiske rammevilkår. Sett på bakgrunn av de krav til endringer som biblioteket blir stilt ovenfor i de nærmeste årene, var tiden moden for å lage en strategisk bibliotekplan. Utfordringene biblioteket og samfunnet møter er blant annet: - Overgangen fra, og sameksistensen mellom, papirbøker og e-bøker - Befolkningens stigende utdanningsnivå - Arbeidslivets økende krav om gode leseferdigheter, IKT-ferdigheter og krav om høy utdannelse - Fleksibel læring - Det flerkulturelle samfunnets behov for gode språkferdigheter, gode kommunikasjonsformer og god kunnskap om ulike kulturer - Elektronisk informasjon og kommunikasjon i stadig nye former - Behovet for gode møteplasser på tvers av skillelinjer - Demografiske endringer og samhandlingsreformen - Samfunnets behov for en arena for på den ene siden kontemplasjon og refleksjon, på den andre siden samhandling knyttet opp mot fritid, yrkesliv og utdanning. SWOT- Analyse side 12

14 4.7 Framtidsbeskrivelse fra prosjektgruppe og styringsgruppe Det ble gjennomført felles samling for styringsgruppen og prosjektgruppen hvor det ble kartlagt muligheter for biblioteket. Det som ble diskutert i tillegg til muligheter var hvordan kommunen kan gjøre folkebiblioteket mer folkelig? Bygge biblioteket rundt lokal tilhørighet o Hva er typisk Sandnes? Industri Friluftsliv o Hva er typisk for innbyggerne Ung By (stor andel med lav alder) Industri/Ingeniør Tilgjengelig Biblioteket i samarbeid med andre skaper aktivitet der folk bor eller lett kan reise til (i sentrum og i bydeler/kommunikasjonsknutepunkt) Er tilgjengelig når brukerne vil bruke dem Bibliotek bør være med i planleggingen av nye bydeler/skoler/bydelshus etc. eller når disse byggene skal pusses opp. Finne felles løsninger I møte kom en frem til følgende muligheter for biblioteket side 13

15 Kunnskapssentrum Kultursentrum Møteplass Utdanning Livslang læring bedre formidling av fagkilder Videreutdanning Lære noe helt nytt Det utilgjengelige internett(koster) Fleksibel læring Formidling IT kompetanse Informasjonskompetanse Gjøre seg mer aktuell for flere språk Historisk arkiv Temautstillinger Lokaler Er lokalene hensiktsmessige Samarbeid Samarbeid med skoler og barnehager Ny løsning for skolebibliotek sammen med folkebiblioteksynergieffekter Utrede felles bibliotek i samarbeid med skoler/bydelshus/barneh ager der hvor det er behov (se til kulturarenaplanen). Opplevelse Inspirasjon Kreativitet Sosial meningsbrytning Tolkning av tekst Egen og felles forståelse Formidling av Egne arrangement debatter i regi av andre med Formidling av ulike biblioteket som fasilitator kulturuttrykk Stille lokalene gratis til Fysisk media rådighet for lag og Ikke fysiske media foreninger Tilgang til fysiske + utlån av e medier Avgrensing av oppgaver Samarbeid med andre aktører på kulturfeltet f.eks. Kultur Hvordan tilpasse tilbudet til spesifikke målgrupper Eldre Flerkulturelt samfunn med mange målgrupper Familier Arrangere i egne lokaler Arrangere i andre sine lokaler Biblioteket ut av egen lokaler bydeler Fungerer lokalene til dagens og fremtidens bibliotek? Det fysiske rommetfleksibilitet, Møbler til å sitte ned i Kafe side 14

16 5. BIBLIOTEKET VISJON, VERDIER OG HOVEDMÅL 5.1 Visjon Sandnes bibliotek skal være et levende litteraturhus og en viktig kultur- og kunnskaps formidleren i Sandnes. Vi skal være en smeltedigel og et arnested for kultur og kunnskap, stimulere til frie tanker og ytringer, skape gode dialoger og være en arena for samfunnskritikk og debatt, lokalt, regionalt og digitalt. Sandnes kommune har mottoet "Romslig, modig og sunn" det skal biblioteket leve opp til gjennom å styrke vår rolle som et inkluderende og godt tilbud til hele Sandnes befolkning uavhengig av inntekt, alder, etnisitet og kjønn og ved å våge å være aktør og arena for å fremme frie ytringer og debatt. 5.2 Verdier Kultur og kunnskap til alle Da folkebiblioteket oppsto skulle det gi alle innbyggere muligheten til dannelse og utdannelse, uavhengig av den enkeltes økonomi. Dette konseptet gjelder fremdeles. Bibliotekets tjenester er gratis og skal sikre at alle som ønsker det får tilgang til kulturelle uttrykk som litteratur, musikk og film uavhengig av sosial status og inntekt. Tilsvarende skal det være mulig for alle å få tilgang til faglitteratur og informasjon om emner de interesserer seg for og har behov for å vite noe om. Vår kompetanse og kunnskap skal gi trygghet i en stadig voksende informasjonsmengde. På Sandnes bibliotek arbeider vi hver dag for å innfri våre forpliktelser som aktiv formidler av kultur, kunnskap og opplevelser, samt være en kilde til innsikt og inspirasjon En viktig og sentral møteplass i Sandnes Sandnes bibliotek er et sted for refleksjon og debatt, for kulturelle og sosiale opplevelser, gode samtaler og studier, inspirasjon og kunnskap, enten man samles om dagens aviser, låner en pc eller spillkonsoll, deltar i språkgruppe eller på leksehjelp, er publikum på våre mangfoldige og gode arrangementer, eller trekker seg tilbake i en av våre studieceller eller lesekroker for ro og egentid. På Sandnes bibliotek er det stor takhøyde; det er åpent for alle uavhengig av rase, religion, kjønn, alder og inntekt. Det er viktig å fremheve at i tillegg til å være et fysisk møtested, ønsker Sandnes bibliotek også å være et digitalt møtested. Vi er derfor aktive formidlere på sosiale media som facebook og Instagram, nettsider og blogg Sandnes bibliotek i sentrum for framtiden Biblioteket som institusjon har en sterk posisjon og et godt omdømme i samfunnet og folks bevissthet. Det gode omdømmet er uavhengig av om vedkommende bruker biblioteket og benytter seg av tjenestene som tilbys, eller sjelden og aldri besøker biblioteket. Dette er et grunnleggende og godt utgangspunkt for biblioteket. Vi som er ansatt på Sandnes bibliotek tar vår rolle som kultur- og kunnskapsformidlere på alvor og arbeider hver dag både for å innfri forventningene byens innbyggere og lokale og sentrale styresmakter har til oss, samt forsterke og forbedre vårt brede og gode tilbud. Vi gjennomfører hvert år arrangementer av mindre og større format. Mange kulturutøvere er innom oss og godt samarbeid mellom biblioteket og side 15

17 andre institusjoner og personer blir knyttet. Sandnes bibliotek skal i framtiden fortsatt framstå som et sterkt kultursentrum og en sentral møteplass for byens innbyggere. 5.3 Hovedmål Bibliotek som kunnskapssentrum Vi skal vise vei i mengden av informasjon, formidle god faglitteratur og dele raust av vår kunnskap og kompetanse. Vi skal fortsatt bidra aktivt til å utjevne digitale klasseskiller og tilrettelegge for gode møter mellom mennesker uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, religion, språk og kultur. Vi skal støtte opp om utfordringer i samfunnet der gjelder tilbud for eldre, integrering av nye borgere, tidlig innsats og forbygning av ulikheter, støtte opp om undervisning i skolen, kunnskap og livslang læring, ytringsfrihet og demokrati Biblioteket kultursentrum Vi skal formidle de gode historiene, stimulere til leselys gjennom bøker som begeistrer og beriker og gjøre nye generasjoner kjent med og glad i biblioteket vårt. Vi skal tilby små og store gode kulturopplevelser gjennom våre varierte arrangementer, utstillinger og samlinger Biblioteket som møteplass Vi skal tilrettelegge for medvirkning, deltakelse og debatt i et romslig bibliotek med lav terskel og stor takhøyde. Hos oss skal det være mulighet for samvær og samtale i større og mindre grupper, det være seg studiegrupper og lesesirkler og som deltakere og tilhørere i den offentlige debatten. side 16

18 6 SANDNES BIBLIOTEK MÅL OG STRATEGIER 6.1 Kunnskapssentrum Mål 1: Sandnes bibliotek skal vise vei i mengden av informasjon, formidle god faglitteratur og dele raust av vår kunnskap og kompetanse. Biblioteket skal fortsatt bidra aktivt til å utjevne digitale klasseskiller og tilrettelegge for gode møter mellom mennesker uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, religion, språk og kultur. Vi skal støtte opp om utfordringer i samfunnet der gjelder tilbud for eldre, integrering av nye borgere, tidlig innsats og forbygning av ulikheter, støtte opp om undervisning i skolen, kunnskap og livslang læring, ytringsfrihet og demokrati. Strategi: Hovedbiblioteket og filialene skal være en arena for livslang læring med tilbud til alle uansett inntekt, alder, forkunnskaper, språk eller fysiske og psykiske forutsetninger. Biblioteket skaper mulighet for enkeltmennesket ved å gjøre læring (formell og uformell) enklere gjennom hele livet. Den digitale revolusjonen øker behovet for livslanglæring, og biblioteket vil forsterke sitt bidrag til verdiskapning i kunnskapssamfunnet. Lov om folkebibliotek likestiller nå alle digitale medier med andre medietyper. Biblioteket skal legge til rette for skapende og aktive læringsprosesser der kompetanse utvikles i samspill med andre. Læringen skal skje på alle nivåer- fra grunnleggende ferdigheter i lesing og bruk av digitale verktøy, til undervisning på nett med muligheter for å utnytte og selv skape tilgjengelig lærestoff. Biblioteket skal legge til rette for bruk av pc er og gi brukerstøtte for å sikre personer og grupper med lav tilgang eller kompetanse muligheten til å bruke nettet. Gi tilgang til biblioteket til litteratur for Norsktrening. Dette er litteratur som nevnes lettlest litteratur, og krever kunnskap om brukere og materiell. Brukerne er de utenfra som vil lære norsk og norskspråklige med lesevansker. Strategi: Videreutvikle og utvide den fysiske og digitale samlingen. Samlingen skal utvikles på områdene skjønnlitteratur, faglitteratur, tidsskrifter, aviser, musikk, lydbøker, film, tegneserier, spill og andre til enhver tid etterspurte medier. Mediesamlingen er summen av bibliotekets medieinnhold representert ved både fysiske og digitale samlinger uavhengig av teknologi og utlåns- eller bruksmåte. Dette inkluderer tekst, lyd, bilde, film, spill og andre relevante kulturuttrykk for bibliotekets brukere, enten disse er barn, ungdom eller voksne. Mediesamlingen er både et digitalt og fysisk rom med både fag-, skjønnlitteratur og ulike kunstneriske uttrykk som overrasker gjennom sin aktualitet, bredde og historiske dybde. Biblioteket skal ha særlig dybde og spisskompetanse på utvalgte fokusområder og skal formidle tekst og andre kulturuttrykk på en rekke fremmedspråk. Medier er sentralt i bibliotekets tilbud og omfatter både trykte medier og nye medier. Norsk skjønnlitteratur og noen andre genre dekkes av nasjonale ordninger, men mange viktige side 17

19 grupper faller utenfor, bla fakta litteratur og nye medier, det er i tillegg behov for flere kopier av populære enkeltprodukter. Bibliotekets innkjøpsbudsjett er svekket de siste årene. Strategi: Biblioteket skal utvikle nye og formalisere og forbedre etablerte samarbeid med andre institusjoner (statlige, kommunale og private). Å utvikle seg til en livslanglærings arena skal skje i samarbeid med helseorganisasjoner, barnehager, grunnskoler, videregående skoler, høyskoler, universitet og voksenopplæringen. Det er særlig behov for å styrke samarbeidet med barnehager, skoler for å gjøre det enklere å nå felles mål, som leselyst og leseferdigheter. Dette kan også gi bedre utnyttelse av offentlige midler. Barnehagenes bruk av ulike former for litteratur og samtale om litteratur bidrar til språkstimulering hos førskolebarn. Språkstimulering i førskolealder er tidlig innsats for læring og legger et godt grunnlag for leseopplæring og videre opplæring i grunnskolen. Forskrift til opplæringsloven sier at elevene skal ha tilgang til bibliotek gjennom hele skoletiden og at det skal være tilrettelagt for skolens bruk. Skolebiblioteket som pedagogisk ressurs kan utnyttes bedre. Det er nødvendig å kombinere bibliotekfaglig og pedagogisk kompetanse for å utvikle skolebibliotekene til gode og tilrettelagte læringsarenaer for elevene Det anslås at nærmere en million nordmenn har manglende digital kompetanse, og grupper blant eldre og innvandrere står spesielt i fare for å falle utenfor. Strategi: Biblioteket skal videreutvikle medarbeidernes sin formidlingskompetanse i tale, skrift, digitalt og visuelt for at de skal kunne synliggjøre hvilke ressurser biblioteket tilbyr. Det er et uttalt mål at bibliotektjenestene skal være av god kvalitet. Det er derfor viktig å forbedre veiledningen av den enkelte bibliotekbruker gjennom å frigjøre og utvikle bibliotekorganisasjonens kompetanse på kildekritikk, gjenfinning av innhold og veiledning i bruk av digitale medier. For å oppnå dette er det nødvendig med bibliotekfaglig kompetanse. ABM-skrift #56. definerer kompetanse som evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer (s. 15). 11 I same ABM-skriftet blir det slått fast at et personale med brei og oppdatert kompetanse kanskje er den viktigste faktoren for at biblioteka skal utføre sine samfunnsoppgaver og gi et godt bibliotektilbud. Et godt folkebibliotek trenger kompetanse innenfor: Planlegging, administrasjon og ledelse, Kontakt med forvaltningen, økonomi, rapportering og avtaleverk Utviklingsarbeid, prosjektledelse og intern kompetanseutvikling Samlingsutvikling Pedagogikk, læringsarenafunksjoner og samarbeid med utdanningssektoren Kultur- og litteraturformidling rettet mot alle aldersgrupper Digitale tjenester og IKT Alliansebygging og profilering av bibliotektjenester For Sandnes bibliotek er følgende kompetanseområder blir definert som særskilt viktige: 11 AMB skrift 56: Kompetanseutvikling i bibliotek, Rammer og prioriteringer; side 18

20 Markedsføring av bibliotektilbudet. Ved å satse på kompetanse på hvordan vi møter brukerne i det fysiske og digitale bibliotekrommet, kan vi synliggjøre biblioteket som en viktig og aktuell lavterskelarena, styrke posisjonen og få flere brukere. Formidling - Formidling handler om hvordan bibliotek er aktive mellomledd mellom bruker og fysiske og digitale samlinger Digital kompetanse omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også krever kompetansen til evaluering, kildekritikk, tolking og analyse av digitale sjangrer og medieformer Strategi: Økt innsats på teknologi og utstyr med selvbetjening og digitale ressurser for publikum. Moderne brukere forventer mer enn fri tilgjengeliggjøring av innholdet. Det er et stort behov for organisering og kunnskap om innholdet i de nye digitale allmenningene. Biblioteket skal holde fast ved sin delingskultur og videreformidle sin posisjon som pålitelig formidlingsledd. Biblioteker har samlinger, og en del av dem er lagret på en tradisjonell måte, slik at biblioteket ikke kan låne ut flere eksemplarer av et medium samtidig. En viktig rolle for bibliotekene er å tilby allmenn tilgang til informasjon og kunnskap, men brukerne må selv gjøre en aktiv innsats for å erverve den. Biblioteket må aktivere og formidle sine samlinger på en måte som frister, inspirerer og lokker brukere inn i biblioteket. Bibliotekets tradisjonelle kjernekompetanse mht. organisering, forvaltning og formidling av store informasjons- og tekstsamlinger må spesialiseres og innrettes slik at dette behovet dekkes. I moderne bibliotek er digitalt materiale integrert med tradisjonelle medier og tjenester, begge brukes i lokalene. Utviklingen vil kreve økt tilgang til digitale tjenester. Biblioteket skal etterstrebe bruk av programvare, som gjør det mulig å kommunisere med andre løsninger. Biblioteket trenger bedre IKT fasiliteter. Det er behov for spill, utstillingsplass, digitale ressurser, og plass for folk som trenger hjelp og veiledning. Strategi: Bibliotekets innredning og utforming skal understøtte bibliotekets rolle som kultur- og kunnskapsinstitusjon. På biblioteket finnes det godt med arbeids- og studieplasser og teknikk for å samle inn, lagre, strukturere og presentere ny kunnskap. Lokalene, skiltingen, informasjonspunkter, medienes systematiske oppstilling på hyllene, den bibliotekkatalogen, digitale samlinger og informasjonsressurser samt web baserte tjenester- alt skal hjelpe brukeren til å finne frem. Hovedbiblioteket og filialene skal arbeide for gjennom en uttynning og fortetting av samlingene skapes større åpne områder med plass til flere sitteplasser, studie - og arbeidsplasser for de besøkende, samt muligheten til å skape rom for scene og utstilling. I tillegg bør det videreutvikles rom og tjenester i hovedbiblioteket for atspredelse, dialog og kontemplasjon. side 19

21 Bibliotek skal være universelt utformet, biblioteket skal være enkelt å orientere seg i og hovedtyngden av fysiske og digitale tjenester og verktøy skal være tilrettelagt for folk med særlig behov. Strategi: Bibliotekstrukturen skal følge kommunens utvikling, ikke minst demografisk. Spørsmålet om biblioteksservice bør aktualiseres med økt innflytting og planlagt utbygging. Tilgjengelighet handler om åpenhet både fysisk, digitalt og mentalt. Universell utforming betyr utforming av omgivelsene på en slik måte at de kan brukes av alle i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Dette er perspektiv som er viktig å ha med i utforming av bibliotekrommet, det digitale tilbudet og medietilbudet. Bibliotekene må ligge i områder der folk ferdes, og det er nødvendig med åpningstider som tilfredsstiller de ulike brukergruppene. Bibliotekstrukturen skal følge kommunens utvikling, ikke minst demografisk. Spørsmålet om biblioteksservice bør aktualiseres med økt innflytting og planlagt utbygging. Tiltak: Dagens profiler i bibliotekets tilbud videreføres og løftes kvalitativt. Fysiske og digitale tilbud integreres med hverandre og tilbys i lokalene som et hele. Bibliotek skal videreutvikle og øke samarbeidet med andre organisasjoner og institusjoner om formidling. Dette inkluderer bedret samhandling mellom bibliotek og skolebibliotek, som også styrker den litterære hovedprofilen. Økt innsats på teknologi og utstyr med fokus på selvbetjening, digitale ressurser for publikum og forenkling av interne arbeidsoppgaver Bibliotek skal videreutvikle nettbaserte kanaler for dialog og samarbeid med publikum. Denne skal gi folk flest rom for å bidra til kunnskapsutvikling og dagsorden. Øke kompetansen i biblioteket for å håndtere teknologiendringene, øke tilbudet for brukere som ligger i bakkant av kompetanseutviklingen og teknologiendringen Behovet for lokalbibliotek som skal være et kriterium i overordnet planlegging, og vurderes ved renovering av bygg Økt bok- og medieinnkjøp Økte personell ressurser grunnet endring i lov og fortsatt befolkningsøkning. Dette gjøres gjennom mulige samarbeidsløsninger samt nye stillingsressurser Biblioteklokalene skal være godt vedlikehold, universelt utformet, enkelt å orientere seg i, og hovedtyngden av fysiske og digitale tjenester og verktøy skal være tilrettelagt for folk med særlig behov. side 20

22 6.2 Kultursenter og møteplass Mål 2: Sandnes bibliotek skal formidle de gode historiene, stimulere til leselys gjennom bøker som begeistrer og beriker og gjøre nye generasjoner kjent med og glad i biblioteket. Vi skal tilby små og store gode kulturopplevelser gjennom våre varierte arrangementer, utstillinger og samlinger. Biblioteket skal gi tilgang til og formidle et mangfold av medier gjennom ulike kultur- og litteraturtilbud. Lov om folkebibliotek understreker at bibliotekene i sine tilbud til barn og voksne skal legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekene skal by på attraktive kulturopplevelser til alle grupper av befolkningen. Biblioteket skal innta en redaktørrolle og løfte frem variert innhold fra mediesamlingen. Frihet fra eksternt press på profil og innholds valg, med rett til også å provosere og ta standpunkt, med brodd mot både sterke og svake grupper i samfunnet. Strategi: Biblioteket skal videreutvikles kvalitativt, med muligheter for samarbeid med frivillige organisasjoner og profesjonelle kunst- og kulturaktører. Som kulturarena er biblioteket også en del av et større partnerskap med barnehager, skolen, høyskoler. Barnehager og skoler anvender det rike materialet som finns på biblioteket og biblioteket er også en plass for barns møte med fortellere, drama, musikk og andre kunst og kulturuttrykk. Biblioteket tilbyr også ulike slags kulturarrangement for voksne, både i egen regi og i samarbeid med andre. Biblioteket som møteplass defineres både gjennom sina lokaler og gjennom sitt innhold. Det skal være kjekt og spennende å gå til biblioteket og å bruke biblioteket og å bruke det på nettet. Biblioteket skal innby til møter mellom forskjellige kulturer og aktivt arbeide for at alle får tilgang til informasjon og kulturelle opplevelser uansett etnisk bakgrunn eller språk. De web baserte tjenestene skal komplementere og støtte disse tilbudene. Mål 3: Sandnes bibliotek skal tilrettelegge for medvirkning, deltakelse og debatt i et romslig bibliotek med lav terskel og stor takhøyde. I biblioteket skal det være mulighet for samvær og samtale i større og mindre grupper, det være seg studiegrupper og lesesirkler og som deltakere og tilhørere i den offentlige debatten. Biblioteket som møteplass skal legge til rette for møter mellom mennesker, og mellom mennesker og ulike former for ytringer, som kunst- og kulturuttrykk. Biblioteket har lang tradisjon for å skape møter mellom mennesker og grupper som sjelden ellers er i kontakt med hverandre, såkalte lavintense møter på tvers av interesser, kulturer, generasjoner og sosiale lag. Mange innvandrere behersker fortsatt ikke norsk etter at de har fullført norskopplæringsprogrammet. Rett etter at man har kommet til et nytt land mange med traumatiske opplevelser i bagasjen er det ikke alltid like lett å konsentrere seg om å lære seg et nytt språk. Her spiller bibliotekene en viktig rolle. Det bør i samarbeid med skolen utvikles samlinger for folk som har gjennomført den offisielle norskopplæringen, hvor deltakerne får tatt i bruk nyervervede ferdigheter og knyttet viktige sosiale bånd. Strategi: Biblioteket skal videreutvikles som en attraktiv møteplass. Ved å være et attraktivt, aktuelt og uforpliktende møtested vil biblioteket kunne være sentrum for kunnskap, kultur og aktivitet. side 21

23 Det legges til rette for frivillige organisasjoners virksomhet ved biblioteket, og at dette inngår i en demokratisering av institusjonenes dagsordenroller. I et moderne og mangfoldig samfunn, der vi har større behov enn noensinne for steder der man kan møtes, vil gode biblioteker også kunne fungere som drivkraft for integrering av minoriteter i det norske samfunnet. Rapporten Hvem er de og hvor går de? Brukeratferd i norske storbybibliotek (ABM-skriftnr. 46) viser at bibliotekbrukere med et annet morsmål er norsk er overrepresentert i forhold til andelen de utgjør i befolkningen. 12 Den sosiale dimensjonen ved å gå på biblioteket synes også å være viktigst for brukere som ikke har norsk som morsmål. Ikke-vestlige er den gruppen som i størst grad møter kjente på biblioteket, og det er også denne gruppen som i størst grad bruker noe av tiden på biblioteket uten å benytte tjenester der. Rapporten viser også at fremmedspråklige låner mindre enn brukere som har norsk som morsmål, men at de til gjengjeld bruker datamaskinene og Internett mer. For bruken av bibliotek som arena for studier og arbeid er det små forskjeller mellom språkgruppene. Et annet trekk som undersøkelsen viser, er at ikke-vestlige brukere i større grad tilbringer tid sammen med andre på biblioteket og oppholder seg på biblioteket uten å benytte noen av tjenestene. Dette viser at biblioteket fungerer som et uformelt møtested for dem som ikke har norsk som morsmål. Bibliotekets fysiske rom og digitale plattform skal gi rom for interaksjon og utveksling av brukeres egne uttrykksformer og meninger. Biblioteklokalene må utformes etter prinsippene for universell utforming og tilrettelegge for både formelle og uformelle møter. Det bør utarbeides en samarbeidsavtale med kommunale enheter (f.eks. kultur) om fremtidig samarbeid i felles lokaler (eksisterende og nye) med sikte på optimal utnyttelse av lokalene for begge parter. Tiltak: Biblioteket skal være en aktiv partner for byens kunnskaps-, kunst- og kulturliv, med økt aktivitet også i andres lokaler. Flerkulturelle tjenester med vekt på norsktrening styrkes. Flere arrangementer som integrerer eller er rettet mot ulike grupper, med vekt på barn og unge og familier. Biblioteket skal stille til disposisjon digitale verktøy og arenaer der brukerne gjennom kreativt arbeid alene eller i grupper kan produsere og publisere sine uttrykk. Det utarbeides en samarbeidsavtale med kommunale enheter, organisasjoner og/eller institusjoner om fremtidig samarbeid i felles lokaler (eksisterende og nye) med sikte på optimal utnyttelse av ressurser. Biblioteklokalene må utformes etter prinsippene for universell utforming og tilrettelegge for både formelle og uformelle møter. side 22