Arkivkode: Styresak: 14/2011 Sak nr.: 2011/1904 Møtedato:

Transkript

1 Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 14/2011 Sak nr.: 2011/1904 Møtedato: Orienteringssaker a) Organisering av Universitetsbiblioteket status Muntlig orientering v/bibliotekdirektøren b) Kompetanseutvikling og kompetansebehov ved UB Utkast til Plan for kompetanseutvikling ved UB og Viktige kompetanseområder for Universitetsbiblioteket er sendt på høring til UBs avdelinger. Dokumentene sendes i denne omgang til orientering til styret. Se vedlegg 1 og 2. Saken vil bli lagt fram til behandling på neste styremøte ved UB i september c) Status for iverksetting av tiltaksplan 2010 for UB Se vedlegg 3. d) Tiltaksplan 2011 for UB Utkast til tiltaksplan 2011 for UB er sendt på høring til UBs avdelinger. Utkastet sendes i denne omgang til orientering til styret. Se vedlegg 4. Forslag til tiltaksplan 2011 vil bli lagt fram til behandling i UBs styre på neste styremøte i september e) HMS-handlingsplan 2011 for UB Se vedlegg 5. f) Bibliotektjenester for odontologiske fag Muntlig orientering v/bibliotekdirektøren g) Analyse av vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen Publisering, sitering og formidling Oppdatert versjon, 26. april Se vedlegg 6. h) Regnskap pr. mai 2011 Ettersendes Randi E. Taxt/JER. 1

2 Vedlegg 1 Plan for kompetanseutvikling ved UB Innledning En organisasjon må til enhver tid ha riktig kompetanse for å kunne nå sine mål. Organisasjonens kompetanse handler om at de ansatte utvikler riktig kompetanse, at ansatte med riktig kompetanse mobiliseres eller at det blir rekruttert nye medarbeidere med riktig kompetanse. Strategisk kompetansearbeid må derfor være en kontinuerlig prosess (Lai, ). Dette dokumentet omhandler noen forutsetninger som ligger til grunn for aktivt strategisk kompetansearbeid, og hvilke muligheter UB-ansatte har for å utvikle og ta i bruk sin kompetanse for at UB skal nå sine mål. Det finnes ulike typer kompetanse, ikke bare den man skaffer seg gjennom kurs, seminar, konferanser og formell utdanning, men også uformell kompetanse som ofte er taus kunnskap. Taus kunnskap uttrykkes gjennom holdninger og grunnleggende ferdigheter hos den enkelte og kan være nedfelt i organisasjonen som en felles basiskompetanse. Denne planen omfatter derfor også forslag til tiltak som vil bidra til å synliggjøre den tause kunnskapen, slik at det blir enklere å kartlegge, ta vare på, utvikle og videreføre en slik felles basiskompetanse ved UB. Mandat Fra oppnevningsbrevet mottatt i epost av : Kompetanseutvikling er en svært viktig faktor for at UB kan nå sine strategiske mål og således bidra til at UiB sine overordnede målsettinger om å være et anerkjent forskningsuniversitet oppnås. I UBs Strategiske plan, med tilhørende tiltaksplan, er kompetanseutvikling et sentralt punkt, se hovedmål 8 og tiltak til hovedmål 8. Arbeidsgruppen har bestått av Ingrid Cutler, Marit Kullerud, Nils-Erik Moe-Nilssen og Anne Sissel Vedvik Tonning. Arbeidsgruppen fikk i oppgave å utarbeide et utkast til en kompetanseplan for UB. Planen skal inneholde ulike former for kompetanseheving og gi definisjoner på disse, hvilke grupper disse primært skal rette seg mot, samt angi kriterier for prioriteringer. Kompetanseheving som begrep problematiseres i faglitteraturen (bl.a. i Lai, 2004). Lai mener at heving av kompetanse må resultere i nytt stillingsinnhold for at den ansatte ikke skal forsvinne ut av bedriften. Kompetanseheving er derfor en del av det strategiske kompetansearbeidetet som må innebære nye muligheter for den enkelte, mens kompetanseutvikling er en kontinuerlig prosess hvor ansatte vedlikeholder sin kompetanse i nåværende stilling. Kompetanseplanen skal også angi prosedyrer og vilkår for å innvilge kompetansegivende tiltak og hvilket nivå som har ansvaret i de ulike tilfellene. 1 Lai, Linda (2004). Strategisk kompetansestyring. Bergen: Fagbokforlaget 2

3 Relevante dokumenter UiB utarbeidet i 2002 et dokument kalt Kompetansestrageti for medarbeidere i tekniske og administrative funksjoner og ledere ved Universitetet i Bergen for perioden Bakgrunnen for denne planen var endringene i høyere utdanning i forbindelse med implementeringen av Kvalitetsreformen. Mange av planens sentrale punkter er fortsatt gyldige. UBs eget dokument er kalt Retningslinjer for søknader om faglige reiser, deltakelse på kurs, seminarer, konferanser o.l. er sist vedtatt av Styret , og punkter herfra er videreført i arbeidsgruppens forslag. I oktober 2010 ble Kompetanseutviklingsplan for Det samfunnsvitenskapelige fakultet vedtatt i fakultetsstyret, og strukturer fra denne rammeplanen er brukt i vårt forslag. Arbeidsgruppen har i tillegg innhentet informasjon om plandokumenter for kompetanseutvikling fra UBene i Oslo, Trondheim, Tromsø, Aalborg og Uppsala. Sistnevnte befinner seg på samme stadium som oss, og skal i gang med en prosess nå. Tromsø har ingen egen kompetanseplan, og bruker sin strategi- og handlingsplan som grunnlag. Aalborg har ingen formelle kompetanseutviklingsplaner, men gjør en løpende vurdering i organisasjonen. I denne prosessen om å vurdere hvilke kompetanser biblioteket har behov for og den enkelte medarbeider ønsker, engasjeres teammøtene (inkudert undergruppene), funksjonslederne på funksjonsledermøtene og i medarbeidersamtaler. Både Trondheim og Oslo har dokumenter som arbeidsgruppen har latt seg inspirere av, men begge bibliotekene har dokumenter som også tar for seg prioritering av områder for kompetanseutvikling, noe som denne arbeidsgruppens mandat ikke dekker. Stategisk kompetansearbeid Lai (2004) peker på at ledelsen må være engasjert i bedriftens eller organisasjonens kompetanse og ikke delegere bort dette viktig området i organisasjonen. Ledergruppens strategisk kompetansearbeid må derfor inneholde diskusjon og avklaring av følgende elementer: Prioriteringer av tiltak for at UB skal ha riktig kompetanse og innarbeide dette i årshjulet Medarbeidersamtalen som verktøy for kompetansekartlegging Åpenhet i tildelinger (eksempelvis tildelinger via intranettet) for at alle skal få inspirasjon og motivasjon til engasjement Fordeling av kompetanseutviklingsposten (eksempelvis delvis dekning til mange eller statens reiseregulativ til færre) Krav til deling av kunnskap i forbindelse med kompetanseutviklingstiltak Synergieffekt ved at minst to deltar på kompetanseutviklingstiltak Plan for opplæring og tilegning av kompetanse ved innkjøp eller overtakelse av store og små IKT-systemer Mobilitet av kompetanse på tvers av avdelinger for å bidra til motivasjon, inspirasjon, økt interesse og effektivitet Tilrettelegging for bachelor, master- og PhD-utdanninger o Antall samtidige kandidater o Stipendordninger 3

4 o Relevans og ønsket kompetanse fra UB o Krav til deling av kunnskap underveis, og etter endt løp o Prioritere søknader minst to ganger pr år o Permisjons- og vikarordninger o Skriftlig avtale mellom NN og UB. Bindingstid og tilbakebetalingsordninger ved avtalebrudd Hvordan ivareta/utvikle kompetanse opparbeidet i prosjekter (eksempelvis: skal fast ansatte alltid delta i prosjekter som UB er en del av?) Medarbeidersamtale Det er et lederansvar å tilrettelegge for kompetanseheving og -utvikling, men den enkelte ansatte har også ansvar for å vedlikeholde og utvikle sin egen kompetanse i tråd med UBs behov. Medarbeidersamtalen er den naturlige arena for denne typen diskusjoner. Derfor må medarbeidersamtalen avvikles på en tid i året slik at det er mulig å ta dette med i budsjettet. Basiskompetanse og delingskultur UB vil legge til rette for at alle nyansatte får en god og tilpasset internopplæring når de kommer til sin nye arbeidplass. Dette gjelder både de som aldri har jobbet på UB tidligere, de som har jobbet her før, og de som har byttet avdeling internt på UB. Å bli mottatt med faglig profesjonalitet og personlig omsorg har stor betydning for høy arbeidsinnsats og god trivsel fra første stund. Et positivt møte med arbeidplassen signaliserer faglig åpenhet og inviterer til i neste omgang selv å bidra med egen kunnskap og erfaring. Opplæringsplan Innholdet i den første internopplæringen må i tillegg til informasjon knyttet til den konkrete stillingen og den lokale arbeidsplassen, også omfatte mer generell informasjon som skal være en felles basiskompetanse for UB-ansatte. Opplæringsplanen må omfatte et minstekrav til generell kunnskap om UiB, UB, rutiner og sentrale datasystemer. Sammen med strategisk plan og tiltaksplan kan opplæringsplanen gi et grunnlag for felles forståelse av UBs virksomhet. Om man skal mestre en arbeidsoppgave/ funksjon, eller om det er nok å kjenne til at funksjonen eksisterer, varierer selvsagt fra stilling til stilling. UB må ha en intranettside med informasjon til nyansatte, hvor blant annet opplæringsplanen ligger. Mentor Intern opplæring og oppfølging som er knyttet til den konkrete stillingen og den lokale arbeidsplassen organiseres av leder i samarbeid med en mentor. Mentoren bør ha en tilsvarende stilling som den nyansatte, ha god oversikt over UB/UiB og være tilgjengelig for vedkommende i en lengre periode. Ta vare på kompetanse De ansatte er UBs viktigste ressurs og representerer en stor bredde av kunnskap og kompetanse. UB ønsker å hindre at kompetanse forsvinner ut av institusjonen, og vil legge til rette for og 4

5 oppmuntre til en kultur for deling av kompetanse og erfaring. Det blir derfor sentralt at flere har kompetanse/kjennskap til oppgaver/funksjoner og at informasjonsdeling skjer i UB-forum, personalsamlinger, avdelingsmøter, interne kurs og blogger. Når ansatte slutter er det viktig at leder i god tid planlegger videreføring av kompetanse sammen med den som skal slutte, og følger opp at spesialfunksjoner/oppgaver er dokumentert. Det ideelle ville være å få til en overlapping mellom den som slutter og den som overtar oppgaver/funksjoner. Kompetansegivende tiltak UBs driftsbudsjett omfatter årlig midler til kompetanseutvikling for at UB til enhver tid skal ha riktig kompetanse og for å bidra til å skape motivasjon for videreutvikling og effektivisering av tilbud og tjenester. Det er derfor ønskelig at alle får delta på kompetansegivende tiltak under følgende betingelser: Søknad om å delta på kompetansegivende tiltak skal sendes tjenestvei, innen eventuell frist, og skal inneholde: Vedlegg med omtale av tiltaket, eller lenke til nettsted Begrunnelse for deltagelse. Er tiltaket relevant for nåværende eller ønskede arbeidsoppgaver? Hvilken nytte har UB av at jeg deltar? Hvordan søke kompetansegivende tiltak Alle tiltak må ha faglig relevans for UB, være innenfor UBs økonomisk ramme og være godkjent av leder. Følgende tabell angir primær målgruppe, prosedyrer og vilkår for søknad til ulike typer tiltak: 5

6 Tiltak / Definisjon Primær målgruppe / kriterier Prosedyrer / ansvarlig Vilkår Delta på gjesteforelesninger, disputaser ol. Seminar/kurs/konferanse arrangert av fagforeninger Alle Avtale med leder Permisjon med lønn etter avtale Fagorganiserte Søknad i epost til leder for godkjenning Permisjon med lønn etter avtale Kurs av kort varighet / lave kostnader Fast ansatte prioriteres Søknad i epost til leder for godkjenning Etter avtale: Permisjon med lønn Økonomiske støtte Kurs av lengre varighet/høyere kostander Fast ansatte prioriteres Gjennom medarbeidersamtale gi innspill til avdelingens budsjett. Søknad i epost til leder for godkjenning Etter avtale: Permisjon med lønn Økonomisk støtte Seminar / konferanse med/uten innlegg Fast ansatte prioriteres Gjennom medarbeidersamtale gi innspill til avdelingens budsjett. Søknad i epost til leder for godkjenning Nettverksbygging / eksterne verv Alle Informere leder om verv. Ved lederverv i nettverk: Konsekvenser og forpliktelser må avklares og godkjennes av leder på forhånd Etter avtale: Permisjon med lønn Økonomisk støtte Dele relevant informasjon fra seminaret/konferansen Etter avtale: Permisjon m/lønn for å delta på møter Økonomisk støtte (for søknad se seminar/konferanser) Kompetansegivende emne med studiepoeng Fast ansatte Enmer som har direkte relevans til strategi/tiltaksplan prioriteres Søknad i epost til leder/ledergruppen. Frister: 1. juni og 1. november Etter avtale: Permisjon m/lønn til kursdeltakelse Forskyvning av arbeidstid Eksamenspermisjon m/lønn Grunnutdanninger (eksempelvis bachelor- og masterprogram Fast ansatte Program med avsluttende prosjekt som har direkte relevans til strategi/tiltaksplan prioriteres Søknad i epost til leder/ledergruppen. Frister: 1. juni og 1. november Etter avtale: Permisjon m/lønn til obligatoriske kurs Eksamenspermisjon m/lønn Utdanningspermisjon med/uten lønn Forskyvning av arbeidstid Stipend Skriftlig avtale mellom NN og UB som 6

7 inkluderer bindingstid eller andelsvis tilbakebetalingsordning ved avtalebrudd. Universitetspedagogisk utdanning ved UiB Fast ansatte prioriteres Søknad i epost til leder for godkjenning Permisjon med lønn etter avtale Videreutdanning (eksempelvis Ph.d.-og førstekompetanseprogram) Fast ansatte Prosjekter som har direkte relevans til strategiplan/tiltaksplan prioriteres Prosjektbekrivelse er søknad til leder/ledergruppen Frister: 1. juni og 1. november Søknad på kurs/seminar utenfor Bergen søkes spesielt som ved seminar/konferanser (se over) Etter avtale: Permisjon m/lønn til obligatoriske kurs Utdanningspermisjon med/uten lønn Forskyvning av arbeidstid Stipend Skriftlig avtale mellom NN og UB som inkluderer bindingstid eller andelsvis tilbakebetalingsordning ved avtalebrudd. Tid til forsknings- og utviklingsprosjekt for UBs tjenster/tilbud Fast ansatte Prosjektbeskrivelse er søknad til leder/ledergruppen Inntil 20 % av prosjektdeltakernes arbeidstid etter avtale Tid til individuell forskning, individuell deltakelse i faggruppe / prosjekt Fast ansatte Prosjekter som direkte relevans til strategi/tiltaksplan prioriteres Prosjektbeskrivelse/invitasjon er søknad til leder/ledergruppen. Frister: 1. juni og 1. november Inntil 15 % av arbeidstiden etter avtale Forslag fra arbeidsgruppen 29. april 2011 Ingrid Cutler, Marit Kullerud, Nils-Erik Moe-Nilssen, Anne Sissel Vedvik Tonning. 7

8 Vedlegg 2 Viktige kompetanseområder for Universitetsbiblioteket innspill fra en arbeidsgruppe for revisjon av strategi- og tiltaksplan Innledning Biblioteket befinner seg i en situasjon med store endringer i omgivelsene, og må hele tiden tilpasse seg for å gi de relevante tjenestene. Vi har tatt steget inn i kunnskapssamfunnet, hvor kunnskap anses som en nøkkelfaktor i produksjon av varer og tjenester. Siste versjon av UiB sin strategiske plan understreker betydningen av kompetente medarbeidere med ønske om å utvikle høy kvalitet. Globalisering gir økt konkurranse, også for bibliotek. UB har imidlertid et viktig konkurransefortrinn, nemlig å disponere ressurser med den verdifulle og unike kombinasjonen av bibliotekfag og universitetsfag, og organisasjonen må kunne utvikle og hente ut gevinstene som kan oppnås ved hjelp av den ressursen kompetent personell er. Arbeidsgruppen har ut fra en gjennomgang av strategisk plan og tiltaksplan identifisert seks viktige kunnskapsområder som UB bør prioritere fremover med hensyn på kompetanseutvikling, og som er innspill til en kompetanseplan. Denne planen gjelder universitetsbiblioteket som helhet, og dreier seg ikke om kartlegging av den enkeltes kompetanse. Det siste ivaretas gjennom samspill mellom den enkelte medarbeider, avdelingsleder og UB sentralt. Avdelingsleder må selvsagt kjenne kompetansen til sine medarbeidere, for derved kunne organisere kunnskap inn i prosessene og den enkelte medarbeider må på sin side vise interesse og initiativ til kompetanseutvikling. Ved å heve universitetsbibliotekets kompetanse, kan vi nå våre mål i plandokumentene, og være et relevant og synlig forskningsbibliotek for UiB. Fagområdene ved UiB: a) Kunnskap om hvordan forskere jobber, og innsikt i forsknings- og publiseringsprosesser ved UiB. b) Kunnskap om kvalifikasjonsrammeverket, innhold i studieprogrammene, og om hvordan undervisningen skjer ved UiB. c) Kompetansen til UBs personale bør reflektere de høyere krav til generell kompetanse ved institusjonen og samfunnet for øvrig. Også ved UB bør vi ha flere med master- og doktorgrad. 1

9 Bibliotekfaglig kompetanse UB har sin styrke i en unik sammensetning av personale med bibliotekfaglig og annen faglig bakgrunn. Nedenfor stående kompetanseområder er i all hovedsak også inkludert i faget bibliotekog informasjonsvitenskap, samtidig som de også tilhører andre fag. Viktige bibliotekfaglige satsingsområder defineres ut fra gjeldende strategi- og tiltaksplan, og eksempler på slike er samlingsutvikling, opphavsrett og metadata. I en tid med stadige endringer, er det særlig viktig å styrke de ansattes bibliotekfaglige kunnskaper gjennom relevant etterutdanning og annen opplæring. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 2 Samfunnet er inne i en digitaliseringsprosess, hvor innhold representeres digitalt. Dette gjør at IKT løsninger får større betydning over tid: Mer informasjon blir overført til digital form, og den kan behandles av mer avansert og intelligent teknologi. Kunnskap innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi er ifølge Strategisk plan også en kritisk suksessfaktor. Det er i denne sammenhengen viktig å skjelne mellom bestiller- og utførerkompetanse, for å bidra til en klarere arbeidsdeling mellom UB og IT-avdelingen, samt ulike typer leverandører av datasystemer. Bestillerkompetanse innebærer at vi har evne til å stille de riktige kravene/spørsmålene til utfører i forkant og i etterkant kunne kontrollere at de er innfridd. UB trenger tilstrekkelig kompetanse for å følge med på IKT-utviklingen, og filtrere relevant informasjon inn i institusjonen, blant annet slik at vi blir kjent med nye muligheter, og evner å se hvilke muligheter biblioteket kan benytte seg av. Viktige områder kan plasseres innenfor Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning: a) Webteknologier og webpublisering b) Standarder c) Systemer/databaser d) Semantisk web e) Moderne gjenfinningsteori I tillegg trenger vi kompetanse innenfor programmering, mobile trender og tjenester, samt digital bevaring. 2 IKT er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon, Wikipedia 2

10 Kommunikasjon og markedsføring Vi kan bli bedre på kommunikasjon og markedsføring. UB som organisasjon er svært serviceorientert, men ikke nok brukerorientert. Spesielt er det viktig å få ut informasjon om produkter og tjenester til våre brukere, og det er i denne sammenhengen viktig med god kommunikasjon med legitime partnere som f. eks. fagmiljøene, studieprogrammene, samt studieog forskningsadministrativt personale for å få produktene/tjenestene bedre integrert i UiB. Dialogmøtene med fakultetene vil derfor få større betydning og må fortsette. Tilsvarende er tilstedeværelse og deltagelse i sentrale organ som Forskningsutvalget, Utdanningsutvalget, Læringsmiljøutvalg med mer svært viktig. Også internt i UB-organisasjonen er det viktig med god informasjonsflyt. For å få dette til er kompetanse innen både informasjon, kommunikasjon, markedsføring og generell organisasjonsforståelse svært viktig (se også punktene om Informasjons- og kommunikasjonsteknologi og Organisasjons- og forvaltningskompetanse ). Organisasjons- og forvaltningskompetanse UB som organisasjon må styrkes på dette området. Dette inkluderer saksbehandlerkompetanse, og kunnskap om hvordan UiB fungerer. Slik kompetanse bidrar til godt samarbeid med andre, gjør det lettere å finne informasjon, og å delta i beslutninger. Dette profesjonaliserer UB - organisasjonen. Ledelses- og strategikompetanse Vi trenger å styrke den interne ledelsesopplæringen/kompetansen, og dette gjelder både for de som har lederstilling, og andre som har faglig ansvar for grupper (avhengig av gruppens struktur) og prosjekter: a) Generell ledelses- og strategikompetanse, hvor en gjerne kan samarbeide med andre avdelinger ved UiB, og f. eks. bruke UiB sine lederopplegg b) Spesiell ledelses- og strategikompetanse, dvs. det som er spesielt for et universitetsbibliotek, og hvor en kan samarbeide med andre universitets- og høyskolebibliotek. c) Prosjektledelse Mer og mer arbeid blir prosjektbasert. Kunnskap om prosjektledelse bidrar til lettere samarbeid på tvers internt på UB og utover mot andre samarbeidspartnere. Den bidrar også til å profesjonalisere større prosjekter og etablering av nye oppgaver ved UB. Vi trenger også kompetanse på prosjektøkonomi, prosjektadministrering og her ligger også kompetanse på søknadsutforming. 3

11 Vedlegg 3 Status for iverksetting av tiltaksplan 2010 Oppdatert 24 mars 2011 Generelle kommentarer SHJ-avdelingen I melding av vart SamHumJus bedne om å gi statusoppdatering for tiltaksplanen 2010 for Universitetsbiblioteket for dei områda avdelinga har hatt (med)ansvar. SHJ er ei relativt ny avdeling, og det kan derfor hende at vi underrapporterer. Lånegruppen Status sett fra Lånegruppen. Mye går sin gang, men vi har også andre kommentarer med uthevet skrift, se nedenfor. Vi burde fått en nyere/oppdatert versjon av planen til kommentar med egen kolonne for viktige aktører. Fra UBBMed/Odont Kommentarene er utarbeidet på personalmøte uten deltakelse fra Odontologen. Vi har sett på de punkter der avdelingsleder har et ansvar for oppfølging. Tiltak til hovedmål 1: Bygge opp samlinger av fag- og forskningslitteratur SHJ-avdelingen Dette er eit område vi arbeider kontinuerleg med, og der vi også kan melde at Bibl for Juridiske fag har fått tildelingar frå fleire av dei store prosjekta. Vi har ikkje utarbeidd kriterier for samlingsutvikling eller etablert møteplassar, men dette arbeider vi med. Bibl for Juridiske fag har ei god fagleg kontaktflate, og vi ser på kva det er realistisk at Sam og Hum kan få til. 1) I samarbeid med fagmiljøene utarbeide kriterier for samlingsutvikling (nyinnkjøp, oppsigelser og kassering). Viktig at avdelingene blir involvert (2011). Avdelingsleder : Styresak om mediebudsjettet, saker i FU UBBPS: Nei, ikke gjennomført. Avdeling for spesialsamlinger. Faghistorisk prosjekt fungerer etter gode retningslinjer og er nå en etablert oppbygging av samlinger. Vi ser et naturlig tiltak i å formulere en strategi på avdelingsnivå når det gjelder samlingsbygging, og er i gang med det. Avdelingen vil utarbeide et notat om akkvisisjonpolitikk for spesialmaterialet. 1

12 Depot-samlingene ble i 2010 gjennomgått med tanke på avslutting av løpende serier samt revisjon og kassering som oppfølging av dette. Dette arbeidet må føres videre. Samt at hele Depot-saken blir tatt opp igjen i 2011 som styresak. UBBMED/Odont Må fortsette På vårt bibliotek ønsker vi å knytte det opp mot kunnskapsbasert samlingspleie (Reginas innlegg i SMH-nytt). Et samarbeid med fagmiljøene må være gjennom et etablert forum, ikke enkeltpersoner. Tilvekstavdelingen Følges opp blant annet gjennom UB-styresak 2010/ ) Etablere formelle og uformelle møteplasser for toveiskommunikasjon mellom bibliotek og fagmiljø, inkludert virtuelle møteplasser (2011 og videre). Avdelingsleder : Møter med fakultetene har tatt dette opp, bør arbeide mer med dette, bibliotekutvalgenes rolle (se også kommentar til punkt 1 som er relevant) UBBPS - Vi deltar på PS-fakultetets årlige forskningsdag og undervisningsdag - Vi arrangerer og inviterer til faglitterær salong hvert semester oftest i samarbeid med ansatte - Vi inviterer ansatte til kurs - Fagreferentene er aktive i sine fagmiljø - Vi samarbeider med UniPed om kurset IK integrering i undervisning (IK=informasjonskompetanse) - God service gir gode tilbakemeldinger Avdeling for spesialsamlinger. Fotohistoriske, bergenshistoriske og andre samarbeid og nettverk lokalt, er viktige møteplasser mellom UB og fagmiljøene når det gjelder Avdeling for spesialsamlinger sin samlingsbygging. Det er i gang en FaceBook-side som Billedsamlingen driver, som er et steg inn i virtuell kontakt med publikum og som vi mener lykkes bra. UBBMED/Odont Er i gang og vi må fortsette. Har hatt møter med sykehuset. Arbeider også uformelt 3) Etablere bedre samarbeid med større prosjekter som finansieres eksternt for å finne gode løsninger på prosjektets/fagmiljøets informasjonsbehov for eksempel sentre for fremragende forskning (2011 og videre). Avdelingsleder : Har ikke jobbet nok med dette, har oppfordret avdelingsledere eks. juss har fått penger 2

13 Tiltak til hovedmål 2: Fremme god tilgang til samlinger og dokumentlevering SHJ-avdelingen Vi arbeider aktivt med dei tiltaka som særleg gjeld SHJ under dette punktet. Vi har ein stor kurs- og opplæringsaktivitet, og vi gjev også tilgang til samlingane, inkludert rettleiing og opplæring til andre enn studentar og tilsette ved UiB. 1) Etablere websider tilpasset bibliotekets brukere (2010). Webgruppe Ledermøtet : Kommentar: Fortsette å oppdatere sidene, enda mer fokus på ressurser/informasjon ikke organisasjon. Status: OK, men må fortsatt justeres, også faktisk jobbe litt med UiB sine nettsider for eksempel Cristin, BORA etc Bibliotekportalen Bibliotekportalgruppen venter på ny web for å kunne prioritere dette arbeidet. Avdeling for spesialsamlinger Avdelingens websider er en betydelig ressurs for brukerne av historiske fotografier, manuskripter, og bøker og letter tilgangen. 2) Tilby faglig tilpassede informasjonspakker til brukerne, for eksempel til studenter via Mi side, men også tilsvarende til ansatte (2010). : Kommentar: Må arbeide videre med Status: - I DigUiB har vi seks pilotemner denne våren der vi har gjort tilgjengelig pensumlitteratur UiB allerede har tilgang til i Mi side. Vi skal ha spørreundersøkelse for studentene, og snakke med foreleserne/emneansvarlig. Har ingenting for ansatte. Bibliotekportalen Portalgruppen vedlikeholder informasjon til studentene i Mi side, men har på grunn av manglende videreutvikling av web for ansatte ikke kunnet arbeide med tilsvarende informasjonspakker for ansatte. 3) Gi brukeropplæring og veiledningstjeneste til brukerne (kontinuerlig). Avdelingsleder Undervisningsgruppe Lånegruppe Lånegruppen Går sin gang 3

14 UBBPS Ja. Våre IK-kurs er planlagt og gjennomført i samarbeid med fagmiljøene Noen frie/påmelding EndNote-kurs tilbys Enkeltpersoner får veiledning via henvendelse i skranke og/eller etter avtale (IK=informasjonskompetanse) Avdeling for spesialsamlinger Vi gir veiledning til våre brukere. Et mulig fremskritt kunne vere å utarbeide manualer for å gjøre brukerne enda mer selvhjulpne. Undervisningsgruppen EndNote: Et notat om forslag til en felles oversikt på innføringskurs i EndNote på tvers av avdelingsbibliotek ble sendt til bibliotekdirektøren En slik oversikt ville gjøre det mulig å utnytte bedre EndNote-kurs som tilbys av UB. Saken følges opp i CRISTIN: UG og Anne Asserson har begynt å diskutere hvordan informasjon om og opplæring i CRISTIN kan integreres i UBs kurstilbud. Bergen Summer Research School: UG bidro til arrangering og gjennomføring av kurs på Bergen Summer Research School. UBBMED/Odont Gir opplæring og veiledning til brukerne, studenter og ansatte. Daglig arbeid. Fortsetter 4) Sørge for universell utforming av bibliotekets tjenester (2010). Tilvekstavd. Avdelingsleder UBBPS En arbeidsplass UBBMED/Odont Relativt nytt bibliotek, og mye av det praktiske er på plass (eksempel: tilgang). Fått testpilot, ikke hev/senk-bord for lånerne på plass. Tenker universell utforming i forhold til personale, for eksempel skranke på UBBOdont. Tilvekstavdelingen Tilbud om konvertering av pensumlitteratur til syntetisk tale for studenter med lesevansker og svaksynte er etablert. 5) Øke synligheten av UBs tjenester og tilbud ved aktiv markedsføring (2010 og videre). Avdelingsleder Alle : Kommentar: Egen faggruppe skal settes ned, vil ha høy prioritet i 2011 Status: Video, plagieringsfilm, aktiv i FU/UU og andre fora, nye nettsider, avisoppslag etc. Lånegruppen Går sin gang 4

15 Avdeling for spesialsamlinger Avdelingen markedsfører UB sine tjenester aktivt overfor de fagmiljøene vi har kontakt med (særlig historie, media, kulturvitenskap, filologi). Vi gir undervisning og er i kontakt ellers med fagmiljøene. UBBMED/Odont Arbeider via opplæring, brukerstøtte, åpningstider. Kontinuerlig 6) Videreutvikle depot som egen utlånsstasjon (2010 og videre). Spesialsamlingene : Kommentar: Vil bli en sak i 2011, må sees mer i sammenheng med spørsmålet om forholdet fjernmagasin/historisk magasin. Status: Arbeid i gang Avdeling for spesialsamlinger Videreutviklingen av Depot vil nå bestå i å revurdere situasjonen i forhold til styrevedtaket fra 2007 og i forhold til hvor UB står i dag med hensyn til areal og magasinbehov. Driften av Depot som utlån er stabilisert med en sikret garanti om 2 faste framhentingsdager. Revisjon av Depot er godt i gang og må videreføres. Lånegruppen Viktig. Flere ressurser må inn. Trenger fortgang i saken UBBMED/Odont Depot går for sent, må settes inn ressurser 7) Vektlegge høy kvalitet på metadata og metadataformater, bl.a. gjennom gode rutiner for katalogisering og emneindeksering. Dette inkluderer blant annet arbeid med nasjonale standarder, autoritetsregistre og verdikontroll (kontinuerlig). Bibliografisk gruppe Avdeling for spesialsamlinger Arbeid med emne-indeksering til objektene i Billedsamlingen er kommet langt, og pågår videre. Bibliotekportalen UniPort-konsortiet jobber mot internasjonale og norske leverandører for å forbedre søkbarhet i deres databaser. UniPort har påpekt viktigheten av for lisensutvalget. Bibliografisk gruppe: Dette følges opp kontinuerlig 8) Bedre tilgangen til UBs samlinger fra utenfor campus ved å etablere ny proxyserver, som i tillegg til studenter og ansatte også skal kunne betjene Haukeland universitetssykehus og UiBs randsonemiljøer (2010). 5 Bibliotekportalgruppe

16 : Ny proxy er på plass, men denne fungerer pr i dag ikke i forhold til Primo Central Bibliotekportalen Gruppen har jobbet i 2010 med å teste og få i drift en ny proxy-løsning (EZproxy). Fra i sommer av var alle e-tidsskrifter tilgjengelig via den nye proxyen, og senere i høst ble alle databaser tilgjengelig via proxyen utenfor campus også. Gruppen har på slutten av året startet arbeidet med å inkludere e-bøker i SFX; fra SFX kan e- bøkene eksporteres til Google scholar, og brukerne kan enkelt få tilgang via UBB-knappen og proxyserver også utenfor campus. Dette arbeidet vil fortsette våren Bibliotekportalen og SFX (UBB-knappen) er nå et viktig ledd for å få tilgang utenfor campus. Her vedlikeholdes lenkene og innstillingene for at proxyserveren skal tre i kraft når brukerne ønsker tilgang utenfra campus. Utfordring for 2011 er å informere godt både internt og eksternt om Bibliotekportalens og UBB-knappens betydning for å få tilgang til databaser og tidsskrifter på og utenfor campus. Proxyløsning i forhold til randsonemiljøer: Randsonemiljø er ikke alle dekket inn under nåværende lisensavtaler. Tilgang til proxy er en del av saken. Innledende samtaler om løsninger har funnet sted med noen aktører. Arbeidet fortsetter i Levere metadata til søkemotorer og andre eksterne informasjonssystem for bedre synlighet av UiBs samlinger (kontinuerlig). Avdelingsledere Alle en Med mer, usikker på om vi er kommet noe videre her? Avdeling for spesialsamlinger Vi ser en viktig gjenstående oppgave i å få Billedsamlingens database og Digital-UB, Nordiki og flere ressurser gjenfinnbare i Bibliotekportalen. Bibliotekportalen Gruppen sørger for kontinuerlig eksport av tidsskriftdata til Google scholar. E-bøker har vi begynt å jobbe med i desember Vi har opprettet lenker til SFX hos alle leverandører. Utarbeide en tekst om sluttbrukers rettigheter og plikter i forhold til bruk av lisensierte elektroniske ressurser på campus og med fjerntilgang (hjemmefra og på reise) (2010). en Er nesten ferdig Leif Magne Iversland: Vi kan gjøre noe lignende som University of Connecticut, som på sine databasesider lagt inn Nederst på den enkelte base lagt inn teksten: Note: The University of Connecticut Libraries purchases access to Licensed Electronic Resources 6

17 on behalf of the University of Connecticut community. License agreements usually stipulate the following rights and restrictions: Permitted Uses: Authorized Users may typically display, download, print, and copy a reasonable portion (generally one or two articles or one book chapter) of the Licensed Electronic Resource. Restrictions: Systematic downloading, distributing, or retaining substantial portions of information or using software such as scripts, agents, or robots, to retrieve information is generally prohibited. Ole Gunnar og Stephen er vel de rette til å lage UiB versjon. samt vurdere om vi for enkelte baser trenger egen tekst, somt lenke til leverandørens retningslinjer for bruk. Bibliotekportalen Bibliotekportalgruppen har påpekt nødvendigheten av en slik tekst, men mener at ansvaret for gjennomføringen bør ligge på tilvekstavdelingen fordi kontraktene gjennomgås og lagres der. Lånegruppen Viktig. Bør prioriteres Bedre gjenfinning av og tilgang til informasjon generert ved UiB, inkludert forskningsdata (kontinuerlig). Faghistorisk dokumentasjonsprosjekt Avdelingsleder : Kommentar: Dette arbeidet vil styrkes og sees i sammenheng med prosjekter i fagmiljøene, Billedsamlingene, arkivene på HF og Holbergprosjektet. Også spørsmål/kompetanse innenfor e-science er relevant her Status: Fått tildeling fra sentralt, styrket prosjektet, delprosjekter i gang, mye materiale fra fagmiljøene, Dig UiB Avdeling for spesialsamlinger Faghistorisk dokumentasjonsprosjekt er nå integrert i Avdeling for spesialsamlinger, og arkivene som er samlet inn, flettes inn i de ordinære nummer-rekken på manuskripter og bilder. Lister over mottatte manuskripter og billedsamlinger oppdateres. Ny gjennomgang av ubehandlet materiale er i gang i Billedsamlingen, og det samme skal gjøres i Manuskript- og librar. Få på plass rutiner for registrering av elektroniske masteroppgaver (2010) Tilvekstavd. Bibliografisk gruppe : Kommentar: PhD er også relevant Forslag til tillegg: Få på plass rutiner for elektronisk innlevering og registrering av doktorgradsavhandlinger. Oppfølging bør være: Seksjon for digitale systemer og tjenester Status: Er i gang, fått på plass endelige retningslinjer, samtaler med fakultetene (bevisstgjøring). - Cristin er oppdatert med PhD metadata, i de fleste tilfeller med lenke til fulltekst. - Arbeid for å få på plass rutiner for elektronisk innlevering og registrering av 7

18 doktorgradsavhandlinger (på planleggingsstadiet). Tilvekstavdelingen Ansvarsfordeling Tilvekst (DigSys) er beskrevet i vedlegg til melding lagt ut på UBs intranett Bibliografisk gruppe: Dette er på plass Aktivt vurdere hvilke trykte bøker og tidsskrifter som skal stå på åpne hyller (kontinuerlig) Avdelingsleder Fagreferent UBBPS: Avdelingsleder Ja, men ikke systematisk Fagreferent Ønsker diskusjon rundt temaet UBBMED/Odont Bøker og tidsskrifter på åpne hyller: Kontinuerlig prosess Med/Odont Bidra aktivt til utskifting av felles nasjonalt biblioteksystem innenfor UH-sektoren, og forberede nødvendige lokale tilpasninger ved UB (2010). Leif Magne Iversland : Kommentar: Kontrakt inngått, arbeidsgrupper settes ned, UBB må sette ned sin egen arbeidsgruppe i 2011 samt få inn i de rette personene i nasjonale grupper (organisert av BIBSYS) Status: Arbeider mye på nasjonalt plan: Styringsgruppen BIBSYS, UHR-B. Lokalt seminar på Voss vår 2011 Lånegruppen Viktig at Lånegruppen blir representert/deltar i dette arbeidet Vurdere Bibliotekportalen opp mot det nye biblioteksystemet (2010). Bibliotekportalgruppe Bibliotekportalen Hele 2010 har gått med anskaffelse av biblioteksystem. Mens vi venter på nytt system har Bibliotekportalgruppen i samarbeid med de andre instanser i UniPort satset på å få til ny og mer brukervennlig grensesnitt av portalen (Primo User Interface); arbeidet ble igangsatt i slutten av november 2010, og vil sannsynlig kunne presenteres fior brukerne i løpet av våren Lånegruppen Viktig at Lånegruppen blir representert/deltar i dette arbeidet 8

19 Fremme bruken av lenketjenester, og arbeide aktivt for at norske ressurser tilpasses vår lenkeserver (SFX) (2010). Bibliotekportalgrupp e Bibliotekportalen UniPort-konsortiet jobber mot internasjonale og norske leverandører for å forbedre søkbarhet i deres databaser. UniPort har påpekt viktigheten av for lisensutvalget. Stille bibliotekets trykte samlinger til disposisjon for alle og gi det generelle publikum tilgang via bibliotekets PC-er i biblioteklokalene til alle e- tidsskrifter, e-bøker og databaser ("walk in access") (kontinuerlig). Avdelingsleder Lånegruppen Går sin gang UBBPS: Ja. UBBMED/Odont Arbeider kontinuerlig med dette Fortsette å delta i nasjonalt og internasjonalt fjernlånssamarbeid (kontinuerlig). Avdelingene Lånegruppe Lånegruppen Går sin gang UBBPS: Ja UBBMED/Odont Arbeider kontinuerlig med dette Tiltak til hovedmål 3: Bidra til høy studiekvalitet og godt læringsmiljø SHJ-avdelingen Innanfor dette området deltek SHJ aktivt. 1) Utarbeide et mer helhetlig undervisningstilbud i informasjonskompetanse, integrert i den ordinære undervisningen og i samarbeid med fagmiljøene (2010). Undervisningsgruppe : Kommentar: UBs undervisning bør i mye større grad basere seg på direkte bestilling fra fagmiljøene. Kvalifikasjonsrammeverket viktig her, men enda ikke veldig kjent i alle fagmiljø 9

20 Status: Ja, har markedsført kvalifikasjonsrammeverket, også arbeidet på nasjonalt plan Undervisningsgruppen: Kurstilbud for ph.d.-kandidater: UG har utarbeidet et forslag til fysisk kurstilbud for ph.d.- kandidater. Først ble de nåværende tilbud kartlagt på tvers av avdelingene. Denne kartleggingen har dannet grunnlaget for å samle på eksempler på god praksis, og deretter lage en beskrivelse av generelt læringsutbytte og undervisningsinnhold. Målet er å utarbeide et sentralt kurstilbud som identifiserer generelle og fagspesifikke deler, slik at UBs undervisningsressurser kan utnyttes på best mulig måte på ph.d.-nivå. Påbyggingsmodul til UNIPED-programmet: UG og SVT i samarbeid med UNIPED-miljøet sendte inn en felles søknad om PEK-midler for å lage en påbyggingsmodul om forskningsetikk, vitenskapsetikk og informasjonskompetanse til programmet for universitetspedagogikk. Søknaden fikk dessverre ikke støtte. Påbyggingsmodulen er et konkret tiltak som tildeles UB, SVT og UNIPED i Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen ved Universitetet i Bergen SVT og UG har sendt en henvendelse til studieadministrativ avdeling om støttemuligheter for å sette i gang med planlegging av modulen. En brosjyre om UBs kurstilbud til ph.d.-kandidater ble sendt til Gry Kibsgaard ved Forskningsavdelingen. Brosjyren ble inkludert i informasjonsmappen til nye ph.d.- kandidater. 2) Arbeide for et formelt samarbeid med fakultetene rundt informasjon og veiledning til studenter og tilrettelegging av studentarbeidsplasser i læringssentrene, både stille arbeidsplasser og gruppeplasser (2010 og videre). Undervisningsgruppe Avdelingsleder Lånegruppen Går sin gang UBBPS: Vi er i dialog med PS-fakultetet (både dekanatet og læringsmiljøutvalget) Avdeling for spesialsamlinger Avdelingen har samarbeid med aktuelle fagmiljøer der studentene skal bruke historiske fotografier, mikrofilmer av aviser, eller manuskriptmateriale. Avdelingen stiller til disposisjon studentarbeidsplasser i HF-bygget, og i 2010 har vi sett kraftig oppsving i bruken av arbeidsplassene (altså i tillegg til lesesalsbruken i Nygårdsgaten 5 og i HF-bygget). Ellers er det å bemerke fra vår side at vi ikke har vår brukergruppe samlet i ett enkelt fakultet, selv om noen fagmiljøer er mer aktuelle enn andre. Undervisningsgruppen UGs leder har deltatt i utdanningsutvalget sine møter på vegne av bibliotekdirektøren. UG skrev et notat om UBs bidrag til kvalifikasjonsrammerverket, som bibliotekdirektøren sendte til Studieadministrativ avdeling Det blir veldig viktig å følge opp denne saken i

21 UG presenterte UBs arbeid med og bidrag til implementering av Kvalifikasjonsrammeverket for Utdanningsutvalget og representanter fra alle fakulteter på et seminar om Kvalifikasjonsrammeverket Som et felles tiltak nevnt i UiBs handlingsplan for akademisk redelighet i utdanningen har SVT og UG møtt studieadministrativ avdeling for å bidra med tekst og innspill, til UiBs Veiledning for arbeidet med å formulere læringsutbytte for etisk bevissthet. UG har presentert UBs tilbud for ph.d.-utdanningen, samt prosjektet Information Management for Knowledge Creation i følgende fora: ved FA Forskningsavdelingen v v/ Gry Kibsgaard, ph.d.-koordinatorene, og felles møte i Utdanningsutvalget og Forskningsutvalget i forrige desember. UG hadde også møte med førstesemesterstudiene og miljøet på akademisk skriving ved UiB for å diskutere felles utfordringer og potensielle felles tiltak i arbeidet med å integrere både akademisk skriving og IK i studieprogrammene. UBBMED/Odont Flere leseplasser i biblioteket avlaster fakultetet, også når det gjelder husleie 3) Vurdere muligheter for formell deltakelse i ulike UiB fora og grupper som tar for seg utdannings-/undervisningsspørsmål (2010). Undervisningsgruppe Avdelingsleder : Kommentar: Kontinuerlig Status: Fått inn leder av lånegruppen i studielederforum, UB obs.status i LMU, UB kommet med i svært mange sentrale arbeidsgruppen (studentarbeidsplasser, sikkerhet, PhD-rammeverk, m.fl.) Undervisningsgruppen UGs leder har deltatt i utdanningsutvalget sine møter på vegne av bibliotekdirektøren. UG skrev et notat om UBs bidrag til kvalifikasjonsrammerverket, som bibliotekdirektøren sendte til Studieadministrativ avdeling Det blir veldig viktig å følge opp denne saken i UG presenterte UBs arbeid med og bidrag til implementering av Kvalifikasjonsrammeverket for Utdanningsutvalget og representanter fra alle fakulteter på et seminar om Kvalifikasjonsrammeverket Som et felles tiltak nevnt i UiBs handlingsplan for akademisk redelighet i utdanningen har SVT og UG møtt studieadministrativ avdeling for å bidra med tekst og innspill, til UiBs Veiledning for arbeidet med å formulere læringsutbytte for etisk bevissthet. UG har presentert UBs tilbud for ph.d.-utdanningen, samt prosjektet Information Management for Knowledge Creation i følgende fora: ved FA Forskningsavdelingen v v/ Gry Kibsgaard, ph.d.-koordinatorene, og felles møte i Utdanningsutvalget og Forskningsutvalget i forrige desember. UG hadde også møte med førstesemesterstudiene og miljøet på akademisk skriving ved UiB for å diskutere felles utfordringer og potensielle felles tiltak i arbeidet med å integrere både akademisk skriving og IK i studieprogrammene. UBBMED/Odont Vi ønsker fortsatt kontakt med studieutvalget på fakultetet 11

22 4) Videreutvikle bibliotekets tilbud og verktøy på web rettet spesielt mot studenter (2010) Webgruppe Undervisningsgruppe Avdelingsleder : Kommentar: Kontinuerlig Bibliotekportalen Vi viderefører Mi side med oppdateringer hvert semester. Gruppen avventer ny web i forhold til videreutvikling av tilbudene. Lånegruppen Førstelinjetjenesten må holdes informert om endringer. Trenger testperiode for å kvalitetsikring Undervisningsgruppen Kurskatalog: UG har utarbeidet en ny versjon av kurskatalogen for å tilpasse den bedre til Kvalifikasjonsrammeverket. Dokumentet presenterer forslag til kursskisser, og tydeliggjør bedre behovet for samarbeid med fagmiljøet i planlegging og gjennomføring av kursene. UG har gitt innspill til Web- og presentasjonsgruppen i forbindelse med UBs nye eksternweb. UBBMED/Odont Pågår kontinuerlig 5) Vurdere åpningstider i tråd med brukernes behov og i henhold til UiBs miljøpolitikk 3 (2010). Avdelingsleder : Kommentar: Må vurderes videre Status: I gang, ikke veldig konkret (har utsatt grunnet kapasitet, uklare forventinger, vil utsette litt til, men ta opp problemstillingen med EIA og se det i lys av arbeidet med bestilling inn til UB og arbeidet med studentarbeidsplasser) Lånegruppen Vi prioriterer brukernes ønsker og behov UBBPS Ja. Brukernes behov er ubegrenset. Det er ingen gevinst ift oppvarming å ha kortere åpningstider UBBMED/Odont Følger semesteret, starter tidlig, slutter sent med kveldsvakter - Odontologen åpent et par ettermiddager i uken vha midler fra fakultetet

23 6) Kartlegge og vurdere bibliotekets rolle i forbindelse med digitale hjelpe- og læremidler (2010). Ole Gunnar Evensen : DigUiB mye arbeid gjort her Tilvekstavdelingen UB deltar i delprosjektet "digitalt pensum" under DigUiB. Tilby veiledning for å heve studentenes informasjonskompetanse (kontinuerlig). Avdelingsleder Lånegruppen Går sin gang UBBPS Ja. UBBMED/Odont Ulike tiltak: god kompetanse i skranken, gir kurs og opplæring Styrke samarbeidet med IT-avdelingen og Utdanningsavdelingen om gode rutiner med hensyn til Mi side, låntakeradministrasjon, utskrifter, kopiering, bruk av programvare osv. (kontinuerlig). /fag gruppene : Hatt egne møter DigUiB har også problemstillingen i seg (e-tilgang, integrasjon i MiSide) Bibliotekportalen Bibliotekportalgruppen har gode rutiner i forhold til Mi side, venter på ny eksternweb for videre forbedringer. Lånegruppen Etterlyser avklaring rundt utvidet teknisk brukerstøtte til studenter Tilby referansehåndteringsverktøy og brukerstøtte for disse (kontinuerlig). Leif Magne Iversland Erik Arnesen Leif Magne Iversland Dette gjør vi. 13

24 Delta i UiBs universitetspedagogiske utviklingsarbeid, som for eksempel Uniped (2010). Anne Sissel V. Tonning UBBPS Ja. Legge vekt på kunnskapsbasert bibliotekpraksis 4, for eksempel ved å opprette tidsskriftklubb (2010 og videre). Fagreferent UBBPS Ja. UBBMED/Odont Ønsker å gjøre mer innen kunnskapsbasert bibliotekpraksis Tiltak til hovedmål 4: Støtte forskningen ved UiB SHJ-avdelingen SHJ følgjer opp aktuelle tiltak som vert føreslege frå undervisningsgruppa og PhD-prosjektet. Ut over dette er det ulikt kva dei ulike fagreferentane tilbyr forskarane innan sine fag, basert på kva forskarane ber om. 1) Kartlegge hvilke bibliotektjenester forskerne har behov for (2010 og videre). Avdelingsleder PhD-prosjektet Fagreferent : PhD-prosjektet Arbeid med mediebudsjettet kriterier for Bibliotekportalen Bibliotekportalgruppen er villig til å bidra i arbeidet så snart kartleggingen kommer i gang. UBBPS: Avdelingsleder 4 Evidence Based Library and Information Practice (EBLIP) seeks to improve library and information services and practice by bringing together the best available evidence and insights derived from working experience, moderated by user needs and preferences. EBLIP involves asking answerable questions, finding, critically appraising and then utilising research evidence from relevant disciplines in daily practice. It thus attempts to integrate user-reported, practitioner-observed and research-derived evidence as an explicit basis for decision-making. Booth, A. (2006). Counting what counts: performance measurement and evidence-based practice. Performance Measurement and Metrics; 7(2):

25 Diskuterer på alle møteplasser. PhD-prosjektet Systematisk innsamling av data Fagreferent Diskuterer på alle møteplasser. Avdeling for spesialsamlinger Kontakten som vi har med fagmiljøene gir oss en kunnskap om hvor behovene ligger og hva som er relevante fagfelt for tiden. Ellers ser avdelingen det slik at markedsføring av våre informasjonsressurser er det viktigste for å faktisk skape et bruksbehov det vil si: Aktivt gi ideer til fakultetenes forskning ved bruk av arkivkunnskapen som finnes i UB. Undervisningsgruppen Prosjektet Information Management for Knowledge Creation har gjennomført en litteraturstudie og en fokusgruppestudie av ph.d.-kandidatens forhold til informasjonsbehandling og bibliotekets tjenester innenfor høyere utdanning. Rapporten fra studiene foreligger og er innsendt til bibliotekdirektøren og Nasjonalbiblioteket. UBBMED/Odont Må fortsette, felles for hele UB 2) Etablere konsultasjonstjenester for forskere (både mht. gjenfinning, referansehåndtering, opphavsrettsspørsmål, bevaring av materiale, publisering) (2010). Fagreferent UBBPS: Nei. Handler på henvendelser fra enkeltpersoner og/eller grupper. Avdeling for spesialsamlinger Vi mener avdelingen utfører den konsultasjonstjenesten som her nevnes, og at dette målet er oppfylt overfor våre brukere. UBBMED/Odont Hva menes med en konsultasjonstjeneste? Noe annet enn det vi tenker i dag nå når vi arbeider desentralisert? Her gis brukerstøtte på flere områder, spørsmål vi ikke kan svare på, vet vi hvem vi kan henvise til. 3) Integrere informasjonskompetanse bedre inn i PhDutdanning/utrede behovet hos PhD-kandidater (2010 og videre). Undervisningsgruppe Avdelingsleder PhD-prosjektet, arbeidet i arbeidsgrupper, arbeid med tilgjengliggjøring av avhandlinger, viktig å sitte som observatør i FU mye relevant i forhold til UB og PhD UBBPS: Etablert og integrert på ett av PS-fak kurs (Design & conduct of research) 15

26 Undervisningsgruppen Kurstilbud for ph.d.-kandidater: UG har utarbeidet et forslag til fysisk kurstilbud for ph.d.- kandidater. Først ble de nåværende tilbud kartlagt på tvers av avdelingene. Denne kartleggingen har dannet grunnlaget for å samle på eksempler på god praksis, og deretter lage en beskrivelse av generelt læringsutbytte og undervisningsinnhold. Målet er å utarbeide et sentralt kurstilbud som identifiserer generelle og fagspesifikke deler, slik at UBs undervisningsressurser kan utnyttes på best mulig måte på ph.d.-nivå. Påbyggingsmodul til UNIPED-programmet: UG og SVT i samarbeid med UNIPED-miljøet sendte inn en felles søknad om PEK-midler for å lage en påbyggingsmodul om forskningsetikk, vitenskapsetikk og informasjonskompetanse til programmet for universitetspedagogikk. Søknaden fikk dessverre ikke støtte. Påbyggingsmodulen er et konkret tiltak som tildeles UB, SVT og UNIPED i Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen ved Universitetet i Bergen SVT og UG har sendt en henvendelse til studieadministrativ avdeling om støttemuligheter for å sette i gang med planlegging av modulen. En brosjyre om UBs kurstilbud til ph.d.-kandidater ble sendt til Gry Kibsgaard ved Forskningsavdelingen. Brosjyren ble inkludert i informasjonsmappen til nye ph.d.- kandidater. UBBMED/Odont Er med i opplegget på MOFA, vi gir en introduksjon i bruk av biblioteket, de andre tema undervises av fagmiljøet. Introduksjonen kan suppleres med veiledning i skranken, "bestill en bibliotekar", deltakelse på våre åpne kurs... Tilby veiledning/støtte i rettighetsspørsmål (kontinuerlig). Tilvekstavd. Tilvekstavdelingen DigSys (BORA) tilbyr rettighetsklarering før tilgjengeliggjøring i BORA. Utrede hvordan biblioteket kan bidra innenfor e-science 5 (2010 og videre). Skal snakke på IT-forum vår 2011, følge med internasjonalt, samarbeid med HF, Holberg etc. Vurdere alumni-tiltak i tilknytning til bibliotektjenester (2010). 5 "e-science is shorthand for the set of tools and technologies required to support collaborative, networked science. The entire e-science infrastructure is intended to empower scientists to do their research in faster, better and different ways" (e-science and its implications for the library community; Tony Hey, Jessie Hey. Library Hi Tech. Bradford: Vol. 24, Iss. 4; pg. 515) 16

27 Kommentar: Fortsatt aktuell Status: Nei, ikke kommet videre fra at dette er en reell problemstilling, har hatt møte med kontor for samfunnskontakt, ikke noe konkret Tilby referansehåndteringsverktøy og brukerstøtte for disse (kontinuerlig). Leif Magne Iversland Erik Arnesen Leif Magne Iversland Dette gjør vi. Tiltak til hovedmål 5: Bidra til å styrke formidling og forskningsdokumentasjon ved UiB 1) Implementere UiBs vedtak om åpen tilgang til forskningsresultater (2010). Tilvekstavd. Pilot OA, se saker i FU: 2) Bidra til å utvikle nasjonale løsninger knyttet til forskningsdokumentasjon og fulltekstarkiv (2010). Frida BORA : Kommentar: Arbeidet må fortsette, UiB bør bidra Status: Etablering av Cristin med integrasjon av NORA, bedre fellesløsninger, bidratt inn mot nasjonale piloter 3) Bidra til å analysere UiBs publiseringsvirksomhet, og bygge opp intern kompetanse vedrørende bibliometriske analyser. Dag W. Aksnes : Kommentar: Fortsette arbeidet med å bygge opp bibliometrigruppen Status: Mye bra arbeid her. Egen rapport 4) Etablere kunnskapsportalen Grind.no (2010). Nils Georg Brekke Tilvekst 17

28 : Kommentar: Egen stand på Christiekonferansen, større søknad om midler, apps, samarbeid med Fylkeskommunen (kulturnett) Status: Fått økt tildeling i 2011, Fått Redaksjonen i arbeid og etablert Irene som redaksjonssekretær, samarbeid med Fylkeskommunen, prosjekt i BTO, fått applikasjonen over til IT-avdelingen, arbeider med en større søknad 5) Følge med på utviklingen innenfor databasesystem for forskningsdata, i første omgang gjennom systemene MAM (Media Asset Management) og Variations3 6 (2010). : Dig UiB er i god gang, Irene har vært på kurs, flere prosjekter i gang, flere bør på Faghist.dokumentasjonsprosjekt) Bidra til dokumentasjon, kvalitetssikring og synliggjøring av forskningsvirksomheten ved UiB (kontinuerlig). Frida BORA Følge med på etableringen av Norsk Vitenskapsindeks (NVI) og ha oppmerksomhet på de konsekvenser det vil få for UB (2010) : Cristin etablert! Viktig å få økt oppmerksomhet rundt lisenshåndtering (profesjonalisering, mer proaktiv gruppe, nasjonale lisenser) Viktig at brukergrensesnittet i Cristin blir bedre Bedre integrasjoner mot BORA mm Tilgjengeliggjøre upubliserte primærkilder fra UiB (kontinuerlig). Spesialsamlingene Avdeling for spesialsamlinger Dette målet mener vi at vi oppfyller på alle våre materialetyper. Ha oppmerksomhet på jubileer, store faglige hendelser og utforme egne utstillinger om dette, gjerne i samarbeid med fagmiljøene Avdelingsleder Fagreferent 6 Variations3 er en programvare utviklet av musikkbibliotek ved Indiana University for og av musikere og komponister. Programvaren gir mulighet for digitalisering, katalogisering og avspilling/fremvisning av både noter og lyd. Videre virker programmet som en læringsplattform, hvor undervisere kan legge inn oppgaver, studenter kan levere inn svar på oppgaver, lyttepensum med mer. Se Høsten 2009 startet UB i samarbeid med Griegakademiet oppstartsfase for programvaren. Målet med Variations er å publisere forsknings- og utviklingsarbeide fra Griegakademiet og tilgjengeliggjøre ikke tidligere publisert musikk. 18

29 (kontinuerlig). UBBPS: Ja Avdeling for spesialsamlinger Dette målet oppfylles av vår avdeling og ofte i samarbeid med andre avdelinger i UB (for eksempel bibliotek for Humaniora). Vi tilrår at dette punktet forfremmes til eget nummerpunkt i tiltaksplanen. Vi ønsker å arbeide enda mer systematisk med punktet om jubileer. En ting er å bidra med materiale, som leverandør, en annen ting er å være med på planlegging, formgiving og produksjon av utstillinger. Avdelingen ønsker å bidra til at UBs prioritering av slike markeringer blir mer helhetlig og at vi er mer i forkant av jubileene enn i dag. Ellers blir vi lett veldig brukerstyrte på dette feltet. Tiltak til hovedmål 6: Bidra til å styrke arbeidet med digitalisering, bevaring og tilgjengeliggjøring av UiBs verdifulle samlinger 1) Utarbeide en samlet plan for digitalisering og tilgjengeliggjøring av bibliotekets verdifulle eldre samlinger og fag- og forskningshistorisk materiale ved UiB.(2010). Spesialsamlingene Tilvekstavd. Samarbeid med Nasjonalbiblioteket Avdeling for spesialsamlinger Dette har avdelingen tatt tak i, og har i fagreferentmøtet arbeidet med prioriteringer av digitalisering når det gjelder faghistorisk materiale, billedmateriale og manuskriptmateriale. Forarbeidet som er gjort må vi ta videre med Tilvekstavdelingen. Samarbeidet med Nasjonalbiblioteket er inne i denne sammenhengen, i form av de to sentrale faglige nettverkene våre: Fotobevaringsnettverket, og Håndskriftbibliotekarnettverket, der vi har en god faglig posisjon i begge disse. Sentrale digitaliseringsprosjekter som vi har, knytter oss også i kontakt med Nasjonalbiblioteket om problemstillingen. Vi står enda ikke i en posisjon for å lage en felles prioritering med Nasjonalbiblioteket. 2) Bidra til at UiB får på plass gode rutiner og ansvarsavklaring for sortering, innsamling, bevaring og tilgjengeliggjøring av faghistorisk materiale ved UiB (2010). Dokumentasjonsprosjektet Prosjektet økt, rutiner på plass, fakultetene oppmerksom, mye materiale er kommet inn, mange mulige synergier, Prosjektet permanent plassert på Spesialsamlingene Avdeling for spesialsamlinger Vår vurdering er at dette er kommet godt i gjenge. Retningslinjene praktiseres, og innsamlingsarbeidet drives aktivt. 19

30 3) Videreutvikle Billedsamlingens database, slik at den kan inngå i felles søkegrensesnitt for UBs materiale (2010). Spesialsamlingene Solveig Greve Avdeling for spesialsamlinger Dette har vi forsøkt å få til, men på grunn av sviktende oppfølging fra IT-avdelingen har det ikke vært mulig å komme forbi milepæler i arbeidet med databasen. Videre ser avdelingen det slik at den naturlige tiltaksformuleringen framover vil være å utvikle en ny systemløsning (enkel eller sammensatt) for spesialsamlingene som også dekker manuskript-data. Bibliografisk gruppe: Det bør prioriteres å lage gode tekniske løsninger for Billedsamlingens tesaurus. I tillegg til en tesaurus med ca 3000 generelle emner, har Billedsamlingen et register over geografiske navn i hierarki. Navnene går helt ned til gateadressenivå. De har også et register over historiske bedriftsnavn. Disse emneoversiktene er et veldig bra utgangspunkt for å lage logiske og fantasifulle publikumsinnganger. De bør utnyttes bedre og helst også oppdateres til et åpent og web-vennlig format (RDF-format). Billedsamlingens tesaurus og registre har potensiale i seg til å kunne brukes av andre billedsamlinger her i landet dersom de gjøres mer åpent tilgjengelig. En tesaurus er en støtte for mer konsistente data. UB bør markedsføre dette produktet bedre. 4) Få til ansvarsavklaring og mandat for standarder og digitalisering av UiBs samlinger (2010). Spesialsamlingene Her er det vel ikke gjort så veldig mye.har fått et fellesprosjekt med BM i 2011, fordrer samarbeid, kan være en begynnelse. Avdeling for spesialsamlinger Standarder for billeddigitalisering av både fotografier, bøker og manuskripter er noe avdelingen har arbeidet med på de prosjektene det gjelder, men ikke på UiB-nivå så langt. På fotografifeltet er standardene godt avklart og UB har god kompetanse i Billedsamlingen på dette. Styrke fysisk bevaringsarbeid ved å dokumentere tilstand for samlinger og enkeltobjekter, og igangsette prioritert konserveringsarbeid (kontinuerlig). Spesialsamlingene Tilvekstavd. Avdeling for spesialsamlinger Punktet er av stor viktighet. Vi dokumenterer samlingene våre gradvis bedre og bedre. Vi arbeider med planer om å få profesjonell dokumentasjon utført av konservator. Enklere reparasjoner blir utført. En støvsaneringsstasjon ble overtatt fra Haukeland sykehus i Sammen med UB Adm innskjerpes renholdsrutinene som EIA har ansvar for i HF-kjeller og Depot, noe som vil bedre konserveringssituasjonen. Igangsetting av konserveringsarbeid, når vi kommer til det, vil være ressurskrevende når det gjelder kompetanse og finansiering. 20

31 Styrke den digitale formidlingen av UBs unike samlinger (kontinuerlig). Spesialsamlingene Tilvekstavd. Avdeling for spesialsamlinger Dette tiltaket vurderer vi at blir oppfylt kontinuerlig. Tiltak til hovedmål 7: Styrke nasjonalt og internasjonalt samarbeid 1) Styrke samarbeidet med lokale, regionale og nasjonale institusjoner (kontinuerlig). Avdelingsleder UH Nett Vest De fire store UHR-B NB Cristin BIBSYS Liber IFLA PhD-prosjektet Søk & Skriv CK VI Med mer Avdeling for spesialsamlinger Dette målet oppnås av avdelingen i kontakten med våre faglige kontakter på de forskjellige nivåene. Pleien av de faglige nettverkene våre ser vi som en naturlig oppgave som vi håndterer bra. Rollene våre i Fotonettverket og Håndskriftbibliotekarnettverket er viktige i denne sammenhengen. Vi vil nevne at også internasjonale kontakter er viktig for oss, og vi ser muligheter for å bidra mer i samarbeidet med utviklingsland som UB har, og i samarbeid med institusjoner i I-land der vi ser for oss fruktbare faglige kontakter. Vi har som et pågående tiltak å bygge opp en kontakt med fotomuseet i Antwerpen. Vi har også som pågående tiltak å være representert i LIBER sitt ekspertnettverk for manuskriptsamlinger. UBBMED/Odont Samarbeidet med SMH og videre internasjonalt, resultat MedlibTrain 2) Få til gode fellesløsninger herunder felles lisensavtaler, og felles datasystemer, samt oppnå mest mulig sømløse tjenester f.eks. Søk og skriv, BRC og UH-nett Vest (kontinuerlig). Tilvekstavd. 21

32 UH Nett Vest Evaluering av S&S sammen med VIKO og Råd&Vink Nasjonale lisenser pilot 3) Arbeide aktivt i nasjonale og internasjonale fora for oppfølging av Berlin-deklarasjonen og andre nettverk for åpen tilgang til forskningspublikasjoner (kontinuerlig). Tilvekstavd. Arbeid gjennom Cristin Liber OA-pilot Opprettholde og videreutvikle samarbeid med institusjoner i utviklingsland innen områder der vi har særlig kompetanse. Videreutvikle kompetanse i arbeid med og drift av prosjekt blant bibliotekets personale (kontinuerlig). Ole Gunnar Evensen Ane Landøy Etablere en fadderordning for gjester fra inn- og utland (2010). BIW, UB med også i 2011, arbeider med en intern ordning for kontinuitet Avdelingsleder Tiltak til hovedmål 8: Kompetanseutvikling, organisering, ledelse og samarbeid Tiltak 1) Ta opp lederrollen på et generelt grunnlag i organisasjonen (gjensidige forventninger, stedlig vs. strategisk lederskap) (2010). 2) Se spesielt på ulike modeller for arbeidsledelse i det daglige i lys av ulike organisatoriske modeller (2010). 22 Status Bibdir 3) Spesielt vurdere fagreferentrollen (2010). Er i gang, men med mer fokus på kompetanse snarere enn rolle 4) Spesielt vurdere førstelinjetjenesten (2010). Er i gang, men med mer fokus på kompetanse snarere enn rolle 5) Imøtekomme behovet for en mer tydelig og bedre koordinering av oppgaver og rutiner på tvers i organisasjonen, herunder en OK OK Koordinatorstillingene Nye faggrupper på gang

33 gjennomgang av de ulike faggruppene (2010). 6) Sørge for en bedre koordinering og omstrukturering av IKT og digitale tjenester ved UB (2010). 7) Vurdere hvordan behovet for bedre markedsføring av UB sine tjenester kan ivaretas (2010). 8) Utarbeide karriere- og kompetanseplaner, både for at hver enkelt kan få meningsfulle oppgaver etter som man utvikler seg og for at biblioteket får den kompetansen som er nødvendig for å utføre sine oppgaver (2010 og videre). Seksjon for digitale systemer og tjenester er opprettet Ny faggruppe, ellers lite konkret uendelig viktig innsatsområde Er i gang vår 2011 Bruke prosjektbasert arbeidsformer basert på teamarbeid på tvers av avdelingene (kontinuerlig). Sørge for at bibliotekets personale har en bred og variert kompetanse, samtidig som behovet for spisskompetanse også ivaretas (kontinuerlig). Sørge for at Universitetsbibliotekets interne tjenester og funksjoner er effektive og av høy kvalitet, herunder sørge for rasjonelle og kostnadseffektive datasystemer (kontinuerlig). Kvalitetssikre tjenestene, bl.a. ved å oppfylle NOKUTs krav (kontinuerlig). Arbeide for å minimalisere dobbeltregistrering (registrering av samme dokument i ulike databaser) (kontinuerlig). Sørge for at UB i større grad jobber kunnskapsbasert (kontinuerlig). I det daglige ha med oss UBs verdigrunnlag, f.eks. ved at vi har bevissthet rundt (stilltiende) taushetsplikt og høy bevissthet om miljø og klima (kontinuerlig). Er i gang (prøver.) Kompetansebygging er i gang med et mer systematisk opplegg i løpet av 2011 Prøver. Så godt vi kan.. Gruppe som har levert innstilling om metadata Har vært på møter, trenger noen konkrete prosjekter /case/problem stillinger Ja! Lånegruppen Tiltak 3) Spesielt vurdere fagreferentrollen (2010). Hvor ble denne diskusjonen av? Hva landet vi på? Viktig avklaring 4) Spesielt vurdere førstelinjetjenesten (2010). Hvor ble denne diskusjonen av? Hva landet vi på? Viktig avklaring 8) Utarbeide karriere- og kompetanseplaner, både for at hver enkelt kan få meningsfulle oppgaver etter som man utvikler seg og for at biblioteket får den kompetansen som er nødvendig for å utføre sine oppgaver (

34 og videre). Viktig å starte arbeidet med kompetansekartlegging Sørge for at bibliotekets personale har en bred og variert kompetanse, samtidig som behovet for spisskompetanse også ivaretas (kontinuerlig). Viktig å starte arbeidet med kompetansekartlegging Sørge for at UB i større grad jobber kunnskapsbasert (kontinuerlig). Viktig UBBMED/Odont Hovedmål 8 Alt som startet i 2010 må fortsette i 2011, det kontinuerlige arbeidet også. Punkt 3-5 har vært opp som tema mange ganger i 2010, trenger ikke fortsette dette hvis diskusjonen har gitt den nødvendige innsikt 7. En slik vurdering må også omfatte informasjonsflyten inn i organisasjonen. 24

35 Vedlegg 4 Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Tiltaksplan 2011 for Universitetsbiblioteket UBs styre har vedtatt en strategisk plan med hovedmål for UBs virksomhet i perioden For å sikre at strategiplanen følges opp i praksis er det utarbeidet en tiltaksplan for 2010 med konkrete tiltak som bør gjennomføres for å oppfylle strategiplanen. Tiltaksplanen har vært på høring ved UB, og ble vedtatt av UBs styre Tiltaksplanen vil bli revidert hvert år. Tiltakene er markert med tidspunkt for når de er tenkt gjennomført. Tiltak merket 2011 er tiltak som skal gjennomføres i Tiltak merket kontinuerlig skal ha spesiell oppmerksomhet, men det forventes ikke at man skal rapportere så konkret på disse som på dem som er merket Tiltak merket med nummer har høyere prioritet enn de som er merket med kuler. I høyre kolonne er det angitt hvem som skal stå for oppfølging av de enkelte tiltakene. Dette utelukker ikke at det er aktuelt at også andre deltar i oppfølgingsarbeidet. Når det står avdelingsleder, betyr dette at avdelingsleder er ansvarlig på sin avdeling. Det kan også i noen tilfeller bety avdelingslederne i fellesskap gjennom ledermøtet, eller at oppgaver er delegert for eksempel til stedlig leder, uten at det alltid er spesifisert. Tiltaksplanen skal aktivt brukes gjennom året og oppfølgingsfeltet kan revideres etter hvert som en oppgave skrider frem/utvikler seg. Når det gjelder punkt 8, vil det i sin helhet bli tatt inn som en del av den organiseringsprosessen som er startet på UB nå. 1

36 Tiltak til hovedmål 1: Bygge opp samlinger av fag- og forskningslitteratur Tiltak 1) I samarbeid med fagmiljøene utarbeide kriterier for samlingsutvikling (nyinnkjøp, oppsigelser og kassering). Viktig at avdelingene blir involvert (2011). 2) Etablere formelle og uformelle møteplasser for toveiskommunikasjon mellom bibliotek og fagmiljø, inkludert virtuelle møteplasser (2011 og videre). 3) Etablere bedre samarbeid med større prosjekter som finansieres eksternt for å finne gode løsninger på prosjektets/fagmiljøets informasjonsbehov for eksempel sentre for fremragende forskning (2011 og videre). Ansvarlig for oppfølging Avdelingsleder Avdelingsleder Avdelingsleder Aktuelle støttespillere Fagreferent Webgruppen Fagreferenter INMAprosjektet (PhDprosjektet) Tiltak til hovedmål 2: Fremme god tilgang til samlinger og dokumentlevering Tiltak Ansvarlig for oppfølging 1) Etablere websider tilpasset bibliotekets brukere (2011). Webgruppe Avdelingsleder Koordinatorer Aktuelle støttespillere Bibliotekportalen 2) Tilby faglig tilpassede informasjonspakker til brukerne, for eksempel til studenter via Mi side, men også tilsvarende til ansatte (2011). Bibliotekportalen Webgruppe Avdelingene 3) Gi brukeropplæring og veiledningstjeneste til brukerne (kontinuerlig). Avdelingsleder Undervisningsgruppe Lånegruppe Koordinatorer 4) Sørge for universell utforming av bibliotekets tjenester (2011). Avdelingsleder 5) Øke synligheten av UBs tjenester og tilbud ved aktiv markedsføring (2011 og videre). Avdelingsleder Faggruppe for markedsføring 6) Videreutvikle depot som egen utlånsstasjon (2011 og videre). Spesialsamlingene 7) Vektlegge høy kvalitet på metadata og metadataformater, bl.a. gjennom gode rutiner for katalogisering og emneindeksering. Dette inkluderer blant annet arbeid med nasjonale standarder, autoritetsregistre og verdikontroll (kontinuerlig). Bibliografisk gruppe Koordinator Lånegruppen Webgruppen Lånegruppen Undervisningsgruppen Koordinatorer Tilvekstavdelingen Bibliotekportalen 2

37 8) Bedre tilgangen til UBs samlinger fra utenfor campus ved å etablere ny proxyserver, som i tillegg til studenter og ansatte også skal kunne betjene Haukeland universitetssykehus og UiBs randsonemiljøer (2011). en Bibliotekportalen Levere metadata til søkemotorer og andre eksterne informasjonssystem for bedre synlighet av UiBs samlinger (kontinuerlig). Utarbeide en tekst om sluttbrukers rettigheter og plikter i forhold til bruk av lisensierte elektroniske ressurser på campus og med fjerntilgang (hjemmefra og på reise) (2011). Bedre gjenfinning av og tilgang til informasjon generert ved UiB, inkludert forskningsdata (kontinuerlig). Få på plass rutiner for registrering av elektroniske masteroppgaver og PhD (2011) Aktivt vurdere hvilke trykte bøker og tidsskrifter som skal stå på åpne hyller (kontinuerlig) Forberede overgang til nytt felles nasjonalt biblioteksystem, og gjøre nødvendige lokale tilpasninger ved UB (2011 og videre). Vurdere Bibliotekportalen opp mot det nye biblioteksystemet (2011 og videre). Fremme bruken av lenketjenester, og arbeide aktivt for at norske ressurser tilpasses OpenURL lenkeserver (2011). Stille bibliotekets trykte samlinger til disposisjon for alle og gi det generelle publikum tilgang via bibliotekets PC-er i biblioteklokalene til alle e-tidsskrifter, e-bøker og databaser ("walk in access") (kontinuerlig). Fortsette å delta i nasjonalt og internasjonalt fjernlånssamarbeid (kontinuerlig). Avdelingsledere Seksjon for bok og tidsskrift Spesialsamlingene Avdelingsleder Seksjon for digitale systemer og tjenester Koordinator Bibliografisk gruppe Avdelingsleder Fagreferent Seksjon for digitale systemer og tjenester Seksjon for bok og tidsskrift Bibliotekportalen Bibliotekportalen Avdelingsleder Avdelingene Lånegruppe Bibliotekportalen Bibliografisk gruppe Koordinator Lånegruppen Bibliografisk gruppe Lånegruppen Bibliografisk gruppe 3

38 Tiltak til hovedmål 3: Bidra til høy studiekvalitet og godt læringsmiljø Tiltak 1) Utarbeide et mer helhetlig undervisningstilbud i informasjonskompetanse, integrert i den ordinære undervisningen og i samarbeid med fagmiljøene (2011). 2) Arbeide for et formelt samarbeid med fakultetene rundt informasjon og veiledning til studenter og tilrettelegging av studentarbeidsplasser i læringssentrene, både stille arbeidsplasser og gruppeplasser (2011 og videre). Ansvarlig for oppfølging Undervisningsgruppe Undervisningsgruppe Avdelingsleder Koordinator Aktuelle støttespillere Avdelingsledere Fagreferenter og andre ansatte som underviser Koordinator 3) Vurdere muligheter for formell deltakelse i ulike UiB fora og grupper som tar for seg utdannings-/undervisningsspørsmål (2011). 4) Videreutvikle bibliotekets tilbud og verktøy på web rettet spesielt mot studenter (2011) 5) Vurdere åpningstider i tråd med brukernes behov og i henhold til UiBs miljøpolitikk 7 (2011 og kontinuerlig). 6) Kartlegge og vurdere bibliotekets rolle i forbindelse med digitale hjelpe- og læremidler (2011). Undervisningsgruppe Avdelingsleder Koordinator Webgruppe Undervisningsgruppe Avdelingsleder Koordinator Stedlig leder Strategisk leder Seksjon for digitale system og tjenester Undervisningsgruppen Koordinator Tilby veiledning for å heve studentenes informasjonskompetanse (kontinuerlig). Styrke samarbeidet med IT-avdelingen og Utdanningsavdelingen om gode rutiner med hensyn til Mi side, låntakeradministrasjon, utskrifter, kopiering, bruk av programvare osv. (kontinuerlig). Tilby referansehåndteringsverktøy og brukerstøtte for disse (kontinuerlig). Avdelingsleder Undervisningsgruppe Koordinator /faggruppene Seksjon for digitale systemer og tjenester Seksjon for digitale systemer og tjenester Undervisningsgruppen 7 4

39 Delta i UiBs universitetspedagogiske utviklingsarbeid, som for eksempel Uniped (2011 og kontinuerlig). Legge vekt på kunnskapsbasert bibliotekpraksis 8, for eksempel ved å opprette tidsskriftklubb (2011 og videre). UBBPS INMA-prosjektet Tiltak til hovedmål 4: Støtte forskningen ved UiB Tiltak 1) Kartlegge hvilke bibliotektjenester forskerne har behov for (2011 og videre). Ansvarlig for oppfølging Avdelingsleder INMA-prosjektet Fagreferent Aktuelle støttespillere 2) Etablere konsultasjonstjenester for forskere (både mht. gjenfinning, referansehåndtering, opphavsrettsspørsmål, bevaring av materiale, publisering) (2011 og videre). 3) Integrere informasjonskompetanse bedre inn i PhD-utdanning (2011 og videre). Fagreferent Undervisningsgruppe Avdelingsleder Koordinator INMA-prosjektet Tilby veiledning/støtte i rettighetsspørsmål (kontinuerlig). Utrede hvordan biblioteket kan bidra innenfor e-science 9 (2011 og videre). Vurdere alumni-tiltak i tilknytning til bibliotektjenester (2011). Tilby referansehåndteringsverktøy og brukerstøtte for disse (kontinuerlig). Seksjon for digitale systemer og tjenester Seksjon for digitale system og tjenester Seksjon for digitale systemer og tjenester Undervisningsgruppen Undervisningsgruppen 8 Her menes kunnskapsbasert praksis i vid forstand 9 "e-science is shorthand for the set of tools and technologies required to support collaborative, networked science. The entire e-science infrastructure is intended to empower scientists to do their research in faster, better and different ways" (e-science and its implications for the library community; Tony Hey, Jessie Hey. Library Hi Tech. Bradford: Vol. 24, Iss. 4; pg. 515) 5

40 Tiltak til hovedmål 5: Bidra til å styrke formidling og forskningsdokumentasjon ved UiB Tiltak 1) Implementere UiBs vedtak om åpen tilgang til forskningsresultater (2011). 2) Bidra til å utvikle nasjonale løsninger knyttet til forskningsdokumentasjon og fulltekstarkiv (2011). 3) Bidra til å analysere UiBs publiseringsvirksomhet, og bygge opp intern kompetanse vedrørende bibliometriske analyser (2011 og kontinuerlig). 4) Videreutvikle og markedsføre kunnskapsportalen Grind.no (2011 og videre). 5) Følge med på utviklingen innenfor databasesystem for forskningsdata, i første omgang gjennom systemene Ardome og Variations3 10 (2011 og kontinuerlig) samt gjennom arbeid som Holberg-prosjektet og arkivene på Hum-fakultetet. Ansvarlig for oppfølging Seksjon for digitale systemer og tjenester Cristin BORA Bibliometrigruppen Prosjektleder Grind Seksjon for digitale systemer og tjenester Seksjon for digitale system og tjenester Avdelingsleder Spesialsamlingene Aktuelle støttespillere Bidra til dokumentasjon, kvalitetssikring og synliggjøring av forskningsvirksomheten ved UiB (kontinuerlig). Seksjon for digitale systemer og tjenester Inn et punkt om forbedring av brukergrensesnittet i Cristin, og bedre integrasjon med BORA, mm Tilgjengeliggjøre upubliserte primærkilder fra UiB (kontinuerlig). Ha oppmerksomhet på jubileer, store faglige hendelser og utforme egne utstillinger om dette, gjerne i samarbeid med fagmiljøene (kontinuerlig). Spesialsamlingene Avdelingsleder Fagreferent 10 Variations3 er en programvare utviklet av musikkbibliotek ved Indiana University for og av musikere og komponister. Programvaren gir mulighet for digitalisering, katalogisering og avspilling/fremvisning av både noter og lyd. Videre virker programmet som en læringsplattform, hvor undervisere kan legge inn oppgaver, studenter kan levere inn svar på oppgaver, lyttepensum med mer. Se Høsten 2009 startet UB i samarbeid med Griegakademiet oppstartsfase for programvaren. Målet med Variations er å publisere forsknings- og utviklingsarbeide fra Griegakademiet og tilgjengeliggjøre ikke tidligere publisert musikk. 6

41 Tiltak til hovedmål 6: Bidra til å styrke arbeidet med digitalisering, bevaring og tilgjengeliggjøring av UiBs verdifulle samlinger Tiltak 1) Utarbeide en samlet plan for digitalisering og tilgjengeliggjøring av bibliotekets verdifulle eldre samlinger og fag- og forskningshistorisk materiale ved UiB. Etablere samarbeid med Nasjonalbiblioteket (2011). 2) Bidra til at UiB får på plass gode rutiner og ansvarsavklaring for sortering, innsamling, bevaring og tilgjengeliggjøring av faghistorisk materiale ved UiB (2011). 3) Videreutvikle Billedsamlingens database, slik at den kan inngå i felles søkegrensesnitt for UBs materiale (2011). Ansvarlig for oppfølging Spesialsamlingene Seksjon for digitale systemer og tjenester Spesialsamlingene Spesialsamlingene Seksjon for digitale systemer og tjenester Aktuelle støttespillere Nasjonalbiblioteket 4) Få til ansvarsavklaring og mandat for standarder og digitalisering av UiBs samlinger (2011). Spesialsamlingene Styrke fysisk bevaringsarbeid ved å dokumentere tilstand for samlinger og enkeltobjekter, og igangsette prioritert konserveringsarbeid (kontinuerlig). Styrke den digitale formidlingen av UBs unike samlinger (kontinuerlig). Spesialsamlingene Seksjon for digitale systemer og tjenester Spesialsamlingene Faggruppe for markedsføring Tiltak til hovedmål 7: Styrke nasjonalt og internasjonalt samarbeid Tiltak 1) Styrke samarbeidet med lokale, regionale og nasjonale institusjoner (kontinuerlig). 2) Få til gode fellesløsninger herunder felles lisensavtaler, og felles datasystemer, samt oppnå mest mulig sømløse tjenester f.eks. Søk og skriv og UH-nett Vest (kontinuerlig). 3) Arbeide aktivt i nasjonale og internasjonale fora for oppfølging av Berlin-deklarasjonen og andre nettverk for åpen tilgang til forskningspublikasjoner (kontinuerlig). Ansvarlig for oppfølging Avdelingsleder Seksjon for bok og tidsskrift Seksjon for digitale systemer og tjenester Seksjon for digitale systemer og tjenester Aktuelle støttespillere 7

42 Opprettholde og videreutvikle samarbeid med institusjoner i utviklingsland innen områder der vi har særlig kompetanse. Videreutvikle kompetanse i arbeid med og drift av prosjekt blant bibliotekets personale (kontinuerlig). Etablere en fadderordning for gjester fra inn- og utland (2011). Ole Gunnar Evensen Ane Landøy Avdelingsleder Tiltak til hovedmål 8: Kompetanseutvikling, organisering og ledelse Tiltak 1) Arbeide for at den nye organisasjonen på UB fungerer godt: - Arbeide for å utvikle ledergruppen og de ulike lederrollene ved UB gjennom et lederutviklingsprogram - Avklare roller og ansvarsområder mellom strategisk og stedlig leder - Klargjøre og kontinuerlig vurdere funksjoner, oppgaver og roller for de nye koordinatorstillingene (2011 og 2012). Gå gjennom arbeidsoppgaver, -flyt og funksjoner med tanke på mer fellesløsninger og standardisering av oppgaver på tvers av bibliotekene Ansvarlig for oppfølging Ledermøtet Aktuelle støttespillere Koordinatorer Stedlig leder Strategisk leder Koordinatorer Faggruppene 2) Etablere de nye faggruppene (2011). Ledermøtet Koordinator 3) Etablere en arbeidsgruppe som skal arbeide med implementering av det nye biblioteksystemet ved UB 4) Sørge for en bedre koordinering og omstrukturering av IKT og digitale tjenester ved UB (2011). Seksjon for digitale systemer og tjenester Koordinator 5) Utarbeide en markedsføringsplan (2011). Faggruppe for markedsføring 6) Sørge for god integrering med moderorganisasjonen ved tilstedeværelse og deltagelse i sentrale organer, samt høringer (2011 og videre) Strategisk leder Koordinatorer 7) Forbedre internkommunikasjonen (2011 og videre) Strategisk leder Administrasjonen Stedlig leder 8) Utarbeide en kompetanseplan med tilhørende kompetanseområder, både for at hver enkelt kan få meningsfulle oppgaver etter som man utvikler seg og for at biblioteket får den kompetansen som er nødvendig for å utføre sine oppgaver, samt sørge for at bibliotekets personale har en bred og variert Administrasjonssjef Strategisk leder Stedlige ledere 8

43 kompetanse, samtidig som behovet for spisskompetanse også ivaretas (2011 og videre). 9) Bruke prosjektbasert arbeidsformer basert på teamarbeid på tvers av avdelingene (kontinuerlig). 10) Sørge for at Universitetsbibliotekets interne og eksterne tjenester og funksjoner er effektive og av høy kvalitet, herunder sørge for rasjonelle og kostnadseffektive datasystemer (kontinuerlig). Kvalitetssikre tjenestene, bl.a. ved å oppfylle NOKUTs krav (kontinuerlig). Arbeide for å minimalisere dobbeltregistrering (registrering av samme dokument i ulike databaser) (kontinuerlig). I det daglige ha med oss UBs verdigrunnlag, f.eks. ved at vi har bevissthet rundt (stilltiende) taushetsplikt og høy bevissthet om miljø og klima (kontinuerlig). Sørge for at UB i større grad jobber kunnskapsbasert 11 (kontinuerlig) Strategisk leder Koordinatorer Stedlig leder Strategisk leder Seksjon for digitale systemer og tjenester Bibliografisk gruppe Kritiske suksessfaktorer for gjennomføring av målene i Strategisk plan Kritiske suksessfaktorer er faktorer som har avgjørende innflytelse på hvorvidt virksomheten vil lykkes med gjennomføringen av sin strategi eller ikke. For Universitetsbiblioteket har vi identifisert følgende slike faktorer: Godt, og formalisert, samarbeid med fagmiljøene (både ansatte og studenter) God ledelse Endringsvilje i organisasjonen Høy fagkompetanse (bl.a. innen akademia, bibliotek, pedagogisk og teknisk) Høy kompetanse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi Tilfredsstillende økonomi Endringer i bibliotekets omgivelser skjer raskt og biblioteket er derfor i en vedvarende omstillingsprosess. Endringsprosessene må skje i nært samarbeid med bibliotekets ansatte. 11 Definert i vid forstand 9

44 HMS-HANDLINGSPLAN 2011 FOR UB Systematisk HMS-arbeid Vedlegg 5 Enhet: Universitetsbiblioteket Leder: Randi E. Taxt Dato: Verneombud: Tove Rullestad Psykososialt arbeidsmiljø Nr. Beskrivelse av hva som skal forbedres og hvor Kort beskrivelse av tiltaket Kostnad (tid)? Tidsfrist Ansvar for oppfølging Utført 1. Lederes kompetanse på HMS-feltet Gjennomføre kurs/opplæring i HMS-arbeid for alle ledere med HMS-ansvar 2. Endringsprosesser Sørge for informasjon og medvirkning i prosesser vedr. organsering av UB en en/ avdelingsledere 3. Arbeidsmiljø Gjennomføre HMS-møte på alle avdelinger Avdelingsledere 4. Intern informasjon a) Ledelsen må aktivt informere om aktuelle saker b) Legge inn mer informasjon og oppdatere UBs intranettsider. Gjøre informasjonen mer oversiktlig og lett tilgjengelig c) Gjennomføre personalmøter minst hver 14. dag 5. Systematisk kontakt mellom ledelse og hovedverneombud løpende løpende Bibl.dir/avd.ledere Adm.sjef Avdelingsledere Sette opp en tidsplan for jevnlig gjennomgang av arbeidsmiljøet en 6. Medarbeidersamtaler Gjennomføre medarbeider-, lønns- og kompetansesamtaler for alle tilsatte en/ avdelingslederne 1

45 HMS-HANDLINGSPLAN 2011 FOR UB Systematisk HMS-arbeid Psykososialt arbeidsmiljø Nr. Beskrivelse av hva som skal forbedres og hvor 7. Oppfølging av sykemeldte 8. Kompetanseoppbygging, egenutvikling Kort beskrivelse av tiltaket Kostnad (tid)? Tidsfrist Ansvar for oppfølging Utført Gjennomføre UiBs rutiner for oppfølging av sykemeldte løpende Ledere med personalansvar Sette av midler i budsjettet til å ivareta nødvendig og relevant kompetanseoppbygging for UBs tilsatte i alle typer stillinger og stimulere til egenutvikling 9. IT-utstyr Sette av midler i budsjettet for å sikre driftssikre og hensiktsmessige IT-verktøy, med enheter som både fyller ansatte ved UB og brukernes behov 10. Velferdstiltak Evaluere eksisterende tiltak og foreslå tiltak som treffer flest mulig ansatte en en Adm.sjef/ velferdskomiteen 11. Sosialt fellesskap Gjennomføre tiltak for styrking av arbeidsmiljøet løpende en Avdelingsledere 2

46 HMS-HANDLINGSPLAN 2011 FOR UB Systematisk HMS-arbeid Ytre miljø og miljøledelse Nr. Beskrivelse av hva som skal forbedres og hvor Kort beskrivelse av tiltaket 1. Kildesortering Lage oversikt over alle lokaler med ulike fraksjoner for avfall Sortere papir, glass, plast, spesialavfall og restavfall der det er lagt til rette for det 2. Kopiering og utskrift Begrense utskriftsvolum Nye skrivere som kjøpes inn og kobles i nett skal som hovedregel være av typen pullprint (for bl.a. å unngå utskrifter som ikke blir hentet/brukt) Tosidig kopiering/utskrift skal være standard på alle skrivere 3. Energi Slukke lyset på kontoret hver dag når arbeidsdagen er slutt, eventuelt hvis man er borte store deler av dagen Slukke lyset i fellesrom etter møter og når arbeidsdagen er slutt Slå av egen pc hver dag Bruke oftere trapper istedenfor heis automatisk slukking av brukerpc er på alle avd. 4. Rammeavtaler Være lojal mot UiBs rammeavtaler ved innkjøp (rammeavtalene har vektlagt miljøprodukter) Kostnad (tid)? Tidsfrist Ansvar for oppfølging Utført løpende løpende løpende løpende løpende løpende løpende løpende løpende Adm.sjef Alle Alle en Adm.sjef Alle Alle Alle Alle Adm.sjef/avd.ledere løpende Innkjøpere 5. Inventar/utstyr Forlenge levetid på inventar/utstyr når det er mulig løpende Alle 6. Reiser Legge til rette for bruk av videokonferanser (IT-avd. skal tilrettelegge flere rom for videokonferanser, også mulighet for programvare på egen pc) Sjekke om konferanser o.l. sendes over nett (f.eks. streaming) før man vurderer å søke om å få reise løpende en alle 3

47 HMS-HANDLINGSPLAN 2011 FOR UB Systematisk HMS-arbeid Helse og bygg Nr. Beskrivelse av hva som skal forbedres og hvor Kort beskrivelse av tiltaket 1. Arbeidsmiljø Gjennomføre HMS-runde på alle avdelinger Sikre trivselstemperatur i alle lokaler 2. Brannforebyggende tiltak Gjennomføre risikoanalyse på alle avdelinger Gjennomføre brannøvelse på avdelinger der UB har slikt ansvar i brannvernorganisasjonen Alle avdelinger skal ha gjennomgang av brannrutiner, rømningsveier m.m. Gjennomføre brannvernopplæring for tilsatte som ikke har tatt slik opplæring de siste 3 år. Kostnad (tid)? Tidsfrist løpende Ansvar for oppfølging Utført Avdelingsledere Bibl.dir. Avdelingsledere Brukerrepresentant brann Plassansvarlig brann/avd.ledere Adm.sjef 3. Universell utforming Gjennomføre prioriterte tiltak på alle avdelinger Adm.sjef/ Avdelingsledere 4. Renhold Tilrettelegge for at renhold kan utføres på best mulig måte Støvsanering av materiale og lokaler i HF-kjelleren Be EIA om: - at de sørger for systematisk renhold utenfor hovedinnganger - at det blir strødd mellom alle bygninger på campus når det er glatt - at arbeidet med å fjerne tidvis kloakklukt i hallen i Nyg.gt. 5 må intensiveres løpende Alle en Adm.sjef 5. Vedlikehold Sette av midler til vedl.hold av bygg/lokaler der UB har ansvaret en 6. Beredskap Tilbud om korte førstehjelpskurs løpende Adm.sjef 7. Byggsikkerhet Tilfredsstillende sikring av bibliotekets lokaler en 4

48 Vedlegg 6 Analyse av vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen Publisering, sitering og formidling Oppdatert versjon, 26. april 2011 Dag W. Aksnes, Susanne Mikki, Anne Gams Steine Asserson og Tor Øyvind Fosse Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen

49 Forord Denne rapporten gir en analyse av den vitenskapelige publiseringen ved Universitetet i Bergen for perioden Rapporten er ment å være et hjelpeverktøy for fakultetene og instituttene i arbeidet med rapportering av forskningsinnsats, forskningsstrategier, forskningsmeldinger og egenevaluering. Rapporten er utarbeidet som et ledd i UBs aktivitet knyttet til bibliometri/publiseringsanalyser og er dels basert på samarbeid med Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Det vil senere utarbeides en ny versjon hvor også bibliometriske analyser av samarbeid inngår. 2

50 Innhold Forord...2 Innledning Bibliometriske indikatorer bakgrunn Publiseringsindikatorer Siteringsindikatorer Journalprofil impaktfaktor Data og metode Publiseringspoeng Siteringsanalyser - Web of Science Siteringsanalyser - Google Scholar Norsk forskning og Universitetet i Bergen noen makroindikatorer Vitenskapelig publisering i Norge Vitenskapelig publisering ved UiB Siteringshyppighet - Norge og andre land Formidlingsstatistikk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Vitenskapelig publisering Siteringsanalyse Formidlingsstatistikk Det medisinsk-odontologiske fakultet Vitenskapelig publisering Siteringsanalyse Formidlingsstatistikk Det psykologiske fakultet Vitenskapelig publisering Siteringsanalyse Formidlingsstatistikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Vitenskapelig publisering Formidlingsstatistikk Det humanistiske fakultet Vitenskapelig publisering Formidlingsstatistikk Det juridiske fakultet Vitenskapelig publisering Formidlingsstatistikk Bergen museum Vitenskapelig publisering Siteringsanalyse Formidlingsstatistikk Siteringsanalyse Juridisk, samfunnsvitenskapelig og humanistisk fakultet

51 Innledning Publiserings- og siteringsdata er mye benyttet som resultatindikatorer på forskning. Grunnlaget for bruk av slike såkalte bibliometriske indikatorer er at ny kunnskap som er det prinsipielle mål med all grunnforskning og anvendt forskning blir formidlet til det vitenskapelige samfunn gjennom publikasjoner. Publisering kan dermed brukes som et indirekte mål for kunnskapsproduksjon. Data om hvor ofte publikasjonene blir referert til eller sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen kan videre benyttes til å si noe om forskningens vitenskapelige innflytelse ( scientific impact ) eller gjennomslagskraft. Bibliometri kan være nyttig som analyseverktøy i en evalueringskontekst ved å kunne gi systematisk oversikt over utviklingen knyttet til faktorer som produktivitet, publiseringsprofil og siteringshyppighet. Bibliometri kan med andre ord anvendes til å monitorere hvordan publiseringsmønstre utvikler seg over tid. En bibliometrisk analyse kan imidlertid ikke erstatte tradisjonell evaluering av forskning foretatt av fagfeller. For det første vil en fagfelleevaluering normalt ta for seg et mye bredere sett av faktorer enn det som reflekteres gjennom bibliometriske indikatorer. For det andre har bibliometriske indikatorer ulike begrensinger og svakheter. Dette innebærer f.eks. at siteringer ikke representerer et entydig eller uproblematisk mål på vitenskapelig innflytelse. Samtidig er det som kjent også svakheter ved evalueringer foretatt av fagfeller, f.eks. forårsaket av partiskhet, inhabilitet og manglende faglig bredde i panelene. Det blir derfor gjerne hevdet at en kombinasjon av de to metodene gir det beste og mest troverdige evalueringsresultatet. Denne rapporten gir en oversikt over publiserings- og siteringsdata for Universitetet i Bergen for perioden Undersøkelsen omfatter primært vitenskapelig publisering. Publikasjonsanalysen er basert på tall innhentet fra DBHs nettutgave ( Bare de publikasjoner/publikasjonstyper som gir uttelling i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler er omfattet av denne analysen. Vi har tatt utgangspunkt i dataene over antall publiseringspoeng og ikke antall publikasjoner. Publikasjonspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå og er indikatoren som benyttes i finansieringsmodellen. Siteringsanalysen er basert på data fra ISI Web of Science (Thomson Reuters) og er begrenset til artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. For de fagområdene som er dårlig dekket av denne databasen (humaniora, samfunnsvitenskap og rettsvitenskap) har vi brukt siteringsdata fra Google Scholar (jf. metodekapittel). Som nevnt kan en bibliometrisk analyse ikke erstatte en fagfelleevaluering. 12 Særlig når det gjelder bruk av siteringer som indikator, er det mange forbehold, og det er viktig å understreke at det ikke må trekkes noen bastante konklusjoner om det vitenskapelige nivået ved de ulike instituttene bare ut fra siteringstall. Rapporten er strukturert på følgende måte: I neste kapittel gis en kort introduksjon til bibliometriske analyser og indikatorer. Deretter følger et kapittel om datagrunnlag og metode. Resultatdelen omfatter et generelt kapittel om publiseringsaktiviteten ved UiB i en nasjonal kontekst, samt egne kapitler for hvert av fakultetene med underkapitler for enkeltinstituttene. 12 Når det gjelder fagfellevurderinger, vises det til fag- og fagområde-evalueringene som har vært gjennomført i regi av Norges forskningsråd som også omfatter mange institutter ved UiB. 4

52 1. Bibliometriske indikatorer bakgrunn Publiseringsindikatorer Den mest grunnleggende og enkle bibliometriske indikatoren er antall publikasjoner. Dette tallet kan igjen relateres til innsatsparametere slik som antall ansatte, og slik representere et produktivitetsmål. Mens bibliometriske studier tradisjonelt har vært basert på den såkalte ISI-databasen (nå eid av Thomson Reuters), har det nasjonale systemet for forskningsdokumentasjon i Norge muliggjort analyser av hele den vitenskapelige publiseringen, ikke bare artikler publisert i tidsskrifter indeksert av Thomson Reuters. En sentral indikator i dette systemet er publikasjonspoeng som er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå. Det er denne indikatoren som benyttes i finansieringsmodellen og som vi også har benyttet i denne rapporten. Publiseringskomponenten i finansieringsmodellen er ment å være nøytral i forhold til fagområder og disipliner. Forskjeller i publiseringsmønstre mellom fagområder korrigeres for i beregningen av publiseringspoeng, f.eks. ved at bøker gir større uttelling enn tidsskriftsartikler. Prinsippene og metodegrunnlaget bak indikatoren redegjøres ikke nærmere for her, og det henvises i stedet til foreliggende dokumentasjon (Vekt på forskning) Siteringsindikatorer Et kjennetegn ved den vitenskapelige publikasjon er at den inneholder referanser til tidligere vitenskapelig litteratur. Disse referansene viser hvilke bidrag (begreper, metoder, teori, empiriske funn etc.) som den aktuelle publikasjonen er basert på og som den posisjoneres i forhold til. I databasen til Thomson Reuters (ISI) registreres systematisk alle referansene i den indekserte litteraturen. Opprinnelig ble dette gjort som et ledd i databasens primære funksjon som et bibliografisk verktøy til hjelp for forskerne til litteratursøk, men registreringen av referansene gjør det også mulig å beregne hvor mange ganger hver enkelt publikasjon har blitt sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen. Basert på slik statistikk er det mulig å lage siteringsanalyser på aggregerte nivåer. Det er vanlig å anta at artikler blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på videre forskning. Ut fra dette blir siteringer ofte benyttet som indikator på vitenskapelig innflytelse ( impact på engelsk) eller synlighet og dermed som et partielt mål for kvalitet. Vitenskapelig kvalitet er imidlertid ikke et veldefinert begrep. Et aspekt ved vitenskapelig kvalitet angår spørsmålet om hvor godt forskningen er utført. Er den basert på et tilstrekkelig antall eksperimenter, er det anvendt adekvate metoder, er det sammenheng mellom empiri og konklusjon osv.? Dette aspektet ved vitenskapelig kvalitet vil fagfeller kunne vurdere, og det vil i liten grad reflekteres gjennom siteringer. Et annet aspekt ved vitenskapelig kvalitet vil kunne dreie seg om i hvilken grad forskningen har vitenskapelig betydning og bidrar til kunnskapsutviklingen internasjonalt. Dette aspektet er i større grad noe som vil kunne reflekteres i siteringsrater. Likevel er det slik at siteringsfrekvens først og fremst sier noe om forskningens bruksverdi. Dette følger bl.a. av at det er en implisitt vitenskapelig norm at tidligere studier/resultater man bygger forskning på, blir referert til. En 13 Dette og det påfølgende kapittelet er dels basert på en revidert versjon av tekst hentet fra Aksnes (2006b) forskning sluttrapport.pdf 5

53 finner også at artikler med stor intravitenskapelig nytte, f.eks. mye brukte eksperimentelle metoder, kan oppnå svært høye siteringstall (Aksnes 2003a, Aksnes 2005). Betrakter man de enkelte litteraturreferanser vil man fort oppdage at det er en rekke ulike grunner til at en tidligere publikasjon blir referert til ikke alle dreier seg om direkte bruk. Typisk siteres f.eks. en del basal grunnlagslitteratur i innledningen av en artikkel. Man finner også mer tvilsomme grunner, som å sitere redaktøren av et tidsskift i håp om at dette øker sjansen for at artikkelen blir akseptert, et stort innslag av selvsiteringer osv. (Aksnes 2003b). Samtidig vil det være slik at ikke all litteratur som er brukt eller har relevans for det aktuelle arbeidet faktisk har blitt referert til, noe som fører til at siteringer ikke er noe enkelt og direkte mål på vitenskapelig innflytelse. Effekten av en del slike feilkilder vil likevel jevnes ut på høyere aggregeringsnivå, mens andre er mer fundamentale. Det er også vanlig å anta at siteringer har størst kredibilitet som indikator på makronivå og det frarådes generelt å bruke siteringer som indikator på enkeltperson- og enkeltartikkelnivå. Når siteringer likevel brukes som indikator, er det bl.a. fordi flere studier kan vise til en positiv korrelasjon mellom evalueringer foretatt av fagfeller og siteringsindikatorer (Aksnes 2006b, Aksnes 2006a, Aksnes and Taxt 2004, Van Raan 1996). Skal man foreta en evaluering av forskning, kommer man likevel ikke utenom en vurdering gjort av fagfeller. Det er også grunn til å påpeke at siteringer ikke nødvendigvis sier noe om samfunnsmessig nytte eller ekstravitenskapelig relevans. For å ta ett eksempel kan det være at bestemte forskningsresultater kan ha hatt nytte i praktisk fiskeoppdrett, men hvor dette i liten grad vil reflekteres gjennom siteringer. Diskusjonen om hva siteringer egentlig måler er omfattende, og skal ikke nærmere redegjøres for her. Et par forhold som det er viktig å være klar over, bør likevel nevnes. For det første er det slik at det er store fagfeltforskjeller i siteringshyppighet (Schubert, Glänzel and Braun 1988). En artikkel i molekylærbiologi er f.eks. gjennomsnittlig sitert 5-10 ganger så ofte som en artikkel i matematikk. Konsekvensen av dette er at det er helt nødvendig å bruke fagfeltjusterte skalaer (relative siteringsindekser), og at absolutte siteringstall er ubrukelig til tverrfaglige sammenlikninger. Det er også viktig å være klar over at siteringsindeksen kun sier noe om gjennomsnittspublikasjonen. Indikatoren er dermed uavhengig av publikasjonsvolumet, i motsetning til hva som er tilfellet om det totale antallet siteringer telles opp. En publikasjonsstrategi hvor det heller enn å masseprodusere artikler, fokuseres på bidra med færre artikler, men av høyere kvalitet, vil derfor gi best uttelling her. Det er uansett viktig å sammenholde relative siteringsindekser med tall over produktivitet. For det andre er det slik at siteringsfrekvenser er ekstremt skjevfordelt. En stor andel av verdens vitenskapelige artikler blir aldri eller sjelden sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen. På den annen side kan noen artikler oppnå et ekstremt høyt antall siteringer. En studie av rundt norske ISI-indekserte artikler fra perioden viste f.eks. at rundt 40 % av disse ikke hadde blitt sitert eller bare oppnådd 1 eller 2 siteringer (i løpet av perioden ), mens 10 % av artiklene mottok halvparten av det totale antallet siteringer til norske artikler (Aksnes and Sivertsen 2004). Tilsvarende fordeling vil kunne finnes for alle land. En finner også skjevfordelingen igjen på individnivå og tidsskriftsnivå (Seglen 1992). F.eks. vil også forskere som er svært mye sitert typisk ha en stor andel av sine publikasjoner som er usitert eller lite sitert. Det er derfor viktig å være klar over at gjennomsnittsverdien når det gjelder siteringsrate i stor grad bestemmes av en liten andel høyt siterte artikler. Når en sammenlikner en populasjon av artikler (f.eks. fra et institutt) med referanseverdier (f.eks. verden totalt eller andre institutter), vil referanseverdiene også være basert på sterkt skjevfordelte siteringsfrekvenser. Derfor kan gjennomsnittlig siteringsrate likevel brukes som et egnet mål på forskjeller mellom populasjonene. Tradisjonelt har ISI-databasen vært den mest benyttete til siteringsstudier. Det var 6

54 lenge den eneste tverrfaglige databasen som var tilrettelagt for bibliometriske analyser og som registrerte oppgitte referanser til artiklene, og som slik muliggjorde siteringsstudier. Nå produseres også en tilsvarende database av Elsevier (Scopus). Videre har Google utviklet en database over vitenskapelige litteratur (Google Scholar) som også gir siteringstall til publikasjonene (se nedenfor). Siteringsanalysene i denne rapporten er primært basert på Thomson Reuters database. Denne databasen dekker over vitenskapelige tidsskifter (primært internasjonale engelskspråklige tidsskrifter). Databasen er særlig egnet til å analysere akademisk naturvitenskapelig og medisinsk forskning, hvor publisering i internasjonale journaler representerer den viktigste kommunikasjonsmåten. I disse fagområdene vil nesten alt som har vært publisert i internasjonale tidsskrifter være indeksert av databasen. Det er likevel forskjeller mellom disiplinene, og informatikk, matematikk og biologi, samt teknologiske fag er generelt noe dårligere dekket enn de øvrige disiplinene (Aksnes 2000, Bourke and Butler 1996, lepair 1995, Moed et al. 1985, Aksnes et al. 2010b). Årsaken til disse forskjellene er dels at Thomson Reuters ikke indekserer alle relevante journaler, og dels at publiseringsmønsteret varierer mellom fagfelt. Innen enkelte fagfelt er forskningskommunikasjonen i mindre grad sentralisert i internasjonale tidsskrifter. F.eks. er publisering i proceedings av større betydning i teknologiske fag enn i naturvitenskap og medisin. Når det gjelder samfunnsvitenskap og humaniora, har databasen flere begrensninger enn for naturvitenskap og medisin. Selv om innslaget av internasjonal tidsskriftspublisering øker også i disse fagområdene, er betydningen av annen type publisering slik som bøker, artikler i antologier og i nasjonale tidsskrifter relativt større. Men det er også her forskjeller mellom disiplinene, og omfanget av publisering i internasjonale tidsskifter er generelt større i f.eks. økonomirelaterte fag enn i andre samfunnsvitenskapelige disipliner. Som en konsekvens av disse begrensningene har vi i analysen benyttet Google Scholar som supplerende datakilde for Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet og Det juridiske fakultet. Denne har mange svakheter som analysedatabase, men har likevel en betydelig bedre dekning av forskningslitteraturen i disse fagfeltene sammenlignet med Thomson Reuters database. 1.3 Journalprofil impaktfaktor Impaktfaktorer for tidsskrift er en bibliometrisk indikator som har fått stor popularitet. Grovt sett sier indikatoren hva som er den gjennomsnittlige siteringsraten til artiklene i et tidsskrift. I standardversjonen av Journal impact factor er siteringsraten beregnet som det gjennomsnittlige antall siteringer i et bestemt år til artiklene i tidsskriftet publisert de forutgående to år. Det er vanlig å anta at impaktfaktorene er et grovt mål for kvalitet- eller prestisjehierarkiet blant vitenskapelige tidsskrift. Bruk av impaktfaktorer kan imidlertid være problematisk og det er viktig å være oppmerksom på slike innvendinger og begrensinger. Fagfeltforskjeller i siteringshyppighet gjør f.eks. at listen over tidsskrifter med høyest impaktfaktorer domineres av biomedisinske journaler (Seglen 1997). Videre er f.eks. grunnforskningstidsskrift typisk mer sitert enn anvendte, og for forskere som arbeider innen små fagfelt vil det kanskje ikke finnes aktuelle tidsskrifter med høy impaktfaktor. Videre vil den ovennevnte skjevfordeling medføre at selv om noen av artiklene holder et høyt nivå eller er mye sitert, så gjør ikke alle det. Impaktfaktoren er således ikke representativ for enkeltartikler i tidsskriftet. Det kan også nevnes at siteringsvinduet som benyttes til beregning av disse faktorene er svært kort, noe som favoriserer tidsskrifter i fagfelt med rask 7

55 utviklingsdynamikk. Slike forhold gjør at det er vanskelig å bruke impaktfaktorer som et rettferdig mål på kvalitet. På aggregerte nivåer, og under forutsetning at det brukes fagfeltjusterte skaler, kan likevel indikatorer basert på impaktfaktorer gi interessant informasjon om journalprofiler. Når et institutt kommer dårlig ut i indikatoren over journalprofil benyttet i denne undersøkelsen, kan det imidlertid være flere grunner til dette. En forklaring kan være at instituttets forskning generelt holder for lavt nivå til å klare å hevde seg i de mest prestisjefylte vitenskapelige journalene. Men det kan også være at instituttet har en særegen fagprofil som gjør at forskningen ikke passer inn i de mest prestisjefylte tidsskriftene. Endelig kan det skyldes at forskerne har et for lavt ambisjonsnivå når de velger tidsskrifter for sine publikasjoner. 8

56 2 Data og metode I det følgende kapitlet vil datagrunnlaget og metoden som er benyttet i undersøkelsen nærmere beskrives. 2.1 Publiseringspoeng Tallene over publiseringspoeng er innhentet fra DBHs nettutgave ( Bare de publikasjoner/publikasjonstyper som gir uttelling i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler er inkludert. Tabellverket inneholder tall på fakultets- og instituttnivå. Vi har også innhentet data for relevante fakulteter/institutter ved UiO, NTNU, og UiT for å gi et komparativt perspektiv på publiseringsvirksomheten ved UiB i forhold til de andre breddeuniversitetene. Vi har tatt utgangspunkt i dataene over antall publiseringspoeng og ikke antall publikasjoner. Publikasjonspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå og er indikatoren som benyttes i finansieringsmodellen. I tillegg antall publiseringspoeng, presenteres tall over andel poeng på nivå 2, dvs. nivået som gir ekstra uttelling i finansieringsmodellen, og som skal representere de mest prestisjefylte publiseringskanalene. Videre inngår tall over produktivitet dvs. antall publiseringspoeng per årsverk. Denne indikatoren er beregnet for to stillingskategorier: per fagårsverk (omfatter undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, både faste og midlertidige stillinger inngår) og per førstestilling/post doc. Førstestilling omfatter professor, førsteamanuensis, høgskolelektor, i tillegg omfatter kategorien også postdoktorer. En nærmere beskrivelse av data og beregningsgrunnlaget kan finnes på NSDs nettsider: Tallene over publiseringspoeng omfatter perioden Siteringsanalyser - Web of Science Utgangspunktet for siteringsanalysen er grunnlagsdataene over UiBs publikasjoner registrert gjennom Frida/Cristin. Dataene her omfatter dels data som er importert fra profesjonelle bibliografiske datakilder, hvor Web of Science er den viktigste datakilden, dels egenregistrerte data. De importerte dataene inneholder en identifikator til den originale datakilden (ISI-loc). Denne identifikatoren kan gjenfinnes i publikasjonsdatabasen National Citation Report (NCR tilsvarer Web of Science), Norway, som årlig kjøpes inn av NIFU. NCRbasen inneholder også data over hvor mange siteringer en artikkel har fått fra publiseringsåret t.o.m. år 2009, og det er disse dataene som er grunnlaget for siteringsanalysene som presenteres i rapporten. Under arbeidet ble det oppdaget at en del artikler ikke var importert direkte fra Web of Science, men var egenregistrert eller ikke registrert i det hele tatt (uteglemt). Disse postene manglet derfor ISI identifikator og lot seg ikke koble direkte til NCR. Frida/Cristin dataene ble derfor supplert med disse manglende postene. Siteringsanalysen omfatter artiklene publisert i perioden og siteringene disse har fått fra publiseringsåret til og med år artiklene er ikke inkludert siden disse knapt er sitert i løpet av Total dreier dette seg om 5236 unike artikler fra perioden. Noen av disse har forfattere fra flere ulike UiB institutter og inngår derfor i analysen under flere av institutter. 9

57 I beregningen av siteringstall er det brukt akkumulerte siteringstall hvor det er beregnet en samleindikator for hele perioden. Dvs. at for artiklene publisert i f.eks. år 2005 er siteringene talt over en 5-årsperiode, mens for artiklene publisert i 2008 er siteringene bare talt over to år (året de ble publisert og året etter). Det frarådes generelt å bruke så korte siteringsvindu som ett og to år. Likevel er artiklene fra år 2008 også med i siteringsanalysen fordi de har så liten vekt i gjennomsnittet dette skyldes at det er forventet at artiklene da er lite sitert. Metoden benyttet innebærer således at de eldste artiklene vil være mest utslagsgivende i siteringsindikatorene siden disse generelt er mest sitert. Det er viktig å være klar over dette og at siteringstallene som presenteres i liten grad sier noe om siteringshyppigheten til 2008-publikasjonenene. Metoden anvendt her er også vanlig å benytte i tilsvarende bibliometriske analyser internasjonalt (Moed and van der Velde 1993, Van Raan 1996). Det er store variasjoner i antall forfattere per publikasjon. De siste tiårene har det gjennomsnittlige antallet forfattere per publikasjon økt betydelig. Her er det valgt å la instituttene få full kreditt for siteringer, selv om f.eks. kun én av mange forfattere er fra det aktuelle instituttet. Også dette er i tråd med hva som fram til nå har vært praksis i slike analyser (alternativet er å fraksjonalisere tallene i forhold til relativt bidrag). Det finnes imidlertid argumenter i favør av begge metodene. F.eks. vil en forsker gjerne regne en publikasjon som sin egen selv om den har mange forfattere, mens det ut fra rettferdighetshensyn kan det synes mest rimelig å fraksjonalisere siteringene, særlig når det dreier seg om høyt siterte artikler med mange forfattere. I denne studien er det likevel valgt å ta ut artikler med mer enn 50 forfattere. Dette omfatter i all hovedsak såkalte CERNartikler (artikler fra det internasjonale forskningslaboratoriet Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire i Sveits) som gjerne kan ha mange hundre forfattere. I beregningen av siteringsindekser er to referanseverdier benyttet: fagfeltgjennomsnitt og journalgjennomsnitt, i tillegg til at det inngår en referanseverdi for norsk forskning. Disse indikatorene er nærmere beskrevet nedenfor. Siteringsindeks fagfelt Når det gjelder fagfelt, er det i bibliometrisk sammenheng vanlig å operere med tidsskriftsdefinerte kategorier. Dvs. det er tidsskriftet en artikkel publiseres i som bestemmer hvilket fagfelt artikkelen henføres under (Aksnes, Olsen and Seglen 2000). I denne studien ble gjennomsnittlig siteringsrate for ulike fagfelt innhentet fra databasen National Science Indicators (NSI) som inneholder aggregerte publiserings- og siteringstall på fagfeltnivå (247 fagfelt, de luxe-utgaven). Bl.a. inngår tall over hvor mange siteringer en artikkel i gjennomsnitt oppnådde i ulike fagfeltet i ulike år. Denne indikatoren kan dermed brukes til å vurdere om en artikkel er sitert mer eller mindre enn gjennomsnittsartikkelen i det fagfeltet den ble indeksert i (noen tidsskrift er klassifisert i mer enn ett fagfelt, da ble det brukt en gjennomsnittsverdi for de respektive fagfelt). Summen av siteringstallet til instituttets publikasjoner kan dermed sammenliknes med summen av de forventete siteringstallene for fagfeltene. Oppnår instituttet et høyere tall, er publikasjonene mer sitert enn verdensgjennomsnittet. For hvert institutt beregnet vi vektede gjennomsnitt hvor vekten ble bestemt av antall artikler publisert i de ulike fagfelt og år. På denne måten ble det laget en indikator som tar nøyaktig hensyn til instituttets relative publisering i ulike fagfelt/år. Indikatoren ble beregnet som en relativ siteringsindeks hvor 100 representerer forventet eller den fagfeltrelaterte gjennomsnittsverdien. En indeksverdi på 110 vil da si at instituttets publikasjoner er 10 % mer sitert enn verdensgjennomsnittet. 10

58 Siteringsindeks - journal En tilsvarende siteringsindikator ble beregnet med tidsskriftene instituttene publiserer i som utgangspunkt. For hver artikkel ble det innhentet data over gjennomsnittssiteringsrate for en artikkel publisert i det respektive tidsskriftet og året. Dvs. dersom en UiB-ansatt har publisert en artikkel i tidsskriftet Cell i år 2005 ble det brukt gjennomsnittssiteringsraten for artiklene i Cell dette året. Det ble her også tatt hensyn til artikkeltypen. Dvs. var det en review - artikkel ble gjennomsnittet for review -artiklene publisert i Cell i år 2000 som ble brukt. Ved å summere instituttets oppnådde siteringstall, og sammenligne med summen av hva gjennomsnittet er for tidsskriftene de publiserer i, kan man lage en indikator som tar hensyn til instituttets tidsskriftsprofil. Er tallet høyere er instituttets publikasjoner mer sitert enn forventet. På denne måten lages det en indikator som nøyaktig tar hensyn til instituttets relative publisering i ulike tidsskrift/år. Indikatoren ble beregnet som en relativ siteringsindeks hvor 100 representerer forventet eller den tidsskriftsrelaterte gjennomsnittsverdien. En indeksverdi på 110 vil da si at instituttets publikasjoner er 10 % mer sitert enn hva som er gjennomsnittet for tidsskriftene instituttet publiserer i. Siteringsindeks Norge Det ble også beregnet en siteringsindeks hvor norsk forskning i fagfeltet ble brukt som sammenligningsgrunnlag. En kan f.eks. tenke seg at et institutt som kommer relativt dårlig ut sammenlignet med verdensgjennomsnittet, likevel vil kunne score bra i forhold til annen norsk forskning i fagfeltet. Indikatoren ble beregnet som en relativ siteringsindeks hvor 100 representerer gjennomsnittet for norsk forskning i fagfeltet. Indeksen ble beregnet ved å bruke en korresponderende metodikk som den beskrevet i under siteringsindeks fagfelt. Journalprofil En egen indikator ble laget for instituttenes tidsskriftsprofil. Her brukte vi impaktfaktoren til tidsskriftene som utgangspunkt. Mens impaktfaktorene i standardversjonen er beregnet som det gjennomsnittlige antall siteringer i et bestemt år til artiklene i tidsskriftet publisert de forutgående to år, ble det her anvendt en mer omfattende database som inneholder detaljerte data over tidskriftenes siteringshyppighet innenfor varierende tidsperioder. På denne måten kan den gjennomsnittlige siteringsraten til tidskriftene et institutt publiserer i sammenliknes med den gjennomsnittlige siteringshyppigheten i de aktuelle fagfeltene. En indeksverdi på 110 vil f.eks. si at instituttet publiserer i tidsskrift som har 10 % høyere impaktfaktor enn det som er gjennomsnittet for tidsskriftene i fagfeltet. Eksempel: Følgende (fiktive) eksempel kan illustrere prinsippet for beregningen av siteringsindekser: En forsker har publisert en vanlig tidsskriftsartikkel i Scandinavian Journal of Immunology i 2006, denne er blitt sitert 10 ganger. Til sammenligning er artiklene publisert i Scandinavian Journal of Immunology dette året i gjennomsnitt sitert 4,5 ganger. Artikkelen scorer altså bra sammenlignet med gjennomsnittet for tidsskriftet. Den journalrelaterte siteringsindeksen blir (10/4,5)*100 = 222. Verdensgjennomsnittet for fagfeltet immunologi som dette tidsskriftet er klassifisert under er imidlertid 15,2 for artikler publisert dette året. Artikkelen scorer altså dårligere sammenlignet med gjennomsnittet for fagfeltet. Den fagfeltrelaterte siteringsindeksen blir (10/15,2)*100 = 66. Også journalprofilen blir lav fordi tidsskriftet har lav siteringshyppighet sammenlignet med gjennomsnittet for fagfeltet immunologi. Den gjennomsnittlige siteringshyppigheten for Scandinavian Journal of Immunology i 2001 er 5,3 (differansen i forhold til 4,5 skyldes at dette er en totalverdi for tidsskriftet hvor også 11

59 review-artikler, og notes er tatt med i beregningen). Journalprofilen blir dermed (5,3/15,2)*100 = 35. Også i forhold til gjennomsnittet for norsk publisering i immunologi kommer artikkelen relativt dårlig ut siden dette gjennomsnittet i 2006 er 13,6 siteringer. Siteringsindeksen Norge blir dermed (10/13,6)*100 = 74. Eksemplet er basert på en enkelt publikasjon. Prinsippet er imidlertid det samme når det er snakk om flere publikasjoner, og da er det summen av siteringstallene til de aktuelle publikasjonene som sammenlignes med summen av de forventete siteringstallene. Hva betyr indeksverdiene? Det er viktig å være klar over forskjellen på den fagfeltrelaterte og den journalrelaterte siteringsindeksen. Et institutt kan f.eks. ha en profil hvor flest artikler publiseres i tidsskrift som er lite sitert i sitt fagfelt, dvs. har lav impaktfaktor. Dette vil medføre at instituttet vil score mye høyere på indikatoren som er journalrelatert enn den som er fagfeltrelatert. Studier har vist at det er den fagfeltrelaterte siteringsindeksen (også kjent som crown indicator ) som er den mest egnete indikatoren, og som korresponderer best med vurderinger foretatt av fagfeller (Aksnes 2006a, Aksnes and Taxt 2004, Van Raan 2000). Dette er heller ikke overraskende i lys av ovennevnte forhold. I fortolkningen av resultatene bør derfor størst vekt legges på denne fagfeltrelaterte indikatoren. Følgende veiledning kan brukes når det gjelder den fagfeltrelaterte siteringsindeksen: Siteringsindeks > 150: Svært høyt siteringsnivå. Siteringsindeks: Høyt siteringsnivå, signifikant over verdensgjennomsnittet. De nord- og vesteuropeiske landene har i gjennomsnitt indeksverdier rundt 120. Siteringsindeks Middels siteringsnivå. På linje med det internasjonale gjennomsnittet i fagfeltet (= 100). Siteringsindeks: 50-80: Lavt siteringsnivå. Siteringsindeks: < 50: Svært lavt siteringsnivå. Det bør imidlertid understrekes enda en gang at indikatorene ikke kan erstatte en evaluering foretatt av fagfeller. I tilfeller hvor et institutt kommer dårlig ut, må det tas forbehold om at siteringsindeksene i disse tilfellene ikke gir et representativt bilde av nivået på forskningen. Dette kan f.eks. skyldes manglende dekning i ISI-basen, eller en anvendt forskningsprofil som i mindre grad krediteres gjennom siteringer. Videre kan instituttet ha dårlige år og gode år. Som beskrevet ovenfor vil siteringstallene først og fremst reflektere publikasjonene fra 2005, 2006 og 2007, og instituttet kan da ha vært inne i en bølgedal. Siteringer har større grad av validitet når det er snakk om høye indeksverdier, men også her bør det tas tilsvarende forbehold. Det er bl.a. grunn til å påpeke at én høyt sitert forsker eller én eller noen få høyt siterte artikler i enkelte tilfeller vil kunne trekke opp indeksverdien til et helt institutt betydelig. 2.3 Siteringsanalyser - Google Scholar ISI Web of Science har en dårlig dekning av forskningslitteraturen innen samfunnsvitenskap og humaniora. F.eks. er bøker og artikler i bøker, som er viktige publiseringskanaler i disse fagområdene, ikke indeksert. En siteringsanalyse basert på denne databasen har derfor store begrensninger. Vi har derfor benyttet en annen datakilde for å analysere siteringer innenfor disse fagområdene, nemlig Google Scholar. Google Scholar har en bredere dekning av forskningslitteraturen og fanger blant annet opp vitenskapelige bøker og ikkeengelskspråklige vitenskapelige dokumenter. Den har potensial til å speile den vitenskapelige 12

60 produktiviteten bedre. 15 Til gjengjeld er datakvaliteten mindre pålitelig og avgrensning på for eksempel entydig forfatter kan være vanskelig. Google Scholar data kan likevel brukes til å gi et estimat over siteringsfrekvenser, og vi har benyttet denne databasen for å analysere Det juridiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet. Basert på software-programmet Publish or Perish (Harzing) som innhenter siteringstall fra Google Scholar, har vi identifisert akkumulerte siteringstall på individnivå for det faste vitenskapelige personalet ved disse fakultetene (stillingsgruppene amanuensis, førsteamanuensis, professor og instituttleder ihht. personalopplysninger registrert i Cristin. Et grunnleggende problem her er at det ofte er flere enn én forsker med samme navn. Vi har derfor foretatt en manuell verifisering av publikasjonslistene. I en del tilfeller lar personer seg relativt lett skille fordi de arbeider innen ulike fagfelt. I andre tilfeller kan det være en rekke forskere med samme navn, ikke minst gjelder dette for sen -navn som Hansen, Olsen osv. Disse lar seg ikke skille fra hverandre med mindre man foretar en nitidig kontroll av publikasjonslistene, og det har vi ikke hatt kapasitet til innenfor dette prosjektet. En god del personer har derfor blitt tatt ut av analysen pga. dette. Siteringsanalysen som presenteres, har derfor begrensninger. Den gir en indikasjon på siteringshyppigheten, men man kan ikke forutsette at utvalget som analyseres er et representativt utvalg for enheten. Dessuten inngår bare publikasjoner med mer enn 0 siteringer i publikasjonstallene. De generelle begrensningene med indikatorer basert på Google Scholar-siteringer, samsvarer med dem diskutert ovenfor. Det er sannsynlig at en person som har fått mange siteringer, har kommet med substansielle bidrag til kunnskapsutviklingen innenfor et felt, mens det motsatte ikke nødvendigvis er tilfelle. Personer som primært publiserer på norsk eller som ikke henvender seg til et internasjonalt forskersamfunn, kan i liten grad forventes å motta siteringer. Analysen kan likevel gi interessant informasjon om personer og institutter som har hatt viktig innflytelse (impakt) på kunnskapsutviklingen internasjonalt. 15 Ifølge Google Scholar inkluderer databasen artikler, avhandlinger, bøker, sammendrag og rettsavgjørelser fra akademiske utgivere, profesjonelle foreninger, online arkiver, universiteter og andre websider. Google Scholar opplyser ikke om hvilke utgivere som har inngått en avtale om å gjøre deres innhold søkbart. 13

61 3. Norsk forskning og Universitetet i Bergen noen makroindikatorer Som en innledning til de mer detaljerte analysene, vil dette kapitlet ta for seg noen makroindikatorer for norsk forskning og Universitetet i Bergen. Gjennomgangen er dels en kopi av tidligere publiserte analyser (Aksnes et al. 2010a). 3.1 Vitenskapelig publisering i Norge Universitets- og høyskolesektoren står for majoriteten av den norske vitenskapelige publiseringen. Mens næringslivet er den klart største sektoren i form av FoU-innsats, er det lite av denne innsatsen som resulterer i vitenskapelige publikasjoner. Tall for 2008 viser at næringslivet bare stod for rundt 4 prosent av den nasjonale publiseringen i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Også instituttsektoren har med sitt anvendte fokus generelt et publiseringsmønster med et lavere innslag av publisering i slike tidsskrifter; denne sektoren bidro 18 prosent av den norske artikkelproduksjonen. Helseforetakene, dvs. universitetssykehus og øvrige sykehus, stod for 22 prosent av totalen. De resterende 56 prosent kom fra universitetene og høgskolene. Institusjonene i universitets- og høyskolesektoren rapporterer årlig sine vitenskapelige publikasjoner til Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Disse dataene gir en komplett oversikt over den vitenskapelige publiseringen (ikke bare artikler i tidsskrifter) og benyttes bl.a. som indikator i finansieringsmodellen for sektoren. Tabell 3.1 viser institusjonenes andeler målt som publikasjonspoeng i Som vi ser står Universitetet i Oslo for den klart største andelen av den vitenskapelige publiseringen i universitets- og høyskolesektoren med knapt 28 prosent. Dernest følger Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (19%), Universitetet i Bergen (15%) og Universitet i Tromsø (7%). Til sammen står de fire breddeuniversitetene for 69 prosent av publiseringen i UoHsektoren. Institusjonene som nylig har fått universitetsstatus, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder, hadde andeler på mellom 3 og 4 prosent i De statlige høgskolene stod samlet for knapt 13 prosent av publikasjonspoengene. Tabellen viser også utviklingen av publikasjonspoeng i 2010 sammenliknet med Totalt har antall poeng økt med 37 prosent i løpet av denne perioden. Utviklingen på institusjonsnivå varierer mye. Av breddeuniversitetene har Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen hatt den svakeste utviklingen med hhv. 21 og 22 prosent økning i antallet publikasjonspoeng. Universitetet i Tromsø og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har hatt en vekst i antall poeng på rundt 40 prosent. Generelt har høgskolene styrket sin posisjon i forhold til universitetene i løpet av perioden. Høgskolene samlet (statlige, vitenskapelige og private) stod for 17 % av publiseringspoengene i , mens denne andelen var økt til 21% i Høgskolen i Agder (nå Universitetet i Agder), er også inkludert under universitetene i

62 Tabell 3.1 Vitenskapelig publisering 1 i universitets- og høgskolesektoren 2010, andel publikasjonspoeng per institusjon/institusjonstype og relativ utvikling fra 2006 Andel 2010 Endring antall poeng sammenliknet med 2006 Universitetet i Oslo 27,6% 21% Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 19,3% 41% Universitetet i Bergen 14,7% 22% Universitetet i Tromsø 7,2% 37% Universitetet i Stavanger 3,7% 49% Universitetet for miljø- og biovitenskap 3,2% 17% Universitetet i Agder 3,4% 62% Statlige høyskoler 12,8% 98% Statlige vitenskapelige høyskoler 3,8% 34% Private vitenskapelige høyskoler 2,6% 22% Private høyskoler 1,7% 126% Totalt: 100 % 37% 1 Omfatter samlet vitenskapelig publisering (vitenskapelige monografier/bøker, vitenskapelige artikler i tidsskrifter, serier og antologier). 3.2 Vitenskapelig publisering ved UiB I figur 3.1 er det vist hvordan UiBs publiseringspoeng i 2010 fordelte seg per fakultet. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet bidro med flest poeng og stod for 27 prosent av totalen. Dernest fulgte Det humanistiske fakultet med 23 prosent. Figur 3.1. Vitenskapelig publisering UiB 2010, andel publikasjonspoeng per fakultet Omfanget av publiseringsaktiviteten ved Universitetet i Bergen har økt gjennom flere år. Fra 2009 til 2010 økte antallet publikasjonspoeng registrert i DBH med 3,9 %. Fra 2008 til

63 økte antallet publikasjonspoeng med 7,0 %, mens økningen fra 2007 til 2008 var på 4,0 % og fra 2006 til 2007 på 6,0 % (tabell 3.3, nestsiste kolonne). Utviklingen i antall publikasjonspoeng i perioden per fakultet er vist i tabell 3.2. Tilsvarende viser tabell 3.3 den relative utviklingen i publikasjonspoeng per år. Tabell 3.2. Antall publikasjonspoeng per fakultet Mat-nat Hum Jur Psykol Samf Medodo* Berg Mus Totalt UiB *) Tidligere Odontologisk fakultet er inkludert i tallene for årene Tabell 3.3. Publikasjonspoeng per fakultet, relativ utvikling i antall poeng sammenlignet med foregående år, Totalt, UiB Gj. snitt UiO, UiT, NTNU ,5 % +27,8 % +44,9 % - 6,7 % - 7,2 % + 5,8 % + 9,6 % +6,5 % ,8 % +21,8 % +8,3 % +25,5 % +9,9 % -8,1 % + 6,0 % +9,4 % ,8 % +10,6 % -9,2 % +7,3 % +6,2 % +12,7 % + 4,0 % + 11,7 % ,5 % + 12,0 % - 10,8 % + 11,8 % + 3,8% + 2,7 % + 7,0 % + 5,5 % ,7 % + 3,7 % + 22,7 % + 21,7 % + 17,0 % - 10,2 % + 3,9 % + 0,8 % Totalt % % + 56 % + 71 % + 31 % + 1 % + 34 % + 38 % *) Tidligere Odontologisk fakultet er inkludert i tallene for årene Tabell 3.4 viser gjennomsnitt antall publikasjonspoeng per førstestilling/postdoc og per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling for to-årsperioden Total utgjorde antall publikasjonspoeng per fagårsverk 0,94 for UiB. Det er lavere enn UiO (1,11), men høyere enn NTNU (0,85) og UiT (0,67). Produktiviteten per fagårsverk er lavest ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (0,83) og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (0,88), mens den er høyest ved Det humanistiske fakultet (1,12). Modellen for beregning av publiseringspoeng er ment å være fagnøytral. Imidlertid ser vi tilsvarende mønster i produktivitetsforskjellene mellom fakultetene også ved de andre breddeuniversitetene. Det er derfor trolig at modellen likevel ikke er helt fagnøytral og at produktivitetstallene derfor ikke er direkte sammenlignbare på tvers av fakultetene. Tabell 3.4 Antall publiseringspoeng per vitenskapelig ansatt og per fagårsverk gjennomsnitt for perioden Mat-nat Hum Jur Psykol Samf Medodo* Matnaodo Hum Jur Psykol Samf Med- Berg Totalt, Mus UiB Per førstestilling/postdoc 1,79 1,98 2,16 2,07 1,60 1,47 2,00 1,77 Per fagårsverk 0,88 1,12 1,03 1,11 1,00 0,83 1,33 0,94 Tabell 3.5 viser hvor stor andel av publikasjonspoengene som var på såkalt nivå 2, dvs. ble 16

64 publisert i kanaler med ekstra uttelling i finansieringsmodellen. For UiB samlet økte andelen på nivå 2 fra 22,2 % til 24,3 % fra 2008 til 2009, mens den i 2010 gikk ned til 23,7 %. Tabell 3.5. Andel nivå 2 publikasjonspoeng per fakultet, Mat-nat Hum Jur Psykol Samf Medodo Berg Mus Totalt, UiB Gj. snitt UiO, UiT, NTNU % 12 % 17 % 17 % 39 % 17 % 9 % 21 % 19 % % 21 % 21 % 13 % 20 % 20 % 2 % 22 % 21 % % 26 % 10 % 18 % 25 % 20 % 10 % 24 % 22 % % 19 % 11 % 20 % 28 % 24 % 5 % 22 % 24 % % 30 % 21 % 20 % 25 % 23 % 10 % 24 % 23 % % 24 % 12 % 26 % 34 % 22 % 14 % 24 % 22 % *) Tidligere Odontologisk fakultet er inkludert i tallene for årene Siteringshyppighet - Norge og andre land I tabell 3.6 har vi beregnet relativ siteringsindeks for utvalgte land for perioden Analysen omfatter fagområdene naturvitenskap, medisin, teknologi og samfunnsvitenskap. Det er imidlertid store forskjeller i gjennomsnittlig siteringshyppighet mellom ulike fagfelt. En artikkel i molekylærbiologi er f.eks. gjennomsnittlig sitert rundt ti ganger så ofte som en artikkel i matematikk. Dette innebærer at et lands siteringsfrekvens også vil avhenge av den relative fordelingen av artikler i ulike vitenskapelige disipliner. Relativt mange artikler i høyt siterte fagfelt vil kunne øke et lands siteringsfrekvens betydelig. For å korrigere for slike forskjeller har vi derfor vektet hvert lands siteringsindikatorer, dvs. indeksen er vektet etter landets relative fagfeltfordeling av artikler. Siteringsindeksen tillater således direkte internasjonale sammenligninger. Vi ser at Norge rangerte som nummer 14 av de landene som her er med i sammenligningen, med en siteringsindeks på 123. Dette vil si at de norske artiklene ble sitert 23 prosent over verdensgjennomsnittet i perioden Norsk forskning var på 80-tallet mindre sitert enn gjennomsnittet internasjonalt, men oppnådde i løpet av og 2000-tallet en markant økende siteringshyppighet, se nedenfor. Samtidig ser vi at flertallet av disse landene ble sitert mer enn verdensgjennomsnittet, og nesten alle vest- og nordeuropeiske land hadde indeksverdier godt over 100. Sveits og Island er de landene som i løpet av denne perioden oppnådde størst vitenskapelig innflytelse målt etter antall siteringer. Artiklene til disse landene ble sitert henholdsvis 58 og 53 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. Lavest siterigshyppighet har publikasjonene fra ikke-vestlige land samt Tyrkia. Vi ser også at Kina scorer betydelig dårligere når det gjelder siteringshyppighet enn når det gjelder publikasjonsvolum. 17

65 Tabell 3.6 Relativ siteringsindeks i utvalgte land, totaltall for 3-årsperioden * (verdensgjennomsnitt = 100). Land Indeks Land Indeks Sveits 158 New Zealand 111 Island 153 Portugal 107 Danmark 147 Ungarn 98 Nederland 144 Tsjekkia 95 Belgia 137 Hellas 94 USA 134 Japan 91 Storbritannia 133 Taiwan 87 Sverige 130 Sør-Korea 83 Irland 128 Kina 82 Finland 126 Mexico 77 Tyskland 126 Polen 75 Canada 125 Brasil 70 Østerrike 123 India 69 Norge 123 Tyrkia 62 Australia 122 Russland 53 Frankrike 119 Israel 115 Verdensgjennomsnitt 100 Italia 115 EU-15-gjennomsnitt 112 Spania 113 OECD-gjennomsnitt 110 *) Relativ siteringsindeks for artiklene publisert i 2006, 2007 og 2008 og akkumulerte siteringer til disse publikasjonene t.o.m Indeksen for hvert land er vektet etter landets relative fagfeltfordeling av artikler. Kilde: National Science Indicators/Thomson Reuters/NIFU STEP I figur 3.2 har vi beregnet relative siteringsindekser for fire nordiske land for perioden Også her er det brukt 3-årsperioder. Vi ser at forskjellen i siteringshyppighet mellom landene har blitt noe utjevnet i løpet av perioden. På begynnelsen av 1980-tallet var det et gap mellom Sverige og Danmark på den ene siden og Finland og Norge på den andre. Sveriges og Danmarks vitenskapelige produksjon har vært høyt sitert gjennom hele perioden, og Danmark har forbedret sin posisjon ytterligere i forhold til de andre nordiske landene i løpet av 2000-tallet. Norge har hatt en moderat nedgang i siteringsindeksen siste 3-årsperiode, mens de andre landene har økt. Dermed har Norge falt fra å være nummer to i perioden til å bli nummer fire, selv om avstanden opp til Finland ikke er stor. Årsaken til disse endringene er ennå ikke blitt analysert nærmere. Når det gjelder antall publikasjoner, ser man normalt at dette korresponderer relativt sterkt med ressurstilgangen: Økte forskningsressurser fører til flere ansatte forskere, som igjen publiserer flere artikler. Det er ingen slik direkte sammenheng når det gjelder siteringshyppighet og ressurstilgang selv om det kan være en forbindelse. Det som måles med gjennomsnittlig siteringshyppighet, er et resultat av komplekse prosesser hvor mange ulike faktorer virker inn. Norge har som nevnt svekket sin posisjon sammenliknet med de andre landene i siste treårsperiode. Dette må sees i sammenheng med den store veksten som har vært i den vitenskapelige produksjonen i Norge. I en slik situasjon er det kanskje ikke overraskende at det har vært vanskelig å opprettholde eller forbedre den vitenskapelige innflytelsen målt som gjennomsnittlig siteringsrate per artikkel. 18

66 Figur 3.2 Relativ siteringsindeks for fire nordiske land i perioden * *) Basert på treårlig publiseringsperioder og akkumulerte siteringer til disse publikasjonene t.o.m Indeksen for hvert land er vektet etter landets relative fagfeltfordeling av artikler. Kilde: National Science Indicators/Thomson Reuters/NIFU Siteringsindeksen ovenfor representerer gjennomsnittsverdien for alle publikasjonene. På disiplin og fagområdenivå er det imidlertid store variasjoner. I figur 3.3 har vi vist den relative siteringsindeksen for disipliner innen naturvitenskap, teknologi og medisin for to perioder. Her har vi brukt publikasjonene fra 2003 til 2005 og fra 2006 til 2008 som utgangspunkt for beregningene. Tabellen er inndelt i fagkategorier etter NSIs klassifiseringer. Fagfeltene varierer mye i størrelse, noe som er viktig å være klar over når en fortolker resultatene. Norsk forskning oppnådde i perioden spesielt høy siteringshyppighet i matematikk, klinisk medisin og fysikk. Publikasjonene innen disse fagene ble sitert mer enn 35 prosent over verdensgjennomsnittet. Går en ytterligere ned på underdisiplinnivå finner en imidlertid også store variasjoner. I fysikk er blant annet publikasjonene innen kjernefysikk høyt sitert. Klinisk medisin omfatter en lang rekke underdisipliner. Også her finner vi store variasjoner. Norsk forskning innen landbruksvitenskap, geovitenskap og biologi ble også relativt mye sitert. I landbruksvitenskap finner vi spesielt høy siteringshyppighet innen veterinærvitenskap. I biologi ble publikasjonene innen zoologi hyppig sitert, mens indeksverdien for botanikk lå under verdensgjennomsnittet. Også publikasjonene innen fiskeribiologi oppnådde høye siteringsindekser. Lavest siteringshyppighet finner vi for psykologi/psykiati. Publikasjonene oppnådde her en siteringsindeks på 94 i , dvs. de ble sitert 6 prosent under gjennomsnittet. For de andre disiplinene (informatikk (computer science), biomedisin, teknologi (engineering) og kjemi) lå siteringsideksen litt over eller litt under verdensgjennomsnittet. I teknologi finner vi spesielt høy siteringsyppighet i petroleumsteknologi. 19

67 Figur 3.3 Relativ siteringsindeks * for norsk forskning i fagfelt innen naturvitenskap, teknologi og medisin, og Kilde: National Science Indicators /Thomson Reuters/NIFU *) Relativ siteringsindeks for artiklene publisert i perioden og og akkumulerte siteringer til disse publikasjonene t.o.m Figur 3.3 viser også siteringsindeksen for den forutgående perioden Mens det har vært en økning for noen av fagfeltene, har andre hatt en reduksjon. Spesielt bemerkelsesverdig er nedgangen for klinisk medisin. Dette er et stort fagfelt som veier tungt i den nasjonale totalen, og bidrar således mye til at siteringsindeksen for Norge samlet går ned. Figur 3.4 viser den årlige siteringsindeksen for de norske artiklene og for artiklene UiB-forskere har bidratt til. Mens det har vært en moderat nedgang i den nasjonale indeksen i denne perioden, viser indeksen for UiB et motsatt bilde. UiB-publikasjonene fra 2005 var mindre sitert enn det nasjonale gjennomsnittet, men høyere sitert de øvrige årene. Særlig stor var forskjellen for 2008-publikasjonene, men her er siteringsindeksen noe mer usikker enn for de øvrige årene pga. kort siteringsvindu. 20