Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen

Transkript

1 Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen Referanse Dato Notat 2011/ Tana vannområde: Rapport fra overvåkning av avrenning til resipient fra nedlagte kommunale avfallsfyllinger i Bakgrunn: Som del av karakteriseringen av vannforekomstene etter vannforskriften ( 15) ble avrenning fra nedlagte kommunale avfallsfyllinger identifisert som en mulig påvirkning på miljøtilstanden i vannområdene Tana og Laksefjorden/Nordkyn. Med bakgrunn i dette ble det i 2013 iverksatt problemkartlegging i forhold til avrenning fra nedlagte avfallsfyllinger i disse vannområdene. Tiltakene ble planlagt av prosjektleder i vannområdet Tana i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark. Det ble kjøpt inn analysetjenester fra laboratorium. Alt arbeidet utover dette ble utført av vannområdets personell. Det er registrert 21 nedlagte kommunale avfallsfyllinger i de to vannområdene. I 2013 ble overvåkning prioritert på lokaliteter med antatt lav eller middels påvirkningsgrad, og lokaliteter som ikke hadde avrenning til sjø. Dette for å kunne høste erfaringer fra arbeidet underveis, og fordi det ble vurdert som nødvendig å kjøpe inn eksterne tjenester til overvåkning på de største fyllingene. Denne delen av overvåkningsprosjektet ble derfor utsatt til senere. For noen lokaliteter med antall uvesentlig påvirkningsgrad ble det kun stilt krav om befaring. Bildedokumentasjon fra befaringene er oppsummert i et eget dokument av 17/ For fyllingen på Seidafjellet (Tana kommune) vises det til rapport fra overvåkning i For prøvetaking i 2013 stod man da igjen med 9 lokaliteter, hvorav to i etterkant ble vurdert av prosjektledelsen til kun aktuelle for befaring (se tabell 1 nedenfor). 1 Akvaplan NIVA, Kartlegging av miljøgifter i sigevann fra nedlagte deponier i Tana kommune, Finnmark.

2 Tabell 1: Oversikt over prøvetakingslokaliteter Avfallsfylling Prøvetaking oppstrøms (2013) Prøvetaking nedstrøms (2013) Bonakas (Tana) Ja Ja Polmak (Tana) Ja Ja Austertana (Tana) Nei Ja Hillagurra (Tana) Nei Ja Sirma (Tana) Ja Ja Oalgejohka (Karasjok) Ja Ja Jergul (Karasjok) Nei (befaring) Nei (befaring) Lebesby (Lebesby) Nei Ja Kunes (Lebesby) Nei (befaring) Nei (befaring) For samtlige lokaliteter ble parametre og prøvetakingspunkt fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark. Det ble foretatt 3 målinger i resipienter oppstrøms og nedstrøms de aktuelle fyllingene i henholdsvis juni, august og september Analyseprogrammet følger av basisprogrammet i veileder 97/04 fra SFT/KLIF Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (tabell 5 og 6, side 18 og 19), justert for at det ikke tas prøver i sediment og biota i denne omgangen. I tillegg er det tatt inn tilleggsparametre etter anbefaling fra Fylkesmannen i Finnmark. Vurderinger og nærmere informasjon om metodikk og rammer for arbeidet er gitt i et eget notat av (godkjent av Fylkesmannen i Finnmark). I løpet av anbudsperioden ble det gitt flere korrigeringer fra Fylkesmannen via prosjektleder til tilbyderne. Dette medførte at det i ettertid ble misforståelser i forhold til enkelte av parametrene. Det medførte at enkelte av prøveseriene ble utvidet med flere parametre (PAH, PCB og fenoler). Det medførte også enkelte variasjoner i hvilke organiske stoffer som ble prøvetatt (KOF, TOC og BOF-5). Disse feilene har i all hovedsak medført at flere parametre enn opprinnelig planlagt er blitt overvåket, og vurderes ikke til å ha redusert kvaliteten på undersøkelsen. Etter prøvetaking og analyser ble data importert via et excel-skjema til databasen vannmiljø (vannmiljo.miljodirektoratet.no), og deretter lastet opp til den aktuelle vannforekomst i vann-nett ( For benzo (g,h,i) perlyene og indeno (1,2,3-cd) pyrene var deteksjonsgrensene på lab-analysene for høye i forhold til formålet med overvåkningen, og derfor ikke gyldige. Disse er derfor utelatt fra klassifisering i vann-nett for de vannforekomstene dette gjelder. For flere av de kjemiske verdiene var det ikke lagt inn klassegrenser i vann-nett. Disse ble lagt inn manuelt fra klassifiseringsveileder 3, eventuelt veileder 97:04. Der hvor vi ikke har funnet klassegrenser i veiledningsmaterialet står tilstanden på den enkelte parameter foreløpig som udefinert i vann-nett. For detaljerte datasett vises det til excel skjemaet og analyserapporter fra laboratoriet. 2 Unntak er lokaliteter hvor kilde oppstrøms ikke var mulig å prøveta. 3 Veileder 01:2009- Klassifisering av økologisk tilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vannforskriften). Side 2 av 2

3 Tabell 2. Oversikt over analyseprogram Virkninger av: Testparameter Enhet Forsurende Surhetsgrad ph stoffer Alkalitet mmol/l Partikler Suspendert stoff mg/l Turbiditet FTU Organiske stoffer Kjemisk oksygenforbruk (KOF) mgo 2/l Totalt organisk karbon (TOC) mgc/l Biologisk oksygenforbruk (BOF-5) mgo 2/l Næringssalter Total nitrogen (N-tot) µg/l Total fosfor (P-tot) µgp/l Ammonium mgnh4/l Miljøgifter Kobber mgcu/l /metaller Sink mgzn/l Kadmium µgcd/l Bly µgpb/l Nikkel µgni/l Krom µgcr/l Kvikksølv µghg/l Hardhet mgcl/l Bor mgb/l Mangan mgmn/l Jern mgfe/l BTEX (benzen, toluen, etylbenzen og µg/l xylener) Oljeforbindelser µg/l Klorid mgcl/l Nedenfor følger en presentasjon og drøfting av resultatene fra overvåkningen på vannforekomstnivå per avfallslokalitet. 2. Presentasjon og vurdering av resultater per lokalitet 1. Oalgejohka avfallsfylling, Karasjok kommune ( R (Oalgejohka nedre) Prøvetakingen viste god kjemisk tilstand for alle miljøgifter (industristoffer og metaller) som ble prøvetatt i Oalgejohka. For benzo (g,h,i) perlyene og indeno (1,2,3-cd) pyrene var deteksjonsgrensene på lab-analysene for høye i forhold til formålet med overvåkningen, og derfor ikke gyldige. For økologisk tilstand viser forsuringsparametrene svært god tilstand, mens næringsforholdene tilsvarer god tilstand. Det er målt høy turbiditet og høye verdier av suspendert stoff, men disse er ikke lagt til grunn i klassifiseringen da det mangler klassegrenser etter vannforskriften (kun veileder 97:04). Konklusjonen er at vannforekomsten Oalgejohka nedre ikke er påvirket av avrenning fra nedlagt kommunal avfallsfylling. Det er fremdeles en del synlig avfall på stedet. Oalgejohka avfallsfylling, juni Side 3 av 3

4 2. Jergul avfallsfylling ( R Jerguljohka) Lokaliteten ble befart, men på grunn av lang avstand (over 300 meter) til elveleiet ble effekten av prøvetaking vurdert som liten. Det ble derfor ikke foretatt prøvetaking. Det var imidlertid mye synlig avfall (ny forsøpling) på stedet, som ble meldt inn til Karasjok kommune for videre oppfølging. 3. Bonakas, Tana kommune ( R. Bonakasbekken/Stohpujohka). Prøvetakingen viste god kjemisk tilstand for alle miljøgifter (industristoffer og metaller) som ble prøvetatt i Bonakasbekken. For benzo (g,h,i) perlyene og indeno (1,2,3-cd) pyrene var deteksjonsgrensene på lab-analysene for høye i forhold til formålet med overvåkningen, og derfor ikke gyldige. For økologisk tilstand viser forsuringsparametrene svært god tilstand, mens næringsforholdene tilsvarer god/svært god tilstand. Det er målt høy turbiditet og høye verdier av suspendert stoff i juni 2013, men disse er ikke lagt til grunn i klassifiseringen da det mangler klassegrenser etter vannforskriften (kun veileder 97:04). Videre kan det være en feilkilde i en av prøvene fra juni (G1). Det er videre målt forhøyede verdier av jern. Dette antas å ha sammenheng med erosjonsforhold snarere enn påvirkning fra avfallsfylling. Det vises til at det er høyere verdier oppstrøms enn nedstrøms fyllingen. Side 4 av 4

5 PrøveP Lokaliteten ble undersøkt også i 2010 av Akvaplan NIVA på oppdrag av vannområdet 4 med hensyn til miljøgifter. Det ble ikke påvist påvirkning fra miljøgifter i forrige undersøkelser heller, men prøvetaking ble gjentatt fordi det i undersøkelsen hadde blitt benyttet passive prøvetakere. Konklusjonen er at vannforekomsten Bonakasbekken ikke er påvirket av avrenning fra nedlagt kommunal avfallsfylling. Dokumentasjonen vurderes til å være god, da det er foretatt prøvetaking både i 2010 og Austertana, Tana kommune. ( C-Leirpollen) Lokaliteten var opprinnelig satt opp med avrenning til sjøen i Leirpollen, noe som også er registrert i vann-nett. Det ble også lagt til grunn ved prøvetakingen i 2010, hvor et mindre elveløp med utløp i sjøen ble prøvetatt. Data for 2013 er lagt inn i vannmiljø, men ikke importert til vann-nett da prøver ble tatt fra et grunnvannsig (brønn) som ikke er registert i vann-nett, og ikke fra elvevann (se bilde nedenfor). Over til venstre: Avfallsfyllingen i Austertana, juni Over til høyre: Brønnen hvor vannprøver ble tatt i Nederst til venstre: Vannstreng mellom hovedvei og fjord hvor prøvetaking ble foretatt i Akvaplan-niva rapport Kartlegging av miljøgiftfer i sigevann fra nedlagte deponier i Tana kommune, Finnmark. Side 5 av 5

6 Prøvetakingen er ikke utført i samsvar med NS-ISO Det kan vurderes om supplerende overvåkning fra 2010-lokaliteten bør gjennomføres, men også for denne vannstrengen er det klare begrensninger da vannstrengen kan være saltvannspåvirket. Bekkeleiet er også utsatt for inngrep (kulvert og kanalisering). I 2010 ble det ikke påvist påvirkning fra miljøgifter på stedet (god kjemisk tilstand). Det samme gjelder for 2013, da prøvene ble tatt fra grunnvann. Når det gjelder næringsforhold (økologisk tilstand) ble det målt høye konsentrasjoner av totalnitrogen, tilsvarende moderat og dårlig tilstand. Det er usikkert om de høye nitrogenverdiene kan knyttes til påvirkning fra avfallsfyllinger eller andre forhold, eller de skyldes feilkilder i prøvetakingen. Det må vurderes nærmere om det er grunnlag for ny prøvetaking, og i tilfelle type prøvetaking (grunnvann, ferskvann eller sediment) og prøvetakingspunkt. Det vurderes som lite sannsynlig at resipienten er påvirket av avrenning fra den nedlagte avfallsfyllingen. 5. Polmak avfallsfylling, Tana kommune ( R Polmakelva nedre) Prøvetakingen viste god kjemisk tilstand for alle miljøgifter (industristoffer og metaller) som ble prøvetatt i Polmak. For benzo (g,h,i) perlyene og indeno (1,2,3-cd) pyrene var deteksjonsgrensene på lab-analysene for høye i forhold til formålet med overvåkningen, og derfor ikke gyldige. For økologisk tilstand viser forsuringsparametrene svært god tilstand. For næringsforhold ble det målt for høye verdier av totalfosfor i august og september 2014, men da kun oppstrøms fyllingen. Det var samtidig høye turbiditet og høye verdier av suspendert stoff på lokaliteten oppstrøms, noe som kan være en årsak til de høye verdiene. Det kan også skyldes feil i prøvetakingen, da det er oppgitt at denne ikke var i samsvar med NS-ISO De høye fosforverdiene kan videre ikke skyldes påvirkning fra fyllingen, da de kun ble målt oppstrøms. Det ble videre målt forhøyede verdier av jern i september 2013, men høyere oppstrøms enn nedstrøms. Forholdene kan i likhet med for fosfor, ikke skyldes påvirkning fra avfallsfyllingen. Når det gjelder krom og kobber ble det imidlertid målt forhøyede verdier i september 2013 nedstrøms fyllingen i september Lokaliteten ble undersøkt også i 2010 av Akvaplan NIVA på oppdrag av vannområdet 6 med hensyn til miljøgifter (bla. metaller), men da med passive prøvetakere som målte verdiene over perioden til Disse prøvene viste ikke normale verdier av jern, krom og kobber. Det er mulig at de forhøyede verdiene fra september 2013 skyldes naturlige variasjoner. 5 Norsk Standard: NS-ISO Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 6: Veiledning i prøvetaking fra elver og bekker (ISO : 2005). 6 Akvaplan-niva rapport Kartlegging av miljøgiftfer i sigevann fra nedlagte deponier i Tana kommune, Finnmark. Side 6 av 6

7 Tabell 3. Utdrag av prøveresultater, Polmakelva. Parameter Tidspunkt Oppstrøms Nedstrøms Jern (Fe µg /l) Juni 15,7 19,1 August 22,5 30,8 September Krom (Cr µg/l) Juni < 0,9 < 0,9 August < 0,9 1, 24 September < 0,9 12,9 Kobber (Cu µg/l) Juni 1 1 August 1,17 1,49 September 1,15 5,17 Det er videre målt høy turbiditet og høye verdier av suspendert stoff, men disse er ikke lagt til grunn i klassifiseringen da det mangler klassegrenser etter vannforskriften (kun veileder 97:04). Det samme gjelder for jern, kobber og krom som vurderes som vannregionspesifikke stoffer og dermed ikke danner grunnlag for klassifisering. Konklusjonen er at vannforekomsten Polmakelva- nedre del med stor sannsynlighet ikke er påvirket av avrenning fra nedlagt kommunal avfallsfylling. Det må avklares om det er behov for supplerende prøvetaking i forhold til forhøyede kobber og krom-verdier fra september 2013, men det er foreløpig lagt til grunn av en rekke lokaliteter har de samme verdiene. Venstre: Prøvetakingspunkt oppstrøms i Polmakelva. Under: Avfallsfyllingen i Polmak. 6. Hillagurra avfallsfylling, Tana kommune ( R Vuopmánjohka) For denne vannforekomsten ble det kun foretatt prøvetaking nedstrøms. Årsaken var at det på grunn av avfallsfyllingens beliggenhet og geografien i området var langt til prøvetakingspunkt oppstrøms. Det var svært lav vannstand i bekken da prøver ble tatt, så prøvene er ikke tatt i samsvar med NS-ISO Side 7 av 7

8 Vannstand i Vuopmanjohka, Hillagurra (juni 2013). For økologisk tilstand viser forsuringsparametrene og næringsforhold svært god tilstand. Det er målt høy turbiditet, høye verdier av suspendert stoff og dårlige oksygenforhold (KOFdikromat), men disse er ikke lagt til grunn i klassifiseringen da det mangler klassegrenser etter vannforskriften (kun veileder 97:04). For kjemisk tilstand oppnås god tilstand for samtlige parametre etter vanndirektivet. For benzo (g,h,i) perlyene og indeno (1,2,3-cd) pyrene var deteksjonsgrensene på lab-analysene for høye i forhold til formålet med overvåkningen, og derfor ikke gyldige. I juni 2013 ble det målt forhøyede verdier av jern, mens prøvene for august og september er lavere. Lokaliteten ble også prøvetatt i 2010 med passiv prøvetaker i perioden Det ble ikke påvist forhøyede jernverdier i denne perioden. Konklusjonen er at vannforekomsten Vuopmánjohka ikke er påvirket av avrenning fra nedlagt kommunal avfallsfylling. Det må avklares om det er behov for supplerende prøvetaking i forhold til forhøyede verdier av jern fra juni 2013, men det er foreløpig lagt til grunn av en rekke lokaliteter har de samme verdiene. 7) Lebesby avfallsfyllling (Lebesby fyllplass, R) Avfallsfyllingen er plassert på en slik måte at avrenning til vannkilder i omgivelsene minimaliseres (midt mellom to høydekvoter). Hovedresipienten antas å være myrdrag sørøst for fyllingen, som i vann-nett er satt til vannforekomst R. Dette er imidlertid ikke en elvestreng, men en myr. Nedstrøms prøve ble tatt på denne myren, noe som gjør at prøveresultatene også må tolkes utifra at dette ikke er en ordinært ferskvannsforekomst. Videre var det lav vannstand på sensommeren, noe som gjorde at det ble mye organisk materiale i prøveglassene og lite prøvemateriale. Prøvetakingen er dermed ikke foretatt i samsvar med NS- ISO Prøvetakingen viste god kjemisk tilstand for alle miljøgifter (industristoffer og metaller) som ble prøvetatt med unntak av jern og kobber. For benzo (g,h,i) perlyene og indeno (1,2,3-cd) pyrene var deteksjonsgrensene på lab-analysene for høye i forhold til formålet med overvåkningen, og disse resultatene er derfor ikke gyldige. Når det gjelder økologisk tilstand, ble det målt lav ph og høye fosforverdier (næringsforhold). Lav ph antas å være knyttet til myrpreget på lokaliteten og er derfor ikke lagt til grunn ved klassifiseringen. Side 8 av 8

9 Vannforekomsten er på grunn av høye fosfor-, jern- og kobberverdier foreløpig satt til moderat økologisk tilstand i vann-nett. Det må avklares om det er behov for ytterligere undersøkelser eller om forholdene kan skyldes naturlig variasjon. Prøvetakingspunkt nedstrøms Lebesby fyllplass. 7. Sirma avfallsfylling ( R Sirpmájohka mellom Javrijohka og nedre deler). Prøvetaking ble foretatt på en lokalitet oppstrøms og en lokalitet nedstrøms. I tillegg ble det foretatt en prøvetaking nederst i hele bekkesystemet ( R), men denne har relevans primært for landbrukspåvirkning og ikke selve avfallsfyllingen 7. For de to lokalitetene ved avfallsfyllingen, viste prøvetakingen god kjemisk tilstand for alle miljøgifter (industristoffer og metaller) som ble prøvetatt. For økologisk tilstand viste forsuringsparametrene svært god tilstand, mens det for næringsforhold ble målt moderat tilstand for totalfosfor. Årsaken til dette er en (1) avvikende prøve ut av totalt 6 prøver (nedstrøms i september 2013). Prøveresultatet kan skyldes en feilkilde. Lokaliteten ble prøvetatt med passive prøvetakere i 2010, men fosforverdier ble da ikke målt. Det må vurderes om det er behov for ytterligere prøver av totalfosfor. Øvrige merknader: I anbudet var det levert pris på et gitt antall prøver. På grunn av at det flere steder kun var mulig å ta prøve nedstrøms, ble det prøveglass til overs. Det medførte at det også ble tatt enkelte (reduserte) prøveserier i Julelva ( R), Skiippagurrabekken ( R), Korselva nedre 7 Lokaliteten har god tilstand for fysisk-kjemiske støtteparametre. Side 9 av 9

10 ( R), Njuorggánjohka ( R), Sirmpájohka nedre og Luftjokelva ( R) i Tana kommune. Resultatene er lagt inn i vann-nett, men ikke kommentert ytterligere her da prøvetakingen ikke gjelder effekter av nedlagte kommunale avfallsfyllinger. For en av disse lokalitetene (Skiiippagurrabekken) ble det funnet avvik på et tidspunkt for fosforverdier. Utover dette viste prøveresultatene god eller svært god miljøtilstand for samtlige kjemiske parametre som måles etter direktivet. 3. Oppsummering og konklusjon For samtlige lokaliteter er den kjemiske tilstanden god. Det ble målt god eller svært god tilstand for alle miljøgifter som måles gjennom vanndirektivet. Det gjelder PAH, BTEX, oljeforbindelser, PCB, klorid og en rekke metaller. Samme resultater ble påvist i Tana kommune i undersøkelsen fra Når det gjelder parametre for økologisk tilstand var det innenfor næringsforhold (totalfosfor og totalnitrogen) at det var noen få avvik fra svært god (naturtilstand) og god tilstand. For noen lokaliteter ble det målt for høye verdier av totalfosfor på ett av flere prøvetidspunkt og/eller lokaliteter (Lebesby, Polmakelva og Sirpmájohka). På en lokalitet (Vuopmánjohka) ble det målt for høye verdier av totalnitrogen. Når det gjelder vannregionspesifikke stoffer, så hadde flere av lokalitetene høyt jern, kobber og/eller krominnhold på ett eller flere tidspunkt (se tabell nedenfor). Supplerende overvåkning bør vurderes, men det antas også at en rekke av disse verdiene kan skyldes naturlig variasjon, langtransportert forurensning eller andre årsaker. For hovedelven Tana mellom Skiippagurra og Tanamunningen er det tilsvarende målt for høye konsentrasjoner av kobber. Det vurderes som lite sannsynlig at de aktuelle avvikene skyldes påvirkning fra nedlagte fyllinger, da det er de samme parametrene som går igjen på en rekke steder uavhengig av om det er avfallsfylling i resipientområdet eller ikke. For enkelte lokaliteter er det målt høy turbiditet og høye verdier av suspendert stoff. En sannsynlig årsak til dette er høy erosjonsrate (mye sedimentasjon), og vurderes til ikke å ha sammenheng med avfallsdeponeringen. Det er videre behov for biologiske prøvedata for å kunne ferdigstille klassifiseringen på de aktuelle lokalitetene. De fysisk-kjemiske parametrene skal i utgangspunktet kun benyttes som støtteparametre. Tabell 4. Oppsummering av resultater: Prøvetakingslokaliteter med for høye verdier av utvalgte metaller, totalfosfor og totalnitrogen, turbiditet og suspendert stoff. Prøvetakingsparametre med for høye verdier (moderat eller dårlig tilstand) Lokalitet Jern Kobber Krom Totalfosfor Totalnitrogen Turbiditet Suspendert stoff Luftjokelva X Vuopmanjohka X X X (Hillagurra) Skiippagurrabekken X X X X X Polmakelva X X X X X X Njuorggánjohka X X Lebesby fyllplass X X X Austertana X Side 10 av 10

11 Erfaringer Arbeidet med overvåkningen ble mer tidskrevende enn forutsatt. Det var store avstander innen området hvor prøvetakingen skulle foregå, så selve prøvetakingen tok svært lang tid (3 besøk på hver lokalitet). Innlegging av data i vannmiljø (utfylling av excel-skjema) var svært tidkrevende. Ved kjøp av konsulenttjenester senere bør det forutsettes at konsulenten rapporterer data i vannmiljø-formatet. Kravene i vannmiljø i forhold til prøvetakings- og analysemetoder må gjennomgås under planleggingen. Det må stilles krav til analysemetoder under anbud til laboratorier, slik at disse blir i henhold til standarder i vannmiljø og innenfor relevante deteksjonsgrenser. Det må også sikres at prøvetakingen blir foretatt i henhold til NS-ISO Vi fikk opplyst dette fra Fylkesmannen først i ettertid, noe som medførte en del feilkilder i materialet. I forhold til overvåkning av nedlagte fyllinger bør det vurderes om metoden med prøvetaking fra ferskvann (resipient) er den rette å bruke. Det er mulig at det forekommer grunnforurensning i området, men at denne er vanskelig å måle som avrenning til resipient i ferskvann. Det bør vurderes om sedimentprøver eller grunnvannsprøver (der hvor aktuelt) på stedet er en bedre måte å avdekke eventuell forurensning på. Videre bør ressursbruken til overvåkning av de minste fyllingene vurderes. Det er nå lagt ned relativt store ressurser (anslagsvis kroner) til miljøovervåkning på en rekke mindre fyllinger hvor det ikke er påvist forurensning utover enkelte usikre målinger. Det bør derfor vurderes om innsatsen videre snarere skal konsentreres om de største og potensielt mest forurensende lokalitetene. 4. Forslag til videre arbeid 1) Det foretas en oppfølgende prøvetaking i 2014 for lokalitetene og parametrene gitt i tabell 4. Dette for å avdekke eventuelle feilkilder og sammenhenger i datamaterialet. Det gjøres følgende unntak: Austertana: Her er det vanskelig og vil være ressurskrevende med videre prøvetaking på grunn av forholdene på stedet. I Austertana er avfall fjernet, fyllingen tilsådd og gjengrodd. Det vurderes derfor ikke som hensiktsmessig å foreta ny prøvetaking. For Lebesby fyllplass bes Fylkesmannen om en nærmere vurdering av behov for oppfølgende prøvetaking, samt eventuelle krav til denne (parametre, prøvetakingsmedium osv). 2) For gjenstående fyllinger (tabell 5 nedenfor) skal det gjennomføres overvåkning etter utvidet analyseprogram (tabell 6). Det foreslås i første omgang et møte mellom prosjektledelsen og Fylkesmannen for å avklare krav til overvåkningsprogrammet og bruk av fondsmidler til overvåkning. Det legges opp til kjøp av eksterne tjenester, herunder anbudsrunde. Dette innebærer dessverre at overvåkningen ikke kan gjennomføres i Det er for liten tid til å få anbud og tiltak klar til oppstart i juni Det legges imidlertid opp til at tiltakene kan planlegges i løpet av året for iverksetting i Side 11 av 11

12 Lokalitetene Kjøllefjord (Snattvika, Lebesby kommune) og Vedvikneset i Mehamn (Gamvik kommune) ble befart i 2014 (se egen rapport). Fylkesmannen bes avklare eventuelle behov for oppfølgingstiltak. I tilfelle vil disse legges til i tabell 5. Tabell 5. Liste over lokaliteter for oppfølgende overvåkning i Lokalitet Mánnevarre (Karasjok kommune) Styrdalen (Berlevåg kommune) Vargvika (Berlevåg kommune) Forslag til prøvetaking Prøvetaking fra eksisterende grunnvannsbrønner Overflatevann fra bekk ( R) Grunnvannsbrønner (eksisterende?) Behov for befaring. Sedimentprøver i sjø? Opprydning? Tabell 6. Utvidet analyseprogram (vannprøver) Virkninger av: Testparameter Enhet Parameter nummer Forsurende Surhetsgrad ph 1 stoffer Alkalitet mmol/l 2 Partikler Suspendert stoff mg/l 3 Turbiditet FTU 4 Organiske stoffer Kjemisk oksygenforbruk (KOF) mgo 2/l 5 Totalt organisk karbon (TOC) mgc/l 6 Biologisk oksygenforbruk (BOF-5) mgo 2/l 7 Næringssalter Total nitrogen (N-tot) µg/l 8 Total fosfor (P-tot) µgp/l 9 Ammonium mgnh4/l 10 Miljøgifter Kobber mgcu/l 11 /metaller Sink mgzn/l 12 Kadmium µgcd/l 13 Bly µgpb/l 14 Nikkel µgni/l 15 Krom µgcr/l 16 Kvikksølv µghg/l 17 Arsen µg/l 18 Aluminium mgal/l 19 PAH 8 (polysykliske aromatiske µg/l 20 hydrokarboner) PCB 9 µg/l 21 Benzen (aromat) µg/l 22 Fenolindeks µg/l 23 Hardhet mgca/l 24 Mangan mgmn/l 25 Bor mgb/l Jern mgfe/l 26 Klorid mlcl/l BTEX µg/l 27 8 Enkeltkomponentene (PAH 16) som skal måles er følgende: Benzo(a)pyren, Benzo (g-h-i) pyren og indeno (1,2,3- cd)pyren. 9 Enkeltkomponentene som inngår i denne gruppen er følgende: PCB 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180. Referanse: Veileder om overvåkning av sigevann fra avfallsdeponier, KLIF/SFT, TA-2077/2005. Side 12 av 12