Regjeringens strategi for eksport og internasjonalisering - invitasjon til å gi innspill

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Dato 16/6363 KK Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep Oslo Regjeringens strategi for eksport og internasjonalisering - invitasjon til å gi innspill Vi viser til brev 21. april med anmodning om innspill til den varslede strategien for eksport og internasjonalisering innen 26. mai og til høringsmøtet fredag 19. mai. Energi Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk fornybarnæring. Vi representerer ca. 280 bedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i Norge. Fornybarnæringen jobber for bedre klima, sikker forsyning og grønn vekst. Vi vil takke for muligheten til å komme med innspill. 1. Innholdet av strategien I brevet viser NFD til Meld. St. 27 ( ) Industrien grønnere, smartere og mer nyskapende som ble lagt frem for Stortinget 29. mars I stortingsmeldingen varsler regjeringen at den «skal utarbeide en strategi for eksport og internasjonalisering, for å sikre at norske bedrifter har gode og konkurransedyktige rammebetingelser, slik at de er godt rustet for å møte omstillingsutfordringer og en tøff internasjonal konkurranse. Strategien vil synliggjøre betydningen av eksport og internasjonalisering for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, og definere mål og prioriteringer for arbeidet på dette området. Strategien skal bidra til at norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder, blant annet gjennom et mer treffsikkert virkemiddelapparat og relevante tiltak for næringslivet.» NFD skriver i brevet at «vi legger opp til en åpen prosess der næringslivets behov skal komme frem. På denne bakgrunn vil vi gjerne ha innspill og synspunkter fra dere.» 2. Overordnede synspunkter Vi forstår det slik at strategien også skal omfatte energisektoren. Energi Norge vil generelt fremheve betydningen av eksport og internasjonalisering også for norsk fornybarnæring. For oss er det grunnleggende utgangspunktet at fornybarnæringen er en næring på linje med andre næringer, og at vi er like avhengige av god markedstilgang for å bidra til grønn vekst som for eksempel industrien og sjømatnæringen. Vi ønsker derfor en strategi velkommen som «bidrar til at norske bedrifter lykkes i det internasjonal markedet» og som tar dette utgangspunktet for fornybarnæringen. For fornybarnæringen er det et tydelig skille mellom internasjonalisering og eksport i det indre energimarkedet innenfor det harmoniserte EØS-området og globale markeder. EØS-avtalen er den grunnleggende forutsetningen for en god internasjonal strategi i Europa. Dette bør reflekteres tydelig.

2 Vi forventer ellers at strategien vil bygge på den vedtatte politikken og virkemidlene i energimeldingen og industrimeldingen som nylig er behandlet i Stortinget. Vi ser det også som viktig at strategien sees i sammenheng med arbeidet med en strategi for grønn konkurransekraft som er varslet i tilknytning til statsbudsjettet til høsten. Våre innspill nedenfor er i stor grad basert på våre innspill i disse prosessene. Vi har delt inn i de temaene som er angitt i industrimeldingen og i brevet den 24. april. 3. Betydningen av eksport og internasjonalisering for verdiskaping og arbeidsplasser i norsk fornybarnæring 3.1 Europa Som det fremgår av energimeldingen er norsk fornybarnæring fullt ut integrert i det europeiske energimarkedet både finansielt og fysisk. I Energimeldingen kapittel 6.1 vises det til at: «Utviklingen i Europa påvirker oss mer enn før. Det europeiske og nordiske markedet er nært forbundet gjennom fysiske overføringsforbindelser og sammenknyttede markeder. Tilknytningen innebærer at utviklingen i europeisk energipolitikk og energimarked har direkte og indirekte virkninger på vår egen kraftforsyning og krafthandel. I tillegg vil politikk på klima- og miljøområdet i Europa ha betydning. EUs politikk på energiområdet påvirker oss direkte gjennom regelverk som implementeres gjennom EØS-avtalen. I dag omfatter EØS-samarbeidet om lag 70 rettsakter på energiområdet. Tallet blir enda større dersom miljødirektiver med miljøkrav forbundet med energi trekkes inn. Generelt har regelverket for det europeiske indre energimarkedet økt i omfang, detaljeringsgrad og innslag av overnasjonalitet. Dette illustrerer hvordan norsk energisektor i større grad enn før påvirkes av politikk og markedsutvikling utenfor Norge. EUs politikk har virkninger både for bruk og produksjon av energi i de europeiske landene, og for prisene på energi.» I kapittel 5.2 sies det at: «Kraftproduksjon er i dag en konkurranseutsatt næring som selger sin produksjon i et marked som er sterkt integrert med Norden og Europa. Kraftmarkedet består av engrosmarkedet og sluttbrukermarkedet. I engrosmarkedet handles større kraftvolum av kraftprodusenter, kraftleverandører, meglere, energiselskaper og store forbrukere. I Norden handler disse aktørene på kraftbørsen Nord Pool eller gjennom bilaterale avtaler.» Et særlig viktig tema gjelder overføringskapasitet for å få tilgang til internasjonale markeder. Norges utvekslingskapasitet er i dag 6200 MW. Dette tilsvarer om lag 20 prosent av vår installerte produksjonskapasitet. I energimeldingen kapittel 3.5 opplyses det at det i 2015 ble det handlet totalt 29,4 TWh over overføringsforbindelser fra Norge. Omtrent 45 prosent av dette volumet var utveksling med Sverige, 30 prosent med Danmark, mens Nederland utgjorde om lag 20 prosent. Handelsvolumet til Russland og Finland utgjorde til sammen i underkant av 1 prosent.». I kapittel 10.3 heter det at «de to nye utenlandsforbindelsene til Tyskland og Storbritannia er planlagt ferdigstilt i henholdsvis 2019 og 2021, og er på 1400 MW hver. Dette vil øke den samlede norske utvekslingskapasiteten til omlag 9000 MW.» Vi støtter disse vurderingene av betydningen av internasjonal handel i et europeisk perspektiv. 3.2 Globalt Betydningen globalt er godt fremstilt i energimeldingen kapittel 5.5: «Den norskbaserte fornybarnæringen har hatt aktivitet internasjonalt i mange år. Norge har vært en stormakt innen vannkraftproduksjon siden slutten av 1800-tallet og utviklet en industri som leverte utstyr til utbygging av vannkraftanlegg over hele verden. Deler av denne industrien har forvitret. I dag er 2

3 det selskapene innen segmentene sol og havbasert vindkraft som i hovedsak har all omsetning utenfor Norge. I følge Multiconsult utgjorde eksport 5 mrd. kroner eller 24 prosent av omsetningen innen leverandørindustrien i fornybarnæringen. Omsetningen fordeler seg som følger: 3 0,8 mrd. kroner vannkraft 0,7 mrd. kroner landbasert vindkraft 1,9 mrd. kroner havbasert vindkraft 0,5 mrd. kroner solenergi 1 mrd. kroner kraftnett [ ] Den internasjonale veksten innen fornybar energi er betydelig. Selskapene innen de tradisjonelle sektorene vannkraft og kraftnett synes å være godt posisjonert i internasjonale markeder. Norge har også selskaper med konkurransefortrinn innen maritime operasjoner og material- og prosesskompetanse som gir muligheter innen havbasert vindkraft og solenergi.» I kapittel 5.6 vises det til at «Norge har i flere tiår gitt bilateral og multilateral støtte til økt produksjon av, og tilgang til, fornybar energi i utviklingsland. Siden 2008 har dette skjedd gjennom initiativet Ren energi for utvikling, som har rettet seg mot støtte til institusjonsutvikling og kapasitetsbygging, ny fornybar kraftproduksjon, særlig vannkraft, bygging av kraftnettet og landsbygdelektrifisering. Mye av Norfunds satsing innen ren energi har vært knyttet til vannkraft, særlig gjennom samarbeid med Statkraft i det felleseide selskapet SN Power. I de senere år har Norfund også engasjert seg mer innen solkraft.» 4. Mål og prioriteringer for arbeidet Det overordnede målet for arbeidet med eksport og internasjonalisering må være at norske fornybarbedrifter lykkes i det internasjonal markedet slik at de bidrar til grønn vekst i Norge. Vi er usikker på om dette kvalitative målet lar seg kvantifisere. Prioriteringene i arbeidet for å nå målet må i tråd med energimeldingen og rapporten for grønn konkurransekraft særlig være knyttet til tilstrekkelige mellomlandsforbindelser og god markedsintegrasjon i tillegg til nødvendig kapitaltilgang, kompetent eierskap og konkurransedyktig skatt. EØS-avtalen står helt sentralt. Vi viser til at det i Energimeldingen kapittel 8.3 er vist til at: «Ifølge Entso-E, er det behov for en kraftig økning av overføringskapasiteten mellom land for å tilfredsstille forsyningssikkerhet og kostnadseffektivitet i den europeiske markedsutviklingen frem mot EU har et uttalt ambisjon om 15 prosent overføringskapasitet målt i forhold til installert produksjonskapasitet for samme periode. Flere mellomlandsforbindelser driftsettes allerede innen få år, og i den europeiske nettutviklingsplanen foreligger det konkrete planer som vil gi en betydelig økning videre mot For at mellomlandsforbindelsene skal utnyttes effektivt, må det innenlandske nettet i medlemslandene ha tilstrekkelig kapasitet. Et velfungerende indre marked er også avhengig av at de energipolitiske rammeverket harmoniseres på tvers av landegrensene. Markedene er i dag i stor grad tilpasset ulike nasjonale reguleringer og støtteordninger. Dette svekker prissignalene for investeringer, produksjon og forbruk. Et fullt integrert europeisk kraftmarked fordrer stor tillit til at den europeiske markedsstrukturen vil gi tilstrekkelig forsyningssikkerhet og verdiskapning på tvers av kontinentet. Arbeidet med ny markedsdesign og tredje energimarkedspakke har derfor stor betydning for utviklingen frem mot 2030.» Globalt vises det i kapittel 17.4 til at prioriteringene i virkemiddelapparatet omfatter «innsatsen rettet mot energirelatert industri og forskningsmiljø gjennom bevilgningene til Innovasjon Norge, Enova, Norges Forskningsråd og INTPOW. I tillegg er eksportfinansieringstilbudet gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge videreført. Virkemiddelapparatet er en viktig del av regjeringens politikk for å fremme vekst i sysselsetting og langsiktig verdiskaping fra industrien i Norge.»

4 4 I revidert nasjonalbudsjett for 2017 (Prop. 129 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 er det i kapittel 3.2 inntatt en omfattende gjennomgang av europeisk politikk og regelverk på området. Vi vil særlig fremheve at «fra norsk side har det vært av særlig betydning å: arbeide for et stramt kvotesystem og at kvotesystemet skal være hovedvirkemiddelet i EUs klimapolitikk, arbeide for et europeisk markedsdesign som fremmer handel og effektiv ressursutnyttelse, sikre forståelse for den særegne norske energisituasjonen og de institusjoner som er bygd opp for å ivareta nasjonal ressursforvaltning.». Videre at «Norge vil støtte opp under de delene av regelverksutviklingen som bidrar til mer integrerte og harmoniserte markeder. Fra norsk side er det viktig at markedsorganiseringen og virkemiddelbruken i Europa i minst mulig grad forstyrrer prissignalene i markedet. Norge har sammen med andre land fremhevet at prisene bør reflektere knapphet på energi og nett.» Vi slutter oss til disse prioriteringene. 5. Treffsikkert virkemiddelapparat og relevante tiltak Energi Norge har gjennom energimeldingen, industrimeldingen og arbeidet med grønn konkurransekraft kommet med en rekke innspill til virkemiddelapparatet og tiltak. Vi vil her særlig fremheve følgende i denne konteksten: 3.1 Europa Bidra til å sikre prising av CO2 ved styrking av klimakvotesystemet ETS gjennom bedre balanse i markedet. Det strukturelle overskuddet som er holdt tilbake (backloaded) på ca. 2, 5 milliarder kvoter må slettes, og prinsippene for markedsstabilitetsmekanismen MSR ivaretas. Ambisjonsnivået for ETS må økes i tråd med Paris-avtalen, særlig gjennom en økning av nedtrappingsfaktoren på 2,2 til om lag 2,6. Negative konsekvenser av andre virkemidler på kvotesystemet må fjernes gjennom bedre styringsprosesser (governance). Bidra til at all støtte til fossil energi, kjernekraft og moden fornybar energi fases ut i Europa. Forskning og utvikling på umoden fornybar teknologi videreføres. Legge til rette for prosjektering av ytterligere mellomlandsforbindelser til UK og kontinentet før 2020 med bakgrunn i den endrede energiloven. Ikke avvente konsesjonsbehandling til de vedtatte kablene er i drift og heller ikke kreve samtidighet mellom konsesjonsinnvilgelse og igangsettelse av prosjekter eller på annen måte stille rigide og uhensiktsmessige prosesskrav som gjør det umulig å utvikle prosjekter. Tydeliggjøres at Statnetts ansvar er begrenset til transmisjon og til overordnet systemansvar. Legge bedre til rette for at det utvikles et marked for fleksibilitetsløsninger i energisystemet basert på konkurranse. Endre prinsippene for fastsetting av risikofri rente og dermed friinntektsrenten i grunnrenteskattesystemet. Fornybarnæringen behandles på linje med andre næringer slik at reduksjonene i selskapsskatten også gjøres gjeldende for vannkraften ved at de ikke motvirkes av endring i grunnrenteskatten. Sikre videre forskning og utvikling på flytende havvindinstallasjoner hvor Norge har konkurransefortrinn som kan utvikles i et internasjonalt marked. Legge til rette for et demonstrasjonsprosjekt for et pumpekraftanlegg i Norge i tilknytning til magasiner. Legge bedre til rette for at ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) samordnes godt med innovasjon og forretningsutvikling La Enova gå inn med støtte til norske næringslivsaktører som vil delta i energi- og klimateknologiprosjekter i EU

5 3.2 Globalt 5 Fornybar AS bør i tråd med omtalen in revidert nasjonalbudsjett for 2017 bidra til investeringer og verdiskaping knyttet til infrastruktur for utslippsfri energibruk og/ eller investeringer i utlandet, og ikke ha som mandat å produsere fornybar energi i Norge. Øke tilgang til risikokapital. Øke garantirammen i GIEKs (Garantiinstituttet for eksportkreditt) u-landsordning, for å legge til rette for eksport av norsk fornybarkompetanse. Styrke eksportfinansiering for øvrig. Følge opp sammenslåingen av INTPOW med INTSOK til NORWEP for å styrke satsingen gjennom økt kapitaltilgang til konkrete mål for fornybar energi, samt øke deltakelse fra flere aktører i fornybarnæringen. Øke bevilgningene til NORFUND slik at selskapets partnere kan utvikle og bygge flere fornybarprosjekter globalt. Opprettholde og forsterke utenlandssatsingen til Statkraft og andre selskaper med særlige forutsetninger flere leverandører internasjonalt. Dette forutsetter en forutsigbar og stabil finansiering og utbyttepolitikk over tid slik det er fremhevet i revidert nasjonalbudsjett. Tilpasse ENERGIX-programmet i Forskningsrådet slik at programmet kan støtte prosjekter lenger opp i innovasjonskjeden enn tilfellet er i dag. Gjerne utvide programmet for PILOT-E prosjekter som gir raskere introduksjon av idé til marked. Vurdere om Energi21 kan ta en enda mer aktiv rolle for å samordne felles interesser for leverandørindustrien i Norge. Formålet er å bidra til å bevare og videreutvikle nødvendig kompetanse i norsk vannkraftsektor. Norge må ha utdannings- og forskningsmiljøer, som kontinuerlig genererer gode ideer og fungerer som kilde til innovasjon og nyskaping. Et høyt kunnskapsnivå øker også industriens evne til å ta i bruk ny teknologi og nye løsninger. Det er derfor viktig med et godt utdanningssystem, som evner å videreutvikle seg i takt med endringer i energibransjen internasjonalt. Ta utvalget om grønn konkurransekraft på alvor og sørge for at Norge tar en global lederposisjon som det første fullelektriske samfunnet i verden. På den måten kan vi gjøre Norge til et fullskala laboratorium for teknologiutvikling, ny vare- og tjenesteproduksjon og nye forretningsmodeller. Vi ser frem til videre dialog om strategien, også i samarbeid med NHO. Vennlig hilsen, Energi Norge Oluf Ulseth Administrerende direktør Kopi: OED og NHO