SØKNAD OM TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING OG HÅNDTERING AV RADIOAKTIVT AVFALL

Transkript

1 Søker AF Decom Offshore AS Side 1 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato SØKNAD OM TILLATELSE TIL RADIOAKTIV FORURENSNING OG HÅNDTERING AV RADIOAKTIVT AVFALL

2 Søker AF Decom Offshore AS Side 2 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato I N N H O L D 1 OPPLYSNINGER OM FORETAKET FORETAKSOPPLYSNINGER ORGANISASJONSKART SØKNADEN REFERANSE TIL GJELDENDE GODKJENNING BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN KOMPETANSE SKJERMING OG SIKKERHETSUTSTYR INTERKONTROLL / PROSEDYRER RADIOAKTIV FORURENSNING OG FOREBYGGING AV FORURENSNING UTSLIPP TIL VANN UTSLIPP TIL LUFT ELLER GRUNN HÅNDTERING AV RADIOAKTIVT AVFALL ARBEIDSMILJØ KONSEKVENSUTREDNINGER KONSEKVENSER FOR NABOER, ALLMENNHETEN OG ANDRE VIRKSOMHETER I OMRÅDET Lokalisering Rammebetingelser Gjeldende tillatelser fra øvrige myndigheter Konsekvenser for nærområdet KONSEKVENSER FOR MILJØ MILJØOVERVÅKNING ANALYSER AV UTSLIPPSVANN UTVIDET MILJØOVERVÅKNINGSPROGRAM Generelt Overvåkning av NORM FOREBYGGENDE TILTAK OG BEREDSKAPSTILTAK... 22

3 Søker AF Decom Offshore AS Side 3 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato VEDLEGG 1. Brev av fra AF Decom Offshore vedrørende prinsippavklaring i forbindelse med søknad om ny tillatelse 2. Brev av hhv , og fra AF Decom Offshore vedrørende undersøkelser om mulig forurensning til luft eller grunn 3. AFDO-50-P-008 Prosedyre for måling og håndtering av NORM 4. AFDO-50-W-008 Instruks for arbeid med NORM 5. AFDOV-50-P-001 Prosedyre for HMS-målinger 6. AFD2-S-GEN-W-0005 Prosedyre for kutting og forsegling av rør 7. AFD2-D-GEN-EF-0007 Miljørisikovurdering for AF Miljøbase Vats 8. AFD2-GEN-EF-0023 Risikovurdering av eksponering for farlige stoffer 9. AFDOV-50-M-001 Beredskapsplan for AF Miljøbase Vats 10. Årsrapport for miljøovervåking rundt AF Miljøbase Vats for NIVA-rapport nr Risikovurdering for håndtering av NORM i AF Decom Offshore 12. AFDO-40-M-002 Kvalitetsmanual for AF Decom Offshore 13. Områdeinndeling AF Miljøbase Vats

4 Søker AF Decom Offshore AS Side 4 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato OPPLYSNINGER OM FORETAKET 1.1 Foretaksopplysninger Navn på virksomhet: AF Decom Offshore AS Foretaksnummer.: Besøksadresse: Innspurten 15, Postadresse: Postboks 6272 Etterstad, 0603 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: firmapost@afgruppen.no Internettadresse: Kontaktperson: Bjørn Smits, telefon , e-post: bjorn.smits@afgruppen.no 1.2 Organisasjonskart AF Decom Offshore er et datterselskap i AF Gruppen ASA og organisert som vist nedenfor.

5 Søker AF Decom Offshore AS Side 5 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato AF Decom Offshore har etablert en egen strålevernsorganisasjon som vist i organisasjonskartet nedenfor. 1.3 Søknaden Søknaden gjelder ny tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall ved AF Miljøbase Vats (AFMBV) samt håndtering av radioaktivt avfall ved enhver lokalitet der AF Decom Offshore utøver sin virksomhet enten det er på land eller offshore. AF Decom Offshore søker om: Type virksomhet Håndtering av naturlig forekommende radioaktivt materiale og radioaktivt avfall, jf. definisjon i avfallsforskriften 16-3 d) Stedlige virkeområder AF Miljøbase Vats i Vindafjord kommune Enhver lokalitet der AF Decom Offshore utøver sin virksomhet, på det norske fastlandet eller den norske delen av kontinentalsokkelen Typer avfall

6 Søker AF Decom Offshore AS Side 6 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Avleiringer eller avsetninger som inneholder oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale Rør og prosessutstyr som inneholder oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale Konstruksjonsdeler og byggematerialer som inneholder oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale Mengde avfall Til enhver tid lagring av til sammen 300 tonn radioaktivt avfall ved AF Miljøbase Vats (harmonisering med vilkårene for farlig avfall i tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av ) Prosesser Mottak av radioaktivt avfall, installasjoner/innretninger og/eller objekter som inneholder naturlig forekommende radioaktivt materiale Demontering av installasjoner/innretninger som inneholder naturlig forekommende radioaktivt materiale Rengjøring av objekter kontaminert med naturlig forekommende radioaktivt materiale Rensing og utslipp av prosessvann fra rengjøring (spyling) av kontaminerte objekter Behandling av radioaktivt avfall Mellomlagring av radioaktivt avfall inntil endelig anbringelse (disponering) Utslipp til vann Det søkes om årlig utslipp av inntil 10 kbq av hver av nuklidene 226 Ra, 228 Ra og 210 Ra i prosessvann fra rengjøring (spyling) av kontaminerte objekter (ref. brev av vedrørende prinsippavklaring fra AF Decom Offshore - finnes i vedlegg 1) Utslipp til luft eller grunn Det er ikke dokumentert, og det er heller ingen grunn til å forvente, at virksomheten medfører utslipp til luft eller grunn (ref. brev av , og fra AF Decom Offshore vedrørende utslipp til luft eller grunn - se vedlegg 2) 1.4 Referanse til gjeldende godkjenning AF Decom Offshore har godkjenning av anlegg for behandling og lagring av radioaktivt avfall, samt utslipp fra AF Miljøbase Vats. Godkjenningsnummer: GP Saksnummer: Dato:

7 Søker AF Decom Offshore AS Side 7 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Beskrivelse av virksomheten AF Miljøbase Vats er et moderne mottaks- og gjenvinningsanlegg for utrangerte offshoreinstallasjoner designet for å tilfredsstille alle krav i miljø- og strålevernsregelverket. Miljøbasen har tillatelse fra forurensningsmyndigheten til å lagre inntil tonn (mottatt, under behandling, klar for viderelevering) utrangerte marine konstruksjoner og tilsvarende avfallstyper fra landbasert virksomhet, 500 tonn kasserte elektriske og elektroniske produkter og 300 tonn farlig avfall til enhver tid ved anlegget. Virksomheten kan også utøves på eventuelle fartøy eller andre flytende installasjoner ved kai. AF Decom Offshore søker å anvende beste tilgjengelige teknikker (BAT) både til mottak, sanering og riving av utrangerte offshoreinstallasjoner, og til rengjøring av NORMkontaminerte objekter. Prosessene offshore og ved anlegget er nærmere beskrevet i AFDO-50-P-008 Prosedyre for måling og håndtering av NORM, ref. vedlegg 3. Kort beskrevet kartlegges mottatte installasjoner offshore, så langt det er praktisk og sikkerhetsmessig mulig. Systemer som inneholder NORM er identifisert og merket før installasjonene ankommer miljøbasen. Ved demonteringen i Vats foretas en screening som muliggjør en identifisering av alle NORM-kontaminerte objekter. Objekter med ulik kontaminering (aktivitetsnivå) sorteres og holdes adskilt slik at de totale mengdene NORM holdes på et minimum og avfallet separeres i hhv deponipliktig og ikkedeponipliktig NORM. NORM-kontaminerte objekter rengjøres primært med tørre (mekaniske) metoder forut for høytrykksspyling. Spylevann fra rengjøring av NORM-kontaminerte objekter samles opp i tanker for sedimentering, og om nødvendig ytterligere rensing, før det etter prøvetaking og analyse blir sluppet inn på hovedrenseanlegget dersom konsentrasjonen av radioaktive nuklider tilsier at dette er forsvarlig. AF Decom Offshore har etablert et avansert renseanlegg for alt prosess- og overflatevann som oppstår på miljøbasen. Utslippsmålinger viser at renseanlegget fungerer effektivt som barriere mot utslipp av både radioaktive nuklider og miljøgifter. Årsrapporten fra miljøovervåkningsprogrammet som gjennomføres av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) konkluderer med at aktivitetskonsentrasjonen i utslippsvannet er svært lav og tilfredsstiller drikkevannsforskriftens og WHOs krav til radioaktivitet i drikkevann. Resultatene for lavradioaktive stoffer i sedimentene viser for andre året at det ikke er forhøyet konsentrasjon nært AF Miljøbase Vats sammenlignet med prøvene fra Fisk og skalldyr viser bakgrunnsverdier som før. Rengjorte metaller blir scannet i en portal for å avdekke eventuelt resterende radioaktivt materiale før de blir bearbeidet (kuttet opp i mindre enheter) for resirkulering i smelteverk. Under lasting på skip for transport til smelteverk blir alle metaller kontrollert av en detektor påmontert materialhåndtereren. De mange kontrollpunktene underveis i prosessen sikrer at ikke uidentifisert radioaktivt materiale kommer på avveie. Totalt har AF Decom Offshore foretatt investeringer for over 600 millioner kroner i Miljøbase Vats, som i dag fremstår som det mest moderne gjenvinningsanlegg for utrangerte marine konstruksjoner i Nordsjølandene. Figurer på neste side illustrerer miljøbasens utforming.

8 Søker AF Decom Offshore AS Side 8 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Figur 1. AF Miljøbase Vats - lokalisering av anlegget for dekontaminering av kontaminerte metaller og lagerplasser for radioaktivt avfall Figur 2. AF Miljøbase Vats - oppsamlings- og drenssystemer for overflatevann.

9 Søker AF Decom Offshore AS Side 9 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato KOMPETANSE AF Decom Offshore har skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern og forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som overskrider grenseverdier etter forskriftene. Som det fremkommer av pkt 1.2 har AF Decom Offshore flere nivåer av strålevernskoordinatorer, hvorav én sentral strålevernskoordinator, én strålevernskoordinator for AF Miljøbase Vats og én strålevernskoordinator for hvert prosjekt. Felles for strålevernskoordinatorene er at de skal ha minimum et 3-dagers kurs i strålevern som oppfyller kravene i strålevernforskriften 16. Pr har AF Decom Offshore 11 ansatte med 3-dagers kurs i strålevern. Øvrige ansatte, som er involvert i arbeid med NORM eller arbeider på anlegg der NORM håndteres, skal ha minimum 1-dags kurs i strålevern som oppfyller kravene i strålevernforskriften 15. Pr har AF Decom Offshore 94 ansatte med 1-dags kurs i strålevern. For underentreprenører stiller AF Decom Offshore tilsvarende kompetansekrav. 3 SKJERMING OG SIKKERHETSUTSTYR Prosedyre AFDO-50-P-008 (vedlegg 3) og instruks AFDO-50-W-008 (vedlegg 4) inneholder beskrivelse av skjerming og tekniske sikkerhetskrav, inkludert personlig verneutstyr, som tilfredsstiller kravene strålevernforskriften og arbeidsmiljøloven, herunder forskrift om bruk av personlig verneutstyr. Det gis dokumentert opplæring til alle ansatte om riktig bruk av personlig verneutstyr. Vedlikehold og ettersyn av personlig verneutstyr er beskrevet i prosedyrer for verneutstyr. At verneutstyr brukes, følges opp i det daglige arbeidet og spesielt ved vernerunder og HMS-inspeksjoner. Alt av utstyr og instrumenter som krever sertifisering og kalibrering, er registrert i et elektronisk vedlikeholdssystem. Systemet følger rutinemessig opp datoer for neste sjekk/kalibrering. HMS-ingeniør er ansvarlig for vedlikehold og funksjonskontroll i det daglige. I de fleste tilfeller vil strålevernskoordinator være en HMS-ingeniør. Utstyr for å kunne ta vare på eventuelt søl og lekkasjer ivaretas av industrivernet. Beskrivelse av hvordan virksomheten oppfyller kravet om å ha forsvarlig håndtering av radioaktive stoffer jf. 15 og 25 strålevernforskriften og 16-4 avfallsforskriften, herunder sikkerhetsutstyr, måleutstyr og utstyr for å kunne ta hånd om eventuelt søl og lekkasjer

10 Søker AF Decom Offshore AS Side 10 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato INTERKONTROLL / PROSEDYRER AF Decom Offshore har et styringssystem som ivaretar kravene i gjeldende strålevernsog miljøregelverk. Følgende overordnede prosedyre for måling og håndtering av NORM gjelder for AF Miljøbase Vats og alle andre lokaliteter der AF Decom Offshore utøver sin virksomhet: AFDO-50-P-008 Prosedyre for måling og håndtering av NORM (vedlegg 3) Utførelse av arbeid med NORM, på AF Miljøbase Vats og alle andre lokaliteter der AF Decom Offshore utøver sin virksomhet, dekkes av følgende prosedyre: AFDO-50-W-008 Instruks for arbeid med NORM (vedlegg 4) Ved kutting, forsegling og merking av rør og utstyr som kan inneholde NORM benyttes følgende prosedyre: AFD2-S-GEN-W-0005 Prosedyre for kutting og forsegling av rør (vedlegg 6) Utslippsmålinger og arbeidsmiljømålinger relatert til NORM ved AF Miljøbase Vats er beskrevet i følgende prosedyre: AFDOV-50-P-001 HMS-målinger (vedlegg 5) Det er utført en miljørisikovurdering for AF Miljøbase Vats, som identifiserer utslipp av NORM som et miljøaspekt, ref. AFDO-D-GEN-EF-0007 (vedlegg 7). Med hensyn til arbeidsmiljø er det gjennomført en risikovurdering for eksponering farlige stoffer, ref. AFD2-D-GEN-EF-0023 (vedlegg 8). En spesifikk risikovurdering av håndtering av NORM i AF Decom Offshore finnes i vedlegg 11. Hvis arbeidsoperasjonen er ny og ukjent, gjennomføres en sikker jobb analyse (SJA) basert på en risikovurdering. Det foreligger egen prosedyre for før-jobb-samtale og sikker-jobb-analyse. I forbindelse med prosjekter utarbeides egne planer eller prosedyrer for HMS-målinger som inkluderer målinger relatert til strålevern og radioaktivt materiale. I tillegg til disse styrende dokumentene, vil det i alle prosjekter være utarbeidet støttedokumenter for risikovurderinger og kartlegging av NORM. For utførelse av arbeid i forbindelse med offshoreoppdrag brukes prosjektspesifikke prosedyrer dersom operatørselskapet har prosedyrer som krever avvik fra våre egne. Til HMS- kvalitets- og risikostyring anvendes Synergi, som er en komplett forretningsløsning innen risiko- og HMSK-ledelse. Synergi håndterer alle avvik, hendelser, personsikkerhet, risikoanalyser, revisjoner, inspeksjoner og forbedringsforslag. Løsningen dekker alle arbeidsprosesser som f.eks. rapportering, prosess, analyse og korrigerende tiltak, kommunikasjon, erfaringsoverføring, trender og KPI-monitorering. AF Decom Offshore er for øvrig sertifisert etter kravene i ISO-9001 kvalitet og ISO miljø. Det vises også til vår kvalitetsmanual AFDO-40-M-002 Quality Manual i vedlegg 12.

11 Søker AF Decom Offshore AS Side 11 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato RADIOAKTIV FORURENSNING OG FOREBYGGING AV FORURENSNING 5.1 Utslipp til vann Det gis her en oppsummering av brev vedrørende prinsippavklaring når det gjelder utslipp til vann, fra AF Decom Offshore til Statens strålevern den Vi tar utgangspunkt i våre konklusjoner fra nevnte brev. Undersøkelse av vannstrømmer AF Decom Offshore har gjennomført et måleprogram for å klarlegge aktivitetskonsentrasjoner av relevante nuklider. Figur 3. Vannstrømmer ved AF Miljøbase Vats.

12 Søker AF Decom Offshore AS Side 12 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Det er tatt prøver på følgende steder (figur 3 viser vannstrømmene internt på AF Miljøbase Vats): 1) Det rensede prosessvannet fra rengjøring/spyling av NORM-kontaminerte objekter (prøvepunkt 1) 2) Oppsamlet overflatevann i kaverne (fordrøyningsbasseng) 3) Det totale rensede utslippsvannet fra miljøbasen (prøvepunkt 2 - samme utslipp regulert av Fylkesmannen i Rogaland med hensyn på olje, jern, bly, kadmium og kvikksølv) 4) Vannet i Raunesbekken (på nordsiden av anlegget) 5) Sjøvann i Vatsfjorden (utenfor Raunes) 6) Råvann (vannforsyning) 7) Nedbøren i området Det siste året har miljøbasen mottatt og behandlet flere utrangerte petroleumsinstallasjoner som i ulik grad inneholder naturlig forekommende radioaktivt materiale. Felles for disse installasjonene er at de inneholder avleiringer som ble avsatt for lenge siden og med relativt lav aktivitet. For etablering av et bakgrunnsnivå er det tatt prøver av råvann (vannforsyning), regnvann ved miljøbasen, sjøvann ved tre stasjoner i Vatsfjorden og vannet i bekken med navn Rauneselva som renner forbi like nord for anlegget. Isotopforholdet i lavradioaktive avleiringer mottatt og behandlet ved anlegget er svært forskjellig fra utslippsvannet. Det er derfor ikke sannsynlig at aktivitet i utslippsvannet stammer fra petroleumsrelatert virksomhet. Når det gjelder tilførsel av naturlig forekommende radioaktivt materiale til Vatsfjorden via miljøbasens egen utslippsledning, som befinner seg på 23 meters dyp utenfor dypvannskaia, må denne sees i forhold til bakgrunnsnivåene og tilførselen av naturlig forekommende radioaktivt materiale fra vassdragene i området. Beregner man utslipp som skyldes NORM-rensing spesifikt (46 m 3 vann fra spyling av rengjorte NORM-kontaminerte metaller) og sammenligner med tilsvarende utslipp fra miljøbasens samlede utslippspunkt til sjø (vannmengden på m 3 er i hovedsak regnvann som er drenert fra anleggets ytre overflater) og i tillegg de naturlige utslippene fra nedbørfeltet til Rauneselva på 3,75 millioner m 3 årlig, finner man at utslippet fra NORM-rensing er på ca 0,1 % av totalutslippet fra miljøbasen og 0,01 % av "utslippet" fra Rauneselva. Dette er illustrert i figur 4. Radiologisk sett har utslippsvannet fra miljøbasen samme karakter som naturlig vann, dog noe høyere innhold av 226 Ra. Til sammenligning er dette utslippet 10 % av tilsvarende "utslipp" fra Rauneselva som går rett nord for anlegget. Aktivitetskonsentrasjonen av 226 Ra i utslippsvannet fra miljøbasen er ca 2 ganger aktiviteten i elvevannet. Utslippet inneholder dessuten målbare, men svært små mengder 238 U. Det er sannsynlig at aktiviteten stammer fra enten kaverne (vannreservoar i fjell) eller sandfilter i renseanlegg.

13 Søker AF Decom Offshore AS Side 13 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Sammenligning av aktivitetsmengder Vann fra NORM-rens Samlet utslippsvann fra miljøbasen aktivitetsmengde kbq Rauneselva (nedbørfeltet) ,0 Ra-226 Ra-228 Pb-210 nuklide 1,5 Figur 4. Sammenligning av aktivitetsmengder (NB! Logaritmisk skala) AF Decom Offshore har vurdert om utslipp til fjorden fra miljøbasen (målepunkt 2) inneholder nuklider av oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale med opphav fra petroleumsvirksomhet av nevneverdig betydning. Miljøbasen med tilhørende arbeidsprosedyrer er utformet slik at planlagte utslipp av petroleumsrelatert NORM ikke skal forekomme fra andre steder enn fra anlegget for rensing av NORM-kontaminerte objekter. Skulle slike utslipp forekomme er dette å anse som uhell som behandles gjennom AFs system for avvikshåndtering og rapporteres til Statens strålevern iht gjeldende godkjenning/tillatelse. Bidrag av oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale med opphav fra petroleumsvirksomhet i utslippsvannet vil kun komme fra den begrensede mengde spylevann som anvendes til NORM-rensing. Når dette vannet er renset antas bidraget maksimalt å utgjøre 10 kbq av hver av nuklidene 226 Ra, 228 Ra og 210 Pb (se betraktninger i det følgende) med de forventede fremtidige mengder NORM som skal behandles på miljøbasen. Dette kan ikke anses å være utslipp av signifikans da andelen aktivitet i vannet fra NORM-rensing i forhold til det samlede utslippsvannet fra miljøbasen kun vil utgjøre maksimalt 0,7% for 226 Ra, 0,4% for 228 Ra og 0,3% for 210 Pb.

14 Søker AF Decom Offshore AS Side 14 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Utslipp til fjorden fra miljøbasen (målepunkt 2) overvåkes ved prøvetaking og analyse 4 ganger årlig. Prøvetakingen inngår i det allerede etablerte miljøovervåkningsprogrammet for AF Miljøbase Vats. Endring av vilkårene i forhold til gjeldende godkjenning Godkjenning GP gjelder for behandling og midlertidig lagring av radioaktivt avfall fra petroleumsindustrien. Dette omfatter rensing av prosessutstyr kontaminert med radioaktive avleiringer eller slam ved fjerning og sluttdisponering av plattformer fra oljeog gassutvinning, jf. vilkår 3.1. Utslipp fra virksomheten skal iflg vilkår 4.3 ikke overskride de årlige maksimale grensene for utslipp til vann, som angitt i tabell 1. Vann fra rensing av NORM-rør inneholder forhøyede mengder av 226 Ra og 210 Pb. På grunn av lav utslippsgrense for 210 Pb fører det til at utslippet er overskredet for 210 Pb, men ikke for 226 Ra hvor utslippet bare er ca 1/5 av utslippsgrensen. Det er uheldig at grensen for 210 Pb er så lav i forhold til 226 Ra av 3 grunner: a) Rensing av rør fra gassproduksjon kan gi bidrag av 210 Pb uten at det er 226 Ra tilstede b) NORM fra utrangerte petroleumsinstallasjoner er typisk gammelt, derav mer inngroing av 210 Pb c) 210 Pb er ikke mer radiologisk giftig enn 226 Ra De lavradioaktive avleiringer som er mottatt ved miljøbasen så langt er gamle (kan være opptil flere tiår siden de ble avsatt i produksjonssystemene på installasjonene) og nuklideforholdet 226 Ra/ 228 Ra kan være i størrelsesorden Nyproduserte lavradioaktive avleiringer vil normalt kunne ha et nuklideforhold 226 Ra/ 228 Ra på ca 1. Det forventes at miljøbasen i fremtiden vil komme til å ta i mot petroleumsinstallasjoner med vesentlig yngre avleiringer enn det som har vært tilfelle så langt. Følgen av dette er at utslippsgrensen for 228 Ra må heves. På grunnlag av ovennevnte søker AF Decom Offshore om tillatelse til utslipp av følgende mengde nuklider til sjø: Nuklide GP Utslipp til vann (kbq/år) Søknad om ny tillatelse Utslipp til vann (kbq/år) 226 Ra Ra Pb 1 10 Tabell 1. Foreslåtte utslippsgrenser for vann fra rengjøring/spyling av NORM-kontaminerte objekter (målepunkt 1).

15 Søker AF Decom Offshore AS Side 15 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato I overskuelig fremtid regnes det med en årlig kapasitet for rengjøring/spyling av NORMkontaminerte metaller på ca 1500 tonn, noe som tilsvarer en årlig vannmengde på ca 250 m 3. Dokumentasjon av vannkvalitet i målepunkt 1 dokumenteres ved prøvetaking og analyser som beskrevet i prosedyre AFDOV-50-P-001 HMS-målinger, ref. vedlegg 5. Utslipp til sjø gjennom målepunkt 2 overvåkes ved kvartalsvise målinger, som rapporteres til Statens strålevern ved den årlige egenrapportering. 5.2 Utslipp til luft eller grunn AF Decom Offshore har i tillegg til å gjennomføre en rekke tiltak for å minimere risikoen for spredning av radioaktive stoffer via brennerøyk eller støv, nedlagt et betydelig arbeide med å undersøke om virksomheten i Vats fører eller kan føre til radioaktiv forurensning til luft eller grunn. Det er ikke dokumentert, og det er heller ingen grunn til å forvente, at virksomheten medfører radioaktiv forurensning til luft eller grunn (ref. brev av , og fra AF Decom Offshore vedrørende utslipp til luft eller grunn - se vedlegg 2). AF Decom Offshore vil gjennom det etablerte miljøovervåkningsprogrammet fortsette å overvåke nærmiljøet med hensyn til mulig radioaktiv forurensning til luft eller grunn. 6 HÅNDTERING AV RADIOAKTIVT AVFALL Det søkes om lagring av til sammen 300 tonn radioaktivt avfall ved AF Miljøbase Vats (mottatt, under behandling, klar for viderelevering). Dette er en harmonisering med vilkårene for farlig avfall i tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av og tar høyde for fremtidig behov. Avfallet vil i hovedsak bestå av følgende: Avleiringer eller avsetninger som inneholder oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale Rør og prosessutstyr som inneholder oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale (eksempelvis prosessrør fra petroleumsindustrien med lavradioaktive avleiringer) Konstruksjonsdeler og byggematerialer som inneholder oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale (eksempelvis betong) Avfallets egenskaper kan være pulver/støv, fast eller flytende. Typisk består den ikke-vandige delen av lavradioaktive avleiringer av: Sulfat (30-99 vekt%) Sand/leire (5-20 vekt%) Stål/korrosjonsprodukter (1-10 vekt%) Oljekomponenter (1-15 vekt%)

16 Søker AF Decom Offshore AS Side 16 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Tungmetaller (blant annet bly, sink, kadmium) Aktivitetskonsentrasjonen kan være opptil 300 Bq/g (begrensningen for mottak av radioaktivt avfall på Stangeneset NORM-deponi Wergeland-Halsvik), men vil deponipliktig NORM gjennomsnittlig ha en aktivitetskonsentrasjon på ca 25 Bq/g. Avfallet vil hovedsakelig inneholde nuklidene 226Ra, 228Ra og 210Pb, men andre nuklider er også aktuelle, bl.a. K-40 i forbindelse med enkelte bygningsmaterialer, betong o.l. Materialstrømmer og håndtering av det radioaktive avfallet skal håndteres som beskrevet i prosedyre AFDO-50-P-008 (vedlegg 3) og instruks AFDO-50-W-008 (vedlegg 4). Slik dette er beskrevet i nevnte dokumenter, oppfylles kravet om forsvarlig håndtering av radioaktivt avfall jf i avfallsforskriften. Anvendt emballasje vil primært være UN-godkjente plastfat, men annen emballasje kan bli anvendt hvis dette viser seg mer hensiktsmessig og aksepteres av mottaker for disponering av avfallet. Det anvendes ikke kjemikalier i håndteringen av det radioaktive avfallet. Avfallet 228 Ra. Det planlegges ikke å stå til henfall. 7 ARBEIDSMILJØ Område hvor det er fare for eksponering for NORM defineres i prosedyre AFDO-50-P- 008 (ref. vedlegg 3) og arbeidsinstruks AFDO-50-W-005 (ref. vedlegg 4) som NORMområde. Området defineres av strålevernskoordinator og kravene samsvarer med kravene i strålevernforskriften kap. IV. Arbeidstakere som arbeider innen NORM-område får fastlagt sin personlige stråledose enten ved registrering av doserate og timelister (for den enkelte arbeidsoperasjon) eller bruk av dosimeter Dette er nærmere beskrevet i prosedyren. 8 KONSEKVENSUTREDNINGER 8.1 Konsekvenser for naboer, allmennheten og andre virksomheter i området Lokalisering AF Miljøbase Vats ligger på Raunes i Nedre Vats i Vindafjord kommune i Rogaland fylke. Raunes ligger på vestsiden av Vatsfjorden i sydenden av fylkesvei 738.

17 Søker AF Decom Offshore AS Side 17 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Raunes Figur 5. Kart som viser lokaliseringen av Raunes i Nedre Vats i Vindafjord kommune. (kartet er hentet fra fylkeskommunens nettsider). 200 meter nord for mottaksanlegget ligger gården Raunes. Dette området er i dag regulert til jordbruk og har begrenset boligbebyggelse. Selve industriområdet avgrenses til sjøen ved et sammenhengende kaiområde, fra Raunesvika i nord til Grønavika i sør. Inne på området ligger det kommunale avløpsrenseanlegget for Vats. Anlegget dekker ca pe. og har mekanisk rensning med utslipp på 50 meters dyp i fjorden. Rett nord for miljøbasen ligger Raunes Fiskefarm som har konsesjon for klekking av yngel på land, samt oppdrett av yngel og matfisk i sjø. Lokaliseringen av AF Miljøbase Vats anses å være særlig godt egnet for mottak og gjenvinning av utrangerte offshoreinstallasjoner. Miljøbasen ligger i et etablert industriområde med nødvendig infrastruktur som kaiområder, fortøyningsfester og god veitilknytning. I tillegg til å ha en godt utbygd infrastruktur er nærmiljøulempene ved anlegget av begrenset omfang. Lokaliseringen i Vatsfjorden med stor sjødybde i fjordene rundt Raunes (Vatsfjorden og Yrkesfjorden), stor dybde i hele seilingsleden fra Nordsjøen og inn til Vats, samt en lokalisering som gir meget god beskyttelse mot vind, tidevann og bølger/dønninger fra Nordsjøen var avgjørende for at Raunes-basen i sin tid ble opprettet som et industriområde for bygging av Condeep-plattformene.

18 Søker AF Decom Offshore AS Side 18 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Rammebetingelser De overordnede rammebetingelser for AF Miljøbase Vats er følgende: Kommuneplan for Vindafjord - arealdel vedtatt av kommunestyret Reguleringsplan for Vats Mottaksanlegg på Raunes, Vindafjord kommune, vedtatt Gjeldende tillatelser fra øvrige myndigheter AF Decom Offshore har ingen andre tillatelser fra Statens strålevern. Øvrige tillatelser/godkjenninger: Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, anleggsnr , Fylkesmannen i Rogaland (Klif har overtatt myndigheten fra ) Godkjenning av havneterminalen AF Miljøbase Vats, Raunes (Statement of Compliance of a Port Facility), Kystverket Tillatelse til å arbeide med asbest, Arbeidstilsynet Det foreligger ingen søknader om andre tillatelser/godkjenninger. Den foreliggende søknaden har ikke vært forelagt andre offentlige organer Konsekvenser for nærområdet Den omsøkte virksomheten medfører ingen endring av den eksisterende driften ved AF Miljøbase Vats. Eventuelt økte mengder vil kun medføre en ytterst marginal økning av trafikken på fylkesvei 738. Det er ikke identifisert andre interessenter som kan bli berørt av en videreføring av allerede etablert virksomhet med mottak og håndtering av NORM på AF Miljøbase Vats. Mottak og håndtering av NORM ved AF Miljøbase Vats vil derfor ikke belaste naboer, allmennheten eller andre virksomheter utover det som er tilfelle i dag. 8.2 Konsekvenser for miljø Når det gjelder miljøtilstanden i området rundt AF Miljøbase Vats vises det til pkt 9.2 i søknaden samt den siste rapporten fra miljøovervåkningsprogrammet, som finnes i vedlegg 10. Resipient for utslipp av vann fra AF Miljøbase Vats er Vatsfjorden. Utslippet gjøres gjennom egen ledning på 23 meters dyp.

19 Søker AF Decom Offshore AS Side 19 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Eventuelle miljøkonsekvenser av utslippet anses å være ubetydelige, i det aktivitetskonsentrasjonen i de utførte utslippsmålingene må anses å representere bakgrunnsverdier. Det vises til pkt 5.1 i søknaden og vedlegg 1. 9 MILJØOVERVÅKNING 9.1 Analyser av utslippsvann AF Decom Offshore gjennomfører kvartalsvis prøvetaking av utslippsvann fra AF Miljøbase Vats for følgende: Nuklider regulert i godkjenning GP ( 226 Ra, 228 Ra og 210 Pb) Utslippskomponenter regulert i tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av Det vises her til den årlige rapportering til Statens strålevern. 9.2 Utvidet miljøovervåkningsprogram Generelt NIVA utfører miljøundersøkelser ved og rundt AF Miljøbase Vats på oppdrag fra AF Decom Offshore. Undersøkelsene har som mål å overvåke miljøsituasjonen rundt anlegget. Undersøkelsene omfatter: Forurensing av ferskvann i elver og bekker som renner igjennom området Forurensing av renset utslippsvann fra anlegget Forurensing av grunnen på land: jordprøver og brønnprøver Forurensing av fisk og skalldyr Naturlig forekommende radioaktive materialer fra biota, sedimenter og renset vann fra renseanlegget. Forsøk med analyse av mose- og jordprøver som indikatorer for luftforurensing Etter undersøkelser gjennomført i 2009 og 2010 er konklusjonen at forurensningstilstanden er moderat til meget god for de aller fleste media og parametere som er undersøkt. Noen resultater indikerer at videre overvåking er påkrevet. Det utvidete overvåkningsprogrammet vil fortsette frem til 2014.

20 Søker AF Decom Offshore AS Side 20 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Overvåkning av NORM Sedimenter fra prøvestasjonene i fjorden, fisk og skalldyr, samt vannprøver fra ferskvann, prosessvann og sjø har blitt undersøkt for NORM i 2009 og For sedimentene, fisk (flyndre) og skalldyr (krabbe), samt renseanlegget ble det tatt prøver en gang i løpet av 2010, og resultatene er sammenlignet med referansedata fra Filet fra flyndre samt klokjøtt og smør fra krabbe ble prøvetatt samtidig som prøver for de andre kjemiske analysene ble tatt. Sedimentene ble prøvetatt med en liten håndholdt grabb. Hver prøve er en blandprøve av minst 7 grabbprøver. Det ble tatt prøve fra 5 stasjoner angitt i tabell 2. På grunn av de nye kaiområdene er det ikke store mengder bløtbunn som egner seg for prøvetaking utenfor kaiene. Tabell 2. Prøvelokaliteter for NORM i sedimenter En stor vannprøve ble tatt av medarbeider fra AF Miljøbase Vats fra renseanlegget. Prøvene ble analysert ved laboratoriet IAF (Radioökologie GmbH Dresden) i Tyskland. Deres rapport er lagt som Vedlegg C, hvor metodene er beskrevet. Resultatene gjengis her. Resultatene er gitt i Tabell 3, Tabell 4, og Tabell 5. Tabell Pb, 226 Ra, 228 Ra og 228 Th i sedimentprøver (Bq/kg tørrvekt) fra 2010 samt analyser fra 2009.

21 Søker AF Decom Offshore AS Side 21 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Tabell Pb, 226 Ra, 228 Ra og 228 Th i biotaprøver (Bq/kg ferskvekt) fra 2010 samt analyser fra Tabell Pb, 226 Ra og 228 Ra i vannprøver (mbq/liter) fra 2010 samt analyser fra Variasjonen i analyseresultatene av NORM i sedimentprøvene tilsvarer den fra Prøvene fra Grønavika hadde større andel bergartskorn fra den stedlige berggrunnen ved visuell vurdering, og det er mulig at berggrunnen fører til de noe høyere verdiene i Grønavika enn i Raunesvika. Sjømatverdiene viser bakgrunnsverdier som i 2009, og vannrenseanlegget har lavere 226 Ra-verdier enn i Konklusjon: Aktivitetskonsentrasjonen i utslippsvannet er svært lav og tilfredsstiller drikkevannsforskriftens og WHOs krav til radioaktivitet i drikkevann. Aktiviteten er likevel litt høyere enn forventede bakgrunnsverdier. Utslippsvannet har imidlertid en radiologisk karakteristikk som er totalt forskjellig fra NORM-materialet som er mottatt ved basen slik dette er informert fra AF Miljøbase Vats. Aktiviteten i utslippsvannet kan derfor muligens skyldes at naturlige mineralpartikler (fra sand, stein og betong) finnes i små mengder i utslippsvannet. Resultatene for lavradioaktive stoffer i sedimentene viser at det ikke er forhøyet konsentrasjon nært AF Miljøbase Vats sammenlignet prøvene fra Fisk og skalldyr viser bakgrunnsverdier som før.

22 Søker AF Decom Offshore AS Side 22 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato FOREBYGGENDE TILTAK OG BEREDSKAPSTILTAK For AF Miljøbase Vats finnes en egen beredskapsplan som inkluderer varsling av Statens strålevern ved uhell eller ulykker som faller inn under strålevernforskriften 19, ref AFDOV-50-M-001 se vedlegg 9. Som en følge av at virksomheten i Vats etter hvert har fått større omfang, er det også etablert industrivern i henhold til retningslinjer gitt av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, hjemlet i sivilforsvarsloven 41 og 48. Ved arbeider offshore benyttes det enkelte operatørselskaps beredskapsprosedyrer/- planer ved uhellsutslipp/uønskede hendelser. Ved andre prosjekter, som ikke faller inn under operatørselskaps beredskapsprosedyrer/ -planer, vil det bli utarbeidet egne prosjektspesifikke beredskapsprosedyrer/-planer.

23 Søker AF Decom Offshore AS Side Vedlegg 1 Referanse Statens strålevern Revisjon 01 Dokument tittel Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall Dato Vedlegg 1 Brev av fra AF Decom Offshore vedrørende prinsippavklaring i forbindelse med søknad om ny tillatelse

24

25 Side 2 av 7 Råvann Vannstrømmer, AF Miljøbase Vats Regnvann Rengjøring av prosess-stål Høyttrykksspyling kontaminert metall Høyttrykksspyling NORM metall Oppsamling/ sedimentering i tank(er) 1 Til renseanlegg Overflatevann fra demonteringspmråde Returvann Oppsamlingsbasseng/ -tank etter spyling Flokkulering, sedimentering, filtrering Til renseanlegg Fordrøyningsbasseng fjellhall 9000 m 3 Slam Vannrenseanlegg Returvann Fordrøyningsbasseng 1000 m 3 Slamhåndtering Silo for oppsamling av slam Slam Lamellsedimentering Flokkulering Sandfilter Reguleres av godkjenning fra Statens strålevern 2 - Overvåkes ved prøvetaking 4 ganger årlig (miljøovervåkningsprogram) Utslipp til fjord Figur 1. Vannstrømmer på AF Miljøbase Vats. I det følgende presenteres resultatene av det gjennomførte måleprogrammet og beregninger av utslippsmengder, slik at Statens strålevern har tilstrekkelig grunnlag til å fastsette utslippsbegrensninger i den nye tillatelsen det skal søkes om. Beskrivelse av NORM mottatt på miljøbasen Det siste året har miljøbasen mottatt og behandlet flere utrangerte petroleumsinstallasjoner som i ulik grad inneholder naturlig forekommende radioaktivt materiale. Felles for disse installasjonene er at de inneholder avleiringer som ble avsatt for lenge siden og med relativt lav aktivitet. Tabell 1 viser nuklidesammensetning. Tabell 1. Aktivitet av 226 Ra, 228 Ra og 238 U i prøver av NORM mottatt/behandlet i For radiologiske betraktinger er også isotop-ratioene 226 Ra/ 228 Ra og 238 U/ 226 Ra beregnet. Oppsamlingsenhet nr. U 238 [Bq/g] Ra 226 [Bq/g] Ra 228 [Bq/g] Pb 210 [Bq/g] Ra 226/Ra 228 Ra 226/Pb

26 Side 3 av 7 Oppsamlingsenhet nr. U 238 [Bq/g] Ra 226 [Bq/g] Ra 228 [Bq/g] Pb 210 [Bq/g] Ra 226/Ra 228 Ra 226/Pb Gjennomsnitt St.avvik Bakgrunnsnivå av NORM rundt miljøbasen For etablering av et bakgrunnsnivå er det tatt prøver av råvann (vannforsyning), regnvann ved miljøbasen, sjøvann ved tre stasjoner i Vatsfjorden og vannet i bekken med navn Rauneselva som renner forbi like nord for anlegget (se figur 2 og 3). Tabell 2: Aktivitetskonsentrasjoner av NORM-nuklider i naturlig vann rundt AF Miljøbase Vats. Aktivitetskonsentrasjon [Bq/liter] Nuklideratio Beskrivelse Dato 238 U 226 Ra 228 Ra 210 Pb 226 Ra/ 228 Ra 226 Ra/ 210 Pb Råvann (vannforsyning) < 2 9 ± 5 < 4 2 ± 1 na 4.5 Regnvann ved anlegget 2010 < 3 < 1 < 15 < 10 na na Sjøvann (Vatsfjorden 1) 2009 na 4.2 ± na na Sjøvann (Vatsfjorden 2) 2009 na 3.4 ± na na Sjøvann (Vatsfjorden 3) 2009 na 2.6 ± na na Vann fra Rauneselva < 4 < 2 < 5 4 ± 1 < 4 < ± 4 16 ± 5 na 0.25 Figur 2. Rauneselva på nordsiden av miljøbasen. Figur 3. Rauneselva på oversiden av miljøbasen.

27 Side 4 av 7 Massestrømmer for vandig NORM ved miljøbasen AF Decom Offshore har undersøkt massestrømmene for NORM i vann på/rundt Miljøbase Vats. Utgangspunktet for undersøkelsene er vannprøver tatt fra (resultater vist i tabell 3): - Oppsamlet overflatevann i kaverne (fordrøyningsbasseng i fjell) - Vann fra spyling av objekter som har vært rengjort for NORM ved bruk av tørre metoder (etter at objektene er kontrollmålt og friklasset) - Vann i utslippspunktet til sjø (23 meters dyp utenfor kaia) Tabell 3: Aktivitetskonsentrasjoner av NORM-nuklider i vann ved AFMBV. Aktivitetskonsentrasjon [Bq/liter] Beskrivelse Dato 238 U 226 Ra 228 Ra 210 Pb 226 Ra 228 Ra Nuklideratio 226 Ra/ 210 Pb Kaverne ± 3 20 ± 9 11 ± 4 13 ± Vann fra NORM rensing (prøvepunkt 1) ± 3 2 ± 1 58 ± ± 4 < 200 < ± 3 49 ± Utslippspunkt (prøvepunkt 2) 1. kvartal 2. kvartal 9 ± 2 34 ± 5 13 ± 4 10 ± 3 16 ± 5 13 ± 4 < 1 < 7 3. kvartal 5 ± 2 < 4 < 5 9 ± 5 4. kvartal 90 ± 12 4 ± 1 < ± 15 Middel 34 ± ± ± ± Isotop-ratioen 226 Ra/ 210 Pb i lavradioaktive avleiringer mottatt og behandlet ved anlegget er svært forskjellig fra samme i utslippsvannet, henholdsvis 2,73 og 0,49. Det er derfor ikke sannsynlig at aktivitet i utslippsvannet stammer fra petroleumsrelatert virksomhet. Figur 4. Nedbørfeltet for Rauneselva.

28 Side 5 av 7 Når det gjelder tilførsel av naturlig forekommende radioaktivt materiale til Vatsfjorden via miljøbasens utslippsledning, som befinner seg på 23 meters dyp utenfor dypvannskaia, må denne sees i sammenheng med bakgrunnsnivåene og tilførselen av naturlig forekommende radioaktivt materiale fra vassdragene i området. I tabell 4 er det beregnet utslipp som skyldes NORM-rensing spesifikt (2 av 2 rensekampanjer i 2010) sammenlignet med tilsvarende utslipp for miljøbasens samlede utslippspunkt til sjø (vannmengden er i hovedsak regnvann som er drenert fra anleggets ytre overflater). I tillegg er de naturlige utslippene fra nedbørfeltet til Rauneselva (figur 4) tatt med for å vise relasjonen til naturlige forhold. Hvis det regnes med en årsnedbør på 2000 mm og en transpirasjons-/evaporasjonsrate på 20 % bidrar nedbørfeltet med et vannvolum til Vatsfjorden på 3,75 mill m 3 årlig. Tabell 4: Utslipp av NORM-nuklider fra AF miljøbase Vats. Aktivitetskonsentrasjon [Bq/m 3 ] Volum [m 3 ] Aktivitetsmengde [kbq] 226 Ra 228 Ra 210 Pb 226 Ra 228 Ra 210 Pb 1. NORM rens (juni2010) , NORM rens (oktober2010) , Utslippspunkt Rauneselva (nedbørfeltet) aktivitetsmengde kbq Sammeligning av aktivitetsmengder Vann fra NORM-rens Samlet utslippsvann fra miljøbasen Rauneselva (nedbørfeltet) Aktivitetskonsentrasjonen av 226 Ra i utslippet er ca 2 ganger aktiviteten i elvevannet. Utslippet inneholder dessuten målbare, men svært små mengder 238 U. Det er sannsynlig at aktiviteten stammer fra enten kaverne (vannreservoar i fjell) eller sandfilter i renseanlegg. Radiologisk sett har utslippsvannet fra miljøbasen samme karakter som naturlig vann, dog noe høyere innhold av 226 Ra. Til sammenligning er dette utslippet 10 % av tilsvarende "utslipp" fra Rauneselva som går rett nord for anlegget. Utslippet fra NORM-rensing er på ca 0,1 % av totalutslippet og 0,01 % av "utslippet" fra Rauneselva. Dette er illustrert i figur , ,5 Ra-226 Ra-228 Pb-210 nuklide Figur 5. Sammenligning av aktivitetsmengder (NB! Logaritmisk skala) AF Decom Offshore har vurdert om utslipp til fjorden fra miljøbasen (målepunkt 2) inneholder nuklider av oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale med opphav fra petroleumsvirksomhet av nevneverdig betydning. Miljøbasen med tilhørende arbeidsprosedyrer er utformet slik at planlagte utslipp av petroleumsrelatert NORM ikke skal forekomme fra andre steder enn anlegget for rensing av NORMkontaminerte objekter. Skulle slike utslipp forekomme er dette å anse som uhell som behandles gjennom AFs system for avvikshåndtering og rapporteres til Statens strålevern iht gjeldende godkjenning/tillatelse.

29 Side 6 av 7 Bidrag av oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale med opphav fra petroleumsvirksomhet i utslippsvannet vil kun komme fra den begrensede mengde spylevann som anvendes til NORM-rensing. Når dette vannet er renset antas bidraget maksimalt å utgjøre 10 kbq av hver av nuklidene 226 Ra, 228 Ra og 210 Pb (se betraktninger i det følgende) med de forventede fremtidige mengder NORM som skal behandles på miljøbasen. Dette kan ikke anses å være utslipp av signifikans da andelen aktivitet i vannet fra NORM-rensing i forhold til det samlede utslippsvannet kun vil utgjøre maksimalt 0,7% for 226 Ra, 0,4% for 228 Ra og 0,3% for 210 Pb. Utslipp til fjorden fra miljøbasen (målepunkt 2) overvåkes ved prøvetaking og analyse 4 ganger årlig. Prøvetakingen inngår i det allerede etablerte miljøovervåkningsprogrammet for AF Miljøbase Vats. AF Decom Offshores mener derfor, det i likhet med dagens godkjenning, fremdeles ikke er behov for at det samlede utslippsvannet fra miljøbasen (målepunkt 2) reguleres av Statens strålevern. Endring av vilkårene i forhold til gjeldende godkjenning Godkjenning GP gjelder for behandling og midlertidig lagring av radioaktivt avfall fra petroleumsindustrien. Dette omfatter rensing av prosessutstyr kontaminert med radioaktive avleiringer eller slam ved fjerning og sluttdisponering av plattformer fra olje- og gassutvinning, jf. vilkår 3.1. Utslipp fra virksomheten skal iflg vilkår 4.3 ikke overskride de årlige maksimale grensene for utslipp til vann, som angitt i tabell 5. Vann fra rensing av NORM-rør inneholder forhøyede mengder av 226Ra og 210 Pb. På grunn av lav utslippsgrense for 210 Pb fører det til at utslippet er overskredet for 210 Pb, men ikke for 226 Ra hvor utslippet bare er ca 1/5 av utslippsgrensen. Det er uheldig at grensen for 210 Pb er så lav i forhold til 226 Ra av 3 grunner: a) Rensing av rør fra gassproduksjon kan gi bidrag av 210 Pb uten at det er 226 Ra tilstede b) NORM fra utrangerte petroleumsinstallasjoner er typisk gammelt, derav mer inngroing av 210 Pb c) 210 Pb er ikke mer radiologisk giftig enn 226 Ra De lavradioaktive avleiringer som er mottatt ved miljøbasen så langt er gamle dvs. at kan være opptil flere tiår siden de ble avsatt i produksjonssystemene på installasjonene og nuklideforholdet 226 Ra/ 228 Ra kan være i størrelsesorden Nyproduserte lavradioaktive avleiringer har derimot et nuklideforhold 226 Ra/ 228 Ra på ca 1. Det forventes at miljøbasen i fremtiden vil komme til å ta i mot petroleumsinstallasjoner med vesentlig yngre avleiringer enn det som har vært tilfelle så langt. Følgen av dette er at utslippsgrensen for 228 Ra må heves. AF Decom Offshore ønsker Strålevernets syn på en slik betraktning. Tabell 5. Endrede utslippsgrenser for vann fra rengjøring/spyling av NORM-kontaminerte objekter (målepunkt 1): Nuklide GP Utslipp til vann (kbq/år) Søknad om ny tillatelse Utslipp til vann (kbq/år) 226 Ra Ra Pb 1 10

30

31 IAF - Radioökologie GmbH Dresden I A F Test report (Analysis of radionuclides) Order number (IAF) IAF - Radioökologie GmbH Dresden Karpatenstr. 20 Tel.: +49- (0) Dresden Fax: +49- (0) Contractor Norse Decom AS P.O. Box 112 NO-2027 Kjeller attn: Per Varskog Date of order 2010/02/05 Object/Kind of sample Water samples (where required: number Internal ref.: B-247/10 of contract) Order No.: 247/10 Number of samples 2 Date of performance from 2010/02/09 Delivery of the samples 2010/02/09 to 2010/02/25 Subcontractor none Analytical method Gamma-ray spectrometry (SOP 3-08) Alpha-ray spectrometry (SOP 3-12, 3-15 and 3-20) General remarks none released Name: Dr. H. Hummrich Signature: Function: Head of Laboratory Date: 2010/02/25 Extent of the test report 2 pages (including cover sheet) All data are only related to the test items. Duplication of the test report in extracts is only allowed with an authorisation in written form by the IAF - Radioökologie GmbH. Accreditation according to DIN EN/ISO 17025:2005. The accreditation is validated for the test methods which are listed in the certificate. DGA-PL Managing Director: Dr. habil. Hartmut Schulz HypoVereinsbank Dresden Trade register: HRB 9185 Bank code info@iaf-dresden.de Antsgericht (County court) Dresden Account number: Sales tax identification number: DE IBAN: DE

32 IAF - Radioökologie GmbH Dresden Analysis of radionuclides in water samples including calculation of doses Order No Contractor: Norse Decom AS Contact person: Per Varskog Adress: P.O. Box 112 NO-2027 Kjeller Probenart Water samples Analysis results Probe 1 Probe 2 Name of the sample 1 2 Specified description Prosess vann BLE utslipps 4/ / Nuclide Units Method U-238-series C U-238 [mbq/l] α 12 ± 2 9 ± 2 C U-234 [mbq/l] α 15 ± 3 16 ± 3 C Ra-226 [mbq/l] γ 9±3 13±4 C Pb-210 [mbq/l] γ <5 <5 C Po-210 [mbq/l] α <2 <1 C U-nat [µg/l] 0,97 ± 0,16 0,73 ± 0,16 Th-232-series C Ra-228 [mbq/l] γ 7±5 16±5 Dose calculation with age-specific consumption rates (German Radiation Protection Ordinance) D_0 (< 1 a) D (< 1 a) D (> 17 a) [msv/a] [msv/a] [msv/a] 0,045 0,061 0,005 0,094 0,105 0,007 Dose calculation according to WHO Adult D (> 17 a) [msv/a] 0,011 0,015 γ: Gamma-ray spectrometry α: Alpha-ray spectrometry - The activity concentration is indicated with the expanded uncertainty of measurement. It is calculated by the standard uncertainty of measurement, multiplicated with the expanding factor k=2. The statistical probablility of the measured values is in the range of 95 %. Data with "<" refers to the lower limit of decision. - The dose calculation is performed using the determined activity concentrations, the consumption rates according to the German Radiation Protection Ordinance, annex no. 7, and the ingestion dose coefficients acoording to annex no. 160 in the German "Bundesanzeiger" of 23 July The dose calculation according to WHO is performed using the "WHO-Guidelines for Drinking Water Quality". - If the activity concentration of a radionuclide is below the lower limit of decision, the latter is used for the dose calculation. The indicated doses are therefore maximum values. For comparison, a dose D_0 (< 1a) is calculated where the radionuclides which were not detected were left unconsidered. Dresden, 2010/02/25 Dr. H. Hummrich Head of Laboratory Page 2 of 2