Hefte 2. Rev. D. Ålesund kommune. Planbeskrivelse. Kommuneplanens arealdel Ålesund fra sjøsida. Molja fyr i forgrunnen med eget hotellrom.

Transkript

1 Hefte 2 Rev. D Ålesund kommune Planbeskrivelse Kommuneplanens arealdel Ålesund fra sjøsida. Molja fyr i forgrunnen med eget hotellrom. Foto: John H. Fylling VH Plan og bygning Godkjent

2 2

3 Innhold 1 Innledning Om kommuneplanens arealdel Virkninger av kommuneplanens arealdel Gjeldende arealplan Planprosessen Planstrategi Felles planprogram for samfunnsdelen og arealdelen Samfunnsdelen Medvirkning Rammer for arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Statlige planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv Regionale planer Lokale utredninger og kunnskapsgrunnlag: Revisjoner i arealplanen Generelt Temaplaner og temakart Fortettingsstrategi Utdrag fra retningslinjer knyttet til Temaplan 3: Fortettingsstrategi Fortetting med kvalitet Boligområder Boligsituasjonen Boligbehov i planperioden Hvordan kan vi møte boligbehovet Nytt areal til bolig Styring av boligbyggingen for å møte boligbehovet Kommunikasjonssystemet Hovedveg- og kollektivsystemet Gangveg-, sykkelveg- og turvegsystemet Senterstruktur Forslag til justert senterstruktur Bysentrum Moaområdet Bydelssentra og nærsentra, utvikling av Emblem Oppvekst og utdanning Næring, landbruk Næring Landbruk Massedeponi Camping, turisme Naust Grønnstruktur (rekreasjon/friluftsliv, leik, biologisk mangfold) Litt bakgrunn om kartfesting av rekreasjonsområder (inkl. leik og friluftsliv) Områder med konflikt mellom gjeldende arealbruk og rekreasjonsinteresser (inkl. leik og friluftsliv) Endringer i arealplanen som følge av rekreasjonsinteresser (inkl. leik og friluftsliv) Litt bakgrunn om kartfesting av biologisk mangfold Områder med konflikt mellom gjeldende arealbruk og biologisk mangfold Endringer i arealplanen som følge av vurderinger knyttet til biologisk mangfold Vurdering av arealdelen etter naturmangfoldloven

4 2.12 Barn og unges interesser Barn og unges medvirkning i planlegging Arealkrav til leikeplasser Kystsone, havbruk Idrett og friluftsliv Helse og omsorg Universell utforming Teknisk infrastruktur Parkeringsstrategi Sammendrag av utbyggingsstrategier i hovedplaner for vann og avløp Viktige utfordringer for vann, avløp og overvannshåndtering Innspill/merknader til arealdelen og virkninger av disse Innspill Merknader til første gangs offentlig ettersyn Merknader til andre gangs offentlig ettersyn Vurdering av innspill og merknader Innspill og merknader som går videre Forenklet konsekvensutredning av innspill og merknader som går videre Endringer i arealplankartet Endringer i bestemmelser og hensynssoner Vedlegg Vedlegg i separate hefter Vedlegg til planbeskrivelsen Kommunens forslag til endringer Samfunnsdelens føringer og konsekvenser i arealdelen Naust gjennomgang av vurderinger om nauststørrelse

5 1 Innledning 1.1 Om kommuneplanens arealdel Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsverktøy. Kommuneplanen består av en samfunnsdel, en arealdel og en handlingsdel. Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen, behov for vern og utbygging og framtidig arealbruk. Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Arealdelen omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. I tillegg er det laget flere temaplaner og -kart som utfyller arealplankartet og bestemmelsene. Som en del av grunnlagsarbeidet er det i tillegg laget viktige vedlegg til planbeskrivelsen: Konsekvensvurdering, ROS-analyse og vurdering av merknader. Figur 1: Kommunal planstrategi Virkninger av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser har direkte rettsvirkning. Dette innebærer at vedtatt plan er bindende for de tiltak som er nevnt i pbl. 1-6 og En arealdel blir rettslig bindende for framtidig arealbruk i planområdet når bystyret treffer vedtak om slik plan, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter Arealrestriksjonene som følger av planen inntrer ved bystyrets vedtak eventuelt ved departementets vedtak. Disse gjelder nye tiltak etter 1 6 som innbefatter nye bygge- og anleggstiltak, fradeling og andre tiltak og endringer av arealbruk. Slike tiltak må ikke være i strid med vedtatte arealformål eller bestemmelser etter loven. Rettsvirkningene av den arealbruk som er angitt i kommuneplanens arealdel gjelder arealer i og på grunnen, arealer i bygninger og anlegg, i og på sjø og vassdrag og i luftrommet over grunnen, vann og sjø. 5

6 Rettsvirkningen av kommuneplanvedtak innebærer ikke at eldre reguleringsplaner oppheves, men at rettsvirkningen av dem settes til side i tilfelle motstrid. Hvis kommunen ønsker å oppheve eldre reguleringsplaner, bør det komme klart fram når arealdelen til kommuneplanen vedtas. Det offentlige kan i utgangspunktet erstatningsfritt bestemme arealbruken gjennom å fastsette hvilke områder som kan bebygges, hvilke som ikke skal bebygges, og hvilke som skal undergis et særskilt vern. Pbl fastsetter at hvis det går mer enn fire år fra en eiendom, eller større del av eiendom i kommuneplanens arealdel er blitt lagt ut til offentlig trafikkområde, friområde, fellesområde eller fornyelsesområde, og båndleggingen ikke er fulgt opp med reguleringsplan, kan grunneier eller fester kreve erstatning etter skjønn eller straksinnløsning. Forutsetningen er at båndleggingen medfører at eiendommen ikke lenger kan nyttes på regningssvarende måte. 1.2 Gjeldende arealplan Kommunen hadde tidligere flere kommunedelplaner og arealplaner som omfattet en eller flere bydeler. Ved utarbeiding av kommuneplanen ble delplanene slått sammen til ett felles arealplankart. Dette var dermed en førstegenerasjons samlet arealplan. Plan og bestemmelser ble vedtatt av bystyret , i M=1: Figur 2: Gjeldende arealplan fra 2008 Arealplanens hovedmål den gangen var å legge til rette for at næringslivet og innbyggerne i Ålesund skal kunne realisere Det gode liv i et bærekraftig perspektiv. Samtidig som at prinsippene om universell utforming og forebygging av interessekonflikter som kan innvirke på helse og trivsel til folk, skulle være bærende i planleggingen. Målsettingene for arealbruken i planen fra 2008 var videre: Variert utbyggingsmønster Fortetting og transformasjon Optimal bruk av eksisterende infrastruktur Miljøvennlig transport Vern av kulturminner, jugendbyen og grøntstruktur Økt fokus på gode estetiske kvaliteter 6

7 På grunn av målestokken ble det gjort noen valg når det gjaldt detaljeringsgraden. F.eks. viser ikke planen regulerte friområder under 1,0 dekar. Selv om det i slike tilfeller kan virke som motstrid mellom arealplanen og tidligere vedtatte reguleringsplaner, gjelder likevel reguleringsplanene om ikke annet er angitt i bestemmelsenes 6 (planer med tilsidesatt rettsvirkning til fordel for arealplanen). I den reviderte planen følges samme prinsipp, med unntak av areal i strandsona. Strandsonene begynner å bli en knapphetsressurs i de tettest utbygde delene av kommunen, og derfor viktig å vise arealbruken mer detaljert her enn øvrige områder. Ved praktisk bruk har det vist seg at 2008-planen har mangler, samt at den er uklar på en del punkt. I tillegg gjøres det nye arealmessige vurderinger og omdisponeringer, bl.a. sett i forhold til nye planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv planen er upresis på hvilke områder som har plankrav (markert med R i ringer på kartet), og dermed tolket og praktisert forskjellig. I forbindelse med rulleringen er det utarbeidet en egen temaplan (Temaplan 1: Reguleringsplankrav) for å presisere nærmere hvilke områder som har plankrav. Det er ikke angitt noen innbyrdes prioritering/rekkefølge mellom disse. 1.3 Planprosessen Rullering av kommuneplanen følger denne prosessen: Figur 3: Tidsakse kommuneplanprosessen Planstrategi Kommunens planstrategi for perioden ble fastsatt av bystyret Planstrategien fastslår at kommuneplanens arealdel skal gjennomgå en delvis revidering, og at krav til leikeareal og krav til parkering skal inngå i bestemmelsene, samt at retningslinjer for plasskrevende varer skal innarbeides. Planstrategien angir også temakart som bør innarbeides i kommuneplanen. Disse er innarbeidet i den foreliggende planen. Planstrategien angir også flere områder der det er behov for strategiske områdeplaner, se tabell under. Av disse planene er det bare områdeplan for Sørsida som er gjennomført, mens områdeplan for Kverve - Hoffland på Ellingsøya er under arbeid. Kommuneplanens arealdel angir hvilke områder der det er krav om områdeplan før regulering (Temaplan 1: Reguleringsplankrav). 7

8 I arbeidet med denne arealplanen er det gjort et grundig arbeid med sentrale deler av Emblem, og slik sett er dette å anse som er forarbeid til en områdeplan for dette området. Nedenstående tidsakse for videre planlegging er hentet fra arealdelen av planstrategien: Tabell 1: Fra kommuneplanstrategien KOMMUNEPLAN Kommuneplans arealdel med bestemmelser og retningslinjer, herunder: X Krav til leikeplasser, reviderte bestemmelser Krav til parkering, reviderte bestemmelser Plasskrevende varer, retningslinjer Temakart (til kommuneplanens arealdel), herunder: Reguleringsplankrav med avgrensinger + prioritering X Grønt-/blått-plan (prinsipiell plan med varsomhetsområder markert, inkl. strandsona) Fortetting i boligområder X X Kulturminner og kulturlandskap X Gatebruksplan for Ålesund sentrum X REGULERINGSPLANER/TEKNISKE PLANER Ellingsøya (områdeplaner) X X Emblem (områdeplaner/kommunedelplan) X Blindheimsbreivika (områdeplan) X Sentrumsplanen: områdeplan Sørsida X områdeplan Nørvøya/Aspøya, herunder: X o containerhavna i Skutvika o Kvennaneset o tunnel under Brosundet o planbestemmelser verne- og byformingsplan ROS-analyse (med fokus på skred) X Grønnstrukturplan X Felles planprogram for samfunnsdelen og arealdelen Det ble utarbeidet et felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planprogram for ble fastsatt av formannskapet Pga. kompleksiteten i arealdelen, med forventet lengre behandlingstid, skilte de to delene lag i den videre prosessen. Planprogrammet angir hvordan arbeidet med arealdelen skal gjennomføres. Arbeidet med arealdelen har fulgt planprogrammet, med noen tillegg og unntak som er drøftet under hvert enkelt tema Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret De viktigste signalene fra kommuneplanens samfunnsdel er knyttet til by- og stedsutvikling. Det er vedtatt ambisiøse mål for å nå målet om at Ålesund skal bli det urbane midtpunktet på Nordvestlandet. Dette er mål for utviklingen av Ålesund sentrum, mål om en bærekraftig senterstruktur, og mål for tilrettelegging for gange, sykling og kollektivtrafikk. Temaplanene for senterstruktur og fortettingsstrategi er direkte knyttet til føringene fra samfunnsdelen. Videre er det mål for bevaring av naturkvaliteter og for at innbyggerne skal kunne medvirke i planleggingen, som er fanget opp i arealdelen. Videre kan det nevnes at mål og strategier knyttet til boligpolitikk, barns medvirkning, klimatilpasning, støy og 8

9 skoleutbygging er fulgt opp gjennom bestemmelser og retningslinjer. I vedlegg er det beskrevet hvordan mål og strategier fra samfunnsdelen er fulgt opp i arealdelen Medvirkning Siden dette er en delvis revisjon av arealdelen fra 2008 (jf. planstrategien), er det ikke lagt opp til en omfattende medvirkningsprosess. Oppstart av planarbeidet ble varslet på vanlig måte, og det kom inn mange innspill som ble drøftet i det første høringsutkastet (Vedleggshefte A: Vurdering av innspill). I forbindelse med første gangs høring kom det inn 190 merknader fra private og offentlige aktører. Disse er drøftet i Vedleggshefte A: Vurdering av merknader. Ved andre gangs høring kom det inn 151 merknader fra private og offentlige aktører. Disse er drøftet i Vedleggshefte A: Vurdering av merknader 2. Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble det gjennomført flere medvirkningsmøter med politikere, interesseorganisasjoner, barn og unge m.fl. Mye av det som kom fram her, er videreført til arealplanen, slik som beskrevet i avsnittet over. Barnetråkk: Digitale barnetråkk ble gjennomført våren 2014 på kommunens 15 barneskoler og var første del av et prosjektet «Aktivt demokrati for barn og unge», et prosjekt for å involvere barn og unge i utviklingen av kommunen. Digitale barnetråkk et kartverktøy for medvirkning i planlegging og gir et konkret kunnskapsgrunnlag om barn og unges livsmiljø. Noen utvalgte klassetrinn ved alle skolene deltok, barna kartfestet skoleveger og fritidsveger, lekeområder og problemområder, og ønsker om endring. Resultatet er et digitalt kart der alle barnas opplysninger er samlet, dette kartet skal bli tilgjengelig i kommunens kartportal web-innsyn. Barnetråkk har blitt brukt aktivt i arbeidet med kommuneplanen, blant annet som grunnlag for temakart grønt/blått, for eksempel for å kartfeste viktige aktivitetsområder og viktige stier. Barnetråkk har også blitt brukt som grunnlag for forslag til endringer i arealplankartet og i konsekvensutredningen. Videre har det i forbindelse med innspill holdt møter med større eiendomsutviklere, i tillegg til en utstrakt telefon- og epostkontakt med mange andre aktører. Flere interne grupper i kommunen har jobbet med tematikk som hensynssoner drikkevannskilde, leikeplassbestemmelser, parkeringsbestemmelser, egne temamøter og planer for Ellingsøya og Emblem. Den lokale fortidsminneforeninga har bidratt i forbindelse med kartleggingen som er gjort i forbindelse med Temaplan 4: Kulturminner, -miljø og -landskap. I høringsfasen har bydelsutvalgene, komitéene og råda fått orientering om revisjonen. I tillegg har det vært avholdt orienteringsmøte vedr. bestemmelser knyttet til sikringssoner for drikkevannskilden Brusdalsvatnet. 1.4 Rammer for arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni Regjeringens forventninger er formulert innenfor følgende hovedtema: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder 9

10 Flere av de formulerte forventningene har tilknytning til kommunal arealplanlegging, og er vurdert i revisjonsarbeidet Statlige planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv Statlige planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv må vurderes ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Dette omfatter blant annet: Universell utforming, prinsippet nedfelt i plan- og bygningslovens formålsparagraf Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (fastsatt mars 2011) Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk en praktisk innføring Riksantikvarens NB!-register Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (vedtatt ) Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (gjeldende fra ) Forskrift om vern av naturreservat (Ratvikvatnet, Lerstadvatnet og Vegsundholmane) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (2013) Regionale planer Regional delplan for attraktive byar og tettstadar (vedtatt av fylkestinget ) Risiko- og sårbarhetsanalyse for fjellskred i Møre og Romsdal, 2007 Regional delplan for kulturminne og kulturmiljø av nasjonal verdi i Møre og Romsdal (vedtatt av fylkestinget ) Lokale utredninger og kunnskapsgrunnlag: Kommunen har flere planer som kan ha betydning for arealbruken: Kommuneplanen for Ålesund (samfunnsdelen) vedtatt Klima- og energiplan Kystsoneplan Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Trafikksikkerhetsplan (under revisjon) Barnehagestruktur , samt pågående rullering Skolestrategi (By-sak 36/09), samt pågående rullering Hovedplan for vannforsyning Hovedplan for avløp Hovedplan for veg (2021) Verne- og byformingsplan for Ålesund sentrum, 1992 Analyse boligprogram (skolekapasitet), 2013 Bypakken (KVU) under arbeid Biologisk mangfold i Ålesund kommune, rapport 2001 med senere tilleggsutredninger Hovednett for sykkel i Ålesund, planomtale Sunnmøre i framtida sluttrapport, oktober

11 2 Revisjoner i arealplanen 2.1 Generelt I første rekke er mangler og feil i den første generasjons samlede arealplan rettet opp. For å tydeliggjøre en del temaer, bl.a. fortetting, områder med plankrav, senterstruktur m.fl., er det utarbeidet temaplaner og -kart som er knyttet juridisk til arealplanen. Videre er parkeringsvedtektene og leikeplassnormen revidert og knyttet til arealplanen. Kommunen har press på nye arealer til utbygging til boligformål. I stedet for ensidig å legge ut nye områder, ser man store potensialer i fortetting i områder som allerede er avsatt til boligbygging. Dette gjelder også areal avsatt til andre utbyggingsformål. Dette kan gi bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, mer kompakt eller urban by, mindre transportbehov og klimagassutslipp, og mindre arealforbruk i ubebygde områder. 2.2 Temaplaner og temakart Til arealdelen er det utarbeidet flere temaplaner og temakart. Temaplanene er direkte knyttet opp til arealplankartet, og flere av disse er å anse som en del av det juridisk bindende arealplankartet. Temakartene er av mer retningsgivende art, og det er knyttet retningslinjer og noen bestemmelser til disse kartene. Både temaplanene og temakartene danner grunnlag for arealvurderinger i planprosessen, og endringer som er innarbeidet på arealplankartet. Temaplan 1: Reguleringsplankrav. Kartet angir områdene som har godkjente reguleringsplaner i dag og som fortsatt skal gjelde. Øvrige utbyggingsområder som vises i arealplanen vil dermed være underlagt plankrav. I tillegg viser temaplanen hvilke områder som har krav om områdeplan, før detaljregulering og utbygging kan skje. Det er bl.a. krav om områdeplan i alle fire områdene der det legges til rette for urban fortetting (bysentrum m/aspøya, Moa og knutepunktene sjukehuset og Campus Ålesund), jf. temaplan 3: Fortettingsstrategi. Her er det spesielt viktig å få på plass overordnete strukturer som gang- og sykkelforbindelser, grøntakser og parker, og en fortetting som bidrar til å nå målet om god og attraktiv byutvikling. Det er i tillegg lagt inn krav om områdeplan for nærsentra/bydelssentra som skal utvikles i denne planen (Skarbøvika, Emblem og Kverve), samt for områder med særlige utfordringer knyttet til infrastruktur. Områdeplaner kan også lages for andre områder og vil bli vurdert etter behov. Temaplan 2: Senterstruktur. Kartet viser senterstrukturen i kommunen, og bygger delvis på vedtatt struktur fra kommuneplanens arealdel fra 2008, men med noen endringer, blant annet på bakgrunn av knutepunktstrategien. Knutepunktsentra; Campus Ålesund og sjukehuset får en egen status i temaplanen. Denne angir blant annet hvilke funksjoner de ulike sentrene skal ha, og tillatt handelsareal innenfor senterområdet. Innenfor bydelssentra åpnes det for et høyere bruksareal for detaljhandel enn m². Se nærmere om senterstrukturen under avsnitt Temaplan 3: Fortettingsstrategi. Temaplanen bygger på samfunnsdelens føringer for fortetting og byutvikling samt knutepunktstrategien, og legger opp til sterk og urban fortetting i bysentrum, Moa og i knutepunktene. Langs kollektivaksen mellom bysentrum og Moa, samt i avgrensede områder rundt bydels- og næsentra, er det også lagt opp til fortetting, men med noe lavere utnyttelse. Temaplan 4: Kulturminner, - miljø og -landskap. Hensikten med temaplanen er å vise alle områder med kulturhistoriske verdier i kommunen (bygninger, kulturmiljøer, kulturlandskap, krigsminner). 11

12 Hovedhensikten med planen er likevel områder som ikke har noen vernestatus fra før (fredningsvedtak eller regulering) og som derfor må hensyntas spesielt i videre planarbeid eller byggesaker. Alle områder med viktige kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap er vist som hensynssoner i arealplankartet. Hensynssonene har egne bestemmelser og retningslinjer ( ). Temaplan 5: Aktsomhetsområder. Temaplanen viser potensielle skred- og rasområder i kommunen, og områder som kan være utsatt for brann, eksplosjonsfare og kjemikalieutslipp. I disse områdene kan det ikke tillates etablering av ny bebyggelse med mindre det foreligger fagkyndig utredning og dokumentasjon. Kartet med bestemmelser er juridisk bindende. Temakart A: Grønt/blått (friluftsliv/rekreasjon, leik, biologisk mangfold). Temakartet viser viktige natur- og rekreasjonsområder i kommunen, viktige leikeområder, viktige grøntforbindelser, sti- og turvegsystem (både eksisterende og manglende), samt biologisk mangfold og landbruk. Det er med andre ord svært mye informasjon i dette kartet. Barnetråkk er en av mange kilder til dette kartet. Temakartet skal fungere som en uavhengig fagplan og vurderingsgrunnlag med flere detaljer for videre planarbeid, og derfor er detaljeringsgraden og informasjonsmengden stor i dette kartet. Temakartet vil være retningsgivende, men arbeidet med kartet har vært grunnlag for flere forslag til endringer i arealplankartet. Temakart B: Gatebruksplan for bysentrum. Her er gatene bysentrum inndelt i et tredelt hierarki; gater med offentlig karakter, gater med halvoffentlig karakter og gater med privat karakter. Til hierarkiet er det gitt retningslinjer for hvordan gatene og tilgrensende bebyggelse kan brukes. F.eks. må "støyende" aktiviteter lokaliseres til gater med offentlig karakter, mens det blir restriksjoner på hva som kan tillates i gater med privat karakter og som i prinsippet er boliggater. Gater med offentlig karakter skal også ha topp kvalitet med hensyn til opparbeiding, høy fokus på utforming (UU), grønne ressurser m.v. Føringene i temakartet skal følges opp gjennom områdeplan for bysentrum og Aspøya, og i nye reguleringsbestemmelser for sentrum. Temakart C: Hovednett sykkel med viktige målpunkt. Temakartet viser hovednettet for sykkelveger i kommunen, og viktige målpunkt. Kartet bygger på Hovedplan for sykkel (2010) og det er gjort noen endringer og tilpasninger til dagens situasjon. Prinsipp for valg av sykkelfeltløsning er vist som et eksempel, men lokale vurderinger av løsninger må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kartet vil være retningsgivende. Kartet er viktig for å sikre at sykkelhensyn ivaretas ved regulering som berører hovedvegnettet. Temakart D: Støysoner langs hovedvegnettet. Kartet viser hvilke områder som er utsatt for trafikkstøy. Det tar utgangspunkt i vegvesenet sine trafikktellinger på hovedvegnettet (riks- og fylkesveger), og beregnet støynivå (gul sone dba, og rød sone over 65 dba). Rød og gul sone er vist iht. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012). Kommunen har ikke tellinger på kommunale hovedveger, og det er derfor ikke mulig å få laget egne støysonekart for disse. I retningslinje T-1442/2012 er det spesifisert at kommunene av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging kan praktisere områdevise avvik fra støyretningslinjen i sentrumsområder og kollektivknutepunkt. Dette gir åpning for å gjøre støyfaglige kompromisser for å oppnå fortetting og kompakt arealutvikling i sentrumsområder og knutepunkter. Dette er en viktig overordnet føring ved planlegging i byområder, ikke minst av hensyn til klimautfordringene. En forutsetning for å tillate avvik er at dette kun kan gjennomføres der kommunene har angitt avvikssoner i kommuneplanens arealdel. Kommunen bør derfor i forbindelse med kommuneplanleggingen definere eventuelle avvikssoner. 12

13 I temakartet er det tre avvikssoner for støy: Bysentrum, Campus Ålesund og Moa. I disse tre områdene ønsker kommunen å legge til rette for særlig høy fortetting, i tråd med knutepunkt- og fortettingsstrategien. Avvikssonene er sammenfallende med avgrensningen for fortettingskategori 1 (unntatt sykehusområdet) i Temaplan 3: Fortettingsstrategi. Disse tre områdene kan defineres som sentrumsområder og knutepunkt og tilfredsstiller dermed T 1442 sine krav til områder som kan få slik avvikssone. Det er stilt krav til avbøtende tiltak mot støy i disse avviksområdene i bestemmelsene ( 21.1). Avvikssonene for støy med bestemmelser er juridisk bindende. Temakart E: Merknader oversiktskart. På kartet er alle konkrete (i hovedsak private) merknader plottet inn og nummerert. I Vedleggshefte A: Vurdering av merknader finnes et konsentrat av disse, samt administrasjonens kommentarer. 2.3 Fortettingsstrategi Både i planprogrammet og i kommuneplanens samfunnsdel er fortetting gitt som et viktig premiss for utviklingen av kommunen. Det er utarbeidet et egen Temaplan 3: Fortettingsstrategi som bygger på knutepunktstrategien som er illustrert under. God og bevisst fortetting kan bidra til at flere bor biluavhengig, noe som bidrar til å dempe veksten i biltrafikken, og som er i tråd med både nasjonale og lokale målsettinger. Fortetting reduserer i tillegg presset på viktige landbruks- og naturarealer og behovet for utviding av infrastruktur. Hvis fortettingen skjer på en skånsom måte, der folks behov står i sentrum, viser det seg at tiltak for å skape en bærekraftig byutvikling går hånd i hånd med målet om at Ålesund skal bli mer attraktiv 1. Fortetting i knutepunkter og langs kollektivakser er med på å legge grunnlaget for et effektivt kollektivtilbud. Knutepunktstrategien ble først utarbeidet i forbindelse med forarbeidet til bypakken, men er videreført og forankret i planprogrammet og i kommuneplanens samfunnsdel. Figur 4: Knutepunktstrategien. Strategien legger opp til at boligfortetting bør skje innenfor den grå sona på figuren og at det innenfor knutepunktene kan tillates ekstra høy fortetting. Temaplan 3: Fortettingsstrategi viser at det legges opp til en høy og urban fortetting i bysentrum, på Moa og i knutepunktene. Her skal det legges til rette for en miks av funksjoner, handel, service, kontorarbeidsplasser og bolig. Det skal være lett tilgjengelig og korte avstander for gående og syklende og god tilgang til kollektivtransport. Det skal legges gode rammer for aktiviteter og byrom som bidrar til aktivitet og byliv. I randsonene rundt områder med urban fortetting, legges det opp til høy boligfortetting. 1 Se kap 3.1 i kommuneplanens samfunnsdel. 13

14 Langs kollektivaksen mellom bysentrum og Moa, samt i et avgrenset område rundt lokalsentre, er det også lagt opp til fortetting, men med noe lavere utnyttelse. Målet med fortettingsstrategien er at hoveddelen av boligveksten skjer i disse områdene. Det betyr ikke at det ikke skal bygges utenfor fortettingsområdene, her ligger fortsatt boligområder som kan vokse. Men målet er altså å legge til rette for at hoveddelen av veksten skjer innenfor fortettingsområdene, slik at viktige nasjonale og lokale mål knyttet til kollektivsatsing, samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, knutepunktstrategi osv. blir oppfylt. Videre vil denne fortettingsstrategien også i stor grad legge til rette for å møte boligbehovet, som i hovedsak er knyttet til leiligheter Utdrag fra retningslinjer knyttet til Temaplan 3: Fortettingsstrategi Med fortetting menes en endring som i hovedsak bygger videre på eksisterende strukturer og funksjoner. Dette kan skje ved for eksempel seksjonering, fradeling av tomter, riving, nybygg og påbygg, utbygging av ubebygde arealer, endring av mer arbeidsintensiv virksomhet m.m. Fortetting kan også skje ved transformasjon, dvs. gjenbruk og omforming av eksisterende områder. Som oftest gjelder transformasjon av eldre næringsområder som fornyes med ny næringsvirksomhet eller boliger. I fortettingsstrategien legges det opp til 4 kategorier for utbygging: 1. Urban fortetting Bysentrum, Moa og knutepunkta: Åpner for høy arealutnyttelse, og blokkbebyggelse, kvartalsstruktur og/eller høyhus vurderes. Områdene skal ha en miks av funksjoner, og legge til rette for både boliger, handel og kontorarbeidsplasser. Det er utarbeidet egne normer for parkering, og for leike- og uteoppholdsarealer, og støykrav kan avvikes ved avbøtende tiltak. 2. Boligfortetting i randsonene rundt bysentrum, Moa og knutepunkta: Åpner for høy arealutnyttelse, og blokkbebyggelse vurderes. Egne parkeringsnormer gjelder. 3. Boligfortetting langs kollektivaksen bysentrum Moa og rundt bydels- og nærsentra: Middels utnyttelse, hvor landskap og eksisterende bebyggelsesstruktur skal være førende. 4. Øvrige boligområder Utenfor fortettingssonene: Liten grad av utnytting og minimum størrelse på tomter. Landskap og eksisterende bebyggelsesstruktur skal være førende Fortetting med kvalitet Selv om fortetting er positivt for å nå mange viktige mål, vil også fortettingen medføre flere utfordringer. Mangel på en helhetlig strategi og klare retningslinjer de siste årene, har medført at fortetting skjer for tilfeldig og i områder som ikke har nødvendig infrastruktur. Andre problemstillinger ved fortetting har vært og er: - uheldig fortetting i områder med kulturhistorisk viktig bebyggelse, f.eks. i eldre villastrøk - byvillaer rives og erstattes med terrasseblokker og boligblokker - maksimal utnytting av enkelttomter i typiske eneboligstrøk - fradeling av urealistiske små boligtomter - fortetting på bekostning av gode bomiljøer - fortettingen skjer uten at nødvendige leikemuligheter blir ivaretatt eller kan ivaretas - fortettingen skjer uten at behovet for gode uteoppholdsarealer og rekreasjonsområder blir ivaretatt - det bygges flere boliger i støyutsatte områder Det er på denne bakgrunnen laget bestemmelser og retningslinjer knyttet til Temaplan 3: Fortettingsstrategi, som angir hvor og hvordan fortettingen bør skje. Det er videre laget bestemmelser om bomiljøkvalitet for å sikre at bygningene tilpasses hverandre og det fysiske miljøet estetisk og at det legges til rette for gode bomiljøer. Det er også laget egne bestemmelser om støy i fortettingsområder, med et tilhørende temakart (jf. Temakart D: Støysoner langs hovedvegnettet). 14

15 2.4 Boligområder I planprogrammet pekes det på behovet for nok areal til å ta unna for befolkningsveksten og behovet for tydeligere signaler når det gjelder fortetting. Kommuneplanens samfunnsdel gir føringer for at det skal legges til rette for økt boligbygging som bidrar til et variert tilbud av boliger, flere universelt utforma boliger, flere rimelige boliger og boliger til ulike husstandstyper Boligsituasjonen I 2014 passerte Ålesund innbyggere og har per innbyggere. Veksten i antall innbyggere er godt over landsgjennomsnittet. Hovedårsaken til den store veksten er høy arbeidsinnvandring. Om vi viderefører dagens innvandring vil kommunen ha over innbyggere i Det er ca boliger i kommunen, over 40 prosent av disse boligene er eneboliger (figur 5). De siste ti årene har det blitt bygd i snitt 315 boliger per år. I figuren nedenfor kan man se at boligbyggingen fordeler seg ganske jevnt på de ulike boligtypene, men med en overvekt på småhus, særlig de fem siste årene. (Småhus omfatter hus i kjede, rekke-/terrassehus, tomannsboliger ol.) Figur 5: Eksisterende boligmasse Figur 6: Boligbygging i Ålesund Kilde: Prognosesenteret, SSB. Data fra Ved å studere boligsituasjonen fordelt på bydeler, fås et mer nyansert bilde (figur 7). Figuren viser at bydelen Nørvøy ytre har flest boliger totalt. Videre viser den at leiligheter (i blokk, leiegård, forretningsgård ol.) er den dominerende boligtypen i området rundt bysentrum (bydel Nørvøy ytre og Aspøya). I de andre bydelene er det eneboliger som dominerer. 2 Se beskrivelse av befolkningsutvikling i kommuneplanens samfunnsdel 15

16 Figur 7: Boligmasse og boligtyper fordelt på bydeler. Kilde SSB (fra ) Boligbehov i planperioden Sammensetningen av familier endrer seg, og etterspørselen etter bynære leiligheter er høy. Dette kommer blant annet av at vi blir flere eldre, flere enslige og generelt mindre husholdninger. Figur 8 viser tydelig at det allerede er mange små husholdninger i Ålesund. Husbanken/Prognosesenteret har beregnet boligbehovet de neste ti årene. Figur 9 viser tydelig at det i årene framover er størst behov for leiligheter. Figur 8: Husholdningsstørrelse i Ålesund. Prosentvis fordeling av en-, to-, og flerpersonshusholdninger i Ålesund (SSB 2016). Figurene viser at det bygges flest småhus, og at den eksisterende boligmassen består av en overvekt av eneboliger, mens boligbehovet er knyttet til leiligheter. Det er altså en manglende sammenheng mellom boligtypene som faktisk blir bygget og det som er behovet. I årene framover ser det derfor ut til å være viktig og riktig å legge til rette for bygging av leiligheter. Dette samsvarer med satsingen på fortetting, og fortettingsstrategien i temaplan 3. Trolig vil en svært stor del av det reelle boligbehovet bli dekket gjennom bygging av leiligheter. Dersom det blir 16

17 bygd flere leiligheter i fortettingsområdene, vil dette kunne på grunn av flytting, trolig frigjøre eneboliger som er attraktive for for eksempel småbarnsfamilier. Det totale boligbehovet er beregnet av Prognosesenteret til å være i underkant av 3000 boliger de neste ti årene. Hvis vi viderefører dette til kommuneplanens 12 årsperiode vil det være et boligbehov på nærmere boliger, hvor av mesteparten (70 %) er knyttet til leiligheter. Figur 9: Årlig boligbehov fordelt på boligtype. Kilde: Prognosesenteret Figuren viser tydelig at det er et stort behov for leiligheter de neste ti årene. Beregningen er basert på befolkningsvekst, alderssammensetning og boligpreferanser Hvordan kan vi møte boligbehovet Det er i hovedsak to måter å møte befolkningsveksten og dekke det framtidige boligbehovet på: Nytt og ubebygd areal kan avsettes til bolig eller det kan fortettes i allerede bebygde arealer. Denne arealplanen legger opp til at mesteparten av boligbyggingen skal skje innenfor fortettingsområdene og på areal som allerede er avsatt til bolig i arealplanen fra I tillegg vil det bli nytt areal tilgjengelig for boliger som følge av transformasjon av industriområder og industribygninger. Den nylig vedtatte planen for Ålesunds sentrale sørside er et eksempel på et slikt transformasjonsområde, der et tidligere industri- og havneareal er omregulert til bolig og sentrumsformål. I denne arealplanrevisjonen legges det også opp til slik transformasjon i Skutvika. I tillegg er det mindre områder som er avsatt til industri i gjeldende arealplan, som foreslås omgjort til boliger. Spørsmålet blir da om vi kan møte boligveksten ved denne fortettingsstrategien. Vi har gjort noen grove anslag for å se på hvilket potensial fortettingen utgjør. Beregning av potensial for fortetting langs aksen bysentrum Moa. Figur 10 på neste side viser at boligtettheten er høyest i og rundt bysentrum; her er det mellom 6 og 11 boliger per dekar bebygd boligareal, mens tettheten av boliger er relativt lav i de andre bydelene. Det er en del ledig boligareal i fortettingssonen langs kollektivaksen bysentrum Moa, både i fortettingskategori 1, 2 og 3 (se tabell 3). Hvis vi summerer opp det ledige boligarealet i bydelene langs denne kollektivaksen, får vi et ledig boligareal på 633 dekar langs denne aksen. Fortettingsstrategien legger opp til høy tetthet langs denne aksen. Hvis vi sier at det nye ledige boligarealet fortettes med seks boliger per dekar, vil dette utgjøre nesten boliger. Seks 17

18 boliger per dekar er omtrent den samme tettheten vi har i bydelen Nørvøy indre i dag, det samme som f.eks. Trondheim kommune har lagt seg på i fortettingssonene langs kollektivaksen 3. Dette er et grovt anslag, basert på det som er ledig areal i dag. I tillegg kommer mulighetene for fortetting innenfor arealer som er bebygd i dag, men der det er aktuelt å fortette ytterligere, for eksempel ved deling av tomter, eller ved riving og nybygging. Det er flere måter å beregne potensialet for boligbygging i disse fortettingssområdene: Vi kan se spesielt på de planlagte transformasjonsområdene på Aspøya og Nørvøya. Kvennaneset (Liaaenområdet), Ålesund sentrale sørside (Sørsideplanen) og Volsdalsneset utgjør store boligarealer som er regulert, men ikke er utbygd enda. Et grovt anslag basert på reguleringsplanene viser at det her er plass til boliger på Kvennaneset og 350 boliger på sørsida. Områdeplanen for Volsdalsneset viser at det er plass til ca. 400 boliger her. Disse boligprosjektene alene utgjør altså boliger. Hvis vi ser på det nye arealet som Skutvika utgjør og viderefører tettheten i bydelen, får vi ca. 400 boliger bare her. Altså ca boliger til sammen i transformasjonsområdene i og rundt sentrum. Vi kan også regne potensialet for fortetting i knutepunktene og på Moa, der det legges til rette for en høy og urban fortetting, og i de ulike bydels- og nærsentra. Uansett hvilke beregninger vi legger til grunn er det tydelig at kommunen kan møte hele befolkningsveksten i arealplanperioden kun med å bygge innenfor fortettingssonene. Befolkningen vil vokse med nesten personer og det er beregnet et behov for omtrent boliger de neste 12 årene. Bare ved å bygge tett i de ledige arealene langs aksen bysentrum Moa, har vi plass til boliger. I tillegg kommer annen fortetting langs aksen. For å komme fram til et realistisk fortettingspotensial i de enkelte områdene er det mange forhold som må tas i betraktning: Hensyn til kulturminner, grøntstruktur, estetiske hensyn, eksisterende bebyggelse osv. Men de grove anslagene over, viser at det er et stort potensial for å ta unna boligveksten ved fortetting i og langs aksen bysentrum Moa. Områdeplaner og reguleringsplaner skal sikre at fortettingen foregår på en slik måte at alle viktige hensyn blir ivaretatt og at fortettingen skjer med kvalitet og skaper gode bomiljøer. Temaplan 3: Fortettingsstrategi og tilhørende bestemmelser og retningslinjer, gir føringer for hvordan fortettingen bør skje. 3 Kommuneplanens arealdel, Trondheim kommune 18

19 Figur 10: Antall boliger per dekar utbygd boligareal i bydelene (data fra ) *Data for Aspøy og Nørvøy er litt for høye fordi mange av boligene ikke ligger i rene boligområder, men i sentrumsområder med kombinerte formål Nytt areal til bolig Det en del nytt boligareal som legges ut utenom fortettingssonene, dette gjelder særlig på Emblem og Ellingsøya. I tabellen nedenfor kommer det fram hva som legges ut av nytt areal til boligformål i hele kommunen. I fratrekk kommer areal til bolig som er tatt ut av denne planen. Det er ikke tatt ut større boligareal i denne planen, men foreslått noen mindre reduksjoner i boligareal i tilknytning til noen friområder og turveger. Disse er omtalt i Vedleggshefte D: Grøntfaglige vurderinger. I tillegg har noen boligarealer fra forrige arealplan blitt redusert som følge av reguleringsplanarbeid, dette gjelder blant annet arealer ved Blindheimslia/Bjørkavollen. Det er også tatt ut noe boligareal sørøst for Emblem sentrum. Ved å videreføre boligtettheten i bydelene, har vi beregnet at arealet som er lagt ut til bolig utenom fortettingssonene, tilsvarer ca. 250 boliger. Tabell 2: Oversikt over nye boligareal i denne arealplanen OMRÅDE TIDLIGERE AREALFORMÅL I FORTETTINGSOMRÅDE UTENOM FORTETTINGSOMRÅDE Skarbøvika Offentlig 3 - Skutvika Havn 37 - Volsdalsneset Industri, lager 14 - Offentlig 1 - Skuggenhaugen Offentlig 4 - Prinsen Friområde, 16 - fritidsbebyggelse (turisme) Borgundfjordvegen Industri 17 - Vindgårdskiftet Offentlig 1 - Ytterholen, Rødset Industri, lager/ - 15 plasskrevende varer Øvre Holen ("NRKtomta") Offentlig 7-19

20 Vasstranda, øst for Industri, lager - 4 Lillevatnet Blindheimskrysset Senterområde 4 - Vegsundbakken, Myrland Industri/lager 17 - Emblem sentrum LNF 39 - (øst for grøntdrag) Emblem LNF (vest for sentrum) Emblem Industri/lager 7 - (sør for sentrum, fv.) Annet byggeområde 17 - Kverve Offentlig 10 - Kontor, forretning 47 - Kverve (Remafeltet) Kontor, forretning 6 - Remavika LNF - 22 Grimstad LNF - 19 Finnvika LNF - 35 Bjørge nord LNF* - 70 Stokkereit LNF - 12 SUM TOTALT nytt boligareal 669 daa LNF=Landbruks-, natur- og friluftsområder *LNF-område som var unntatt rettsvirkning i arealplanen 2008 I tillegg til det nye boligarealet som er lagt ut i denne planen er det mye ubebygd areal i gjeldende reguleringsplaner, i alle bydelene. Alt areal som er mørkegult i arealplankartet er ledig boligareal. Tabellen nedenfor viser at det er mye ledig areal i hele kommunen. Selv om det er store arealer ledig utenom kollektivaksen og fortettingssonen, utgjør ikke dette så stort boligpotensial fordi planen legger opp til eneboliger og lav utnyttingsgrad i disse områdene. Tabell 3: Oversikt over utbygd og ledig boligareal i kommunen BYDEL UTBYGD BOLIGAREAL (daa) LEDIG BOLIGAREAL (daa) TOTALT BOLIGAREAL (daa) Hessøy Aspøy Nørvøy ytre Nørvøy indre Nørvasund Åse/Lerstad Spjelkavik Blindheim Emblem Ellingsøy SUM boligareal Styring av boligbyggingen for å møte boligbehovet Kommuneplanens samfunnsdel har tydelige føringer for at kommunen skal ha en tydelig og aktiv boligpolitikk. Blant annet er det et mål at kommunen skal stimulere til at det blir bygd flere boliger som er universelt utformet og flere rimelig boliger og boliger tilpasset ulike husstandstyper. Dette er fulgt opp gjennom denne arealdelen ved bestemmelser om vurdering av boligsosiale behov tidlig i planprosesser ( 2.2), bestemmelser om universell utforming og variert boligbebyggelse ( 11.2 og 11.3) og bestemmelser om utbyggingsavtaler ( 3.3). Videre vil fortettingsstrategien og tilrettelegging for bygging av flere leiligheter bidra til å møte boligbehovet til flere ulike grupper. Kommunen jobber for tiden (våren 2016) med å utarbeide en boligplan kalt Bolig for velferd. Andre verktøy og virkemidler knyttet til boligbygging vil bli drøftet i dette arbeidet. 20

21 2.5 Kommunikasjonssystemet Hovedveg- og kollektivsystemet En samordnet areal-, bolig- og transportplanlegging er viktig for å nå både nasjonale og lokale mål om å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Videre er det både et nasjonalt og et lokalt mål at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det viktigste grepet i denne planen er å følge knutepunktstrategien når det planlegges for ny utbygging av boliger og arbeidsplasser. Målet er altså å plassere framtidige boliger og arbeidsplasser så nær et knutepunkt, eller en kollektivakse, at de fleste vil velge bussen. Forutsetningen for dette er selvsagt at busstilbudet bedres betraktelig, særlig med tanke på fremføringshastighet og frekvens. Det er ikke lagt opp til store endringer i vegsystemet i denne planen. Nedenfor har vi omtalt hvordan ulike pågående veg- og samferdselsprosjekter er innarbeidet i kartet og bestemmelsene. Vi har ikke vurdert hvordan de ulike prosjektene vil påvirke samfunnsdelens målsetting om å ta veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Bypakken. Selv om bypakkesaken ikke er avklart, er de arealplanmessige konsekvensene av de foreslåtte tiltakene innarbeidet. Plankartet er oppdatert med vedtatte reguleringsplaner som innbefatter noen av tiltakene i bypakken. Dette gjelder særlig Breivika - Lerstad-planen med firfeltsveg i tunnel og ny gang- og sykkelveg og Sørsideplanen, som har vegløsning for sentrumsområdet og ny kollektivterminal i Keiser Wilhelms gate. Tidligere regulert utvidelse av E 136 til fire felt fra Lerstad til Ysteneset med miljølokk i Volsdalen inngår også. Likeså Brosundtunnelen Ysteneset Skutvika, med direkte mating til Aksla parkering. I tillegg til bypakkeprosjektene er videreføringen over vestre del av Aspøya endret fra den tidligere Steinvågsundtunnelen til en kortere miljøtunnel fra Skutvikskaret til Steinvågbrua og med en ny eller opprustet bru i dagen over Steinvågsundet. Superbuss og bybane. Både i planprogrammet og kommuneplanens samfunnsdel står det at superbuss, og eventuelt bybane, skal utredes. Det er vanskelig å legge inn arealkonsekvenser av dette så lenge dette ikke er utredet. Det varierer litt hvordan superbuss defineres, men hvis vi legger til grunn at bussen har eget kjørefelt, hyppige avganger, rask framføring og at bussen er en del av stamlinjenettet, kan det være mulig med superbuss på strekningen mellom Moa og sentrum når den planlagte firfeltsvegen mellom Moa og bysentrum blir realisert. Ved å la to av feltene være rene kollektivfelt, vil det kunne være mulig å kjøre superbuss i disse feltene. En bybane derimot er ikke utredet, og det er ikke avsatt areal til dette i arealplanen. Kollektivtrafikk. Knutepunktstrategien og fortettingsstrategien legger til rette for økt kollektivbruk. Ved at flere mennesker bor nær viktige kollektivakser og knutepunkter, vil det være lettere for flere å velge kollektivt. Dette igjen vil være grunnlag for et bedret kollektivtilbud med økt frekvens. I arbeidet med bypakken er det lagt opp til utbygging av firefelts veg, i første omgang fra Moa til Campus, med kollektivfelt/sambruksfelt. Dette er også et viktig grunnlag for å utvikle busstilbudet. I arbeidet med bypakken, og arbeidet med å komme med i en bymiljøavtale, belønningsordning eller lignende, er det å utvide knutepunktstrategien til å gjelde nabokommunene og hele Ålesundregionen et mål. Det er for eksempel viktig å se på forbindelsene mot Giske og flyplassen på Vigra, og mot andre nabokommuner der mange mennesker pendler hver dag. 21

22 Lyntog. Norsk bane/lyntogforum har kommet med innspill/merknad om at det må sikres areal til traséer og stasjonsområder i forbindelse med planene om lyntog fra Oslo til Ålesund. Lyntogforum ser for seg stasjoner på Moa nord og vest for Meierikaia i bysentrum. Høyhastighetsbane til bysentrum gir mange utfordringer. Både Moa og bysentrum er tett utbygd, og å sette av arealer til stasjonsområder her vil medføre store konsekvenser for eksisterende bebyggelse og framtidig utvikling av området. Krav til høy hastighet gjør at linjeføringen er svært "stiv" både horisontalt og vertikalt, og gir ikke mye rom for tilpasninger til eksisterende forhold. Utfordringene og arealkonfliktene knyttet til stasjoner på Moa og Meierikaia og linjeføring fra Moa og til bysentrum er store. Vi vurderer derfor at dette ikke kan løses i denne arealplanen, når selve planleggingen av banen er så usikker. Likevel mener kommunen at planene om høyhastighetsbane kan realiseres gjennom mindre konfliktfylt arealbruk: Linjeføring gjennom fjellet og en endestasjon inne i Aksla vil kunne være et bra alternativ. Da har endestasjonen nærhet til Flatholmen, der en vesentlig del av godstrafikken vil gå, samtidig som endestasjonen er veldig nær Ålesund sentrum og Aksla parkering. Dette er mulig uten å sette av areal i denne arealplanen. Videre ser vi at linjeføring ved Moa også bør gå under bakkenivå, og at en eventuell stasjon her bør ligge under bakkenivå. På den måten unngår en problemene med linjeføring gjennom det tettbygde området rundt Moa. Et alternativ kan være å "droppe" stasjonen på Moa, og la stasjonen inne i Aksla være eneste stasjon i Ålesund. Stasjonsområdet i Aksla kan mates fra omlandet med ev. bybane og/eller superbuss. Kommunen foreslår derfor at det ikke avsettes arealer til høyhastighetsbane i denne arealplanen, men mener at dette ikke vil være til hinder for en slik bane i framtiden. E 39 Blindheimskrysset Breivika Brusdalen, ny 4-felts veg. Strekningen er prioritert i NTP fordi trafikken i Blindheimstunnelen allerede klart overskrider tunnelforskriften. Den er samtidig foreløpig holdt utenfor bypakken fordi den har en viktig stamvegfunksjon for gjennomgangstrafikk i E 39-aksen fra Kristiansand til Trondheim. Her kan det både tenkes en utvidelse av dagens trasé til fire felt, eller en separat trasé f.eks. som fjelltunnel øst for dagens, fra Blindheimskrysset til E136/E39 øst for Olsvika/Holstoppen. I forslaget til NTP (feb. 2016) er det statlige bidraget til denne parsellen i "høyt alternativ" foreslått økt fra 400 millioner til 1 milliard med 1,8 milliarder i annen finansiering. Løsningen må vurderes i sammenheng med Borgundfjordtunnelen der det pågår en privat reguleringsplanprosess og med E136 Breivika Digerneset. E136/E39 østover mot Skodje er i KVU for denne parsellen av E39 på sikt planlagt utvidet til fire felt, med eksisterende veg som østgående tofelts trasé i kombinasjon med fjelltunnel for vestgående løp langs nordsiden av Brusdalsvatnet. Etter høringsrunden er båndleggingssoner for alternative vegføringer for utvidet E39 og E136 utvidet noe. I sør for E39-utvidelse sørover til Vegsundbrua og et utvidet område på Høgvoll øst for dagens hovedkryss på Moa Nord, samt 4-felts utvidelse av E136 østover til et fremtidig tunnelpåhugg i Brusdalen. Båndleggingssonene (jf i bestemmelsene) er avsatt for å sikre at det ikke gjøres tiltak som er til hinder for breddeutvidelse, ny tunnel, e.l. Hamnsundsambandet. Hamnsundsambandet AS er et interkommunalt aksjeselskap som jobber for en undersjøisk tunnel mellom Hamnsund i Haram kommune til Valderøy i Giske kommune, alternativt Ellingsøy i Ålesund kommune. Det er foreløpig avsatt areal til en mulig framføring av denne tunnelen på Kverve eller Eidsvågen, såkalt båndleggingssone (jf i bestemmelsene). Borgundfjordtunnelen. Borgundfjordtunnelen mellom Sula og Ålesund er et prosjekt som er eid av Næringsforeningen i Ålesundregionen. Reguleringsplanen, som er under utarbeidelse, legger opp til at tunnelen skal komme opp i Gåseidvika, og det er avsatt areal til dette i arealplanen. Tunnelen har krevende kryssløsninger på begge sider av fjorden. I KS-rapporten i etterkant av KVU (konseptvalgutredning) for transportsystemet i Ålesund er denne løsningen sammen med brua Hovdeland Ellingsøya trukket fram som særlig interessante ut fra kost-nytte av disse nord-sør forbindelsene på tvers av de dominerende transportkorridorene vest-øst. Løsningen er tenkt finansiert som et frittstående bompengeprosjekt, samt med bruk av hurtigbåtavløsningsmidler. 22

23 Hovdelandforbindelsen. Hovdelandforbindelsen er en planlagt bruforbindelse mellom Ellingsøya øst og Hovdeland. Denne er inntegnet på arealplankartet. Det er ikke avklart hvordan brua skal legges på ellingsøysida, og det er derfor avsatt ei båndleggingssone i dette området, jf i bestemmelsene. I KVU-en og KS1-vurderingen (kvalitetssikring) knyttet til bypakken, var dette prosjektet vurdert positivt ut fra nytte-kost, og ville innebære en avlastning av Ellingsøytunnelen, der trafikken snart nærmer seg grenseverdiene i tunnelforskriften. Brua vil også gi Ellingsøya en helt annen tilknytning til senterområdet på Moa, samt et gang-/sykkelalternativ for ferdsel til/fra Ellingsøya Gangveg-, sykkelveg- og turvegsystemet Målet om at vekst i transportsektoren skal tas uten vekst i biltrafikken, forutsetter også at det blir tilrettelagt for gående og syklende slik at dette blir det naturlige valget for flere enn i dag. I denne planen gjøres det flere grep for å få til dette. Sykkelvegnett. Temakart C viser planlagt hovedsykkelvegnett med viktige målpunkt. Dette kartet viser at det er mulig å få til et nesten sammenhengende sykkelfelt fra Magerholm til Hessa, men med noen unntak (plassmangel eller for høy fartsgrense). Hovedaksen mellom Skarbøvika bysentrum Campus Ålesund Sjukehuset Moa Spjelkavika Blindheim, er tidligere fastsatt i arealplanen fra Denne arealplanen suppleres med sykkelfeltstrekningene fra Skarbøvika til Hessa, fra Blindheim til Magerholm via Flisneset og Emblem, og fra Blindheim til Vegsundbrua. I tillegg til Nørvasundet Moa via Åse, suppleres nettet med en ny hovedakse fra Moa via Breivika Lerstad til Nørvasundet og til Ellingsøya. Tilrettelegging for gående og syklende i sentrumsområder. Det er laget en egen bestemmelse, 9.1, om at senterområdene skal være tilrettelagt slik at det er lett og naturlig å velge å gå og sykle til viktige funksjoner. Trygge skoleveger. Det er et mål at det skal være trygt å gå og sykle til skolen. Kommunen holder på å utarbeide en egen trafikksikkerhetsplan, der en blant annet tar hensyn til det som har kommet fram i barnetråkkregistreringene. I denne arealplanen er det viktigste grepet knyttet til trygge skoleveger at vi har markert stier og snarveger som er i aktiv bruk. På den måten kan framtidig utbygging ta hensyn til disse viktige forbindelsene. Flere av reguleringsplanene som er i ferd med å sluttføres for parseller langs hovedsykkelnettet, blant annet gjennom Volsdalen og på Blindheim Flisnes, har også sikrere skoleveg som uttalt målsetning. Turvegsystemet. Turvegsystemet er supplert i forhold arealplanversjonen fra Dette gjelder viktige atkomster til fjellet, andre turområder og strandsoner, i tillegg til nord-sørgående tverrforbindelser. Kyststinettet er supplert og videreført langs flere kyststriper. Noen nye strekninger er tegnet inn, dessuten er inntegnede turveger justert noe og flere atkomster til turvegsystemet tegnet inn. Se for øvrig omtale under kap Grøntstruktur. Tidligere planlagte (og delvis utbygde) kyststiforbindelser: Bysentrum - Volsdalsberga Borgundgavlen Ratvika Bogneset Furmyra Spjelkavika Borgernes veg, nordsiden av Aksla Store Nørve Larsgården Spjelkavika Spjelkavikneset Digerneset Blindheimsbreivika Blindheimsneset Vegsundrabben Stafsetneset Lerstadvika Nakkevika Grautneset Tueneset - Stavneset Hessa sør Slinningen Aspøy nordside Stafsetneset Vegsundbrua Ramsvika Flisneset 23

24 Nye kyststiforbindelser i denne planen: Vegsundbrua Vegsundstranda Ramsvika Ellingsøyas sørside enkelte delstrekninger Olsvika Hovdeneset 2.6 Senterstruktur Ålesund har to definerte hovedsentra; den særpregede historiske bykjernen som for en stor del er oppført i jugendstil, og handelssenteret Moa i øst som er det tredje største kjøpesenteret i landet omsetningsmessig. I tillegg er der mange mindre lokal-/nærsentra i bydelene, flere av disse har oppstått uten noen overordnet planlegging. Ved rulleringen av arealplanen har vi gått nærmere inn på senterstrukturen i kommunen for å avklare hvordan etablerte sentra skal utvikles og hvordan disse funksjons- og identitetsmessig kan supplere hverandre. Det er videre sett på behov for flere nærsentra i de enkelte bydelene; hvor disse bør lokaliseres og hvilke areal som må settes av for service- og handelsfunksjoner. Det er gjennomført en handelsanalyse i , som viser hvordan handelen fordeler seg mellom bysentrum og Moa og andre sentra i regionen. Denne viser at det er Moa som er det største handelssenteret når det gjelder detaljhandel. Senterstrukturplanen legger til rette for handelsutvikling både på Moa og i bysentrum. Det er viktig at bydelssentra og nærsentra bare har enkle funksjoner som dagligvarebutikker o.l. som dekker lokale behov, som gjør at folk kan dekke sine daglige behov i hverdagen uten nødvendigvis å måtte kjøre bil. Det er begrensninger på handelsarealet, for at sentrene ikke skal konkurrere med bysentrum og Moa. Dette er viktig for å få til en ønsket byutvikling og sikre en attraktive og urban utvikling på Moa og i bysentrum, og unngå byspredning Forslag til justert senterstruktur I forhold til arealplanen 2008 er det gjort endringer i senterstrukturen. Nytt er bl.a. at det legges inn to knutepunktsentra; Campus Ålesund og sjukehusområdet. Når det gjelder bydelssentra går Blindheimskrysset ut til fordel for Flisneskrysset. I tillegg har vi Skarbøvika, Spjelkavik sentrum og Kverve. Utenom strengen mellom bysentrum og Moa, satses det også på nærsenter. Dette er Vik og Stokke på Ellingsøya, samt Blindheimskrysset og Emblem for øvrig i kommunen. Innenfor bydelssentra åpnes det for et høyere bruksareal for detaljhandel enn m². For Skarbøvika, Flisneskrysset og Kverve settes grensa til m² og for Spjelkavika settes grensa til m². Plasskrevende varer. Det er laget en egen bestemmelse om etablering av forretninger med plasskrevende vareslag, jf Det er gjennom bestemmelsene åpnet for at møbel, kjøkken og hvitevarer o.l. kan inngå som plasskrevende vareslag (jf. Fylkesdelplan for attraktive byar og tettstader) Bysentrum Ålesunds historiske sentrum har urbane og opplevelsesmessige kvaliteter av høy nasjonal verdi. I denne sammenhengen er gjenreisningsbebyggelsen etter bybrannen bare en del av helheten, også trehusbebyggelsen fra før bybrannen og bygningene oppført i nyere tid er en viktig del av dette bildet. En av utfordringene er hvordan en skal legge til rette for at eksisterende virksomheter og 4 Dalen og Lynum, Handelsanalyse for Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune. 24

25 næringer i sentrum kan gis bedre rammebetingelser samtidig som en stimulerer til ny bruk av bygninger og uterom. I arbeidet for å nå disse målene er det blant annet laget to temaplaner/-kart. I Temakart B: Gatebruk bysentrum er det laget et gatehierarki der en skiller mellom gater med offentlig karakter, halvoffentlig karakter og gater med privat karakter. Det er laget en egen matrise som sier noe om hvor det bør etableres utesteder, servering, kontorer mv. og om hvordan gatene bør utformes med hensyn på blant annet universell utforming. Gatebrukskartet er kun retningsgivende, men det er meningen at dette skal videreføres i ny områdeplan for sentrum og Aspøya (jf. Temaplan 1: Reguleringsplankrav, vedr. krav om områdeplan). Temaplan 4: Kulturminner, -miljø og -landskap viser blant annet viktige gateløp og verneverdig bebyggelse i sentrumsområdet. I kartet er det vist hensynssoner med tilhørende bestemmelser og retningslinjer som gir viktige krav for å sikre dette. Mye av den verneverdige bebyggelsen er allerede sikret gjennom gjeldende planer for Ålesund sentrum og Klipra. Utvikling av sentrumsnære områder for næring, bolig og rekreasjon skal bidra til å styrke bylivet i sentrum. Den nye reguleringsplanen for Ålesunds sentrale sørside er et eksempel på hvordan dette kan gjøres. Videre arbeid med dette vil skje gjennom en ny områdeplan for sentrum, slik det er lagt inn krav om. Det er også lagt inn krav om at ikkedupliserbare offentlige funksjoner skal lokaliseres til bysentrum. I denne planen foreslås det at Skutvika transformeres fra havneformål til boligformål. Arealplankartet viser en bydelspark og en grønn forbindelse fra denne gjennom Skutvikskaret, samt en kombinert småbåthavn/fiskerihavn i havnebassenget øst for bydelsparken. Havnearealet på Flatholmen er i denne arealplanen foreslått utvidet for å imøtekomme behovet som i dag dekkes i Skutvika. Figur 11: Framtidsvisjon for ny bebyggelse mellom Kvennaneset og Bålholmen. Illustrasjon JaJa Architects Moaområdet I kommuneplanens samfunnsdel står det: Moa er største handelssenter og et naturlig kommunikasjonsknutepunkt. Moaområdet skal utvikles gjennom urban fortetting og ved innpassing av mer varierte offentlige og private tjeneste- og aktivitetstilbud. Utvidelse av senteret med disse 25

26 funksjonene skal primært skje innenfor det etablerte kjerneområdet som handelssenteret dekker i dag, og ved sanering av overflateparkering innenfor området. Det faste utvalget for plansaker gjorde i 2009 vedtak om at det skulle igangsettes ny planprosess som inkluderte detaljvarehandel og dagligvarehandel i Breivika (FUP-sak 056/09). Saken ble utsatt for å tas opp i forbindelse med rullering av arealplanen. Konklusjonen etter arbeidet med kommuneplanen er at senteravgrensningen ikke endres. Skal man oppnå et urbant og tett senterområde på Moa, med korte internavstander mellom senterfunksjoner og kollektivterminal, må dagens senteravgrensning fastholdes. Maks. gangavstand bør ikke overstige 400 m for å få et velfungerende senter, mens dagens senter er 600 m i utstrekning nord-sør og mellom 350 og 550 m øst-vest. Avstandsgrensa er allerede sprengt. Innenfor gjeldende senteravgrensning er det i tillegg muligheter for nær 70 % økning av dagens arealutnyttelse (fortetting og bygging i høyden). I randsona rundt Moa "gjenåpnes" det for handel med møbel, kjøkken og hvitevare (i tillegg til det som var tillatt tidligere; biler, landbruksmaskiner, trelast m.m.), og noe av "trykket" eller behovet for utviding av detaljhandelgrensene faller dermed bort. Ikkedupliserbare offentlige funksjoner må lokaliseres til bysentrum Bydelssentra og nærsentra, utvikling av Emblem Handelsarealene i bydelssentrene og nærsenterne skal dekke de daglige behovene, slik som dagligvarer og enkelte tjenester, for innbyggerne i og i sona rundt disse sentrene. Det er et mål at det skal være lett å gå og sykle for å gjøre daglige ærend i disse senterområdene, og det er gitt en bestemmelse om tilrettelegging for dette. Detaljhandelen i bydels- og nærsentra skal ikke være i konkurranse med de etablerte handelssentrene på Moa og i bysentrum. Utenom senterområdene skal det i hovedsak ikke etableres ny handel og service. Unntaket er dagligvarebutikker i fortettingssona fra bysentrum til Moa, her kan slike butikker etableres etter visse kriterier. Utvikling av området rundt Emblem. Emblemsbygda er et av de områdene som har det største gjenværende utbyggingspotensialet i kommunen. Utvikling av Emblem har derfor vært et eget tema undervegs i planprosessen, der en internt arbeidsgruppe har jobbet spesielt med dette. Konklusjonene av arbeidet er nedfelt i arealplanforslaget, bl.a. ved at det satses på et nytt nærsenter i området nær dagens barneskole og barnehage, på nordsida av fylkesvegen. Forslaget er bearbeidet en del etter høringen og beskrivelsen derfor også endret noe. Nytt hovedkryss (utforming ikke detaljavklart) legges like vest for dagens avkjørsel, og vil gi atkomst både til det nye lokalsenteret, herunder utvidet skole- og idrettsanlegg og boligområder vest og nord for dette. I tillegg vil atkomsten bli begynnelsen på en ny kjøreatkomst til turområdene og idrettsaktivitetene på Emblemsfjellet. Områdene øst for det nye senteret utgjør kjerneområdet for landbruk og legges ut som LNF-L-områder. Fylkesvegen representerer en barriere i Emblemsbygda, og har farlige kryss og avkjørsler både i tilknytning til hovedkryssene i sentrum, kryss i Østrem Akslenområdet lenger øst og til grendene Ystebøen og Røssevollen i nordvest. De to siste har også uforsvarlig bratte atkomstveger. Planforslaget kombinerer ny atkomst til disse med den omtalte fjellvegen. Det stilles krav om områderegulering og stedsanalyse før en fastlegger rammer for ny bebyggelse og infrastruktur. I arbeidet med arealdelen er det laget en grov skisse til framtidig arealbruk og infrastruktur på Emblem. Den har følgende hovedelementer: Et samlet nærsenterområde sørvest for skolen og idrettsanlegget på nordsiden av fylkesvegen. Etter høringen er ny vegføring fra hovedkrysset trukket vestover og selve senterområdet konsentrert omkring Ebbegarden, med det verneverdige tunet og «Negardselva». Vi tenker oss 26

27 at en her kan kombinere boliger, dagligvarehandel og næring i en urban, men forholdsvis lav bebyggelse etter forbilde fra f.eks. Bærum Verk lokalsenter i Lommedalen. Elveløpet gjennom senterområdet gis en forholdsvis urban utforming, i motsetning til de romsligere grøntkorridorene langs elveløpene ellers. I tillegg avsettes areal til utvidet barneskole østover og ekspansjonsmulighet for idrettsanlegget nordøstover, men ikke vestover på grunn av nærhet til vassdraget. Det er også åpnet for senterfunksjoner med samme innhold i et areal vest for Røssevollelva, der det allerede er en gruppe eldreboliger nær fylkesvegen. Ellers tenker vi oss forholdsvis konsentrert boligbebyggelse nord og vest for senterområdet. To gjennomgående gangvegløsninger vest øst er lagt inn i tillegg til de mer nord-sørgående elvedragene og fortau langs den nye samlevegen, som går i en sløyfe vest og nord for nærsenteret med skole og idrettsanlegg. Tidligere påtenkte arealer til senterfunksjoner sør for fylkesvegen omgjøres til bolig med krav til regulering der støyskjerming vil være en utfordring. Ny kryssløsning med Fv 60 er lagt i dagens kryss med Elvemyrvegen. Nærmere utforming må vurderes, men det kan være aktuelt med en rundkjøring som «roer» ned trafikken når den passerer Emblem, slik det er bygget på Flisnes og planlagt på Hatlehol. Et toplanskryss er neppe aktuelt her. Kryssområde lenger vest er også vurdert, men forkastet fordi det innebærer for stor landskaps- og arealinngrep både på nord- og sørsiden av fylkesvegen. Samleveg til eksisterende og ny bebyggelse i vest. Ny samleveg mot vest tar sikte på å erstatte dagens atkomst til Røssevollen og Ystebøen med en veg med fortau og UU (stigningsforhold 5 %). Den er lagt i jevn stigning mot vest før den svinger nordøstover i åssiden, med stikkveger som betjener både eksisterende og ny bebyggelse her. Vi har vektlagt å finne en trasé i minst mulig konflikt med eksisterende bebyggelse og verneområder, men dette må nærmere vurderes i en områdeplan. Vegen må ha fortau slik at den sikrer en god gangtilknytning fra eksisterende og nye boligområder til nærsenterområdet, men det bør også være brattere snarveger i tilknytning til eksisterende geiler og bekkedrag. Gangavstanden på fortau langs det nye samle- og atkomstvegsystemet fra den øverste og vestligste eksisterende bebyggelsen på Røssevollen til senterområdet omkring skolen blir lang, inntil 3 kilometer, men trygg og slak. Vegsystemet vil være urealistisk å etablere uten at det legges ut betydelige utbyggingsarealer i åssiden. Bebyggelsen kan være frittliggende eller konsentrert småhusbebyggelse med tilhørende arealer for kvartals- og nærleik. Vegens søndre del betjener også støyutsatte nærings- og boligarealer langs nordsiden av fylkesvegen vest for senterområdet. Fjellveg. Der den planlagte vegen krysser Røssevollelva, vil den gå over fra å være en samleveg med fortau til eksisterende og nye boligområder, til en fjellveg som gir kjøreatkomst og parkeringsplass i tilknytning til frilufts- og rekreasjonsområdene på Emblemsfjellet i områdene opp mot Østrem- og Akslasetra. Dette er et erklært mål i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel, og vil gi en markert økt tilgjengelighet til dagens lysløypeanlegg og helårs friluftsaktiviteter for Ålesund og nabokommunenes innbyggere særlig unge og eldre med mindre aksjonsradius. Traséen er vist som en diagonal veg i åssiden med stigningsforhold 10 %. Jordvern i øst. Mens områdene vest for senterområdet blir preget av fortetting og ny samleveg, tenker vi oss at østre del av Emblemsbygda opprettholdes som jordbrukslandskap med vekt på å ta vare på kulturlandskapet og den spredte bosetningen knyttet til tun og mindre husgrupper. Også på nordsiden av vegen har vi nå bare beholdt eksisterende boligbebyggelse mellom fylkesvegen og Hjellhaugvegen og beholdt større åpne arealer som LNF. Tidligere påtenkt Fv-kryss i Østrem Midthaugområdet sløyfes. Etter høringen har vi valgt å fjerne dette krysset fra planen, fordi det ikke lenger er forutsatt en videre utbygging her verken på nord- eller sørsida av fylkesvegen, og en bør prioritere kryss og nytt vegsystem i sentrum. Dette innebærer at dagens T-kryss mot Østrem opprettholdes med undergangen vest for denne (Siribrua) som en kjørbar forbindelse for bebyggelse på sørsiden. Når Elvemyrvegen Nedregotten utbedres med ny parsell nær sentrum og fortau, vil trafikken som er for høy for Siribrua også kunne kjøre vestover til det nye hovedkrysset, slik at eksisterende direkteavkjørsler på sørsida kan fjernes. 27

28 Sørsida av fylkesvegen. Her forutsettes Elvemyrvegen med fortau forlenget fram til Nedregotten, i tilknytning til nytt hovedkryss. På sikt bør en også vurdere å knytte sammen Elvemyrsvegen med regulert samleveg fra Storfjordvegen gjennom Emblemsvågområdet for å gi en bedre intern forbindelse her uavhengig av fylkesvegen. En tidligere planlagt gangvegforbindelse i bro over fylkesvegen fra Nedregotten til Hjellhaugen øst for bedehuset er lagt inn etter høringen og vil kunne gi en attraktiv snarveg fra boligområdene på sørsiden til skole og senterfunksjoner. Ny kjøratkomst til Emblemssanden. Fra samlevegen Elvemyrvegen Emblemsvågen vil det også være naturlig å legge en ny atkomstveg med fortau til Emblemssanden til erstatning for dagens bratte og smale veg. Denne vil da tilknyttes fylkesvegen ved Storfjordvegkrysset og ny rundkjøring på Emblem og gi bedre tilgjengelighet mellom senterområdet og byens flotteste badestrand. 2.7 Oppvekst og utdanning Det er ikke lagt ut nytt areal til verken barnehage og skole i denne arealplanen. Selv om det er vekst i de fleste bydelene, og press på både skoler og barnehager, har en vurdert at arealene som allerede ligger inne som reserver for framtidige skoler og barnehager, er tilstrekkelig til å møte veksten innenfor en 12-årsperiode. Tabell 4: Oversikt over ledig grunnskole- og barnehagetomter som videreføres i arealplanen BYDEL AREAL AVSATT TIL FRAMTIDIG SKOLE (EV. KOMBINERT MED BARNEHAGE) AREAL AVSATT TIL FRAMTIDIG BARNEHAGE UTGÅENDE AREAL FOR BARNEHAGE Hessøy Litt utvidelsesareal ved Hessa skole Sævollen (12 daa) (bratt) Aspøy Ingenting Eikhagen (1 daa) Friområde (1 daa) Nørvøy Ingenting ingenting Nørvelia (3 daa) Nørvasund Ratvikåsen (10 daa) Åse og Lerstad Mulig overtakelse av areal fra barnehage (Tryggheim, 2,3 daa) Nedregården (5 daa) Tidl. sjukehusbarnehage (15 daa) Spjelkavik Nedregården (21 daa) Olsvika (16 daa) Nedregården (5 daa) Ytterholen ("NRKtomta", 7 daa) Blindheim Ingenting Tørla (9 daa) Flisneset (5 daa) Emblem Areal i tilknytning til dagens skole på Emblem (16 daa) Storhaugen (6 daa) Nedregotten (4 daa) Tudalen (11 daa) Ellingsøy Vik (ungdomsskole, 29 daa) Kverve (8 daa utvidelse mot vest) Vik (6 daa) Kverve (5 daa) I tillegg til disse arealene er det nok utvidelsesmuligheter innenfor noen av de eksisterende skolene og barnehagene, men dette er ikke systematisk kartlagt. Det er flere av skolene som allerede er for små kapasitetsmessig (Hessa, Åse, Emblem og Ellingsøya) eller kommer til å bli for små i nær framtid (Blindheim og Flisnes). Andre skoler vil også få behov for utvidelse innen utgangen av planperioden, bl.a. Volsdalen skole pga. utbygging på Volsdalsneset (400 boliger). Videregående skoler. Det er avsatt areal til ny videregående skole i den nylig vedtatte sørsideplanen. Ellers er det planer for utvidelse av Fagerlia videregående, dette vil blant annet inngå i en egen områdeplan for området rundt Campus Ålesund. 28

29 NTNU i Ålesund. Arealbehov og utvikling av området rundt NTNU vil bli avklart gjennom en egen områdeplan for Campus Ålesund. Figur 12: Nye Hatlane skole åpnet høsten Foto: John H. Fylling 2.8 Næring, landbruk Næring Tabell 5: Næringsområder (industri, håndverk, lager), havneområder m.m. som går ut OMRÅDE TIDLIGERE AREALFORMÅL NYTT AREALFORMÅL AREAL (daa) Skutvika Havn Bolig, bydelspark m.m. 45 Volsdalsneset Industri/lager Kombinert bebyggelse og anlegg 9 Bolig 14 Borgundfjordvegen Industri, lager Bolig, kvartalsleikeplass m.m. 17 Ytterholen, Rødset Industri, lager/ Bolig 15 plasskrevende varer Vegsundbakken, Myrland Industri, lager Bolig 17 Blindheimskrysset Senterområde Bolig 4 Kverve nordvest Industri, lager Landbruk-, natur- og 80 friluftsområde Kverve Kontor/forretning Bolig 47 Naturområde/friområde/sjøareal 80 Andre typer bebyggelse og anlegg 10 Kverve (øst for nærsenter) Næring Bolig 6 Sum: 344 De siste åra har det vært et press for å omdisponere industriarealer til bolig eller andre utbyggingsformål. Mange innspill til denne arealplanen handler også om slik omdisponering. Det er flere nærings- og industriareal som er tatt ut av planen og omdisponert til bolig og sentrumsformål. Dette gjelder hovedsakelig områder i tilknytning til senterområder og fortettingsområder. 29

30 Det er uheldig om for mange næringsarealer omdisponeres. Derfor har vi i planarbeidet også lagt til areal for å møte framtidige behov. Disse er hovedsakelig lagt til utenfor fortettings- og senterområder. Ved behov for nye og arealkrevende næringsareal vil det i framtiden også være aktuelt å samordne arealbruken med nabokommunene til Ålesund. Tabell 6: Nye arealer avsatt til nærings- (industri, håndverk, lager), havne- eller sentrumsformål OMRÅDE TIDLIGERE AREALFORMÅL NYTT AREALFORMÅL AREAL (daa) Steinvågneset Friområde, sjøareal Næring 10 Flatholmen Friområde, sjøareal Havn 140 Breivika nord Sjøareal Næring 12 Breivika Bolig, buffersone Næring/plasskrevende varer/kontor 15 Hovdeneset Bingsa Friområde, sjøareal Næring 4 Emblem sentrum (øst for grøntdrag) Offentlig (framtidig) Sentrumsformål 30 Emblem (vest for sentrum) Stokkereitmyrane Årsetmyrane Landbruk-, natur- og Sentrumsformål 8 friluftsområde Næring 24 Bolig Sentrumsformål 12 Landbruk-, natur- og Næring 36 friluftsområde Bolig Næring 11 Friområde Næring 5 Landbruk-, natur- og Næring 105 friluftsområde Sum: Landbruk Aktivt landbruk er viktig for å opprettholde dyrkajord og kulturlandskapet, både med hensyn til mulighet for matproduksjon, biologisk mangfold og til rekreasjon og identitet. Kommunen har per 2012 igjen 4 bruk med melkekyr, 6 bruk med øvrig storfe og 7 bruk med sau/utegangersau. Bruka trenger akseptable driftsforhold og arealtilgang for å fortsette driften. I tillegg er det en del hestehold og mange marker ønskes beholdt som åpne med tanke på dette, uten at arealet er i drift som aktivt landbruk. I arbeidet med rulleringen har vi sammen med Nordre Sunnmøre landbrukskontor definert de mest verdifulle områdene for landbruket i lokal sammenheng, og hvor det fortsatt skal satses på landbruk og bevaring av kulturlandskapet i framtida. Dette er i hovedsak aktive bruk på Ellingsøya og på østre del av Emblem, men også noen areal på Humla. Disse områdende er vist som LNF-L-områder på arealplankartet. Kulturlandskap er vist på Temaplan 4: Kulturminner, -miljø og -landskap. Samtidig foretar planen en større omdisponering av dyrka og dyrkbar jord vest for Emblem og innenfor lokalsenterområdet for Emblem, med bakgrunn i fortettingsstrategien og målsetting om fjellveg til Emblemsfjellet. Her forutsettes omdisponert samlet ca. 190 daa. I konsekvensvurderingen av samlet virkning av arealdelen (Vedleggshefte B), er det laget en tabell over landbruksareal som er omdisponert i denne arealplanrulleringen Massedeponi Bransjen har meldt om stort behov for et massedeponi. Mangel på deponi kan føre til villfyllinger uten kontroll med hva som blir deponert og hvilke konsekvenser dette kan gi lokalt. Et massedeponi er en samfunnsmessig viktig funksjon for en bykommune i sterk vekst. Samlet behov for massedeponi (reine masser og lettere forurenset masser) er i størrelsesorden m³ pr. 30

31 år for de neste år. Tilbakemeldinger fra entreprenørsamarbeidet ESAM Møre AS viser til at tilgangen på deponiområder i kommunen er begrensede og snart oppfylte. I forbindelse med behandling av kommuneplanens arealdel i 2008 ble deponispørsmålet grundig utredet og det ble vurderte mange alternative lokaliseringer av et slikt deponi 5. De fleste lokalitetene var problematiske på grunn av størrelse, trafikkforhold eller annet. Administrasjonen konkluderte med at et deponi i Alvika var den beste løsning. Bystyret vedtok å ta Alvika ut av arealplanen og ba administrasjonen ta ytterligere initiativ for gradvis bruk av masseuttaksområdet i Bingsa, samt se på løsninger ved bruk av masse til tiltak som fyllinger, støyvoller, eksempelvis i Flatholmen-området eller påkrevde støyvoller langs riksvegen ved gravplassen på Hatleholen. I forbindelse med denne arealplanen har administrasjonen vurdert det som bystyret vedtok, samt sett på flere ulike løsninger for å møte behovet for massedeponi: Bingsa. Det kan etableres et nytt deponi i tilknytning til avfallsdeponiet på Bingsa. Nærmere vurderinger viser at her vil det være plass til å deponere ca m³ rene masser. I tillegg vil det innenfor Bingsa avfallsplass være plass til ca m³ lettere forurensede masser. For begge deponiene vil det gi et totalt volum på ca m³ for overskuddsmasser. Dette vil dekke behovet i ca. en tiårsperiode framover. Bingsa er det største av i alt tre godkjente avfallsmottak i fylket. Mottaket har rutiner og kompetanse for vurdering av og rett behandling av lettere forurenset masse. Det kan være fornuftig å samordne mottak av rene masser og lettere forurensede masser, med mottak av avfall, i en by som Ålesund der det er betydelig risiko for at massene kan være forurenset. Gangstøvika. Den gamle fyllplassen i Gangstøvika er snart oppfylt, og har et krav fra Fylkesmannen om en avslutningsplan for deponiet. Denne er under utarbeiding. Videre bruk av arealet vil inkludere brannøvingsfelt og muligens et midlertidig massedeponi under avslutningsarbeidet. Deponiet (ca m³) er snart oppfylt, men vil kunne dekke kommunens behov for deponi i noen år framover. Trafikkmessig er plasseringen av deponiet ikke god, tilkomsten er gjennom et aktivt skoleområde, en gravplass og nær inntil boliger. Stokkereitmyrane, Ellingsøya. På Ellingsøya er det vurdert et areal til et lokaldeponi på Stokkereitmyrane (55 daa). Dette deponiet vil kunne dekke behovet for massedeponi lokalt, men vil ikke være aktuelt for å dekke hele kommunen, på grunn av transportkostnad og avstand til og fra byggeplassene og belastning på nærområdet. Deponiet ligger nær inntil kystmyr, som er en lokalt viktig naturtype. Grensene for deponiet er trukket bort fra myra. Det kan være utfordringer knyttet til avrenning. En eventuell reguleringsplan må ta hensyn til dette. Ellers ligger deponiet nært fylkesvegen, og trafikken vil ikke komme i konflikt med bomiljøer eller annet. Bruk av masse til tiltak som fyllinger og støyvoller. Det er viktig å se om deponering av masser kan kombineres med slike tiltak. Behovet er imidlertid så stort, at dette alene ikke kan ta unna for all massen den er behov for å deponere, dessuten vil det ofte være behov for «mellomlagring» av masse for å kunne bruke massene i andre prosjekter. Flere støyvoller langs hovedvegnettet er allerede på plass, og det er lite potensiale igjen her. Alvika. Administrasjonen har også vurdert Alvika på nytt, selv om bystyret vedtok å ta dette ut av arealplanen i Dette kommer av at det under vurderingen av de andre alternativene ikke ser ut til å være tilstrekkelig kapasitet for å møte behovet, selv om deler av Bingsa blir etablert som massedeponi. 5 Se vedleggshefte til arealplan for Ålesund kommune

32 Det aktuelle arealet i Alvika ligger litt oppe i lia på sørsiden av fylkesvegen, og er i dagens arealplan avsatt til LNF. Arealet ligger i en gryte som på mange måter er skjermet for omgivelsene. Det er ikke registrert viktige fra landbruks- og friluftsinteresser knyttet til området. Men det er viktig å kartlegge naturmangfoldet og andre interesser i en eventuell reguleringsplanprosess. Området ligger relativt sentralt i forhold til byggeplassene. Trafikken vil gå på godt etablerte vegsystem, men ny atkomst til selve deponiområdet må på plass. I tillegg skal avbøtende tiltak som forlengelse av gang- og sykkevegsystemet fra Bingsa til Alvika (til og med avkjørselen til deponiet) vurderes. Arealet er såpass stort at det vil kunne dekke deponeringsbehovet i år framover. På bakgrunn av disse vurderingene er det Bingsa som peker seg ut som det aller mest aktuelle alternativet. Som et første tiltak tilrettelegges det i denne planen for et deponi i Bingsa (ca m³ til ca. 10 års bruk). I tillegg foreslås altså et mindre massedeponi på Stokkereitmyrane, som kan dekke det lokale behovet for deponi. I tillegg foreslås et massedeponi i Alvika, for å kunne møte det framtidige deponibehovet. Det må lages en reguleringsplan for alle de aktuelle områdene før deponiene kan etableres, med unntak av Bingsa. I reguleringsplanene vil viktige tema være: kontroll av massen, vurderinger av støy, støv og lukt, avrenning, tilbakeføring og planering, konflikter med naturmangfold osv Camping, turisme Kommunen hadde fram til 2012 to campingplasser; Volsdalen camping og Prinsen strandcamping. Volsdalen camping har i dag utnyttet sitt areal fullt ut, og der er ikke muligheter for ekspansjon. Prinsen strandcamping er nylig nedlagt. I tillegg finnes det i sommermånedene en bobilparkering i Ålesund sentrum, Hjelsetgården i Sorenskriver Bullsgate, med tilhørende fasiliteter. På bakgrunn av at Prinsen camping er lagt ned, og det har vist seg vanskelig å få til kommersiell drift av campingplassen, omgjøres store deler av campingområdet til boligformål. Det gjøres noen tilpasninger slik at friarealet langs strandsona også øker noe. Det er i kommunens og reiselivsnæringens interesse at det finnes rimelig overnattingstilbud slik som camping i kommunen. Tradisjonell campingplass for campingvogn og telt trenger ikke nødvendigvis ligge i sentrale deler av kommunen, men kan ligge i mer landlige områder med mindre interessekonflikt med annen arealbruk. I denne planen foreslår kommunen å omdisponere industriarealet på Rot øst på Ellingsøya til formål turisme (camping, utleiehytter, havneanlegg, o.l.). Området ligger i tilknytning til attraktive sjøareal for båtutfart, fritidsfiske og annen sjørelatert rekreasjon, og har samtidig rimelig nær tilgang til Ålesund sentrum som turistattraksjon for de som er på ferie med bil. 2.9 Naust Naust er en viktig del av båtfriluftslivet for mange, og er tradisjonsrike bygg i en kommune med nær tilknytning til sjøen. Naust kan i noen tilfeller komme i konflikt med annet friluftsliv og allmennhetens tilgang til strandsona, det er derfor viktig å ha en gjennomtenkt arealpolitikk og gode retningslinjer som balanserer hensynene i strandsona. Fylkesmannen har gitt generelle råd til alle kommunene om at naust ikke bør overstige 40 m 2. I denne arealplanen åpner bestemmelsene for at naust kan være opptil 50 m 2. Dette er i tråd med 32

33 langvarig praksis. En gjennomgang av reguleringsplaner fra 1980 og fram til i dag 6, viser at de aller fleste planene har maksgrenser for naust på 50 m 2. I de tre kommunedelplanene for Ratvika (1993), Blindheim-Emblem (2001) og Tørla-Humla (2002) er også maksstørrelsen for naust satt til 50 m 2. Mens det i kommuneplanens arealdel fra 2008 ikke er satt noen krav til maks nauststørrelse. Det er over 1000 naust i kommunen og det er svært varierende størrelse på naustene. På grunn av at ikke alle naust er registrert med størrelse og at noen naust er sammenbygde er det litt vanskelig å finne ut eksakt hvordan nauststørrelsene fordeler seg. Men det er i hvert fall 350 naust som er 40 m 2 og mindre, og 220 naust som ligger mellom 40 og 60 m 2. De resterende naustene er det heftet litt større usikkerhet til størrelsen, slik at vi ikke kan si noe eksakt om størrelsesfordelingen (se vedlegg 2 om naust for mer detaljert gjennomgang). Arealplanens bestemmelse om maksstørrelsen for naust på 50 m 2 vil bare gjelde for naustområder som ikke allerede er omfattet av en reguleringsplan. På Hessa, for eksempel, er alle naustområder regulert allerede. På Ellingsøya er de fleste områder uregulert, det vil si at det er her bestemmelsen i all hovedsak vil gjelde. I denne arealplanen settes krav om detaljplan før naust kan bygges, jf. 2.2 og 16.2, slik at maksstørrelsen på 50 m 2 vil gjelde når det skal lages reguleringsplaner for nye naustområder. Områdene som er avsatt til naust i kommuneplanen er resultat av en nøye gjennomgang av strandsona og vurdering av ulike interesser som naturmangfold, landskap og friluftsliv. Kommunen mener at dette har større effekt for friluftsinteresser og landskap enn å begrense naustarealet generelt til 40 m 2, slik som fylkesmannen rår til. Dette er også i tråd med at kommunen ligger i sone 2 (områder der presset på arealet er stort) i statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Det legges ikke ut nye naustområder i nåværende rullering (med noen få, mindre justeringer av eksisterende områder), men derimot er det tatt ut noen naustområder. Selv om det er gjort en grundig vurdering av naustarealenes avgrensning, kan det være behov for en nærmere vurdering av de lokale forholdene når det gjelder terreng og ferdselsmuligheter for allmennheten i og rundt naustområdet, og som i noen tilfeller tilsier at naust må være mindre enn 50 m 2. Slike lokale forhold må avklares i detaljreguleringsplanarbeidet. Det foreslås en presisering i naustbestemmelsene i arealplanen om at ferdselsmuligheten for allmennheten skal sikres og at eksisterende terreng mest mulig skal bevares, om nødvendig gjennom regulering av en annen (mindre) maksgrense for naust Grønnstruktur (rekreasjon/friluftsliv, leik, biologisk mangfold) Kommunen har tidligere vedtatt at det skal lages en egen grøntstrukturplan. På grunn av ressurssituasjonen har dette ikke blitt gjennomført. Arbeidet med kommuneplanen har gitt anledning til en helhetlig gjennomgang av "grønne interesser", som i denne sammenhengen inkluderer friluftsliv og rekreasjon, leik og biologisk mangfold. Gjennom Temakart A: Grønt/blått har vi fått en arealdekkende registrering av grøntområder og - korridorer, både områder som er sikret gjennom arealplan og gjeldende reguleringsplaner og områder som i dag er i bruk til "grønne aktiviteter", men der gjeldende planer legger opp til annen bruk Litt bakgrunn om kartfesting av rekreasjonsområder (inkl. leik og friluftsliv) Rekreasjonsområdene er kartlagt etter Miljødirektoratets veileder «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder». Kartleggingen er basert på en gjennomgang av gjeldende areal- og 6 Se vedlegg om naust 33

34 reguleringsplaner, flyfoto og lokalkunnskap. Barnetråkkregistreringene er også et grunnlag for denne kartleggingen. Der flere barn har registrert leikeområder som ikke ligger i grønt-databasen fra før, er lagt til som leike- og rekreasjonsområder. Temakartet inneholder disse områdetypene knyttet til leik, friluftsliv og rekreasjon: Leike- og rekreasjonsområder omfatter leikeplasser, ballplasser, hundremeterskoger, badestrender og andre oppholdsareal i strandsonen, parker og lignende som er av mindre størrelse. Barnehager, skolegårder og idrettsanlegg er og tatt med i denne kategorien. Regulerte kvartalsleikeplasser er ikke skilt ut som egen kategori slik det var intensjonen ifølge planprogrammet, men inngår i denne områdetypen. Det bør lages en egen dekningsanalyse for kvartalsleikeplasser senest ved neste rullering av arealplanen. Grøntkorridorer har i hovedsak ferdselsfunksjonen for gående og syklende, men kan også ha oppholdskvaliteter, særlig i strandsonen. I de fleste tilfellene vil korridorene ha grønt preg, men i sentrumsnære områder inngår også urbant utformede kaipromenader o.l. I tillegg vises turveger som punktlinjer på kartet. Nærturterreng er vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Dette er områdene som typisk brukes for korte turer på ettermiddager eller kveld, til joggeturer og som barnehagenes og skolenes turterreng. Marka (større sammenhengende natur-/friluftsområder) er sammenhengende utmarksområder med skog og hei, med direkte atkomst fra byer og tettsteder og med tilrettelegging som sti- og løypenett. Bruken er noe lik nærturterreng, men arealet er betydelig større. Holmer og øyer i kommunen er i denne planen definert som utfartsområder siden det trenges båt og dermed mer planlegging og forberedelse for å bruke områdene. I tillegg har vi kartlagt parkeringsplasser til turområder som egen kategori. Kulturlandskap, arealer knyttet til landbruksaktivitet, har verdi for frilufts- og rekreasjonsområdene, derfor er disse også markert i dette kartet. Landbruk er drøftet under kapittel 2.8 og er markert i Temaplan 4: Kulturminner, -miljø og -landskap og i arealplankartet. Grøntområder uten spesiell verdi for rekreasjon ble registrert som andre friluftsområder (slik som restarealer med bratte skrenter o.l.). Kartet nedenfor viser områdene som ligger innenfor en 500 m fra registrerte markaområder, nærturterreng eller badeplasser. Gangavstanden til nærmeste tilkomst eller innfallsport til disse områdene kan likevel være større, fordi avstanden er målt i luftlinje. Kartet viser at de fleste boligområder i Ålesund har kort avstand til større grøntområder. Det er bare beboere på Aspøya, i Larsgården og Furmyra, på Moa, Hovdeland, Vegsund-Myrland og på Storhaugen som har noe større avstand ifølge denne noe skjematiske analysen. 34

35 Figur 13: Analysekart avstander fra overordnet grøntstruktur Områder med konflikt mellom gjeldende arealbruk og rekreasjonsinteresser (inkl. leik og friluftsliv) Etter at rekreasjonsområdene ble kartfestet er det gjort en analyse av dataene opp mot gjeldende arealbruk. Områder der det er konflikt mellom gjeldende arealformål og dagens og framtidige behov for rekreasjon, friluftsliv og barns lek er markert i kartet med en egne skravurer oppå områdetypene for rekreasjon. Barnetråkkregistreringer vises separat fra kommuneplanleggernes egne vurderinger. Denne analysen er brukt for å komme med forslag til endringer i arealplankartet for å nå mål om å sikre allmenn ferdsel i strandsona, sikre lokale snarveger, turdrag og tilkomster og for å imøtekomme behovet for områder til leik. 35

36 Figur 14: Figuren viser hvordan barnetråkk har blitt brukt i arbeidet med grønt/blått temakart Endringer i arealplanen som følge av rekreasjonsinteresser (inkl. leik og friluftsliv) "Statlig planretningslinje om forvaltning av strandsonen" (2011) og "Nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging" (2015) gir klare føringer for at kommunen skal gå igjennom kommunale planer med tanke på bynære friluftsinteresser og natur- og kulturmiljø i strandsonen. I forventningene ligger dessuten å "ta vare på og videreutvikle grøntstrukturen" og "sikre lett tilgjengelige tilrettelagde områder for friluftsliv, idrett, lek og avkobling". Det er også tydelige lokale målsetninger knyttet til strandsonen, tilgang til viktige natur- og friluftsområder, samt sikring av sammenhengende turstier og arealer til barns leik (jf. kommuneplanens samfunnsdel). Med grunnlag i arbeidet med grønt-/blåttkartleggingen ble det foretatt en vurdering hvor arealbruken i arealplan bør revideres, ut fra et rent grøntfaglig perspektiv. Målsettingen med denne gjennomgangen er å ta vare på mulighetene for allmenn ferdsel og opphold i strandsona sikre lokale snarveger, turdrag og tilkomster til turområder og til strandsonen imøtekomme behov for leik i bebygde områder Konflikt- eller avviksområdene med gjeldende arealbruk kommer frem som vertikal skravur på temakartet grønt/blått. Fra grøntfaglig hold ble det fremmet rundt 100 endringsforslag (både store og små), selv om det er mange flere avviksområder på temakartet. Endringsforslagene innebærer blant annet å justere uregulert boligareal inn mot strandsonen, reduksjon av avsatt, men ubebygd naustareal, 36

37 omdisponering av striper av boligareal til turdrag eller friområde, markere flere viktige gang- og turvegforbindelser på arealplankartet, og omdisponere avsatt bolig- eller trafikkareal til leik (grøntstruktur). De største og viktigste enkeltforslag er utvidelsen av friområdet på Prinsen, omdisponering av industriareal mot Kverveneset og nordvest på Kverve, sikring av Slinningsholmen som del av grøntstrukturen og innarbeiding av grøntkorridorer langs elvene i arealplanen, både på Emblem og en del andre plasser. Forslagene har gått gjennom en avveining mot andre hensyn på arealplankartnivå, som har resultert i en liste på rundt 60 endringer. Listen med begrunnelse for hvert enkelt endringsforslag er vedlagt planbeskrivelsen, jf. Vedleggshefte D: Grøntfaglige vurderinger. Endringsforslagene som ikke er blitt fulgt opp i arealplankartet, ligger fortsatt i temakartet grønt/blått som dokumentasjon av grønne interesser for fremtidig planarbeid. Markagrense. I arealplanen fra 2008 ble det etablert markagrense mot Emblemsfjellet, Holsfjellet, Aksla, Hatlaåsen, Åsemulen og Sukkertoppen samt ryggen østover. Hensikten med markagrensa er å markere en endelig grense for utbygging. Markagrensa videreføres i den nye planen. Planjuridisk blir grensen endret fra å være en retningslinje til å bli en bestemmelsesgrense/-område med egne bestemmelser og retningslinjer, jf Det foreslås tre justeringer av grensen: Ved Bingsa masseuttak er det en unaturlig trekant i avgrensningen som nå tas ut til fordel for uttaket (ca. 10 daa, jf. vurdering av privat innspill nr. 7.10). På Blindheim flyttes grensen ned til planavgrensningen for reguleringsplanen for Blindheimslia. Under planarbeidet ble det påvist store naturmangfoldsverdier lenger oppe i fjellsiden som har medført reduksjon av utbyggingsarealet til denne planavgrensningen. På Emblem har markagrensa fått en mer naturlig plassering i forhold til terrengformasjoner der grensen i gjeldende plan ligger midt i en bratt skråning. Ovenfor Eikenosen og øst for Røssevollen er grensen justert nedover i terrenget, ovenfor Østrem noe oppover Litt bakgrunn om kartfesting av biologisk mangfold Informasjon om biologisk mangfold er basert på nasjonalt tilgjengelige datasett, slik som Miljødirektoratets Naturbase og Fiskeridirektoratets kartløsning på nett. Temakartet viser: Naturvernområder (vernet etter egne forskrifter) Forekomster av utvalgte naturtyper (dvs. naturtyper med veldig høy fokus på bevaring gjennom nasjonal forskrift. Innenfor kommunen finnes slåttemark (6 mindre områder) og kystlynghei (2 større områder) Forekomster av prioriterte naturtyper (dvs. viktige og verneverdige områder, men ikke med samme kvalitet og høy fokus som utvalgte naturtyper) Funksjonsområder for vilt (f. eks. trekkruter, beiteområder, hekkeområder) Gyteområder for kysttorsk Noe relevant data om biologisk mangfold er ikke med på temakartet og må oppsøkes i de eksterne databasene ved videre planarbeid. Dette gjelder: Forekomster av enkeltarter slik det fremkommer i Artsdatabanken (blir for mange prikker på kartet) Sammendrag av arter med nasjonal forvaltningsinteresse i Naturbasen (ikke mulig å overføre dette direkte til kommunens kart) Nylig vedtatt utvalgt naturtype kystlynghei, 2 forekomster Marine naturtyper (ikke noen etablert nasjonal datasett; vi kjenner til enkelte forekomster gjennom annet planarbeid, men har ikke dekkende oversikt) 37

38 Ev. forekomster av arter der opplysninger er unntatt offentlighet (ikke undersøkt i nåværende planarbeid) I tillegg er datasettene dynamiske, dvs. at nye funn av forekomster kan komme inn og bli lagt til grunn i miljøvernmyndighetenes saksbehandling Områder med konflikt mellom gjeldende arealbruk og biologisk mangfold På lik linje med rekreasjonsinteressene ble det foretatt en vurdering hvor arealbruken i arealplan bør revideres, ut fra hensynet til biologisk mangfold. Dette er viktig på bakgrunn av naturmangfoldloven og mål i samfunnsdelen om at utviklingen av kommunen skal ta vare på viktige naturkvaliteter. Verneområder. Kommunen har tre verneområder, Lerstadvatnet, Ratvikvatnet og Vegsundholmane. Det er per i dag ingen konflikt mellom disse og gjeldende arealbruk. Utvalgte naturtyper. Det finnes to slik naturtyper i kommunen: kystlynghei og slåttemark. Forekomstene i kommunen utgjør ingen i konflikt med gjeldende arealbruk, alle ligger i enten LNFområde eller friområde med egne bestemmelser om bevaring og skjøtsel av forekomsten. Planlagt trasé for ny fjellveg opp til Emblemsfjellet ble tilpasset og flyttet vekk fra forekomsten på Emblem. Alle forekomster er i tillegg lagt inn som hensynssone naturmiljø på kartet, med egne retningslinjer i bestemmelsene. Prioriterte arter. Det er ikke registrert noen forekomster av prioriterte arter i kommunen. Prioriterte naturtyper og funksjonsområder for vilt. Når det gjelder prioriterte naturtyper og funksjonsområder for arter (vilt), er det registrert følgende konfliktområder med gjeldende arealbruk (avsatte utbyggingsområder): Kverveneset industriområde (Kverve vest) kystlynghei av lokal verdi, hekkeområde, trekkfugler Kverve industriområde i nord kystlynghei av lokal verdi Eidsvågen småbåthavn viktig funksjonsområde for sjøfugl Bålholmen hekkelokalitet for sjøfugl Spjelkavikvassdraget hekke- og overvintringsområde for vannfugler, flaggermus, forekomst av elvemusling Emblemsvågen Endringer i arealplanen som følge av vurderinger knyttet til biologisk mangfold På bakgrunn av denne analysen over er følgende endringer foreslått: I området rundt Kverveneset er industriarealet endret til boligformål og trukket lenger vekk fra neset og de biologiske verdiene, kulturminnene og friluftsinteressene. Et eventuelt Hamsundsamband kan påvirke dette området. Kverve nord vurderes fortsatt som viktig fremtidig utbyggingsområder for industriformål, og blir derfor ikke tatt ut av planen. I Eidsvågen har en nylig gjennomført konsekvensvurdering (2012) konkludert med at småbåthavn ikke har negative konsekvenser for naturmangfoldet. Bålholmen vil inngå i en mulighetsstudie for sjøfrontutviklingen grøntakse mellom Volsdalsberga og sentrum. Eventuelle prosjekt må gå gjennom detaljregulering og ny vurdering etter naturmangfoldslova. Tas ikke ut av planen på nåværende rullering. I Brusdalselva (en del av Spjelkavikvassdraget) finnes den rødlista arten elvemusling. Undersøkelser fra 2013 viser at bestanden er liten og sårbar, men levedyktig dersom ytre forhold i vassdraget forbedres, og meget verneverdig. God vannkvalitet med lite næring, ren elv uten tilførsel av silt og sand, og gode gytevilkår for vertsfisk er viktig. På arealplannivå kan en bidra til å bedre forholdene for elvemuslingen (og vertsfisken sjøørret) ved at kantsonen langs elva sikres 38

39 bedre enn i gjeldende planer. Det gir også rom for en gjennomgående sti nærmere vassdraget enn i dag. Naturtypeforekomsten innerst i Emblemsvågen er samtidig oppskyllingsområde for mulig ras ved Åkneset i Sunnylvsfjorden. Det foreslås derfor ikke ny boligbebyggelse i denne sona og naturtypen blir dermed bevart Vurdering av arealdelen etter naturmangfoldloven Siden arealplanen berører naturmangfold, skal de såkalte miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn som retningslinje når en vurderer utforming av arealplanen og når en vedtar planen. KU «Samlet vurdering» (Vedleggshefte B) gir en samlet oversikt over hvordan prinsippene er blitt håndhevet og vektlagt i planen, hvordan naturmangfoldet blir berørt av planen (og særlig endringene av planen) og hva en har gjort for å begrense negativ påvirkning av naturmangfold, eller for å forbedre vilkår for naturmangfoldet. Samlet vurdering Naturmangfoldet er blitt vurdert fortløpende i alle ledd i planarbeidet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes generelt som god, i noen tilfeller der vi er usikre stilles krav om nærmere undersøkelser i forbindelse med oppfølgende detaljplanarbeid. Med grunnlag i prinsippet om miljøforsvarlige teknikker er nye områder i hovedsak lokalisert utenom registrerte naturtyper. Der endringer i planen berører naturmangfoldet, er det i hovedsak snakk om naturtyper med lokal eller regional verdi. Samlet sett konkluderes det med at de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8 12 er ivaretatt i denne planen Barn og unges interesser Det er både et nasjonalt og et lokalt mål å ivareta barn og unge interesser i planlegging. Det er viktig å sikre leike- og rekreasjonsarealer som er i bruk i dag, slik som drøftet i forrige kapittel. Nye utbyggingsområder må også sette av arealer til barns leik, dette skal sikres blant annet gjennom leikeplassnormen. Videre er det viktig å lytte til barn og unge, og sikre at deres stemme blir hørt i planprosessene Barn og unges medvirkning i planlegging På bakgrunn av arbeidet med prosjektet «Aktivt demokrati for barn og unge» og føringer i kommuneplanens samfunnsdel er det i bestemmelsene innarbeidet et krav om barns medvirkning. Som et minimum skal alle plan- og byggesaker vurderes opp mot allerede gjennomførte barnetråkkregistringer, som ligger tilgjengelig i kommunens kartportal. Videre skal det, i samråd med blant annet barnerepresentanten, alltid vurderes om det er ytterligere behov for å innhente synspunkter, vurderinger og kunnskap fra barn og unge. Det er viktig at medvirkning fra barn og unge dokumenteres i alle saker Arealkrav til leikeplasser Leikeplassnormen er blitt revidert og innarbeidet i arealplanbestemmelsene, jf Krav til leikeplasser er viktig for å sikre nok leikeareal og gode møteplasser for alle aldersgrupper ved utbygging av nye boliger. Fortettingsstrategien gjør at det blir enda mer press på grønne arealer og arealer til leik, og det er derfor viktig å ha en norm som sikrer barns arealer til leik. Arealkrav til leikeplasser framgår av 12.2 og I planforslaget er det foreslått å innføre et fast minimumsareal på 36 m 2 per boenhet som skal avsettes til ulike leike- og oppholdsarealer (nærleik, 39

40 kvartalsleik, leikefelt). I store prosjekter reduseres kravet til 16 m 2 per boenhet fra og med 51. boenhet. Bakgrunnen for endringen er en rekke uheldige erfaringer med konkrete detaljplansaker med 24 boenheter som da ikke utløser de mer omfattende kravene om kvartalsleikeplass (fra og med 25 enheter) i gjeldende leikeplassnorm. Kravene er utformet slik at arealkravet ved 25 boenheter ikke er større enn i denne, men at en nærmer seg denne størrelsen lineært med hver boenhet. Tilsvarende for de større leikeplasskategoriene. Alle boenheter skal som hovedregel ha tilgang til nærleikeplass, og en større leikeplass som kvartalsleikeplass og/eller et sentralt leikefelt i gangavstand fra boenheten i henhold til 12.2 og Privat uteareal kommer i tillegg. Formålet med arealkravene er å sikre tilstrekkelig store leikearealer ved nye planer eller byggetiltak, slik at nye boligprosjekter tilfører et boligområde nok leikeareal som de selv skaper behov for, og ikke fører til et dårligere leikeplasstilbud eller økt press på eksisterende leikeområder. Areal utløst av bestemmelsene i 12.2 og 12.3 fordeles på de ulike leikeplasstypene. Fordelingen avgjøres etter en behovsvurdering av leikeplasstilbudet i nærområdet til et byggeprosjekt, se retningslinje til Minimumsareal for nærleikeplass er økt fra 100 m 2 i tidligere norm til 200 m 2. Kvartalsleikeplass er delt opp i tre kategorier (liten-mellomstor-stor) og bedre tilpasset en lineær økning av grøntarealet ift. antall boenheter. I Hefte 1: Bestemmelser og retningslinjer er det vist regneeksempler for hvordan beregning av leikeplasskrav til ulike typer byggeprosjekter. Tabell 7: Avstands- og arealkrav til leikeplasser LEIKEPLASSTYPER 1 Nærleikeplass (min 1 per 25 boenheter) 2a Liten kvartalsleikeplass (dimensjonert for opptil 50 boenheter) 2b Mellomstor kvartalsleikeplass (dimensjonert for opptil 150 boenheter) 2c Stor kvartalsleikeplass (dimensjonert for opptil 600 boenheter) 3 Sentralt leikefelt (opptil 1200 boenheter) MAKS. GANGAVSTAND FRA MINIMUM STØRRELSE BOENHETEN 50 m 200 m m 750 m m m m m m m 2 40

41 Figur 15: Tegningen illustrerer at ulike typer utbygginger får krav om ulike krav til opparbeiding av leikeplasser 41