Hefte 2. Rev. A. Ålesund kommune. Planbeskrivelse. Kommuneplanens arealdel Ålesund fra sjøsida. Molja fyr i forgrunnen med eget hotellrom.

Transkript

1 Hefte 2 Rev. A Ålesund kommune Planbeskrivelse Kommuneplanens arealdel Ålesund fra sjøsida. Molja fyr i forgrunnen med eget hotellrom. Foto: John H. Fylling Høringsutkast

2 2

3 Innhold 1 Innledning Om kommuneplanens arealdel Virkninger av kommuneplanens arealdel Gjeldende arealplan Planprosessen Planstrategi Felles planprogram for samfunnsdelen og arealdelen Samfunnsdelen Medvirkning Rammer for arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Statlige planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv Regionale planer Lokale utredninger og kunnskapsgrunnlag: Revisjoner i arealplanen Generelt Temaplaner og kart Boligområder Boligsituasjonen Boligbehov i planperioden Hvordan kan vi møte boligbehovet Nytt areal til bolig Styring av boligbyggingen for å møte boligbehovet Fortettingsstrategi Utdrag fra retningslinjer knyttet til Temaplan 3: Fortettingsstrategi Fortetting med kvalitet Kommunikasjonssystemet Hovedveg og kollektivsystemet Gangveg, sykkelveg og turvegsystemet Senterstruktur Forslag til justert senterstruktur Bysentrum Moaområdet Bydelssentre og nærsentre, utvikling av Emblem Oppvekst og utdanning Næring, landbruk Næring Landbruk Massedeponi Camping, turisme Naust Grønnstruktur (rekreasjon/friluftsliv, leik, biologisk mangfold) Litt bakgrunn om kartfesting av rekreasjonsområder (inkl. leik og friluftsliv) Områder med konflikt mellom gjeldende arealbruk og rekreasjonsinteresser (inkl. leik og friluftsliv) Endringer i arealplanen som følge av rekreasjonsinteresser (inkl. leik og friluftsliv) Litt bakgrunn om kartfesting av biologisk mangfold Områder med konflikt mellom gjeldende arealbruk og biologisk mangfold Endringer i arealplanen som følge av vurderinger knyttet til biologisk mangfold Vurdering av araeldelen etter naturmangfoldloven

4 2.12 Barn og unges interesser Barn og unges medvirkning i planlegging Arealkrav til leikeplasser Kystsone, havbruk Idrett og friluftsliv Helse og omsorg Universell utforming Teknisk infrastruktur Parkeringsstrategi Sammendrag av utbyggingsstrategier i hovedplaner for vann og avløp Viktige utfordringer for vann, avløp og overvannshåndtering Innspill/merknader til arealdelen og virkninger av disse Innspill Merknader Vurdering av innspill og merknader Innspill og merknader som går videre Forenklet konsekvensutredning av innspill og merknader som går videre Endringer i arealplankartet Endringer i bestemmelser og hensynssoner Vedlegg Vedlegg i separate hefter Vedlegg til planbeskrivelsen Kommunens forslag til endringer Samfunnsdelens føringer og konsekvenser i arealdelen Naust gjennomgang av vurderinger om nauststørrelse Leikeplassbestemmelsene regneeksempel og illustrasjoner

5 1 Innledning 1.1 Om kommuneplanens arealdel Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsverktøy. Kommuneplanen består av en samfunnsdel, en arealdel og en handlingsdel. Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen, behov for vern og utbygging og framtidig arealbruk. Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Arealdelen omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. I tillegg er det laget flere temaplaner og kart som utfyller arealplankartet og bestemmelsene. Som en del av grunnlagsarbeidet er det i tillegg laget viktige vedlegg til planbeskrivelsen: Konsekvensvurdering, ROS analyse og vurdering av merknader. Figur 1: Kommunal planstrategi Virkninger av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser har direkte rettsvirkning. Dette innebærer at vedtatt plan er bindende for de tiltak som er nevnt i pbl. 1 6 og En arealdel blir rettslig bindende for framtidig arealbruk i planområdet når bystyret treffer vedtak om slik plan, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter Arealrestriksjonene som følger av planen inntrer ved bystyrets vedtak eventuelt ved departementets vedtak. Disse gjelder nye tiltak etter 1 6 som innbefatter nye bygge og anleggstiltak, fradeling og andre tiltak og endringer av arealbruk. Slike tiltak må ikke være i strid med vedtatte arealformål eller bestemmelser etter loven. Rettsvirkningene av den arealbruk som er angitt i kommuneplanens arealdel gjelder arealer i og på grunnen, arealer i bygninger og anlegg, i og på sjø og vassdrag og i luftrommet over grunnen, vann og sjø. 5

6 Rettsvirkningen av kommuneplanvedtak innebærer ikke at eldre reguleringsplaner oppheves, men at rettsvirkningen av dem settes til side i tilfelle motstrid. Hvis kommunen ønsker å oppheve eldre reguleringsplaner, bør det komme klart fram når arealdelen til kommuneplanen vedtas. Det offentlige kan i utgangspunktet erstatningsfritt bestemme arealbruken gjennom å fastsette hvilke områder som kan bebygges, hvilke som ikke skal bebygges, og hvilke som skal undergis et særskilt vern. Pbl fastsetter at hvis det går mer enn fire år fra en eiendom, eller større del av eiendom i kommuneplanens arealdel er blitt lagt ut til offentlig trafikkområde, friområde, fellesområde eller fornyelsesområde, og båndleggingen ikke er fulgt opp med reguleringsplan, kan grunneier eller fester kreve erstatning etter skjønn eller straksinnløsning. Forutsetningen er at båndleggingen medfører at eiendommen ikke lenger kan nyttes på regningssvarende måte. 1.2 Gjeldende arealplan Kommunen hadde tidligere flere kommunedelplaner og arealplaner som omfattet en eller flere bydeler. Ved utarbeiding av kommuneplanen ble delplanene slått sammen til ett felles arealplankart. Dette var dermed en førstegenerasjons samlet arealplan. Plan og bestemmelser ble vedtatt av bystyret , i M=1: Figur 2: Gjeldende arealplan fra 2008 Arealplanens hovedmål den gangen var å legge til rette for at næringslivet og innbyggerne i Ålesund skal kunne realisere Det gode liv i et bærekraftig perspektiv. Samtidig som at prinsippene om universell utforming og forebygging av interessekonflikter som kan innvirke på helse og trivsel til folk, skulle være bærende i planlegginga. Målsettingene for arealbruken i planen fra 2008 var videre: Variert utbyggingsmønster Fortetting og transformasjon Optimal bruk av eksisterende infrastruktur Miljøvennlig transport Vern av kulturminne, jugendbyen og grøntstruktur Økt fokus på gode estetiske kvaliteter 6

7 På grunn av målestokken ble det gjort noen valg når det gjaldt detaljeringsgraden. F.eks. viser ikke planen regulerte friområder under 1,0 dekar. Selv om det i slike tilfeller kan virke som motstrid mellom arealplanen og tidligere vedtatte reguleringsplaner, gjelder likevel reguleringsplanene om ikke annet er angitt i bestemmelsenes 6 (planer med tilsidesatt rettsvirkning til fordel for arealplanen). I den reviderte planen følges samme prinsipp, med unntak av areal i strandsona. Strandsonene begynner å bli en knapphetsressurs i de tettest utbygde delene av kommunen, og derfor viktig å vise arealbruken mer detaljert her enn øvrige områder. Ved praktisk bruk har det vist seg at 2008 planen har mangler, samt at den er uklar på en del punkt. I tillegg gjøres det nye arealmessige vurderinger og omdisponeringer, bl.a. sett i forhold til nye planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv planen er upresis på hvilke områder som har plankrav (markert med R i ringer på kartet), og dermed tolket og praktisert forskjellig. I forbindelse med rulleringen er det utarbeidet et eget temaplan (Temaplan 1: Reguleringsplankrav) for å presisere nærmere hvilke områder som har plankrav. Det er ikke angitt noen innbyrdes prioritering/rekkefølge mellom disse. 1.3 Planprosessen Rullering av kommuneplanen følger denne prosessen: Figur 3: Tidsakse kommuneplanprosessen Planstrategi Kommunens planstrategi for perioden ble fastsatt av bystyret Planstrategien fastslår at kommuneplanens arealdel skal gjennomgå en delvis revidering, og at krav til leikeareal og krav til parkering skal inngå i bestemmelsene, samt at retningslinjer for plasskrevende varer skal innarbeides. Planstrategien angir også temakart som bør innarbeides i kommuneplanen. Disse er innarbeidet i den foreliggende planen. Planstrategien angir også flere områder der det er behov for strategiske områdeplaner, se tabell under. Av disse planene er det bare områdeplan for Sørsida som er gjennomført, mens områdeplan for Kverve på Ellingsøya er påbegynt. Denne arealplanen angir hvilke områder der det er krav om områdeplan før regulering (Temaplan 1: Reguleringsplankrav). 7

8 I arbeidet med denne arealplanen er det gjort et grundig arbeid med Emblem, og slik sett er dette å anse som er forarbeid til en områdeplan for dette området. Nedenstående tidsakse for videre planlegging er hentet fra arealdelen av planstrategien: Tabell 1: Fra kommuneplanstrategien KOMMUNEPLAN Kommuneplans arealdel med bestemmelser og retningslinjer, herunder: X Krav til leikeplasser, reviderte bestemmelser Krav til parkering, reviderte bestemmelser Plasskrevende varer, retningslinjer Temakart (til kommuneplanens arealdel), herunder: Reguleringsplankrav med avgrensinger + prioritering X Grønt /blått plan (prinsipiell plan med varsomhetsområder markert, inkl. strandsona) X Fortetting i boligområder X Kulturminner og kulturlandskap X Gatebruksplan for Ålesund sentrum X REGULERINGSPLANER/TEKNISKE PLANER Ellingsøya (områdeplaner) X X Emblem (områdeplaner/kommunedelplan) X Blindheimsbreivika (områdeplan) X Sentrumsplanen: områdeplan Sørsida X områdeplan Nørvøya/Aspøya, herunder: X o containerhavna i Skutvika o Kvennaneset o tunnel under Brosundet o planbestemmelser verne og byformingsplan ROS analyse (med fokus på skred) X Grønnstrukturplan X Felles planprogram for samfunnsdelen og arealdelen Det ble utarbeidet et felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planprogram for ble fastsatt av formannskapet Pga. kompleksiteten i arealdelen, med forventet lengre behandlingstid, skilte de to delene lag i den videre prosessen. Planprogrammet angir hvordan arbeidet med arealdelen skal gjennomføres. Arbeidet med arealdelen har fulgt planprogrammet, med noen tillegg og unntak som er drøftet under hvert enkelt tema Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret De viktigste signalene fra kommuneplanens samfunnsdel er knyttet til by og stedsutvikling. Det er vedtatt ambisøse mål for å nå målet om at Ålesund skal bli det urbane midtpunktet på Nordvestlandet. Dette er mål for utviklingen av Ålesund sentrum, mål om en bærekraftig senterstruktur, og mål for tilrettelegging for gange, sykling og kollektivtrafikk. Temaplanene for senterstruktur og fortettingsstrategi er direkte knyttet til føringene fra samfunnsdelen. Videre er det mål for bevaring av naturkvaliteter og for at innbyggerne skal kunne medvirke i planleggingen, som er fanget opp i arealdelen. Videre kan det nevnes at mål og strategier knyttet til boligpolitikk, barns medvirkning, klimatilpasning, støy og 8

9 skoleutbygging er fulgt opp gjennom bestemmelser og retningslinjer. I vedlegg er det beskrevet hvordan mål og strategier fra samfunnsdelen er fulgt opp i arealdelen Medvirkning Siden dette er en delvis revisjon av arealdelen fra 2008 (jf. planstrategien), er det ikke lagt opp til en omfattende medvirkningsprosess. Oppstart av planarbeidet ble varslet på vanlig måte, og det kom inn mange innspill som ble drøftet i det første høringsutkastet. I forbindelse med første gangs høring kom det inn 190 merknader fra private og offentlige aktører. Disse er drøftet i Vedleggshefte A: Vurdering av merknader. Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble det gjennomført flere medvirkningsmøter med politikere, interesseorganisasjoner, barn og unge m.fl. Mye av det som kom fram her, er videreført til arealplanen, slik som beskrevet i avsnittet over. Barnetråkk: Digitale barnetråkk ble gjennomført våren 2014 på kommunens 15 barneskoler og var første del av et prosjektet «Aktivt demokrati for barn og unge», et prosjekt for å involvere barn og unge i utviklingen av kommunen. Digitale barnetråkk et kartverktøy for medvirkning i planlegging og gir et konkret kunnskapsgrunnlag om barn og unges livsmiljø. Noen utvalgte klassetrinn ved alle skolene deltok, barna kartfestet skoleveger og fritidsveger, lekeområder og problemområder, og ønsker om endring. Resultatet er et digitalt kart der alle barnas opplysninger er samlet, dette kartet skal bli tilgjengelig i kommunens kartportal web innsyn. Barnetråkk har blitt brukt aktivt i arbeidet med kommuneplanen, blant annet som grunnlag for temakart grønt/blått, for eksempel for å kartfeste viktige aktivitetsområder og viktige stier. Barnetråkk har også blitt brukt som grunnlag for forslag til endringer i arealplankartet og i konsekvensutredningen. Videre har det i forbindelse med innspill holdt møter med større eiendomsutviklere, i tillegg til en utstrakt telefon og epostkontakt med mange andre aktører. Flere interne grupper i kommunen har jobbet med tematikk som hensynssoner drikkevannskilde, leikeplassbestemmelser, parkeringsbestemmelser, egne temamøter og planer for Ellingsøya og Emblem. Den lokale fortidsminneforeninga har bidratt i forbindelse med kartleggingen som er gjort i forbindelse med Temaplan 4: Kulturminner og kulturlandskap. I høringsfasen har bydelsutvalgene, komitéene og råda fått orientering om revisjonen. I tillegg har det vært avholdt orienteringsmøte vedr. nye bestemmelser knyttet til sikringssoner for drikkevannskilden Brusdalsvatnet. 1.4 Rammer for arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni Regjeringens forventninger er formulert innenfor følgende hovedtema: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder Flere av de formulerte forventningene har tilknytning til kommunal arealplanlegging, og er vurdert i revisjonsarbeidet. 9

10 1.4.2 Statlige planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv Statlige planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv må vurderes ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Dette omfatter blant annet: Universell utforming, prinsippet nedfelt i plan og bygningslovens formålsparagraf Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (fastsatt mars 2011) Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk en praktisk innføring Riksantikvarens NB! register Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (vedtatt ) Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (gjeldende fra ) Forskrift om vern av naturreservat (Ratvikvatnet, Lerstadvatnet og Vegsundholmane) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (2013) Regionale planer Regional delplan for attraktive byar og tettstadar (godkjent av fylkestinget juni 2015) Risiko og sårbarhetsanalyse for fjellskred i Møre og Romsdal, 2007 Plan for kulturminnevernet i Møre og Romsdal (del av fylkesdelplan for kultur), Lokale utredninger og kunnskapsgrunnlag: Kommunen har flere planer som kan ha betydning for arealbruken: Kommuneplanen for Ålesund (samfunnsdelen) vedtatt Klima og energiplan Kystsoneplan Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Barnehagestruktur , samt pågående rullering Skolestrategi (By sak 36/09), samt pågående rullering Hovedplan for vannforsyning Hovedplan for avløp Hovedplan for veg (2021) Verne og byformingsplan for Ålesund sentrum, 1992 Analyse boligprogram (skolekapasitet), 2013 Bypakken (KVU) under arbeid Biologisk mangfold i Ålesund kommune, rapport 2001 med senere tilleggsutredninger Hovednett for sykkel i Ålesund, planomtale Sunnmøre i framtida sluttrapport, oktober

11 2 Revisjoner i arealplanen 2.1 Generelt I første rekke er mangler og feil i den første generasjons samlede arealplan rettet opp. For å tydeliggjøre en del temaer, bl.a. fortetting, områder med plankrav, senterstruktur m.fl., er det utarbeidet temaplaner og kart som er knyttet juridisk til arealplanen. Videre er parkeringsvedtektene og leikeplassnormen revidert og knyttet til arealplanen. Kommunen har press på nye arealer til utbygging til boligformål. I stedet for ensidig å legge ut nye områder, ser man store potensialer i fortetting i områder som allerede er avsatt til boligbygging. Dette gjelder også areal avsatt til andre utbyggingsformål. Dette kan gi bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, mer kompakt eller urban by, mindre transportbehov og klimagassutslipp, og mindre arealforbruk i ubebygde områder. 2.2 Temaplaner og kart Til arealdelen er det utarbeidet flere temaplaner og kart. Temaplanene er direkte knyttet opp til arealplankartet, og flere av disse er å anse som en del av det juridisk bindende areaplankartet. Temakartene er av mer retningsgivende art, og det er knyttet retningslinjer og noen bestemmelser til disse kartene. Både temaplanene og temakartene danner grunnlag for arealvurderinger i planprosessen, og endringer som er innarbeidet på arealplankartet. Temaplan 1: Reguleringsplankrav. Kartet angir områdene som har godkjente reguleringsplaner i dag og som fortsatt skal gjelde. Øvrige utbyggingsområder som vises i arealplanen vil dermed være underlagt plankrav. I tillegg viser temaplanen hvilke områder som har krav om områdeplan, før detaljregulering og utbygging kan skje. Det er bl.a. krav om områdeplan i alle fire områdene der det legges til rette for urban fortetting (bysentrum m/aspøya, Moa og knutepunktene sjukehuset og Campus Ålesund), jf temaplan 3: Fortettingsstrategi. Her er det spesielt viktig å få på plass overordnete strukturer som gang og sykkelforbindelser, grøntakser og parker, og en fortetting som bidrar til å nå målet om god og attraktiv byutvikling. Det er i tillegg lagt inn krav om områdeplan for nærsentra/bydelssentra som skal utvikles i denne planen (Skarbøvika, Emblem og Kverve), samt for områder med særlige utfordringer knyttet til infrastruktur. Områdeplaner kan også lages for andre områder og vil bli vurdert etter behov. Temaplan 2: Senterstruktur. Kartet viser senterstrukturen i kommunen, og bygger delvis på vedtatt struktur fra kommuneplanens arealdel fra 2008, men med noen endringer, blant annet på bakgrunn av knutepunktstrategien. Knutepunktsentra; Campus Ålesund og sjukehuset får en egen status i temaplanen. Denne angir blant annet hvilke funksjoner de ulike sentrene skal ha, og tillatt handelsareal innenfor senterområdet. Innenfor bydelssentra åpnes det for et høyere bruksareal for detaljhandel enn m². Se nærmere om senterstrukturen under avsnitt Temaplan 3: Fortettingsstrategi. Temaplanen bygger samfunnsdelens føringer for fortetting og byutvikling samt knutepunktstrategien, og legger opp til sterk og urban fortetting i bysentrum, Moa og i knutepunktene. Langs kollektivaksen mellom bysentrum og Moa, samt i avgrensede områder rundt bydels og næsentra, er det også lagt opp til fortetting, men med noe lavere utnyttelse. Temaplan 4: Kulturminner og kulturlandskap. Hensikten med temaplanen er å vise alle områder med kulturhistoriske verdier i kommunen (bygninger, kulturmiljøer, kulturlandskap, krigsminner). Hovedhensikten med planen er likevel områder som ikke har noen vernestatus fra før 11

12 (fredningsvedtak eller regulering) og som derfor må hensyntas spesielt i videre planarbeid eller byggesaker. Alle områder med viktige kulturminner og viktige kulturlandskap er vist som hensynssoner i arealplankartet. Hensynssonene har egne bestemmelser og retningslinjer ( ). Temaplan 5: Aktsomhetssoner. Temaplanen viser potensielle skred og rasområder i kommunen, og områder som kan være utsatt for brann, eksplosjonsfare og kjemikalieutslipp. I disse områdene kan det ikke tillates etablering av ny bebyggelse med mindre det foreligger fagkyndig utredning og dokumentasjon. Kartet med bestemmelser er juridisk bindende. Temakart A: Grønt/blått (friluftsliv/rekreasjon, leik, biologisk mangfold). Temakartet viser viktige natur og rekreasjonsområder i kommunen, viktige leikeområder, viktige grøntforbindelser, sti og turvegsystem (både eksisterende og manglende), samt biologisk mangfold og landbruk. Det er med andre ord svært mye informasjon i dette kartet. Barnetråkk er en av mange kilder til dette kartet. Temakartet skal fungere som en uavhengig fagplan og vurderingsgrunnlag med flere detaljer for videre planarbeid, og derfor er detaljeringsgraden og informasjonsmengden stor i dette kartet. Temakartet vil være retningsgivende, men arbeidet med kartet har vært grunnlag for flere forslag til endringer i arealplankartet. Temakart B: Gatebruk for bysentrum. Her er gatene bysentrum inndelt i et tredelt hierarki; gater med offentlig karakter, gater med halvoffentlig karakter og gater med privat karakter. Til hierarkiet er det gitt retningslinjer for hvordan gatene og tilgrensende bebyggelse kan brukes. F.eks. må "støyende" aktiviteter lokaliseres til gater med offentlig karakter, mens det blir restriksjoner på hva som kan tillates i gater med privat karakter og som i prinsippet er boliggater. Gater med offentlig karakter skal også ha topp kvalitet med hensyn til opparbeiding, høy fokus på utforming (UU), grønne ressurser m.v. Føringene i temakartet skal følges opp gjennom områdeplan for bysentrum og Apøya, og i nye reguleringsbestemmelser for sentrum. Temakart C: Hovednett sykkel med viktige målpunkt. Temakartet viser hovednettet for sykkelveger i kommunen, og viktige målpunkt. Kartet bygger på Hovedplan for sykkel (2010) og det er gjort noen endringer og tilpasninger til dagens situasjon. Prinsipp for valg av sykkelfeltløsning er vist som et eksempel, men lokale vurderinger av løsninger må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kartet vil være retningsgivende. Kartet er viktig for å sikre at sykkelhensyn ivaretas ved regulering som berører hovedvegnettet. Temakart D: Støysoner langs hovedvegnettet. Kartet viser hvilke områder som er utsatt for trafikkstøy. Det tar utgangspunkt i vegvesenet sine trafikktellinger på hovedvegnettet (riks og fylkesveger), og beregnet støynivå (gul sone dba, og rød sone over 65 dba). Rød og gul sone er vist i hht. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T 1442/2012). Kommunen har ikke tellinger på kommunale hovedveger, og det er derfor ikke mulig å få laget egne støysonekart for disse. I retningslinje T 1442/2012 er det spesifisert at kommunene av hensyn til samordnet areal og transportplanlegging kan praktisere områdevise avvik fra støyretningslinjen i sentrumsområder og kollektivknutepunkt. Dette gir åpning for å gjøre støyfaglige kompromisser for å oppnå fortetting og kompakt arealutvikling i sentrumsområder og knutepunkter. Dette er en viktig overordnet føring ved planlegging i byområder, ikke minst av hensyn til klimautfordringene. En forutsetning for å tillate avvik er at dette kun kan gjennomføres der kommunene har angitt avvikssoner i kommuneplanens arealdel. Kommunen bør derfor i forbindelse med kommuneplanleggingen definere eventuelle avvikssoner. 12

13 I temakartet er det tre avvikssoner for støy: Bysentrum, Campus Ålesund og Moa. I disse tre områdene ønsker kommunen å legge til rette for særlig høy fortetting, i tråd med knutepunktstrategien og fortettingstrategien. Avvikssonene er sammenfallende med avgrensningen for fortettingskategoriene 1 og 2 (unntatt sykehusområdet) i Temaplan 3: Fortettingsstrategi. Disse tre områdene kan defineres som sentrumsområde og knutepunkter og tilfredstiller dermed T1442 sine krav til områder som kan få slik avvikssone. Det er stilt krav til avbøtende tiltak mot støy i disse avviksområdene i bestemmelsene ( 21.1). Temakartet med bestemmelser er juridisk bindende. Temakart E: Merknader oversiktskart. På kartet er alle konkrete (i hovedsak private) innspill plottet inn og nummerert. I Vedleggshefte A: Vurdering av merknader finnes en konsentrat av disse, samt administrasjonens kommentarer. 2.3 Boligområder I planprogrammet pekes det på behovet for nok areal til å ta unna for befolkningsveksten og behovet for tydeligere signaler når det gjelder fortetting. Kommuneplanens samfunnsdel gir føringer for at det skal legges til rette for økt boligbygging som bidrar til et variert tilbud av boliger, flere universelt utforma boliger, flere rimelige boliger og boliger til ulike husstandstyper Boligsituasjonen I 2014 passerte Ålesund innbyggere. Veksten i antall innbyggere er godt over landsgjennomsnittet. Hovedårsaken til den store veksten er stor arbeidsinnvandring. Om vi viderefører dagens innvandring vil kommunen ha over innbyggere i Det er ca boliger i kommunen, over 40 prosent av disse boligene er eneboliger (se figur 4). De siste ti årene har det blitt bygd i snitt 315 boliger per år. I figuren nedenfor kan man se at boligbyggingen fordeler seg ganske jevnt på de ulike boligtypene, men med en overvekt på småhus, særlig de fem siste årene. Figur 4: Eksisterende boligmasse Figur 5: Boligbygging i Ålesund Kilde: Prognosesenteret, SSB. Data fra Se beskrivelse av befolkningsutvikling i kommuneplanens samfunnsdel 13

14 Hvis vi studerer boligsituasjonen fordelt på bydeler, får vi et mer nyansert bilde (figur 6). Vi ser at i bydelen Nørvøy ytre har flest boliger totalt. Videre ser vi at leiligheter (i blokk, leiegård, forretningsgård ol), er den dominerende boligtypen i området rundt bysentrum (bydel Nørvøy ytre og Aspøya). I de andre bydelene er det eneboliger som dominerer. Figur 6: Boligmasse og boligtyper fordelt på bydeler. Kilde SSB (fra ) Boligbehov i planperioden Sammensetningen av familier endrer seg, og etterspørselen etter bynære leiligheter er høy. Husbanken/Prognosesenteret har beregnet boligbehovet de neste ti årene. Figur 7 viser tydelig at det i årene framover er størst behov for leiligheter. Dette kommer blant annet av at vi blir flere eldre, flere enslige og generelt mindre husholdninger. Vi ser at det er bygges flest småhus, at den eksisterende boligmassen består av en overvekt av eneboliger, mens boligbehovet er knyttet til leiligheter. I årene framover ser det derfor ut til å være viktig og riktig å legge til rette for bygging av leiligheter. Dette samsvarer med satsingen på fortetting, og fortettingsstrategien i temaplan 3. Trolig vil en svært stor del av det reelle boligbehovet bli dekket gjennom bygging av leiligheter. Dersom det blir bygd flere leiligheter i fortettingsområdene, vil dette kunne på grunn av flytting, trolig frigjøre eneboliger som er attraktive for for eksempel småbarnsfamilier. Det totale boligbehovet er beregnet av Prognosesenteret til å være i underkant av 3000 boliger de neste ti årene. Hvis vi viderefører dette til kommuneplanens 12 årsperiode vil det være et bolig behov på nærmere 3500 boliger, hvor av mesteparten (70 %) er knyttet til leiligheter. 14

15 Figur 7: Årlig boligbehov fordelt på boligtype. Kilde: Prognosesenteret Figuren viser tydelig at det er et stort behov for leiligheter de neste ti årene. Beregningen er basert på befolkningsvekst, alderssammensetning og boligpreferanser Hvordan kan vi møte boligbehovet Det er i hovedsak to måter å møte befolkningsveksten og dekke det framtidige boligbehovet på: Nytt og ubebygd areal kan avsettes til bolig eller det kan fortettes i allerede bebygde arealer. Denne arealplanen legger opp til at mesteparten av boligbyggingen skal skje innenfor fortettingsområdene og på areal som allerede er avsatt til bolig i arealplanen fra I tillegg vil det bli nytt areal tilgjengelig for boliger som følge av transformasjon av industriområder og industribygg. Den nylig vedtatte planen for Ålesunds sentrale sørside er et eksempel på et slikt transformasjonsområde, der et tidligere industri og havneareal er omregulert til bolig og sentrumsformål. I denne arealplanrevisjonen legges det også opp til slik transformasjon i Skutvika. I tillegg er det mindre områder som er avsatt til industri i gjeldende arealplan, som foreslås omgjort til boliger. Spørsmålet blir da om vi kan møte boligveksten ved denne fortettingsstrategien. Vi har gjort noen konservative teoretiske beregninger for å se på hvilket potensial fortettingen utgjør. Beregning av potensial for fortetting langs aksen bysentrum Moa. I figur 8 på neste side ser vi at antall personer per dekar boligareal er høyest i og rundt bysentrum. Mens det i de tre bydelene (Nørvasund, Åse/Lerstad og Spjelkavik) er tettheten av personer per boligareal mellom 2,4 og 2,8. Hvis vi tenker oss at vi øker til tettheten i de tre innerste bydelene langs aksen til samme tetthet som Indre Nørvøy (3,8 personer per dekar boligareal), vil vi i de tre nevnte bydelene ha en økning på personer på ca 7500 personer 2. Dette tilsvarer i snitt 3250 boliger (snitt er ca. to per bolig). Dette alene vil nesten dekke boligbehovet de neste tolv årene. Ved å øke tettheten i bydel Nørvøy ytre med 1 person per dekar, vil vi få i overkant av tre hundre nye boliger. 2 (Åse/Lerstad: 2057 (1*2057) personer. Spjelkavik (1,4*2894)= 4052 personer. Nørvasund (0,9*1657)= 1491 personer) 15

16 Vi kan også se på potensialet i transformasjonsområdene i bysentrum og på Nørvøy. Hvis vi ser på det nye areal som Skutvika og de andre transformasjonsområdene på Aspøy og Nørvøy utgjør og viderefører tettheten i bydelen, får vi ca. 700 boliger bare her 3. Kvennaneset (Liaaenområdet) og Ålesund sentrale sørside (sørsideplanen) utgjør også store boligarealer som er regulert, men ikke er utbygd enda. Et grovt anslag basert på reguleringsplanene viser at det her er plass til boliger på Kvennaneset og 350 boliger på sørsida. Vi kan også regne potensialet for fortetting i knutepunktene og på Moa, der det legges til rette for en høy og urban fortetting, og i de ulike bydels og nærsentra. Men beregningene ovenfor viser allerede tydelig at kommunen kan møte befolkningsveksten kun med å bygge innenfor fortettingssonene. Anslagene over utgjør til sammen over 4500 boliger, mens boligbehovet i 12 årsperioden er om lag For å komme fram til et realistisk fortettingspotensial i de enkelte områdene er det mange forhold som må tas i betraktning: Hensyn til kulturminner, grøntstruktur, estetiske hensyn, eksisterende bebyggelse osv. Men de konservative anslagene over viser at det er et stort potensial for å ta unna boligveksten ved fortetting i og langs aksen bysentrum Moa. Områdeplaner og reguleringsplaner skal sikre at fortettingen foregår på en slik måte at alle viktige hensyn blir ivaretatt og at fortettingen skjer med kvalitet og skaper gode bomiljøer. Temaplan 3: Senterstruktur og tilhørende bestemmelser og retningslinjer, gir føringer for hvordan fortettingen bør skje. Person/totalt boligareal (daa) person/total boligareal (daa) 10,6 9,3 3,5 3,8 2,8 2,8 2,4 2,2 1,1 1,2 Figur 8: Antall personer per dekar som er avsatt til bolig i arealplanforslaget Nytt areal til bolig Det en del nytt boligareal som legges ut utenom fortettingssonene, dette gjelder særlig på Emblem og Ellingsøya. I tabellen nedenfor kommer det fram hva som legges ut av nytt areal til boligformål i hele kommunen. I fratrekk kommer areal til bolig som er tatt ut av denne planen. Det er ikke tatt ut større boligareal i denne planen, men foreslått noen mindre reduksjoner i boligareal i tilknytning til noen 3 Ca 90 dekar ubebgyd areal. Ca 1380 personer. To personer per bolig. 690 boliger. 16

17 friområder og turveger; disse er omtalt i Vedleggshefte D: Grøntfaglige vurderinger. I tillegg har noen boligarealer fra forrige arealplan blitt redusert som følge av reguleringsplanarbeid, dette gjelder blant annet arealer ved Blindheimslia/Bjørkavollen. Det er også tatt ut noe boligareal sørøst for Emblem sentrum. Ved å videreføre boligtettheten i bydelene, har vi beregnet at arealet som er lagt ut til bolig utenom fortettingssonene, tilsvarer ca. 250 boliger. Tabell 2: Oversikt over nytt areal til bolig i denne arealplanen OMRÅDE TIDLIGERE AREALFORMÅL FORTETTINGSOMRÅDE AREAL (daa) Skarbøvika Offentlig Ja 3 Skutvika Havn Ja 37 Volsdalsneset Industri, lager Ja 14 Offentlig Ja 1 Skuggenhaugen Offentlig Ja 4 Prinsen Friområde, Ja 16 fritidsbebyggelse (turisme) Borgundfjordvegen Industri Ja 17 Vindgårdskiftet Offentlig Ja 1 Ytterholen, Rødset Industri, lager/ Nei 15 plasskrevende varer Øvre Holen ("NRKtomta") Offentlig Ja 7 Vasstranda, øst for Industri, lager Nei 4 Lillevatnet Blindheimkrysset Senterområde Ja 4 Vegsundbakken, Industri/lager Ja 17 Myrland Emblem sentrum LNF Ja 39 (øst for grøntdrag) Emblem LNF Nei 245 (vest for sentrum) Emblem Industri/lager Ja 7 (sør for sentrum, fv.) Annet byggeområde Ja 17 Kverve Offentlig Ja 10 Kontor, forretning Ja 47 Kverve (Remafeltet) Kontor, forretning Ja 6 Remavika LNF Nei 22 Grimstad LNF Nei 19 Finnvika LNF Nei 35 Bjørge nord LNF* Nei 70 Stokkereit LNF Nei 12 Sum: 669 LNF=Landbruks, natur og friluftsområder *LNF område som var unntatt rettsvirkning i arealplanen Styring av boligbyggingen for å møte boligbehovet Kommuneplanens samfunnsdel har tydelige føringer for at kommunen skal ha en tydelig og aktiv boligpolitikk. Blant annet er det et mål at kommunen skal stimulere til at det blir bygd flere boliger som er universelt utformet og flere rimelig boliger og boliger tilpasset ulike husstandstyper. Dette er 17

18 fulgt opp gjennom denne arealdelen ved bestemmelser om vurdering av boligsosiale behov tidlig i planprosesser ( 2.2), bestemmelser om universell utforming og variert boligbebyggelse ( 11.2 og 11.3) og bestemmelser om utbyggingsavtaler ( 3.3). Videre vil fortettingsstrategien og tilrettelegging for bygging av flere leiligheter bidra til å møte boligbehovet til flere ulike grupper. Kommunen jobber for tiden (våren 2016) med å utarbeide en boligplan kalt Bolig for velferd. Andre verktøy og virkemidler knyttet til boligbygging vil bli drøftet i dette arbeidet. 2.4 Fortettingsstrategi Både i planprogrammet og i kommuneplanens samfunnsdel er fortetting gitt som et viktig premiss for utviklingen av kommunen. Det er utarbeidet et egen Temaplan 3: Fortettingsstrategi som bygger på knutepunktstrategien som er illustrert under. God og bevisst fortetting kan bidra til at flere bor biluavhengig, noe som bidrar til å dempe veksten i biltrafikken, og som er i tråd med både nasjonale og lokale målsettinger. Fortetting reduserer i tillegg presset på viktige landbruks og naturarealer og behovet for utviding av infrastruktur. Hvis fortettingen skjer på en skånsom måte, der folks behov står i sentrum, viser det seg at tiltak for å skape en bærekraftig byutvikling går hånd i hånd med målet om at Ålesund skal bli mer attraktiv 4. Fortetting i knutepunkter og langs kollektivakser er med på å legge grunnlaget for et effektivt kollektivtilbud. Knutepunktstrategien ble først utarbeidet i forbindelse med forarbeidet til bypakken, men er videreført og forankret i planprogrammet og i kommuneplanens samfunnsdel. Figur 9: Knutepunktstrategien. Strategien legger opp til at boligfortetting bør skje innenfor den grå sona på figuren og at det innenfor knutepunktene kan tillates ekstra høy fortetting. Temaplan 3: Fortettingsstrategi viser at det legges opp til en høy og urban fortetting i bysentrum, på Moa og i knutepunktene. Her skal det legges til rette for en miks av funksjoner, handel, service, kontorarbeidsplasser og bolig. Det skal være lett tilgjengelig og korte avstander for gående og syklende og god tilgang til kollektivtransport. Det skal legges gode rammer for aktiviteter og byrom som bidrar til aktivitet og byliv. I randsonene rundt områder med urban fortetting, legges det opp til høy boligfortetting. Langs kollektivaksen mellom bysentrum og Moa, samt i et avgrenset område rundt lokalsentre, er det også lagt opp til fortetting, men med noe lavere utnyttelse. Målet med fortettingsstrategien er at hoveddelen av boligveksten skjer i disse områdene. Det betyr ikke at det ikke skal bygges utenfor fortettingsområdene, her ligger fortsatt boligområder som kan vokse. Men målet er altså å legge til rette for at hoveddelen av veksten skjer innenfor 4 Se kap 3.1 i kommuneplanens samfunnsdel. 18

19 fortettingsområdene, slik at vikige nasjonale og lokale mål knyttet til kollektivsatsing, samordnet bolig, areal og trasportplanlegging, knutepunktstrategi osv blir oppfylt. Videre vil denne fortettingsstrategien også i stor grad legge til rette for å møte boligbehovet, som i hovedsak er knyttet til leiligheter Utdrag fra retningslinjer knyttet til Temaplan 3: Fortettingsstrategi Med fortetting menes en endring som i hovedsak bygger videre på eksisterende strukturer og funksjoner. Dette kan skje ved for eksempel seksjonering, fradeling av tomter, riving, nybygg og påbygg, utbygging av ubebygde arealer, endring av mer arbeidsintensiv virksomhet m.m. Fortetting kan også skje ved transformasjon, dvs gjenbruk og omforming av eksisterende områder. Som oftest gjelder transformasjon av eldre næringsområder som fornyes med ny næringsvirksomhet eller boliger. I fortettingsstrategien legges det opp til 4 kategorier for utbygging: 1. Urban fortetting Bysentrum, Moa og knutepunkta: Åpner for høy arealutnyttelse, og blokkbebyggelse, kvartalsstruktur og/eller høyhus vurderes. Områdene skal ha en miks av funksjoner, og legge til rette for både boliger, handel og kontorarbeidsplasser. Det er utarbeidet egne normer for parkering, og for leike og uteoppholdsarealer, og støykrav kan avvikes ved avbøtende tiltak. 2. Boligfortetting i randsonene rundt bysentrum, Moa og knutepunkta: Åpner for høy arealutnyttelse, og blokkbebyggelse vurderes. Egne parkeringsnormer gjelder. Støykrav kan avvikes ved avbøtende tiltak. 3. Boligfortetting langs kollektivaksen bysentrum Moa og rundt bydels og nærsentra: Middels utnyttelse, hvor landskap og eksisterende bebyggelsesstruktur skal være førende. 4. Øvrige boligområder Utenfor fortettingssonene: Liten grad av utnytting, og minimum størrelse på tomter. Landskap og eksisterende bebyggelsesstruktur skal være førende Fortetting med kvalitet Selv om fortetting er posistivt for å nå mange viktige mål, vil også fortettingen medføre flere utfordringer. Mangel på en helhetlig strategi og klare retningslinjer de siste årene, har medført at fortetting skjer for tilfeldig og i områder som ikke har nødvendig infrastruktur. Andre problemstillinger ved fortetting har vært og er: - uheldig fortetting i områder med kulturhistorisk viktig bebyggelse, f.eks. i eldre villastrøk - byvillaer rives og erstattes med terrasseblokker og boligblokker - maksimal utnytting av enkelttomter i typiske eneboligstrøk - fradeling av urealistiske små boligtomter - fortetting på bekostning av gode bomiljøer - fortettingen skjer uten at nødvendige leikemuligheter blir ivaretatt eller kan ivaretas - Fortettingen skjer uten at behovet for gode uteoppholdsarealer og rekreasjonsområder blir ivaretatt - det bygges flere boliger i støyutsatte områder Det er på denne bakgrunnen laget bestemmelser og retningslinjer knyttet til temaplan fortetting, som angir hvor og hvordan fortettingen bør skje. Det er videre laget bestemmelser om bomiljøkvalitet for å sikre at bygningene tilpasses hverandre og det fysiske miljøet estetisk og at det legges til rette for gode bomiljøer. Det er også laget egne bestemmelser om støy i fortettingsområder, med et tilhørende temakart (jf. Temakart D: Støysoner langs hovedvegettet). 19

20 2.5 Kommunikasjonssystemet Hovedveg og kollektivsystemet En samordnet areal og transportplanlegging er viktig for å nå både nasjonale og lokale mål omå utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Videre er det både et nasjonalt og et lokalt mål at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det viktigste grepet i denne planen er å følge knutepunktstrategien når det planlegges for ny utbygging av boliger og arbeidsplasser. Målet er altså å plassere framtidige boliger og arbeidsplasser så nær et knutepunkt, eller en kollektivakse, at de fleste vil velge bussen. Forutsetningen for dette er selvsagt at busstilbudet bedres betraktelig, særlig med tanke på fremføringshastighet og frekvens. Det er ikke lagt opp til store endringer i vegsystemet i denne planen. Nedenfor har vi omtalt hvordan ulike pågående veg og samferdselsprosjekter er innarbeidet i kartet og bestemmelsene. Vi har ikke vurdert hvordan de ulike prosjektene vil påvirke samfunnsdelens målsetting om å ta veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Bypakken. Selv om bypakkesaken ikke er avklart, er de arealplanmessige konsekvensene av de foreslåtte tiltakene innarbeidet. Plankartet er oppdatert med vedtatte reguleringsplaner som innbefatter noen av tiltakene i bypakken. Dette gjelder særlig Breivika Lerstad planen med firefeltsveg i tunnel og ny gang og sykkelveg og Sørsideplanen, som har vegløsning for sentrumsområdet og ny kollektivterminal i Keiser Wilhelmsgate. Tidligere regulert utvidelse av E 136 til fire felt fra Lerstad til Ysteneset med miljølokk i Volsdalen inngår også. Likeså Brosundtunnelen Ysteneset Skutvika, med direkte mating til Aksla parkering. I tillegg til bypakkeprosjektene er viderføringen over vestre del av Aspøya endret fra den tidligere Steinvågsundtunnelen til en kortere miljøtunnel fra Skutvikskaret til Steinvåbrua og med en ny eller opprustet bru i dagen over Steinvågsundet. Superbuss og bybane. Både i planprogrammet og kommuneplanens samfunnsdel står det at superbuss, og eventuelt bybane, skal utredes. Det er vanskelig å legge inn arealkonsekvenser av dette så lenge dette ikke er utredet. Det varierer litt hvordan superbuss defineres, men hvis vi legger til grunn at bussen har eget kjørefelt, hyppige avganger, rask framføring og at bussen er en del av stamlinjenettet, kan det være mulig med superbuss på strekningen mellom Moa og sentrum når den planlagte firefeltsvegen mellom Moa og bysentrum blir realisert. Ved å la to av feltene være rene kollektivfelt, vil det kunne være mulig å kjøre superbuss i disse feltene. En bybane derimot er ikke utredet, og det er ikke avsatt areal til dette i arealplanen. Kollektivtrafikk. Knutepunktstrategien og fortettingsstrategien legger til rette for økt kollektivbruk. Ved at flere mennesker bor nær viktige kollektivakser og knutepunkter, vil det være lettere for flere å velge kollektivt. Dette igjen vil være grunnlag for et bedret kollektivtilbud med økt frekvens. I arbeidet med bypakken er det lagt opp til utbygging av firefelts veg, i første omgang fra Moa til Campus, med kollektivfelt/sambruksfelt. Dette er også et viktig grunnlag for å utvikle busstilbudet. I arbeidet med bypakken, og arbeidet med å komme med i en bymiljøavtale, belønningsordning eller lignende, er det å utvide knutepunktstrategien til å gjelde nabokommunene og hele Ålesundregionen et mål. Det er for eksempel viktig å se på forbindelsene mot Giske og flyplassen på Vigra, og mot andre nabokommuner der mange mennesker pendler hver dag. 20

21 Lyntog. Norsk bane/lyntogforum har kommet med innspill/merknad om at det må sikres areal til traséer og stasjonsområder i forbindelse med planene om lyntog fra Oslo til Ålesund. Lyntogforum ser for seg stasjoner på Moa nord og vest for Meierikaia i bysentrum. Høyhastighetsbane til bysentrum gir mange utfordringer. Både Moa og bysentrum er tett utbygd, og å sette av arealer til stasjonsområder her vil medføre store konsekvenser for eksisterende bebyggelse og framtidig utvikling av området. Krav til høy hastighet gjør at linjeføringen svært "stiv" både horisontalt og vertikalt, og gir ikke mye rom for tilpasninger til eksisterende forhold. Utfordringene og arealkonfliktene knyttet til stasjoner på Moa og Meierikaia og linjeføring fra Moa og til bysentrum er store. Vi vurderer derfor at dette ikke kan løses i denne arealplanen, når selve planleggingen av banen er så usikker. Likevel mener kommunen at planene om høyhastighetsbane kan realiseres gjennom mindre konfliktfylt arealbruk: Linjeføring gjennom fjellet og en endestasjon inne i Aksla vil kunne være et bra alternativ. Da har endestasjonen nærhet til Flatholmen, der en vesentlig del av godstrafikken vil gå, samtidig som endestasjonen er veldig nær Ålesund sentrum og Aksla parkering. Dette er mulig uten å sette av areal i denne arealplanen. Videre ser vi at linjeføring ved Moa også bør gå under bakkenivå, og at en eventuell stasjon her, bør ligge under bakkenivå. På den måten unngår en problemene med linjeføring gjennom det tettbygde området rundt Moa. Et alternativ kan være å "droppe" stasjonen på Moa, og la stasjonen inne i Aksla være eneste stasjon i Ålesund. Stasjonsområdet i Aksla kan mates fra omlandet med ev. bybane og/eller superbuss. Kommunen foreslår derfor at det ikke avsettes arealer til høyhastighetsbane i denne arealplanen, men mener at dette ikke vil være til hinder for en slik bane i framtiden. E 39 Blindheimskrysset Breivika Brusdalen, ny 4 felts veg. Strekningen er prioritert i NTP fordi trafikken i Blindheimstunnelen allerede klart overskrider tunnelforskriften. Den er samtidig foreløpig holdt utenfor bypakken fordi den har en viktig stamvegfunksjon for gjennomganstrafikk i E 39 aksen fra Kristiansand til Trondheim. Her kan det både tenkes en utvidelse av dagens trasé til fire felt, eller en separat trasé f.eks. som fjelltunnel øst for dagens, fra Blindheimskrysset til E136/E39 øst for Olsvika/ Holstoppen. I forslaget til NTP (feb. 2016) er det statlige bidraget til denne parsellen i "høyt alternativ" foreslått økt fra 400 millioner til 1 milliard med 1,8 milliarder i annen finansiering. Løsningen må vurderes i sammenheng med Borgundfjordtunnelen der det pågår en privat reguleringsplanprosess og med E136 Breivika Digerneset. E136/E39 østover mot Skodje er i KVU for denne parsellen av E39 på sikt planlagt utvidet til fire felt, med eksisterende veg som østgående tofelts trasé i kombinasjon med fjelltunnel for vestgående løp langs nordsiden av Brusdalsvannet. Etter høringensrunden er båndleggingssoner for alternative vegføringer for utvidet E39 og E136 utvidet noe. I sør for E39 utvidelse sørover til Vegsundbrua og et utvidet område på Høgvoll øst for dagens hovedkryss på Moa Nord, samt 4 felts utvidelse av E136 østover til et fremtidig tunnelpåhugg i Brusdalen. Båndleggingingssonene (jf i bestemmelsene) er avsatt for å sikre at at det ikke gjøres tiltak som er til hinder for breddeutvidelse, ny tunnel, e.l. Hamnsundsambandet. Hamsundsambandet AS er et interkommunalt aksjeselskap som jobber for en undersjøisk tunnel mellom Hamsund i Haram kommune til Valderøy i Giske kommune, alternativt Ellingsøy i Ålesund kommune. Det er foreløpig avsatt areal til en mulig framføring av denne tunnelen på Kverve eller Eidsvågen, såkalt båndleggingsone (jf i bestemmelsene). Borgundfjordtunnelen. Borgundfjordtunnelen mellom Sula og Ålesund er et prosjekt som er eid av Næringsforeningen i Ålesundregionen. Reguleringsplanen, som er under utarbeidelse, legger opp til at tunnelen skal komme opp i Gåseidvika, og det er avsatt areal til dette i arealplanen. Tunnelen har krevende kryssløsninger på begge sider av fjorden. I KS rapporten i etterkant av KVU for transportsystemet i Ålesund er denne løsningen sammen med brua Hovdeland Ellingsøya trukket fram som særlig interessante ut fra kost nytte av disse nord sør forbindelsene på tvers av de dominerende transportkorridorene vest øst. Løsningen er tenkt finansiert som et frittstående bompengeprosjekt, samt med bruk av hurtigbåtavløsningsmidler. 21

22 Hovdelandsbrua. Hovdelandsbrua er er planlagt bruforbindelse mellom Ellingsøya øst og Hovdeland. Denne er inntegnet på arealplankartet. Det er ikke avklart hvordan brua skal legges på Ellingsøysiden, og det er derfor avsatt en båndleggingssone i dette området, se 20.1 i bestemmelsene. I KVU (konseptvalgutredning) og KS vurderingene knyttet til bypakken, var dette prosjektet vurdert positivt ut fra nytte kost, og ville innebære en avlastning av Ellingsøytunnelen, der trafikken også snart nærmer seg grenseverdiene i tunnelforskriften. Brua ville også gi Ellingsøya en helt annen tilknytning til senterområdet på Moa, samt et gang /sykkelalternativ for ferdsel til/fra Ellingsøya Gangveg, sykkelveg og turvegsystemet Målet om at vekst i transportsektoren skal tas uten vekst i biltrafikken, forutsetter også at det blir tilrettelagt for gående og syklende slik at dette blir det naturlige valget for flere enn i dag. I denne planen gjøres det flere grep for å få til dette. Sykkelvegnett. Temakart C viser planlagt hovedsykkelvegnett med viktige målpunkt. Dette kartet viser at det er mulig å få til et nesten sammenhengende sykkelfelt fra Magerholm til Hessa, men med noen unntak (plassmangel eller for høy fartsgrense). Hovedaksen mellom Skarbøvika bysentrum Campus Ålesund Sjukehuset Moa Spjelkavika Blindheim, er tidligere fastsatt i arealplanen fra Denne arealplanen suppleres med sykkelfeltstrekningene fra Skarbøvika til Hessa, fra Blindheim til Magerholm via Flisneset og Emblem, og fra Blindheim til Vegsundbrua. I tillegg til Nørvasundet Moa via Åse, suppleres nettet med en ny hovedakse fra Moa via Breivika Lerstad til Nørvasundet og til Ellingsøya. Tilrettelegging for gående og syklende i sentrumsområder. Det er laget en egen bestemmelse, 9.1, om at senterområdene skal være tilrettelagt slik at det er lett og naturlig å velge å gå og sykle til viktige funksjoner. Trygge skoleveger. Det er et mål at det skal være trygt å gå og sykle til skolen. Kommunen holder på å utarbeide en egen trafikksikkerhetsplan, der en blant annet tar hensyn til det som har kommet fram i barnetråkkregistreringene. I denne arealplanen er det viktigste grepet knyttet til trygge skoleveger at vi har markert stier og snarveger som er i aktiv bruk. På den måten kan framtidig utbygging ta hensyn til disse viktige forbindelsene. Flere av reguleringsplanene som er i ferd med å sluttføres for parseller langs hovedsykkelnettet, blant annet gjennom Volsdalen og på Blindheim Flisnes, har også sikrere skoleveg som uttalt målsetning. Turvegsystemet: Turvegsystemet er supplert i forhold arealplanversjonen fra Dette gjelder viktige atkomster til fjellet, andre turområder og strandsoner, i tillegg til nord sørgående tverrforbindelser. Kyststinettet er supplert og videreført langs flere kyststriper. Noen nye strekninger er tegnet inn, dessuten er inntegnede turveger justert noe og flere atkomster til turvegsystemet tegnet inn. Se for øvring omtale under kap Grøntstruktur. Tidligere planlagte (og delvis utbygde) kyststiforbindelser: Bysentrum Volsdalsberga Borgundgavlen Ratvika Bogneset Furmyra Sjelkavika Borgernes veg, nordsiden av Aksla Store Nørve Larsgården Spjelkavika Spjelkavikneset Digerneset Blindheimsbreivika Blindheimsneset Vegsundrabben Stafsetneset Lerstadvika Nakkevika Grautneset Tueneset Stavneset Hessa sør Slinningen Aspøy nordside Stafesetneset Vegsundbrua Ramsvika Flisneset 22