Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling (NKIU) Bærekraft og business: FNs bærekraftsmål som forretningsmulighet.

Transkript

1 Sjekk mot framføring Grete Faremo Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling (NKIU) Bærekraft og business: FNs bærekraftsmål som forretningsmulighet. Da samtlige medlemsland i FN for snart to år siden vedtok de 17 bærekraftsmålene for verdens utviking fram mot 2030, skjedde det et ambisiøst rykk framover. Siden året 2000 hadde FN arbeidet mot å virkeliggjøre de 8 tusenårsmålene. Og fra vårt eget land husker vi at regjeringen sa klart fra at den støttet alle disse 8 målene, og at Norge ville ta et særlig ansvar for å realisere tusenårsmål nr. 4 og 5 som handlet om barnedødelighet og mødrehelse. Det Page 1

2 lyktes Norge og verden temmelig godt med. Millioner av liv er blitt reddet på grunn av kollektiv innsats fra flere land. Bærekraftsmålene har avløst tusenårsmålene. Vi har fått en bredere og enda mer ambisiøs tilnærming. En sterkere uttrykt forpliktelse til å avskaffe fattigdom og nød og sette verden på rett kurs mot ikke mindre enn fred og bærekraftig økonomisk vekst basert på menneskerettigheter, likestilling og politisk deltakelse. Det virkelig nye i bærekraftsmålene er vektleggingen av bærekraftig energiforsyning og brede, samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, særlig i infrastruktur. Utviklingslandene selv ville det slik. Vi ser for tiden god økonomisk vekst, ikke minst i mange afrikanske land. Tradisjonelle norske bistandsmottakere som Tanzania, Kenya, Mosambik og Uganda har alle Page 2

3 vekstrater på godt over 5 % i året. Evnen til å støtte utviklingsbehovene gjennom egen nasjonal ressursmobilisering øker i fler og fler land. Mange av dem har lykkes med å brede ut skattegrunnlaget og redusere tollsatsenes betydning for statens finanser. Dette er bra for internasjonalt økonomisk samarbeid og investeringer på tvers av landegrensene. UNOPS er nær på denne utviklingen. Vi gjennomfører om lag 1000 utviklingsprosjekter i året fordelt på ca 80 land, med en hovedvekt i vanskeligstilte områder, men også med omfattende virksomhet i mellominntektsland. Vi har erfaring med å arbeide med myndighetene i disse landene, enten direkte i prosjekter eller som regulatorer som godkjenner prosjekter som andre gjennomfører. Page 3

4 I Norge er vi vant med å tenke på utvikling = bistandsvirksomhet. Og, ja, bistand har vært en viktig finansieringskilde gjennom mange tiår. Og bistanden øker fortsatt, om enn ikke så mye som i noen tidligere perioder. Men verdens samlede bistand utgjør altså ikke noe særlig mer enn USD 150 milliarder i året. Hvis vi så ser på behovet på årsbasis, - dersom verden faktisk skal lykkes med å nå bærekraftsmålene, - så er dette 2400 milliarder dollar. Det er helt klart er at bistand alene bare er en mindre del av svaret på utfordringen. Selv om verden doblet bistanden noe som ikke kommer til å skje så endrer det faktisk ikke bildet. Vi vet at mobilisering av nasjonale ressurser, gjennom finanspolitikken og den økonomiske politikken, er helt vesentlig. Page 4

5 Men heller ikke all verdens offentlige ressurser vil alene gjøre vei i vellinga. Privat sektor må med. Ofte i samarbeid med offentlige regulatorer og eiere, ja, og med nye muligheter for smartere bruk av bistandsmidler for å tiltrekke bedrifter som kan skape jobber og vekst lokalt. Hvorfor skulle norske virksomheter være opptatt at bærekraftsmålene? Vel, en god grunn er at de kommer til å åpne opp nye foretningsmuligheter. For i mange av de fattigere landene blir faktisk bærekraftsmålene i økende grad lagt til grunn i samfunnsplanleggingen, i utformingen av flerårig budsjetter og i tilpasninger av de regulatoriske virkemidlene for at næringslivet lettere skal kunne ta investeringsbeslutninger. Page 5

6 Og mange private virksomheter ønsker å bidra til resultater som går ut over det alene å tjene penger. De ønsker å bidra til positive miljømessige og sosiale virkninger som bringer landene og verden nærmere oppnåelsen av SDGene. Mange ikke-oecd-land regnes som det vi kaller «below investment grade», - noe som betyr at den samlete risiko ved å investere i et land ansees som for høy. Det kan skyldes faren for politiske uroligheter. Eller det kan skyldes svakheter i bankvesenet, eller at det regulatoriske rammeverk ikke regnes for stabilt nok og derfor aktualiserer det vi kaller politisk risiko. Slike risikovurderinger gjort av private entreprenører og investorer er en bremse på utviklingen i verden. Men dersom bistand i større utstrekning brukes i et samarbeid med næringsiv og myndigheter, kan bistandsmidler brukes til å utløse investeringer som ellers Page 6

7 ikke ville bli gjort, ved at bistanden er med å avlaste risikoen, og gjøre prosjekter gode nok, ut fra det risikokrav som den enkelte virksomhet stiller. Det er dette som i fagsjargongen kalles å bruke bistand «katalytisk», altså som en kraft som beveger en investeringsplan fra nei til ja. Vi er kjent med at det i Utenriksdepartementet for tiden arbeides med en ny stortingsmelding om bruk av bistandsmidler. Jeg er spent på å se om regjeringen nå er rede til å gå et skritt videre. Vi har hatt næringslivsrettete bistandsordninger før. Og NORFUND er opprettet nettopp for å være med å dele risiko sammen med annet næringsliv for å få utviklet prosjekter. Men jeg tror tiden er moden til å gå lengre. UNOPS har sitt hovedkvarter i Danmark. Der vil regjeringen nå opprette et fond for offentlig/private partnerskap til støtte for FNs bærekraftsmål. Page 7

8 I det hele tatt har dansk næringsliv fått til mye i samarbeid med FN. FNsystemet er bl.a. en stor innkjøper av varer og tjenester. I fjor alene brukte FN 17 milliarder dollar på innkjøp. 142 norske selskap står på listen over de som leverte til FN i fjor, til en samlet verdi av snaue 50 millioner dollar. Men det var dessverre ikke imponerende når vi sammenlikner med hva danske bedrifter fikk til. For de solgte for 10 ganger så mye til FN samme år. UNOPS er lokalkjent og har gjennomført prosjekter i mange av de nye markedene. Vi kan legge til rette for bredere samarbeid mellom offentlige og private virksomheter, gjerne også med en internasjonal finansieringsinstitusjon som Verdensbanken, eller en regional utviklingsbank og/eller private investorer. Page 8

9 Et slikt FN-element i en tidlig fase kan bidra til å avlaste risiko. FN-flagget har noen ganger en slik virkning, at det bidra til stabilitet og sikrer mot uventete inngrep fra myndighetenes side. Med vårt sosial impact investing initiative har vi også styrets støtte til å gå direkte inn i prosjekter finansielt, enten i en tidlig prosjekteringsfase, eller med minoritetsandeler å prosjekter med moderat finansiell, men særlig stor sosial avkastning. Jeg håper selvsagt på at dette vil være av interesse her i Norge. Det skulle være nok av prosjekter å ta av innen bærekraftig energi, sosial boligbygging i jordskjelv områder, vannforsyning og andre viktige tjenester. La meg illustrere med noen få eksempler: I FN er det i år særlig oppmerksomhet rundt SDG 14 som handler om havrommet. Ikke minst FNs 40 små øystater er Page 9

10 svært opptatt av dette, og av å få prosjekter som styrker infrastrukturen i kystsoner som påvirker og påvirkes av det som skjer i havet. I Sri Lanka har vi bygget opp igjen fiskemottak og havneanlegg som ødelagt i Tsunamien i På Maldivene har vi bygget vannrense- og avsaltningsanlegg. PÅ Haiti har vi bygget vannrenseanlegg i strandsoner og dessuten boliger til erstatning for de som ble tatt av jordskjelvet for noen år siden.og med tusen prosjekter i året kunne jeg selvsagt holde på med eksempler resten av dagen. Siste uke hadde vi besøk av et 20-talle norske bedrifter i regi av Innovasjon Norge. Hensikten med besøket hos oss i København var å vise fram hvordan vi jobber med innovative bedrifter og å legge til rette for møter med andre FNorgan som også er tilstede i København. Page 10

11 UNOPS lytter til næringslivets behov. Og i dag lanserer vi en ny web-basert tjeneste «The Possibility Portal», der dere kan sende inn innovative prosjekter å få dem evaluert av FNs innkjøpseksperter. Dette vil min medarbeider Nikolaij Gilbert redegjøre mer for senere i programmet. Page 11