Behov for regularisering av oppholdet til papirløse med lang botid i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behov for regularisering av oppholdet til papirløse med lang botid i Norge"

Transkript

1 Bakgrunnsnotat: Behov for regularisering av oppholdet til papirløse med lang botid i Norge Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten rettigheter, og ofte i stor nød. Mens det store flertallet EU-land har gjennomført ulike former for regulariseringer av opphold for såkalte papirløse, 1 skiller Norge seg ut ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til problemstillingen. Bare blant land med mer eller mindre sammenlignbare forhold som Norge gjennomførte Sverige en omfattende regularisering i 2006 hvor avviste asylsøkere fikk opphold etter en ny behandling av søknaden. Belgia gjennomførte sin siste regularisering i 2009 hvor ca fikk opphold, og Nederland sin siste regularisering i 2007 hvor ca fikk opphold. Når regulariseringer har blitt gjennomført i så mange land, har det bakgrunn i primært to forhold: På den ene siden de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke. På den andre siden det mer pragmatiske hensynet til kontroll over arbeidsmarkedet og ønsket om å motvirke en stor, svart arbeidssektor med høy grad av utnyttelse av sårbare mennesker. De samme hensynene gjør seg åpenbart gjeldende også i Norge. 2 Det er også verdt å merke seg at andre land, ved siden av regulariseringene, også har grunnleggende bestemmelser som skiller seg markant fra den norske tilnærmingen. I Frankrike er det eksempelvis slik at utenlandske borgere som fyller 18 i Frankrike, normalt har krav på fransk statsborgerskap hvis de har gått på skole i Frankrike i minst tre år. Hvem er de? Det har vært relativt lite forskning om denne gruppen. Statistisk sentralbyrå fikk nylig i oppdrag fra UDI å kartlegge hvor mange personer som oppholder seg ulovlig i Norge, og konkluderte med et anslag på irregulære innvandrere, herunder forhenværende asylsøkere som har fått endelig avslag. Forsker Li Chun Zhang ved SSB, som hadde ansvaret for rapporten, uttalte at tallene er veldig usikre, ettersom de er basert på teoretiske beregninger, ikke empiriske undersøkelser. Tallene kan 1 International Centre for Migration Policy Development (ICMPD), februar Se ICMPD,

2 ifølge disse beregningene variere fra cirka til nærmere Tallmaterialet er basert på befolkningsdata, registrering av innvandrere med midlertidig tillatelse (asylsøkere), skolebarn og sykehuspasienter, og informasjon fra arbeidsgivere, politi, humanitære organisasjoner, etc. Antallet inkluderer også personer som har fått endelig avslag helt nylig, og som i løpet av relativt kort tid vil bli returnert; dette er en kategori som det ikke er naturlig å regne med blant de papirløse i vår sammenheng. Antall mennesker med lang botid, eksempelvis over 5 år etter endelig avslag, er åpenbart atskillig lavere; vi vil anslå at det ikke dreier seg om mer enn personer. Det er langt fra en ensartet gruppe, men etter vår erfaring har de aller fleste søkt om beskyttelse, fått avslag og ikke returnert til hjemlandet, slik også SSB konkluderte. Svært mange i denne gruppen er det heller ikke mulig for politiet å tvangsreturnere til hjemlandet. Det er viktig for oss å presisere at de fleste i denne gruppen kommer fra verdens mest urolige områder, hvor det er en svært ustabil sikkerhetssituasjon; land som nylig har vært i krigslignende tilstander/borgerkrig; og land hvor menneskerettighetene i svært liten grad blir respektert. Personene som organisasjonene har kontakt med, er blant annet fra følgende land: Iran, Etiopia, Eritrea, Irak, Sri-Lanka, Afghanistan, Somalia, DR Kongo og Tsjetsjenia, i tillegg til palestinere fra ulike områder. Dette er de samme landene som Politiets utlendingsenhet oppgir er vanskelige å tvangsreturnere til. Hvordan lever de? Livsforholdene varierer betraktelig. De papirløse omfatter personer som: 1. Har levd i mottak i årevis, også over ti år. 2. Har etablert mer eller mindre selvstendige tilværelser med egen leilighet/hybel, og livnærer seg på et nokså kurant nivå enten gjennom legalt eller svart arbeid. Selv om de normalt ikke har hatt lov til å arbeide, har skattekort lenge blitt utstedt, noe som har muliggjort arbeid også på det legale arbeidsmarkedet. 3. Overlever primært gjennom grov utnytting på arbeidsmarkedet, med lønn ned til 20 kroner timen og kummerlige boforhold på arbeidsstedet sammen med flere andre. 4. Overlever gjennom seksuell utnytting, enten ved å prostituere seg åpent, eller ved å bo hos noen som forventer seksuelle gjenytelser. 5. Er hjemløse, tilbringer det meste av tiden utendørs, eventuelt hos bekjente i perioder, og eksempelvis har panting av flasker som primær næringsvei. For alle personene er tilværelsen preget av ekstrem usikkerhet og uforutsigbarhet, og for alt for mange av ekstrem sosial nød. Erfaringene fra både Helsesenteret for papirløse, drevet av Kirkens Bymisjon og Røde Kors, og andre organisasjoner som møter enkeltpersonene, viser også at en høy andel lever med varige, og i en del tilfeller alvorlige, helseproblemer av både fysisk og psykisk art. Ikke minst er den psykiske slitasjen på mange av dem som lever papirløst enorm. Den tyngre 2

3 problematikken som Helsesenteret for papirløse migranter opplever, omfatter blant annet posttraumatisk stress som følge av krigsopplevelser, voldtekt, rasistisk motivert vold på reisen til Norge og suicidalitet. Det er også verdt å ta med seg at situasjonen for de papirløse setter sitt preg på flere av de nasjonale gruppene de tilhører. Eksempelvis mange etiopiere og somaliere som har oppholdstillatelse i Norge, og eventuelt norsk statsborgerskap, opplever en sterk forpliktelse til å bistå landsmenn som befinner seg i en prekær situasjon. Situasjonen med et relativt stort antall papirløse innen enkelte grupper (eksempelvis noen hundre etiopiske papirløse gjennom mange år) gir derfor en nokså betydelig tilleggsbyrde og slitasje for gruppene som sådan, og blir ofte stående som en sterkt opplevd urett fra det norske samfunnets side. Hvorfor velger de å bli? For mange av de papirløse fortoner virkeligheten seg slik at uansett hvor vanskelig livssituasjonen er i Norge, er retur likevel ikke et reelt alternativ. Mens det for noen primært handler om manglende fremtidsutsikter i hjemlandet, har mange rømt fra traumatiske opplevelser og overgrep. I en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fremkommer det at flertallet av dem som kommer til Norge og søker om asyl, har vært utsatt for drapsforsøk, tortur eller voldtekt. I rapporten fremkommer følgende på side 8: Med basis i den delen av HTQ som består av spørsmål vedrørende hendelser som en antar er svært belastende og potensielt traumatiserende, oppgir 76,5 % at de har vært nær ved å bli drept og hele 67 % har opplevd drap på familie og/eller venner. Av kvinnene har 31,4 % opplevd å bli voldtatt, og blant mennene er tilsvarende tall 13,6 % (for hele utvalget utgjør dette 21,5 %). Forskjellen mellom kjønnene er svært liten når det gjelder torturerfaringer. I utvalget er det 57,3% som oppgir å ha blitt torturert. I tillegg oppgir en stor del at de har opplevd at basale behov ikke har vært dekket, slik som sted å bo, tilgang på mat og vann, og nødvendig hjelp ved sykdom. 3 De fleste som er i kontakt med organisasjonene forteller om frykt for å returnere på grunn av risiko for fengsling, tortur og i verste fall drap på bakgrunn av deres etnisitet, religion eller egen eller familiens politiske tilhørighet/virksomhet. En del har allerede blitt utsatt for grov forfølgelse (herunder fengslinger, voldtekt eller andre former for tortur) og frykter nye overgrep ved retur. Noen frykter også skammen det medfører å være offer for overgrep, og i enkelte saker har familien avvist dem; særskilt gjelder dette kvinner som er blitt utsatt for voldtekt. At de har fått avslag på asylsøknaden fordi det ikke anses å være risiko for ny forfølgelse, endrer naturligvis ikke på at mange har en alvorlig erfaringsbakgrunn, og at denne stadig danner bakteppe for de valgene de foretar. Andre frykter at de eller deres familie kan bli et tilfeldig offer for bombeangrep, vilkårlig rammes av krigshandler, etc., på grunn av den generelle sikkerhetssitasjon i hjemlandet. Det er også på det rene at det blant de papirløse befinner seg en del personer som har fått avslag selv om de faller 3 3

4 innenfor kategorier som UNHCR anser som beskyttelstrengende. Det er ingen tvil om at avslagene er gyldige og at de plikter å rette seg etter dem, men det er heller ingen tvil om at de ofte opplever en høyst reell frykt. Samtidig som det er snakk om en svært uensartet gruppe, er en fellesnevner blant mange av dem som henvender seg til organisasjonene deres uomtvistelige subjektive frykt for retur. Papirløse barn En spesielt sårbar gruppe blant de papirløse er de papirløse barna. Norske myndigheter har tidligere gitt opphold til mindre grupper av lengeværende barn i flere omganger. Nå i 2010 er situasjonen igjen den samme: Stadig flere barn vokser opp i Norge som papirløse. Oftest dreier det seg om barn som kommer fra land hvor det har vært væpnede konflikter, uro, og/eller land der sikkerhetssituasjonen er svært labil, og der fravær av grunnleggende menneskerettigheter er fremtredende. Mange av barna har traumatiske opplevelser fra hjemlandet eller fra flukten fra hjemlandet. Blant tidligere regulariseringsordninger for barn kan nevnes barn i kirkeasyl i 1996, midlertidig forskrift i 2004 hvor barn som hadde bodd 3 år eller lenger fikk opphold, og senest de berostilte barna (3 års botid per ) høsten 2006 i forbindelse med ny forskriftsbestemmelse, hvor 470 mennesker fikk opphold. Igjen vokser antallet barn med lang botid i Norge. De kan ikke tvangsreturneres, og foreldrene opplever faren ved retur så dramatisk at de velger å bli værende i Norge, tross den vanskelige livssituasjonen. Barna har ikke valgt sin skjebne, de blir ofre for foreldrenes vurderinger og valg og myndighetenes politikk. De står igjen uten rettigheter og en dramatisk hverdag, og vi har ofte møtt helsepersonell og andre barnefaglige ressurser som har uttrykt sterk bekymring for barna det gjelder. Vi siterer to av dem: "Dette skaper angst og uttrygghet hos barn, samt en økende mistillit til det norske samfunnet. Jeg observerer nå at tidligere harmoniske, pliktoppfyllende, veltilpassa barn, sliter med konsentrasjonsproblemer, humørsvingninger, tristhet, magesmerter og uro. Ungdomsskolen har flere ganger meldt sin bekymring for xxx, som sliter med depresjon, konsentrasjonsproblemer og økende aggresjon." "Som barnefaglig ansatt ved statlig mottak, er jeg nå svært bekymret for det presset som disse barna har levd under i mange år, den belastningen den nåværende situasjonen har skapt for dem og den negative utviklingen disse barna nå viser." Barna har brutt med hjemlandet, og etter flere år i Norge har de utviklet en sterk tilknytning til det nye landet. Etter år i usikkerhet og vage håp om en fremtid hvor de kan føle trygghet og leve uten frykt, bør disse barna bli ivaretatt. En retur etter mange år vil for de fleste oppleves som et dramatisk oppbrudd, som igjen kan medføre ytterligere traumer i disse barnas liv. Det kan være ingen tvil om at dette berører sentrale bestemmelser i Barnekonvensjonen, ikke minst hensynet til barnets beste (artikkel 3). 4

5 Dagens meget restriktive praktisering av forskriftsbestemmelsen som skal ivareta barnas tilknytning til riket (utlendingsforskriftens 8-5) medfører at det er behov for en styrking av barnas rettigheter i forskriftsform, da vi dessverre ser i flere og flere saker at vurderingen av barnas beste taper mot de innvandringspolitiske hensynene. Organisasjonene har kontakt med flere familier hvor barna har gått på skole i inntil åtte år uten at oppholdstillatelse er gitt. Standardbegrunnelsen fra UNE i slike saker er som følger: UNE mener at barna i utgangspunktet har opparbeidet seg slik tilknytning til riket som tilsier at det foreligger sterke menneskelige hensyn. Imidlertid taler sterke innvandringspolitiske hensyn mot at tillatelse skal gis. I essens mener vi det må kunne slås fast at forskriftsbestemmelsen per i dag ikke anvendes i tråd med Stortingets intensjon. Det er derfor behov for en ytterligere klargjøring for å beskytte barnas grunnleggende velferd. Etter flere år i usikkerhet og frykt må disse barna omsider ha krav på at voksne mennesker fatter voksne beslutninger om omsorg. Det må således settes en grense for hvor lenge barn (uavhengig av alder) kan oppholde seg i Norge uten rettigheter. UDIs forslag fra 2003 UDI fremmet et konkret forslag om en regulariseringsordning, utarbeidet på initiativ fra og i samråd med Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, i april UDIs forslag var at opphold kan innvilges fem år etter endelig avslag dersom det ikke er tvil om identitet, og åtte år ved tvil. Vi siterer fra UDIs rapport om lengeværende i mottak (april 2003): På et eller annet tidspunkt kan det spørres om myndighetene får et ansvar for å skjære igjennom og få satt strek. Uansett opprinnelig årsak, vil tidsmomentet i seg selv reise spørsmål om myndighetenes forhold til menneskerettighetene. Disse må forstås slik at det etter en viss tid, er nødvendig med en ny grundig vurdering hvor man i større grad vektlegger nye momenter slik som: at vedkommende har skikket seg vel, slått rot og tilpasset seg et nærmiljø, etablert nære relasjoner, skaffet seg opplæring og utdannelse, støttes av lokalmiljøet osv. Hva gjaldt gjeldende restriktive praksis overfor lengeværende papirløse, uttalte UDI i rapporten: Arbeidsgruppen har stor forståelse for denne restriktive linjen, men vil samtidig understreke at man av humanitære og menneskerettslige hensyn må avveie disse allmennpreventive hensyn mot hensynet til det enkelte menneskes faktiske livssituasjon, når denne situasjon har bestått i en årrekke. Det er en stor belastning å leve i utrygghet i forhold til egen fremtid i mange år gjennom lang tid. UDI berørte også de menneskerettslige spørsmålene: I forhold til gruppen av lengeværende er det særlig EMK art 3 (..utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling), art. 8 (retten til et privatliv og et familieliv) og art. 12 (retten til å inngå ekteskap), som kan være aktuelle. Bestemmelsene omhandler inngrep 5

6 overfor mennesker, og tar for seg mange av de samme problemstillingene. Det dreier seg om respekt for den enkeltes menneskeverd, hvor muligheten for å utfolde sitt liv står sentralt. UDI anså den gang situasjonen som så alvorlig at de også gikk inn for et umiddelbart amnesti for dem som hadde vært her aller lengst, nemlig åtte år etter endelig avslag. UDIs rapport gikk ikke inn på utnyttelsen av papirløse på det svarte arbeidsmarkedet. Ut fra organisasjonenes vurdering har dette problemet økt betraktelig siden UDI lagde sin rapport i Papirløse som tjener ned til 20 kroner timer er fanget i en situasjon hvor de er forsvarsløse mot grov utnyttelse. Det er ingen tvil om at slik utnyttelse forekommer i utstrakt grad innen enkelte bransjer, eller at papirløse per i dag utgjør en særlig form for utnyttbar arbeidskraft helt i bunnen av spekteret. I tillegg til hensynet til den enkelte som utnyttes, har samfunnet en egeninteresse i å motvirke en svart arbeidssektor som er så sterkt preget av kriminelle praksiser. Disse hensynene kommer i tillegg til de vurderingene som ble foretatt av UDI. Vi minner om at også Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) i sin fjerde rapport om Norge, som ble offentliggjort i februar 2009, har anbefalt sterkt at norske myndigheter gjør det lettere å få oppholdstillatelse for ikke-statsborgere som av praktiske grunner ikke kan returnere til sine opprinnelsesland. Tilsvarende anbefaling fremgikk også av ECRIs tredje rapport om Norge, av Dagens bestemmelse for voksne: Utlendingsforskriftens 8-7 I henhold til Utlendingsforskriftens 8-7 kan oppholdstillatelse gis til asylsøkere ved praktiske hindringer for retur som utlendingen ikke selv rår over. I 2009 ble denne bestemmelsen ikke brukt i en eneste sak. Det kreves blant annet at den papirløse selv må ha forsøkt å returnere, noe som ikke er tilfelle for de fleste lengeværende papirløse. Selv for dem som samarbeider om retur, anvendes bestemmelsen så strengt at den bare rent unntaksvis kommer til anvendelse. Dette er med andre ord en bestemmelse som er mer eller mindre helt uten betydning, og den bidrar ikke til å redusere antallet papirløse i Norge. Organisasjonenes forslag til løsninger Organisasjonene kan ikke godta en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid tilnærmet uten rettigheter. Spesielt alvorlig er det at denne situasjonen rammer barn. Selv om norske myndigheter har forpliktet seg til å prioritere barns beste, og selv om det er tatt inn i lovverket at barns tilknytning til Norge (eksempelvis gjennom barnehage, skole og sosialt nettverk) skal tillegges særlig vekt, ser vi at utlendingsmyndighetenes fortolkning fører til at flertallet av sakene avgjøres i barns disfavør. Vi ber derfor Regjeringen om å utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn, og at barn som har levd i Norge i lang tid (eksempelvis fire år regnet fra ankomst) skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie. 6

7 Vi ber også Regjeringen om å utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder, i samsvar med UDIs forslag fra I utarbeidelsen av konkrete lovbestemmelser kan det også være naturlig å se hen til identitet, skjult/åpent bosted og kriminelle handlinger. Det er viktig å merke seg at hvis disse kriteriene skulle gjennomføres, ville antallet personer som omfattes etter all foreliggende informasjon være betraktelig lavere enn for tilsvarende regulariseringer i blant annet Sverige, Nederland og Belgia. Dette er i et internasjonalt perspektiv nokså nøkterne kriterier som først og fremst er ment å gi en løsning for de mest alvorlige situasjonene. Hva organisasjonene går inn for, er altså ikke et amnesti, men en regularisering med individuelle vurderinger ut fra konkrete kriterier. Oktober 2010 Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge, Kirkens Bymisjon, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Antirasistisk Senter, Etiopiske asylsøkeres forening i Norge, Mellomkirkelig råd, Human-Etisk Forbund, Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), Redd Barna, Nettverk mot statlig rasisme, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Juss-Buss, Afghan Refugee Committee, Blitz, Det iranske flyktningrådet i Norge, Flerkulturelt kirkelig nettverk (Norges Kristne Råd), Humanistisk Ungdom, Den norske Helsingforskomité, PRESS Redd Barna Ungdom, Caritas, Nestekjærlighetskampanjen, Rådgivningsgruppa i Trondheim, Røde Kors Ungdom og PeoplePeace. 7

Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift!

Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift! Ingen mennesker er ulovlige. Gi din underskrift! Det er nødvendig å finne en løsning for menneskene som har levd papirløst i det norske samfunnet i mange år nesten uten rettigheter, noen i opptil 17 år,

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Ingen mennesker er ulovlige

Ingen mennesker er ulovlige Ingen mennesker er ulovlige Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år nesten uten rettigheter, og ofte i stor nød. 36 organisasjoner har derfor lansert

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge Molde 17.10.2011 Flyktninger og asylsøkere i Norge Hvilke minoritetsgrupper har vi i n Asylsøkere n Flyktninger n FN-kvoteflyktninger Norge n Kvinner/menn utsatt for tvangsekteskap n Transnasjonale ekteskap

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

Protokoll fra møte i Oslo SVs representantskap 3/2011

Protokoll fra møte i Oslo SVs representantskap 3/2011 Protokoll fra møte i Oslo SVs representantskap 3/2011 Tid: Tirsdag 25. oktober 2011 kl 1800 Sted: St. Hanshaugen bydelshus, Akersbakken 27 Tilstede: 54 delegater 1 observatør Lokallag Delegater Gamle Oslo

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Innledning lengeværende barn 2011. Av SEIF Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Jon Ole Martinsen

Innledning lengeværende barn 2011. Av SEIF Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Jon Ole Martinsen Innledning lengeværende barn 2011. Av SEIF Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Jon Ole Martinsen Kan et menneske være ulovlig Seif ble opprettet i 1985 og har kontorer i Kristiansand, Ålesund, Trondheim,

Detaljer

Praksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften 6-25

Praksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften 6-25 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen v/ ekspedisjonssjefen Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: Praksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Representantforslag 116 S

Representantforslag 116 S Representantforslag 116 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja Dokument 8:116 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo (1?) Redd Barna Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo MOTTATT 13 MAI 2009 ato 24.04.2009 Høringsuttalelse

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014 BARNEOMBUDET Justis- og beredskapsdepartementet, innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@jd.dep.no Sendes også på e-post til: tonje.falch-nevand@jd.dep.no Deres ref: Vår ref:

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Høring - endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF.

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Dette er en tilleggsavtale til avtale mellom H, FrP, KrF og V på asyl- og innvandringsfeltet. Følgende er allerede besluttet: Det

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen

Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen www. Justis- og beredskapsdepartementet 2016-01-29 Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen Svar på høringsnotatet av desember 2015 fra Justis- og beredskapsdepartementet om endringer

Detaljer

UTFORDRINGER I NORSK ASYLPOLITIKK 2009 2013

UTFORDRINGER I NORSK ASYLPOLITIKK 2009 2013 UTFORDRINGER I NORSK ASYLPOLITIKK 2009 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 1. FNs ANBEFALINGER OM BESKYTTELSE 4 2. POLITISERINGEN AV UTLENDINGSFORVALTNINGEN 5 3. DUBLIN II-FORORDNINGEN 6 4. STØRRE VEKTLEGGING

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røde Kors til Arbeids- og Inkluderingsdepartementets forslag til ny utlendingsforskrift.

Høringsuttalelse fra Røde Kors til Arbeids- og Inkluderingsdepartementets forslag til ny utlendingsforskrift. Høringsuttalelse fra Røde Kors til Arbeids- og Inkluderingsdepartementets forslag til ny utlendingsforskrift. Røde Kors er den største frivillige humanitoere organisasjonen i Norge. I Norge har Røde Kors

Detaljer

Sårbare grupper. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Sårbare grupper. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Sårbare grupper Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et tverrfaglig

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Det gis også reintegreringsstønad for tvangsreturnerte til Afghanistan, jf. pkt. 9.

Det gis også reintegreringsstønad for tvangsreturnerte til Afghanistan, jf. pkt. 9. Vedlegg 1: Regelverk for individuell stønad til reise til og reintegrering i hjemlandet ved assistert retur - Statsbudsjettet for 2016, kapittel 490, post 72. Regelverket er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis Internering og fengsling av asylsøkere Hovedfunn og anbefalinger NOAS rapport om internering og fengsling av asylsøkere

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Utsatte migrantgrupper

Utsatte migrantgrupper Utsatte migrantgrupper Innføringskurs i migrasjon og helse Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer utsatte

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse

Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse Miljørettet helseverns tilsynsrolle i norske asylmottak de profesjonelles syn på dagens praksis, kompetanse og måloppnåelse Line Ø. Angeloff Master of Public Health, Nordisk Högskola för Folkhälsovetenskap

Detaljer

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse? 13.05.2012

Oversikt. Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Alt henger sammen. Hva er psykisk helse? 13.05.2012 Oversikt Asylbarn og psykisk helse - betyr det noe? Konferansen Barn på flukt, Oslo 4.5.12 overlege, Ph.D. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Sandnes, Stavanger Universitetssykehus Hva er psykisk

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

LENGEVÆRENDE I MOTTAK. Rapport fra arbeidsgruppe i Utlendingsdirektoratet

LENGEVÆRENDE I MOTTAK. Rapport fra arbeidsgruppe i Utlendingsdirektoratet LENGEVÆRENDE I MOTTAK Rapport fra arbeidsgruppe i Utlendingsdirektoratet 10 april 2003 INNHOLDSFORTEGNELSE I. Innledning... 3 II. Mandat... 4 III. Sammendrag... 5 IV. Arbeidsgruppens hovedoppgave... 7

Detaljer

Til : Justis og beredskapsdepartementet - Ref.: 14/7056

Til : Justis og beredskapsdepartementet - Ref.: 14/7056 Til : Justis og beredskapsdepartementet - Ref.: 14/7056 Fra : Tor Kragh Fosse Høringsuttalelse - Forslag til lov og forskriftsendringer Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav

Detaljer

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010 Rundskriv Landets kommuner og bydeler ved barneverntjenesten Landets asylmottak ordinære og de for enslige mindreårige Landets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere Landets fylkesmenn Nr. Vår

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov

Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov Barnets beste, barnefaglig

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 13/2403-3/STPE 03.09.2013 Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

HØRING endring i utlendingsforskriften-engangsløsning for lengeværende barn.

HØRING endring i utlendingsforskriften-engangsløsning for lengeværende barn. Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 13/7207-TFN Oslo, 22. mai.2014 HØRING endring i utlendingsforskriften-engangsløsning for lengeværende barn.

Detaljer

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2010. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2010. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD LIKEVERD Arbeid blant lhbt i 2010 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD 2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn SEIF s erfaringer i arbeidet med lhbt Prosjektet Likeverd Målgrupper Metodikk Målsettinger Økonomiske

Detaljer

Høring - Endring i utlendingsforskriften - engangsløsning for lengeværende barn

Høring - Endring i utlendingsforskriften - engangsløsning for lengeværende barn Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1666-6/LRI 23.05.2014 Høring - Endring i utlendingsforskriften - engangsløsning for lengeværende barn Utlendingsdirektoratet

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Innst. S. nr. 229. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument. nr. 8:65 (2004-2005)

Innst. S. nr. 229. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument. nr. 8:65 (2004-2005) Innst. S. nr. 229 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument. nr. 8:65 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Heikki Holmås, Øystein

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V4 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Nasjonalitet: Begrunnelsen for beslutningen er at saken er av prinsipiell betydning og at det har vært tendenser til ulik praksis.

Nasjonalitet: Begrunnelsen for beslutningen er at saken er av prinsipiell betydning og at det har vært tendenser til ulik praksis. Sakstype: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum Dato: 02.2010 Nasjonalitet: Refnr: 20100208-01 IRAK Lovbestemmelse(r): Resultat: Ikke tatt til følge Utl 32; utl 73 Stikkord: stornemnd; EMK; vern mot utsendelse; ikke

Detaljer

Lovens virkeområde Utlendingers rett

Lovens virkeområde Utlendingers rett Lovens virkeområde Utlendingers rett Dette skal vi snakke Lovens virkeområdet Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene NAV, 15.05.2013 Side 2 Lovens virkeområde Lovens bestemmelser

Detaljer

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: : 12/2296 Vår ref: 12/2178-5/EGJ Oslo, 13.08.2012 SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Vi viser til

Detaljer

Tilleggsnummer om asylankomster

Tilleggsnummer om asylankomster Tilleggsnummer om asylankomster Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen 30.10.2015 Utvikling i antall asylsøknader 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 sep.14 okt.14 nov.14

Detaljer

RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran. Utlendingsrett- og Barnevernrett

RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran. Utlendingsrett- og Barnevernrett RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran Utlendingsrett- og Barnevernrett Internasjonale Menneskerettigheter Utlendingsloven gir internasjonale regler fortrinnsrett foran loven FNs Verdenserklæring

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Traumer hos voksne flyktninger og hos barn.

Traumer hos voksne flyktninger og hos barn. Traumer hos voksne flyktninger og hos barn. Mens Helen Johnsen Christie i sitt innlegg går systematisk og faglig grundig inn på empirisk kunnskap barn, traumer, asyl og flukt, og som den kapasiteten hun

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Utlendingsdirektoratet viser til departementets høringsbrev av 14. juli 2009.

Utlendingsdirektoratet viser til departementets høringsbrev av 14. juli 2009. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Innvandringsavdelingen V/Ekspedisjonssjef 0030 OSLO Deres ref:200903742-/jrs Vår ref: 09/2666-11/IKH Oslo, 25.09.2009 HØRINGSSVAR - KRAV OM FIRE ÅRS UTDANNING ELLER

Detaljer

Spørsmål kan rettes til rådgiver Kaja Kolvig, tlf. 22 24 56 24.

Spørsmål kan rettes til rådgiver Kaja Kolvig, tlf. 22 24 56 24. Ifølge adresseliste Deres ref. Vår ref. Dato 15/3265 - KKO 13.11.2015 HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID I NORGE (INFOR- MASJON OM ADGANG TIL

Detaljer

Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge. Foto: Frontlinjer

Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge. Foto: Frontlinjer Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge Foto: Frontlinjer Krig, krise og rasisme Reza Rezaee, Rødts ordførerkandidat i Oslo og leder av Fredsinitiativet. Foto: Rødt Nytt. Rødts mål er et flerkulturelt

Detaljer

Tema. Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene

Tema. Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene Lovens virkeområde Tema Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene 2. Lovens virkeområde Lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i

Detaljer