Vir dato. Tidligere. dato. Kopi til. Intern kopi Iii. forbindelse med behandling av innstillinger, har

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vir dato. Tidligere. dato. Kopi til. Intern kopi Iii. forbindelse med behandling av innstillinger, har"

Transkript

1 BFO Var saksbehandler Vr dato Tdlgere dato Var reteranse /ER S/ers Tdlgere reteranse 1 av 11 fl, -fl I m-l v, Tl Leder og medlemmer Forsvarskomteen Utenrks- og Kop tl Internt Intern kop I Er Langtdspropossjonen for Forsvaret bærekraftg - og veen vdere! En anmodnng tl Utenrks- og forsvarskomte om å følge opp saken. t, 0 Innlednng. Forsvaret har gjennomgått den største omstllng på mange år mot et nnsatsforsvar. Dette har vært en krevende prosess og byr på store utfordrnger. På ny er omorganserng ved anskaffelse av nye kampfly og endrng av flybaser og Luftforsvaret organsasjon. fokus I alle sammenhenger vser offselle dokumenter tl at målene for omstllngen nås og at de årlge budsjetter lgger nnen rammen av forutsetnnger og vedtak. Dette har over td vært bestrdt av utenforstående og oppossjonen gjennom nnstllng tl langtdspropossjoner og de årlge budsjetter, uten tegn tl vllghet fra så vel poltske som mltære myndgheter tl å ta en reell dskusjon på dsse forhold. Det er grunn tl å merke seg at oppossjonen er klar på at tl tross for en rekke fremsendte penetrerende spørsmål det kke lykkes oppossjonen å få regjerngen forbndelse med behandlng av nnstllnger, har dalog på dsse utfordrnger. Utsagnet er konstant at målene nås og den operatve evne øker. Det er kun en skjønnmalng av forholdene å regstrere. Men er det vrkelg slk? V har over td gtt en rekke nnspll så vktg at v på ny velger å utrede de utfordrnger som lgger denne prosessen med begrenset respons, men fnner saken prosessen og hvordan dette uthu ler ressursrammene og den operatve evne, uten at det omtales noe sted. V har med stor nteresse merket oss Cvta-rapport «Forsvarspoltkken ved et vesklle» skrevet av tdlgere drektør ved FF1 Nls Holme og om omtalt Aftenposten den 3. ma Her vser han blant annet tl behovet for endrng av planprosessen og at Forsvaret må måles ut fra leveranser og kke antall summarske enheter. Aftenpostens leder den 5. ma 2013 «Knusende dom over norsk forsvar» utdyper vktgheten av at de forhold som blr påpekt rapporten tas opp tl reell dskusjon og at Forsvarsmnsterens arrogante avvsnng av rapporten, kke står tl troende. Det er nå avgjørende med en debatt om de faktske utfordrnger Forsvaret står overfor. Dette notatet, som har vært prosess noen td, tar for seg noen av de samme utfordrnger som Nls Holme omtaler, men med en noe annen vnklng på hva som kan/bør belyses prosess. den poltske Postadresse Svl telefon/telefaks Befalets Fetesorgansasjon /± Boks 501 Sentrum E-postadresse 0105 Oslo Mltær telefon/telefaks Dokumentets flbane / WWW-adresse (URL) Vedlegg

2

3 2 av 11 Henskten er med andre ord å få frem utfordrnger som utelates eller underkommunseres de fremlagte dokumenter og som over td uthuler tlgjengelge ressurser og svekker den operatve evne. Vår påstand er at Stortnget kke har tlstrekkelg underlag for å treffe relevante beslutnnger om Forsvarets utvklng. Kvalteten på Forsvarets nnsats nternasjonale operasjoner er svært bra. Tlbakemeldngene fra våre allerte er meget postve og våre soldater gjør en nnsats det står den største respekt av. De nternasjonale oppdrag er naturlg nok prortert og selv om det er et eget kaptel for nternasjonale operasjoner, fører dsse operasjoner nødvendgvs tl belastnng på de nasjonale ressurser. Satsnngen er utvlsomt vktg og meget prsverdg og gr Norge stor goodwll hos vår allerte. Norske styrker er stadg etterspurt. Det er kke denne stuasjon dette notatet omhandler, men heller hva er status på det øvrge Forsvar og hva kan Forsvaret faktsk levere skulle stuasjonen kreve det, m.a.o. «Hjemmeforsvarets» utfordrnger. Forsvarsdepartementets(FDs) verksettngsbrev gr de oppdragene Forsvaret skal løse nnen rammen av gtte oppgaver. Det er vår oppfatnng at denne styrngen er heller detaljert. Innen rammen av tldelte ressurser er det Forsvarets oppgave å løse de gtte oppdrag og skre at aktvteten lgger nnen rammen av de tldelte ressurser, m.a.o. rammebetngelsene legges av ED og FSJ med stab har ansvaret for gjennomførng og at rammene holdes. Det er vår forståelse at Forsvaret har god nformasjon om egen vrksomhet og utford rnger og at ED holdes løpende orentert. V må derfor anta at dsse overskter nødvendgvs vser hvlke utfordrnger Forsvaret har, og hvlke konsekvenser prnsppet flate rammer får for utvklng. Tlleggsbevlgnnger som gs tl større prosjekter, dekker kun deler av anskaffelsen. Konsekvensutrednnger må være en naturlg del av budsjettprosessen. Selv om den delen er gradert bør det være slk at Stortnget har tlgang tl dsse dokumenter. V merker oss at etter at budsjett og andre forsvarsrelaterte dokumenter er fremlagt Stortnget, omtales ngen mangler verken av Forsvarsmnsteren eller Forsvarssjefen. Dermot fremgår det at de årlge budsjetter øker, den operatve evne styrkes, målene nås og struktur og ressurser er balanse. V merker oss at Forsvaret stadg har bltt flnkere tl å omsette tldelte mdler, men at det er uforskyldte forsnkelser og egen treghet systemet som forsnker og utsetter materell leveranser. At budsjetter skal holdes er en forventet forutsetnng, men dette gr kke den fulle sannhet når avvk, konsekvenser og endrnger kke omtales. Her lgger utfordrngene. Inneværende års budsjett bygger på Propossjon 73 5 og er det første år neste langtdsperode Budsjettet for 2013 er tlnærmet et flatt budsjett, dvs en vdereførng av dagens budsjett, med nnebygd forventnng om effektvserngsgevnst ca. 160 mlloner per år. Det er vktg med effektvserng, men det er alltd et spørsmål hvor lenge slk effektvserng er mulg. Effektvserngstltakene dekker kke de utfordrnger som beskrves det etterfølgende. Det er forutsatt flate budsjetter for planperoden.

4 3 av 11 På skt er det forutsatt at frgjorte mdler (634 mlloner) fra utenlands operasjoner, skal kunne omdsponeres. Hvor reelle dsse mdler blr, ser v først når v vet hva det aktuelle nternasjonale engasjement blr de enkelte år. Dette sammen med omorganserng og tlleggsbevlgnnger for nye kampfly, skal brnge Forsvaret en forventet balanse følge de fremlagte regjerngsdokumenter. Det er vår antakelse at vedtatte langtdspan kke er komplett og kke har alle drftsutgfter nkludert samt at mange prosjekter vser seg å bl dyrere enn planforutsetnngene. Innen rammen av de årlge budsjetter kommer Forsvaret tlnærmet mål ved dsponerng av tlgjengelge mdler og aktvtet og andre elementer kan justeres for det enkelte år uten for store konsekvenser for å komme budsjettmessg mål. På dette grunnlag er det noe for enkelt å uttale at målsettngen er nådd. Vrknngen av de årlge tltak på noe lengre skt ses det lte eller ntet om og det er her v velger å g uttrykk for stor uro. Forsvarssjefens kommentar tl budsjett for 2013 er at det er godt, men stramt og med klare førnger. Den fagmltære debatt er fraværende og det blr oppfattet som lte karrerefremmende å ha avvkende syn. Uttalelser om behovet for åpenhet, som er et mantra hos ansvarlg myndghet, er retorkk. All hstorsk erfarng med flate budsjetter vser en gradvs reduksjon av Forsvaret. Dette er den fortløpende nedbyggng av strukturen over år et bevs på. Dette er også underbygget av FFls beregnngsmodeller frem tl nå. At teknologsk utvklng øker kvalteten på materell og plattformer er uomtvstelg, men hvlken grad reduksjon antall fullt ut kompenseres ved mer avansert teknolog, er et åpent spørsmål. De Økonomske utfordrnger rundt kampflyanskaffelsene er store. Hvorvdt budsjettforutsetnngene vl holde, er det vanskelg å spå om før det har gått noen år. Uroen lgger at kostnadsanslagene, sammen med den store og uskre utvklng nnen så vel nvesterngs- som drftskostnader, kke holder. Særlg stor er uskkerheten rundt nvesterngene på Ørland og Evenes og forventnngene om øknng av drftskostnadene. Mulge avvk må forventes nnpasset nnen den totale rammen og med de konsekvenser dette får for den øvrge forsvarsstrukturen. Anskaffelsen forutsetter tlleggsbevlgnnger, mens fra ca. 9 tl 15 mllarder skal fanges opp nnen budsjettets ordnære ramme (Dfferensen mellom Forsvarssjefens dentfserte merbehov på 37,5 mllarder, og regjerngens tlsagn om ekstrabevlgnnger på mllarder). Gjennom Endrngspropossjon 28 S ( ) for 2012, er det omdsponert ca. 3.5 mllarder tl kampflyanskaffelser. Det er vår forståelse at det her er snakk om lkvdtetstlpasnng og hvor det så lang har vært vanskelg å omsette mdlene. Det er opprettet en ny konto: 1761 for kampflyanskaffelser. Blr denne kontoen fremtden godskrevet for forsnkelser eller endrnger andre regulære anskaffelser, vl kontoen kreve en spesell oppfølgng slk at mdlertdge forsnkelser/endrnger kke gjøres permanente og mdlene går tl kampflyanskaffelsen. Dette er forhold som burde bekymre forsvarsledelsen.

5 4 av 11 Prop. 136 S (Investernger Forsvaret og andre saker) fremlagt 26. aprl 2013 anmoder regjerngen om bestllngsfullmakt på 12.9 mllarder på kontol76l tl kjøp av ny kampfly og hvor bestllngsfullmakten sammen med de 3.5 mllarder økes tl 16.4 mllarder uten at det er anført hvor de 12.9 mllarder skal komme fra. Her kan det bl vanskelg å holde overskt over hvordan flykjøpet faktsk blr fnansert. I budsjettet for 2013 er det anført at ca.11 mllarder fra en total portefølje på ca. 60 mllarder skal avsettes tl skrng av kampflyanskaffelser. Tlpasnngen vl følge regjerngen «lten grad påvrke den samlede operatve evnen, men kun medføre en lavere utholdenhet enkelte deler av strukturen enn opprnnelg tenkt». Denne omdsponerng må få klare operatve konsekvenser for hele Forsvaret. Budsettet for 2013 er entydg på at målene for 2012, slk dsse er defnert nneværende langtdsplan er nådd og at budsjettet for 2013 fører utvklngen skkert vdere. Det fremholdes at det er en styrkng på alle fronter. Så vel oppgaver, struktur, personell og ressurser er balanse. Alle nnspll om bekymrng for utvklngen fra så vel Stortnget som eksterne aktører, blr kategorsk avvst. Vllgheten hos de ansvarlge tl å dskutere krtske sektorer og begrunnede nnspll, er totalt fraværende. Ingen systemet som stter med fagkunnskap, tør uttale seg. Offselle dokumenter måler prmært antall enheter som skal være tlgjengelge eller anskaffet peroden. Dette ser ntet om Forsvarets evne tl å levere (møte de operatve krav). Som defnsjon på den operatve evne, refereres det tl evnen tl å løse Forsvarets pålagte 9 oppgaver. Dette blr en heller skjønnsmessg vurderng som vser seg vanskelg eller umulg å kommunsere. En langt bedre vurderng, som ergradert, og som gjøres nternt Forsvaret, er hvlke operatve krav som settes tl enhetenes styrkeoppbyggng gjennom «klartd» og <(klar» døgn og tmer og hvordan dsse nnfrs. Dette er en nformasjon som bør være tlgjengelg hos Stortngets beslutnngstakere. Gjennom denne nformasjon vl det være mulg for ansvarlge poltkere og se hva Forsvaret kan levere tl enhver td og hva de får ut av tldelte ressurser. Dessuten er det da mulg å vurdere om klartd er skkerhetspoltsk akseptabel eller om teknske eller budsjettmessge justernger bør foretas. Personell og kompetanse var det dessverre kke rom for å behandle Propossjon Meldng tl Stortnget St. 14 som ble fremlagt 1. mars år «Kompetanse for en ny td» tar opp utfordrnger rundt kompetanse og personelldmensjonen. Meldngen skal behandles som egen sak Stortnget jun år. Meldngen forutsetter vurdernger ut fra et helhetsperspektv og presserer blant annet at Forsvarets behov skal være styrende og at den mltære profesjon er avgjørende for oppgaveløsnng. Meldngen erkjenner også at det er underproduksjon av befal. Gjennomførng av meldngens ntensjon blr en ressurskrevende og omfattende prosess hvor Stortngets styrng og oppfølgng blr vktg. Behovet for gjennomgang av personeldmensjonen er overmoden og det er avgjørende at alle sder blr vurdert og at mplementerng kan skje uten store forsnkelser. Det er klare forventnger tl meldngen.

6 5 av 11 En sentral faktor prosessen er sektorens totale årsverksramme for personell. Det er dag nternt Forsvaret kke enghet om hva denne rammen er. I en normal prosess er det naturlg at kompetansebehovet munner ut behov for en overordnet årsverksramme som er nødvendg for å drfte dagens/morgendagens struktur med støtteelementer. Det er å håpe at dette blr resultatet. Uten en behovsstyrt årsverksramme blr det lten realsme mye av arbedet. Det er vktg prosessen å understreke at Forsvaret dag har en høy grad av adekvat kompetanse med veldrevne utdannngs nsttusjoner som må bevares. Hva er så stuasjonen? Dette notatet vl ta for seg, basert på observasjoner, sentrale forhold relatert tl struktur og organsasjon som svekker utvklngen av Forsvaret og som fører tl fortsatt forventet stor ubalanse. Dette er sder som det konsekvent snakkes lte om, men som er sentrale for helheten prosessen. Med andre ord: er strukturutvklngen bærekraftg? Kostnadsøknng og svekket kjøpekraft. Beregnngsmodeller ved FF1 og erfarng fra land v kan sammenlgne oss med vser frem tl de sste år et årlg tap av kjøpekraft på 2-3 % utover den beregnede konsumprsndeks (l<p). I prosessen gjennom Forsvarsstude 07 som var underlaget for foregående langtdspropossjon var det en omforent forståelse av dsse beregnng. Dette er forhold FD nå kke aksepterer. FD velger å bruke en egen FD ndeks sett opp mot Kp og kommer frem tl at Forsvaret får nødvendg kompensasjon utover Kp. FDs beregnngsmodell er kke tlgjengelg og det er derfor uklart hva den faktske kompensasjon er. Det er vår forståelse at beregnnger fra FF1 nå vser et lavere kjøpekrafts tap enn tdlgere og at det er å anta at det for tden lgger nærmere %. Sprket forståelsen av dsse kostnader blr allkevel flere hundre mlloner hvert år. I sn orenterng Oslo Mltære Samfund den anfører drektøren FF1 at <(2-3 % årlg realvekst skt». I budsjettene (utover kp) er nødvendg for å opprettholde dagens struktur på lengre FF1 rapport 2012/00031 anføres det at realveksten de senere år har vært på 1.3 % årlg, men allkevel vl det på grunn av enhetskostandveksten være vanskelg å opprettholde dagens forsvarsstruktur. Det er grunn tl å merke seg at den påpekte veksten er et resultat av en styrkng av budsjettet med 800 mll, tl å opprettholde enheter som var foreslått nedlagt av Forsvarssjefen og at budsjettet for nternasjonale operasjoner er økt. Tl tross for FDs utsagn om at Forsvaret fullkompenseres er det derfor mye som tyder på at dette kke er tlfelle. V merker oss at beregnng av kompensasjon tllgger FD og at Forsvarsstaben kke lenger følger opp dette. Her er det behov for en avklarng. Erfarngene er at drftskostnader på nytt materell ofte overskrder det plantall som legges tl grunn og nvesterngskostnader på mltært materell vser urovekkende øknng. Flytte- og pendlekostnader har FD erkjent er vanskelg å beregne og med fortsatt store omstllnger utgjør dette et betydelg beløp.

7 6 av 11 Det må også tas høyde for oppdrag som kke lgger nnen planrammen. Dsse blr kke spesfsert en total sammenheng etter hvert som de utvkler seg. Her er det nok å nevne økt ambsjonsnvå for spesalstyrkene, utvklng av Cyberforsvaret, merutgfter tl Logstkkprosjektet og mer satsng på E-tjenesten. Dsse forhold ble kke behandlet Langtdspanen og det vl være naturlg at endrnger planforutsetnngene dokumenteres og anvser hvor dette får vrknnger forhold tl den struktur Stortnget har vedtatt. Regjerngen har nå bestemt at støtte tl det svle samfunn skal være dmensjonerende uten at dmensjonerng, lokalserng og fnanserng er avklart. En annen kostnad som er lte påaktet og omtalt, er merutgftene det medfører å mangle materell og personell oppdrag som må utføres. lmprovserte løsnnger fører tl store merkostnader. Alle dsse økonomske faktorer uthuler budsjettets kjøpekraft, men underkommunseres konsekvent av ED. Tap av kjøpekraft fører tl at nvesterngsrammer må trmmes, anskaffelser utsettes og økte drftsutgfter må salderes mot trenng, øvng, operasjoner og antall verneplktge tjeneste. Et klart eksempel på kostnadsøknnger er anskaffelse av fregatter og kampfly hvor kostnadsøknngen tl en vss grad skres ved tlleggsbevlgnnger. De øvrge årlge ca. 8 mllarder tl materellanskaffelser får med flate budsjetter ngen slk kompensasjon. Med dagens system er det særlg på dette området tap av kjøpekraft oppstår. Selv mndre avvk på drftsutgfter kan få store konsekvenser, ettersom det realteten kun er ca. 15 % av drftsutgftene som kan justeres det enkelte år. De øvrge drftsutgfter er faste utgfter slk som lønn, Ieeutgfter og lgnende. Konsekvensen er at økte kostnader for å holde drftsbudsjettene kan kun oppnås ved å redusere planlagt aktvteten, økt bruk av smulatorer og kutt nvesternger. Dsse forhold må langt større grad enn dag omtales og bearbedes slk at det forelgger et underlag for hvlke bevegelser og avvk som skjer forhold tl de vedtatte planforutsetnnger. Av FDs «lverksettngsbrevet tl forsvarsektoren for langtdsperoden » datert 28. jun 2012 fremgår det på sde 17 at «Anskaffelse og drft av nytt materell skal dekkes nnenfor rammene gtt dette IVB LTP. Kostnadene forbundet med å drfte nytt og moderne materell understreker betydnngen av å vurdere de samlede konsekvenser ved nnførng av nytt materell et levetdsperspektv.» lverksettngsbrevets forutsetnnger er flate drftsrammer og nye anskaffelser skal derfor skje nnen dsse forutsetnnger. Vrknngene og konsekvensene av dsse pålegg, er det grunn tl å følge nøye. I dagens stuasjon blr det derfor lten åpnng for anskaffelse av materell som lgger utfor planlagte drftsrammer. Ut fra rene krone-øknnger budsjettet vser ED tl at det skjer en øknng aktvtet og bemannng på de fleste områder. Dette tl tross for at årsverksrammen skal reduseres. Dette er et blde som kke gr den fulle sannhet. Tdlgere forsvarssjef, Sverre Desen, har pekt på at ca. 1/3 av dagens materellpark lgger ned mot grensen for den såkalte krtske masse, dvs at ved ytterlgere reduksjoner må hele

8 7 av 11 strukturelementer fjernes, en td hvor mange mener at nvesterngene er for høye forhold tl drften og at man nnenfor flate rammer heller må vurdere å nedjustere nvesterngsandelen, er det åpenbart en poltsk så vel som fagmltær utfordrng å gå denne retnng. Faren er mdlertd at desto lenger en venter med å få en reell balanse, desto vanskelgere blr det. Alle sgnaler går nå ut på at nvesterngsdelen skal styrkes og hva konsekvensene blr for drftssden har blant annet Nls Holme sn rapport grundg dokumentert. Forsøk på å få tl en realstsk debatt omkrng de utfordrnger som det her er vst tl, avvses normalt uten noen form for argumentasjon og dokumentasjon. Med de offselle utspll som kommer, tror den vanlge nordmann at alt er vel med Forsvaret. Det er grunn tl å være bekymret for at opnonen kke får det sanne blde og at tap av kjøpekraft/endrede forutsetnnger fører tl en fortsatt gradvs reduksjon av Forsvaret. Det er et påtrengende behov for avklarng av dsse økonomske uskkerheter og dette er forhold som Utenrks- og forsvarskomteen, bør ta opp med ED. Avfarende plass for en ny langtdsplan. I all planleggng er bassen eller plattformen en ny planperode starter på, helt avgjørende. Regjerngen fremholder at målene er nådd planperoden som løp ut Dette er det stor uskkerhet rundt. Svkt kjøpekraft, end rng av oppdrag, kostnadsvekst og forsnkelser har ført tl en rekke endrnger planforutsetnngene som kke er omtalt propossjonen. Endrnger planforutsetnngene planperoden gjør det ofte vanskelg å fastsette hva som er utgangspunktet for endrngene. Når det budsjettet for 2013 er mulg å avsette 11 mllarder av en portefølje på ca. 60 mllarder tl flyanskaffelser, må dette nødvendgvs få vrknnger på de opprnnelge materellplaner. Det er åpenbart ønskelg her med en bedre dokumentasjon på de faktske forhold og hva som endrer seg prosessen. Strukturmålene propossjonen og Forsvarets oppgaver er som tdlgere anført, upresse og skjønnsmessge faktorer for målbedømmelse og for vurderng av Forsvarets operatve leveranser. Basert på dsse krtera blr det for enkelt å anføre at den operatve evne øker fra år tl år. Med kun dsse rnålstørrelser har det kke vært mulg for Stortnget og andre å få en dypere forståelse av hvlke operatve leveranser Forsvaret kan levere tl enhver td og for hvor lang td enhetene kan operere. Det er fare for at sltasjen hos sentrale aktører som prøver å fnne svar på dsse spørsmål er ferd med å bl så stor at Regjerngen slpper unna en dskusjon om realtetene. En realtet som kan føre tl at selv med mye nytt og moderne materell, vl kke Forsvaret makte å ta fulverdg effekt ut av dette. Med etterslep av materell-leveranser og bestllnger, forsnkelser, økte nvesterngs- og drftskostnader og krtske personellmangler, er grunnlaget for nneværende planperode som begynte 2013 kke mål og heller kke balanse. Det mangler også en reell debatt avvenngen mellom nvesternger og drft. Mye tyder på at tanken er at det er bedre å ha materellet når noe skjer enn å ha det forsvarlg operatv stand. Det lgger så store utfordrnger evnen tl å bemanne, øve og operere at drftsstuasjonen Forsvaret er moden for en reell debatt.

9 8 av 11 En realstsk debatt om personellstuasjonen kommer dessverre kke på banen før meldngen om kompetanse og personell er behandlet og utrednngene vser om det er reell vlje og evne tl å gjennomføre nødvendge tltak. Det er grunn tl å være bevsst på at dagens personellramme er for lten tl strukturen og at befalsutdannngen kke dekker behovet. Årsverksrammen kommende planperode skal ned, hvlket åpenbart er en stor utfordrng med tanke på evnen tl å håndtere alt materell som er påtenkt. Status for forsvarsgrenene, l<v, HV og FLO - budsjettvrknnger. Forsvarsgrenene og HV produserer kampkraft støttet av FLO som nvesterer og understøtter drften. De øvrge sektorer understøtter prnsppet operatve elementer. Med flate budsjetter er det å forvente at dsse elementene blr redusert, uten at det er klart redegjort for hva dette betyr for kampkraften. Hæren. Selv om det anføres at målene Hæren hovedsak for forrge perode er nådd, er det ngen stor hemmelghet at Hæren mangler materell, og at det er for lte personell oppsettngene. Særlg er dette merkbart manøverbataljonene, som har store mangler sammenlgnet med både planoppsett og allerte avdelnger. Med kun mnmal øknng de årlge drftsrammer er det vanskelg å se at aktvtet og personellstuasjonen Hæren på kort skt blr bedre og at det er mulg å øke antall øvngsdøgn. Personellmålene er heller kke nådd. Hvordan Hæren skal tlpasse seg etter at det tunge engasjement Afghanstan gradvs blr avvklet, krever en nngående debatt. Søforsvaret. I 2013 vl Sjøforsvaret ha 5 fregatter og 6 korvetter. Utsagnet er at den operatve evne er økende og målene nådd. Hvs dette vurderes ut fra en statsk overskt over hvor mange kampenheter Sjøforsvaret skal ha og at operatve aktvtet med dette er økende, har regjerngen sne ord behold. Men med en tlnærmet flat budsjettramme hvor flere fartøyer fases nn og vedlkeholdsutgftene på fregattene er vesentlg høyere enn planrammen, synes eneste løsnng å være at aktvteten må reduseres. Påtrengende behov for bemannngsøknng synes vanskelg å dekke. Det er derfor å anta at aktvtet går ned og at de operatve krav kke kan nås som forutsatt. Med for lave budsjettrammer, blr Sjøforsvaret utfordrnger å fnne frem tl tltak som får begrensede skadevrknnger, nnen en ramme med sterkt begrenset fleksbltet. En spesell vanskelg utfordrng er manglende anskaffelse av reservedeler tl fregattene og reservedelsmangler tl andre plattformer. Dette er en sak som må følges nøye. Personellmangel nnen martm fagkompetanse er også et voksende problem. Kystvakten. Om det er mulg å drfte KV som forutsatt med 15 fartøyer er et åpent spørsmål. Mye kan tyde på at de kke er mulg å drfte alle helkopterbærende fartøyer som forutsatt og at antall patruljedøgn må reduseres. En åpenbar vrknng av dette er at tlstedeværelsen svekkes. Luftforsvaret. Forutsetnngen er at aktvteten 2012 skal vdereføres Også her nnføres nye elementer. Forsnkelser NH-90 leveransen har naturlg nok de senere år ført tl større rom nnen drftsbudsjettet, mens de kommende leveranser av NH-90 og en levetdsforlengelse av Lynx fører tl økt press på drftsbudsjettet. Med Bell -helkoptrene tlbake fra Afghanstan og en økt beredskap hjemme vl de kommende år føre tl et klart merbehov på drftssden. Hvs det kke er rom for øknng vl antall flytmer måtte reduseres.

10 - hva - hvordan 9 av 11 Hemevernet. I HV skal den operatve kapasteten gradvs økes. HV mangler fortsatt mye materell ved avdelnger og personlg beklednng. Mulgheten tl å trene og øve HV personell har vært merkbart lavt. Budsjett rammen gr lte rom for å øke trenngen som forutsatt og det er vanskelg å se at HV makter å møte de mål som er satt. FLO. Organsasjonen skal støtte anskaffelser tl strukturen og løpende operasjoner. På nvesterngssden er det tlsynelatende et vsst økonomsk rom de nærmeste år, mens det på skt åpenbart blr et merkbart underskudd på nvesterngsmdler. FLO mangler fagkompetanse på flere områder og særlg er teknsk- og merkantlt personell er mangelvare. Organsasjonen skal gjennomføre vesentlg flere prosjekter enn den er oppsatt med bemannng tl. Investernger modernserng og fornyelse blr utsatt eller kansellert. Utfordrnger nnen drft kan føre tl at gjenanskaffelse av lagret materell og vedlkehold må utsettes. I tllegg ser v en alarmerende utvklng nnen vedlkeholdskapasteten der det nå rapporteres at FLO nnen enkelte områder er stand tl ca. 30 % egenprodusert vedlkehold. Dette setter hele tenknngen om beredskap og utholdenhet for resten av Forsvaret under betydelg press. FLO har krevende utfordrnger som det er vanskelg å få belyst. Eendom, bygg og anlegg under Forsvarsbygg blr ofte omtalt msnøye og frustrasjon blant de ansatte meda og hvor det regstrer Forsvaret. Dårlg vedlkehold av anlegg og famlebolger er de områder som stadg kommer gjen. Mye tyder på at ressurstldelngen er for knapp. Dessuten, det synes å være begrenset effekt av den betydelge reduksjon bygnngsmassen som er foretatt sett relasjon tl drftsutgftene på EBA. Konklusjon. Dette notatet peker på noen av de problemene budsjettet for 2013, Iangtdspropossjoner og budsjettprosessen over mange år har vært belastet med og vl bl belastet med hvs det kke fnner sted en større åpenhet og dskusjon om de faktske forhold. Herunder: - hvordan - hvordan - hvordan - hvordan - det - hvordan - hvlke kan Forsvarets evne tl å løse de operatve krav bedre og mer realstsk dokumenteres Stortngets beslutnngsgrunnlag? er den hstorske erfarng med konstant nedbyggng av Forsvaret ved flate budsjetter og erkjennelse av dette? håndtere manglende kompensasjon for lønns- og prsutvklng og frembrnge en realstsk debatt om dette? nnarbede realstsk forventnng tl effekten av en uendelg effektvserng? begrense underestmerng av kostnader plansammenheng på nvesterng og d rfts kost n ad er? få frem erkjennelse av den formdable drftskostnadsveksten som fnner sted, konsekvensene av dette og dskusjon om hvordan dette best kan behandles? er nødvendg med debatt om forholdet mellom nvesterng og drft. utarbede tlbakemeldngsrutner tl Stortnget om endrnger og avvke fra de perodevse planforutsetnnger som gr et samlet overordnet blde? tltak gjøres for å skre kostnadsuskkerhet ved anskaffelse av nye kampfly og organsasjonsendrnger Luftforsvaret og hvordan nformeres Stortnget om utvklngen?

11 10 av 11 Ovennevnte utfordrngene er kke håndterbare nnen de rammebetngelser som dag er forespelet. Investerngstakten er for høy forhold tl dsponble drftsmdler og de personellrammer det opereres med er for små. Investerng og drft er ubalanse. Mye tyder på at nvesterngstakten må reduseres hvs det kke er rom for budsjettøknnger. Dagens måte å måle operatv aktvtet gr kke et reelt blde av den faktske stuasjonen. Det må være mulg for de poltske beslutnngstakere å vte hva Forsvaret kan levere tl enhver td gjennom graderte beredskapsplaner og «klar» td. Kostnader ved anskaffelse av nye kampfly og operasjon av dsse nneholder stor økonomsk uskkerhet og en nngående oppfølgng av kostnadsutvklng blr særdeles krevende. Selv mndre avvk kan få gjennomgrpende konsekvenser for resten av Forsvaret. Uavhengg av hva det påstås fra offselt hold, svekkes den årlge kjøpekraft med konsekvenser for nvesternger og drft, samt mulgheten tl å gjennomføre en rasjonell planleggng. Utlstrekkelge drftsmdler er en realtet ansvarlge sjefer er konfrontert med hver dag. Planrammene er lavere enn de faktske behov, hvlket fører tl etterslep og redusert aktvtet. Etter vår observasjon står Forsvaret overfor vesentlg større utfordrnger enn det styrngsdokumentene gr uttrykk for og uten at konsekvensene fullt ut er kjent det offentlge rom. Manglende åpenhet og ærlghet om de faktske forhold gjør at en realstsk debatt er fraværende. Dette er en uholdbar stuasjon. Så vel poltkere på Stortnget som opnonen har så langt hatt begrenset mulghet tl å trenge nn problemstllngen. Hele komplekset omkrng hvordan Forsvarets leveranser og utholdenhet skal vurderes krever egen oppfølgng/utdypng og det er vktg at Stortngets beslutnngsorganer har nnskt dette. Den kurs Forsvaret er på, med mye moderne og nytt materell under anskaffelse er postvt. Dette sammen med stadg påpeknng av at Forsvaret er på stø kurs og målene blr nådd, gr lett nntrykk av at alt er orden. Dette notatet prøver å peke på at så kke er tlfelle og at det vktg å få dsse utfordrnger frem lyset og opp tl debatt. Forsvarets utvklng vl stor grad stå og falle med om Forsvaret så vel poltsk som mltært, gjennom den fremlagte meldng om personell og kompetanse, makter å møte dagens og fremtdens utfordrnger nnen personellsektoren. Stortngets oppfølgng av meldngen er derfor særdeles vktg. Dette notatet vser tl at dagens struktur ut fra de fremlagte forutsetnnger kke er bærekraftg. Det hadde vært sterkt ønskelg at denne påstanden kke er rktg. Så lenge det kke fremlegges dokumentasjon på at dsse overlegnnger er fel, er det gjennom de observasjoner som gjøres kke grunn tl å anta at vurderngen er langt unna sannheten. Det er også grunn tl å merke seg at oppossjonen på Stortnget gjennom mange år har etterlyst realsme ressursutrednngene de fremlagte propossjoner og meldnger, uten at regjerngen har møtekommet dette.

12 11 av 11 Debatt om Forsvarets realteter eller vrkelghet er en dyd av nødvendghet skal v kke msbruke den mulghet på skt som et budsjett 2013 på 42 mllarder, hvorav Forsvarsetaten har ca. 34 mllarder, gr mulghet for å utvkle. Det er vårt håp at Utenrks- og forsvarskomteen er vllg tl å ta opp dsse vtale utfordrnger og problemstllnger med FD og at det blr mulg å få frem en realstsk debatt. Med hlsen I. Evnd R. Solberg Leder for Befalets fellesorgansasjon

Forventet antall leveår i god helse (HLY) Effekten av ulike helsedefinisjoner

Forventet antall leveår i god helse (HLY) Effekten av ulike helsedefinisjoner Magnar Lllegård og Jorun Ramm Forventet antall leveår god helse (HLY) Effekten av ulke helsedefnsjoner Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Notater I denne seren publseres dokumentasjon,

Detaljer

KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 2011-2013

KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 2011-2013 KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 20112013 LEDELSE PÅ ALLE NIVÅER d ledelse påvrker en organsasjons lv utvklng sterkere grad enn mange andre hold LÆRINGSFREMMENDE

Detaljer

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 2007/5 Notater Bente Halvorsen Notater Brukervelednng for SHE-ARmodellen En regnearkmodell for smulerng av usoldnngenes aggregerte elektrstetsetterspørsel Forsknngsavdelng/Seksjon for energ og mljøøkonom

Detaljer

NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS

NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS Deres ref: Vår ref: 266756 Dato: 30.10.2003 NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS 1. Innlednng Oslo Børs har den senere td arbedet med en ny modell for segmenterng av de børsnoterte selskapene. Bakgrunnen for dette

Detaljer

Utredning i forhold til konsekvenser ved eventuelt å konkurranseeksponere KKE KF

Utredning i forhold til konsekvenser ved eventuelt å konkurranseeksponere KKE KF Utredning i forhold til konsekvenser ved eventuelt å konkurranseeksponere KKE KF 1 av 26 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Bakgrunn... 5 2.1 Konkurranseeksponering i offentlig sektor... 6 2.2 Offentlig vs privat

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

En framtid for LO i Forsvaret?

En framtid for LO i Forsvaret? Håvard Lismoen En framtid for LO i Forsvaret? LOs framtid i offentlig sektor Fafo Håvard Lismoen En framtid for LO i Forsvaret? LOs framtid i offentlig sektor Fafo-notat 2004:09 Fafo 2004 ISSN 0804-5135

Detaljer

KAN REHABILITERINGEN BLI BEDRE?

KAN REHABILITERINGEN BLI BEDRE? KAN REHABILITERINGEN BLI BEDRE? FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT 12.06.09 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1 Vurderingskriterier... 1 1.2 Avgrensing... 2 1.3 Problemstillinger... 2 1.4 Rådmannens kommentarer...

Detaljer

NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi?

NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi? Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 14. desember 2004 1 NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi? ved Ambassadør Kai Eide Norges faste delegasjon til NATO Kontroller mot fremføringen

Detaljer

Må vi ha høy arbeidsløshet?

Må vi ha høy arbeidsløshet? Må vi ha høy arbeidsløshet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 av Fritz C. Holte Fritz C. Holte: Må vi ha høy arbeidsledighet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 Utgitt

Detaljer

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål?

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Masteroppgave i Endringsledelse Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Stavanger Høsten 2014 Gunn Laila Dahlseng Hope 1 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

Innst. 348 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St.

Innst. 348 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. Innst. 348 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Meld. St. 18 (2014 2015) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om konsentrasjon for

Detaljer

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009 Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver 20.10.2009 1 Læringsmiljøutvalg - en gjennomgang av årsrapporter fra 2007-2009 1.0 Innledning

Detaljer

Sissel Trygstad og Marit Skivenes. Kommunale lederes handtering av alvorlige kritikkverdige forhold

Sissel Trygstad og Marit Skivenes. Kommunale lederes handtering av alvorlige kritikkverdige forhold Sissel Trygstad og Marit Skivenes Kommunale lederes handtering av alvorlige kritikkverdige forhold Sissel Trygstad og Marit Skivenes Kommunale lederes handtering av alvorlige kritikkverdige forhold Fafo-notat

Detaljer

JEG VIL, JEG VIL, - MEN JEG FÅR DET IKKE TIL!

JEG VIL, JEG VIL, - MEN JEG FÅR DET IKKE TIL! JEG VIL, JEG VIL, - MEN JEG FÅR DET IKKE TIL! Ledelse i omstillingsprosesser - forankring og motstand En leders oppgave er å ta folk fra der de er til der de aldri har vært Henry A. Kissinger Fordypningsoppgave,

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Forsvarets Personellhåndbok. Del F. Fellesbestemmelser

Forsvarets Personellhåndbok. Del F. Fellesbestemmelser Forsvarets Personellhåndbok Del F Fellesbestemmelser RETTELSER OG TILLEGG... 3 1MEDARBEIDERSAMTALE... 3 1.1Innledning...3 1.2Veiledning i bruk av medarbeidersamtalen... 3 1.2.1Historikk...3 1.2.2Definisjon...4

Detaljer

Scrum. en beskrivelse V 2012.12.13

Scrum. en beskrivelse V 2012.12.13 Scrum en beskrivelse Scrum prinsipper Verdier fra Agile Manifesto Scrum er det mest kjente av de smidige (Agile) rammeverkene. Scrum er også kilden til mye av tankegodset bak verdiene og prinsippene i

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning 89 Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning I Norges Banks strategi for utøvelse av eierskap 2007 2010 er det spesifisert seks satsingsområder for arbeidet. Fire av disse gjelder grunnleggende eierrettigheter,

Detaljer

Høringsnotat felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren, jf. arbeidsmiljøloven 3-6, jf.

Høringsnotat felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren, jf. arbeidsmiljøloven 3-6, jf. Høringsnotat felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren, jf. arbeidsmiljøloven 3-6, jf. 2-4 Innhold 1. Innledning 2. Noen utgangspunkt og presiseringer 2.1 Ikke

Detaljer

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser?

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Nasjonalt Topplederprogram våren 2009 Anne Bjørg Nyseter Stian Refsnes Henriksen Bård Are Bjørnstad Nasjonalt Topplederprogram våren

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» Beregnet til Senter for IKT i utdanningen Dokumenttype Rapport, versjon 1.1 Dato 1. mars 2013 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN KARTLEGGING AV SKOLENES

Detaljer

tallfe FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET

tallfe FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET tallfe FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET BJERKREIM KOMMUNE AUGUST 2011 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen

Detaljer

Mot et europeisk helsemarked

Mot et europeisk helsemarked RAPPORT 9:2012 Roar Eilertsen EUs Pasientrettighetsdirektiv: Mot et europeisk helsemarked RAPPORT 9:2012 EUS PASIENTRETTIGHETSDIREKTIV 2 Forord Rapporten EUs Pasientrettighetsdirektiv mot et europeisk

Detaljer

PÅVIRKNING MULIGHETER OG FARER. AV: Angermo, Per Gjesdal, Clara Gram Gullhav, Elin Stenseth, Ola

PÅVIRKNING MULIGHETER OG FARER. AV: Angermo, Per Gjesdal, Clara Gram Gullhav, Elin Stenseth, Ola PÅVIRKNING MULIGHETER OG FARER AV: Angermo, Per Gjesdal, Clara Gram Gullhav, Elin Stenseth, Ola Innholdsfortegnelse INNLEDNING...3 HISTORIE...4 PROBLEMSTILLING...5 TEORI...6 HVA ER RELASJONEN MELLOM LEDELSE

Detaljer

Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag. Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram

Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag. Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram INNHOLD 1.0 Innledning....side 1 2.0 En historie..... 1 2.1 Problemstilling.. 3 3.0 Teori.. 4 3.1

Detaljer

MÅLOPPNÅELSE RUSFOREBYGGENDE ARBEID

MÅLOPPNÅELSE RUSFOREBYGGENDE ARBEID MÅLOPPNÅELSE RUSFOREBYGGENDE ARBEID FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT - 2006 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 1.1 Målsettingen med prosjektet... 1 1.2 Problemstillinger... 1 1.3 Avgrensning... 1 1.4 Datainnsamling...

Detaljer