KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»"

Transkript

1 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

2 Beregnet til Senter for IKT i utdanningen Dokumenttype Rapport, versjon 1.1 Dato 1. mars 2013 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

3 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 1

4 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Dagens ordninger og overordnede holdninger til BYOD Økonomiske konsekvenser og spørsmålet om sosial utjevning Rolleendring og ansvarsoverføring Få pedagogiske konsekvenser, men behov for kompetanse og tilgang på programvare Sikkerhet og eksamensgjennomføring Veien videre 6 2. Innledning Bakgrunn Gratisprinsippet og BYOD i skolen Metodisk tilnærming Dagens ordninger i fylkeskommunene Overordnede holdninger til BYOD Dagens ordninger Organisatoriske aspekter Forskjellige meninger om hvorvidt en BYOD-tilnærming er økonomisk gunstig eller ikke Rolleendring for IKT-avdelinger og IKT-ansatte Ansvarsoverføring til elevene Tilgjengelighet Bedre eller dårligere tilgjengelighet på digitale enheter med BYOD? Tilgjengelighet på pedagogisk programvare og læremidler Usikkerhet knyttet til tydeliggjøring av sosial ulikhet Pedagogiske aspekter Uro og klasseledelse ikke et spørsmål om BYOD Personlig læringsmiljø og tilpasset opplæring Kompetansebehov blant lærere Tekniske aspekter Distribusjon av programvare (installere, reinstallere og oppgradere) og brukerstøtte Sikkerhet risiko ved implementering av BYOD Eksamensgjennomføring Erfaringer og Forventninger ved tre utvalgte videregående skoler Dagens ordninger Organisatoriske aspekter Tilgjengelighet Sosial ulikhet Pedagogiske aspekter Tekniske aspekter 46

5 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 3 1. SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting presenterer med dette en kartlegging av skolenes forhold til «Bring Your Own Device» (BYOD). Kartleggingen er gjennomført på oppdrag for Senter for IKT i utdanningen i perioden desember 2012 til mars Hensikten med kartleggingen har vært å beskrive dagens praksis knyttet til BYOD og skape en oversikt over skoleeieres erfaringer og forventninger knyttet til en BYOD-tilnærming i skolen. Rapporten belyser skoleeieres erfaringer med og forventninger til en BYOD-tilnærming med henblikk på ordningens organisatoriske, økonomiske, pedagogiske og tekniske konsekvenser. Kartleggingen har prioritert videregående opplæring for å skape et best mulig bilde av fylkeskommunenes erfaringer og forventninger og er videre tenkt å benyttes i Senterets videre arbeid med å bistå skoleeiere og IKT-avdelinger rundt deres tilnærming til BYOD. Rapporten bygger på et kvalitativt datamateriale bestående av 32 telefonintervjuer med IKTansvarlige og representanter med skolefaglig bakgrunn i fylkeskommunene. Det er også gjennomført casebesøk ved 3 utvalgte videregående skoler; to skoler som har en BYOD-tilnærming og én skole som ikke har en BYOD-tilnærming. Hvert casebesøk har bestått av ett intervju med en representant for ledelsen, ett fokusgruppeintervju med lærere og ett fokusgruppeintervju med elever ved skolen. Hensikten med casebesøkene har vært å få innblikk i erfaringer og forventninger til en BYOD-tilnærming på skolenivå. 1.1 Dagens ordninger og overordnede holdninger til BYOD «Bring Your Own Device» (BYOD) henviser til en trend hvor ansatte i større grad kan benytte sitt eget private digitale utstyr i arbeidet. En følge av opplæringsloven 3-1 er at det er begrensede muligheter for fylkeskommunene, dvs. skoleeier, å innføre en BYOD-tilnærming for elever. En BYOD-tilnærming i skolen er derfor definert som en tilnærming hvor elevene kan benytte sitt private utstyr, samtidig som de har en mulighet til å kjøpe utstyr gjennom fylkeskommunen, hvis de skulle ønske det. Det private utstyret må kunne benyttes på lik linje med annet utstyr, uten særlige begrensninger. Det fremgår av kartleggingen at det først og fremst er PC-ordningen og bruk av bærbare datamaskiner som skoleeierne referer til når de omtaler en BYOD-tilnærming. Dette kan ha sammenheng med at elevene per i dag har bærbare datamaskiner, og i mindre grad benytter nettbrett og andre enheter i undervisningen. Selv om flere skoleeiere per i dag har forsøk for utprøving av nettbrett i undervisningen, som et alternativ til bærbare datamaskiner. Kartleggingen viser at 3 fylkeskommuner har en BYOD-tilnærming slik det er definert i rapporten og ytterligere 2 fylkeskommuner skal innføre en slik tilnærming høsten Flertallet av fylkeskommunene har ikke en slik tilnærming. Fylkeskommunenes begrunnelser for sin nåværende ordning er knyttet til ulike forventninger og erfaringer med administrasjons- og driftskostnader, reparasjonsbehov og vedlikehold, samt et ønske om driftsstabilitet og standardisering. Skoleeierne som er skeptiske til en BYOD-tilnærming setter dette blant annet i sammenheng med negative erfaringer med bruk av private enheter og en usikkerhet rundt eksamensgjennomføringen, hvis elevene eier maskinene selv. I det følgende beskrives de mest sentrale utfordringene og temaene som er trukket frem av skoleeiere og de ansatte ved skolene under intervjuene. 1.2 Økonomiske konsekvenser og spørsmålet om sosial utjevning Det fremgår av kartleggingen at skoleeierne er svært opptatt av de økonomiske konsekvensene av en BYOD-tilnærming. Skoleeierne er på mange måter delt i synet på hvorvidt en BYODtilnærming er økonomisk gunstig eller ikke. 10 skoleeiere tolkes i den retning at de er usikre eller negative til en BOYD-tilnærmings økonomiske konsekvenser, mens 9 skoleeiere tolkes i retning av å være positive til BYODs økonomiske konsekvenser. Skoleeierne trekker i intervjuene frem en rekke ulike argumenter som omhandler fylkeskommunens økonomi, samfunnets økonomi og økonomien til den enkelte elev/foreldre/foresatte. Argumentene knyttet til de økonomiske konsekvensene for fylkeskommunens økonomi omhandler fylkeskommunenes mulighet til å sikre en effektiv drift av en PC-ordning, og omhandler såle-

6 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 4 des skoleeiers fortolkning av sitt ansvarsområde. Flere skoleeiere forventer at en omlegging til BYOD vil medføre kostnader i omlegging av infrastruktur og at fylkeskommunen vil miste sine stordriftsfordeler ved innkjøp, samtidig som de må drifte en innkjøpsordning for elever som ikke har en privat maskin. På den andre siden mener skoleeiere, som ser positive økonomiske konsekvenser av BYOD, at en slik ordning medfører lavere kostnader knyttet til administrasjon og drift. Skoleeierne peker da på lavere administrasjons- og driftsutgifter ettersom de ikke har ansvar for å drifte, kjøpe inn eller yte brukerstøtte på elevenes maskiner. I tillegg mener skoleeierne at elevene vil ta bedre vare på utstyret de eier selv. Fylkeskommunene som har en BYOD-tilnærming i dag har imidlertid aldri hatt en ordning med 1-til-1 dekning med fylkeseide bærbare maskiner, og har slik sett ikke et sammenligningsgrunnlag i eget fylke. Nesten samtlige skoleeiere (både skoleeiere som har og ikke har en BYOD-tilnærming) mener det er lite samfunnsøkonomisk gunstig med en ordning med felles innkjøp av bærbare datamaskiner til elevene. Dette fordi fylkeskommunene i mange tilfeller kjøper inn maskiner elever som allerede har brukbart digitalt utstyr. Dette medfører en unødvendig kostnad og er i tillegg en miljøbelastning. Det er imidlertid noe uenighet i hva løsningen på dette er, noen mener en BYODtilnærming er løsningen, mens andre mener de må opprettholde ordningen med fylkeseide maskiner fordi det ligger i fylkeskommunens oppdrag. Når det gjelder BYODs konsekvenser for elevenes og foreldre/foresattes økonomi, forventer flere skoleeiere, særlig de som ikke har en BYOD-tilnærming, at dette vil medføre en økt økonomisk belastning. Flere viser til at dette vil kunne medføre et økt press på å ha «den beste maskinen», og dermed føre til et kjøpepress blant elevene. Dette perspektivet kan sees i sammenheng med et sosialt utjevningsperspektiv. Flere skoleeiere påpeker at en BYOD-tilnærming kan medføre et økt kjøpepress som vil tydeliggjøre de sosiale skillelinjene blant elevene. Enkelte skoleeier har også vedtatt en ordning med fylkeseide maskiner, på bakgrunn av at de mener dette vil være gunstig i et sosialt utjevningsperspektiv, da valget av digitalt utstyr ikke vil være avhengig av elevens/foreldres/foresattes økonomi. Skoleeiere, skoleledere, lærere og elever i fylkeskommuner som har en BYOD-tilnærming opplever imidlertid ikke dette med sosiale skillelinjer som et problem blant elevene. Selv om andelen elever som benytter Mac er relativt høy og har økt. Kartleggingen står i dette tilfellet også ovenfor et metodisk problem. Tidligere sosiologisk forskning i Norge har vist at det er vanskelig å få informanter til å trekke sosiale skillelinjer mellom om en selv og andre, selv om skillelinjene og ulikhetene er til stede. Det kan derfor tenkes at utfordringer knyttet til sosial ulikhet er vanskelig å fange opp i en kartlegging som denne. Videre må argumentasjonen knyttet til sosial utjevning og valget av å ha et felles innkjøp av datamaskiner sees i sammenheng med skoleeiernes fortolkning av opplæringslovens 3-1, som fastslår at det er fylkeskommunens ansvar å sørge for at elevene har tilgang på nødvendig digitalt utstyr. Kartleggingen tyder på at enkelte skoleeiere er usikre på om de innenfor dagens lovverk har mulighet til å innføre en BYOD-tilnærming. Dette gjelder særlig blant skoleeiere som ikke har en BYOD-tilnærming. Skoleeierne som har innført en BYOD-tilnærming eller skal innføre dette, mener derimot at de operer innenfor lovverket, da de har beholdt en innkjøpsordning hvor elevene som ønsker det, kan kjøpe en bærbar datamaskin for en pris tilsvarende summen av 3 årlige utbetalinger i det ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet fra Lånekassen. 1.3 Rolleendring og ansvarsoverføring Kartleggingen viser at skoleeierne mener en BYOD-tilnærming medfører endringer i IKTavdelingens og IKT-ansattes rolle, blant annet når det gjelder brukerstøtte. Flere skoleeiere som ikke har en BYOD-tilnærming har bygget opp en organisasjon rundt en ordning med fylkeseide maskiner, hvor IKT-ansvarlige har ansvar for drift og vedlikehold av maskinene, samt innkjøpsavtaler og serviceavtaler. Skoleeierne forventer derfor at en innføring av BYOD vil medføre endringer for de IKT-ansvarlige. Flere skoleeiere er også kritiske til å innføre en BYOD-tilnærming fordi de anser det som vanskelig å yte brukerstøtte for elevene, hvis de har ulike typer enheter. Det vises da gjerne til manglende kompetanse og kapasitet i IKT-avdelingene på skolen til å støtte elever med forskjellige enheter. Flere mener at en BYOD-tilnærming fører til at skoleeier må begrense sine tjenester overfor elevene. Skoleeierne som har en BYOD-tilnærming eller skal gå over til en BYOD-tilnærming, har nettopp begrenset sine tjenester overfor elevene. For eksempel har ikke elevene tilbud om bru-

7 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 5 kerstøtte for problemer med maskinvare. Slik sett forventer skoleeierne at en BYOD-tilnærming vil medføre endrede rammer for IKT-avdelingen og de IKT-ansatte. Flere av fylkeskommunene som ikke har en BYOD-tilnærming oppgir at en endring vil medføre at måten de distribuerer programvare, dvs. installasjon, reinstallasjon og oppgraderinger vil måtte endres da de per i dag har en ordning hvor dette skjer fra sentralt hold. Flere ser for seg at ansvaret for oppgraderinger og installasjon vil bli elevenes ansvar, og at fylkeskommunens ansvar blir å legge til rette for at elevene får tak i det de har behov for. Flere skoleeiere peker også på at utviklingen går i retning av bruk av mer nettbasert og plattformuavhengig programvare, samt bruk av skytjenester. Det fremgår av kartleggingen at det vil være og er et behov for å tydeliggjøre hva som er fylkeskommunens ansvar når det gjelder elevenes private datamaskiner. Forventningen om en rolleendring for IKT-ansvarlige og IKT-ansatte medfører også en ansvarsoverføring til elevene. Fylkeskommunene som har en BYOD-tilnærming oppgir at de ikke yter brukerstøtte på maskinvare til elevene som benytter en privat maskin. Dette, i kombinasjon med endrede muligheter for sentral distribusjon av programvare, medfører at elevene i større grad får ansvaret for vedlikehold, reparasjoner og oppdateringer. Det fremgår av kartleggingen at det er ulike oppfatninger om en slik ansvarsoverføring. Enkelte skoleeiere, inkludert de som har eller innfører en BYOD-tilnærming, mener vedlikehold og drift av maskiner er og bør være en del av elevenes digitale ferdigheter. Andre mener derimot at det er fylkeskommunens ansvar å sørge for at elevene til enhver tid har digitalt utstyr som fungerer. Kartleggingen viser med andre ord at skoleeierne er uenige i hva som inngår og bør inngå i begrepet digitale ferdigheter. 1.4 Få pedagogiske konsekvenser, men behov for kompetanse og tilgang på programvare Det fremgår av kartleggingen at en BYOD-tilnærming i liten grad ser ut til å ha konsekvenser for undervisningen og elevenes læring. Sett fra et lærerperspektiv er det ingen erfaringer eller forventninger som tilsier at en BYOD-tilnærming har særlige konsekvenser for lærernes undervisning. Lærerne ved de tre skolene beskriver i liten grad utfordringer med uro og støy, som en følge av at elevene eier enhetene de benytter. Problemet slik de opplever det er derimot at elevene benytter digitalt utstyr i undervisningen til å notere og lignende, og at det er vanskelig å vite hva eleven holder på med. De opplever at tilgjengeligheten på digitale enheter og tilgangen til internett skaper flere distraksjonsmuligheter, uavhengig av om elevene eier enhetene selv eller ikke. På den andre siden peker enkelte skoleeiere på at en BYOD-tilnærming kan ha positive effekter på elevens motivasjon, da elevene kjenner utstyret og programvaren de skal benytte fra før. Slik sett kan en BYOD-tilnærming bidra til et tilpasset «digitalt læringsmiljø». Det fremgår imidlertid ikke av kartleggingen hvorfor de mener dagens ordning, hvor elevene ofte har tilgang på maskinen i tre år og ofte har administratorrettigheter, ikke bidrar til det samme. De største pedagogiske utfordringene knyttet til en BYOD-tilnærming omhandler lærernes kompetanse og tilgjengeligheten på pedagogisk programvare på ulike enheter og ulike plattformer. Skoleeiere, skoleledere, lærere og elever opplever at det er, eller forventer at det vil være, enkelte utfordringer knyttet læreres kompetanse, fordi lærerne vil ha begrensede muligheter til å bistå elevene med problemer på ulike typer enheter. Dette vil potensielt ha betydning for elevenes tilgang på fungerende digitale enheter. På den andre siden oppgir skoleeiere og ansatte ved skolene som allerede har en BYOD-tilnærming at dette er et mindre problem, da elevene i stor grad klarer seg selv. Videre fremgår det av kartleggingen at tilgangen på pedagogisk programvare og digitale læremidler forventes å være en utfordring med en BYOD-tilnærming. Dette gjelder både tilgang til programvare fra ulike typer bærbare datamaskiner og tilgang på nettbrett eller andre mobile enheter. Når det gjelder tilgang på pedagogisk programvare til ulike typer datamaskiner, peker flere skoleeiere på at det særlig er programmer innen fag- og yrkesopplæringen og enkelte spesialprogrammer for elever med dysleksi, som ikke støtter alle plattformer. Når det gjelder tilgangen på pedagogisk programvare og digitale læremidler på nettbrett og andre enheter, er det særlig bruken av flash som trekkes frem som et problem. Enkelte peker også på at antallet programmer er noe begrenset til Android. Litt under halvparten av skoleeierne mener imidlertid at tilgangen på programvare vil være et overgangsproblem, og viser da til fremveksten av skytjenester og at leverandørene vil bli nødt til å følge med i utviklingen så fort elevene får mulighet til å bruke ulike enheter. Skoleeierne som allerede har en BYOD-tilnærming opplever enkelte utfordringer, men

8 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 6 sier at de delvis har løst utfordringene ved å velge ut programvare som støtter flere plattformer og gå ut med anbefalinger til elevenes om kjøp av maskin hvis de på fagretningen skal benytte programvare som ikke støtter alle typer enheter. Det fremgår av kartleggingen at lærerstaben i fylkeskommunene og ved de tre skolene er splittet når det gjelder deres kompetanse til å benytte IKT i undervisningen. På den ene siden er det lærere som har svært høy digital kompetanse, som benytter IKT i undervisningen og raskt tar i bruk nye verktøy. Disse forventes også å takle en BYOD-tilnærming uten problemer. På den andre siden er det et høyt antall lærere som i mindre grad har høy digital kompetanse og ikke i like stor grad benytter IKT i undervisningen. Lærere ved de tre skolene etterlyser generell kunnskap om hvordan de kan utnytte IKT i undervisningen på en bedre måte enn de gjør i dag. Slik de ser det er dette en stor pedagogisk utfordring, som ikke avhenger av om elevene benytter sine private maskiner eller fylkeseide maskiner. 1.5 Sikkerhet og eksamensgjennomføring Kartleggingen viser at skoleeierne og skoleledere ser flere sikkerhetsutfordringer med en BYODtilnærming enn med en ordning med fylkeseide maskiner. Sikkerhetsutfordringene er knyttet til muligheten til å kontrollere innhold og bruk av elevmaskiner, samt sørge for at maskinene inneholder oppdaterte antivirus-løsninger. Med en BYOD-tilnærming erfarer og forventer skoleeierne at de ikke kan kontrollere innholdet på maskinen. For eksempel mener enkelte at dette medfører en større fare for spredning av virus, da en ikke kan være sikker på at alle elevene har installert og oppdatert sin antivirusløsning. Skoleeierne har noe ulike løsninger på dette, men kartleggingen har imidlertid ikke detaljene rundt løsningene som er valgt. Sikkerhetsspørsmålet er nært knyttet til mulighetene for å gjennomføre eksamen. Kartleggingen viser at skoleeierne er delt i sin oppfatning av mulighetene til å gjennomføre eksamen med en BYOD-tilnærming. En BYOD-tilnærming vil medføre begrensede muligheter til å kontrollere trafikken på elevenes maskiner og sette opp sperrer på maskinene. De fleste fylkeskommunene som ikke har en BYOD-tilnærming har ulike løsninger for å styre tilgang og trafikk. Flere skoleeiere ser på slik kontroll som en forutsetning for å sikre at eksamen gjennomføres uten juks, og ser ikke for seg hvordan de skal kunne gjennomføre eksamen uten slike løsninger. På den andre siden oppgir flere skoleeiere, inkludert fylkeskommuner som har en BYOD-tilnærming, at slike kontrolløsninger er mangelfulle og at de som skoleeiere derfor må basere seg på manuelle kontroller og tillitt. Kartleggingen viser at skoleeierne i stor grad mener dagens eksamensform ikke er gunstig, da det er vanskelig å forhindre at elever jukser. Skoleleder, lærere og elever ved en av skolene som har en BYOD-tilnærming peker for eksempel på at de har hatt utfordringer med elever som har installert oversettelsesprogrammer og har brukt disse under eksamen. 1.6 Veien videre På bakgrunn av funnene i kartleggingen er det enkelte problemstillinger som utpeker seg som viktige i et videre arbeid med BYOD i skolen. Rambøll vil anbefale Senteret og se nærmere på følgende problemstillinger: Ytterligere kartlegging av økonomiske konsekvenser Kartleggingen viser at det er ulike oppfatninger blant skoleeierne om hvorvidt en BYODtilnærming er økonomisk gunstig eller ikke. Argumentene for og imot har sammenheng med skoleeiers forventninger til hvilke tjenester fylkeskommunen skal yte overfor elevene. I tillegg til å omhandle skoleeiers refleksjoner om konsekvenser av dagens ordning på et samfunnsøkonomisk nivå og forventninger til en BYOD-tilnærmings konsekvenser for elevens private økonomi. Samlet sett gir ikke kartleggingen noe svar på hvorvidt en slik tilnærming vil være økonomisk gunstig eller ikke. Fylkeskommunene som har en BYOD-løsning og fylkeskommunene som går over til en slik løsning har gjort beregninger av de økonomiske konsekvensene, og det vil være mulig for Senteret å innhente informasjon om dette. Hvis det i fremtiden skulle være aktuelt å bistå andre fylkeskommuner til å gå over til en BYODtilnærming, kan det være nødvendig å utrede de økonomiske konsekvensene ytterligere, da fylkeskommunenes organisering av dagens ordninger varierer og vil medføre ulike krav til en omstilling. Det vil da også være relevant å stille spørsmål til hvorvidt en overgang til en BYODtilnærming er økonomisk gunstig (og praktisk gjennomførbar) uten en ansvarsoverføring fra sko-

9 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 7 leeier til elevene. Og hvis ikke, hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser vil en slik ansvarsoverføring ha for den enkelte elev? Det kan tenkes at de positive økonomiske konsekvensene for fylkeskommunen ikke overgår de negative konsekvensene for driftsstabilitet og elevenes økonomi. Spørsmålet er da om en BYOD-tilnærming er gunstig sett i forhold til skoleeiers lovpålagte plikt til å stille med nødvendig digitalt utstyr? Tydeliggjøring av skoleeiers og elevenes ansvar Det fremgår av kartleggingen at skoleeierne erfarer og forventer at en BYOD-tilnærming vil medføre en rolleendring for IKT-ansvarlige og IKT-ansatte i fylkeskommunen. Skoleeierne er imidlertid uenige i hvorvidt ansvarsoverføringen fra skoleeier til elev (knyttet til drift, vedlikehold, oppgraderinger og oppdateringer), er uproblematisk. Det fremgår derfor at det er et behov for en tydeliggjøring av hvilket ansvar skoleeier har og hvilket ansvar den enkelte elev har. En slik tydeliggjøring kan med fordel inkludere en nærmere fortolkning av lovverket og opplæringslovens beskrivelser av fylkeskommunens ansvar. Videre bør en slik tydeliggjøring se nærmere på begrepet «digitale ferdigheter» og undersøke i hvilken grad oppgaver som drift, vedlikehold og oppgraderinger av digitalt utstyr kan og bør inngå i dette begrepet eller ikke. Svarene på disse spørsmålene er relevante for flere og Senteret har mulighet til å undersøke disse problemstillingene nærmere, for eksempel i samråd med Utdanningsdirektoratet Fortsatt vektlegging av generell kompetanseheving blant lærere Kartleggingen tyder på at en BYOD-tilnærming forventes å ha få pedagogiske konsekvenser fordi den største pedagogiske utfordringen lærerne og skoleeierne står overfor per i dag, ikke handler om hvem som eier maskinene, men hvordan lærerne best mulig kan utnytte digitalt utstyr i undervisningen. Skoleeiere, skoleledere og lærere i undersøkelsen peker på at de ansatte ved skolene i stor grad er delt i to når det gjelder bruk av IKT i undervisningen og generell IKTkompetanse. Rambøll mener det kan tenkes at en innføring av en BYOD-tilnærming kan medføre en ytterligere polarisering mellom lærere. I den forstand at en innføring av en BYOD-tilnærming vil gi økte muligheter til å tilrettelegge alternativ undervisning for lærere som allerede har god kompetanse i bruk av IKT i undervisningen. Mens lærere som per i dag opplever utfordringer knyttet til bruk av IKT ikke vil ha den samme muligheten, da de kanskje får ekstra utfordringer med å bistå elevene når de benytter ulike typer digitalt utstyr. Slik Rambøll ser det er det derfor et fortsatt behov for å øke kompetansen blant lærere når det gjelder bruk av IKT i undervisningen Eksamensgjennomføring Kartleggingen viser at skoleeierne opplever dagens eksamensform som problematisk når det gjelder elevenes mulighet til å jukse. Slik flere skoleeiere ser det vil en BYOD-tilnærming føre til færre muligheter til å kontrollere trafikk og aktivitet på elevens datamaskiner under eksamensgjennomføringen. Enkelte skoleeiere mener også at kontroll og overvåking er en umulig oppgave de ikke kan lykkes med. Kartleggingen tyder derfor på at det er behov for å revurdere eksamensformen, uavhengig av skoleeiers tilnærming til BYOD. Bruk av digitalt utstyr til gjennomføring av eksamen er en utfordring per i dag, og vil potensielt være en enda større utfordring med en BYOD-tilnærming. Rambøll anbefaler derfor at det gjøres en nærmere utredning eller vurdering av utfordringene med dagens eksamensform og en tydeliggjøring av disse utfordringene overfor Utdanningsdirektoratet.

10 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 8 2. INNLEDNING Rambøll Management Consulting har på oppdrag av Senter for IKT i utdanningen (Senteret) gjennomført en kartlegging av skolenes forhold til «Bring Your Own Device» (BYOD). Kartleggingen er gjennomført i perioden desember 2012 til mars Hensikten med kartleggingen har vært å beskrive dagens praksis med BYOD og skape et overordnet bilde av skoleeieres erfaringer og forventninger til BYOD som en tilnærming i skolen med spesielt fokus på videregående skole. Kartleggingen belyser derfor ulike aktørers erfaringer med og forventninger til en BYOD-tilnærming. Videre er kartleggingen tenkt å benyttes i Senterets videre arbeid med å bistå skoleeiere og IKT-avdelinger rundt deres tilnærming til BYOD. I samarbeid med Senteret ble det bestemt at kartleggingen særlig skulle se nærmere på de organisatoriske, økonomiske, pedagogiske og tekniske aspektene knyttet til BYOD. Samtidig har fremgangsmåten i kartleggingen vært bygget på åpen metodisk tilnærming med hensikt om å lytte til de ulike aktørenes erfaringer og forventninger, og formidle disse fremfor å stille spørsmål bygget på intervjuers forutantagelser. Denne tilnærmingen medfører at enkelte av temaene er bedre belyst enn andre, da det er noen temaer som skoleeierne har vektlagt mer enn andre. Dette er slik Rambøll ser det å betegne som en styrke fremfor en svakhet ved rapporten, da alle skoleeierne har hatt muligheten til å uttale seg og formidle sine erfaringer og forventninger til en BYOD-tilnærming i skolen. 2.1 Bakgrunn Med inntoget av en BYOD-trend, utfordres tradisjonell bruk og eierskap av IKT-utstyr og læringsprosesser i undervisningen. Tradisjonelt sett har det vært vanlig at skolene eller skoleeier, eier IKT-utstyret som elevene benytter. Undersøkelsen IT i praksis viser imidlertid at vi i stadig større grad bruker smarttelefoner, tablets, apps etc. privat. Dette medfører høyere forventninger og krav til IKT-utstyret som benyttes i arbeidsliv og skole og det forventes økt fleksibilitet og mulighet til å benytte sitt eget IKT-utstyr. IT i praksis viser at de færreste i offentlig sektor har full frihet i valg av utstyr, men at ca. 50 % har noe valgfrihet slik at man selv kan velge enheter ut i fra et predefinert, begrenset utvalg. Ved flere høyskoler og universiteter er det også vanlig at studenter benytter egne datamaskiner og mobile enheter (Mac, PC, smarttelefoner og nettbrett) til e post og forelesninger 1. Det er sannsynlig at denne trenden også vil være gjeldende i resten av skolesektoren og vil utfordre skolene, lærere og elever, og følgelig kan få konsekvenser for en rekke områder. En BYOD-tilnærming i skolen forventes å få betydning for fylkeskommunenes organisering og IKT-funksjoner. BYOD vil kunne medføre endrede behov for IKT-kompetanse, både for lærere og administrativt ansatte. Det vil kunne kreve tydeligere retningslinjer for bruk av IKT og implementering av disse. Økonomisk sett vil BYOD kunne medføre tap av stordriftsfordeler, ekstra kostnader knyttet til innkjøp/utvikling av digitale læremidler og investering i ny IKT-infrastruktur (flere plattformer, økte krav til trådløse nett etc.). For den enkelte elev vil en BYOD-tilnærming medføre at eleven selv kan velge hvilket utstyr de benytter i undervisningen. Elevene vil på den måten ha større frihet til å velge hvorvidt de vil benytte seg av en windowsbasert PC eller en Mac, og om de vil benytte seg av et nettbrett eller en bærbar datamaskin. Valgfriheten kan tenkes å ha positive effekter knyttet til elevenes motivasjon for bruk av enheten, som en følge av at de kjenner enheten fra før og vet hvordan de kan bruke den. En svensk studie av BYOD blant ansatte i bedrifter trekker frem positive sider som økt trivsel og arbeidsmoral, da de ansatte får benytte teknologi de kjenner fra før 2. Samtidig vil en BYOD-tilnærming kunne ha betydning for de sosiale skillelinjene blant elevene i skolen. BYOD vil kunne forsterke sosiale forskjeller dersom elevene selv må gå til anskaffelse av utstyr. Opplæringsloven fastslår imidlertid at skoleeier har ansvaret for å sørge for at elevene har nødvendig digitalt utstyr. Det kan derfor tenkes at skoleeier må gi økonomisk støtte til elever i 1 Vedlegg 1, konkurransegrunnlaget 2 Lunde, F & Mattsson, G (2012) Bring Your Own Device: risker og möjligheter

11 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 9 stedet for å kjøpe inn utstyret for dem. Samtidig vil implementering av en BYOD-tilnærming kunne medføre at det blir opp til den enkelte elev og foreldre/foresatte å velge IKT-utstyr. Dermed legges ansvaret ut av skolen og over på foreldrene, noe som stiller krav til teknisk kompetanse hos foreldrene slik at de velger «riktig» utstyr. Dette kan medføre et behov for skoleeier å utarbeide tydelige retningslinjer for innkjøp av digitalt utstyr. Hensikten med kartleggingen har vært å utforske erfaringene og forventningene knyttet til en BYOD-tilnærming i skolen, blant skoleeiere og tre utvalgte skoler, og se nærmere på hvilke konsekvenser en slik tilnærming kan få. Flere fylkeskommuner har per i dag en PC-ordning som nærmer seg en BYOD tankegang i den forstand at elevene kan benytte sine private datamaskiner. Enkelte andre følger i samme retning og har vedtatt en slik ordning. Denne utviklingen blant skoleeierne og den forventede utviklingen i næringslivet gjør det relevant å få en bedre oversikt over fylkeskommunenes erfaringer og tanker rundt BYOD per i dag. 2.2 Gratisprinsippet og BYOD i skolen Begrepet Bring Your Own Device (BYOD) referer til en trend hvor privateide mobile enheter tas med til arbeidsplassen for bruk og tilkobling på et institusjonelt nettverk 3. En BYOD-tilnærming i skolen må sees i sammenheng med opplæringslovens bestemmelser om skoleeiers ansvar. Opplæringsloven 3-1 fastslår at fylkeskommunen har ansvar for å holde elevene med «nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr». Det fremgår også at elevene ikke kan pålegges noen del av utgiftene til læremidler og digitalt utstyr, ut over det som følger av forskrift for opplæringsloven. Av forskrift til opplæringsloven 19-6 fremgår det at «dersom skoleeier organiserer opplæringen på en måte som krever at elevene må har bærbar PC, kan skolen kreve en årlig egenandel fra eleven for å dekke deler av kostnaden for PC-en». Egenandelen kan imidlertid ikke settes høyere enn den laveste stipendsatsen i det årlige ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet fra Lånekassen. Videre fremgår det at elevene etter gjennomført videregående skole skal få beholde maskinen, samt at elever som ikke fullfører opplæringen skal få tilbud om å kjøpe PC-en. Den samlede betalingen kan imidlertid ikke overstige tre ganger den laveste stipendsatsen i det årlige ikkebehovsprøvde utstyrsstipendet. Lovverket legger med andre ord sterke føringer på hvordan skoleeier kan innrette elev-pcordningen. Som en følge av lovteksten er begrepet om BYOD i skolen begrenset til løsninger hvor elevene kan benytte sitt private digitale utstyr. En fullstendig BYOD-tilnærming hvor elevene må benytte sitt private utstyr er slik Rambøll forstår det, ikke mulig innenfor dagens lovverk. I tillegg er det slik at skoleeiernes omtale og tolkning av en BYOD-tilnærming først og fremst handler bruk av bærbare datamaskiner. Andre digitale enheter ligger også inn under definisjonen som benyttes i denne rapporten, men siden ingen fylkeskommuner har åpnet for å benytte slike enheter som et alternativ til bærbare datamaskiner 4, er kategoriseringen av fylkeskommunene gjort på bakgrunn av deres syn på bruk av private datamaskiner. Videre medfører dette at informantenes omtale av en BYOD-tilnærming først og fremst omhandler bruk av private datamaskiner. Følgende definisjon er lagt til grunn i kategoriseringen av skoleeieres tilnærming til BYOD i skolen: 3 Emery, Scott (2012) Factors for Consideration when developing a Bring Your Own Device (BYOD) strategy in Higher Education. Oregon: University of Oregon 4 Det er imidlertid enkelte utprøvingsforsøk med nettbrett i mindre skala i flere fylkeskommuner.

BYOD - Bring Your Own Device

BYOD - Bring Your Own Device ekommune BYOD - Bring Your Own Device Eva Mjøvik, Senter for IKT i Utdanningen Bengt Jacobsen, Akershus fylkeskommune Økende trend: Elever i alle aldre eier og har tilgang til privateide PC, nettbrett

Detaljer

Private elev-pc-er - «BYOD»

Private elev-pc-er - «BYOD» Private elev-pc-er - «BYOD» framtidas løsning også i Oppland? 22.08.13 Helge Rabbås, IT-koordinator Dagens ordning for elev-pc-er i Oppland Forsøk med elev-pc startet høst 2006 blanding private PC-er og

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015 Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG15 12. november 2015 Kartleggingar grunnopplæring 2010: Kartlegging av skoleeiernes engasjement,

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Numedal videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Bokhandlerforeningen. Til Kunnskapsdepartementet

Bokhandlerforeningen. Til Kunnskapsdepartementet Til Kunnskapsdepartementet HØRINGSVAR angående forslag om lovfesting av skoleeiers ansvar for at elevene får de nødvendige trykte og digitale læremidler i videregående opplæring Bokhandlerforeningen Tlf.

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 10. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Rosthaug videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Janne Støen 11.02.2015 Læringsmiljøsenteret.no Veilederteamene Erik Nordgreen: Buskerud, Aust-Agder og Vest- Agder Erling Roland: Møre og Romsdal, Sogn

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Gol videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Drammen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel

Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel Norske institusjoners deltakelse i Erasmus+ Vigdis Berg Seniorrådgiver SIU Brussel 11.3.2016 SIU Grunnlagt i 1991 under Universitets- og høgskolerådet Statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune St. Hallvard videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Februar Læremiddelundersøkelse for KS Februar 2017 Læremiddelundersøkelse for KS Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer. 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Evaluering av PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Mars 2013

Evaluering av PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Mars 2013 Evaluering av PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune Mars 2013 1 Innledning PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune er i all hovedsak en videreføring av den opprinnelige Strategisk plan for digital

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Røyken videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

IKT STRATEGI NES - SKOLEN

IKT STRATEGI NES - SKOLEN IKT STRATEGI NES - SKOLEN Innhold Innledning... 3 Strategier rettet mot elevene... 4 Strategier rettet mot skoleledelse og lærere... 4 Strategier rettet mot økonomi og infrastruktur... 4 Strategier rettet

Detaljer

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN Selbu kommune Sektor oppvekst INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN Utviklingsplan 2017 2018 Utarbeidet april 2017 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken 15 73816700

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Ringerike videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Digitalradioundersøkelsen Q2-2016

Digitalradioundersøkelsen Q2-2016 Endringer i spørreskjema Digitalradioundersøkelsen har fra oppstart i 2012 til og med utgangen 2015 fulgt en etablert metodikk med i hovedsak uendret spørreskjema. I forbindelse med at vi beveger oss inn

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004

Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 2004 1 Foreldrebetaling i barnehager etter 1. mai 04 Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager Juni 04 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Oppsummering 4 Pris pr måned for en ordinær heldagsplass

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 Saksframlegg FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar IKT- reglement for grunnskole

Detaljer

Bærbar elev-pc. i Hedmark fylkeskommune. Skolestart Vg1 2013

Bærbar elev-pc. i Hedmark fylkeskommune. Skolestart Vg1 2013 Bærbar elev-pc i Hedmark fylkeskommune Skolestart Vg1 2013 Generell informasjon om PC-ordningen i Hedmark fylkeskommune 2013 Hvorfor bærbar elev-pc? I Kunnskapsløftet er digital kompetanse definert som

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Eiker videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio.

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio. Forventingsbarometeret Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet 2015. Gjennomført av Sentio. ANTALL ANSATTE I MIDT-NORGE Økt pessimisme i Møre og Romsdal, optimisme i Nord-Trøndelag

Detaljer

Øystein Nilsen Avdelingsdirektør

Øystein Nilsen Avdelingsdirektør Øystein Nilsen Avdelingsdirektør on@iktsenteret.no Måling av elevers digitale ferdigheter Nasjonalt og internasjonalt har man målt digitale ferdigheter i omtrent ti år Ulike typer tester, de fleste generelle

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Implementering av rammeplanen

Implementering av rammeplanen Fra Spørsmål til Barnehage-Norge: Implementering av rammeplanen Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling Fevik, 4. juni 2019. Spørsmål til Barnehage-Norge 2018 Årlig rundspørring til representative

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,

Detaljer

OPPFØLGENDE UNDERSØKELSE AV ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALET

OPPFØLGENDE UNDERSØKELSE AV ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALET OPPFØLGENDE UNDERSØKELSE AV ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALET Drøftinger og forhandlinger vedrørende SFS 2213 I likhet med i forrige evaluering fremgår det at det er stor variasjon i arbeidsgiveres

Detaljer