KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»"

Transkript

1 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

2 Beregnet til Senter for IKT i utdanningen Dokumenttype Rapport, versjon 1.1 Dato 1. mars 2013 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

3 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 1

4 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Dagens ordninger og overordnede holdninger til BYOD Økonomiske konsekvenser og spørsmålet om sosial utjevning Rolleendring og ansvarsoverføring Få pedagogiske konsekvenser, men behov for kompetanse og tilgang på programvare Sikkerhet og eksamensgjennomføring Veien videre 6 2. Innledning Bakgrunn Gratisprinsippet og BYOD i skolen Metodisk tilnærming Dagens ordninger i fylkeskommunene Overordnede holdninger til BYOD Dagens ordninger Organisatoriske aspekter Forskjellige meninger om hvorvidt en BYOD-tilnærming er økonomisk gunstig eller ikke Rolleendring for IKT-avdelinger og IKT-ansatte Ansvarsoverføring til elevene Tilgjengelighet Bedre eller dårligere tilgjengelighet på digitale enheter med BYOD? Tilgjengelighet på pedagogisk programvare og læremidler Usikkerhet knyttet til tydeliggjøring av sosial ulikhet Pedagogiske aspekter Uro og klasseledelse ikke et spørsmål om BYOD Personlig læringsmiljø og tilpasset opplæring Kompetansebehov blant lærere Tekniske aspekter Distribusjon av programvare (installere, reinstallere og oppgradere) og brukerstøtte Sikkerhet risiko ved implementering av BYOD Eksamensgjennomføring Erfaringer og Forventninger ved tre utvalgte videregående skoler Dagens ordninger Organisatoriske aspekter Tilgjengelighet Sosial ulikhet Pedagogiske aspekter Tekniske aspekter 46

5 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 3 1. SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting presenterer med dette en kartlegging av skolenes forhold til «Bring Your Own Device» (BYOD). Kartleggingen er gjennomført på oppdrag for Senter for IKT i utdanningen i perioden desember 2012 til mars Hensikten med kartleggingen har vært å beskrive dagens praksis knyttet til BYOD og skape en oversikt over skoleeieres erfaringer og forventninger knyttet til en BYOD-tilnærming i skolen. Rapporten belyser skoleeieres erfaringer med og forventninger til en BYOD-tilnærming med henblikk på ordningens organisatoriske, økonomiske, pedagogiske og tekniske konsekvenser. Kartleggingen har prioritert videregående opplæring for å skape et best mulig bilde av fylkeskommunenes erfaringer og forventninger og er videre tenkt å benyttes i Senterets videre arbeid med å bistå skoleeiere og IKT-avdelinger rundt deres tilnærming til BYOD. Rapporten bygger på et kvalitativt datamateriale bestående av 32 telefonintervjuer med IKTansvarlige og representanter med skolefaglig bakgrunn i fylkeskommunene. Det er også gjennomført casebesøk ved 3 utvalgte videregående skoler; to skoler som har en BYOD-tilnærming og én skole som ikke har en BYOD-tilnærming. Hvert casebesøk har bestått av ett intervju med en representant for ledelsen, ett fokusgruppeintervju med lærere og ett fokusgruppeintervju med elever ved skolen. Hensikten med casebesøkene har vært å få innblikk i erfaringer og forventninger til en BYOD-tilnærming på skolenivå. 1.1 Dagens ordninger og overordnede holdninger til BYOD «Bring Your Own Device» (BYOD) henviser til en trend hvor ansatte i større grad kan benytte sitt eget private digitale utstyr i arbeidet. En følge av opplæringsloven 3-1 er at det er begrensede muligheter for fylkeskommunene, dvs. skoleeier, å innføre en BYOD-tilnærming for elever. En BYOD-tilnærming i skolen er derfor definert som en tilnærming hvor elevene kan benytte sitt private utstyr, samtidig som de har en mulighet til å kjøpe utstyr gjennom fylkeskommunen, hvis de skulle ønske det. Det private utstyret må kunne benyttes på lik linje med annet utstyr, uten særlige begrensninger. Det fremgår av kartleggingen at det først og fremst er PC-ordningen og bruk av bærbare datamaskiner som skoleeierne referer til når de omtaler en BYOD-tilnærming. Dette kan ha sammenheng med at elevene per i dag har bærbare datamaskiner, og i mindre grad benytter nettbrett og andre enheter i undervisningen. Selv om flere skoleeiere per i dag har forsøk for utprøving av nettbrett i undervisningen, som et alternativ til bærbare datamaskiner. Kartleggingen viser at 3 fylkeskommuner har en BYOD-tilnærming slik det er definert i rapporten og ytterligere 2 fylkeskommuner skal innføre en slik tilnærming høsten Flertallet av fylkeskommunene har ikke en slik tilnærming. Fylkeskommunenes begrunnelser for sin nåværende ordning er knyttet til ulike forventninger og erfaringer med administrasjons- og driftskostnader, reparasjonsbehov og vedlikehold, samt et ønske om driftsstabilitet og standardisering. Skoleeierne som er skeptiske til en BYOD-tilnærming setter dette blant annet i sammenheng med negative erfaringer med bruk av private enheter og en usikkerhet rundt eksamensgjennomføringen, hvis elevene eier maskinene selv. I det følgende beskrives de mest sentrale utfordringene og temaene som er trukket frem av skoleeiere og de ansatte ved skolene under intervjuene. 1.2 Økonomiske konsekvenser og spørsmålet om sosial utjevning Det fremgår av kartleggingen at skoleeierne er svært opptatt av de økonomiske konsekvensene av en BYOD-tilnærming. Skoleeierne er på mange måter delt i synet på hvorvidt en BYODtilnærming er økonomisk gunstig eller ikke. 10 skoleeiere tolkes i den retning at de er usikre eller negative til en BOYD-tilnærmings økonomiske konsekvenser, mens 9 skoleeiere tolkes i retning av å være positive til BYODs økonomiske konsekvenser. Skoleeierne trekker i intervjuene frem en rekke ulike argumenter som omhandler fylkeskommunens økonomi, samfunnets økonomi og økonomien til den enkelte elev/foreldre/foresatte. Argumentene knyttet til de økonomiske konsekvensene for fylkeskommunens økonomi omhandler fylkeskommunenes mulighet til å sikre en effektiv drift av en PC-ordning, og omhandler såle-

6 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 4 des skoleeiers fortolkning av sitt ansvarsområde. Flere skoleeiere forventer at en omlegging til BYOD vil medføre kostnader i omlegging av infrastruktur og at fylkeskommunen vil miste sine stordriftsfordeler ved innkjøp, samtidig som de må drifte en innkjøpsordning for elever som ikke har en privat maskin. På den andre siden mener skoleeiere, som ser positive økonomiske konsekvenser av BYOD, at en slik ordning medfører lavere kostnader knyttet til administrasjon og drift. Skoleeierne peker da på lavere administrasjons- og driftsutgifter ettersom de ikke har ansvar for å drifte, kjøpe inn eller yte brukerstøtte på elevenes maskiner. I tillegg mener skoleeierne at elevene vil ta bedre vare på utstyret de eier selv. Fylkeskommunene som har en BYOD-tilnærming i dag har imidlertid aldri hatt en ordning med 1-til-1 dekning med fylkeseide bærbare maskiner, og har slik sett ikke et sammenligningsgrunnlag i eget fylke. Nesten samtlige skoleeiere (både skoleeiere som har og ikke har en BYOD-tilnærming) mener det er lite samfunnsøkonomisk gunstig med en ordning med felles innkjøp av bærbare datamaskiner til elevene. Dette fordi fylkeskommunene i mange tilfeller kjøper inn maskiner elever som allerede har brukbart digitalt utstyr. Dette medfører en unødvendig kostnad og er i tillegg en miljøbelastning. Det er imidlertid noe uenighet i hva løsningen på dette er, noen mener en BYODtilnærming er løsningen, mens andre mener de må opprettholde ordningen med fylkeseide maskiner fordi det ligger i fylkeskommunens oppdrag. Når det gjelder BYODs konsekvenser for elevenes og foreldre/foresattes økonomi, forventer flere skoleeiere, særlig de som ikke har en BYOD-tilnærming, at dette vil medføre en økt økonomisk belastning. Flere viser til at dette vil kunne medføre et økt press på å ha «den beste maskinen», og dermed føre til et kjøpepress blant elevene. Dette perspektivet kan sees i sammenheng med et sosialt utjevningsperspektiv. Flere skoleeiere påpeker at en BYOD-tilnærming kan medføre et økt kjøpepress som vil tydeliggjøre de sosiale skillelinjene blant elevene. Enkelte skoleeier har også vedtatt en ordning med fylkeseide maskiner, på bakgrunn av at de mener dette vil være gunstig i et sosialt utjevningsperspektiv, da valget av digitalt utstyr ikke vil være avhengig av elevens/foreldres/foresattes økonomi. Skoleeiere, skoleledere, lærere og elever i fylkeskommuner som har en BYOD-tilnærming opplever imidlertid ikke dette med sosiale skillelinjer som et problem blant elevene. Selv om andelen elever som benytter Mac er relativt høy og har økt. Kartleggingen står i dette tilfellet også ovenfor et metodisk problem. Tidligere sosiologisk forskning i Norge har vist at det er vanskelig å få informanter til å trekke sosiale skillelinjer mellom om en selv og andre, selv om skillelinjene og ulikhetene er til stede. Det kan derfor tenkes at utfordringer knyttet til sosial ulikhet er vanskelig å fange opp i en kartlegging som denne. Videre må argumentasjonen knyttet til sosial utjevning og valget av å ha et felles innkjøp av datamaskiner sees i sammenheng med skoleeiernes fortolkning av opplæringslovens 3-1, som fastslår at det er fylkeskommunens ansvar å sørge for at elevene har tilgang på nødvendig digitalt utstyr. Kartleggingen tyder på at enkelte skoleeiere er usikre på om de innenfor dagens lovverk har mulighet til å innføre en BYOD-tilnærming. Dette gjelder særlig blant skoleeiere som ikke har en BYOD-tilnærming. Skoleeierne som har innført en BYOD-tilnærming eller skal innføre dette, mener derimot at de operer innenfor lovverket, da de har beholdt en innkjøpsordning hvor elevene som ønsker det, kan kjøpe en bærbar datamaskin for en pris tilsvarende summen av 3 årlige utbetalinger i det ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet fra Lånekassen. 1.3 Rolleendring og ansvarsoverføring Kartleggingen viser at skoleeierne mener en BYOD-tilnærming medfører endringer i IKTavdelingens og IKT-ansattes rolle, blant annet når det gjelder brukerstøtte. Flere skoleeiere som ikke har en BYOD-tilnærming har bygget opp en organisasjon rundt en ordning med fylkeseide maskiner, hvor IKT-ansvarlige har ansvar for drift og vedlikehold av maskinene, samt innkjøpsavtaler og serviceavtaler. Skoleeierne forventer derfor at en innføring av BYOD vil medføre endringer for de IKT-ansvarlige. Flere skoleeiere er også kritiske til å innføre en BYOD-tilnærming fordi de anser det som vanskelig å yte brukerstøtte for elevene, hvis de har ulike typer enheter. Det vises da gjerne til manglende kompetanse og kapasitet i IKT-avdelingene på skolen til å støtte elever med forskjellige enheter. Flere mener at en BYOD-tilnærming fører til at skoleeier må begrense sine tjenester overfor elevene. Skoleeierne som har en BYOD-tilnærming eller skal gå over til en BYOD-tilnærming, har nettopp begrenset sine tjenester overfor elevene. For eksempel har ikke elevene tilbud om bru-

7 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 5 kerstøtte for problemer med maskinvare. Slik sett forventer skoleeierne at en BYOD-tilnærming vil medføre endrede rammer for IKT-avdelingen og de IKT-ansatte. Flere av fylkeskommunene som ikke har en BYOD-tilnærming oppgir at en endring vil medføre at måten de distribuerer programvare, dvs. installasjon, reinstallasjon og oppgraderinger vil måtte endres da de per i dag har en ordning hvor dette skjer fra sentralt hold. Flere ser for seg at ansvaret for oppgraderinger og installasjon vil bli elevenes ansvar, og at fylkeskommunens ansvar blir å legge til rette for at elevene får tak i det de har behov for. Flere skoleeiere peker også på at utviklingen går i retning av bruk av mer nettbasert og plattformuavhengig programvare, samt bruk av skytjenester. Det fremgår av kartleggingen at det vil være og er et behov for å tydeliggjøre hva som er fylkeskommunens ansvar når det gjelder elevenes private datamaskiner. Forventningen om en rolleendring for IKT-ansvarlige og IKT-ansatte medfører også en ansvarsoverføring til elevene. Fylkeskommunene som har en BYOD-tilnærming oppgir at de ikke yter brukerstøtte på maskinvare til elevene som benytter en privat maskin. Dette, i kombinasjon med endrede muligheter for sentral distribusjon av programvare, medfører at elevene i større grad får ansvaret for vedlikehold, reparasjoner og oppdateringer. Det fremgår av kartleggingen at det er ulike oppfatninger om en slik ansvarsoverføring. Enkelte skoleeiere, inkludert de som har eller innfører en BYOD-tilnærming, mener vedlikehold og drift av maskiner er og bør være en del av elevenes digitale ferdigheter. Andre mener derimot at det er fylkeskommunens ansvar å sørge for at elevene til enhver tid har digitalt utstyr som fungerer. Kartleggingen viser med andre ord at skoleeierne er uenige i hva som inngår og bør inngå i begrepet digitale ferdigheter. 1.4 Få pedagogiske konsekvenser, men behov for kompetanse og tilgang på programvare Det fremgår av kartleggingen at en BYOD-tilnærming i liten grad ser ut til å ha konsekvenser for undervisningen og elevenes læring. Sett fra et lærerperspektiv er det ingen erfaringer eller forventninger som tilsier at en BYOD-tilnærming har særlige konsekvenser for lærernes undervisning. Lærerne ved de tre skolene beskriver i liten grad utfordringer med uro og støy, som en følge av at elevene eier enhetene de benytter. Problemet slik de opplever det er derimot at elevene benytter digitalt utstyr i undervisningen til å notere og lignende, og at det er vanskelig å vite hva eleven holder på med. De opplever at tilgjengeligheten på digitale enheter og tilgangen til internett skaper flere distraksjonsmuligheter, uavhengig av om elevene eier enhetene selv eller ikke. På den andre siden peker enkelte skoleeiere på at en BYOD-tilnærming kan ha positive effekter på elevens motivasjon, da elevene kjenner utstyret og programvaren de skal benytte fra før. Slik sett kan en BYOD-tilnærming bidra til et tilpasset «digitalt læringsmiljø». Det fremgår imidlertid ikke av kartleggingen hvorfor de mener dagens ordning, hvor elevene ofte har tilgang på maskinen i tre år og ofte har administratorrettigheter, ikke bidrar til det samme. De største pedagogiske utfordringene knyttet til en BYOD-tilnærming omhandler lærernes kompetanse og tilgjengeligheten på pedagogisk programvare på ulike enheter og ulike plattformer. Skoleeiere, skoleledere, lærere og elever opplever at det er, eller forventer at det vil være, enkelte utfordringer knyttet læreres kompetanse, fordi lærerne vil ha begrensede muligheter til å bistå elevene med problemer på ulike typer enheter. Dette vil potensielt ha betydning for elevenes tilgang på fungerende digitale enheter. På den andre siden oppgir skoleeiere og ansatte ved skolene som allerede har en BYOD-tilnærming at dette er et mindre problem, da elevene i stor grad klarer seg selv. Videre fremgår det av kartleggingen at tilgangen på pedagogisk programvare og digitale læremidler forventes å være en utfordring med en BYOD-tilnærming. Dette gjelder både tilgang til programvare fra ulike typer bærbare datamaskiner og tilgang på nettbrett eller andre mobile enheter. Når det gjelder tilgang på pedagogisk programvare til ulike typer datamaskiner, peker flere skoleeiere på at det særlig er programmer innen fag- og yrkesopplæringen og enkelte spesialprogrammer for elever med dysleksi, som ikke støtter alle plattformer. Når det gjelder tilgangen på pedagogisk programvare og digitale læremidler på nettbrett og andre enheter, er det særlig bruken av flash som trekkes frem som et problem. Enkelte peker også på at antallet programmer er noe begrenset til Android. Litt under halvparten av skoleeierne mener imidlertid at tilgangen på programvare vil være et overgangsproblem, og viser da til fremveksten av skytjenester og at leverandørene vil bli nødt til å følge med i utviklingen så fort elevene får mulighet til å bruke ulike enheter. Skoleeierne som allerede har en BYOD-tilnærming opplever enkelte utfordringer, men

8 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 6 sier at de delvis har løst utfordringene ved å velge ut programvare som støtter flere plattformer og gå ut med anbefalinger til elevenes om kjøp av maskin hvis de på fagretningen skal benytte programvare som ikke støtter alle typer enheter. Det fremgår av kartleggingen at lærerstaben i fylkeskommunene og ved de tre skolene er splittet når det gjelder deres kompetanse til å benytte IKT i undervisningen. På den ene siden er det lærere som har svært høy digital kompetanse, som benytter IKT i undervisningen og raskt tar i bruk nye verktøy. Disse forventes også å takle en BYOD-tilnærming uten problemer. På den andre siden er det et høyt antall lærere som i mindre grad har høy digital kompetanse og ikke i like stor grad benytter IKT i undervisningen. Lærere ved de tre skolene etterlyser generell kunnskap om hvordan de kan utnytte IKT i undervisningen på en bedre måte enn de gjør i dag. Slik de ser det er dette en stor pedagogisk utfordring, som ikke avhenger av om elevene benytter sine private maskiner eller fylkeseide maskiner. 1.5 Sikkerhet og eksamensgjennomføring Kartleggingen viser at skoleeierne og skoleledere ser flere sikkerhetsutfordringer med en BYODtilnærming enn med en ordning med fylkeseide maskiner. Sikkerhetsutfordringene er knyttet til muligheten til å kontrollere innhold og bruk av elevmaskiner, samt sørge for at maskinene inneholder oppdaterte antivirus-løsninger. Med en BYOD-tilnærming erfarer og forventer skoleeierne at de ikke kan kontrollere innholdet på maskinen. For eksempel mener enkelte at dette medfører en større fare for spredning av virus, da en ikke kan være sikker på at alle elevene har installert og oppdatert sin antivirusløsning. Skoleeierne har noe ulike løsninger på dette, men kartleggingen har imidlertid ikke detaljene rundt løsningene som er valgt. Sikkerhetsspørsmålet er nært knyttet til mulighetene for å gjennomføre eksamen. Kartleggingen viser at skoleeierne er delt i sin oppfatning av mulighetene til å gjennomføre eksamen med en BYOD-tilnærming. En BYOD-tilnærming vil medføre begrensede muligheter til å kontrollere trafikken på elevenes maskiner og sette opp sperrer på maskinene. De fleste fylkeskommunene som ikke har en BYOD-tilnærming har ulike løsninger for å styre tilgang og trafikk. Flere skoleeiere ser på slik kontroll som en forutsetning for å sikre at eksamen gjennomføres uten juks, og ser ikke for seg hvordan de skal kunne gjennomføre eksamen uten slike løsninger. På den andre siden oppgir flere skoleeiere, inkludert fylkeskommuner som har en BYOD-tilnærming, at slike kontrolløsninger er mangelfulle og at de som skoleeiere derfor må basere seg på manuelle kontroller og tillitt. Kartleggingen viser at skoleeierne i stor grad mener dagens eksamensform ikke er gunstig, da det er vanskelig å forhindre at elever jukser. Skoleleder, lærere og elever ved en av skolene som har en BYOD-tilnærming peker for eksempel på at de har hatt utfordringer med elever som har installert oversettelsesprogrammer og har brukt disse under eksamen. 1.6 Veien videre På bakgrunn av funnene i kartleggingen er det enkelte problemstillinger som utpeker seg som viktige i et videre arbeid med BYOD i skolen. Rambøll vil anbefale Senteret og se nærmere på følgende problemstillinger: Ytterligere kartlegging av økonomiske konsekvenser Kartleggingen viser at det er ulike oppfatninger blant skoleeierne om hvorvidt en BYODtilnærming er økonomisk gunstig eller ikke. Argumentene for og imot har sammenheng med skoleeiers forventninger til hvilke tjenester fylkeskommunen skal yte overfor elevene. I tillegg til å omhandle skoleeiers refleksjoner om konsekvenser av dagens ordning på et samfunnsøkonomisk nivå og forventninger til en BYOD-tilnærmings konsekvenser for elevens private økonomi. Samlet sett gir ikke kartleggingen noe svar på hvorvidt en slik tilnærming vil være økonomisk gunstig eller ikke. Fylkeskommunene som har en BYOD-løsning og fylkeskommunene som går over til en slik løsning har gjort beregninger av de økonomiske konsekvensene, og det vil være mulig for Senteret å innhente informasjon om dette. Hvis det i fremtiden skulle være aktuelt å bistå andre fylkeskommuner til å gå over til en BYODtilnærming, kan det være nødvendig å utrede de økonomiske konsekvensene ytterligere, da fylkeskommunenes organisering av dagens ordninger varierer og vil medføre ulike krav til en omstilling. Det vil da også være relevant å stille spørsmål til hvorvidt en overgang til en BYODtilnærming er økonomisk gunstig (og praktisk gjennomførbar) uten en ansvarsoverføring fra sko-

9 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 7 leeier til elevene. Og hvis ikke, hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser vil en slik ansvarsoverføring ha for den enkelte elev? Det kan tenkes at de positive økonomiske konsekvensene for fylkeskommunen ikke overgår de negative konsekvensene for driftsstabilitet og elevenes økonomi. Spørsmålet er da om en BYOD-tilnærming er gunstig sett i forhold til skoleeiers lovpålagte plikt til å stille med nødvendig digitalt utstyr? Tydeliggjøring av skoleeiers og elevenes ansvar Det fremgår av kartleggingen at skoleeierne erfarer og forventer at en BYOD-tilnærming vil medføre en rolleendring for IKT-ansvarlige og IKT-ansatte i fylkeskommunen. Skoleeierne er imidlertid uenige i hvorvidt ansvarsoverføringen fra skoleeier til elev (knyttet til drift, vedlikehold, oppgraderinger og oppdateringer), er uproblematisk. Det fremgår derfor at det er et behov for en tydeliggjøring av hvilket ansvar skoleeier har og hvilket ansvar den enkelte elev har. En slik tydeliggjøring kan med fordel inkludere en nærmere fortolkning av lovverket og opplæringslovens beskrivelser av fylkeskommunens ansvar. Videre bør en slik tydeliggjøring se nærmere på begrepet «digitale ferdigheter» og undersøke i hvilken grad oppgaver som drift, vedlikehold og oppgraderinger av digitalt utstyr kan og bør inngå i dette begrepet eller ikke. Svarene på disse spørsmålene er relevante for flere og Senteret har mulighet til å undersøke disse problemstillingene nærmere, for eksempel i samråd med Utdanningsdirektoratet Fortsatt vektlegging av generell kompetanseheving blant lærere Kartleggingen tyder på at en BYOD-tilnærming forventes å ha få pedagogiske konsekvenser fordi den største pedagogiske utfordringen lærerne og skoleeierne står overfor per i dag, ikke handler om hvem som eier maskinene, men hvordan lærerne best mulig kan utnytte digitalt utstyr i undervisningen. Skoleeiere, skoleledere og lærere i undersøkelsen peker på at de ansatte ved skolene i stor grad er delt i to når det gjelder bruk av IKT i undervisningen og generell IKTkompetanse. Rambøll mener det kan tenkes at en innføring av en BYOD-tilnærming kan medføre en ytterligere polarisering mellom lærere. I den forstand at en innføring av en BYOD-tilnærming vil gi økte muligheter til å tilrettelegge alternativ undervisning for lærere som allerede har god kompetanse i bruk av IKT i undervisningen. Mens lærere som per i dag opplever utfordringer knyttet til bruk av IKT ikke vil ha den samme muligheten, da de kanskje får ekstra utfordringer med å bistå elevene når de benytter ulike typer digitalt utstyr. Slik Rambøll ser det er det derfor et fortsatt behov for å øke kompetansen blant lærere når det gjelder bruk av IKT i undervisningen Eksamensgjennomføring Kartleggingen viser at skoleeierne opplever dagens eksamensform som problematisk når det gjelder elevenes mulighet til å jukse. Slik flere skoleeiere ser det vil en BYOD-tilnærming føre til færre muligheter til å kontrollere trafikk og aktivitet på elevens datamaskiner under eksamensgjennomføringen. Enkelte skoleeiere mener også at kontroll og overvåking er en umulig oppgave de ikke kan lykkes med. Kartleggingen tyder derfor på at det er behov for å revurdere eksamensformen, uavhengig av skoleeiers tilnærming til BYOD. Bruk av digitalt utstyr til gjennomføring av eksamen er en utfordring per i dag, og vil potensielt være en enda større utfordring med en BYOD-tilnærming. Rambøll anbefaler derfor at det gjøres en nærmere utredning eller vurdering av utfordringene med dagens eksamensform og en tydeliggjøring av disse utfordringene overfor Utdanningsdirektoratet.

10 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 8 2. INNLEDNING Rambøll Management Consulting har på oppdrag av Senter for IKT i utdanningen (Senteret) gjennomført en kartlegging av skolenes forhold til «Bring Your Own Device» (BYOD). Kartleggingen er gjennomført i perioden desember 2012 til mars Hensikten med kartleggingen har vært å beskrive dagens praksis med BYOD og skape et overordnet bilde av skoleeieres erfaringer og forventninger til BYOD som en tilnærming i skolen med spesielt fokus på videregående skole. Kartleggingen belyser derfor ulike aktørers erfaringer med og forventninger til en BYOD-tilnærming. Videre er kartleggingen tenkt å benyttes i Senterets videre arbeid med å bistå skoleeiere og IKT-avdelinger rundt deres tilnærming til BYOD. I samarbeid med Senteret ble det bestemt at kartleggingen særlig skulle se nærmere på de organisatoriske, økonomiske, pedagogiske og tekniske aspektene knyttet til BYOD. Samtidig har fremgangsmåten i kartleggingen vært bygget på åpen metodisk tilnærming med hensikt om å lytte til de ulike aktørenes erfaringer og forventninger, og formidle disse fremfor å stille spørsmål bygget på intervjuers forutantagelser. Denne tilnærmingen medfører at enkelte av temaene er bedre belyst enn andre, da det er noen temaer som skoleeierne har vektlagt mer enn andre. Dette er slik Rambøll ser det å betegne som en styrke fremfor en svakhet ved rapporten, da alle skoleeierne har hatt muligheten til å uttale seg og formidle sine erfaringer og forventninger til en BYOD-tilnærming i skolen. 2.1 Bakgrunn Med inntoget av en BYOD-trend, utfordres tradisjonell bruk og eierskap av IKT-utstyr og læringsprosesser i undervisningen. Tradisjonelt sett har det vært vanlig at skolene eller skoleeier, eier IKT-utstyret som elevene benytter. Undersøkelsen IT i praksis viser imidlertid at vi i stadig større grad bruker smarttelefoner, tablets, apps etc. privat. Dette medfører høyere forventninger og krav til IKT-utstyret som benyttes i arbeidsliv og skole og det forventes økt fleksibilitet og mulighet til å benytte sitt eget IKT-utstyr. IT i praksis viser at de færreste i offentlig sektor har full frihet i valg av utstyr, men at ca. 50 % har noe valgfrihet slik at man selv kan velge enheter ut i fra et predefinert, begrenset utvalg. Ved flere høyskoler og universiteter er det også vanlig at studenter benytter egne datamaskiner og mobile enheter (Mac, PC, smarttelefoner og nettbrett) til e post og forelesninger 1. Det er sannsynlig at denne trenden også vil være gjeldende i resten av skolesektoren og vil utfordre skolene, lærere og elever, og følgelig kan få konsekvenser for en rekke områder. En BYOD-tilnærming i skolen forventes å få betydning for fylkeskommunenes organisering og IKT-funksjoner. BYOD vil kunne medføre endrede behov for IKT-kompetanse, både for lærere og administrativt ansatte. Det vil kunne kreve tydeligere retningslinjer for bruk av IKT og implementering av disse. Økonomisk sett vil BYOD kunne medføre tap av stordriftsfordeler, ekstra kostnader knyttet til innkjøp/utvikling av digitale læremidler og investering i ny IKT-infrastruktur (flere plattformer, økte krav til trådløse nett etc.). For den enkelte elev vil en BYOD-tilnærming medføre at eleven selv kan velge hvilket utstyr de benytter i undervisningen. Elevene vil på den måten ha større frihet til å velge hvorvidt de vil benytte seg av en windowsbasert PC eller en Mac, og om de vil benytte seg av et nettbrett eller en bærbar datamaskin. Valgfriheten kan tenkes å ha positive effekter knyttet til elevenes motivasjon for bruk av enheten, som en følge av at de kjenner enheten fra før og vet hvordan de kan bruke den. En svensk studie av BYOD blant ansatte i bedrifter trekker frem positive sider som økt trivsel og arbeidsmoral, da de ansatte får benytte teknologi de kjenner fra før 2. Samtidig vil en BYOD-tilnærming kunne ha betydning for de sosiale skillelinjene blant elevene i skolen. BYOD vil kunne forsterke sosiale forskjeller dersom elevene selv må gå til anskaffelse av utstyr. Opplæringsloven fastslår imidlertid at skoleeier har ansvaret for å sørge for at elevene har nødvendig digitalt utstyr. Det kan derfor tenkes at skoleeier må gi økonomisk støtte til elever i 1 Vedlegg 1, konkurransegrunnlaget 2 Lunde, F & Mattsson, G (2012) Bring Your Own Device: risker og möjligheter

11 KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» 9 stedet for å kjøpe inn utstyret for dem. Samtidig vil implementering av en BYOD-tilnærming kunne medføre at det blir opp til den enkelte elev og foreldre/foresatte å velge IKT-utstyr. Dermed legges ansvaret ut av skolen og over på foreldrene, noe som stiller krav til teknisk kompetanse hos foreldrene slik at de velger «riktig» utstyr. Dette kan medføre et behov for skoleeier å utarbeide tydelige retningslinjer for innkjøp av digitalt utstyr. Hensikten med kartleggingen har vært å utforske erfaringene og forventningene knyttet til en BYOD-tilnærming i skolen, blant skoleeiere og tre utvalgte skoler, og se nærmere på hvilke konsekvenser en slik tilnærming kan få. Flere fylkeskommuner har per i dag en PC-ordning som nærmer seg en BYOD tankegang i den forstand at elevene kan benytte sine private datamaskiner. Enkelte andre følger i samme retning og har vedtatt en slik ordning. Denne utviklingen blant skoleeierne og den forventede utviklingen i næringslivet gjør det relevant å få en bedre oversikt over fylkeskommunenes erfaringer og tanker rundt BYOD per i dag. 2.2 Gratisprinsippet og BYOD i skolen Begrepet Bring Your Own Device (BYOD) referer til en trend hvor privateide mobile enheter tas med til arbeidsplassen for bruk og tilkobling på et institusjonelt nettverk 3. En BYOD-tilnærming i skolen må sees i sammenheng med opplæringslovens bestemmelser om skoleeiers ansvar. Opplæringsloven 3-1 fastslår at fylkeskommunen har ansvar for å holde elevene med «nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr». Det fremgår også at elevene ikke kan pålegges noen del av utgiftene til læremidler og digitalt utstyr, ut over det som følger av forskrift for opplæringsloven. Av forskrift til opplæringsloven 19-6 fremgår det at «dersom skoleeier organiserer opplæringen på en måte som krever at elevene må har bærbar PC, kan skolen kreve en årlig egenandel fra eleven for å dekke deler av kostnaden for PC-en». Egenandelen kan imidlertid ikke settes høyere enn den laveste stipendsatsen i det årlige ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet fra Lånekassen. Videre fremgår det at elevene etter gjennomført videregående skole skal få beholde maskinen, samt at elever som ikke fullfører opplæringen skal få tilbud om å kjøpe PC-en. Den samlede betalingen kan imidlertid ikke overstige tre ganger den laveste stipendsatsen i det årlige ikkebehovsprøvde utstyrsstipendet. Lovverket legger med andre ord sterke føringer på hvordan skoleeier kan innrette elev-pcordningen. Som en følge av lovteksten er begrepet om BYOD i skolen begrenset til løsninger hvor elevene kan benytte sitt private digitale utstyr. En fullstendig BYOD-tilnærming hvor elevene må benytte sitt private utstyr er slik Rambøll forstår det, ikke mulig innenfor dagens lovverk. I tillegg er det slik at skoleeiernes omtale og tolkning av en BYOD-tilnærming først og fremst handler bruk av bærbare datamaskiner. Andre digitale enheter ligger også inn under definisjonen som benyttes i denne rapporten, men siden ingen fylkeskommuner har åpnet for å benytte slike enheter som et alternativ til bærbare datamaskiner 4, er kategoriseringen av fylkeskommunene gjort på bakgrunn av deres syn på bruk av private datamaskiner. Videre medfører dette at informantenes omtale av en BYOD-tilnærming først og fremst omhandler bruk av private datamaskiner. Følgende definisjon er lagt til grunn i kategoriseringen av skoleeieres tilnærming til BYOD i skolen: 3 Emery, Scott (2012) Factors for Consideration when developing a Bring Your Own Device (BYOD) strategy in Higher Education. Oregon: University of Oregon 4 Det er imidlertid enkelte utprøvingsforsøk med nettbrett i mindre skala i flere fylkeskommuner.

BYOD - Bring Your Own Device

BYOD - Bring Your Own Device ekommune BYOD - Bring Your Own Device Eva Mjøvik, Senter for IKT i Utdanningen Bengt Jacobsen, Akershus fylkeskommune Økende trend: Elever i alle aldre eier og har tilgang til privateide PC, nettbrett

Detaljer

Private elev-pc-er - «BYOD»

Private elev-pc-er - «BYOD» Private elev-pc-er - «BYOD» framtidas løsning også i Oppland? 22.08.13 Helge Rabbås, IT-koordinator Dagens ordning for elev-pc-er i Oppland Forsøk med elev-pc startet høst 2006 blanding private PC-er og

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Evaluering av PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Mars 2013

Evaluering av PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Mars 2013 Evaluering av PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune Mars 2013 1 Innledning PC-ordningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune er i all hovedsak en videreføring av den opprinnelige Strategisk plan for digital

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Reglement for bærbare PCer til elevene Revidert 20.08.11.

Reglement for bærbare PCer til elevene Revidert 20.08.11. Reglement for bærbare PCer til elevene Revidert 20.08.11. Fastsatt av fylkesdirektør opplæring og tjenester/videregående opplæring, 25.06.2010. 1. Generelt Fylkestinget i Akershus har bestemt at undervisningen

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 520. Fylkestinget gjorde 15.12.2010 slikt vedtak i sak 75/10 Oppretting av Vigo som interkommunalt selskap (IKS):

Kopi til: Arkivnr.: 520. Fylkestinget gjorde 15.12.2010 slikt vedtak i sak 75/10 Oppretting av Vigo som interkommunalt selskap (IKS): HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Dato: 05. juni 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 201304785-2/OYDRYD Kopi til: Arkivnr.: 520 Kjøp av nytt skuleadministrativt system (SAS)

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg:

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Melding Fra: Reidun Bjørn [reidun.bjorn@tromsfylke.no] på vegne av Fylkesrådets forkontor [forkontor@tromsfylke.no] Sendt: 17. januar 2007 12:44 Til: Postmottak KD Kopi: Snorre Bråthen; Renate Thomassen

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Digital eksamen fusjon hva nå?

Digital eksamen fusjon hva nå? Digital eksamen fusjon hva nå? Kjersti Møller Prosjektleder digital eksamen, HiST Kjersti Faldet Listhaug Prosjektleder digital eksamen NTNU Nøkkeltall NTNU 135 000 kandidater pr år 101 000 kandidater

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 26. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer fra 5 norske kommuner Sentralisert drift av åpne kildekodeløsninger Teknologi og økonomi Klienttyper Reaktiv og proaktiv drift Kostnader Rapporten: http://developer.skolelinux.no/ressurssparing.html

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Arkivplan.no. En innføring

Arkivplan.no. En innføring Arkivplan.no En innføring Bakgrunn Arkivforskriften - 2-2. Eit offentleg organ skal til kvar tid ha ein ajourført samleplan, ein arkivplan, som viser kva arkivet omfattar og korleis det er organisert.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag)

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Aktuelle saker 2014 UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Valgt styre med 5 representanter og en ansatt i 20% Har kontakt med skoler i alle 19 fylker Kontakt mot NIF og

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008 Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 1.-19. september 2 Finn Martinsen, avd. Miljø og helse Miljørettet helsevern hva snakker vi om? det aller meste! Definert i 4a-1 i lov om

Detaljer

Vedlegg: Høring 170107_KD.doc Høring - Forslag til endring i opplæringslova og friskoleloven

Vedlegg: Høring 170107_KD.doc Høring - Forslag til endring i opplæringslova og friskoleloven file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_AAfk1.htm Fra: Berg, Halvard [Halvard.Berg@aa-f.kommune.no] Sendt: 17. januar 2007 17:05 Til: Postmottak KD Emne: Høring - Forslag til endring i opplæringslova

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og næring 07.12.2011 5/11 Fylkesutvalget 08.12.2011 121/11

Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og næring 07.12.2011 5/11 Fylkesutvalget 08.12.2011 121/11 Arkivsak-dok. 201100966-1 Arkivkode ---/N03 Saksbehandler Trine Flagstad Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og næring 07.12.2011 5/11 Fylkesutvalget 08.12.2011 121/11 Felles forvaltning

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015

Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015 Strukturendringer i «byggesaksfeltet» Hva er endringene i SAK og Byggesak? Verktøy fra Arkitektbedriftene- AY, Maks Hva er det fortsatt usikkerhet rundt? Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole Valdres VGS - Valdres VGS har omtrent 550 elever og 100 lærere og ansatte. - Valdres Videregående skole ligger på Leira,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer