HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TILTAK MOT PANKREASSYKDOM

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TILTAK MOT PANKREASSYKDOM"

Transkript

1 Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2017/36734 Dato: Org.nr: HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TILTAK MOT PANKREASSYKDOM På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet sender Mattilsynet ny forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr på høring. Høringsfristen er satt til 1. juni Innholdsfortegnelse Hovedinnhold i forskriftsutkastet... 2 Bakgrunn... 3 PD gir store tap... 4 PD kan gi redusert markedsadgang... 4 Dagens regelverk... 5 Arbeid med ny forskrift... 5 Offentlige reguleringer og tiltak mot PD er nødvendig... 6 Innholdet i forskriftsutkastet... 6 Kapittel I Formål, virkeområde og definisjoner... 6 Kapittel II. Generelle bestemmelser... 7 Kapittel III. Tiltak i PD-sonen... 8 Kapittel IV. Tiltak i overvåkingssonene...15 Kapittel V. Buffersone...16 Generelle krav som har vært vurdert ivaretas i akvakulturdriftsforskriften...17 Konsekvenser av forskriftsutkastet...17 Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor overvåkningssonene

2 Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor PD-sonen...18 Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor en eventuell buffersone...20 Samlet vurdering av konsekvensene for oppdrettsnæringen...20 Administrative konsekvenser...21 Andre berørte forvaltningsområder...21 Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven Høringssvar...22 Hovedinnhold i forskriftsutkastet Den fremtidige forvaltningen av PD som vi foreslår har følgende hovedmål: 1. Hindre spredning av PD nordover og sørover fra PD-sonen. 2. Begrense konsekvensene av PD i PD-sonen, og legge til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen er fri for sykdommen. Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe PD i hele landet. Forslaget har færre detaljreguleringer enn dagens forskrifter. Samtidig foreslås det strengere krav for å hindre at PD spres ut fra PD-sonen. Utenfor PD-sonen videreføres tiltak når sykdommen påvises for å hindre at sykdommen etablerer seg i nye områder. Innenfor PD-sonen stilles det strengere krav til smitteforebyggende tiltak. Det legges til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen kan bli fri for sykdommen, men det er oppdretterne selv som må ta hovedansvaret for å bli fri for PD. Strengere smitteforebyggende tiltak innenfor PD-sonen vil også redusere risikoen for spredning av smitte ut av PD-sonen. Dette vil særlig komme anleggene i overvåkningssonen som ligger nærmest PD-sonen til gode. Forskriftsforslaget kan kort oppsummeres på denne måten: Forskriften deler landet inn i tre (alternativt fire) soner; en PD-sone der PD er endemisk, to overvåkingssoner der PD normalt ikke forekommer og et alternativ med en buffersone mellom PD-sonen og overvåkningssonen i nord: PD-sonen omfatter produksjonsområdene 2 til og med 6 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger). Overvåkningssonen i sør omfatter produksjonsområde 1 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til grensen mellom Norge og Sverige). Overvåkningssonen i nord omfatter produksjonsområde 7 til og med 13 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til grensen mellom Norge og Russland). Alternativt opprettes det en buffersone som omfatter produksjonsområde 7 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til Langøya ved Kvaløya (Sømna)). Overvåkningssonen i nord vil da omfatte produksjonsområde 8 til 2

3 og med 13 (området fra Langøya ved Kvaløya (Sømna) til grensen mellom Norge og Russland). Akvakulturanlegg i overvåkningssonene som får påvist PD (SAV2 og SAV3) må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Mattilsynet kan tillate at fisken flyttes til PD-sonen dersom smitterisikoen er lav. Dette viderefører dagens praksis. Akvakulturanlegg i buffersonen som får påvist SAV3 må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Akvakulturanlegg i buffersonen som får påvist SAV2 kan la fisken stå til slaktestørrelse dersom det ikke er økt dødelighet i anlegget. Akvakulturanlegg innenfor PD-sonen nord for Hustadvika i Møre og Romsdal som får påvist SAV3, må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Dette viderefører dagens praksis. Alle akvakulturanlegg i hele landet, med unntak av settefiskanlegg som ikke benytter sjøvann, må teste fisken for PD (SAV) hver måned. Forbud mot å flytte sjøsatt fisk innen PD-sonen, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Brønnbåttransport av settefisk innenfor PD-sonen og i buffersonen må skje med båter som er dedikerte til settefisktransport. Forbud mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen, både settefisk og slaktefisk. Tilsvarende forbud mot å transportere levende fisk med brønnbåt fra buffersonen og inn i overvåkingssonen. Forbud mot å transportere fisk til slakt over Hustadvika i Møre og Romsdal. Brønnbåter, servicefartøy og utstyr må rengjøres og desinfiseres før de forlater PDsonen og buffersonen. En utvidet hjemmel til å pålegge vaksinering mot PD, og påbud om vaksinering i buffersonen. Bakgrunn Mattilsynet mener at én nasjonal forskrift er den beste løsningen for å forebygge og bekjempe PD. Selv om PD har spredt seg også i tiden vi har hatt PD-reguleringer, har tiltakene i det store og hele vært avgjørende for at sykdommen ikke er spredd til hele landet. Sjøavstand og vannkontakt med en lokalitet der fisken er smittet med PD, utgjør den største risikoen for å spre sykdommen til nye lokaliteter i områder hvor PD forekommer. I de tilfellene vi har hatt med PD i våre tre nordligste fylker har smitten ikke kommet passivt sørfra med havstrømmene. Smitten har i hovedsak blitt overført via brønnbåttransporter, eller ved flytting av fisk og utstyr mellom anlegg og områder. Forebyggende tiltak er derfor helt avgjørende. Når et anlegg har fått påvist PD, vil hurtig fjerning av fisken i anlegget ha stor betydning for å hindre at sykdommen etablerer seg i områder som er fri for PD. 3

4 PD gir store tap PD er en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk akvakultur. Tiltak for å forebygge spredning og bekjempe PD er ressurskrevende for næringen og Mattilsynet. PD fører bl.a. til: Varierende grad av økt dødelighet Redusert matlyst og redusert vekst Forlenget produksjonstid Økt mottakelighet for andre sykdommer Større utfordringer med å holde lakselus under kontroll Skader på filet som gir betydelig redusert verdi på slaktet fisk PD gir store økonomiske tap for enkeltvirksomheter og for en samlet næring. Beregninger fra Veterinærinstituttet (se vedlegg) viser at de direkte kostnadene ved et PD-utbrudd på en lokalitet med 1 million smolt er 55,4 millioner kroner. Årlig er det i snitt ca. 100 PD-utbrudd i Sør- og Midt-Norge. De årlige kostnadene med PD for oppdretterne i Sør- og Midt-Norge er beregnet til 1,5 5,54 milliarder kroner. Beregningene er basert på dokumenterte tap ved SAV3-varianten av PD-viruset. Dokumentasjon av tap ved SAV2-varianten er noe mer mangelfull. Det er likevel enighet om at SAV2 medfører om lag to måneders ekstra produksjonstid i sjø. Nøkterne anslag tilsier at oppdretterne i Nord-Trøndelag (med en produksjon på ca tonn) bare på grunn av lengre produksjonstid ville hatt et produksjonstap på over 300 millioner kroner per år med PD i anleggene. Med tilsvarende tap i Nord-Norge ville tapstallene bli store. Mange selskap arbeider nå bevisst for å korte ned produksjonstiden i sjøen pga. situasjonen med lakselus. En spredning av PD vil motvirke dette og bidra til at det blir vanskeligere å holde lakselus under kontroll. Mye håndtering i forbindelse med lusebehandling har svekket oppdrettsfiskens helsetilstand. Det gjør fisken mer mottakelig for sykdom, både PD og andre sykdommer. PD kan gi redusert markedsadgang PD er en listeført sykdom i OIE. Dette medfører at land som er dokumentert fri for PD i henhold til OIEs kriterier for fristatus kan stille krav ved handel med arter som er mottakelige for PD basert på OIE-standarden. De kan da kreve at import av mottakelige arter av fisk og fiskeprodukter som ikke er varmebehandlet, eller er ferdig pakket for salg direkte til forbruker for konsum, må komme fra anlegg som er fri for PD. Ved fremstilling av krav utover dette må de legge frem en vurdering av risiko for at handelen kan føre til at smitte overføres til mottakelige arter i eget land. Innenfor EU/EØS kan medlemsland få godkjent tilleggsgarantier ved omsetning av mottakelige arter av fisk og fiskeprodukter på tilsvarende måte dersom de kan dokumentere frihet for PD eller har et godkjent bekjempelsesprogram. Slike tilleggsgarantier skal godkjennes av EU kommisjonen (for medlemsland) eller ESA (for EFTA land). Det følger av dette at PD kan få betydning for handelen med norsk laks. En utvidelse av området med PD-smitte kan derfor være uheldig. 4

5 Dagens regelverk PD forvaltes i dag gjennom to forskjellige forskrifter - én for Vestlandet med nordlig grense ved Hustadvika i Møre og Romsdal og én for Midt-Norge. Forskriften på Vestlandet gjelder for SAV2 og SAV3 fordi PD er definert uavhengig av hvilken subtype det er. I praksis har man imidlertid nesten utelukkende iverksatt tiltak for SAV3 i dette området. Grunnen er at man på tidspunktet forskriften ble fastsatt ikke hadde påvist SAV2 i Norge. Forskriften for Midt-Norge omhandler kun tiltak mot SAV2. Den forvaltningsmessige grensen for PD ved Buholmråsa mellom Sør- og Nord-Trøndelag har hatt avgjørende betydning for at sykdommen ikke er spredd til hele landet. Siden 2011 til februar 2017 har det vært 12 påvisinger av PD i Nord-Trøndelag. Det har vært omtrent like mange i de tre nordligste fylkene. Det er bare ett av tilfellene i Nord-Trøndelag som har ført til destruksjon av fisk. Alle andre er håndtert ved utslakting noe før plan, eller med flytting av fisk sørover for videre vekst og slakting til tilnærmet normal tid. Tiltakene som er gjennomført i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark har samlet sett hatt positiv verdi. Det har bidratt til bedre fiskehelse og velferd, økonomi og muligheter til å håndtere lakselus mot slutten av produksjonsperioden. Nye beregninger fra NMBU viser at en tilsvarende strategi vil være lønnsom også i områder i Sør-Norge der PD nå ikke bekjempes aktivt. Mange av kravene i forskriftene er likevel utdaterte, uklare og legger opp til unødig og tidkrevende enkeltsaksbehandling. Det er også for mange unødvendige detaljreguleringer i PD-sonene. Det er derfor nødvendig med en ny forskrift med mer forutsigbare og tydelige krav til tiltak mot PD i ulike soner og deler av landet. Arbeid med ny forskrift Da Mattilsynet arbeidet med SAV2-forskriften i 2012, ble det diskutert om det skulle lages en nasjonal forskrift som skulle dekke hele landet og omfatte begge variantene av PD-virus. Den gangen ble det bestemt at Mattilsynet ikke skulle utarbeide en nasjonal forskrift før man hadde høstet erfaring med en SAV2-soneforskrift. Det er nå gått tre år siden SAV2- forskriften trådte i kraft og vi mener at det er høstet tilstrekkelig erfaringer til å lage en nasjonal forskrift. Før forslaget til nasjonal PD-forskrift ble utarbeidet gjennomførte Mattilsynet en åpen «temperaturmåling» der alle næringsaktører og interesserte ble invitert til å gi innspill til hvordan PD skal håndteres i fremtiden. Vi har også hatt dialog med Mattilsynets kunnskapsstøtteinstitusjoner, andre forskningsmiljøer, oppdrettsorganisasjoner og oppdrettsselskaper. I «temperaturmålingen» ble ulike alternativer til håndtering av PD presentert. Alternativene varierte fra ingen offentlige reguleringer til strenge offentlige tiltak mot PD. Dersom man gikk inn for regulering ble man utfordret på hvor streng reguleringen i så fall skal være. Flertallet av de spurte mente PD må reguleres gjennom forskrift fordi sykdommen er en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk akvakultur. Det var i hovedsak virksomheter i Midt-Norge som var imot offentlige reguleringer og tiltak. Det er også de som enkelte ganger har betalt en høy pris for å opprettholde en smittefri status som kommer andre til gode. 5

6 Offentlige reguleringer og tiltak mot PD er nødvendig En nasjonal PD-forskrift er nødvendig for fortsatt forebygging og bekjemping av denne alvorlige og tapsbringende sykdommen. Bekjempingen har så langt bidratt til at sykdommen ikke har spredt seg til hele landet. Vi mener at offentlige reguleringer av PD er avgjørende for å: Hindre at sykdommen spres og etablerer seg i nye områder Redusere tapene i akvakulturnæringen Redusere risikoen for utbrudd av andre sykdommer Bedre fiskevelferden Bedre mulighetene for å holde lakselus under kontroll Sikre markedsadgangen for norsk laks Forslaget til nasjonal PD-forskrift innebærer at tiltak ved mistanke og påvisning av PD som hovedregel er uavhengig av om det er SAV2 eller SAV3 virussubtype. Unntaket er tilfeller med påvisning av SAV3 innenfor PD-sonen nord for Hustadvika i Møre og Romsdal. Her videreføres dagens praksis med slakting eller destruksjon av fisken så fort som mulig. Innholdet i forskriftsutkastet Kapittel I Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe PD over hele landet. Først og fremst er det viktig at sykdommen ikke spres ut av PD-sonen til overvåkningssonene. Det er også viktig å begrense konsekvensene av sykdommen i PD-sonen. For å oppnå dette foreslås flere nye smitteforbyggende tiltak innenfor PD-sonen, se kapittel III i forskriftforslaget. Strengere smitteforbyggende tiltak legger til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen kan bli fri for sykdommen, og reduserer risikoen for spredning av smitte ut av PD-sonen. Samtidig er det oppdretterne selv som må ta hovedansvaret for å bli fri for PD. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for alle akvakulturanlegg med fisk som er definert i 3. Akkrediterte laboratorier, brønnbåter og servicefartøy er tatt med i virkeområdet siden enkelte av bestemmelsene retter seg mot disse. Vi foreslår at landet deles inn i tre, alternativt fire, soner; en PD-sone der PD ofte påvises, og to overvåkingssoner der PD vanligvis ikke forekommer. I tillegg beskrives et alternativ der det opprettes en buffersone mellom PD-sonen og overvåkningssonen i nord. Buffersonen er tatt inn for å kunne høre et alternativ flere oppdrettere i Nord-Trøndelag har etterspurt på bakgrunn av PD-utbruddet de har slitt med i vinter. En innføring av en slik buffersone vil kunne få konsekvenser ved at det på sikt kan føre til videre spredning av PD. Vi ønsker derfor spesielt høringsinstansene komme med innspill til dette. 6

7 Grensen mellom PD-sone og overvåkingssonene er endret noe fra de grenser som følger av dagens forskrifter. Dette er gjort for å harmonisere grensene i denne forskriften med grensene i produksjonsområdeforskriften (Forskrift om produksjonsområder for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret), slik at både næring og forvaltning skal få færre grenser å forholde seg til. Grensene er satt slik at produksjonsområde 1 blir overvåkningssonen i sør (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til grensen mellom Norge og Sverige), PD-sonen omfatter produksjonsområdene 2 t.o.m. 6 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger), og overvåkningssonen i nord omfatter produksjonsområdene 7 t.o.m. 13 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til grensen mellom Norge og Russland). Den største endringen er grensen mellom overvåkningssonen i sør og PD-sonen. Denne grensen flytter seg et stykke nordover. Dette vil likevel ikke ha noen praktisk betydning, da området som nå tas inn i overvåkningssone sør, i sin helhet er en nasjonal laksefjord der det ikke er tillatt med oppdrett. Dersom det skal opprettes en buffersone, vil denne omfatte produksjonsområde 7 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til Langøya ved Kvaløya (Sømna)). Overvåkningssonen i nord vil da omfatte produksjonsområdene 8 t.o.m. 13 (området fra Langøya ved Kvaløya (Sømna) til grensen mellom Norge og Russland). Bestemmelsene i kapittel II vil gjelde for hele landet. I tillegg vil bestemmelsen i kapittel III gjelde i PD-sonen, kapittel IV i overvåkningssonene, og kapittel V i buffersonen. 3. Definisjoner Definisjonen av PD er endret i tråd med definisjonen i standardene til verdens dyrehelseorganisasjon OIE. Kapittel II. Generelle bestemmelser 4. Krav til innsendelse av prøver ved mistanke om PD Det er Veterinærinstituttet (VI) som er nasjonalt referanselaboratorium for PD. Det presiseres derfor i forskriften at prøver skal sendes til VI når det er mistanke om PD i et akvakulturanlegg der sykdommen ikke er påvist fra før av. Mistanke gjelder også enkeltfunn av SAV, inkludert tilfeller der A og B prøvene ikke samsvarer. I slike tilfeller er det Mattilsynet som vurderer situasjonen, om det er grunnlag for videre undersøkelser og uttak av prøver, eller om mistanken kan avkreftes. Ved vanlig screening for PD skal prøver til PCR-analyse sendes til akkreditert laboratorium, se kravene i 8 og Krav til laboratorier I paragrafene 8 og 14 stilles det krav til månedlig prøvetaking for SAV, og at prøvene skal sendes inn til akkreditert laboratorium for analyse innen to virkedager. I dag er det krav om at prøvene skal sendes inn til akkreditert laboratorium, men det er ikke stilt krav om hvor raskt resultatene må foreligge. Det er viktig at det ikke går for lang tid før resultatene fra analysene 7

8 foreligger. Forslaget innebærer at laboratoriene har en uke på å analysere prøver som sendes inn fra anleggene. 6 Krav ved flytting av fisk Dersom det har blitt tatt en prøve for å sjekke forekomst av PDV må oppdretter vente på svar på prøven før de flytter fisk. Man ønsker ikke å regulere slike detaljer, men ser at det finnes et behov for å forskriftfeste dette slik at man unngår lignende situasjoner i fremtiden. 7 Vaksinering mot PD I dag kan Mattilsynet i særskilte tilfeller påby vaksinasjon mot sykdommer som er omfattet av matloven. Hjemmel for påbudet er omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr 50. Vi foreslår at hjemmelen for å pålegge vaksinasjon mot PD utvides, slik at det ikke bare omfatter særskilte tilfeller. Forslaget gir en klarere hjemmel for at Mattilsynet kan pålegge vaksinasjon mot PD i de tilfeller det vurderes som hensiktsmessig for å redusere faren for smittespredning. Dagens PD-vaksiner har en viss dokumentert effekt, og effekten vil trolig være best i en gjennomvaksinert populasjon med lavt smittepress. Foreløpig vurderer vi at effekten av PDvaksinene er for usikker til at det bør stilles et generelt krav om vaksinering i forskriften. Forskriften bør likevel ha en klarere hjemmel for å kunne pålegge vaksinering. Krav om vaksinasjon er først og fremst aktuelt i områdene i PD-sonen som grenser til overvåkningssonene for å dempe smittepresset mot overvåkningssonene. Det kan også være situasjoner der man pålegger ringvaksinering rundt et utbrudd av sykdommen i et tett oppdrettsområde. Vi har fått innspill om at man bør unngå vaksinering av fisk i overvåkingssonen. Det fortelles om erfaringer der en finner positiv PCR for SAV, men har vanskeligheter med å finne fisk som også viser typiske patologiske forandringer ved histologi. Det blir dermed vanskeligere å stille diagnosen. Vi ønsker høringsinstansenes syn på om vaksinasjon mot PD skal pålegges i: Hele PD-sonen Avgrensede områder innenfor PD-sonen som grenser til overvåkningssonene Overvåkningssonene Krav om vaksinasjon gjelder for all fisk satt ut etter 1. januar 2018 i den foreslåtte buffersonene. Vi ber spesielt om innspill på forslaget fra næringsaktører i og rundt sonen. Kapittel III. Tiltak i PD-sonen 8 Krav til prøvetaking og testing I dagens to PD-soneforskrifter er det litt ulike krav til prøvetaking og testing for PD. I soneforskriften for Vestlandet er krav om testing knyttet til ulike former for flytting av fisk. I soneforskriften for Midt-Norge er det krav om månedlig prøvetaking i alle sjøanlegg med laksefisk. 8

9 Første ledd: I forslagets 8 stilles det krav til månedlig prøvetaking for SAV. Tilsvarende krav stilles og i overvåkningssonen i 14. Hensikten med kravet er å oppdage smitte så fort som mulig i anleggene, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes for å hindre videre smittespredning. Kravet gjelder ikke for fisk i settefiskanlegg som ikke tar inn sjøvann, eller rensefisk som står i sjø sammen med matfisk eller stamfisk. I Norge er SAV ikke med sikkerhet påvist på fisk i ferskvann, men det er påvist PD på ferskvannsfisk i andre land. Erfaringene hittil har vist at man sannsynligvis får lite ut av et generelt påbud om testing av fisk i ferskvann. Vi ber om innspill på om det er en riktig vurdering å unnta krav om prøvetaking i settefiskanlegg eller ikke. Når rensefisk står sammen med laks i sjø, regner man med at det er større sannsynlighet for å finne SAV i laksen enn i rensefisken fordi laksen er en mottakelig art. Det stilles derfor ikke krav om testing av rensefisken når den går sammen med matfisk eller stamfisk av mottakelige arter. Det finnes ikke dokumentasjon på at rensefisken er mottakelig for PD, men det er stor sannsynlighet for at den kan fungere som vektor for smitten. Dersom SAV blir påvist i anlegget er det ikke lenger krav om testing hver måned fordi anlegget da er båndlagt og må følge vedtak fra Mattilsynet i den videre driften. Andre ledd: Akvakulturanleggene har plikt til å bruke laboratorier som er akkrediterte for testing for SAV. Det er viktig at det ikke går for lang tid før testresultatene foreligger. Forskriften stiller krav om at prøver til PCR-analyser skal sendes til akkreditert laboratorium for analyse innen to virkedager. Det er satt en tidsfrist for å unngå at prøver blir lagret over lang tid før de sendes inn. I slike tilfeller vil tiltakene komme for sent i gang dersom prøvene viser seg å være positive. Tredje ledd: Ved mistanke om PD i et akvakulturanlegg skal prøver sendes til Veterinærinstituttet, se 4. Dersom resultatet av analysene som det akkrediterte laboratoriet utfører gir et uavklart resultat, skal laboratoriet sende prøvematerialet videre til Veterinærinstituttet for verifisering. Fjerde ledd: Undersøkelser har vist at faren for spredning av PD til akvakulturanlegg som er lokalisert nær slakterier er stor, dersom det er satt ut fisk fra anlegg med PD under utvikling i slaktemerd ved slakteriet. Fisk i akvakulturanlegg der SAV er påvist, må derfor testes for SAV i løpet av de siste tre ukene før fisken sendes til slakt. Dette kravet stilles for å avgjøre om fisken kan settes i slaktemerd ved slakteriet eller ikke. Kravet til testing i løpet av de tre siste ukene er knyttet til når fisken sendes til slakt, ikke når den er planlagt slaktet. Det betyr at virksomheten må teste fisken i flere omganger dersom fisken i anlegget slaktes over en periode på tre uker. 9 Flytting av sjøsatt fisk Forslaget er en presisering og tydeliggjøring av akvakulturdriftsforskriftens gjeldende krav til drift. 9

10 All erfaring viser at flytting av sjøsatt fisk til andre lokaliteter utgjør en stor smitterisiko. I PDsonen foreslår vi et direkte forbud mot flytting av sjøsatt fisk til andre akvakulturanlegg, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Målet er at det skal være minst mulig flytting av fisk fra utsett til slakting. Kravet betyr ikke at det blir totalforbud mot slik flytting, men det stilles krav til at virksomhetene har en helhetlig plan og gjør en vurdering av hvordan driften skal legges opp på best mulig måte for å forebygge sykdom og sikre velferden til fisken. Forslaget sammenfaller med kravene i akvakulturdriftsforskriften 40 om driftsplaner og definisjonen av settefisk. I akvakulturdriftsforskriften er settefisk definert som: «rogn og fisk som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon. Fisk som er planlagt flyttet i medhold av godkjent driftsplan etter 40 anses ikke som settefisk.» Kravet i akvakulturdriftsforskriften innebærer at anlegg som produserer fisk med sikte på overføring til andre lokaliteter må oppfylle driftskravene til settefiskanlegg. Det er bl.a. krav om at sjøvann som brukes ved produksjon av settefisk, unntatt marin fisk, skal behandles og desinfiseres. Dette kravet kan ikke åpne merdanlegg i sjøen med laksefisk overholde. Dersom intensjonen er å flytte laksefisk fra en sjølokalitet til en annen, må flyttingen inngå som en del av en godkjent driftsplan. Hvis den ikke gjør det, er driften i strid med driftskravene i akvakulturdriftsforskriften. Forslaget i PD-forskriften vil supplere driftskravet i akvakulturdriftsforskriften. Forslaget er tydeligere med et klart forbud mot flytting av sjøsatt fisk, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Ved saksbehandling av driftsplanene vil Mattilsynet vurdere om eventuelle planer for flytting av fisk vil innebære en uakseptabel smitterisiko. Det legges da vekt på hvor mange lokaliteter det planlegges å flytte fisk til, hvor langt unna disse ligger, og hvor avgrenset mottakslokalitetene er fra andre lokaliteter. Forslaget vil også gjelde for rensefisk. Vi har lite kunnskap om hvorvidt rensefisk er mottakelig for PD eller ikke, men man må regne med at den kan føre med seg SAV som vektor eller passivt ved transport til andre anlegg. 10 Krav til transport I gjeldende regelverk reguleres transport av oppdrettsfisk i forskrift om transport av akvakulturdyr (transportforskriften). I transportforskriften stilles bl.a. krav til rengjøring og desinfeksjon mellom ulike typer oppdrag og krav til lukket transport. Det er et generelt krav at transport av settefisk og slaktefisk skal foregå uten vannutskifting når transporten passerer så nær akvakulturanlegg at det er fare for at smitte spres til fisken som transporteres eller til fisk i anlegg som passeres under transporten. Nye krav til lukket transport er fastsatt i transportforskriften og vil tre i kraft fra 1. januar I PD-soneforskriften for Midt-Norge er det forbudt å flytte sjøsatt fisk som ikke er ment for slakting, å transportere fisk til slakting utenfor sonen og å transportere settefisk i åpen brønnbåt innenfor grunnlinjen i sonen. I PD-soneforskriften for Vestlandet er det, sammen med krav om testing for PD, bl.a. forbud mot å transportere fisk som har testet positivt for PD-virus ut av sonen. Mattilsynet skal varsles og godkjenne ulike typer transport av fisk innenfor sonen, og all transport av fisk inn 10

11 til og ut av sonen. Mattilsynet kan så i enkeltvedtak stille vilkår og krav til transportrute, lukket transport, behandling av transportvann, vask og desinfeksjon av transportmiddel. Selv om dagens regelverk stiller smittehygieniske krav til transport av fisk, innebærer brønnbåttransport av settefisk og slaktefisk en risiko for spredning av smitte. Smitte av settefisk på vei til utsett og smitte fra transporter av slaktefisk, er viktige faktorer i spredningen av PD. I tillegg er det risiko for at smitten overføres fra ett transportoppdrag til neste, særlig ved overgang fra transport av slaktefisk til transport av settefisk. Det kan være vanskelig å rengjøre en brønnbåt slik at den blir helt fri for smitte. Brønnbåtene har blitt større og er rigget for mange ulike typer oppdrag. Ønsket om fleksibilitet og kapasitet kan gå på bekostning av hvor lett det er å rengjøre og desinfisere båtene mellom oppdrag. For å få bedre kontroll med PD, mener vi det er nødvendig å redusere smitterisikoen som i dag eksisterer ved transport av fisken. Det forslås derfor strengere krav til transport av settefisk og slaktefisk innenfor PD-sonen og ut av PD-sonen. Første ledd: Vi foreslår at brønnbåttransport av settefisk innenfor PD-sonen bare kan gjennomføres med dedikerte brønnbåter. Med dedikert brønnbåt menes brønnbåt som ikke benyttes til andre oppdrag enn transport av settefisk i de perioder av året det foregår utsett av fisk. Brønnbåten må gjennomgå en klargjøring med demontering av filtre og pumper, og grundig rengjøring og desinfeksjon før den begynner med dedikert transport av settefisk. Det er allerede i dag ganske vanlig at akvakulturanleggene i PD-sonen benytter dedikert brønnbåt til slike oppdrag, men forslaget innebærer en betydelig innskjerping for mange i forhold til dagens regelverk. Vi mener at dette er et nødvendig tiltak for å holde smittepresset nede i PD-sonen. Vi ber spesielt om innspill fra høringsinstansene på hvordan forslaget vil virke inn på brønnbåtkapasiteten innenfor PD-sonen. Forslaget vil bli vurdert med bakgrunn i innspill om kapasitet og dagens praksis med rengjøring og desinfeksjon mellom oppdrag. Andre ledd: Erfaring har vist at fisk som transporteres i åpen brønnbåt nær akvakulturanlegg i PD-sonen kan bli smittet under transporten, og at fisk i akvakulturanlegg kan bli smittet av slaktefisk når denne transporteres til slakteriet. Forslaget i 9 andre ledd innebærer at det innenfor PDsonen stilles konkrete krav om lukket brønn direkte i forskriften. Med forslaget vil det bli mer forutsigbart hva som kreves, samtidig som en unngår unødig saksbehandling med enkeltvedtak fra tilsynet. Forslaget innebærer at det stilles krav til lukket brønn når settefisk transporteres nærmere enn 20 km fra et anlegg i drift, og når slaktefisk transporteres nærmere enn 10 km fra et anlegg i drift. Det er mange virksomheter som allerede i dag har innført slike krav til lukket transport. Kravet vil opphøre etter 1. januar 2021 da alle brønnbåter skal ha systemer som desinfiserer transportvannet. Tredje ledd bokstav a: Vi foreslår at det ikke skal være lov å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PDsonen. 11

12 Det innebærer at eventuell transport av settefisk ut av PD-sonen til anlegg i overvåkningssonene må skje med bil. Det har tidligere vært mangel på settefisk i områdene utenfor PD-sonene. De er nå mer eller mindre selvforsynt med settefisk, og settefisk vil fremdeles kunne transporteres inn med bil. Brønnbåtransport av settefisk fra overvåkningssonene til anlegg innenfor PD-sonen er tillatt. Brønnbåter må oppfylle kravene til rengjøring og desinfeksjon i 10 før de forlater PD-sonen igjen. Forbudet er strengere enn dagens krav, men vi mener forbudet er et avgjørende tiltak for å hindre videre spredning. Så godt som alle PD-utbrudd i områdene som er dekket av overvåkingssonene i forslaget de siste årene, kan spores tilbake til transport av fisk fra PDområdet, enten ved at settefisken har blitt smittet underveis eller at transportvann eller ballastvann har dratt med seg smitte. Et eksempel på hvilke konsekvenser slik transport kan ha er introduksjonen av SAV2 til Norge. Man regner med at dette skyldes innførsel av settefisk fra Skottland til Midt-Norge. I Skottland er PD endemisk, men ikke regulert. Vi ber spesielt om konkrete innspill fra høringsinstansene på hvordan forslaget vil innvirke på tilgangen av settefisk i overvåkningssonene. Det vil heller ikke være tillatt å transportere slaktefisk med brønnbåt ut av PD-sonen til slakterier som ligger i overvåkningssonene. Brønnbåtransport av slaktefisk fra overvåkningssonene til slakterier innenfor PD-sonen er tillatt, men ikke transport over Hustadvika. Dette er nærmere omtalt under bokstav c nedenfor. Tredje ledd bokstav b: I den gjeldende soneforskriften for Vestlandet er det krav om at slakting av fisk fra anlegg med klinisk utbrudd av PD skal skje direkte fra brønnbåt. Mattilsynet kan likevel tillate at fisk med klinisk utbrudd kan settes i slaktemerd. I soneforskriften for Midt-Norge er ikke bruken av slaktemerder regulert direkte i forskriften. Her er bruken regulert gjennom enkeltvedtak ved Mattilsynets godkjenning av planen for slakting. Forslaget innebærer at hovedregelen er at fisk fra anlegg med mistanke om eller påvist PD ikke kan settes ut i slaktemerd ved slakteri. Dette vil ikke bare gjelde ved «klinisk utbrudd», men også i tilfeller hvor sykdom og smitte er under utvikling. Risikoen for spredning av smitte til anlegg i nærheten av slakterier er stor dersom det settes ut fisk fra anlegg med PD under utvikling i slaktemerd ved slakteriet. Det er også bakgrunnen for kravet om testing for SAV i løpet av de siste tre ukene før fisken sendes til slakt, se forslaget til 7 siste ledd. Det er virksomheten selv som må dokumentere at smitterisikoen er lav dersom fisken fra anlegg med mistanke om eller påvist PD skal settes ut i slaktemerd ved slakteri. Tredje ledd bokstav c: Etter den gjeldende soneforskriften for Midt-Norge er det ikke tillatt å transportere fisk til slakting ut av den endemiske sonen. Den sørlige grensen for den endemiske sonen går ved Hustadvika. I PD-soneforskriften for Vestlandet er det sammen med krav om testing for PD bl.a. forbud mot å transportere fisk ut av sonen som har testet positivt for PD-virus. Mattilsynet skal varsles og godkjenne all transport av fisk inn til og ut av sonen. Så langt Mattilsynet kjenner til, er det i løpet av de senere årene ikke blitt transportert fisk fra anlegg på den ene siden av Hustadvika til slakting ved slakteri på den andre siden. Forslaget vil sikre at et viktig smitteforebyggende tiltak videreføres. 12

13 Bestemmelsen i tredje ledd bokstav a og c innebærer at laksefisk må slaktes innenfor bestemte områder avhengig av hvor fisken kommer fra: Fisk som produseres i anlegg innenfor overvåkningssonen i sør kan slaktes ved slakteri som ligger innenfor området fra grensen mellom Norge og Sverige i sør til Hustadvika i nord. Fisk som produseres i anlegg innenfor PD-sonen sør for Hustadvika (fra Hustadvika til Jærens rev ved Søre Revtangen) kan bare slaktes ved slakteri som ligger innenfor det samme området. Fisk som produseres i anlegg innenfor PD-sonen nord for Hustadvika (fra Hustadvika til fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger) kan bare slaktes ved slakteri som ligger innenfor det samme området. Fisk som produseres i anlegg innenfor overvåkningssonen i nord kan slaktes ved slakteri som ligger innenfor området fra Hustadvika i sør til grensen mellom Norge og Russland i nord. I tillegg vil en innføring av buffersone medføre at bestemmelsen i 17 innebærer at: Fisk som produseres i et anlegg innenfor buffersonen kan slaktes ved slakteri som ligger innenfor området fra Hustadvika i sør til Langøya ved Kvaløya (Sømna) i nord. Vi ber spesielt om konkrete innspill fra høringsinstansene på hvordan forslaget vil innvirke på eksisterende rutiner for transport av slaktefisk, og tilgang på slaktefisk ved eksisterende slakterier. 11 Krav til brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr I den gjeldende soneforskriften for Midt-Norge er det krav om at brønnbåter og servicefartøy skal være forsvarlig rengjort og desinfisert, og ha gjennomgått karantenetid på to dager eller slipsetting før de forlater endemisk sone. Soneforskriften for Vestlandet har ikke tilsvarende bestemmelser. I akvakulturdriftsforskriften er det krav til smittehygiene, rengjøring og desinfeksjon av utstyr, etc. før de flyttes til et annet anlegg, men disse kravene retter seg mot oppdretteren. Servicefartøy og servicepersonell er omfattet av de generelle kravene i både matloven og dyrevelferdsloven, men de er ikke omfattet av kraven i akvakulturdriftsforskriften eller krav om internkontroll etter IK-Akvakultur. Servicefartøy, servicepersonell og utstyr som benyttes i forbindelse med dykkeroppdrag, rengjøring av nøter og utstyr, avlusing, sanering av anlegg, henting av ensilasje og andre arbeidsoppgaver kan ta med seg smitte fra en lokalitet til en annen. Servicefartøy og servicepersonell tar ofte oppdrag på en rekke anlegg over store deler av landet. Det er derfor behov for at det også stilles krav til smittehygiene som er direkte rettet mot servicefartøy og servicepersonell. Første ledd: I første ledd stilles det tilsvarende krav til rengjøring og desinfeksjon av brønnbåter når de skal forlate PD-sonen som når de skal gå over til dedikert settefisktransport. Servicefartøy og utstyr skal være forsvarlig rengjort og desinfisert før de forlater PD-sonen. Det stilles krav om at rengjøring og desinfeksjon av brønnbåt, servicefartøy og utstyr skal inspiseres og attesteres av autorisert dyrehelsepersonell. Dette kravet stilles for å sikre at rengjøring og desinfeksjon blir tilfredsstillende gjennomført. 13

14 Andre ledd: I andre ledd stilles det krav om loggføring av aktivitet for å kunne spore eventuell spredning av smitte. Det er ikke nødvendig å stille tilsvarende krav til brønnbåter i PD-forskriften. Brønnbåtene er omfattet av kravene til journalføring og sporing i transportforskriften. 12 Tiltak ved mistanke om eller påvisning av PD Forslaget er i all hovedsak en videreføring av dagens forvaltningspraksis ved mistanke om eller påvisning av PD innenfor gjeldende soneforskrifter. Forskjellen er at Mattilsynet vil håndtere eventuelle tilfeller av SAV2 sør for Hustadvika på samme måte som SAV3. Veterinærinstituttets faglige vurdering viser at det er vanskelig å finne tilfeller der det å la SAV-positiv fisk bli stående i sjøen ikke øker risikoen for smittespredning til andre lokaliteter. I tilfeller der det er et PD-utbrudd i et område med tett oppdrettsaktivitet, kan det derfor være nødvendig å pålegge rask utslakting for å redusere konsekvensene av utbruddet. Alle anlegg med mistanke om eller påvist PD i PD-sonen vil bli båndlagt. I de fleste tilfellene vil fisk i merder uten kliniske tegn på PD få stå frem til slakting. Imidlertid kan det være situasjoner der det en nødvendig for Mattilsynet å pålegge hurtigere utslakting. Unntaket fra å la fisken stå i anlegget er når SAV3 blir påvist i akvakulturanlegg nord for Hustadvika. I slike tilfeller skal fisken umiddelbart slaktes ut eller destrueres. Dette gjøres for å redusere smittetrykket opp mot de PD-frie områdene og opprettholde fristatus for SAV3 nord for Hustadvika. Et ønske om en slik strategi ble også påpekt av mange i «temperaturmålingen». Fra næringen har det kommer flere signaler om at de mener SAV2 er mindre alvorlig enn SAV3, og at de derfor mener at det er viktig å opprettholde skillet i forskriften for å hindre videre spredning nordover. Det er primært lavere dødelighet som blir trukket frem som forklaring. Det viser seg imidlertid at det ikke er nevneverdig store forskjeller mellom SAV2 og SAV3 når det gjelder indre skader på fisken som fører til nedsatt kvalitet og dårligere fiskevelferd. Ved slakting av fisk fra anlegg med mistanke om eller påvist PD må det alltid vurderes hvilket slakteri som ligger slik til at transportruten blir kortest mulig, og om slakteriet er tilstrekkelig utstyrt for sanitetsslakting. Mattilsynet må derfor godkjenne valg av slakteri for å sikre at slaktingen kan foregå på en trygg måte. 13 Krav til transport og håndtering av oppdrettsnøter fra anlegg i sonen Forslaget er en videreføring av gjeldende krav i PD-soneforskriftene. I tillegg er alle notvaskerier, også de i overvåkningssonene, omfattet av matlovens generelle krav om å utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling og spredning av smittsom sykdom. De er også omfattet av IK-akvakultur, og skal ha et internkontrollsystem som viser hvordan de oppfyller kravene i loven. 14

15 Kapittel IV. Tiltak i overvåkingssonene 14 Krav til prøvetaking og testing Det foreslås at det stilles samme krav til månedlig prøvetaking for SAV i overvåkningssonene som i PD-sonen, se bestemmelsen i 8 unntatt siste ledd. Krav til månedlig prøvetaking for SAV er vel så viktig i overvåkningssonene som i PD-sonen. Rask tømming av anlegg der man har funnet SAV er helt avgjørende for å redusere smittespredning og for å kunne utrydde viruset fra området. Ved å teste fisken hver måned vil vi ha større sjanse til å oppdage spredning på et tidligere tidspunkt enn vi gjør i dag. Kliniske tegn på sykdom kommer gjerne senere enn tidspunktet når fisken blir infisert med SAV. Dette gjør regelmessig testing for SAV helt nødvendig. 15 Tiltak ved mistanke om eller påvisning av PD Forslaget viderefører dagens forvaltningspraksis ved påvisning av PD utenfor PD-sonen. Mattilsynet mener at rask utslakting eller destruksjon av fisk ved påvisning av PD er det viktigste tiltaket for å hindre at PD etablerer seg i overvåkingssonen. En forutsetning for at dette skal fungere er at smitten oppdages på et tidlig tidspunkt, at smittestatus på alle anlegg i området er godt kjent, at driften i anlegget og området rundt fremmer forebygging av smittespredning og at utslakting skjer raskt og sikkert i forhold til smitte. For å få et overblikk over om viruset er begrenset til ett anlegg eller har rukket å spre seg til naboanlegg, skal fisken i alle anlegg i nærheten testes innen en uke etter at mistanken eller påvisningen har blitt bekreftet i det berørte anlegget. Testresultatene vil danne grunnlaget for om Mattilsynet vil pålegge tiltak også i andre anlegg i nærheten og for arbeidet med en eventuell soneforskrift. I utslaktings- eller destruksjonsvedtakene vil Mattilsynet fastsette en frist for når tiltaket skal være gjennomført. Som hovedregel skal fisk fra slike anlegg ikke flyttes inn til PD-sonen. Dette kan likevel være særskilte tilfeller nær grensen til PD-sonen hvor smitterisikoen ved flytting av fisk til PD-sonen for videre fôring og tilvekst kan være lav. Det er derfor gitt en hjemmel for at Mattilsynet kan tillate at fisken flyttes til PD-sonen for videre vekst før slakting dersom smitterisikoen er lav. Det åpner for at gjeldende praksis kan videreføres. Transport og slakting av fisk fra anlegg med mistanke om eller påvist PD skal foregå i lukket transportenhet. Det er forbudt å sette fisk i slaktemerd ved slakteriet og alt transportvann må desinfiseres før det slippes ut. Mattilsynet kan i enkelte tilfeller gjøre unntak fra disse kravene, og sette nødvendige vilkår for unntaket. Unntak kan være aktuelt dersom slakteriet ligger mer enn 30 km fra nærmeste akvakulturanlegg og det ikke foregår slakting av fisk fra andre anlegg mens fisken står i slaktemerdene. Bestemmelsen stiller krav til at fartøy, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr som hører til lokaliteten blir rengjort og desinfisert før det flyttes til andre lokaliteter eller tas i bruk på nytt. I siste ledd henviser vi til hjemmelen i omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr 40 om opprettelse av kontrollområde for å bekjempe sykdom. Denne hjemmelen kan være aktuell å bruke i enkelte tilfeller ved mistanke om eller påvisning av PD i overvåkningssonen. Henvisningen gir forutsigbarhet for oppdretterne. 15

16 Kapittel V. Buffersone Av hensyn til små og lokale aktører ønsker Mattilsynet å høre et alternativ med en buffersone som omfatter produksjonsområde 7 (Nord-Trøndelag og Bindal). I buffersonen skal vaksinering påbys. Det vil i buffersonen stilles tilsvarende strenge krav til transport som i PDsonen. Den største oppmykningen i forhold til overvåkningssonen er at det ved mistanke om eller påvisning av SAV2, kan tillates at fisken blir stående i sjø dersom det ikke er forøket dødelighet i anlegget. Det bes om særlig innspill på forslaget om en slik buffersone og hvilke eventuelle andre krav som bør stilles innad i sonen. 16 Krav til prøvetaking og testing Forslaget er i tråd med hva som foreslås for de andre forvaltningsområdene i 8 og 14. Hensikten med kravet er å oppdage smitte så fort som mulig i anleggene i sonen. 17 Krav til transport Brønnbåttransport av settefisk og slaktefisk utgjør en risiko for spredning av smitte. Smitte av settefisk på vei til utsett, og smitte fra transporter av slaktefisk, er viktige faktorer i spredningen av PD. Det er derfor viktig å holde like strenge krav til transport av settefisk med brønnbåt i buffersonen som i PD-sonen. Forbudet mot transport av levende fisk ut av PDsonen (altså over fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger) skal stå, men transport av slaktefisk sørover inn i PD-sonen vil være tillatt. Det vil også være forbudt å transportere levende fisk fra buffersonen til overvåkningssonen i nord med brønnbåt. 18 Krav til brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr Forslaget er en videreføring av samme krav som gjelder for brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr i Tiltak ved mistanke om eller påvisning av PD Forslaget innebærer at dersom oppdretter har mistanke om eller får påvist PD så er det forbudt å flytte fisk inn til eller ut av akvakulturanlegget. Dette er av smittehensyn til andre aktører i sonene. For å få et overblikk over om viruset er begrenset til ett anlegg eller har rukket å spre seg til naboanlegg, skal fisken i alle anlegg i nærheten testes innen en uke etter at mistanken eller påvisningen har blitt bekreftet i det berørte anlegget. Testresultatene vil danne grunnlaget for om Mattilsynet vil pålegge tiltak også i andre anlegg i nærheten og for arbeidet med en eventuell soneforskrift. Alle anlegg med mistanke om eller påvist PD i buffersonen vil bli båndlagt. I de fleste tilfellene vil fisk i merder uten kliniske tegn på PD få stå frem til slakting. Imidlertid kan det være situasjoner der det en nødvendig for Mattilsynet å pålegge hurtigere utslakting. Kravet om umiddelbar slakt/destruksjon av fisk ved påvist subtype SAV3 nord for Hustadvika i 12 skal opprettholdes. 20 Krav til transport og håndtering av oppdrettsnøter Her stilles samme krav til transport og håndtering av nøter som i PD sonen. 16

17 Generelle krav som har vært vurdert ivaretas i akvakulturdriftsforskriften I dagens to PD-soneforskrifter er det litt ulike krav til månedlig helsekontroll og koordinerte brakkleggingsgrupper. Vi har også vurdert om krav til etablering av koordineringsområder med koordinert brakklegging (koordinerte brakkleggingsgrupper) og ytterligere krav til helsekontroll bør stilles i PD-forskriften. Generelle krav til helsekontroll er regulert i akvakulturdriftsforskriften. Endringer i krav til helsekontroll har vært på høring, men er ennå ikke fastsatt. Vi mener at spesifikke krav til prøvetaking og testing for PD er egnet å regulere i PD-forskriften, mens øvrige krav til helsekontroll bør fastsettes i akvakulturdriftsforskriften. Mattilsynet vil bruke hjemmelen i akvakulturdriftsforskriften 40 ved godkjenning av driftsplaner for å sikre drift i koordinerte brakkleggingsgruppe som rent smitteforebyggende tiltak. Mattilsynet har i brev datert 6. januar 2017 informert alle oppdretterne om dette. Drift i koordinerte brakkleggingsgrupper er et viktig smitteforebyggende tiltak. Dersom driften av anleggene er slik at grupper av anlegg brakklegges samtidig og regelmessig, uavhengig av om det er påvist alvorlig smittsom sykdom, vil det ha flere fordeler: Det reduserer risikoen for at smittepresset bygger seg opp slik at sykdom utvikles. Det kan bryte smittesykluser, og redusere risikoen for at smitte overføres fra stor fisk til ny-utsatt fisk. Det reduserer risikoen for at nye sykdommer utvikles og får fotfeste. Det reduserer konsekvensene når smittsomme sykdommer påvises og må bekjempes. Det er flere eksempler hvor bekjempelsen av smittsomme sykdommer har blitt krevende både for oppdretterne og Mattilsynet fordi driften av naboanlegg er i «utakt». Mattilsynet ser også en positiv effekt på utviklingen av PD i områder hvor dette praktiseres. Vi mener at det ikke er nødvendig med en egen hjemmel i en PD-forskrift om etablering av koordineringsområder med koordinert brakklegging som rent smitteforebyggende tiltak. Konsekvenser av forskriftsutkastet Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor overvåkningssonene De viktigste endringene som forslaget innebærer for akvakulturanlegg innenfor overvåkningssonene er: Krav til prøvetaking og testing for SAV minst en gang i måneden, se 14. Forbudet mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen, se 10 tredje ledd bokstav a. Utover dette vil ikke forslaget innebære noen endring sammenlignet med dagens forvaltningspraksis. 17

18 Krav til prøvetaking og testing for SAV I dag er det ganske vanlig at anlegg i PD-sonen screener fisken for PD, men dette ikke er like utbredt i overvåkingssonen. Kravet om månedlig testing vil derfor føre til økte kostnader for anlegg innenfor overvåkningssonene. Det antas likevel at disse kostnadene er små sammenlignet med kostnadene som følge av en eventuell spredning av PD til flere anlegg. Kravet vil bidra til at infeksjoner blir oppdaget på et tidligere tidspunkt enn i dag. Tiltak for å begrense og bekjempe PD vil da kunne komme i gang på et tidligere tidspunkt. Det vil redusere risikoen for at smitten spres til flere anlegg. Inntektsgrunnlaget for de akkrediterte laboratoriene som utfører testingen vil øke tilsvarende som kostnadene for anleggene. Forbudet mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen Forslaget innebærer at det blir forbudt å transportere slaktefisk, settefisk og rensefisk ut av PD-sonen med brønnbåt. Så langt vi vet, er det i dag ikke transport av slaktefisk ut av PD-sonen, men brønnbåttransporter av settefisk og rensefisk ut av sonen forekommer. Forslaget innebærer at transport av settefisk og rensefisk ut av PD-sonen ikke kan skje med brønnbåt, men må skje med bil. Den største konsekvensen er at det kan bli vanskeligere å få tilgang på settefisk i overvåkningssonene. Tidligere har det vært underskudd på settefisk i disse områdene, men de er nå mer eller mindre selvforsynt. Så godt som alle PD-utbrudd i områdene utenfor PD-sonen de siste årene kan spores tilbake til transport av fisk fra PD-sonen, enten ved at settefisken har blitt smittet underveis eller at transportvann eller ballastvann har dratt med seg smitte. Forslaget vil gi en reduksjon i risikoen for spredning av PD til overvåkningssonene. Vi mener at gevinstene med å unngå spredning av PD overstiger de negative konsekvensene knyttet til tilgangen på settefisk. Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor PD-sonen De viktigste endringene som forslaget innebærer for akvakulturanlegg innenfor overvåkningssonene er: Krav til prøvetaking og testing for SAV minst en gang i måneden, se 8. Forbud mot å flytte sjøsatt fisk til andre akvakulturanlegg, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan, se 9. Krav om at transport av settefisk med brønnbåt skal skje med dedikerte brønnbåter, se 10 første ledd. Krav til brønnbåttransporter med lukket brønn og avstander til akvakulturanlegg, se 10 andre ledd. Forbud mot å transportere fisk til slakt over Hustadvika, se 10 tredje ledd bokstav c. Krav til brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr, se 11 18

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36 Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse

Detaljer

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken kommune, Troms Dato FOR-2014-12-09-1564 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kristiansund, Averøy og Gjemnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet,

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Lenvik og Tromsø kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 29. september

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM KONTROLLOMRÅDER FOR BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER I AKVAKULTURANLEGG

HØRING - FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM KONTROLLOMRÅDER FOR BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER I AKVAKULTURANLEGG Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2014/145546 Dato: 31.7.2014 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL ENDREDE REGLER OM KONTROLLOMRÅDER FOR BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER I AKVAKULTURANLEGG Ved utbrudd

Detaljer

Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift

Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift Til: Avdelingsdirektør Elisabeth Wilmann Fra: Seksjon for fiskehelse og fiskevelferd Dato 23.9.2015 vedtatt: Vår ref: 2015/182881 VEDTAK OM FASTSETTELSE

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Fagseminar i Ålesund 10.september 2008 v/ Seniorrådgiver Rune T Knutzen Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre

Detaljer

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa Esri norsk brukerkonferanse Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 06.02.14 Svein Andersland ...Akvator AS... Konsulentfirma på

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan kommune, Nordland.

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan kommune, Nordland. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan kommune, Nordland. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 28. oktober 2014

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD) Likelydende brev til Fiskeri- og kystdepartementet Mattilsynet FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Vår ref.:

Detaljer

Pankreassykdom hos laksefisk -review, del 2: Erfaring fra felt

Pankreassykdom hos laksefisk -review, del 2: Erfaring fra felt Rapport 6-2016 Pankreassykdom hos laksefisk -review, del 2: Erfaring fra felt Norwegian Veterinary Institute Erfaringer med Pankreassykdom i norsk lakseoppdrett en sammenstilling basert på opplysninger

Detaljer

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg.

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. Retningslinjene gjelder for alle ansatte i BioMar AS, transportører

Detaljer

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer: Nr.45/00 07 RÅDSDIREKTIV 93/120/EF av 22. desember 1993 om endring av direktiv 90/539/EØF om krav til dyrehelse ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet og ved innførsel av fjørfe og rugeegg

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Kvænangen kommune, Troms.

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Kvænangen kommune, Troms. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Kvænangen kommune, Troms. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 20. mars 2014

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

Kommentarer til forskriftutkast om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg

Kommentarer til forskriftutkast om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg Kommentarer til forskriftutkast om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lus slik at skadevirkningene

Detaljer

Nordlaks Oppdrett AS

Nordlaks Oppdrett AS Formål 1 av 10 - Forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer - Håndtere sykdomsutbrudd og massedød - Sikre god fiskevelferd Beredskapsplanen gjelder for lokalitetene: Driftsenhet Vesterålen Lokalitetsnavn:

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Mattilsynets oppgaver og ansvar Overvåkings- og kontrollprogram - grunnlag for fristatus

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn? En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn

Detaljer

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon

Detaljer

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio,

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008. av 7. november 2008

Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008. av 7. november 2008 Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.2.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008 2015/EØS/10/05 av 7. november 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1266/2007 med hensyn til

Detaljer

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999 Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 17.1.2002 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd?

Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Hvordan kan Mattilsynet bidra til å fremme fiskevelferd? Cermaqs Bærekraftseminar Litteraturhuset 3. juni 2015 Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Bakteppe - Tilsyn med fiskevelferd

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Høringsinstansene. Høring Nye bestemmelser om torskeoppdrett

Høringsinstansene. Høring Nye bestemmelser om torskeoppdrett Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 200800824- /CGR Høring Nye bestemmelser om torskeoppdrett 1. INNLEDNING Fiskeri- og kystdepartementet vil fastsette nye bestemmelser som i all hovedsak berører

Detaljer

IK system for Fredikstad Seafood

IK system for Fredikstad Seafood IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten 12108 Skorpo sin MTB

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten 12108 Skorpo sin MTB Hordalandfylkeskommune 22 JAN2014 SJØTROLL HAVBRUK AS AVD HARDANGERFJORDEN Bekkjarvik 5397 BEKKJARVIK Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2014/010952 21.01.2014 985399077 Godkjenning av Sjøtroll Havbruk

Detaljer

Deres ref: 04/36114. Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Deres ref: 04/36114. Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG Tekna, faglig gruppe i Tekna Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks 383 2381 Brumunddal Deres ref: 04/36114 Bergen, 1. desember 2004 HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG (FHF) viser

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010 Deres ref.: 200900464-/ASB Deres dato: 13.10.2009 Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: 77 02 60 08 Vår dato: 01.12.2009 Vår ref.: 2009/3867 / 026 Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032

Detaljer

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 FHF Havbrukssamling, Scandic Gardermoen 14. oktober Thomas Larsson, Magnus Åsli og Turid Mørkøre Andel fileter med flekker

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Vedtak om behandling av Skibotnregionen i Troms fylke mot parasitten Gyrodactylus salaris

Vedtak om behandling av Skibotnregionen i Troms fylke mot parasitten Gyrodactylus salaris FYLKESMANNEN I TROMS Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref: Vår ref: 2015/001739 Dato: 27.03.2015 Org.nr: 985399077 Vedtak om behandling av Skibotnregionen i Troms fylke mot parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos sau og geit samt

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet. Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Utvikling av fremtidens brønnbåtteknologi - Regelverk som rammebetingelse

Utvikling av fremtidens brønnbåtteknologi - Regelverk som rammebetingelse Rapport 4 2010 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Utvikling av fremtidens brønnbåtteknologi - Regelverk som rammebetingelse Kristine Gismervik Arve Nilsen

Detaljer

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Kan vi få forsvinnende lite svinn? Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse

Detaljer

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen?

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Håkan T. Sandersen Universitetet i Nordland Levende kyst levende fjord 29. januar 2015 1 Bakgrunn 2011: Arealutvalgets rapport: Areal til begjær Mitt

Detaljer

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om drift av akvakulturanlegg

Høring Forslag til forskrift om drift av akvakulturanlegg Høringsinstanser (Jf vedlegg) Deres ref: Vår ref: 04/36114 Dato: 20.10.2004 Org.nr: 985 399 077 Høring Forslag til forskrift om drift av akvakulturanlegg På vegne av Fiskeridepartementet sender Fiskeridirektoratet

Detaljer

Hei. Vedlagt er oversendelsesbrev med mottaker hos dere og Mattilsynets innspill til vannregionenes tiltaksprogram. Med vennlig hilsen

Hei. Vedlagt er oversendelsesbrev med mottaker hos dere og Mattilsynets innspill til vannregionenes tiltaksprogram. Med vennlig hilsen From: Trude Jansen Hagland Sent: 13. mai 2014 09:25 To: 'post@mrfylke.no'; 'hfk@hfk.no'; 'firmapost@rogfk.no'; 'postmottak.sentraladm@sfj.no'; Postmottak STFK; 'postmottak@vaf.no';

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 med hensyn til overførbar

Detaljer

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute Norwegian Veterinary Institute FRISK fisk I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet Foto: Johan Wildhagen 1 Blå biosikkerhet gir bærekraftig havbruk Som gigantiske

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet -eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole (Nå AquaGen) Strategi (wikipedia) Ordet kommer fra gresk «strategia»

Detaljer

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant

Detaljer

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag 1 Innholdsfortegnelse Begrepsavklaring... 3 1.0 Sammendrag... 4 2.0 Innledning... 5 3.0 Metodisk tilnærming og

Detaljer

I tillegg foreslås det flere regelverksforenklinger, som blant annet at fangstbasert akvakultur skal unntas fra følgende forskrifter:

I tillegg foreslås det flere regelverksforenklinger, som blant annet at fangstbasert akvakultur skal unntas fra følgende forskrifter: I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/1760-6 27. oktober 2014 Høring av forslag til nye regler om fangstbasert akvakultur 1. Innledning Nærings- og fiskeridepartementet foreslår nye regler

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016 OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye 25. mai 2016 PRESENTASJON Arbeidet med reguleringen av oppdrettsnæringen og miljørett siden 1985 Fram til 1995 som forsker ved UiB

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Journalpost:14/39669 Saksnummer Utvalg/komite Dato 124/2014 Fylkestinget 13.10.2014 215/2014 Fylkesrådet 19.09.2014 Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Sammendrag

Detaljer

Ny transportforskrift

Ny transportforskrift Ny transportforskrift Hva vil den kreve/bety for settefisktransport? TEKSET - 2014 Torsdag 6. november 2014 Brønnbåten spiller en viktig rolle Operativ fiskeoppdrett er i hovedsak biologi og LOGISTIKK..75%

Detaljer

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Smitteforebygging Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm. Monogen;

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS

SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Else Marie Stenevik Djupevåg Postboks 8090 Dep Telefon: 47669548 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 15/16727 Deres referanse: 15/5674 Vår

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

BREV. 0032 Oslo. balansert i forhold. /anleggsnivå og på opp. tiltak.

BREV. 0032 Oslo. balansert i forhold. /anleggsnivå og på opp. tiltak. BREV Fiskeri- og kystedepartementet Att: Christopher Grøvdal Rønbeckk Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: 200602445- /CGR Vår ref: 11/37171 09. august 2011 HØRINGSSVAR Rapport fra et ekspertutvalg om

Detaljer

Høringsnotat av 10. desember 2015. Forslag til endringer i regelverket for å legge til rette for landbasert oppdrett. Høringsfrist 22.

Høringsnotat av 10. desember 2015. Forslag til endringer i regelverket for å legge til rette for landbasert oppdrett. Høringsfrist 22. Høringsnotat av 10. desember 2015 Forslag til endringer i regelverket for å legge til rette for landbasert oppdrett Høringsfrist 22. januar 2016 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Forslag til forskriftsendringer...

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Henrik Hareide Tilsynsseksjonen Tema Melding om rømming Melding om rømming frå ukjent kjelde Førebyggjande arbeid Ser vi resultat? Melding om

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004 Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 24.4.2008 KOMMISJONSVEDTAK 2008/EØS/22/33 av 15. juli 2004 om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs

Detaljer

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Sist oppdatert - Februar 2015 1.Internkontroll HMS/AKVA Formål i lovgivning 1 i IK-akva-forskriften - formålsparagrafen: Sikre systematisk gjennomføring av tiltak

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Sykdomsutfordringer i oppdrettsnæringen i Sunnhordland

Sykdomsutfordringer i oppdrettsnæringen i Sunnhordland Sykdomsutfordringer i oppdrettsnæringen i Sunnhordland Høringskonferanse planprogram kystsoneplan 17.jan 2013 Arne Oftedal Distriktssjef/veterinær Mattilsynet distriktskontor for Sunnhordland Oppdrettsdistrikt

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer