Vedlegg til fastsettelsesdokument til PD-kontrollområdeforskrift av 31. juli 2017

Transkript

1 Vedlegg til fastsettelsesdokument til PD-kontrollområdeforskrift av 31. juli 2017 Vurdering av høringsinnspill og begrunnelser for Mattilsynets standpunkt forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr i Nærøy, Vikna, Leka og Bindal, Brønnøy og Sømna kommuner, Nord-Trøndelag og Nordland. Mattilsynet har mottatt 12 høringsuttalelser til forslaget om kontrollområdeforskrift for PD. En sammenstilling av kommentarene gjengis og vurderes i teksten under tabellen. Følgende høringsinstanser har uttalt seg: Saksnr.: 2017/ Høringsinstans 1 BioMar AS x 2 Bjørøya AS x 3 Fiskeridirektoratet x 4 Marine Harvest ASA x 5 Midt-Norsk Havbruk x 6 Norske Sjømatbedrifters Landsforening x 7 Patogen AS x 8 SalMar ASA x 9 Salmon Group AS x 10 SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen x AS og Nils Williksen AS 11 Sjømat Norge x 12 Torolf Storsul og Siri Ag - Veterinær x Merknad Ingen merknad Hovedpunktene i høringsinnspillene: Generelle innspill: - Kort høringsfrist og mangelfull dialog - Feil å innføre regional forskrift før nasjonal forskrift. Motstrid mellom de to forskriftene. - Manglende hjemmel (vilkår om påvisning og for stort omfang) - Forskriften innebærer å flytte grensen for PD nordover Innspill til innhold i forskriften: - Prøvetaking og laboratorieundersøkelser - Restriksjoner på rutevalg for fôrtransport - Slakting - Notvasking - Flytting av rensefisk - Krav til akvakulturanlegg med laksefisk i bekjempelsessonen - Rengjøring av båter og utstyr fra bekjempelsessonen - Transport i bekjempelsessonen - Opphevelse av bekjempelsessonen - Opphevelse av overvåkingssonen Overordnet syn fra høringsinstansene på forslaget 1

2 Gjeldende strategi for å bekjempe PD i områdene i Nord-Trøndelag og Nordland, som vi foreslår å innføre kontrollområdeforskrift for, tilsier «stamping out» som hovedvirkemiddel i anlegg som får påvist PD. I forslaget til kontrollområdeforskrift som Mattilsynet nå har hørt, foreslås det en endring i strategien for dette området som går ut på at «stamping out» i stor grad kan erstattes av andre tiltak bl.a. felles brakklegging av to områder (bekjempelsessoner) og forskriftsfesting av strengere krav til biosikkerhet. Bjørøya AS, Midt-Norsk Havbruk, Fiskeridirektoratet, Norske Sjømatbedrifters Landsforening og veterinærene Storsul og Ag støtter forslaget som er fremmet av Mattilsynet for å forebygge, begrense og bekjempe PD i kommunene Nærøy, Vikna, Leka og Bindal, Brønnøy og Sømna i Nord-Trøndelag og Nordland. Marine Harvest ASA, SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS, Nils Williksen AS, Salmon Group AS, SalMar AS og Sjømat Norge er uenige i at det skal vedtas en kontrollområdeforskrift for PD i området. Begrunnelsene til de ulike aktørene varierer. Aktørene SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS som har oppdrettsvirksomhet i området som foreslås regulert, mener at forslaget er svært inngripende. Gjennomgang og vurdering av generelle innspill 1. Kort høringsfrist og mangelfull dialog Flere av høringsinstansene peker på at høringsfristen er kort og i strid med utredningsinstruksen 1-4, ettersom det hevdes at den er uforsvarlig og mangelfullt begrunnet. Utgangspunktet for krav til høring slås fast i forvaltningsloven 37, der det fremgår at de som berøres av en forskrift skal høres. Høring skal sikre at saken er så godt opplyst som mulig før en forskrift vedtas. Høring kan etter forvaltningsloven 37 fjerde ledd bokstav b) unnlates dersom høring svekker forskriftens effektivitet. Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) anviser høring med tre måneders (minimum seks ukers) frist for innspill. Utredningsinstruksens punkt 1-4 om fravikelse av kravene i instruksen åpner for unntak fra krav til høringsfrist. Kravene kan bare fravikes når spesielle forhold gjør det nødvendig. Mattilsynet vedtar hvert år en rekke midlertidige forskrifter om kontrollområder for å bekjempe ulike sykdommer på akvatiske dyr. Forskriftene opprettes i henhold til unntak i utredningsinstruksens krav til høringsfrist. De spesielle forholdene som foreligger i denne saken, er faren for smittespredning av smittsom dyresykdom. For å unngå videre spredning av smitte, er det viktig med rask avklaring av hvilke tiltak fra myndighetene som er aktuelle og at de rette tiltakene settes i verk raskt. I områdene i Nord-Trøndelag og sørlige Nordland, som forslaget fra Mattilsynet omfatter, har det vært en rekke påvisninger og mistanke om sykdommen pankreassykdom (PD). PD er en sykdom som er svært smittsom og smitten kan bl.a. spres via vannet over mange kilometer. Utviklingen av situasjonen i området gjør at vi vurderer at fastsettelse av en kontrollområdeforskrift for å forebygge, begrense og bekjempe 2

3 sykdommen er riktig strategi. Selve fjerningen av smitten i oppdrettsanleggene kan gjøres ved enkeltvedtak, men foreliggende regulering gjøres ved forskrift for å sikre at smitten ikke spres fra andre aktører og for å legge opp til en bedret strategi for å hindre at området blir endemisk. Ved opprettelse av kontrollområdeforskrift, er det til tross for unntak fra krav til regulær høring, vanlig prosedyre at aktører som berøres av reguleringen involveres. Aktørene lokalt blir, så snart det er klart fra myndighetene, presentert for forslag til utbredelse av kontrollområde og soner og de viktigste tiltak myndighetene ser for seg. Når endelig forslag er utarbeidet, legges forslaget på Mattilsynets nettsider og sendes lokale aktører med frist for å gi innspill. I noen tilfeller sendes forskriftsforslaget også til nasjonale aktører. Dette er ment å sikre at myndighetene blir gjort oppmerksom på eventuelle feil eller utilsiktede følger av foreslåtte regulering. I en slik prosess kan aktørene også påpeke andre forhold aktørene mener har betydning for det vedtak myndighetene skal fastsette. Det gis en kort frist for å gi innspill. Fra forvaltningens side har det vært et ønske å avklare virkemiddelbruken ved PD-påvisning i dette området så fort som mulig for å kunne iverksette smitteforebyggende tiltak. For næringsaktørene i området er det av hensyn til forutsigbarhet behov for en avklaring med tanke på om det skal innføres en annen tilnærming, eller om regimet med «stamping out» skal videreføres i henhold til gjeldende regelverk og forvaltningspraksis. På grunn av flere PD-påvisninger foreligger det en reell smitterisiko innenfor kontrollområdets virkeområde. Sykdomsutbrudd er tilfeller som unntak i utredningsinstruksen er ment å omfatte. Ved en PD-påvisning er smitterisikoen å anse som et spesielt forhold som gjør det nødvendig å fravike utredningsinstruksen. Det følger av utredningsinstruksen at beslutning om å unnlate høring skal treffes av øverste leder i det ansvarlige forvaltningsorganet, og at beslutningen skal være skriftlig og begrunnet. Beslutningen skal følge saken. Beslutning om unnlatt regulær høring ble truffet av Mattilsynets administrerende direktør, og er begrunnet. Saken er journalført på aktuell sak i Mattilsynet. Som ledd i tidlig involvering av næringsaktører, gjennomførte Mattilsynet den 9. juni 2017 et møte på Rørvik med representanter fra de berørte akvakulturanleggene i området som blir berørt av forslag om kontrollområdeforskrift. Møtet ble avholdt i forbindelse med oppstart av arbeidet med å etablere en kontrollområdeforskrift for å forbygge, begrense og bekjempe PD. Mattilsynet holdt innledningsvis en presentasjon og viste vurderinger fra Mattilsynets regionale arbeidsgruppe om sonens utstrekning og aktuelle tiltak innenfor sonen. Ut ifra tilbakemeldingene på møtet ble en justert presentasjon sendt møtedeltagerne, og det ble gitt åpning for å komme med skriftlige innspill til endringer før forskriftsutkast ble utarbeidet. Det kom inn innspill fra de fleste virksomhetene som var representert på møtet. Innspillene ble vurdert og kommentert av den interregionale arbeidsgruppen som utarbeidet forslaget til forskrift som ble oversendt hovedkontoret i Mattilsynet. Mattilsynets sentrale enhet har kompetanse til å fastsette forskrifter om kontrollområde for sykdommer på akvatiske dyr. De nasjonale organisasjonene er vanligvis ikke høringsinstanser for slike lokale forskrifter. Det er lokale/regionale aktører Mattilsynet har dialogen med. Grunnen til at dette forskriftsforslaget ble sendt ut også til flere nasjonale aktører, var det faktum at kontrollområdet planlegges i et grenseområde for utbredelsen av sykdommen PD nordover. 3

4 Mattilsynet så det derfor som hensiktsmessig at aktører som er opptatt av helhetsbildet for bekjempelse av PD ble gitt muligheten til å uttale seg. Problemstillingene rundt PD i det aktuelle området er godt belyst i forkant av at forskrift, orientering om reguleringen og kart ble lagt på nettet og sendt aktuelle instanser. Den nasjonale PD-strategien var ute på en «temperaturmåling» hos samtlige aktører i god tid før utkast til ny nasjonal PD-forskrift ble utformet, og ny nasjonal PD-forskrift har nylig vært på høring. Det aktuelle området for kontrollområdeforskrift er et mye omtalt område i PDsammenheng, og er sentral i PD-problematikken. PD-problematikken har vært gjenstand for en grundig vurdering i den seinere tid. I tillegg har lokale aktører som nevnt blitt involvert gjennom høringsmøte og presentasjon av forslag. På grunn av påvisninger av sykdommen og sannsynlig smittespredning i området, er det viktig å få på plass en strategi for å bekjempe sykdommen. Forslaget innebærer en oppmyking av tiltak i forhold til gjeldende strategi i området med «stamping out». Reguleringen er likevel ment å hindre at sykdommen blir endemisk i området. Det er viktig å merke seg at dersom det blir vedtatt utslakting av fisken i oppdrettsanlegg, har oppdretter klagerett på vedtaket. Krav om utslakting/destruksjon av fisken i et anlegg anses å være det mest inngripende tiltaket i bekjempelsesstrategien som forskriften legger opp til. Dette skulle samlet sett tilsi at problemstillingene rundt PD i området både generelt sett og de tiltak som nå foreslås, er tilstrekkelig gjort kjent for aktørene. Mattilsynet har forståelse for at det har vært kort tid for næringsaktørene og deres organisasjoner til å få satt seg inn i saken. Vi vurderer det likevel slik at etablering av den aktuelle kontrollområdeforskriften er forsvarlig. 2. Innføring av kontrollområdeforskrift før nasjonal forskrift, påstand om motstrid og manglende kompetanse til å endre strategi for PD Flere av høringsaktørene hevder at det er motstrid mellom Mattilsynets forslag til kontrollområdeforskrift og forslaget til ny nasjonal forskrift for regulering av PD som for tiden er til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet. Det vises også til at arbeidet rundt ny nasjonal PD SAV-forskrift burde vært ferdigbehandlet og implementert før ny lokal forskrift om kontrollområde for PD SAV2 fastsettes. Enkelte av høringsinstansene påpeker at forskriften innebærer endret strategi for bekjempelse av PD i området og at en slik beslutning ligger til politiske myndigheter. Det er forvaltningsmyndighetenes ansvar å sørge for at det ikke oppstår motstrid mellom ulikt regelverk. Myndighetene må også sikre at beslutninger fattes i henhold til det enkelte forvaltningsorgans kompetanse. Mattilsynet innehar kompetansen til å fastsette kontrollområdeforskrifter for å håndtere reelle situasjoner med smitte og fare for smittespredning. Se punkt om hjemmel for fastsettelse av forskriften. Mattilsynet har gått gjennom forskriftsforslaget på nytt og kan ikke se at det foreligger motstrid mellom forslag til kontrollområdeforskrift og nasjonale forskrifter. 4

5 Hva som blir det endelige innholdet i kommende regulering av PD nasjonalt, er ikke klart ennå. Kontrollområdeforskriften utgjør verken et hinder, eller begrensninger for de vurderinger og konklusjoner departementet skal gjøre ved fastsettelse av ny nasjonal PDforskrift. Situasjonen for PD i området som foreslås regulert ved kontrollområdeforskriften, tilsier at gjeldende strategi med «stamping out» ikke ser ut til å ha den ønskede effekt. Smitte har spredt seg til en rekke lokaliteter. Foreslåtte forskrift medfører soneinndeling av all akvakulturrelatert virksomhet som kan medføre smittespredning. Gjennom en slik forskrift som nå foreslås, kan brakkleggingssoner etableres i et tilstrekkelig stort område til å kunne sanere smitten gjennom tiltak. Strategien for bekjempelse som slås fast av Mattilsynet, må være i tråd med gjeldende bekjempelsesstrategi. Alle sykdommer som er ført på listen over sykdommer i omsetningsog sykdomsforskriften skal gjøres til gjenstand for tiltak fra myndighetene. Gjeldende bekjempelsesstrategi for en sykdom som er listeført kan fremgå av forskrifter, bekjempelsesplaner, i avklaringer eller andre føringer fra politiske myndigheter. Mattilsynets reguleringsforslag er innenfor de rammer som politiske myndigheter har satt. 3. Behov for innføring av kontrollområde ved forskrift SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS mener at det ikke er behov for en kontrollområdeforskrift. SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS mener at det er unødvendig å innføre kontrollområdeforskriften fordi området som foreslås til kontrollområdeforskrift allerede er del av samtidig brakklegging gjennom etablerte driftsplaner. Mattilsynet mener det må legges til grunn at påvisningene som har vært i området tilsier at det fortsatt er PD-smitte i området. Det vises til nye mistanker og påvisninger til tross for fjerning av fisk i anlegg med tidlig påvisning. Utviklingen i området viser at grunnlaget for å opprette soneforskrift på bakgrunn av positive funn av PD fortsatt er tilstede i området. Vi konstaterer at kliniske tegn på PD (overflatesvømming) også er til stede på lokaliteter som er gjennomvaksinert for PD. Mattilsynet vil videre vise til at forslaget som omtales som et «omforent forslag» ikke støttes av alle involverte oppdrettere. Mattilsynets vurdering er at forslaget ikke er egnet til å hindre videre smitte i området. 4. Hjemmel Flere av aktørene bestrider Mattilsynets hjemmel til å fastsette kontrollområdeforskriften, blant annet vises det til at vilkåret «påvist» i omsetnings- og sykdomsforskriften 40 ikke er oppfylt. Sjømat Norge viser i sitt høringsinnspill til at omfanget av høringsforslaget tilsier at Matlovens 19 kan være en mer korrekt hjemmel. Etter denne paragrafen er det Nærings- og fiskeridepartementet som har myndighet til å vedta en områdeforskrift. Om krav til påvisning 5

6 Hjemmel for opprettelse av kontrollområdeforskrift for PD følger av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 40. Omsetnings- og sykdomsforskriften 40 om kontrollområde fastslår følgende: Når det er påvist sykdom på liste 3 i et akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr, kan Mattilsynet for å hindre spredning av sykdommen fastsette forskrift om opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone. Forskriften kan inneholde påbud, forbud og tiltak som er nødvendige for å begrense eller bekjempe sykdommen, herunder om: a) flytting av akvakulturdyr inn i, rundt inne i eller ut av området, b) utsett av akvatiske dyr og organismer, c) forbud mot flytting av akvatiske dyr og organismer mellom akvakulturanlegg eller akvakulturområder for bløtdyr, d) særlige regler og påbud om transport, transportmidler og ballastvann, e) påbud om særskilte laboratorieundersøkelser mv., f) påbud om smitteskille mellom fiskegrupper, herunder brakklegging av lokaliteter, og g) adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til akvakulturanlegg eller akvakulturområder for bløtdyr, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres Forskrifter som er fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen, er ikke til hinder for at Mattilsynet ved enkeltvedtak kan pålegge mer vidtgående tiltak eller lempe på tiltakene overfor det enkelte akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr, dersom dette er nødvendig for å begrense eller bekjempe sykdommen. Det er riktig at det er et vilkår for opprettelse av kontrollområdeforskriften at sykdom er påvist i området som det er aktuelt å regulere. PD var påvist i sørlige deler av Nordland i november/desember 2016 på lokalitetene Lismåsøy og Tosen. Lokalitetene Båfjordstranda, Risværgalten og Lekafjorden i Nord-Trøndelag fikk påvist PD vinter/vår Deretter har fisk vært flyttet i området. Påvisning av sykdom har ført til at fisken i flere av anleggene er slaktet ut. Sykdomsutbrudd innebærer at smitten kan være spredt i området. Utviklingen med nye påvisninger og mistanker understøtter dette faktum. Slik situasjonen har utviklet seg, vurderer Mattilsynet at det kan være uforholdsmessig å benytte «stamping out»-strategi for å oppnå bekjempelse av sykdom og smitte. Omsetnings- og sykdomsforskriftens 40 setter ikke krav til tidspunkt for når en kontrollområdeforskrift må fastsettes etter påvisning av sykdom. Når det har vært utbrudd av sykdommen PD i området og det fortsatt vurderes å være smitte etter utbruddet, kan Mattilsynet fastsette forskrift for å bekjempe sykdommen. Om omfanget av kontrollområdet Sjømat Norge mener at området som reguleres er så stort at kun Nærings- og fiskeridepartementet har hjemmel til å fastsette forskriften. 6

7 Omsetnings- og sykdomsforskriften 40 gir Mattilsynet hjemmel til å fastsette tiltak som er nødvendig for å begrense eller bekjempe sykdommen PD. Naturlig forståelse av forskriftsteksten tilsier at området ikke skal være større enn det som er nødvendig for å håndtere smitten. Håndtering kan inkludere forebygging av spredning, begrensning, bekjempelse og overvåking. Sjømat Norge har rett i at kontrollområdeforskrifter for eksempel for ILA vanligvis er mindre i omfang enn den foreslåtte forskriften. Området som reguleres må være så stort at det omfatter områder smitten kan ha spredt seg til. Områdets utrekning er foreslått ut fra pankreassykdommens potensiale for spredning. Antallet mistanker/påvisninger, flytting av fisk som kan ha smitte og avstanden smitten kan spre seg, tilsier imidlertid at området som reguleres må være så stort som det foreslåtte området for å bekjempe smitten. Mattilsynet vurderer det slik at den foreslåtte kontrollområdeforskriften er innenfor rammene av Mattilsynets forskriftskompetanse etter omsetnings- og sykdomsforskriften 40. Sjømat Norge viser også til at det er feil at regionen i Mattilsynet nå skal kunne lage kontrollområdeforskrift. Til dette vil Mattilsynet påpeke at det er Mattilsynets sentrale enhet som fastsetter forskriften. Forskriftsutkastet bygger på et forslag fra region Nord og region Midt i Mattilsynet. Utkastet fra regionene er gjennomgått og det er foretatt endringer av Mattilsynets sentrale enhet. Forskriftsutkastet som ble sendt høringsinstansene er foreslått av Mattilsynets sentrale enhet. 5. Forskriften innebærer å flytte grensen for PD nordover Marine Harvest mener det ikke er ønskelig med en ny forskrift som bidrar til å flytte PD nordover. Ved å gi opp dagens regulering, vil man bevisst flytte sykdommen nordover. Om myndighetene skal foreta endringer knyttet til dagens grense ved Buholmråsa, bør denne styrkes og ikke svekkes, slik Marine Harvest ser det. SalMar mener at innføringen av den lokale forskriften i praksis betyr at strategien for å bekjempe og utrydde PD SAV2 i Nord-Trøndelag med de virkemiddel som er tilgjengelig i dag, er gitt opp. Sett i lys av dette bør Mattilsynet også vurdere om det er hensiktsmessig å opprettholde det strenge regimet som praktiseres ved Buholmråsa. Dette må vurderes i lys av den totale belastning for aktørene, opp mot gevinsten med restriksjonene, og det faglige grunnlaget. Ut fra dette må Mattilsynet vurdere om det er formålstjenlig å lette på tiltakene ved Buholmråsa og harmonisere transporttiltakene i den nye lokale forskriften med regimet som gjelder ved Buholmråsa. Vi er enig i at det er viktig at PD ikke spres til nye områder. Vi mener at forslaget kan føre til en begrensning i faren for at sykdommen spres nordover gjennom krav til robuste lokalitetsstrukturer med felles brakklegging (drift etter «alt inn alt ut»-prinsippet), branngater og strengere krav til biosikkerhet hos alle aktører i akvakulturindustrien som kan overføre smitte. Erfaringer fra Nord-Trøndelag har vist at det kan være vanskelig å gjennomføre effektiv «stamping out». Det tar noen ganger lang tid fra anlegg blir smittet til diagnosen blir stilt, og klagesaksbehandling på to nivå kan forsinke gjennomføring av vedtak. Kostnadene for enkeltaktører og for lokalsamfunn ved bruk av «stamping out» har vært høye, og målet om smittefri status er ikke oppnådd. 7

8 I Sør-Trøndelag, nord for Trondheimsfjorden, har næringsaktører og myndigheter gjennom mer langsiktige forebyggende tiltak (etablering av robuste strukturer og drift gjennom «alt inn alt ut» -prinsippet) per i dag oppnådd tilsynelatende gode resultater når det gjelder PD. Konkrete innspill til forskriften 1. Innspill til krav i forskriftsutkastet til prøvetaking og laboratorieundersøkelser Kommentar til 4 om krav til prøvetaking og testing: SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS hevder at et helt nytt regime for prøvetaking både er uforholdsmessig og faglig dårlig begrunnet. Prøvefrekvensen som er foreslått er uforholdsmessig inngripende både når det gjelder ressursbruk og kostnader i forhold til det som oppnås. Forslaget representerer også en endring av screening-strategi som bør underlegges nøyere vitenskapelig vurdering. Vi har tidligere spilt inn svakheten ved denne screeningen og foreslått bruk av antistoff-målinger som et bedre grunnlag for kontroll og overvåking. En slik screening kan ikke bare belastes enkeltaktører slik Mattilsynet her legger opp til, men må vurderes nøye og eventuelt tas inn i de nasjonale forskrifter. Aktørene er skeptisk til både varighet av prøvetakingen, hva prøvetakingen skal omfatte og krav til innsendelse av prøver. Aktørene foreslår at screening heller gjøres i randsonen til endemisk sone. Kommentar til 6 om krav til laboratorier: SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS mener forslaget er i strid med gjeldende praksis og regelverk. Prøvesvar må formidles slik at det er oppdrettsbedriften som får prøvesvaret først og som har ansvar for å formidle prøveresultatene videre. Marine Harvest mener at det er avgjørende at det foretas prøvetaking hver 14. dag på alle lokaliteter innenfor det foreslåtte kontrollområdet. Det bør også presiseres at alle merder må inkluderes i prøveuttaket, slik at merder med høy virusutskillelse fort kan tas ut. Patogen spiller inn at Real-Time PCR er et godt dokumentert verktøy som gir tidlig påvisning av SAV. Dette er en sikker og kostnadseffektiv metode for å påvise små mengder agens i en populasjon. For SAV er det dokumentert at metoden påviser mellom 1 til 10 RNA-kopier i en prøve (Hodneland & Endresen 2006). Dette gjør det mulig å påvise viruset i svært lave konsentrasjoner og tidlig i smitteforløpet. Brukes denne metoden systematisk over tid, gir dette tidlig varsel om når smitten er kommet i anlegget og hvordan smitten utvikler seg. At SAV kan påvises ved PCR flere måneder før et utbrudd skjer, gir oppdretter og forvaltning handlingsrom til å forberede ulike aktuelle tiltak avhengig av hvor i produksjonssyklusen fisken befinner seg. Mattilsynets vurdering er at det er særlig viktig å ha god oversikt over smittestatus når det gjelder PD i kontrollområdet. Ettersom infeksjon med SAV2 i tidlig fase ofte ikke viser synlig sykdom og økt dødelighet (subklinisk infeksjon) vil regelmessige laboratorieundersøkelser være av stor betydning for tidlig smittepåvisning. Krav til prøvetaking og laboratorieundersøkelser er basert på erfaringer fra forskriftsbaserte krav til helsekontroll 8

9 med laboratorieundersøkelser for PD, og råd fra Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium for PD. Antistoffmålinger (serologiske undersøkelser) kan gi nyttig informasjon om en populasjon har vært utsatt for smitte og sykdom, men vi vurderer viruspåvisning ved hjelp av PCR- metode som et verktøy som gir informasjon om smitte på et tidligere tidspunkt. Vi viser også til innspill fra Patogen. Det er viktig at Mattilsynet får tilgang på laboratorieresultatene så snart som mulig. I tillegg har laboratoriene en selvstendig varslingsplikt ved grunn til mistanke om PD. Mattilsynet har behov for rask underretting om eventuell økt virusutskillelse og lave CT-verdier for å vite når et vedtak om tømming skal finne sted. Vi mener at innspillet om at alle merder må være med i prøveuttaket i den fasen der man allerede har mistanke/påvisning og observerer i forhold til økning i smitteutskillelse, er et godt innspill. Dette er imidlertid noe som vil være i oppdretters interesse å gjøre for å kunne fremlegge dokumentasjon på at enkeltmerder eventuelt kan slippe tømming når lokaliteten pålegges tømming. 2. Restriksjoner på rutevalg for fôrtransport BioMar mener at forskriften medfører betydelige logistikkmessige konsekvenser for virksomheten og at forskriftskravet kan være konkurransevridende. BioMar foreslår at restriksjoner på rutevalget for fôrbåter begrenses til anlegg med mistanke om eller påvist PD i bekjempelsessonen, i den grad det i det hele tatt er nødvendig ut i fra risikovurdering å innføre en slik reaksjon for fôrbåter. Vi mener det er en lav, men ikke neglisjerbar risiko knyttet til båttransport til og fra anlegg i bekjempelsessonen. Derfor er det etter vår mening smittefaglig grunnlag for å kreve at virksomheter som transporterer og leverer fôr til anlegg i bekjempelsessonen skal legge disse leveringene sist på ruten. Tiltaket anses som ett av flere tiltak som er nødvendig for å hindre videre spredning av smitte. Det vil kunne være inngripende for aktører i et område at det iverksettes tiltak for å bekjempe smitte. Sykdom kan ramme tilfeldig, men myndighetene kan ikke legge større vekt på hensynet til aktørene som opererer i et område som rammes av sykdom, ved å se hen til faren for konkurransevridning, enn på hensynet til å hindre smittespredning. 3. Slakting Marine Harvest advarer sterkt mot å forskriftsfeste en mulighet for at Mattilsynet kan tillate åpen slaktemerd. De foreslår at unntaket strykes fra forslaget. Bjørøya AS og Midt-Norsk Havbruk forutsetter at punktet om forbud mot å frakte fisk inn til slakteri i bekjempelsessonen tilsier at det bare blir tillatt dersom en bruker lukket slakting og at en kan dokumentere at dette er forsvarlig. Dette forutsetter høringsaktørene både for frakting av slaktefisk fra bekjempelsessonen og slaktefisk som kommer utenfra overvåkingssone og bekjempelsessone. Aktørene uttrykker altså bekymring for at kun fisk i bekjempelsessone kan slaktes på slakteriene i sonen, og mener at bestemmelsen i andre ledd er slik å forstå. 9

10 Hva som kan tillates i forhold til slakting, må vurderes ut fra hva som er forsvarlig i hvert enkelt tilfelle. Hovedregelen er at slakting av fisk fra kontrollområdet skal skje lukket, men Mattilsynet har ikke villet utelukke muligheten for åpen slakting. Ett av tre slakterier i området er ikke fullt ut rigget for lukket slakting. Et kategorisk krav om lukket slakting vil derfor ha store konsekvenser for dette anlegget. Så lenge Mattilsynet gjør en konkret vurdering av forsvarligheten av slakting som foreslås, er det ikke nødvendig å sette et absolutt krav om lukket slakting. 4. Notvasking Marine Harvest mener at alle notvaskerier må ha oppsamling av vaskevann og desinfisere alt vaskevann, uavhengig av smittestatus. Forskriften stiller krav til notvaskerier som skal vaske nøter fra kontrollområdet, men som ligger utenfor kontrollområdet. Krav til notvaskeri som for eksempel ligger nord for kontrollområdet og som ikke dekkes av de to andre gjeldende PD-forskrifter, vil være omfattet. 5. Flytting av rensefisk SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS mener at det er svært uheldig å forby flytting av rensefisk ut av bekjempelsessonen. Høringsaktørene mener at forslaget ikke er faglig begrunnet. De viser til at PD ikke er påvist hos vill rensefisk. Et FHF-prosjekt konkluderte i 2016 med at det ikke er risiko for overføring av PD(SAV)-smitte fra rensefisk til laks. Rensefisk kan ha betydninger for overføring av andre sykdommer, men dette må det sees nærmere på i nasjonale forskrifter og kan ikke danne grunnlag for et nytt krav (ny strategi) i en lokal soneforskrift. Høringsaktørene mener at konsekvensen av et slikt forbud kan være økt import og flytting av villfanget leppefisk over store avstander. Dette vil være ugunstig i et helhetlig helseperspektiv, da det øker risiko for andre sykdommer, f.eks. AGD. Fordi rensefisk fisket i bekjempelsessonen vil brukes lokalt, samt at risiko for smitteoverføring til laks anses som uvesentlig, bør avsnittet om rensefisk i 13 fjernes. Vi mener det er hensiktsmessig å harmonisere et eventuelt krav til rensefisk med krav som stilles i nasjonal forskrift. Bestemmelsen om forbud mot å flytte rensefisk som er fanget i bekjempelsessonen ut av sonen, tas ut av forskriften. Det vil kunne være behov for endringer i bestemmelsen når nasjonal forskrift fastsettes, og vi forbeholder oss derfor muligheten til å komme tilbake til temaet når nasjonal forskrift fastsettes. 6. Krav til akvakulturanlegg med laksefisk i bekjempelsessonen SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS peker på at bruk av CT-verdier som grunnlag for inngripende tiltak som utslakting/destruksjon er en for usikker metode. 10

11 Høringsaktøren opplyser at de fra Veterinærinstituttet har fått opplyst at kvantitativ analyse av PCR-prøver per dato ikke er akkreditert. I prinsippet forteller derfor PCR-analysen at viruset er påvist eller ikke påvist. CT-verdiene er å oppfatte som veiledende og vil variere fra maskin til maskin og også fra dag til dag. Det er ikke mulig å direkte sammenligne CT-verdier mellom ulike laboratorier med ulike metoder for ekstraksjon og PCR. SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS mener derfor det er uforholdsmessig at prøvesvar fra et begrenset antall fisk der usikkerheten i prøvesvarene er så vidt stor, skal kunne føre til så inngripende tiltak som utslakting/destruksjon av hele lokaliteter. Når Veterinærinstituttet mener at det er vanskelig å vurdere virusnivå basert på CT-verdi, er ovennevnte virksomheter i tvil om at dette kan håndteres forsvarlig av Mattilsynet. Det vises videre til utkastets 8 annet ledd om at «Alle anlegg med laksefisk i bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres etter at de er tømt for fisk. Deretter skal alle anlegg med laksefisk i sjø i sonen brakklegges samtidig i minimum to måneder». Dette tiltaket mener SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS også er svært inngripende fordi bekjempelsessonene omfatter flere av utsettssonene som brukes. Det medfører blant annet at vår- og høstsoner forutsettes brakklagt samtidig, noe som enten gjør at høstfisk må slaktes ut før oppnådd slaktevekt, eller at vårfisk ikke kan settes i sjøen. «Brakkleggingstiden starter når Mattilsynet skriftlig har godkjent vasken og desinfeksjonen av anleggene». Brakkleggingstid bør ikke være avhengig av Mattilsynets inspeksjonstidspunkt, men når virksomheten kan legge frem dokumentasjon på gjennomførte tiltak (opprydning, vask og desinfeksjon). Bestemmelsen bereder også grunnen for ulik forvaltningsmessig behandling fra sak til sak. Marine Harvest viser til 8 første ledd om at Mattilsynet kan fatte vedtak om tømming av anlegg, dersom det er påvist PD og det er høy virusutskillelse. Marine Harvest etterlyser en definisjon av «høy virusutskillelse». Mattilsynet er enig i at brakkleggingstiden som hovedregel kan starte fra det tidspunktet virksomheten kan legge frem dokumentasjon på gjennomførte tiltak (opprydding, vask og desinfeksjon). Vi vil generelt mene at krav om samtidig brakklegging etter utslakting av slaktemoden fisk vil være mindre inngripende enn en videreføring av gjeldende «stamping out»-strategi. Vi er også enige i at det kan være vanskelig å vurdere CT-verdier og spesielt å sammenlikne CT-verdier fra ulike laboratorier. Slike opplysninger kan likevel, sammen med annen informasjon om smitterisiko, bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for Mattilsynet. 7. Krav om rengjøring av båter og utstyr fra bekjempelsessonen SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS viser til 10 «Servicebåter, avlusingslektere, oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer, og annet utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres før utstyret tas i bruk i et annet akvakulturanlegg. Akvakulturanlegget skal utarbeide en plan for rengjøring og desinfeksjon for båter og utstyr nevnt i første setning», og mener at ansvaret her må tillegges aktører som eier og opererer det aktuelle materialet. 11

12 Når det gjelder en del av utstyret nevnt ovenfor vil dette være innleid utstyr. De mener derfor at det ikke er hensiktsmessig at akvakulturanlegget skal legge planer for rengjøring og desinfeksjon av slikt utstyr. Det må firmaet som opererer utstyret gjøre. Det er akvakulturanleggets ansvar at servicebåter, avlusningslektere etc. gjennomfører rengjøring og desinfeksjon etter at utstyret er brukt i anlegget. Akvakulturanleggets plan for rengjøring og desinfeksjon av slikt utstyr må gjerne bygge på prosedyrer utarbeidet av leverandøren av tjenestene, men ansvaret ligger på akvakulturanlegget. Akvakulturanlegg er pålagt krav til internkontroll for å sikre oppfyllelse av akvakulturlovgivningen bl.a. å sikre rutiner for å unngå smittespredning. 8. Transport i bekjempelsessonen SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS mener at setningen «Levende laksefisk som ikke skal til et bestemmelsessted i bekjempelsessonen, skal så langt som mulig transporteres utenom bekjempelsessonen» er meningsløs. Videre viser de til 12 fjerde ledd, og spør hva som menes med «annen behandling av transportvann»? SalMar mener at godkjenning av vask og desinfisering må kunne gjøres av annet personell enn Veterinærer eller Fiskehelsebiologer etter godkjent akkreditering og opplæring. Mattilsynet kan ikke se at bestemmelsen i forslagets 13 første ledd er meningsløs. Laksefisk som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal benytte skipslei som ikke går gjennom bekjempelsessonene der dette er gjennomførbart. Behandling av transportvann som anses forsvarlig med tanke på å unngå spredning av PDsmitte kan tillates etter vurdering av Mattilsynet. Brønnbåttransport antas å være en mulig kilde til spredning av smitte. Mattilsynet mener det er nødvendig at godkjenningen av vask og desinfeksjon gjøres av personer med tilstrekkelig kompetanse innen smitte fra akvatiske dyr. 9. Opphevelse av bekjempelsessonen SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS viser til at kravet om to måneder samtidig brakklegging representerer endring av tidligere strategi, regelverk og grunnforutsetning. I gjeldende PD-soneforskrift 11 er det krav om samtidig brakklegging på én måned. Driftsplaner er godkjent i henhold til de gjeldende krav, og i 2015 var de ovennevnte virksomhetene i mål med omlegging av drift og utvidelse av sonene i Nord- Trøndelag. I forslaget til kontrollområdeforskrift bryter Mattilsynet med gjeldende og forutsigbar strategi og krever dobbelt så lang brakkleggingstid i to adskilte soner. Samtidig brakklegging vil være et særlig viktig virkemiddel for smittesanering dersom vi går bort ifra «stamping out» som hovedvirkemiddel i sonen. Det er derfor viktig at den samtidige brakkleggingen gjennomføres på en måte som sikrer at en unngår smitteoverføring til neste utsett. 12

13 Veterinærinstituttet skriver i brev av 5. april 2016 (ref: 16/18359) et svar på Mattilsynets bestilling av kunnskapsstøtte brakklegging og desinfeksjon av oppdrettsanlegg m.a. følgende: Smittestoffer i de frie vannmasser vil kunne finnes rundt lokaliteter med smittet oppdrettsfisk. Imidlertid vil vannstrøm og fortynning eliminere smitte i vann i løpet av kort tid etter at smittekilden er fjernet. Som konklusjon for sjøanlegg, så mener vi at to måneder generell brakklegging etter hver produksjonssyklus, samt én måned koordinert brakklegging i koordineringsområde er tilstrekkelig utfra hensynet til smittehygiene generelt, dersom adekvat vask og desinfeksjon av installasjon er gjennomført. Pankreassjuke: Erfaringene med to måneder brakklegging av lokalitet etter påvist PD tyder på at dette er tilstrekkelig. Studier av overlevelse av virus i sjøvann, har vist ei halveringstid opptil 7-8 døgn ved temperaturer på 4 10 C, mens viruset har vist infektivitet etter mer enn to måneder i sterilt sjøvann (Graham et al, 2007). Temperaturen har betydning for overlevelse av PD-virus i sjøvann. Vi vil derfor ut fra Veterinærinstituttets råd, og innspill i høringsrunden åpne for at Mattilsynet ved høye sjøtemperaturer kan tillate kortere samtidig brakklegging enn to måneder, men ikke mindre enn én måned samtidig brakklegging. 10. Opphevelse av overvåkingssonen SalmoNor AS, Emilsen Fisk AS, SinkabergHansen AS og Nils Williksen AS viser til kravet om at overvåkingssonen oppheves to år etter at bekjempelsessonen er opphevet, og mener at det er unødvendig med et tid- og kostnadskrevende pålegg i Nord-Trøndelag når området ikke har en eneste påvisning av PD. Ny PD-forskrift vil være vedtatt før bekjempelsessonen oppheves. Reguleringene i den nye forskriften anses å være tilstrekkelige for å begrense PD, det er derfor ikke behov for 17 og denne bør følgelig utgå. Vi har vurdert høringsinnspillet på dette punktet, og tar ut bestemmelsen ettersom vi tar sikte på å harmonisere bestemmelsene om overvåking med nasjonal forskrift når den er fastsatt. Varigheten av overvåkingssonen i kontrollområdeforskriften avhenger av situasjonen på det tidspunktet bekjempelsessonen oppheves. Forskriftsendring som fastsetter varigheten av overvåkingssonen vil bli sendt på høring. 13