1. Innledning. Følgende høringsinstanser har uttalt seg: Saksnr.: 2014/145546

Transkript

1 SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER TIL UTKAST TIL MAL FOR FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDE FOR Å BEKJEMPE INFEKSIØS LAKSEANEMI (ILA) HOS AKVAKULTURDYR 1. Innledning Mattilsynet har mottatt fem høringsuttalelser. Av disse var to positive eller uten kommentarer til forslaget. Innspillene blir sammenstilt og vurdert i teksten under. Følgende høringsinstanser har uttalt seg: Saksnr.: 2014/ Høringsinstans Merknad Ingen merknad 1 Veterinærinstituttet x 2 Fiskeridirektoratet x 3 Nærings- og fiskeridepartementet x 4 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening x 5 Kystverket x 2. Høringsinstansenes synspunkter Veterinærinstituttet (VI): Veterinærinstituttet er av den oppfatning at endringene foreslått i høringen innebærer en styrking av tiltak for å redusere risikoen for spredning og bekjempelse av ILA etter utbrudd. Instituttet mener at kravet til månedlig helsekontroll er sentralt. Imidlertid påpeker VI at en konkretisering av maksimal tid mellom kontrollene og henvisning til driftsforskriften, kan virke normerende og derfor uheldig. VI ber om at det konkretiseres i 5 at Mattilsynet kan pålegge ytterligere kontroller og prøveuttak med sikte på å påvise sykdom eller virulent ILA-virus selv om det ikke foreligger økt dødelighet eller andre tegn på sykdom. Målrettet undersøkelse av fisk med sykdomstegn for virulent ILA-virus, kan bidra til langt tidligere påvisning av smittespredning enn observasjon av dødelighet. Veterinærinstituttet mener det er positivt at det konkretiseres i forskriftene et forbud mot fangst og flytting av rensefisk. Videre påpeker VI at Mattilsynet ikke bør ta ut gjeldende bestemmelse i 9 om tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Det vises til at andre arter i oppdrett kan utgjøre en risiko for smittespredning som vektor, selv om arten ikke selv er å anse som mottagelig for ILA. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD): Innspill til 6 om rengjøring av nøter med mer: NFD oppfatter det slik at den endring som er foreslått til 6 første ledd om at nøter fra bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som Mattilsynet tillater, som en innstramming i forhold til dagens krav. NFD ønsker seg en bedre begrunnelse for hvorfor kravet skal gjøres strengere. Innspill til 7 om slakting: Innspill til første ledd første setning: NFD kommenterer kravet i 7 første ledd og mener at kravet om godkjent avløpsbehandling etc. for slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen er overflødig, i og med at kravet allerede gjelder i slakteriforskriften. 1

2 Innspill til første ledd andre setning: NFD ønsker at «unntaksvis» i setning der forskriften gir Mattilsynet anledning til å gjøre unntak fra forbud mot plassering av fisk i slaktemerd, endres til i «særskilte tilfeller». NFD begrunner ikke forslaget nærmere. Innspill til fjerde ledd: NFD kommenterer at krav om godkjent avløps- og avfallshåndtering gjelder alle tilvirkingsanlegg med mindre det er gitt dispensasjon fra slakteriforskriften. Vi forstår det slik at NFD mener kravet i mal-forskriften er overflødig. Innspill til 10: NFD stiller spørsmål ved hvilke anlegg krav om rapportering av dødelighet gjelder for. Det vises til at første ledd angir «alle anlegg med laksefisk», mens kravet til månedlige helsekontroller i annet ledd er avgrenset til anlegg med mottagelige arter av laksefisk. Departementet foreslår at det henvises til sykdomsforskriften som definerer mottagelige arter. NFD påpeker at krav til ukentlig rapportering av dødelighet i stedet for hver 14. dag i overvåkingssonen vil gi merarbeid for virksomhet og tilsyn. Departementet ber om bedre sannsynliggjøring av at strengere rapporteringskrav fører til dokumentert og redusert smittespredning (forslagets 10 første ledd). Videre ønskes det bedre sannsynliggjort at hyppigere helsekontroller vil gi gevinst, særlig i overvåkingssonen der det er betydelig lavere risiko for smittespredning. NFD viser til at endringen som foreslås vil medføre økte kostnader for anleggene (knytter seg til forslagets 10 andre ledd). Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL): FHL savner bedre utredning av hvilke kostnader forslagene vil innebære for akvakulturanleggene sett opp mot hvilken gevinst som vil oppnås i bekjempelsesarbeidet. Det vises til at forslagene er begrunnet i nyeste kunnskap om sykdommen og hensiktsmessig bekjempelsesstrategi, men mener dette må utdypes og suppleres med vurderinger fra for eksempel Veterinærinstituttet. FHL viser videre til at det er det enkelte selskaps risikovurdering som skal ende opp med nødvendig frekvens for helsekontroll. Det bør foreligge en bedre kost-nyttevurdering som underbygger forslaget (knytter seg til forslagets 5 og 10.) FHL er enig i krav om registrering av dødelighet, men mener det er lite formålstjenlig at kun en i forskriften nærmere definert økning i dødeligheten bør utløse varsel til Mattilsynet. Det vises videre til at alle registreringer er tilgjengelig for tilsynet ved inspeksjon eller på anmodning. Kommentaren er knyttet til kravet i forslagets 5 om ukentlig innsending av dødelighetslister. Videre mener FHL at 7 tredje ledd som er foreslått tatt ut av malen like godt kan stå i forskriftsmalen. Dersom det skal være et forbud mot oppbevaring i slaktemerd eller å slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig kan det like godt stå direkte i forskriften. Når det gjelder forbudet mot fangst og flytting av rensefisk savner FHL at kravet underbygges av en risikovurdering knyttet til potensiell spredning av agens eller vitenskapelige vurderinger om kost/nytteeffekter ved et slikt forbud (knytter seg til forslagets 9). 3. Mattilsynets vurdering av innspillene og forslag til endringer 2

3 Generelt: Mattilsynet har fokus på at regelverket rettet mot oppdrettsnæringen skal være effektivt. Regelverket må samtidig være formålstjenlig. I de tilfeller der det er rom for å gjøre forenklinger som fører til en lettere hverdag for virksomheter og myndigheter, vil slike forenklinger bli valgt. Mattilsynet har innen sykdomsforvaltning akvatiske dyr et samfunnsansvar for å sikre god dyrehelse. Forsvarlig smittehåndtering må først og fremst sikres. Forslagene som nå har vært hørt er først og fremst viktige for å hindre videre smittespredning når utbrudd først er et faktum. Til 5: 5 første ledd om krav om ukentlig rapportering av dødelighet i bekjempelsessonen: FHL kommenterer krav om daglig dødelighet som skal registreres og ukentlig sendes Mattilsynet. I akvakulturdriftsforskriftens 13 er det et krav om varsel til Mattilsynet ved forøket dødelighet. Hva som utgjør forøket dødelighet er nærmere definert av Mattilsynet. Det er imidlertid ikke klart for oss hva som ligger i innspillet fra FHL på dette punktet. Vi velger å oppfatte det slik at FHL mener det er nok at Mattilsynet har tilgang på dødelighetslister ved inspeksjon på anleggene. Kravet i kontrollområdeforskrifter går ut på ukentlig innsending av lister som viser dødelighet i en sone der det er særskilt overvåking etter utbrudd av sykdom. 5 første ledd er ikke en bestemmelse som er foreslått endret ved høringen som nå oppsummeres. Mattilsynet mener det ikke vil være tilstrekkelig kontroll med anleggene i bekjempelsessonen dersom kontroll av listene kun skal skje ved inspeksjon. Ønske fra VI om at det konkretiseres i 5 at MT kan pålegge ytterligere helsekontroller/prøvetaking: Bestemmelsen som fastsetter krav om frekvens på helsekontroller, formulerer kravet til frekvens til «minst en gang i måneden». En gang i måneden er et minimumskrav. Formuleringen er ment å ivareta muligheten for at det fra selskapets side foretas hyppigere kontroll fra helsetjenesten basert på egne risikovurderinger. I enkelte tilfeller med utbrudd av ILA, vil Mattilsynet vurdere det slik at kontroll med fiskens helse en gang i måneden kan innebære for dårlig kontroll med sykdomsutviklingen. I slike tilfeller kan Mattilsynet selv beslutte å utføre intensivert kontroll med anleggene i kontrollområdet, evt. særskilt begrunne krav om økt frekvens på helsetjenestens kontroller knyttet til enkeltutbrudd. Mattilsynet fastholder formuleringen i mal-utkastet om frekvens på helsekontroller, men holder muligheten åpen for at enkelte ILA-tilfeller kan tilsi krav om økt frekvens på kontroller fra helsetjenestene. I så tilfelle vil kravet bli begrunnet særskilt i den korte høringsrunden. Mattilsynet er imidlertid enig med VI i at bestemmelsen bør formuleres og presiseres slik at helsekontrollen rettes mot å avdekke virulent ILA-virus. I den pågående ILA-epidemien i Nord, har Mattilsynet valgt en formulering i kontrollområdeforskriftene som er mer i tråd med innspillet fra Veterinærinstituttet. Malen endres tilsvarende. Innspill fra FHL til 5 om helsekontroll: FHL mener at det er det enkelte selskaps risikovurdering som skal ende opp med nødvendig frekvens for helsekontroll. Videre ønsker FHL seg en bedre kost/nytteeffekt knyttet til tiltaket, supplert med vurderinger fra Veterinærinstituttet. Mattilsynet er ikke enig med FHL i at det kan overlates til den enkelte virksomhet å ta ansvar for frekvens på helsekontroller. Myndighetene har i lang tid ved krav i akvakulturdriftsforskriftens 50 funnet det nødvendig å sikre minimumsfrekvens på utføring av helsekontroll i ulike anlegg. I forslaget til oppdatert 3

4 forskriftsmal vektlegges flere helsekontroller ved utbrudd av ILA. Mattilsynets erfaring er at det ikke kan overlates til den enkelte virksomhet å beslutte hvor ofte fiskens tilstand må sjekkes for å hindre smittespredning. Det må også tas ansvar for helheten. Mattilsynets risikovurdering tilsier at månedlig frekvens vil være et minimum for anlegg som ligger i en midlertidig sone for bekjempelse og overvåking. Vi viser også til at Veterinærinstituttet poengterer at det bør tydeliggjøres at kravet til månedlig helsekontroller er et minimum. Mattilsynet opprettholder krav om helsekontroll fra selskapenes helsetjeneste minst en gang i måneden i bekjempelsessonen. Teksten endres til å presisere at kontrollen må ta sikte på å avdekke ILA-smitte. For kommentarer til innspill til forslag om økt frekvens på helsekontroller i overvåkingssonen, se nærmere under til om attestering og godkjenning av vask og desinfeksjon fra Mattilsynet: Bestemmelsene om vask/desinfeksjon av anlegg, Mattilsynets attestering/godkjenning av vask og påfølgende brakklegging er endret for å gjøre prosessen smidigere. Tekst om brakklegging endres til «Brakkleggingsperiode starter etter at Mattilsynet har gitt tillatelse». Hensikten med endringene i 5 på dette punkt, er å gi tilsynet mulighet til å vurdere i hvert tilfelle hvordan vask og desinfeksjon kan godkjennes. I dagens mal er det krav om attestering og godkjenning av vask fra Mattilsynet, før brakklegging kan starte. Det viktige med kravet er at Mattilsynet har kontroll med at saneringsprosessen er tilfredsstillende. Hvor tett på anlegget tilsynet må være for å sikre seg kunnskap om tilstrekkelig håndtering, vil variere. Endringen vil kunne innebære en forenkling for mange anlegg. Tillatelse til start av brakklegging som følge av akseptabel rengjøring, kan gis i en e-post. Hvorvidt tilsynet ser behov å kontrollere vask og desinfeksjon gjennom inspeksjon fra tilsynet før tillatelse til start av brakklegging gis, avgjøres av tilsynet i hvert tilfelle. Til 6: Innspill fra NFD til 6 om rengjøring av nøter mm: NFD oppfatter det slik at foreslått endret formulering innebærer en innstramming. Formulering i gjeldende mal for ILA-forskrifter er at nøter skal leveres til et notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet, og til å holde nøter fra bekjempelsessonen adskilt fra andre nøter. Forslaget i endret mal er krav om tillatelse fra Mattilsynet for valg av notvaskeri. Hensikten er å få bedre kontroll med hvilke vaskerier som utfører rengjøring i en situasjon med utbrudd av ILA. Notvaskerier er ikke underlagt krav om godkjenningsordning der smittemessige forhold vurderes. Det er imidlertid utvilsomt at virksomheten mottar materiale for håndtering som kan spre smitte. Mattilsynet foreslår derfor å påta seg en ekstraoppgave med klarering i enkelttilfeller hvilket notvaskeri som kan benyttes. Dette gjøres for å sikre bedre kontroll med at ILA-smitte ikke spres via vasking av nøter. Fokus flyttes fra hvilke muligheter vaskeriet har, til en vurdering av om det konkrete notvaskeri rent faktisk unngår å spre smitte. Mattilsynets lokalnivå melder om utilfredsstillende kontroll med faren for spredning av smitte som vask av nøter representerer. Dette er begrunnelsen for foreslått ny formulering. Hvilket notvaskeri som kan benyttes og nærmere detaljer om transport etc. av nøter avklares som oftest i en og samme henvendelse til Mattilsynet. Dette bør tilsi at kravet er forholdsmessig (ikke for byrdefullt) i en situasjon med fare for videre spredning av smitte av ILA. Mattilsynet mener dette er en fornuftig og nødvendig innstramming for å hindre videre spredning av smitte. Til 7: 4

5 Innspill fra NFD til 7 første ledd om slakting: NFD mener at kravet som fremkommer av bestemmelsens første ledd og som ikke er ny med endringen, er overflødig. Det vises til at krav om godkjent avløpsbehandling etc. allerede er gjeldende krav i slakteriforskriften. Det er riktig som påpekt av NFD at krav om godkjent avløpsbehandling følger av slakteriforskriften. Formuleringen, som fremkommer i malens 7 første ledd, ønskes likevel tatt med i ILA-bekjempelsesforskriftene. Mattilsynet har årelang erfaring med slakting og tilvirkning av smittet og syk fisk. Erfaringen tilsier at det er behov for kravet i første ledd. Anleggene som mottar fisk for slakting og tilvirking kan i perioder drifte med ulike typer avvik fra kravene i gjeldende regelverk. Dette som en følge av muligheten for dispensasjon eller at avvik oppstår mellom tilsyn fra Mattilsynet. I en situasjon med utbrudd av ILA er det viktig at oppdrettsselskap og tilsyn er oppmerksom på at slakteri/tilvirkingsanlegg som ikke tilfredsstiller kravene til smittesikker aktivitet, ikke skal motta fisk fra bekjempelsessonen. Mattilsynet opprettholder endringen som er foreslått til første ledd. Andre setning der NFD foreslår å bytte ordet «unntaksvis» ut med begrepet «særskilte tilfeller»: Mattilsynets forslag om at det «unntaksvis» kan gis tillatelse til plassering av fisk i slaktemerd er et bevisst valg. «Særskilte tilfeller» tilsier en mer ekstraordinær situasjon. Det vil tilsi en snevrere unntaksmulighet. Mattilsynet ønsker at tilsynet skal kunne vurdere å gi slik tillatelse når slakteriet ber om det og det er smittemessig forsvarlig å gi slik tillatelse. Innspill fra FHL til 7 tredje ledd: FHL foreslår at gjeldende bestemmelse i forskriftsmalens 7 tredje ledd om oppbevaring av fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd etc., som var foreslått tatt ut, fortsatt skal fremgå direkte av forskriftsmalen. Mattilsynet følger oppfordring fra FHL og lar bestemmelsen fremgå av malen. Det vil gi bedre forutsigbarhet for hvilken regulering som vil gjelde i området. Mattilsynet vil uansett måtte vurdere situasjonen i det aktuelle tilfellet før ny kontrollområdeforskrift fastsettes. Det har den siste tiden vært en utvikling mot mer bruk av direktelossing. Mattilsynet har muligheten til å tillate at ILA-fisk losses direkte ved slakteriet samtidig som frisk fisk er merdsatt ved samme slakteri. En slik tillatelse forutsetter at Mattilsynet vurderer at håndteringen kan skje uten risiko for smittespredning. For eksempel ved at avløpet fra slakteriet er langt unna og rutiner ved slakteriet er gode rent smittemessig Det er uansett ikke tillatt å slakte annen fisk ved slakteriet før slakteriet er rengjort og desinfisert etter slakting av ILA-fisk, jf. fjerde ledd. Bestemmelsen tas inn igjen i forskriftsmalen, men justeres til å ta høyde for dagens praksis. Innspill fra NFD til 7 fjerde (nytt femte) ledd: I likhet med slakteri er det viktig at tilvirkingsanlegg som mottar fisk fra bekjempelsessonen er i stand til å hindre videre smittespredning. Tilvirkingsanlegg som opererer under dispensasjon fra slike krav eller har avvik av betydning for smittespredning bør ikke kunne motta fisk i en bekjempelsessituasjon (se kommentaren til 7 første ledd). Endringen som er foreslått til fjerde ledd er ikke kommentert av høringsinstansene og fastsettes. I tillegg gjøres en rent språklig endring ved at ordene «tatt ut» fjernes i siste setning fordi ordene vurderes som overflødige. Til 8: Ingen høringsinstanser har kommentert forslag til endring av første og annet ledd. Endringene vedtas som hørt. I tillegg flyttes sjette ledd og blir nytt tredje ledd for å bedre forståelsen. 5

6 Til 9: Annen akvakulturrelatert virksomhet i 9: Bestemmelsen om at Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen som i høringen var foreslått tatt ut, tas inn igjen i malen etter innspill fra Veterinærinstituttet. Bestemmelsen var foreslått tatt ut fordi Mattilsynet uansett har hjemmel til å beslutte slike tiltak, dersom vedtaket må anses å være nødvendig. Mattilsynet vurderer det slik at det er viktig for tilsynet i en hastesituasjon (utbrudd av ILA) å sikre at tilsynet gjør en vurdering av mulig smitte fra annen akvakulturrelatert virksomhet. Når bestemmelser fremkommer av malen, vil det sikre at tilsynet gjør en vurdering av om slike tiltak er nødvendig i det konkrete tilfellet av utbrudd. Formuleringen vil også gi forutsigbarhet for næringen om at slike tiltak kan iverksettes. Dersom det fattes vedtak med bakgrunn i bestemmelsen skal vedtakene begrunnes særskilt. Til 10: 10 første ledd om krav om ukentlig rapportering av dødelighet i overvåkingssonen: NFD påpeker merarbeidet endringen vil medføre, og ønsker bedre sannsynliggjøring av dokumentert og redusert smittespredning med forslaget. Å kreve hyppigere oversendelse av dødelighetslister til Mattilsynet enn det som er normalt, er et innarbeidet tiltak etter et sykdomsutbrudd. Tiltaket skal sikre økt kontroll med at sykdommen ikke sprer seg. Mattilsynet oppfatter det slik at økning i frekvensen av innsending av rapporter er en endring som innebærer lite ekstraarbeid for oppdretterne. Selskapene er allerede gjennom akvakulturdriftsforskriften pålagt å registrere dødelighet. Forskriften som regulerer anleggenes håndtering av lakselus krever ukentlig innsending av luserapporter i deler av året. De fleste anlegg har derfor i dag gode rutiner og systemer for registrering og innsending av tall til myndighetene. At anleggene allerede har rutiner for innsending av rapporter til Mattilsynet ukentlig, samt at anleggene stort sett benytter innarbeidede digitale systemer for å sikre kontroll, taler for at økt frekvens i den tiden overvåkingssonen består, ikke skal utgjøre en stor ekstrabyrde. Mattilsynet mener videre at økt frekvens på rapportering av dødelighet ikke kan ses utelukkende som en ulempe som påføres næringen. Anleggene i området sikres bedre overvåking over en sone som er opprettet som følge av smittsom sykdom. Tidlig oppdaging av sykdom vil kunne gi gevinst i form av at færre fisk må slaktes tidlig ved at syk fisk fjernes raskt. Ordningen vil i tillegg innebære noe merarbeid for Mattilsynets inspektører. Imidlertid består en overvåkingssone i en begrenset periode. Mattilsynet mener det er god sykdomsforvaltning å ha en periode med slik økt overvåking etter sykdomsutbrudd. 10 og innspill om språkbruk og dermed omfang av kravet: NFD viser til at første ledd setter krav om rapportering for alle anlegg med laksefisk, mens kravet i andre ledd om helsekontroll er avgrenset til mottagelige arter av laksefisk. NFD viser til at det kan være formålstjenlig å henvise til omsetnings- og sykdomsforskriftens definisjon av mottagelige arter. NFD har rett i at det ikke er hensiktsmessig å ha ulike målgrupper for disse kravene. Vi har med bakgrunn i innspillet gjort en ny gjennomgang av hva som blir riktig og hensiktsmessig begrep for å omfatte oppdrett av de arter som har betydning for smittesituasjonen i malen. Vi har konkludert med at det blir korrekt å benytte begrepet laksefisk, og definere hvilke arter som for forskriftens formål skal inngå i begrepet. Artene tatt med i definisjonen av laksefisk i malens 3, er arter som er aktuelle for oppdrett i Norge. Med tanke på potensiell smittespredning er det artene atlantisk laks, ørret, regnbueørret og røye det er viktig å omfatte med de reguleringene som er tatt med i malen. Beslutningen er basert på informasjon fra VI og VKM. 6

7 Kravene i begge leddene i 10 skal rette seg mot anlegg med laksefisk av arter som inngår i definisjonen av laksefisk i 3. Dette er rettet opp i forskriftsmalen. Definisjonen av laksefisk er gjort lettere å forstå ved at norske navn på artene er lagt til. 10 andre ledd om krav til månedlige helsekontroller i overvåkingssonen: Vi er usikre på hva NFD mener med at sykdommen er utryddet i overvåkingssonen. Dersom det besluttes opprettet et kontrollområde ved utbrudd av ILA, vil det skje pga. en bekreftet diagnose av sykdommen. En overvåkingssone opprettes fordi vi vurderer risiko for ILA til å være større nettopp i det området enn i andre deler av landet. Mattilsynet mener det er innlysende at økt undersøkelsesfrekvens og omfang øker sannsynligheten for å oppdage smitte og sykdom på et tidligere tidspunkt. Vi viser til innspillet fra Veterinærinstituttet som understreker dette poenget. VI skriver at målrettet undersøkelse av fisk med sykdomstegn for virulent ILA-virus, kan bidra til langt tidligere påvisning av smittespredning enn observasjon av økt dødelighet. Norge har internasjonale forpliktelser til å bekjempe listeførte sykdommer som ILA. Mangelfull oppfølging av anlegg i nærområder til utbrudd kan ha ført til at fisk med sykdomssmitte er eksportert til andre land. Slike tilfeller kan ramme eksportmulighetene til andre aktører, og føre til alvorlige konsekvenser for en samlet næring. I den seinere tid har vi hatt en omfattende epidemi av ILA i Nordland og Troms. Mattilsynet har i forbindelse med utbruddene mottatt henvendelser fra utenlandske myndigheter. Henvendelsene viser at det kan ha stor betydning for eksportmulighetene til enkeltland hvorvidt norske myndigheter har kontroll med sykdomsutbrudd og hvordan disse diagnostiseres. I denne sammenhengen er det avgjørende med god helsekontroll og at eventuell smitte og sykdom blir avdekket på et tidlig tidspunkt. Krav om månedlige helsekontroller antas å være en billig investering for anleggene som berøres. Hele næringen er avhengig av tillit til at Norge praktiserer sin sykdomshåndtering på en betryggende måte. Avtale om helsekontroll fra ekstern helsetjeneste som gjelder 12 besøk pr år oppgis fra noen helsetjenester å koste i størrelsesorden kr mer per år enn avtale om seks besøk årlig. Utviklingen av næringen har ført til økt produksjon på færre og større lokaliteter. Biomasse per lokalitet er nå ofte langt større enn det som var vanlig tidligere. Også i forhold til kostnader med helsetjenester må det antas å være stordriftsfordeler med større anlegg. Ved hvert av dagens helsekontrollbesøk får fiskehelsestjenesten gjennomført helsekontroll av en stor mengde fisk på en og samme gang. Når det var flere lokaliteter med mindre biomasse var det totalt behov for et høyere antall besøk fra helsetjenesten. Kostnaden som helsekontrollen utgjør per tonn (enhet) produsert fisk for et selskap, har i de siste ti år gått ned på grunn av økt produksjon på færre lokaliteter. Månedlig helsekontroll kan ha avgjørende betydning for kontroll med smitteforholdene ved store lokaliteter med et høyt antall fisk. For å sikre tilstrekkelig kontroll med fiskens smittestatus med dagens større anlegg, må både frekvensen og omfanget per kontroll økes. Ved store anlegg er det økt risiko for smitte og konsekvensen av sykdom blir tilsvarende større. For å oppnå et tilstrekkelig nivå for helsekontroll har Mattilsynet vurdert minimum månedlig helsekontroll som et nødvendig forebyggende tiltak i en situasjon med sykdom i området. God overvåking vil gi tidlig oppdagelse av smitte med alvorlig sykdom, noe som igjen vil føre til mindre risiko for sykdomsspredning. Mattilsynet mener at økt helsekontroll vil kunne bidra til økt lønnsomhet på sikt. 7

8 Slik Mattilsynet ser det, legges det ikke opp til et omfattende, kostbart nytt regime med forslaget. Månedlige helsekontroll er i dag gjeldende krav i flere områder med ILA-utbrudd i Nord Norge. Tilsvarende krav gjelder i Nordfjord, i Midt- Norge og deler av Nordland som følge av PD-situasjonen. Utbrudd av sykdommen i nærheten utgjør en utsatt og uvanlig situasjon. Perioden dette gjelder vil være begrenset. Månedlig helsekontroll bør være minimum når det gjelder fisk i anlegg som er mottagelige for ILA. Mattilsynet opprettholder forslag om å innføre helsekontroller med minimum en måneds hyppighet i hele kontrollområdet når utbrudd av ILA er påvist. Til overskrift: Forskriftsmalens overskrift var ikke foreslått endret ved høringen og det er ikke kommet innspill til overskriften i høringsrunden. Mattilsynet benytter likevel anledningen til å korte noe ned på overskriften. Forskriftens formål fremkommer av 1, det er ikke nødvendig å ramse opp alle formål i forskriftens navn. Kontrollområdeforskrifter gjentar i navnet kommunene de skal gjelde for. I og med at området kan strekke seg over flere kommuner kan overskriften på forskriften bli lang, vi korter derfor ned på beskrivelse av hensikt med forskriften. Til 11 om transport i overvåkingssonen: 11 var ikke foreslått endret ved høringen og det er ikke kommet innspill til 11 i høringsrunden. Mattilsynet har gjennom revisjonen likevel valgt å endre bestemmelsen. Endringen berører kun systematikk og presisering av ordlyden, for å oppnå korrekt forståelse. Andre ledd blir nytt første ledd. Andre ledd presiseres ved at det tydeliggjøres at registreringene som kreves gjelder tiltak fastsatt i medhold av første ledd. Opprinnelig ordlyd gjaldt tiltak fastsatt i forskriften. Endringen innebærer ikke en realitetsendring. 4. Gjennomgang av foreslåtte endringer etter innspill gitt av høringsinstansene 5 andre ledd: forslaget vedtas. 5 tredje ledd: forslaget vedtas, men bestemmelsen presiseres ved at kontrollen skal rette seg mot å avdekke virulent ILA-virus. 6 første ledd: vedtas som foreslått. 6 tredje ledd: vedtas som foreslått. 6 femte ledd: vedtas som foreslått. 7 andre ledd: vedtas som foreslått. 7 tredje ledd: tas inn igjen i bestemmelsen og presiseres. 7 femte ledd: vedtas som foreslått. 8 første ledd: vedtas som foreslått. 8 andre ledd: vedtas som foreslått. 9 første ledd: vedtas som foreslått. 8

9 9 andre ledd: tas inn igjen i bestemmelsen. 10 andre ledd: forslaget vedtas, men bestemmelsen presiseres. Innspill til konsekvent språkbruk fra NFD til 10 har også ført til retting av 5. 9