Innkalling til årsmøte i Sør-Helgeland Regionråd juni 2017 Skogsholmen Gjestegård, Vega

Transkript

1 Ordfører André Møller «Andrine Solli Oppegaard «Britt Helstad «Kari Anne Bøkestad Andreassen «Johnny Hanssen Rådmann Brit Skjevling «Øystein Johannessen «Knut Toresen «John Arne Andersen «Pål Trælvik Fylkespolitikerne fra Sør-Helgeland Avisene Innkalling til årsmøte i Sør-Helgeland Regionråd juni 2017 Skogsholmen Gjestegård, Vega SAKSLISTE Referatsaker 1. Uttalelse vedr. nedleggelse av pass-utstedelse på Helgeland, Justis- og beredskapsdepartementet 2. Kystplan Helgeland for Brønnøy kommune- endringer i planforslaget etter første høring, Brønnøy kommune 3. Svar på henvendelse ang. endring av bussavgang fra Brønnøysund til Mosjøen, NFK 4. Etablering av politikontaktordningen i Nordland PD, Nordland Politidistrikt Sør-Helgeland Regionråd Postboks Brønnøysund Kontoradresse: Storgt Tlf (01) Sekretariatet Adm.leder Arnljot Arntsen Merkantil Charlotte Olsen Org.nr E-post: arnljot.arntsen@sh-region.no E-post: charlotte.olsen@sh-region.no Web: Mob

2 Saker Sak 22/2017 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 23/2017 Høring- PD-forskrift Sak 24/2017 Vannregionutvalget oppnevning av person Sak 25/2017 Ferge- og hurtigbåtrapport Sak 26/2017 Felles skolesatsing på Sør-Helgeland Sak 27/2017 Møteplan 2. halvår 2017 Sak 28/2017 Søknad om opprettelse av VG2 Akvakultur fra høsten 2018, Brønnøysund vgs Sak 29/2017 Prosess- regionalpolitisk samarbeid Sak 30/2017 Årsmelding 2016 Sak 31/2017 Årsregnskap 2016 Sak 32/2017 Valg Sak 33/2017 Eventuelt André Møller Leder Arnljot Arntsen Adm. leder Sør-Helgeland Regionråd Postboks Brønnøysund Kontoradresse: Storgt Tlf (01) Sekretariatet Adm.leder Arnljot Arntsen Merkantil Charlotte Olsen Org.nr E-post: E-post: Web: Mob

3 Sør-Helgeland Regionråd Årsmøte juni 2017 Skogsholmen Gjestegård, Vega Program Fergeavgang fra Horn kl Skyssbåt fra Nes kl Mandag 19. juni Kl Avgang fra Nes Kl Ankomst Emårsøy Omvisning Kl Avgang fra Emårsøy Kl Ankomst Skogsholmen Oppstart, behandling av saker Kl Avslutning Kl Middag og underholdning Tirsdag 20. juni Kl Frokost Kl Oppstart, behandling av saker Kl Lunsj Kl Behandling av saker Kl Avgang fra Skogsholmen Kl Ankomst Nes Kl Fergeavgang Igerøy - Horn André Møller Leder Arnljot Arntsen Adm. leder

4 BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Sør-Helgeland juni 2017, Regionråd Skogsholmen 22/2017 Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak Innkalling og saksliste godkjennes.

5 BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Sør-Helgeland juni 2017, Regionråd Skogsholmen 23/2017 Høring Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom Bakgrunn Mattilsynet mener at e n nasjonal forskrift er den beste løsningen for å forebygge og bekjempe PD. Selv om PD har spredt seg også i tiden vi har hatt PD-reguleringer, har tiltakene i det store og hele vært avgjørende for at sykdommen ikke er spredd til hele landet. Sjøavstand og vannkontakt med en lokalitet der fisken er smittet med PD, utgjør den største risikoen for å spre sykdommen til nye lokaliteter i områder hvor PD forekommer. I de tilfellene vi har hatt med PD i våre tre nordligste fylker har smitten ikke kommet passivt sørfra med havstrømmene. Smitten har i hovedsak blitt overført via brønnbåttransporter, eller ved flytting av fisk og utstyr mellom anlegg og områder. Forebyggende tiltak er derfor helt avgjørende. Når et anlegg har fått påvist PD, vil hurtig fjerning av fisken i anlegget ha stor betydning for å hindre at sykdommen etablerer seg i områder som er fri for PD. PD gir store tap PD er en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk akvakultur. Tiltak for å forebygge spredning og bekjempe PD er ressurskrevende for næringen og Mattilsynet. PD fører bl.a. til: Varierende grad av økt dødelighet Redusert matlyst og redusert vekst Forlenget produksjonstid Økt mottakelighet for andre sykdommer Større utfordringer med å holde lakselus under kontroll Skader på filet som gir betydelig redusert verdi på slaktet fisk PD gir store økonomiske tap for enkeltvirksomheter og for en samlet næring. Beregninger fra Veterinærinstituttet (se vedlegg) viser at de direkte kostnadene ved et PD-utbrudd på en lokalitet med 1 million smolt er 55,4 millioner kroner. Årlig er det i snitt ca. 100 PD-utbrudd i Sør- og Midt-Norge. De årlige kostnadene med PD for oppdretterne i Sør- og Midt-Norge er beregnet til 1,5 5,54 milliarder kroner. Beregningene er basert på dokumenterte tap ved SAV3-varianten av PD-viruset. Dokumentasjon av tap ved SAV2-varianten er noe mer mangelfull. Det er likevel enighet om

6 at SAV2 medfører om lag to måneders ekstra produksjonstid i sjø. Nøkterne anslag tilsier at oppdretterne i Nord-Trøndelag (med en produksjon på ca tonn) bare på grunn av lengre produksjonstid ville hatt et produksjonstap på over 300 millioner kroner per år med PD i anleggene. Med tilsvarende tap i Nord-Norge ville tapstallene bli store. Mange selskap arbeider nå bevisst for å korte ned produksjonstiden i sjøen pga. situasjonen med lakselus. En spredning av PD vil motvirke dette og bidra til at det blir vanskeligere å holde lakselus under kontroll. Mye håndtering i forbindelse med lusebehandling har svekket oppdrettsfiskens helsetilstand. Det gjør fisken mer mottakelig for sykdom, både PD og andre sykdommer. PD kan gi redusert markedsadgang PD er en listeført sykdom i OIE. Dette medfører at land som er dokumentert fri for PD i henhold til OIEs kriterier for fristatus kan stille krav ved handel med arter som er mottakelige for PD basert på OIE-standarden. De kan da kreve at import av mottakelige arter av fisk og fiskeprodukter som ikke er varmebehandlet, eller er ferdig pakket for salg direkte til forbruker for konsum, må komme fra anlegg som er fri for PD. Ved fremstilling av krav utover dette må de legge frem en vurdering av risiko for at handelen kan føre til at smitte overføres til mottakelige arter i eget land. Innenfor EU/EØS kan medlemsland få godkjent tilleggsgarantier ved omsetning av mottakelige arter av fisk og fiskeprodukter på tilsvarende måte dersom de kan dokumentere frihet for PD eller har et godkjent bekjempelsesprogram. Slike tilleggsgarantier skal godkjennes av EU kommisjonen (for medlemsland) eller ESA (for EFTA land). Det følger av dette at PD kan få betydning for handelen med norsk laks. En utvidelse av området med PD-smitte kan derfor være uheldig. Dagens regelverk PD forvaltes i dag gjennom to forskjellige forskrifter - e n for Vestlandet med nordlig grense ved Hustadvika i Møre og Romsdal og e n for Midt-Norge. Forskriften på Vestlandet gjelder for SAV2 og SAV3 fordi PD er definert uavhengig av hvilken subtype det er. I praksis har man imidlertid nesten utelukkende iverksatt tiltak for SAV3 i dette området. Grunnen er at man på tidspunktet forskriften ble fastsatt ikke hadde påvist SAV2 i Norge. Forskriften for Midt-Norge omhandler kun tiltak mot SAV2. Den forvaltningsmessige grensen for PD ved Buholmråsa mellom Sør- og Nord-Trøndelag har hatt avgjørende betydning for at sykdommen ikke er spredd til hele landet. Siden 2011 til februar 2017 har det vært 12 påvisinger av PD i Nord-Trøndelag. Det har vært omtrent like mange i de tre nordligste fylkene. Det er bare ett av tilfellene i Nord-Trøndelag som har ført til destruksjon av fisk. Alle andre er håndtert ved utslakting noe før plan, eller med flytting av fisk sørover for videre vekst og slakting til tilnærmet normal tid. Tiltakene som er gjennomført i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark har samlet sett hatt positiv verdi. Det har bidratt til bedre fiskehelse og velferd, økonomi og muligheter til å håndtere lakselus mot slutten av produksjonsperioden. Nye beregninger fra NMBU viser at en tilsvarende strategi vil være lønnsom også i områder i Sør-Norge der PD nå ikke bekjempes aktivt. Mange av kravene i forskriftene er likevel utdaterte, uklare og legger opp til unødig og tidkrevende enkeltsaksbehandling. Det er også for mange unødvendige detaljreguleringer i

7 PD-sonene. Det er derfor nødvendig med en ny forskrift med mer forutsigbare og tydelige krav til tiltak mot PD i ulike soner og deler av landet. Arbeid med ny forskrift Da Mattilsynet arbeidet med SAV2-forskriften i 2012, ble det diskutert om det skulle lages en nasjonal forskrift som skulle dekke hele landet og omfatte begge variantene av PD-virus. Den gangen ble det bestemt at Mattilsynet ikke skulle utarbeide en nasjonal forskrift før man hadde høstet erfaring med en SAV2-soneforskrift. Det er nå gått tre år siden SAV2- forskriften trådte i kraft og vi mener at det er høstet tilstrekkelig erfaringer til å lage en nasjonal forskrift. Før forslaget til nasjonal PD-forskrift ble utarbeidet gjennomførte Mattilsynet en åpen «temperaturmåling» der alle næringsaktører og interesserte ble invitert til å gi innspill til hvordan PD skal håndteres i fremtiden. Vi har også hatt dialog med Mattilsynets kunnskapsstøtteinstitusjoner, andre forskningsmiljøer, oppdrettsorganisasjoner og oppdrettsselskaper. I «temperaturmålingen» ble ulike alternativer til håndtering av PD presentert. Alternativene varierte fra ingen offentlige reguleringer til strenge offentlige tiltak mot PD. Dersom man gikk inn for regulering ble man utfordret på hvor streng reguleringen i så fall skal være. Flertallet av de spurte mente PD må reguleres gjennom forskrift fordi sykdommen er en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk akvakultur. Det var i hovedsak virksomheter i Midt- Norge som var imot offentlige reguleringer og tiltak. Det er også de som enkelte ganger har betalt en høy pris for å opprettholde en smittefri status som kommer andre til gode. Offentlige reguleringer og tiltak mot PD er nødvendig En nasjonal PD-forskrift er nødvendig for fortsatt forebygging og bekjemping av denne alvorlige og tapsbringende sykdommen. Bekjempingen har så langt bidratt til at sykdommen ikke har spredt seg til hele landet. Vi mener at offentlige reguleringer av PD er avgjørende for å: Hindre at sykdommen spres og etablerer seg i nye områder Redusere tapene i akvakulturnæringen Redusere risikoen for utbrudd av andre sykdommer Bedre fiskevelferden Bedre mulighetene for å holde lakselus under kontroll Sikre markedsadgangen for norsk laks Forslaget til nasjonal PD-forskrift innebærer at tiltak ved mistanke og påvisning av PD som hovedregel er uavhengig av om det er SAV2 eller SAV3 virussubtype. Unntaket er tilfeller med påvisning av SAV3 innenfor PD-sonen nord for Hustadvika i Møre og Romsdal. Her videreføres dagens praksis med slakting eller destruksjon av fisken så fort som mulig. Hovedinnhold i forskriftsutkastet Den fremtidige forvaltningen av PD som mattilsynet foreslår har følgende hovedmål: 1. Hindre spredning av PD nordover og sørover fra PD-sonen. 2. Begrense konsekvensene av PD i PD-sonen, og legge til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen er fri for sykdommen.

8 Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe PD i hele landet. Forslaget har færre detaljreguleringer enn dagens forskrifter. Samtidig foreslås det strengere krav for å hindre at PD spres ut fra PD-sonen. Utenfor PD-sonen videreføres tiltak når sykdommen påvises for å hindre at sykdommen etablerer seg i nye områder. Innenfor PD-sonen stilles det strengere krav til smitteforebyggende tiltak. Det legges til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen kan bli fri for sykdommen, men det er oppdretterne selv som må ta hovedansvaret for å bli fri for PD. Strengere smitteforebyggende tiltak innenfor PD-sonen vil også redusere risikoen for spredning av smitte ut av PD-sonen. Dette vil særlig komme anleggene i overvåkningssonen som ligger nærmest PD-sonen til gode. Forskriftsforslaget kan kort oppsummeres på denne måten: Forskriften deler landet inn i tre (alternativt fire) soner; en PD-sone der PD er endemisk, to overvåkingssoner der PD normalt ikke forekommer og et alternativ med en buffersone mellom PD-sonen og overvåkningssonen i nord. Kartet under illustrer de forskjellige sonene:

9 Sonen helt i nord og sonen helt i sør er de to overvåkningssonen der PD normalt ikke forekommer. Den største sonen (mellom pilene i rødt) PD sone der PD er endemisk. Den lille sonen (mellom rød og gul pil) alternativ med en buffersone mellom PD-sonen og overvåkningssonen i nord. PD-sonen omfatter produksjonsområdene 2 til og med 6 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger). Overvåkningssonen i sør omfatter produksjonsområde 1 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til grensen mellom Norge og Sverige). Overvåkningssonen i nord omfatter produksjonsområde 7 til og med 13 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til grensen mellom Norge og Russland). Kartet under illustrer alternativ buffersone. Alternativt opprettes det en buffersone som omfatter produksjonsområde 7 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til Langøya ved Kvaløya (Sømna)). Overvåkningssonen i nord vil da omfatte produksjonsområde 8 til og med 13 (området fra Langøya ved Kvaløya (Sømna) til grensen mellom Norge og Russland).

10 Akvakulturanlegg i overvåkningssonene som får påvist PD (SAV2 og SAV3) må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Mattilsynet kan tillate at fisken flyttes til PDsonen dersom smitterisikoen er lav. Dette viderefører dagens praksis. Akvakulturanlegg i buffersonen som får påvist SAV3 må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Akvakulturanlegg i buffersonen som får påvist SAV2 kan la fisken stå til slaktestørrelse dersom det ikke er økt dødelighet i anlegget. ( den største smittespredningen skjer før dødelighet inntreffer) Akvakulturanlegg innenfor PD-sonen nord for Hustadvika i Møre og Romsdal som får påvist SAV3, må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Dette viderefører dagens praksis. Alle akvakulturanlegg i hele landet, med unntak av settefiskanlegg som ikke benytter sjøvann, må teste fisken for PD (SAV) hver måned. Forbud mot å flytte sjøsatt fisk innen PD-sonen, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Brønnbåttransport av settefisk innenfor PD-sonen og i buffersonen må skje med båter som er dedikerte til settefisktransport. Forbud mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen, både settefisk og slaktefisk. Tilsvarende forbud mot å transportere levende fisk med brønnbåt fra buffersonen og inn i overvåkingssonen. Forbud mot å transportere fisk til slakt over Hustadvika i Møre og Romsdal. Brønnbåter, servicefartøy og utstyr må rengjøres og desinfiseres før de forlater PD- sonen og buffersonen. En utvidet hjemmel til å pålegge vaksinering mot PD, og påbud om vaksinering i buffersonen. Saksopplysning Den 18. Mai var en del oppdrettere fra Helgeland samlet i Sandnessjøen for å diskutere nytt forslag til PD-forskrift. Vi har vært i kontakt med følgende bedrifter: Marine Harvest Målet for et nytt regelverk må være å redusere videre spredning av PD, og bekjempe spredningen i områder hvor sykdommen eksisterer. Vi støtter ikke en buffersone og kan ikke se at dette bidrar til formålet med forskriften «forebygge, begrense og bekjempe PD». Konsekvensen av å innføre en buffersone er det samme som å innføre PD inn i Helgeland. Konsekvensen ved en buffersone vil være store for MHN og de øvrige oppdrettsaktørene, både i et kort og langt tidsperspektiv. Seløy Sjøfarm Høringssvar Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom Først og fremst er bedriften positiv til at det gjennomføres omfattende tiltak mot spredning av smittsomme fiskesykdommer. I forhold til tiltak er det imidlertid ulike syn på hva som er hensiktsmessig og hvem som skal ta belastingen med tiltakene. Seløy Sjøfarm AS er et selskap med to konsesjoner og er i den nasjonale sammenheng en liten aktør. Driften til selskapene foregår i et relativt lite område i kommunene Herøy og Dønna i Nordland. Som liten aktører har bedriften søkt samarbeid med andre aktører på driftstjenester

11 som eksempelvis slakting og leveranser av smolt. Bedriften har pr i dag et samarbeid mot Sinkaberg-Hansen AS og Bindalslaks AS som er utviklet over lengre tid. Dette samarbeidet har vært gjensidig fruktbart for alle parter, det er et sterkt ønske om å videreføre og videreutvikle dette samarbeidet. Det benyttes også tjenester innen servicebåt, brønnbåt og avlusningstjenester som har virkefelt på tvers av forslåtte sonegrenser og dermed vil bli påvirket av en eventuell endring av forskriften. Bedriftene ser med økende bekymring på sykdomssituasjonen på Helgeland, nord for Dønna er det betydelig innslag av ILA og i sør er det en stadig økende hyppighet av Pankreassykdom. Seløy Sjøfarm AS anser at sannsynligheten for at det finnes ytterligere PD smitte på Helgeland som svært høy, dette understrekes ved at området for screening for tre år siden ble utvidet til også å omfatte deler av Helgeland. Myndighetene har til nå benyttet «stamping out» prinsippet ved påvisning av disse sykdommene uten at dette ser ut til å ha ønsket virkning. Seløy Sjøfarm AS anser at proaktive tiltak som gjennomvaksinering av hele produksjonsområder og hyppig screening av fisk vil fungere bedre som tiltak for reduksjon av spredning av smittsomme sykdommer som PD og ILA. En buffersonetenkning mot PD er i så måte en riktig tilnærmingsmåte til problemet. Seløy Sjøfarm AS er i utgangspunktet negativ til en forskyvning av endemisk sone nordover, men anser at en eventuell buffersone for PD burde omfatte områder som i dag ikke er påvist infisert av viruset for å kunne ha optimal effekt. Dette vil sannsynligvis medføre at forebyggende tiltak som eksempelvis regional gjennomvaksinering av laksepopulasjonen vil kunne ha bedret effekt. En eventuell buffersone burde derfor utvides til å omfatte utløpet av viktige laksefjorder som Vefsnfjorden og Ranfjorden. Dette vil etter all sannsynlighet føre til at eventuell PD smitte reduseres dersom det oppstår utbrudd i denne regionen. Det understrekes avslutningsvis at for en liten aktør som operer i et geografisk begrenset område vil en påvisning av PD være katastrofal. Seløy Sjøfarm AS benytter i dag kun to lokaliteter parallelt der det settes ut både høst- og vårutsett. Det planlegges imidlertid å utvide produksjonen til to nye lokaliteter fra og med årets utsett. En eventuell utslakting på grunn av PD vil i dag omfatte hele årets produksjon. Dette er en strategi som minner betydelig om russisk rulett med grunnlag i en strategi som hittil ikke har fungert. Det oppfordres derfor på det sterkeste å benytte gjennomvaksinering og uttak av infiserte merdenheter som virkemidler i kampen for å begrense spredningen av sykdommen. I kombinasjon med hyppig screening anser Seløy Sjøfarm AS at dette vil kunne gi bedre effekt og mindre tap for næringen enn dagens regime. Nova Sea Nova Sea støtter ikke synet med å utvide med en buffersone. Konsekvensen er det samme som å innføre PD inn i Helgeland. Kvarøy Fiskeoppdrett Kvarøy støtter ikke synet med å utvide med en buffersone. Konsekvensen er det samme som å innføre PD inn i Helgeland Vega Sjøfarm/VegaLaks Vega Sjøfarm støtter ikke synet med å utvide med en buffersone. Konsekvensen er det samme som å innføre PD inn i Helgeland. SinkabergHansen Sinkaberg gir uttrykk for at ordningen med Stamp Out, (utslakting), må bort, også i overvåkingssonen.

12 Det må innføres grunnvaksinering mot PD i hele Trøndelag. Vurdering Sør-Helgeland Regionråd støtter hovedinnholdet i forskriftsutkastet: 1. Hindre spredning av PD nordover og sørover fra PD-sonen. 2. Begrense konsekvensene av PD i PD-sonen, og legge til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen er fri for sykdommen. Sør-Helgeland Regionråd støtter Mattilsynet som mener at e n nasjonal forskrift er den beste løsningen for å forebygge og bekjempe PD. Selv om PD har spredt seg også i tiden vi har hatt PD-reguleringer, har tiltakene i det store og hele vært avgjørende for at sykdommen ikke er spredd til hele landet. Sjøavstand og vannkontakt med en lokalitet der fisken er smittet med PD, utgjør den største risikoen for å spre sykdommen til nye lokaliteter i områder hvor PD forekommer. I de tilfellene vi har hatt med PD i våre tre nordligste fylker har smitten ikke kommet passivt sørfra med havstrømmene. Smitten har i hovedsak blitt overført via brønnbåttransporter, eller ved flytting av fisk og utstyr mellom anlegg og områder. Forebyggende tiltak er derfor helt avgjørende. Når et anlegg har fått påvist PD, vil hurtig fjerning av fisken i anlegget ha stor betydning for å hindre at sykdommen etablerer seg i områder som er fri for PD. Sør-Helgeland Regionråd støtter også prinsippet om at det er grunnleggende å hindre at sykdommen pres og da må offentlige reguleringer av PD være avgjørende for å: Hindre at sykdommen spres og etablerer seg i nye områder Redusere tapene i akvakulturnæringen Redusere risikoen for utbrudd av andre sykdommer Bedre fiskevelferden Bedre mulighetene for å holde lakselus under kontroll Sikre markedsadgangen for norsk laks Utbrudd av sykdommen PD for et selskap om det er stort eller lite vil medføre store tap. Tapet vil kunne være katastrofale for de mindre selskapene. Spesielt for selskaper som ikke har muligheter for å flytte fisk til områder hvor PD er etablert. I dag er det kun Marine Harvest som har denne muligheten i vårt område. Selv om de har denne muligheten er det ingen naboer som ønsker dette da risikoen for smitte er stor. Det er derfor etter vår vurdering svært viktig å hindre smitte av sykdommen. Av de forannevnte selskapene som er kontaktet er det kun ett selskap som ønsker en buffersone.

13 Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd støtter hovedinnholdet i forskriftsutkastet til ny PD-forskrift: 1. Hindre spredning av PD nordover og sørover fra PD-sonen. 2. Begrense konsekvensene av PD i PD-sonen, og legge til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen er fri for sykdommen. Sør-Helgeland Regionråd støtter Mattilsynet som mener at e n nasjonal forskrift er den beste løsningen for å forebygge og bekjempe PD. Selv om PD har spredt seg også i tiden vi har hatt PD-reguleringer, har tiltakene i det store og hele vært avgjørende for at sykdommen ikke er spredd til hele landet. Sjøavstand og vannkontakt med en lokalitet der fisken er smittet med PD, utgjør den største risikoen for å spre sykdommen til nye lokaliteter i områder hvor PD forekommer. I de tilfellene vi har hatt med PD i våre tre nordligste fylker har smitten ikke kommet passivt sørfra med havstrømmene. Smitten har i hovedsak blitt overført via brønnbåttransporter, eller ved flytting av fisk og utstyr mellom anlegg og områder. Forebyggende tiltak er derfor helt avgjørende. Når et anlegg har fått påvist PD, vil hurtig fjerning av fisken i anlegget ha stor betydning for å hindre at sykdommen etablerer seg i områder som er fri for PD. Sør-Helgeland Regionråd støtter også prinsippet om at det er grunnleggende å hindre at sykdommen pres og da må offentlige reguleringer av PD være avgjørende for å: Hindre at sykdommen spres og etablerer seg i nye områder Redusere tapene i akvakulturnæringen Redusere risikoen for utbrudd av andre sykdommer Bedre fiskevelferden Bedre mulighetene for å holde lakselus under kontroll Sikre markedsadgangen for norsk laks Sør-Helgeland Regionråd støtter ikke mattilsynets forslag om å etablere en buffersone da vi mener konsekvensen er det samme som å innføre PD inn i Helgeland. Sør-Helgeland Regionråd støtter Mattilsynet om å dele landet inn i 3 soner. En PD-sone der PD er endemisk (en sykdom som stadig opptrer innen et begrenset, større eller mindre, geografisk område, hyppigere her enn andre steder). To overvåkingssoner der PD normalt ikke forekommer: - PD-sonen omfatter produksjonsområdene 2 til og med 6 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger). - Overvåkningssonen i sør omfatter produksjonsområde 1 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til grensen mellom Norge og Sverige). - Overvåkningssonen i nord omfatter produksjonsområde 7 til og med 13 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til grensen mellom Norge og Russland).

14 Akvakulturanlegg i overvåkningssonene som får påvist PD (SAV2 og SAV3) må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Mattilsynet kan tillate at fisken flyttes til PDsonen dersom smitterisikoen er lav. Dette viderefører dagens praksis. Akvakulturanlegg innenfor PD-sonen nord for Hustadvika i Møre og Romsdal som får påvist SAV3, må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Dette viderefører dagens praksis. Alle akvakulturanlegg i hele landet, med unntak av settefiskanlegg som ikke benytter sjøvann, må teste fisken for PD (SAV) hver måned. Forbud mot å flytte sjøsatt fisk innen PD-sonen, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Brønnbåttransport av settefisk innenfor PD-sonen og i buffersonen må skje med båter som er dedikerte til settefisktransport. Forbud mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen, både settefisk og slaktefisk. Tilsvarende forbud mot å transportere levende fisk med brønnbåt fra buffersonen og inn i overvåkingssonen. Forbud mot å transportere fisk til slakt over Hustadvika i Møre og Romsdal. Brønnbåter, servicefartøy og utstyr må rengjøres og desinfiseres før de forlater PDsonen og buffersonen. En utvidet hjemmel til å pålegge vaksinering mot PD, og påbud om vaksinering i buffersonen. Sør-Helgeland Regionråd foreslår et nytt punkt tatt inn i forskriften: o Det må innføres grunnvaksinering mot PD i hele Trøndelag.

15 Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2017/36734 Dato: Org.nr: HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TILTAK MOT PANKREASSYKDOM På vegne av Nærings- og fiskeridepartementet sender Mattilsynet ny forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr på høring. Høringsfristen er satt til 1. juni Innholdsfortegnelse Hovedinnhold i forskriftsutkastet... 2 Bakgrunn... 3 PD gir store tap... 4 PD kan gi redusert markedsadgang... 4 Dagens regelverk... 5 Arbeid med ny forskrift... 5 Offentlige reguleringer og tiltak mot PD er nødvendig... 6 Innholdet i forskriftsutkastet... 6 Kapittel I Formål, virkeområde og definisjoner... 6 Kapittel II. Generelle bestemmelser... 7 Kapittel III. Tiltak i PD-sonen... 8 Kapittel IV. Tiltak i overvåkingssonene...15 Kapittel V. Buffersone...16 Generelle krav som har vært vurdert ivaretas i akvakulturdriftsforskriften...17 Konsekvenser av forskriftsutkastet...17 Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor overvåkningssonene

16 Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor PD-sonen...18 Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor en eventuell buffersone...20 Samlet vurdering av konsekvensene for oppdrettsnæringen...20 Administrative konsekvenser...21 Andre berørte forvaltningsområder...21 Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven Høringssvar...22 Hovedinnhold i forskriftsutkastet Den fremtidige forvaltningen av PD som vi foreslår har følgende hovedmål: 1. Hindre spredning av PD nordover og sørover fra PD-sonen. 2. Begrense konsekvensene av PD i PD-sonen, og legge til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen er fri for sykdommen. Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe PD i hele landet. Forslaget har færre detaljreguleringer enn dagens forskrifter. Samtidig foreslås det strengere krav for å hindre at PD spres ut fra PD-sonen. Utenfor PD-sonen videreføres tiltak når sykdommen påvises for å hindre at sykdommen etablerer seg i nye områder. Innenfor PD-sonen stilles det strengere krav til smitteforebyggende tiltak. Det legges til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen kan bli fri for sykdommen, men det er oppdretterne selv som må ta hovedansvaret for å bli fri for PD. Strengere smitteforebyggende tiltak innenfor PD-sonen vil også redusere risikoen for spredning av smitte ut av PD-sonen. Dette vil særlig komme anleggene i overvåkningssonen som ligger nærmest PD-sonen til gode. Forskriftsforslaget kan kort oppsummeres på denne måten: Forskriften deler landet inn i tre (alternativt fire) soner; en PD-sone der PD er endemisk, to overvåkingssoner der PD normalt ikke forekommer og et alternativ med en buffersone mellom PD-sonen og overvåkningssonen i nord: PD-sonen omfatter produksjonsområdene 2 til og med 6 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger). Overvåkningssonen i sør omfatter produksjonsområde 1 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til grensen mellom Norge og Sverige). Overvåkningssonen i nord omfatter produksjonsområde 7 til og med 13 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til grensen mellom Norge og Russland). Alternativt opprettes det en buffersone som omfatter produksjonsområde 7 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til Langøya ved Kvaløya (Sømna)). Overvåkningssonen i nord vil da omfatte produksjonsområde 8 til 2

17 og med 13 (området fra Langøya ved Kvaløya (Sømna) til grensen mellom Norge og Russland). Akvakulturanlegg i overvåkningssonene som får påvist PD (SAV2 og SAV3) må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Mattilsynet kan tillate at fisken flyttes til PD-sonen dersom smitterisikoen er lav. Dette viderefører dagens praksis. Akvakulturanlegg i buffersonen som får påvist SAV3 må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Akvakulturanlegg i buffersonen som får påvist SAV2 kan la fisken stå til slaktestørrelse dersom det ikke er økt dødelighet i anlegget. Akvakulturanlegg innenfor PD-sonen nord for Hustadvika i Møre og Romsdal som får påvist SAV3, må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Dette viderefører dagens praksis. Alle akvakulturanlegg i hele landet, med unntak av settefiskanlegg som ikke benytter sjøvann, må teste fisken for PD (SAV) hver måned. Forbud mot å flytte sjøsatt fisk innen PD-sonen, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Brønnbåttransport av settefisk innenfor PD-sonen og i buffersonen må skje med båter som er dedikerte til settefisktransport. Forbud mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen, både settefisk og slaktefisk. Tilsvarende forbud mot å transportere levende fisk med brønnbåt fra buffersonen og inn i overvåkingssonen. Forbud mot å transportere fisk til slakt over Hustadvika i Møre og Romsdal. Brønnbåter, servicefartøy og utstyr må rengjøres og desinfiseres før de forlater PDsonen og buffersonen. En utvidet hjemmel til å pålegge vaksinering mot PD, og påbud om vaksinering i buffersonen. Bakgrunn Mattilsynet mener at én nasjonal forskrift er den beste løsningen for å forebygge og bekjempe PD. Selv om PD har spredt seg også i tiden vi har hatt PD-reguleringer, har tiltakene i det store og hele vært avgjørende for at sykdommen ikke er spredd til hele landet. Sjøavstand og vannkontakt med en lokalitet der fisken er smittet med PD, utgjør den største risikoen for å spre sykdommen til nye lokaliteter i områder hvor PD forekommer. I de tilfellene vi har hatt med PD i våre tre nordligste fylker har smitten ikke kommet passivt sørfra med havstrømmene. Smitten har i hovedsak blitt overført via brønnbåttransporter, eller ved flytting av fisk og utstyr mellom anlegg og områder. Forebyggende tiltak er derfor helt avgjørende. Når et anlegg har fått påvist PD, vil hurtig fjerning av fisken i anlegget ha stor betydning for å hindre at sykdommen etablerer seg i områder som er fri for PD. 3

18 PD gir store tap PD er en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk akvakultur. Tiltak for å forebygge spredning og bekjempe PD er ressurskrevende for næringen og Mattilsynet. PD fører bl.a. til: Varierende grad av økt dødelighet Redusert matlyst og redusert vekst Forlenget produksjonstid Økt mottakelighet for andre sykdommer Større utfordringer med å holde lakselus under kontroll Skader på filet som gir betydelig redusert verdi på slaktet fisk PD gir store økonomiske tap for enkeltvirksomheter og for en samlet næring. Beregninger fra Veterinærinstituttet (se vedlegg) viser at de direkte kostnadene ved et PD-utbrudd på en lokalitet med 1 million smolt er 55,4 millioner kroner. Årlig er det i snitt ca. 100 PD-utbrudd i Sør- og Midt-Norge. De årlige kostnadene med PD for oppdretterne i Sør- og Midt-Norge er beregnet til 1,5 5,54 milliarder kroner. Beregningene er basert på dokumenterte tap ved SAV3-varianten av PD-viruset. Dokumentasjon av tap ved SAV2-varianten er noe mer mangelfull. Det er likevel enighet om at SAV2 medfører om lag to måneders ekstra produksjonstid i sjø. Nøkterne anslag tilsier at oppdretterne i Nord-Trøndelag (med en produksjon på ca tonn) bare på grunn av lengre produksjonstid ville hatt et produksjonstap på over 300 millioner kroner per år med PD i anleggene. Med tilsvarende tap i Nord-Norge ville tapstallene bli store. Mange selskap arbeider nå bevisst for å korte ned produksjonstiden i sjøen pga. situasjonen med lakselus. En spredning av PD vil motvirke dette og bidra til at det blir vanskeligere å holde lakselus under kontroll. Mye håndtering i forbindelse med lusebehandling har svekket oppdrettsfiskens helsetilstand. Det gjør fisken mer mottakelig for sykdom, både PD og andre sykdommer. PD kan gi redusert markedsadgang PD er en listeført sykdom i OIE. Dette medfører at land som er dokumentert fri for PD i henhold til OIEs kriterier for fristatus kan stille krav ved handel med arter som er mottakelige for PD basert på OIE-standarden. De kan da kreve at import av mottakelige arter av fisk og fiskeprodukter som ikke er varmebehandlet, eller er ferdig pakket for salg direkte til forbruker for konsum, må komme fra anlegg som er fri for PD. Ved fremstilling av krav utover dette må de legge frem en vurdering av risiko for at handelen kan føre til at smitte overføres til mottakelige arter i eget land. Innenfor EU/EØS kan medlemsland få godkjent tilleggsgarantier ved omsetning av mottakelige arter av fisk og fiskeprodukter på tilsvarende måte dersom de kan dokumentere frihet for PD eller har et godkjent bekjempelsesprogram. Slike tilleggsgarantier skal godkjennes av EU kommisjonen (for medlemsland) eller ESA (for EFTA land). Det følger av dette at PD kan få betydning for handelen med norsk laks. En utvidelse av området med PD-smitte kan derfor være uheldig. 4

19 Dagens regelverk PD forvaltes i dag gjennom to forskjellige forskrifter - én for Vestlandet med nordlig grense ved Hustadvika i Møre og Romsdal og én for Midt-Norge. Forskriften på Vestlandet gjelder for SAV2 og SAV3 fordi PD er definert uavhengig av hvilken subtype det er. I praksis har man imidlertid nesten utelukkende iverksatt tiltak for SAV3 i dette området. Grunnen er at man på tidspunktet forskriften ble fastsatt ikke hadde påvist SAV2 i Norge. Forskriften for Midt-Norge omhandler kun tiltak mot SAV2. Den forvaltningsmessige grensen for PD ved Buholmråsa mellom Sør- og Nord-Trøndelag har hatt avgjørende betydning for at sykdommen ikke er spredd til hele landet. Siden 2011 til februar 2017 har det vært 12 påvisinger av PD i Nord-Trøndelag. Det har vært omtrent like mange i de tre nordligste fylkene. Det er bare ett av tilfellene i Nord-Trøndelag som har ført til destruksjon av fisk. Alle andre er håndtert ved utslakting noe før plan, eller med flytting av fisk sørover for videre vekst og slakting til tilnærmet normal tid. Tiltakene som er gjennomført i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark har samlet sett hatt positiv verdi. Det har bidratt til bedre fiskehelse og velferd, økonomi og muligheter til å håndtere lakselus mot slutten av produksjonsperioden. Nye beregninger fra NMBU viser at en tilsvarende strategi vil være lønnsom også i områder i Sør-Norge der PD nå ikke bekjempes aktivt. Mange av kravene i forskriftene er likevel utdaterte, uklare og legger opp til unødig og tidkrevende enkeltsaksbehandling. Det er også for mange unødvendige detaljreguleringer i PD-sonene. Det er derfor nødvendig med en ny forskrift med mer forutsigbare og tydelige krav til tiltak mot PD i ulike soner og deler av landet. Arbeid med ny forskrift Da Mattilsynet arbeidet med SAV2-forskriften i 2012, ble det diskutert om det skulle lages en nasjonal forskrift som skulle dekke hele landet og omfatte begge variantene av PD-virus. Den gangen ble det bestemt at Mattilsynet ikke skulle utarbeide en nasjonal forskrift før man hadde høstet erfaring med en SAV2-soneforskrift. Det er nå gått tre år siden SAV2- forskriften trådte i kraft og vi mener at det er høstet tilstrekkelig erfaringer til å lage en nasjonal forskrift. Før forslaget til nasjonal PD-forskrift ble utarbeidet gjennomførte Mattilsynet en åpen «temperaturmåling» der alle næringsaktører og interesserte ble invitert til å gi innspill til hvordan PD skal håndteres i fremtiden. Vi har også hatt dialog med Mattilsynets kunnskapsstøtteinstitusjoner, andre forskningsmiljøer, oppdrettsorganisasjoner og oppdrettsselskaper. I «temperaturmålingen» ble ulike alternativer til håndtering av PD presentert. Alternativene varierte fra ingen offentlige reguleringer til strenge offentlige tiltak mot PD. Dersom man gikk inn for regulering ble man utfordret på hvor streng reguleringen i så fall skal være. Flertallet av de spurte mente PD må reguleres gjennom forskrift fordi sykdommen er en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk akvakultur. Det var i hovedsak virksomheter i Midt-Norge som var imot offentlige reguleringer og tiltak. Det er også de som enkelte ganger har betalt en høy pris for å opprettholde en smittefri status som kommer andre til gode. 5

20 Offentlige reguleringer og tiltak mot PD er nødvendig En nasjonal PD-forskrift er nødvendig for fortsatt forebygging og bekjemping av denne alvorlige og tapsbringende sykdommen. Bekjempingen har så langt bidratt til at sykdommen ikke har spredt seg til hele landet. Vi mener at offentlige reguleringer av PD er avgjørende for å: Hindre at sykdommen spres og etablerer seg i nye områder Redusere tapene i akvakulturnæringen Redusere risikoen for utbrudd av andre sykdommer Bedre fiskevelferden Bedre mulighetene for å holde lakselus under kontroll Sikre markedsadgangen for norsk laks Forslaget til nasjonal PD-forskrift innebærer at tiltak ved mistanke og påvisning av PD som hovedregel er uavhengig av om det er SAV2 eller SAV3 virussubtype. Unntaket er tilfeller med påvisning av SAV3 innenfor PD-sonen nord for Hustadvika i Møre og Romsdal. Her videreføres dagens praksis med slakting eller destruksjon av fisken så fort som mulig. Innholdet i forskriftsutkastet Kapittel I Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe PD over hele landet. Først og fremst er det viktig at sykdommen ikke spres ut av PD-sonen til overvåkningssonene. Det er også viktig å begrense konsekvensene av sykdommen i PD-sonen. For å oppnå dette foreslås flere nye smitteforbyggende tiltak innenfor PD-sonen, se kapittel III i forskriftforslaget. Strengere smitteforbyggende tiltak legger til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen kan bli fri for sykdommen, og reduserer risikoen for spredning av smitte ut av PD-sonen. Samtidig er det oppdretterne selv som må ta hovedansvaret for å bli fri for PD. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for alle akvakulturanlegg med fisk som er definert i 3. Akkrediterte laboratorier, brønnbåter og servicefartøy er tatt med i virkeområdet siden enkelte av bestemmelsene retter seg mot disse. Vi foreslår at landet deles inn i tre, alternativt fire, soner; en PD-sone der PD ofte påvises, og to overvåkingssoner der PD vanligvis ikke forekommer. I tillegg beskrives et alternativ der det opprettes en buffersone mellom PD-sonen og overvåkningssonen i nord. Buffersonen er tatt inn for å kunne høre et alternativ flere oppdrettere i Nord-Trøndelag har etterspurt på bakgrunn av PD-utbruddet de har slitt med i vinter. En innføring av en slik buffersone vil kunne få konsekvenser ved at det på sikt kan føre til videre spredning av PD. Vi ønsker derfor spesielt høringsinstansene komme med innspill til dette. 6

21 Grensen mellom PD-sone og overvåkingssonene er endret noe fra de grenser som følger av dagens forskrifter. Dette er gjort for å harmonisere grensene i denne forskriften med grensene i produksjonsområdeforskriften (Forskrift om produksjonsområder for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret), slik at både næring og forvaltning skal få færre grenser å forholde seg til. Grensene er satt slik at produksjonsområde 1 blir overvåkningssonen i sør (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til grensen mellom Norge og Sverige), PD-sonen omfatter produksjonsområdene 2 t.o.m. 6 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger), og overvåkningssonen i nord omfatter produksjonsområdene 7 t.o.m. 13 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til grensen mellom Norge og Russland). Den største endringen er grensen mellom overvåkningssonen i sør og PD-sonen. Denne grensen flytter seg et stykke nordover. Dette vil likevel ikke ha noen praktisk betydning, da området som nå tas inn i overvåkningssone sør, i sin helhet er en nasjonal laksefjord der det ikke er tillatt med oppdrett. Dersom det skal opprettes en buffersone, vil denne omfatte produksjonsområde 7 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til Langøya ved Kvaløya (Sømna)). Overvåkningssonen i nord vil da omfatte produksjonsområdene 8 t.o.m. 13 (området fra Langøya ved Kvaløya (Sømna) til grensen mellom Norge og Russland). Bestemmelsene i kapittel II vil gjelde for hele landet. I tillegg vil bestemmelsen i kapittel III gjelde i PD-sonen, kapittel IV i overvåkningssonene, og kapittel V i buffersonen. 3. Definisjoner Definisjonen av PD er endret i tråd med definisjonen i standardene til verdens dyrehelseorganisasjon OIE. Kapittel II. Generelle bestemmelser 4. Krav til innsendelse av prøver ved mistanke om PD Det er Veterinærinstituttet (VI) som er nasjonalt referanselaboratorium for PD. Det presiseres derfor i forskriften at prøver skal sendes til VI når det er mistanke om PD i et akvakulturanlegg der sykdommen ikke er påvist fra før av. Mistanke gjelder også enkeltfunn av SAV, inkludert tilfeller der A og B prøvene ikke samsvarer. I slike tilfeller er det Mattilsynet som vurderer situasjonen, om det er grunnlag for videre undersøkelser og uttak av prøver, eller om mistanken kan avkreftes. Ved vanlig screening for PD skal prøver til PCR-analyse sendes til akkreditert laboratorium, se kravene i 8 og Krav til laboratorier I paragrafene 8 og 14 stilles det krav til månedlig prøvetaking for SAV, og at prøvene skal sendes inn til akkreditert laboratorium for analyse innen to virkedager. I dag er det krav om at prøvene skal sendes inn til akkreditert laboratorium, men det er ikke stilt krav om hvor raskt resultatene må foreligge. Det er viktig at det ikke går for lang tid før resultatene fra analysene 7

22 foreligger. Forslaget innebærer at laboratoriene har en uke på å analysere prøver som sendes inn fra anleggene. 6 Krav ved flytting av fisk Dersom det har blitt tatt en prøve for å sjekke forekomst av PDV må oppdretter vente på svar på prøven før de flytter fisk. Man ønsker ikke å regulere slike detaljer, men ser at det finnes et behov for å forskriftfeste dette slik at man unngår lignende situasjoner i fremtiden. 7 Vaksinering mot PD I dag kan Mattilsynet i særskilte tilfeller påby vaksinasjon mot sykdommer som er omfattet av matloven. Hjemmel for påbudet er omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr 50. Vi foreslår at hjemmelen for å pålegge vaksinasjon mot PD utvides, slik at det ikke bare omfatter særskilte tilfeller. Forslaget gir en klarere hjemmel for at Mattilsynet kan pålegge vaksinasjon mot PD i de tilfeller det vurderes som hensiktsmessig for å redusere faren for smittespredning. Dagens PD-vaksiner har en viss dokumentert effekt, og effekten vil trolig være best i en gjennomvaksinert populasjon med lavt smittepress. Foreløpig vurderer vi at effekten av PDvaksinene er for usikker til at det bør stilles et generelt krav om vaksinering i forskriften. Forskriften bør likevel ha en klarere hjemmel for å kunne pålegge vaksinering. Krav om vaksinasjon er først og fremst aktuelt i områdene i PD-sonen som grenser til overvåkningssonene for å dempe smittepresset mot overvåkningssonene. Det kan også være situasjoner der man pålegger ringvaksinering rundt et utbrudd av sykdommen i et tett oppdrettsområde. Vi har fått innspill om at man bør unngå vaksinering av fisk i overvåkingssonen. Det fortelles om erfaringer der en finner positiv PCR for SAV, men har vanskeligheter med å finne fisk som også viser typiske patologiske forandringer ved histologi. Det blir dermed vanskeligere å stille diagnosen. Vi ønsker høringsinstansenes syn på om vaksinasjon mot PD skal pålegges i: Hele PD-sonen Avgrensede områder innenfor PD-sonen som grenser til overvåkningssonene Overvåkningssonene Krav om vaksinasjon gjelder for all fisk satt ut etter 1. januar 2018 i den foreslåtte buffersonene. Vi ber spesielt om innspill på forslaget fra næringsaktører i og rundt sonen. Kapittel III. Tiltak i PD-sonen 8 Krav til prøvetaking og testing I dagens to PD-soneforskrifter er det litt ulike krav til prøvetaking og testing for PD. I soneforskriften for Vestlandet er krav om testing knyttet til ulike former for flytting av fisk. I soneforskriften for Midt-Norge er det krav om månedlig prøvetaking i alle sjøanlegg med laksefisk. 8

23 Første ledd: I forslagets 8 stilles det krav til månedlig prøvetaking for SAV. Tilsvarende krav stilles og i overvåkningssonen i 14. Hensikten med kravet er å oppdage smitte så fort som mulig i anleggene, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes for å hindre videre smittespredning. Kravet gjelder ikke for fisk i settefiskanlegg som ikke tar inn sjøvann, eller rensefisk som står i sjø sammen med matfisk eller stamfisk. I Norge er SAV ikke med sikkerhet påvist på fisk i ferskvann, men det er påvist PD på ferskvannsfisk i andre land. Erfaringene hittil har vist at man sannsynligvis får lite ut av et generelt påbud om testing av fisk i ferskvann. Vi ber om innspill på om det er en riktig vurdering å unnta krav om prøvetaking i settefiskanlegg eller ikke. Når rensefisk står sammen med laks i sjø, regner man med at det er større sannsynlighet for å finne SAV i laksen enn i rensefisken fordi laksen er en mottakelig art. Det stilles derfor ikke krav om testing av rensefisken når den går sammen med matfisk eller stamfisk av mottakelige arter. Det finnes ikke dokumentasjon på at rensefisken er mottakelig for PD, men det er stor sannsynlighet for at den kan fungere som vektor for smitten. Dersom SAV blir påvist i anlegget er det ikke lenger krav om testing hver måned fordi anlegget da er båndlagt og må følge vedtak fra Mattilsynet i den videre driften. Andre ledd: Akvakulturanleggene har plikt til å bruke laboratorier som er akkrediterte for testing for SAV. Det er viktig at det ikke går for lang tid før testresultatene foreligger. Forskriften stiller krav om at prøver til PCR-analyser skal sendes til akkreditert laboratorium for analyse innen to virkedager. Det er satt en tidsfrist for å unngå at prøver blir lagret over lang tid før de sendes inn. I slike tilfeller vil tiltakene komme for sent i gang dersom prøvene viser seg å være positive. Tredje ledd: Ved mistanke om PD i et akvakulturanlegg skal prøver sendes til Veterinærinstituttet, se 4. Dersom resultatet av analysene som det akkrediterte laboratoriet utfører gir et uavklart resultat, skal laboratoriet sende prøvematerialet videre til Veterinærinstituttet for verifisering. Fjerde ledd: Undersøkelser har vist at faren for spredning av PD til akvakulturanlegg som er lokalisert nær slakterier er stor, dersom det er satt ut fisk fra anlegg med PD under utvikling i slaktemerd ved slakteriet. Fisk i akvakulturanlegg der SAV er påvist, må derfor testes for SAV i løpet av de siste tre ukene før fisken sendes til slakt. Dette kravet stilles for å avgjøre om fisken kan settes i slaktemerd ved slakteriet eller ikke. Kravet til testing i løpet av de tre siste ukene er knyttet til når fisken sendes til slakt, ikke når den er planlagt slaktet. Det betyr at virksomheten må teste fisken i flere omganger dersom fisken i anlegget slaktes over en periode på tre uker. 9 Flytting av sjøsatt fisk Forslaget er en presisering og tydeliggjøring av akvakulturdriftsforskriftens gjeldende krav til drift. 9

24 All erfaring viser at flytting av sjøsatt fisk til andre lokaliteter utgjør en stor smitterisiko. I PDsonen foreslår vi et direkte forbud mot flytting av sjøsatt fisk til andre akvakulturanlegg, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Målet er at det skal være minst mulig flytting av fisk fra utsett til slakting. Kravet betyr ikke at det blir totalforbud mot slik flytting, men det stilles krav til at virksomhetene har en helhetlig plan og gjør en vurdering av hvordan driften skal legges opp på best mulig måte for å forebygge sykdom og sikre velferden til fisken. Forslaget sammenfaller med kravene i akvakulturdriftsforskriften 40 om driftsplaner og definisjonen av settefisk. I akvakulturdriftsforskriften er settefisk definert som: «rogn og fisk som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon. Fisk som er planlagt flyttet i medhold av godkjent driftsplan etter 40 anses ikke som settefisk.» Kravet i akvakulturdriftsforskriften innebærer at anlegg som produserer fisk med sikte på overføring til andre lokaliteter må oppfylle driftskravene til settefiskanlegg. Det er bl.a. krav om at sjøvann som brukes ved produksjon av settefisk, unntatt marin fisk, skal behandles og desinfiseres. Dette kravet kan ikke åpne merdanlegg i sjøen med laksefisk overholde. Dersom intensjonen er å flytte laksefisk fra en sjølokalitet til en annen, må flyttingen inngå som en del av en godkjent driftsplan. Hvis den ikke gjør det, er driften i strid med driftskravene i akvakulturdriftsforskriften. Forslaget i PD-forskriften vil supplere driftskravet i akvakulturdriftsforskriften. Forslaget er tydeligere med et klart forbud mot flytting av sjøsatt fisk, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Ved saksbehandling av driftsplanene vil Mattilsynet vurdere om eventuelle planer for flytting av fisk vil innebære en uakseptabel smitterisiko. Det legges da vekt på hvor mange lokaliteter det planlegges å flytte fisk til, hvor langt unna disse ligger, og hvor avgrenset mottakslokalitetene er fra andre lokaliteter. Forslaget vil også gjelde for rensefisk. Vi har lite kunnskap om hvorvidt rensefisk er mottakelig for PD eller ikke, men man må regne med at den kan føre med seg SAV som vektor eller passivt ved transport til andre anlegg. 10 Krav til transport I gjeldende regelverk reguleres transport av oppdrettsfisk i forskrift om transport av akvakulturdyr (transportforskriften). I transportforskriften stilles bl.a. krav til rengjøring og desinfeksjon mellom ulike typer oppdrag og krav til lukket transport. Det er et generelt krav at transport av settefisk og slaktefisk skal foregå uten vannutskifting når transporten passerer så nær akvakulturanlegg at det er fare for at smitte spres til fisken som transporteres eller til fisk i anlegg som passeres under transporten. Nye krav til lukket transport er fastsatt i transportforskriften og vil tre i kraft fra 1. januar I PD-soneforskriften for Midt-Norge er det forbudt å flytte sjøsatt fisk som ikke er ment for slakting, å transportere fisk til slakting utenfor sonen og å transportere settefisk i åpen brønnbåt innenfor grunnlinjen i sonen. I PD-soneforskriften for Vestlandet er det, sammen med krav om testing for PD, bl.a. forbud mot å transportere fisk som har testet positivt for PD-virus ut av sonen. Mattilsynet skal varsles og godkjenne ulike typer transport av fisk innenfor sonen, og all transport av fisk inn 10

25 til og ut av sonen. Mattilsynet kan så i enkeltvedtak stille vilkår og krav til transportrute, lukket transport, behandling av transportvann, vask og desinfeksjon av transportmiddel. Selv om dagens regelverk stiller smittehygieniske krav til transport av fisk, innebærer brønnbåttransport av settefisk og slaktefisk en risiko for spredning av smitte. Smitte av settefisk på vei til utsett og smitte fra transporter av slaktefisk, er viktige faktorer i spredningen av PD. I tillegg er det risiko for at smitten overføres fra ett transportoppdrag til neste, særlig ved overgang fra transport av slaktefisk til transport av settefisk. Det kan være vanskelig å rengjøre en brønnbåt slik at den blir helt fri for smitte. Brønnbåtene har blitt større og er rigget for mange ulike typer oppdrag. Ønsket om fleksibilitet og kapasitet kan gå på bekostning av hvor lett det er å rengjøre og desinfisere båtene mellom oppdrag. For å få bedre kontroll med PD, mener vi det er nødvendig å redusere smitterisikoen som i dag eksisterer ved transport av fisken. Det forslås derfor strengere krav til transport av settefisk og slaktefisk innenfor PD-sonen og ut av PD-sonen. Første ledd: Vi foreslår at brønnbåttransport av settefisk innenfor PD-sonen bare kan gjennomføres med dedikerte brønnbåter. Med dedikert brønnbåt menes brønnbåt som ikke benyttes til andre oppdrag enn transport av settefisk i de perioder av året det foregår utsett av fisk. Brønnbåten må gjennomgå en klargjøring med demontering av filtre og pumper, og grundig rengjøring og desinfeksjon før den begynner med dedikert transport av settefisk. Det er allerede i dag ganske vanlig at akvakulturanleggene i PD-sonen benytter dedikert brønnbåt til slike oppdrag, men forslaget innebærer en betydelig innskjerping for mange i forhold til dagens regelverk. Vi mener at dette er et nødvendig tiltak for å holde smittepresset nede i PD-sonen. Vi ber spesielt om innspill fra høringsinstansene på hvordan forslaget vil virke inn på brønnbåtkapasiteten innenfor PD-sonen. Forslaget vil bli vurdert med bakgrunn i innspill om kapasitet og dagens praksis med rengjøring og desinfeksjon mellom oppdrag. Andre ledd: Erfaring har vist at fisk som transporteres i åpen brønnbåt nær akvakulturanlegg i PD-sonen kan bli smittet under transporten, og at fisk i akvakulturanlegg kan bli smittet av slaktefisk når denne transporteres til slakteriet. Forslaget i 9 andre ledd innebærer at det innenfor PDsonen stilles konkrete krav om lukket brønn direkte i forskriften. Med forslaget vil det bli mer forutsigbart hva som kreves, samtidig som en unngår unødig saksbehandling med enkeltvedtak fra tilsynet. Forslaget innebærer at det stilles krav til lukket brønn når settefisk transporteres nærmere enn 20 km fra et anlegg i drift, og når slaktefisk transporteres nærmere enn 10 km fra et anlegg i drift. Det er mange virksomheter som allerede i dag har innført slike krav til lukket transport. Kravet vil opphøre etter 1. januar 2021 da alle brønnbåter skal ha systemer som desinfiserer transportvannet. Tredje ledd bokstav a: Vi foreslår at det ikke skal være lov å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PDsonen. 11

26 Det innebærer at eventuell transport av settefisk ut av PD-sonen til anlegg i overvåkningssonene må skje med bil. Det har tidligere vært mangel på settefisk i områdene utenfor PD-sonene. De er nå mer eller mindre selvforsynt med settefisk, og settefisk vil fremdeles kunne transporteres inn med bil. Brønnbåtransport av settefisk fra overvåkningssonene til anlegg innenfor PD-sonen er tillatt. Brønnbåter må oppfylle kravene til rengjøring og desinfeksjon i 10 før de forlater PD-sonen igjen. Forbudet er strengere enn dagens krav, men vi mener forbudet er et avgjørende tiltak for å hindre videre spredning. Så godt som alle PD-utbrudd i områdene som er dekket av overvåkingssonene i forslaget de siste årene, kan spores tilbake til transport av fisk fra PDområdet, enten ved at settefisken har blitt smittet underveis eller at transportvann eller ballastvann har dratt med seg smitte. Et eksempel på hvilke konsekvenser slik transport kan ha er introduksjonen av SAV2 til Norge. Man regner med at dette skyldes innførsel av settefisk fra Skottland til Midt-Norge. I Skottland er PD endemisk, men ikke regulert. Vi ber spesielt om konkrete innspill fra høringsinstansene på hvordan forslaget vil innvirke på tilgangen av settefisk i overvåkningssonene. Det vil heller ikke være tillatt å transportere slaktefisk med brønnbåt ut av PD-sonen til slakterier som ligger i overvåkningssonene. Brønnbåtransport av slaktefisk fra overvåkningssonene til slakterier innenfor PD-sonen er tillatt, men ikke transport over Hustadvika. Dette er nærmere omtalt under bokstav c nedenfor. Tredje ledd bokstav b: I den gjeldende soneforskriften for Vestlandet er det krav om at slakting av fisk fra anlegg med klinisk utbrudd av PD skal skje direkte fra brønnbåt. Mattilsynet kan likevel tillate at fisk med klinisk utbrudd kan settes i slaktemerd. I soneforskriften for Midt-Norge er ikke bruken av slaktemerder regulert direkte i forskriften. Her er bruken regulert gjennom enkeltvedtak ved Mattilsynets godkjenning av planen for slakting. Forslaget innebærer at hovedregelen er at fisk fra anlegg med mistanke om eller påvist PD ikke kan settes ut i slaktemerd ved slakteri. Dette vil ikke bare gjelde ved «klinisk utbrudd», men også i tilfeller hvor sykdom og smitte er under utvikling. Risikoen for spredning av smitte til anlegg i nærheten av slakterier er stor dersom det settes ut fisk fra anlegg med PD under utvikling i slaktemerd ved slakteriet. Det er også bakgrunnen for kravet om testing for SAV i løpet av de siste tre ukene før fisken sendes til slakt, se forslaget til 7 siste ledd. Det er virksomheten selv som må dokumentere at smitterisikoen er lav dersom fisken fra anlegg med mistanke om eller påvist PD skal settes ut i slaktemerd ved slakteri. Tredje ledd bokstav c: Etter den gjeldende soneforskriften for Midt-Norge er det ikke tillatt å transportere fisk til slakting ut av den endemiske sonen. Den sørlige grensen for den endemiske sonen går ved Hustadvika. I PD-soneforskriften for Vestlandet er det sammen med krav om testing for PD bl.a. forbud mot å transportere fisk ut av sonen som har testet positivt for PD-virus. Mattilsynet skal varsles og godkjenne all transport av fisk inn til og ut av sonen. Så langt Mattilsynet kjenner til, er det i løpet av de senere årene ikke blitt transportert fisk fra anlegg på den ene siden av Hustadvika til slakting ved slakteri på den andre siden. Forslaget vil sikre at et viktig smitteforebyggende tiltak videreføres. 12

27 Bestemmelsen i tredje ledd bokstav a og c innebærer at laksefisk må slaktes innenfor bestemte områder avhengig av hvor fisken kommer fra: Fisk som produseres i anlegg innenfor overvåkningssonen i sør kan slaktes ved slakteri som ligger innenfor området fra grensen mellom Norge og Sverige i sør til Hustadvika i nord. Fisk som produseres i anlegg innenfor PD-sonen sør for Hustadvika (fra Hustadvika til Jærens rev ved Søre Revtangen) kan bare slaktes ved slakteri som ligger innenfor det samme området. Fisk som produseres i anlegg innenfor PD-sonen nord for Hustadvika (fra Hustadvika til fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger) kan bare slaktes ved slakteri som ligger innenfor det samme området. Fisk som produseres i anlegg innenfor overvåkningssonen i nord kan slaktes ved slakteri som ligger innenfor området fra Hustadvika i sør til grensen mellom Norge og Russland i nord. I tillegg vil en innføring av buffersone medføre at bestemmelsen i 17 innebærer at: Fisk som produseres i et anlegg innenfor buffersonen kan slaktes ved slakteri som ligger innenfor området fra Hustadvika i sør til Langøya ved Kvaløya (Sømna) i nord. Vi ber spesielt om konkrete innspill fra høringsinstansene på hvordan forslaget vil innvirke på eksisterende rutiner for transport av slaktefisk, og tilgang på slaktefisk ved eksisterende slakterier. 11 Krav til brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr I den gjeldende soneforskriften for Midt-Norge er det krav om at brønnbåter og servicefartøy skal være forsvarlig rengjort og desinfisert, og ha gjennomgått karantenetid på to dager eller slipsetting før de forlater endemisk sone. Soneforskriften for Vestlandet har ikke tilsvarende bestemmelser. I akvakulturdriftsforskriften er det krav til smittehygiene, rengjøring og desinfeksjon av utstyr, etc. før de flyttes til et annet anlegg, men disse kravene retter seg mot oppdretteren. Servicefartøy og servicepersonell er omfattet av de generelle kravene i både matloven og dyrevelferdsloven, men de er ikke omfattet av kraven i akvakulturdriftsforskriften eller krav om internkontroll etter IK-Akvakultur. Servicefartøy, servicepersonell og utstyr som benyttes i forbindelse med dykkeroppdrag, rengjøring av nøter og utstyr, avlusing, sanering av anlegg, henting av ensilasje og andre arbeidsoppgaver kan ta med seg smitte fra en lokalitet til en annen. Servicefartøy og servicepersonell tar ofte oppdrag på en rekke anlegg over store deler av landet. Det er derfor behov for at det også stilles krav til smittehygiene som er direkte rettet mot servicefartøy og servicepersonell. Første ledd: I første ledd stilles det tilsvarende krav til rengjøring og desinfeksjon av brønnbåter når de skal forlate PD-sonen som når de skal gå over til dedikert settefisktransport. Servicefartøy og utstyr skal være forsvarlig rengjort og desinfisert før de forlater PD-sonen. Det stilles krav om at rengjøring og desinfeksjon av brønnbåt, servicefartøy og utstyr skal inspiseres og attesteres av autorisert dyrehelsepersonell. Dette kravet stilles for å sikre at rengjøring og desinfeksjon blir tilfredsstillende gjennomført. 13

28 Andre ledd: I andre ledd stilles det krav om loggføring av aktivitet for å kunne spore eventuell spredning av smitte. Det er ikke nødvendig å stille tilsvarende krav til brønnbåter i PD-forskriften. Brønnbåtene er omfattet av kravene til journalføring og sporing i transportforskriften. 12 Tiltak ved mistanke om eller påvisning av PD Forslaget er i all hovedsak en videreføring av dagens forvaltningspraksis ved mistanke om eller påvisning av PD innenfor gjeldende soneforskrifter. Forskjellen er at Mattilsynet vil håndtere eventuelle tilfeller av SAV2 sør for Hustadvika på samme måte som SAV3. Veterinærinstituttets faglige vurdering viser at det er vanskelig å finne tilfeller der det å la SAV-positiv fisk bli stående i sjøen ikke øker risikoen for smittespredning til andre lokaliteter. I tilfeller der det er et PD-utbrudd i et område med tett oppdrettsaktivitet, kan det derfor være nødvendig å pålegge rask utslakting for å redusere konsekvensene av utbruddet. Alle anlegg med mistanke om eller påvist PD i PD-sonen vil bli båndlagt. I de fleste tilfellene vil fisk i merder uten kliniske tegn på PD få stå frem til slakting. Imidlertid kan det være situasjoner der det en nødvendig for Mattilsynet å pålegge hurtigere utslakting. Unntaket fra å la fisken stå i anlegget er når SAV3 blir påvist i akvakulturanlegg nord for Hustadvika. I slike tilfeller skal fisken umiddelbart slaktes ut eller destrueres. Dette gjøres for å redusere smittetrykket opp mot de PD-frie områdene og opprettholde fristatus for SAV3 nord for Hustadvika. Et ønske om en slik strategi ble også påpekt av mange i «temperaturmålingen». Fra næringen har det kommer flere signaler om at de mener SAV2 er mindre alvorlig enn SAV3, og at de derfor mener at det er viktig å opprettholde skillet i forskriften for å hindre videre spredning nordover. Det er primært lavere dødelighet som blir trukket frem som forklaring. Det viser seg imidlertid at det ikke er nevneverdig store forskjeller mellom SAV2 og SAV3 når det gjelder indre skader på fisken som fører til nedsatt kvalitet og dårligere fiskevelferd. Ved slakting av fisk fra anlegg med mistanke om eller påvist PD må det alltid vurderes hvilket slakteri som ligger slik til at transportruten blir kortest mulig, og om slakteriet er tilstrekkelig utstyrt for sanitetsslakting. Mattilsynet må derfor godkjenne valg av slakteri for å sikre at slaktingen kan foregå på en trygg måte. 13 Krav til transport og håndtering av oppdrettsnøter fra anlegg i sonen Forslaget er en videreføring av gjeldende krav i PD-soneforskriftene. I tillegg er alle notvaskerier, også de i overvåkningssonene, omfattet av matlovens generelle krav om å utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling og spredning av smittsom sykdom. De er også omfattet av IK-akvakultur, og skal ha et internkontrollsystem som viser hvordan de oppfyller kravene i loven. 14

29 Kapittel IV. Tiltak i overvåkingssonene 14 Krav til prøvetaking og testing Det foreslås at det stilles samme krav til månedlig prøvetaking for SAV i overvåkningssonene som i PD-sonen, se bestemmelsen i 8 unntatt siste ledd. Krav til månedlig prøvetaking for SAV er vel så viktig i overvåkningssonene som i PD-sonen. Rask tømming av anlegg der man har funnet SAV er helt avgjørende for å redusere smittespredning og for å kunne utrydde viruset fra området. Ved å teste fisken hver måned vil vi ha større sjanse til å oppdage spredning på et tidligere tidspunkt enn vi gjør i dag. Kliniske tegn på sykdom kommer gjerne senere enn tidspunktet når fisken blir infisert med SAV. Dette gjør regelmessig testing for SAV helt nødvendig. 15 Tiltak ved mistanke om eller påvisning av PD Forslaget viderefører dagens forvaltningspraksis ved påvisning av PD utenfor PD-sonen. Mattilsynet mener at rask utslakting eller destruksjon av fisk ved påvisning av PD er det viktigste tiltaket for å hindre at PD etablerer seg i overvåkingssonen. En forutsetning for at dette skal fungere er at smitten oppdages på et tidlig tidspunkt, at smittestatus på alle anlegg i området er godt kjent, at driften i anlegget og området rundt fremmer forebygging av smittespredning og at utslakting skjer raskt og sikkert i forhold til smitte. For å få et overblikk over om viruset er begrenset til ett anlegg eller har rukket å spre seg til naboanlegg, skal fisken i alle anlegg i nærheten testes innen en uke etter at mistanken eller påvisningen har blitt bekreftet i det berørte anlegget. Testresultatene vil danne grunnlaget for om Mattilsynet vil pålegge tiltak også i andre anlegg i nærheten og for arbeidet med en eventuell soneforskrift. I utslaktings- eller destruksjonsvedtakene vil Mattilsynet fastsette en frist for når tiltaket skal være gjennomført. Som hovedregel skal fisk fra slike anlegg ikke flyttes inn til PD-sonen. Dette kan likevel være særskilte tilfeller nær grensen til PD-sonen hvor smitterisikoen ved flytting av fisk til PD-sonen for videre fôring og tilvekst kan være lav. Det er derfor gitt en hjemmel for at Mattilsynet kan tillate at fisken flyttes til PD-sonen for videre vekst før slakting dersom smitterisikoen er lav. Det åpner for at gjeldende praksis kan videreføres. Transport og slakting av fisk fra anlegg med mistanke om eller påvist PD skal foregå i lukket transportenhet. Det er forbudt å sette fisk i slaktemerd ved slakteriet og alt transportvann må desinfiseres før det slippes ut. Mattilsynet kan i enkelte tilfeller gjøre unntak fra disse kravene, og sette nødvendige vilkår for unntaket. Unntak kan være aktuelt dersom slakteriet ligger mer enn 30 km fra nærmeste akvakulturanlegg og det ikke foregår slakting av fisk fra andre anlegg mens fisken står i slaktemerdene. Bestemmelsen stiller krav til at fartøy, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr som hører til lokaliteten blir rengjort og desinfisert før det flyttes til andre lokaliteter eller tas i bruk på nytt. I siste ledd henviser vi til hjemmelen i omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr 40 om opprettelse av kontrollområde for å bekjempe sykdom. Denne hjemmelen kan være aktuell å bruke i enkelte tilfeller ved mistanke om eller påvisning av PD i overvåkningssonen. Henvisningen gir forutsigbarhet for oppdretterne. 15

30 Kapittel V. Buffersone Av hensyn til små og lokale aktører ønsker Mattilsynet å høre et alternativ med en buffersone som omfatter produksjonsområde 7 (Nord-Trøndelag og Bindal). I buffersonen skal vaksinering påbys. Det vil i buffersonen stilles tilsvarende strenge krav til transport som i PDsonen. Den største oppmykningen i forhold til overvåkningssonen er at det ved mistanke om eller påvisning av SAV2, kan tillates at fisken blir stående i sjø dersom det ikke er forøket dødelighet i anlegget. Det bes om særlig innspill på forslaget om en slik buffersone og hvilke eventuelle andre krav som bør stilles innad i sonen. 16 Krav til prøvetaking og testing Forslaget er i tråd med hva som foreslås for de andre forvaltningsområdene i 8 og 14. Hensikten med kravet er å oppdage smitte så fort som mulig i anleggene i sonen. 17 Krav til transport Brønnbåttransport av settefisk og slaktefisk utgjør en risiko for spredning av smitte. Smitte av settefisk på vei til utsett, og smitte fra transporter av slaktefisk, er viktige faktorer i spredningen av PD. Det er derfor viktig å holde like strenge krav til transport av settefisk med brønnbåt i buffersonen som i PD-sonen. Forbudet mot transport av levende fisk ut av PDsonen (altså over fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger) skal stå, men transport av slaktefisk sørover inn i PD-sonen vil være tillatt. Det vil også være forbudt å transportere levende fisk fra buffersonen til overvåkningssonen i nord med brønnbåt. 18 Krav til brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr Forslaget er en videreføring av samme krav som gjelder for brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr i Tiltak ved mistanke om eller påvisning av PD Forslaget innebærer at dersom oppdretter har mistanke om eller får påvist PD så er det forbudt å flytte fisk inn til eller ut av akvakulturanlegget. Dette er av smittehensyn til andre aktører i sonene. For å få et overblikk over om viruset er begrenset til ett anlegg eller har rukket å spre seg til naboanlegg, skal fisken i alle anlegg i nærheten testes innen en uke etter at mistanken eller påvisningen har blitt bekreftet i det berørte anlegget. Testresultatene vil danne grunnlaget for om Mattilsynet vil pålegge tiltak også i andre anlegg i nærheten og for arbeidet med en eventuell soneforskrift. Alle anlegg med mistanke om eller påvist PD i buffersonen vil bli båndlagt. I de fleste tilfellene vil fisk i merder uten kliniske tegn på PD få stå frem til slakting. Imidlertid kan det være situasjoner der det en nødvendig for Mattilsynet å pålegge hurtigere utslakting. Kravet om umiddelbar slakt/destruksjon av fisk ved påvist subtype SAV3 nord for Hustadvika i 12 skal opprettholdes. 20 Krav til transport og håndtering av oppdrettsnøter Her stilles samme krav til transport og håndtering av nøter som i PD sonen. 16

31 Generelle krav som har vært vurdert ivaretas i akvakulturdriftsforskriften I dagens to PD-soneforskrifter er det litt ulike krav til månedlig helsekontroll og koordinerte brakkleggingsgrupper. Vi har også vurdert om krav til etablering av koordineringsområder med koordinert brakklegging (koordinerte brakkleggingsgrupper) og ytterligere krav til helsekontroll bør stilles i PD-forskriften. Generelle krav til helsekontroll er regulert i akvakulturdriftsforskriften. Endringer i krav til helsekontroll har vært på høring, men er ennå ikke fastsatt. Vi mener at spesifikke krav til prøvetaking og testing for PD er egnet å regulere i PD-forskriften, mens øvrige krav til helsekontroll bør fastsettes i akvakulturdriftsforskriften. Mattilsynet vil bruke hjemmelen i akvakulturdriftsforskriften 40 ved godkjenning av driftsplaner for å sikre drift i koordinerte brakkleggingsgruppe som rent smitteforebyggende tiltak. Mattilsynet har i brev datert 6. januar 2017 informert alle oppdretterne om dette. Drift i koordinerte brakkleggingsgrupper er et viktig smitteforebyggende tiltak. Dersom driften av anleggene er slik at grupper av anlegg brakklegges samtidig og regelmessig, uavhengig av om det er påvist alvorlig smittsom sykdom, vil det ha flere fordeler: Det reduserer risikoen for at smittepresset bygger seg opp slik at sykdom utvikles. Det kan bryte smittesykluser, og redusere risikoen for at smitte overføres fra stor fisk til ny-utsatt fisk. Det reduserer risikoen for at nye sykdommer utvikles og får fotfeste. Det reduserer konsekvensene når smittsomme sykdommer påvises og må bekjempes. Det er flere eksempler hvor bekjempelsen av smittsomme sykdommer har blitt krevende både for oppdretterne og Mattilsynet fordi driften av naboanlegg er i «utakt». Mattilsynet ser også en positiv effekt på utviklingen av PD i områder hvor dette praktiseres. Vi mener at det ikke er nødvendig med en egen hjemmel i en PD-forskrift om etablering av koordineringsområder med koordinert brakklegging som rent smitteforebyggende tiltak. Konsekvenser av forskriftsutkastet Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor overvåkningssonene De viktigste endringene som forslaget innebærer for akvakulturanlegg innenfor overvåkningssonene er: Krav til prøvetaking og testing for SAV minst en gang i måneden, se 14. Forbudet mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen, se 10 tredje ledd bokstav a. Utover dette vil ikke forslaget innebære noen endring sammenlignet med dagens forvaltningspraksis. 17

32 Krav til prøvetaking og testing for SAV I dag er det ganske vanlig at anlegg i PD-sonen screener fisken for PD, men dette ikke er like utbredt i overvåkingssonen. Kravet om månedlig testing vil derfor føre til økte kostnader for anlegg innenfor overvåkningssonene. Det antas likevel at disse kostnadene er små sammenlignet med kostnadene som følge av en eventuell spredning av PD til flere anlegg. Kravet vil bidra til at infeksjoner blir oppdaget på et tidligere tidspunkt enn i dag. Tiltak for å begrense og bekjempe PD vil da kunne komme i gang på et tidligere tidspunkt. Det vil redusere risikoen for at smitten spres til flere anlegg. Inntektsgrunnlaget for de akkrediterte laboratoriene som utfører testingen vil øke tilsvarende som kostnadene for anleggene. Forbudet mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen Forslaget innebærer at det blir forbudt å transportere slaktefisk, settefisk og rensefisk ut av PD-sonen med brønnbåt. Så langt vi vet, er det i dag ikke transport av slaktefisk ut av PD-sonen, men brønnbåttransporter av settefisk og rensefisk ut av sonen forekommer. Forslaget innebærer at transport av settefisk og rensefisk ut av PD-sonen ikke kan skje med brønnbåt, men må skje med bil. Den største konsekvensen er at det kan bli vanskeligere å få tilgang på settefisk i overvåkningssonene. Tidligere har det vært underskudd på settefisk i disse områdene, men de er nå mer eller mindre selvforsynt. Så godt som alle PD-utbrudd i områdene utenfor PD-sonen de siste årene kan spores tilbake til transport av fisk fra PD-sonen, enten ved at settefisken har blitt smittet underveis eller at transportvann eller ballastvann har dratt med seg smitte. Forslaget vil gi en reduksjon i risikoen for spredning av PD til overvåkningssonene. Vi mener at gevinstene med å unngå spredning av PD overstiger de negative konsekvensene knyttet til tilgangen på settefisk. Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor PD-sonen De viktigste endringene som forslaget innebærer for akvakulturanlegg innenfor overvåkningssonene er: Krav til prøvetaking og testing for SAV minst en gang i måneden, se 8. Forbud mot å flytte sjøsatt fisk til andre akvakulturanlegg, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan, se 9. Krav om at transport av settefisk med brønnbåt skal skje med dedikerte brønnbåter, se 10 første ledd. Krav til brønnbåttransporter med lukket brønn og avstander til akvakulturanlegg, se 10 andre ledd. Forbud mot å transportere fisk til slakt over Hustadvika, se 10 tredje ledd bokstav c. Krav til brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr, se 11 18

33 Krav til prøvetaking og testing for SAV I dag er det ganske vanlig at anleggene i PD-sonen screener fisken for PD. Det antas derfor at kravet ikke føre til særlig økte kostnader for anlegg innenfor PD-sonen. En eventuell økning av kostnadene vil uansett være små sammenlignet med kostnadene som følge av en eventuell spredning av PD til flere anlegg. Forbud mot å flytte sjøsatt fisk til andre akvakulturanlegg, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan Forslaget i PD-forskriften vil supplere driftskravet i akvakulturdriftsforskriften. Forslaget er tydeligere med et klart forbud mot flytting av sjøsatt fisk, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Det innebærer derfor ikke noen vesentlig endring sammenlignet med dagens driftskrav. Krav om at transport av settefisk med brønnbåt skal skje med dedikerte brønnbåter Kravet om dedikerte brønnbåter ved transport av settefisk vil i mange tilfeller kunne medføre økte kostnader for virksomhetene og kapasitetsutfordringer med hensyn til brønnbåter fordi de brukes til mange formål. Det er allerede ganske vanlig at virksomhetene i PD-sonen benytter dedikert brønnbåt til slike oppdrag. Vi mener at smittefri settefisk er så viktig, at det oppveier for eventuelle ekstra kostnader det måtte medføre. Krav til transporter med lukket brønn og avstander til akvakulturanlegg Det er vist at fisk som transporteres i åpen brønnbåt nær akvakulturanlegg i PD-sonen kan bli smittet under transporten og at fisk i akvakulturanlegg kan bli smittet av slaktefisk når denne transporteres til slakteriet. Fisken må derfor beskyttes ved at det stille krav til lukket transport når settefisk transporteres nærmere enn 20 km fra et anlegg i drift og når slaktefisk transporteres nærmere enn 10 km fra et anlegg i drift. Det er mange virksomheter som allerede i dag har innført slike krav til lukket transport. Dette kravet vil opphøre etter 1. januar 2021 da alle brønnbåter skal ha systemer som desinfiserer alt transportvannet. Forbud mot å transportere fisk til slakt over Hustadvika Så langt Mattilsynet kjenner til, er det i løpet av de senere årene ikke blitt transportert fisk fra anlegg på den ene siden av Hustadvika til slakting ved slakteri på den andre siden. Forslaget vil sikre at et viktig smitteforebyggende tiltak videreføres. Krav til brønnbåter, servicefartøy, servicepersonell og utstyr Det vil medføre økte kostnader for disse fartøyene fordi de blir pålagt vask og desinfeksjon når de skal ut av PD-området. Imidlertid er konsekvensene av at de fører med seg smitte mellom anlegg mange ganger større. Det er derfor nødvendig å gjennomføre tiltaket fordi de positive konsekvensene langt overstiger de negative konsekvensene for servicebåtene. De andre tiltakene i denne bestemmelsen er allerede innført i dagens forskrifter og vil ikke ha noen vesentlige konsekvenser. 19

34 Konsekvenser for akvakulturanlegg innenfor en eventuell buffersone De viktigste endringene forslaget innebærer for akvakulturanlegg innenfor en eventuell buffersone, som er annerledes fra PD-sonen er: Krav til vaksinering mot PD, se 7 andre ledd. Krav til utslakting /destruksjon av PD-syk fisk (SAV2) dersom det påvises forøket dødelighet, se 19 tredje ledd. Mattilsynet kan opprette kontrollområde for bekjempelse av PD i samsvar med omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr 40. se 19 sjette ledd. Krav til vaksinering Det er påvist effekt av vaksine mot PD ved at antall utbrudd reduseres og at vaksinert fisk kan ha lavere dødelighet. I tillegg vil vaksine kunne bidra til at smittet fisk skiller ut mindre virus. Dersom en slik sone skulle vedtas vil det være behov for å pålegge vaksinasjon for å minimere risiko for spredning av virus videre nord og ut av sonen. Per dags dato er det kun en aktør som tilbyr PD-vaksine. Kravet om pålagt vaksinering vil derfor kunne gjøre at noen virksomheter må bytte leverandør av vaksine, i tillegg til at den ekstra vaksinen i seg selv kan medføre kostnader. Bytte av leverandør kan medføre økte kostnader i tillegg til justering av plan for vaksine. Dette er avhengig av markedsituasjon for en PD-vaksine og bruk av leverandør per dags dato. Krav til utslakting /destruksjon av PD-syk fisk (SAV2) dersom det påvises forøket dødelighet I forhold til dagens praksis i observasjonssonen er dette en oppmykning. Ved mistanke eller påvisning av SAV2, tillater man i denne sonen at fisken kan bli stående i sjø dersom det ikke er forøket dødelighet i anlegget. Dette kan gi positive økonomiske konsekvenser for små oppdrettere som ikke har muligheten til å flytte fisk til PD-sone ved påvisning av PD. Noen oppdrettere er små aktører som ikke har lokaliteter tilgjengelig utenfor observasjonssonen. Dette forslaget letter byrden for slike tilfeller. Imidlertid medfører dette en økt risiko for å spre SAV2 nordover i landet. Om dette skjer, vil det medføre betydelige kostnader for næringen. Mattilsynet kan opprette kontrollområde for bekjempelse av PD i samsvar med omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr 40 Mattilsynet skal ha hjemmel til å kunne legge til rette for strengere tiltak buffersonen dersom det er nødvendig. Dette kan medføre økonomiske konsekvenser for oppdretter dersom de blir pålagt å forholdes seg til en bekjempelsessone og overvåkningssone i buffersonen. Dette er imidlertid et viktig smitteforebyggende tiltak dersom det skulle bli alvorlig utbrudd av PD i buffersonen. Samlet vurdering av konsekvensene for oppdrettsnæringen Kostnader som følger av strengere smitteforebyggende tiltak innenfor PD-sonen og videreføringen av bekjempelsestiltak når PD påvises i overvåkningssonene, må veies opp mot de kostnadene sykdommen påfører den samlede oppdrettsnæringen. 20

35 PD gir store økonomiske tap for enkeltvirksomheter og for en samlet næring. Beregninger fra Veterinærinstituttet viser at de direkte kostnadene ved et PD-utbrudd på en lokalitet med 1 million smolt er estimert til 55,4 millioner kroner. Kostnadene med PD (SAV3) for oppdretterne i Sør- og Midt-Norge er beregnet til 1,5 5,54 milliarder kroner hvert år. Dokumentasjon av tap ved SAV2-varianten er noe mer mangelfull. Det er likevel enighet om at SAV2 medfører om lag to måneders ekstra produksjonstid i sjø. Nøkterne anslag tilsier at oppdretterne i Nord-Trøndelag (med en produksjon på ca tonn) bare på grunn av lengre produksjonstid ville hatt et produksjonstap på over 300 millioner kroner per år med PD i anleggene. Med tilsvarende tap i Nord-Norge ville tapstallene bli store. To måneders ekstra produksjonstid i sjø fører til at det blir vanskeligere å holde lakselus under kontroll, økte kostnader til behandling mot lakselus, og fisken blir mer mottakelig for andre sykdommer. PD kan få betydning for markedsadgangen for norsk laks som ikke er ferdig pakket for salg direkte til forbruker. Den økonomiske verdien av dette er vanskelig å anslå, men en utvidelse av området med PD-smitte kan være uheldig. De samlede samfunnsmessige konsekvensene og kostnadene som følge av PD, og en ytterligere spredning av sykdommen er store for hvert år. Konsekvensene er større enn tapene bekjempelsestiltakene påfører næringen. Administrative konsekvenser Forslaget medfører mindre behov for enkeltsaksbehandling fra Mattilsynets sin side, særlig sammenlignet med dagens soneforskrift for Vestlandet. Strengere smitteforbyggende tiltak forventes å gi færre tilfeller av PD både innenfor PD-sonen og overvåkningssonene. Samlet sett mener vi at forslag vil kunne redusere Mattilsynets ressursbruk på håndtering av PD. Andre berørte forvaltningsområder Det kan bli behov for utvidelse av eksisterende lokaliteter eller etablering av nye lokaliteter som en følge av næringens tilpassing til forskriftens bestemmelser. Dette vil kreve saksbehandling i den enkelte kommune, hos fylkeskommunen og Fylkesmennene i de tre berørte fylker, Kystverket og Fiskeridirektoratets regionkontor i Møre og Romsdal og Trøndelag. Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven 7 PD er en sykdom som angriper laksefisk. Smitte til villfisk kan ikke utelukkes, men det finnes ikke noe vitenskapelig dokumentasjon på at SAV-smitte fra oppdrettsfisk har medført PDutbrudd hos villfisk, selv om SAV er påvist i villfisk. Før man har mer kunnskap om interaksjonen mellom oppdrettsfisk og villfisk når det gjelder SAV, er det nødvendig å ha en føre-var tilnærming til problemet. Mattilsynet vurderer det slik at i den grad PD-virus kan påvirke ville laksebestander, vil forskriften i dagens situasjon redusere denne risikoen. 21

36 Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom (PD) Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfristen er 1. juni 2017 Med hilsen Elisabeth Wilmann Direktør Fisk og sjømat Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon. Vedlegg: Forslag til forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr Vedlegg I 22

37 BINDAL KOMMUNE Arkiv: U43 Arkivsaksnr: 2017/337-1 Saksbehandler: Marit Røstad Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 18/17 Bindal formannskap Høring - ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom (PD) Vedlegg: 1 Høringsbrev - Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom (PD) 2 Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom (PD) 3 Vedlegg til forskrift: Produksjonsområder, avgrensning Rådmannens innstilling Bindal formannskap vedtar høringsuttalelse til «Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom (PD)», som i saksframlegg. Saksprotokoll i Bindal formannskap Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Bindal formannskap vedtar høringsuttalelse til «Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom (PD)», som i saksframlegg. Saksopplysninger Mattilsynet har sendt forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom (PD) ut på høring med høringsfrist 1. juni Formålet med forslag til ny forskrift er å forebygge, begrense og bekjempe PD over hele landet. Først og fremst er det viktig at sykdommen ikke spres ut av PD-sonen til overvåkningssonene. Det er også viktig å begrense konsekvensene av sykdommen i PD-sonen.

38 Pankreassykdom forårsakes av et virus som betegnes Salmonid alfavirus (SAV) eller PD-virus. Det finnes seks kjente subtyper av Salmonid alfavirus (SAV), hvorav to (SAV2 og SAV3) er kjent i Norge:! En marin variant av SAV2 er funnet hos laks i sjøvannsfasen og gir PD både i Skottland og i Midt-Norge.! SAV3 forekommer endemisk hos laks og regnbueørret på Vestlandet. Forsøk har vist at SAV3 medfører høyere dødelighet enn SAV2. Begge variantene gir imidlertid lavere tilvekst på laksen. Det viktigste smittereservoaret for SAV er infisert fisk i sjøanlegg. Sykdommen smitter både innen et anlegg, til andre anlegg innen samme fjordsystem og ved transport av infisert fisk. Fiskegrupper kan være infisert med virus uten at det utvikler seg til et sykdomsutbrudd, men stress vil kunne utløse eller forsterke et utbrudd. SAV3 finnes utbredt på Vestlandet. De første tilfellene ble påvist i Hordaland i 1989 og frem til høsten 2003 var sykdommen kun registrert i Hordaland og Sogn og Fjordane. Siden høsten 2003 har det vært sporadiske utbrudd av PD i Nord-Norge, men sykdommen har ikke etablert seg her. I 2004 spredte SAV3 seg sørover til Rogaland og siden 2006 har det også vært utbrudd i Møre og Romsdal. Kilde: Veterinærinstituttet Side 2 av 5

39 PD, månedlig insidensrate for SAV2 og SAV3. Kilde: Veterinærinstituttet SAV2 ble påvist i Romsdal i 2010 og har siden spredt seg nordover til Nordmøre og Sør- Trøndelag. PD har vært kjent fra Skottland siden 1976 og fra Irland siden tidlig på 80- tallet. Sykdomsutbrudd er kun sett i sjøvannsfasen. De fleste utbrudd blir diagnostisert i perioden mai til oktober, men sykdommen kan påvises hele året. Programmet startet i 2012 og skal dokumentere at Nord-Trøndelag og Nord-Norge er fri for viruset som forårsaker PD (pancreas disease, pankreassjuke). PD er en Liste 3 sykdom. SAV er også meldepliktig til Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). Fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og deler av Møre og Romsdal utgjør en egen bekjempelsessone for PD. Utbrudd nord for denne sonen blir gjenstand for tiltak for å forhindre at viruset etablerer seg i området. PD kan ikke behandles med medikamenter. Det finnes en godkjent vaksine mot sykdommen. For å bekjempe videre spredning av PD er det gunstig med slakting av PD-infiserte populasjoner. Det er også viktig med gode hygieniske tiltak ved transport av fisk til slakt og hygienisk behandling av slakteavfall. PD har en historikk med utbredelse, hvor man blant annet ble nødt til å forlate «stamping out»- strategien med pålagt totalutslakt ved påvising, som tiltak i Sør Trøndelag og Møre i Nord- Trøndelag og Bindal (Produksjonsområde 7 i ny forskrift) har i de senere år hatt flere tilfeller av PD (SAV2). Vurdering Bakgrunnen er at fiskesykdommen PD (Pancreas Disease) er så alvorlig at den kan gi store økonomiske tap for oppdrettere på grunn av dårlig tilvekst og redusert slaktekvalitet. Side 3 av 5

40 Oppdrettsnæringa fra Sør-Trøndelag og sørover til Rogaland får lov til å leve med PD, mens det framgår av gjeldende forskrift at Nord-Trøndelag skal være en overvåkingssone for å stanse spredning av sykdommen nordover. Grensa går mellom de to Trøndelags-fylkene. Det betyr i praksis at oppdrettere som får PD på fisken i Nord-Trøndelag og Bindal, enten kan pålegges å slakte ut fisken eller flytte den til lokaliteter sør for overvåkningssonen. Det siste er ikke enkelt for de forholdsvis små selskapene i Ytre Namdal og Bindal, og som ikke har egne lokaliteter i PD-sonen. SinkabergHansen AS har hatt utbrudd av PD i Bindal og har måttet ta ut 2,2 millioner fisk med en slaktevekt på i snitt 1,7 kilo. Fisken skulle vært slaktet på fire kilo, og dette innebærer at tapene som følge av PD er store. I tillegg medfører tidlig nedslaktning permitteringer ved slakteriet. Erfaring viser at PD av type SAV 2 ikke dreper fisken, men hemmer veksten en periode. Høringsforslagets alternativ med buffersone i Nord-Trøndelag og Bindal gir mulighet for at fisken skal bli stående og vokse seg ferdig i sjøen. Dette alternativet vil det være med på å sikre viktige arbeidsplasser i området. Det er videre viktig at forskriften gir økt mulighet for Mattilsynet til å pålegge vaksinering av fisken. Dette kan styrke buffersonen som barriere mellom PD-sonen og overvåkningssonen nord for Bindal. Presset og utfordringene på oppdrettsnæringa i Ytre Namdal og Bindal gjennom dagens system er bekymringsfull. På grunn av de store tapene som PD påfører den lokale oppdrettsnæringa er det stor fare for at den forventede, store veksten for oppdrett ikke minst med mer videreforedling lokalt nå uteblir. Forslag til høringsuttalelse fra Bindal kommune: Akvakulturnæringa i Bindal og Ytre Namdal består i hovedsak av små, lokale aktører. Flere av disse har egne lakseslakterier. Ved PD-utbrudd ved anlegg i regionen, vil det i liten grad være mulig for selskapene å flytte den smittede laksen til anlegg sør for Buholmråsa for videre vekst til laksen når ordinær slaktevekt. Dersom slik flytting hadde vært mulig, ville PD-smitten likevel medført at laksen ikke kunne slaktes ved de lokale slakteanleggene. Dagens regime straffer derfor de lokale oppdrettselskapene i Ytre Namdal og Bindal svært hardt. Uttak av fisk grunnet påvist PD i besetningen gjennom «stamping out», er for selskapene som rammes et svært inngripende tiltak. Denne metoden vil i mange tilfeller medføre både omfattende og langvarig permittering av ansatte i fabrikk/landbasert virksomhet. Bindal formannskap mener at det ikke er forholdsmessighet mellom hva tiltaket «stamping out» innebærer av negative følger og kostnader, opp mot hva som oppnås. Det vises til at tiltaket vil medføre betydelig svekkelse av økonomien i bedriftene som blir berørt av «stamping out». Dette er uheldig med tanke på langsiktig, forutsigbar drift og sikring av arbeidsplasser. I dag tar oppdretterne i Nord-Trøndelag og Bindal en dobbel kostnad: Først forebyggende gjennom sonedrift, strenge brønnbåtkrav og delvis vaksinering dernest; ved påvisning av virus PD SAV2 må selskapene fjerne fisken med alle de kjente nærings- og samfunnsøkonomiske konsekvenser dette har. Side 4 av 5

41 Redusert aktivitet som følge av «stamping out» vil også påvirke avtalepartnere og foretak i nært samarbeid. Dette gjelder blant annet serviceselskap med ansvar for løpende oppfølging/ vedlikehold anlegg, regional produsent av fiskekasser, firma med ansvar for vask/desinfeksjon av fabrikkanlegg. Kapittel V Buffersone Bindal formannskap støtter forslag om at det etablereres en buffersone som strekker seg fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til Langøya ved Kvaløya, Sømna. Dette vil til en viss grad redusere de negative konsekvensene ved utbrudd av SAV2 i regionen. De lokale oppdrettsselskapene i Ytre Namdal og Bindal vil gjennom en slik forvaltning gis muligheter til å beholde laks smittet med SAV2 i merdene til slaktemoden størrelse dersom det ikke påvises økt dødelighet blant fisken. Fisken vil deretter kunne slaktes ved lokale anlegg. Etablering av buffersone med en gjennomvaksinert populasjon vil gi en bedre hindring av spredning nordover enn Buholmråsa kan tilby da man oppnår en reell ringvaksine-effekt med en bred ring. Forslaget innebærer også at gjennomgående godkjent vaksinering blir forskriftsfestet. Man blir dermed ikke avhengig av enkeltvedtak, slik at det blir et sikrere og bedre forvaltningsregime. Bindal formannskap viser i denne sammenheng til at oppdretterne i den aktuelle buffersonen allerede har etablert et sonesamarbeid og felles biosikkerhetstiltak. Ved etablering av buffersone i forskrift vil dette samarbeidet ytterligere forsterkes. Buffersonen har i dag god smittehygienisk avstand (> 40 km) til oppdrettslokaliteter lenger nord. Buffersonemodellen vil også sikre at de tiltakene som er iverksatt i Bindalsfjorden mot lus og lusesmitte kan opprettholdes med redusert risiko for oppdretter. Erstatningsordning Forskriftens formål er å forebygge, begrense og bekjempe PD. Siden det er ulike forvaltningsregimer i PD-sonen kontra buffersonen og overvåkningssonene vil utbrudd gi ulike konsekvenser for næringsaktørene avhengig av hvilken sone anlegget ligger i. Bindal formannskap mener det bør opprettes en erstatningsordning som kan bidra til å redusere tapet for selskap utenfor PD-sonen. Dette vil bidra til å redusere forskjellene i økonomisk byrde som et PD-utbrudd påfører oppdrettsnæringa. RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, Knut Toresen rådmann Kjell Andersen plan- og utviklingssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Side 5 av 5

42

43

44

45

46

47

48

49

50 BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Sør-Helgeland juni 2017, Regionråd Skogsholmen 24/2017 Vannregionutvalget- oppdatering av representanter fra regionrådene Bakgrunn Nordland Fylkeskommune ønsker nå å oppdatere oversikt over deltagere i VRU, og ber derfor regionrådene melde inn navn, epost og telefonnummer på sin representant innen 15. juni Saksopplysning Sør-Helgeland sin representant i VRU er Stephen Høgeli. Han er som kjent sluttet i Brønnøy kommune. Regionrådet må derfor oppnevne ny representant i VRU. Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd oppnevner.. som Sør-Helgeland sin representant i Vannregionutvalget.

51

52

53

54 BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Sør-Helgeland juni 2017, Regionråd Skogsholmen Sak 25/2017 Utredning om fremtidig ferge- og hurtigbåttilbud i Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommune har utarbeidet «Utredning om fremtidige ferge- og hurtigbåttilbud i Nordland». Med mandat fra fylkesrådet er det engasjert en egen prosjektleder for å arbeide frem et forslag til nytt kart. Det har vært organisert med en referansegruppe: Arne Langset Indre Helgeland Regionråd, Sissel Hesjedal Helgeland Regionråd, Andre Møller - Sør Helgeland Regionråd, Tor Asgeir Johansen Ofoten Regionråd, Eivind Holst Lofoten Regionråd, Kjell Børge Freiberg Vesterålen Regionråd, Asle Schrøder Salten Regionråd Jørn Halsen LO/Sjømannsforbundet, Snorre Jonassen NHO/Norsk havbrukslag Styringsgruppa har bestått av prosjektleder Jørn Sørvig, leder av styringsgruppa (NFK), samferdselssjef Odd Steinar Viseth (NFK), avdelingsdirektør Kjell Skjerve (SVV) og økonomisjef Heidi Theodorsen(NFK) I utredningsarbeidet er det lagt opp til en bred involvering. Det er gjennomført dialogmøter i de ulike regionene/ sambandene, og det er utført flere brukerundersøkelser. Mandag 30.januar fikk fylkesrådet overlevert forslaget til nytt hurtigbåt- og ferjekart fra prosjektlederen. Høringsfrist er satt til 1. juli Etter høringen tas det sikte på å legge frem en sak om fremtidig hurtigbåt og ferjetilbud i Nordland for fylkestinget i oktober Kommunene bes vurdere å hente inn synspunkter fra organisasjoner og bedrifter i sin kommune. Det står på hjemmesiden til Nordland Fylkeskommune at saken er sendt ut på høring, der ligg og adresseliste til høringspartene. Sør-Helgeland Regionråd er oppført, men vi

55 kan ikke se at vi har mottatt noe høringsbrev. Saksopplysninger Mandat Fylkesrådet ga i sak 120/2015 føringer for arbeidet med nytt samferdselskart. Hovedpunktene i dette mandatet Hovedformålet med prosjektet er å effektivisere trafikkløsningene knyttet til ferge og hurtigbåtene for fortsatt å kunne tilby gode samferdselsløsninger langs Nordlandskysten selv om fylkeskommunens økonomiske rammer blir redusert. Prosjektet har som mål å tegne hovedstrukturene for hurtigbåt- og fergeløsninger de neste 20 (30 årene). Samferdselspolitikk og ruteløsninger angår alle på kysten og det må lages gode prosesser for å sikre at brukere og andre interessenter blir involvert. Framtidas samferdselsmønster må forankres til fylkesplan og regional transportplan. Dette må konkretiseres i form av alternative mål for reisetid, for reisemønster, transportmiddel osv. som forutsetninger for nye trafikkløsninger. Hovedlinjer i forslag til ny struktur Effektivisering av dagens fergeruter og flere direkte ferger i samband med flere anløpssteder. Kortere reisetid på de regionale rutene. Bedre transporttilbud for reiselivet. Kortere reisetid mellom regionsentrene og fra de største øysamfunnene inn mot regionsentra og hovedvegsystemene. Alle bebodde steder sikres et godt offentlig transporttilbud tilpasset behovene. Effektivisering og flere direkte ferger i samband med flere anløpssteder. Fiske- og oppdrettsbasert industri får et fergetilbud som ivaretar kapasitet og regularitet. I Tjøttabassenget gjøres direkteferge Forvik - Tjøtta til hovedsamband. Mellomstedene betjenes av en mindre ferge. Reisetiden mellom Brønnøysund og Sandnessjøen reduseres. Bedre transporttilbud for reiselivet. Flere direkte fergesamband gir større frekvens og raskere overfartstid, og dermed bedre

56 kapasitet i sommertrafikken. Skole- og arbeidsrelatert dag- og ukependling er i hovedsak prioritert som i dag. Reisemuligheter til offentlig og privat service- og tjenesteyting i regionsentrene og med fram og tilbakereise samme dag er videreført. Andre viktige tilleggseffekter Ikke godsførende fartøy muliggjør også ekspeditørfrie anløpssteder. Geografisk organisering av arbeidet Nordland har mange kommuner og en valgte å organisere kommunene i flere geografiske dialog/«samrådsområder» ut fra hvordan samferdselsstrukturen henger sammen. Det var pr. april fylkesfergesamband og 28 båtruter, hvorav 3 regionale og to bilførende. De fleste av sambandene og rutene er innenfor geografiske områder integrert slik at de til sammen utgjør et samlede tilbud i de samme geografiske områdene. Det har derfor vært hensiktsmessig å gjennomføre planleggingen av hurtigbåt- og fergestrukturen innenfor geografiske områder som henger sammen rutemessig og befolkningsmessig. Dette ga også muligheten til å samle folk og interessenter som hadde felles interesser til dagens ruteopplegg. Fylket ble delt i 5 områder eller basseng: 1. Bindal- Alstahaug inkl Dønna (kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Alstahaug, Herøy og Dønna. Bindal ønsket også å inngå i dette området) 2. Alstahaug- Rødøy (kommunene Alstahaug, Nesna, Lurøy, Rødøy og Træna) 3. Meløy (Meløy kommune) 4. Gildeskål - Hamarøy (kommunene Gildeskål, Bodø, Steigen, Hamarøy) 5. Hamarøy Hadsel (kommunene Hamarøy, Vågan, Hadsel Lødingen) I tillegg til rutene og sambandene i disse bassengene er det enkeltstående ruter og samband som ikke, eller bare i begrenset grad, samvirker med andre samband. Dette gjelder: Båtrute Harangsfjorden i Bindal, - ble i prosjektperioden integrert i basseng 1.

57 Bindal Alstahaug inkl. Dønna Området omfatter kommunene Bindal, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Dønna og Alstahaug. Alstahaug og Dønna er også knyttet til Alstahaug-Rødøyområdet, og er derfor beskrevet under begge områder. Brønnøysund er regionsenter for kommunene på Sør-Helgeland, mens Sandnessjøen er regionsenter for kommunene Herøy og Dønna. Sør-Helgeland har 2 BA-regioner. Brønnøy som regionsenter danner BA-region med Sømna, Vega og Vevelstad, mens Bindal defineres som egen BA-region på grunn av lang reiseavstand til Brønnøy. Herøy, Dønna og Leirfjord inngår i Alstahaug BA-region. Området trafikkeres i dag med 5 hurtigbåtruter og 9 fergesamband. 3 av fergesambandene binder sammen fv. 17 mellom grensa til Nord- Trøndelag og Sandnessjøen. Befolkning Fra 2000 til 2010 hadde kommunene i dette trafikkområdet en befolkningsnedgang på 959 personer. Det var kun Brønnøy som hadde befolkningsvekst i denne perioden. Fra 2010 til 2016 har både Brønnøy, Alstahaug og Herøy oppnådd en økning i befolkningen. Herøy er den øykommunen i Nordland som har hatt størst befolkningsvekst i denne perioden. Fire av kommunene i området - Vevelstad, Vega, Herøy og Dønna - er helt avhengig av sjøverts kommunikasjon inn til sine regionsentra. Utredning nye rutestrukturer for ferger og hurtigbåter på Nordlandskysten Til sammen bodde det omlag personer på øyer og på fastland uten vegforbindelse til hovedveinettet. Dette tilsvarer 24 % av befolkningen i området. Pendling Andelen som bor og jobber i samme kommune, varierer mellom 69 % og 83 %. De mindre kommunene har gjennomgående høyere andel pendling (dag- eller ukependling) til senterkommunene. Herøy er det eneste unntaket i denne regionen. Området består av 2 BA-regioner som omfatter fire kommuner hver. Brønnøy BA-region: Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad. Alstahaug BA-region: Herøy, Dønna, Alstahaug og Leirfjord. Innenfor disse to regionene er det mulig å dagpendle. Fra Vega til Brønnøy skjer pendlingen med hurtigbåt og fra Vevelstad til Brønnøy skjer pendlingen med ferge. Pendlingen fra Herøy og Dønna til Sandnesjøen skjer både med hurtigbåt og ferge. 15 % av de sysselsatte som bor i Dønna jobber i Alstahaug, mens tilsvarende andel fra Herøy er 7 %. Den lave andelen som pendler fra Herøy, skyldes sannsynligvis attraktive arbeidsplasser ved Marine Harvest. I tillegg har flere kommuner intern pendling med hurtigbåt. Tabell 14 side 28 viser de interne pendlingene i kystkommunene fra Herøy til Meløy. I Herøy var det 6 % av de sysselsatte (i alt 41 personer) som bor på ei øy og jobber på ei anna øy i kommunen. Den største pendlingsstrømmen er fra hovedøy til 3 grunnkretsene Sandvær, Husvær og Brasøy). 14 personer pendler fra Sandvær, Husvær og Brasøy til hovedøya. I Dønna var tilsvarende andel på 4 % (19 personer). 14 av disse pendler inn til hovedøya.

58 BAS-regioner (bo-, arbeids- og serviceregioner) Brønnøysund og Sandnessjøen er definerte sentre i hver sin bo-, arbeids- og serviceregion. Begge har høy andel sysselsatte i privat tjenesteyting og offentlige institusjoner og har videregående skoler som dekker omlandet. Sandnessjøen har ett av tre sykehus på Helgeland. Næringsliv og sysselsetting Jordbruket er viktig for Bindal, Vega og Vevelstad. Fiske og havbruk er viktige næringer på Vega, Vevelstad, Herøy og Dønna. I området mellom Bindal og Dønna er det 76 melkebruk som er avhengig av melkeleveranser via melkebil og ferge. Størst antall melkebruk har vi på Dønna med 33, Vega med 26 og 10 i Alstahaug kommune. I 2013 ble utført 72 årsverk innen landbruket på Vega. Ved siden av melkeproduksjonen er svinehold en viktig næring i kommune. I Herøy har Marine Harvest eget lakseslakteri. Bedriften sysselsetter ca. 120 personer og har en årlig produksjon på vel tonn sløyd laks. Reiselivsnæringen langs Helgelandskysten er i vekst, og på hjemmesiden til Helgeland reiseliv er det registrert 48 reiselivsanlegg inklusiv hotell fra Bindal til Dønna. På Vega er anleggene koblet opp mot Verdensarvstatusen, og langs hele kysten satses det på opplevelsesbaserte tilbud, som kajakk og sykling. I Herøy og Dønna markedsføres tilbudene under portalen «Ut i Øyan». Vevelstad er innfallsporten til Visten nasjonalpark med flere overnattingssteder, blant annet en leirskole som særlig retter seg mot aktiviteter i nasjonalparken. På hjemmesiden til visithelgeland.com (høsten 2016) er det lagt ut 85 ulike aktivitetstilbud som turister og andre kan melde seg på. Utfordringen for reiselivet i området er at den er sterkt sesongpreget. Overnattingsstatistikken for perioden januar juli 2016, viser en økning i antall overnattinger fra Alstahaug og nordover på Helgeland, mens Sør-Helgeland har hatt en nedgang. Kysten og øyene utenfor Helgelandskysten er også et populært område for fritidshus, særlig for folk fra Indre Helgeland (Rana og Vefsn). Brønnøy og Alstahaug har i kraft av å være regionsentre et større bredde i næringslivet enn i de mindre kommunene. Bindal har hatt den sterkeste negative utviklingen i arbeidsplasser. Fra 2012 til 2014 mistet kommunen 62 arbeidsplasser, som er en nedgang på 12 %. Området mellom Bindal og Alstahaug inklusiv Dønna har tre fergesamband langs fylkesveg 17. Vennesund Holm er det klart største fergesambandet på fylkesveg 17, med i underkant av kjøretøy årlig, hvorav nesten trailere/vogntog. Fergesambandene Horn Andalsvåg og Tjøtta Forvik er viktige for å knytte Brønnøysund og Sandnessjøen tettere sammen. Fergetrafikken knytter Sandnessjøen sammen med Herøy/Dønna via to store fergesamband, Sandnessjøen Dønna Løkta og Søvik Herøy. Begge disse transporterer over kjøretøy hver og til sammen vel trailere/vogntog. Passasjertallene er også høye på disse fergesambandene. Fergesambandet Horn Igerøy knytter Vega til Brønnøysund og fastlandet. Fergene i dette bassenget transporterer vel trailere/vogntog. Dette utgjør vel 53 % av alle trailere/vogntog som transporteres med ferger langs de fylkeskommunale fergesambandene. Lakseslakteriet i Herøy og landbruksrelaterte bedrifter i Vevelstad, Vega og Dønna er avhengige av disse sambandene. Helgeland dominerer landbruket i Nordland, både husdyrhold og melkeproduksjon. Store transportbrukere som er felles for hele fylket er

59 dagligvaresektoren og avfallshåndtering. De to største hurtigbåtsambandene i området er Herøyruta (Kirkøy Herøy Sandnessjøen) og Brønnøysund Rørøy (Vega), inklusiv Brønnøysund Sandnessjøen. Herøyruta er viktig for de som pendlinger mellom Herøystedene/Herøy og Sandnessjøen, for grunnskoleelever i Herøy og for elever i videregående skole fra Vega som går på skole i Sandnessjøen og Mosjøen. Ruta er også viktig for transport inn/ut fra verdensarvområdet. Hurtigbåten til Vega er viktig for pendlingen til Brønnøysund og elever i videregående skole i Brønnøysund. Hurtigbåtstrekningen Brønnøysund Sandnessjøen har en viktig funksjon i sykehustransporten til Sandnesjøen. Ruta hadde totalt passasjerer i Reisevaneundersøkelsen Viser til innledende orientering om reisevaneundersøkelsen. I området Bindal - Alstahaug ble 600 personer intervjuet om sin bruk av ferge og hurtigbåt. Profil for reisende i området Bindal Alstahaug 367 (61 %) av respondentene hadde foretatt minst en reise med ferge eller hurtigbåt de siste 7 dagene. Gjennomsnittet for fylket var 42 %. Disse gjennomførte i snitt 3,7 reiser i løpet av uka, mens gjennomsnittet for hele undersøkelsen er 3,2 reiser. 79 % av reisene foregikk med ferge. Dette er en høyere andel enn i resten av fylket, og understreker fergenes betydning for transporten i dette området. 51 % av reisene er knyttet til arbeid og 16 % til besøk/fritid. Reiseformålene harmonerer med resten av fylket. Når det gjelder lørdagstrafikken henger 37 % sammen med arbeid, mens 19 % oppgir formålet med reisen som besøk/fritidsaktiviteter. Reisevaneundersøkelsen viser at befolkningen i dette området er mer fornøyd med fergetilbudet enn gjennomsnittet. De er imidlertid mindre fornøyd med hurtigbåttilbudet. Utredning nye rutestrukturer for ferger og hurtigbåter på Nordlandskysten Rundt 80 % av trafikken til sjøs skjer med ferger. En viktig årsak er at fergestrekningene tidsog anløpsmessig er lagt opp slik at det er mulig å arbeidspendle med ferge. Dette gjelder spesielt ferga mellom Sandnessjøen og Bjørn (Dønna). Hurtigbåtenes funksjon er viktig for de som arbeidspendling fra Vega til Brønnøysund og fra Herøy til Sandessjøen og å binde de mindre stedene sammen med kommune- eller regionsenter. Hurtigbåtene har også en viktig funksjon for reiselivet i og med at de anløper mange mindre steder. Bruken av fritidsboliger på mange av øyene er også avhengig av hurtigbåttilbudet. Supplerende reisevaneundersøkelser I uke 8 og 9 ble det gjennomført supplerende ombordundersøkelser på hurtigbåtsambandet i Bindal (rute ) og ferga mellom Brønnøysund og Stortorgnes (rute ). Begge båtene kan ta henholdsvis 7 og 10 personbiler. Hurtigbåten i Bindal trafikkerer området mellom Bindalseidet og Terråk, inklusiv 6 anløp i Harangsfjord. Området har 138 innbyggere uten veiforbindelse med hovedveinettet. Hurtigbåten fraktet i passasjerer, mens fergesambandet Brønnøysund Stortorgneset hadde et passasjertall på 2 163passasjerer (eksklusiv sjåfører) og fraktet 1955

60 biler. Stortorgnes har ifølge Statistisk sentralbyrå en fast bosetting på 3 personer Ombordundersøkelsen i Bindal viste at 72 % av de som reiste med båten kommer fra Bindal, hvilket indikerer at båten er svært viktig som kommunikasjonstilbud for lokalbefolkningen i kommunen. 93 % av respondenten sier at ruta er svært stor betydning for dem og 85 % av de som svarte var godt eller svært godt fornøyd med rutetilbudet. Ombordundesøkelsen viser at 24 % reiste til/fra jobb, mens 16 % gjennomførte ei tjenestereise i forbindelse med arbeidet. Dette er en lavere andel enn resultatene fra hovedundersøkelsen.17 % reiste til/fra hytte/fritidsbolig, mens besøk hos venner eller familie var på 17 %. 59 % av de som reiste med ferga mellom Brønnøysund og Stortorgnes (Sauren), oppga at hovedformålet med reisen var til/fra hytte/fritidshus, 25 reiste til/fra arbeid, mens 9 % oppga tjenestereise. 90 % av de som reiste mener at rutetilbudet har svært stor betydning for dem og 95 % er svært godt fornøyd med rutetilbudet. De aller fleste oppgir at det ikke finnes alternative reiseruter. Prioritering sjøverts kollektivtransport Nordland fylkesting behandlet i fylkestingssak 10/2008 Kriterier for prioritering av sjøverts kollektivtransport med hurtigbåt og fylkesvegferger i Nordland. Fylkestinget vedtok her følgende prioritering ved utforming av kollektivtransporttilbudet: a) Lovpålagt skyss b) Nærings- og reiselivets transportbehov c) Pendlerruter til arbeid og skole d) Samfunn uten landverts transportalternativer e) At små samfunn uten vegløsninger ivaretas i den hensikt at Nordland er et kystfylke der ivaretagelsen av kystkulturen og bosetninger er et viktig valg for innbyggerne. Fylkestinget vedtok i pkt. 3 i samme sak ett sett kriterier nummerert fra 1-11 som var innarbeidet i saken skulle danne grunnlag for oppbygging av den framtidige transportstrukturen. Kriteriene drøftet hvordan ulike behov når det gjelder persontransport og godstransport skal tilfredsstilles og hvordan tilbudet bør bygges opp. Kriteriene gjengis nedenfor: 1. Lovpålagt skoleskyss. Fylkeskommunen er ansvarlig for at skoleskyss opprettes. Når sjøverts skoleskyss vurderes, bør det gis mulighet til å bidra økonomisk til å opprettholde drift av en kommunal utkantskole dersom det gir en vesentlig rimeligere løsning for fylkeskommunen enn å opprette skyss.

61 Lovpålagt skoleskyss skal alltid prioriteres først. 2. Ekspressruter. Rask reisetid mellom distrikt og sentra og gode korrespondanser med fly etterspørres i stadig større grad av næringslivet og befolkning. Gode kommunikasjoner er en viktig bostedspreferanse. Ekspressrutene skal ivareta rask og direkte forbindelse mellom sentrale knutepunkt og senter/ fylkeshovedstad. De lokale rutene skal bringe reisende mellom knutepunkt og lokale anløpssteder. Også reiselivet har fordel av gode korrespondanser med fly, raske forbindelser ut i distriktet og lokale ruter. I ekspressruter skal det etableres knutepunkt hvor lokale buss- og båtruter korresponderer og mater trafikk inn til ekspressruta. Anløp av steder utenom korrespondansepunktene skal ikke foretas dersom stedet kan gis tilfredsstillende anløpsmulighet med lokale ruter. 3. Miljø- og ressurshensyn. Det vil gi store reduksjoner i drivstoffbruk og NOx-utslipp om rutetraséene for de store hurtigbåtene legges opp langs mer rette linjer og anløp av lokale steder reduseres. Det vil bli miljø- og ressursmessige gevinster om de lokale båtene brukes i materuter inn til knutepunkt i stedet for til en viss grad å brukes i parallelle tilbud. 4. Gods. Godsfrakt skal søkes løst på annen måte enn med ekspressbåt. Sjøverts er kystgodsruta på Helgeland et godt alternativ og bør utnyttes mer for å gi næringslivet et godt tilbud og avlaste ekspressbåtene. Ekspressbåtene skal eventuelt supplere godsbåten, ikke omvendt. Sjøverts godshåndtering skal i størst mulig grad skje med godsbåt, lokale hurtigbåter og ferger. Godshåndtering i ekspressruter skal begrenses til ekspressgods og varer som krever rask fremføring av hensyn til holdbarhet, når det ellers finnes alternative framføringsmåter. 5. Lokale båtruter. De lokale båtrutene skal gi et person- og godstransporttilbud i avgrensede områder. Båtrutene skal gi mulighet for kommunikasjon med kommunesenter, og ha korrespondanse med bussog ekspressbåtruter, der det passer. Der behovet er til stede, skal de lokale båtrutene gi mulighet for pendling til skole og arbeid. I vurderingene må det tas hensyn til parallelle tilbud og alternative reisemåter. Ved arbeids- og skolependling bør reisene skje uten unødig tidsbruk. 6. Anløpsstruktur og statistikk. For områder med liten fast bosetting og mange fritidsreisende, og for reiselivsbehov, differensieres tilbudet i forhold til sesongene. Anløpssteder med liten bosetting bør naturlig nok ikke ha samme anløpsfrekvens og like mange reisedager til/fra senter som steder med større bosetting. Utenom behov for pendling eller skoleskyss, kan utstrakt bruk av signalanløp eller behovsanløp være nyttig. 7. Utkantstrøk med svært få fastboende. Persontransporttilbudene skal primært tilpasses de fastboendes og næringslivets behov. Det

62 kan være aktuelt å legge ned ordinære tilbud og eventuelt opprette nye minimumstilbud, gjerne som bestillingstilbud. Når en båtrute eller del av en båtrute kun betjener inntil 5 personer som bor fast hele året, bør det vurderes om rutetilbudet skal tas bort. Nordland fylkeskommune skal ta initiativ til og også oppfordre andre til å delta i samarbeidsprosjekter for å få til rasjonelle og gode rutetilbud. 8. Parallelle tilbud og alternative reisemåter. Hurtigbåtrutene skal ikke legges opp slik at det utføres turer parallelt med annen hurtigbåt eller ferge. Der det er alternativ reisemulighet med ferge, skal det vurderes om dette er et godt alternativ til hurtigbåt. Kan ferge brukes i korrespondanse med buss- eller ekspressbåtrute, skal det ikke være behov for hurtigbåt i tillegg. Hvis tidsbruken ved å bruke ferga til pendling blir vesentlig lengre enn ved å bruke hurtigbåt, kan det gjøres unntak fra hovedregelen om at parallell produksjon skal unngås. Det forutsettes at andre behov gjør at fergeturen må utføres i samme tidsrom. 9. Fylkesvegferger. Fylkesvegfergene skal sammen med godsbåt og lokale hurtigbåter dekke næringslivets behov. For å få til rasjonelle og hensiktsmessige transportbehov, må det vurderes om næringslivet er tjent med «rene» ferger kun for rullende materiell. I områder med lite trafikkgrunnlag kan kombinasjonsløsninger være et godt alternativ, eksempelvis ferge som er utstyrt for transport av vanlig gods i tillegg til bilfrakt. Det må også vurderes om ruteplanen kan legges slik at ferga kan utføre persontransport i stedet for at lokal rutebåt går parallelt. Standarden på fergemateriellet er varierende. Det er derfor nødvendig at fylkesvegfergene rustes opp til en standard og frekvens som dekker behovene hos næringsliv og befolkning. 10. Bilførende hurtigbåter. Når behovet primært er persontransport, og når trafikkgrunnlaget for bilfrakt er lite, kan en bilførende hurtigbåt vurderes i stedet for vanlig hurtigbåt. På steder uten tilknytning til veg er det det lokale næringslivets behov for jevnlig bilfrakt som vil være avgjørende for om bilførende båt skal anskaffes. Der det ikke er behov for jevnlig bilfrakt, men kun frakt av kjøretøy eller tunggods noen ganger pr. år, kan behovet løses ved innleie av andre båter. 11. Materiellstandard og rutehastighet. Båtmateriellet skal ha en standard som ivaretar miljø og sikkerhet, og det skal legges vekt på gode ombord- og ilandstigningsmuligheter som sikrer tilgjengelighet for alle. Kaiene kan tilpasses for å gjøre tilbudet mer tilgjengelig. Ved skifte av materiell skal nyere om mer miljøvennlig materiell foretrekkes. Hensynet til kortere reisetid gjennom færre stopp og kortere trasé må veie tyngre enn ønsker om mange lokale anløp. I lokale båtruter er ikke krav til rutehastighet og rask reisetid så avgjørende som i ekspressruter, unntatt ved arbeids- og skolependling hvor reisene bør skje uten unødig tidsbruk. Rangering av interessenter til båtbasert transportsystem I utredningen om nytt samferdselskart er det lagt til grunn at befolkning og næringsliv som

63 ikke har fastlands vegforbindelser inn mot fylkeshovedvegnettet (primært fv.17 og fv.12) og riksvegnettet vil være de som har de største interessene i det sjøbaserte transporttilbudet. Grupper som er avhengig av båtforbindelser for følgende formål: ukependling og daglige arbeids- og skolereiser, lokal service og offentlige tjenester reiser/transport til/fra regionsentrene for å utnytte sentrenes tjeneste- og servicetilbud transport/reisemuligheter ut/inn av kommuner mot nord, øst og sør for å styrke markedstilgang for produserte varer og tjenester og kjøp av varer og tjenester som ikke tilbys lokalt Disse er definert som primære interessenter. Disse kan igjen deles inn slik: Transportgenererende næringsliv: o fiskeri- og havbruksbasert næringsliv o landbruksbasert næringsliv o bygg-, anleggs- og håndverksbedrifter reiselivsbedrifter servicebedrifter og lokalt næringsliv forøvrig tjenestereisende internt i og til og fra bedrifter, kommuner og institusjoner helsereisende til sykehus og annen behandling samt nødetatenes transportbehov privatreisende forøvrig Gruppen sekundære interessenter er de som har alternative transportmuligheter langs vei, men etterspør båttilbud fordi: kjøp / levering av varer og tjenester blir mer effektiv med båt enn med landverts transport arbeids-/tjeneste-/ og servicereiser blir mer effektive med båt enn med landverts transport Disse har vi delt i følgende grupperinger: Privatpersoner Lokalt næringsliv Helsereisende

64 Gruppen andre interessenter De som er avhengige av båt for kunne utnytte fritids- og friluftsressurser i vegløse områder. Spesielle behov i de ulike områdene slik de framkom i verkstedene Bindal - Alstahaug (kommunene Bindal Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Alstahaug, Herøy og Dønna). I dette området er arbeidspendlingen inn til Brønnøysund og Sandnessjøen svært viktig ved siden av næringslivets (havbruk/landbruk/reiseliv) transportbehov. Frekvens og rutestruktur er avgjørende for at også ansatte som jobber skift på sykehuset og i industrien i Sandnessjøen, kan ha et fulltidsarbeid. Dette gjenspeiles også i reisestatistikken og reisevaneundersøkelsene. Viktige forutsetninger er god korrespondanse mellom reisemidlene, koordinerte/gjennomgående betalingssystem og tilpasset materiell og standard. Forslag til samfunnsmål Nordlandskysten skal ha et effektivt offentlig transportsystem som fremmer bosetting og næringsutvikling. Viktige behov som belyser samfunnsmålet 1. Næringslivets transportbehov a. Fiskeri- og oppdrettsbasert næringsliv - rask transport ut til markedene b. Landbruket skal levere sine produkter c. Reiselivets transportbehov 2. Arbeidsmarkedsutvidelse og arbeidspendling a. Utvide befolkningens arbeidsmarked og sikre bedriftene kompetent og stabil arbeidskraft 3. Tjeneste- og servicetilbud a. Daglig skoleskyss i grunnskolen b. Befolkningens tilgang til offentlig og privat service- og kulturtilbud i kommune- og regionsentre a. Transportnett inn mot kommunikasjonsknutepunktene

65 PRINSIPPER FOR LØSNINGER Løsningsmuligheter knyttet til behov Med utgangspunkt i behov og målstruktur er det gjort en vurdering av hvilke hovedprinsipper som har påvirkning på utformingen av hovedstrukturen. Skoleskyss Lovgivningen setter som hovedprinsipp at elever skal ha kortest mulig skolevei. Det er kommunen, som elevene bor i, som har ansvaret for skoletilbud. Når skoler legges ned definerer kommunen hvor det nye skoletilbudet skal være. Fylkeskommunen har ansvaret for skoleskyssen. Det er vanlig med samarbeid mellom kommuner for å redusere både reisetid og kostnader. Det legges opp til at slike løsninger over kommunegrenser må være mulig å realisere. Trafikkdrevne ferge forbindelser Trafikkdrevne fergeforbindelser er forbindelser der kapasitet og frekvens styres av trafikkmengde og vegnettets funksjon. Fergeforbindelsene på fylkesveg 17 knytter Helgelandskysten sammen. Tilsvarende funksjon har sambandet Fiskebøl Melbu for å knytte sammen Lofoten og Vesterålen. Sambandene er primært bygd opp som en del av vegsystemet slik at gods- og persontransport knyttes til hovedvegsystemene. Noen samband har også andre funksjoner i lokaltrafikken, som Horn - Andalsvåg og Forøy- Ågskardet, med relativt stor dagpendlertrafikk. Øyene i Tjøttabassenget betjenes av ferga, men der er ruteopplegget primært for å ivareta internsamband i området. Øst/vest-sambandene fra Vega, Herøy/Dønna, Lovund, Træna, Onøy/Lurøy, Sørarnøy, Skrova og Kjerringøysambandet er samband for å knytte de vegløse områdene til hovedveinettet inkludert fylkesveg 17. Spesielt sambandene mot Herøy, Dønna og Kjerringøy har også stor dagpendlertrafikk. Hovedprinsipp: Disse sambandene dimensjoneres primært etter trafikkbehov. Det er naturlig at disse sambandene i tillegg der det er mulig tilpasses lokale næringslivsbehov, persontransport som arbeidspendling/skoleskyss, lokal og regionale service og tilknytning til øvrig kollektivtransport. Næringslivets transportbehov Fiskeri- og oppdrettsbasert næringsliv Dimensjonerende i denne næringen er store volumer og eksportvarer som er beregnet på ferskt konsum med krav om rask transport ut til markedene, nok kapasitet og påregnelighet. Dette gjelder trailertransport på ferger. Hovedprinsipp: Eventuelle tilpasninger av ruteoppleggene skjer i forhold til kapasitetsutnytting og tilfredsstillende åpningstider.

66 Landbruket Landbruket har store transportvolum knyttet til produktleveranser og innkjøp av innsatsfaktorer. Behovet er flere ganger i uken. Dimensjonerende på frekvens er melkeleveranser, som normalt skjer hver tredje dag. Innsatsfaktorer som fôr og gjødsel krever tungtransport. Der det ikke er melkeproduksjon vil behovene variere og mindre kjøretøy kan brukes. Hovedprinsipp: Kravet til størrelse på fergemateriell må tilpasses de lokale behovene. Reiselivets transportbehov Innenfor reiselivsnæringen er behovet todelt. Den ene delen er knyttet til bilbasert turisme og overnatting. Her er utfordringene for fergeforbindelser i hovedsak er knyttet til hensiktsmessige forbindelser og tilstrekkelig kapasitet i sommersesongen. For anlegg som er knyttet til kurs og konferansemarkedet eller opplevelsesturisme er persontransporten viktigst. Større reiselivsanlegg vil normalt ha behov for daglig forbindelser til/fra kommunikasjonsknutepunkter. Mindre anlegg kan greie seg med utvalgte dager. Individuelle behov må avklares gjennom ruteplanleggingen. Kurs- og konferansemarkedet ønsker mest mulig direkte transport fra kommunikasjonsknutepunkter. Hovedprinsipp: Reiselivet skal gis et påregnelig tilbud med mest mulig direkte transport fra kommunikasjonsknutepunkter, hensiktsmessige ruteopplegg og tilstrekkelig kapasitet på fergene i sommersesongen. Bygg- og anleggsvirksomhet sjeldne transportbehov Det er spesielle transportbehov knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet. Bygninger av ulikt slag blir i stor grad prefabrikert. Disse transporteres lange strekninger, vanligvis med semitrailere, noe som også stiller tilsvarende krav til fergemateriellet. Transport av anleggsmaskiner og bygningsmateriell er i samme kategori. Også andre næringsvirksomheter har lignende behov. Samtidig er dette transportbehov som på mindre steder skjer sjeldent, kanskje en gang pr. måned. Det som kjennetegner disse transportene er at de er planlagt god tid i forveien. Skal alle transportbehov kunne tilfredsstilles alle steder stiller dette store krav til fergemateriellets størrelse. For å kunne bruke et fergemateriell som er rasjonelt i forhold til transportbehovet, må en ved mer sjeldne transportbehov kunne se det samlede fergemateriellet i et område under ett og ha fleksible løsninger slik at det kan bestilles egnet fergemateriell for slike transporter. Dette praktiseres flere steder i dag. Hovedprinsipp: Det samlede fergemateriell i området skal sees under ett for sjeldent forekommende transportbehov. Slike transporter skal imøtekommes ved at egnet fartøy kan settes inn etter forhåndsbestilling Arbeids-/skolependling Normal tilpassing i dagens rutesystem er at der dagpendling for arbeidsreiser og elever i

67 videregående skole er aktuelt, er rutene tilpasset dette. Bindalsfjorden, Vefsnfjorden, Vevelstad, Vega, Herøy, Dønna, Løkta, Nesnaøyene, Meløya, Sørarnøy, Kjerringøy, deler av Værran, og Skrova er eksempler på dette. Ruteopplegget er i hovedsak tilpasset normalarbeidsdagen uten skift. Det er bare de færreste steder at rutetilbudet muliggjør skiftarbeid. For befolkningen på Kjerringøy, Dønna og kanskje Herøy er dette mulig i dag. Akseptabel dagpendlingsavstand regnes som reisetid fra bolig-skole/arbeidssted, for de fleste regnes +-60 min som akseptabel. Hovedprinsipp: Der det i dag er mulig med daglig skole-/arbeidspendling, normalt innenfor en times reisetid hver veg, søkes dette videreført. Dette kan ikke påregnes for små steder og der det er relativt kostbart å gi et slikt tilbud. Senterfunksjonstjenester Her er det muligheten for å reise fram og tilbake til regionsentrene på samme dag som er dimensjonerende. De regionssentrene som inngår i utredningsområdet er Brønnøysund, Sandnessjøen, Mo i Rana og i tillegg Ørnes, videre Bodø, Svolvær og Stokmarknes. Sandnessjøen og Mo fyller regionsenterfunksjoner for både Lurøy og Træna og til dels Rødøy. Vanligvis tilbyr regionsentrene også tjenester og service som det ikke er daglig behov for, men som er nødvendig for det «gode liv». Det legges til grunn at slike reiser skal være mulig en eller flere dager i uka enten via veg/ferge eller med båt. Hovedprinsipp: Fra de større stedene skal det som i dag, være mulig å reise fram og tilbake til regionsentrene i løpet av samme dag. Effektiviseringstiltak knyttet til ruteopplegg og fartøy Båtruter parallelt med vei De primære interessegrupper/brukere av ferger og hurtigbåter er de som ikke har veiforbindelser. Det er hensynet til disses reisebehov og reisetider som må ha prioritet i oppbyggingen av transporttilbudet. Sekundære interessegrupper/brukere er de som har parallelle veisystemer til båtforbindelsene. Typiske eksempler på sekundære interessegrupper/brukere er befolkning som har utgangspunkt på Ørnes og Helnessund i Steigen og Skutvik. Noen ganger gir veiforbindelser lengre reisetid eller er sjøreise oppleves mer komfortabel. Her er må det avveies hvilken grad forlenget reisetid for å nå ulike tjenester skal tilsi at det offentlige setter opp alternativ transporttilbud på sjø. Hovedprinsipp: Dersom veiforbindelse mellom anløpssteder ikke gir vesentlig lenger reisetid eller gir mindre enn ca. en time reisetid langs veg, så skal det som normalløsning legges til grunn vegforbindelser erstatter båtforbindelser. Ferge-og hurtigbåter i parallelle samband Flere steder går ferger og hurtigbåter parallelt. I noen tilfeller skyldes dette at

68 hurtigbåttransport går raskere enn med ferger, andre ganger skyldes dette at fergetilbudet ikke tilfredsstiller reisetidene til skole- og arbeidspendling. Dette oppleves forskjellig om den totale reisetida er 1 time eller 3 timer. Hovedprinsipp: Det normale skal være at parallelle tilbud med hurtigbåt og ferger fjernes dersom fergetilbudet gir mindre enn en halvtime lengre reisetid. Gods på hurtigbåter. Dersom en kan overføre gods fra hurtigbåt til bil eller kystgodsruta, vil dette gi lettere og noen steder (farvannsavhengig) mindre hurtigbåter. Det gir mulighet for lettere fartøy, raskere anløp og ekspeditørløse kaier. Der passasjerkapasitet er kritisk, kan en øke passasjertallet uten større fartøy. Godstransport på hurtigbåter praktiseres på alle turer. Godstransport med bilt bør søkes gjennomført på alle steder som har veg- /fergetilknytning. Der dette ikke er mulig eller det ikke er markedsmessige betingelser for slike løsninger, kan det være nødvendig med godsførende hurtigbåter alternativt godsframføring med kystgodsruta. Større godsmengder må primært løses med bil /kystgodsruta. Det må i slike sammenhenger vurderes om fylkeskommunen kan medvirke til godsløsninger med bil der transportmarkedet i dag er for lite. Hovedprinsipp: Gods som krever kranløsninger på båt eller kai skal normalt ikke transporteres med hurtigbåt. Til de steder som har fergeanløp eller vegtilknytning må godstransport løses med bil. For vegløse steder som ikke har fergesamband må godstransport fortsatt skje med hurtigbåt, alternativt med kystgodsruta. Anløpsstrategier Lite befolkede områder (små steder med mindre enn 5 fastboende). Fylkestinget fattet i fylkestingsak 156/14 Økonomiplan og budsjett, følgende vedtak under pkt. 9. Lovpålagt skoleskyss, arbeidsreiser og andre transportbehov til/fra steder med 5 eller flere fast bosatte skal prioriteres. For steder med færre enn 5 bosatte vil transportbehov utover skoleskyss måtte vurderes særskilt og sees i forhold til kostnadene ved å opprettholde transporttilbudet. Nordland fylkeskommune har i dag som praksis at alle vegløse samfunn med fastboende i prinsippet har et offentlig transporttilbud med båt. Tilbudet er av ulik standard og frekvens. Typisk for de fleste av disse stedene er at de har en aldrende befolkning. Unntaksvis har slike steder barn i skolepliktig alder. I Nordland er det flere vegløse samfunn med færre enn 5 fastboende. Dette gjelder blant annet Brennsundvik, Brattfjord og Vinkenes i Steigen, Bliksvær i Bodø, Øynes i Beiarn, Rendalen og Sandvik i Glomfjorden, Gjersvikgrenda i Lurøy, Kilvågen og Ausa i Vistenfjorden samt noen steder i Herøy og Vega. Ved omlegging til ny båtstruktur reiser det flere problemstillinger, blant annet: 1. Skal små steder med mindre enn 5 fastboende anløpes?

69 2. Hvem skal dekke kostnader ved utbedring dersom det settes inn nye fartøy som ikke er tilpasset dagens kaier? 3. Skal det tas forbehold på transporttilbudet hvis det flytter folk til ubebodde steder og til steder som fraflyttes? For steder med mindre enn 5 fastboende Dagens anløpspraksis tilsier at det vil være urimelig å legge ned transporttilbud til folk som har bodd på et sted i lang tid. Gjennomføring av en slik praksis vil av mange oppleves som om de blir tvunget til å flytte. Samtidig er dette kostbare tilbud som det ikke er ønskelig å legge til rette for i framtida. Hovedprinsipper: Det gis fylkeskommunalt transporttilbud til alle som i henhold til folkeregistret pr. 1. sept (prosjektoppstart) bor på steder med mindre enn 5 fastboende. Folk som flytter til steder med mindre enn 5 fastboende etter fylkestingets struktur vedtak, kan ikke påregne et varig fylkeskommunalt transporttilbud når de som bodde på stedet pr 1.sept ikke lenger har bostedsadresse på dette stedet. Folk som har flyttet til ubebodde steder etter 1.sept 2015 vil ikke kunne påregne et fylkeskommunalt transporttilbud, dette avgjøres etter individuell vurdering. Behovsanløp - hva utløser dette? Mange steder har en ordning med anløp ved behov (signalanløp) både for å redusere faste kostnader og gi en bedre brukertilpasning. Slik ordningen er i dag kan signalanløp utløses av andre faktorer enn kun anløp med passasjerer. Dette gjelder eksempelvis gods, post, medisiner etc. Erfaring viser at en del av anløpene dermed utføres også når det ikke er passasjerer. Dette kan skje flere ganger pr. uke. Hovedprinsipper: Et ukentlig anløp skal være fast anløp. En slik ordning vil gi forutsigbarhet for de fastboende og andre som har transportbehov, i forhold til hvilken dag det er mulig å sende/motta gods, post, medisiner etc. Behovsanløp utløses normalt kun av passasjerbehov. Steder som har ferie- og fritidsbebyggelse Problemstillingen knytter seg til områder der det er etablert fritids- og ferieeiendommer på steder med få eller ingen fastboende. Offentlig transporttilbud tilbys så lenge det er fastboende på stedene og stedene i dag har et offentlig transporttilbud. I dag er det et fylkeskommunalt rutetilbud til flere vegløse steder uten fast bosetting som er utløst av ferie- og fritidsbefolkningens behov. Det er også ønsker om anløp av tilsvarende steder som i dag ikke har et slikt tilbud. Fylkestinget og fylkesrådet har påpekt at fastboende og næringslivets behov skal prioriteres. I dialogmøtene som er gjennomført knyttet til arbeidet

70 med nye samferdselskart, fremkommer det at kommunene prioriterer sine tjenester på samme måte. Der det offentlige ikke har transporttilbud til steder som er rene ferie- og fritidssteder, vil det være mulig å etablere transporttilbud på vanlige forretningsmessige vilkår av private aktører. Rene ferie- og fritidssteder kan ikke påregne offentlig rutetilbud, med mindre det er viktige turistsatsninger/turistleder som for eksempel i Hellemobotn. Noen steder opplever at stedet ikke anløpes selv om rutebåten «stryker» rett forbi kaia. Dette vil ikke være forståelig for folk flest, da merkostnadene oppleves marginale. Fritidsbefolkningen vil vanligvis ha større betalingsvillighet for reisen. Hovedprinsipper: Steder uten fastboende anløpes normalt ikke Steder med bare ferie - og fritidsbebyggelse der båten «stryker» forbi kan anløpes på bestilling dersom operatøren mener at dette ikke er til hinder for avtalt rutegjennomføring operatørens krav til kai- og anløpssikkerhet er ivaretatt. det skal betales en anløpsavgift som dekker merkostnadene for fylkeskommunen ved et slikt anløp. Denne kommer i tillegg til ordinær passasjertakst. Steder som er knutepunkter i offentlige turistsatsninger/sentrale turistleder kan anløpes i sesongen Det er i denne utredningen ikke utredet om og eventuelt i hvilken grad ruter med forhøyede takster til rene ferie fritidssteder kan bidra til å redusere det offentliges totale kostnader med å opprettholde ett rutetilbud i et område (eks Nordfoldsteder). I forbindelse med den detaljerte ruteplanleggingen bør slike forhold vurderes. Steder som har næringsvirksomhet, men ikke fastboende Det satses spesielt langs kysten, på å utvikle en bærekraftig reiselivsnæring. Helgeland er et slikt satsningsområde. Nye reiselivsanlegg etableres noen ganger på steder som ikke er bebodde, Dette kan både være steder som tar sikte på helårsdrift og steder som har reiselivsanlegg som kun har åpent i sommersesongen (eksempelvis mellom 15.juni og 15.august). Fylkeskommunen har målsettinger om å støtte opp under utvikling av reiselivsnæringen, men kan vanskelig å forsvare å opprette ruter som har som eneste formål å betjene kommersielle anlegg da dette gir konkurransefordeler sammenlignet med andre anlegg. Hovedprinsipper: Steder med reiselivsanlegg som ikke har fastboende og der personreisende er inntektsgrunnlaget, vil kunne anløpes dersom stedene ligger i nærheten av eksisterende båtruter.

71 o Det skal betales en anløpsavgift som dekker merkostnadene for fylkeskommunen ved et slikt anløp. Denne kommer i tillegg til ordinær passasjertakst. o Ruteplanen utformes slik at den tar høyde for slike anløp. o Det forutsettes tilfredsstillende kaianlegg og dersom operatøren krever det, ekspeditør. Ekspeditørkostnadene dekkes da av reiselivsvirksomheten. Annen næringsvirksomhet prioriteres ikke for denne type anløpsopplegg. Anløpskaier og nye type båter Det er i dag svært varierende kvalitet og størrelse på kaiene på de forskjellige anløpsstedene. Noen har sterkt behov for oppgraderinger. Fylkeskommunen vurderer for tiden tiltak som kan redusere kostnadene i forbindelse med anløp, for eksempel ekspeditørfrie kaier. Dette er gjennomført som hovedprinsipp i Troms og Finnmark. Ny struktur i Nordland kan medføre behov for fartøy som krever nye kailøsninger. Det er ikke fylkeskommunenes oppgave å sørge for tilfredsstillende kaianlegg med mindre det benyttes fylkeskommunale kaier/fergeleier. Hovedprinsipp: Dersom fylkeskommunen setter inn fartøy for kunne gjennomføre rutetjenesten mer effektivt eller miljøvennlig vil kostnader knyttet vil tilpasningen av kaianleggene måtte dekkes kaieier. STRUKTUR NYTT KART Generelt om de nye rutestrukturene Samferdselsstrukturen er grunnlaget for bosetting og næringsutvikling. Utredningsarbeidet og prosessene har hatt fokus mot fylkesplanens intensjoner om utvikling av samfunn som fremmer bolyst og gode rammevilkår for fortsatt næringsutvikling og ressursutnytting. Hovedlinjer i forslag til ny struktur 1. Effektivisering av dagens fergeruter og flere direkte ferger i samband med flere anløpssteder. 2. Kortere reisetid på de regionale rutene. 3. Bedre transporttilbud for reiselivet. 4. Kortere reisetid mellom regionsentrene og fra de største øysamfunnene inn mot regionsentra og hovedvegsystemene. 5. Alle bebodde steder sikres et godt offentlig transporttilbud tilpasset behovene. Effektivisering og flere direkte ferger i samband med flere anløpssteder.

72 Fiske- og oppdrettsbasert industri får et fergetilbud som ivaretar kapasitet og regularitet. I Tjøttabassenget gjøres direkteferge Forvik - Tjøtta til hovedsamband. Mellomstedene betjenes av en mindre ferge. Kortere reisetid mellom regionsentrene og fra de største øysamfunnene inn mot regionsentra og hovedvegsystemene. Reisetiden mellom Brønnøysund og Sandnessjøen reduseres. Bedre transporttilbud for reiselivet. Flere direkte fergesamband gir større frekvens og raskere overfartstid, og dermed bedre kapasitet i sommertrafikken. Alle bebodde steder sikres et godt offentlig transporttilbud tilpasset behovene. Skole- og arbeidsrelatert dag- og ukependling er i hovedsak prioritert som i dag. Reisemuligheter til offentlig og privat service- og tjenesteyting i regionsentrene og med fram og tilbakereise samme dag er videreført. Andre viktige tilleggseffekter Miljøgevinster og billigere drift ved redusert drivstofforbruk som følge av mindre fartøy i NEX-rutene uten å redusere passasjerkapasitet. Ikke godsførende fartøy muliggjør også ekspeditørfrie anløpssteder. Ny struktur, slik det skisseres i dette kapitlet, viser hovedprinsippene for et nytt ruteopplegg for ferger og hurtigbåter. Strukturen bygger på behovene slik de er kommet fram i prosessen og på overordnede føringer omfattende prosesser i flere trinn med brukere og kommuner jfr. kap.8. ressursmessig effektiv bruk av fartøyene i forhold til øvrig transportinfrastruktur. Det er for noen ruter gjennomført detaljerte ruteplanlegginger for å kunne ha sikkerhet for at det som foreslås er gjennomførbart. Dette er ikke endelige ruteforslag, men eksempler. De endelige rutetabellene fastlegges når ny struktur gjennomføres. Der det er foreslått nye fartøytyper er de konstruksjonsmessig muligheter vurdert på prinsipielt grunnlag av eksterne konsulenter. De fleste ruter betjenes av private operatører som er valgt etter anbudskonkurranse. De løsninger som legges til grunn for farøydisponering i forslaget er modeller. Anbyderne kan komme med andre løsninger. De fleste hurtigbåtsamband og noen fergesamband er vurdert og endret i den nye strukturen. Det forutsettes at behov og rutetilbud for resten av sambandene tilpasses i forbindelse med forberedelser av nye anbud og tilhørende høringsrunder i kommunene. Effektivisering av tilbud gir lite utslag i kostnader så lenge ledig fartøytid ikke kan brukes andre steder, og mannskapstiden ikke endres vesentlig. Økonomiske

73 effekter av slike tilpassinger er lav. Det som gir størst effekt er å ta ut fartøyer og mannskap/mannskapsskift. Innenfor fergesektoren påpekes det fra næringslivet, spesielt oppdrettssektoren, at det forventes stor vekst som vil kreve kapasitetsøkninger på ferge. Slik kapasitetsøkning i 10- års perspektiv er avhengig av flere forhold, som rammebetingelser fra det offentlige, sykdomsbildet og marked. Det er viktig at kontrakter gjøres dynamiske slik at de åpner for kapasitetsøkninger i kontraktsperioden. Dette må utvikles gjennom anbudsutforming. Område 1. Bindal Alstahaug inkl. Dønna Næringslivets transportbehov (Kyst til marked-strategien og turisme) er sentral for framtidas transportstruktur. Dette krever robust fergesystem og kapasitetstilpassing i takt med veksten i næringen. Gode dagpendlingsmulighetene inn til Brønnøysund og Sandnessjøen er svært viktig behov ved siden av næringslivets transportbehov. Det er behov for å effektivisere fergesambandene Forvik- Tjøtta for å korte ned reisetiden. Sandnessjøen og Brønnøysund er regionsentra hver med varierte arbeidsplasser som gir mulighet for å kunne utnytte dette er at det er alternative reisemuligheter i løpet av dagen. Begge regionsentrene er også service- og kommunikasjonsknutepunkter for sine omland. Det er nødvendig med gode korrespondansemuligheter mellom lokaltransport og overliggende transportnett som fly og tog. Lakseindustrien og landbruk er viktige næringer i hele området. Dialogmøtene understreket nødvendigheten av kapasitet og pålitelighet i fergesystemene. Ny struktur prioriterer fergeforbindelser som legger til rette for effektive person- og næringstransporter med direkteferger Forvik - Tjøtta, Søvik - Herøy og Sandnessjøen - Bjørn bedre dagpendlingsmuligheter mindre ferger som ivaretar bygderutefunksjoner for Tjøttabassenget og Alstenfjorden befolkning i vegløse bygder skal ha et tilbud som tilfredsstiller aktuell næringsvirksomhet og behov for offentlig og privat service og tjenesteyting reiselivsatsningen i øyområdene mellom Vega Dønna ved et gjennomgående båttilbud Vega - Herøy i sommersesongen mai - august Bindal Sømna Rute Bilførende hurtigbåt i Bindalsfjorden skal fortsatt sikre transportbehovet for skoleskyss og arbeidspendlere samt servicebehov for befolkningen. I løpet av få år vil det med dagens befolkning ikke være skoleelever som er avhengig av daglig skoleskyss med båt. Rutetilbudet vil da bli tilpasset ny situasjon. Bindalseidet har 40 minutter reisetid med bil til Terråk, men anløpes av hurtigbåten for jobbpendlere. I dagens ruteopplegg er merkostnadene for anløp av Bindalseidet marginale siden båten uansett vil passere anløpsstedet. Fergerute Vennesund Holm er et trafikkdrevet samband (dvs. kapasitet og frekvens styres av trafikkmengden). Rutetilbudet tilpasses fortløpende behovet.

74 Vega- Brønnøysund - Sandnessjøen Rute Brønnøysund - Stortorgnes (Sauren) legges ned. Båtrute Brønnøysund Ylvingen - Rørøy anløper Sauren på bestilling. Sauren betjenes fredag tur/retur og søndag kveld. Alle formiddagsturer mellom Brønnøysund og Vega legges ned. Sykehusbåten rute Brønnøysund Sandnessjøen opprettholdes som i dag. Tjøttabassenget Fergerute Andalsvåg Horn er et trafikkdrevet samband, (dvs. kapasitet og frekvens styres av trafikkmengden). I fergesambandet Forvik- Tjøtta opprettes direkteferge Forvik- Tjøtta. Fast totimers- avgang innføres. Mindre ferge ivaretar bygderute/fergefunksjoner internt i Tjøttabassenget: Forvik Vågsodden Stokkasjøen Tro Mindlandet - Tjøtta Båtrute Visten videreføres. Anløpssteder mellom Forvik og Tjøtta tilpasses anløpene til «bygderute/ferge» i Tjøttabassenget. Husvika og Grytåga legges ned som anløpssteder. Husvika betjenes via fylkesveg og ferge Hundåla - Orsdal. Ferge Igerøy Tjøtta beholder dagens ruteopplegg. Ruteopplegget ivaretar ukependlingsbehovet fredag/søndag mellom Vega og Sandnessjøen i korrespondanse med buss. Sommerrute opprettholdes. Båtrute Sandnessjøen- Herøysteder Vega, legges ned. Det opprettes ny båtrute Flostad Brasøy Sandvær (Kirkøy) som skal ivareta skole/ arbeidspendling Flostad -Brasøy Sandvær. Båten fører gods til Sandvær. I sommersesongen (mai- august) utvides ruta til Vega. Dagpendling Herøy Sandnessjøen ivaretas med ferge og korresponderende busser. (Ukependling mot Vega-Alstahaug muliggjøres med buss i korrespondanse med ferga Igerøy-Tjøtta). EN KONSEKVENSVURDERING AV NYTT SAMFERDSELSKART Område 1. Bindal Alstahaug, inklusiv Dønna. Næringslivets transportbehov Det foreslåtte ruteopplegget for Bindal vil ikke få negative konsekvenser overfor næringslivet. Nedlegging av rute Sauren - Brønnøysund. Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk på grunnkretsnivå, viser at det i dag bor 3 personer på Sauren. I tilbakemeldingen fra Brønnøy kommune vil ruteendringen kunne berøre transport av

75 dyr og andre bygningsvarer o.l. til/fra Sauren. Godstransport forutsettes løst med Vegabåten enkelte dager i uka. Fergetransport av bil faller bort. Dagens rute Herøyruta fra Kirkøy (Vega) til Sandnessjøen frakter fisk fra Vega til Træna. Denne muligheten blir i ny struktur borte i vinterhalvåret. Det forutsettes at denne transporten må gå med bil via Tjøtta/Sandnessjøen og videre til Træna med bil via ferge Stokkvågen - Træna. Det foreslåtte ruteopplegget for fisketransport, vil kunne ha negative virkninger for fiskeriaktiviteten på Vega. I det nye ruteforslaget mellom Kirkøy (Vega) og Flostad (Herøy) blir tilbudet ei sommerrute (mai august). Reiselivsnæringen langs Helgelandskysten er i vekst, og på hjemmesiden til Helgeland reiseliv er det registrert 48 reiselivsanlegg inklusiv hotell, fra Bindal til Dønna. På Vega er flere av anleggene koblet opp mot verdensarvstatusen. Langs hele kysten satses det på opplevelsesbaserte tilbud, som blant annet sjøfiske, kajakk og sykling. Vurdering Arbeidet med nytt samferdselskart på ferge- og hurtigbåt i Nordland er en svært viktig sak for Sør-Helgeland. Vår geografi er slik at vi er ekstra avhengig av båt og ferge for at offentlige og private virksomheter samt befolkningen skal kunne fungere/samhandle på lik linje med resten av befolkningen i landet. Utredningen foreslår følgende endringer: Rute Bilførende hurtigbåt i Bindalsfjorden skal fortsatt sikre transportbehovet for skoleskyss og arbeidspendlere samt servicebehov for befolkningen. I løpet av få år vil det med dagens befolkning ikke være skoleelever som er avhengig av daglig skoleskyss med båt. Rutetilbudet vil da bli tilpasset ny situasjon. Rute Brønnøysund - Stortorgnes (Sauren) legges ned. Båtrute Brønnøysund Ylvingen - Rørøy anløper Sauren på bestilling. Sauren betjenes fredag tur/retur og søndag kveld. Alle formiddagsturer mellom Brønnøysund og Vega legges ned. Husvika og Grytåga legges ned som anløpssteder. Husvika betjenes via fylkesveg og ferge Hundåla - Orsdal. Båtrute Sandnessjøen- Herøysteder Vega, legges ned. Det opprettes ny båtrute Flostad Brasøy Sandvær (Kirkøy) som skal ivareta skole/ arbeidspendling Flostad -Brasøy Sandvær. Båten fører gods til Sandvær. I sommersesongen (mai- august) utvides ruta til Vega.

76 Kommunene er bedt om å gi innspill til utredningen. Sømna kommune har gitt følgende innspill: Suppleringstilbudet på strekningen Vennesund Holm er utilstrekkelig. Suppleringsperioden bør starte fra 1. Juni og vare ut august. Hurtigbåttilbudet Brønnøysund Sandnessjøen bør styrkes. Direkterute Forvik Tjøtta er positivt. I tillegg bør en vurdere direkteavganger Horn Tjøtta. En bør ta inn i vurderingen en forlengelse av hurtigbåttilbudet mellom Rørvik og Leka til Vennesund. Styre i Torgnesøyan Velforening har gitt følgende innspill: Dagen løsning med fergetilbud Brønnøysund Sauren opprettholdes. Bindal har gitt følgende innspill: Større frekvens og åpning i sommerhalvåret på sambandet Vennesund Holm. Supplering m/2 skift 3 måneder (medio mai august.) Opprettholde hurtigbåttilbudet Harangsfjord, Øyen, Øksningøy, Bindalseidet, Terråk Vega har gitt følgende innspill: Dagen hurtigbåttilbud Brønnøysund Vega opprettholdes. Dagens hurtigbåttilbud Vega - Herøy Sandnessjøen opprettholdes Hurtigbåttilbud Brønnøysund Sandnessjøen utvides med en ekstra tur på torsdager. Forslag til vedtak Arbeidet med fremtidig ferge- og hurtigbåttilbud i Nordland er en svært viktig sak for Sør- Helgeland. Vår geografi gjør at ferge og hurtigbåt er en del av veiløsningen og livsnerven i samferdselen på Sør-Helgeland. Offentlig og privat virksomhet er avhengige av gode ferge og hurtigbåttilbud skal vi ha mulighet for å utvikle oss i takt med landet for øvrig. Sør-Helgeland Regionråd er enige om at tilbudet bør være basert på noen prinsipper og hovedmål for arbeidet.

77 Med hovedbegrunnelse i de prinsipper og hovedmål som er lagt til grunn i rapporten ber Sør-Helgeland Regionråd om at følgende tilbud blir tatt inn: Hurtigbåt mellom Brønnøysund og Vega blir opprettholdt på dagens nivå. o Dette begrunnes med at en rekke tjenester blir lagt til regionsentret, her kan nevnes tannhelsetjeneste og en del andre helsetjenester som vil bli lagt til det planlagte distriktsmedisinske sentret i Brønnøysund. o Turistnæringen er i stor vekst. Denne gruppen benytter formiddagsturen ut til Vega Hurtigbåt mellom Sandnessjøen Herøy Vega opprettholdes på dagens nivå. o Dette er eneste mulighet for å få fraktet fisk til Træna. Hurtigbåt Brønnøysund Sandnessjøen utvides med ytterligere en adgang, torsdager. o Denne båten går under betegnelsen sykehusbåten, som etter hvert har vist seg å være svært populær med økende belegg. Dette tilbudet binder også to regionsenter tettere sammen. Hurtigbåt Bindal. Opprettholde hurtigbåtruten Harangsfjord, Øyen, Øksningøy, Bindalseidet, Hildringen, Terråk. o Dette er et tilbud til en befolkning hvor mange ikke har fast veiforbindelse. Fergesambandet Vennesund Holm bør få utvidet åpningstid og lengere supplering på sommer (juni juli august). o Dette sambandet er det mest trafikkert sambandet på fv. 17, porten til Helgeland og stor økning av turister.

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89 BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Sør-Helgeland juni 2017, Regionråd Skogsholmen 26/2017 Felles skolesatsing på Sør-Helgeland Ettersendes.

90 BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Sør-Helgeland juni 2017, Regionråd Skogsholmen 27/2017 Møteplan 2.halvår 2017 Fylkestinget har følgende møter 2. halvår 2017: Mandag 09. oktober i Svolvær Mandag 04. desember i Bodø Forslag til vedtak september, Sømna november, Bindal 11. desember, Brønnøy

91 BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Sør-Helgeland juni 2017, Regionråd Skogsholmen 28/2017 Søknad om opprettelse av VG2 Akvakultur fra høsten 2018, Brønnøysund vgs Ettersendes.

92 BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Sør-Helgeland juni 2017, Regionråd Skogsholmen 29/2017 Prosess regionalpolitisk samarbeid Bakgrunn Sør-Helgeland Regionråd har engasjert egen prosessveileder for å komme videre i arbeidet med å se på det regionalpolitiske arbeidet. Saksopplysning Den 10.mai gjennomførte prosessveileder første del av 2 prosessmøter med regionrådet. I første prosessmøte ble følgende gjort: Swot analyse Strategiske mål Visjon Verdipakke Dette er første steg i prosess. Det foreløpige materialet bør gjennomgås og diskuteres og eventuelt suppleres/korrigeres. Neste steg er hvordan en skal nå de strategiske mål som er satt, hvor skal vi samarbeide i samhandling for å nå felles mål. Sør-Helgeland Regionråd ønske å gå videre i prosessen, dato settes til????

93

94

95

96

97 BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Sør-Helgeland juni 2017, Regionråd Skogsholmen 30/2017 Årsmelding sekretariatet, Sør-Helgeland Regionråd 2016 Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd tar årsmeldingen for sekretariatet 2016 til orientering.

98 Årsmelding 2016

99 Innhold 1. Innledning Formål 4 3 Organisasjon 5 4 Regionens spesielle utfordringer. 7 5 Det politiske samarbeidet 12 6 Prosjektarbeid 14

100 1 Innledning Sør-Helgeland ligger helt sør i Nordland. Regionen består av kommunene Bindal (1.465 innbyggere), Sømna (2.031 innbyggere), Brønnøy (7.962 innbyggere), Vega (1.244 innbyggere) og Vevelstad (507 innbyggere). Totalt bor det således mennesker i regionen pr Samtlige kommuner er kystkommuner med en stor kystsone, hvor det ligger et stort potensiale i å utnytte. Fra Bindal i sør til Vevelstad i nord er regionens hovedferdselsåre Fylkesvei 17. Totalt utgjør Fylkesvei 17 i regionen ca 8o km. Med to ferjesamband tar det ca 2-2,5 time å kjøre strekningen Bindal-Vevelstad. Vevelstad er tilknyttet nabokommunen i nord med enda et ferjesamband. Den eneste kommunen som ikke direkte er tilknyttet Fylkesvei 17, er øy kommunen Vega. Vega er tilknyttet nabokommunen Brønnøy via et ferjesamband (Horn) og hurtigbåt til Brønnøysund. Sambandene tar hhv 45 og 35 minutter. Ved siden av dette har Vega daglig hurtigbåtanløp mot Sandnessjøen og øyene utenfor, samt ferje til Tjøtta. Regionen er tilknyttet E6 via FV 76 gjennom Velfjorden (Tosenveien, Brønnøy kommune). Dette betyr at kommunene Sømna og Brønnøy kan nå midt-helgeland direkte mot E6 uten ferjesamband. Bindal kommune i sør er tilknyttet E6 via tettstedet Grong i Nord-Trøndelag. Veistrekningen Fv76 benyttes hovedsakelig for trafikk i nordlig retning. Mot Sør-Norge benyttes vanligvis ferjesambandet Holm-Vennesund mellom kommunene Sømna og Bindal. Figur 1. Sør-Helgeland

101 2 Formål 2.1 Formål med virksomheten Bygge opp felles tilbud Supplere kommunenes tilbud Gjennom samordning og koordinering å utnytte regionens samlede ressurser både menneskelige og økonomiske på en mest mulig effektiv måte Få større lokal medbestemmelse på bruken av ressurser som tilflyter regionen fra stat og fylke Medvirke til at regionen får sin rettmessige del av offentlige overføringer. Ivareta regionens interesser utad Drive frem næringspolitisk- og samferdselspolitiske saker for regionen

102 3 Organisering 3.1 Organisasjonskart Sør-Helgeland Regionråd (Ordførere) Daglig leder PPT RKK Prosjekt Reisemåls utvikling Prosjekt Kystplan Helgeland Prosjekt Trollfjell Geopark Figuren viser organisasjonskart over Sør-Helgeland Regionråd sin virksomhet

103 3.2 Historie Ordførerutvalget på Sør-Helgeland ble etablert i Dette ble avløst av et Interkommunalt Plankontor for Sør-Helgeland. Sør-Helgeland Regionråd ble formelt etablert i Styre i Sør-Helgeland Regionråd har i perioden vært: - Andre Møller, ordfører i Vega, leder - Andrine Oppegaard, ordfører i Sømna, nestleder - Britt Helstad, ordfører i Bindal, - Kari Anne Andreassen, ordfører i Vevelstad, - Johnny Hansen, ordfører i Brønnøy, 3.3 De enkelte tjenestene - SEKRETARIAT o Etablert 1980 o Årsverk 1,25 - Psykologisk Pedagogisk Tjeneste (PPT) o Etablert 1980 o Årsverk 7,10 Nordland Fylkeskommune har plassert 1 stilling her, som er for hele Helgeland. - Regional Kompetansekontor (RKK) o Etablert 1987 o Årsverk 1,25 Sør-Helgeland Regionråd hadde arbeidsgiveransvaret for 9.6 årsverk i Det vises for øvrig til egne årsmeldinger fra de respektive tjenestene.

104 4. Regionens spesielle ressurser og utfordringer 4.1 Betydelige naturressurser innen primærnæringene Sør Helgeland har, som mange andre kystkommuner, betydelige ressurser tilknyttet naturgitte forhold. Natur-ressursene vedrører både gruvedrift, jord-, skog- og havbruk, herunder fiske. Selv vil vi hevde at disse naturressurser både i nasjonal og internasjonal sammenheng er unike. Sør-Helgeland er et av Norges mest naturskjønne områder, med en kombinasjon av store uutnyttede kystområder med en fantastisk skjærgård som består av 1000-vis av holmer og skjær, store og fruktbare landbruksområder, samt store og uberørte kystnære skogs- og fjellområder. I denne sammenheng kan det spesielt nevnes at Vega kommunen er en del av Unescos Verdensarvområde ; som omfatter områder i verden med helt spesielle fortrinn. Sør-Helgeland er også utpekt av Nordland Fylkeskommune som et satsningsområde for reiseliv. Sør-Helgeland fremstår som vidstrakt og vakkert, i stor grad uberørt av massereiseliv og geografisk nærmere enn de fleste er klar over. Et i hovedsak velutbygd kommunikasjonsnett gjør regionen lett tilgjengelig fra alle deler av landet for øvrig. Knyttet til naturressursene, samt eksisterende aktiviteter i regionen, vil det således være naturlig å peke på følgende næringer med spesielle ressurser knyttet til de naturgitte forhold; Havbruk/fiskeri Landbruk (jord- og skogbruk) Industri og Bergverk Olje/gass Reiseliv Kraft 4.2 Reiseliv satsingsområde og store konkurransefortrinn Sør Helgeland og Nordland Fylkeskommune har satset stort innen reiseliv. Med Vega på Unescos verdensarvliste, Visten/Lomsdal Nasjonalpark og søknad om Trollfjell Geopark på Unescos liste, betyr dette en sterk vinkling der de naturgitte forutsetningene er basis i produktet. Regionens rike kysttradisjon, mattradisjoner, håndverk og sagn/fortellinger vil kunne inngå som en vesentlig del av et slikt konsept og det kan utvikles et unikt naturbasert produkt som kan legge grunnlag for opplevelsesreiseliv.

105 Innenfor et slik konsept kan også aktører etablert innen primærnæringene finne sin plass, f. eks landbruk og havbruk. For å utnytte potensialet regionen har innen reiseliv, er det viktig å styrke infrastrukturen gjennom stedsutviklingstiltak og legge til rette for et tettere samarbeid mellom kultur, øvrig næring og reiselivsnæringen. Alle trender tilsier at de som søker til vår landsdel og vårt område er yngre og mer aktive, de har ønske om å være deltakende i lokalmiljøet og utfordringen er således å legge til rette for aktiviteter og opplevelser som virker inkluderende for både regionens befolkning og de besøkende. 4.3 Havbruk vekstpotensiale og store konkurransefortrinn Sør-Helgeland er etter Nordland Fylkes egnethetsanalyse den regionen i hele fylket som har det største potensialet innen oppdrett. Det er betydelige uutnyttet sjøarealet i regionen. Regionen har relativt få konsesjoner i drift i forhold til det arealet som er tilgjengelig, og den tradisjonelle fiskerinæringen er liten i fylkessammenheng. Potensielle konflikter i forhold til den tradisjonelle fiskerinæringen er liten. Alle kommunene på Sør-Helgeland har godkjente kystsoneplaner, men noen er svært gamle og utdaterte. Når Kystplan Helgeland er ferdigstilt og vedtatt i den enkelte kommune vil dette endre potensialet for utvikling i kystsonen på Sør- Helgeland vesentlig. Infrastrukturen mht effektiv utnyttelse av havbruksnæringens potensiale for øvrig i regionen er svært god. Regionen besitter høy kompetanse på alle områder innen havbruk. Foruten matkonsesjoner i regionen, er det både i Bindal kommune og i Brønnøy kommune yngel- og påvekstanlegg for smolt, samt visnings- og FoU konsesjoner. Til sammen innehar regionen således stor kompetanse mht oppdrett av laks og ørret. Norsk Havbrukssenter, Aqua Innovation, Aqua Design, Aqua Future og Marin Harvest i Brønnøy, Sinkaberg-Hansen AS i Bindal, Vega Sjøfarm, Vegalaks i Vega. Nova Sea er både i Vega og Vevelstad. AquaGroup (Plastsveis) i Sømna er en stor utstyrsleverandør til både settefisk og matfiskbransjen. Dette mangfold er både i norsk og internasjonal sammenheng betydelig, med både bredde i kompetanse og erfaring, og med både teoretisk og praktisk kunnskap. Regionen har også et betydelig teknologisk oppdrettsmiljø, og en av landets største leverandører av utstyr til oppdrettsbransjen. Oppdrettsbransjen på Sør-Helgeland har utstrakt kontakt med norske og internasjonale FOUinstitusjoner, og må kunne hevdes å være svært innovativ og utviklingsorientert..

106 4.4 Jordbruk endrede rammebetingelser Jordbruk er den største næringa på Sør-Helgeland, og sannsynligvis den næringa som skaper størst ringvirkninger i form av arbeidsplasser i andre næringer. Jordbruket har gjennom de siste 10 årene opplevd en gradvis nedgang i antall bruk og antall næringsutøvere, men opplever nå et stort engasjement hos de som fortsatt vil satse i næringa. I mange sammenhenger kan det hevdes at kostnadene for å opprettholde en arbeidsplass er lavere enn å utvikle en ny. Jordbruksvirksomhet på Sør-Helgeland er basert på melkeproduksjon, og er i så henseende størst i Nord-Norge, og også en vesentlig aktør i norsk sammenheng. Sør-Helgeland er også stor på svin og storfe. Vega er den største svineprodusenten i Nord-Norge. Av spesielle ressurser kan kort nevnes; Den menneskelige ressurs - Næringsutøvere med vilje og evne til å satse på en framtid innenfor yrket Maskiner og redskaper - Stor allsidig maskinpark som kan nyttes innenfor egen næring, eller til leiekjøring både innenfor og utenfor jordbruket. Klima - Bra klima i nordlandssammenheng som gir potensiale for gode avlinger, dyrking av flere typer vekster, herunder en tilnærmet økologisk driftsform. Areal - Regionen har store ressurser i form av fulldyrka jord, samt potensiale for mer beite ved rydding av utmark, samt det mest aktive skogreisingsområdet i Nordland. Service- og foredlingsapparat lokalt. - Både foredling ( meieri med mer) servicebedrifter ( AK-maskiner, Felleskjøpet osv ) Fagmiljø - Næringa har et meget godt fagmiljø som både styrker kompetanse og innsatsvilje. Transportapparat - Regionen har en godt utbygd transportapparat som sikrer utstyr til Jordbruket og levering av ferdige produkt. 4.5 Skogbruk Skogbruket har et stort potensiale i region, også i fylkesmålestokk. Det er imidlertid en utfordring for denne næringen at ordninger som har gjort oversjøisk skogbruksdrift mulig og attraktiv, nå er avviklet. Store deler av den produktive skogen i kommunene ligger oversjøisk. Det er også en utfordring for skogbruket at den lokale foredlingen pr. i dag så godt som ikke eksiterer. Selv om skogbruksnæringa står ovenfor store utfordringer, har næringa en stor styrke i aktørenes høye faglige nivå. Dette er viktig i en så langsiktig næring som skogbruket er, der nettopp langsiktighet, kompetanse og forvaltning er selve grunnlaget for aktiviteten.

107 4.6 Industri og håndverk Generelt må det kunne sies at Sør-Helgeland er en meget industrifattig region. Tine meieri (Sømna) og Brønnøy Kalk. Også innen området småindustri/håndverk er det relativ få aktører, men enkelte med svært god kompetanse. Totalt sett betyr dette at verdiskapningen i form av vareproduksjon er liten i regionen. Lokalisering av virksomheter som driver ren handel med innkjøpte varer for videresalg vil bestandig ha større nytte av lokalisering i befolkningstette områder. Samtidig vet vi at en rekke virksomheter som driver produksjon basert på egne eller kjøpte råvarer, gjerne er knyttet opp mot stedbunden aktivitet(jordbruk, skogbruk osv). En mer spredt aktivitet og utvikling av disse produksjonene vil også være positivt for utvikling av de enkelte bygder i regionen. Potensialet synes å ligge i å trekke nytt publikum og økonomi til regionen gjennom å fremstå som attraktivt reisemål, og derigjennom utvidet aktivitet knyttet til salg utenom regionen. Vi ser også her at stedsutviklingstiltak er av stor betydning. Det å skape trivelige lokalmiljø rundt om i regionen som påvirker positivt til aktiviteter og handel. 4.7 Olje/Gass utenfor Helgeland Olje/gass feltene, Norne(Statoil), Skarv(BP) har utflyging fra Brønnøysund. Aasta Hansteen(Statoil) feltet er vedtatt med utflygning fra Brønnøysund når den settes i produksjon, planlagt fra SAR-helikopteret er vedtatt plasser i Brønnøysund Leteaktiviteten utenfor Helgeland er betydelig redusert i perioden noe som merkes på basene på Helgeland. Bransjen har nedbemannet med flere tusen arbeidsplasser og enkelte steder merkes dette godt. Statistikken på antall flypassasjer har gått kraftig ned som følge av nedgangen og det merkes også på bl.a. flyrutene til Oslo. 4.8 Transportnæringen næring med stort regionalt potensial Transportnæringen på Sør-Helgeland er en betydelig ressurs for regionen. Foruten en velfungerende, men dog mindre lokal transportnæring, har bransjen to transportselskaper som hver for seg er betydelige aktører innen den norske transportnæringa. I denne sammenheng kan spesielt pekes på firmaene Torghatten Trafikkselskap ASA (TTS) og Hans Ivar Slåttøy Transport AS. Torghatten Trafikkselskap ASA er ett av landets største transport selskap. Selskapet er også inne i offshorevirksomhet. Selskapet eier også Torghatten Nord og Widerøe flyselskap.

108 TTS har sitt hovedkontor i Brønnøysund på Sør-Helgeland, men er også i nasjonal sammenheng en betydelig aktør. Selskapet forestår drift av ferjer, busser, hurtigbåter, fly, verksted, reisebyrå og andre aktiviteter som står i forbindelse med dette. Kjernevirksomhet innen buss, ferge og hurtigbåter. Eier av flyselskap. Eier av helikopterbasen i Brønnøysund. Medeier i tankbåt, heavy-lift og offshoreskip Ca ansatte Hans Ivar Slåttøy Transport AS har over 70 ansatte, og frakter melk fra Saltfjellet i Nord til Bindal i sør. Ca 100 millioner liter fraktes årlig inn til meieriene i hhv Sandnessjøen og på Sømna. Det bør være en stor utfordring for regionen å utvikle de muligheter som er tilstede for å styrke hverandres verdiskapning. Både reiseliv, havbruk, landbruk, transport og servicenæringa har åpenbare muligheter for utstrakt samarbeid. Utfordringen i en slik sammenheng vil være å finne de riktige prosjekter å samarbeide om, herunder finne de riktige eiermessige- og forretningsmessige modeller for slikt samarbeid. Helikopterbase Brønnøy Lufthavn er base for all utflyging av personell ute i Norskehavet. Aktiviteten vil etter hvert øke på i årene fremover når Aasta Hansteen kommer i drift. Til sammen representere denne næringa en betydelig ressurs for regionen og en betydelig mulighet for ytterligere verdiskapning i regionen. Regionens sentrale plassering midt i Norge- og med en velfungerende flyplass og hurtigruteanløp ytterligere understreker transportnæringas potensiale. 4.9 Kraftutvinning, gruvedrift og oljeutvinning Regionen har en betydelig kraftproduksjon, og utenfor kysten foregår det oljeutvinning. Brønnøysund er base for all helikopterflyging ut til olje/gassfeltene utenfor Helgelandskysten. Gjennom de siste 10 år har det vokst frem en betydelig utvinning av kalk i Velfjorden, Brønnøy kommune. Kalkdriften går godt. Det ble tatt ut ca tonn kalk og ca tonn sideberg. Noe av dette er flåsprenging som kan tas igjen og brukes i produksjonen senere. Regionen har en svært sammensatt og spennende geologi som gir potensiale til å bli en betydelig bergverksregion. Forekomstene av kalk, shelitt (wolfram), gull, granitt sammen med gode utskipningsforhold utgjør et stort utviklingspotensialet.

109 4.10 Brønnøysund Registrene regionens hjørnesteinsbedrift Anvendelse og bruk av Løsøreregisteret ble først etabler i 1979, videre ble det utvidet med flere registerfunksjoner og Brønnøysund Registrene fremstod i Bedriften har utviklet seg til å bli den betydeligste arbeidsgiveren i distriktet. Virksomheten sysselsetter nå 531 årsverk, både med bopel i Brønnøysund, men også i stor grad fra omkringliggende kommuner. Registrene har et svært høyt formelt kompetansenivå, og har på mange måter medført en kraftig økning i regionens formelle kompetansenivå. Brønnøysundregistrene består av 18 forskjellige registre. Brønnøysund Registrene er en forvaltningsetat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, med ansvar for en rekke nasjonale kontroll- og registreringsordninger for næringslivet. Brønnøysundregistrenes hovedformål er å være en tillitsskapende registerfører og datakilde og regjeringens utøvende organ i utviklingen av elektroniske tjenester, særlig for næringslivet. Det er definert fire hovedmål for Brønnøysundregistrene: 1. Å være en tillitsskapende myndighetsutøver og datakilde 2. Å bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere 3. Å bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere 4. Å utvikle og forvalte Altinn for norsk næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning. Avansert data- og informasjonsteknologi er selve basisen for virksomheten. Registeret besitter således svært stor IT-kompetanse, herunder internett - også sett i et internasjonalt perspektiv. 5.0 Det politiske samarbeidet i regionrådet. Sør-Helgeland Regionråd har hatt stor aktivitet i Det ble avholdt 7 møter og behandlet 69 saker. Foruten det politiske arbeid har Sør-Helgeland Regionråd også det overordnede ansvar, styre for de regionale tjenester som PPT-tjenesten og RKK. Sør-Helgeland Regionråd, sekretariat har hatt et mindre forbruk i 2016 på kr ,- Vedtatt budsjett var på kr ,- Eget regnskap for tjenesten foreligger. I året 2016 vil en spesielt trekke frem det resultatet en har oppnådd gjennom et nitidig politisk arbeid. Forbindelse mellom Brønnøysund Sandnessjøen. Både fylkesrådet og fylkestinget har vedtatt samfunnsøkonomiske tilleggs analyser og at det legges nyeste (flytebro) kunnskap til grunn i den videre detaljplanleggingen Kystplan Helgeland. Ett plansamarbeid mellom Sør-Helgeland Regionråd, Helgeland Regionråd og Indre Helgeland Regionråd, som skal legge til rette for økt

110 satsning innen havbruk på Helgeland. Prosjektet er finansiert av Nordland Fylkeskommune. Arbeidet er en pilot i nasjonal sammenheng. Plansamarbeidet er i en fase hvor planer er sendt ut på høring. Arbeidet er nå i en sluttfase. Reisemålsstrategi for Sør-Helgeland 2020 Fase III, Fra ord til handling i regi av Sør-Helgeland Regionråd. Arbeidet ble formelt avsluttet i Geo-prosjektet Trollfjell Geopark, eier Sør-Helgeland Regionråd. Finansiert av Innovasjon Norge, Nordland Fylkeskommune og oljeselskapene. Prosjektmål: Utvikle geotopene Leka, Torghatten (Brønnøy) og Verdensarven Vegaøyan til bærekraftige besøks- og turistmål med opplevelser i verdensklasse. Det er utarbeidet og sendt inn en formell søknad om Unesco godkjenning. En forventer et endelig svar på søknaden i løpet av Kommunestruktur. Kommunene på Sør-Helgeland la også i 2016 ned et betydelig arbeid i forbindelse med kommunestrukturreformen. I et felles kommunestyremøte mellom kommunene i regionen ble det vedtatt å ikke fortsette dette arbeidet. Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd hadde sammen med næringslivet organisert felles tur til verdens største sjømatmesse Expo Seafood i Brussel 2016 Besøk av gruppelederne på fylkestinget. Møte med et samlet fylkesråd Det ble avgitt uttalelser/engasjert i en rekke saker, det kan blant annet nevnes: Sør-Helgeland Regionråd har bedt om tilleggsutredning på samfunnsøkonomiske analyser og bruk av ny teknologi (flytebro). Overgrepsmottak på Helgeland. PCI behandling i Nordland. Flyrutene på Helgeland. Samarbeid/sammenslåing av de tre regionrådene på Helgeland. Høring - Regional Transportplan handlingsprogram. Strategier for reiseliv- og opplevelsesnæringer. Ny kontorstruktur i Skatteetaten. Nærpolitireformen Ny samarbeidsmodell for PPT og RKK Helgeland Krematorium Samferdselsløsninger som følge av raset i Tosen fv.76. Høring ambulanseflytjenesten i Norge Havbruksfondet forslag på innretning Kommunereformen Etablering av Trollfjell Friluftsråd- og Geopark Sykehus på Helgeland ett eller to - lokalisering Felles organisering Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd. Utredning om fremtidens brann- og redningstjeneste i Nordland Grensejustering Austra

111 Nedstenging av FM-nettet Kalvvatnan vindkraft Fylkesmannen og Fylkeskommunen bruker regionrådet som koordinator for informasjon og høringer med kommunene. Noen av de politiske sakene regionrådet har uttalt seg om er fulgt opp med videre arbeid på flere måter, for eksempel direkte arbeid overfor fylkesråd, fylkesting, div. departementer og i samarbeid med andre regioner. Politisk samarbeid er teamwork, og de saker der vi har fått positiv bevegelse er det oftest oppnådd i samarbeid med andre. Tosenveinemda Ordfører i Brønnøy er leder i Tosenveinemda. Sør-Helgeland Regionråd er sekretær i nemnda. Tosenveinemda har ikke avholdt møter i Prosjektarbeid: I 2016 er det brukt betydelige ressurs til prosjektarbeid, noen områder er det brukt mer tid på enn andre. Helgelandskonferansen Samarbeid mellom de tre regionrådene på Helgeland. Indre-Helgeland Regionråd hadde ansvar og regi for konferansen i Kystplan Helgeland samarbeid om en felles juridisk arealplan i sjø på Helgeland - samarbeid mellom tre regionråd Sør-Helgeland Regionråd er prosjekteier og har hovedansvaret. Kystplan Helgeland er en pilot i nasjonal sammenheng. Reisemålsutvikling Sør-Helgeland, fra ord til handling Sør-Helgeland Regionråd er eier av prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i Geo-prosjekt Trollfjell Geopark. Mål: Få Unesco godkjenning på Geo-parken. Samarbeidsprosjekt mellom Vega, Brønnøy og Leka. Sør-Helgeland Regionråd er eier av prosjektet. Kommunestruktur Telemarksforsking ble engasjert til å utføre utredning på Sør- Helgeland. Rapporten ble presentert Utredningen ble finansiert av Fylkesmannen i Nordland Det ble avholdt felles formannskapsmøte for de 5 kommunene på Sør-Helgeland den Det ble avholdt felles kommunestyre for de 5 kommunene på Sør-Helgeland den Informasjon om de enkelte prosjektene ligger på vår hjemmeside Det kan også fås ved å ta direkte kontakt med sekretariatet. Sør-Helgeland Regionråd Arnljot Arntsen Daglig leder

112 BEHANDLET AV MØTESTED/-DATO SAK NR SAKSBEHANDLER Sør-Helgeland juni 2017, Regionråd Skogsholmen 31/2017 Årsregnskap sekretariatet, Sør-Helgeland regionråd 2016 Saksopplysninger I revisors beretning 2016 er følgende kommentert: Årsregnskap og årsmelding ble ikke avlagt innen fristen. Årsmelding inneholder ingen økonomisk informasjon om underskudd/overskudd for de ulike avdelinger, budsjettavvik. o Årsmelding er avgitt med opplysning om vedtatt budsjettbeløp og beløp på mindreforbruk. Forslag til vedtak 1. Årsregnskap for 2016 godkjennes. 2. Mindreforbruk sekretariat kr ,- Regnskapet avsluttet i balanse 3 Overskudd Premieavvik kr ,- Settes av på fond premieavvik 4 Underskudd Kystplan Helgeland kr ,- Dekkes av tilsagn fra Nordland Fylkeskommune kr ,- Resterende beløp søkes dekt av de tre regionrådene på Helgeland kr ,-

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153