Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom

Transkript

1 Mattilsynet Felles postmottak Postboks Brumunddal Oslo Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom Viser til Mattilsynets brev datert gjeldende forslag til ny forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr. Det henvises også til Cermaq Norway (Cermaq) sin tidligere høringsuttalelse til fremtidig forvaltning av PD datert Ingen lever godt med PD. PD er en sykdom som fører til betydelig redusert inntjening som følge av dødelighet og redusert tilvekst, samt betydelig redusert dyrevelferd, noe som ikke er forenelig med bærekraftig havbruk. Cermaq mener derfor det er veldig viktig at arbeidet med å bekjempe PD har høyeste prioritet fra Mattilsynet sine side, og ikke minst at næringsaktørene forplikter seg til å bekjempe PD. Det foreslås at den fremtidige forvaltningen av PD skal ha som hovedmål å hindre spredning av PD nordover og sørover fra PD-sonen, samtidig som konsekvensene av PD i PD-sonen skal begrenses og legge til rette for at flest mulig anlegg innenfor PD-sonen er fri fra sykdommen. Formålet i forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe PD i hele landet. Det beskrives flere tiltak for å bekjempe PD i selve PD-sonen, men at hovedansvaret for å bli fri for PD overlates til næringsaktørene selv oppleves som for lite ambisiøst. Dette betyr i praksis en frivillighetsordning og hvor man risiker at bekjempelsen ikke blir bedre enn hos det svakeste ledd. Eksempelvis kan 4 av 5 aktører kan gå inn for å gjøre en meget god jobb hva angår bekjempelse av PD, men hvis en aktør slurver risikerer man at dette er nok til å utligne innsatsen fra de 4 andre i negativ forstand. Situasjonen i dag er at det finnes aktører i PD-sonen som ikke har noe program verken for å forebygge eller bekjempe sykdommen, men som har valgt som strategi å lære seg å leve med PD, og tilpasset drift og tiltak deretter kun med tanke på å begrense konsekvensene for egen drift. Enkelte virksomheter lokalisert i grensen mellom PD-sonen og PD-frie områder lenger nord har også vært imot offentlige reguleringer fordi de hevder at de enkelte ganger har betalt en

2 høy pris for å opprettholde en smittefri status som kommer andre til gode. Hvis man ser tilbake på tallene over PD-utbrudd fra 2003 til i dag i Nordland, Troms og Finnmark samlet er det påvist PD 22 ganger, hvorav 10 de siste 5 årene. I perioden fra 2012 til og med 2016 er det til sammenligning påvist 8 tilfeller i Nord Trøndelag. De tilfellene hvor PD er påvist i de tre nordligste fylkene har fisken vært destruert umiddelbart eller slaktet ut fortløpende. Virksomhetene i de tre nordligste fylkene må også betale en pris for å oppnå en smittefri status. Årsaken til dette er en felles forståelse for at det ikke er akseptabelt å la PD etablere seg i Nord-. Det er viktig at regelverket tar hensyn til at havstrømmene er nordgående og at smittestoffer kan spres med strømmen eller med brønnbåttrafikk og innebærer risiko for spredning av PD nordover. Aktører som kun operer i PD-sonen vil antagelig ikke vektlegge denne risiko i tilstrekkelig grad. Derfor må det også i myndighetsregi gjøres konkrete og helhjertede tiltak for å forebygge og bekjempe spredningen også i PD-sonen. I den videre kommenteres de enkelte deler i forskriftsforslaget, der forslaget refereres og Cermaqs vurdering står i kursiv. Forskriften deler landet inn i tre (alternativt fire) soner; en PD-sone der PD er endemisk, to overvåkingssoner der PD normalt ikke forekommer og et alternativ med en buffersone mellom PD-sonen og overvåkningssonen i nord: 1. PD-sonen omfatter produksjonsområdene 2 til og med 6 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger). 2. Overvåkningssonen i sør omfatter produksjonsområde 1 (området fra Jærens rev ved Søre Revtangen til grensen mellom og Sverige). 3. Overvåkningssonen i nord omfatter produksjonsområde 7 til og med 13 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til grensen mellom og Russland). 4. Alternativt opprettes det en buffersone som omfatter produksjonsområde 7 (området fra fylkesgrensen ved Skjemta, Flatanger til Langøya ved Kvaløya (Sømna)). Overvåkningssonen i nord vil da omfatte produksjonsområde 8 til og med 13 (området fra Langøya ved Kvaløya (Sømna) til grensen mellom og Russland). Cermaq er imot en utvidelse av området med en buffersone i produksjonssone 7, dette vil garantert øke risikoen for en videre spredning av SAV2 nordover, og betyr i praksis at man lemper på kravene noe som virker mot selve formålet med forskriften. Bekjempelse av PD tilsier at PD-sonen over tid bør innskrenkes og utvidelse av PD-sonen med buffersone i produksjonsområdet 7 er sikk i strid med formålet. Konsekvensen av frivillig «stamping out» i sone 7 er at buffersonen gradvis vil flyttes over til sone 8. Cermaq vil kunne være positive til opprettelse av en buffersone forutsatt at den buffersonen befinner seg innenfor produksjonsområdene 2 til 6 (PD-sonen). Dette vil kunne være et naturlig første steg for senere å innskrenke PD-sonen som er målet på sikt. Forslaget til regulering for området nord for Hustadvika (produksjonsområde 6) innebærer element av å være slik buffersone ved at det ved påvisning av SAV3 skal slaktes ut. Cermaq foreslår derfor at produksjonsområde 6 defineres som «buffersonen».

3 Akvakulturanlegg i overvåkningssonene som får påvist PD (SAV2 og SAV3) må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Mattilsynet kan tillate at fisken flyttes til PD-sonen dersom smitterisikoen er lav. Dette viderefører dagens praksis. Cermaq er positiv til «stamping out» ved PD utenfor PD-sonen. Hvis en skal tillate flytting av fisk inn i PD-sonen må transporten utføres på en slik måte at risikoen for spredning blir minst mulig, dvs. lukket transport, desinfeksjon av avløpsvann, eller spesifikke transportenheter som kun benyttes til dette formålet. Det må i så tilfelle også være en forutsetning at smittestatus i forhold til bærerstatus av SAV-virus er fullstendig avklart, noe som setter strenge krav til at metodikk for å avklare smittestatus må være så reproduserbar og sikker som overhodet mulig. Hvis ikke kan en transport av fisk føre til utilsiktet spredning av SAV. Akvakulturanlegg i buffersonen som får påvist SAV3 må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Akvakulturanlegg i buffersonen som får påvist SAV2 kan la fisken stå til slaktestørrelse dersom det ikke er økt dødelighet i anlegget. Cermaq er imot at SAV2-smittet fisk skal kunne bli stående i havet selv uten dødelighet. Virusutskillelse fra en populasjon vil kunne forekomme selv om man ikke har dødelighet i anlegget da det å la en populasjon med påvist SAV-infeksjon stå, betraktelig øker risikoen for videre spredning. Infektiv dose av et patogen (den dosen som må til for å føre til en infeksjon i mottakelig vert) er definert som mengde patogen over tid, og følgelig vil risikoen for smittespredning innad i et anlegg eller til andre anlegg øke jo lenger en smittet populasjon blir stående i et område. Håndtering i forbindelse med avlusninger eller annet vil kunne føre til stress og redusert immunkompetanse der bærere av virus vil kunne bli aktive smittespredere. Dette vil kunne føre til videre spredning nordover i landet. Akvakulturanlegg innenfor PD-sonen nord for Hustadvika i Møre og Romsdal (det vil vel si produksjonsområde 6) som får påvist SAV3, må slakte ut eller destruere fisken så fort som mulig. Dette viderefører dagens praksis. Cermaq mener dette er et viktig punkt som burde videreføres. Alle akvakulturanlegg i hele landet, med unntak av settefiskanlegg som ikke benytter sjøvann, må teste fisken for PD (SAV) hver måned. Cermaq mener at månedlig kartlegging av hele norskekysten vil bli svært ressurskrevende, og vanskelig å se nytteverdien av. Et aktivt screeningprogram må være strengt definert og kravet til metodikk likeså for at man i det hele tatt skal kunne lykkes og få nytte av det. Det må i så fall defineres strenge retningslinjer for prøveuttak med tanke på individbeskaffenhet slik som dødfisk og svimere vs. tilsynelatende fiske individer da virusmengde vil variere mellom disse. Ved å prøveta tilsynelatende friske individer, som oftest er det man får tak i, vil man først kunne risikere å plukke opp en smittet populasjon når smitten allerede er spredt i store deler av populasjonen. På denne måten kan det «ulme» i anlegget lenge før man i det hele tatt greier å plukke det opp, og man kan da allerede ha smittet andre anlegg oppstrøms eller nedstrøms for det gitte anlegget. I tillegg må man ha rett antall individer for å kunne avdekke smitte i populasjoner da man må prøveta veldig mange individer for å avdekke en lav prevalens av virus med statistisk nok sikkerhet, mens i en populasjon med høyere

4 prevalens av virus vil færre individer være godt nok for med statistisk sikkerhet å kunne si at funnene er rett. Cermaq mener at risikojustert prøveuttak utført ved fiskehelsekontroll vil kunne være løsningen. Der man spesifikt tar prøver i områder, anlegg eller i spesifikke og utvalgte fiskegrupper man mener er viktigst og man anser at risikoen er høyest. Eksempelvis i grenseland mellom de endemiske og ikke endemiske sonene/områdene, i stamfiskpopulasjoner, og/eller i forkant av transport, flyttinger av fisk (smolt, slaktefisk, rensefisk etc.) eller før avlusninger. Forbud mot å flytte sjøsatt fisk innen PD-sonen, med mindre flyttingen er en del av en godkjent driftsplan. Cermaq mener dette ikke er en innstramning da det ifølge eksisterende regelverk ikke er tillatt å flytte fisk uten at det er del av en godkjent i driftsplan, eller å flytte fisk som er klinisk syk. Brønnbåttransport av settefisk innenfor PD-sonen og i buffersonen må skje med båter som er dedikerte til settefisktransport. Cermaq er positivt til at det blir restriksjoner og innstramming på bruk av brønnbåter i forbindelse med smolttransport, da dette vil være gunstig og reduserer risikoen for smitte. Selv om det per dags dato ikke er brønnbåtkapasitet for dette er det et viktig steg inn i fremtiden. Frem til man får brønnkapasiteten tilgjengelig så vil kravene om slippsetting med vask, desinfeksjon og karantenetid være vesentlige for å begrense smitte. Forbud mot å transportere levende fisk med brønnbåt ut av PD-sonen, både settefisk og slaktefisk. Tilsvarende forbud mot å transportere levende fisk med brønnbåt fra buffersonen og inn i overvåkingssonen. Cermaq mener dette er viktige tiltak for å redusere spredningen av PD og er derfor positive til at det kommer et slikt forbud. Forbud mot å transportere fisk til slakt over Hustadvika i Møre og Romsdal. Cermaq mener dette er viktige tiltak for å redusere spredningen av PD og er derfor positive til at det kommer et slikt forbud. Brønnbåter, servicefartøy og utstyr må rengjøres og desinfiseres før de forlater PD-sonen og buffersonen. Cermaq mener dette er viktige tiltak og er positive til at det kommer et slikt påbud. Det som blir vesentlig her blir krav til gjennomføringen og dokumentasjon etter endt utførelse. En utvidet hjemmel til å pålegge vaksinering mot PD, og påbud om vaksinering i buffersonen.

5 Cermaq er positive til at det kommer et slikt påbud, men det er viktig å merke seg at virusvaksiner ikke er 100 % effektive og alene ikke er en garanti for fravær av smitte, eller i sin helhet tar bort all risiko for utvikling av PD. Vaksinering mot PD kan redusere risikoen for utbrudd i felt, men til hvilken grad er vanskelig å si og det er mange forskjellige erfaringer i næringen. Erfaringer fra bruk av IPN-vaksinene i næringen opp igjennom tilsier at selv med 100 % effektiv vaksinering, kan man fortsatt oppleve alvorlige og kostbare utbrudd av IPN, og følgelig også smittespredning. Hvis det skal opprettes en buffersone bør imidlertid denne reguleres til produksjonsområde 6 i stedet for 7 slik at det tas sikte på innsnevring av PDsonen. Dersom buffersonen til tross for alle faglige argumenter likevel settes til produksjonsområde 7 bør det ved påvisning av PD i buffersonen (SAV2 eller SAV3) stilles absolutt krav om at fisken umiddelbart slaktes ut (stamping out). Med vennlig hilsen Cermaq Norway AS Knut Ellekjær Managing Director